NOTAT SAMMENDRAG BAKGRUNN

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region Sør Oppdrag: Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: Skrevet av: Rune Solvang (naturforvalter) Arkiv: Kvalitetskontroll: Oppdrag nr: SAMMENDRAG I forbindelse med planarbeid ny adkomstveg E18 Vestfold grense-langangen, i kulturlandskapet sør av Lønnebakke gård, har Fylkesmannen i Telemark stilt krav om naturmiljøutredning av et avgrenset område i tilknytning til dette krysset. Kulturlandskapet ved Lønnebakke er et stort og småkollete beitelandskap (havnehage) som går sør fra Lønnebakke gård og ned til dammen hvor krysset er planlagt. Kulturlandskapet ved Lønnebakke er vurdert som viktig (B) etter DN håndbok 13-2, dvs. regionalt viktig (som i naturtypekartleggingen/ku-en). Hovednaturtypen er naturbeitemark i mosaikk med hagemark/rik edelløvskog. En dam er også registrert og inngår i lokaliteten. Verdi B (viktig) tilsier middels verdi etter håndbok 140. Verdisettingen er basert på at området er et sjeldent stort beitelandskap i hevd (sannsynligvis det største arealet med naturbeitemark/hagemark i Porsgrunn kommune sammen med lokaliteten Gunnarsrød i Langangen1), med store partier med ugjødslet beitemark/tørrbakker, et småkollete beitelandskap med mye mosaikk på grunn av ulik topografi og eksposisjon og nærhet til varierte skogtyper med mye edelløvskog. Arealbeslag er den viktigste negative påvirkningsfaktoren på naturmiljø i området. Omfanget av tiltaket er vurdert som middels til stort negativt omfang da søndre deler av naturtypelokaliteten Lønnebakke, et spesielt viktig område for biologisk mangfold, vil bli påvirket av tiltaket. Tiltaket vil medføre beslag i de viktige deler av beitelandskapet som er en del av beitelandskapets kjerneområde. Beitelandskapet må ses i sammenheng med tilliggende skog med høy andel av edelløvskog og potensial for viktige biologisk mangfold verdier. Dammen vil i sin helhet beslaglegges. En større del av beitelandskapet nord mot Lønnebakke gård vil ikke berøres av arealbeslaget. Dette trekker omfanget ned. Tiltaket vil også medføre fragmentering av skoglandskapet da E18 planlegges i ny trasè. Dette vil medføre en barriere for pattedyr. Beitelandskapet vil ikke fragmenteres. Støy, både under anleggsfasen og driftsfasen, vil påvirke fugl og vilt negativt, spesielt i anleggsfasen. Konsekvensgraden av tiltaket er vurdert som store til middels negative konsekvenser for naturmiljø/biologisk mangfold på grunn av relativt store arealbeslag i et regionalt viktig kulturlandskapsområde for biologisk mangfold. Avbøtende tiltak er foreslått. BAKGRUNN I forbindelse med planarbeid ny adkomstveg for E18 Vestfold grense-langangen, i kulturlandskapet sør av Lønnebakke gård, har Fylkesmannen i Telemark stilt krav om naturmiljøutredning av et avgrenset område i tilknytning til endring av kryss og adkomstveg. Kulturlandskapet er kjent som et viktig naturområde gjennom naturtypekartleggingen i Porsgrunn kommune men uten at dette er særlig dokumenter. Undersøkelsesområdet ble avgrenset i møte mellom Fylkesmannen og Statens Vegvesen i midten av mai Feltarbeidet i forbindelse med naturmiljøutredningen ble utført av naturforvalter Rune Solvang (Asplan Viak) og Kjell Magne Olsen (Biofokus) Det ble gjort undersøkelser av ferskvannsorganismer i vann/dam i området av Kjell Magne Olsen. 1 Ikke gjort sammenlignende undersøkelser. Asplan Viak AS Side 1

2 Verdiene knyttet til biologisk mangfold i skog utenfor beitelandskapet er ikke vurdert og krever et større arbeidsomfang. Viktige naturverdier, som ikke er fanget opp i KU-en, kan opptre her. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996 (vilt); Direktoratet for naturforvaltning 2006 (prioriterte naturtyper viktige for biologisk mangfold)). Dette er en kartlegging at spesielt viktige områder for biologisk mangfold, for eksempel som leveområder for truede arter. I en biologisk rik kommune som Porsgrunn er sannsynligvis under 5 % av arealet kartlagt som viktige områder for biologisk mangfold, men det reelle arealtallet vet ingen, men overskrider neppe 10 % av kommunens areal (arealtall foreligger ikke på dette). Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesen håndbok 140 konsekvensanalyser ; (H140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). For rødlistekategorier henvises det til Kålås m. fl. (2006) 2. Været var pent og meget varmt under befaringen. Forholdene for var gode for artsregistreringer, inklusive tilfeldige registreringer av dagsommerfugler. DATAGRUNNLAG Utredningen bygger på eksisterende dokumentasjon fra naturtypekartleggingen i kommunen og befaringen i undersøkelsesområdet. Kulturlandskapet ved Lønnebakke er kategorisert som naturtypen hagemark og verdisatt som viktig (B) i forbindelse med naturtypekartleggingen i Porsgrunn kommune. Denne verdisettingen er gjort uten at det er gjennomført artsregistreringer i området. Denne verdisettingen er videreført i konsekvensutredningen som er gjennomført av Rambøll, men uten at det er gjort artsregistreringer i forbindelse med KU-en (Statens vegvesen 2007). BESKRIVELSE AV NATURGRUNNLAG OG BIOLOOGISK MANGFOLD I OMRÅDET Kulturlandskapet ved Lønnebakke er et stort og småkollete beitelandskap (havnehage) som går sør fra Lønnebakke gård og ned til dammen hvor krysset er planlagt. De største naturkvalitetene i området er områdets mosaikk og store areal med ugjødslede tørrbakker 3. Tørrbakkene opptrer hovedsakelig på småkollene og lisidene i landskapet og der det er grunnlendt, gjerne med noe stein og berg i dagen. Her er det glidende overganger mot spredt tresetting/treklynger/skogholt, hovedsakelig med hassel. I beitelandskapet forekommer for øvrig en del eik, spisslønn, ask, alm, lind, osp, bjørk, selje, rogn, svartor og noe einer. Leddvedd forekommer spredt, og noen få hagtorn ble også registrert. Felles for disse treklyngene er at store og grove trær mangler i beitelandskapet, og tidligere må hele beitelandskapet ha vært helt åpent. 3 Tørrbakkene er vurdert som vegetasjonstypen middels baserike enger i lavlandet Asplan Viak AS Side 2

3 Typisk parti med ugjødslede tørrbakker med naturengflora og kratt av hassel og ubestemte rosearter. I feltsjiktet opptrer en rekke naturengplanter. Dette området vil på basis av de tekniske tegningene ligge i fyllingsfoten. Partier med ugjødslede områder lenger nordover mot Lønnebakke gård. Dette ligger utenfor planlagt kryssløsning. Flatere partier i beitelandskapet er gjødslet med kunstgjødsel eller stor konsentrasjon av husdyrgjødsel og har liten naturverdi da de består av utbredte og gjødselsbegunstigede arter som høymole, engsoleie, sølvbunke etc. Enkelte av disse områdene ligger i fuktige forsenkninger og kan beskrives som fuktenger, dog uten botanisk mangfold av naturverdi. Et mindre parti er også tilsådd med raigras. De gjødslede partiene er grovt anslått å utgjøre ca. 20 % av beitelandskapet, dvs. at ca 80 % av lokaliteten består av mer eller mindre ugjødslede areal. Asplan Viak AS Side 3

4 Gjødslet og tilsådd parti med raigras etc. Gjødsling medfører et redusert artsmangfold, og området har liten verdi for biologisk mangfold. Dette området ligger utenfor planlagt kryss. Beiteområdet er inngjerdet og det går storfe på beite. Det er en lang historie med beitebruk i området med storfe og tidligere hest (ikke sjekket med grunneier). Det er kontinuitet i beitetrykk i området, dvs. at området ikke er påvirket nevneverdig av gjengroing. Antall storfe på beite har blitt en del redusert de siste årene, slik at beitetrykket nå er noe mindre enn for noen få år siden (Ragnar Hylland pers.medd.). Naturkvalitetene knyttet til de ugjødslede beitebakkene vil gradvis forsvinne dersom dette beite opphører. De skrinneste områdene vil gro igjen sist, og det vil ta mange år før de skrinneste områdene er grodd igjen. Asplan Viak AS Side 4

5 Ugjødslede tørrbakker til venstre avløst av gjødslede parti med engsoleie etc. til høyre. Bak i bildet er det nylig ryddet noe undervegetasjon for å fristille trær. Et avgrenset engparti Enga i SV i har liten naturverdi da den hovedsakelig består av stor tuer med sølvbunke samt engsoleie, engsyre og stornesle m.m. Asplan Viak AS Side 5

6 Enga i SV. Tuete eng med sølvbunke. Selve enga har liten naturverdi. De ugjødslede beitemarkene/tørrbakkene De ugjødslede beitemarkene består av naturengarter (dvs. arter knyttet til ugjødslet beitemark) som flekkgrisøre, aurikkelsveve, mattesveve, gjeldkarve, smalkjempe, dunhavre, gulaks, sauesvingel og engfrytle. Disse artene forekommer i gode bestander. Det ble lett etter rødlistede arter som marinøkler og solblom men disse ble ikke funnet under befaringen. I området er det også partier med blottlagt sand og skredjord (både naturlig, som resultat av tråkk av storfe og som resultat av mindre områder med uttak av grus). Dette er rødlistehabitater for rødlistede biller og graveveps, men det er lite undersøkt i regionen og i Norge, og antas heller ikke å være en sjelden naturtype i regionen. Asplan Viak AS Side 6

7 Statens vegvesen Region Sør Åpne felter med blottlagt jord med blant annet engtjæreblom. Skogholtene/trærne Blåveis opptrer hist og her i skogholtene, og spesielt i overgang mot skog utenfor beitelandskapet. Blåveis er en god indikator for rikere jordbunnsforhold. Tannrot ble også registrert i disse overgangene mot skog med rikere jordbrunnsforhold. En mindre svartorsumpskog med slakkstarr og langstarr ble også registrert innenfor undersøkelsesområdet, rett nord av Enga i SV. Dammen Dammen er en flaskestarrsump som nå er nesten helt gjengrodd. Det er kun et lite vannspeil igjen på noen få kvadratmeter som holdes åpen av beitedyrene. I dette vannspesielt ble det funnet individer av småsalamander (rødlistet som nær truet NT). Dammen har et stort behov for skjøtsel, dvs. oppgraving, for å opprettholde sine biologisk kvaliteter. Dammen gis isolert som verdien viktig (B) på grunn av dette artsfunnet og da fisketomme dammer er en viktig naturtype4. 4 Det er innsamlet en del ferskvannsorganismer knyttet til dammen, men disse har det ikke vært mulig å artsbestemme innenfor tidsfristen. Asplan Viak AS Side 7

8 Dammen sett mot nordøst; innover i beitelandskapet. Fugl Beitelandskapet med tilhørende skog må sies å ha en artsrik fuglefauna. Området er et hekkeområde for vendehals (tidligere rødlistet art), og årlig hekker arten i dette området (Ragnar Hylland pers.medd.). For øvrig ble et stort antall syngende svarthvitfluesnapper registrert i beitelandskapet, minimum syngende hanner. Dette må sies å være en sjeldent stor tetthet, og et resultat av et variert kulturlandskap med gode næringsforhold og at et høyt antall fuglekasser er hengt opp. Tettheten av hekkende spettmeis i området er også høyt på grunn av dette (Ragnar Hylland pers.medd.). Kjernebiter og løvmeis ble også registrert, og hekker i skogområdene rundt kulturlandskapet (noe mer krevende arter). Hornugle hekker også i området (Ragnar Hylland pers.medd.). Utover dette ble vanlig og utbredte arter registrert. Skog utenfor beitelandskapet i vest Skogen vest for beitelandskapet/enga i SV ble raskt sett på (ikke en del av oppdraget). Det ble blant annet registrert to hule eiker og ei stor hul lind i brattskrenten langs kjerreveg rett vest for Enga i SV. Slike gamle og hule trær er viktige for biologisk mangfold. Disse trærne og biologisk mangfold kvaliteter for øvrig i landskapet mellom Nøklegård og Langangen synes å være dårlig dekt opp i KU-en. Asplan Viak AS Side 8

9 Statens vegvesen Region Sør Hul eik rett vest for Enga i SV. Koordinater (WGS 84: ). Asplan Viak AS Side 9

10 VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD Kulturlandskapet ved Lønnebakke er vurdert som viktig (B) etter DN håndbok 13-2, dvs. regionalt viktig (som i naturtypekartleggingen/ku-en). Hovednaturtypen er naturbeitemark i mosaikk med hagemark/rik edelløvskog. En dam er også registrert. Verdi B (viktig) tilsier middels verdi etter håndbok 140. Avgrensningen av naturtypelokaliteten er vist i vedlegg. Skoglokalitetene i randsonen til kulturlandskapet er ikke vurdert. Verdisettingen er basert på at området er et sjeldent stort beitelandskap i hevd (sannsynligvis det største arealet med naturbeitemark/hagemark i Porsgrunn kommune sammen med lokaliteten Gunnarsrød i Langangen 5 ), med store partier med ugjødslet beitemark/tørrbakker, et småkollete beitelandskap med mye mosaikk på grunn av ulik topografi og eksposisjon og nærhet til varierte skogtyper med mye edelløvskog. Denne typen beitelandskapet med ugjødslede areal utgjorde tidligere større arealer men er i dag sjeldent på grunn av opphør av hevd med gjengroing eller intensivert drift ved gjødsling eller tilplanting med gran etc. Det er videre glidende overgang mot skog, blant annet eldre skog med eik/furu/lind, utenfor beitelandskapet. Mange arter lever i randsonen mellom skog og kulturlandskap, og benytter begge hovednaturtyper som leveområder, for eksempel hekking i hule trær og matsøk i kulturlandskapet. Dette gjelder spesielt fugl og sommerfugler. Lokaliteten er ikke verdisatt som svært viktig (A), dvs. nasjonalt viktig. Fravær av funn av truede arter i de høyeste truethetskategoriene, en del gjødslede partier samt mangel på store og grove trær gjør at verdien ikke pr i dag er vurdert som A. Her må det understrekes at funn av rødlistearter i de høyeste truethetskategoriene kan resultere i at verdien blir oppjustert til A. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS Arealbeslag er den viktigste negative påvirkningsfaktoren på naturmiljø i området. Omfanget av tiltaket er vurdert som middels til stort negativt omfang da søndre deler av naturtypelokaliteten Lønnebakke, et spesielt viktig område for biologisk mangfold, vil bli påvirket av tiltaket. Tiltaket vil medføre beslag i de viktige deler av beitelandskapet som er en del av beitelandskapets kjerneområde. Beitelandskapet må ses i sammenheng med tilliggende skog med høy andel av edelløvskog og potensial for viktige biologisk mangfold verdier. Dammen vil i sin helhet beslaglegges. En større del av beitelandskapet nord mot Lønnebakke gård vil ikke berøres av arealbeslaget. Dette trekker omfanget ned. Tiltaket vil også medføre fragmentering av skoglandskapet da E18 planlegges i ny trasè. Dette vil medføre en barriere for pattedyr. Beitelandskapet vil ikke fragmenteres. Støy, både under anleggsfasen og driftsfasen, vil påvirke fugl og vilt negativt, spesielt i anleggsfasen. Undersøkelser viser lavere tettheter av fugl, for eksempel territoriehevdende spurvefugler, nær trafikkerte veger, blant annet undersøkelser fra Presterødkilen i Tønsberg. Dette bygger opp under omfangsvurdering. Samlet sett vurderes omfanget som middels til stor negativt på grunn av arealbeslag, barriereffekt og støy hvor arealbeslag er den viktigste negative påvirkningsfaktoren. 5 Ikke gjort sammenlignende undersøkelser. Asplan Viak AS Side 10

11 Omfangsvurdering for naturmiljø En kryssløsning på Europaveg vil i mange tilfeller medføre etablering av næringsvirksomhet i etterkant, spesielt ved en ubrukt adkomst. Dette er en følgeeffekt som vil kunne medføre økte arealbeslag av både beite- og skoglandskapet. Dette er rent metodisk ikke tillagt særlig vekt i utredningen (ca. ¼ økt negativt omfang). Konsekvensgraden av tiltaket er vurdert som store til middels negative konsekvenser for naturmiljø/biologisk mangfold på grunn av relativt store arealbeslag i et regionalt viktig kulturlandskapsområde for biologisk mangfold. AVBØTENDE TILTAK De avbøtende tiltak under er ført opp uavhengig av planstatus. Viktige avbøtende tiltak vil være. Flytting av deponi vil medføre mindre arealbeslag i naturtypelokaliteten. Justere tiltaket nærmere dagens E18 ved at den nordlige delen av rundkjøringen legges i Enga i SV. Dette vil være en bedre lokalisering i forhold til de biologiske verdiene knyttet til beitelandskapet da dette området har liten verdi for naturmiljø. Mest optimalt for naturmiljø er utvidelse av eksisterende E18. Dam bør kompenseres ved bygging av ny dam på egnet sted. Våtmarksfiltre i forbindelse med bygging av sedimentasjonsdammer kan være et aktuelt kompenserende tiltak. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Det bør gjennomføres grundigere undersøkelser av skogområdene mellom Vestfold grense og Langangen da foreliggende konsekvensutredning vurderes som lite detaljert. Skogområder i Langangsregionen ligger i en hotspot region for biologisk mangfold på grunn av variert berggrunn, gunstig/kystnær beliggenhet og variert topografi som gir stor variasjon i skogtyper og menneskelig påvirkningsgrad. Potensialet for ikke registrerte viktige lokaliteter av skog (rik edelløvskog, rik sumpskog, gamle trær) og truede arter vurderes som stort. KILDER Skriftlige kilder Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Statens vegvesen, E18 Vestfold grense-langangen. Konsekvensutredning. 100s. Asplan Viak AS Side 11

12 Digitale kilder Artsdatabankens database DNs naturbase: VEDLEGG 1 Naturtypelokalitet Lønnebakke; Naturbeitemark avgrenset. På ortofoto. Sommerfugler: Følgende arter av sommerfugler ble registrert i beitelandskapet: rapssommerfugl, vanlig blåvinge, hvit C, aurorasommerfugl, perlemorvinge, svalestjert. Kryssliste for planter foreligger (ikke vedlagt). Asplan Viak AS Side 12