Studiekvalitetsrapport Studieåret høst 2012 vår 2013 Innhold

Transkript

1 Studiekvalitetsrapport Studieåret høst 2012 vår 2013 Innhold Fakultetets utdanningsvirksomhet... 2 Samfunnets og regionens behov... 3 Internasjonalisering... 4 Læringsmiljø... 5 Infrastruktur for undervisning og læring... 8 Gjennomførte tiltak... 8 Etterspørselstrykk/inntakskvalitet Studieprogram Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Vurderinger knyttet til studiepoengproduksjon Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Internrevisjoner Samfunnsrelevans Nasjonale/internasjonale vurderinger Studieadministrative rutiner og kapasitet Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Handlingsplan/tiltak for kommende år

2 Fakultetets utdanningsvirksomhet Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi Handelshøgskolen i Bodø (HHB) tilbyr følgende gradsstudier studieåret 2012/2013: Bachelor eiendomsmegling Bachelor regnskap og revisjon Bachelor økonomi og ledelse (Bodø og Mo) Master of Science in Business/Siviløkonom Master of Science in Energy Management Master of Science in Sustainable Management MBA HHB (Bodø, Tromsø og Helgeland) MBA i økologisk økonomi MBA i luftfartsledelse HHB tilbyr også årsstudier: Årsstudium i økonomi og ledelse (Bodø og Mo) Bedriftsøkonomi deltid (Bodø, Vesterålen og Helgeland) Maritim økonomi og ledelse Våre bachelor- og Master of Science-studier er organisert i henhold til de nasjonale rammeplanene for økonomiutdanning. Bachelorstudiene kvalifiserer til siviløkonom/masterstudier både ved HHB og andre handelshøgskoler i Norge. Høsten 2012 startet vi opp et nytt årsstudium i maritim økonomi og ledelse, noe som må betegnes som en suksess idet vi fikk 80 søkere til de 25 plassene. MBA-studiene fortsetter å trekke studenter og særlig gledelig var den store søkningen til MBA i luftfartsledelse, der ryktene om studietilbudet tydeligvis har spredt seg nasjonalt. HHB er per i dag sannsynligvis størst i landet på MBA. Forskerutdanningen ved HHB er i bedriftsøkonomi og vi har siden 2000 uteksaminert 40 kandidater (pr. 16. juni 2013) innen et bredt spekter av det bedriftsøkonomiske fagområdet. Status vår 2013 for HHBs doktorgradsstudium er 35 studenter i løp. HHB tok opp 5 nye Ph.D.-studenter i Vi har en målsetting om å oppnå internasjonal anerkjennelse på utvalgte forskningsområder, og skal kunne vise til en stabil FoU-aktivitet blant de tre beste handelshøgskolemiljøene i Norge (pr. forskningsårsverk). Fakultetet har hatt en særlig satsning innen økonomistyring, innovasjon og entreprenørskap, og økologisk økonomi og etikk. Den siste tiden har også fakultetet satt i gang en satsning inn mot maritime studier, både på undervisnings- og forskningssiden. I tillegg til disse områdene har fakultetet en bredde i sin forskningsaktivitet som dekker alle de viktige områder som hører hjemme i et handelshøgskolemiljø. HHB tilbyr faglig sterke utdanningsprogram med mange dyktige forskere og forelesere. En utfordring er at etterspørselen etter campusbaserte program er synkende, i tillegg til at man ikke lenger er i en monopolsituasjon ved utdanning av siviløkonomer slik situasjonen var for noen år tilbake. MBAstudiet har således dekket opp for heltidsstudentenes orientering bort fra HHB. Fakultetet ønsker likevel ikke kun å bli en MBA-skole, men vil opprettholde et attraktivt studietilbud med høyt faglig nivå også innen bachelor og master (siviløkonom). Det siste året har et utvalg sett på strukturen og 2

3 innholdet på masterstudiet, med tanke på en modernisering og omorganisering. Utvalget vil konkludere i løpet av høsten i samråd med dekanen. Den andre hovedutfordringen fortsetter å være fagstabens kapasitet. Foregående studieår ble fagstaben organisert i seksjoner, med det formål å føre til en bedre ressursutnyttelse. I inneværende studieår har det vært lyst ut totalt 18 fagstillinger (av disse 9 stipendiatstillinger). Antall kvalifiserte søkere varierer og sannsynligvis vil man ha problemer med å få besatt enkelte av stillingene innen kjerneområder ved fakultetet, slik som finans. Sentrale personer på undervisningssiden nærmer seg også pensjonsalder. Som et ledd i å bedre ressursutnyttelsen vil man høsten 2013 ikke tilby alle spesialiseringer, men kun de tre som fikk flest studenter ved valget i vår. Overskytende ressurser vil gå inn i undervisning både på bachelor- og masterstudiene, og på veiledning av masteroppgaver på MBA. Eiendomsmeglingsstudiet er spesielt sårbart, idet man er avhengig av å leie inn folk fra bransjen for å undervise i spesialemnene. På kort sikt har man forsøkt å bøte på kapasitetsproblemet med å foreta midlertidige ansettelser, men for fagmiljøets og studentenes del vil man helst ha inn personer i faste stillinger. På lengre sikt bør studiets eksistens vurderes, dersom man ikke lykkes å få på plass mer stabilt personell. Mangelen på kontinuitet i fagstaben har tidvis gått utover studiekvaliteten. Samfunnets og regionens behov Studieåret 2012/2013 har det ved Handelshøgskolen vært stort fokus på den maritime næringens behov. I august ble det underskrevet en samarbeidsavtale mellom UiN, Bodin maritime fagskole og Nordland fylkeskommune. Formålet med samarbeidet er å utvikle marine utdanningstilbud og drive forskning til beste for næringsutvikling og kompetansebygging nasjonalt, med et spesielt fokus på nordområdene. Som et ledd i den maritime satsningen tok vi i høst for første gang opp studenter til et årsstudium i maritim økonomi og ledelse. Nærmere 80 personer søkte på de 25 plassene på årsstudiet og til sammen ble 40 studenter tatt opp. Fra høsten 2013 vil HHB og Bodin i samarbeid tilby en bachelorgrad i nautikk, maritim økonomi og ledelse. Miljøet bak nautikkstudiet har også koblet seg på satsningen på Bodø som Norges beredskapshovedstad. Det er lagt strategier for blant annet utvikling av et større sikkerhetssenter og miljøet ønsker å være en aktiv part i planene for et nytt High North Innovation Center på campus. Nylig ble Senter for teknologi og maritim ledelse etablert, under ledelse av nytilsatt professor Peter Wide. Et annet satningsområde fremover vil være teknologiledelse. Særlig satses det stort på dette ved Campus Helgeland og forskningsmiljøet der har i løpet av året blitt tildelt 5,5 millioner kr til etablering av Senter for industriell forretningsutvikling og prosjektet Industriutvikling innen teknologibasert entreprenørskap på Helgeland. Fra høsten 2013 vil det tilbys en MBA i teknologiledelse som skal undervises på Mo. Søkertallene er gode. MBA-studiets suksess fortsetter og vi har pr i dag nærmere 500 studenter i løp. Studiet i Bodø fortsetter å tiltrekke seg mange kvalifiserte søkere, ikke bare fra regionen, men etter hvert også en betydelig nasjonal andel. Luftfartsledelse har vært en særlig suksess. De to første årene var søkertallene lave, mens på 2012-kullet er 41 studenter i løp. Søkningen i 2013 har vært enda større enn i fjor. HHB vurderer det også i år slik at status vedrørende utvikling av utdanninger knyttet til samfunnets behov, både regionalt og nasjonalt, er tilfredsstillende. MBA-studiene, rettet mot personer som ønsker et karrierefremmende studium, har vært en suksesshistorie. Det nye årsstudiet i maritim økonomi og ledelse har vakt større interesse enn antatt og vi har tro på at bachelorstudier innen dette fagområdet vil være interessante framover, med tanke på blant annet utviklingen innen gass- 3

4 og oljesektoren både i nord og ellers i landet. Teknologiledelse er også et spennende fagområde der det etterspørres kompetanse, og vi må ha truffet godt etter som 67 personer valgte å søke seg til et slikt MBA-studium på campus Helgeland. Internasjonalisering Helgradsstudenter HHB s Master of Science-program tilbys på engelsk og tiltrekker både norske og internasjonale studenter. Pr i dag har det i liten grad vært drevet med aktiv studentrekruttering internasjonalt utover å være registrert i noen internasjonale studentportaler. Studenter inn Handelshøgskolen ser på studentutveksling som noe som er med på å sikre studiekvalitet. Gjennom våre Erasmusprogrammet mottar vi hvert år studenter fra ulike partnere i Europa. På bachelornivå har vi pr i dag få emner på engelsk og har derfor utviklet to emner som tilbys denne gruppen spesielt. I tillegg kan studentene ta emner fra andre fakultet. Framover må HHB se på hvordan vi kan gi et bedre tilbud til bachelorstudenter som kommer hit på utveksling. Flere valgmuligheter vil også kunne tiltrekke flere studenter. Masterstudenter som er her på utveksling kan velge emner fra masterstudiet og har derfor et bedre tilbud. Som en del av våre jointmastergrader, MSc in Energy Management og MSc in Sustainable Management, mottar vi på våren mange studenter. Tabellen under viser store forskjeller og dette skyldes at antall russiske studenter inn på Msc in Energy Management og Msc in Sustainable Management har variert. Utveksling HHB Inn Ut Studenter ut Vi sender også studenter på utveksling både på bachelor- og masterstudiene. Vi sender studenter til Europa, Asia og USA/Canada. Det er størst utveksling på Bachelor i økonomi og ledelse og vi anbefaler utveksling i tredje studieår fordi studentene har færrest obligatoriske emner. Tallene i tabellen over viser en nedadgående trend og HHB ser nå på hvordan vi kan snu denne trenden. Noe av nedgangen skyldes at det er færre studenter på MSc in Energy Management og MSc in Sustainable Management, som har obligatorisk utveksling i tredje semester. Vi må legge bedre til rette for studenter som ønsker å reise ut og lage flere semesterpakker enn de vi har i dag. Vi jobber også med å utvide partnerporteføljen for å kunne tilby studentene flere attraktive muligheter. HHB må også sammen med internasjonalt kontor forbedre informasjon som gis til studentene om utveksling. Forskermobilitet Internasjonalisering er ikke bare studentutveksling, men også forskningssamarbeid og forskerutveksling. HHB har et utstrakt internasjonalt samarbeid innen forskning og vi har internasjonale tilsatte i på full- og deltidsstillinger samt at vi har internasjonale gjesteforelesere. Ansatte drar på korte- og lengre forskeropphold. HHB ønsker imidlertid til å stimulere til økt forskermobilitet og har vedtatt retningslinjer for utenlandsstipend ved forskningstermin som et ledd i dette. 4

5 Læringsmiljø Hva skaper et godt læringsmiljø? Universitetets strategi fokuserer på pedagogisk bruk av IKT. På Handelshøgskolens heltidsstudier (særlig bachelor) bruker man i hovedsak konvensjonelle former for undervisning; forelesninger, diskusjon, oppgaveløsning og vi mener fortsatt at man skal ikke undervurdere undervisning ansikt til ansikt og den direkte kontakten mellom foreleser og student. Samtidig må man erkjenne at IKT-bruk har mange fordeler og da særlig på samlingsbaserte studier som avhenger av studentenes egeninnsats mellom samlingene. Professor Odd Jarl Borch har i løpet av året gjort seg følgende erfaringer med bruk av nettsamlinger på årsstudiet i maritim økonomi og ledelse: Årsstudium i maritim økonomi og ledelse er et samlingsbasert deltidsstudium over to år som særlig er rettet mot personer som jobber i rederi og på skip. Det første kurset i studiet, OR128E Maritim næring, shipping, logistikk er derfor lagt opp med tre fysiske samlinger. Ettersom mange av deltakerne har lange perioder på sjøen, vil det være vanskelig å få med seg alle de fysiske samlingene. Det er derfor lagt opp til internettsamlinger mellom hver fysisk samling. Studentene får utlevert et bedriftscase med spørsmål som de skal arbeide med i forhåndsdefinerte grupper. Caset blir så diskutert spørsmål for spørsmål på Fronter s diskusjonsforum-modul. Erfaringene er som følger: 1. Studentdeltakelse Det er en utfordring å få studentene til: a. Forberede seg til diskusjonen b. Sette av tid til selve diskusjonen c. Engasjere seg i diskusjonen på nett og ikke bare være passiv tilskuer Stort sett alle studentene var uvant med denne type faglig diskusjon på nett, og mange kviet seg for å delta. Dette ble søkt løst med omfattende forberedelser med utdeling av oppgave på forhånd og inndeling i grupper. Videre ble det lagt opp til overkommelige spørsmål som strukturerte diskusjonen underveis. Resultat: Opptil 1/3 av studentene var til stede på Forum og noe færre deltok i debatten. Flere av gruppene hadde sin representant som deltok med innspill fra gruppen. 2. Forelesers rolle og kobling til pensum Diskusjonen var krevende for foreleser ettersom det var lagt opp til at foreleser skulle legge inn svar og kommentarer til de andre. Det ble her gjort klart noen svar på forhånd med referanser til litteraturen som kunne bidra til å belyse det valgte tema. På denne måten ble diskusjonen koblet opp mot pensumslitteraturen. 3. Læringseffekten var knyttet til a. Direkte faglig læring av å forberede seg og delta i debatten b. Styrking av studentenes evne til å delta i faglige diskusjoner c. Kunnskap om og mestring av nettforum som debattarena 5

6 d. Muligheten til å gå inn og lese diskusjonen i ettertid for repetisjon rundt tema e. Faglærer fikk ytterligere innblikk i kunnskapsnivået til den enkelte debattant 4. Arbeid videre: a. Internettforumet vil bli videreført for neste kull i nesten samme form b. Aktivt engasjement i diskusjonen kommer til å bli enda mer vektlagt ovenfor studentene c. Det kan være aktuelt å trekke inn flere eksterne fagpersoner, for eksempel fra næringslivet i debatten for å gjøre det enda mer spennende å delta Clickers Førsteamanuensis Abbas Baktiar-Strømmen har i førsteårsemnet Virksomheters bruk av IKT testet ut bruken av mentometerknapper ( clickers ), med disse erfaringene: Q. 2+2 =? A1. 3 A2. 4 A3. 5 Correct A1 A2 A3 I used clickers to engage and stimulate students interest. At the start of each class, students were given a Clicker. The class would start with several multiple choice questions. Students were given anything from 30 seconds to 1 minute to answer the question, after which the answers along with the correct answer was displayed on the screen. At the start of each class students were presented with questions from the previous lecture, and at the end of each class, the students were presented with several multiple choice questions from that day s lecture. The aim of using the clicker s were to motivate students, to get them engaged, and to assess the students learning and retention of that day s and the previous lecture. The students loved the clickers. But using clickers require good timing, and some extra work from the teacher. I intend to use Clickers in all my classes. 6

7 Alle forelesere ved HHB bruker Fronter, men bruken varierer i stor grad. På MBA-studiene har HHB i samarbeidet med KOLT fått laget mer avanserte og brukervennlige Fronter-rom. Når det gjelder innholdet på Fronter blir det opp til hvert enkelt emneansvarlig. En av foreleserne har gjort stor suksess med ferdiginnspilte videosnutter slik at studentene kan forberede seg før første samling. Et godt bidrag til læringsmiljøet ved HHB er mentorordningen. Denne ble opprettet i Utvalgte studenter fikk tildelt en mentor fra det lokale næringslivet for å få et innblikk i hvilke arbeidsoppgaver som kan vente en ferdig utdannet siviløkonom. Etter et års pause ble mentorprogrammet startet opp igjen høsten Programmet kobler studenter med ledere fra næringslivet. Målet er å skape en arena der mentor og student møter hverandre for å diskutere karriere og personlig utvikling. Dette er videre ment å skulle gi innsikt i virksomhetsledelse og forholdet mellom teori og praksis. Etter en grundig gjennomgang av søknader og påfølgende intervjurunde ble 11 av de totalt 39 søkerne tildelt en mentor. Halvparten av mentorgruppen har sin utdannelse fra HHB. Programmet ble avsluttet med evaluering og felles middag 15. april Deltakerne er i hovedsak svært fornøyd med opplegget. Evalueringen følges opp og inngår i et forskningsprosjekt drevet av to ansatte på handelshøgskolen. Læringsmiljøet ved HHB vurderes i hovedsak som godt. Vi har en aktiv studentforening og tilbakemeldingene fra studentene i form av midtveis- og sluttevalueringer gir inntrykk av at de aller fleste er svært fornøyde med det faglige tilbudet. Likevel er mange studenter fraværende på forelesning. En engasjert og tilstedeværende studentmasse er avgjørende for kvaliteten på hele læringsmiljøet ved UiN. Lite tilstedeværelse på campus og i forelesninger har en spiraleffekt. Engasjementet avtar og gruppepresset for å delta på forelesning og å prestere på eksamen forsvinner. Denne utfordringen gjelder sannsynligvis ikke bare vårt fakultet og man anser det i år som i fjor at dette er en sak som bør løftes opp på universitetsnivå. Vi vil her nevne vårt prosjekt Studentagent, som kom i gang i vår. Formålet med dette var å få mer trafikk til HHB s facebookside og å få opp det generelle engasjementsnivået blant våre studenter, samt å øke rekruttering av nye studenter til HHB. Alle studenter ved HHB kan melde seg som studentagent. En studentagent er en student ved Handelshøgskolen i Bodø som er stolt av sitt universitet og fakultet. Han/hun ønsker å fremme sitt lærested på en god måte, slik at HHB blir bedre kjent og får et positivt renommé. Dette har som mål å øke rekrutteringen til HHB, samt skape et bedre miljø for å anskaffe seg jobb som nyutdannet fra nettopp HHB. Tanken er at gjennom et samarbeid vil HHB nå sitt mål om økt rekruttering samtidig som studentene kan nyte godt av at HHB styrker sin posisjon som handdelshøgskole. Det er en enkel byttehandel; hver gang studentene får noe fra oss, gir de litt tilbake. Et konkret eksempel er at studenten får ta profesjonelt bilde til CV en, mot at han/hun skriver en setning om hvordan det er å være student i Bodø. Denne setningen, og bildet, kan vi da bruke på nett og i annet markedsføringsmateriell. På denne måten blir studentenes meninger viktigere i markedsføringsprosessen og vi gjør oss mer synlige på utdanningsmarkedet. Dette forbedrer markedsføringen av HHB og er ment å føre til en forsterket posisjon for HHB- studentene når de skal ut på arbeidsmarkedet. Rekrutteringen foregikk gjennom annonsering på våre facebook sider og på stand i gråsona. Vi var i tillegg inne i flere klasser for å opplyse om det nye initiativet. Det ble rekruttert totalt 76 agenter. Disse fikk tilbud og deltok på foredrag om bruk av sosiale medier ifm jobbleting, kurs i CV skriving, jobbintervjukurs og bildetaking til CV. De fleste av disse arrangementene var i samarbeid med 7

8 karrieresenteret på UiN. Det var litt varierende grad av oppmøte på arrangementene, men generelt var engasjementnivået godt blant agentene. Det er planlagt å arrangere nye events for denne gruppen til høsten, men da vil vi sannsynligvis tilby opplegg av noe annen karakter. Vi er fortsatt litt i tenkeboksen på både hva vi vil tilby og hva vi ønsker i retur fra agentene. Infrastruktur for undervisning og læring HHBs studier krever ikke spesiell infrastruktur som laboratorier og lignende. Årets planlegging av det kommende bachelorstudiet i nautikk, maritim økonomi og ledelse har avdekket at det er kapasitetsmangel. Studiet er spesielt i den forstand at det kreves et fast klasserom (ikke auditorium) med en pult per student, en type rom som er nærmest ikke-eksisterende på campus og som også lærerutdanningen har behov for. Det er fortsatt et stort behov for å øke kapasiteten på grupperom, slik at man BÅDE kan arrangere øvinger med hjelpelærer og at studenter kan bruke rommene til lesing på egen hånd i grupper. Gjennomførte tiltak Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport Tiltaksliste med kommentarer (i kursiv) angående status på oppfølging: - Justering av midtveis- og sluttevaluering. Midtveisevaluering: Ansettelse av kulltillitsvalgte i stedet for frivillige emnetillitsvalgte. Sluttevaluering: Saken har vært diskutert i SKU, men ingen konkrete tiltak har blitt gjort. Sluttevalueringen ble forenklet fra sentralt hold høsten I et nylig møte med prorektor ble det besluttet at ordningen fra høsten 2012 skal videreføres til Det vil bli satt fokus fra UiN-ledelsen på hvordan problemer som fremkommer fra emneevalueringene skal følges opp. - Arbeid med ny struktur på masterstudiet. Et utvalg er nedsatt under ledelse av visedekan for undervisning. Det er utarbeidet forslag til prinsippskisse for ny struktur, men arbeidet er noe forsinket grunnet blant annet bytte av visedekan og mye aktivitet knyttet til forskningssøknader i høst. Målsetningen er fortsatt at arbeidet sluttføres i løpet av høsten med sikte på at ny studiemodell skal gjelde for studentene som starter høst Frequently Asked Questions (FAQ) på hjemmesiden. Administrasjonen følger opp, det er laget et utkast som vi tar sikte på å kunne publisere på nett i løpet av oktober. - Gjennomføring av eksternt panel: Panelet er oppnevnt under forrige dekan men det er ennå ikke laget retningslinjer for hvordan det skal brukes. Studiekvalitetsutvalget bes utarbeide retningslinjer som forelegges dekan i løpet av høstsemesteret. 8

9 - Oversikt over tidligere saker tatt opp i SKU hhb, med utheving av beslutninger av prinsipiell karakter. Oversikt er utarbeidet og brukes av sekretær i SKU, for å unngå dobbelbehandling av saker og for å kunne svare på ulike spørsmål (f eks prinsipper for vurderingsformer ved HHB). - Gjennomgang av studentregistrering (heltid/deltid/fullført/aktiv) for å komme bedre/mer reelt ut statistisk sett. Fra UiNs kvalitetsrapport: Videre vurderes det å foreta gjennomgang av studieprogrammenes registrerte andel av heltid i det studieadministrative systemet. HHB stiller seg bak forslaget. Det må tas stilling til arbeidsdeling mellom fakultet og PUA. Det ble i løpet av studieåret innført progresjonskrav som gjelder for hele UiN. Fakultetene kan i tillegg ha egne regler som er strengere enn felleskravene. Ved HHB har vi egne krav for årsstudiet i bedriftsøkonomi, bachelorstudiet og masterstudiene som til dels er strengere enn de nye fellesreglene. Fakultetene vil nå hvert semester motta rapporter om studenter som har ikke tilfredsstillende studiepoengsproduksjon. Fellesadministrasjonen sørger for at 0- produsenter registreres som «sluttet». Dersom de ønsker å fortsette studiene vil de måtte søke om nytt opptak. Rutiner for utstedelse av vitnemål er også innskjerpet; Alle studenter som har fullført et studium vil automatisk få vitnemål. Hvis de ønsker å ta opp emner for å forbedre karakter vil de bli registrert som deltidsstudenter og få en karakterutskrift. Generelt har det blitt mer fokus i administrasjonen på korrekt registrering av studenter (deltid/heltid). Med de nevnte tiltakene (progresjonskrav og rapporter fra sentralt hold, samt innskjerping på utstedelse av vitnemål), i tillegg til mer bevissthet om statistikk og produksjon av studiepoeng tror vi at vi studiepoengproduksjon pr student vil bedres. - Planlegging og gjennomføring av konkrete alumniaktiviteter som ledd i profileringsarbeidet ved HHB. Det er nedsatt et utvalg som skal jobbe med alumnivirksomhet. Johan Wennström er leid inn for å hjelpe HHB med arbeidet. Utvalget og Johan har jevnlige møter. Anita Eide i administrasjonen har alumnivirksomhet som en av sine hovedarbeidsoppgaver. Kvalitetssikring av alumnidatabasen er snart fullført og ny portal lanseres ventelig i oktober. Det er etablert et «alumni advisory board» med 9 eksterne medlemmer allle tidligere studenter ved HHB. Flere alumniarrangement er under planlegging. - Internasjonalisering flere studenter på utveksling. Det skal innenfor ulike fagområder utarbeides en liste over anbefalte utvekslingspakker til anerkjente utdanningsinstitusjoner i utlandet. Tilsvarende skal det lages emner på bachelornivå som undervises på engelsk som kan tilbys til utvekslingsstudenter. Frode Fjelldal-Soelbert og Grete Knudsen følger opp dette. Informasjon om nye og eksisterende tilbud vil bli lagt ut på hjemmesiden. - Det skal utvikles kurstilbud for å styrke fagstabens pedagogiske og engelskspråklige kompetanse. Styrking av pedagogisk kompetanse jobbes det med fra sentralt UiN hold. På den engelskspråklige biten er det så langt ikke gitt generelle tilbud, men 3 fagpersoner har vært på språkkurs i england. 9

10 Oppfølging av rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport Gjennomstrømming Fakultetet kan vise til en økning både i den totale studiepoengproduksjonen og antall studiepoeng per heltidsekvivalent. For 2012 hadde fakultetet et måltall på poengsenheter og oppnådde 834. For 2013 er måltallet poengsenheter. Det er fortsatt variasjoner i gjennomstrømmingen på programnivå, men fakultetet har økt sin egen bevissthet når det kommer til registreringsrutiner og prøver aktivt å fange opp de av studentene som produserer få studiepoeng. Fakultetet gjennomgår hver vår resultatene til alle bachelor- og masterstudenter for å kontrollere om de har oppfylt minimumskravet for å begynne på siste studieår. På masterstudiet (siviløkonom) har fakultetet en del studenter som i realiteten er deltidsstudenter. Her er det et dilemma hvorvidt man skal overføre disse til kategorien deltid En ulempe er at studentene vil gå glipp av mye info som sender ut til kullene via FS. En mulighet kan være å lage en egen deltidskode for nettopp disse studentene. Det er uansett viktig at både kulltilhørighet og utdanningsplaner for denne gruppen oppdateres jevnlig. På MBA-studiene er det opprettet en ny modell for metodekurset, direkte relatert mot den avsluttende masteroppgaven. HHB håper dette vil føre til at flere skriver masteroppgave og gjennomfører studiet. Studieansvarlige har også ringt de MBA-studentene som ikke har gjort seg ferdig for å lære mer om årsakene til at de stoppet opp i arbeidet og om mulig motivere til fullføring av oppgave/studium. Balanse mellom etterspørsel og tilbud av program Fakultetet fortsetter sin gjennomgang av studietilbudet med sikte på oppretting og nedlegging av studier i forbindelse med den årlige studieporteføljesaken. Fakultetet har lagt ned studier som følge av lav gjennomstrømming og høyt frafall, selv om studiet har kunnet vise til god søkning. Videre fortsetter ryddejobben med å fjerne gamle studieprogrammer fra FS. Inntakskvalitet Inntakskvaliteten kan relateres til frafall. HHB opplever av lavt karaktersnitt (dårlig inntakskvalitet) medfører høyere frafall, og vice versa. Det er symptomatisk at det studiet med et frafall på kun 3,1 %, 5-årig master, er det studiet hvor vi vet vi har de beste studentene. Til sammenligning har årsstudiene forholdsvis mange studenter med dårligere karakterer og disse trekker ned snittet totalt. Konkurransesituasjonen innen utdanning i økonomisk-administrative fag er tilspisset da det nå tilbys utdanninger innen fagområdet på langt flere høgskoler og universiteter enn tidligere. I monopoltiden var det fire steder man kunne bli siviløkonom, i dag er det 12 steder man kan ta mastergraden og 22 steder som tilbyr bachelor i økonomi og ledelse. Det faglige nivået ved HHB er høyt, men rekruttering av studenter er vanskelig i konkurranse med blant andre Trondheim og Tromsø, begge byer som er kjent for sitt gode studentmiljø. Bodø sliter med lav attraktivitet i konkurranse med andre større norske byer. Søkertrykk Tall fra Samordna Opptak viser at antallet 1. prioritetssøkere økt fra 407 til 496 for HHB og fakultetet kan her vise til 1,23 kvalifiserte søkere per budsjetterte studieplass (UiN samlet: 1,06). I det lokale opptaket kan fakultetet vise til høyest andel kvalifiserte søkere med 1,97 søkere pr. studieplass. Tilsvarende tall for UiN totalt er 1,43. 10

11 Frafall HHB har ifølge statistikken høyest frafall på bachelorstudiene ved UiN. Frafall vår-høst 2012 var 101 studenter (28,9 %), mens frafall høst 2012-vår 2013 var på 53 studenter (13,1 %). På høyere grads nivå var frafall vår-høst 2012 på 83 studenter (14,8 %), mens frafall høst 2012-vår 2013 var på 78 studenter (10,7 %). Det er særlig bachelorstudiet i økonomi og ledelse som utmerker seg negativt (30,10 %). Generelt kan man si at førsteåret er krevende, med fag som matematikk og statistikk, i tillegg til to emner innen finansregnskap og bedriftsøkonomi. Mange detter nok av her. Faglig sett får studentene god oppfølging i disse tyngste emnene; dedikerte forelesere som får meget god tilbakemelding og det gis tilbud om gruppeøvinger. Økonomi og ledelse er nok også sett på som et enkelt og praktisk studium som tiltrekker seg mange studenter. På bachelor i Business og IT er frafallet på hele 52,9 % (vår-høst). Høyt frafall og dårlig gjennomstrømning var hovedårsaken til at studiet ble lagt ned. Det siste kullet tar fatt på tredjeåret til høsten. Etterspørselstrykk/inntakskvalitet Tall hentet fra Søkertall 1.prioritet (NOM) per fakultet og totalt (15. september 2012) NOM (Samordna opptak) pr Endring ja - svar 1. pri JA 1. pri JA Bedriftsøkonomi årsstudium Regnskap og revisjon Økonomi og ledelse Siviløkonom Eiendomsmegling Økonomi og ledelse, Mo i Rana Bedriftsøkonomi årsstudium, Mo i Rana Bedriftsøkonomi deltid, Vesterålen Bedriftsøkonomi deltid, Helgeland Maritim økonomi og ledelse, deltid i.o i.o Business og IT Trukket Trukket Informasjonsbehandling årsstud 6 7 Trukket Trukket Sum samordna opptak, HHB

12 Totalt sett har HHB en relativt stor økning i antall 1.prioritetsstudenter, fra 406 i 2011 til 519 i Økningen skyldes i hovedsak det nye årsstudiet i maritim økonomi og ledelse, med 76 søkere. Pga kapasitetsutfordringer var det ikke mulig å ta opp flere enn de 38 som takket ja til plass. Også på eiendomsmeglingsstudiet er det en markant økning i 1. prioritetssøkere (fra 67 til 100), men på tross av den gode søkningen var det færre som takket ja til plass i 2012 enn året før, uten at vi har noen fullgod forklaring på hva dette skyldes. Også på det femårige siviløkonomstudiet var situasjonen den samme; en gledelig økning i førsteprioritetssøkere, men kun 29 takket ja til plass. For de øvrige studiene er tallene nokså stabile. Årsstudiet i bedriftsøkonomi hadde også i 2012 tilfredsstillende søkning. Studiet er identisk med første år av siviløkonom- og bachelorstudiet i økonomi og ledelse. Studentene motiveres til å gå videre på bachelor etter endt studium, men kravet for å få starte opp på andre året av bachelorstudiet er at minst 6 av de 8 emnene på første år er bestått. Lokalt opptak Søkertall pr 15.9 Endring Studium 1. pri JA 1. pri JA JA Master of Science in Business, toårig Master of Science in Business, ettårig Master of Science in Energy Management Master of Science in Sustainable Management Sum MSc MBA HHB Bodø MBA HHB Tromsø MBA HHB Helgeland MBA Business in Russia trukket -25 MBA økologisk økonomi MBA HHB Luftfart Sum MBA Examen philosophicum Deltidsstudier ved HHB Påbygning bachelor øk/ledelse 1-årig Påbygning bachelor regnskap og revisjon Sum bachelor Sum lokalt opptak Master: Økning både i antall 1. pri-søkere og antall ja-svar på 2-årig master, noe som er gledelig. Det var også flere søkere til Energy Mgmt i 2012 enn i 2011 og pr i dag er alle de 15 plassene på studiet 12

13 fylt opp. Rekrutteringen til Sustainable Mgmt fortsetter å være dårlig, men pga avtaler som er inngått med partnerinstitusjoner, i tillegg til stor interesse for studiet blant russiske og ukrainske studenter, vil vi også ta opp til studiet høsten En stabil gruppe russiske og ukrainske studenter kommer til UiN og avlegger eksamener i 2. semester. MBA: Totalt sett en liten nedgang, som i hovedsak skyldes at det ikke ble oppstart av MBA Business in Russia. Markedet på Helgeland er vesentlig mindre enn i Tromsø og i Bodø, så her ble man positivt overrasket over at hele 58 studenter søkte seg til studiet. Opptaket ble dog mindre enn foregående år (- 8 studenter). Totalt sett vurderes søkningen til MBA-studiene som tilfredsstillende. Etterspørselstrykk fakultetsnivå 2012 (tall fra ): 1.pri Forholdstall alle prioriteter Indikatorer resultat Ant.søk Kval Kval. per studiepl. Kval. søkere Ja Møtt HHB ,92 72,9 % 56,3% 87,1% UiN samlet ,72 69,6 % 50,3% 89,5% Samordna opptak: Søknader med HHB som førsteprioritet gikk opp fra 407 til 496 fra 2011 til 2012 (opp ca 22 %). Lokalt opptak: Søknader med HHB som førsteprioritet gikk opp fra 640 til 771 fra 2011 (slutt) til 2012 (13.11), opp ca 20 %). Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (Samordna opptak) Karaktersnitt Universitetene samlet 38,9 42,6 42,7 UiN 38,2 38,5 38,5 FBA 38,9 39,8 39,9 FSV 37,5 38,5 38,8 HHB 37,7 37,9 38,0 PHS 38,8 38,6 38,3 HHB har lavest snitt av fakultetene ved UiN. Man er langt fra å nå nivået til universitetene (42,7), noe som også gjelder for UiN totalt sett (snitt på 38,5). Dette forholdet gjenspeiler bl.a. at UiN ikke har høyprestisjestudier med høy søkning nasjonalt, så som medisin, men universitetet har uansett en utfordring her. For HHBs del er det en evig avveiing mellom hvor høy oenggrense som skal settes ved opptak, og antall studenter som må tas opp for å opprettholde en tilfredsstillende studiepoengproduksjon. Etterspørselstrykk per studieprogram Studieprogram Ant kval pr studieplass Eiendomsmegling 3,12 Regnskap og revisjon 0,88 Bedriftsøkonomi årsstudium 0,88 Bedriftsøkonomi årsstudium, Mo 1,20 Økonomi og ledelse 1,52 Økonomi og ledelse, Mo 0,64 Bedriftsøkonomi årsstudium deltid, Helgeland 1,20 Bedriftsøkonomi årsstudium deltid, Vesterålen 0,97 13

14 Maritim økonomi og ledelse 2,08 Siviløkonom 5-årig 0,90 Snitt HHB 1,23 Snitt UiN 1,06 Måltallet for kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass var >1,2 og HHB oppnådde som eneste fakultet dette målet. I år er det særlig det nye årsstudiet i Maritim økonomi og ledelse som trekker opp, mens Økonomi og ledelse på Mo kommer dårligst ut. Studieprogram Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Fakultetet har de siste årene videreutviklet studietilbudet og vi har i dag et bredt tilbud av studieprogram innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet. Breddetilbudet økonomi og ledelse som har felles første år med hhv a. Eiendomsmegling og b. Regnskap/revisjon På bachelornivå har vi tilbud i Bodø og på Mo. I Vesterålen, Helgeland og Bodø tilbyr vi et samlingsog nettbasert deltidsstudium rettet mot etter- og videreutdanningssegmentet. Fra høsten 2012 tilbyr vi et årsstudium i Marin økonomi og ledelse. På masternivå har vi: 1. Master of Science in Business/Siviløkonom som har felles første semester med a. MSc in Energy Management b. MSc in Sustainable Management 2. Erfaringsbasert masterprogram, MBA hhb som tilbys både i Bodø, Tromsø og på Helgeland. Dette er hovedstammen i flg. spesialiserte MBA program: a. MBA i luftfartsledelse b. MBA Business in Russia 1 c. MBA i økologisk økonomi HHBs gradsstudietilbud har de siste årene ekspandert, med flere spesialiserte MBA-grader, to joint degrees på Master of Science, i tillegg til eiendomsmeglingsstudiet og sist årsstudium og bachelor i nautikk (siste fra høst 2013). Gradstilbudet vurderes som tilfredsstillende, all den tid vi er en handelshøgskole som tilbyr bachelorog mastergrader som tilfredsstiller de nasjonale kravene til slike utdanninger. MBA-gradene fortsetter å trekke studenter og disse studiene har etter hvert fått en sterk økonomisk betydning for Handelshøgskolen og har dekket opp for frafallet på det ordinære siviløkonomstudiet. Her er det en kapasitetsutfordring, særlig på veiledning av masteroppgaver. Som tidligere nevnt i rapporten har man de siste to årene hatt fokus på omorganisering av fagstaben. En gjennomgang av fagstaben, kurssammensetning på studieprogrammene og 1 Det ble ikke gjort opptak til MBA Business in Russia høsten 2012 pga av lave søkertall. 14

15 studentenes interesse har vist at det er en viss skjevfordeling på fakultetet. Det mangler personell særlig innen områdene finansregnskap og bedriftsøkonomisk analyse, noe som delvis skyldes at det er vanskelig å rekruttere folk fra disse feltene til undervisning og forskning. Mange stillinger har vært utlyst inneværende studieår og disse er enda ikke avgjort. Man håper å få tilsatt godt kvalifisert personell på fast basis, men vet erfaringsmessig at det er vanskelig. Som nevnt er eiendomsmeglingsstudiet sårbart, med lite fast personell på de særegne eiendomsmeglerkursene. MSc in Sustainable Management har de siste årene hatt lite rekruttering av norske studenter. Enn så lenge vil man fortsette å tilby studiet, all den tid mange studenter kommer på innveksling fra våre partnerinstitusjoner. Vurderinger knyttet til studiepoengproduksjon Grafen viser studiepoengproduksjonen for HHB pr år gruppert etter studienivå. Veksten skyldes som det fremgår utelukkende MBA studiene Deltid/årsstudium Bachelor MBA Master of Science Tall oppgitt gjelder for de respektive kalenderår, ikke studieår. Nøkkeltall HHB; År Antall 60 studiepoengs ekvivalenter Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Kandidatproduksjon (antall personer) ,7 42,0 36,7 42,

16 Tallene i første linje viser utviklingen i produserte studiepoeng, målt i 60 studiepoengs-ekvivalenter. Resultatet i 2012 på 834 ekvivalenter, en oppgang på 50 eller 6,4 % fra Måltallet for 2012 var 800 heltidsekvivalenter. Produksjonen vurderes som tilfredsstillende. Gjennomsnittlig antall studiepoeng produsert pr heltidsekvivalent. Oppgang fra 36,7 i 2011 til 42,6 i 2012 (oppgang på 16 %). Snittet for UiN i 2012 var 41,2. HHB vurderer dette som en gledelig utvikling, all den tid vi har så mange MBA-studenter, et deltidsstudium hvor det er mer fritak enn på de andre studiene. Til sammenligning var tallet i ,8. Uansett er det viktig å fortsette kvalitetssikringen med fokus på registreringene i det studieadministrative systemet, for å luke ut 0-produsenter som trekker ned gjennomsnittet. Tabellen viser antall kandidater som fullførte studiet. Den voldsomme økningen mellom 2011 og 2012 skyldes i hovedsak et stort antall ferdige MBA-kandidater (totalt 120, mot 32 i 2011). Andelen MBA-kandidater har riktignok ikke økt så voldsomt, men fra og med høsten 2011 ble innleveringsdato for masteroppgaven satt så sent at sensur og antall ferdige kandidater ikke registreres før påfølgende vårsemester. På bachelorstudiene har det også vært jevn økning i antall ferdige kandidater siden 2008 (79 kandidater). 2012: 109 kandidater. På masterstudiet ser vi større svingninger; 86 i 2010, 74 i 2011 og 84 i Gjennomføring målt i antall studiepoeng i henhold til individuell studieplan Planlagt Gjennomført Differanse = tapt produksjon % gjennomføring 76,3% 78,5% 80,6% Gjennomsnittlig gjennomføringsgrad i forhold til individuell studieplan var for hele UiN 80,9 % i HHB ligger altså fortsatt under snittet for UiN, men tallet har gått gradvis oppover siden Forhåpentligvis har fokuset på progresjonskrav og oppdatering av utdanningsplaner hjulpet, i tillegg til justeringen av «farten» på MBA-studiet. Fortsatt er det et stykke opp til snittet for universitetene totalt på 83,2 %. For HHBs del ser vi at de studiene som har lavest gjennomføringsprosent er årsstudiene i økonomi og ledelse (Bodø 58,45 %, Mo 51,74 %). Som tidligere nevnt er det her ingen opptakskrav og det er i tillegg mange som søker seg til disse via restetorget på høsten, ergo er risikoen relativt stor for frafall og dermed liten gjennomføringsgrad i forhold til individuell utdanningsplan. 16

17 Frafall bachelor H09/V10 V10/H10 V11/H11 H11/V12 V12/H12 H12/V13 Antall Frafall (%) 16,5% 24,10% 27,6% 11,8% 28,9% 13,1% Frafall master H09/V10 V10/H10 V11/H11 H11/V12 V12/H12 H12/V13 Antall Frafall (%) 13,23% 23,4% 14,9% 16,9% 14,8% 10,7% Karakterfordeling 2012: Tabell: Prosentvis karakterfordeling hele året samlet, lavere grad A B C D E F Totalt FBA 10,9 24,5 28,0 18,4 8,1 10,1 100,0 FSV 6,3 19,4 33,3 21,6 10,0 9,5 100,0 HHB 10,4 21,1 27,4 16,1 10,5 14,6 100,0 PHS 8,2 24,8 32,8 18,1 6,9 9,0 100,0 UiN 8,4 22,2 31,2 18,7 8,9 10,6 100,0 Universitetene 10,4 23,7 31,4 17,0 7,9 9,4 100,0 Kilde: DBH - Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet Tabell: Prosentvis karakterfordeling hele året samlet, mastergrad A B C D E F Totalt FBA 14,0 39,5 30,2 7,0 3,5 5,8 100,0 FSV 7,8 29,6 34,3 16,5 4,9 6,9 100,0 HHB 14,3 29,9 30,3 16,1 5,2 4,2 100,0 PHS 17,8 39,1 31,0 8,6 1,1 2,3 100,0 UiN 13,5 30,6 30,9 15,5 4,9 4,5 100,0 Universitetene 14,8 28,7 32,5 12,7 5,7 5,6 100,0 Kilde: DBH - Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet Oversikten viser at det er større bruk av karakter A og B på masteremner enn på bacheloremner. Dette er en tendens man finner generelt innen høyere utdanning. HHBs karakterfordeling på masternivå er nærmest identisk med UiN og universitetene samlet. På bachelornivå har HHB høyere andel stryk og E enn UiN og universitetene samlet. Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Se studieprogramrapportene i vedlegg til denne rapporten. 17

18 Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer Høst 2012 Midtveisevalueringer og påfølgende møte med de tillitsvalgte ble gjennomført både på bachelor og MSc-studiene. Studentene var i hovedsak fornøyde, med enkelte unntak. Dekanene for hhv. bachelor- og masterstudiene har fulgt opp med emneansvarlige og seksjonsledere, noe som blant annet har ført til at nye emneansvarlige har blitt satt inn på to emner fra og med høsten Tillitsvalgt på andreåret eiendomsmegling uttrykte frustrasjon over at de føler seg nedprioritert sammenlignet med studentene på økonomi og ledelse. Fra fakultetets side forsøker man så godt det lar seg gjøre å gi studentene et godt tilbud, men slik situasjonen er i eiendomsmeglingsbransjen er det så å si umulig å få tak i fast personell med mulighet for å gi ukentlig undervisning. Et detaljert referat fra midtveisevalueringen har blitt forelagt lokalt SKU. Sluttevalueringen ble gjennomført som planlagt, denne gang en forenklet versjon. Som vanlig er andelen svar høyst variabel. De fleste emnene fikk god tilbakemelding og inntrykket fra midtveisevalueringen ble bekreftet. Sluttevalueringene fra Mo er jevnt over gode, men svært få studenter har svart. SKU hhb har tatt tilbakemeldinger av mer generell art (temperatur i auditoriene etc) videre til rette instanser. På MBA-studiene ble det som vanlig sendt ut spørreskjema via Questback etter første og siste samling, både høst og vår. Studentene er jevnt over svært tilfredse med opplegget, særlig på emner der det legges ut mye info i forkant av samlingene. De små filmsnuttene på innføringsemnet i markedsføring får nærmest stående ovasjoner. Her har nok en del av foreleserne noe å hente. Vår 2013 Midtveisevalueringer og påfølgende møte med de tillitsvalgte ble gjennomført både på bachelor og MSc-studiene. Evalueringene var svært positive. På forhånd var det ventet at tillitsvalgt på andreår eiendomsmegling ville være kritisk, all den tid studiet hadde hatt en litt turbulent og sent start på semesteret pga. bytte av forelesere. Dette hadde heldigvis gått seg til og studentene var nå stort sett fornøyde. Det kom tilbakemelding om at emnet Oppgjør for meglere kanskje burde flyttes fra andretil tredjeåret, noe som har blitt fulgt opp. I møtet med de tillitsvalgte etter selve evalueringen ble det ytret ønske om gruppeøvinger med læringsassistent også innen makroøkonomi. Dette har også blitt fulgt opp og til høsten planlegges det lignende opplegg på mikroøkonomi. På Energy Management kunne tillitsvalgt melde om godt faglig opplegg, men misnøye med regelen om 75 % oppmøte på forelesningene. Dette tvinger også umotiverte studenter til å møte, noe som fører til støy og uro. Problematikken er tatt opp med studieleder. Å fjerne oppmøteregelen er ikke aktuelt, men man vil til neste semester ha mer fokus på å skape ro i forelesningene. Et detaljert referat fra midtveisevalueringen har blitt forelagt lokalt SKU. På MBA-studiene ble det som vanlig sendt ut spørreskjema via Questback etter første og siste samling, både høst og vår. Studentene er jevnt over svært tilfredse med opplegget. Noe blandet tilbakemelding på Luftfartsledelse. Sluttevalueringen ble gjennomført som planlagt. Som vanlig er andelen svar høyst variabel. Resultatet av evalueringen er forelagt dekanen som vil foreta nødvendige oppfølginger. 18

19 Vurderinger Midtveisevalueringene viser at kvaliteten på studiene ved HHB er god. Studentene er for det meste godt fornøyde og i løpet av året har kun et fåtall emner fått det man kan kalle negativ tilbakemelding. Forhåpentligvis vil omrokkeringer av undervisningspersonell bøte på dette. Den nye strukturen med seksjonsledere og dekan som studieledere vil forhåpentligvis gjøre det lettere å få satt inn konkrete tiltak der ting ikke fungerer. I fjorårets rapport ble det nevnt at midtveisevalueringen i flere år har vært problematisk å gjennomføre, idet studenter vegrer seg for å ta på seg oppgaven som emnetillitsvalgt. HHB bestemte seg derfor høsten 2012 for å prøve ut en ordning med å tilsette og lønne kulltillitsvalgte. Opplegget har fungert bra. Vi fikk tak i tillitsvalgte på alle kull og studier, med unntak av sisteåret eiendomsmegling. Gruppen av tillitsvalgte har fungert godt og de har evaluert alle emnene de ble pålagt, en stor forbedring fra forrige studieår. Ulempen med tillitsvalgte per kull i stedet for per emne er at noen studenter må evaluere emner de ikke selv tar, slik som valgfag og profileringer. Likevel vurderer vi fordelene som så mye større enn ulempen at vi ønsker å fortsette med samme opplegg også for studieåret 2013/2014. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet Studieåret 2012/2013 har HHB ikke mottatt noen meldinger gjennom universitetets avvikssystem, den såkalte Ris og ros knappen som finnes på hjemmesiden (ligger på hovedsiden for studenter og ansatte). Vi mottar selvfølgelig mange tilbakemeldinger fra studenter via andre kanaler primært i direkte dialog. Og vi har sikkert et forbedringspotensiale ift systematisk å bruke disse tilbakemeldingene til å forbedre oss. Internrevisjoner Høst 2012: Internrevisjon på prosessen knyttet til Trekking av studium fra lokalt og Samordna opptak. Fra revisjonsrapporten: Forberedelsene til revisjonen viste at det var foretatt trekk av studium også ved Handelshøgskolen i Bodø i Her var to studier med et omfang på over 30 studiepoeng trukket fra Samordna Opptak. Handelshøgskolens saksbehandling ble konstatert til å være sammenfallende med de beskrevne prosesser i kvalitetshåndboka. Det var dermed fra revisjonsteamet bestemt at det ikke var nødvendig med noen nærmere gjennomgang av den aktuelle saksbehandlingen til Handelshøgskolen i Bodø. Vår 2013: Internrevisjon av behandling av disiplinærsaker. I rapporten påpekes noen forbedringsområder, men ingen feil i saksbehandling fra fakultetets side. Internrevisjonen er en god anledning til å ha fokus på hvorvidt etablerte rutiner og retningslinjer etterleves og samtidig hvorvidt disse er hensiktsmessige. 19

20 Samfunnsrelevans Eksternt panel SKU hhb drøftet eksternt panel høsten 2011 og gjorde vedtak om en egen variant for HHB, basert på tidligere erfaringer man har hatt med eksterne vurderingskomiteer (sak 54/11). Den nye varianten har p.t. ikke blitt gjennomført. Panelet er oppnevnt under forrige dekan men det er ennå ikke laget retningslinjer for hvordan det skal brukes. Kandidatundersøkelsen (hvert tredje år) Kandidatundersøkelsen styres fra sentralt hold (UiN) og forrige undersøkelse ble foretatt i Nasjonale/internasjonale vurderinger Status i arbeidet med å søke Equis-akkreditering (sakset fra orienteringssak i møtet i fakultetsstyret 1/2013): I november 2012 fratrådte dekan Svenn Are Jenssen stillingen. Dette utløste flere endringer i ledergruppen ved HHB. Etter en interimsperiode frem til ny dekan ble tilsatt ble videre forankring, organisering og ressursbehov i Equis prosjektet gjennomgått. Prosjektet ble etter gjennomgangen tilført økt kapasitet ved at rådgiver Aurora Dyrnes er faset inn i prosjektet. Dekan Bjørn Olsen har nå det overordnede ansvaret for prosjektet. Endringer av dekaner og seksjonsledere gjør det nødvendig å forankre prosjektene på nytt. Dette arbeidet pågår og vil lede til konstituering av Equis utvalget i slutten av mai Det har siden forrige fakultetsstyremøte vært arbeidet med følgende aktiviteter: 1. Kartlegging av hvilke sentrale styrings og plandokumenter som skal inngå i søknaden. 2. HHBs strategidokument må revideres, internasjonaliseringsstrategi må innarbeides og mål/tiltak for internasjonalisering 2 til 5 år frem i tid må tas inn i dokumentet. 3. Equis legger stor vekt på at det er samsvar mellom strategidokumentet, aktivitet og institusjonens budsjett. Ressurser til internasjonale aktiviteter må fremgå både i planer og rapportering. 4. Rutine for HHB s budsjett, regnskap og rapportering på engelsk må implementeres. 5. Equis legger stor vekt på omfanget av inn- og utveksling av studenter i forhold til studentmassen. Det må også gjennomføres kandidatundersøkelser blant nåværende og tidligere utenlandske studenter. Kandidatundersøkelsen skal følge EFMD s hovedtema, med vekt på tilfredshet med utdanningen ved HHB, relevans av utdanningen, karriereutvikling og tilfredshet med HHBs tilrettelegging for studentene. Kandidatundersøkelsens er planlagt til august/september 2013 og samkjøres med HHBS ordinære kandidatundersøkelse. Arbeidet med Kandidatundersøkelsen ledes av rådgiver Vegard Skar. 6. UIN har i 2013 oppnådd ECTS godkjenning. Det betyr at kurs og programbeskrivelser oppfyller kravene Equis stiller. 7. Arbeidet med å lage en oversikt over internasjonale samarbeidspartnere er gjennomført. 8. Arbeid med å innarbeide forpliktene utvekslingsavtaler med Equis akkrediterte institusjoner har så lagt ikke økt antall slike partnere ut over dem vi har i dag. Det arbeides med en felles nordisk Master of Science in business grad, noe som vil øke sjansen for nye avtaler. 9. Arbeidet med å se på forutsetningene for å kunne tilby et attraktivt innvekslingstilbud på engelsk for bachelorstudenter i økonomi har ikke hatt fremdrift. Det fremlegges egen sak angående status for Equis til fakultetsstyret i møtet i september