DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: Tid: 17.00

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BYSTYRET Møtested: Bystyresalen Møtedato: Tid: Forfall må meldes til partiene. Partiene gir beskjed om møtende varamedlemmer til administrasjonstjenesten v/ Ellen Holthe Normann på tlf Varamedlemmer får innkallingen til orientering, men møter først etter nærmere beskjed fra partiet Saksliste følger vedlagt. Sted: Administrasjonstjenesten Dato: Anne Karin Galleberg førstekonsulent

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0071/03 03/ GODKJENNING AV BYSTYRETS PROTOKOLL FRA MØTE 27. MAI /03 03/ DESISJON AV DRAMMEN BYKASSES REGNSKAP /03 03/ ETABLERING AV REGIONRÅD I DRAMMENSREGIONEN 0074/03 03/ DRAMMEN BYKASSE - RAPPORT PR. 1 TERTIAL 2003 (INKL. FORSLAG TIL REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2003) 0075/03 03/ BUDSJETT UTEN TALL/ETISK BUDSJETT /03 01/ KOMMUNEPLAN SLUTTBEHANDLING

3 Sak 0071/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0071/03 Saksbeh. Anne Karin Galleberg Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0071/03 Bystyret GODKJENNING AV BYSTYRETS PROTOKOLL FRA MØTE 27.MAI 2003 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Ordførers innstilling: Bystyrets protokoll fra møte 27.mai 2003 godkjennes. Lise Christoffersen ordfører Side 3 av 28

4 Sak 0071/03 Saksutredning: Bystyrets protokoll fra møte 27.mai 2003 legges fram for bystyret til godkjenning Protokollen ettersendes Side 4 av 28

5 Sak 0072/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0072/03 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Økonomitjenesten Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0072/03 Bystyret /03 Bystyret /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker DESISJON AV DRAMMEN BYKASSES REGNSKAP 2002 Innstilling til: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens innstilling: 1. Drammen bykasses regnskap 2002 godkjennes. 2. Regnskapsmessig underskudd i 2002 på kr ,97 dekkes inn i med like store beløp i budsjettårene 2004 og Nils Fredrik Wisløff rådmann Roar Paulsen økonomisjef Side 5 av 28

6 Sak 0072/03 Forskrift for årsregnskap og årsberetning Gjeldende forskrift for årsregnskap og årsberetning, gitt med hjemmel i Kommunelovens 48 nr. 6, trådte i kraft pr Drammen bykasses regnskap for 2002 er avsluttet i samsvar med denne, og er i henhold til forskriftens 3 splittet i et drifts- og et investeringsregnskap, samt balanseregnskap pr Regnskapet omfatter i tillegg obligatoriske oversikter med noter. Saksbehandlingsreglene i forskriftens 10 innebærer bl.a. at kontrollutvalget ikke lenger er innstillende organ til bystyret i regnskapssaker. Istedet skal kontrollutvalget avgi uttalelse til bystyret før regnskapet vedtas. Forskriften innebærer videre at det er formannskapet som skal avgi innstilling til bystyret, og at kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal foreligge for formannskapet når årsregnskapet behandles der. Forskriftens frist for bystyrets godkjennelse av årsregnskapet er satt til 1. juli. Desisjon av Drammen bykasses regnskap 2002 I samsvar med saksbehandlingsreglene sendes sak om desisjon av Drammen bykasses regnskap 2002 til bystyret via formannskapet. Kontrollutvalget har behandlet bykassens regnskap i møte (sak 29/03), og utvalgets uttalelse følger som vedlegg 1. Bykassens regnskap for 2002 er avsluttet med et regnskapsmessig underskudd på kr ,97. I hht. Kommunelovens 48 nr. 4 skal underskuddet dekkes inn senest 2 år etter at underskuddet har oppstått. Dog kan kommunestyret under særlige forhold 1 vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere 2 år. I samsvar med forutsetningene i vedtatt økonomiplan vil rådmannen tilrå at underskuddet for regnskapsåret 2002 dekkes inn med like store beløp i budsjettårene 2004 og For nærmere vurdering og omtale av det avlagte regnskap vises til revisjonsberetningen av (vedlegg 2) og Drammen bykasseregnskap 2002 (vedlegg 3) som følger i eget hefte. Dette heftet inneholder rådmannens årsberetning for 2002 og obligatoriske økonomioversikter med noter i hht. regnskapsforskriften, samt detaljerte oversikter over hhv. drifts-, investerings- og balanseregnskapet for I tillegg er innarbeidet oppstillinger som viser bykassens driftsregnskap sortert etter hhv. ansvar (virksomheter) og KOSTRA`s funksjoner. Det er også utarbeidet et prosjektregnskap som spesifiserer hovedprosjektene i investeringsregnskapet. /RP/ Trykte vedlegg: 1. Kontrollutvalgets uttalelse av Kommunerevisjonens beretning til bykassens regnskap Drammen bykasseregnskap 2002 (eget hefte) 1 Dersom det viser seg å være klart urealistisk eller urasjonelt å foreta inndekning av undeskudd i løpet av de to første år etter underskuddsåret, kan kommunestyret vedta at underskuddet skal dekkes i løpet av ytterligere to år. Side 6 av 28

7 Sak 0073/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0073/03 Saksbeh. Steinar Valset Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0073/03 Bystyret / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker ETABLERING AV REGIONRÅD I DRAMMENSREGIONEN Administrasjonens innstilling til formannskapet/bystyret: 1. Drammen kommune gir sin tilslutning til opprettelse av et regionråd i Drammensregionen bestående av kommunene Hurum, Lier, Drammen, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker. 2. Foreløpige vedtekter for regionrådet godkjennes. Vedtektene revurderes etter at regionrådet har vært i drift i to år. Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek kommunaldirektør Side 7 av 28

8 Sak 0073/03 Saksutredning: 1. Bakgrunn I forslag til kommuneplan for Drammen heter det at Drammen skal være en pådriver i utvikling av regionale allianser og samarbeidsarenaer. Etter initiativ fra Drammen kommune ble det avholdt et felles ordfører-/rådmannsmøte i Drammen hvor kommunene Hurum, Røyken, Lier, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum og Drammen deltok. Hensikten med møtet var å drøfte muligheten for å etablere et regionråd i Drammensregionen. Ordførerne ga rådmennene i oppgave å arbeide videre med å etablere et regionråd, med sikte på å legge frem sak til politisk behandling i de respektive kommunestyrer i løpet av 1. halvår Drammen kommune har hatt et særskilt ansvar for gjennomføringen av nødvendig utredningsarbeid. Underveis i arbeidet har Røyken kommune og Modum kommune gitt beskjed om at de ikke ønsker å være med på å etablere et regionråd (utrykte vedlegg 2 og 3). Til ordfører-/rådmannsmøte la rådmennene resultatet av utredningsarbeidet frem for ordførerne i form av et felles notat. Det ble besluttet å legge utredningen/notatet frem for kommunestyrene som felles sak om etablering av regionråd. Vedlagt følger utredning datert som redegjør nærmere for etablering av regionråd i Drammensregionen (vedlegg 1). Utredningen er justert med innspill fra ordfører-/rådmannsmøte og er saksgrunnlag i alle kommunene. Det tas sikte på å konstituere regionrådet kort tid etter at kommunestyrene har behandlet saken. 2. Anbefaling Rådmannen anbefaler at Drammen kommune gir sin tilslutning til opprettelse av et regionråd i Drammensregionen bestående av kommunene Hurum, Lier, Drammen, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Prinsipper og føringer i utredning datert legges til grunn for regionrådsetableringen. Trykt vedlegg: 1. Notat fra rådmennene i Drammensregionen til ordførerne i Drammensregionen datert vedr. etablering av regionråd i Drammensregionen. Utrykte vedlegg: 2. Telefax fra Røyken kommune v/ ordfører Rune Kjølstad datert vedr. etablering av regionråd i Drammensregionen og Røyken kommunes deltakelse. 3. Brev fra Modum kommune datert vedr. etablering av regionråd i Drammensregionen og Modum kommunes deltakelse. Side 8 av 28

9 Sak 0074/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0074/03 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Økonomitjenesten Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0074/03 Bystyret / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker DRAMMEN BYKASSE - RAPPORT PR. 1 TERTIAL 2003 (INKL. FORSLAG TIL REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2003) Dokumentene ettersendes Side 9 av 28

10 Sak 0075/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0075/03 Saksbeh. Kari Lien Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Utviklingstjenesten Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0075/03 Bystyret BUDSJETT UTEN TALL/ETISK BUDSJETT 2004 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: Saken legges fram til debatt Nils Fr. Wisløff rådmann Trond Julin fung. kommunaldirektør Side 10 av 28

11 Sak 0075/03 Saksutredning: 1. Bakgrunn I forbindelse med innføring av ny politisk styringsstruktur fra , ble det lagt opp til en mer omfattende prosess for arbeidet med økonomiplan enn tidligere. Prosessen tar utgangspunkt i års- /styringshjulet: Virksomhetsplaner 1.kvartal 4.kvartal Bystyret vedtar budsjettet Rådmannen utarbeider forslag til budsjett/økonomiplan 3.kvartal 2.kvartal Dialog politikere viksomheter/ brukerråd Dialogseminar i bystyret Strategibehandling i bystyret Bystyrekomitemedlemmer gjennomførte dialogmøter i kommunens brukerrettede virksomheter. Dette er videreført i Årets dialogmøter er oppstarten i økonomiplanarbeidet for Innspill og synspunkter bystyret får gjennom dialog med brukerne i virksomhetene, skal være med å gi politikerne innspill og kunnskap om kommunens tjenesteproduksjon, og brukernes tilfredshet med tjenestene. Referatene fra dialogmøtene er rådmannens bakgrunnsmateriell for saksutredning for budsjett uten tall. Politikerne skal behandle budsjett uten tall / "verdiretningen" i kommende budsjett 17. juni. 2. Styringsmessig utgangspunkt De føringer og målsettinger som blir gitt som følge av politisk behandling av denne saken, vil bl.a. være med å danne grunnlaget for utarbeidelse økonomiplanen som skal sluttbehandles av bystyret 25. november i år. Økt kunnskap om kommunens samlede tjenesteproduksjon gir politikerne et bedre grunnlag for politiske prioriteringer. Det er viktig å holde fast ved at verdiretningen på budsjett uten tall må henge sammen med de prioriteringer som er lagt til grunn i utviklingen av Drammen, slik det kommer til uttrykk i Kommuneplan for Drammen , slik at kommunen har konsistens i sine prioriteringer. Rådmannen har gjennomgått referatene fra dialogmøtene med tanke på hvorvidt det er trender i disse møtene som spesielt bør trekkes fram, eller generelle avvik fra de satsinger som ligger til grunn i Kommuneplanen. Rådmannen har ikke kunnet lese slike klare signaler ut av referatene. Kommunenplanens formål er å synliggjøre de strategiske og overordnede valgene, slik at de løpende store og små enkeltsaker henger sammen med de strategiske overordnede visjoner og mål. Kommuneplanen foreslår at det legges tilrette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5% pr år, og at Side 11 av 28

12 Sak 0075/03 kommunen styrer sin boligpolitikk etter dette målet. Tyngden i denne utviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder. Den økonomiske situasjon som Drammen kommune befinner seg i, sammen med den vekst som er forutsatt i Kommuneplanen, tilsier at kommunen må sikre seg økonomisk handlefrihet for å ta høyde for de utfordringer og investeringer i infrastruktur mv. som økt vekst innebærer. Prioriteringer av nye tiltak bør derfor etter rådmannen vurdering sees i lys av dette. Drammen kommune har som kjent slitt med svært vanskelig økonomi de seneste årene, og det er derfor i vedtatt økonomiplan for perioden lagt til grunn betydelige innsparingstiltak innenfor driftsbudsjettet. Selv om økonomistyringen pr. idag synes å være under rimelig god kontroll, vil det ikke være rom for noe større vekst i programområdenes driftsrammer de nærmeste årene. I denne forbindelse vises til gjeldende økonomiplan som forutsetter ytterligere tilpasninger fom for å bringe balanse i driftsbudsjettet. Det er dessuten grunn til å minne om målsettingen om et årlig netto driftsoverskudd i bykassen på minimum 60 mill. kr (tilsvarer ca. 3% av brutto driftsutgifter). For de to nærmste årene må netto driftsresultat delvis benyttes til inndekning av regnskapsunderskuddet fra 2002 på 83,7 mill. kr. Utover i den kommende økonomiplanperioden vil det dessuten være avgjørende for gjennomføringen av nødvendige investeringer i ny infrastruktur at man har en viss grad av egenfinansiering fra driftsbudsjettet, jfr. forutsetningene i gjeldende økonomiplan om å begrense veksten i bykassens lånegjeld. 3. Dialogmøtene Det er gjennomført dialogmøter i perioden 8.april tom 6.mai i virksomhetene. Bystyrepolitikere, brukere, ansatte og virksomhetsleder har gjennomført samtaler med brukere av tjenestene. Samtalene har hatt en uformell karakter og hovedmålet har vært å få brukerne i tale, og skape en ny arena for bystyremedlemmenes ombudsrolle. Politikernes rolle har vært å være lyttende og spørrende til innbyggernes opplevelser og vurderinger av kommunens tjenester. Det er skrevet referater fra alle dialogmøtene (eget vedlegg). I 2002 ble det i forbindelse med innføring av balansert målstyring valgt fokusområder og utarbeidet felles målekart ( jfr økonomiplan s. 30) for kommunen. Enkelte virksomheter har utarbeidet unike målekart, og virksomhetenes årsplaner konkretiserer ytterligere målsettingene. Dialogmøtene tatt utgangspunkt i disse styringsdokumentene og ev. serviceerklæringer, bruker og medarbeiderundersøkelser. Referatene er forsøkt skrevet i en felles mal for alle virksomheter for å kunne lette og gi bedre oversikt i videre saksforberedelse. Formannskapet har i forbindelse med prosjektet balansert målstyring (nytt styringsverktøy og styringsinformasjon fra og med januar 2003) valgt 5 fokusområder. I arbeidet med å systematisere og få oversikt over tilbakemeldingene har rådmannen brukt fokusområdene. I skjemaet som brukes i prosessen videre, er tiltakene fra dialogmøtene innen byutvikling og brukere tatt med. Det betyr ikke at tiltak innen de andre fokusområdene ikke blir ivaretatt. Rådmannen følger opp innspill gjennom den administrative styringen av kommunen, og politikere har med seg erfaringer inn i det løpende politiske arbeidet. Dialogmøtene vil ha utgangspunkt i det nære, og brukere vil ofte ha fokus på konkrete tiltak. Dette vil gi innspill til to nivåer. Ofte vil tiltakene være enkle og mulige å gjennomføre innenfor virksomhetenes egne rammer, og gi virksomhetsleder nyttige innspill til å forbedre sine tjenester Side 12 av 28

13 Sak 0075/03 overfor brukerne innenfor egen myndighetsramme. Noen tjenester kan bli bedre gjennom f.eks. en annen arbeidsform eller en annen organisering, uten at det krever øknomiske ressurser. Innspill som krever større endringer eller økonomiske rammer og prioriteringer, vil gi innspill til den politiske prosess i budsjettarbeid for I forbindelse med evalueringsarbeidet for ny politisk styringsstruktur høsten 2002, kom det fram ønsker om å utvide dialogmøteplassene. For å imøtekomme dette ønsket ble det avsatt tid til rådsorganer / paraplyorganisasjoner i bystyrekomiteenes aprilmøte. Det er avholdt 4 slike møter med rådsorganer: eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, innvandrerrådet og ungdomsrådet. Disse referatene er lagt inn under de bystyrekomitéer som avholdt møtene. 4. Budsjett uten tall prosess I arbeidet med budsjett uten tall er det viktig at politisk miljø og administrasjonen sammen bidrar til en god prosess. Politikernes oppgaver Politikernes hovedoppgave vil være å utøve politikerrollen gjennom å foreta nødvendige prioriteringer på bakgrunn av av dialogmøtene i virksomhetene, gjeldende styringsdokumenter, kommuneplan for Drammen som sluttbehandles , samt kommunens økonomiske situasjon. Valgte prioriteringer vil være retningsgivende for det videre arbeidet med budsjett for 2004 og økonomiplan Prosessen må legge til rette for god partimessig behandling av budsjett uten tall. Arbeidet med budsjett uten tall avviker noe fra den tradisjonelle måten å behandle saker i politiske organer. Samtlige bystyrekomiteer engasjeres i arbeidet og bystyrekomiteenes rolle som politiske verksteder tydeliggjøres. Arbeidet bør være konsensusorientert, hvor dialog og samarbeid på tvers av partiene står sentralt. Politisk prosess - hovedelementer Aktør Handling Tid Bystyre Bystyret får utdelt dokumentasjon som gir en oppsummering av / dialogmøtene. Grunnlagsmateriale for videre politisk behandling frem mot budsjett uten tall. Partiene Partiene behandler oppsummeringen fra dialogmøtene. Partiene utarbeider hovedsatsingsområder/ hovedprioriteringer Gruppeledermøte Bystyrekomiteene Gruppelederne tilstreber å utforme et fellesdokument som settes under debatt i bystyremøte Bystyrekomiteene behandler oppsummeringen fra dialogmøtene. Bystyrekomiteene velger anslagsvis 8-10 hovedsatsingsområder/ / ev. ekstra møte i perioden mellom Side 13 av 28

14 Sak 0075/03 hovedprioriteringer som legges frem for bystyret i møte Bystyre Bystyret behandler bystyrekomiteenes valg av hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer. Budsjett uten tall vedtas anslagsvis 8-10 hovedsatsningsområder/ hovedprioriteringer. Bystyre Bystyre vil få utdelt dokumentasjon som gir en oppsummering av dialogmøtene (vedlegg 1). Dette vil være grunnlagsmateriale for videre politisk behandling frem mot endelig bystyrebehandling av budsjett uten tall Bystyrekomiteene Bystyrekomiteene vil i sine møter behandle dokumentene som oppsummerer dialogmøtene. Bystyrekomiteene skal med utgangspunkt i denne dokumentasjonen presentere konkrete prioriteringer/hovedsatsningsområder. Hver bystyrekomite vil ha et spesielt ansvar for å komme med uttalelse på de programområder den enkelte bystyrekomite har fått ansvar for. Bystyrekomiteene skal likevel også ha mulighet til å uttale seg om øvrige programområder. Det vil være viktig å drøfte hva som har vært oppfatningen av det kommunale tjenestetilbudet i dialogmøtene. Bystyrekomiteene kan dessuten drøfte hvordan arbeidet med dialogmøtene har fungert, herunder erfaringer og hovedinntrykk. I forbindelse med kommunens deltakelse i KS'prosjektet "Levende lokaldemokrati" har NIBR deltatt på noen dialogmøter for å følge denne prosessen. Hensikten er å vurdere dette som fora for dialog, og gi innspill til en evaluering og forslag til forbedringer av denne dialogformen. Oppsummeringen av dialogmøtene inneholder et stort antall tiltakstyper. Tiltakene varierer fra mindre tiltak til store hovedsatsningsområder. Det politiske arbeidet i partiene og i bystyrekomiteene bør preges av at det utarbeides hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer med utgangspunkt i oppsummeringen fra dialogmøtene. Videre vil det være viktig å se dette i sammenheng med kommunens overordnede planer så som hovedfokus i Kommuneplanen. Hver av bystyrekomiteene skal i møtene: 1. Avgi en generell uttalelse på de programområdene den enkelte bystyrekomite har ansvar for. 2. Velge anslagsvis 8-10 hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer på tvers av alle bystyrkomiteers programområder. Valg av hovedsatsningsområder/ hovedprioriteringer kan skje på to måter: Ved å velge blant de tiltak som finnes i vedlagte oppsummering (vedlegg 1). Ved å utarbeide hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer med utgangspunkt i at flere av de tiltak som finnes i vedlagte oppsummering er beslektede eller berører samme tjenesteområde. Bystyrekomitelederne presenterer valg av hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer for bystyret i møte Gruppeledermøte For å legge til rette for størst mulig grad av konsensus i behandlingen av budsjett uten tall bør det avholdes et gruppeledermøte etter bystyrekomiteenes behandling av dialogmøtene i forkant av bystyrets sluttbehandling. Gruppeledermøtet vil være med på å styrke en helhetlig tilnærming i Side 14 av 28

15 Sak 0075/03 utformingen av budsjett uten tall, jfr. nødvendigheten av å se bystyrekomiteenes behandling av dialogmøtene i sammenheng med sentrale styringsdokumenter, overordnet planarbeid og kommunens økonomiske situasjon. Gruppelederne tilstreber å utforme et fellesdokument som settes under debatt i bystyremøte Bystyre Bystyrets hovedoppgave vil være å utforme et budsjett uten tall som viser hvilke hovedsatsningsområder som skal prioriteres i det videre budsjettarbeidet. Bystyrekomiteenes prioriteringer, resultatet av gruppeledermøtet samt sentrale styringsdokumenter, overordnet planarbeid og kommunens økonomiske situasjon vil være premissgivende for bystyrets endelige budsjettvedtak. Bystyrets vedtak av budsjett uten tall bør innebære valg av anslagsvis 8-10 hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer. 5. Videre arbeid Bystyrets behandling av budsjett uten tall vil være første milepæl i arbeidet med å rullere Drammen kommunes økonomiplan for perioden Rådmannen vil i den videre prosess legge opp til en tett dialog med formannskapet, hvor neste milepæl vil være budsjettseminar på Killingen leirskole Rådmannen vil komme nærmere tilbake til arbeidsopplegg og fremdriftsplan for økonomiplan /årsbudsjett 2004, med planlagt endelig budsjettbehandling Vedlegg: 1. Samleskjema tiltak foreslått i dialogmøtene 2. Referatene fra dialogmøtene (eget hefte) Side 15 av 28

16 Sak 0075/03 Vedlegg 1 Samleskjema Budsjett uten tall Fokusområder Tiltak Programomr. Drift Invest Brukere Andel P-automater med kortbetaling ønskes økt ut over dagens nivå på 30%. Er tatt høyde for dette i økonomiplan Viktig å beholde rammene, for å kunne imøtekomme brukernes ønske/behov om utskifting av dagens myntautomater. 04 X Behandling av innsendte, private reguleringsplaner vil bli prioritert. Viktig for å oppfylle tidsfrister i service-erklæring og for å nå krav om gebyrfinansiering (inntekts-krav). 04 X Fremkommeligheten for bevegelseshemmede i byen må bedres. Må tas bedre hensyn til ved planlegging. 04 X Dårlig drenering langs gang/sykkelveiene i parken bør utbedres 04 X Mange bruker Bragernesåsen om vinteren. Brøyting og strøing av turveiene er ønskelig. 04 X Grusbanen på Gulskogen bør bygges om til kunstgressbane 04 X Dagens støtteordninger til idrettslagene som eier og driver egne anlegg bør forbedres 04 X Ing. Ludvigsens gate bør asfalteres i år. 04 X Gjeldende økonomiplan legger til grunn full gebyr-finansiering av alle 04 X typer byggesaker fra og med Det er ikke anledning til å gebyrfinansiere bl.a. seksjoneringssaker (statlig takst)og klagesaksbehandling. Omfanget av dette er usikkert og i 2003 blir all saksbe-handlingstid kartlagt. Deler av byggesaksbehandlingen i år er også etterslep av tidligere års gebyrbelagte saker og vil etterhert avta helt. Disse forholdene må finansieres av bykassen. Det er stor usikkerhet i byggemarkedet og mengden saker vil trolig avta ut over året og neste år. Et selvkostbudsjett som innen byggesaksbehandling vil svinge med konjunktursvingningene i markedet og +/- i budsjettet vil følge med fra år til år. Ekstern markedsføring mot konsulenter og entreprenører 04/07 X Øke tilgjengeligheten av kart- og registerdata gjennom 04/07 X X digitaliseringsprosesser til beste for servicetorget og øvrige brukere. lokale helsestasjoner i bydelene viktig i forhold til forebyggende 05 X X perspektiv, for store helsestasjoner ikke ønskelig(nedleggelse av Åssiden helsestasjon) Øke kapasiteten i skolehelsetjenesten 05 X Forbedre informasjon om rusmidler til ungdom fra skolehelsetjenesten 05 X Styrke tilbud til reumatikere, særlig barn fysioterapitjenester viktigste 05 X tiltak Styrke fysioterapitilbud til slagpasienter ved gjenopptrening 05 X Gebyrfinansiering av bevillingssaker, baseres på takster bestemt av dept. Helse X I gjeldende økonomiplan er det lagt opp til at denne forvaltningsoppgaven skal gå i ballanse. Det er usikkert om dette målet kan nås, da erfaringstall først vil foreligge noe lenger ut i inneværende år. Det ønskes at amatørkulturlivet i større grad skal kunne få benytte lærerne 06 X ved kulturskolen. Eventuelt ved at de kunne ha en bit av sin stilling i disse virksomhetene. Aktivitetstilbudet og kulturtilbudet til ungdom mellom 16 og 18 år oppleves som for dårlig. Sommeren er en kritisk periode. X Side 16 av 28

17 Sak 0075/03 Virksomheten ved Victoria Kulturhus ønskes utvidet for å nå flere grupper 06 X Side 17 av 28

18 Sak 0075/03 Brukere Tiltak Programomr. Drift Invest Det utrykkes bekymring for Masala produksjonsverksted på Fjell sin 06 X videre drift Drammens Teater ønsker bistand fra kommunen for å styrke samarbeidet 06 X med fylkeskommunen Det meldes om behov for et badetilbud i basseng med varmt vann 06 X Det meldes om behov for en svømme-stevne arena som ikke er for dyr 06 X Det er ønske om å subsidiere "riktige" brukere av badet. 06 X Inneklima i nåværende bilblioteksbygg oppleves som for dårlig. 06 X Bibliotektilbud på bo og servicesentrene 06 X Tildele tid og ikke definerte oppgaver ved hjemmehjelp brukerdefinert 09 X innhold, medvirkning i utforming av tjenestetilbudet (innhold, når det skal gjøres mv.) Brukermedvirkning ved utarbeidelse av serviceerklæringer 09 X Forbedre informasjon til brukerne om omsorgstjenestene 09 X Utvide åpningstider, særlig i helgene på kafeteriaene i omsorgstjenesten 09 X Styrke grunnbemanningen i bo-og servicesentrene på dagtid og særlig på 09 X kveld/natt Flere kjøkkenassistenter til bo- og servicesentrene 09 X Flere ansatte i hjemmetjenestene 09 X Dagsentre er et viktig forebyggende tiltak for hjemmeboende eldre 09 X Styrke tilbud om avlastning,hjemmeboende eldre 09 X Fokusere omsorgstilbud til språklige minoriteter ivaretas deres behov 09 X Behov for mer avlastning til foreldre med hjemmeboende psykisk 09 X utviklingshemmede Stort behov for tilpassede boligløsninger, støttekontakter, avlastning og 09 X X fritidstilbud for psykisk utviklingshemmede Behov for bedre koordinering av tjenester til brukere med sammensatte 09 X behov Salg av varmmat til omkringliggende kommuner 09 "Middagsbuss" for eldre 09 Konnerud skole ønsker avklaring i forhold til paviljongen på skolen 12 X Konnerud skole ønsker å opprette et miljøverksted i den gamle 12 X rektorboligen Renholdet på skolene og barnehagene er for dyrt i forhold til den 12 X kvaliteten som leveres. Oppleves som at man betaler for en vare man ikke får. Hallermoen skole har behov for ny Lavvo 12 X Skolene ønsker en eller annen form for brukerråd, men det er ingen 12 entydighet i ønske om modell En eventuell leirskolefinansiering må ikke tas av skolenes driftsmidler 12 X Bedre/ mer svømmeundervisning 12 X Plan for oppdatering av gamle skoler til inventar og læremidler ønskes, 12 X X samt egen plan for vedlikehold av skoler og barnehager. Behov for skolering av elevrådsrepresentanter 12 X Polenturer bør være et tilbud til alle elever på ungdomstrinnet. 12 X Skolebibliotekene bør opprustes. Hver elev bidrar med en bok til eget 12 bibliotek. Behov for styrking av vikarbudsjettene på skolene for å sikre kontinuitet 12 X for elevene Elever ved flere skoler uttrykte ønske om mer styrking på undervisning i 12 X X IKT. Behov for økte driftsrammer og flere voksne i barnehagene 12 X Arealnormene i barnehagene må ikke endres 12 Side 18 av 28

19 Sak 0075/03 Standarden og vedlikeholdet på utelekeplassene til barnehagene på 12 X X Strømsø er for dårlig. Dagsenter for rusmisbrukere 13 X X Brukere Tiltak Programomr. Drift Invest Tiltakene i Senter for Rusforebygging må opprettholdes og senteret må få 13 X til til videre oppfølging av klientene Sosial- og barnevernsvaktas rolle som koordinator videre i systemet bør 13 X ikke svekkes. Sosialsenteret må få realistiske budsjettrammer som sikrer den hjelp 13 X brukerne har krav på. Sosialsenteret har behov for økt bemanning. 13 X Viktig at Sosialsenterets medarbeidere fortsatt tilbys ekstern veiledning 13 X Revidere gebyrmodell vann, avløp avklare fremtidig bruk av 14 X X vannmålere. Forståelige fakturaer. Automatisk telefontjeneste utenom åpningstidene opplyse om ulike 7/14 X vakttelefoner o.l. Måleravlesning for vannmålere bør kunne meddeles kommunen pr telefon X X og internett Bedre kontroll og tilsyn med utslipp fra spredt bebyggelse 14 X Informasjonstilbudet for VA -kunder må bedres 7/14 X Byutvikling Laserscanning for forbedring av høydedata i kart 04 X Kommunedelplan for sentrum (Verneplan inngår). Nødvendig med kjøp av 04 X kompetanse på områder som ikke dekkes opp av eget personale. Begrensede muligheter innen dagens budsjett. Planarbeide omkring byaksen. Fokus nå: Strømsø-siden. Ny 04 X X reguleringsplan Strømsø torg Behov planmidler og etterhvert investeringsmidler Reguleringsplan Skamarken 04 X Opparbeidelse av elvebredden langs jernbanen. 04 X X Behov investeringsmidler Reguleringsplan havna/ Holmen tilrettelegging for byutvikling i 04 X Nybyen-området. Behov planmidler Videreføring av sentrumsringen Øvre Sund bro, Kreftingsgate og 04 X Bj.Bjørnsons gate. (VPD) Behov investeringsmidler Tilfartsvei Vest andre veiprosjekter (VPD) 04 X For å styrke elevgrunnlaget ved skolen ønsker foreldrene ved Skoger 04 skole at Knive I og Eikhaugen legges til Skoger. Oppfølging av Vannmiljøstrategi for Drammen : Plan for 04 X tilrettelegging for båtliv, Fullføring av kommunedelplan for Drammenselva, Rekreasjons- og friluftsplan for Drammensfjorden (strandsonen) Flere parker/grønne lunger bør etableres i sentrum. Viktig når arbeider 04 X med byfortetting Forbedre og ivareta fysisk tilgjengelighet for funksjonshemmede til 04 X rekreasjonsområder, ny busstasjon Strømsø og Servicetorget Nettbuss ønsker at P-betjenene er operative når bussene går, dvs X Vil kreve økte lønnsmidler Interkommunalt samarbeide et satsingsområde 04/07 X Brukerrepresentantene mener det nødvendig å tenke langsiktig når 06 X kulturlivet skal utvikles. Institusjonen må ha stabile rammebetingelser de kan leve med. Det utrykkes ønske om at samarbeidet med fylkeskommunen på kulturområdet bør intensiveres. 06 X Side 19 av 28

20 Sak 0075/03 Brukerne mener at forfallet i bygningsmassen på Drammens museum må 06 X stoppes. Behov for ny sal på Drammens teater ble understreket. 06 X Foreldrene ved Skoger skole ønsker gangvei fra kirken til skolen 06 X Man mener det er for få lekeplasser for barn i Drammen 06 X Ungdomsklubb savnes på Gulskogen. 06 X Byutvikling Tiltak Programomr. Drift Invest Det meldes om behov for rimeligere scener/ kulturarenaer enn Drammens 06 X teater. Teaterets leiepriser må ikke øke. Ønske om større kveldsaktivitet ved byens skoler. 06 X Det er ønske om nytt bibliotekbygg 06 X Nytt bad oppfattes som svært viktig for byutviklingen. Det gamle er snart 06 X ubrukelig. Etablering av Marienlystbadet vil være et viktig tilbud til 06 X funksjonshemmede Det er ønske om en mer aktiv markapolitikk med sikte på å bevare ut 06 X bevare artsmangfold og friluftskavliteter. Man bør verne en del uberørte naturområder i marka. 06 X Ønske om gjennomgående grøntstruktur mellom Kjøsterudjuvet, bekken 06 X og elveparken. Ønsker innsats mot forsøpling og hærverk i den bynære marka. 06 X Ønske om utvidelse av p- plass på Landfalltjern. Alternativt forslag om at 06 X veien til Landfalltjern burde stenges og erstattes med bussrute. Ønsker turvei fra Bera til Turheisen 06 X Inspill om at Rolighetsløkka bør bli liggende som naturområde for X omgivelsene Ønske om videreutvikling av løypenettet på Konnerud. 06 X Ønske om at opprenskning av Svensedammen fullføres. 06 X Bruk av brostein i stedet for asfalt/betongdekke reduserer 11 X framkommeligheten for bevegelseshemmede Et godt parkeringstilbud som ikke er for dyrt er viktig for brukerne av 11 X badet Skolene på Konnerud har behov for flere klasserom 12 X XX Gymsalen ved Galterud skole ønskes utbedret. 12 X Foreldrene ved Øren skole ønsker en utbygging av skolen 12 X Gymsalen på Skoger skole ønskes utbygget 12 X Danvik barnehage ønskes utvidet. Bedre garderobeforhold 12 X Elevene ved flere skoler ønsker en bedre tilrettelegging for ulike 12 X aktiviteter i skolens nærområde. Strømsø barnehageområde trenger flere barnehager. Utvidelse av 12 X X eksisterende barnehager er ikke ønskelig Bragernes barnehageområde mangler plasser til barn under 3 år 12 X Barnehagene bør få bruke de kommunale tilbudene som Drammenshallen, 12 X Turnhallen, kunstgressbanen og museet gratis. Introduksjonssenteret har behov for økt romkapasitet. Får det når 12 Ressurssenteret flytter ut? Sosial- og barnevernsvaktas rolle som akkutt-tjeneste bør markedsføres 13 Redusere overløpsutslipp, bedre badevannskvaliteten 14 X X Fornyelse av avløpsnettet må intensiveres 14 X Tilknytning av spredt bebyggelse til kommunalt avløp 14 X Side 20 av 28

21 Side 21 av 28 Sak 0075/03

22 Sak 0076/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0076/03 Saksbeh. Theis Juel Theisen Arkivsaksnr. 01/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0076/03 Bystyret /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Bystyret /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Bystyret /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /01 Formannskapet KOMMUNEPLAN SLUTTBEHANDLING Vedtak i Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr: 0105/03 Møtedato: Vedtak: Behandling: Johan Baumann H fremsatte forslag om at skytebane på Lindum tas med i kommuneplanens arealdel som et vurderingsområde. Freddy Hoffmann Frp fremsatte følgende forslag: "Dalen Konnerud + forslag fra grunneiere imøtekommes. Begrunnelse: Bedre og mer ordnede forhold i området som i dag fremstår som relativt "lovløse". Hytter brukes som helårsboliger Vei til områder/hytter legges over annen (grunneiers) område uten å ha innhentet tillatelse fra grunneier eller nabovarsel. Farlige bakterier i grunnvann (kloakkutslipp). Hestehold uten tillatelse. Grunneiere ønsker: Ordnede lovlige forhold Tilknytning av kommunal kloakk og vann." Side 22 av 28

23 Sak 0076/03 Sendes bystyret uten realitetsbehandling og forslagene følger saken. Side 23 av 28

24 Sak 0076/03 INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Administrasjonens innstilling: Forslag til kommuneplan for Drammen , bestående av plandokument, arealdelkart, planbestemmelser og retningslinjer, vedtas slik de fremgår av vedlegg 1,2 og 4. Nils Fr. Wisløff Rådmann Arild Eek Kommunaldirektør Side 24 av 28

25 Sak 0076/03 Saksutredning: Sammendrag Kommuneplan for Drammen har vært ute til offentlig ettersyn, og legges nå fram for endelig vedtak. Hovedinntrykket fra høringsprosessen er at planforslaget er godt mottatt. Det er foreslått enkelte endringer som følge av mottatte innspill. Oversikt over innspillene og de foreslåtte endringer er gitt gjennom en høringsrapport samt en egen beskrivelse av endringer i planbestemmelser og retningslinjer (vedlegg 5 og 4). Bakgrunn og prosess Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet (jfr. PBL 20-1). Gjeldene plan for Drammen kommune, som per i dag kun består av kommuneplanens arealdel, ble behandlet av bystyret september Gjennom sak 266/00 vedtok formannskapet at siste fase av medvirkningsprosjektet Drammen 2011 skulle formaliseres som kommuneplanprosess ihht. plan- og bygningslovens bestemmelser. Drammen 2011 ble avsluttet gjennom at bystyret i januar 02 (sak 6/02) vedtok en visjon samt overordnede målsettinger for utvikingen av byen. Disse har ligget til grunn for arbeidet med kommuneplan for Drammen Gjennom sak 158/01 og 15/02 i formannskapet ble hovedlinjene i arbeidet med kommuneplanen fastlagt, og gjennom sak 46/02 vedtok bystyret et planprogram for kommuneplanarbeidet. Her beskrives de utfordringer og problemstillinger som kommuneplanen skal gripe fatt i. Forslag til kommuneplan ble 1. gangsbehandlet av bystyret i november 02 (sak 112/02), og lå deretter ute til offentlig ettersyn fra til Kommuneplanen Kommuneplanen består av en tekstdel, et arealdelkart, og ett sett planbestemmelser og retningslinjer. Plandokumentet, dvs selve tekstdelen til kommuneplan for Drammen (vedlegg 1), beskriver viktige utfordringer og angir overordnede føringer for utviklingen av kommunen innenfor åtte områder. Disse er gitt hvert sitt kapittel: Drammens regionale rolle Nærings- og kompetanseutvikling Boligutvikling Samferdsel Kunst, kultur, fritid Utvikling av kommunale tjenester Stedsutvikling kvalitet i fysiske omgivelser Kommuneplanens arealdel Side 25 av 28

26 Sak 0076/03 Arealdelkartet (vedlegg 2) angir på et overordnet nivå eksisterende eller ønsket fremtidig arealbruk for alle deler av kommunen. Arealkartet er juridisk bindene, og arealer kan ikke tas i bruk til annet enn angitt formål dersom det ikke er gitt dispensasjon. Planbestemmelser og retningslinjer til arealdelkartet (vedlegg 4) gir utfyllende føringer som styrer hvordan utviklingen skal være i de ulike deler av Drammen kommune. Planbestemmelsene er juridisk bindene på linje med arealdelkartet. Høringsrapport I forbindelse med høringsprosessen er det kommet inn ca. 90 innspill og uttalelser. Hovedinntrykket fra høringsprosessen er at planforslaget er godt mottatt. På grunnlag av innspillene er det foreslått enkelte endringer og justeringer i plandokumentet, arealdelkartet og planbestemmelser og retningslinjer. Det er mottatt to innsigelser til planforslaget, fra Fylkesmannen og Vegkontoret, og disse er omtalt under. Full oversikt over de mottatte innspill og foreslåtte endringer gis i høringsrapporten (vedlegg 5) samt i et eget vedlegg som beskriver foreslåtte endringer i planbestemmelser og retningslinjer (vedlegg 4). Høringsrapporten har vært presentert for politiske styringsgruppe for kommuneplanprosessen (formannskapets medlemmer) i møte Sentrale tema i styringsgruppens behandling av rapporten var utbygging av Skoger vest/mælen, skytebane på Lindum og problemstillinger knyttet til opprusting av hytter og vern av deler av kommunens LNF-områder. Disse punktene er omtalt under. Fra Ap ble det lagt fram en skriftlig liste med forslag til planen (vedlegg 6). Innsigelse vedr. senterstruktur og etablering av kjøpesentre Fylkesmannen i Buskerud har i sin høringsuttalelse varslet innsigelse til den foreslåtte planbestemmelse 2.4 (Senterstruktur og etablering av kjøpesentre). Fylkesmannen påpekte at forslaget til planbestemmelse brøt med rikspolitiske retningslinjer for midlertidig etableringstopp for kjøpesentre ved at det ble åpnet for etablering av forretninger for arealkrevende varer (møbler, interiør og elektro) på over 3000 kvm utenfor byens sentrum. Innsigelsen er foreslått etterkommet, og planbestemmelsen er endret slik at den holder seg innenfor de rikspolitiske retningslinjer (se vedlegg 4). Planbestemmelsen vil evt. bli tatt opp til ny vurdering når fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur er vedtatt. Innsigelse vedr. krav til intern vegløsning for Havna Statens vegvesen ved Vegkontoret i Buskerud varslet i sin høringsuttalelse innsigelse dersom det ikke i planbestemmelsene tas inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer utviklingen av en intern vegløsning for havna, herunder en bru mellom Holmen og Brakerøya, før nye havnearealer tas i bruk. Innsigelsen er foreslått etterkommet, og det er formulert et tillegg til planbestemmelse 2.5 (Arealer for næringsformål og havneformål på Holmen og Brakerøya) (se vedlegg 4). Skytebane på Lindum I planforslaget som ble lagt ut til høring var skytebane ved Lindum tegnet inn som et vurderingsområde. Dette ble møtt med et stort antall protester fra naboer, lag og foreninger. Argumentene har vært knyttet til at Lindum er et området som allerede i dag opplever betydelige ulemper og stress knyttet driften av Lindum RGS, at anleggelse av en skytebane vil medføre en økt belastning på bomiljøene i området, og en frykt for at prosessen rundt vurdering og evt. etablering av Side 26 av 28

27 Sak 0076/03 en skytebane vil bli konfliktskapende. Vurderingsområdet skytebane er på denne bakgrunn tatt ut av arealplankartet. Dersom Bystyret ønsker vurderingsområdet skytebane på Lindum opprettholdt, vil dette kunne legges inn i arealkartet ihht kartillustrasjon i vedlegg 3. Dette vil ikke utløse krav om ekstra høringsprosess. Skoger vest/mælen I kommuneplanprosessen er det på et tidlig tidspunkt fremkommet forslag om utlegging av et større område for nye boliger i området Skoger vest/mælen. Totalt omfatter forslaget arealer for en utbygging av i størrelsesorden 300 boliger. Ved 1. gangsbehandling av kommuneplanen vedtok Bystyret å ikke åpne for slik utbygging. Argumentasjonen var knyttet til ønsket om å opprettholde landbruket som næring i Skoger, bevaringen av kulturlandskapet og natur- og friluftsområdene i marka, samt ønsket om å holde fokus på hovedstrategien for Drammen, dvs utvikling av de sentrale deler av byen og fortetting og omforming av allerede bebygde områder. I høringsprosessen er det mottatt nytt innspill fra grunneiere som ønsker utbygging i området Skoger vest/mælen. Det er også mottatt innspill, fra bonde-, skogeier- og grunneierlag samt velforeninger, der det vektlegges at en utbygging i den størrelsesorden som er skissert ikke er ønskelig. På bakgrunn av innspillene har administrasjonen opprettholdt forslaget om at det ikke åpnes for utbygging i området Skoger vest/mælen ved denne rullering av arealdelplanen. Dersom Bystyret ønsker å åpne for at en prosess i retning av utbygging av disse områdene, vil områdene kunne avmerkes som vurderingsområde nye boliger (jfr kartillustrasjon vedlegg 3). Slik avmerking vil ikke utløse krav om ekstra høringsprosess (endring av arealformål direkte til planlagt boligbebyggelse vil imidlertid utløse slikt krav). Utvidelse av hytter i LNF-områder Parallelt med kommuneplanprosessen er det utarbeidet en vannmiljøstrategi for Drammen. Denne skal behandles av bystyret i mai. Sentrale mål fra vannmiljøstrategien er tatt inn i kommuneplanen. Samtidig er retningslinjene for utvidelser av hytter tilpasset forslaget til vannmiljøstrategi. Det er nå lagt opp til at dispensasjon for mindre arealutvidelser skal kunne vurderes dersom dette "ikke innebærer innlegging av vann, avløp (også private anlegg), fremføring av vei, strøm osv." Grensen for hva som skal vurderes som en vesentlig utvidelse av hytte er foreslått satt til 60 kvm bebygget grunnareal (jfr vedlegg 4). Verneforslag fra bystyrekomité for kultur Bystyrekomité for kultur vedtok i sitt møte følgende: "Det foreslås at Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen reguleres til spesialområde kulturvern, Kjøsterudjuvet til spesialområde naturvern og mindre, kommunale skogområder i Drammen Nordmark som inneholder stor biologisk mangfold og stor grad av urørthet til naturvernområder. Dette legges inn i arealdelen av kommuneplanen før sluttbehandling." Forslaget er også tatt opp i formannskapet av representanten Arve Vannebo (DB) i møtet I forhold til forslaget har administrasjonen følgende vurdering: 1. Angjeldende områder har allerede i dag er relativt godt vern. Områdene har status som LNF-områder, noe som legger sterke begrensninger på hvilke tiltak som kan tillates. Det dreier seg videre om områder der kommunen selv er grunneier, og der hensikten med grunnervervelsen i mange tilfelle har vært å ta vare på områdene som natur- og Side 27 av 28

28 Sak 0076/03 friluftsområder. Områdene er i tillegg delvis omfattet av rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (gjelder alt areal i Drammen nordmark som ligger over kote 200 m), noe som ytterligere begrenser hvilke tiltak som kan tillates. Samtidig er Drammen i en situasjon der også andre viktige deler av kommunens LNF-områder, spesielt sør for byen, er under press. Eventuelt behov for et sterkere vern og hvilke områder som i så fall bør prioriteres bør derfor vurderes i en helhetlig prosess. 2. Avgrensingene av områdene er, med unntak for Hamborgstrømskogen og Kjøsterud, ikke entydig fastlagt. I forhold til forslagets omtale av mindre, kommunale skogområder i Drammen Nordmark som inneholder stort biologisk mangfold og stor grad av urørthet til naturvernområder er det behov for en faglig prosess for å avgrense konkret hvilke områder dette dreier seg om. Bragernesåsen har heller ingen entydig fastlagt avgrensing. Også i forhold til Hamborgstrømskogen kan det være fornuftig å se på avgrensingen i et helhetlig perspektiv og ut fra hva hovedformålet med reguleringen skal være. Områdene må være entydig avgrenset før de kan legges inn i arealdelkartet. 3. Hovedhensikten med vernet må være klart. Dersom forslaget skulle synliggjøres i arealdelkartet måtte dette skje ved å båndlegge angjeldende områder til spesialområder for henholdsvis friområde, naturvernområde, kulturvernområde eller friluftsområde. I denne forbindelse vil administrasjonen peke på følgende: Bragernesåsen omfatter store kulturverdier, men er samtidig et viktig friluftsområde. Hamborgstrømskogen, som er foreslått som spesialområde kulturvern, er av hovedutvalget for kultur tidligere vedtatt regulert til spesialområde naturvernområde (sak 48/00). Kjøsterud, som er foreslått som spesialområde naturvern, er allerede regulert til spesialområde friluftsområde. Ønsker om tilrettelegging for ulike former for bruk og vern vil ofte kunne være i konflikt, og det anbefales en bedre avklaring av hva som skal være hovedformålet med båndleggingen av disse områdene. Ut fra et faglig perspektiv stiller administrasjonen seg positiv til intensjonen i det fremkomne forslag. På bakgrunn av vurderingen over anbefales imidlertid at spørsmålet om sterkere vern av kommunens LNF-områder, både i forhold til hvilke områder og hvilken type vern, håndteres gjennom det programmerte arbeidet med en forvaltningsplan for kommunens LNF-områder. Vedlegg Trykte: 1. Forslag til kommuneplan for Drammen (tekstdel) 2. Forslag til arealdelkart 3. Kartillustrasjoner - alternativer 4. Planbestemmelser og retningslinjer 5. Høringsrapport datert Innspill fra Ap til møte i politisk styringsgruppe Bystyrets førstegangsbehandling Utrykte: Mottatte høringsuttalelser. Side 28 av 28