Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune

Transkript

1 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 1

2 Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Innholdsfortegnelse: Forord s Bakgrunn for planarbeidet s Hva er et planprogram s Hva er en kommuneplan s Formål med planarbeidet s Lovgrunnlag s Rammer for planarbeidet s Tolga kommunes kommunale planstrategi s Status kommuneplan for Tolga s Mål og hensikt med planarbeidet s Felles planforutsetninger s Nasjonale føringer s Regionale føringer s Kommunale føringer og strategier s Sentrale temaer og hovedutfordringer i kommuneplanarbeidet s Befolkningsutvikling, bolyst og attraktivitet s Næringsutvikling s Omdømme og identitet s En del av en region s Kommunale tjenester s Folkehelse s Utredningsbehov s. 12 Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 2

3 6. Planprosessen s Organisering og politisk behandling s Informasjon og medvirkning s Samfunnet s Politisk s Den kommunale organisasjon s Fremdrift s. 14 Forord Samfunnsdelen i kommuneplanen skal peke retning for Tolga de neste 12 årene. Det er kommunenes viktigste styringsdokument, alle andre planer og jobbing skal se til hva som er mål og prioriteringer her. Dette styringsdokumentet sier noe om hva Tolgasamfunnet kan forvente av kommunen, men også gi muligheter og rom for alle aktører i et samfunn til å se sin rolle og bidra til at vi kan nå felles mål. I lever i en tid der endringer og ikke minst behov for å kunne gjøre endringer og tilpasninger er ekstremt høyt. Det er krevende å se hvilke behov og rammebetingelser man lever under og i om 12 år. Samfunnsdelene må ikke bli så smal at den ikke har relevans i et lenger tidsperspektiv, samtidig må den peke en så tydelig retning at det gir substans og relevans som et overordnet styringsverktøy. Vi står i starten på en mulig kommunereform som kan ende med å endre dagens kommunestruktur på en radikal måte. Hva utfallet av denne prosessen måtte bli er det ingen gitt å si dag. I denne usikkerhet og uklarhet må man ha tro på at de verdier og kvaliteter man har er noe som skal bestå. Tolga er et robust og levende samfunn, der folk gjennom generasjoner har måtte jobbe hardt og levd av de mulighetene man har og rammebetingelsene som eksisterer. Tolga leverer pr i dag god tjenester, blant de beste i landet. Det har vi fortsatt et mål om å gjøre. Vi er en kommune som ønsker utvikling både for egen kommune, men også for regionen som helhet. De temaene og utfordringene som planprogrammet drar opp mener vi speiler hvilken retning vi bør gå. Det går på kvalitetene vi mener må til for å skape det gode liv og et samfunn folk vil bo og skape i. Hva er vår identitet. Hva kjennetegner oss og hvilken posisjon har vi i denne regionen. Folkehelse er et begrep vi ønsker å bruke som en mulig overbygging både i forhold til skape det god liv, og det å utvikle et fruktbart og livskraftig samfunn med plass til alle. Skal samfunnsdelen i kommuneplanen bli det viktigste styringsverktøyet for kommunens helhetlig utvikling og peke riktig retning trenger vi alles medvirkning. Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 3

4 I planprogrammet har vi sagt noe om hvordan vi har tenkt at denne medvirkningen skal skje. I første omgang trenger vi innspill på om vi har valgt de riktige fokusområdene og om formen på medvirkning det legges opp til er den rette. Dette planprogrammet vil ligge på høring 6 uker fra ca. 1. mai Innspill sendes til Tolga kommune postmottak@tolga.kommune.no. Vi ser fram til å høre fra deg. Sammen skal vi skape et robust og levedyktig Tolga-samfunn inn i de neste 12 årene Ragnhild Aashaug ordfører Stein Halvorsen rådmann Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 4

5 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Hva er et planprogram Tolga kommune kommune med tæl Planprogrammet skal beskrive kommuneplanprosessen og si noe om hvilke temaer kommuneplanen skal inneholde. Planprogrammet skal også si noe om når og hvordan en skal kunne komme med sine synspunkter underveis. Det er viktig at innbyggerne engasjerer seg og kommer med innspill for å få til en god kommuneplanprosess. Dette planprogrammet vil ligge på høring 6 uker fra ca. 1. mai Innspill sendes til Tolga kommune postmottak@tolga.kommune.no. 1.2 Hva er en kommuneplan Kommuneplanen er det øverste styringsdokumentet for kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel dreier seg om langsiktig kommuneplanlegging med en bred samfunnsmessig tilnærming. Denne planen har vanligvis et 12 års perspektiv. Større og mindre reformer endrer kommunenes ansvar og oppgaver og påvirker hvordan kommunene samhandler med andre statlige og regionale organer og nabokommuner. Det er derfor grunn til å vurdere kommunenes rolle i lokalsamfunnet med jevne mellomrom. Kommuneplanen består i utgangspunktet av både samfunnsdel og arealdel. Arealdel er i følge vedtatte planstrategi planlagt rullert i Som følge av utsatt oppstart av samfunnsdel, vil arbeid med arealdel starte først i Forrige rullering av kommuneplanens samfunnsdel ble gjort i Tolga kommune i Mye har skjedd i Tolga-samfunnet siden da og det er naturlig å revidere samfunnsdelen. I planstrategien som ble vedtatt i november 2012, vedtok kommunestyret at en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel skulle skje i Av ulike årsaker, mest kapasitetsproblemer, er arbeidet med revidering av samfunnsdelen først kommet i gang nå våren Planen påregnes ferdig i Våren 2013 ble det startet opp med arbeid med Tolga kommune sitt omdømme som en del av prosjektet «Saman om ein bedre kommune». Omdømmestrategien som ble vedtatt i februar 2014 er med og danner grunnlag for samfunnsdelen. I tillegg har Tolga kommune satset tungt på folkehelse, og ansatte høsten 2013 en egen koordinator for dette arbeidet. Folkehelseplanen som ble vedtatt i mars 2014 danner også grunnlag for samfunnsdel i kommuneplan. 1.3 Formål med planarbeidet Det skal utvikles overordnede mål for Tolga de neste 12 årene. Vi er avhengig av vekst og utvikling i Tolga. Vi må derfor se på hvilke muligheter vi har og hvordan vi kan jobbe med disse framover Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Gjennom arbeid med samfunnsdelen ønsker vi å danne en felles plattform for politikere og administrasjon i styring, prioriteringer og utvikling av kommunens virksomhet. De strategiske målsettingene i samfunnsdelen skal nedfelles i budsjett, økonomiplan og handlingsprogram. Samfunnsdelen skal også være styrende for arealdelen og hvordan arealressursene brukes. Samfunnsdelen skal gi retningslinjer for sektorenes virksomhet. Temaer det er naturlig å ta opp er; Hvilke langsiktige utfordringer har Tolga samfunnet? Hvilke langsiktige utfordringer har Tolga Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 5

6 kommune som organisasjon og tjenestetilbyder? Hvilke miljømessige utfordringer har Tolgasamfunnet? Hvilke satsingsområder og områder for spesielle virkemidler skal prioriteres? Hvordan gi retningslinjer for kommunens planarbeid? Skal samfunnsdelen i kommuneplanen ha noen funksjon, må den gi grunnlag for konkrete prioriteringer, og bidra til bedre helhetsløsninger og mer forutsigbare rammevilkår både for sektorenes virksomhet og for befolkningen. 1.4 Lovgrunnlag Alle norske kommuner pålegges gjennom Plan- og bygningsloven 11-2 å ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommunens overordnede plansystemer består av 3 deler: - Samfunnsdelen som er kommunens overordnede strategiske og langsiktige helhetsplan for utvikling av Tolga samfunnet - Arealdelen viser hovedtrekkene i arealdisponeringen som må til for at samfunnsdelen skal gjennomføres. - Økonomiplan og handlingsprogram som viser hvilke hovedtiltak som må gjennomføres for å utvikle Tolga slik samfunnsdelen legger opp til. Plansystemet, hvor Plan og bygningsloven er sentral, er kanskje det viktigste virkemiddelet samfunnet har for å fastlegge politiske mål, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og ivareta langsiktige miljøhensyn og andre allmenne interesser. Samfunnsdelen skal være grunnlag for virksomhetenes planer og aktivitet. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunes egne mål og strategier skal gjennomføres. Dette gjelder både i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige og private organer. Vedtatt planstrategi skal legges til grunn i arbeidet med samfunnsdelen. Tolga kommune ønsker i tillegg å bygge på forrige kommuneplan, samt vedtatt omdømmestrategi. Det skal være en kobling mellom samfunnsdel og arealdel. Kommunestyret gjorde vedtak om arealdelen i Denne må legges til grunn i planrevisjon Rammer for planarbeidet Rammer for planarbeidet gis gjennom nasjonale forventninger og føringer, regionale føringer, planstrategi for Tolga, kommuneplan for Tolga tekstdel, omdømmestrategi for Tolga, samt andre lokale planer og vedtak. Fokus for tema endrer seg i tråd med de utfordringer man til enhver tid har i samfunnet. Nasjonalt og lokalt har særlig folkehelse og klima blitt mer lagt vekt på i planleggingen enn tidligere (jf. folkehelseloven, 2011). Omdømme som et satsingsområde i kommunen er relativt nytt. Klima og folkehelse vil ikke være egne tema i kommuneplanen, men skal ivaretas i alle planens tema. 1.6 Tolga kommunes kommunale planstrategi Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 6

7 Tolga kommune vedtok sin kommunale planstrategi i november Planstrategien gir en oversikt over sentrale fakta og utviklingstrekk for Tolga kommune. Den beskriver videre hvilke utfordringer og muligheter Tolga samfunnet har, samt stiller en rekke sentrale og viktige spørsmål for Tolga kommune. Planstrategien gir også en oversikt over planbehov i perioden Med bakgrunn i planstrategien for Tolga kommune er det formulert temaer som skal gjennomgå nærmere utredning og debatt på veien mot ny samfunnsdel. Utredningsbehovet knyttet til plantemaene vil dels løses ved at administrasjonen utarbeider drøftingsgrunnlag på bakgrunn av drøftinger i kommunestyret og dels ved bidrag i parallelle prosesser og prosjekter. Innspill fra andre samfunnsaktører skal også inngå i drøftingene. Det vil også innhentes informasjon fra andre forsknings- og kompetansemiljøer. 1.7 Status kommuneplan for Tolga Kommuneplanens samfunnsdel ble sist vedtatt i 2003, arealdelen i Gjeldende kommuneplan har følgende visjon, mål og satsingsområder: Visjon: Tolga kommune med tæl! Det er tre overordna mål: 1. Å ta vare på, utvikle og forsterke de kvaliteter og det særpreg som kjennegir Tolga kommune. Delmål 1.1 Oppvekst- og bomiljø Delmål 1.2 Sentrumsutvikling Delmål 1.3 Natur- og kulturarv 2. Å arbeid målbevisst for en bærekraftig utvikling. Delmål 2.1 Holdningsskapende arbeid for bærekraftig utvikling Delmål 2.2 Miljøvennlig drift av Tolga kommune Delmål 2.3 Arealdelen, arealforvaltning som virkemiddel 3. Å arbeide for å opprettholde bosettinga på nåværende nivå. Delmål 3.1 Attraktiv bokommune Delmål 3.2 Næringsutvikling og landbruk Delmål 3.3 Flyktninger Det vil være en hovedoppgave i samfunnsdelen å synliggjøre ønsket utvikling for Tolga samfunnet fram mot 2025 og identifisere de hovedstrategier og grep som må tas for å nå dette. Dagens kommuneplan har delvis lite målbare målsettinger og generelle strategier. Det må være en målsetting første og fremst vurdere hvilke av målsettingene som skal videreføres i samme form og å konkretisere disse gjennom planprosessen. Det er en hovedoppgave i samfunnsdelen Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 7

8 Folkehelseloven tillegger ansvaret for folkehelse til kommunene som helhet og ligger ikke lenger festet til noen enkelt tjeneste. Folkehelseloven krever at kommunen har god oversikt, ikke bare over helsetilstanden, men også over viktige og kjente påvirkningsfaktorer. Begrepet folkehelse favner det som faller inn under levekår med blant annet utdanningsnivå, arbeid, trygge nærmiljø og levevaner. Med et bredere samfunnsperspektiv på folkehelse blir plan- og bygningsloven og kommunal planlegging sentrale verktøy for å løse oppgaver knyttet til folkehelse. Folkehelseplan som ble vedtatt av kommunestyret i mars 2014 har følgende visjon «Friskt, frodig og fruktbart for framtida». Vi er en liten og oversiktlig kommune med kort avstand innad i administrasjon. Lokalsamfunnene er sterke med et godt foreningsliv og god dugnadsånd. Muligheter for natur og friluftsliv finnes i hele kommunen. For Tolga er det nedgang i befolkning og demografiske endringer som er den største levekårsutfordringen. Det er jobbet med omdømme- og utviklingsstrategi, og denne vil være med å danne grunnlag for arbeids med samfunnsdelen i kommuneplan. Overordnede mål i denne planen er: Livskraftige Tolga Trivelige Tolga Lærende Tolga Ærlige Tolga Kreative Tolga Visjon: «Tolga dyrker måltidet» 2. Mål og hensikt med planarbeidet For Tolga kommune er det viktig å få en kommuneplan som gir retning for ønsket utvikling og prioritering. Målet er å få til en realistisk plan som bygger på og forsterker egne fortrinn. Det betyr også at det må gjøres noen veivalg, det vil si noen prioriteringer av det som er aller viktigst. Hvis ikke gir planarbeidet ingen retning. Hva skal vi gjøre først, og hva skal vi gjøre på litt lengre sikt? 3. Felles planforutsetninger 3.1 Nasjonale føringer Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det er formulert 66 forventninger som er ordnet under 6 ulike tema: - Klima og energi - By og tettstedsutvikling Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 8

9 - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskapning og næringsutvikling - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det forventes at kommunene i sine planer og i sitt arbeid bidrar til at nasjonal politikk blir gjennomført. 3.2 Regionale føringer Det er mange vedtatte planer og pågående planprosesser i Hedmark, innlandet generelt og fjellregionen spesielt, som påvirker og har innvirkning på Tolga. Noen av de viktigste pr i dag synes å være følgende: - Regional planstrategi for Hedmark Regional samferdselsplan for Hedmark Strategisk plan for Fjellregionen - Strategisk Næringsplan for Fjellregionen - Regionalpolitisk arealstrategi for felles fjellområde i Sør-Trøndelag og Hedmark - Regionplan for Røros Bergstad og Cirkumferensen I planstrategien for Hedmark er følge hovedtemaer som skal prioriteres videre i regional planlegging: - Kompetanse og næringsutvikling - Infrastruktur - Attraktivitet - Energi og klima 3.3 Kommunale føringer og strategier - «Strategisk Næringsplan» for Tolga kommune Strategi for omdømme vedtatt februar Plattform for oppvekst og læring i Tolga kommune Handlingsplan for pleie og omsorgstjenestene i Tolga kommune Folkehelse strategisk plan tilnærming-beskrivelse-veivalg (vedtatt mars 2014) - Andre kommunale planer 4. Sentrale temaer og hovedutfordringer i kommuneplanarbeidet Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 9

10 For å få en reell utvikling av Tolga er vi avhengig av felles innsats fra alle tettsteder og grender. Det betyr at det ikke kan satses på alt samtidig og at det må føres prioriteringer. Gjennom prioritering av disse temaene sier man samtidig at øvrige mulige tema vil bli tillagt mindre vekt i denne rulleringen. Gjennom arbeidet med kommuneplanen ønsker vi å tegne et bilde av en fremtidig ønsket tilstand for Tolga samfunnet. Hvordan vil vi at Tolga samfunnet skal utvikle seg? Hvor er vi om 12 år? 4.1 Befolkningsutvikling, bolyst og attraktivitet Steder skapes av folk gjennom bo der, arbeide der og å besøke stedet. Få kommuner er gode på alle disse tre faktorene. Det moderne mennesket velger seg i større grad steder, og håndterer mange stedsidentifikasjoner på en gang. Flere velger seg et sted som passer til egen identitet og tilhørighet, og dette kan variere gjennom livet. For Tolga betyr dette at en er avhengig av de kvaliteter Tolga er gode på etterspørres av flere, og at flere som kommer hit velger å bli over tid. Å skape en identitet og en følelse av tilhørighet er viktig for utvikling, vekst og god folkehelse. Innbyggerne er de viktigste ambassadørene for Tolga, og ved å spille på lokalsamfunnenes verdier skaper vi grunnlag for å styre utviklingen. Det er laget en strategi for omdømme det er viktig å bygge videre på. Tolga sin klart største utfordring er befolkningsnedgang og demografiske sammensetning av kommunens befolkning. Tolga har i dag (1.1.14) en befolkning på 1658 innbyggere. Da har det vært en nedgang på hele 23 personer siste år, selv om kommunen har et lite fødselsoverskudd. 30% av elevene på Tolga skole er fremmedspråklige, noe som er en relativt stor andel av elevmassen på skolen. Dette er et resultat av at Tolga kommune gjennom en del år har hatt fokus på tilflytting, ikke bare fra Norge men ut over landets grenser. Utfordringen her er hvordan en skal få integrert alle som bor i Tolga kommune i lokalsamfunnene på en god måte. Vi er avhengige av at folk velger å bo her over tid, og at lokalsamfunnene våre oppfattes som attraktive steder. Spørsmålet blir da hvordan vi arbeider for at enhver som kommer hit skal bli integrert og inkludert på en god måte? En positiv utvikling for våre grender og bygder vil øke mulighetene til å opprettholde gode samfunn over tid. At vi har levende grender er viktig for å beholde mangfoldet, bosetting og arbeidsplasser i kommunen. At den enkelte bygd skal ha muligheten til å utvikle seg avhenger i stor grad av bygda selv og innbyggerne som bor der. Vi ønsker at grendene skal være inkluderende og nytenkende, og ha en positiv fremtid de selv er med og skaper. Alle våre innbyggere skal ha sosiale arenaer og aktiviteter de finner meningsfylte. Gjennom levende lokalsamfunn som har egne ben å stå på skaper vi identitet og bolyst i hele kommunen. En viktig faktor for å få til dette er frivillighet som basis for lokal utvikling og fellesskapsfølelse. All våre bygder er viktige som egne lokalsamfunn, men for å oppnå vekst og større utvikling er det viktig at særlig kommunesenteret styrkes for å kunne øke tilbudet av tjenester i egen kommune. Tolga har liten sirkulasjon i boligmarkedet og dermed en utfordring med at det er lite frigjorte eneboliger for kjøp i kommunen. Dette bør tas videre inn i arbeidet med planlegging av våre arealer. Det vil være viktig å vurdere hvor og hvordan vi ønsker at folk skal bo i Tolga kommune. Bosettingsmønsteret påvirker for eksempel tjenesteleveranser og andre offentlige tjenester. Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 10

11 Idrett, kultur og foreningsarbeid er grunnleggende aktiviteter for levende bygder. Sterk dugnadsånd er kjennetegn for Tolga. Dette må vi jobbe for at vi fortsetter med. Det er med på å skape fellesskapsfølelse og identitet og skaper aktivitet. 4.2 Næringsutvikling Næringsutvikling henger tett sammen med befolkningsvekst, noe som igjen resulterer i levende lokalsamfunn og økt attraktivitet. Dette er også avgjørende for det offentlige tjenestenivået og for grunnlaget for lokalsamfunnene. Vi har både nasjonale og regionale føringer for at kommunene skal legge et verdiskapingsperspektiv i bunn med vekt på lokal natur og kulturressurser. Mye av næringslivet i Tolga er rettet mot landbruk. Tolga kommune vedtok i 2013 «Strategisk Næringsplan for Tolga kommune ». Visjonen i denne planen er at en ønsker å bidra til å forsterke/skape «kultur for næring». Overordnede målsettinger har fokus både på hva en vil lokalt og hvilket ansvar en har i forhold til det regionale. Tolga er en del av et bo- og arbeidsmarked. Forslag til lokal fokus bygger på en kombinasjon av komparative fortrinn og hva en ønsker å løfte fram ellers. Verdiene som legges til grunn for planen speiler hva man vil og ønsker å oppnå. Målgruppene favner bredt og inkluderende. De hovedstrategiene man har falt ned på å fronte er: Infrastruktur, virkemiddelapparatet og utviklingsarbeid. Verdiløftet er meget viktig og sentralt punkt i dette planforslaget. Det sier noe om hva man kan forvente av Tolga kommune og hva kommunen forventer av de som tar kontakt. Med over 20 % av sysselsatte i primærnæringene er landbruket i Tolga en sentral næringsaktør. Ringvirkningene knyttet til verdiskapingen i landbruket er store for vår kommune og gir grunnlag for bosetting i bygdene. Landbruket er grovforbasert med aktiv bruk av utmarksbeite. Et velpleid kulturlandskap danner også grunnlag for andre næringer knyttet til reiselivet, og det gir opplevelser for kommunenes befolkning. Utfordringer knyttet til utvikling av landbruket gjelder særlig rekruttering, fornying av driftsapparat og jordgrunnlag. Visjon: - Kultur for næring Overordnede målsettinger: - Regionalt: Tolga kommune skal bidra til et mangfoldig næringsliv i regionen - Lokalt: Tolga kommune skal være fremst på landbruk og tilknyttede næringer - Aktiv satsing på ungdom, kvinner og kompetansearbeidsplasser Utnytte mulighetene som finnes innen: - Natur- og kulturbasert virksomhet (landbruk, reiseliv, kultur og idrett) - Stedsuavhengig virksomhet (nye næringer, infrastruktur-avhengig) - Tolga - midt i Fjellregionen 4.3 Omdømme og identitet Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 11

12 Våren 2013 startet Tolga opp arbeidet med omdømmestrategi. Ved å bygge opp et konkret omdømme vil det bidra til å styrke identitetsfølelsen og være et virkemiddel i rekrutteringsprosesser og ivaretakelse av tilflyttere. Statistikken tilsier at våre to viktigste spørsmål er å stille er hvordan kan vi øke befolkningen og forbli attraktive nok til at de vil bli over flere år? Hva kan Tolga være annerledes på? Omdømme er det bildet en får opp når man hører eller leser navnet Tolga. Et omdømme bygges langsiktig og målrettet ut fra det målet man har satt seg. Målsettingen med arbeidet har vært å komme frem til et overordnet strategisk veivalg, som skal være styrende for videre arbeid, valg av tiltak og kommunikasjon. Våre innbyggere er våre fremste ambassadører, med kommunestyret som øverste organ. Posisjonen er valgt med bakgrunn i hva vi har, og hva vi ønsker å satse på i fremtiden. 4.4 En del av en region «Tolga dyrker måltidet» Vi er i dag en liten kommune som på mange områder er avhengige av å samarbeide med andre kommuner. Det er viktig at vi til enhver tid vurderer hvilke områder det er fornuftig å samarbeide på, og med hvem. Det er klart at vi står foran en kommunereform i løpet av denne planens tidshorisont. Hvordan denne vil gjennomføres og hva det vil innebære for fremtiden for Tolga og vår region vet vi ennå kun konturene av. Det vil være viktig å se nærmere på dagens strukturer og hvordan disse vil kunne være i fremtiden. Hvilke elementer er det som vil påvirke det Tolga vi har i dag og fremover. Hvilke elementer i regionen er det som har påvirkning på vårt næringsliv, infrastruktur vi er avhengig av, demografien, bevegelsesmønster og strukturer i samfunnet vårt. I hvilken grad er vi avhengige av vår region og nabokommuner for utvikling framover? 4.5 Kommunale tjenester Tolga kommune er en kommune med knappe ressurser, men med god økonomistyring. God styring er nødvendig for å sikre framtidige muligheter for vekst og utvikling. Det vil være viktig med gode samhandling mellom folkevalgte, administrasjon og fagmiljøene for å styre i ønsket retning. Det er viktig med klare og omforente mål og en bevisst prioritering av oppgavene og ressurser til fellesskapets beste. Tolga kommune vil i løpet av 2014 vedtatt et helhetlig styringssystem. Det er sentralt både i forhold til samhandling, det å avklare forventninger, kunne prioritere og det å sette mer klare mål for kommunens tjenesteproduksjon. 4.6 Folkehelse I Tolga går folkehelsesatsingen hånd i hånd med å skape en positiv samfunnsutvikling. God folkehelse skaper friske og engasjerte innbyggere, som evner å videreutvikle Tolga-samfunnet. Samtidig er en positiv samfunnsutvikling, og et samfunn som er positivt og inkluderende, tilsvarende med på å styrke folkehelsen. Helhetsperspektivet er godt beskrevet i den nasjonale tverrsektorielle folkehelsestrategien. Strategien skal bidra til: Samfunnsutvikling for en god start i livet. Gode levekår og et godt arbeidsliv. Helsevennlig næringsliv og regional og lokal utvikling. Inkludering, deltakelse og medvirkning (sosial kapital) for gode liv med god helse. (Hindre fysiske og sosiale barrierer) Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 12

13 Et miljø som er trygt og fremmer helsen. Samfunn som fremmer aktiv, trygg og frisk alderdom. Folkehelseplan ble vedtatt i kommunestyret Utredningsbehov God analyse gir et robust beslutningsgrunnlag. Det er derfor nødvendig og viktig å gjøre nærmere utredninger innenfor flere av hovedtemaene for å kunne skaffe best mulig beslutningsgrunnlag. Planlegging skal være kunnskapsbasert. Status innenfor viktige områder som befolkningsutvikling og demografi, bosettingsutvikling, næringsutvikling med videre utredes. 6. Planprosessen Generelt vil det velges ulik metode alt etter hvilke grupper som skal gi innspill i prosessen. 6.1 Organisering og politisk behandling Eier av kommuneplanprosessen er kommunestyret. Formannskapet er delegert myndighet som fast utvalg for plansaker i følge delegeringsreglement vedtatt november Formannskapet er da det politiske organ som forbereder og lager innstilling til kommunestyret i saker knyttet til kommuneplanens samfunnsdel. Det er rådmannens oppgave å lede arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og å stille ressurspersoner til disposisjon for arbeidet. Arbeidet skal sluttføres i 2014 og organiseres delvis som et prosjekt og delvis som en ordinær driftsoppgave i den gjeldende organisasjon. Kommunestyret er prosjekteier, formannskapet er styringsgruppe. 6.2 Informasjon og medvirkning Det skal legges til rette for fortløpende innspill og deltakelse i prosessen. Det innebærer at det legges betydelig vekt på medvirkning utenom formell høring. Et virkemiddel vil derfor være fortløpende informasjon og muligheter for å bidra via kommunens nettsider og facebookside. Det skal legges til rette for at eksisterende næringsliv, lag og foreninger og organisasjoner kan komme med innspill underveis i prosessen. Det vil legges til rette for at kommunale utvalg som barn og ungdomsråd, internasjonalt råd, eldreråd, og råd for likestilling for funksjonshemmede får gitt innspill til planen. Det legges vekt på at innspill skal komme fra et bredt aldersspekter i kommunen, og det er derfor naturlig å involvere skolene i kommunen. Servicetorget skal også være en naturlig møteplass hvor det til enhver tid kan være mulig å hente informasjon og gi innspill. Bruk av sosiale media er også viktig. Det skal legges vekt på at ulike arbeidsplasser, ulike fagmiljøer og enkeltpersoner skal involveres i og inviteres til debatt om samfunnsutvikling. Kommuneplanen skal legges til grunn også for statlig og regionale myndigheters virksomhet i kommunen og det vil være nødvendig med kontakt mot regionale myndigheter. Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 13

14 Metode vil variere, alt etter hvilken gruppe det gjelder. Aktuelle metoder er ulike typer formelle og uformelle møter, som for eksempel kafedialog eller gjestebud. Andre grupper treffer en best ved «stikk innom» tilbud, eller en deltar på etablerte møteplasser av ulikt slag. 6.3 Samfunnet Det skal legges til rette for at sivilsamfunnet aktivt kan delta i prosessen. Dette gjelder særlig ønske om sterkere forankring til identitet og relasjon til omdømme i kommunen. Mye av arbeidet må gjøres gjennom temamøter med aktiv deltakelse. 6.4 Politisk Kommunestyret er eier av planen og skal foreta den formelle behandlingen av planen. I tillegg vil representantene ha en aktiv rolle i prosessen gjennom egne arbeidsmøter i kommunestyret og ved representantenes deltakelse i utvalg og møter eksternt og internt. Formannskapet vil i tillegg til formell behandling være et viktig forum for politiske drøftinger og avklaringer underveis. De ulike fagutvalgene (eldreråd, råd for funksjonshemmede og barne- og ungdomsråd) vil også være viktige i arbeidet mot samfunnet. I tillegg vil deres uttalelser og bidrag være en del av den formelle behandlingen. Kommunestyret vil ha et eget møte om målsetting tidlig i prosessen. 6.5 Den kommunale organisasjon Ledergruppen er administrativ styringsgruppe. Denne skal sikre fremdrift og har ansvaret for sentrale og overordnede beslutninger i prosessen. Det vil i tillegg settes sammen en plangruppe/intern arbeidsgruppe med rådmannen, representant for oppvekst, samfunnsutvikling, teknisk, helse/folkehelse i tillegg til planansvarlig. Gruppen har faglig ansvar for utredninger og utarbeiding av planforslag til styringsgruppen. Samfunnsplanen skal være grunnlag for virksomhetenes planer og aktivitet og gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres. Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 14

15 6.6 Fremdrift Endelig fremdrift vil avhenge av den politiske behandlingen og kan derfor bli noe forskjøvet. Når Hva Hvem Mål Februar 2014 Arbeid med forslag til Rådmannen planprogram Mars 2014 Politisk behandling av planprogram Kommunestyret Finne hovedsatsingsområder Mai 2014 Høringsfrist Rådmannen planprogram endelig forslag Juni 2014 Vedtak planprogram Kommunestyret April 2014 Oppstart planarbeid Rådmannen Mai september 2014 september/oktober 2014 Tidlig november 2014 Des 2014 Ulike møter, etablering av ulike referansegrupper, internt i Tolga kommunes organisasjon og eksternt i Tolga samfunnet. Første utkast samfunnsdel utarbeides Vedtak samfunnsdel og utsending på høring Dialogmøte med ulike grupper. Merknader innarbeides i planen. Endelig vedtak samfunnsdel Rådmannen og kommunestyret Rådmannen Kommunestyret Rådmannen Kommunestyret Forankring og medvirkningsprosess Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 15

16 Utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Side 16