Er anbefalingen om utfasing av Skjold-klassen basert på objektive militærfaglige slutninger?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er anbefalingen om utfasing av Skjold-klassen basert på objektive militærfaglige slutninger?"

Transkript

1 Er anbefalingen om utfasing av Skjold-klassen basert på objektive militærfaglige slutninger? Terje R. Paulsen Orlogskaptein Sjøforsvarets Skoler (SSK) Innledning Forsvarsstudie 07 (FS 07) er Forsvarssjefens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret i et tjueårsperspektiv. Den er utarbeidet innenfor rammen av overordnede sikkerhetspolitiske rammer. Studien skal utgjøre det fagmilitære rådet til Regjeringen i forbindelse med fremleggingen av en ny langtidsproposisjon for Stortinget våren Studien er i så måte av stor strategisk viktighet for Forsvarets fremtidige struktur og operative evne. Den får direkte bæring på Norges fremtidige forsvarsevne og politikernes grad av handlefrihet i valg av virkemidler til å hurtig respondere og løse oppdukkende kriser. Denne artikkelen lanserer spørsmålet om anbefalingen om utfasing av Skjold-klassen er basert på objektive militærfaglige slutninger? For å svare på dette har jeg tatt utgangspunkt i argumentasjonen for anbefalingene om å utfase Skjold-klassen. Jeg drøfter denne anbefalingen i forhold til studiens målsetning og tolkning av Norge og NATOs sikkerhetspolitiske utfordringer fremover 1. Jeg har valgt å ta et sjømilitært og ikke allmennmilitært utgangspunkt for drøftingen. Studiens anbefaling vedrørende Skjold-klassen Forsvarsstudien påpeker at MTB-våpenets Skjold klasse er utviklet primært for kystnære operasjoner i en anti-invasjonsrolle ved å kunne senke store overflatefartøyer med langtrekkende sjømålsmissiler 2. Videre påpeker studien at MTBene ikke videreføres fordi deres hovedkapasitet evnen til å senke store overflatefartøyer med langtrekkende missiler kan ivaretas med 2-3 andre plattformer, i første rekke fregatter og undervannsbåter, og i neste omgang også neste generasjon kampfly 3. Studien inntar allerede her et meget snevert militærfaglig utgangspunkt ved å fokusere på våpenleveranse og krigsscenario alene. Denne argumentasjonen har klare likhetstrekk med den argumentasjonen som preget militærfaglige debatter under den kalde krigen debatter som var fokusert omkring en symmetrisk trussel fra øst, omkring antall plattformer, omkring fysisk ødeleggelse og våpenleveranse og omkring forsvar i dybden i et anti-invasjonsscenario. Det er synd siden dette er det eneste militærfaglige argumentet for utfasing av Skjold jeg klarer å finne i Forsvarsstudien. Påstanden om at Skjold-klassen primært er utviklet for operasjoner i en anti-invasjonsrolle er etter min oppfatning ikke korrekt. I nyere målsetningsdokument for Skjold-klassen er denne rollen ikke nevnt eller beskrevet 4. Forsvarsstudien sier videre at dersom Skjold overlapper med andre kapasiteter, er det andre deler av strukturen som bør styrkes ved eventuelle økte budsjettrammer. Samtidig vil 1 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007 (2007), Sluttrapport (ugradert), 2 Ibid, side Ibid, side 7. 4 Det første målsettingsdokumentet for Skjold-klassen fra 1993 er 14 år gammelt og tar for seg anti-invasjon som en av hovedoppgavene. Dette fokuset har vært gjenstand for endringer i takt med endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, nye erfaringer og nye krav. I St. prp. Nr. 82, Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter, FD 2003, er begrepet anti-invasjon ikke nevnt.

2 Sjøforsvaret i en presset personellsituasjon kunne kraftsamle kompetansen og ressursene om å drifte fregattene på en så god måte som mulig. Ut fra en helhetlig vurdering er det derfor ikke mulig å anbefale at Skjold-klasse MTB videreføres 5. Studien avslutter også et senere avsnitt med å si at den med bakgrunn i en vurdering av denne kapasiteten opp mot andre strukturelementer, de operative behovene og de økonomiske rammene, anbefales det ikke å videreføre MTB Skjold-klassen 6. Studien sammenligner her spesielt Skjold med de nye fregattene og trekker blant annet inn personell- og ressurssituasjonen. Studien tar her ikke høyde for at det kreves nesten samme personellstruktur å drifte en fregatt som det gjør å drifte fem Skjold-klasse MTBer 7. Operativ effektivitet, det vil si ressurs og aktivitet i forhold til måloppnåelse, kan derfor sies å være høy hos Skjold. Studien understreker samtidig at forsvarsplanleggingen må ta utgangspunkt i et nøkternt ambisjonsnivå, der man meget strengt prioriterer å anskaffe de kapasiteter som gir størst operativ effekt 8. Studien ser altså ut til å basere seg på en ensidig forståelse av Skjold-klassens egenskaper og kapasiteter. Dette kommer klarest til syne når en ser at prosjektets målsetning med utviklingen av Skjold-klassen samsvarer særdeles godt med Forsvarsstudiens vurdering av NATOs scenarier som viser at de norske styrkene må være av høy kvalitet og må hurtig settes inn der det er behov. Styrkene må være fleksible og scenariorobuste, det vil si kunne brukes i flere typer utfordringer Skjold-prosjektets arbeid i hele den lange utviklingsperioden har vært fokusert omkring fremtidens sikkerhetspolitiske situasjon, og dette fokuset har vært en særdeles viktig inngangsverdi når Skjold-klassen flere ganger har endret design og konfigurasjon underveis. Fleksibilitet, kosteffektivisering og et så vidt bruksområde som mulig har hele tiden vært fokus. I tillegg har erfaringer fra øvelser, fra internasjonalt samarbeid og fra testing medført fortløpende endringer. Skjold-klassen representerer den eneste norske maritime plattformen hvor det har vært utviklet en prototype for å skape et best mulig beslutningsgrunnlag for videreutvikling og serieproduksjon. Denne har vært testet under alle forhold, nasjonalt og internasjonalt siden MTBene av Skjold-klassen tilfører marinen intet mindre enn et kvantesprang i mobilitet. Dette medfører en reaksjonsevne som gjør dem spesielt egnet til håndtering av episoder på kort varsel langs vår langstrakte kyst 10. Skjold-klassen blir forsvarets mest mobile, fleksible og moderne militære kapasitet for effektiv håndheving av våre interesser i alle kystfarvann over hele konfliktspekteret, nasjonalt og internasjonalt. Stor slagkraft og effektiv kommando og kontroll plasserer disse fartøyene som meget anvendelige innsatselementer for operativ myndighet i et nettverksbasert konsept. Kravet til hurtig innsetting for å vise tilstedeværelse og hevde norsk suverenitet krever state-of-the-art fartøy med høye hastigheter og lokal kjennskap til klima og farvann. Den er derfor meget egnet for å ivareta oppgaver som tilstedeværelse, patruljering og suverenitetshevdelse. Det er et stort paradoks at man nå 5 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007, Sluttrapport, side 7. Det er uvanlig at en Forsvarsstudie legger til grunn ambisjoner om å drifte strukturelementer på en så god måte som mulig. Denne ambisjonen og personellsituasjonen burde derfor vært gjenstand for en egen diskusjon. 6 Ibid, side Jeg vil understreke at hensikten med denne sammenligningen ikke er å sette maritime strukturelementer opp mot hverandre. Hensikten er tvert i mot å skape en sammenligning av operativ effekt og samtidig se på synergieffekter og komplementære forhold mellom Skjold og Nansen. Når studien likevel setter ulike strukturelementer i marinen opp mot hverandre kan jeg ikke unngå å kommentere dette nærmere. 8 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007, Sluttrapport, side Ibid, side Det er sentralt å se den fremtidige strukturen i lys av Norges langstrakte kystlinje, Norges ansvarsområder til sjøs, Norges posisjon innen shipping på verdensbasis, Norges ekspansjon innen olje- og offshore samt utfordringene innen fiskeri i nordområdene. I 2006 ble det registrert havneanløp (FOHK, 2007).

3 anbefaler å utfase den eneste nasjonale kapasiteten som har disse egenskapene, samtidig som man satser enormt på energiutvinning i nordområdene. Det er også et paradoks når man i studien hevder å ha lagt vekt på å sikre kapasitet til overvåkning og situasjonsforståelse samt suverenitetshevdelse og evne til krisehåndtering i Norge og i norske nærområder 11. Fellesoperasjoner, Skjold-klassen og synergieffekter Forsvarets Fellesoperativ Doktrine (FFOD) understreker at Ambisjonen med en fellesoperasjon strekker seg således lenger enn koordinering av separate taktiske grenvise operasjoner under en felles ledelse, og handler om å utnytte de egenskapene som de ulike komponenter og støttefunksjoner har for å oppnå synergieffekter. 12 Det kan virke som Forsvarsstudien legger til grunn en annen forståelse av fellesoperasjoner når den sier at MTBene ikke videreføres fordi deres hovedkapasitet evnen til å senke store overflatefartøyer med langtrekkende missiler kan ivaretas med 2-3 andre plattformer, i første rekke fregatter og undervannsbåter, og i neste omgang også neste generasjon kampfly. Studien legger utelukkende vekt på våpenleveranse alene, og ikke på andre egenskaper ved Skjold som hurtighet, signatur, kommando og kontroll, overvåkning. Dette er egenskaper som bidrar til å oppnå de ønskede synergieffekter i fellesoperasjoner. Studien trekker inn fregatter og undervannsbåter, og i neste omgang også neste generasjon kampfly når den beskriver Skjolds overlappende kapasiteter. Samtidig sier 13 Konseptuell Løsning for prosjekt 7600 (fremtidig kampflykapasitet) at Kampfly er godt egnet i egenskap av kort responstid og god sensor, men har dårligere utholdenhet enn bakke- og sjøbaserte systemer.. Kampfly som effektorkomponent mot bakke- og sjømål er i fredstid lite egnet. Løsningen beskriver her kampfly som mindre egnet en andre kapasiteter for å løse maritime oppgaver. FS 07 begrunner nettopp anbefalingen om utfasing av Skjold med overlappende kapasiteter med blant annet nye kampfly. Forsvarsstudien tar heller ikke eksplisitt opp komplementære effekter mellom hhv Skjold, landkomponenter og nye kampfly. Slike synergieffekter ble imidlertid illustrert og beskrevet i et innlegg av Kadm Jørgen Bergrav under Sola-konferansen i år 14. To forhold er spesielt interessante i innlegget. Admiralen beskriver først en mulig militærmakt i en ny tid. Sentrale faktorer er begrensede styrker, midlertidig og begrenset territoriell ambisjon, høy intensitet og kort varsel, og at luft- og sjødomenet er viktigst. Alle disse beskrivelsene er typiske for en mindre hurtiggående fleksibel maritim kapasitet med effektiv kommando og kontroll, stealthegenskaper 15 og stor overflatekampevne. Deretter tar Bergrav opp det han betegner som strukturbalanse som en selvstendig nasjonal strategisk kapasitet og som balanserte kapasiteter i en konflikt. Her fremheves kombinasjonen av kapasiteter som nye kampfly, landelementer og hurtiggående sjøelementer som Skjold. Denne forståelsen av militærmakt i en ny tid har klare paralleller til det fremtidige sikkerhetspolitiske bildet Forsvarsstudien også beskriver. Studien følger imidlertid ikke den samme logikken som Bergrav gjør når han beskriver strukturbalansen som et sentralt virkemiddel i dette sikkerhetspolitiske bildet. I Forsvarsstudien er som nevnt overlappende kapasitet med nye kampfly benyttet som 11 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007, Sluttrapport, side Forsvarsstaben (2007), Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD), side 105, pkt Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging (2006), Konseptuell løsning for prosjekt 7600 Fremtidig kampflykapasitet (ugradert uten vedlegg), pkt K. Adm Jørgen Bergrav (2007), Den militærfaglige begrunnelsen for at Norge skal ha kampfly også i fremtiden, SOLA-konferansen, Skjolds evne til å forbli udetektert har vist seg å være meget god. Det må også påpekes at Skjold, i motsetning til fregatter og større overflatefartøy, ikke er at naturlig mål for undervannsbåter under maritime operasjoner i eksempelvis nordområdene.

4 argument for utfasing 16. Jeg kan ikke se at missiler (JSM) for nye kampfly er finansiert i denne Forsvarsstudien, og det trekkes her inn et missil som ennå ikke er utviklet eller finansiert med den usikkerhet dette innebærer. Så sent som i 2004 besluttet daværende forsvarssjef dessuten å utrangere Penguin Mk III, et missil som har kostet Forsvaret 1 til 2 mrd å utvikle og produsere. På dette tidspunktet, 2004, var det altså ikke så viktig for nasjonen å ha sjømålsmissiler på fly. Studien bringer på den ene siden frem en klar anbefaling om utfasing av Skjold basert på overlappende kapasiteter samtidig som den sier at strukturelementer som gir bidrag over et bredt spektrum av tenkte scenarier 17 er prioritert høyt. I tillegg er strukturelementer som representerer unike militære kapasiteter, eller som alene kan ha stor strategisk og militærpolitisk betydning selv i begrenset antall, gitt prioritet. Skjold har vært prøvd ut praktisk i flere av disse scenarieklassene med gode resultater. Målsetning, scenarioanalyser og metodisk grunnlag Scenarioanalyser ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) 18 understreker et behov for å kunne håndtere uforutsette situasjoner som oppstår raskt. De enkelte avdelinger må være tilgjengelige, med høyest mulig grad av interoperabilitet og mobilitet, og raskt kunne organiseres i forband som er tilpasset oppdraget eller operasjonen...strukturelementer som gir bidrag over et bredt spektrum av tenkte scenarier er prioritert høyt. I tillegg er strukturelementer som representerer unike militære kapasiteter, eller som alene kan ha stor strategisk og militærpolitisk betydning selv i begrenset antall, gitt prioritet 19. Denne argumentasjonen tilsvarer ordlyden i St. prp. Nr. 82 hvor det beskrives et operativt behov og konkrete operative kapasiteter 20. Skjold har vært utviklet med en målsetning om høy mobilitet og hastighet kombinert med en lav signatur som gjør den vanskelig å oppdage på radar og i mørke. Den representerer således en unik militær kapasitet som ingen andre NATO-land besitter. I de øvelser hvor KNM Skjold har deltatt nasjonalt og internasjonalt - har det vært stor interesse for å få denne kapasiteten på sin side i operasjonen for å kunne dra nytte av nettopp hastighet, mobilitet og interopabilitet kombinert med lav signatur 21. Skjold har således vært organisert inn i en rekke ulike forband, både nasjonale og internasjonale. Operasjonsmønsteret til MTB-våpenet har tradisjonelt vært i kystnære områder, både nasjonalt og internasjonalt. Den nye Skjold-klassen har vært utviklet for å også kunne operere i åpne farvann 22. Med små ressurser (spesielt besetningsstørrelse og logistiske behov) og samme overflatekapasitet som en ny og moderne norsk fregatt 23, vil den være en strategisk ressurs ved krisehåndtering i eksempelvis nordområdene. Krisens art bestemmer valg av virkemiddel, og i mindre, hurtig oppdukkende krisesituasjoner vil det sannsynligvis være 16 Forsvarsstudien påpeker imidlertid at kampfly er en forutsetning for å kunne utnytte sjø- og landstyrker fullt ut. FS 07, side Johansen (2007), Internasjonale scenarier for FS 07 og Nasjonale Scenarier for FS 07, FFI Det bør her nevnes at andre strukturelementer som f. eks nye undervannsbåter heller ikke er finansiert i FS Forsvarsstudiens metodikk bygger på en scenariotilnærming, der Forsvarets Forskningsinstitutt og Etterretningstjenesten har utviklet et antall sikkerhetspolitiske scenarier. Disse representerer i følge studien i sum hele bredden av mulige utfordringer og situasjoner i våre egne nærområder hvor regjeringens handlefrihet vil avhenge av å ha militær kapasitet tilgjengelig (FS 07, side 5). 19 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007, Sluttrapport, side St. prp. Nr. 82, Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter, pkt behov/operative kapasiteter. 21 NATO anmoder om Skjold-klassen til NRF i 2009 i siste Force Requirements. 22 Skjold har vist at den har evne til rask forflytning i åpen sjø i dårlig vær fra et kontinent til et kontinent. St. prp. Nr. 82, Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter, FD Skjold har samme overflatevåpen som Nansen. Med større hastighet, lavere signatur og god decoy-kapasitet i tillegg, vil den være meget egnet sammen med Nansen-klassen i overflateoperasjoner.

5 fornuftig å benytte en hurtig og kosteffektiv Skjold-klasse i en innledende fase. To Skjoldklasser sammen ville samtidig gitt en enda større grad av handlefrihet og fleksibilitet i løsingen av konflikten. Ved en mulig eskalering over tid ville Skjold og Nansen med NH-90 helikopter sammen - med deres komplementære systemer i flere dimensjoner og i tid og rom - vært unike i kombinasjon. Målsetningen med Skjold-klassen og dens allerede utprøvde unikhet er her åpenbar i forhold til det reaksjonsbehovet som er skissert i studien. Forsvarsstudien vektlegger også at utfordringene og de tenkte scenariene i nærområdene må være dimensjonerende for strukturen. Her krever effektiv krisehåndtering en reell mulighet til å unngå å eskalere en situasjon unødig, samtidig som det krever militær evne til hurtig og robust innsats for å kunne etablere et nærvær og et svar på en militær utfordring når det vurderes som hensiktsmessig 24. Målsetningen med utviklingen av Skjold-klassen har nettopp vært effektiv krisehåndtering og ikke minst å unngå eskalering ved å utgjøre et mindre fartøy i NATO-målestokk, og å kunne operere skjult og raskt kunne deployere for å demonstrere tilstedeværelse og hensiktsmessig innsats 25. Spørsmålet en da må stille seg er om Forsvaret ikke har evnet å operasjonalisere og utvikle disse målsetningene i praksis? Alle tester samt Skjolds deltakelse på ulike nasjonale og internasjonale øvelser viser imidlertid det motsatte. Tilbakemeldinger fra USA etter ett års seilas og samarbeid med den amerikanske marine var helt klar; Dette er fremtidens plattform 26. Det står å lese i studien at det i dag vil dreie seg om isolert og begrenset bruk av makt for å presse regjeringen til å endre kurs i et politisk stridsspørsmål eller bøye seg for konkrete krav. Karakteristisk for denne maktbruken er at den vil være langt mer begrenset enn de klassiske invasjonsscenariene i forhold til både tid, rom og styrkeinnsats. Til gjengjeld kan en slik operasjon gjennomføres på meget kort varsel 27, fordi den uansett ikke vil kreve større styrker enn vedkommende stat har tilgjengelig på stående basis 28. Skjold-klassen har under øvelser vist seg å være en kapasitet som er meget godt egnet til å møte mer begrenset maktbruk i både tid, rom og styrkeinnsats. I tillegg vil Skjold som tidligere nevnt kunne deployere hurtig og med meget kort reaksjonstid. Forsvarsplanlegging og vedtatt struktur Det står angitt i studien at gitt de krav til Forsvaret som den moderne trussel innebærer ift varslingstid og andre faktorer, vil en forsvarstruktur som skal være tilpasset utfordringen måtte bestå av stående styrker med høy reaksjonsevne, treningsstandard og materiellstandard til enhver tid. Når så Forsvarsstudien påpeker at på dette grunnlag anbefales det en struktur som i hovedsak viderefører dagens kapasiteter, men med enkelte unntak. Viktigst av disse er at MTB-våpenet foreslås nedlagt. Det anbefales imidlertid også satsing på nye og 24 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007, Sluttrapport, side Skjolds oppgaver i fred og krise er blant annet å (1) utøve sjøkontroll i norsk territorium og kystnære farvann, herunder suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i områder med norsk jurisdiksjon, (2) utøve overvåkning i norske interesseområder, og (3) opprettholde/utvikle høy materiellkvalitet og -beredskap for å være forberedt til krigsoperasjoner og derav bidra til å heve terskelen for angrep mot Norge. (Operative forhold, Skjold kravdok.) 26 Etter ønske fra US Navy ble KNM Skjold utlånt til USA fra høsten 2001 til høsten Operativt testprogram og øvelser viste at Skjold-konseptet kan være et relevant konsept for fartøyer som skal operere i kystnære farvann utenfor det nord-amerikanske kontinent, St. prp. 82, Bygging av Skjold-kl MTB, FD FFOD bygger på 3 konsepter; manøvertenkningen, EBO og NBF. Den første, manøvertenkningen, inneholder 2 komponenter som er sentrale for å kunne utnytte oppdukkende muligheter; tempo og villedning. Tempo (fleksibilitet og omstillingsevne) angriper lederens viten mens villedning angriper lederens forutseenhet (Sun Tzu). I Skjold prosjektet står disse to egenskapene meget sentralt. Med den høyteknologien og fleksibiliteten Skjold har, er plattformens egnethet ift de to sistnevnte konseptene unødvendig å kommentere nærmere. 28 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007, Sluttrapport, side 6.

6 fremtidsrette kapasiteter 29. Her argumenteres det først for høy reaksjonsevne, treningsstandard, materiellstandard og nye, fremtidsrettede kapasiteter. Paradoksalt nok følges dette opp med begrunnelsen om at derfor foreslås MTB-våpenet nedlagt 30. I studien står det videre at den militære trussel eller utfordring som Forsvaret nå må kunne møte således har en annen karakter enn før. Det dreier seg ikke lenger om massiv invasjon for å annektere store norske områder innenfor rammen av en europeisk storkrig. I dag vil det i stedet dreie seg om isolert og begrenset bruk av makt for å presse regjeringen til å endre kurs i et politisk stridsspørsmål eller bøye seg for konkrete krav 31. I dag indikerer altså FS 07 et skifte i krigens karakter fra massiv invasjon og over mot begrenset maktbruk. Dette skiftet var allerede tidlig på 1990-tallet tema på ulike MTB-seminarer og fikk etter hvert også betydning for utformingen av målsetningene med den nye Skjold-klassen. Skiftet har også vært styrende for utforming av alle øvelser og taktikkutvikling i MTB-våpenet på hele 1990-tallet, både nasjonalt og internasjonalt. Det interessante med dette skiftet er, som FS 07 riktig nevner, at maktbruken vil være langt mer begrenset enn de klassiske invasjonsscenariene i forhold til både tid, rom og styrkeinnsats. Til gjengjeld kan en slik operasjon gjennomføres på meget kort varsel 32. Nettopp dette har vært dimensjonerende for Skjold-klassen, og denne argumentasjonen står derfor i kontrast til argumentasjonen omkring anbefalingen om utfasing. Det sies videre at det er overveiende sannsynlig at en slik militær styrkedemonstrasjon ville rette seg primært mot sjø- eller luftterritoriet snarere enn landterritoriet 33. Dette burde logisk sett vært fulgt opp av en anbefaling om prioritering av fleksible, hurtige og mindre kosteffektive maritime styrker i nordområdene. Det skaper også uklarhet i norsk forsvarsplanlegging når det anbefales at en kapasitet som er nesten ferdig utviklet og serieprodusert skal fases ut. Det er bygget seks skrog ved verftet i Mandal hvorav to er ferdigstilt og gjennomfører sjøtester i disse dager. Samtlige våpensystem er også ferdige og under installasjon. Våpensystemene utgjør alene 40 prosent av prosjektets kostnader. Kostnadene er til nå minst fem mrd NOK 34, og utdanningsbehovene er allerede implementert i kurspakker og utdanning i MTB-våpenet. Erfaringer, tilbakemeldinger fra MTB-operasjoner og kompetanse Forsvarssjefens utgangspunkt når en ny forsvarsstruktur nå er foreslått har bl.a. vært at strukturen primært skal innrettes mot nasjonal krisehåndteringsevne og forsvar av norske områder sammen med våre allierte. Forsvaret må i tillegg bygge inn en evne til å møte den såkalte asymmetriske trusselen, altså trusselen fra den internasjonale terrorisme og andre ikke-statlige aktører 35. Den siste målsetningen har vært fokus i de utenlandsoperasjoner MTB-våpenet har deltatt i den senere tid. Det norske MTB-våpenet har de siste årene ved flere anledninger vist sin fleksibilitet, relevans og evne til å løse også denne typen oppdrag. I 29 Ibid, side Situasjonen med Elektron i nordområdene fungerer som et godt eksempel i forhold til reaksjonstid. Når situasjonen tilspisset seg kunne Skjold seilt fra Bergen og likevel vært fremme før Elektron nådde russisk territorialfarvann. En slik egenskap kan ingen andre maritime kapasiteter utvise. 31 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007, Sluttrapport, side Ibid, side Ibid, side Tallet er høyere enn 5 mrd NOK dersom en legger til grunn at Skjold forseriefartøy hadde en kostnadsramme på ca. 500 MNOK. Deretter ble selve Skjold-kontrakten besluttet med en kostnadsramme på ca. 5 mrd NOK. Nytt norsk Sjømålsmissil (NSM) ble utviklet med en ramme på 2 mrd NOK og en ramme for serieanskaffelse på 3 mrd NOK. NSM er planlagt benyttet på Skjold og Nansen og må nå kostnadsmessig stilles i et helt annet lys dersom kun fregattene skal benytte dette missilet. Missilets vekt og egenskaper var initielt tilpasset Skjold. 35 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007, Sluttrapport, side 6.

7 farvannet utenfor Libanon håndhevet MTBer nylig FN resolusjon 1701 og overvåket all maritim trafikk i området. I Gibraltar kontrollerte MTBer all maritim trafikk inn og ut av stredet. I de senere års NATO-øvelser har de norske MTBene vært meget etterspurte og har gjort seg bemerket ved sin anvendelighet til å møte asymmetriske trusler eller håndtere operasjoner på hele konfliktskalaen. De siste 10 årenes treningsmønster og utdanning har også vært fokusert mot alternative trusler. I alle disse operasjonene og øvelsene har MTBene vist seg som meget mobile, fleksible, deployerbare og anvendelig. Jeg må understreke to ting her; Først det faktum at ingen av disse operasjonene har hatt preg av anti-invasjon, dernest at de også er gjennomført av den forrige MTB-typen (Hauk-klassen) som har en atskillig lavere mobilitet, sensorkapasitet og kampkraft enn den nye Skjold-klassen som nå er anbefalt faset ut. Hauk-klassen er nå inne i sitt siste seilende år. GIS holdt tale i Oslo Militære Samfund den 09. oktober i år, en måned før Forsvarsstudien ble fremlagt. Han fokuserte blant annet på at våre to nye fartøysklasser, Nansen og Skjold, representerer en ny generasjon krigsfartøy. Størrelse, rekkevidde og ytelse vil gjøre disse fartøyene svært forskjellige fra sine forgjengere. Fridtjof Nansen og Skjold er teknologisk meget avanserte plattformer. Vi kan ikke tillate oss å skape huller i den maritime strukturen. Innfasing av våre nye kampfartøyer har derfor høyeste prioritet 36. Selv om innholdet i talen er forankret i St. prp 42 (2003), representerer dette en motsetning til Forsvarsstudiens anbefaling om utfasing. Det sier oss også at det ikke kan være korrekt at Skjold ikke er ønsket av den militære ledelse slik flere politikere har forsøkt å få frem i media i den senere tid. Ser man bort fra minefartøy og ULA-klasse undervannsbåter, består den norske marine om få år av kun fem fregatter (3 operative) og seks Skjold (5 operative) med overflatekampkraft. Man må være klar over at en utfasing av Skjold i en så liten marine, vil skape ubalanse i den maritime nasjonale komponenten. Uten Skjold svekkes fleksibiliteten betydelig i konsepter hvor Nansen, Skjold og Ula opererer sammen i egne maritime styrker. Dette har allerede vært utprøvd med meget positive erfaringer. Nansen-klassen rekrutterer mye av sitt personell fra MTB-våpenet i dag. Ved å utfase MTBvåpenet forsvinner dermed mangfoldet gjennom flere ulike operative maritime utdanningsarenaer. MTB-våpenet har tradisjonelt vært et våpen som har utdannet offiserer som i ung alder gis ansvar og kommando med de krav og det store handlingsrom dette innebærer. Sjøforsvaret og MTB-våpenet har vært fremst i NATO innen hurtigbåtnavigasjon i kystnære farvann. Denne kompetansen forsvinner også med en eventuell utfasing. Skjold-klassen, spesialstyrkene og de senere års operasjoner Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe 37 bestående av flere ulike kompetansemiljøer i Forsvaret som ser på synergieffekter mellom Skjold-klassen og spesialstyrkene. Spesialstyrkene har på lik linje med de norske MTBene vært en meget ettertraktet kapasitet i NATO. Arbeidsgruppen ser blant annet på mulighetene for å kunne benytte Skjold som plattform for spesialoperasjoner med bakgrunn i nettopp dens unike militære egenskaper og hastighet i fremtidens krisescenario. Dette ønsket er forankret i de erfaringer spesialstyrkene har gjort seg under de siste års deployeringer og øvelser. Dette viser også at Skjold-klassen er en ettertraktet fremtidsrettet kapasitet med egenskaper som går langt utover ren våpenleveranse. Norge er eneste nasjon i NATO som har et fartøy med denne type egenskaper. US Navy har derfor med stor interesse forsøkt å tilegne seg kunnskaper om hvordan fartøyet er utviklet og 36 GIS tale i Oslo Militære Samfund, 09. okt 2007, Forsvarsnett AG Skjold-SOF er nedsatt av Sjef MTBV og Sjef MJV. Mandatet er gradert begrenset.

8 hvordan det opererer. Skjold samarbeidet med US Navy og US Navy SEALs i over ett år og USAs fokus var den gang å utvikle en egen nasjonal og fremtidsrettet kapasitet for overvåkning, terrorbekjempelse og suverenitetshevdelse med basis i Skjold-konseptet. Suverenitets-, myndighetsutøvelse og krisehåndtering Forsvarsstudien påpeker at med den anbefalte strukturløsning opprettholdes evnen til myndighetsutøvelse til havs på minst dagens nivå. Evne til grensekontroll i territorialfarvannet og på grensen til Russland opprettholdes 38. Den anbefalte strukturløsning innbefatter ikke Skjold-klassen og denne påstanden er derfor vanskelig å forstå uten en nærmere fagmilitær argumentasjon. I følge studien vil altså evnen til myndighetsutøvelse til havs økes selv om Skjold-klassen - med dens fleksibilitet, hurtighet og evne til tilstedeværelse eventuelt ikke innfases. Det er riktig at evnen til myndighetsutøvelse ikke utelukkende er hengt opp i antall plattformer. Det er også riktig at kystvakten også driver myndighetsutøvelse i nordområdene hver dag i fredstid. Nansen-klassen har også atskillig forbedret militær kampkraft i forhold til det Oslo-klasse fregatter hadde, blant annet med NH- 90 helikopteret. Imidlertid vil en av tre til enhver tid operative Nansen-klasse fregatter sannsynligvis delta i de stående NATO-styrkene utenlands mens nummer to vil delta i operasjoner eller øvelser i andre deler av Norge. Hvordan evnen til myndighetsutøvelse i nordområdene økes med den nye strukturløsningen er derfor uklar. Studien avslutter avsnittet om nasjonale oppgaver med å understreke at strukturens fleksibilitet, robusthet og innsatsevne for å styrke evnen til suverenitetshevdelse samlet sett økes. Dette bidrar til å øke myndighetenes handlingsrom ved kriser 39. Noe av det mest sentrale for myndighetene og regjeringen i en eventuell krisesituasjon er muligheten for å ha et stort handlingsrom og et spekter av virkemidler å velge mellom avhengig av krisens omfang og intensitet. Kun en type overflatekampfartøy alene gir etter min mening ikke den ønskede fleksibilitet, robusthet og innsatsevne som kreves i det sikkerhetspolitiske bildet som Forsvarsstudien beskriver. Driftskostnader og økonomiske forhold Etter at Forsvarsstudien ble offentliggjort har diskusjonen omkring anbefalingen om utfasing av Skjold en rekke ganger falt ned på at det utelukkende er økonomiske begrunnelser bak anbefalingen. Det har også vært sagt at anbefalingene i studien i hovedsak har vært økonomisk drevet. Dette stemmer overens med at jeg ikke kan finne noen klare fagmilitære argumenter for utfasing av Skjold i selve studien. Det samsvarer også med at Forsvarsstudien sier at det lå som et premiss for Stortingets beslutning om å anskaffe Skjold-klassen at Forsvaret skulle tilføres ressurser, slik at innfasing av Skjold ikke skulle gå ut over andre deler av Forsvarets struktur 40. I og med at dette premisset ikke er oppfylt i budsjettene siden 2002, anbefales nå Skjold utfaset. I studien skisseres det samtidig et behov om økte forsvarstildelinger. De siste års tildelinger har blant annet ikke vært justert for reell pris- og lønnskompensasjon og den erfarte budsjettutviklingen har i prinsippet vært flat. De økonomiske premissene for anskaffelse av Skjold har derfor ikke vært opprettholdt. Det er logisk at strukturelementer må tas ut dersom bevilgningene tilsier at man ikke kan drifte den fremtidige strukturen. Den økonomiske situasjonen tilsier da at man må ta et strategisk valg i forhold til fremtidig operativ struktur. Hvilket valg man tar må imidlertid 38 Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007, Sluttrapport, side Ibid, side Ibid, side 7.

9 hvile på faglige begrunnelser. Økonomi tilsier at man må ta et valg faglige forhold tilsier hvilket valg man tar. Dette nevner studien selv når den sier at metodikken bygger på en scenariotilnærming med ulike sikkerhetspolitiske scenarier. Studien sier at denne operative strukturen blir så holdt opp mot økonomiske og andre kriterier, først og fremst ved at de ulike kombinasjoner av enheter og våpensystemer kostnadsberegnes. Deretter sier studien at den endelige strukturen er fremkommet ved å kombinere de høyest prioriterte operative kapasitetene med den mest mulige tilpassede logistikk- og støttestruktur. Dette tilsier at resultatet av de ulike kapasiteters evne til å levere operativ effekt og kampkraft i de ulike sikkerhetspolitiske scenarier vil være avgjørende for den videre sammenligningen og kostnadsberegningen 41. En annen måte å karakterisere dette på er å gradere kapasitetene i forhold til scenarierobusthet. En prioritering og gradering av ulike operative kapasiteter og strukturelementer krever en militærfaglig begrunnelse, noe annet ville være metodisk feil 42. Dersom et strukturelement utfases utelukkende av økonomiske årsaker skulle man samtidig tro at det av fagmilitære årsaker likevel kan være ønsket i den fremtidige strukturen. Med dette som utgangspunkt finner jeg det merkelig at studien ikke argumenterer for å beholde Skjold-klassen i den fremtidige strukturen. Jo bedre den fagmilitære argumentasjonen for denne kapasitetens fortreffelighet i det fremtidige sikkerhetspolitiske bildet hadde vært, jo høyere vil sannsynligheten for økte fremtidige budsjettildelinger vært. I tillegg ville et argument vært at det i en liten marine er fornuftig å satse på den mest tidsriktige og mest oppdaterte teknologi ikke bevare de eldste plattformene som om få år må erstattes med nye 43. Studien anbefaler imidlertid Skjold utfaset basert på overlappende våpenkapasitet. I Anbefalt Operativ Struktur 44, trekkes det imidlertid frem noen positive sider ved Skjoldklassen. Disse finnes altså i studiens grunnlagsmateriale og kunne således vært en begrunnelse for å beholde Skjold dersom økte budsjettildelinger ble gitt. Disse positive sidene er ikke nevnt i selve FS07. Avslutning Det er med en viss ærefrykt jeg nå uttaler meg kritisk til deler av det omfattende arbeidet som er lagt ned av arbeidsgruppen som har utarbeidet Forsvarsstudien. Jeg håper likevel at jeg med denne artikkelen bidrar konstruktivt i diskusjonen omkring Norges fremtidige Forsvar generelt og MTB-våpenet spesielt. Jeg håper også at den bidrar til større grad av åpenhet, tydelighet og logikk i debatten omkring Forsvarets fremtidige operative evne i nordområdene generelt og MTB-våpenets fremtidige rolle spesielt. Min forventning er at det fremover legges til grunn logiske og tydelige fagmilitære begrunnelser for utfasing av Skjold-klassen før beslutningen skal tas i Stortinget. Dette skylder vi politikerne, opinionen og ikke minst våre egne ansatte. Dersom denne artikkelen bidrar til dette er mitt mål nådd. 41 Dersom en legger til grunn at Skjold har årlige driftskostnader på totalt 250 MNOK kan ikke kostnadsberegningene alene lede frem til en anbefaling om utfasing. FS07 legger for øvrig til grunn 250 MNOK mens Sjøforsvaret har anmodet om 180 MNOK årlig til drift av et fullt operativt MTB-våpen. Beregninger viser også at den årlige driften av 5 operative Skjold-klasser utgjør mindre enn 0,8% av Forsvarets årlige driftsmidler. Innsparte kostnader ved en eventuell utfasing står derfor etter min mening ikke i forhold til tapt operativ effekt. 42 Forsvarsstudien trekker frem at operative behov er viktig når den anbefaler å ikke videreføre Skjold-klassen. Studien sier eksplisitt at anbefalingen er basert på en sammenligning av strukturelementer, operative behov og økonomiske rammer. Disse operative behovene er her rangert høyere en økonomiske rammer. 43 one of the fundamental ideas in the jeune école s naval theory; the weaker side should resort to alternative strategies and tactics, taking advantage of the possibilities opened up by technological progress. A. Røksund (2004) The Jeune Ecole: The Strategy of the Weak, I Navies in Northern waters (2004). Kapitlet I boken viser hvilke typer kapasiteter som gir størst operativ effekt for mindre nasjoner med små marinestyrker hvor det satses på mindre plattformer, alternative strategier og ny teknologi. 44 Anbefalt operativ struktur, vedlegg 1, (Begrenset) datert 5. november 2007, pkt

10 Artikkelen lanserte innledningsvis spørsmålet om anbefalingen om å utfase Skjold-klassen er basert på objektive militærfaglige slutninger? Etter å ha drøftet og sammenlignet anbefalingen med studiens målsetning og tolkning av Norge og NATOs sikkerhetspolitiske utfordringer fremover, er hovedinntrykket at det er særdeles vanskelig å finne en klar og logisk militærfaglig argumentasjon for å utfase Skjold. Studien bringer frem en rekke sikkerhetspolitiske beskrivelser og argumenter for Norges behov for unike kapasiteter som står i kontrast til selve anbefalingen om utfasing. Den legger samtidig til grunn en heller ensidig forståelse av Skjold-klassens operative egenskaper som er relatert til våpenleveranse alene. Argumentasjonen blir ytterligere upresis av at anti-invasjon bringes inn i drøftingen. Svaret på det innledende spørsmålet i artikkelen er således at anbefalingen om utfasing av Skjold etter min mening ikke er godt nok basert på objektive militærfaglige vurderinger. En klar og presis fagmilitær argumentasjon burde være en forutsetning når en anbefaler å utfase kapasiteter som til nå har kostet minst 5 mrd NOK. Etterord og refleksjoner Jeg vil anta at flere offiserer i Sjøforsvaret generelt og kanskje også i MTB-våpenet spesielt etter hvert vil slå seg til ro dersom det tas en beslutning om å ikke videreføre MTB-våpenet i den nye strukturen. Dette er imidlertid avhengig av to grunnleggende forhold. Først og fremst at den fagmilitære argumentasjonen om utfasing er fornuftig, metodisk god, overbevisende og logisk, og dernest at det har vært en åpen, troverdig og inkluderende fagmilitær debatt 45 i perioden mellom studiens fremleggelse og tidspunktet for den endelige beslutningen. I dette tilfellet opplever jeg at ingen av disse to forholdene er ivaretatt. Det eksisterer slik jeg ser det logiske brister vedrørende argumentasjonen for utfasing av Skjold i studien samtidig som innspill til debatten utøves med en viss usikkerhet. Debatten i etterkant av den endelige beslutningen kan da komme med full tyngde. Forsvarsministerens initiativ til debattsiden Forsvarsdialog.no er i så måte et meget godt initiativ for å unngå nettopp dette. 45 En debatt er en form for meningsutveksling. Når klare og tydelige militærfaglige argumenter uteblir blir det vanskelig å utveksle mening. Flere gode militærfaglige avisinnlegg og uttalelser i media har den siste tiden gitt ensidig støtte og mening til Skjold-klassen. Flere bærer dog preg av det samme - en meningsytring som fokuserer på (og argumenterer mot) selve anbefalingen om utfasing og ikke på argumentasjonen for utfasing. Denne argumentasjonen er så vanskelig å finne i studien at det kan bidra til en avsporende debatt.

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi?

Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Flaggkommandør Hans Chr. Helseth Deputy Director Operations International Military Staff HQ NATO, Brussel Spørsmålsavklaring Har Marinen har utviklet

Detaljer

Marinens oppgaver i Nordområdene

Marinens oppgaver i Nordområdene Marinens oppgaver i Nordområdene dene Sjømilit militære Samfunds Sjømaktseminar Ulvik 1 september 2006 Viseadmiral Jan Reksten Sjef Fellesoperativt hovedkvarter Målbilde i 2010 -> MARINEN: Fregatter med

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg.

La meg så begynne med de overordnede mål for forsvarspolitikken slik disse foreslås av Forsvarspolitisk utvalg. Sjømaktseminar 7 (2000) Hvordan anvender Norge Sjømakt sett fra et strategisk nivå av Viseadmiral Eivind Hauger- Johannessen, Stabssjef Forsvarets overkommando 1. september 2000 Innledning Norsk anvendelse

Detaljer

Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar

Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar 14. Juni 2017 Forsvarsevne «Nok» til at vi får alliert hjelp i tide og virker avskrekkende 2017 2021 2024 Forsvarsevne Den vedtatte langtidsplanen (LTP)

Detaljer

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunalbankens årskonferanse 2018 Generalløytnant Erik Gustavson Sjef FST Den sikkerhetspolitiske situasjonen Russland Modernisering Redusert varslingstid Prioriterer

Detaljer

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010 Forsvarets utvikling Paul Narum Adm dir FFI Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010 Innhold 1. Historisk tilbakeblikk 2. Status Operativ evne Økonomi 3. Hvordan ser verden ut om 20 år? 4. Strategiske veivalg a)

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Generalinspektør for Sjøforsvaret Kontreadmiral Bernt Grimstvedt 30.08.2012 17:02 1 Sikkerhetspolitisk grunnlag

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Forsvarsmateriell. som maritim. klyngeutvikler. Sjef Maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas T. Wedervang VI UTRUSTER FORSVARET

Forsvarsmateriell. som maritim. klyngeutvikler. Sjef Maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas T. Wedervang VI UTRUSTER FORSVARET Forsvarsmateriell som maritim klyngeutvikler Sjef Maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas T. Wedervang 1 FORSVARSSEKTOREN OG VÅR ROLLE FORSVARSMATERIELL VÅR ROLLE NASJONALT OG BIDRAR TIL OPERATIV INTERNASJONALT

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Grunnlag Mandatet i kortversjon Metode og militærteori Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon

Detaljer

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD Dato: 10. januar 2011 NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARSSEKTOREN FORSVARSPOLITISKE PRIORITERINGER SOM BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSEN AV FORSVARSSJEFENS FAGMILITÆRE RÅD 1. Innledning Regjeringen tar sikte på å legge

Detaljer

Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020?

Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020? Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020? Harlans Seminar 3. - 4. november 2011 Arvid Melkevik Prosjektleder programområde UVB Innhold Prinsix investeringskonsept

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Sluttrapport Side 2 Forsvarsstudie 07 INNHOLD forssvarssjefens forord 3 1. Innledning 13 2. sentrale rammefaktorer 14 2.1 Forsvarets oppgaver

Detaljer

Moderne og avanserte fartøyer - en utfordring for Sjøforsvaret

Moderne og avanserte fartøyer - en utfordring for Sjøforsvaret Moderne og avanserte fartøyer - en utfordring for Sjøforsvaret Sjømilitære Samfunds Sjømaktseminar 2010 Stabssjef Flaggkommandør Lars Fleisje 1 Agenda Status i Sjøforsvaret Utfordringer Bemanning Aktivitet

Detaljer

Forsvarsstrukturen og videreføring av MTBvåpenet

Forsvarsstrukturen og videreføring av MTBvåpenet Forsvarsstrukturen og videreføring av MTBvåpenet Sikkerhetspolitiske rammevilkår og mål Av Kjell A Bratli Regjeringen har i sin vurdering av den strategiske situasjon i St. prp, nr. 45 uttalt at: "Norges

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport

Side 1 Forsvarsstudie 07. Sluttrapport Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Sluttrapport Side 2 Forsvarsstudie 07 INNHOLD Forsvarssjefens forord Side 3 Forsvarsstudie 07 forssvarssjefens forord 3 1. Innledning 13 2.

Detaljer

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN)

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN) Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN) Orlogskaptein Ståle Pedersen FOHK/J3N/ OPS OFF AWW FF 1 Noen viktige begreper Nivåer for militær

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT Konseptuelle alternativer Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Mandat og analyse av oppdrag Metode og teoretisk tilnærming Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

BFS AFA i Sjøforsvaret

BFS AFA i Sjøforsvaret BFS 5-1-1-1-5 AFA i Sjøforsvaret Generalinspektøren for Sjøforsvaret fastsetter instruks for administrativ foresatt avdeling (AFA) i Sjøforsvaret til bruk i Sjøforsvaret. Oslo, 2009-12-17 Haakon Bruun-Hanssen

Detaljer

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT Kontroll- og konstitusjonskomiteen ref. Brev av 15. desember 2011 Vår ref, 2011/00168-14/FD III/KNIN/TJM Dato 6 JAN Oi SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Innst. S. nr Innstilling fra forsvarskomiteen om Forsvarets investeringsprofil. 1. INNLEDNING 2. INVESTERINGSBEHOV 3. INVESTERINGSPROFIL

Innst. S. nr Innstilling fra forsvarskomiteen om Forsvarets investeringsprofil. 1. INNLEDNING 2. INVESTERINGSBEHOV 3. INVESTERINGSPROFIL Innst. S. nr. 140. (1998-99) Innstilling fra forsvarskomiteen om Forsvarets investeringsprofil. St.meld. nr. 23 (1998-99). Til Stortinget. 1. INNLEDNING Bakgrunn for meldingen Regjeringen følger gjennom

Detaljer

Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018

Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018 Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018 General (p) Sverre Diesen Væpnede konflikter i endring Hvordan kan en mulig europeisk fremtidskrig

Detaljer

MTB-våpenet. Nytt Sjømåls Missil (NSM) Attacks without warning. Bjørn Kvisgaard Kommandørkaptein Sjef MTB Våpenet

MTB-våpenet. Nytt Sjømåls Missil (NSM) Attacks without warning. Bjørn Kvisgaard Kommandørkaptein Sjef MTB Våpenet Nytt Sjømåls Missil (NSM) Attacks without warning Bjørn Kvisgaard Kommandørkaptein Sjef MTB Våpenet 1 Plan for presentasjonen Kort om status Skjold klassen NSM anskaffelsen Operativ NSM NSM Demonstrasjonsfyring

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35

Høringsuttalelse fra Andøy kommune. Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 Høringsuttalelse fra Andøy kommune Lokaliseringsalternativ for Forsvarets nye kampfly F-35 6. januar 2012 Høringsuttalelsen fra Andøy kommune har fire hovedelementer Hva er best for Norge Forsvaret og

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

Harlans Seminar

Harlans Seminar Harlans Seminar 2008-10-31 KK Nils Gundersen SST Planstab Rammer Nettverks Basert Forsvar (NBF) - Operasjonskunst, Kultur, Menneske og Teknologi - Standardisering, Konnektivitet og Automatisering Teknologi

Detaljer

"Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " FKOM Henning Amundsen

Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret?  FKOM Henning Amundsen Sjef Kysteskadren Commander Norwegian Task Group "Marinens nye kapasiteter. Hva blir operasjonsmønsteret? " SJKE og COM NorTG Denne presentasjonen er UGRADERT 1 Sjømaktens kompleksitet Tydeliggjøre nasjonal

Detaljer

Kysteskadren. Minevåpenet. Status.

Kysteskadren. Minevåpenet. Status. Minevåpenet Status. 24.10.2013 1 Oppgaver Håndtere trusselen fra sjøminer og improviserte sprengladninger utplassert under vann, for åsikre atkomst til havner, baser og operasjonsområder i fred, kriser

Detaljer

INNSPILL FRA NORDLAND POLITIDISTRIKT TIL FORSLAG OM NY INSTRUKS FOR FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET

INNSPILL FRA NORDLAND POLITIDISTRIKT TIL FORSLAG OM NY INSTRUKS FOR FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET INNSPILL FRA NORDLAND POLITIDISTRIKT TIL FORSLAG OM NY INSTRUKS FOR FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET Innledning Nordland politidistrikt er et langstrakt distrikt med spredt kystnær bosetning. Distriktet

Detaljer

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet 1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til

Detaljer

Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan ( )

Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan ( ) Velkommen til FFI-frokost Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan (2021 2024) Live stream: Program 09.00 Velkommen ved møteleder Anne-Lise Hammer 09.05 FFIs formål og forutsetninger

Detaljer

St.prp. nr. 82 (2002 2003) Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter

St.prp. nr. 82 (2002 2003) Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter St.prp. nr. 82 (2002 2003) Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 4. juli 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Formålet med denne proposisjonen er å få Stortingets

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet

Detaljer

Mål-, resultat- og risikostyring (MRR) i Forsvaret - Erfaringer i fra implementering. Oberstløytnant Marius L Johannessen Teamleder MRR-metodeteam

Mål-, resultat- og risikostyring (MRR) i Forsvaret - Erfaringer i fra implementering. Oberstløytnant Marius L Johannessen Teamleder MRR-metodeteam Mål-, resultat- og risikostyring (MRR) i Forsvaret - Erfaringer i fra implementering Oberstløytnant Marius L Johannessen Teamleder MRR-metodeteam Metodeteam MRR Fasiliterer og kvalitetssikrer utviklingen

Detaljer

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring 2015 t forsvar i endring FORSVARSSJFNS FAGMILITÆR RÅD 2 2 Innhold «Med oppdraget som er gitt og den beskrevne økonomiske rammen, vurderes det ikke å være mulig å legge frem en anbefaling om en struktur

Detaljer

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae direktør DSB 6. september 2016 Totalforsvaret Forsvarets ressurser Sikre territoriell integritet

Detaljer

Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret

Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret FSJ fastsetter Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i

Detaljer

Forsvarets bistand til politiet

Forsvarets bistand til politiet Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett

Detaljer

Referat Kontaktkonferanse 2009

Referat Kontaktkonferanse 2009 1 Referat Kontaktkonferanse 2009 Torsdag 26.02 2009 Sjømilitære Samfund Stiftet 1835 Tid (dato, fra kl til kl): Sted: Hurtigruten, Innkalt av (avd og person): Hovedstyre SMS Ordstyrer: Bjørn Krohn Referent:

Detaljer

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune Gradert ROS Fellesnemda 25 april 2019 Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune Kommunene kan dras i ulike dilemmaer Forsvaret vs. innbyggernes behov i fred, krise «hybrid tilstand» og krig. Spørsmål

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll VESTERÅLEN REGIONRÅD Møteprotokoll Utvalg: Vesterålen regionråds arbeidsutvalg Møtested: E-postmøte Dato: 27.06.2016 Tidspunkt: Kl 10:00 Saker til behandling: 077/16 Tilstede faste medlemmer Jonni H Solsvik

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

Presidenten Sjømilitære Samfund:

Presidenten Sjømilitære Samfund: SJØMILITÆRE SAMFUND For Sjøforsvarets tarv og utvikling Norge trenger et allsidig og velfungerende Sjøforsvar Sjøforsvarets viktigste oppgave er å håndheve suverenitet i norske havområder og slik forhindre

Detaljer

Totalforsvaret i et nytt lys?

Totalforsvaret i et nytt lys? Totalforsvaret i et nytt lys? Trussebilde Sivilt-militært samarbeid FSJs Fagmilitære råd «Vi hadde forsømt å forberede oss også på det verste alternativet, hvilket et suverent rike må gjøre» Jens Chr Hauge

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Sjøforsvarer'n. Er det akseptabelt å bygge ned Marinen? Utgitt januar 2008 7. årgang. Informasjonsblad for Sjøforsvarets Informasjonsoffisersforening

Sjøforsvarer'n. Er det akseptabelt å bygge ned Marinen? Utgitt januar 2008 7. årgang. Informasjonsblad for Sjøforsvarets Informasjonsoffisersforening Nr. 1 Utgitt januar 2008 7. årgang Sjøforsvarer'n Informasjonsblad for Sjøforsvarets Informasjonsoffisersforening Sjøforsvaret kan bli varig svekket - Mister vi Skjold blir vår maritime operative evne

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅD

VESTERÅLEN REGIONRÅD VESTERÅLEN REGIONRÅD Innkalling Utvalg: Vesterålen regionråds arbeidsutvalg Møtested: E-postmøte Dato: 27.06.2016 Tidspunkt: Kl 10:00 Vi ber om at alle sender skriftlig tilbakemelding innen mandag 27.

Detaljer

Sjømaktseminar 9 (2004) Nasjonal episode- og krisehåndtering, internasjonalt engasjement v/flaggkommandør Trond Grytting, SJKE 27.

Sjømaktseminar 9 (2004) Nasjonal episode- og krisehåndtering, internasjonalt engasjement v/flaggkommandør Trond Grytting, SJKE 27. Sjømaktseminar 9 (2004) Nasjonal episode- og krisehåndtering, internasjonalt engasjement v/flaggkommandør Trond Grytting, SJKE 27. august 2004 I Sjøforsvaret anvendes i dag hovedsaklig begrepene Marine

Detaljer

Fra forsvarskonsept til operative kapabiliteter FFIs rolle og bidrag. Ragnvald Solstrand Plansjef Forsvarets forskningsinstitutt

Fra forsvarskonsept til operative kapabiliteter FFIs rolle og bidrag. Ragnvald Solstrand Plansjef Forsvarets forskningsinstitutt Fra forsvarskonsept til operative kapabiliteter FFIs rolle og bidrag Ragnvald Solstrand Plansjef Forsvarets forskningsinstitutt Foredragets hovedinnretting Med en deskriptiv forskerhatt : Identifisere

Detaljer

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 FFIs STRATEGI ω = ω 0 + αt θ = θ 0 + ω 0 t + ½αt 2 ω2 = ω 0 2 + 2α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 ) VISJON INNLEDNING Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar FFIs MÅLBILDE FORSVARET ER EFFEKTIVT OG RELEVANT

Detaljer

Hvilket forsvar vil vi ha?

Hvilket forsvar vil vi ha? Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være

Detaljer

Headquarter FOH. Forsvarets operative hovedkvarter. Rolle i Nordområde politikken

Headquarter FOH. Forsvarets operative hovedkvarter. Rolle i Nordområde politikken FOH operative hovedkvarter Rolle i Nordområde politikken 1 1 Relevant tilstedeværelse 2 2 FOH KUNNSKAP KONTAKT FASTHET Strategisk målsetning Å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene 3 3 Strategisk

Detaljer

Kryptoporteføljen i Forsvaret

Kryptoporteføljen i Forsvaret The Minister Kryptoporteføljen i Forsvaret utfordringer, kapasiteter og kompetanse Presentasjon på seminar - FFI 15.1.2015 Trond Viggo Bjerke, seniorrådgiver Forsvarsdepartementet Noen ulike generasjoner

Detaljer

Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon»

Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon» Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon» Ulvikseminaret 2014 Generalinspektøren for Sjøforsvaret Kontreadmiral Lars Saunes 27.08.2014 12:57 1 Sjøforsvaret 200 år - et perspektiv for

Detaljer

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være

Detaljer

Et forsvar i endring

Et forsvar i endring 2015 t forsvar i endring FORSVARSSJFNS FAGMILITÆR RÅD 2 1 1 2 Innhold «Med oppdraget som er gitt og den beskrevne økonomiske rammen, vurderes det ikke å være mulig å legge frem en anbefaling om en struktur

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 UGRADERT Oslofjord heimevernsdistrikt 01 Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 Innhold Heimevernet Hva og hvem er HV-01? Daglig virksomhet

Detaljer

Politiet som ressurs og støtte. Industrivernkonferansen

Politiet som ressurs og støtte. Industrivernkonferansen Politiet som ressurs og støtte Industrivernkonferansen 5.12.17 FORMÅLET MED FOREDRAGET: Senke terskelen for å ta kontakt med politiet Se nytten av samhandling - situasjonsforståelse Få bedre forståelse

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne

Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne Ugradert sammendrag av Dokument 3:13 (2015 2016) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige

Detaljer

Hvorfor Sjøheimevern?

Hvorfor Sjøheimevern? Hvorfor Sjøheimevern? Jens Christian Mikkelsen Områdesjef Nærmere 66.000 anløp skjer inn til Norske havner løpet av ett år Over 70% av verdiene transporteres inn og ut av landet over kjøl Brorparten av

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT Sjømilitære Samfunds strategidokument i forbindelse med FMR og LTP

STRATEGIDOKUMENT Sjømilitære Samfunds strategidokument i forbindelse med FMR og LTP STRATEGIDOKUMENT Sjømilitære Samfunds strategidokument i forbindelse med FMR og LTP Dette dokumentet utgjør Sjømilitære Samfunds overordnede syn på norsk forsvarsbehov. Våre ulike innspill til LTP/FMR

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Innst. 278 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Prop. 98 S ( )

Innst. 278 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Prop. 98 S ( ) Innst. 278 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 98 S (2013 2014) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2014 under

Detaljer

FLOs betydning for operativ evne

FLOs betydning for operativ evne FLOs betydning for operativ evne Svein Nielsen Direktør Sjef FLO Vedlikehold Sjømilitære Samfunn Sjømaktseminar 2014 29 aug 2014 Ulvik, Hardanger Forfatter Prosjektittel 29.08.2014 1 29.08.2014 1 FLOs

Detaljer

Sjøforsvaret Status, utfordringer og videre utvikling Stabssjef Sjøforsvarsstaben Flaggkommandør Lars Fleisje

Sjøforsvaret Status, utfordringer og videre utvikling Stabssjef Sjøforsvarsstaben Flaggkommandør Lars Fleisje Sjøforsvaret Status, utfordringer og videre utvikling Stabssjef Flaggkommandør Lars Fleisje 24.10.2013 12:18 1 Agenda Status Sjøforsvaret Kapasiteter Kystvakten Kysteskadren Noen utfordringer Videre utvikling

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

- Fremtidens jagerfly

- Fremtidens jagerfly - Fremtidens jagerfly Erlend Larsen Takk til alle som har hjulpet til med boken. Ingen nevnt, ingen glemt! Utgiver: E-forlag, 2010 Første gang utgitt (trykket versjon) 2009 Omslagsfoto: Lockheed Martin

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Forsvarets Maritime Kapasiteter

Forsvarets Maritime Kapasiteter Forsvarets Maritime Kapasiteter Generalinspektøren for Sjøforsvaret 2003 Forsvarets maritime kapasiteter mot 2015 Den forsvarsrelaterte tenkning i Norge har de senere årene hatt en meget positiv utvikling

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar.

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar. t HISTORIKK Det norske MTB-våpen har lange tradisjoner. Verdens første MTB, "RAP", ble bygget i 1873. MTB' enes hovedprinsipp; å utnytte skjærgården til egen fordel, er imidlertid enda eldre. Allerede

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

Bekymring for kvaliteten i Forsvarets utdanningssystem

Bekymring for kvaliteten i Forsvarets utdanningssystem Vår saksbehandler: Torbjørn Bongo Vår referanse: 11xxx/18/TB/TB/300 Sted, dato Oslo, 30.01.2018 Kopi til: Tidligere referanse: Tidligere dato Til Stortingets Utenriks- og Forsvarskomitè Kopi til Internt

Detaljer

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet Oppdraget DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomført en konseptutredning om Sivilforsvaret Oppdraget er gitt for å sikre at Norge

Detaljer

Forsvarsfaglig tidsskrift utgitt av Forsvarets forskningsinstitutt oktober Forsvarsplanlegging. Foto: FMS 2-08

Forsvarsfaglig tidsskrift utgitt av Forsvarets forskningsinstitutt oktober Forsvarsplanlegging. Foto: FMS 2-08 FFI-FOKUS Forsvarsfaglig tidsskrift utgitt av Forsvarets forskningsinstitutt oktober 2008 2-08 Forsvarsplanlegging Foto: FMS 2 Sammenhengen sikker FFIs metode for forsvarsplanlegging gir beslutningstakerne

Detaljer

Status og utfordringer i Sjøforsvaret

Status og utfordringer i Sjøforsvaret Foredrag i Oslo Militære Samfund, 7. november 2005 ved Kontreadmiral Jan Eirik Finseth Generalinspektør for Sjøforsvaret Status og utfordringer i Sjøforsvaret Formann, ærede Forsamling, kjære forsvarsvenner

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018

Detaljer