Kraftmarkedet og nordnorske pengebinger - sidene 37, 38, 39 og 40

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftmarkedet og nordnorske pengebinger - sidene 37, 38, 39 og 40"

Transkript

1 Kraftmarkedet og nordnorske pengebinger - sidene 37, 38, 39 og 40 NæringsRapport NR. 3, 2006 Varsko til Støre Det er noe feil når jeg som forretningsmann må bruke masse ressurser til å argumentere overfor politikere og byråkrater som innfører ordninger som forhindrer og forkludrer utvikling av både industri og handel, sier Arve Henriksen i Henriksen Shipping Service AS i Kirkenes. Side 9 Kroken på døra I Kirkenes satses det aktivt på at regionen skal spille en viktig rolle for utbyggingene innen olje og gas i Nord-Vest Russland. Nye bedrifter etableres, nye kontakter skapes mot øst, norske selskaper investerer i russiske bedrifter, og boligbyggingen har tatt helt av. I denne utgaven av Næringsrapport har vi hovedfokus på det spennende som nå skjer i Kirkenes-området. Se sidene More Effective Transports THE ONLY PERMANENT TRANSPORT AND LOGISTICS CONFERENCE IN THE BARENTS AREA NARVIK, NORWAY Vennligst kontakt oss for mer informasjon, eller besøk våre websider for direkte påmelding: (se etter «More effective Transports 2006») KONFERANSEN ORGANISERES AV: TRANSPORT UTVIKLING 26. september: How to develop freight centres and transport corridors Innlegg av representanter fra bl.a. European Commission DG Transport&Energy, Port of Oulu, Fracht USA 27. september: WORKSHOP 1 Etablering av LNG-terminaler Perspektiver ved bruk av naturgass Kriterier for etablering av LNG-terminaler LNG-terminal i Narvik WORKSHOP 2 Eurasian Corridors (UIC workshop) Hva er Eurasian Landbridge UIC's visjoner for Eurasian Landbridge Slawkow Terminalen Et kinesisk perspektiv på Euasian Landbridge Telefon: Fax: E-post: Dersom Salten Verk i Sørfold fra 2008 må betale markedspris på elektrisitet, som i dagens prisleie ligger på nærmere 40 øre pr. kilowattime, gir det merkostnader på 200 mill. kroner ved full drift. Det betyr kort sagt nedleggelse. På bildet verksdirektør Hilde Rolandsen. Side 30 Fiskebeck avliver mytene -Å drive forretningsvirksomhet i Russland er verken vanskeligere eller mer risikofyllt enn å drive med det samme i Norge. Det er på tide å avlive noen seiglivede myter om Russland, sier eiendomsinvestor Stein Olav Fiskebeck fra Kirkenes. Side 6

2 2 PÅ DEN ANNEN SIDE Hurtigruten Grup: Andenæs tar grep Henrik Andenæs fikk en tøff oppgave i fanget da han overtok på kort varsel etter Jan Kildal. Det har blitt stadig tydeligere at tilstanden i Hurtigruten Group er langt vanskeligere enn det har vært kjent, noe som også reflekteres i en rekordlav aksjekurs. Andenæs og styret kommer nå omsider med nettopp de kraftfulle tiltakene som er høyst nødvendig for å snu utviklingen. Meget rosverdig. Administrerende direktør i HRG, Henrik Andenæs og han styre vil nå selge skip for å styrke rederiet. Velkommen etter. Blant disse er salg av minst ett hurtigruteskip. Det er et tiltak som forslår, for kjernen i HRGs problem med Hurtigruten er en voldsom kapasitetsoppbygging som bare delvis lar seg utnytte om sommeren, og ikke i det hele tatt i vintersesongen. Velkommen etter Alt for halvannet år siden skrev vi i Næringsrapport (Nr s. 29) at hvert av de to daværende rederiene burde kvitte seg med Velkommen etter: I NæringsRapport nr anbefalte vi å selge skip, nå skjer det. ett skip. Det var både begrunnet ut fra den generelle utviklingen i hurtigrutetrafikken, men også ut fra at det ikke forelå noen systematisk og grundig analyse for om det virkelig eksisterte et marked for en slik voldsom kapasitetsutbygging. Slike analyser er både kompliserte, omfattende og krevende. Og av begrenset nytteverdi. Derfor skal ledelse og styre i HRG ha ros for at de nå går til kjernen av problemet, og denne gangen er det ikke snakk om et salg, som etterfølges av tilbakeleie, slik både TFDS og OVDS gjorde for noen år siden, for å berge bunnlinjene. Det garanterer Andenæs overfor Næringsrapport. Denne gangen vil det være snakk om reell nedbygging av kapasitet, og det vil ha stor økonomisk effekt for rederiet. Det betyr reduksjon av gjeldsbelastningen i milliardklassen, og det betyr rent driftsmessig store muligheter for bedring av kapasitetsutnyttelsen og sterkere satsing på det mest kjøpedyktige segmentet blant rundreisepassasjerene. Det vil også bety mye for driften. Og det er først og fremst det første, viktige radikale grepet som overhodet tas for å få hurtigrutedriften i balanse på de siste fem årene. Uten dette grepet er det knapt mulig å se hvordan hurtigrutedriften skulle kunne bringes i balanse. Det er tross alt ikke mer enn to år siden emisjonen i 2004, da TFDS måtte tilføres flere hundre millioner kroner i ny kapital. Senere har det gått stort sett på tverke for både TFDS og OVDS, som sluttet seg sammen tidligere i år. Samtidig er ledelsen skiftet ut. Vi tror dette har vært høyst nødvendig. Salg av skip vil muligens ikke løse alle problemene for HRG, men det er en usedvanlig god start. Quality Hotel Grand Royal I Narvik: En dårlig dag? Det spørs om det var hotellet eller journalisten som hadde en dårlig dag i Narvik nylig. For vår kollega, Dagens Næringsliv har en hotellspalte, som hyppig foretar en temmelig skarpslepen vurdering av hoteller i inn- og utland. Det tror vi er en utmerket ide, og vi har ofte plukket opp atskillige tips fra spalten, særlig om steder vi bør styre unna. 2 - NæringsRapport Nr Denne gangen er det ærverdige Grand Royal i Narvik, for tiden knyttet til Qualitykjeden, som er tatt under lupen, og som dessverre slaktes i avisens spalte. Slakteprosessen avsluttes med en bønn fra avisens medarbeider om ikke noen kan tenke seg å bygge et nytt hotell i malmbyen. Det kan muligens være aktuelt, men husker vi ikke helt feil ble også et annet og nyere hotell i Narvik, den gang Skistua, nå Norlandia Narvik, slaktet i samme avis for noen år siden. Muligens hefter det i avisens øyne, derfor visse mangler ved bransjen som sådan i Narvik. Hva vet vi? Derimot har vi opplevd gamle Grand på både godt og ondt. Mest på godt, tross alt. Selv om raseriet ennå ulmer over en middag, som ikke ble det herremåltid det skulle ha blitt fordi noen på hotellet glemte bestillingen på ekte lofotskrei med lever og rogn. Vertskapet var lokalt og hadde telefonisk spesialbestilt måltidet, mens gjestene kom sørfra. Dessverre var hotellets restaurant ukjent med bestillingen. Det får være tilgitt. Derimot er det en realitet at det er gjort i minste laget for å oppgradere hotellets romstandard de senere årene. Hotellet har litt for lenge flytt på gammelt rennomme og størrelse. Størrelsen er der fortsatt, men rennommeet er dessverre tynnslitt. Det er imidlertid ikke bare bygningsteknisk det er visse mangler ved hotellet. Vi har opplevd at hotellgjester ble hivd ut av nattklubben i god tid før midnatt fordi personalet skulle på fest. Intet mindre. Det var i hvert fall en ærlig begrunnelse. Det var da daværende direktør, Bjarte Gjerde rev regningen i filler, og formodentlig tok et generaloppgjør med deler av egen stab. På en poengskala hvor toppen er 30 poeng scorer hotellet 13. Det sier egentlig det meste, men så det uunngåelige spørsmålet: Er det hotellet eller journalisten som har hatt en dårlig dag? For hoteller kan være litt vel enkle å slakte. Vi har bodd på luksuriøse Mayfair i London, der rom, teknologi og service skal være av ypperste klasse i verdensbyen. Men opplevde likevel en bestilt frokost som aldri ankom, et TVapparat som var i ustand, og et bad uten varmvann. Gamle Grand Royal har nok et problem, men vi er temmelig sikre på at eierfamiliene tar signalene. En ganske annen sak er at hotellet ikke er lett å finne i en vanlig telefonkatalog, rett og slett fordi det byttet kjede, fra Radisson til Quality i fjor. Hvem vet vel det? Og er det noen faste gjester som kjenner det under noe annet navn enn Grand Royal?

3 LEDER 3 Beslutningsvegringen fortsetter Det norske energisystemet var en gang verdens beste. Det leverte tilstrekkelige mengder energi til lave priser til samtlige forbrukere her til lands, og til en industri som lenge var vår stolthet. Samtidig var elektrifiseringen av Norge vår ultimative seier over de enorme problemene som vår geografi skapte, ved at vi overvant både mørket og kulden, som preger nasjonen omtrent halve året. Og vi overvant problemet ved å utnytte en evig fornybar ressurs. Vårt vannkraftsystem er og blir unikt og uerstattelig, og det er fortsatt i all hovedsak på norske hender, og 93 prosent av det er i offentlig eie. Det bør det forbli. For de siste årene har vi gjort fire grunnleggende feil: Tabbe En: For det første tillot skiftende regjeringer fra 1960-tallet til slutten av 1990-årene at strømmen rett og slett var for billig. Det hadde som viktigste konsekvens at bransjen rett og slett ikke genererte nok kapital til å forestå videre vannkraftutbygging når behovet meldte seg. Dernest ble utbyggingen av vannkraft så ujevn, og ble tilgjengelig i slik rikelighet at det tillot enorm sløsing, uten at det ble skapt incitamenter for sparing eller økonomisering. Tabbe To: For det andre fikk vi en energilov i 1991 som lå lysår foran tilsvarende lovgivning i våre naboland, når det gjaldt å transformere el-bransjen i Norge fra å være en samfunnstjeneste til å bli et markedsregulert objekt. Det tok dessverre tid før vi oppdaget dette. Det skjedde ikke før vi gjorde tabbe nummer tre, og den verste av alle: Med vanskelige beslutninger foran seg. Olje- og energiminister Odd-Roger Enoksen. Når skal han fortelle oss at vår kraftforedlende industri er redningsløst fortapt? Og at pris til forbruker etter hvert vil bli harmonisert med kontinentalt prisleie? Tabbe Tre: Tabbe nummer tre var at vi gikk i et nordisk, og i realiteten nordeuropeisk energimarked, som vi var helt uten evner eller muligheter til å påvirke, og hvor spillereglene langt fra er så velutviklede som i Norge. Det siste eksemplet på dette ble nylig levert av professor Bjørn Karlsson ved Universitetet i Linkøping i Sverige. Han påstår hårdnakket, og uten å bli motsagt at svenske Vattenfall, Sveriges svar på Statkraft, bare uendelig mye større, rett og slett manipulerte kraftprisene de første årene etter år Dette gjorde Vattenfall i samarbeid med de øvrige energigigantene i Sverige og i praksis ved å redusere produksjonen ved kjernekraftverkene. Dermed oppsto det underskudd i markedet, og prisene steg. Prismanipulering i Sverige er dessverre bare en av de problemer også norske forbrukere har fått føle etter at vi inngikk i det nordiske samarbeidet, som altså i realiteten er nordeuropeisk. Og vi har verre ting i vente, for det både bygges og planlegges nye kabler mellom Norge og kontinentet, og de bygges ikke nødvendigvis for å berge norske forbrukere i et tørrår, men mest for å kunne øke eksporten av verdifull At vi ikke unntok energisektoren fra EØS-området kommer til å koste Norge ti tusenvis av arbeidsplasser, og legge mange ensidige industristeder øde. norsk vannkraft. For norsk vannkraft har en ekstra, og sterkt etterspurt kvalitet, som er mangelvare i det meste av resten av Europa. Den er miljøvennlig, i motsetning til gasskraftverk, oljedrevne kraftverk, kullkraftverk, kjernekraftverk, og den forurenser heller ikke terrenget og dreper fuglebestander, som vindmøllene gjør. Derfor er den ettertraktet, og utrolig verdifull på kontinentet. Der kan norske produsenter lett få en krone for kilowattimen, som er det doble eller tredoble av det prisnivået norske forbrukere i dag raser over. Men raser ikke dansker, nederlenderer og tyskere over slike prisnivåer? Nei, det er faktisk prisnivåer som slett ikke er ukjent på kontinentet. Men det er likevel en enorm forskjell mellom Ola Nordmann og de som bor på kontinentet. Mens man i Norge har den tommelfingerregel at det kreves kilowattimer for å holde det gående med lys og varme for en gjennomsnitts husholdning, så kreves det kanskje 6000 KWh i Danmark, og enda langt mindre i Nederland og Tyskland. Derfor kan vi være temmelig trygge på at norsk krafteksport vil øke ettersom mulighetene blir større gjennom nye kabelforbindelser. Og konsekvensen for norske forbrukere vil bli at prisene også i Norge vil gå opp. Tabbe Fire: Den fjerde tabben var at vi inkluderte også energisektoren i vår EØS-avtale. Det innebærer sannsynligvis at vår kraftforedlende industri vil være redningsløst fortapt når de siste kontraktene fra vårt nåværende kraftregime går ut i 2011.At vi ikke unntok energisektoren fra EØS-området kommer til å koste Norge ti tusenvis av arbeidsplasser, og legge mange ensidige industristeder øde. Jo, også vi har hørt den rød-grønne regjeringen love en løsning på dette problemet innen årets utgang. Dessverre tror vi lite at en slik løsning kan finnes, selv om også energimyndighetene i EU har oppdaget at dette rammer industri også i EU. Selv om EU skulle akseptere spesialordninger for industrien, så er faktisk ikke dette nok. En norsk regjering må også få juridiske tvangsmidler ovenfor norske el-produsenter, som kan tvinge disse til å levere kraft til sterkt reduserte priser til industri, i stedet for å selge den til forbrukere til dobbel pris, eller til eksport til fire ganger industriprisen. Et mer eklatant brudd med frie markedsprinsipper kan vel knapt tenkes. Derfor er norsk kraftforedlende industri, som en gang var nasjonens stolthet, i realiteten dødsdømt, inntil Odd Roger Enoksen klarer å overbevise oss om noe annet. En ting er tabbene som er begått av en rad norske politiske ledere gjennom de siste årene. En annen er at selve opphavet til situasjonen også er å finne i en tilsvarende beslutningsvegring i Europa. For også Europa har et energiunderskudd, bygget opp over flere ti-år med politisk feighet, og stort sett bare lokalbedøvd av russiske og norske gassleveranser, som i forholdet til Russland er blitt en voksende politisk hodepine. Tsjernobyl stanset all kjernekraftutbygging, og verken klodens alminnelige tilstand eller sterke miljøorganisasjoner oppmuntret akkurat til satsing på kull, olje eller gass. Derfor ble også europeisk energisektor hengende etter i utviklingen. Som i Norge. Bare at her er det enda verre. Her kan vi fortsatt bygge ut minst 40 TWh for å styrke vår kraftbalanse, uten dramatiske naturinngrep, men lar være fordi statsministeren har sagt nei, i en nyttårstale. Kanskje like greit, kraften ville vel blitt solgt til Tyskland eller Nederland uansett. Og i mellomtiden, mens norske politikere fortsatt skyver problemene foran seg, problemer de knapt skjønner, og kanskje nettopp derfor, så håver norske energiverk inn penger. Basert på markedspriser som i realiteten bestemmes av faktorer på kontinentet som vi er fullstendig uten innflytelse på. INNHOLD NR : Andenes tar grep En dårlig dag? Den norske porten mot Shtokman Kappløpet i gang Avliv mytene Bedre rammevilkår for næringslivet Kirkenes en ressurs Firedobler omsetningen Hinder for utvikling Flere vil investere i Russland Eksplosiv vekst i boligmarkedet Første bruker av naturgass i nord Kjøp hos han Løvold i Bodø Økende trafikk ved Kirkenes Lufthavn Tyskerne bygde flyplassen Rekordstor turistøkning Midt i Snøhvit-smørøyet Må være i forkant av utviklingen Ett eksempel til etterfølgelse Klingenbergs lokomotiv Container-Elin får det til Offshore-avfall berger økonomien Utvikler arktisk oljevern Viser norsk oljevern til russerne Vokser på oljeavfall Optimismen tilbake på Helgeland Kroken på døra Thank you for nothing Opplegg for avikling HMS er alfa og omega Landsdelens mest moderne forretningsbygg..34/35/36 Robust og ekspansiv Melkes av eierne Jevnt og godt Noe for seg selv, som vanlig Lønnsomt for eierne Minst og rikest Det ultimate hykleri Nordnorske pengemaskiner Årelatt av eierne Juvelen i Nord-Salten Skjulte verdier Idealismen lever Tar utbytte så det svir Innovasjon norge. Positive vedtak /43 NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport AS, Grønnegt. 32, 4. etg., Postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : Journalister:, Geir Johansen, Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonsekonsulenter: Åsmund Bjørn, Fred-Erik Aanesen, Dag Danielsen Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 4 - NæringsRapport Nr SØR-VARANGER Kirkenes: Den norske porten mot Shtokman? Det er i alle fall hva mange tror og håper på, for Kirkenes har en langvarig industriell tradisjon, og har neppe noe problem med å håndtere en rolle som base for vestlige selskaper som skal spille en rolle når russerne omsider starter arbeidet med verdens største gassfelt, Shtokman. Kirkenes har nemlig en lang industriell tradisjon. Sant og si er lokalsamfunnet temmelig utenkelig uten AS Sydvaranger, jerngruvene som ble drevet i vel 100 år fra 1906, og som ble avviklet først for snaue ti år siden. Tilpasningsdyktig: Kirkenes tilpasser seg alltids. Og vil neppe ha noe problem med å fylle en rolle som fremskutt base for aktiviteter mot Shtokman. Og det har minst en investor sørpå fortstått. Foto: Yngve Grønnvik Gruvene trakk til seg folk fra hele landet da de ble åpnet. Det vet denne skribent meget vel. Begge brødrene til min bestefar dro faktisk til Kirkenes for å søke arbeid. Det var i Uheldigvis ble den ene syk, og de måtte begge reise hjem til Salten, der den ene døde av tuberkulose. Den andre emigrerte til Amerika, i frustrasjon over forholdene i hjemlandet. Det er nok mange slike fortellinger, for arbeidsstokken ved gruvene var en gang oppe i nærmere 2000 mann. De kom fra hele Norge og Norden og drev ikke bare ut jernmalm, men bygde også et sterkt lokalsamfunn i det nordøstre Norge. På midten av 1990-tallet ble det klart at gruvedriften ikke lenger lot seg redde, etter seig motstand fra både fagforeninger og lokalsamfunn. Heller ikke den nyoppbygde mekaniske industrien som ble etablert for å skape nye arbeidsplasser slapp unna vansker. Men den overlevde, selv da Kværner trakk seg ut. Mange venter at den kan komme til å få en glansperiode, dersom Kirkenes får spille en viktig rolle i forhold til utviklingen av russiske oljeog gassfelter. Foreløpig lever den brukbart av å levere tjenester til blant annet den russiske fiskeflåten. Men det kan vise seg å være et usikkert marked, for det foreligger forslag om å nekte fartøyer som mistenkes for piratfiske i Barentshavet tilgang til norske havner. Og der er det mange russiske fartøyer med svin på skogen. Kirkenes kan derfor trenge de stimuli som en norsk og vestlig deltagelse i Shtokman-utbyggingen vil kunne gi. Men først må russerne bestemme seg, og de har foreløpig utsatt avgjørelsen fire ganger hittil i år. Det er likevel vanskelig å se at russerne kan klare jobben alene. I hvert fall ikke uten at utbyggingen igjen vil bli utsatt. Det begynner å nærme seg 15 år siden tidligere president Boris Jeltsin, gjennom et dekret satte sammen en prosjektorganisasjon, som skulle klargjøre Stokman for produksjon. Den besto av tidligere militære entreprenørbedrifter i Arkhangelsk og Petrozavodsk, og klarte ikke å utvikle teknologi til å mestre de ekstreme forholdene i det østlige Barentshav. Det er derfor både Norsk Hydro og Statoil er aktuelle, sammen med amerikanske bedrifter. Og det er derfor Kirkenes, ut fra både geografi, infrastruktur og kompetanse er aktuell som fremskutt base for de mulige vestlige selskapene som trengs for å bygge ut feltet. For russerne trenger den. Russland har både selv behov for gass, og har også store forpliktelser overfor naboland, samt land i Vest-Europa, som de selger til. Kirkenes fortjener så avgjort en ny giv. For stedet er i utgangspunktet unikt i Norge. Det var en gang et lite kirkested, ble så dynamisk industristed. Og innehar rekord som det mest utbombede bysamfunn i Vest- Europa under siste verdenskrig. Det ble gjenoppbygd og frontlinjearena under den kalde krigen, og den tilpasset seg raskt igjen da gruveindustrien forsvant, men jernteppet ble hevet. Kirkenes tilpasser seg alltids. Og vil neppe ha noe problem med å fylle en rolle som fremskutt base for aktiviteter mot Shtokman. Og det har minst en investor sørpå fortstått.

5 SHTOKMAN 5 Barentsregionen som utvinningsområde for olje og gass: Kappløpet i gang En svensk undersøkelse konkluderer med at det vil bli større investeringer i Barentsregionen enn i noen annen region i verden fram til De norske selskapene Statoil og Hydro er blant de oljeselskapene i verden som har utviklet spisskompetanse på gassutvinning som er relevant for Arktis. Det forventes derfor at russerne; i forbindelse med den kommende gigantiske Shtokman-utbyggingen, vil nyttiggjøre seg den norske teknologien og erfaringene fra utvikling og drift under forhold som ligner de som partnerene i Shtokman vil møte. Olje- og gassutvinning i Arktis innebærer helt spesielle og nye utfordringer. Området Arktis er gigantisk, og dekker totalt en flate på rundt 12 millioner kvadratkilometer. Mesteparten av dette er isbelagt, men som følge av stigende temperaturer og issmelting kan flere arealer gradvis bli tilgjengelige for geologiske undersøkelser og eventuell framtidig leting og utvinning av olje og gass. Utvikling av ny teknologi vil også i fremtiden kunne muliggjøre leting og utvinning av olje og gass både i isbelagte områder og i gruntvannsområder som er isbelagt deler av året. Få felt bygget ut Landene som grenser til Arktis er Grønland (Danmark), Canada, USA, Russland og Norge og alle disse landene synes nå å prioritere mulighetene for leting etter olje og gass i disse områdene. I dag er kun et fåtall felt bygget ut, slik som det russiske oljefeltet ved Petsjenga på Petchore-halvøya og det kanadiske oljefeltet Hibernia i Canada. I våre områder er nå det første norske gassfeltet i nordområdene under utbygging, nemlig Snøhvit-feltet. I samme område, i den vestlige delen av Barentshavet sør, ligger også det nylig påviste oljefeltet Goliat, som kan bli det første norske oljefeltet som bygges ut i.dette området. Statoil vurderer nå på nytt mulighetene for å utvinne det tynne oljelaget under Snøhvit-gassen, som sammen med Goliat-oljen kan føre til den første samordnede oljeutvinningen i området. Leteområder tildelt i 19. konsesjonsrunde omfatter nye og spennende områder som vil bli boret i løpet av de neste årene. nordøst for Murmansk. Etter de siste beregningene inneholder feltet 3700 milliarder standard kubikkmeter gass, og 31 millioner tonn kondensat. Gassen skal sannsynligvis ilandføres til Vidiaevo, som ligger i en fjord like nordvest for Murmansk. Det russiske gasselskapet Gazprom er operatør for feltet, og en avgjørelse om hvilke utenlandske selskaper som skal delta i utbyggingen forventes å bli kunngjort en gang i løpet av dette år. Kilde: Kimek Arktisk utfordring: Olje og gassutvinning i arktiske områder (bildet) byr på helt spesielle utfordringer. Hydro og Statoil sitter inne med viktig teknologi for utvinning av gass i spesielt værharde strøk i nord. Man forventer at russerne vil nyttiggjøre seg disse selskapenes erfaringer, i forbindelse med den gigantiske Shtokman-utbyggingen. Innfelt, Shtokmangassen blir trolig fraktet til USA og Spania. hetene for drivende isfjell. Om vinteren passerer isfjell som kan veie over en million tonn i området, og disse kan være en trussel for flytende eller faste installasjoner på feltet. I dette området kan derfor havbunnsinstallasjoner med rørledninger til land være løsninger for å unngå isfjell-problematikken, men slike løsninger innebærer andre utfordringer som enda ikke er fult utprøvd. Hvilken utbyggingsløsning som blir valgt, er enda ikke bestemt. Shtokmanfeltet ligger rundt 550 kilometer fra land, og havdypene innen feltet er på opptil 350 meter. Et problem som fort melder seg er isdannelser i rørsystemene. Både Hydro og Statoil har utviklet egne metoder som forhindrer dette; blant annet bruk av en spesiell type frostvæske som forhindrer isdannelser. Canada benyttet norsk teknologi da de skulle bygge ut Hibernia-feltet nordvest for New Foundland. Da sørget Aker for å få bygd en isfjellsikker betongplattform. Norsk teknologi Både Hydro og Statoil har erfaring Barentskappløpet De arktiske områdene kan ifølge US Geological Survey inneholde en fjerdedel av verdens uoppdagede olje- og gassressurser. Brorparten av dette befinner seg til lands og til havs i Russland. Statoil, Hydro, ConocoPhillips, Chevron og Total er med i finalen om utbyggingsoppdrag og eierandeler i den russiske gigantutbyggingen Shtokman. Det russiske statskontrollerte gasselskapet Gazprom vil uansett beholde rett til 50 prosent av feltet selv. Gassreservene i Shtokman overgår all gass som er funnet på norsk sokkel. Gassen fra Shtokman vil trolig bringes 60 mil inn til land og kjøles ned til flytende form for utskiping til det amerikanske markedet. Bare første byggetrinn er antatt å koste mellom 70 og 100 milliarder kroner. Byggingen skal starte neste år, og planlagt produksjonsstart er i Shtokman anslås å ha ressurser tilsvarende tre ganger Troll-feltet. Shtokmanfeltet ligger cirka 600 kilometer nord for kysten av Kolahalvøya, og er verdens største gassfelt. fase av Shtokman-feltet er planlagt bygget ut som en LNG-kjede. Andre plattformer Arktiske forhold stiller helt andre og nye krav til selve plattformene som skal benyttes for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Boredekk må lukkes inne, plattformene må kunne håndtere ising, og høyden fra vannflaten til dekket må være tilstrekkelig for å motstå de bølgene som fins i Nord-Atlanteren og Barentshavet. Økosystemet er også spesielt sårbart i Arktis. Dette innebærer at norske myndigheter har erklært krav om nullutslipp i forbindelse med olje- og gassaktivitet i nord. Dette stiller svært strenge krav til sikkerhet og måten arbeidet utføres på. Alt avfall skal samles i tanker, som lastes om bord i forsyningsskip som fører avfall og borekaks til land for avfallshåndtering. Imidlertid har de norske selskapene allerede relevant erfaring med denne type operasjoner gjennom de siste letebrønnene i området og gjennom produksjonsboreprogrammet på Snøhvit-feltet, der hele programmet ble gjennomført uten noen form for uhell eller skadelige utslipp. Oilman of the year: Henrik Carlsen leder Statoils satsing i Barentsområdet. Nylig kåret som årets oljemann, for sitt arbeid innen norsk oljeindustri, nasjonalt og internasjonalt. Foto: Statoil Utbyggingsplanen nærmer seg: Her, i Vidiaevo, nordvest for Musmansk blir trolig Shtokman LNG anlegg bygget. Foto: Alex Krohl Shtokman Alle disse feltene blir små sammenliknet med det påviste russiske gassfeltet Shtokman, som man etter planene skal starte utbyggingen av en gang etter Shtokman-feltet er verdens største gassfelt til havs tre ganger så stort som Trollfeltet i Nordsjøen, eller ti ganger så stort som Snøhvit-feltet. Feltet strekker seg over et område på 1400 kvadratkilometer, og ligger om lag 550 kilometer Isfjell En av de mange utfordringene i forbindelse med utbygging av Shtokman-feltet er knyttet til lave temperaturer i området og mulig- med gassutvinning i områder med sjøtemperaturer under frysepunktet, høye bølger og harde værforhold forøvrig. Hydro bygger for tiden ut Ormen Lange-feltet utenfor vest- Norge, mens Statoil gjennom Snøhvit-utbyggingen har den mest relevante erfaringen fra utbyggingen av en komplett gassverdi-kjede, der gass blir konvertert til LNG før transport til fjerne marked. Første Mest investeringer i nord Arbeidet med å lete etter olje og gass i nord intensiveres, og man forventer å finne store mengder i årene som kommer. Den private svenske arbeidsgiverforeningen Føretagarna la for kort tid siden fram en ny undersøkelse der man hadde samlet inn informasjon fra myndigheter og selskaper om alle utbyggingsprosjekter i Nord-Vest Russland og de nordlige delene av Norge, Finland og Sverige fram til år I denne undersøkelsen konkluderer man med at det vil bli større investeringer i Barentsregionen enn i noen annen region i verden i denne perioden. Geir Johansen NæringsRapport Nr

6 6 6 - NæringsRapport Nr SØR-VARANGER OG NORDVEST-RUSSLAND Stein Olav Fiskebeck har drevet forretning i Russland i 15 år: Avliv mytene -Å drive forretningsvirksomhet i Russland er verken vanskeligere eller mer risikofyllt enn å drive med det samme i Norge. Det er på tide å avlive noen seiglivede myter om Russland, sier eiendomsinvestor Stein Olav Fiskebeck fra Kirkenes. Han er daglig leder for selskapet Arctic Arena, som skal bygge nytt stort senter med idrettsarena, kjøpesenter, konferansehotell, leiligheter og kontorbygg i Murmansk. Stein Olav Fiskebeck har lang erfaring i å drive med forretninger i Russland, og dermed en av de som kjenner godt til russiske forhold i praksis. Min første forretning med russerne gjorde jeg i 1991, da jeg solgte en god del med gulvbelegg til russerne, sier Fiskebeck. Arctic Arena Nå er han sterkt involvert i ei ny, stor utbygging i Murmansk. Gjennom sitt selskap, Fiskebeck Holding AS, er han største aksjonær i selskapet Arctic Arena AS et selskap som skal bygge ny idrettsarena, stort konferansehotell, kjøpesenter, parkeringhus, leiligheter og kontorbygg midt i Murmansk by. Selskapet har opsjon på tomten der gamle Murmansk stadion ligger, og som eies av fagforeningen i Murmansk Vil avlive myter: Eiendomsinvestoren, Stein Olav Fiskebeck (bildet) har drevet med forretninger i Russland i 15 år, og han har godt kjennskap til russiske forhold i praksis. Han mener det er på tide å få avlivet seiglivede myter om russerne myter som skaper holdninger som hemmer næringslivsamarbeid mellom de to landene. Arctic Arena har opsjon på tomten der gamle Murmansk stadion ligger. Foto: Yngve Grønnvik, Sør-Varanger avis. Fylke. Fagforeningen er inne på eiersiden i det russiske søsterselskapet som skal samarbeide med Arctic Arena om det nye prosjektet. Totalt er det snakk om investeringer på rundt 800 millioner kroner. Tunge investorer Fiskebeck har fått med seg tunge investormiljøer her i landet. Både Coop Eiendom, Amfi Eiendom ASA, hvor Olav Thon eier 58%, FG Eiendom og Barlindhaug Eiendom AS, er med i prosjektet. Dersom alt går etter planene vil bygging komme i gang tidlig på nyåret. Vi regner med at det nye anlegget vil stå ferdig i løpet av 2009, sier Fiskebeck. Ny giv i Murmansk Det er han og lederen for Coop Eiendom, Dag Børge Hustad, som har vært pådrivere for prosjektet. Jeg reiser jo mye til Russland, og spesielt mye til Murmansk. Den siste tiden har det skjedd mye nytt i Murmansk. Det er åpnet flere nye butikker, nye bedrifter etablerer seg, og det opparbeides nye industriarealer. Dette henger selvsagt nøye sammen med de storstilte planene for utbygging av olje- og gassindustri i Nord-Vest Russland. Før vi har kommet i gang med byggingen av Arctic Arena får vi stadige forespørsler om å få leie leiligheter og kontorlokaler. Etterspørselen vil nok bare stige i årene som kommer, mener Stein Olav Fiskebeck. Mytene om Russland I 15 år har han drevet med forretninger i Russland; hovedsakelig i form av entreprenørvirksomhet og eiendomsutvikling. Jeg har i sum svært gode erfaringer når det gjelder handel med russerne. Å drive forretningsvirksomhet i Russland er verken vanskeligere eller mer risikofyllt enn å drive med det samme i Norge. Det er på tide å avlive noen seiglivede myter om Russland. Negative medie-oppslag om stor kriminalitet, prostitusjon og russisk mafia har alt for lenge fått prege nordmenns holdninger til Russland generelt. Jeg har til fulle selv fått merke dette: Næringslivsfolk jeg har samarbeidet med har uttrykt stor skepsis til å handle med russere; de har vært redd for å bli lurt og svindlet. Så når de har vært med meg til Russland og selv opplevd forholdene på nært hold, har de endret holdning totalt. Etter mitt syn er dette hva det mest av alt handler om folk tror at forholdene i Russland er sånn og sånn, ut fra rykter. Man må selv dra til Russland for å finne ut av hvordan det i virkeligheten er der, sier Stein Olav Fiskebeck. B A R O G N A T T K L U B B - Økt investeringsvilje Fiskebeck er også styreleder for Kirkenes Næringshage, og han synes det er svært mye positivt som nå skjer i Kirkenes: - Det har vært en positiv trend her i et par år; som følge av forventningene til store utbygginger innen olje og gass i Barentshavet. Nå ser vi at det også kommer konkrete næringsetableringer, økt boligbygging, økt vilje til å investere og annet. Når utbyggingen av Shtokman-feltet kommer i gang vil det bli veldig stor næringsaktivitet i Murmansk-regionen, og dette vil også utvilsomt komme Kirkenes-regionen til gode uansett om norske oljeselskaper blir direkte involvert i utbyggingen eller ikke, mener Stein Olav Fiskebeck. Geir Johansen

7 SØR-VARANGER 7 Barents Logistic som nytt samarbeidsorgan: Bedre rammevilkår for næringslivet -Gjennom Barents Logistic vil vi styrke samarbeidet mellom regionens næringsliv, LO og offentlige myndigheter, både på norsk og russisk side. I tillegg vil vi arbeide for langt bedre rammevilkår, som skal sikre Kirkenes status som logistikksenter i nord, sier Kåre Ramberg, som er prosjektleder for Barents Logistic. Den nye organisasjonen Barents Logistic ble stiftet i mai. Prosjektleder Kåre Ramberg har lang erfaring med utviklingsarbeid i regionen, med fem år i Bedriftskompetanse og de siste Bedrer rammevilkår: Kåre Ramberg, nummer to fra venstre er prosjektleder for Barents Logistic; en organisasjon som skal arbeide for å bedre rammevilkårene for næringsutvikling i Kirkenes-regionen. Jernbaneforbindelse mellom Kirkenes og Russland er en av flere viktige saker. De øvrige på bildet er fra venstre, Øystein Hansen (LO), Jonny Andersen (LO), Stein Fiskebeck, Bjørn Johansen (LO) og Arve Tannvik, Kirkenes Næringshage. Foto: Yngve Grønnvik. årene som daglig leder av utviklingsselskapet TSC Boreal; et selskap som er eid av Tchudi Shipping Company, som i vår kjøpte Sydvaranger. Russiske krabbefiskere Ramberg har allerede vært aktiv i arbeid med å bedre rammevilkårene for næringsutvikling i regionen; blant annet i forbindelse med saken om de russiske krabbefiskerne som sist vår nær måtte oppgi å benytte Kirkenes som base, som følge av rigide norske passbestemmelser. Med aktivt arbeid overfor myndighetene fikk vi i løpet av kort tid endret reglene, slik at fiskerne fortsatt kan benytte Kirkenes som base; med de mange positive ringvirkninger det medfører for næringslivet i området, påpeker Ramberg. Samarbeid Initiativet til å få etablert Barents Logistic ble tatt av Kirkenes Næringshage, i samarbeid med LO. LO har vist meget stor interesse for denne etableringen, også på sentralt hold. Næringslivet og LO skal nå fastsette rammene for organisasjonen. Så vil Sør- Varanger kommune og andre offentlige myndigheter bli trukket inn. Det er også av største viktighet at vi får til fruktbart samarbeid med russiske myndigheter, sier Ramberg. Godt sykehustilbud Han nevner flere konkrete saker som organisasjonen vil arbeide med. Det er av største viktighet at vi bevarer et fullverdig sykehus i Kirkenes. Akuttavdelingen var truet av nedleggelse, men det fikk vi forhindret gjennom lokalt press. Med den økende næringsvirksomheten som vil komme, som følge av de store olje- og gassutvinningene i Nord- Vest Russland, er det selvsagt viktig med et best mulig sykehustilbud lokalt, sier han. Bedre kommunikasjoner En annen viktig sak er jernbaneforbindelse mellom Kirkenes og Russland. Vi har registrert at utenriksminister Støre har uttalt at dette også er til utredning på regjeringshold, og det er et svært positivt signal. Vi vil også arbeide for å bedre flyforbindelser og øke veistandarden i området, sier Ramberg. Storskog Bedre grensepassering er også et viktig tema: - Allerede nå opplever vi at det oppstår lange køer ved grensestasjonen på Skogfoss i perioder med stor trafikk. Når Shtokman-utbyggingen kommer i gang, og næringsvirksomhet generelt kommer til å øke sterkt i området, vil trafikk av personer og gods over grensa øke sterkt. Det er viktig å være forberedt på dette, slik at grensestasjonen utrustes til å behandle langt større trafikk, sier Ramberg. Bruk av fjordene Den mye omtalte saken om oljeomlasting i Bøkfjorden er også en sak for Barents Logistic. Vi er helt avhengig av å oppnå enkle, forutsigbare rammeavtaler for bruken av våre fjorder; som er viktige innen olje- og gassvirksomheten. Vi kan ikke leve med at bruken av fjordene blir tema for politisk hestehandel og prinsipprytteri; som i eksemplet Bøkfjorden og oljeomlasting. Dette er ikke minst viktig overfor våre russiske samarbeidspartnere som selvsagt nøye følger med i hvilke rammebetingelser som gis for næringslivet her i regionen. Dersom de ikke finner disse rammebetingelsene gode nok, så velger de andre løsninger og vi går glipp av viktig næringssamarbeid, sier Ramberg. I tiden som kommer vil det bli arbeidet med å skaffe nødvendig finansering til den nye organisasjonen, og på litt sikt vil egen lønnet prosjektleder bli ansatt. Geir Johansen Lederen for Kirkenes Næringshage opplever ny giv i Sør-Varanger: Kirkenes en ressurs -Vi har opparbeidet oss 15 års erfaring i nært samarbeid med russerne,og nabofolket i øst inngår som en viktig del av lokalsamfunnet vårt. Dette gjør det rett og slett naturlig at Kirkenes utgjør en ressurs innen det som skal skje med olje- og gassindustrien i nordområdene. Det sier lederen av Kirkenes Næringshage,Arve Tannvik. Kirkenes Næringshage ble etablert i år 2000, og er i dag en av landets største næringshager, med over 40 medlemsbedrifter. I løpet av den siste tiden er mange av disse bedriftene blitt stadig mer interessert i den storstilte satsingen på olje- og gassutvinning i nord. Kvalifikasjoner -Ja, det er en tydelig økende interesse, og fra Kirkenes Næringshages side satser vi mye på å informere bedriftene om hvilke strenge kvalifikasjoner som trengs, for å få oppdrag for olje- og gassindustrien. Spesielt er satsing på Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) helt avgjørende. Vi merker også tydelig hvordan bedriftene aktivt forsøker å tilpasse seg de krav som stilles, sier Tannvik. -Endringer må til Tannvik er ikke i tvil om at Kirkenes vil bli Norges ledende logistikksenter opp mot gigantutbyggingene som skal komme i Nord-Vest Russland. Men for at vi skal kunne bli dette, så må en rekke tiltak iverksettes; ikke minst fra myndighetenes side. Det må innføres rutiner som gjør grensepassering langt enklere. Det må gjøre store forbedringer i ordningene med toll og andre avgifter. Og kommunikasjonstilbudene må forbedraes. Vi må få langt bedre flytilbud mellom Kirkenes og andre steder i landsdelen, og vi vil intensivere arbeidet med å få effektiv jernbaneforbindelse mellom Kirkenes og Nikel, sier Tannvik. Etter initiativ fra Kirkenes Næringshage og LO i Finnmark er det blitt stiftet en egen organisasjon Barents Logistics, som skal ha som spesielt formål å arbeide for bedre vilkår for logistikk i Sør-Varanger-regionen. Naturlig med sentral rolle: Lederen for Kirkenes Næringshage, Arve Tannvik (bildet), mener det framstår som helt naturlig at Kirkenes vil spille en sentral rolle i forhold til olje- og gassutvinning i nordområdene. Fra næringshagens side legger man stor vekt på å forberede medlemsbedriftene best mulig for det som skal skje i havområdene både på norsk og russisk side. - Ny giv -Det er ingen tvil om at Kirkenes-samfunnet er inne i en ny giv. Vi får daglig henvendelser og forespørsler fra bedrifter sørpå som fatter stor interesse for det som nå skjer her. Mange er også interessert i å etablere seg her, eller i å inngå samarbeid med eksisterende bedrifter. Sør-Varanger kommune er i ferd med å opparbeide nye industri-områder, fordi det er blitt langt større etterspørsel etter slike etter at den store satsingen på olje- og gassutvinning både på norsk og russisk side i Barentshavet kom i gang, sier Tannvik. Samarbeid med russerne -For oss faller det jo helt naturlig å samarbeide med russerne. Mellom 10 og 12 prosent av samlet omsetning i Sør-Varanger kommer som en følge av at russerne handler her. I overkant av fem prosent av befolkningen i Kirkenes er russere. Flere av våre bedrifter har drevet langvarig og godt samarbeid med russerne, og de har inngående kjennskap til russisk kultur og forretningsliv. Alt dette gjør at Kirkenes har et suverent fortinn med sikte på å kunne bli et helt sentralt sted, også for olje- og gassindustrien i nordområdene, mener lederen for Kirkenes Næringshage. Geir Johansen SAR A/S avdeling Hammerfest Tømming av sandfangrister Tømming/kontroll av oljeutskillere Tømming av septikk Tankrengjøring Spyling av tette rør Mottak for slop/sludge/ oljeemulsjoner/bunnolje Utleie av containere Behjelpelig med utstyr til avfallshåndtering Transporttjenester Rådgiving HAMMERFEST Kontakt Lars-Rune tlf: / NæringsRapport Nr

8 8 8 - NæringsRapport Nr SØR-VARANGER Kimek Offshore lærer opp russiske fagarbeidere: Firedobler omsetningen Kirkenes-selskapet Kimek Offshore AS er i forkant av utviklingen, når det gjelder olje og gass i nordområdene. Den opplæring av russiske fagfolk som selskapet nå utfører vil ventelig gi stor uttelling når gigantutbyggingene i Russland for alvor kommer i gang. Nå utleies arbeidskraft i stadig større skala, og administrasjonssjef Rune Johansen i Kimek Offshore regner med tre- eller firedobling av omsetningen i år. Kimek Offshore er et samarbeidsprosjekt mellom industrimiljøet rundt Kimek i Kirkenes og det russiske statlige storselskapet FSUE Zvezdochka. Dette store russiske skipsverftet bygger oljerigger og ubåter og har lang erfaring med leveranser til russisk oljeindustri. Selskapet har rundt 9000 ansatte. Kimek Offshore eier også halvparten av aksjene i selskapet Zvezdochka Engineering som skal arbeide for kontrakter innen russisk olje- og gassindustri. I tillegg inngår selskapene i et enda større samarbeidsprosjekt, kalt The northern link hvor man sammen med store russiske selskaper som Onega og Murmansk Yard skal kunne sikre større, helhetlige kontrakter. KERNITE L U B R I C A T I O N Opplæringsprogram Kimek Offshore driver også med opplæring av russiske fagarbeidere innen fagfelt som er viktige for olje- og gassindustrien. I samarbeid med Statoil, Barentssekretariatet og Innovasjon Norge gjennomfører Kimek Offshore et større opplæringsprogram for 150 russiske fagarbeidere. Mange av disse fagarbeiderne er utleid til bedrifter innen on- og offshore fra Kirkenes i nord til Stavanger i sør. - Kompetanse mot Russland Å lære opp russiske arbeidere til å arbeide i tråd med vestlige standarder anses som svært viktig i de norske miljøene som forventer å kunne bidra i forbindelse med de kommende utbyggingene i Nord- Vest Russland. Russiske myndigheter har bestemt at russisk arbeidskraft i all hovedsak skal benyttes og gjennom å samarbeide om god opplæring, så sikrer de norske miljøene seg innpass og kontakter i russiske selskaper som vil være viktige samarbeidspartnere i de kommende utbygginger. - Kimek Offshore innehar en betydelig kompetanse innenfor ulike kategorier i Russland. Og vi vil satse sterkt på å være med på de kommende leveransene til oljeog gassfeltene i nord, sier Rune Johansen. - Ordnede arbeidsforhold -Vi har høstet meget gode erfaringer med opplæring av russiske fagarbeidere. Mange er i dag i arbeid på Melkøya, og de får skryt for å være dyktige. Vi legger også K-NATE TM PATENTERT, UNIVERSALT KALSIUMSULFONATFETT Tåler ekstreme trykk og belastninger Overlegen vannresistens. Utmerket vedheft Ekstreme temperaturegenskaper Støv- og smussavvisende Høyeffektive oksydasjonsinhibitorer Forhindrer rust og korrosjon KERNITE KERNITE Neste generasjons fett for de fleste ekstreme industrielle applikasjoner NLGI 1 og NLGI 2 For gratis demonstrasjon på din arbeidsplass, ring Clas på tlf Trygve Nilsens vei 8 - Postboks 68 Haugenstua, 0915 OSLO Tlf./fax ordrekontor /01 - E-post: Leier ut fagfolk: Kirkenes-selskapet Kimek Offshore leier ut fagfolk til bedrifter innen on- og offshore fra Kirkenes i nord til Stavanger i sør, samtidig som man driver med opplæring av russiske fagarbeidere. Behovet er stort, og administrasjonssjef Rune Johansen (bildet) i Kimek Offshore budsjetterer med kraftig omsetningsøkning i år. avgjørende vekt på at de russiske arbeiderne skal ha ordnede arbeidsforhold, på lik linje med arbeidere fra Skandinavia som vi også leier ut. Alle skal melde seg inn i Fellesforbundet når de ansettes hos oss, sier administrasjonssjef Rune Johansen i Kimek Offshore. Han sier seg også svært godt fornøyd med det nære samarbeidet hans selskap har hatt med Statoil og Aker Kværner. Leier ut fagarbeidere Ved siden av å drive med opplæring av russiske fagarbeidere, så leier Kimek Offshore ut fagfolk til olje- og gassindustrien. Rundt 100 av selskapets ansatte er nå i arbeid på Melkøya. Det dreier seg om 40 sveisere, 30 mekanikere, 15 platearbeidere, mens resten er rørleggere og ingeniører. Arbeiderne kommer både fra Russland, Norge og andre skandinaviske land. For kort tid siden fikk Kimek Offshore kontrakt for utleie av spesialsveisere for titan samt rørleggere til Ormen Langefeltet i Nordsjøen, så antall ansatte vil bli økt om kort tid. - Stor etterspørsel -Det har vist seg å være stor etterspørsel etter de tjenester vi kan tilby; noe som innebærer at vi satser på tre- eller firedobling av vår omsetning i løpet av dette året, sier Rune Johansen. Selskapet hadde La sommeren være tid for nytelse Start ferien her! Opplevelsene står i kø, både ute i naturen, i sentrum og her hos oss. La Finnsnes Hotell være ditt utgangspunkt for dine utflukter. Sommerpriser Dobbeltrom 895,- Enkeltrom 695,- (inkl. frokost) Tlf Fax: også i fjor ei sterk omsetningsøkning fra fire millioner kroner i 2004 til 11 millioner kroner i Johansen sier at man regner med å komme opp i ei omsetning på nær 40 millioner kroner inneværende år. Geir Johansen Nøkkeltall for Kimek Offshore AS 2005 (Tall fra 2004 i parantes) Driftsinnt. 11,0 mill. (4,3) Driftskostn. 10,5 mill. (3,6) Driftsres ( ) Årsresultat ( ) Sum eiendeler 3,4 mill. (2,4) Sum EK ( ) Sum gjeld 2,7 mill. (2,05) Fakta om Kimek Offshore AS Selskapet ble stiftet i år Selskapet aksjer er fordelt på 75 % norske eiere og 25 % russisk. En viktig del av Kimek Offshores virksomhet går ut på å gi russiske arbeidere fagopplæring, i henhold til vestlig standard, for arbeid innen olje- og gassindustrien. Norske bedrifter som har arbeidere med slik fagopplæring vil ha gode muligheter til å få oppdrag i forbindelse med gigantutbyggingene som kommer i Nord-Vest Russland. Kimek Offshore og FSUE Zvezdochka (Verftet ligger i den russiske byen Severodvinsk som tidligere var helt lukket som en følge av militær aktivitet.)eier hver 50 prosent av aksjene i det russiske selskapet Zvezdochka Engineering som nettopp skal arbeide for å få kontrakter innen olje og gassutbygging i Russland. (Verftet ligger i den russiske byen Severodvinsk som tidligere var helt lukket som en følge av militær aktivitet.)

9 SØR-VARANGER 9 Daglig leder for Henriksen Shipping Service AS i Kirkenes kritiserer myndightene: Hinder for utvikling -Det er noe som er alvorlig feil, når jeg som forretningsmann må bruke mesteparten av min tid til å argumentere overfor politikere og byråkrater som innfører ordninger som forhindrer og forkludrer utvikling av både industri og handel her i nord. På flere områder er myndighetene selv den største bremseklossen for ei positiv utvikling i nordområdene. Dette sier daglig leder for agenturfirmaet Henriksen Shipping Service AS i Kirkenes, Arve Henriksen. Gjennom sitt agenturfirma, som sørger for tollklarering, avgiftsavtaler og andre formelle klareringer ut fra lovverket for de mange russiske fiskebåtene som anløper Kirkenes, så er Henriksen daglig i kontakt med russerne. Han reiser også hyppig til Russland. - Bare begynnelsen Henriksen mener at det som nå skjer i Kirkenes-regionen bare er den spede begynnelsen, i forhold til utviklingen som vil komme. Her i landet har vi enda ikke fattet dimensjonene i det som skal skje innen olje og gass i Nord-Vest-Russland. Vi snakker om Shtokman-feltet, som noe enormt. Russerne snakker om Yamal et gassfelt som er større enn hva man samlet sett har funnet på norsk sokkel i det hele og det store. Videre om gigantske gass og oljefelt lenger nordover, mot Sibir. Shtokman er bare ei middels utbygging, ut fra russiske dimensjoner, sier Henriksen. Omlastninger stanset Gjennom datterselskapet Ship- Cargo Kirkenes foretok Henriksen, sammen med danske samarbeidspartnere, den første omlastingen av russisk olje her i landet, i mai Det er selskapene Ship- Cargo Kirkenes og Kirkenes Transit som har hatt tillatelser til omlastninger i Bøkfjorden. Nå har myndighetene besluttet at nærmest alt av omlastinger skal stanse opp, inntil en konsekvensanalyse er utarbeidet. Det er uvisst når denne analysen vil være ferdig. Arve Henriksen mener at omlastninger ville fått svært positive ringvirkninger for regionen som helhet, dersom de hadde fått fortsette. Myndighetene bremsekloss: Daglig leder for agenturfirmaet Henriksen Shipping Service AS, Arve Henriksen (bildet), mener at norske myndigheter innfører lover og bestemmelser som forhindrer og forkludrer samhandelen mellom Norge og Russland. Dette står i sterk kontrast til alle festtalene om nordområdesatsingen, mener han. Foto: Yngve Grønnvik - Miljø-alibi -Stansen i omlastningene ble begrunnet med at Bøkfjorden er erklært som nasjonal laksefjord. Dette var et begrep som opprinnelig ble innført, for å forhindre at rømt oppdrettslaks ødela gode lakse-elver. Av rent politiske årsaker; for å kunne gi SV et miljø-alibi, så benyttes begrepet til å stanse en viktig del av utviklingen innen olje og gass i nordområdene. Dersom vi hadde hatt tillatelse til omlastning, så ville det ha vært russiske tankskip annenhver dag i Kirkenes nå. Det ville ha resultert i svært positive ringvirkninger i regionen aller mest for Sør-Varanger kommune, som ville ha fått store inntekter i form av havneavgifter og annet, mener Henriksen. - Forhindrer utvikling - Men omlastningene ble jo stanset, fordi man frykter utslipp som kan skade natur og fugleliv? -Etter mitt syn er dette ingen reell begrunnelse. Oljeomlastninger skjer i stort omfang rundt om i hele verden, uten at utslipp skjer. Derimot passer argumentene inn blant noen venstreradikalere i maktposisjoner innen SV og miljøbevegelsen som helst vil gjøre Finnmark om til feriekoloni og nasjonalpark, mens befolkningen her oppe skal leve på statssubsidier og trygd. Dette opplever vi som realitet her nordpå. Det er noe som er alvorlig feil, når jeg som forretningsmann må bruke mesteparten av min tid til å argumentere overfor politikere og byråkrater som innfører ordninger som forhindrer og forkludrer utvikling av både industri og handel her i nord, sier Henriksen. - Politiske kjepphester Han viser til at det norske regelverket som gjelder for grensepassering, pass- og visumsordninger, toll og annet på ingen måte er tilpasset den utviklingen som nå skjer i samspillet mellom Norge og Russland. - På flere områder er myndighetene selv den største bremseklossen for ei positiv utvikling i nordområdene. Dette står i sterk kontrast til alle festtalene om nordområdesatsingen. Russerne legger selvsagt merke til hvilke rammebetingelser som legges til grunn her i landet. Politiske kjepphester og stivbeint byråkrati kan utgjøre en vesentlig hindring for den framtidige handelen mellom de to landene. Dette opplever vi som driver handel med russerne hver dag, i praksis, sier Arve Henriksen. Optimist Arve Henriksen vil presisere at han like fullt ser lyst mot framtiden. Eksempler fra den siste tiden; ikke minst når det gjelder russiske krabbefiskeres mulighet til å benytte Kirkenes som base, kan tyde på at vi når enklere igjennom i byråkratiet, og vi arbeider hele tiden hardt og målbevisst med å informere om hvordan de faktiske forhold er. Det er jo tross alt vi, som daglig samarbeider med russerne, som har best kjennskap til russiske forhold, og dermed til hvilke vilkår som bør legges til grunn for et godt framtidig samarbeid. Så snart vi får de nødvendige rammene på plass, så er framtidsutsiktene i nord svært så gode, mener Henriksen. Nøkkeltall for Henriksen Shipping Service AS og Unex AS Henriksen Shipping Service AS 2005 (Tall fra 2004 i parantes) Driftsinnt. 15, 7 mill. (14,26) Dr.kostn. 14,79 mill. (12,58) Driftsres (1,67 mill.) Årsres (1,1 mill.) Sum eiend. 11,9 mill. (11,3) Sum EK 1,79 mill. (1,1) Sum gjeld 10,1 mill. (11,37) Unex Eierne av Henriksen Shipping Service driver også supply-bedriften Unex AS, som sørger for leveranser av proviant, skipsutstyr, kjemikalier, industrideler og annet til den russiske fiskeflåten. 90 prosent av våre kunder er russere, og vi har hatt jevn omsetningsøkning de siste årene. I den siste tiden har vi merket en stadig økende pågang fra større sør-norske firmaer som vil inngå samarbeid med oss, ut fra det som skal skje i Nord-Vest Russland. Vi vurderer løpende hvilke samarbeidspartnere det er gunstig for oss å ha, og vi posisjonerer oss selvsagt også i forhold til leveranser til olje og gassindustrien. Foreløpig har vi fått en kontrakt for levering av proviant til en rigg som Hydro skal benytte til avlastningsboring, som forberedelser til Shtokmanutbyggingen. Vi har lang erfaring i å samarbeide med russerne, og ser fram til å utvide samarbeidet til også å omfatte olje- og gass-sektoren, sier daglig leder for Unex AS, Jørn Egil Andreassen. Unex AS 2005 Geir Johansen Driftsinnt. 28,18 mill. (16,8) Dr.kostn. 22,5 mill. (14,4) Driftsres. 5,68 mill. (2,4) Årsres. 4,05 mill. (1,7) Sum eiend. 8,8 mill. (4,05) Sum EK 4,46 mill. (4, 06) Sum gjeld 4,36 mill. (3,65) Fakta om Henriksen Shipping Service AS og Unex AS Etter Sovjetunionens fall og åpningen av grensene mot øst var det duket for økt samkvem og handel mellom Norge og Russland. Selskapet Unex ble etablert i 1992; opprinnelig som et datterselskap av Univest AS. Man begynte med å levere proviant til russiske fiskebåter. Etterhvert ble varespekteret utvidet, og på midten av 1990-tallet kjøpte de ansatte samtlige aksjer i selskapet. I 1997 kjøpte de også opp et mindre skipsagentur i Kirkenes og stiftet selskapet Henriksen Shipping Service AS. De to selskapene samarbeider nært om oppdrag, som hovedsakelig er rettet mot den russiske fiskeflåten. Daglig leder for Henriksen Shipping Service AS, Arve Henriksen, har 34 prosent av aksjene i selskapet. Jørn Egil Andreassen har 33 prosent, mens Jan Tore Jørgensen har 33 prosent. Daglig leder for Unex AS, Jørn Egil Andreassen, har 33 prosent av aksjene i dette selskapet. Jan Tore Jørgensen har like stor aksjepost, mens Arve Henriksen har 28 prosent. I fjor ble selskapet ShipCargo Kirkenes stiftet. I dette selskapet eier Henriksen Shipping Service 50 prosent av aksjene, mens det danske selskapet ShipCargo Ltd. Denmark har den andre aksjehalvdelen. Henriksen har de siste årene samarbeidet med det danske selskapet om omlasting av olje i Bøkfjorden, og man bestemte seg i fjor for å danne et lokalt selskap som skal ha omlasting som spesialitet. Den store omsetningsøkningen til Unex AS i fjor skyldtes for en stor del at selskapet fikk kontrakt for leveranser av proviant og utstyr til russiske krabbefiskere som benytter Kirkenes som base. Dette var en ordning som i vår nær var ved å opphøre, fordi norske passregler i utgangpunktet tilsa at russerne ikke hadde lov til å oppholde seg i Kirkenes i så lang tid av gangen. Etter mye byråkratisk om og men fattet UDI omsider ei beslutning i juni som sørget for at ordningen med at de russiske krabbefiskerne benytter Kirkenes som base kan fortsette. NæringsRapport Nr

10 NæringsRapport Nr SØR-VARANGER Innovasjon Norge etablerer eget kontor i Kirkenes: - Flere vil investere i Russland -Mens det tidligere omtrent bare var bedrifter i Øst-Finnmark som ville gå inn og investere i bedrifter i Nord-Vest Russland, så er det nå en klart økende interesse for å investere i Russland innen bedrifter fra hele landsdelen, fastslår Erik Welle-Watne i Innovasjon Norge. Nå oppretter Innovasjon Norge kontor i Kirkenes med egen investeringsrådgiver for Nord-Vest Russland. Det er som en direkte følge av den sterkt økende interessen for Nord- Vest Russland innen norsk næringsliv at Innovasjon Norge nå velger å være fysisk til stede i Kirkenes. Via vårt kontor i Oslo har vi i ni år samarbeidet med norske bedrifter om å investere i Russland. Pr. i dag har vi samarbeidet om å investere i ti russiske bedrifter, opplyser direktør for Innovasjon Norge Fondsforvaltning, Erik Welle-Watne. Tre fond Innovasjon Norge Fondsforvaltning har ansvaret for tre fond investeringsfondet for Nord-Vest Russland, næringsfondet for Nord- Vest Russland og investeringsfondet for Øst-Europa. Med næringsfondet kan man delfinansiere forprosjekter gjennom tilskudd, mens man gjennom investeringsfondene kan delta som medeiere i konkrete investeringsprosjekter. Til sammen utgjør fondskapitalen rundt 180 millioner kroner. - Større investeringsinteresse -Den siste tiden har vi tydelig merket hvordan bedrifter i hele Nord- Norge; og også mange sør-norske bedrifter, viser stadig større interesse for det som skjer innen nordområdene. Det medfører også økt vilje til å gå inn og investere i, og samarbeide med, næringslivet i Nord-Vest Russland. Gjennom å etablere et nytt kontor i Kirkenes kommer vi nærmere våre investeringsobjekter, samtidig som vi blir mer tilgjengelige for nord-norske bedrifter som vil inngå samarbeid med oss, sier Welle-Watne. Vil investere i Russland: Direktør Erik Welle-Watne i Innovasjon Norge Fondsforvaltning (bildet) registrerer langt større interesse for å investere i Russland blant bedrifter i Nord-Norge. For bedre praktisk tilrettelegging av samarbeid ansetter Innovasjon Norge nå egen investeringsrådgiver med kontor i Kirkenes. - Satsingsområde Kontoret i Kirkenes skal bli den viktigste kundeporten for bedrifter i Nord-Norge som vil investere i Nord-Vest Russland. Investeringsrådgiveren, som Welle Watne regner med vil være på plass til høsten, vil drive utstrakt samarbeid med norsk og russisk næringsliv, samt med representanter for offentlige myndigheter og det øvrige virkemiddelapparatet. Vi ansetter foreløpig en person, men ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt å utvide kontoret på litt sikt. De ti bedriftene vi hittil har investert i i Russland er nok bare den spede begynnelsen. For oss i Innovasjon Norge er Nord-Vest Russland et stort satsingsområde i tiden som kommer, og hovedfokus vil utvilsomt bli olje- og gassdelen. Når vi vet at 70 prosent av leveransene til gigantutbyggingene innen olje og gass i Russland skal komme fra russiske bedrifter, så vil det naturlig nok også bli langt større interesse også innen norske bedrifter for å investere i, og samarbeide med, russiske bedrifter - som vil bli viktige leverandører for de store oljeselskapene som skal operere på russisk sokkel, sier Erik Welle-Watne. SparebankEN Også SparebankEN Nord-Norge satser på et tyngre engasjement overfor Nord-Vest Russland. Banken ansetter en russisk-talende seniorrådgiver innen bedriftsmarkedet som spesielt skal arbeide med bedrifter i Kirkenes. Dette er et ledd i bankens satsing på det nye som skjer innen olje- og gassektoren i Barentsregionen. Geir Johansen ISPS-godkjent baseanlegg for Barentshavet og Snøhvit Bulkanlegg for tørrbulk Tankanlegg BRINE Bunkers til fartøy Dypvanns-/tungløftskaier Uisolert og isolert lager Lager for oljevernutstyr Fakta om Innovasjon Norge Innovasjon Norge tilbyr produkter og tjenester som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål. Fra 1. januar 2004 overtok Innovasjon Norge oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens Veiledningstjeneste for Oppfinnere og Norges Turistråd. Innovasjon Norge har rundt 700 ansatte, og har kontorer i samtlige norske fylker, i tillegg til en rekke steder i utlandet. I Finnmark har Innovasjon Norge fra før kontor i Vadsø. Nå etableres altså nytt kontor i Kirkenes. Mobilkraner, hjullastere, mafitraller og trucker Inspeksjonshall for boreteknisk utstyr Havneveien 50, 9610 Rypefjord Tlf.: Fax: Mob: Etabelert Beliggenhet: Rypefjord, 4 km fra Hammerfest Sentrum

11 SØR-VARANGER 11 Nær ti-dobling av boligbyggingen i Kirkenes i år: Eksplosiv vekst i boligmarkedet -I løpet av denne våren har vi opplevd en nærmest eksplosiv vekst i etterspørselen etter boliger og boligtomter i Kirkenes-området, fastslår plan- og utviklingssjef i Sør- Varanger kommune, Håvard Lund. Nå settes det i gang en rekordstor boligbygging. Nystiftede Kirkenes Boligutvikling AS regner med å bygge mellom 30 og 50 nye boliger hvert år framover. Eiendomsmegler Roar Kjeldsberg i DNB Nor Eiendom har arbeidet som megler i Kirkenes-området i en årrekke, og han kan bekrefte de nærmest dramatiske endringene innen boligmarkedet i området. Forvaltningsplanen -Det skjedde så å si over natta. Den store overgangen kom da regjeringen la fram sin forvaltningsplan for Barentshavet, og det ble klart at det ville bli åpnet for stor olje- og gassutvinning i Barentshavet. Direktørboligen til Sydvaranger-anlegget var lyst ut til salgs på den tiden. Det meldte seg noen interessenter. Men så snart forvaltningsplanen forelå strømmet det inn med bud, og innen kort tid ble boligen solgt for vel seks millioner kroner, forteller Kjeldsberg. vil bli bygget i år vil være eneboliger. Tomter -Pr. i dag har kommunen problemer med å skaffe tomter til folk som vil bygge, men en god del tomteområder er i det siste kjøpt opp av private. Kommunen vil ha langt flere tomter til rådighet i løpet av neste år, da et nytt stort tomte-område i Førstevannslia vil bli opparbeidet. Når feltet er ferdig utbygd vil det gi plass til bortimot 1000 nye boliger, opplyser Lund. Industritomter Plan- og utviklingssjefen sier at man i det siste også har merket tydelig økt etterspørsel etter industritomter fra folk som vil etablere bedrifter. Endringen i etterspørsel både etter tomter og boliger har skjedd så hurtig at vi i kommunen rett og slett har problemer med å tilrettelegge raskt nok. Vi må bare innrømme at vi ikke var forberedt på den utviklingen vi nå ser, men vi arbeider selvsagt hele tiden for å legge vilkårene best mulig til rette for den nye utviklingen Sør-Varangersamfunnet er inne i, sier Håvard Lund. Satser i Kirkenes: Tromsø-investorene Odd Petter Vesterli og Stig Gerhardsen, som gjennom sine selskaper Rikke Eiendom og Tind Consult hver har 30 prosent av aksjene i Kirkenes Boligutvikling. 40% totalt. Foto: Yngve Olsen Sæbbe Utbyggere: Rune Ulvang, hvit overdel, setter i gang å selge boliger på Persenjordet i oktober. Med på befaring har han Carl Petter Simonsen og Terje Hals som skal bygge, arkitekten Esther Leusing og Bill R. Høiback som leverer betongen. Foto: Yngve Grønnvik. Kirkenes Boligutvikling Selskapet Kirkenes Boligutvikling AS ble stiftet i fjor, og i løpet av sommeren kommer selskapet i gang med bygging av 20 nye boliger på Sandnes i Kirkenes. Samtlige av disse boligene, som vil stå ferdige neste år, er allerede solgt. Rune Ulvang er daglig leder, og har 40 prosent av aksjene i selskapet. De øvrige eierne er Tromsø-investorene Odd Petter Vesterli og Stig Gerhardsen, som gjennom sine selskaper Rikke Eiendom og Tind Consult hver har 30 prosent av aksjene. - Stort behov fore nye boliger Selskapet har den siste tiden kjøpt opp store tomteområder i Kirkenes, spesielt i nærheten av havneområdet. Kirkenes er inne i ei svært positiv utvikling på mange områder. Alt tyder på at stedet kommer til å bli et logistikksenter for oljeog gassutvinning i nord, og det vil medføre nye bedriftsetableringer og langt større næringsvirksomhet. Vi er ikke i tvil om at det blir stort behov for nye boliger i årene som kommer, og vårt selskap legger opp til å bygge mellom 30 og 50 nye boliger hvert år framover, sier Rune Ulvang. Barlindhaug I sommer kommer også selskapet Kube Eiendom AS, hvor Barlindhaug Eiendom har to tredjedeler av aksjene, i gang med bygging av 37 nye leiligheter i Solheimkvartalet i Kirkenes sentrum. De fleste av de nye leilighetene her er tre- og fire-romsleiligheter. Geir Johansen Mest eneboliger -I løpet av mai og juni har prisene på boliger økt betydelig, og prisnivået i Kirkenes nærmer seg nå raskt Hammerfest- og Altanivå. Det er nå vanlig at eneboliger selges til flere hundre tusen over takstpris. Boligmarkedet i Kirkenes består i all hovedsak av eneboliger, men nå merkes en stadig større etterspørsel etter leiligheter, sier Roar Kjeldsberg. Nær ti-doblet boligbygging Plan- og utviklingssjef Håvard Lund i Sør-Varanger kommune opplyser at det bare i løpet av 2006 vil bli bygget mellom 80 og 100 nye bo-enheter i kommunen. Til sammenlikning har det vært vanlig de siste årene at nye bo-enheter har blitt bygget årlig. Det er altså snakk om nærmest en tidobling av boligbyggingen noe som klart viser at det er ei helt ny utvikling i gang, sier Lund. Det er også en klar tendens at det nå vil bli bygget langt flere leiligheter. Lund sier at bare rundt 25 prosent av de nye boligene som NæringsRapport Nr

12 12 NATURGASS Løvold Industriers nye fabrikk på Burøya ved Bodø: Første bruker av naturgass i nord Administrerende direktør John Henrik Løvold i Løvold Industrier AS sier seg storfornøyd med det å kunne benytte naturgass som energikilde. Siden 16. januar har den nye fabrikken på Burøya benyttet naturgass fra Barents NaturGass AS - som den aller første bruker av denne typen energi i Nord-Norge. Nå bygges det rørledninger som skal kunne forsyne både bedrifter og husstander i Bodø med naturgass. Løvold Industrier AS, som produserer fiskekasser og bygningsisolasjon, holdt tidligere til i Verkstedveien i Bodø. Produksjonen har økt betydelig de siste årene, og de gamle lokalene ble etterhvert for trange. I 2003 bestemte styret seg for å bygge ny fabrikk, og den nye fabrikken med et areal på 3500 kvadratmeter ble åpnet på Burøya i januar i år. Tilbud om gass -Vi vurderte nøye hvilke energikilder vi skulle benytte i den nye fabrikken; både ut fra kostnader og 12 - NæringsRapport Nr Først med naturgass: Administrerende direktør Gudrun B. Rollefsen (bildet) i Barents NaturGass sier seg fornøyd med de første erfaringer med bruk av naturgass som energikilde. Den nye fabrikken på Burøya er først ute som bruker av naturgass her i landsdelen. Innfelt, adm.dir. Johan Henrik Løvold. Foto: Svein Jørstad miljøhensyn. Så fikk vi et konkret tilbud fra Barents NaturGass om å kunne benytte naturgass som energikilde. Vi fant at dette ville være en god løsning for oss, totalt sett, sier John Henrik Løvold. Mindre vedlikeholdsutgifter Siden 16. januar i år har kun naturgass vært benyttet som energikilde for fabrikken. Alt har fungert helt perfekt. Anlegget er helt rent; vi slipper sot og annen skitt som olje fører med seg. Dette medfører Kommisjonslager for NORSK STÅL AS og JOTUN MALINGSPRODUKTER mindre vedlikeholdsutgifter på anlegget. Både økonomisk og miljømessig er dette den beste løsningen for oss, sier John Henrik Løvold. Han understreker at bedriften har sikret seg med dobbel energiløsning dersom problemer skulle oppstå. Da kan strømmen skrus på. Nedkjølt gass Det er Barents NaturGass som har reist terminalen som sørger for den aller første naturgasstilførselen i Nord-Norge. Gass, nedkjølt til minus 162 grader(lng), hentes på Sunndalsøra og fraktes med tankbil til Bodø. Gassen kjøres fra Gasnor på Kårstø. LNG lagres i et tankanlegg, før den går gjennom såkallte fordampere. Det gjør at den går over fra flytende form til gassform og den kan transporteres i rør inn til kunden. Barents NaturGass Barents NaturGass AS ble stiftet som eget aksjeselskap 31. mars i fjor. Etableringen var en oppfølging av Barents NaturGass DA, selskap med delt ansvar, som ble etablert i desember Selskapet Pro Barents har 34,5 prosent av aksjene, Bodø Energi har 25,5 prosent av aksjene, Tromskraft har 23,5 prosent, Hålogaland Kraft har 15,5 prosent, mens Varanger Kraft har en prosent av aksjene. De største aksjonærene i Pro Barents er Hammerfest Energi, med 48 prosent av aksjene, samt Statoil, med 35 prosents aksjeandel. Nøkkeltall for Løvold Industrier AS 2005 (Tall fra 2004 i parantes) Driftsinnt. 38,4 mill. (36,07) Driftskostn. 35,9 mill. (34,8) Driftsres. 2,4 mill. (2,19) Årsres. 1,76 mill. (2,5) Sum eiend. 32,17 mill. (20,68) Sum EK 6,4 mill. (4,6) Sum gjeld 25,5 mill. (16,0) Fakta om Løvold Industrier AS Bedriften ble startet opp som Nordnorske Tjæreprodukter i Formålet var å tilberede og omsette tjæreprodukter og impregneringsstoffer, samt å drive med tapping av polyester. I 1963 startet man opp med produksjon av isolasjonsplater i ekspandert polystyren under navnet Termopor. Etter hvert som fiske-eksport økte stadig mer, så ble det et behov for lett emballasje med stor isolasjonsevne, og fiskekasseproduksjon kom i gang. Joh. Løvold AS overtok alle aksjer i bedriften i 1968, og i 1988 ble Løvold Industrier AS etablert som eget selskap. I løpet av fjoråret ble det produsert rundt 1,8 millioner fiskekasser av forskjellig slag, samt 25 kubikkmeter med bygningsisolasjon ved fabrikken. I januar i år flyttet man inn i nytt fabrikklokale på Burøya. Fra Melkøya Selskapet er etablert ut fra det faktum at gassproduksjon vil komme i gang på Melkøya. Markedssjef Morten Wirkola i Barents NaturGass regner med at gass fra Melkøya vil kunne benyttes fra tidlig i Vi har vært i kontakt med en rekke bedrifter i landsdelen, og det er stor interesse for å benytte naturgass som energikilde. Akkurat nå planlegges det rørledninger fra den nye terminalen vår inn til Bodø by. Her vil både bedrifter og husstander få tilbud om å benytte naturgass. Barents NaturGass planlegger også bygging av LNG terminaler i hele Nord-Norge, opplyser markedssjefen. -Målet til Barents NaturGass er å bli det ledende selskapet i Barentsregionen for forsyningsløsninger, distribusjon og salg av naturgass, sier Morten Wirkola. Naturgass Hva er nå egentlig naturgass? For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Felles for olje og gass er at de er bygd opp av atomer av grunnstoffene karbon og hydrogen. Vi kaller slike stoffer hydrokarboner. Det finnes svært mange forskjellige hydrokarboner. Det enkleste hydrokarbonmolekylet er metanmolekylet. Metan består av ett karbonatom og 4 hydrogenatomer, og det har den kjemiske formelen CH4. Det dominerende hydrokarbonet i naturgass er metan. Metan har et kokepunkt på 161 C, og utgjør vanligvis ca. 85% av naturgassen. Naturgass kan anvendes i industrien, både som energikilde og som råstoff i petrokjemisk industri. Transport av gass kan skje i rør, i form av flytende nedkjølt gass (LNG) eller som komprimert gass i tanker (CNG). Geir Johansen

13 NæringsRapport Nr På med drilldressen På med drilldressen Den norske kontinentalsokkelen regnes som et av de vanske ligste stedene å utvinne olje og gass. Takket være mer enn 30 års erfaring, og utvikling av banebrytende teknologi, klarer Statoil likevel å håndtere disse ekstreme forholdene. Gjennom dette arbeidet har vi dessuten bidratt til å utvikle noen av verdens ledende leverandører av utstyr og teknologi til olje- og gassvirksomheten. Statoil bygger nå Europas første utvinningsanlegg for fl ytende gass (LNG)i tilknytningtil Snøhvitfelteti Barentshavet. Et fjernstyrt produksjonsanlegg under havoverflaten, verdens lengste rør ledning for flerfase, og et spesialutviklet LNG-anlegg er nøkkelen til det stadige voksende amerikanske gassmarkedet. Snøhvit har gitt oss en unik mulighet til å bidra til trygg og bærekraftig utvinning av olje og gass i Nord områdene, der det antas at 25 prosent av verdens gjenværende ress urser finnes.

14 NæringsRapport Nr HANDEL OG INDUSTRI Ett begrep langs den Nordnorske kyst: Kjøp hos han Løvold i Bodø Store leveranser av Investeringer Breivika i Bodø hvor vi holder verneutstyr og annet Han mener bedriften nå er inne i til med tanke på framtidig utbygging i området. For 2006 Nøkkeltall for Løvold AS ei meget god utvikling. Den siste tiden har vi foretatt betydelige budsjetterer vi med ei 2005 (tall fra 2004 i parantes) 2005 utstyr til olje- og gassindustrien, samt nye, investeringer innen konsernet. Vi omsetning på 100 millioner kro- Løvold-konsernet Løvold AS store leveranser til har nylig investert 50 millioner ner for engrosavdelingen Løvold Driftsinnt. 196,2 mill. (151,5) Driftsinnt. 98,0 mill. (75,9) oppdrettsnæringen resulterte i rekordomset- kroner i en ny isoporkassefabrikk i Bodø, som ble åpnet i i år ser det ut til at vi vil nå det AS, og etter aktiviteten så langt Driftskostn. 188,1 mill. (145,8) Driftskostn. 92,2 mill. (73,27) Driftsresultat 8,95 mill. (5,68) Driftsresultat 5,6 mill. (2,6) april. Denne drives av Løvold målet, og vel så det, sier Martin- Årsresultat 5,1 mill. (6,5) Årsresultat 4,1 mill. (2,5) ning for Løvold AS i Industrier AS. Vi har dessuten Arne Nyheim. Sum eiend. 168,26 mill. (106,1) Sum eiend. 33,78 mill. (28,5) fjor. For i år budsjetterer man med fordoblet Sum gjeld 168,4 mill. (95,77) Sum gjeld 24,5 mill. (20,9) fylt ut store mengder masse i Geir Johansen Sum EK 29,7 mill. (10,37) Sum EK 9,2 mill. (7,6) omsetning for den nye Fakta om Løvold AS Hammerfest-avdelingen. Olje og gassindustrien blir et stadig viktigere marked for oss, sier daglig leder Martin- Arne Nyheim i Løvold AS. Den tradisjonsrike Bodø-bedriften økte omsetningen med over 20 millioner kroner i fjor, og i år regner man med å overstige ei omsetning på 100 millioner for første gang. Det ble også solid overskudd på drift i fjor. Vi har greid å være inne på de markedene som går godt for tiden. Oppdrettsnæringen opplever en ny giv, etter å ha slitt i en del år. Vi er en av få bedrifter i landet som er sertifisert for å levere fortøyningsanlegg til oppdrettsnæringen, og vi leverte mange slike nye anlegg i hele landsdelen i fjor. Det hadde stor betydning omsetningsmessig, sier Martin-Arne Nyheim. Industrivarer til Melkøya I februar i fjor åpnet Løvold AS ny avdeling i Hammerfest; i lokalene hvor Vinmonopolet tidligere lå. Vi har samarbeid med Tools-kjeden, som nå er Skandinavias største kjede for levering av industrivarer. Dette, kombinert med vårt eget betydelige utvalg i Bodø, sørger for at vi kan levere varer raskt og effektivt; noe som olje- og gassindustrien krever. Fra Hammerfestavdelingen har vi levert store mengder verneutstyr til de som arbeider på Melkøya, men også annet utstyr som håndverktøy, elektroverktøy, rengjøringsmidler og annet. Hammerfest-avdelingen hadde ei omsetning på rundt ti millioner kroner i fjor, og i år budsjetterer vi med ei omsetning der på rundt 20 millioner kroner, opplyser Nyheim. -Ringvirkninger Han mener olje- og gassindustrien kommer til å bli en stadig viktigere kunde også for Løvold AS i tiden som kommer. Vi merker hvordan etterspørselen etter industrivarer øker i Hammerfest-regionen også i det øvrige lokale markedet, fordi det oppstår store positive ringvirkninger av det som skjer på Melkøya. Vi satser på å være en viktig leverandør av industrivarer, også i vedlikeholdsfasen på Snøhvit, sier Nyheim. Industrivarer til olje og gass: Salg av industrivarer over et vidt spekter til olje- og gassindustrien utgjør en stadig større andel av samlet omsetning for tradisjonsrike Løvold AS i Bodø. Bare ved den nye Hammerfest-avdelingen regner man med ei omsetning på 20 millioner kroner i år. Daglig leder Martin- Arne Nyheim (bildet) i Løvold AS kan notere rekordomsetning for fjoråret. Kirkenes lufthavn Barentsporten I 1938 fant Johan Løvold; opprinnelig fra Kjerringøy, ut at utvalget av diverse varer i Bodø var alt for lite. Han begynte å reise sørover langs kysten for å kjøpe forskjellige varer, og 19. august 1938 åpnet han sitt butikkutsalg på Falcodden, nederst i Tollbugata, ytterst på kaikanten i Bodø havn. Han reklamerte med å være skipshandel, samt å selge kolonialvarer og tobakk. Omsetningen åpningsdagen var på hele 32 kroner og femti øre noe som helt klart ga optimistisk grunnlag for videre drift. I årene som har gått har Løvold blitt til velkjent begrep langs hele den nordnorske kysten. Fiskeflåten har tradisjonelt vært den største kunden, men bedriften har vist at den kan omstille seg til også å betjene nye kundegrupper. Nå er det oppdrettsnæringen og olje- og gassindustrien som blir stadig viktigere for engrosavdelingen, som i dag er den største enheten i konsernet. Eiendomsselskapet Joh. Løvold AS eier alle aksjer i Løvold AS, som er engrosavdelingen. Det er Johans Løvolds sønn, John Åge Løvold, som har 55,76 prosent av aksjene i Joh. Løvold AS. De resterende aksjene er fordelt på hans sønner Kjell Erik, Andre og John Henrik. Løvold AS har hovedlageret i Bodø, og i fjor åpnet man ny avdeling i Hammerfest. Selskapet Joh. Løvold AS eier også samtlige aksjer i Løvold Industrier AS, som driver med produksjon av fiskekasser og annen emballasje for oppdrettsnæring og fiskeindustri. Selskapet eier også Løvold Bodø AS, som er konsernets butikkutslag i byen. Løvold Bodø driver også Løvold Kafè, som har vært i drift siden Martin-Arne Nyheim var den første utenom Løvold-familien som kom inn i toppledelsen, da han startet som daglig leder for Løvold AS i Han har vist at han duger. De siste årene har bedriftens engrosavdeling kunnet vise til stadig omsetningsøkning og fine pluss i regnskapene. Vår visjon er: ledende innen sikkerhet og punktlighet i europeisk luftfart Vårt mål: Med vår nye og moderne lufthavnterminal ønsker vi å bidra til at Kirkenes utvikler seg til å bli et transportsenter for Barentsregionen. Sammen med våre samarbeidspartnere tilbyr vi: Direkteflyginger til Tromsø, Oslo og Düsseldorf (sommer) Regionale flyforbindelser innen Finnmark Daglig bussforbindelse med Murmansk Automatisk parkeringsanlegg for 300 biler Trådløst datanettverk Kafeteria Møterom Lagerkapasitet Gode muligheter for reklame/profilering Kontakt Avinor: Telefon: Telefaks: Adresse: Kirkenes lufthavn, 9912 Hesseng

15 KIRKENES LUFTHAVN 15 NæringsRapport Nr Nytt terminalbygg innviet i mai: Økende trafikk ved Kirkenes Lufthavn Ved utgangen av mai kunne lufthavnsjef Knut Kristoffersen ved Kirkenes Lufthavn notere ei økning på seks prosent av antall reisende ved flyplassen. Økning av turisme, samt den satsing som nå skjer innen olje og gass i regionen, vil nok medføre enda større trafikkøkning i tiden som kommer, mener lufthavnsjefen. Den 4. mai 1963 ble Kirkenes Lufthavn på Høybuktmoen, 12 kilometer fra Kirkenes sentrum, åpnet som stamflyplass. 43 år senere; 4. mai 2006, var det duket for offisiell åpning av det nye terminalbygget ved Kirkenes Lufthavn. Da gammelordfører Alfon Jerijärvi kuttet åpningssnoren med samekniv markerte han slutten på en langvarig planprosess. Flere passasjerer -Det nye terminalbygget betyr svært mye for oss. Spesielt var det viktig å få det på plass i ei tid da vi opplever en helt ny giv i Sør- Varangersamfunnet. De siste årene har det vært en betydelig økning innen turismen i området, og nå arbeides der imot at Kirkenes skal bli et sentralt sted innen oljeog gassutvinning i nord. Vi forventer derfor en betydelig økning også i flytrafikken i årene som kommer, sier lufthavnsjef Knut Kristoffersen ved Kirkenes Lufthavn. Kirkenes Lufthavn, i forhold til året før. Dette er den største trafikkøkningen vi har registrert på lang tid. Med den utviklingen som nå skjer i regionen er det grunn til å forvente ytterligere økning i flytrafikken. Vi er også åpne for å få til faste flyvninger mellom Russland og Kirkenes, noe som vil sannsynligvis bli mer aktuelt når økt samarbeid om olje- og gassutvinning blir en realitet, sier Knut Kristoffersen. Som en understrekning av det nære forholdet til Russland, så er Kirkenes Lufthavn for en stor del også skiltet på russisk. Den russiske skiltingen skal bli enda bedre i tiden som kommer, sier lufthavnsjefen. Geir Johansen 175 millioner Den nye terminalen er på 2600 kvadratmeter; noe som er nær 1000 kvadratmeter mer enn den gamle terminalen. Selve nybygget har kostet 120 millioner kroner. I tillegg er det opparbeidet utearealer; blant annet atskillig større parkeringsplass for fly. Totalt har det kostet 175 millioner kroner å få realisert prosjektet. Økende flytrafikk: Gammelordfører Alfon Jerijervi til venstre og lufthavnsjef Knut Kristoffersen (bildet) ved Kirkenes Lufthavn kunne innvie nytt terminalbygg samtidig som man registerte betydelig økning av antall passasjerer ved flyplassen. Forholdene for både reisende og ansatte er blitt langt bedre med det nye terminalbygget, sier han. Foto: Yngve Grønnvik. Arkitekt for Kirkenes Lufthavn Opphopning av passasjerer Men til tross for ny terminal kødannelser kan det fortsatt bli ved Kirkenes Lufthavn. Problemet vårt er stor opphopning av passasjerer i løpet av en kort tidsperiode. Den siste tiden er det blitt mer og mer populært at passasjerer med hurtigruta reiser fra Bergen til Kirkenes med båt, og så tar fly sørover. Når svært mange hurtigrutepassasjerer skal bookes inn, i tillegg til de ordinære reisende, kan det nok enda gå litt tregt men forholdene for både reisende og ansatte ved flyplassen er generelt blitt langt bedre med det nye terminalbygget, sier lufthavnsjefen. Fly til Russland Ved utgangen av mai var det altså seks prosent flere reisende ved Våre oppdrag i forbindelse med nyterminalen har vært FOR ENTREPRENØR: Prosjektering av byggtekniske og elektrotekniske anlegg, samt utenomhusanlegg. FOR BYGGHERRE: Byggekontroll Tlf: Faks: Mob: Alta: Kirkenes:

16 NæringsRapport Nr KIRKENES LUFTHAVN Tyskerne bygde flyplassen Stadig flere tyske turister kommer til Kirkenes, og det er opprettet direkte flyrute mellom Kirkenes og Düsseldorf. Det var også tyskerne som først bygde flyplass på Høybuktmoen i da som en base for bombetokter mot Russland og Murmansk-konvoiene. Den gang ble det bygd to rullebaner på 1000 og 1200 meter. I perioder under okkupasjonen var det stasjonert opp til 50 fly på Høybuktmoen. I en kort periode etter krigen ble flyplassen benyttet til sivil trafikk, men man gikk fort over til å benytte sjøfly igjen til dette. Utbygging Utbyggingen av Høybuktmoen flyplass begynte i Da ble Øst-vestbanen forlenget med 1600 meter, og det ble lagt asfaltdekke. 4. mai 1963 ble Høybuktmoen offisielt åpnet som stamruteflyplass. SAS og Finnair startet opp med daglige flyvninger til og fra Kirkenes. Norving I april 1969 kom det første jetflyet til Kirkenes, da SAS satte inn flytypen DC9 i Finnmark, og i 1974 benyttet Widerøe den første Twin- Otteren i fylket. I 1960 fikk Sør- Varanger sitt eget lokale flyselskap, nemlig Varangerfly AS. Selskapet tok sjøflyoppdrag av forskjellig slag. På begynnelsen av 1970-tallet gikk dette selskapet sammen med et par andre nordnorske bedrifter, og man dannet flyselskapet Norving. Man kjøpte inn engelske fly, som ble benyttet på linjetaxi mellom Kirkenes, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord. I 1990 overtok Widerøe de ruter Norving hadde fløyet, og det nordnorske flyselskapet ble oppløst. Til Düsseldorf Kirkenes Lufthavn blir nå stadig viktigere også for den stadig økende turisttrafikken til regionen. Statistikk viser at det er flest tyskere som kommer reisende. Det er nå en direkterute, med en flyvning ukentlig, mellom Kirkenes og Düsseldorf i Tyskland, og det skal bli to ukentlige flyvninger om kort tid; på tirsdager og torsdager. Det er også blitt mer og mer vanlig at turister reiser med hurtigruta fra Bergen til Kirkenes og så tar fly sørover. Dette bidrar også til betydelig trafikkøkning ved flyplassen på Høybuktmoen. Vi takker hovedentreprenør Kirkenes Byggservice AS for oppdraget med levering av byggvarer og trelast til flyplassterminalen, og vi gratulerer byggherren med flott bygg. Tyskerne bygde: Det var den tyske okkupasjonsmakten som først bygde flyplass på Høybuktmoen utenfor Kirkenes. Nå besøker stadig flere tyske turister flyplassen og det nye terminalbygget (bildet) som sto ferdig i mai i år. Vi har levert låser, beslag og adgangssystemet til Kirkenes Lufthavn. Vi har levert ferdigbetong til terminalbygget og oppstillingsplassene for fly. Telefon KIRKENES FERDIGBETONG AS KIRKENES Leverandør av: Naturstein Portene er levert av Crawford. Bøylerekkverk Innvendigog utvendig skilting Telefon: ,

17 REISELIV 17 NæringsRapport Nr prosents økning av hotellbelegg i Sør-Varanger og Tana i fjor: Rekordstor turistøkning Den nye lufthavnterminalen er på plass, samtidig som Sør- Varangerregionen kan notere seg for rekordstor økning av antall turister. -De siste årene er vi blitt langt flinkere til å selge det vi har å tilby av natur og opplevelser, og dette har resultert i ei stor økning av turisttrafikken til Sør- Varanger, sier reiselivssjef i Sør-Varanger kommune, Monica Raab. Antall betalte overnattinger for ferie- og fritidsreisende økte kraftig i Finnmark i fjor. Økningen for fylket som helhet var på 8,2 prosent, og det er ti år siden fylket sist hadde så godt belegg ved hoteller og andre overnattingssteder, opplyser leder for Finnmark Reiseliv, Jens-Harald Jenssen. 22 prosents økning Økningen i Finnmark var langt større enn for landet som helhet; som hadde ei økning i gjestedøgn for ferie- og fritidsreisende på 4,6 prosent i fjor. For området Sør-Varanger og Tana var økningen i antall som overnattet på hotell og andre overnattingssteder spesielt stor i fjor. Her kunne man registrere en økning i belegget på hele 22 prosent. - Opplevelsesturer -De siste par årene har Sør-Varanger-området og Alta vært områdene med størst turistøkning i Finnmark, sier Jens-Harald Jenssen. Reiselivssjef Monica Raab i Sør- Varanger sier seg svært godt fornøyd med utviklingen. Jeg begynte i min stilling i 2001, og siden den tid har reiselivsnæringen i Sør-Varanger opplevd en rivende utvikling. Vi selger opplevelsesturer til turistene i et omfang som aldri tidligere, og vi plottes inn i store europeiske turoperatørers brosjyrer for opplevelsesreiser. Vi merker også en sterkt økende tendens til nyetableringer innen reiselivsnæringen i regionen, sier Monica Raab. Radius Kirkenes En konkret nyetablering innen reiselivet er selskapet Radius Kirkenes AS, som var på plass i begynnelsen av juni. Selskapet skal tilby aktiviteter som reinkjøring, jakt og fiske, tur med hundeslede og snescooter og annet overfor tilreisende. For de som ønsker det vil det også være mulig å ta en sightseeingtur til Murmansk. Stadig flere turister: Stadig flere turister velger å komme til Sør-Varanger; nå også vinterstid. Reiselivssjef Monica Raab (bildet) i Sør-Varanger kommune merker en sterkt økende tendens til nyetableringer innen reiselivsnæringen i regionen.foto Yngve Grønnvik. Vinterturisme Innen vinterturismen har økningen vært spesielt stor i Finnmark. Statistikk som Norut NIBR har utarbeidet viser at vinterturismen; mål i antall overnattinger for ferie- og fritidsreisende, i landets nordligste fylke økte med 30 prosent i fjor. Vi har fått til et meget godt samarbeid mellom reiselivsbedriftene i fylket, Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge, og dette gir nå konkrete resultater. Reiselivsnæringa i fylket er inne i en meget fin utvikling, sier lederen for Finnmark Reiseliv, Jens-Harald Jenssen. Geir Johansen Tlf: Mail: ASFALTDEKKET til P-plass og oppstillingsplasser for flyene er levert av... Alt av malerarbeid, belegg og flisarbeid er levert og utført av... Kirkenes telefon Kirkenes

18 NæringsRapport Nr SNØHVITEFFEKTEN Stor vekst for Hammerfest Maritime Service i fjor: Midt i Snøhvit-smørøyet Omfattende og varierte oppdrag i forbindelse med Snøhvitutbyggingen resulterte i rekordomsetning for Hammerfest Maritime Service AS i fjor. Snøhvit kom omtrent samtidig som fiskeflåten forsvant, konstaterer daglig leder for bedriften, Espen Kinn. Siden 1995 har Espen Kinn vært ene-aksjonær og leder for bedriften, som tidligere var eid av Nestle Findus. Men han begynte i bedriften allerede i Den gang var 90 prosent av vår virksomhet rettet mot flåtesiden, mens de resterende ti prosent var mot landbasert industri. I fjor var 70 prosent av alt arbeid vi utførte rettet mot landbasert industri, og av andelen som var rettet mot båter utgjorde arbeid på supplybåter og andre båter tilknyttet Melkøya-prosjektet en vesentlig del, sier Kinn. Statoil største kunde Hammerfest Maritime Service har hatt en finger med i det meste som har foregått på Melkøya. Det største enkeltarbeidet vi har utført har vært kjerneboring, og dette arbeidet holder vi enda på med. Vi har også i perioder hatt to mobil- I smørøyet: Hammerfest Maritime Service befinner seg midt i smørøyet og har vokst betydelig som følge av Snøhvitutbyggingen. Daglig leder Espen Kinn, fremst på bildet, fastslår at framtidsutsiktene er lyse. Også når selve utbyggingsfasen er over vil det være behov for de tjenestene som den tradisjonsrike mekaniske bedriften kan tilby. Foto: Bjørn Egil Jakobsen, Bertelsen Prelude. kraner i sving på Melkøya. Hele tiden har vi også påtatt oss reparasjons- og serviceoppdrag i mindre omfang. Vi har også jevnlig produsert forskjellige deler i verkstedet vårt. Alt i ett, så har Snøhvitutbyggingen hatt enorm betydning for oss. I fjor var Statoil vår største kunde, da selskapet sto for 30 prosent av vår samlede omsetning, opplyser Espen Kinn. Achilles Han er godt fornøyd med ordreboka så langt i år også. jeg mener vi har maktet omstilling til å bli en viktig leverandør for oljeog gassindustrien bra. Vi har skaffet oss Achilles-godkjenning, og vi merker at vi er inne i markedet på en god måte. Gjennom arbeid vi utfører får vi også opparbeidet Fakta og tall for Hammerfest Maritime Service AS Bedriften ble etablert i 1947 på Fuglenes som Hammerfest Slipp og Mekaniske verksted. Det var Hammerfest kommune og flere mindre lokale aksjonærer som gikk sammen om å få etablert bedriften. Den gikk konkurs på begynnelsen av 1960-tallet. I 1965 kjøpte Nestle Findus opp verkstedslokalene og slippen, og ny drift kom i gang. Espen Kinn begynte i bedriften i 1986, og ble etter hvert daglig leder. I 1995 bestemte Nestle Findus seg for å selge alle aksjer til Kinn, og han har siden vært ene-aksjonær og daglig leder. Navnebror Espen Suhr er styreleder. Omsetningen nådde i fjor rekordhøye 29,85 millioner kroner mot 21,9 millioner i Resultat før skatt i fjor ble på 1,9 millioner pluss, mot kroner minus året før. Espen Kinn sier at man budsjetterer med like stor omsetning for inneværende år som det fjoråret ga. I løpet av fjoråret ble arbeidstokken betydelig utvidet fra 30 til 42 personer. verdifull kompetanse. Hele hammerfestregionen er nå inne i ei svært positiv utvikling, og dette gir seg fine utslag for oss også, konstaterer Kinn. Geir Johansen Skattetrekk eller båtdekk? Økonor gir deg det morsomme tilbake. Vi vet at du trenger en som er din partner og rådgiver. En som kan lette byrden ved å ta på seg alt arbeidet og alle oppgavene forbundet med regnskap og økonomi. Vil du vite mer, ring vårt regionkontor i Tromsø på tlf , eller se Er noe for den som vil noe Økonor Hammerfest, tlf: ,

19 INDUSTRI OG TJENESTEYTELSE 19 NæringsRapport Nr Baseveteran Viggo Karlstad ved Polarbase: - Må være i forkant av utviklingen -Når det gjelder olje og gassutvinning, så er det helt avgjørende at anlegg som skal bidra hele tiden ligger i forkant av utviklingen. Det var vi ved vårt anlegg i Rypefjord, og det sørget for at Polarbase fikk en så dominerende rolle for Snøhvitutbyggingen. Vi tror at Snøhvit bare er første skritt, så vi arbeider videre med å utvikle basen ut fra framtidige behov som vil melde seg, sier økonomidirektør, og baseveteran Viggo Karlstad i Polarbase AS. Lagde fiskekasser -Den gang trodde vi at det ville gå langt raskere å få i gang Snøhvitutbyggingen. Jeg må bare innrømme at det var perioder som ikke var like enkle. I perioden fra 1994 til 2000 var det null offshoreaktivitet i området, og vi ble tvunget til å finne helt andre aktiviteter for å kunne opprettholde basen. Vi engasjerte oss i fiskeoppdrett og satte i gang med produksjon av isoporkasser og annen emballasje. Men hele tiden så vi framover fordi vi visste at ei utbygging ville komme, sier Viggo Karlstad. Karlstad er født i Målselv, men hadde sin oppvekst i Rypefjord. Fra 1971 arbeidet han som lærer i økonomi i videregående skole. Så ble han ansatt som næringskonsulent i Sørøysund kommune, før han gikk over til å arbeide et par år i Bedriftskompetanse. Så gikk han sammen med Herold Paulsen om å starte Polarbase i Rekordomsetning I fjor kunne økonomidirektøren notere seg for alle tiders rekordomsetning for Polarbase. Da ble omsetningen på vel 75 millioner kroner, med et driftsoverskudd på 22,2 millioner. Året før var omsetningen på 29,5 millioner kroner. I løpet av et ei omsetning på rundt 50 millioner kroner i år, sier han. Ved utgangen av mai hadde Polarbase 31 ansatte. -Krankapasitet viktig Anlegget i Rypefjord består av to kaier, ei på 126 og ei på 90 meter. Anlegget har et innelager på 7000 kvadratmeter og et utelager på kvadratmeter. Her fins bulkanlegg og stor krankapasitet, og Statoil har et eget lager på området. Totalt er det investert for rundt 170 millioner kroner i anlegget. -Når det gjelder olje og gassutvinning, så er det helt avgjørende at anlegg som skal bidra hele tiden ligger i forkant av utviklingen. Det var vi ved vårt anlegg i Rypefjord, og det sørget for at Polarbase fikk en så dominerende rolle for Snøhvitutbyggingen. Spesielt er det viktig å ha krankapasitet klar for større oppdrag. Dette la vi stor vekt på før Snøhvit. Trucker og hjullastere kan lett skaffes til veie, men kraner til de riktige formål er det langt vanskeligere å skaffe i ei fart. Vi hadde den infrastrukturen og de arealene som ei så stor utbygging krevde, og vi har vist at vi maktet å løse de oppgavene vi fikk, konstaterer en fornøyd Karlstad. Fakta om Polarbase AS Polarbase ble etablert i Rypefjord i 1986 av Hammerfest kommune, lokale bedrifter og enkeltpersoner. Bakgrunnen var funn av gass på Snøhvitfeltet i I 2003 begynte Nor Sea Group storstilt oppkjøp av aksjer i Polarbase. Aksjene var pålydende 500 kroner, men de lokale aksje-eierne ble bydd kroner pr. aksje. Hammerfest kommune solgte da 150 av sine 184 aksjer i Polarbase for 2,1 millioner kroner. Også de fleste av de andre lokale aksjonærene valgte å selge sine aksjer, slik at Nor Sea Group nå eier 90 prosent av aksjene i Polarbase. Bak Nor Sea Group står Kjell Inge Røkkes Aker Investments AS (35 prosent av aksjene), Eidesvik Eiendomsinvest AS (32 prosent) og Simon Møkster Investering Ks (32 prosent). Nor Sea Group er landets største konsern for forsyning til oljeindustrien. Selskapet har holdt på siden de første leteboringene i Nordsjøen i Nå har man en rekke forsyningsbaser rundt om i landet, og man er også sterkt inne på eiersiden i ny-oppstartede KirkenesBase. Fjoråret ble et rekordår, da samlet omsetning for konsernet ble på 1,1 millarder kroner. Polarbase eier alle aksjer i bedriften Thermoplast AS, som produserer emballasje til fiskeindustrien. Bedriften hadde ei omsetning på 20,6 millioner og et resultat før skatt på 2,18 millioner kroner i fjor. Polarbase eier også 41 prosent av aksjene i Nor-Cargo Offshore Polarbase AS, som ble startet opp i samarbeid med Nor Cargo i Denne spedisjons-bedriften hadde også et meget godt år i fjor - da omsetningen ble på 33, 9 millioner kroner, med et resultat før skatt på 3,4 millioner. Omsetningen i 2004 var på 16 millioner kroner. Polarbase eier også 46 prosent av aksjene i isoporkassebedriften Bewi Polar AS. Herold Paul Paulsen, som i likhet med økonomidirektør Viggo Karlstad, har vært ansatt i Polarbase siden starten i 1986, er daglig leder for Polarbase AS, mens Tor Magne Sørensen, som er administrerende direktør for Nor Sea Group, er styreleder. Nøkkeltall for Polarbase AS 2005 (Tall fra 2004 i parantes) Driftsinnt. 75,1 mill. (29,5) Driftskostn. 52, 9 mill. (26,3) Driftsres. 22,2 mill. (3,2) Årsres. 19,3 mill. (-3,18) Sum eiend. 96,28 mill. (64,5) Sum EK 33,9 mill. (15,6) Sum gjeld (62,3 mill. (49,3) Baseveteran : Viggo Karlstad, til venstre, som er økonomidirektør ved Polarbase AS, er I Finnmarksammenheng for baseveteran å regne. Han har fulgt utviklingen ved Polarbase siden starten i I fjor hadde basen ei rekordstor omsetning på 75 millioner kroner. Herold Paulsen, sjefen, til høyre på bildet. Foto: Ivar Greiner I 1986 ble Polarbase etablert i Rypefjord. I 1983 var det klart at man hadde funnet gass på Snøhvitfeltet, og det var bakgrunnen for at Hammerfest kommune og lokale bedrifter og enkeltpersoner bestemte seg for å etablere basen. Viggo Karlstad og Herold Paulsen, som er daglig leder for Polarbase, var med fra starten av. par svært hektiske måneder i fjor hadde Polarbase ansvaret for å få lagt på plass gassrørledningene til Snøhvitanlegget; til sammen rundt tonn med rørledninger. Vi arbeidet med ti mann over tre skift, døgnet rundt, sju dager i uka. I løpet av disse to månedene leide vi inn arbeidskraft for rundt to millioner kroner. Dette arbeidet bidro i stor grad til den formidable omsetningsøkningen i fjor, opplyser Karlstad. 50 millioner i år Men basen hadde også mange andre oppdrag jevnt over hele fjoråret, og det har fortsatt i år. Ved utgangen av mai 2006 kunne Karlstad notere ei omsetning på 27,3 millioner kroner. Vi er i fin rute, men vil ikke komme opp i samme rekordomsetning som i fjor. Vi budsjetterer med Kirkenes Han mener mye av det som nå skjer i Øst-Finnmark viser at folk har forstått hvor viktig det er å være i forkant. Det er bestemt at det blir stor utbygging av gassfeltet Shtokman, og etter all sannsynlighet enda mer olje- og gassutvinning i Nord-Vest Russland. Dersom Kirkenes skal oppnå sin ønskede posisjon som logistikksenter, og ellers spille en viktig rolle innen den store aktiviteten som skal komme i Barentshavet, så må alt være på plass, før selve utbyggingene kommer i gang. Det er dette som nå konkret later til å skje i Kirkenes, mener Karlstad. Videre utvikling 20 år etter at han var med på å etablere Polarbase sier han seg fornøyd med tingenes tilstand. Først nå har basen den funksjon som den i utgangspunktet skulle ha. Vi som arbeider ved basen er sikre på at det vil bli videre utbygging innen olje og gass i nordområdene, og vi utvikler basen etter dette. I tiden som kommer satser vi på å få flere funksjoner lagt til basen, slik at vi kan utvide tjenestetilbudet. Og fra nå av vil vi kun drive med offshore-relatert virksomhet ved Polarbase; slik meningen var i utgangspunktet, sier Karlstad. Geir Johansen

20 NæringsRapport Nr INDUSTRI Rapp Bomek oppnår stadig nye kontrakter med oljeselskapene: - Et eksempel til etterfølgelse For andre gang har Bodøbedriften Rapp Bomek oppnådd en stor vedlikeholdskontrakt med Statoil. Informasjonssjef for Statoils Snøhvitutbygging gir bedriften skryt for dens evne til å konkurrere om kontrakter med store, internasjonale aktører. Et eksempel til etterfølgelse for andre nordnorske bedrifter, mener informasjonssjef Sverre Kojedal. Bodø-bedriften fikk tidligere kontrakt for levering av omtrent alt av brann- og eksplosjonssikre dører til Snøhvitanlegget på Melkøya; til sammen rundt 140 dører. En viktig prestisjekontrakt for oss, med henblikk på framtidige leveranser til olje- og gassindustrien i nord. Snøhvitanlegget blir hyppig besøkt av representanter for russisk og øvrig internasjonal oljeindustri, og da er det utvilsomt en stor fordel for oss at det står Rapp Bomek på dørene de ser, sier admiinistrerende direktør Andrew Annely i Rapp Bomek AS. Tradisjonsrik grunn Bedriften, som de siste årene har inngått stadig flere internasjonale kontrakter for levering av brann- og eksplosjonssikre dører; samt for vedlikehold av slike og andre konstruksjoner innen gass- og oljeindustri, har tilhold på tradisjonsrik grunn på Burøya ved Bodø. På tomta hvor bedriften står ble den første skipsbygging foretatt fra 1864 og utover. Bodø Mekaniske Verksted var et av landsdelens eldste selskaper som drev på med mekanisk arbeid mot skips- og verftsindustrien. På 1970-tallet ble det imidlertid nødvendig med store omstillinger. Driften gikk over til å omfatte reparasjoner, samt produksjon av større stålelementer, først til skipsfart, senere også til oljeindustrien. De første dørene På slutten av 1970-tallet ble de første spesialkonstruerte branndørene levert fra Bodø til Statfjord-plattformene i Nordsjøen. I 1982 gikk den tradisjonsrike bedriften Bodø Mekaniske Verksted konkurs, og den ble overtatt av Rapp-gruppen. I årene som har gått er dette utviklet til et konsern, med kontrakter på et stadig større internasjonalt marked og en samlet årsomsetning på rundt 300 millioner kroner. Internasjonalt format: Bodø-bedriften Rapp Bomek lykkes i å få viktige kontrakter hos Statoil; i knivskarp konkurranse med store, internasjonale selskaper. Et eksempel til etterfølgelse for andre nordnorske bedrifter, mener informasjonsleder for Snøhvitutbyggingen, Sverre Kojedal. Administrerende direktør i Rapp Bomek, Andrew Annely (bildet), fastslår at leveranser til olje- og gassindustrien blir stadig viktigere for bedriften. Nøkkeltall for Rapp Bomek og konsernet Rapp Marine-konsernet 2005 (Tall fra 2004 i parantes) Dr.innt. 298, 76 mill. (297,87) Dr.kostn. 290, 5 mill. (297,63) Driftsres. 8,25 mill. ( ) Årsres. 4,12 mill. (-1,0) Sum eiend. 237, 3 mill. (206,8) Sum EK 60,47 mill (35,3) Sum gjeld 176, 7 mill. (171,5) Rapp Bomek AS 2005 Driftsinnt. 84, 7 mill. (94,6) Driftskostn. 79,9 mill. (100,7) Driftsres. 4,77 mill. (-6,0) Årsres. 3,3 mill. (-3,6) Sum eiend. 47,08 mill. (40,49) Sum EK 5,94 mill. (4,9) Sum gjeld 41,1 mill. (35,57) Spesialdører Det er Rapp Bomek AS som står for produksjon av de spesielle dørene som benyttes av oljeindustrien, på plattformer og supplyskip. Rapp Pyrotec produserer også dører; av lettere og mindre format, som benyttes innendørs. De større dørene som Rapp Bomek produserer tåler eksplosjoner på opp til to bar trykk og en påfølgende brann; også i tilfeller da olje og gass antennes. Mens man innledningvis kun produserte en enkelt dørtype, så omfatter produksjonen nå spesialdører for oljeindustrien Dørene kan veie fra 70 kilo til to tonn, og prisen varierer fra 3000 til kroner. Vedlikeholdskontrakt I april ble det klart at Rapp Bomek fikk en ny vedlikeholdskontrakt for Statoil som innebærer at Bodø-bedriften skal levere alt av vedlikeholds- og installasjonsarbeid på brann- og eksplosjonssikre dører, samt skaffe nødvendige reservedeler. Vedlikeholdskontrakten omfatter arbeid både til lands og til vanns. Kontrakten har en verdi på rundt 120 millioner kroner, og sørger for arbeid for Statoil i ni år framover. - Funnet en nisje - Rapp Bomek har maktet det som flere andre nordnorske bedrifter burde forsøke, nemlig å satse på spesialproduksjon av et bestemt produkt som det er stort behov for innen olje- og gassindustrien. De fleste nordnorske bedrifter er for små til å kunne levere mer helhetlige løsninger. Statoil har i en årrekke kjøpt dører av denne Bodø-bedriften, vi vet at de er av god kvalitet, og vi vet at bedriften driver godt vedlikehold og øvrig oppfølgingsarbeid for oss. Bedriften har rett og slett funnet en nisje hvor de makter å konkurrere i et hardt internasjonalt marked, og dette fortjener den ros for, uttaler informasjonssjef for Statoils Snøhvitutbygging, Sverre Kojedal. - Lang erfaring internasjonalt -En slik kontrakt som vi nå har fått md Statoil betyr selvsagt veldig mye for oss. Kontrakten i seg selv sikrer oss viktige arbeidsoppdrag, men den sørger også for å gi oss godt rykte overfor andre aktører innen oljeog gassindustrien. Vi har lang erfaring i det å operere på et internasjonalt marked, og disse erfaringene er Fakta om Rapp- Gruppen Aktiviteten innen konsernet går helt tilbake til 1907, da Aksjeselskapet Motoren Rap ble stiftet i Oslo. Hovedtyngden av selskapets virksomhet ble flyttet til Bodø, da Rapp-gruppen overtok tidligere Bodø Mekaniske Verksted. Selskapet har utviklet seg og vokst gjennom sin lange erfaring med produksjon og vedlikehold av utstyr til fiskeflåten, skipsfart og oljeindustri. Man produserte de første hydrauliske vinsjene på 1960-tallet, og i 1965 ble den første kraftblokka levert. Rapp-Gruppen består i dag av morselskapet Rapp Marine AS, samt til sammen åtte datterselskaper, hvor de største er Rapp Bomek og Rapp Hydema; som har spesialisert seg på produksjon av hydraulisk dekkmaskineri. Konsernet har avdelinger både i USA, England og Russland. Siste tilvekst til konsernet er selskapet Unifab AS som spesielt arbeider overfor olje- og gassindustrien i nordområdene. utvilsomt en stor fordel for oss. Samtidig har vi opp gjennom årene bygd opp en meget dyktig stab som er særs godt drillet til det spesielle arbeidet de skal utføre, både på plattformene og i installasjoner på land, sier administrerende direktør Andrew Annely i Rapp Bomek AS. Overskudd Nye oppdrag for olje-industrien gir seg også utslag i regnskapene. Mens Rapp Bomek AS hadde et negativt årsresultat på 3,6 millioner kroner i 2004; noe som ifølge Annely skyldtes sviktende salg av branndører i en periode så kom man ut med et overskudd på 3,3 millioner som årsresultat i fjor, av ei omsetning på vel 84 millioner kroner. Vi budsjetterer med omtrent samme omsetning, og overskudd i år også, sier Annely. Viktig for konsernet Det er økte oppdrag innen olje og gassindustrien som sørger for overskudd for fjoråret også for konsernets del. Ja, vi kom ut med et langt bedre resultat i fjor enn året før. Det kommer som en direkte følge av stor aktivitet i de av våre selskaper som driver med salg av komponenter, samt service, overfor olje- og gassindustrien, sier konserndirektør Thor P Andersen i Rapp Martine. -De gode resultatene her veide også opp for tap som vi hadde i løpet av fjoråret, innen andre deler av vår samlede virksomhet. Jeg sier meg meget godt fornøyd med fjoråret for konsernet som helhet, og vi budsjetterer med vekst og overskudd også for inneværende år. Nå begynner vi blant annet salget av våre spesialkonstruerte elektriske vinsjer som vi tror vil bli svært godtatt i markedet, sier Thor P. Andersen. Geir Johansen

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge Presseinformasjon Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge CEO Rainer Seele på ONS 2012 i Stavanger: «Norge er definitivt en av våre kjerneregioner» 30. august 2012 Verena Sattel Tlf. +49 561

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Båtsfjord Barents Base AS

Båtsfjord Barents Base AS Båtsfjord Barents Base AS En ledende leverandør av kai, service og tjenester for aktører i Barentshavet. Våre produkter er utleie av kai og lagringsareal for ethvert behov for aktører som har interesser

Detaljer

KIRKENES ET BROHODE I GRENSELAND

KIRKENES ET BROHODE I GRENSELAND FINNMARKSKONFERANSEN 2008, ALTA, SEPTEMBER, 2008 KIRKENES ET BROHODE I GRENSELAND SYDVARANGER GRUVE - EN VIKTIG KATALYSATOR SYDVARANGER AS A company within the group Tschudi Shipping Company fokuserer

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø v/johan Petter Barlindhaug prof. II Nordområdesenteret prof II Nordområdesenteret v/høgskolen i Bodø Tema Perspektivene De nære realiteter Næringsstrategisk i plattform mot nord og øst Hvilke fortrinn

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel?

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Mo i Rana, 7 september 2010 Nord-Norges europakontor Regionkontor for Nordland og Troms Etablert 1.1.05 Fire ansatte. Ledet av direktør Stein Ovesen Kontorlokaler

Detaljer

Status, strategi og fokusområder

Status, strategi og fokusområder Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og fokusområder Åpent medlemsmøte 14.april 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over 130

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet)

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) INTSOK Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) Thor Christian Andvik Prosjektdirektør for Barentsregionen www.intsok.com INTSOK - Norwegian Oil & Gas Partners

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritim verdiskapning i nord Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritimt Forum Maritimt Forum Nord medlemmer Alstadhaug Havnevesen Hurtigruten ASA Akvaplan-niva AS Høgskolen i Narvik

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Innhold: 1. Presentasjon av Umoe 2. Tilbudet 3. Vedlegg

Innhold: 1. Presentasjon av Umoe 2. Tilbudet 3. Vedlegg & Innhold: 1. Presentasjon av Umoe 2. Tilbudet 3. Vedlegg Introduksjon Umoe eier i dag 35% av aksjene i Unitor ASA Umoe vil ta et sterkere strategisk grep i Unitors fremtidige utvikling Har god tro på

Detaljer

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet Verftskonferansen 2014 Brutalt marked men vi henger ikke med hodet - Markedsperspektiver fra en global subseaaktør Steinar Riise Grunnlegger og administrerende direktør Ocean Installer 4. November 2014

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP Kan en satsing på snuhavn i Nordnorge for cruiseskip bli en motor i utviklingen av utenlands turismen til landsdelen? Adm.dir Arthur Kordt European Cruise

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

FLYTTBARE INNRETNINGER 2014 kompetanse, kapasitet og kvalitet

FLYTTBARE INNRETNINGER 2014 kompetanse, kapasitet og kvalitet KONFERANSE FLYTTBARE INNRETNINGER 2014 kompetanse, kapasitet og kvalitet ANNE-METTE FJÆRLI, STATOIL 9. og 10. april 2014 Clarion Bergen Airport Hotel FLYTTBARE INNRETNINGER 2014 KOMPETANSE, KAPASITET OG

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1?

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Finnmarks situasjon i 2004 Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Det tradisjonelle fisket er av nasjonal betydning både som ressurs og symbol Selv om mye fisk blir fanget har antall helårsfiskere falt

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Velkommen til vårmøte

Velkommen til vårmøte Foto: Kjetil Alsvik - Statoil Velkommen til vårmøte Torsdag 21.5.2015 HOVEDTEMA: ER BUNNEN NÅDD? - OG SNUR MARKEDET FØR SOMMEREN? Hvordan kan vi bygge opp et nettverk av bedrifter som har felles utfordringer

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004. Gassutvinning og el-produksjon

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004. Gassutvinning og el-produksjon Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Gassutvinning og el-produksjon regional involvering og ringvirkninger Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS Petro-scenarier

Detaljer

Verditransport for fremtiden.

Verditransport for fremtiden. Verditransport for fremtiden. Vi produserer trygge og varige rørløsninger, gjennom innovasjon på et stødig grunnlag. Vi vet at vi har et stort ansvar, og at den jobben vi gjør er uhyre viktig. Hver dag.

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Om samfunnsansvar og Lyse

Om samfunnsansvar og Lyse Om samfunnsansvar og Lyse Ivar Rusdal Styreleder, Lyse Energi AS Eierseminar i Agder Energi AS Hovden 27.10.09 Meny: 1. Hva er «samfunnsansvar»? 2. Formelle rammer: Nødvendige men ikke tilstrekkelige 3.

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss 2005-07-15 Hva er utfordringene? Kraftpriser er en avgjørende faktor for hvor aluminiumproduksjon foregår Krafttilgang i Norge og Skandinavia

Detaljer

Russland etter Shtokman

Russland etter Shtokman Russland etter Shtokman Offshore Strategikonferansen 2007 Stavanger, onsdag 7. februar Regionaldirektør Håkon Skretting 1 Generelle kommentarer 1. Altfor stor fokus på om Hydro eller Statoil kommer med

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft

HMS-utfordringer ved innleie av arbeidskraft Stavanger Forum 20. nov 2012 Leder av K-HVO forum Rune Wannebo, Teekay Petrojarl as www.teekay.com Trender i norsk olje- og gassindustri Høyere krav til effektivitet Kortere leveringstid per prosjekt/kontrakt

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Krevende tider, men betinget optimisme!

Krevende tider, men betinget optimisme! Krevende tider, men betinget optimisme! Åpent medlemsmøte, Norsk Industri Olje & Gass Oslo, 22. oktober Jan Skogseth, Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk leverandørindustrikonkurransekraft i et

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Finnmark Energileverandør i et globalt perspektiv Tema Barentshavet som ressursområde Geopolitiske premisser Utviklingsscenarier Hva vil bestemme Finnmarks rolle Johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Global

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg

FAKTA. Kollsnes. prosessanlegg FAKTA Kollsnes prosessanlegg Som en oase lyser prosessanlegget opp kystlandskapet en sensommerkveld Kollsnesanlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport av gass i store mengder fra felt i

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet av 3 år Mål:

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon. NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.

Detaljer