Mange syke Gulfveteraner i Norge SIDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mange syke Gulfveteraner i Norge SIDE"

Transkript

1 Sjekk NR posten Mange syke Gulfveteraner i Norge SIDE 10IDE 6 En reflektert kriger SIDE 8 Taler veteranenes sak SIDE 12 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 Mange syke Gulfveteraner i Norge SIDE 10IDE 6 Aktuelt Leder...4 Aktuelt hjemme: HV - en god plattform for tjeneste ute...5 Portrett: En reflektert kriger Aktuelt hjemme: Mange syke gulfveteraner hjemme Portrett: Taler veteranenes sak Aktuelt hjemme: Ivaretakelse fra ord til handling Tilbakeblikk: Balkans forbannelse Aktuelt hjemme: Medaljeseremoni for NCC, NSE og NAD...21 Portrett: Ildsjelen Knut Willy Aktuelt hjemme: Åpenhet om kompensasjon til veteraner...24 Aktuelt hjemme: Hele sekretariatet under samme tak...24 Aktuelt hjemme: Vervekampanjen...25 Lokalforeningene SANDEFJORD OG NORDRE VESTFOLD: Rememberance Day HEDMARK: Sa ja til å samarbeide om Veterandagen...28 RINGERIKE: Jobber for lokalt veteranarrangement...28 KVINNHERAD: Lokalforening ØSTFOLD: Veteran Prosjekt i Bosnia ØSTFOLD: Julemarkering...31 Kontakt med leserne Hva er anerkjennelse?...32 Veteranene trengs i skolen!...33 Invitasjoner NR Sjekk posten Mange syke Gulfveteraner i Norge SIDE 10IDE 6 En reflektert kriger SIDE 8 Taler veteranenes sak SIDE 6 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Utgiver: NVIO v/presidenten bygg 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Kristin Bjerkli Tlf.: e-post: Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i april med deadline 28. mars. Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Styrk Trykk: Norby Grafisk as Redaktør Nytt år og nye muligheter - slik fortoner det seg for sekretariatet i NVIO som etter et år preget av flytting og vanskelige arbeids-/ kontorforhold endelig kunne flytte sammen igjen i bygning 60 på Akershus festning med kontorplasser til alle. Så får det være at det fremdeles er mye som må pusses opp og legges til rette fremover før vi igjen blir 100% operative. På initiativ fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), påla forsvarsministeren Forsvarsdepartementet i 2009 å opprette en arbeidsgruppe for å gå gjennom det som foreligger av internasjonal forskning om gulfkrigslidelsen, og kartlegge hvilket omfang disse problemene har blant norske veteraner. Arbeidsgruppen begynte sitt arbeid i september Del 1 av arbeidsgruppens rapport, som tok for seg årsakene til gulfkrigslidelsen, ble lagt fram for Forsvarsdepartementet 24. mars 2011, og konkluderte med at gulfkrigslidelsen skyldes fysiske forandringer i hjernevevet som følge av eksponering for flere ytre faktorer av fysisk og/eller kjemisk natur. 24. januar 2012 ble del 2 av rapporten lagt frem for Forsvarsstaben. Den avdekker at det er påvist økt sykelighet blant et betydelig antall norske veteraner som tjenestegjorde i Gulfkrigen. Les mer om rapporten på s. 10. Vi starter årets første nummer av Sjekkposten med flere interessante portretter. Det første portrettet er av veteran og yrkesoffiser Emil Johansen, forfatteren av boken Brødre i blodet. Boken som gir et innblikk i hva en kriger er, og som nådde den jevne nordmann. I portrettet viser han at en kriger har flere sider ved seg. Møt Emil Johansen, en meget reflektert ung mann, på s.6. Neste portrett er av tidligere leder av NVIO avd. Bergen og omland. Noen ganger var det en påkjenning å brette ut livet sitt i media, men jeg har innsett at det har vært viktig for mange. De har sagt at de føler seg normale i sine reaksjoner. Å høre det, opphevde på mange måter påkjenningen. Dette sier Paul Smines, en skadet veteran som bruker sin egen historie for å hjelpe andre skadde veteraner. Møt Paul på s. 12. Siste mann ut er Knut Willy - et kjent og kjært navn i sekretariatet, og en ildsjel som bruker det meste av sin energi på å hjelpe andre. Les om han på s. 22. Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på Kameratstøtte.no eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon:

3 :aktuelt: hjemme Leder «Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at SIOPS i nærmere tre år, med all tydelighet, ikke har forstått arbeidsgruppens mandat, drøftinger og konklusjoner basert på hele rapporten, Gulfkrigveteranenes særlige helseproblemer del 1 og 2.» HV - en god plattform for tjeneste ute På Værnes og Ørlandet er 80 soldater under hard trening. De skal i løpet av seks intensive måneder formes til neste kontingent av Force protection Coy. En tredjedel kommer fra Heimevernet. AV KAPTEIN RUNE HAARSTAD, HVST Tirsdag 24. januar 2012 ble Gulfkrigveteranenes særlige helseproblemer del 2 overlevert til Forsvarsstaben. Gulfkrigundersøkelsens del 1 ble overlevert Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet (FD) i mars Arbeidsgruppen -GWI - er nå ferdige med sine drøftinger og konklusjoner. Nærmere tre års arbeid er avsluttet. Basert på spørreundersøkelsen er det påvist en økt sykelighet hos et betydelig antall norske Gulfkrigveteraner. På oppdrag fra FD og etter innspill fra blant annet veteranorganisasjonen NVIO, oppnevnte Forsvarets sanitet (FSAN) i 2009 en arbeidsgruppe som bestod av Øyvind Rolstad, Geir O. Stamnes, Vidar Lehmann, Bjørn Angell Knudtzen og Jo Haldor Kvello. Dette var en arbeidsgruppe med en sterk medisinskfaglig kompetanse, samt mange års erfaring fra internasjonale operasjoner, inkludert Gulfkrigen i 1991 og UNICOM. Arbeidsgruppen fikk et betydelig ekstraarbeid med å fremskaffe personellister som også omfattet tjenestegjørende avdelinger. I tillegg møtte de til tider stor motstand i visse fagmilitære miljøer, slik at arbeidet ble forsinket i mange måneder og muligens så lenge som over ett år. At rapporten ble ferdigstilt, vitner om en stor utholdenhet og personlig integritet innad i arbeidsgruppen. Jeg mener dette er et forbilledlig arbeid, utført av veteraner for veteraner, og et type arbeid som aldri har vært utført tidligere i norsk veteran- og forsvarshistorie. Jeg ønsker å takke hvert enkelt medlem av arbeidsgruppen for vel utført arbeid- et arbeid som for alltid kommer til å være et eksempel på fremtidig medisinskfaglig arbeid. Dette arbeidet er også lagt merke til, og nevnt i det amerikanske senatets høring om Gulfkriglidelsen i november Det er i disse dager utarbeidet et høringsnotat i USA for perioden for videre forskning på diagnostiske verktøy og behandling for syke Gulfkrigsveteraner. Dette kommer NVIO til å følge nøye, i samarbeid med den beste norske medisinskfaglige kompetanse. Jeg finner det merkelig at veteranforbundet SIOPS - skadde i internasjonale operasjoner - i sine oppsummeringer, sier blant annet at de har gjennomgått rapporten og vurderer denne noe inkonsekvent. I nærmere tre år har SIOPS hatt alle muligheter til å sette seg inn i arbeidsgruppens mandat. I tillegg har de hatt tilgang på informasjon om arbeidets fremdrift fra sin egen representant i arbeidsgruppen. Jeg mener at i anstendighet burde SIOPS isteden takket arbeidsgruppen og sin egen representant, for den meget viktige innsatsen for skadde Gulfkrigveteraner. De fleste av arbeidsgruppens medlemmer har under hele arbeidets gang, arbeidet gratis og kun fått dekket reise og kost. De har brukt hundrevis av timer av egen fritid for å finne gode svar og løsninger på skadde Gulfkrigveteraner og deres pårørendes felles lidelser. Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at SIOPS i nærmere tre år, med all tydelighet, ikke har forstått arbeidsgruppens mandat, drøftinger og konklusjoner basert på hele rapporten, Gulfkrigveteranenes særlige helseproblemer del 1 og 2. SIOPS har med sin smålighet vist manglende interesse og kunnskapsløshet når de ikke har benyttet seg deres egen representants kompetanse og anbefalinger om Gulfkriglidelsen. Dette er blitt lagt merke til! Igjen, hjertelig takk til arbeidsgruppen! Odd Helge Olsen. President NVIO I seks måneder skal de ta seg av sikkerheten i den norske leiren i Maimanah. Det er luftforsvaret som setter opp styrken, som er hentet fra de fleste forsvarsgrener. Heimevernet stiller med en prosentandel på 32 til denne dugnaden. Luftforsvaret bruker jo Heimevernets reglementer for objektsikrings, så vi er vant med å samarbeide med HV om sikringen av flystasjonene våre, sier sjefen for kompaniet, major Johan Åge Dagslott. GOD ERFARING MED HVS INNSATSSTYRKER Kompaniets hovedoppgave er å ivareta sikkerheten i den norske leiren i Maimanah. De skal ivareta perimetersikringen av leiren, men opererer også i nærområdet rundt leiren, samt vise tilstedeværelse og drive informasjonsinnhenting. En annen tung oppgave er eskortevirksomhet og funksjonen som hurtig utrykningsstyrke. Det virker som innsatsstyrkene utnytter de 20 årlige treningsdagene meget godt. Jeg ser at mange av disse soldatene virkelig brenner for faget, og holder et overraskende godt kunnskapsnivå til å ikke være i daglig tjeneste, sier kompanisjefen, major Dagslott. Som en integrert del av Provincial Reconstruction Team (PRT) som skal kompaniet kunne virke i hele Faryabprovinsen, men det daglige arbeidet blir å finne i sikringen av PRT-leiren. Major Dagslott forteller at soldatene fra HV har bred erfaring, både sivilt og militært, og en fin allsidighet som han som sjef setter pris på. Mange har en imponerende liste med kunnskaper og kurs. En fordel med å REALISME: Kim Rognø er fenrik i stabstroppen til Innsatsstyrke Bjørn West. I Afghanistan vil han nå få en mer operativ rolle, her trener han på sanitet i kampsituasjoner (care under fire) er et av mange viktige momenter som må på plass før kompaniet er klart. rekruttere så mange fra spesielt to av innsatsstyrkene er at de kjenner hverandre, og har en felles kunnskapsplatform, utdyper kompanisjefen. SOLDAT OG SIVIL Heimevernet har lenge fungert som en styrkebrønn i forhold til oppdraget i Afghanistan og har tradisjonelt bidratt med spesialister og enkeltsoldater. Det nye nå er aktiv rekruttering fra innsatsstyrkene. Sersjant Anders Søreide har tilhørt Innsatsstyrke Bjørn West i fem år, og ser på tjenesten i innsatsstyrkene som en god mulighet til å fortsatt ha god kontakt med Forsvaret, samtidig med en sivil karriere og et sivilt liv. De dagene jeg trener sammen med innsatstyrken gjør at jeg vedlikeholder de militære grunnkunnskapene, og kan dra ut på misjoner som dette, forteller sersjant Søreide. Joakim Haugen fra innsatsstyrke Rype håper han kan bringe erfaringene sine tilbake til Rype. Bakgrunnen min i innsatsstyrkene har vært en god plattform for å dyktiggjøre meg til et slikt oppdrag som dette. Jeg har lenge tenkt på å ta en tur ut, men det var først nå det virkelig passet og denne muligheten dukket opp, forteller han. - Luftforsvaret bruker svært mye ressurser på å gi oss det vi trenger av trening, kursing og utstyr for å kunne løse oppdraget, poengterer kompanisjef Dagslott. Men Luftforsvaret hadde ikke kunnet løst dette uten bidraget fra Heimevernet sin store styrkebrønn. : f a k t a : Force Protection Company (FP-COY) FP-COY består av 80 soldater og offiserer Sammensatt av personell fra Luftforsvaret, Heimevernet og Hæren Spesialister innen vakt og sikring Perimetersikring av leiren Utrykningsstyrke Eskorte og patruljering i området Maimanah by Sikring av militære flybevegelser 4 5

4 :portrett Med boka Brødre i blodet ville Emil Johansen hedre guttene han er villig til å ofre sitt eget liv for. I prosessen ble han Norges kanskje mest kjente soldat- og gav selv den mest folkelige Skavlan-titter et innblikk i hva en kriger egentlig er. En reflektert kriger AV KATRINE SVILAND - Det er veldig mange veteraner som føler de mangler anerkjennelse for den jobben de har gjort, og som føler de møter lite forståelse for det de har vært med på. Jeg har begynt litt i andre enden på akkurat den problematikken, jeg mener vi må ta litt ansvar sjøl. Hvis ikke vi kan fortelle hva vi har gjort, forklare folk hva vi har vært med på, så har heller ikke noe grunnlag til å ha forståelse heller - og da kan de hvert fall ikke anerkjenne, sier Johansen. - Gjør vi det, vil folk kunne komme litt nærmere den jobben vi gjør - faktisk på vegne av dem. Jeg møter Emil Johansen på Sessvollmoen, grønn uniform, smilende. Utseendemessig ligger han nær stereotypien. En storvokst, veltrent og bredskuldret soldat. Men med det åpne blikket og den joviale fremtoningen er det lite annet ved han som kan minne om de mentale bildene folk kanskje har av en kriger. Men det er heller ingen voldsromantikk i beretningen om soldatlivet i Afghanistan. - Altså, når jeg drar ut i sosiale lag i Trondheim, med sivile, så er ikke akkurat det første jeg sier at jeg er en kriger, det er jo et sosialt selvmord, sier han. - Men hvis jeg bruker mer enn fem minutter på å forklare ting, mister folk interessen. Og du får ikke fortalt denne historien her på fem minutter. Denne boka har gjort at til og med mine foreldre har blitt mer kjent med meg. For nå har de fått hele historien - hvert fall deler av historien. HVA ER EN KRIGER? Etter at boka nådde den allment interesserte leser, kom også interessen for foredrag av soldaten fra Telemark bataljon. - Når jeg holder foredrag får jeg litt lenger tid på å forklare hva vi legger i det å være kriger. Da bruker jeg en mer aggressiv teknikk; jeg kaller meg kriger fra starten av. For å la folk få smake litt på det, sier Emil. - Vi er jo menn som faktisk drar ut i krig for Norge. Det er vi som er kampsoldatene; det er vi som ligger i fremste linje, og som ofte betaler prisen. Og for oss så har det også litt med yrkesstolthet å gjøre, altså alt det vi står for- en del av en krigerkultur, der er det noen egenskaper vi verdsetter. Den historien der soldater urinerer på fiendelige drepte soldater, sånt er selvfølgelig helt uaktuelt. Det handler om å ha respekt for døde mennesker, og respekt for motstanderen, sier han. - Men det skal ikke være noen tvil om at når vi først møtes til kamp er det for å vinne. Og vi skal overleve. Og vi skal også være forberedte på å dø, om det er nødvendig. Og det er dèt det handler om å være kriger- for oss. Dette med å være villig til å ofre livet sitt i kamp er en fjern tanke for de fleste. Hvordan forklarer du mentaliteten som oppstår? - Da jeg gikk inn i Forsvaret i 2004, eller jeg startet jo egentlig i HV i 2000, da satt jeg jo ikke med en anelse om hva jeg kom til å gjøre fire år frem i tid. Da møtte jeg også opp til et forsvar der krigermentaliteten var ganske undertrykt; det handlet hele tiden om ikke å være aggressiv. Det var jo egentlig ganske greit. Man skulle ikke snakke høyt om kamplyst eller sånne ting, sier Emil. Men da Emil kom inn i kampavdelingen, møtte han en helt annen verden - der skulle de forberede seg til krig. - Da var det faktisk å ta frem de gamle lærebøkene fra 2. verdenskrig for å se hva de gjorde før. Vi måtte se den aggressiviteten, profesjonaliteten, offerviljen og de ferdighetene vi måtte ha for å overleve. Det var en ganske brutal hverdag. Så begynte vi å dyrke en avdelingsfølelse for å forberede oss. Det samholdet i seg selv blir faktisk nok til å være villig til å ofre alt for han ved siden av deg, sier Emil. Og det er ved denne delen av samtalen blikket hans blir konsentrert. Det er ikke noe lakonisk over svarene hans, men det er tydelig at selv bak en god forklaring ligger det en sterkere historie. - Det er veldig mange som lurer på om det er fælt å ta livet av noen, sier han. - Ja. Men det er èn ting å ta livet av noen, men det er også en annen ting - å gi liv. Å være villig til å ofre makkeren din; å være villig til å sende folk i døden om det er til større nytte for troppen din. Å være villig til å sende deg selv i døden, sier han - Og det er ting jeg ikke kunne drømme om å gjøre i 2004, men som realiteten og treningen i ettertid ikke bare har trent meg til å gjøre, men som jeg i kamp har jeg blitt tvunget til å gjøre. Og det er ganske vanskelig å forklare for folk flest. - DET Må BLI EN BREDERE DEBATT Interessen for boka fra den jevne nordmann kom som en stor overraskelse på Emil. - Det var over all forventning. Alle de målsetningene jeg satt meg,for eksempel i forordet på boka, har jo gått i oppfyllelse. Og mer til. Jeg hadde jo håpet at boka kunne bli noe innenfor en interessegruppe. Jeg tenkte på eksmilitære, stadig tjenestegjørende og folk med kjennskap til forsvarsfolk. Men det har vist seg at det er et bredt spekter av publikum som har fattet interesse for historien. Det har heller ikke manglet på tilbakemeldinger fra leserne eller oppmerksomhet fra pressen. - Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger gjennom mail og på Facebook. De kommer fra vilt fremmede folk, fra alle religioner. Muslimer har skrevet til meg og sagt at de har satt pris på at jeg forteller fra min opplevelse der borte. De føler det har manglet noe i samfunnsdebatten. Og det er akkurat de innspillene jeg håper det vil komme mer av i fremtiden, sier Emil. Emil mener den offentlige debatten om Norges tilstedeværelse i Afghanistan må bli mer nyansert. - Det er faktisk demokratiet som bestemmer her. Jeg mener at vi må ta ansvar vi som har vært der, og få ut historiene. Selv FORTS NESTE SIDE 6 7

5 :portrett :portrett om vi ikke kan delta på samme måte siden vi jobber i Forsvaret, så kan vi i hvert fall fortelle hva som skjer. Hva mener du har manglet i den norske mediedebatten om den norske deltakelsen i Afghanistan? - Media er veldig sensasjonsprega når det gjelder fremstillinga av situasjonen i Afghanistan, det er alltid ytterpunktene som skal fram. Jeg mener det er veldig lite fokus på de gangene vi har lykkes, og også lite fokus på bakgrunnen for de gangene vi ikke lykkes, sier han. - Jeg har fortsatt ikke vært med på å tape et slag i Afghanistan. Men jeg har vært med på å tape operasjoner fordi rammebetingelsene ikke har vært nok til å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre. Det er ofte et stort fokus på det med humanitær hjelp, og at man ikke skal blande det med militær hjelp, men skal man lykkes i Afghanistan må man ha militær eskorte for å få frem humanitær hjelp. Den komplekse situasjonen vises ikke i media. Emil mener kunnskapen om den reelle situasjonen i Afghanistan generelt er for liten hos de som er for styrkenes tilstedeværelse - og de som er imot. - Hvis du ser spesielt i de større byene i Afghanistan finner man en kjempeutvikling; ungdommer er på internettkafè, flere damer dropper sløret, handelen florerer - og jeg mener at jo mer folk setter seg inn i det, jo bedre og bredere debatt kan vi få her hjemme om vår tilstedeværelse der. At folk demonstrerer mot Norges tilstedeværelse i Afghanistan er jo helt ryddig og greit, det er jo deres demokratiske rett. Men det er viktig at slike demonstrasjoner ikke skal misbrukes til å hetse enkeltpersoner eller norske soldater generelt. Da har de misforstått litt, sier Emil. - Det er ikke jeg som bestemmer at jeg skal til Afghanistan- jeg blir faktisk sendt dit av Norge. - DE ER MER OPPTATT AV å HA DET BRA ENN å SLåSS Det er ingen tvil om at styrkene i Afghanistan har hatt store utfordringer. Hva synes du selv har vært de største? - Vi mangler kanskje en strategi på hvordan vi skal få løst forskjellige problemer vi møter i feltet. Et eksempel er dette med humanitær hjelp. Å støtte afghanske sikkerhetsstyrker nok - ikke med kampkraft, men med å få styrt hva de foretar seg. Hjelp-til-selvhjelp, rett og slett, sier Emil. - I et norsk område i Faryab har vi kanskje rundt 100 mann som er utenfor leirporten og jobber på et område på størrelse med Hedmark fylke. Det sier seg selv at det er vanskelig å oppnå stabilitet med så få mennesker. Til sammenligning var Kosovo på samme størrelse, men hadde mann fra forskjellige land tilstede for å stabilisere. Men Norge har ikke mange å sende. - På enkelte avdelinger er gjenbruksraten helt ekstrem. Flere av stormingeniørene fra ingeniørkompaniet på Rena har i snitt vært ute seks måneder i året siden 2005, sier han. - Vi er for få. Noen av de viktigste tingene dere har fått tiletter din mening? - Fremgangen i Meymaneh. Vi har tilført den byen en god del vestlig velferd som er nytt for dem. De har blitt mer opptatt av å ha det bra enn av å slåss. Jeg skulle ønske at den utviklingen kunne gått videre til landsbyene, men det er veldig vanskelig og ressurskrevende å få lagt om infrastrukturen. Men jeg tror med velferdstilbud kommer freden. Vann, elektrisitet, helsetjenester, og ikke minst skoler. Der de tingene mangler, er også opprørsaktiviteten stor, sier han. - Det store formålet til ISAF har jo vært å støtte afghanske myndigheter til å kunne ivareta sikkerheten sin selv. Det blir spennende å se om Afghanistan klarer det. Jeg håper det for deres del. Men jeg blir dessverre ikke overrasket om det går andre veien heller. KAN IKKE BLANDE LANGRENN OG KRIG Emil mener norske soldater har en annen tilnærming til problemer enn soldater fra andre land, men han er ydmyk i forhold til utenlandske styrker. - Man kan ikke akkurat blande langrenn og krig, med å tenke at det er typisk norsk å være god. Det blir arrogant overfor for eksempel amerikanere og briter, som nesten har vært kontinuerlig i krig siden - I et norsk område i Faryab har vi kanskje rundt 100 mann som er utenfor leirporten og jobber på et område på størrelse med Hedmark fylke 2.verdenskrig. De har egentlig lært oss alt vi kan. Men vi gjør jobben vår, og vi har lykkes med de oppdragene vi har fått. Han er overbevist om at Afghanistanerfaringen har vært verdifull for det norske forsvaret. - Vi har fått en reality check - og en utvikling for ledere og soldater, sier han. Hvordan ser sivilbefolkningen på dere? - Sivilbefolkningen er veldig pragmatiske egentlig. For sivilbefolkningen er vi nok en aktør i konflikten; det er oss og det er opprørere og Taliban. De lever bare i det, og prøver å ha nok mat til å overleve. IKKE SOM I LIBANON Mens Libanon-veteraner reiser på ferie til gamle trakter og blir tatt imot som helter av lokalbefolkningen, er det heller usannsynlig at Emil noen gang kan feriere i Afghanistan. Jeg er dessverre litt redd for at jeg ikke får oppleve at det blir fred i Afghanistan, sier han. -Forskjellen er også at FN-styrken i Libanon ikke var en part i konflikten, men fungerte som en buffer mellom partene og passet på at våpenhvilen ble overholdt. De tilførte også lokalsamfunnet mye ressurser. Ikke minst var Libanon et ganske utbygd land med tanke på infrastruktur, og generelt vestlig orientert, sier Emil. - Det blir aldri sånn i Afghanistan i min levetid. Man hører om Libanon-veteraner som har giftet seg med en libanesisk dame. Jeg har ikke engang sett på en afghansk dame, det er helt utenkelig for oss å for eksempel gå på en cafè. Så fort vi ruller ut av leirporten, så er det med ladde våpen klar til å gå i kamp. For da kan vi i realiteten bli angrepet når som helst. Det er to vidt forskjellige konflikter. Likevel tror han ikke Afghanistanveteraner skiller seg så mye ut fra eldre veteraner. - Det har jo vært veldig forskjellige oppdrag. Men som jeg skriver i boka - det å være i kamp og bli skutt på føles ikke noe annerledes i FN-uniform i Libanon enn det vi opplever i Afghanistan. Forskjellen er at vi deltar i en mer tradisjonell krig, mens for eksempel Libanon-veteranene deltok i et fredsoppdrag, sier han. - Likevel, vi har jo i snitt lenger fartstid enn de eldre veteranene, mer trening og lenger tid sammen før vi reiser ut og gjør jobben. Og det er den samme gjengen som reiser ut år etter år, så det er nok litt annerledes. Før var mange kanskje ute et år før de gikk over til det sivile igjen. Dagens soldater ser også bakover for å forhindre de skadene noen veteraner har pådratt seg tidligere. - Vi har lært veldig mye av Libanon og Bosnia, og studert hva som ble gjort der. Så har vi prøvd å utvikle oss videre fra det, for å ha en bedre forberedelse på de mentale påkjenningene man blir utsatt for, og ikke minst det å kunne lære deg å leve med dem i ettertid. Så jeg håper vi har kommet et steg videre enn fra Libanontiden. Det var jo ikke soldatenes feil, men vi har et helt annet system i dag, sier han. Når vi snakker om mentale påkjenninger; hvordan omstiller man seg fra kampmodus til å en time senere sitte og spise middag i leiren, for eksempel? - Vi pleide å spille musikk i kjøretøyet. Rolige ballader og sånt. Bare for å komme seg ned på bakken igjen. Har du vært i din første stridskontakt, kan man gå og være lys våken i to dager, fordi man er så på. Men også strid blir man vant til. Hva med mellomlandingen? Holder den som akklimatiseringsperiode, synes du? - Nå har jeg faktisk ikke opplevd mellomlanding, men det er viktig å akklimatisere seg, ja. Det er en syv-timers flytur hjem til et normalt liv. Og det tar en stund før man venner seg til hverdagen, spesielt hvis jeg får litt fri begynner jeg å savne guttene, sier Emil. - Vi er så vant med å være rundt hverandre at det blir rart. Vi var 30 gutter som bodde med fem centimeter fra hverandre i to måneder under en feltoperasjon. Sånt blir det et sterk bånd av. Emil mener det er viktig å sysselsette seg selv etter en operasjon - og holde kontakten med de man har vært ute med. - Vi har jo fordelen med at vi starter på jobb sammen igjen, så forbereder vi oss til en eventuell ny operasjon. Så det går litt i en sirkel. Jeg har vel ikke helt fått tid til å sette meg ned og tenke og gruble i det store ennå, sier han. Men at soldater må pensjonere seg i en alder av 35 er han sterkt uenig i. - Dessverre kan jeg ikke fortsette for alltid, da må jeg ta krigsskolen. Når jeg er 35 kommer jeg jo til å bli sparket ut av forsvaret. Jeg er veldig imot den ordningen der, sier han. - Jeg venter på at spesialistkorpset skal komme. Ikke minst er det jo livsviktig at vi beholder den kompetansen fra denne krigen her. Nå har vi fått krigserfaringen, og allerede nå mister vi folk som føler de må finne en sivil jobb for å ha fremtidig trygghet. Jeg håper det forandrer seg. Og det han frykter, sier han, er å miste samtalepartnerne. - Det kommer jo en dag når jeg må legge ned sverdet. Da blir jeg jo vanlige, sivile Emil på gata. Jeg må ut og finne en sivil jobb. Noe av det man frykter er å miste den trygge sjargongen. Men det er noe du bare må forberede deg på mentalt. Jeg tror det er lurt å ta det litt gradvis, ta en roligere stilling i forsvaret. For min egen del blir det å sette seg mål. Se fremover, sier han. For meg ble det å skrive denne boka en kjempeterapi, tiden etter ble det foredrag og jobb. Jeg har ikke tid til å gruble på noe. EN MEDALJE TIL KRIGSBRØDRENE For Emil har boka på mange måter blitt skrevet som en anerkjennelse av de han har tilbrakt mest tid med de siste årene. Og reaksjonene har vært utelukkende positive, sier han. Fra Forsvaret også? - Ja, det er som jeg skriver i boka; at dette er min medalje til de jeg jobber med. Jeg føler meg også ganske sikker på at flere av de som leser boka også vil oppleve den som akkurat det. Hva er en medalje? Ja, det kan være et tøystykke med messing på, men medaljen er egentlig at noen av de nærme deg verdsetter det du har gjort og det du har vært villig til å ofre. Og sånn sett føler jeg at boka har hatt den betydningen for dem også. 8 9

6 :aktuelt: hjemme: Mange syke Gulfveteraner i Norge lidelsen ligger utenfor vårt mandat, men vi ser at sannsynligheten er stor for at flere er skadet, sier Stamnes. Selv om ikke undersøkelsen gir svar på årsaken til Gulfkrigslidelsen, kom det frem av rapporten av oljerøyk angis som den mest belastende ytre miljøpåkjenningen. Det er påvist sikker korrelasjon mellom GWIindikatorer og miljøfaktorene PSB, pesticider og oljerøyk, heter det i rapportens konklusjon. Videre står det at uførhet er lavere og sykelighet ikke signifikant forskjellig fra det en ser i en sammenlignbar normalbefolkning. Som stridsdyktige mannskaper med gjennomgått helseklarering rett før deployering ville det i utgangspunktet forventes at mannskapene hadde bedre gjennomsnittlig helse enn en sammenlignbar referansegruppe. Funnet er i samsvar med funn som omtales i flere internasjonale rapporter. Interessant er det også at gruppen på 11 personer som hadde lang og krevende tjeneste i Gulfen angir høy forekomst av indikasjoner både på GWI, posttraumatisk stressyndrom (PTSD), opplevelse av dårlig helse og psykiske plager. Konklusjonene i rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant 491 veteraner. Disse ble fordelt etter mulige eksponering for de antatte risikofaktorer for å utvikle Gulfkrigsykdommen (GWI), og ble dermed delt inn to noenlunde like store grupper etter tjenestested, der en gruppe kunne ha blitt eksponert for antatte risikofaktorer mens den andre gruppen bare i liten eller ingen grad var eksponert. I tillegg var det en liten gruppe på 11 personer som hadde tjenestegjort i Gulfen i rundt ett år. Netto svarprosent på undersøkelsen var 59,3. En FV432 passerer forbi en brennende 9P133 Malyutka Det er påvist økt sykelighet blant et betydelig antall norske veteraner som tjenestegjorde i Gulfkrigen. Det avdekket andre del av forskningsrapporten om Gulfkrigslidelsen, som ble lagt frem for Forsvarsstaben den 24.januar. AV KATRINE SVILAND - Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) forventer at den politiske ledelsen oppfatter alvoret av funnene i denne rapporten og tar konsekvensene av noe som kan være den mest alvorlige skandalen i nyere norsk militærhistorie, sier helserådgiver i NVIO, Geir O. Stamnes. - NVIO bistår gjerne videre i arbeidet i oppfølging av videre forskning og arbeidet med berørte veteraner. LANGVARIG ARBEID Stamnes har vært en del av arbeidsgruppen som ble nedsatt av Forsvaret i 2009 for å kartlegge internasjonal forskning på Gulfkrigslidelsen (Gulf War Illness). Oppdraget ble gitt etter at forsvarsministeren møtte NVIOs initiativ om å pålegge Forsvarsdepartementet å skaffe en oversikt over mulige miljøbetingede helseskader utløst av Gulfkrigen i Ifølge leder av arbeidsgruppen, major og overlege Bjørn Angell Knudzen, beskrives Gulfkrigslidelsen som en samling ulike symptomer som blant annet kan skyldes en kombinasjon av insektsdrepende kjemikalier, nervegasstabletter, og/eller lave konsentrasjoner av nervegass. Arbeidsgruppen la frem første del av rapporten for Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben i mars i fjor. Den slo fast at forskning fra USA og Storbritannia tyder på at det kan være en sammenheng mellom visse typer helseplager og tjeneste i Gulfkrigen på 90-tallet. Etter en omfattende spørreundersøkelse blant norske veteraner konkluderer nå arbeidsgruppen med at sykdomsbildet hos flere norske veteraner ikke er ulikt det man har sett i utlandet hos veteraner som har lidelsen. NVIO KREVER FULL OPPFØLGING NVIO forventer at veteraner som kan være berørt av Gulfkrigslidelsen får tilstrekkelig medisinsk oppfølging. NVIO forutsetter også at arbeidsgruppens anbefalinger om videre forskning blir fulgt, og at det blir gjort en utredning av personellet som var i denne tjenesten. - På bakgrunn av konklusjonen på denne rapporten vet vi at det ligger mye lidelse bak resultatet av Gulfkrigen i 1991, også på det personlige plan for soldatene og deres pårørende. Å konkludere med at flere norske soldater er rammet av Gulfkrigs

7 :portrett Taler veteranenes sak Paul Smines Paul Smines bruker sin egen historie for å hjelpe skadde veteraner. - Noen ganger var det en påkjenning å brette ut livet sitt i media, men jeg har innsett at det har vært viktig for mange. De har sagt at de føler seg normale i sine reaksjoner. Å høre det, opphevet på mange måter påkjenningen, sier han. AV KATRING SVILAND - Men det å være en skadd veteran er ikke et begrep som definerer meg. Smines` historie er godt dokumentert, og for mange personifiserte han soldaten som ble skadd i tjeneste. Etter å ha fått diagnosen PTSD for over 10 år siden skjønte Smines at eventuell erstatning måtte komme gjennom en rettssak mot staten. Han bestemte seg for å fortelle om sine psykiske senskader for å påvirke myndighetene til å forandre lovverket. - På mange måter ble det starten på det som i dag er den nye veteranloven, sier Smines. USYNLIG SKADE - Mange ganger skulle jeg ønsket at jeg i stedet hadde fått en synlig skade. Når folk ser at du er oppegående og smiler, og gjerne er i arbeid, så skjønner de ikke at du av og til må si stopp til ting, at du noen ganger føler ubehag ved store forsamlinger eller at du blir fort sliten og har mye mareritt. En synlig skade er noe folk automatisk tar hensyn til, sier Smines. I dag har Smines lært seg å leve med skaden sin. - Jeg har også lært meg å bruke skaden min til å hjelpe andre. Jeg holder en del foredrag, jeg lærer folk til å takle sine problemer og jeg gir råd til folk som skal gjennom prosessen med å finne psykolog og advokat. Så jeg bruker min erfaring mye til å hjelpe andre. Det er også viktig at jeg har et parallelt liv, der jeg prøver å jobbe med ting som ikke er forsvarsrelaterte.,, Det er viktig at jeg ikke blir sittende fast i Jeg har også lært meg å bruke skaden min til å hjelpe andre. gamle dager, men hele tiden utvikler meg som menneske, sier han. - På mange måter er jeg blitt nødt til å synliggjøre at jeg har en annen side; skaden var en del av livet mitt den gang, til dels er det det i dag. Men jeg er ikke i dag som jeg var for ti år siden, og derfor blir også mange overrasket når de treffer meg. De har et inntrykk fra media som ikke helt passer i dag. Smines mener at fremtidens veteraner kanskje enkeltvis er utsatt for tøffere situasjoner i dagens utenlandstjenester. - Men for de fleste har det nok ikke vært verre tjenester enn det for eksempel var på Balkan, Somalia eller i Gulfen. Jeg tror nok at det var samme stressnivå og utfordringer, sier han. - Fordelen til de som reiser ut i dag er bedre forberedt på det de skal gjøre. Dessuten har de et helt annet mandat enn det vi ofte hadde. I dag kan de gjennomføre planen sin med makt; det kunne ikke vi. Noen ganger ble vi da vitne til situasjoner der partene tok seg til rette og utførte ting mens vi måtte stå og se på helt passive, sier han.som ambulansesjåfør i fronten mellom Kroatia og Serbia i 1992, ble Smines utsatt for en gisselsituasjon i Kraina-området. Smines utviklet PTSD etter tjenesten på Balkan. - Mandatet var, som kjent, veldig begrenset. I praksis ble vi stående å se på en etnisk rensning Europa ikke har sett maken til siden 2. Verdenskrig. FN har selv innrømt at operasjonen var mislykket, og personlig synes jeg det var rett at NATO tok over for å stoppe krigen i Kosovo. Jeg tror mange har en litt for stor tro på FN-styrker som fredsopprettende styrker, og ser ikke at de fleste styrkene som er, og har vært ute, er der for å ta vare på en eksisterende fred, men ikke har mandat til å gripe inn om en av sidene bryter fredsavtalen.dette har vi sett flere eksempler på i Afrika og på Balkan, sier han. Selv har han syv kontingenter bak seg, fra Libanon, Balkan og Gulfkrigen. Etter flere kontingenter på relativt kort tid, ble det vanskelig å tilpasse seg livet hjemme. Ikke bare for han selv, men for de rundt ham. - Normalisering er et nøkkelord i arbeidet mitt med veteraner; det å synliggjøre at det er normalt å oppleve ting som problematiske etter tjenesten.jeg tror vi kan forebygge mye ved å inkludere pårørende i vårt arbeid i lokalforeningene rundt om i landet, for om de ser at andre også opplever de samme problemene, så blir det ikke så fremmed og vanskelig å komme igjennom dem. Da kan vi kanskje forebygge og redusere den høye skilsmisseprosenten som det er i dag blant de som reiser i internasjonale operasjoner sier han. MER HUMOR Etter å ha drevet aktivt med veteranarbeid i flere år har Smines en klar formening om hvilke utfordringer en interesseorganisasjon for veteraner står overfor. Han har vært en engasjert tillitsvalgt i NVIO, og mener selv at det må mer humor og positivt engasjement inn i veteranarbeidet. - Nå kan NVIO være med å påvirke veteranpolitikken i fremtiden, og være en vakthund slik at myndighetene tar vare på de som blir skadet på en eller annen måte, enten fysisk eller psykisk. Det er gjerne der NVIO må vri seg mer mot å bli en interesseorganisasjon, i tillegg til et samlingssted for tidligere soldater. Vi må tørre å gi tydelig beskjed til myndighetene om de gjøre noe vi finner kritikkverdig, sier han. - Det er viktig at vi tar vare på det gode arbeidet til lokalforeningene; NVIO har et stort potensial for a være interessant for veteraner som ikke er blitt skadet i tjeneste. Dette bør jo utnyttes bedre. Dessuten bør NVIO bli en mer synlig aktør i media, slik at vi blir kjent blant veteraner og pårørende som enda ikke kjenner til det gode arbeidet vi gjør rundt om i lokalforeningene. Det er nok også på tide at litt yngre krefter får slippe til i NVIO, sier han. 13

8 Bøker til glede og nytte Husk å benytte deg av våre medlemstilbud på flotte prydbøker, diktsamlinger og annen aktuell litteratur. Bruk kupongen i bladet eller gå inn på vår hjemmeside for å bestille i vår nettbutikk. Blå bunker Vidar Lehmann er veteran og tidl. overlege og professor ved Haukeland Universitetssykehus. Han har arbeidet i legetjenesten i 5 fredsbevarende operasjoner, som har etterlatt mange sterke inntrykk. Tankene og opplevelsene fra tjeneste i felt, men også en del andre flotte dikt, har han samlet i denne diktsamlingen. Diktsamling. Forfatter: Vidar Lehmann Kr 160,- INNTEKTEN FRA SALGET AV denne BoKA GÅR uavkortet TIL STIFTELSEN VETERANHJELPEN. stk Vidar Lehmann, Rapport frå ein Blå Bunker stk Vidar Lehman, Blå beret, raud jord Libanon-boka Historie, religion, politikk, borgerkrig, FN-innsatsen - og ikke minst: turistlandet! Boken om Libanon gir en god oversikt over det sammensatte og kaotiske landet, på en lettlest måte. Forfatter: Erlend Larsen. Kr 200,- AV PRISEN GÅR KR 150,- TIL STIFTELSEN VETERANHJELP stk Irene Ulstein Soleim, Oppdrag Hjemmefront stk Erlend Larsen, Libanon oppdrag hjemmefront Den første boken som forteller historien om de som bærer den største byrden når Norge sender soldater til internasjonale operasjoner ,- nordmenn har tjenestegjort i krigsområder. Konene deres - eller samboerne, mennene, barna, foreldrene - sitter igjen hjemme, uten mulighet til å ringe sine kjære og uten å vite hva de egentlig driver med. Her er fortellingen om frykten for at soldaten skal dø, om savnet, om å takle hverdagens små og store utfordringer på egen hånd, og å oppdage at utfordringene langt fra er over når soldaten vender hjem. Full tittel: Oppdrag hjemmefront - De norske soldatenes usynlige støtteapparat. Forfatter: Irene Ulstein Soleim. Kr 299,- Blå beret, raud jord I denne boken skildrer en av våre mest erfarne veteraner livet i felten, fra Bagdad via Gaza og Libanon til Sarajevo. Vidar Lehmann har vært lege og offiser i fredsbevarende FNstyrker i flere perioder siden 1960-årene. Leseren får et levende innblikk i både hverdag og dramatiske hendelser. Lehmann forteller f.eks. om hvordan det var å debriefe de nederlamdske FN-soldatene som ikke klarte å stanse massakeren ved Srebrenica - og om hvordan det var å jakte på kjernevåpen i ørkenen i Irak. Boka har egne kapitler om traumer og senskader som har rammet mange veteraner. Her blir og Khiam-rapporten offentliggjort for første gang. Men først av alt er denne boken et sterkt forsvar for de opprinnelige ideene om hva FN skal være. Kr 299,- Navn:... Postadresse:... Sted:... Bestillingen sendes: NVIO, bygg 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo. Faks: Det kan også sendes e-post bestilling til Stiftelsen Veteranhjelpen, er en stiftelse som gjør det mulig å gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste pårørende som er kommet i en akutt økonomisk krise, og som trenger økonomisk hjelp. Registrert i Enhetsregisteret og i Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende Bestillingen sendes: NVIO, Bygning 60, Akershus festning, 0015 Oslo

9 Ivaretakelse fra ord til handling Alle fotos: JTAC-laget i OMLT 4 Det er skrevet mange og kloke ord om hvordan vi i Hæren og Forsvaret skal ta vare på våre veteraner, kolleger og hverandre. Ikke bare de stereotype Afghanistan-veteranene som har behov for ekstra støtte og hjelp når de kommer hjem fra krigen, men også om hvordan vi skal ta vare på hverandre i den daglige tjenesten hjemme i Norge. MAJOR ROY NORDFONN, S-1 ARTILLERIBATALJONEN Foreløpig har det vært vanskelig å se de konkrete resultatene av dette arbeidet. Familiekoordinatorene, veteransenteret på Bæreia, mellomlandingsprosjektet, medaljeseremonier og erkjennelse av erstatnings- og oppfølgingsansvar er kanskje de som er mest synlig i tillegg til gjeninnføring av Krigskorset. Artilleribataljonen i Brigade Nord er en av flere avdelinger som har hatt Familiekoordinator i flere år, men som samtidig har opplevd det vanskelig å omsette øremerkede midler til faktiske tiltak som treffer. Årsakene er flere, men det er ikke tvil om at noe av grunnen er rigide og lite koordinerte regler både i Forsvaret og i Skatteetaten. Samtidig er det slik at ivaretakelse av familier og pårørende har fått langt større fokus enn å ta vare på den enkelte ansatte som har vært ute. Forward Air Controller (FAC) og Joint Terminal Attack Controller (JTAC) er betegnelser på offiserer som er sertifiserte spesial-ildledere. Forenklet sagt er det disse offiserene som sammen med resten av sin patrulje bestemmer hvor den tunge ildstøtten i form av luftbårne bomber/raketter og artilleri- eller bombekastergranater skal treffe. Artilleriet har sendt slike offiserer i internasjonal tjeneste i krigs- og konfliktområder i mange år, og siden Norge startet deltakelsen i Afghanistan-krigen har flere titalls spesialildledere fra Artilleriet deltatt i tildels svært krevende operasjoner. Noen har opplevd meget sterke scener. Dette er nøye selekterte, ressurssterke og dyktige befalingsmenn som har løst sine oppdrag på en utmerket måte. Enkelte er tildelt utmerkelser og dekorasjoner fra andre nasjoner etter å ha støttet avdelinger fra disse landene i kritiske situasjoner. Artilleriet har en sterk tradisjon og avdelingskultur gjennom sin årlige feiring av artilleristers skytshelgen, St. Barbara. Fjerde desember hvert år møtes artillerister til både faglig og sosialt program, med tilhørende oppmerksomhet til de som har levert prestasjoner som fortjener oppmerksomhet. Artilleristenes valgspråk Gjør rett, frykt ingen! er et utmerket konsentrat av de holdninger, verdier, ferdigheter, egenskaper og krav som forventes av og stilles til offiserer. Artilleribataljonen ønsker å gjøre rett, og har derfor tatt et initiativ til å ta vare på våre. Gjennom handling og praksis. Vi kontaktet derfor alle befal som har deployert til Afghanistan som FAC/JTAC med/for artilleriet til en egen samling i forbindelse med årets feiring av St. Barbara. Fremmøte var satt til ettermiddag/kveld fredag andre desember, med uformell samling i Norges kanskje mest tradisjonsrike befalsmesse. Lørdag startet programmet med en omvising i Setermoen leir, som har gjennomgått enorme endringer siden år Deretter bød programmet blant annet på velkomst fra bataljonssjef, oberstløytnant Ole Kristian Karlsen, som også informerte om Artilleribataljonen og feltartilleriet i dag og nær fremtid. Orientering og diskusjon om fagtjenesten for FAC/JTAC og tilhørende materiell og utvikling hører naturlig hjemme i et slikt program, og her fikk de inviterte diskutere med sine egne, på sitt eget stammespråk. En generell diskusjon rundt fenomenet ivaretakelse fikk vi også gjort, i tillegg til god anledning til å snakke om hva den enkelte driver med og hvordan man har det. Lørdag kveld ble det offisielle programmet avsluttet med en enkel middag, hvor den enkelte fikk overrakt det nye kvalifikasjonsmerket som synliggjør statusen som FAC/JTAC. Deretter var det fri strid sammen med gamle og nye kolleger i messa. Søndagen var det satt av tid til individuelle samtaler og kontroll/oppdatering av rulleblad. P3 (personellsystemet) var dessverre utilgjengelig, så dette ble en kort post. Det gav desto bedre tid til å forberede seg selv og finstasen for årets feiring av St. Barbara samme kveld. De offiserene som hadde anledning til å møte gav alle uttrykk for at dette initiativet var meget velkomment, og at det opplevdes om svært bra. Vår oppfatning er at artilleriets feiring av St. Barbara er ivaretakelse i praksis. Her møtes artillerister fra alle nålevende generasjoner, og det er en utmerket arena for å møte gamle og nye kolleger, snakke samme språk, dele erfaringer, få faglige oppdateringer og rett og slett føle seg inkludert. Artilleribataljonen har derfor besluttet å gjenta dette neste år, og vil på nytt invitere til samling i sammenheng med feiringen av St. Barbara den fjerde desember

10 :tilbakeblikk :tilbakeblikk Balkans forbannelse Det kjente bildet av den interpol-ettersøkte forbryteren Arkan med en tigerunge i hånden. Norge har hatt soldater ute i internasjonale operasjoner jevnlig siden den første kontingenten i Tysklandsbrigaden i Totalt har ca norske kvinner og menn deltatt i fredsbevarende operasjoner over hele kloden vår. Bidragene til de forskjellige operasjonene har variert i størrelse, med alt fra en til to personer til det største bidraget, Tysklandsbrigaden med sine i overkant av deltakere. AV SVEIN BOLSTAD De internasjonale operasjonene har vært spredt utover hele jordkloden vår; det er kun to kontinenter vi ikke har vært på, Nord- og Sør-Amerika. Noen av disse operasjonene har fått bred pressedekning opp gjennom årene, mens andre har havnet litt i skyggen av de store operasjonene. Med denne artikkelen ønsker jeg å belyse noen aspekter ved konflikten på Balkan, og da spesielt i det tidligere Jugoslavia. I denne utgaven kommer en kort historisk fremstilling. Faktadelen baserer seg både på historiske kilder og historier fra lokale guider jeg har møtt under mine egne reiser til Sarajevo. Deretter vil artikkelen fortsette i neste nummer med et intervju med mannen bak dokumentarene Sporene til Sarajevo og Srebrenica- byen som kunne ofres, NRK-journalist Ola Flyum.. Dessuten kommer forhåpentligvis innspill fra tidligere forsvarsminister, utenriksminister og fredsmegler på Balkan, Thorvald Stoltenberg og historieprofessor og Balkan-ekspert Svein Mønnesland. HISTORISK BAKGRUNN Jugoslavia har en betydelig plass i europeisk historie. Vi starter vår historie i Sarajevo den 28.juni 1914; datoen har en spesiell betydning i det historiske bildet for regionen. I følge den ottomanske kalenderen er det datoen for serbernes nederlag for Osmanerne i Slaget ved Kosovosletten i Denne dagen ble den østerriksk- ungarske erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru myrdet i et attentat i Sarajevo. Attentatsmennene var av serbisk herkomst. Attentatet og drapet ble en av de utløsende faktorer til den 1.verdenskrig, da Østerrike-Ungarn brukte attentatet som et påskudd til å i iverksette en regionalt avgrenset krig mot Serbia. Krigen markerte også slutten på kongedømmet Østerrike-Ungarn og starten på kongedømmet Jugoslavia, som bestod av de områdene som vi i dag kjenner som Slovenia, Kroatia, Bosnia og Hercegovina, Serbia med Voivodina, Montenegro, Makedonia og Kosovo. I 1941 invaderte tyskerne Jugoslavia som del av planen for å angripe Russland. Tyskerne måtte sikre sin sørflanke før de invaderte Russland. Det ble et kort felttog; hovedstaden Beograd falt etter et tre dager langt luftbombardement, og tyskerne fikk kontroll over landet. I løpet av okkupasjonstiden kom de etniske og de politiske forskjellene i det gamle kongedømmet til overflaten. Det var to hovedgrupperinger som var toneangivende; kroatene og serberne ble stående på hver sin side. Den kroatiske, ultranasjonalistiske Ustasjabevegelsen sto på tyskernes side, og hadde et etnisk rent Kroatia som mål. På den andre siden stod tsjetnikene, en serbisk bevegelse som først kjempet mot tyskerne, men i løpet av krigen skiftet side. Det vokste også fram en tredje gruppering, Titos kommunistiske partisaner, som kjempet nådeløst mot tyskerne - og kom seirende ut. Slaget ved Neretva, udødeliggjort i filmen med samme navn, er et av de slagene i partisankrigen på Balkan. I dette slaget ved byen Jablanica i det sentrale Bosnia, unnslapp omkring Titopartisaner en tysk omringing og en sikker tilintetgjørelse. Det ligger et stort museum i Jablanica som vitner om dette slaget. Det samme museet har også en oppdatert del om krigen i Bosnia på 90-tallet. I krigen mot partisanene brukte tyskerne blant annet 7. SS frivillige fjelljegerbataljon Prinz Eugen. Vi vet med sikkerhet at norske frontkjempere deltok i kamper med denne divisjonen på Balkan, kanskje et paradoks til de bidrag Norge yter under konflikten på Balkan i Vi kjenner ikke til at det var allierte agenter av norsk opprinnelse som opererte på Balkan. Titos partisaner, støttet av de allierte, gikk seirende ut av krigen, og republikken Jugoslavia med Josef Broz Tito som leder oppsto. JUGOSLAVIA UNDER OG ETTER TITO Jugoslavia ble, etter freden i 1945, en egen republikk ledet av partisanlederen Josep Broz Tito. Tito var født i Kroatia med kroatisk far og slovensk mor. Han ble fascinert av arbeiderbevegelsens grunnidealer og markerte seg som en radikaler i sine yngre år. Han ble medlem av det jugoslaviske kommunistpartiet i 1920, og hadde før den tid, blant annet, deltatt i demonstrasjonene i St. Petersburg i 1917, som ledet til kommunistenes maktovertagelse i Russland. Kommunistene var blant de første som drev organisert motstandskamp mot den tyske okkupasjonsmakten. Tito ble valgt til leder for den kommunistiske militærkomiteen i 1941; fra denne dagen til krigens slutt ledet han kampen mot okkupasjonsmakten, en kamp som ble kronet med seier og banet vei for Tito som republikken Jugoslavias ubestridte leder. Tito viste seg som en mester i politisk spill - og klarte å balansere mellom det kommunistiske øst og det demokratiske vest. Han klarte også å stabilisere et Jugoslavia som var preget av interne nasjonalistiske strømninger. Et av virkemidlene var å forflytte folkegrupper fra sine naturlige områder til andre områder for å skape et multietnisk samfunn, noe som viste seg å bli skjebnesvangert under konflikten som oppstod i Jugoslavia i Tito døde i Ljubljana i Det multietniske samfunnet han bygde opp og ledet med jernhånd i 25 år, gled etter hans død langsomt mot en konflikt. Det definitive nådestøtet kom i 1990, da Berlinmuren falt og det kommunistiske Øst-Europa raste sammen. Kort tid etter Titos død signaliserte Slovenia og Kroatia at de ønsket mer autonomt selvstyre, og det var tegn til maktkamp blant landets øverste ledere - og markante skikkelser som president Milosevic og Kroatias Franjo Tudman sto mot hverandre. Kommunistpartiets 14. kongress markerte slutten på Jugoslavia og kommunistpartiets styre da Slovenia og Kroatias delegasjon forlot kongressen i protest. KRIGEN Som første land brøt Slovenia ut av republikken Jugoslavia den 25.juni 1991, noe som resulterte i en 10 dagers lang krig som endte med at den føderale jugoslaviske hæren trakk seg ut av Slovenia i løpet av oktober og Slovenia oppstår som et eget land. I Kroatia var situasjonen annerledes; de serbiske folkegruppene i landet var imot prosessen mot et mer autonomt selvstyre, og støttet av den jugoslaviske hæren etablerte de den serbisk -kroatiske republikk som besto av området Øst-Slavonia og Krajina i Kroatia. I kampene som oppsto så vi for første gang råskapen som etter hvert sjokkerte en hel verden, og særlig europeerne, utfolde seg i denne konflikten. Ingen har glemt bildet fra Vokuvar på grensen mot Serbia i det som er Øst-Slavonia, bildene av milits- FORTS NESTE SIDE 18 19

11 :aktuelt: hjemme Den falleferdige gamle OL arenaen i Sarajevo grupper som nådeløst rensker områdene ut ifra etnisk tilhørighet, den interpolettersøkte forbryteren Arkan med en tigerunge i hånden foran en istykkerskutt bygning, eller beskytningen av Dubrovnik, byen som står UNESCO verdensarvliste. Krigen i Kroatia skulle vare helt til I Bosnia var det trefninger mellom etniske grupper i løpet av høsten 1991 og våren 1992, før krigen for alvor brøt ut i juni I en folkeavstemming om uavhengighet våren 1992, som den jugoslaviske hæren, støttet av bosnisk-serbiske militsgrupper, gjorde alt de kunne for å hindre bosnisk-kroatere i å delta i, stemte 99 prosent for uavhengighet. Bosniske serbere boikottet valget. Krigen var nå et faktum, og den ble den blodigste av alle krigene på Balkan. Krigen var nådeløs; etnisk rensing, massevoldtekter, plyndring og massedrap ble nesten dagligdags. Vi fikk beleiringen av Sarajevo, bildene fra fangeleirene, bildene av den istykkerskutte OL-stadioen, bombarderingen av den gamle broen i Mostar, bildene av FN-personell lenket til ammunisjonsbunkere, før det hele kuliminerte med massedrapet på rundt 8000 muslimske gutter og menn i Srebrenica. BELEIRINGEN AV SARAJEVO Sarajevo var hovedstaden i den nye republikken Bosnia-Hercegovina. I løpet av noen dager etter uavhengighetserklæringen hadde bosnisk-serbiske styrker, med støtte av den jugoslaviske hæren og diverse militser, omringet Sarajevo og startet denlengste beleiringen av en hovedstad i moderne krigshistorie - 43 måneder. Bosnia-serberne og deres allierte kontrollerte alle høydedragene og åsene rundt byen, og bombarderte byen døgnet rundt. Nasjonalforsamlingen ble skutt i filler og nasjonalbiblioteket og uvurderlige kulturskatter gikk tapt. Vi fikk Markale merkedsplass-massakren i 5.februar 1994 hvor 68 sivile bosniere ble drept og 200 skadd. I den andre Markale-massakren året etter med 37 drepte og 90 skadde. Beleiringen av Sarajevo opphørte 29. februar 1996, da var nærmere mennesker drept eller meldt savnet, av disse 1500 barn. Byen betalte en høy pris for sin frihet. De av oss som var i Sarajevo husker hvordan det var å kjøre nedover Sniper Alley eller hvordan det var når flyplassen eller byen ble beskutt. Vi husker alle bildene av det unge paret liggende på bakken truffet av serbiske snikskyttere mens de prøver å strekke hendene mot hverandre for en siste kjærlig berøring. SARAJEVOTUNNELEN Man kan bare forestille seg hvilke påkjenninger byens befolkning var utsatt for. Det var kun èn mulighet for å få inn forsyninger - over flystripa på flyplassen som lå mellom bydelene Dobrinje og Butmir. Begge områdene var kontrollert av den bosniske hæren. FN overtok ansvaret for flyplassen i juli 1992 etter en avtale med bosnia-serberne, for å kunne fly inn humanitær hjelp til befolkningen. Bosnierne brukte flystripa om natten for å ta seg fra det ene området til det andre. FN nektet dem å bruke den, og de som ble tatt i området ble sendt tilbake. I tillegg ble nesten 800 bosniere drept av serbiske snikskyttere rundt flystripa Bosniernes løsning på forsyningsproblemet ble en tunnel under flyplassen. Våren 1993 begynte man å grave fra begge sider. Ferdigstilt var tunnelen var 800 meter lang, 1,50 meter høy og en meter bred. I utgangspunktet var den beregnet til militære formål, men ble etter hvert også brukt for sivile; alle som brukte tunnelen måtte bære ca. 50 kilo forsyninger hver. Etter hvert ble det lagt inn en liten skinnegang slik at man kunne bruke vogner til frakting. I tillegg kom det telefonkabel, en oljerørledning og en høyspentkabel. Bortimot 4000 mennesker passerte gjennom hvert døgn. Tunnelen er også kjent for transporten av Bosnias president Alija Izetbegovic når han skulle på møter utenfor Sarajevo. Tunnelen kom opp i huset til familien til familien Kolar på Butmir-siden. Her er det i dag et museum, hvor man kan se film om beleiringen av Sarajevo og gå ned i tunnelen. I dag har den rast sammen, men det er mulig å gå 30-40m innover i tunnelen og få dannet seg et godt inntrykk av hvordan det var å gå igjennom der - og tunnelmuseet kanabsolutt anbefales. Helt til slutt i denne artikkelen vil jeg bare ta med en liten kuriositet. I Sarajevo, i enden av gaten som går langs elvebredden ligger det en stålbro som er konstruert og bygget av konstruktør og ingeniør Eiffel før han bygde Eiffeltårnet i Paris. Medaljeseremoni for NCC, NSE og NAD Fredag 20. januar 2012 sto oberst Ingrid Gjerde foran sine menn og kvinner, som NCC og sjef for ca 350 hjemvendte mannskaper fra ble den norske kontingentledelsen (NCC 20), nasjonalt støtteelement (NSE 20) og helikopterenheten (Norwegian Aeromedical Detachement (NAD 5) i Afghanistan, og meldte styrken klar for hjemkomstparade. AV KRISTIN BJERKLI Forsvarsminister Espen Barth Eide, forsvarssjef Harald Sunde og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, leder av Utenriks- og Forsvarskomiteen Ine Marie Eriksen Søreide og sjef for Forsvarets veterantjeneste generalmajor Robert Mood deltok på hjemkomstparaden med medaljeseremoni. Det gjorde også NVIO. - Vi ønsker i dag tre norske enheter velkommen hjem til Norge: Nasjonal kontingentstab (NCC), Nasjonalt støtteelementet (NSE) og Norwegian Aereomedical Detachement (NAD). Selv om det er et noe forslitt bilde, tror jeg at jeg har de fleste med meg når jeg kaller dere tre livsviktige tannhjul i Norges militære innsats i Afghanistan. I tillegg har Husk du finner NVIO på Facebook og web vi også med oss personell som har hatt den viktige jobben som veiledere og instruktører ved den afghanske hærens ingeniørskole i Mazae-e Sharif., sa forsvarsminister Espen Barth Eide i sin tale til soldatene. Forsvarsministren passet også på å takke soldatenes ektefeller, samboere, barn og foreldre som på ulike måter har båret belastningen ved å ha sin kjære langt hjemmefra

12 :portrett Gave til NVIO Ildsjelen Knut Willy Knut Willy Johnsen har etter hvert blitt et kjent og kjært navn i sekretariatet. Innimellom dukker det nemlig opp en gave i posten fra veteranen i Trondheim, og ikke sjelden ringer han NVIO for å slå av en prat. Veteranen har lang tradisjon med å hjelpe der han kan, og denne gangen har han donert en hel pall med boka Spionene i fare av Asbjørn Øksendal til forbundet. AV KATRINE SVILAND Boken kan bestilles fra sekretariatet (for kr. 100,-) og pengene skal gå uavkortet til Stiftelsen Veteranhjelp. Selv om Knut Willy bruker det meste av energien sin på å hjelpe andre, har han hatt en noe kronglete vei selv. Han tjenestegjorde i NORBATT 2, 3 og 5, og kom hjem med ideen om at jobben der nede var en utelukkende positiv opplevelse. Fem måneder etter hjemkomst kom imidlertid en psykisk knekk som resulterte i en psykose- og Knut Willy måtte legges inn til psykiatrisk observasjon. - Det var ikke sånn at jeg oppførte meg veldig annerledes da jeg var i psykose, dermed var det heller ikke så lett å skjønne hva det var. Jeg utviklet angst i tjenesten, men jeg forsto ikke hva det var, for jeg hadde jo aldri hatt det før. Jeg kunne stå og riste hardt på hodet til det gikk over, sier han. - Jeg kom hjem i 1980 og søkte meg inn på ingeniørskole, men da det var basert på selvstudium. Seks timers daglig selvstudium- så det klarte jeg ikke på den tiden. Engelsk og matte var jeg god i, og tok opp disse fagene senere. For Knut Willy har veien ut vært lang. Og han var den siste til å innse at noe var alvorlig galt. - Det var ingen lett vei tilbake til livet. Man er nødt til å gjøre de riktige valgene for å komme seg ut av det, sier han. Det var legen som fant ut at Knut Willy slet med psykiske senskader, mest fordi han snakket lite om det selv. - Han spurte om noe skjedde under FN-tjenesten i Libanon, men jeg ble egentlig bare provosert av spørsmålet. Jeg trodde jeg ble lurt da han sa jeg skulle søke yrkesskadeerstatning, og forsto ikke riktig hvordan jeg skulle søke på noe sånt selv. Jeg trodde han tulla. Først da jeg fikk bekreftet hvordan dette foregikk, av en nabo som også var lege, gikk jeg i gang med prosessen. I dag jobber Knut Willy som støttekontakt - et ganske naturlig valg for han, ifølge de som kjenner han godt. Det er helt naturlig for meg å gå inn i en hjelperolle egentlig, jeg har vært sånn siden jeg var veldig liten og var med faren min på reiser i Sør-Amerika i veldig ung alder. Jeg tok sommerferie i tre måneder - og et par måneder til fri om sommeren da jeg var guttunge. Det gjorde jeg to ganger, og reiste med båten til faren min. Da jeg gikk i tredje klasse på barneskolen gav jeg bort alle sparepengene mine til noe fattiggutter i Sao Paulo. Det var ikke så populært hos faren min, sier han. - Men at nøden var stor hos fattige folk som bodde langt unna Norge, det så jeg tidlig, sier han. Derfor kjøpte han for eksempel 12 rullestoler til handikappede i Thailand. - Ja, ellers måtte de ha ventet i flere år, sier Knut Willy. Og listen over lignende episoder er lang. Forsvarets veteransenter har fått skøyter donert i gave fra veteranen. Og nå har altså NVIO fått en hel del bøker til utsalg. - Det er en del av historien, og jeg tror mange vil ha interesse av å lese de bøkene der. Det er noe Norge bør ta bedre vare på- historien vår. Jeg håper det blir en inntekt på dem, slik at Stiftelsen Veteranhjelpen kan bli større. Stiftelsen Veteranhjelp er viktig; det er ikke mange plasser å henvende seg for øyeblikkelig hjelp for veteraner som trenger det, sier Knut Willy. NVIO har fått 500 eksemplarer av boka Spionene i fare, skrevet av Asbjørn Øksendal. Bøkene selges nå videre til NVIOs medlemmer for kr. 100,-. Overskuddet fra salget går uavkortet til Stiftelsen Veteranhjelpen. Spionene i fare Jakten på "Tirpitz" og GESTAPOS opprulling av spionsenderne "Scorpion" på Trøndelag Teater og "Lerken" i Hasselvika Fra mars måned 1942 senket den tyske marinen og det tyske luftvåpen ca. 20 allierte handelsfartøyer hver uke. I årets første ti måneder ble ca. 500 allierte skip senket. En god del av disse var norske. De gikk i konvoitrafikk fra England nordover Norskehavet til Murmansk. Mellom Finnmark og Svalbard ble de angrepet av tyske ubåter og bombefly stasjonert i Nord-Norge. Trondheimsfjorden var hovedbase for den tyske flåten i Norge. Fra Trondheim og nordover patruljerte de massive slag-skipene "Tirpitz" og "Scharnhorst" og krysserne "Lützow" og "Hipper". "Hele den sjømilitære verdenssituasjon ville bli forandret dersom "Tirpitz" ble satt ut av spill", skrev Churchill i Samtidig gav han ordre om at flere norske kommandosoldater måtte få spesialtrening som spioner med radiosendere og plasseres langs den nordnorske kysten. Ja, jeg bestiller stk Spionene i fare av Asbjørn Øksendal Navn:... Postadresse:... Sted:... Bestillingen sendes: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo. Det kan også sendes e-post bestilling til 22 23

13 :aktuelt: hjemme Åpenhet om kompensasjon til veteraner Klagenemnda for kompensasjon og billighetserstatning til veteraner vil publisere sine avgjørelser på Forsvarsdepartementets hjemmesider. AV KRISTIN BJERKLI Klagenemnda behandler klager over vedtak fattet av Statens pensjonskasse (SPK) etter forskrift om billighetserstatning og forskrift om særskilt kompensasjonsordning. Ved etablering av Klagenemnda ble det forutsatt at avgjørelsene skal gjøres offentlig tilgjengelig i anonymisert stand, slik at veteraner, advokater og andre interesserte kan få innsyn i, og kunnskap om Klagenemndas praktisering av regelverket. Åpenhet rundt Klagenemndas standpunkt og premisser vil og kunne være veiledende for hvordan regelverket skal tolkes og praktiseres. Klagenemndas startet sitt arbeid 15. desember i fjor, og klagenemdas vedtak i de I januar 2012 kunne endelig resten av sekretariatet i NVIO også flytte inn i bygning 60 på Akershus festning. AV KRISTIN BJERKLI I den forbindelse minner vi om at NVIOs sekretariat nå har fått ny besøks- og postadresse, og har tatt i bruk et nytt sentralbordnummer. NVIOs nye besøks-/postadresse: Bygning 60, Akershus festning, 0015 Oslo Vårt nye telefonnummer: Fremdeles krever de nye lokalene en god del oppussing, men tilretteleggingen til kontorformål er nesten på plass. I påvente av at oppussingen skal bli ferdig må første fem sakene er nå publisert i anonymisert form. Klagenemndas vedtak vil bli fortløpende publisert på denne siden etter hvert som klagesakene avgjøres: enlandsoperasjoner/forsvaretsveteraner/klagenemnda-for-kompensasjon-ogbillighe.html?id= FOR STRENG PRAKSIS? Av de fem første klagesakene nemda har behandlet er det gjort avgjørelser i to viktige erstatningssaker, der begge sakene dreier seg om at SPK ikke har fulgt opp Forsvarsdepartementets tolkningsnotat fra høsten 2010 der det pålegges å legge større lempelighet til grunn ved behandling av erstatningssaker. Tolkningsdokumentet fra departementet sier: Da de fleste kravene under kompensasjonsordningen ligger langt tilbake i tid, skal beviskravet praktiseres lempeligere enn etter et krav under det alminnelig erstatningsmessig grunnlaget. fremdeles store deler av sekretariatet forbli pakket ned i flyttecontainer, og vi ber om forståelse for at det inntil videre ikke kan være alt vi kan være behjelpelige I den ene saken øker nemnda utbetalingen fra 60% til 80% noe som gir klageren en etterbetaling på I tillegg tilkjennes saksomkostninger. I den andre saken har veteranen fått 80%, men klagenemnda vedtar full erstatning, og dermed etterbetaling opp til fullt erstatningsbeløp, i tillegg tilkjennes saksomkostninger. Nemndas avgjørelser viser at SPK ikke har praktisert reglene ved sin vurdering lempelig nok, og nemdas vedtak går i favør av de gjeldende skadde veteranene. Dette er signaler som bør medføre at SPK endrer sin praksis mer i tråd med departementets tolkningsnotat, slik at det blir mindre avkorting av erstatningene. Nemdas vedtak kan også tyde på at den praksis SPK har ført opp til i dag har medført at mange veteraner har fått avslag eller avkorting i sin erstatning fordi SPKs praksis har vært for streng. NVIO vil følge med på sakene og SPKs praksis fremover. Hele sekretariatet under samme tak med i perioden frem til sekretariatet igjen er fullt operative i nye lokaler, med alt materiell på. Vervekampanjen for 2011 er nå over, og ny kampanje for 2012 er satt i gang. Denne kan du lese om på baksiden av bladet. Nytt i årets kampanje er at det vil bli flere større hovedpremier som alle som verver vil bli med i trekningen av ved årets slutt. AV KRISTIN BJERKLI Dessverre er ikke alle detaljer klare rundt hovedpremiene ved deadline for dette nummeret, så vi vil komme tilbake med mer informasjon senere. Det er også nye og flere vervepremier for å ha vervet 3, 5, 7 og 10 nye medlemmer. NVIO gratulerer Nils H. Rørdal fra Husnes som vant trekningen av hovedpremien i vervekampanjen for en båttur for to personer Oslo-Kiel. Niels H. Rørdal som er medlem i NVIO Bergen og omland, sier han aldri har vunnet noe tidligere, så han ble kjempeglad da vi ringte ham opp for å fortelle nyheten. Båtturen er med Color line: 2 døgn i utvendig lugar med show, god mat, spa og badeland. God tur Rørdal! NVIO termokopp og tursekk går til følgende for å ha vervet 7 eller flere medlemmer: Svein Belsvik, 16 vervinger Svein Dyrvik, 11 vervinger Roger Markussen, 11 vervinger Heidi Brudal, 7 vervinger NVIO drikkeflaske og mikrofiber håndkle går til følgende for å ha vervet 5-6 medlemmer: Jostein Gjermstad, 6 vervinger Einar Henriksen, 6 vervinger Vibeke Strand, 5 vervinger NVIOs flotte medlemsnål i «gull» eller NVIO caps går til følgende for å ha vervet 2-4 medlemmer: Frank Skofteland, 4 vervinger Eivind Eriksen Tømmerås, 4 vervinger :aktuelt: hjemme Vervekampanjen 2011 Egil Dåsvatn, 3 vervinger Anders Erlandseter, 3 vervinger Thomas Fjell, 3 vervinger Rolf Harry Knudsen, 3 vervinger Ronny Pettersen, 3 vervinger Kjetil Valrygg, 3 vervinger Oddbjørn Wiggen, 3 vervinger Godt jobbet, vi gratulerer! Takk også til alle dere som vervet 1 nytt medlem til NVIO i TAKK Stiftelsen Veteranhjelpen takker for alle pengegavene lokalforeninger, organisasjoner, og veteraner har sendt stiftelsen i november og desember En spesiell takk rettes til Pernille Brosten ved den norske ambassade i Washington for overføring av innsamlede midler i USA. Giverglede søkes til Stiftelsen Veteranhjelpen En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart. For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har NVIO opprettet Stiftelsen Veteranhjelpen. Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørende som trenger økonomisk støtte. Betaling skjer til kontonr

14 :lokalforeningene :lokalforeningene Bekransning og kors ved Westminster Abby Rememberance Day veterantur til London NVIO Sandefjord og Nordre Vestfold fikk ideen om veterantur til London for å ta del i markeringen av - Rememberance Day - den ellevte november; Britenes store minnedag som også markeres i Samveldelandene. AV ARILD EDVARD KJÆRÅS Dagen ble opprinnelig innstiftet av Kong Georg den 5., den 7. november til minne om fredsslutningen for den første verdenskrig. Kunngjøring om- og invitasjon til en slik tur, skjedde i våres, i Sjekkpostens nett- og papirutgave og på lokalforeningens egen hjemmeside. Til sammen 20 med ni fra Vestfold, ni fra Trøndelag og to fra Rogaland, deltok. Reiseleder var lokalforeningens styremedlem/redaktør av Veteranen, Arnstein Tranøy. Programmet var tilrettelagt i samarbeid med forsvarsattaché oberst Knut Hamre ved ambassaden i London. Innkvarteringen skjedde på Union Jack Club som er grunnlagt og bygget for mer enn 100 år siden etter ide av en Røde Kors-sykepleier. Klubben gir overnatting til Hennes Majestet Dronningens menn og kvinner, er i følge sagnet ment å være et himmelsk sted for de som oppholder seg i hovedstaden. På mange måter svarte det også til det! Riktignok med innkvartering i enkeltrom, også for de med ledsager. Klubben bærer preg av fordums storhet med historisk sus. Dronningen besøkte stedet og velsignet den siste forandringen i TANKEVEKKENDE Oppholdet startet med solid fellesmiddag i klubben ankomstdagen. På torsdag 10. november var NVIO Sandefjord og Nordre Vestfolds leder og reiseleder, hhv. Anders Forreløkken og Arnstein Tranøy, til lunsj i Den norske ambassaden, sammen med andre gjester. London har flotte parker. Hyde Park er en mektig park og der befinner den Norske Steinen seg. Steinen ble i 1978 gitt av Den Norske Marinen og Den Norske Handelsflåten, som en takk til Det britiske folk for vennskap og hjelp under den annen verdenskrig. På fredag 11. november la det norske følget ned krans ved steinen, med fulle æresbevisninger og ett minutts stillhet, kl. 11 presis. Senere på dagen, besøkte vi North Weald Wing Air Field som var stedet hvor bl.a. norske 331 og 332 skvadronene holdt til fra 1941 til Litt spesielt og tankevekkende var det at en av ledsagerne i det norske følget, fant sin onkel Løytnant Kristian Nyerrød fra Re i Vestfold, avbildet og omtalt for sine mange flytokter. Kransenedleggelsen her skjedde ved museets kunnskapsrike bestyrer Peter Gardner. Senere ble det lunsj på det verdige bevertningsstedet Kings Head. SOE (Spesial Operation Excutive) var en britisk hemmelig militærenhet, opprettet 19. juli 1940, som hadde som mål å gjennomføre undergravningsvirksomhet og sabotasjeaksjoner. Et monument er reist ved Themsen til minne om tapre menn og kvinner som gjorde en heltemodig innsats. En av dem var løytnant Joachim Holmboe Rønneberg fra Ålesund, mest kjent som leder for Tungtvannsaksjonen. Han gjorde en stor innsats i SOE og har fått sin inngravering på monumentet og dekorasjonen Distinguished Service Order som først og fremt tildeles offiserer i Storbritannia og i Samvelde landene, men også noen norske; blant annet han. INNBYDENDE KOLDTBORD Den norske delegasjon stilte også her opp i sine «uniformer», med beret, grå bukser, blå blazer, slips og dekorasjoner. Nedleggelse av krans var det naturlig nok også her. Service of Remembrance Sjømannskirken i London Søndag 13. november 2011 kl. 11:00Rememberance Sunday er den store dagen. Nesten som vår 17. mai. Men også annerledes, med blant annet fri transport for alle. Vi ble hentet i de kjente London drosjene og ført til Sjømannskirken St. Olavs kirke, som ligger øst for Tower Bridge og like sør for Themsen, med adresse St. Olavs Square. Der var vi hedersgjester. Sjømannsprest I Westminster Torbjørn Holt ønsket velkommen og forrettet gudstjenesten sammen med sjef for feltprestkorpset i Norge, prost og brigader Alf Petter Bue Hageseter. Engelskmannen og RAF WW2 veteran Rolf Christophersen, dekorert krigsflyger på 90, leste teksten på klinkende klar norsk. Musikalske innslag, de kirkelige handlinger og «Ja vi elsker», med kransenedleggelse ved minnesmerket over krigens falne utenfor kirken, avsluttet programmet. Et særdeles innbydende koldtbord ønsket oss så velkommen i leserommet inne i kirken. Noen vektige ord i sin tale under lunsjen fra tidligere krigsveteran norske Helene Gregeiori på 88, boende i London, gjorde et dypt inntrykk. Resten av dagen gikk med til å se på folkelivet, besøk ved Whitehall, Westminster Abbey, hvor tusener æret de falne ved å sette ned kors, legge ned kranser og blomster. INNTRYKK ETTER EN SLIK TUR Oppholdet ble avsluttet med felles middag på klubben og alle forsto vi at en slik tur krever planlegging og koordinering av tidspunkter. Vi var meget fornøyde, da det meste gikk veldig bra. Innkvartering var utmerket med sentral beliggenhet ved Waterloo Station. Innslagene og markeringene var interessante og lærerike og en påminning om at frihet og demokrati kan være dyrekjøpt og fremfor alt at briter og nordmenn har nære bånd fordi vi sto sammen under siste verdenskrig. Våre to nasjoner har felles kultur og er opptatt av de samme verdiene. BØR GJENTAS I 2012 Det som kanskje var et savn, var deltakelse i den store paraden av veteraner til Genotaph monument som overværes av den britiske kongefamilien og den politiske ledelsen. Muligens kan det gjøres noe med dette og få til en slik deltakelse ved en senere anledning? Et initiativ om å delta i Rememberances markeringen, bør gjentas og planlegging er så smått i gang for Ikke minst er det verdifullt for oss veteraner og det skaper et fellesskap for de verdier vi tror på med en slik tur. En historisk oppfriskning og fremfor alt; London er en herlig by med et stort kulturelt tilbud og et blomstrende folkeliv. Ikke minst var det hyggelig å ha muligheten til å ha ledsager med. Takk til deltakere og ikke minst til reiseleder Arnstein Tranøy fra NVIO Sandefjord og Nordre Vestfold og alle andre som har bidratt til at turen ble så vellykket

15 :lokalforeningene :lokalforeningene Sa ja til å samarbeide om Veterandagen I GANG: Leder i NVIO Hedmark, Johs. Skogsrud, ordfører Erik Hanstad,NVIOs president Kjell Edvard Olsen, ny sjef for HV 05, Per Ivar Norman og president i NVIO, Odd Helge Olsen, har satt i gang samarbeid om Veterandagen. FOTO: MAY NORDSVEEN Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) inviterte onsdag elverumsordfører Erik Hanstad til et kommunalt samarbeid om Veterandagen 8. mai. AV MAY NORDSVEEN LOKALAVISA SØR-ØSTERDAL NVIO vil gjøre frigjøringsdagen 8. mai 2012 til en skikkelig veterandag for alle veteraner, som har deltatt i utenlandsoperasjoner fra Tysklandsbrigaden i 1947 fram til i dag. Dette skal vi få til. Det er ikke noe som sprenger budsjettet, sier Hanstad etter at NVIOs president, Odd Helge Olsen, har fortalt om hensikten med Veterandagen og noe av det arbeidet organisasjonen hans gjør for soldatene i utenlandsoppdrag. Dagen før hadde Olsen vært på julelunsj på Forsvarets veteransenter Bæreia, som blant annet tilbyr rekreasjonsopphold til veteraner i alle aldre. På DAGSORDENEN Regjeringen har over tid satt veteransaken på dagsordenen. Veterandagen arrangert for første gang i år på frigjøringsdagen 8. mai, forteller Olsen. Det blir en utfordring for kommunene sammen med veteranene å lage et opplegg som passer for dagen, sier han. Med Forsvaret, Heimevernet, AFAkontoret og forsvarsforeninger godt etablert her, er Elverum et naturlig sted å legge ekstra arbeid i markeringen av Veterandagen for å gi veteranene en spesiell oppmerksomhet. På møtet på ordfører Hanstads kontor overrakte Olsen Vigar Aabreks bok Fra sosial klubb til interesseorganisasjon om NVIOS omfattende historie. NVIO avd. Ringerike og omegn: Jobber for lokalt veteranarrangement på Veterandagen Et samarbeid mellom fire kommuner om felles veteranarrangement/veteransamling 8.mai 2012 kan bli en realitet. AV HEIDI BRUDAL Onsdag 7. desember møttes ordførerne i Modum, Jevnaker og varaordfører i Ringerike, og leder og nestleder i NVIO avd. Ringerike og omegn for å diskutere et felles veteranarrangement/veteransamling Dette første møte var meget konstruktivt og svært positivt. En arbeidsgruppe ble nedsatt. Målet er å gjennomføre et felles veteranarrangement 8.mai 2012, på Veterandagen hvor veteraner fra internasjonale operasjoner tilbake til og med tysklandsbrigaden skal inviteres. Krigsveteranene skal også inviteres. Ordføreren i Hole kommune var forhindret fra å være tilstede, men telefonisk støttet han meget varmt overnevnt grove konsept. Arbeidsgruppen ledes foreløpig av Eivind Hansen Og Heidi Brudal. SAMARBEIDE Hanstad kommer til å samarbeide om Veterandagen med leder i NVIO avdeling Hedmark, Johs. Skogsrud, som tjenestegjorde i Gaza i 1962/63 og i tillegg har lang fartstid i Forsvaret. Veterandagen ble arrangert for første gang 8. mai i år etter at regjeringen bestemte at frigjøringsdagen også skal være veteranenes dag. Dagen er et av flere tiltak regjeringen gjør for å gi anerkjennelse for det veteranene har bidratt med i sin tjenestetid. åge Johansen mottar medalje for internasjonale operasjoner Lokalforening nr januar 2012 ble det holdt konstituerende årsmøte for NVIO avd. Kvinnherad, og lokalforening nr. 56 i NVIO er et faktum. AV KRISTIN BJERKLI Asle Sund er valgt til leder for den nye lokalforeningen, og følgende personer ble valgt inn i styret: nestleder Anne Tangen Rørdal, sekretær Geir Dolonen- Marthinussen, kasserer Jan Terje Saghaug, varamedlem Christian Nupen. Det nye styret er nå i full gang med å utarbeide virksomhetsplan og budsjett for den ferske lokalforeningen. Men to punkter i planen er alt på plass: Lokalforeningen har allerede reservert 2 plasser på Bæreia til Kameratstøttekurs 2-4 mars Nils H. Rørdal og Anne Tangen Rørdal vil representere NVIO avd. Kvinnherad på dette kurset. Styret har også takket ja til et 3 timers gratis organisasjonskurs på kveldstid, med rådgiver Bjørn Næss fra sekretariatet President Odd Helge Olsen var tilstede på det konstituerende årsmøtet og informerte om NVIO, og delte ut medalje for deltakelse i internasjonale operasjoner. Vi ønsker lokalforening nr. 56 velkommen i forbundet. Leder Asle Sund, nestleder Anne Tangen Rørdal, sekretær Geir dolonen-marthinussen og president NVIO Odd Helge Olsen

16 :lokalforeningene :lokalforeningene Veteranprosjekt i Bosnia 16 år etter krigens slutt Det finnes nærmere 5000 veteraner fra krigen i det gamle Jugoslavia som har sterke minner fra tjenesten i blant annet Bosnia. GEIR LARSEN, NVIO ØSTFOLD I oktober 2011 startet undertegnede sammen med Sarajevo veteran Åge Østereng en rundreise i Bosnia med Sarajevo og Modrica som mål. Vi satt kurs fra ferieperlen Dubrovnik og ankom Sarajevo etter ca. 4 timers kjøring i kjent teig. Et besøk i Sarajevo by 16 år etter krigen var en stor opplevelse, og virkelig verdt et besøk for både gamle og nye minner. Her ble det også tid til et veteranbesøk på Mont Ingman 16 ar etter Bosnia krigen. Malopolje,Mont Ingmann-fransk leier og skisenter før og etter krigen. Mont Ingman som svært mange veteraner husker som en tøff convoyrute inn til Sarajevo by. Vi fikk også gleden av å møte Norges ambassadør Vibeke Lilloe På ambassaden i Sarajevo. Hun var positiv til alle aktiviteter som kunne medføre et samarbeid mellom veteraner fra de berørte land. Modrica stod også på kjøreplan,og her møtte vi direktør Pero Dugic fra Modrica oil. Han var også en sentral kontakt under krigen, og fortsatt svært gjestfri mot sine gamle norske venner. Han hadde også god kontakt med veteraner fra Bosnia og ikke minst Rp Srpska,og ville gjerne støtte et mulig veteransamarbeid med Modrica som et sentrum. Det fantes svært gode fasiliteter til samlinger, møter etc på stedet. Tuzla by står også på lista som aktuelt besøkssted, og det er planer om å lage et lite ukesprogram som veteranene kan følge ved besøk i området. Gjennom mange år har det vært gjennomført organiserte reiser og veteranprosjekt med fokus på Libanon med utmerket resultat. Det er utvilsomt en god opplevelse for våre veteraner å kunne se Gamlebyen i Sarajvo. gammel teig under andre forhold. Det er da et mål og ønske om å kunne etablere noe tilsvarende på Balkan i nær framtid. Kontakt med veteraner på tvers av grenser og bakgrunn er en god ting. Vi har etter hvert opparbeidet et godt nettverk på Balkan som er klar til å bistå. Det er også gitt en orientering til FVT og NVIO sentralt. Veteranfokus med handlingsplan og veterantreff m.m. er meget gode tiltak. NVIO Østfold vurderer å gjennomføre en rek.tur i Bosnia våren 2012 som første steg på veien. Hvis noen ønsker opplysninger rundt dette, står vi til disposisjon. NVIO avdeling Østfold - Julemarkering I underkant av 30 medlemmer og pårørende i NVIO avdeling Østfold var samlet til julebord på ærverdige Fredriksten festning i Halden. I flotte og historisk korrekte lokaler i Kaserna, tidligere Forsvarets Forvaltningsskole, ble det servert tradisjonell julemat og god drikke. Beæret av besøk av President Odd-Helge Olsen, ble dette en sosial og hyggelig kveld for de fremmøtte. I sin hilsningstale oppsummerte president Odd Helge Olsen året 2011 som et spesielt år for NVIO. året startet med markering av forbundets 50 års jubileum, etter fulgt av NVIOs ledersamling der regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner, "I tjeneste for Norge", var et av hovedtemaene. Veterandagen 8. mai var noe nytt og stort for forbundet og veteranene, og ble satt stor pris på. Pa besøk hos amb. Vibeke Lilloe,Sarajevo. Den gjennoppbygde broen i Mostar

17 :kontakt: med leseren :kontakt: med leseren I arbeidet med å ivareta veteraner så snakkes det mye om anerkjennelse, både av oss og familiene våre. Men hva er anerkjennelse? Hva er det som virker anerkjennende på oss som soldater og veteraner, og våre omgivelser? AV ROGER HELMERS OBERSTLØYTNANT, HÆRSTABEN å BLI VALGT UT Mens diskusjoner rundt tildeling av krigskorset til våre soldater som hadde gjort en særdeles innsats i strid i Afghanistan pågikk for en stund tilbake, så var det en ung grenader fra Telemark Bataljon som trakk meg til side og sa: -Jeg blåser i disse medaljene. For meg så er den stor anerkjennelse og en stor ære å få lov å være med den avdelingen jeg var ute med. Å bli spurt. Å få være en del av brorskapet. Han har rett. For ham betyr medaljene lite eller ingenting nå. Men etter alt å dømme kommer de til å bety mer for ham når han blir eldre. Man skal være klar over at det er mye anerkjennelse i å bli valgt. Av de syv gangene jeg har vært ute i Forsvarets internasjonale operasjoner, så var det kun den første gangen jeg søkte meg ut. De andre gangene ble jeg ringt etter. Og det har vært en stor ære for meg å bli valgt ut til de forskjellige oppdragene. I dag, etter noen år i skuffene mine så henger medaljene mine høyt. Likeledes såkalte Commanders Coin, som jeg har fått fra store og små sjefer rundt i de internasjonale operasjonene. Som takk for innsatsen. En stor anerkjennelse, ved siden av det å få lov til å være med på dette. å VæRE I OMGIVELSENE Familien er soldatenes naturlige omgivelser. Hva er anerkjennelse? Veteranene trengs i skolen! å få commanders coin er en klapp på skuldra for vel utført arbeid der og da. Men det ligger så mye mer i anerkjennelsen av den innsatsen veteranene og deres familier gjør. Hvordan anerkjennes de? Det finnes ingen samlet undersøkelse på det i dag, men jeg har snakket med mange av dem. Og ofte handler det om å få informasjon om det som skjer der ute. Spesielt hvis det smeller i form av et angrep eller en ulykke. Da øker presset på Forsvaret i forhold til informasjonsbehovet til familiene. Det å sørge for at alle får den informasjonen de trenger, er med å gi dem anerkjennelse i form av at de blir sett og dermed tatt hensyn til i slike sammenhenger. I tillegg inviterer Forsvaret til familiesamlinger og familiedager. I fremtiden skal det gjøres både før, under og etter operasjonene. å BLI SKADD Det ligger også voldsomt mye anerkjennelse i å få skikkelig behandling dersom man blir skadet. Det å få lik erstatning for lik skade bidrar til å føle seg som like mye verdt som andre medsoldater. Det kan ikke være et A- og et B-lag blant soldater. Derfor så kan ikke tiden skille mellom skadde. I fordums operasjoner gikk det hardt for seg til tider. Bosnia, Somalia, Irak, Libanon, for å nevne noen. Vi var til tider i kamp, vi var i lange perioder på slagfeltet. Det å få støtte gir soldatene tilbake verdigheten. Og dermed anerkjennelse. En liten historie til inspirasjon fra UK En av favorittene i den engelske versjon av "skal vi danse" høstens 2011 var amerikaneren Jose Rene Martinez. I følge pressen var han "hot favorite, big smile, joke-cracking personality, fancy footwork": In 2003 the 19 year old corporal looked in a mirror after being blown up in a Humvee in Iraq and wanted to die. His once handsome face disfigured with 40% burns. He went into depression. His wounds had to be washed daily because of microsand (hurts). He took 32 operations. Today he is a comedian and won a dancing programe on American television and did quite well in "Strictly Come Dancing"! Rasmus Falck I USA etterspørres nå veteranenes ferdigheter, kunnskaper og erfaringer i skolen. I snart tyve år har Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeidet om programmet Troops to Teachers. RASMUS FALCK Helt konkret arbeides det med å hjelpe kvalifiserte veteraner med å starte en ny karriere som lærere. Det er nettopp i barne- og ungdomsskolen at deres erfaringer trengs mest. Programmet bistår med å klargjøre ytterliggere utdanningsbehov og fastslår hvilke konkrete kurs vedkommende har behov for. Det nasjonale programmet er finansiert av Kunnskapsdepartementet, men er en del av Forsvarets aktivitet innen sivil utdanningsstøtte. Det gis finansiell støtte både til utdanning og bistand med å få fast ansettelse på en skole med behov for veteranenes spesielle kompetanse. Programmet bidrar også med nyttige råd og veiledning. Alle aktive soldater som er i ferd med å avslutte tjenesten og som kan vise til god oppførsel kan delta i programmet. Også aktive deltidssoldater med seks eller flere års tjeneste, som har pådratt seg en fysisk skade, som melder seg i løpet av fire år etter avsluttet tjeneste, eller som fortsatt er aktiv deltidssoldat med over seks års tjeneste kan delta. ØKONOMISK STØTTE Det stilles krav til sivil utdanning, som bachelor grad, eller tilsvarende. Den som tar sikte på et fremtidig virke på en yrkesskole må ha et års utdanning samt seks års arbeidserfaring innen et teknisk fag. Det gis økonomisk støtte til nødvendig videreutdanning med opp til kr og en bonus på kr for å undervise på en skole med såkalt stort behov. Veteranene må binde seg til å undervise i tre år. I delstaten Texas ble ordningen iverksatt i Fra det amerikanske programmet Troops for Teatchers Siden den gang har man gitt råd til veteraner og veteraner er blitt ansatt som lærere. UTFØRT MIRAKLER Til veteraner som kunne tenke seg å delta stiller man noen spørsmål. Dersom du ikke har vært i et klasserom på noen år vet du ikke hva du involverer deg i. Før du satser tid og penger finne ut hvilken utfordring det er å være lærer. Besøk en klasse og se om dette er noe for deg. Dette kan du gjøre ved å være vikar eller bare følge en time som observatør. Veteraner har utført mirakler i USAs mest voldelige og trøblete bydelsskoler. Tidligere soldater kan være viktige rollemodeller og samtidig være i stand til å gjenskape disiplin og respekt. Våre egne veteraner burde også ha mye å bidra med i skolen! Gratulerer! Vi gratulerer NVIO avd. Kristiansand som runder 20 år som lokalforening den 17. februar

18 :kontakt: invitasjoner :kontakt: invitasjoner Påsketur 2012 Kampanjepris på vårt restlager: Fiske i Altaelva NVIO har leid ei stor hytte i Trysil i påsken fra Det er gode tog og bussforbindelser dit. Hytten heter : Høyfjellstua, og har 32 sengeplasser. (Utleiefirmaet heter Skistar. KJØKKEN Enheten har oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, kjøleskap og fryser. SOVEROM Sengekombinasjon (K+K)+(K+K)+(KB)+(K+K)+(K)+(K+K+K)+ (K+K+D)+(K+D). Forklaring på sengekombinasjon: D = dobbeltseng, K = køyeseng, KB = køyeseng med bred underkøye BAD 2 bad, begge med dusj, WC og badstu. ANNET Stue: kabel-tv, peis. Øvrig: tilgang til internett(the Cloud). Avstander: I for- og ettersesong kan avstand til heis/bakke variere, grunnet snømengden, skiheis 200 meter, langrennsløyper 100 meter. VIKTIG Røyking ikke tillatt Forbundet betaler for leie av hytta, men det må påregnes en liten egenandel på kr. 500,- pr. familie. Det kan gis dispensasjon på egenandel. For de som skal melde seg på er kriteriene: pri 1: enslige med barn dårlig økonomi pri 2: familie med barn dårlig økonomi pri 3: enslige med barn som har god økonomi, men av sosiale årsaker pri 4: familie med barn som har god økonomi, men av sosiale årsaker pri 5: Andre Hvis noen skulle ha behov for å låne ski/alpin utstyr må det oppigs i søknaden. Den enkelte sender en enkel søknad snarets. Søknaden må inneholde fult navn på søkeren, antall personer, alder på barn, adresse, telf/mob nr, , pri og ankomstdato. Kontakt person Vibeke Strand, mobil: Mini Maglight Kr 250,- Leatherman før Kr 1.100,- Nå Kr 550,- Nå Kr 125,- Kampanjepris på : Mini maglight før kr. 225,- nå kr. 125,- Letherman før kr ,- nå kr. 550,- Pengene går til Stiftelsen Veteranhjelpen. I år som tidligere år arrangerer NVIO avd. Alta fiskedøgn i Altaelva. Fisket blir i år avholdt juni 2012 (fredag til søndag). NVIO avd. Alta tilbyr: Fluesfiske i en av verdens beste lakseelver (kan også fiske med sluk) Fluefiskekurs Fiske fra elvebåt Overnatting i lavvo Sosial sammenkomst med gode venner NVIO avd. Alta står for overnatting, båt, fiskeutstyr, mat og transport for de som trenger det. Påmeldingsfrist 1. juni Det er bare 12 plasser tilgjengelig - så førstemann til mølla! For påmelding og mer informasjon kontakt: Sigurd Pedersen E-post: eller telefon Snøscootertur i Nordnæs, Sverige NVIO avd. Hamar og Omegn inviterer på nytt til Snøscootertur i Nordnæs, Sverige. Fra fredag 9. til søndag 11. mars Påmeldingsfristen er senest 1. mars, men det er kun 10 plasser, så første mann til mølla! Egenandel kr ,-. Ring Geir Nyhus for nærmere informasjon og påmelding på: Mob.: eller ta kontakt med ham på e-post: Se også NVIO avd. Hamars side for mer informasjon og program for turen

19 :medlemsservice :medlemsservice Medlemsfordeler Som medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr. Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for oss å finne seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere slik at alle medlemmer kan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få til gunstige avtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva medlemmene selv ønsker som medlemsfordeler. Ta gjerne kontakt om dere har forslag. Full info om medlemsfordeler finner du på Brilleland Gjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIO sine medlemmer følgende: Komplett brille: 10%, Solbrille: 10% Produkter fra Aksess & Daylight NVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær hos Aksess & Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs nettbutikk. Justissektorens kursog øvingssenter Som medlem i NVIO får du medlemspriser på overnatting hos JKØ i Stavern. For bestilling/priser, se kontaktinformasjon på feriesenterets hjemmeside eller ring direkte til senteret for priser. Hurtigruten NVIO har inngått en avtale med Hurtigruten og medlemmene vil etter hvert få spennende tilbud på reiser i Bestilling til: BI Reiser v/bjørn Inge Nordland, tlf: Discover Travel Som medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge 1000,- i rabatt per person. Oppgi at du er medlem i NVIO når du skal bestille din drømmeferie. Se og tlf: Lilleput reiser Reiser til skjulte, greske perler! April t.o.m. 11/6 og 13/8 8/10 10 % rabatt. Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjøres på telefon, og medlemsnummer må oppgis. Tlf , Siftelsen Arkivet Stiftelsen Arkivet gir alle NVIO`s medlemmer gratis omvisning (full pris kr. 60.-) i Gestapokjelleren samt tilgang til vårt bibliotek som har en av landets største samlinger av okkupasjonshistorie. Se stiftelsenarkivet.no Falstadsenteret. NVIO medlemmer får inngang til student/honnør pris. SATS på en sprekere hverdag Vi hjelper deg igang! Nobels fredssenter NVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobels fredssenter. Barn under 16 år har gratis adgang. Husk å vise NVIOs medlemskort i billettluken! Sandefjord paintball NVIOs medlemmer får 15% rabatt mot fremlagt medlemsbevis hos Sandefjord Paintball. Gratis prøvetime á kr 200,- ved fremvisning av annonsen (gjelder i 2011 og kun 1 gang pr.person) Du må være over 60 år og dokumentere gyldig medlemskap i NVIO Muligheter for tre måneder udokumentert frys av medlemskapet Tilbudet gjelder 12 mnd dagtidsmedlemskap på ett senter. Adm. gebyr på kr. 200,- tilkommer v/innmelding. Minste totale årspris fra 3376,- Finn ditt nærmeste SATS-senter på Artic glass Andøya Medlemmer av NVIO får 30 % på håndlagede glassprodukter fra Arctic glass Andøya. Seniortilbud SATS Som NVIO medlemmer over 60 år får en rekke fordeler dersom du ønsker å melde deg inn i SATS. Benytt deg av muligheten til å få en gratis prøvetime på ditt lokale SATS senter. Kupong for gratis prøvetime finner du nederst på siden. For mer informasjon om denne medlemsfordelen, priser, SATS sentere, hvordan melde deg inn, og info. til allerede SATS medlemmer - se Få 33% rabatt! Trening du har glede av Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider VETERANER Forsvarets Veterantjeneste/ Forsvarets Veteransenter Roger Helmers: myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Kameratstøtte.no: Dovrefjell alliansen: World Veterans Federation: Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: neplus/veteransandmilitaryfam ilyhealth.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: Forsvarsnett: Norges Offisersforbund: Forsvarsnett: Befalets Fellesorganisasjon: Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): Norsk Tjenestemannslag NTL: Personellforbundet: Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for Forsvarets Forum: FN-sambandet: Folk og Forsvar: Milforum Norske reserveoffiserers forbund PSYKISK HELSE- ORGANISASJONER Mental Helse Modum Bad Senter for Krisepsykologi: HELSE Doktor Online Norsk Pasientskadeerstatning Fritt sykehusvalg RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere NaNorge ANDRE NYTTIGE NETTSIDER Advokaten: pårørende: Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørendetelefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: Tlf: Visepresident Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: Styremedlem Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Mob: Tlf: Fax: Styremedlem Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: Mobil: Kontor Banak Mil tlf: Forbundstyret i NVIO 2010/2012 Styremedlem Amund Flesvik Vestre Hurdalsvei Maura Mob: Varamedlem Kjell Brosten Øvre Stokkavei Stavanger Tlf: Mob: Varamedlem Frank Freding Langstranda Bodø Mob: Varamedlem Sigurd Jentoft Pedersen Aronnesvn Alta Mob: Varamedlem Per Morten Bjørnstad Korvaldveien Mjøndalen Tlf: Mobil Varamedlem Dag Handal Hammerslandsgr Søreidgrend Tlf: Mob: Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eynden, Sigurd Jentoft Pedersen Region 2: Nordland Kjetil Valrygg, Frank Freding Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder, Vestfold, Telemark Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Dag Handal Region 6: Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Oppland, Hedmark Heidi J. Brudal, Amund Flesvik, Per Morten Bjørnstad

20 :medlemsservice :medlemsservice Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: , Mobil: NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil Privat NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: NVIO avd. Bergen og omland Leder: Odd Egil Berntsen Kronstad Hovedgård Kronstadveien Bergen Mobil: Tlf: NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: , Telefon: NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen Telefon: , Mobil: NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): , Mobil: Telefon: (a): NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Roald Høgberget Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss Tlf: , Mobil: NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås, Mobil: , Telefon: , Fax: udbrandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: , Mobil: NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: NVIO avd. Hammerfest Leder: Tom Jacobsen Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord Tlf: NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Knut Forn Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: , Mobil: NVIO avd.haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: , Mobil: NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: , M: NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn Kongsberg, Mobil: NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: Mobil: NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: , Mobil: NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Lund Haugav Husnes Tlf: NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: Kontor Banak: Mil tlf NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: , tlf: , NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien Skjetten Mob.tlf NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien Averøy M: NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Telefon: NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: NVIO avd. Oslo Leder: Trond Werner Postadr: Bygn. 55, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Telefon: , NVIO avd. Rana og omegn Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana Mobil: NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533, Tyristrand Mobil.: NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn Hundvåg Mobiltelefon: NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: , Tlf: NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: , Fax NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund PB. 75, 8201 Fauske. Mobil: NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: , Mobil: Fax: NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: Mobil: NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: , Mobil: NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: Mobil: NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mobil: NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: , Mobil: NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei Myre Mobil: Telefon: NVIO avd. Voss og omland Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567, 5703 Voss, Tlf: , Mobil: NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: Mobil: NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Telefon: Mobil: Sist oppdatert Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner SEKRETARIATET: NVIO, Bygg 60 Oslo Mil/Akershus 0015 Oslo Telefon Forbundets hjemmeside: Bankgiro Org.nr Generalsekretær: Tom Chr. Blix, Mobil: Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Mobil: e-post: Informasjonsmedarbeider/ journalist: Katrine Sviland mobil: e-post: Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: e-post: Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: , e-post: Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: , e-post: Rådgivere: Bjørn Næss Mobil: e-post: Geir Stamnes Mobil: e-post: Irene Ulstein Soleim mobil: , Husk å melde adresseforandring til NVIO Bli fan av oss Facebook 38 39

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan Malin Stensønes På våre vegne Soldatberetninger fra Afghanistan 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29369-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland OP-POSTEN NR. 1 2010 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland Samhold Erfaring - Styrke 2 Lederen har ordet Først vil jeg takke årsmøte for tilliten dere har gitt

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Jugoslavia og krigene på Balkan

Jugoslavia og krigene på Balkan Jugoslavia og krigene på Balkan I krigsårene i Norge fikk elevene suppe, melk og tran på skolen hver dag. Maten kom fra Sverige eller ble kjøpt inn for svenske penger. Til jul fikk de «svenskepakker» med

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 2 3 Langsiktige mål 2010 2015 Forbundet skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål: 1. Veteranrettigheter Alle veteraner får anerkjennelse

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Informasjon til veteraner

Informasjon til veteraner Informasjon til veteraner særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Har du fått psykiske senskader på grunn av tjeneste i internasjonale

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier.

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. NVIO STRATEGI 2015-2020 Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. 2015 2020 NVIO skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål i fokusområdene:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Snakk om familieutfordringer

Snakk om familieutfordringer Snakk om familieutfordringer Vi er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv etter et internasjonalt oppdrag. Stadig flere reiser ut, både fire og fem ganger. Det

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening Militærmedisinsk Fagseminar Norsk Militærmedisinsk Forening Etablert 21. desember 1882 Bergen 27. september 2010 Kjære kollega Velkommen til militærmedisinsk fagseminar på Kielfergen. Dette er første gang

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen

Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen Vel møtt! Velkommen til Sessvollmoen! Helsefaglig implementering av Regjeringens handlngsplan for veteraner 28 november 2012 Sessvollmoen 28.11.12 1 28.11.12 2 Praktiske forhold 28.11.12 3 FORSVARET Kirurgibygg

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke Jon Gangdal DEN USYNLIGE KRIGEN HISTORIEN OM EVA OG VOLD MOT KVINNER OG BARN I NORSKE HJEM 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as,

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer