HAMAR SJØFRONT RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAMAR SJØFRONT RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 1"

Transkript

1 HAMAR SJØFRONT RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 1

2 TEAM RODEO ARKITEKTER AS Anders Ese, Prosjektleder Henning Sunde, Arkitekt Laurence Barnardo, Arkitekt Anne Bjørndal, Arkitekt NORCONSULT AS Lene Basma, Planarkitekt Anders Hartmann, Planarkitekt Kjetil Espedal, Landskapsarkitekt 2 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

3 INNHOLD 1. TILNÆRMING 2. ANALYSE 3. VISJON 4. HOVEDGREP 5. UTVIKLINGSOMRÅDER RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 3

4 1. TILNÆRMING RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 5

5 HOVEDFØRINGER Sentralt for oppgaven ligger to føringer: ny jernbanetrase inn og ut av sentrum, samt et behov for å knytte sentrumsveven tettere på Mjøsa. I dag oppleves jernbanen og annen infrastruktur som en barriære mot sjøen. Kommunen ønsker en strategiog designløsning som bryter denne barriæren. Samtidig søker prosjektet å skape et tettere, mer bærekraftig bysentrum. I bærekraftsprinsippet ligger ønsker om at flere velger bort bilen og heller går og sykler. Bærekraftsprinsippet fokuserer også på økt fortetting rundt jernbaneknutepunktet og dets rolle i sentrum. Det ligger et viktig strategisk forhold til grunn for denne idekonkurransen. Jernbaneverket vurderer i hovedsak to ulike traseer for jernbanen gjennom Hamar: ett med ny jernbanestasjon ved Vikingskipet sør-øst for sentrum, hvor banen blir ført øst for dagens trase, og ett alternativ som i hovedsak følger dagens bane med bruk av ekisterende stasjon, men med en ny baneføring over bukta fra stasjonsområdet til Koigen for å tilrettelegge for tog med høyre hastighet gjennom sentrum. Strategisk sett ønsker Hamar kommune at denne konkurransen belyser de mulighetene som denne siste jernbanetraseføringen gir. Kommunen og andre aktører på Hamar er positive til å beholde jernbanestasjonen på eksisterende sted fordi det underbygger ideen om en nærhetsby, og derfor er et mer bærekraftig alternativ enn en plassering av jernbaneknutepunktet utenfor sentrum ved Vikingeskipet. Per i dag har ikke Jernbaneverket tatt stilling til de to trasealternativene. Hamar kommune ønsker derfor å bruke innspillene fra idekonkurransen som et utgangspunkt for en dialog med Jernbaneverket samt for å vise de økonomiske, sosiale og miljømessige gevinstene en trasé gjennom Hamar sentrum kan gi. Denne besvarelsen er dermed to ting: en oppgave som søker å vise konkrete *design-* og *plangrep* som kan skape et tettere bånd mellom Hamar sentrum og Mjøsa, samt at det er et *strategisk dokument* som søker å vise frem de positive synergiene og mulighetene som jernbanetraseen gjennom sentrum vil kunne skape i form av fysiske, sosiale, økonomiske og miljømessige hensyn. 6 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

6 NÅVÆRENDE SITUASJON Det populære uteområdet Koigen og Høydalsodden i vest Sentrumsområdet med marinaen, åttemetersplanet og parkdraget mot kvadraturen. Jernbanebrygga med jernbanestasjonen der nye spor vil bli lagt, Utviklingsområdet på Tjuvholmen i bukta utenfor stasjonsområdet Grøntområdet og verneområdet langs den sørøstlige delen av Tjuvholmen og rundt Veslemjøsa. Vi mener også at design-, plan- og strategigrep i denne oppgaven er avhengig av å kunne ses i sammenheng med utviklinga av et sjette «delområde»: Godsområdet og Espern. RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 7

7 2. ANALYSE RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 9

8 FYSISKE OG HISTORISKE FORUTSETNINGER Hamar preges av en sterk bytradisjon med klare formgivende føringer for hvordan byen forholder seg til Mjøsa og det omkringliggende landskapet. Sentrumskvadraturen med sine to karakteristiske «knekk» er et grep som et hvert nytt utviklingsprosjekt må forholde seg til når nye plan- og designgrep foreslås. «Knekkene» i bystrukturen ivaretas først og fremst gjennom Hamars øst-vest-orienterte hovedgater, samtidig som de også formidles gjennom vinklingen av nord-sør-gatene. Strandgata representerer både fysisk og ved navn avslutningen av denne byveven mot Mjøsa. Som flere andre analyser har påpekt (f.eks Gehl 2013) er Strandgata likevel ikke i kontakt med Mjøsa. Ulike områder og barrierer ligger mellom kvadraturen og vannkanten. Formen på områdene fra Strandgata ned til vannet bryter i stor grad med kvadraturens logikk, men dette er nødvendigvis ikke negativt. Områdene mot vannet innehar noen viktige kvaliteter som det er verdt å videreføre. Hovedretningen i Hamar, med de karakteristiske «knekkene». Strandgata, Torggata og Grønnergata. For å få sikt over jernbanevollen, må man opp på kote 128. I Vangsvegen og Enggata må man ganske langt opp i gaten før man kan se Mjøsa over jernbanevollen. 10 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

9 DEN TODELTE BYEN Forskjellen på kvadraturen og områdene sør for kvadraturen skaper en todeling av Hamar sentrum. Eksisterende jernbanelinje føres gjennom disse områdene på en voll og forsterker inntrykket av todeling. Det er bare på «utsiden» av jernbanevollen at nærheten til vannet oppleves. Disse områdene er tidvis vanskelig tilgjengelig grunnet høy vannstand i Mjøsa. Som påpekt av Gehl (2013) er disse barrierene ikke bare fysiske, men også mentale i form av at Hamarsingene ikke får utviklet et aktivt forhold til vannet. Sitatet til høyre indikerer derimot at det ligger mer dyperepløyende kulturelle føringer til grunn for at folk på Hamar ikke utnytter Mjøsa mer sommerstid. Vannet brukes nemlig aktivt på vinteren de årene Mjøsa fryser over. Da er det sterk tradisjon for å ta i bruk isen til skøyting, isfiske, gåing og bilsportaktiviteter. Samtidig er det nyetablerte bade- og rekreasjonsområdet på Koigen blitt svært flittig brukt på sommerstid. Dette vitner om at det er et voksende behov for helårsprogram langs vannet, og at det er viktig å bryte de barrierene som ligger mellom Mjøsa og byen. Mens de byaksene som går parallelt med vannet er viktige føringer som står i fokus i bybildet, mener Gehl at man skal styrke aksene i nord-sørretning, og spør om de ikke skal føres ned til sjøen. Vi er enige i at aksene bør føres helt ned til Mjøsa og synliggjøres i enda større grad, men dette betyr ikke at kvadraturen bør føres helt ned til Mjøsa. Det er mulig å jobbe aktivt med siktlinjene ned mot Mjøsa fra nord-sør-gatene, og at utviklingen av sjøfronten samt jernbanebroen og Tjuvholmen bør gjennomføres med disse siktlinjene i mente. Jernbanevollen er en barriere i bybildet, med få forbindelser på tvers. det er få forbindelser under jernbanen i dag Sikre flere og tydeligere muligheter for å krysse jernbanevollen «Det er ikke sånn at vi bare MÅ ut på vannet på varme sommerdager» (Hamarsing, 26) Sammenbinde program på hver side av jernbanevollen for å bryte den ned som barriere. OBSERVASJONER Jernbanevollen er en for sterkt tilstedeværende barriere i dag Parkdraget langs Strandgata har stort potensiale og kan utvides De forbindelsene som eksisterer mellom kvadraturen og Mjøsa er ikke tilstrekkelige RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 11

10 DEN STYKKEVISE BYEN Mens bykjernen drives av en uniform logikk: en kvadratur som vrir seg i takt med vannkanten, er områdene ved vannkanten drevet av en langt mer pragmatisk tilnærming og diakron utvikling av områdene langs vannkanten. Resultatet er en stykkevis etablering av program som er tilpasset de tidsepokene programmene ble etablert i. Koigen, Skibladnerbrygga, veien på utsiden av jernbanevollen, parkeringen på 8-metersplanet, marinaen, politistasjonen, skråbrygga, og diverse jernbaneinfrastruktur er svært forskjellige program, men er alle planlagte resultat av pragmatikk og behov. Områdene disse programmene ligger i oppfattes dermed som en rekke historiske utviklingstrekk som overlapper hverandre uten at det ligger til grunn en helhetlig byutviklingsvisjon. Samtidig er opplevelsen av områdene variert og skiller seg vesentlig fra den mer helhetlige bystrukturen på andre siden av jernbanelinja. Selv om det kan oppfattes som «stygt» og «lite brukervennlig» i dag mener vi at denne variasjonen er noe som gjør Hamar spennende fordi den representerer ulike interesser og mangfold. Når disse områdene nå skal omformes vil det være både urbant og «tradisjonsriktig» (jmf Hamars tidligere bruk av områdene) å forsterke mangfoldet og variasjonen. Samtidig er det mulig å foreslå en strategisk robust overordnet plan som tilrettelegger for et slikt mangfold utvikles i tråd med en rekke fremtidige føringer som er og vil være viktige for Hamar i lang tid fremover. OBSERVASJONER Områdene sør for jernbanevollen har mange ulike program som skaper variasjon i bybildet Det som foregår «der ute» er resultat av logiske og pragmatiske valg (fra ulike tidsepoker) men mangler overordnede føringer badestrand marina Koigen: godt eksempel på program som ligger tett opptil dagens intensjon om å «ta tilbake» sjønære områder for befolkningen. marina politistasjon Skibladnerbrygga åttemetersplanet naturområde kontorbygg Åttemetersplanet: pragmatisk eksempel på utnyttelse av sjønære områder, men ikke tilpasset dagens ideologi. 12 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

11 DEN FLOMSIKRE BYEN 100, 200 og 500-årsflomkartene viser at det forekommer situasjoner der store deler av programområdet står under vann. De fleste områdene bør heves som en konsekvens for å imøtekomme større nedbørsmengder i fremtiden. Dagens klimaprognoser viser i «best case»-scenarioet en nedbørsøkning på 20% i Norge. N N kote 125,7 hundreårsflommen kote 126,43 tohundreårsflommen N Mjøsa er regulert, men man må likevel regne med flom. I flomområder bør man bygge slik at områdene kan tåle å stå under vann i fire dager. kote 124,19 tiårsflommen OBSERVASJONER Med villere vær og mer nedbør i fremtiden, er det større fare for flom. Utvikling av områder på kanten av Mjøsa bør ta høyde for dette. Tiltak i flomsonen bør være robuste og kunne tåle å stå under vann i perioder. tiårsflom - Deler av Tjuvholmen, koigen og åttemetersplanet flommer over. hundreårsflom - hele Tjuvholmen og Espernområdet under vann. Koigen og jernbanebryggen likeså m m tohundreårsflom - Alt utenfor jernbanevollen samt deler av sentrum under vann. RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 13

12 DISTRIKTSUTVIKLING Selv om Hamar er en by, ligger den likevel i en distriktskommune på Hedemarken. Dette gjør at utviklingen av Hamar sentrum ikke kan gjennomføres bærekraftig uten at noen distriksutviklingshensyn blir ivaretatt. omkringliggende: innbyggere I tidligere analyser av Hamar sentrum (f.eks Gehl 2013) vises det til gode eksempler på byutviklingsdesign fra Danmark og Nederland. Slike eksempler kan være gode for utviklingen av byrelaterte program også på Hamar. Et eksempel kan være den Nederlandske byen s Hertogenbosch sitt sykkelsatsingsprogram. sentrum: 2000 innbyggere Fordeling av befolkningen i Hamar HAMAR ca innbyggere KØBENHAVN ca innbyggere AMSTERDAM ca innbyggere Samtidig er det viktig å huske at Hamar ikke er en storby i Danmark eller Nederland. Eksempler fra byer på kontinentet kan ikke overføres direkte inn i en norsk distriktskontekst med særskilte historiske, kulturelle og sosiale føringer. I eksempelet s Hertogenbosch kunne man tatt i bruk deler av taktikken, mens andre hadde vært vanskelig overførbare, blant annet på grunn av helt opplagte faktorer som klima og topografi. 14 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

13 BILBRUK OG PARKERING I analyser og planer for Hamar kommune er det i dag et uttalt mål å i større grad tilrettelegge for gående og syklende. Dette er en helt riktig strategi. Men med slike planer må det likevel tas stilling til forhold som er kontroversielle særlig med tanke på bilbruk. I tillegg til at det får konsekvenser i distriktsutviklingssammenheng, påvirker slike spørsmål prosjekt som havnefrontutviklingen på Hamar. På Hedemarken er det dyp tradisjon for bilbruk. Bilsportaktiviteter som Rally Hedemarken og rånekultur i konflikt med andre samfunnsgrupper i Hamar sentrum vitner om en sterkt tilstedeværende bilkultur. Bilen er en viktig forlengelse av familiens sosiale interaksjonsrom. I tillegg finnes det lokale geografiske hensyn som må ivaretas. Selv om det bor mange folk på Hamar innenfor relativt korte avstander (som burde være gang- eller syklebare) er det befolkningsgrupper som bor lengre unna som anser Hamar for å være «deres» by, og som er avhengige av bil for å komme seg til og fra byen. Blant alle befolkningsgruppene i og rundt Hamar finnes det mange som av ulike årsaker må bruke bil. Hamar er en viktig pendlerby, og mulighet til å sette fra seg bilen på Hamar kan være en grunn til at folk velger å ta toget til Oslo. Slik kan en liten tur med praktisk tilrettelagt parkeringsmulighet spare både sjåføren og klimaet Rally Hedemarken: kulturell og sosial arena med bilen som midtpunkt. for en mye lengre biltur, f.eks til Oslo eller Gardermoen. Det blir i denne sammenhengen riktig å legge til rette for at man enkelt kan kjøre bil til byen, mens man går, sykler eller benytter seg av kollektivtransport i byen. Selv om vi skal være forsiktige med å vise til eksempel fra andre deler i verden kan følgende lærdom fra den nederlandske byen s-hertogenbosch være verdt å merke seg. Byen er kjent for å ha størst andel syklende i Nederland (og kanskje i verden?). s-hertogenbosch har jobbet intensivt og målrettet mot å få flere til å gå og sykle i byen, og lykkes med dette. Byens ordfører Ton Rombouts har imidlertid påpekt at flere strategier har blitt utprøvd, blant annet fjerning av bilparkering og stenging av gater for bilkjøring. Nederlendere oppfattes generelt som progressive, men slike tiltak var ikke populære eller vellykket. Byen har siden tilegnet seg en «ja takk, begge deler»- tilnærming til problemstillingen. Kommunen jobber ikke lengre aktivt for å innskrenke biltilgang, men fokuserer likevel på å etablere flere og bedre gangog sykkeltraseer. Med denne strategien har de blitt Nederlands «Mr Mayor, don t fight the car. We ve tried. It doesn t work.» (Ton Rombouts, ordfører i den nederlandske byen s-hertogenbosch, henvender seg til Fabian Stang under et foredrag i Oslo Rådhus) ledende sykkelby. Det er kjent at Hamar til tider har utfordringer knyttet til parkering i sentrum. I den forbindelse er det viktig å huske på at parkering er en tjeneste som påvirkes av tilbud, etterspørsel og pris. Det gjør at man kan regulere etterspørselen, og avhjelpe parkeringsutfordringene, ved å regulere prisen så lenge man passer på at også prisen justeres over døgnet og uken for å alltid være lavest mulig. OBSERVASJONER Hamar har en allerede eksisterende stor pendlegruppe. Tilrettelegg for denne, og flere. Etabler parkering som er sentral nok til at folk bruker sentrum. Parkering som fjernes som et resultat av byutvikling kan tilrettelegges for på annen måte. RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 15

14 VURDERINGER OM UTVIKLINGSPOTENSIALE Med utviklingen av Intercityforbindelsene på Østlandet står Hamar ovenfor konkurranse fra flere byer som ønsker å tiltrekke seg næring, arbeidsplasser, kompetanse og beboere. Hva er så konkurransefortrinnen til Hamar? Og hvordan kan dette prosjektet søke å underbygge disse fortrinnene? Ola Mørkved Rinnan i Vikinglauget er klar i sin vurdering av hvilke fortrinn Hamar har. «Vi er bare en kontortime unna Oslo, og enda nærmere Gardermoen», sier han og sikter til pendlemulighetene toget gir. Med ny togforbindelse til Hamar vil byen bli enda mer attraktiv for store bedrifter og forvaltning som vil flytte ut av Oslo. Rinnan nevner den pågående etableringen av IKEA som et eksempel på positiv utvikling. «IKEA gjør grundige analyser før de bestemmer seg for hvor de skal etablere seg, så det sier noe om potensiale på Hamar» sier Rinnan. Det er ikke nødvendigvis lønnsomt for bedrifter og store administrasjonsenheter å etablere seg eller forbli i Oslo. «Høgkompetent arbeidskraft er % billigere her på Hamar, og den er mere stabil» sier Rinnan. Men dette fordrer at stasjonen ligger i sentrum der kontorene er eller kommer til å ligge, presiserer han. Hamars fortrinn er i dag at alt i sentrum bare er noen minutter unna stasjonsområdet. Folk som kommer til Hamar med tog for å jobbe kan raskt kunne gå til arbeidsplassene og møtene sine. Det må være grunnleggende for den videre utviklingen av Hamar. Samtidig skal folk som bosetter seg på Hamar effektivt kunne pendle til jobb i Oslo og andre steder. Dette blir enda mer aktuelt med ny togtrase og kortere reisetid. I den sammenheng påpeker Rinnan at storparten av boligområdene rundt Hamar ikke er innenfor gangavstand. Hamar har et stort omland. Skal pendling fungere må det tilrettelegges for bilbruk til og fra stasjonsområdet. Det gjelder uansett hvor stasjonen ligger, sier Rinnan. Folk må få mulighet til å bosette seg i områdene rundt sentrumskjernen. Sier Jernbanestasjonen i Hamar Vikingeskipet Rinnan: «naturen her tilbyr noen fantastiske kvaliteter som tiltrekker unge familier i etableringsfasen. De vil bo sentralt, men nyte omlandet. Domkirkeruinene Men disse kvalitetene blir ikke materialiserte fullt ut uten et komplett, konkurransedyktig togtilbud.» 16 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

15 JERNBANEBYEN HAMAR Gehl beskriver jernbanestasjonen som godt plassert i byen, og at den har potensiale til å bli en tydeligere innfallsport for besøkende til Hamar. Stasjonen kan også utvikles til å bli utfartsporten fra Hamar for pendlere og fastboende: «Stasjonen er perfekt plassert ift. sentrum og Mjøsa, og området omkring stasjonen har et meget stort utviklingspotensiale til ny attraktiv bebyggelse. En ny bebyggelse på stasjonsområdet kan tilby det beste Hamar har i forhold til herlighedsverdier og samtidig en nærhet til regionen, hovedstaden og Europa via Gardermoen.» (Gehl 2013, 56) Stasjonsbygget og området rundt har programatisk og geografisk potensiale til å bli et svært viktig knutepunkt i byen. For å få til dette påpeker Gehl at det vil være viktig å løse infrastrukturårene rundt stasjonen på en annen måte. Dette gjelder trafikkavvikling nord for bygget så vel som koblingen sørover til Tjuvholmen og Espernområdet. Samtidig er det viktig å kunne tenke langsiktig i forhold til stasjonsbygningen. Fremtidig bruk av tog vil ikke være avhengig av et stasjonsbygg i like stor grad som i dag. Stasjonsbygningen på Hamar er et vakkert bygg som i tillegg er fredet og bør omprogrammeres til annen bruk, eller beholdes som kiosk/venterom. Som en forutsetning for prosjektet setter vi at alle persontog stopper på Hamar, og alltid kommer til å gjøre det. Selv fremtidige høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim vil sannsynligvis ha Hamar som stopp underveis. Kun godstog kjører forbi uten å stoppe, med maks. hastighet på 100 km/t gjennom området. Her har vi oppsummert noen av de fysiske forholdene som kreves av jernbanen: Maks stigning eller fall er 1,25 meter per hundre meter spor. (1,25 % eller 1/80 stigning). Stigning kan tidligst starte ca. 25 m etter plattformenden. Med tanke på nedbørsprognoser og flom vil et bærekraftig tiltak være å heve eksisterende spor noe for å sikre kontinuerlig drift. Dvs. at evt stigning/fall må skje på Espernområdet før stasjonsområdet. Det fremgår av Jernbaneverkets rapport at det er aktuelt å heve spornivået noe, men at dette begrenses av eksisterende stasjonsbygning. Ser vi bort i fra eksisterende stasjonsbygning i utviklingen av fremtidig jernbanestopp vil dette ha mindre betydning. Minste svingradius for hovedsporet er 500 m ved stasjonen. En jevn kurve bør etterstrebes gjennom hele prosjektområdet. Kjøreledningen henger ca. 4,8 meter over skinnetopp. Mastene den henger på er 7-9 meter høye og står med meters mellomrom. Mastene kan også utformes som broer over alle sporene der ledningen henger fra rammene (som kalles åk). Underkant av eventuelle bil- og gangbruer må være ca. 7,5 meter over skinnetopp. Dekke i kulvert/ undergang må være ca. 5 meter under overkant skinne. Jernbanestasjonen har en ypperlig plassering i byen, men kan knyttes bedre opp mot resten av sentrum. OBSERVASJONER Hamar er en jernbaneby. Dette skal fremheves i tilrettelegging og design av urbane program. Jernbanen er og skal være en identitetsskaper på Hamar. Pendlere med behov for bil må tilrettelegges for i umiddelbar nærhet av jernbanestasjonen. RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 17

16 DEN BEGRENSEDE BYEN Utviklingen av havnefronten, i tillegg til de nye utviklingsområdene på Tjuvholmen og Espern vil betraktelig øke arealene tilhørende Hamar sentrum. Det er viktig at disse utviklingsprosjektene ikke «slår i hjel» eksisterende tilbud og program på Hamar, og at de nye bevegelsesnettverkene som etableres (f.eks langs strandkanten, ut på Tjuvholmen, og videre til Espern) ikke tømmer eksisterende og velfungerende sentrumsgater for folk og aktiviteter. Gehl mener i sin analyse at det bør utvikles en kontinuerlig havnepromenade (2013, 63) og foreslår at det bør etableres program og tilbud som gir «mer for flere» (2013, 54). Dette er tiltak vi mener potensielt kan true den eksisterende bystrukturen. For som Gehl også påpeker: det er for lite folk i gatene, det er for få gående og for få syklende. Det er rom for mer. Dette er det ikke vanskelig å være enig i, men i motsetning til Gehl mener vi at det å bygge ut mer ikke nødvendigvis er noen magisk formel for å sikre større aktivitet enn det som er på Hamar i dag. Derfor bør det hegnes om det Hamar allerede har og utvikle områder med program som ikke konkurrerer direkte med eksisterende tilbud i byen. Det er således nødvendig å lage en utbyggingsplan som kan fungere godt for Hamar og hamarsingene enten den er på første eller siste trinn av den planlagte utbyggingen eller et sted i mellom. Med denne strategien kan man til enhver tid bygge og legge til de programmene som det er grunnlag for å drive. Med en slik utbyggingsplan er det særlig viktig å starte på riktig sted, for å få maksimalt utbytte av synergieffekter fra første stund. Hamar er en liten by, med en spredt befolkning. - Det bor 2000 i sentrum av Hamar, og i periferien. - Studentpopulasjon utgjør et Hamar er ikke en veldig stor by. Her er én god klesbutikk, én god restaurant, og et par fine kafeer. Vi er veldig glade for de tilbudene som er her. Men det er ikke mange av de fordi det ikke er grunnlag for det.» stort potensiale. Det er 1800 studenter ved høgskolen i Hamar. - Hamar bør orientere som mot tilbakeflyttere, og legge til rette for dem. Slik kan Hamar få nye pendlere i fremtiden. OBSERVASJONER Program som utvikles særlig de i umiddelbar nærhet til Strandgata og den bakenforliggende byen må utvikles med tanke på synergier og videreutvikling av de tilbudene som allerede eksisterer. De nye utviklingsområdene på Espern og Tjuvholmen bør ha tyngdepunkt inn mot eksisternde kvadratur for å kunne realisere en tett byvev. (Hamarsing, 26) tre viktige bydeler, og stasjonsområdet som kan koble dem sammen. 18 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

17 3. VISJON RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 21

18 VISJON 5 minutter til hele hamar. 45 minutter til hele verden. og hundre måter å møte mjøsa på MJØSBYEN JERNBANEBYEN FEMMINUTTERSBYEN 22 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

19 OVERORDNEDE STRATEGIER HAMAR TIL MJØSA OG MJØSA TIL HAMAR NÆRHETSBYEN/ FEMMINUTTERSBYEN TOGBYEN, PENDLERBYEN Mohammed til fjellet OG fjellet til Mohammed Vi har et mål om å knytte Hamar nærmere Mjøsa, å fjerne barrierer som gjør det tungvint å bevege seg ut til vannet, og å legge til program som gjør det fristende å gå dit. Den store høydeforskjellen mellom vintervannstand og sommervannstand gir oss også en unik mulighet til å bruke terrenget til å la Mjøsa komme Hamar sentrum i møte på sommerstid, den delen av året da det er mest fristende å oppholde seg ute, på brygger, kanter og svaberg langs vannet - og i vannet. Jeg er der straks! En av Hamar sentrums største styrker er at det er en kompakt småby - alle deler av byen er tilgjengelig til fots, og ingen steder er langt unna. For Hamar bør det være et mål å forbli en femminuttersby, også nå når Hamar sentrum vokser mot sør og øst. Når man er på de nye områdene på Espern og Tjuvholmen skal man fortsatt føle at man er i Hamar. Man skal føle at Kulturhuset, fiskeburgeren hos Knutstad og Holen, kiosken med verdens beste pølser, kaffien på Kafé Larsen og Gravdahl bokhandel er rett i nærheten. Arbeidsdagen hvor som helst, livet i Hamar. Hamar har et godt rykte som jernbaneby og som pendlerby. Dette er noe den kommende byutviklingen bør feire og dyrke videre. Å gjøre det enkelt for pendlere gir Hamar et stort konkurransefortrinn sammenliknet med andre byer av tilsvarende størrelse. Gjennom å gjøre jernbanebroen vakker og gi den en viktig plass i byen, gjennom å bearbeide stasjonsområdet som en sømløs og flott inngangsportal til byen og ved å kreve at ny bebyggelse legger seg så nært som mulig knutepunktet, svinger pendelen enda lengre i retning Norges beste pendlerby. RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 23

20 4. HOVEDGREP RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 25

21 HOVEDGREP 1 - JERNBANESPORET OG HAMARS MØTE MED MJØSA JERNBANESPORET Jernbanelinjens plassering over sentrumsbassenget bestemmes av jernbanetekniske vurderinger. Den traseen og kurven som en mest hensiktsmessig for togene velges. BROKONSTRUKSJON En enkel og elegant bro over Mjøsa, sør for sentrum. MJØSA INN MOT SENTRUM Trekker Mjøsa inn til Hamar sentrum i større grad. La det fremtidige høyhastighetstoget få optimale forhold i Hamar. Kom jernbaneverket i møte med en offensiv løsning som dyrker Hamar som jernbaneby. UTFYLLING En utfylling av området mellom sentrum og jernbanen vil trekke Mjøsa lengre unna og gjøre vannet mindre tilgjengelig. 26 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

22 HOVEDGREP 2 - HØYDEPUNKTET HØYDEPUNKT DOBBELTSPOR KNUTEPUNKT Hamar mangler en tydelig inngangsport, og denne inngangsportalen bør gi Hamar en samlende identitet. Togturen inn til Hamar skal gi en opplevelse av økende grad av urbanisering og tetthet. Det nye stasjonsområdet blir høydepunktet i denne gradvise opplevelsen. En opprusting av sporet fra Oslo og nordover vil gjøre Hamar mer... I forbindelse med en videre utvikling av Tjuvholmen og Espern/godsområdet sør og øst for sentrum, får stasjonsområdet en nøkkelrolle som formidler mellom tre tyngdepunkt i Hamar. Denne rollen er det viktig å ta godt vare på og fremheve det som et knutepunkt og et orienteringspunkt. eksempel på landskapovergang over motorvei (Vancouver) landskapsovergang som binder sammen byen og vannkanten over en jernbane (Seattle) RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 27

23 HOVEDGREP 3 - MJØSPLAZA MJØSPLAZA SKÅLEN PLAZAEN Vannflaten blir det nye bygulvet i Hamar, som binder Tjuvholmen sammen med Hamar sentrum. Som på en italiensk piazza foregår det meste av aktivitetene i randsonen, mens de som vil bli sett opptrer midt på plassen. Det fremtredende lanskapstrekket i Hamar er byens plassering i bunnen av en skål i landskapet langs Mjøsa. Skålen blir for oss et overordnet førende prinsipp når Hamar skal utvikles videre med nye bebyggelsesområder på Tjuvholmen. Bunnen av skålen som en ny «plaza» i Hamar, med sitt eget vannprogram av aktiviteter på Mjøsa. Piazza del campo i Siena. Et avrundet torg med program i kantene og et skrånende bygulv i midten. Place de la Bourse i Bordeaux er dekket av et grunt vannspeil som oppfordrer til lek. Bybanen krysser rett over plassen. 28 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

24 HOVEDGREP 4 - MANGFOLDIGE MØTER MED MJØSA MANGFOLDIG MJØSLIV SAMMENHENGENDE SJØFRONT Langs Mjøsa, fra Furuberget i vest og mot sentrum går et grøntdrag med en tursti. I vår vurdering er det viktig å forsterke og fortsette dette grønne beltet langs Mjøsa i sentrum, og bearbeide det på forskjellige måter for å gi en variasjon i opplevelser og et mangfold av måter å møte vannet på. ULIKE PROGRAM Det er allerede mange ulike aktiviteter som foregår langs Mjøsa. Vi utvider og legger til flere program, som idrett, båtliv, en urban vannkant, brygger, pirer, stier og en kulturvannkant. Vi videreutvikler og dyrker fram nye områder langs strandkanten: kulturkanten i forlengelsen av stortorget, strandparken der åttemetersplanet ligger i dag, gjestehavnen på Vestsiden av Tjuvholmen, overgangen over jernbanen og utsiktspunktet på toppen. Langs elven i Lyon. Området tåler å bli oversvømt, og da kan man bevege seg på et nivå over. Islands brygge i København, urbant badeanlegg. RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 29

25 HOVEDGREP 5 - EN BYDEL I DET BLÅ EN BYDEL I DET BLÅ TJUVHOLMEN NÆRMERE BYEN MER PROGRAM STEDSTILPASSET BEBYGGELSE Sammen gir dette en bydel i det grønnblå som ligger nærme nok sentrum til å bli levende og en del av 5 minuttersbyen, samtidig som det tilbyr en annen form for urbanitet enn det som finnes i Hamar i dag. Ved å fylle ut Tjuvholmen mot vest vil området nærme seg byen og forsterke Mjøsplazaen. Tjuvholmen blir således en mer integrert del av byen samtidig som en bygger opp under tanken om å bygge tett rundt stasjonsområdet. Vi mener at det er viktig at Tjuvholmen på sikt får en variasjon i program slik at området blir en levende del av byen hele døgnet. I første omgang anbefales det etablering av hotell, konferansesenter, kontor og nøring. Senere kan en vurdere om det skal legges til boliog og sosial infrastruktur for å skape en variasjon. En kanal kutter forbindelsen til land, slik at Tjuvholmen blir noe eget og kan utvikle seg med egne premisser i tråd med biologisk mangfold og blågrønne kvaliteter for å skape en egen identitet. Boliger på Rømø i Danmark 30 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

26 stortorget kjøttbasaren kulturparken strandparken 124 flytescene volleyball boccia koigen wakeboard P-hus overgang 127 jernbanebryggen kontor kanal gjestehavn skibladner kontor kontor barnehage mjøshotell marina boliger RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT Plan 1:4000 (A4) 31

27 5. UTVIKLINGSOMRÅDER RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 33

28 HØYDEPUNKTET RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 35

29 EN KOMPAKT STASJON SOM KNUTEPUNKT FOR REGIONEN I sin konseptvalgutredning har Jernbaneverket foreslått to alternativer for traséføring gjennom Hamar. Vi mener at det klart beste for Hamar vil være å beholde dagens stasjon. Dersom stasjonen skulle bli flyttet ville det undergrave byutviklingen langs sjøfronten, og utarme den eksisterende sentrumskjernen. Hamar kommune bør arbeide for at Jernbaneverket går videre med alternativet for stasjon ved dagens plassering. Imidlertid foreslår vi en annen løsning for godstog enn den Jernbaneverket har lagt til grunn. bør bygges en tilsving mot sør, noe som Jernbaneverket også har antydet muligheten for. Men i stedet for en fullskala løsning med dobbeltspor og planfri kryssing mener vi at det er tilstrekkelig å bygge et enkeltspor med tilkobling i plan. Den vil kun brukes av godstog, og trafikken ved Hamar er lav nok til at dette vil være en fullgod løsning også i overskuelig fremtid. Nytt dobbeltspor gjennom byen For det nye dobbeltsporet gjennom byen foreslår vi at man går for en trasé som er rettest mulig gjennom planområdet. Dette er det beste for jernbanen, og er det som gir mest areal på by-siden av linjen. Å velge noe annet her vil sannsynligvis ikke gi noen stor effekt for utviklingsmulighetene, men kan bidra til å forsinke planprosessen. Vi har sett grovt på muligheter for å legge stasjon eller jernbanelinje under bakken, men mener dette ikke er praktisk mulig. Men langt viktigere er at en underjordisk stasjon ville gjøre stasjonen mindre tilgjengelig og skape en dårligere tilknytning til byen. Vår erfaring fra en rekke utredninger av underjordiskeog overflatestasjoner tilsier at underjordiske stasjoner kun er gunstig der det over hodet ikke er mulig å etablere en stasjon på overflaten, og der det er spesielt gode grunnforhold. Ingen av delene er tilfelle på Hamar. En godstog-mur Slik som Jernbaneverket har utformet sitt alternativ H1 vil et ca. 800 m langt jernbanespor midt foran byen brukes til oppstilling av godstog som kommer fra, eller skal videre på Rørosbanen. Dette er både ineffektivt og vil danne en 4-5m høy mur som vil sperre for all sikt fra sentrum og ut mot Mjøsa i flere perioder hver dag. Tilsving mot Oslo I stedet for å vende godstogene på stasjonen mener vi at det 36 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

30 Mot Brummundal / Hamar Mot Elverum / Røros Jernbanebro Hamar stasjon Tilsving for godstog Mot Oslo RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 37

31 JERNBANEBRUA En stigende følelse For å knytte vannet helt inn til byen vil vi foreslå at Jernbaneverket bygger en bro over hele bukta når dobbeltsporet mot Lillehammer skal bygges. Vi kan la sporet stige ut fra stasjonen med ca. 1 m per hundre meter spor. Det gjør at vi kan heve broens midtpunkt inntil 2 meter høyere enn spornivået på stasjonen, uten å overstige jernbanens stigningskrav. Dette gjør at vannflaten kan fortsette ubrutt under broen selv ved høye flomnivåer, og gjør det mulig å komme under broen med små båter hele sommeren. Seilingshøyden vil variere mellom 3-4,5 meter på det høyeste punktet. Den vertikale bevegelsen vil være umerkelig for passasjerene, og vil knapt kunne sees i broens profil, men gir stor effekt for forbindelsen på vannet under brua. Med reflekterende underside og vinklede sideflater oppnår man en visuell effekt som får broen til å virke slank og visuelt gå i ett med vannnflaten og det bakenforliggende landskapet. Selve broen kan sannsynligvis bygges med bare 2-2,5 meters konstruksjonshøyde dersom den bygges av stål og har korte søyleavstander. En bro med overliggende kontruksjon (tårn) i midten av bukten. Siktlinjer fra byen trekkes mot et fokuspunkt. Gangbro i Mandal, 3XN. Underliggende konstruksjon, reflekterende materiale, avrundede kanter og søyler. Med en underliggende konstruksjon får siktlinjene fortsette ut i landskapsrommet, og tilgangen til Mjøsa og horisonten øker. Stasjonen 126,5 Landskapsbroen Midtpunkt 128,5 38 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

32 Typisk snitt for jernbanebrua Rekkverk 127,5 Brua er 1-2 meter høyere midt i spennet enn ved land Hundreårsflom 14 m Tiårsflom Normalvannstand sommer Vannstand vinter RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 39

33 LANDSKAPET MØTER JERNBANEN Det er viktig at man kan krysse jernbanen der man har behov for det, og at det finnes muligheter for kryssing som er åpne hele året, også i perioder med flom. På engelsk finnes det vakre uttrykket desire lines som beskriver menneskers ønske om å bevege seg i den korteste eller minst krevende linjen mellom to punkter. Vi har forsøkt å utforme passasjer på tvers av jernbanen slik at de i størs mulig grad korresponderer med forventede desire lines. Ved Koigen har vi mulighet til å etablere passasje for havnepromenaden under jernbanebrua, som vil være åpen i det meste av tiden. I tillegg finnes det underganger under jernbanen lengre inn langs linja. I selve bukta vil vannflaten bevege seg uavbrutt under brua og inn til land. Ved jernbanestasjonen foreslår vi en struktur som skal fungere som overgang på stasjonen, som utsiktspunkt og som passasje for havnepromenaden. Hvordan krysse jernbanelinjen når den nye traseen kommer, og hvordan forbedre jernbanekryssingen fram mot traséomlegging? Det må være mulig å komme seg under jernbanelinjen der den møter land øst og vest for sentrum (Koigen og stasjonsområdet) Ved stasjonsområdet kan man legge opp en landskapsovergang som vil knytte sentrum, Tjuvholmen og Espernområdet sammen på en flott måte.? fase 1 fase 2 40 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

34 LANDSKAPSOVERGANGEN Punktet der jernbanen, havnepromenaden og passasjen mellom Tjuvholmen og byen møtes markerer vi med det vi har kalt en landskapsovergang. Den er både en portal som markerer ankomsten til Hamar med toget, den er en forbindelse for fotgjengere og syklister og den er et utsiktspunkt der man kan se utover stasjonen, Mjøsa, Tjuvholmen og havnefronten. Landskapsovergangen gir også forbindelser til plattformene på stasjonen, slik at man kan nyte utsikten mens man venter på toget. oppholdsnivå sommer/ flomsikker undergang oppholdsnivå vinter ,5 126,5 skinnetopp, jernbane 122,5 vannstand, sommer 119 vannstand, vinter 124 Konstruksjonen integrerer også en rekke andre funksjoner, som parkeringshus, sykkelparkering og mulige næringslokaler under landskapet terrengheving parkeringshus tilgang fra Parkgata kjøreveg under kafé utsiktspunkt sammenkobling av forskjellige perronger eksempel på overgang, Vancouver, Canada RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 41

35 STASJONSTORGET - ET ROM I BYEN Med utbyggingsmuligheter på begge sider av stasjonen har Hamar en unik mulighet til integrere stasjonen i byen. I dag danner stasjonen en barriere mot vannet, men i fremtiden kan stasjonsrommet være et av byens viktigste offentlige rom. Mennesker vil gå på og av togene på samme måte som man går inn og ut av butikker og kafeer. På den måten blir stasjonsrommet en eneste stort torg, der det alltid vil være et yrende liv av By-siden reisende og folk som handler eller oppholder seg. I dag trenger ikke stasjoner en stasjonsbygning: Man kan gå rett til plattformen og kjøpe billett på mobilen. Den fredede stasjonsbygningen bevares som en av mange interessante fasader i byrommet. Rodeo har i samarbeid med Eli Grønn tidligere vunnet konkurranse om stasjonen i Sion i Sveits, der nettopp stasjonen som et rom i byen var hovedkonsept. Mjøs-siden Fra Elverum Til Elverum Til Lillehammer Til Oslo Enggata Butikk Kaffe Forbikjøring Fotgjengerundergang 42 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

36 UTSIKT FRA TOGET RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 43

37 MANGFOLDIG MJØSLIV RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 45

38 MJØSPLAZA Hamars nye byrom. Det legges opp til et variert møte med vannet og Mjøsplazaen. Ulike konsepter for områdene defineres og rendyrekes i form av aktiviteter, program og design. Således vil vannet og vannkanten få ulike former for intensitet og byens befolkning får et spekter av opplevelser. Sjøfronten blir som en pose Tvist der hver og en kan finne sin favorittbit. skateparken badestrand kulturparken strandparken gjestehavnen høydepunktet Konseptene baserer seg på en tanke om at de skal være en forlengelse av byens program og offentlige rom for øvrig og ha en tydelighet som hindrer at de blir vannet ut av andre hensyn og interesser. Rendyrking av potensialet til de forskjellige delstrekningene langs Mjøsa i sentrumsområdet. marinaen Skibladnerbrygga naturstien De ulike områdene kan ha flere fellestrekk og gjenkjennelige elementer, samtidig som de har uliker kvaliteter og attraksjoner som gjør bevegelsen langs vannkanten varierende og spennende. aktivitet, vann... Wakeboarding i byen Kajakkpadling på Nidelven, Trondheim Skibladner 46 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

39 SAMMENHENGENDE SJØFRONT I hovedsak ligger det en veksling mellom det grønne og det mer urbane langs sjøfronten. Stier og landskap formes med avrundede former, mens det som bygges er stramt og følger logikken til siktakser fra den tydelige kvartalsstrukturen i sentrum. Det er mulig å se for seg en kontinuitet i materialiteten til gangsoner langs hele strekket (f.eks trebrygge på sommernivå) uten at dette reduserer opplevelsen av variasjon. Et flettverk av stier går gjennom strandparken. Noen blir oversvømt på sommeren, andre kan brukes hele året. grønt på Høiensalodden Variasjon i opplevelser langs kanten. Hoveddelingen er en veksling mellom grønt og urbant. urbant i kulturparken grønt i strandparken urbant ved gjestehavnen urbant på sørsiden av Tjuvhomen grønt rundt Veslemjøsa Ilex paysage, Bordes de la Seine Mange nivåer, et belte med trær, og bykanten (Lyon) Inspirasjon: risterrasser RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 47

40 UNDER OG OVER VANN Et viktig spenningsmoment langs sjøfronten er ting som dukker opp og forsvinner når Mjøsa stiger og synker i løpet av året. Stier, trapper, benker og til og med et støpt bordtennisbord kan forsvinne under vann under sommermåndene. Det er også mulig å se for seg en stommersti og en vintersti langs vannet, også over til Tjuvholmen. kote 122,5 kote 119 På sommeren vil vannet stå så høyt at den nederste delen av byparken blit under vann oppholdssteder langs elven i Lyon Gilles Cléments prosjekt for det gamle u-båtanlegget i Sainte Nazaire, Frankrike Måter å bevege seg mellom øvre og nedre nivå langs elven i Lyon 48 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

41 KULTURPARKEN Kulturparken er tenkt som en forlengelse av Stortorget og det nye kulturhuset. Ned mot vannet trapper den seg ned i form av et intimt amfi, der det er mulig å holde konserter og oppvisninger. Temporære og permanente skulpturer, utstillinger og ekserimentelle installasjoner hører hjemme her og kanskje er det sjøfronten i Hamars samlingsplass ut fra at området har et hardere og flatere dekke enn øvrige deler. Tekniske fasiliteter som strømuttak og lignende må være integrert av byrommet slik at det er enkelt å ta området i bruk ved arrangementer. Kan kulturparken bli en hamarsk versjon av Spansketrappen i Roma, bare med bedre utsikt? Epidaurus amfi, Hellas Konsert i vannkanten, Sandnes Urban vannkant, festplassen i Bergen RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 49

42 STRANDPARKEN Området nedenfor Strandgata er del i en øvrig parkmessig del med paviljonger og en aktiv del der det er sportsaktiviteter og andre funksjoner som tilrettelegger for bevegelse og hastighet. Strandparken kan bli et aktivt og pulserende område der du både kan delta i eller se på aktivitetene. Nærheten til sentrumskjærnen gjør at folk vil oppsøke området for å se om det skjer noe der samtidig som der er enkelt å gå inn å varme seg på en cafè dersom det blir for kaldt. Området må utformes slik at det er naturlig at folk kan slå seg ned å se på aktivitetene, slik som at en bestemor går en tur ned for å se på sitt barnebarn stå på wakeboard. Strandparken med sommervannstand. Det som er farget turkis er under vann, stiene dukker ned i vannet og kommer til syne igjen når vannet synker. Med dette grepet er det mulig å beholde de fleste trær i den eksisterende parken langs Strandgaten. Stikkord: turnapparater, hinderløype for barn, volleyball, boccia, wakeboard-bane etc. Midlertidig «strandvolleyballbane», London mange stier å velge mellom boccia i parken 50 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

43 WAKEBOARDBANE En wakeboardbane består av enkelte master som fører en line rundt i ring. Til denne linen festes tauet som wakeboarderen holder i. Langs banen er det mulig å ha hopp eller en form for løype, men stort sett har folk mer enn nok med å holde seg på brettet og gjøre ulike triks. Banen fungerer også til vannski og ulike andre former for vannsportsutstyr. Banen er tilnærmet lydløs og kan drives av en person som står ved påstigningsbrygga, ikke ulikt et skiannlegg. Noe av det mest interessante med en wakeboardbane i urban sammenheng er at den kan være i bruk store deler av året og døgnet pga. muligheten for å bruke våtdrakt. En wakeboardbane er for mer enn bare wakeboards. Slike baner finnes flere steder i Norge blant annet i Bø, i Flekkefjord og det er mulig det kommer en i Sandvika. Det kan være mulig å benytte jernbanebrua som forankring for master og line. Bruk av tørr- eller våtdrakt gjør at sessongen øker. Enkel av- og påstigning Wakeboardstevbe i Telemark RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 51

44 SATELITTER Vi foreslår en serie av satelitter i Kultur- og Strandparken med paviljonger som inneholder publikumsprogram som restaurant og kafé, gallerier, utstillinger og diverse. I en by på Hamars størrelse er det ikke nødvendigvis grunnlag for, ei heller nødvendigvis en god forretnignsidé, å etablere mye program som havner i konkurranse med allerede eksisterende bedrifter og institusjoner. Vårt forslag er av paviljongene startes og driftes av etablerte bedrifter i Hamar, som får hver sin satelitt ute i parken. Paviljonger i det grønne, 1-2 etasjer. Siktlinjene fra tverrgater er sikret. Stiene i Strandgateparken blir liggende slik de er i dag. Bryllup i parken? Juvet landskapshotell, Jensen og Skodvin Rasteplass i Lofoten, Manthey Kula arkitekter 52 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

45 UTSTIKKERNE Utstikkerne eller pirene fungerer som forlengelsen av siktlinjer og gateløp fra sentrumskjernen. De blir et naturlig utkikkspunkt på aktiviteter og liv lang og på Mjaøsa. Utstikkerne fungerer også som et sammenbindende element langs hele den urbane sjøfronten. Utstikkerne ligger på kote 124, like over vannet på sommertid. Om vinteren er det mulig å gå under. Om pirene er like i sin utforming eller om de har forskejllig design og funksjon, er noe som er interessant å studere i en eventuell neste fase. utstikker på the High Line i New York Til høyre er Highline park fra New York som har mange fellestrekk som de forlengede gateløpene vi ser for oss. pir på vinteren pir i Williamsburg, Brooklyn Islands brygge, København. Aktivitet på og i vannet. RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 53

46 ETAPPEVIS UTBYGGING - TESTBEDS ETAPPEVIS UTBYGGING I prinsippet er det ingen ting som hindrer en nærmest full utbygging av forslaget med Kultur- og Strandparken før jernbanesporene går. Områdene nedenfor sporene vil riktig nok være mer avskjermet fra byen bak enn det vil i fremtiden, men det er fult mulig å etablere både wollyballbaner, wakeboardanlegg, vegetasjon, benker etc. med en gang. Spørsmålet er heller om det ikke er fornuftig at området får lov til å utvikle seg noe over tid og at ulike program og aktiviteter kan testes ut for å se hvordan innbyggerne responerer. TESTBEDS Den opprinnelige betydningen av testbed viser til en strategi hvor man tester et bestemt element isolert fra helheten det skal inngå i, og tester det før implementering. I dag benyttes imidlertid begrepet i en videre forstand, og det er denne vi har lagt til grunn for utviklingen av Hamar Sjøfront. I utviklingen av områder er det ofte vanskelig å vite nøyaktig hvilke tilbud, aktiviteter og lignende som vil være optimale for det endelige resultatet. I tillegg slutter aldri offentlige rom å utvikle seg, men svarer kontinuerlig på endringer og impulser fra omgivelsene rundt. Testbed handler slik om å introdusere ulike program og tiltak i sitt tiltenkte miljø, men på en semistrukturert og skrittvis måte som ikke låser planer og investeringer i én bestemt retning. Intensjonen er å la det introduserte vokse fram i takt med responsen fra nærmiljøet på en dynamisk, organisk måte. Dette sørger for fleksibilitet i utviklingen, som gir atskillig større og flere utviklingsmuligheter. Samtidig som det ligger et viktig bærekraftelement i prosessens demokratiske aspekt ved at det er brukerne selv som forankrer programmet. Ved for eksempel å etablere temporære paviljonger og soner som fysiske testbed for aktiviteter, er det mulig å prøve ut en idé og se hvordan den reagerer på omgivelsene og på potensielle brukere. Underveis kan man observere og evaluere utviklingen, som gir grunnlag for å gripe inn og fjerne elementer som fungerer dårlig eller videreutvikle/ supplere elementer som fungerer godt. Et bevisst forhold til hvor disse testbedene plasseres og hvilke brukergrupper de rettes mot, kan gi nye muligheter for møter på tvers av generasjoner eller sosial og geografisk tilhørighet. Gjennom å prøve ut aktivitetene i en mindre skala skapes også en robusthet i forhold til å etablere permanente løsninger på sikt. Vi ønsker å fokusere testbedtankegangen spesielt på to områder: Mulig å teste ut om Hamaringene vil ta i bruk Strandparken i ulike deler av sessongen. For det første ønsker vi å tiltrekke nye brukere til sjøfronten, og slik åpne fjorden for personer som normalt ikke benytter seg av den. Dette kan være sosialt marginaliserte gruppe eller bestemte aldersgrupper. For det andre ønsker vi at funksjoner og aktiviteter som testes skal evalueres når testperioden er over, og inngå i beslutningsgrunnlaget for hvorvidt det temporære grepet skal gjøres permanent eller ikke. Mulighet for å teste ut ulike kulturelle program i forlengelsen av Stortorget. 54 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

47 Sykkelhinderløype for barn langs dagens sjøfront? Eksempelet er fra whoopdeedoo project i Vancouver. RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 55

48 EN BYDEL I DET BLÅ 56 RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

49 EN GRØNN BYDEL I DET BLÅ Må et urbant tyngdepunkt være i stål og betong? Vi ser på Tjuvholmen som en viktig ny bydel i Hamar, der de lokale plantene og dyreartene hører like mye hjemme som businessfolk, turiser og nye beboere. Det er tenkt at utviklingen skjer med et sterkt fokus på biologisk mangfold, både praktisk og visuelt, slik at opplevelsen av det å være på Tjuvholmen er noe annet enn det å være i sentrum ellers. Vegetasjon og overflatevannshåndtering skal stimulere det biologiske manfoldet både på vann og på land og på byggene som føres opp. Grønt og urbant, omringet av det blå Sitronsommerfuglen hører også hjemme på Tjuvholmen Stokkanda og familien er velkommen til å bli Den naturlige vegetasjonen i vannkanten har naturligvis sin plass på Tjuvholmen RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 57

50 FORM OG MASSEBALANSE Tjuvholmens nye form er gitt av fire viktige faktorer. Det første er Hamar som nærhetsby. Med den nye formen er det ytterste punktet bare 230 meter fra jernbanestasjonen. I tillegg øker vi andelen byggeareal, og tror at utformingen vil øke verdien på tomtene, ettersom beliggenheten blir bedre. De to siste faktorene som er med på å forme Tjuvholmen er ønsket om å ta være på det som er der fra før - gjennom å ta vare på naturkvaliteter i verneområdet mot Veslemjøsa og Åkersvika, men også gjennom en bevissthet om den historiske utviklingen og utfyllingen av Tjuvholmen. Den nye Tjuvholmen korresponderer bedre med de to holmene som lå der opprinnelig, og der det er grunnfjell graver vi ikke. Det vi gjør er i hovedsak å flytte masse som har vært fylt ut tidligere, og plassere denne smartere. kanal - Tjuvholmen blir en øy. Åpner opp for vanngjennomstrømming fra Veslemjøsa masseforflytning - Tjuvholmen nærmere sentrum marinaen flyttes og beskyttes Fjerner ca m2 areal sør på Tjuvholmen, og legger til ca m2 nordøst på Tjuvholmen. Første'byplan' :$Jernbanen$$byplan Tjuvholmen anno 1848 og Planen for 1848 ser ut til at den kan ha vært tegnet på lavvann :&Dovrebanen første byplan 1848 jernbanen kommer, 1881 Dovrebanen, RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT

51 PREMISSER FOR UTVIKLING Det viktigste miljøtiltaket i moderne byutvikling er å bygge tett rundt kollektivtransportknutepunkter. Forskning viser en direkte sammenheng mellom lave klimagassutslipp og høy urban tetthet. Økt tetthet vil ikke gå på bekostning av bykvalitet, men tvert imot, i de fleste tilfeller skaper tettere utbygging et bedre og mer sosialt (og på lang sikt, et mer konkurransedyktig) bymiljø. De fleste av oss har opplevd dette i de europeiske storbyene som mange nordmenn reiser til for å oppleve nettopp disse urbane kvalitetene. KLIMATISK tilpasning bystruktur HØYDE OG TETTHET 20 etasjer 5-8 etasjer 3-4 etasjer 1-2 etasjer Samtidig blir behovet for møteplasser, blågrønne kvaliteter og rekreative program spesielt viktig for at folk skal trives. Vind og sol legger føringer for bebyggelsen. Bebyggelsen er forskjøvet for å diffusere vind, høyden op byggene trapper seg ned mot sør for å slippe inn mest mulig sol på området. Slekter på kvadraturen i retning og knekning, men har sin egen typologi. Det er lagt vekt på å sikre siktlinjer gjennom området fra viktige steder i sentrum. De nye områdene skal ha en høy utnyttelse. Bygg skal i hovedsak ha mellom 4-8 teasjer. Enkelte tårn kan etableres der det ikke gir negative konsekvenser for torg, byrom eller rekreative arealer. Hotellet foreslås i 20 etasjer. Følgende prinsipper legges til grunn for utviklingen av bystrukturen på Tjuvholmen: RODEO + NORCONSULT : HAMAR SJØFRONT 59

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus.

Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Svar på oppgaven Hva lurer jeg på? og innspill til Planprogram for kommunedelplanarbeid for dobbeltspor Sørli-Brumunddal. Alle spørsmål/innspill er avskrevet

Detaljer

Øst. Midt. Vest. Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal. Alternativ stasjonslokalisering

Øst. Midt. Vest. Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal. Alternativ stasjonslokalisering Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal Øst Midt Vest Alternativ stasjonslokalisering Stoppunkt på befaring 1 Koigen (ca 127 moh på toppen) Vest med kulvert:

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

prosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik

prosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik prosesshefte 2 stasjonskonsepter neste stasjon: larvik 1 neste stasjon: Larvik Konsept 1: Hevet trasé og stasjon I Norconsults traséutredning nevnes det at en hevet bane gjennom Indre Havn kan være fordelaktig

Detaljer

Dobbeltspor Sørli Hamar Brumunddal

Dobbeltspor Sørli Hamar Brumunddal Dobbeltspor Sørli Hamar Brumunddal Kommunedelplan Stange, Hamar og Ringsaker Jernbaneverkets anbefaling, Hamar formannskap 15.juni Fra rapportforside Planprosessene Hvor er vi nå? Planprogram Fastsetter

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Kort beskrivelse av planområdet Sandnes nye rådhus er plassert nær sjøkanten i nordre del av sentrum, innerst i vågen. Området som fram til nyere tid har vært

Detaljer

Kommunestyremøte 29.jan Tone Wabakken arealplanavdelingen

Kommunestyremøte 29.jan Tone Wabakken arealplanavdelingen Kommunestyremøte 29.jan 2014 Tone Wabakken arealplanavdelingen 2016 Resultat av idédugnad nov 2012 På bakgrunn av resultatene i idedugnadenble det gjennomført siling, planlegging/prosjektering av trasealternativ,

Detaljer

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,

Detaljer

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I

Detaljer

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

PROMENADE LANGS HUNNSELVA

PROMENADE LANGS HUNNSELVA PROMENADE LANGS HUNNSELVA PÅ GJØVIK GÅRD IDESKISSE 13.09.2012 STEDET DAGENS SITUASJON - bakgrunn PRINSIPPSKISSEN - forklaring Gjøvik gårds venneforening har tatt initiativ til å undersøke muligheten for

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,

Detaljer

HAVNEPROMENADEN I OSLO CRASH COURSE NLA FAG DAG

HAVNEPROMENADEN I OSLO CRASH COURSE NLA FAG DAG HAVNEPROMENADEN I OSLO CRASH COURSE NLA FAG DAG Niels de Bruin, landskapsarkitekt White HELHEtSPRINSIPPER VS. EtABLERINGSPRINSIPPER ØKE KONtAKtEN MED VANNEt OG BYEN SAMMENHENGENDE OG GJENKJENNBAR UtVIKLE

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

Tango for tre. Innledning

Tango for tre. Innledning Tango for tre. Innledning I den bearbeidede utgaven av prosjektet har vi valgt å legge fokus på å videreutvikle den kunstneriske ideen, noe som innebærer at det ikke i utstrakt grad er redgjort for materialbruk

Detaljer

Slik foreslås ny dobbeltspors trasé lagt i Hamars strandsone...

Slik foreslås ny dobbeltspors trasé lagt i Hamars strandsone... Se mer på jernbaneitunnel.com Slik foreslås ny dobbeltspors trasé lagt i Hamars strandsone... (Anbefalt trasé, Konseptvalgutredning for InterCity-strekningene på Østlandet og Kommuneplan Hamar 2011-2022

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga:

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga: Reguleringsplan for Jernbanebrygga Notat Til: Styringsgruppa for Jernbanebrygga Fra: Ulf Tellefsen Dato: 07.03.07 Sak: Forslag til retningslinjer for videre arbeid 1. Bakgrunn Kommunestyret vedtok kommunedelplanen

Detaljer

I denne brosjyren har vi samlet et lite utvalg av attraksjonene du finner i gangsavstand fra sentrum. God fornøyelse!

I denne brosjyren har vi samlet et lite utvalg av attraksjonene du finner i gangsavstand fra sentrum. God fornøyelse! Hamar by har du fem minutter? Velkommen Hamar har flere kallenavn; mjøsbyen, idrettsbyen, festivalbyen og jernbanebyen. Spør du Hamarsingene hva som er bra med byen deres, vil du få mange ulike svar rett

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten

Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten I Utvalg for byutviklings vedtak 09.03.2016 om å legge ut planforslag for det nye rådhuset på høring, blir prosjektet bedt og å vie særlig

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

RJUKAN RING BYENS SCENE

RJUKAN RING BYENS SCENE SLÅ PÅ RINGEN LYS VANN BEPLANTNING BETONG RJUKAN RING BYENS SCENE Rjukan har i alle dager høstet av naturens ressurser. Allerede da man begynte å utnytte Rjukanfossens dramatiske krefter ble byens særlige

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

TEGNINGSVEDLEGG Plan ID Detaljregulering for Kanalbyen

TEGNINGSVEDLEGG Plan ID Detaljregulering for Kanalbyen TEGNINGSVEDLEGG Plan ID 1400 - Detaljregulering for Kanalbyen Dato: 11.12.2014 Vedlegg 15 BAKGRUNN 2 Detaljregulering for Kanalbyen Plan ID 1400 Dato 11.12.14 Siloen Silokaia Planens avgrensning KART Planområdets

Detaljer

Fredrik Monsensgate 21/23 161 boenheter. studentboliger. campus 1.4000. strandparken. småbåthavn. naf. parkering parkering.

Fredrik Monsensgate 21/23 161 boenheter. studentboliger. campus 1.4000. strandparken. småbåthavn. naf. parkering parkering. Even Reinsfelt Krogh LAA 341-2013 Fredrik Monsensgate 21/23 161 boenheter 1,5 km 8-metersplanet Området ligger helt ned mot Mjøsa adskilt fra Hamar sentrum av jernbanen. Dette er et av de mest sentrale

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Møte med Kongsvinger kommune ble avholdt På møtet og gjennom notat oversendt i etterkant av møtet ble følgende områder diskutert:

Møte med Kongsvinger kommune ble avholdt På møtet og gjennom notat oversendt i etterkant av møtet ble følgende områder diskutert: Vedlegg 1.3: Analyse arealer Kongsvinger 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås det ved Kongsvinger 10 nye hensettingsplasser på kort sikt (innen 2020). Behovet har

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal.

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal. Vedlegg 5 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkning på friluftsliv og nærmiljø. Ved vurdering av planendringsforslagets virkning på friluftsliv og nærmiljø inkluderes her også vurderinger

Detaljer

ARKITEKTUR 6 / 2014. Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /

ARKITEKTUR 6 / 2014. Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE / ARKITEKTUR 6 / 2014 Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE / Med sin sentrale beliggenhet i Trondheim besitter Leütehaven et enormt potensiale.

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser?

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser? NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser? tomteanalyse stud.arch Kristine Brembo veiledere: Stein Jenssen og Eli Støa NTNU 2014 Trondheim Trondheim

Detaljer

Utskrift A3 Arealplankart

Utskrift A3 Arealplankart Kommuneplan: Tegnforklaring Reguleringsplan: 0 200 m Utskrift A3 Arealplankart Med forbehold om feil i kartgrunnlaget. Produktet er etablert med data fra Skedsmo kommune og Geovekst. Kartet kan ikke brukes

Detaljer

Søren Kierkegaard

Søren Kierkegaard Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en tanke er så tung at jeg ikke

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde

Detaljer

Cecilie Thoresens vei

Cecilie Thoresens vei 1 mad.no 24.04.2017 Byutvikling på Lambertseter felles planlegging. Denne studien omhandler området Mellom Lambertseter Senter og Karlsrud T- er hvor kommuneplanen stiller krav til felles planlegging.

Detaljer

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende

Detaljer

Deres ref.: Oslo,

Deres ref.: Oslo, Plan- og bygningsetaten Boks 364 sentrum 0102 Oslo e-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no kopi til saksbehandler: Gro Jensen Vig Deres ref.: 201310047-133 Oslo, 06.11. 2016 Det vises til brev fra Plan-

Detaljer

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget

Detaljer

Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen

Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Saknr. 14/5097-1 Saksbehandler: Anders Paulsen Trekking av innsigelser - Stange kommune - kommunedelplan for Tangen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet viser

Detaljer

Landlig og sentralt på én gang

Landlig og sentralt på én gang Om Eiendommen Vollsveien 19 Landlig og sentralt på én gang 1 /13 Type M² Byggeår Næring 541 1113 m² 1997 Et godt sted å jobbe Et godt arbeidsmiljø handler om mer enn en god planløsning og fine møbler.

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K FREDRIKSTAD KOMMUNE H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K OPPSUMMERING WORKSHOP med ungdommer fra Frederik II videregående skole og representanter fra ungdomsrådet 6. november 2014 Workshop den

Detaljer

Idrettsanlegg. Arcus. Videregående skole

Idrettsanlegg. Arcus. Videregående skole Dina Fonn Sætre 1. del LAA341 Barneskole Studentboliger Oppgaven min er delt i to. 1.del: Hvor jeg setter et overordnet formkonsept for parken som srekker seg horisontalt gjennom Martodden 2.del: Overordnet

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Nå kommer Fornebubanen

Nå kommer Fornebubanen Nå kommer Fornebubanen Planforslaget for Fornebubanen er nå på offentlig ettersyn, og du kan si din mening om planen. Høringsfristen er 10. april 2017. Hvorfor Fornebubanen? Da flyplassen på Fornebu ble

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Vollsletta Volumstudie

Vollsletta Volumstudie Vollsletta Volumstudie www.norconsult.no Norconsult AS Postboks 234, 8001 Bodø Konrad Klausens vei 8, 8003 Bodø Tel: +47 75 40 45 00 Fax: +47 67 45 76 E-post: post.bodo@norconsult.no BYGGHERRE Bodø Kommune

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

Innspill, anbefalinger og konklusjoner fra andre utredninger og rapporter

Innspill, anbefalinger og konklusjoner fra andre utredninger og rapporter Innspill, anbefalinger og konklusjoner fra andre utredninger og rapporter Trafikkanalyse Jessheim Rapport COWI, 2012 Lenke til PDF Følgende anbefalinger er relevante for planområdet: Vegsystem Det foreslås

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK Oppdragsgiver: Oppdrag: 610369-01 Lokalklimavurdering Grandkvartalet Notat Dato: 28.09.2016 Skrevet av: Hanne C. Jonassen Kvalitetskontroll: Else Bingen Sande LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

Detaljer