Energiutgreiing. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving. Vågsøy kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving. Vågsøy kommune"

Transkript

1 Energiutgreiing Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Vågsøy kommune 2011

2 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Frå 2009 er forskrifta endra, slik at rullering berre vert kravd annakvart år. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Måløy. Foto: Arild Nybø. Kjelde: Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Vågsøy kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Elkraftproduksjon Vasskraftpotensiale Nettutfordringar 5960 pr. 2010/2011 Svakt avtakande 2,40. Som fylkessnittet Fiskeindustri, skipsindustri og tenesteyting I snitt 9 bueiningar pr år Produserer 50% av behovet Eit mindre potensiale Ingen spesielle Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmegjenvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar og verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedanfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversyn finst i vedlegg. Hovudtal for 2010 [GWh] Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Totalt Hushald 46,0 0,8 0,1 11,4 0,0 58,3 Hytter og fritidshus 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 Tenesteyting 32,6 2,3 0,2 0,0 0,0 35,1 Industri 41,2 74,8 0,3 0,0 0,0 116,3 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 Sum 121,9 77,9 0,6 11,4 0,0 211,8 Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF kan gi inntil kr i støtte til utarbeiding av slike planar. Side 2 av 29

3 INNHALD SAMANDRAG... 2 INNHALD UTGREIINGSPROSESSEN KOMMUNEN FOLKETAL OG BUSETNAD NÆRINGSLIV 7 3 LOKALT ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VASSBOREN VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE 15 4 UTVIKLING ENERGIBRUK FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGAR FOR ENERGIFORSYNINGA 18 5 NY ENERGITILGANG SMÅKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKJELDER 21 6 AKTUELT OMRÅDE TROLLEBØ 22 7 FØRESETNADER SPESIELLE FØRESETNADER GENERELLE FØRESETNADER 24 8 VEDLEGG ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV FJERNVARME ENERGIMERKING AV BYGG STRAUMNETTET I FRAMTIDA 27 9 REFERANSAR PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR ETC. 28 ILLUSTRASJONAR 28 FIRMA/ PERSONAR 29 Side 3 av 29

4 1 UTGREIINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har SFE Nett AS engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den første energiutgreiinga for Vågsøy kommune vart utarbeidd og presentert i Energiutgreiing Vågsøy kommune 2006 er oppdatert med omsyn på statistikk og kjende endringar i framtidig energibehov. Ved rullering 2007 vart statistikkdelen oppdatert og kjende endringar lagt inn. Statistikk for sysselsetting vart endra. Vestnorsk Enøk rullerte utgreiinga for Statistikkane vart ajourførte og utvida i høve til Veileder for lokale energiutredninger Endringane var i hovudsak framstilling av energibruk både med og utan temperaturkorrigering og innføring av brukarkategorien Hytter og fritidshus. Det vart lagt inn nye prosentsatsar for temperaturkorrigering og utgreiinga vart oppdatert med omsyn på kjende endringar i framtidige energibehov. Ved rullering 2011 har utgreiinga fått ny layout der tekst med grøn bakgrunn gjeld den aktuelle kommunen. Dette kapittelet skildrar kort korleis områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutgreiinga. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktørar vil du finne her. Organiseringa av samarbeidet med kommunen finn du og her. Dette inkluderer både avheldne møte og oversyn over kva delar av kommunen si verksemd som har vore involvert eller bidratt med data. Der det er gjort lokale kartleggingar og innhenting av statistikk som ikkje er offentlig tilgjengeleg, er det gjort greie for kva data som er innhenta, korleis innhentinga er gjort og korleis denne informasjonen er lagra og eventuelt videre bearbeidd. Ulvesund fyr. Kjelde: Rullering 2011 Oppstartsmøte 15. september 2011 Stad Frå kommunen For energiverket Rådhuset Rådmann Tone Holvik Nils Ola Strand Det vart gjort ein grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen bidrog konstruktivt i dette arbeidet. Fokusområde Ved denne rulleringa har vi sett spesielt fokus på utbygging på Trollebø Side 4 av 29

5 2 KOMMUNEN Vågsøy ligg lengst ute i Nordfjord. Kommunen består av Vågsøy, Fastlandet og Bryggja. Måløybrua som vart opna i 1974 bind Vågsøya saman med fastlandet. Sentrum i kommunen er Måløy som har bystatus. Vågsøy er den største fiskerikommunen i Sogn og Fjordane og byen Måløy opplevde ein eventyrleg vekst i dei store sildeåra på 1950-talet då folketalet vart dobla på få år. Rasjonalisering i fiskeria og fiskeriindustrien har gjort at kommunen over tid har hatt nedgang i folketalet. Dette er no stabilisert og kommunen har som mål å auke folketalet mot Måløyraidet jula 1941 var eitt av dei største slaga på norsk jord under 2. verdskrig og sjefen for Linge-kompaniet har fått bauta i Måløy. Innbyggjarane finansierte sjølve Måløybrua som stod klar til bruk i 1974 og vart opna av Kong Olav V. Energibruk i ein kommune avheng av faktorer som folkesetnad, type bygg, antal personer pr husstand, korleis lokalt næringsliv er sett saman, klimatiske tilhøve med meir. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for vidare skildring av energisystemet i kommunen. Vi har og tatt med særegne tilhøve i kommunen som betyr noko for sammensettinga og storleiken på energibruken. Dette gjeld til dømes viktige industri- og næringsverksemder. Alle detaljar om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Klimadata for Vågsøy Middeltemperatur 6,7 C Nedbørsnormal 2355 mm Graddagstal 3701 Side 5 av 29

6 Bueiningar pr. år Energiutgreiing Vågsøy kommune Folketal og busetnad Utvikling folketal Kommunen SSB Utviklinga av folketalet i har betydning både for framtidig energibruk i husstandar og dei tenesteytande næringane. Mange kommunar i fylket opplever at folketalet har vorte redusert i større eller mindre grad. Folketal i kommunen Dette er stabilisert. Mål om 6500 SSB reknar med nedgang Personar pr. husstand 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2, Kommunen Fylket Landet Det er ein nasjonal trend at storleiken på husstandane vert mindre. Dette ser vi igjen både i fylka og i dei aller fleste kommunane i landet. Husstandar i kommunen Som fylkessnitt. Avtakande Nye bueiningar Utviklinga innan nybygging kan gi ein peikepinn på om folk satsar på å bu i kommunen og om det er tilflytting. Nybygging i kommunen Om lag 9 nye bueiningar årleg 200 Hytter og fritidsbygg Her ser vi antal hytter og fritidsbygg i kommunen registrert ved utgangen av kvart år Hytter og fritidsbygg i kommunen Om lag 180 bygg av denne typen Talet aukar jamnt Side 6 av 29

7 2.2 Næringsliv Sysselsetting Kommunen Fylket Landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Tenesteyting Primærnæring er sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske. Sysselsetting innan industri vert og kalla sekundærnæring. Dei tenesteytande næringane vert ofte kalla tertiærnæringar. Her er både offentleg og privat tenesteyting tatt med. Sysselsetting i kommunen Mange er sysselsette innan fiske- og skipsindustri Viktige, større verksemdene i kommunen er Måløy Sildoljefabrikk AS Norway Pelagic AS Maaløy Seafood AS Blaalid AS Måløy Verft Båtbygg AS Båtbygg AS. Kjelde: Administrasjonsbygget til Domstein i Måløy. Foto: Arve Solbakken. Kjelde: Måløy Sildoljefabrikk AS. Kjelde: Blaalid AS. Kjelde: Måløy Verft AS. Kjelde: Side 7 av 29

8 3 LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutgreiingar skal i henhold til forskrifta inkludere beskrivelse av infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av omsyn til tryggleik, har vi skildra infrastrukturen med tekst. Elektrisitet Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. SFE Nett AS har områdekonsesjon for heile Vågsøy kommune og eig og driv kraftnettet i kommunen. Hovedinnmating til Vågsøy kommune går via eit dobbelt 66 kv-nett frå Bryggja til Deknepollen. Nedtransformerig skjer i Deknepollen. Unntak er indre delar av kommunen som normalt er forsynt frå Maurstad sekundærstasjon og Risøy - Gangsøy - Grindøy - Husevågøy som er forsynt på frå Rugsund via sjøkabel frå Rugsundøy. Det er etablert ein kabel-industriring i området Trollebø Industrifelt. Dette området har no eit solid kabelnett med tosidig mating. I høve utbygginga av Mehuken II er to nye, parallelle sjøkablar lagt over Ulvesundet og gjennom Refvikvatnet. Desse kablane har innebygd fiber. Vidare er det etablert ein kabeldirekteforbindelse frå Deknepoll sekundærstasjon til Måløy. Denne går frå Deknepoll sekundærstasjon gjennom Måløybrua og fram til Måløy. Det gamle linjenettet er demontert og frigjer aktuelt byggeareal. Nettet frå Deknepoll mot Måløy, Trollebø og Mehuken er dimensjonert for å kunne handtere nyetableringer langt fram i tid. SFE Nett ser for seg å etablere ein ytre ring i 132 kv-nettet. Dette medfører skifting av den eine parallelle 66-kV-linja mellom Bryggja og Deknepoll, dvs. oppgradering til 132 kv-linje og større trafo i Deknepoll sekundærstasjon. I Bryggjaområdet vil SFE satse på kun eitt viktig knutepunkt i det overliggande nettet, Bryggja Trafostasjon. Dette betyr at Maurstad sekundærstasjon vert sanert om kort tid. Distribusjonsnettet sentralt i Måløy er det bygd ut som eit maska 22kV kabelnett. Dette gjeld og til ein viss grad Raudeberg og Deknepoll/Tennebøområdet. Silda er forsynt via 5kV sjøkabel. Øvrig nett i kommuenen er hovedsakleg 22kV luftnett med radiell drift. Dei viktigaste, gjennomgåande linjene har alternative matingspunkt. Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt same reguleringsstyresmakt, men her er valgt ei konkurransebasert omsetningsform og eigarskapen er spreidd på fleire aktørar. Lokale energiutgreiingar har fokus på lokale tilhøve og då spesielt det som påverkar distribusjonsnettet. Dersom det er tilhøve som tilseier at tiltak i overliggande nett (regionalnettet) er nødvendig av omsyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrivast i den lokale utgreiinga. Elles vil slike tiltak normalt vere å finne i dei regionale kraftsystemplanane. I skildringa av det lokale distribusjonsnettet har vi innarbeidd statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringstryggleik og framtidig utvikling av nettet i kommunen. SFE sitt adminstrasjonsbygg i Florø. Foto: Nils Ola Strand Side 8 av 29

9 % GWh Energiutgreiing Vågsøy kommune ,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Hovudtal 2010 Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Grafen til venstre gir eit oversyn over dei ulike brukargruppene og kva type energi desse nyttar. Hovudtal for kommunen Elektrisitet er den mest nytta energikjelda Industrien brukar store mengder olje 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 Leveringstryggleik Kommunen Fylket Landet Feil- og avbrotsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, samanlikna med tilsvarande data for fylkes- og landsgjennomsnittet. NVE sin feil- og avbrotstatistikk er bearbeidd slik at leveringstryggleiken kjem fram. 100% er alltid straum, 0% er aldri straum. Detaljane i statistikken ligg i vedlegg. Leveringstryggleik i kommunen Leveringstryggleiken i 2010 var på 99,968% Fjernvarme/nærvarme Det er ikkje bygt ut fjern- eller nærvarmenett i Vågsøy kommune. Fjord Miljøenergi har konsesjon på eit fjernvarmeanlegg i Vågsøy. Verksemda reknar med 75% av full leveranse i I 2020 antar dei full drift med 65 GWh leveranse. 80% av innfyring er søppel, 20% er gass. Meir i vedlegg 8.3. Gass Det er ingen infrastruktur for gass i Vågsøy. I enkelte byar og tettstader er det etablert fjernvarmeanlegg og/eller distribusjonssystem for gass. Denne type system vert beskrive spesielt. Systema beskrivast med installert effekt, type brensel som vert nytta, årleg levert energi, lengde på røyrnett osb. Eventuelle kapasitetsproblem og planlagde utvidingar skal og beskrivast. Side 9 av 29

10 3.2 Energibruk Ved skildring av energibruk til stasjonære føremål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energiberarar og ulike brukargrupper. Historisk utvikling og prognose for framtidig energibruk er framstilt grafisk i kapittel 4.1. Sammensettinga i dagens energibruk er framstilt i form av diagram som illustrerer fordelinga mellom ulike energiberarar og brukargrupper. Vi har nytta SSB si detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energiberar: Energibruk pr. energiberar 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Energibruken er delt på følgande energiberarar: Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kol/koks/avfall Energiberarar i kommunen Mykje større bruk av olje enn snitt fylke og land Energibruk i kommunen fordelt på brukargrupper: Energibruk pr. brukargruppe 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruken er delt på følgande brukargrupper: Hushald Fritidsbustader Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruk pr sektor i kommunen Industrien brukar mest energi Faktisk energibruk 2010 GWh Hushald 58,3 Hytter og fritidshus 1,3 Tenesteyting 35,1 Industri 116,3 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 0,8 Sum 211,8 Energiutgreiinga viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengda energi som brukast det aktuelle året. Side 10 av 29

11 Kommunen Fylket Landet Energiutgreiing Vågsøy kommune 2011 Klimakorrigert energibruk 2010 GWh Hushald 55,5 Hytter og fritidshus 1,3 Tenesteyting 33,6 Industri 116,3 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 0,8 Sum 207,5 Klimakorrigert energibruk er den mengde energi som ville ha vore nytta dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljar om energibruk finn du i vedlegg. Kommunal energibruk Tabellen under viser dei aktuelle byggruppene med energibruk og areal i Oversyn bygg Energi (GWh) Areal (m²) Administrasjon 1, Barnehagar 0, Skular 3, Institusjonar 1, Idrettsbygg 0, Kulturbygg 0,0 : Sum 5, Tabellen nedanfor viser spesifikk energibruk samanlikna med snitt fylke og land. Energiutgreiinga skal seie noko om energiøkonomisering i kommunen med framlegg til konkrete tiltak. Denne gongen ser vi på kommunale bygg. I dette kapittelet er det sett nærare på energien som går med til å drive dei kommunale bygga. Dette bør vere av stor interesse for kommunane, då ein på denne måten kan sjå kor energieffektiv kommunen er. Etter kvart vil ein og få inntrykk av utviklinga i kommunen sin energibruk. For å gjere framstillinga meir informativ, samanliknar vi nøkkeltal med snitt i fylke og land for tilsvarande grupper bygg. Det finst ingen offentleg statistikk for dette, men vi har bearbeidd verdiar for areal og energikostnader som kommunane sjølve har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Spesifikk energibruk (kwh/m²) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Kommunen sine bygg Administrasjon brukar langt over snitt Institusjonar ligg langt under snitt Utfra normtal, er sparepotensialet i kommunale bygg vurdert slik: Sparepotensiale Kommunen Norm Sparepot. (kwh/m²) (kwh/m²) (kwh/år) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Sum Her er dei kommunale bygga samanlikna energimessig med tilsvarande bygg på landsbasis. Sparepotensiale kommunale bygg Over 1,5 GWh referert til normtal Side 11 av 29

12 Aktuelle tiltak i kommunale bygg I kommunen sin energi- og miljøplan er det mål om å redusere energibruken i kommunale bygg med 15% i planperioden. Energifleksibelt areal skal aukast med 20%. Planen er under oppdatering. Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i dei kommunale bygga. Dette kan vere tiltak rettet mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystemer osb. Vågsøy rådhus. Kjelde: Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF kan gi inntil kr i støtte til utarbeiding av slike planar. I denne prosessen bør det gjennomførast energianalyser for å finne byggspesifikke tiltak som gir energisparing. Planen bør og ha ei liste over prioriterte tiltak. Sparetiltak kommunale bygg Sjå energi- og klimaplan Mannskapet på Viking frå Saltkjel på håbrannfiske i Frå v. Leif Saltkjel, Martin Saltkjel, Julius Saltkjel, Berent Solheim og Torvald Saltkjel. Ukjend fotograf. Eigar: Jenny Saltkjel/Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Side 12 av 29

13 Hushaldningar Bustadstruktur Dette er ei framstilling som syner korleis folk bur i kommunen. Bur ein stor del av innbyggarane i blokk, vert energibruk pr. husstand lågare enn om dei fleste bur i einebustad. Einebustad 77% Tomannsbustad 10% Rekkehus 6% Bustadblokk 2% Bufellesskap 1% Andre byggtypar 4% Bustadstruktur i kommunen Dei aller fleste bur i einebustad Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du eit oversyn over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, samanlikna med tilsvarande tal for snitt i fylke og land. Tala kjem frå SSB. Kommunen Fylket Landet Energibruk husstandar 2010 kwh Kommunen Fylket Landet Hushaldningar i kommunen Brukar litt meir el fylkessnittet Brukar litt mindre bio enn fylkessnitt 3.3 Vassboren varme Fleire større bygg i Vågsøy har vassboren varme. I den kommunale energi- og klimaplanen er det nedfelt mål om å auke dette arealet. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Lov om planlegging og byggehandsaming. Frå energi- og klimaplan Areal med vassboren varme skal aukast med 20%. Side 13 av 29

14 3.4 Lokal energitilgang Utgreiinga skal innehalde eit oversyn over nytta energiressurser i kommunen. Det finst ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiføremål, men saman med ansvarlig for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi freista å gjere eit anslag for storleiken på uttaket. Eksisterande elproduksjon I følge NVE og SFE Nett AS er desse kraftverka registrerte i Vågsøy kommune: Utbygde kraftverk MW GWh Mehuken (Vindkraft) 4,3 11 Vassdalselva 0,3 1 Fagerlid 0,3 1 Mehuken 2 (Vindkraft) 18,4 46 Sum 23,3 59 I dette punktet er det gjort ei oppsummering av utbygd vass- og eventuell annan elproduksjon i kommunen, medrekna vindkraft. Frå Mehuken. Foto: Ragnar Myhre. Kjelde: Annan, utnytta energitilgang Ifølge skogbrukssjefen vart om lag 200 m 3 avvirka til ved i Vågsøy i 2005 (Det finst ikkje offisielle tal). Dette tilsvarar ca. 0,3 GWh. Vi reknar ikkje med at dette har endra seg vesentleg. Her har vi lista opp andre energikjelder som vert nytta i kommunen i dag Annan energitilgang i kommunen Avvirkar ved til bruk innan kommunen Side 14 av 29

15 GWh Energiutgreiing Vågsøy kommune Energibalanse Vågsøy kommune har eit betydeleg underskot av elektrisk energi. Alle oljeprodukt vert henta utanfrå, medan bioressursane til produksjon av varme for det meste vert avvirka lokalt. 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0,0 Energibalanse 2010 Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport For å oppsummere informasjon om dagens energisystem bør det gis en skjematisk beskrivelse av energiflyten i kommunen. En slik beskrivelse bør inkludere en oversikt over hvordan energibruken i kommunen dekkes sett i forhold til den lokale energitilgangen. Hvordan eventuelle overskudd eller underskudd av energi transporteres over kommunegrensen bør kommenteres. Energiressurser som ikke utnyttes lokalt bør inkluderes i balansen. Dette kan eksempelvis være husholdningsavfall og biomasse som benyttes til varmeproduksjon i andre kommuner. Kommunen sin energibalanse Underskot på elektrisk energi Avvirkar bioenergi til lokal bruk Frå Bryggja. Kjelde: Side 15 av 29

16 GWh GWh Energiutgreiing Vågsøy kommune UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laga prognose for en sannsynleg utvikling av energietterspurnaden fordelt på energiberarar og brukargrupper i kommunen. Eventuelle større, framtidige endringar i infrastruktur og energianlegg vil du og finne her. Her finn du og generelle og lokale føresetnader for framskrivingane, saman med kommentarar til trendar i utviklinga. Utviklinga i energibruk kommenterast med omsyn til energiprisar og eventuelle andre større hendingar som kan ha betydning for utviklinga i energibruk. 4.1 Framskriving av energibruk Energibruken vert påverka av mange faktorar som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. I Vågsøy har vi gjort to alternative framskrivingar: Ei dersom varmekraftverket ikkje vert bygt og ei anna dersom det vert bygt. Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra utan fjernvarme: Energibruk med prognose Dette er ein stadstilpassa prognose som bygger på følgande prinsipp: Kommunen sin eigen prognose for befolkningsutvikling Endringar i busetnad Vedtatte utbyggingar i kommunen Planlagte endringar innan industrien Detaljar om talmaterialet ligg i vedlegg. El Petroleum Gass Bio Fjernvarme Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra med fjernvarme: Energibruk med prognose El Petroleum Gass Bio Fjernvarme Prognosert energibruk i kommunen Vi ventar ingen store endringar i total energibruk El er den mest nytta energikjelda Fordelinga mellom olje/gass/søppel vil endre seg ved utbygging av fjernvarme Side 16 av 29

17 GWh Energiutgreiing Vågsøy kommune 2011 Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Prognosert energibruk i kommunen Vi ventar ingen store endringar Industri brukar mest energi Måløy. Kjelde: Side 17 av 29

18 4.2 Utfordringar for energiforsyninga Framskriving av dagens energibruk går i retning av auka bruk av elektrisk energi. Dette vil ikkje medføre større forsyningsproblem. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å verte lite endra dei næraste åra. I høve vurdering av alternative energiløysningar, er det viktig å kjenne til lastsituasjonen i distribusjonsnettet. I område der elektrisitetsnettet nærmar seg ei kapasitetsgrense, kan det vere større samfunnsøkonomisk lønsemd i å etablere alternative løysningar framfor å forsterke eksisterande infrastruktur. Kommunen Nettet har ingen større flaskehalsar når det gjeld framtidig elforsyning Energiomlegging Ein del av dei større bygga i Vågsøy har vassboren varme og oljefyr. Skal det leggast om til meir miljøvennlege energiberarar, kan ein til dømes sjå på auka bruk av bioenergi som pellets, briketter eller flis. Større bruk av varmepumper er truleg meir aktuelt, enten luft/vatn eller vatn/vatn i dei delane av kommunen der det kan hentast lavtemperert energi fra grunn, sjø, elv eller vatn. Tilhøva ligg tilrette for at fleire skal kunne gjere dette. Energiutgreiinga skal innehalde konkrete framlegg til energiomlegging. Det kan til dømes vere omlegging frå bruk av panelomnar til oppvarming til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverterast frå el til vassboren varme for å kunne realisere omlegginga. Det er heller ikkje alltid så lett å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av ei slik omlegging. Det er viktig at nokon går føre og viser veg. Dette har ofte vore kommunar og andre offentlege eigarar som har andre krav til lønsemd enn private byggeigarar. Enova SF har støtteordningar for omlegging til fornybar energi i varmesentralar. Side 18 av 29

19 5 NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikkje gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressursar og høve til å utnytte desse. Dette er likevel eit tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet sjølv. I denne utgreiinga har vi lagt vekt på å skaffe fram best moglege anslag på slike ressursar. 5.1 Småkraft NVE si ressurskartlegging viser 23 moglege utbyggingsprosjekt med eit samla potensiale på 8,5 MW og 35 GWh i Vågsøy. I tillegg til tabelloversynet nedanfor, er eit småkraftverk er under vurdering ved Ulvesund Formelfabrikk. Her er eit tabellmessig oversyn for planlegde utbyggingsprosjekt i kommunen Planlagde kraftverk MW GWh Maurstad 1,7 6 Vågsvåg (Vind) 24,0 65 Testområde Stad (Vind) 10,0 35 Sum 35,7 106 NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengeleg hydrologisk materiale og digitale kostnader for dei ulike anleggsdelane. I dei lokale energiutgreiingane må det visast til denne kartlegginga. Områdekonsesjonæren har gjort ei vurdering av kva produksjonseiningar som vurderast som mest aktuelle og vurdet dei konsekvensane ei realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. Småkraft (vasskraft) MW GWh NVE-potensiale 8,5 35 Ferdig utbygt 0,6 2 Planlagde utbyggingar 1,7 6 Teoretisk restpot. 6,2 27 Ny vasskraftproduksjon i kommunen Framleis eit mindre potensiale Vindkraft i det fjerne. Foto: Nils Ola Strand Side 19 av 29

20 5.2 Vindkraft Kommunen har store vindressursar. Det er etablert vindmøllepark på Mehuken, Kvalheimsfjellet, Mehuken I og II. I høve Mehuken II er to nye sjøkablar er lagde over Ulvesundet og gjennom Refvikvatnet. Vestavind Kraft AS har fått konsesjon på Testområde Stad på 10 MW/35 GWh. Det er også førehandsmeldt ein ny vindpark på fjellet Hesten nær Vågsvåg på Vågsøy. 5.3 Bioenergi I Vågsøy kommune er det mogleg å ta ut meir energi frå skogen enn det som vert gjort i dag. I områder med stor tilgang på biomasse bør det gjerast eit anslag av potensialet. Frå Holvik. Kjelde: Bioressursar i kommunen Meiruttak av biomasse er mogleg Side 20 av 29

21 5.4 Spillvarme Fleire verksemder driv med innfrysing av fisk. Her finn vi større eller mindre grad av overskotsvarme. Sildolje- og formjølfabrikken har og betydelege mengder spillvarme. Det fører for langt å gå djupare inn i unytting av denne varmen no, men dette bør utgreiast nærmare i eit sjølvstendig prosjekt. 5.5 Avfall Frå 1. januar 2012 vert avfallet frå Vågsøy handsama av Nordfjord Miljøverk IKS (Nomil). Eventuell gjenvinning av avfallet skjer difor ikkje i Vågsøy kommune. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengeleg spillvarme som kan nyttast til oppvarming. Dette føreset at det ikkje er lang avstand mellom spillvarmekjelda og aktuell bebyggelse. Avfall skal sjåast på som ein ressurs. Det er mange måtar å avhende søppel på, alt frå deponi til resirkulering eller utnytting av energi. Foto: Ottar Starheim, NRK Kjelde: 5.6 Andre energikjelder Mange av innbyggarane i Vågsøy kommune bur nær sjø eller vatn. Denne energikjelda kan nyttast til oppvarming med varmepumper og frikjøling. Potensialet for auka utnytting av desse lavtempererte energikjeldene er betydeleg. I område med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekjelder, kan det vere aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvatn og berggrunn kan vere aktuelle varmekjelder i nokre område. Andre energikjelder i kommunen Det er potensiale for utnytting av lavtemperert energi frå sjø/vatn Silda. Kjelde: Side 21 av 29

22 6 AKTUELT OMRÅDE Ei vurdering av alternative energiløysingar er først og fremst aktuelt i geografiske område der det er venta vesentleg vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energiberarar. Dette gjeld spesielt område som er lokaliserte slik at det er gode høve til å utnytte lokale energiressursar. Tiltak for å fremje meir effektiv energibruk er også aktuelt i område der det ikkje er venta vekst. 6.1 Trollebø Ved denne rulleringa ynskte kommunen at SFE skulle setje spesielt fokus på området Trollebø som er eit større industriområde der eit nytt fryselager vart tatt i bruk i august I høve dette, vart ny nettstasjon (1250 kva) sett i drift. Utover dette har Nordfjord Havn ein brakkerigg på området der all containertrafikk er handsama. Energibehov Sidan det førebels er beskjeden aktivitet på området, er det uråd å kome med anslag over framtidig energibruk. Likevel er det rimeleg å tru at det vert behov for både varme og kjøling her. Aktuelle løysingar og alternativ Det bør vere aktuelt å tenke seg ein felles energisentral i området med nærvarmenett. Dette føreset at bygga får innlagt vassboren varme. Området ligg innafor den delen av Måløy der Fjord Miljøenergi AS har konsesjon på fjernvarme. Dersom fjernvarmeanlegget vert bygd, bør (må?) bygg og anlegg med varmebehov på Trollebø knyte seg til dette. Kva alternativ kan vere aktuelle om det ikkje vert utbygging av fjernvarme? Industriområdet ligg ved sjøen. Derfor er det aktuelt å sjå på ei felles varmeløysing med varmepumpe(r) som hentar energi frå sjøen. Det er sikker tilgang på elektrisk energi med 22 kv framføring til området. SFE Nett har gjort prioriteringar i Trollebøområdet m.o.t fornying og forsterking. Dette gjer det uproblematisk å knyte nye industrikundar til nettet. Likeeins vil elkjelar vere godt eigna som spisslast og backup for eventuelle varmepumpeanlegg. Når det gjeld kjøling, er det klart rimelegast å skaffe dette ved hjelp av frikjøling frå sjø eller vatn dersom temperaturane er høvelege i kjølesesongen. Eit eige kjølenett for området bør i så fall vurderast. Generelt når det gjeld slike område bør ein prøve å sjå all energibruk i ein større samaheng. Har ei eller fleire verksemder overskot på varme? Kan Det er viktig at områdekonsesjonær i samarbeid med kommunen gjer ei kvalifisert vurdering av kva område som skal veljast ut. Det er mest aktuelt å kartlegge oppvarmingsbehovet. For dei fleste andre føremål vil elektrisitet vere einaste aktuelle alternativ. Det elspesifikke behovet skal sjølvsagt takast med i ei samla framstilling av energibehovet for det aktuelle området. Konsesjonæren kan i samarbeid med andre energiaktørar foreslå kva alternativ som bør undersøkast vidare. Målet er å få fram kunnskap og starte ein dialog om løysingar. Det sentrale temaet vil vere dekkning av lokalt varmebehov med ei rasjonell samansetting av ulike energiberarar og energieffektiviseringstiltak. Aktuelle løysingar kan til dømes vere etablering av fjernvarmeanlegg, etablering av energifleksible løysingarr i enkeltbygg, bruk av gass (naturgass, propan), direkte bruk av elektrisitet, ulike tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, etablering av energistyringssystem på forbrukssida med meir. Trollebø. Foto: Ottar Starheim/NRK Kjelde: Side 22 av 29

23 versemda sjølv eller naboverksemdene nytte dette? Fryseri har som oftast overskotsvarme. Når det gjeld Norway Pelagic sitt nye fryseanlegg på Trollebø, er dette planlagt og bygd med dei mest energisparande komponentane på marknaden. Dette fører til at i dette konkrete tilfellet er det ikkje noko overskotsvarme frå fryseriet utover det verksemda nyttar sjølv. Framlegg til vidare arbeid Dersom fjernvarmeanlegget ikkje vert bygt, gjer vi framlegg om at kommunen i samarbeid med utbyggar utarbeider eit forprosjekt for felles varmeløysing i området. Dersom verksemder på området har kjølebehov, vil vi tilrå at kommunen i samarbeid med utbyggar utarbeider eit forprosjekt for felles kjøleløysing. Dette kan gjerast uavhengig av fjernvarmeanlegget. På bakgrunn av utgreiinga kan det vere vanskeleg for kommune, områdekonsesjonær og andre aktørar å avgjere kva tiltak som er samfunnsøkonomisk mest gunstige. Om enkelte nye energiløøysingar likevel peikar seg ut som særlig aktuelle for vidare analyser, bør utgreiinga peike på dette. Utgreiinga kan også peike på kva analyser eller tiltak som bør vere av spesiell interesse for dei ulike aktørane. Kart over området Kjelde: Kommunedelplan for Trollebø og Saltkjel, Side 23 av 29

24 7 FØRESETNADER 7.1 Spesielle føresetnader Prognoser for framtidig energibruk er gjort både med og utan utbygging av fjernvarme. Alle andre framskrivingar er gjort med grunnlag i dei generelle føresetnadene. 7.2 Generelle føresetnader Alle framskrivingar av folketal er henta frå SSB, alternativ MMMM dersom ikkje anna er opplyst. Graf for nye bueiningar er henta frå SSB, men føreset at kommunen har innrapportert dette i rett tid. Data for utrekning av leveringstryggleik i kommunen er opplyst frå det aktuelle energiverket. Grunndata for energibruk i kommunen er henta frå SSB med nyaste data frå Dette er framskrive til 2010 (trendframskriving med grunnlag i historiske data) for alle energiberarar utanom elektrisitet som har faktiske tal oppgjeve frå energiverket. Energibruk i kommunale bygg er henta frå SSB (KOSTRA) og er avhengig av nokolunde korrekt kostnadsanslag for dei ulike energikjeldene. For 2010 er det nytta 0,7 kr/kwh i snitt for energikjeldene. Sparepotensialet i kommunale bygg framkjem ved bruk av normtal innan kvar byggkategori. Lokal energitilgang bygger på oversyn frå NVE, kommunen og det lokale energiverket. Prognose for utvikling av energibruk er stadtilpassa ut frå historisk utvikling. Dette tar opp i seg summen av endringar i folketal, bustadstruktur, næringsutvikling, m.m. I tillegg er det teke spesielt omsyn til vedtekne utbyggingar og planlagde endringar innan industri. Potensialet for uttak av bioenergi til oppvarming er anslått av kommuneadministrasjonen. Data for avfall er henta frå selskapet som handsamar dette. Historikk innan feil og avbrot (FASIT) er tinga og velvillig levert av NVE. Side 24 av 29

25 8 VEDLEGG 8.1 Energibruk Tabellen under syner faktisk energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 49,3 49,1 51,8 52,9 53,5 57,2 56,3 56,5 52,6 54,8 58,3 Hytter og fritidshus ,9 0,9 0,8 0,9 1,0 1,3 Tenesteyting 29,0 30,3 30,0 31,8 32,7 31,4 30,5 32,7 32,2 33,7 35,1 Industri 185,4 132,8 200,1 214,3 199,0 133,6 128,4 137,4 102,0 116,8 116,3 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,5 1,4 0,4 0,4 0,5 0,8 Sum 265,3 213,8 283,6 300,7 286,8 224,6 217,5 227,8 188,1 206,8 211,8 År Hushald 59,0 59,7 60,4 61,1 61,8 62,6 63,4 64,2 65,1 65,9 Hytter og fritidshus 1,3 1,4 1,4 1,4 1,4 1,5 1,5 1,5 1,5 1,6 Tenesteyting 35,6 36,2 36,7 37,2 37,8 38,3 38,8 39,4 39,9 40,5 Industri 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum 213,0 214,3 215,5 216,7 217,9 219,3 220,6 222,0 223,4 224,8 Tabellen under syner klimakorrigert energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 53,6 49,3 55,3 56,3 57,1 60,8 62,5 60,1 57,2 58,7 55,5 Hytter og fritidshus ,9 0,9 0,8 0,9 1,0 1,3 Tenesteyting 31,2 30,5 31,9 33,6 34,7 33,2 33,6 34,6 34,8 35,9 33,6 Industri 185,4 132,8 200,1 214,3 199,0 133,6 128,4 137,4 102,0 116,8 116,3 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 1,7 1,7 1,8 1,8 1,8 1,6 1,5 0,4 0,4 0,5 0,8 Sum 271,9 214,2 289,0 306,0 292,6 230,2 226,9 233,3 195,3 212,9 207,5 År Hushald 59,0 59,7 60,4 61,1 61,8 62,6 63,4 64,2 65,1 65,9 Hytter og fritidshus 1,3 1,4 1,4 1,4 1,4 1,5 1,5 1,5 1,5 1,6 Tenesteyting 35,6 36,2 36,7 37,2 37,8 38,3 38,8 39,4 39,9 40,5 Industri 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 116,3 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum 213,0 214,3 215,5 216,7 217,9 219,3 220,6 222,0 223,4 224,8 Tabellen under syner faktisk energibruk pr. energiberar med prognose: År El 109,7 111,6 113,4 115,3 117,1 108,8 109,9 118,0 120,4 116,8 121,9 Petroleum 143,0 91,2 158,5 173,6 157,2 102,2 93,7 95,7 57,1 78,2 77,9 Gass 0,4 0,5 0,4 0,4 1,0 0,6 0,7 1,9 1,2 0,6 0,6 Bio 12,2 10,5 11,3 11,4 11,5 13,0 13,2 12,2 9,4 11,2 11,4 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 265,3 213,8 283,6 300,7 286,8 224,6 217,5 227,8 188,1 206,8 211,8 År El 123,2 124,6 125,9 127,2 128,5 129,9 131,2 132,5 133,9 135,2 Petroleum 77,7 77,4 77,2 76,9 76,7 76,5 76,4 76,3 76,2 76,1 Gass 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Bio 11,5 11,7 11,8 12,0 12,1 12,3 12,4 12,6 12,8 12,9 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 213,0 214,3 215,5 216,7 217,9 219,3 220,6 222,0 223,4 224,8 Side 25 av 29

26 8.2 Demografi og næringsliv År SSB Kommunen Kommunen 2,51 2,54 2,51 2,49 2,46 2,44 2,43 2,44 2,43 2,43 2,42 Fylket 2,53 2,51 2,51 2,51 2,51 2,50 2,49 2,46 2,45 2,44 2,43 Landet 2,32 2,29 2,29 2,30 2,30 2,31 2,30 2,29 2,28 2,28 2,28 År SSB Kommunen Kommunen 2,40 2,39 2,38 2,37 2,37 2,36 2,35 2,34 2,33 2,32 Fylket 2,42 2,42 2,40 2,39 2,38 2,37 2,35 2,35 2,34 2,33 Landet 2,27 2,27 2,27 2,27 2,26 2,26 2,25 2,25 2,25 2,24 Sysselsetting 2010 Kommunen Fylket Landet Primærnæring Industri Tenesteyting Anna SUM Fjernvarme Ulvesund Varmekraftverk 1 er eit samproduksjonsanlegg for varme og elektrisitet og vil vere eit miljøvenleg alternativ som reduserer mengden avfall som går til deponering, samt reduserar bruken av fossilt brennstoff. Dette vert oppnådd ved å nytte avfall frå privathus-holdningar og industri til produksjon av energi. Norges Vassdrags- og Energidirektorat innvilga i juli 2007 fjernvarme- og anleggskonse-sjonar til Fjord Miljøenergi AS for bygging og drift av Ulvesund Varmekraftverk. Det følgjer eit omfattande utgreiings- og planleggingsarbeid før investeringsbeslutning vil takast. Dei samla investeringane i kraftverket og fjernvarmenett vil vere i storleiken NOK 250 mill over fire byggetrinn. Ved full drift vil kraftverket levere 40-60GWh energi i form av varme og elektrisk kraft (tilsvarande forbruket til oppvarming hos husstandar), og vil erstatte bruken av mange millionar liter fyringsolje. Prosjektet vil eliminere utsleppa av ca tonn CO 2 årleg frå fossil brensle. I tillegg vil anlegget gje sterkt reduserte utslepp av støv, NOx og SO 2 samanlikna med oljebasert varmeproduksjon. Tenkt lokalisering av Ulvesund Kraftvarmeverk 1 Henta frå Side 26 av 29

27 8.4 Energimerking av bygg 1. juli 2010 vart det innført krav om at alle nybygg, eksisterande bustader og yrkesbygg som skal seljast eller utleigast skal ha energiattest. Alle yrkesbygg over m² skal alltid ha gyldig energiattest. Energimerkinga skal auke forståinga om energibruk og løysingar som kan gjere bustaden eller bygget meir energieffektivt. Energimerking av bygg er byggeigar sitt ansvar. For detaljerte opplysningar; sjå Energiattesten inneheld eit energimerke som viser kor god energistandard bygget har. Bustader Energimerking skjer på internett ved at opplysingar om bustaden vert lagt inn i ei sjølvmelding. Nye bustader vert energimerka av utbyggar, eksisterande bustader kan merkast av byggeigar. Yrkesbygg Energiattest for yrkesbygg skal lagast av ein ekspert. Ekspertar kan vere personar i eigen organisasjon som fyller kompetansekrava på bygningsteknikk og energifag, eller det kan vere rådgjevande ingeniørar og andre som har denne kompetansen. (sjå forskrifta her: 8.5 Straumnettet i framtida I 2011 kom NVE med ei forskrift som pålegg alle nettselskapa i landet å innføre Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) innan Forutan å pålegge automatisk målaravlesing kvar time, legg dette kravet også til rette for meir framtidsretta bruk av energisystemet. Kvar enkelt hushaldning vil få kontinuerleg og oppdatert informasjon om straumprisar og eige forbruk. Ein ventar at dette vil bidra til energieffektivisering, dels gjennom auka medvit som ein spore til endra åtferd, dels gjennom løysingar som automatisk flyttar oppvarming av vatn og bruk av varmekablar frå periodar med høg straumpris til periodar med lav pris utan merkbar redusert komfort. På denne måten vil AMS kunne gi lavare straumkostnader for den enkelte kunde gjennom smartare energibruk. Dette vil også kunne gi ein vinst for drifta av straumnettet: Flytting av forbruk kan bety at ein reduserer flaskehalsar i delar av nettet og dermed reduserer og/eller utset behov for nettforsterkingar. I tillegg vil eit jamnare døgnforbruk bidra til å redusere tapa i nettet. Forskrifta om økonomisk regulering av nettverksemda avgrensar nettselskapa sine høve til å ta ut overskot. Vinsten frå ei meir effektiv utnytting av nettet vil derfor på lang sikt også kome kundane til gode. Innføring av AMS betyr at det må byggast ut eit eige informasjonsnett for å hente inn alle måleverdiane. Saman med den nye, tilgjengelege informasjonen om forbruk og status i distribusjonsnettet, kan denne infrastrukturen brukast til ytterlegare automatisering. Eit døme er automatisk feilsøking og omkobling for å minimere straumlause periodar. Slike løysingar er imidlertid ikkje ferdig utvikla og det er for tidleg å seie noko om lønsemda i slike tiltak. I eit framtidig perspektiv ventar vi det at klima- og miljø får betydeleg innverknad på energisystemet. Det globale kravet om større andel fornybar energi, får konsekvensar for straumnettet på fleire måtar: På den eine sida vil det føre til utvikling av stadig meir såkalla distribuert produksjon, dvs. produksjon av energi frå mange små einingar fordelt rundt i distribusjonsnettet. Dette handlar først og fremst om mini- og mikrokraftverk, men på lengre sikt kan det og tenkast større bidrag frå solceller og mikrovindturbinar i industri- og bustadområde. Dette stiller nye krav til både utbygging og drift av nettet. Periodevis kan straumretninga verte snudd og dei tekniske utfordringane som oppstår i slike situasjonar må løysast. Side 27 av 29

28 9 REFERANSAR Publikasjonar, rapportar etc. Illustrasjonar Byggearealstatistikk og energistatistikk. Folke- og bustadtellinga 1990 og Energibruk i husholdninger rapport. Energibruk i kommunene. Oversyn over verksemder (einingar) i Vågsøy kommune Liste over småkraftverk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Statistikk over feil og avbrot (FAS) NVE Elektrisitetsforbruk i Vågsøy kommune. Feil- og avbrotsstatistikk. SFE Nett AS Middeltemperaturar på Vestlandet Byggareal i Noreg, Enova Vindkart for Norge Været i Norge Framside: Frå Kråkenes fyr. Foto: Nils Ola Strand Vågsøy Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane Stålesen Energi AS - Varmepumpe Miljølære Hva er en ET-kurve? EM Systemer Energioppfølging Pernoll Vedstabel Pellets Side 28 av 29

29 Firma/ personar SFE Nett AS Avdelingsleiar nettforvalting Atle Isaksen Senior prosjektingeniør Einar Oddgeir Midtbø Vågsøy kommune Rådmann Tone Holvik Frode Weltzien Fjord Miljøenergi AS Arnar Kvernevik SFE Rådgjeving Seniorrådgjevar Nils Ola Strand Side 29 av 29

Energiutgreiing Hyllestad kommune

Energiutgreiing Hyllestad kommune Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing Jølster kommune

Energiutgreiing Jølster kommune Energiutgreiing Jølster kommune 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Gaular kommune

Energiutgreiing Gaular kommune Energiutgreiing Gaular kommune Kapstadvika, Bygstad mot Svedene. Foto: Bjørn Norén 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg

Detaljer

Energiutgreiing Solund kommune

Energiutgreiing Solund kommune Energiutgreiing Solund kommune Foto: Nils Ola Strand 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing. Leikanger kommune

Energiutgreiing. Leikanger kommune Energiutgreiing Leikanger kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Aurland kommune

Energiutgreiing Aurland kommune Energiutgreiing Aurland kommune Foto: Lars Christian Aasen Vikesland 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing Fjaler kommune

Energiutgreiing Fjaler kommune Energiutgreiing Fjaler kommune Dalsfjordbrua. Foto: Monica Johansen Haugen 2013 SAMANDRAG Dale ca. år 1900. Kjelde: www.sffarkiv.no Fjaler kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2011 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2011 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2013 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Førde kommune

Energiutgreiing Førde kommune Energiutgreiing Førde kommune Førde. Foto: Førde kommune 2013 SAMANDRAG Prospektkort frå 1940. Her ligg Sentralsjukehuset i dag. Foto: Olai Fauske. Sunnfjord Muséum/Fylkesarkivet. Førde kommune Innbyggarar

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2013 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for

Detaljer

Energiutgreiing Askvoll kommune

Energiutgreiing Askvoll kommune Energiutgreiing Askvoll kommune Foto: Merete Husmo Høidal - NRK 2013 SAMANDRAG Askvoll. Kjelde: http://peaceheart.blogg.no Askvoll kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Kvam herad Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Kvam herad Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Steindalsfossen (kjelde: Wikipedia) 8 442 innbyggjarar pr. 01.01.2011

Detaljer

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK Energiutgreiing Bremanger kommune Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK 2013 SAMANDRAG Grotlesanden, Bremanger. Kjelde: http://www.visitnorway.com Bremanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv

Detaljer

Energiutgreiing. Luster kommune

Energiutgreiing. Luster kommune Energiutgreiing Luster kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Lindås kommune

Energiutgreiing Lindås kommune Energiutgreiing Lindås kommune 2011 SAMANDRAG Knarvik sett frå Høgstefjellet i Bergen kommune (kjelde:wikipedia) Lindås kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Energiutgreiing Stryn kommune

Energiutgreiing Stryn kommune Energiutgreiing Stryn kommune 2011 SAMANDRAG Stryn kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Stryn, foto: Asle Veien/ NRK 7 018 pr. 01.01.2011 Aukande 2,51 pers. pr. husstand Større enn snittet

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Hjellefossen. Foto: Årdal Energi KF 2013 SAMANDRAG Årdal kommune Innbyggarar Årdalstangen. Foto: Nils Ola Strand Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Energiutgreiing Flora kommune

Energiutgreiing Flora kommune Energiutgreiing Flora kommune 2013 SAMANDRAG Florø. Kjelde: www.seilmagasinet.no. Foto: Rune Helland Flora kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Elkraftproduksjon

Detaljer

Energiutgreiing Austrheim kommune

Energiutgreiing Austrheim kommune Energiutgreiing Austrheim kommune 2011 SAMANDRAG Kjelstraumen (kjelde: www.nordhordland.no ) Austrheim kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Energiutgreiing Meland kommune

Energiutgreiing Meland kommune Energiutgreiing Meland kommune 2011 SAMANDRAG Frekhaug (kjelde: www.meland.iskole.no ) Meland kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Voss kommune Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Voss kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Masfjorden kommune

Energiutgreiing Masfjorden kommune Energiutgreiing Masfjorden kommune 2011 SAMANDRAG Haugsvær (kjelde: www.reuber-norwegen.de) Masfjorden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale

Detaljer

Energiutgreiing Øygarden kommune

Energiutgreiing Øygarden kommune Energiutgreiing Øygarden kommune 2011 SAMANDRAG Øygarden kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Rong (kjelde: www.hordaland.no) 4 300

Detaljer

Energiutgreiing Radøy kommune

Energiutgreiing Radøy kommune Energiutgreiing Radøy kommune 2011 SAMANDRAG Stemning: kjelde: www.radoy.kommune.no Radøy kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Samnanger kommune

Energiutgreiing Samnanger kommune Energiutgreiing Samnanger kommune 2011 SAMANDRAG Frå Kvittingen (kjelde: wikipedia) Samnanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv 2 394 pr. 01.01.2011 Liten auke 2,43 pers. pr. husstand.

Detaljer

Energiutgreiing Høyanger kommune

Energiutgreiing Høyanger kommune Energiutgreiing Høyanger kommune 2011 SAMANDRAG Høyanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Siplo (foto: Vidar Gudvangen)

Detaljer

Energiutgreiing Sund kommune

Energiutgreiing Sund kommune Energiutgreiing Sund kommune 2011 SAMANDRAG Sund kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Glesnes, foto: Roar Christiansen/

Detaljer

Energiutgreiing Fedje kommune

Energiutgreiing Fedje kommune Energiutgreiing Fedje kommune 2011 SAMANDRAG Fedje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Fedje, (kjelde: trekearth.com)

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte.

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: 20.03.2014 Solund leileghetshotell (Internatet) Kl. 11:00 Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. Representantar

Detaljer

Energiutgreiing. Bremanger kommune

Energiutgreiing. Bremanger kommune Energiutgreiing Bremanger kommune 2011 SAMANDRAG Grotlesanden, Bremanger. Kjelde: http://www.visitnorway.com Bremanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme

Magne Hjelle dagleg leiar. Fjordvarme. på Nordfjordeid. Fjordvarme AS. Oppvarming og kjøling med fjordvarme Fjordvarme Oppvarming og kjøling med fjordvarme på Nordfjordeid Fjordvarme AS Magne Hjelle dagleg leiar 29. okt 2008 Innhald Presentasjon av fjordvarmekonseptet Teknologi Om Fjordvarmeprosjektet Konkret

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL Av Arne Jan Engen og Marius Eilertsen, Sweco Norge AS Samandrag Gjennom dei siste åra har det i Europa etablert seg ei erkjenning om at energiforsyninga må

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Energiutgreiing - Moskog industriområde

Energiutgreiing - Moskog industriområde Energiutgreiing - Moskog industriområde 1. Innleiing I samband med reguleringsarbeid for Moskog industriområde er det vedteke at energiforsyning til området skal vurderast, jf pt 2.5 i planprogrammet.

Detaljer

SOGN OG FJORDANE ENERGI

SOGN OG FJORDANE ENERGI SOGN OG FJORDANE ENERGI Johannes Rauboti, konsernsjef Fylkestinget, Loen, 13. juni 2017 Denne presentasjonen Om SFE og resultatet 2016 Investeringsplanar og emisjon i SFE Utgreiingar med andre selskap

Detaljer

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Energiutgreiing Odda kommune

Energiutgreiing Odda kommune Energiutgreiing Odda kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad

Energiutgreiing Kvam herad Energiutgreiing Kvam herad Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

NOTAT. Arkiv nr. /Ref. no # 58087/2. Sider 6 Vedlegg. Dato Kopi til

NOTAT. Arkiv nr. /Ref. no # 58087/2. Sider 6 Vedlegg. Dato Kopi til NOTAT Tittel Ny produksjon i Sogn og Fjordane, planar og nettkapasitet Arkiv nr. /Ref. no # 58087/2 Sider 6 Vedlegg Utarbeidd av Kristen Skrivarvik Mottakar Sogn og Fjordane Fylkeskommune Dato 01.06.11

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: rådhuset Møtedato: 18.11.2010 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Forord I følgje forskrift om energiutgreiing utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Energiutgreiing 2009

Energiutgreiing 2009 Energiutgreiing 2009 Bokn kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi Cedren sluttseminar Trondheim 26.10.2016 Mads Løkeland Vassdragsnaturen har lidd nok Åbødalsvassdraget, Sauda Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2006 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN?

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN? VIL DU VERE MED PÅ Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN? VÅGSØY KOMMUNE Vågsøy kommune er saman med andre kommuner i Nordfjord i gang med å greie ut mulig ny kommunestruktur. Våren 2016 skal alle Nordfjord-kommunane

Detaljer

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011 Lokal energiutgreiing 2011 Utarbeidd av Enøk-senteret AS Innhald: 1. SAMANDRAG... 3 2. INNLEIING... 3 2.1. FORMÅL MED UTGREIINGA... 3 2.2. UTGREIINGSPROSESSEN... 3 2.3 AKTØRAR OG ROLLER... 4 2.3.1 Stranda

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord Formålet med energiutgreiinga er først og fremst å skaffa fram eit faktagrunnlag om energibruk og energisystem i kommunen. Dette materialet er forventa å danna

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per juni 2017

Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per juni 2017 Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per juni 2017 65 2017 R A P P O R T Rapport nr 65-2017 Smarte målarar (AMS) Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per november Arne Venjum 5

Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per november Arne Venjum 5 Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per november 2017 Arne Venjum 5 2018 R A P P O R T Rapport nr 5-2018 Smarte målarar (AMS) Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping Ny fornybar energi Fylkestinget i Sogn og Fjordane 23.03.2009 23.03.2009 1 Vi får Norge til å gro! Prosjekt småskala kraftverk næringsveg i bygdene på

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2007 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE 2013-2025 Innleiing Bø kommune treng som vekst- og skulekommune ein plan for bustadpolitikk. Formålet med planen er å beskrive kva for behov og utfordringar kommunen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune Energiutgreiing 2013 Eidfjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003,sist revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og

Detaljer

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi. Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima og energi. INNHALDSLISTE. 1.0 BAKGRUNN...3 planprogram...3 2.0 RAMMER FOR PLANARBEIDET....3 Lovgrunnlag og overordna føringar....3 3.0 PLANOMFANG...4

Detaljer

Energiutredning Askøy kommune

Energiutredning Askøy kommune Energiutredning Askøy kommune 2013 SAMMENDRAG Utsikt mot Bergen (foto: Askøy Energi AS) Askøy kommune Innbyggere Størrelse husstander Næringsliv Nybygging Vannbåren varme Vannkraft Vannkraftpotensiale

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan Framlegg til arbeidsprogram 10.10.2016 1. Innleiing I planstrategi for Fjell kommune for perioden 2016-2019, blir det peika på at klimaendringane førar til

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Forord I følgje forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer