Kartlegging Lofoten 1
|
|
- Markus Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Kartlegging Lofoten
2 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring av at barn blir hørt i saker som gjelder dem direkte enkeltbarnets stemme Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Elevråd, SU ved skolene. Ungdomsråd 2. Tilsyn av bhg og skole. Barn og unges repres. i komm (valgt av komm.styret). Ballbinge og BMX/sykkelløype. «Humpen», lekeområde til helårsbruk. Bruk av fjære og småbåthavn (for elever, under tilsyn). 3. Samtale med bhgbarn om temaet medbest. Mange eksempler på hva det samtales om, og hvem som får bestemme. «Barns medvirkning» er implementert i skolens praksis: ute-skole, Nappcampen, «Mitt valg». 4. Ikke besvart 1. Elevråd, ungdomsrepresentant i kommunestyret, «Mitt valg» 2. Gapahuker i Reine og Sørvågen ( - ønske om flere!) Fysakbokser. Ønske om flere gang og sykkelstier. 3. At man snakker med barna! 4. At man spør dem selv. 1. Elevråd. Ungdomsråd med møteog talerett i politiske utvalg. 2. Fast representant som skal ivareta barns interesser i plansaker er ikke oppnevnt i inneværende valgperiode. 3. Ungdomsrådet har møte- og talerett i politiske utvalg. (Dokumenteres i referat.) 4. Barnevern: samtaler med barn hvor de kan uttrykke ønsker og si sin mening. 1. Klasseråd, elevråd og «Skoleråd» (Skolemiljøutvalg), HMS gruppe med elevdeltak. Elevsamtaler og utviklingssamtaler i skolen. Ungdomsråd. «Drivhuset» med jentegruppe for etnisk norske og minoritetsspråklige. Ukentlige møter i bokollektivene. FIE, Flyktningeenheten drøfter saker med barn og foreldre. Idrettslag, kulturskole, frivillige lag og foreninger. 2. Barnas repr. i komm.styret., oppvekstkomiteen og ungdomsrådets repr. Rutinebeskrivelse i barnevernet mht medbest. (snakke med, lytte til, samarb. om tiltak). Bruk av Startmøte og Familieråd i bnvtj. Søke om prosjekter i kommunedelplanen. 1. Elevråd (5.-10.kl) hver måned. SU og SMU har 4 møter per år. Tilsyn fra skoleeier lokalt v/oppvekstsjef. Daglig medbest i bhg om aktiviteter og turer. Det skal være tilsyn også i bhg fra bhgeier (ikke gjennomført). 2. Barnas talsperson er opp-nevnt, men har ikke fått skolering, og kjenner ikke sitt mandat. 3. Ungdomsråd har ikke vært aktiv på flere år, men repr fra skolene er klare og konstituering er på trappene (okt 2012). 4. Ikke besvart 3. Elevrådsleder møtt i kommunestyret med sak. Reell medbest. i FIE. 4. Elevrepr i SU. Gjennom foresatte når de er for unge til å delta. Politiet kobles inn v mistanke om tvangsekteskap. 2
3 1. Tiltak som kommunene rår over og som kan hjelpe foreldre med å gi god omsorg (også foreldre fra andre kulturer) 2. Sikring av tverrsektorielt samarbeid for å avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for dette behovet spesielt 3. Samarbeid med frivillige organisasjoner for å sikre gode oppvekstkår 4. Informasjon om hvordan hjelp kan søkes og hva slags hjelpetiltak som finnes Artikkel 18: God omsorg 1.? 2. Oppretter tverrfaglige team 3. Sporadisk samarbeid idrettslag. 4. Hjemmeside, oppslag på venterom, barnevernet informerer i barnehager og skoler. 1. H: Brukermedvirkning og inkludering! Informasjon gj. Skole. H&O: omsorgslønn, støttekontakt. 2. H:Tverrfaglig team. Er lenge siden det var møte nå, men er viktig møteplass for å diskutere dette. 3. H: Musikkskolen og frivillige organisasjoner som Reine og Sørvågen idrettslag. H&O: ikke besvart. 4. H: Individuelt og generelt. avhengig av hva den enkelte bruker har behov for. H&O:info fra helsesøster og legekontor. T: teknisk sjef H:helsesøster 1. Komm har interkommunalt samarbeid i bvn tjenesten og samarbeid BUP ytre Salten. Barnevern gir økonomisk støtte til klær, fritidsakt mm. 2. Basisteam med repr fra helse, bvn, skole, bhg samarb med BUP. Bvn samarb med skole, bhg, med på foreldremøter høst. Mangler helsesøster. 3. Bvn har lite samarbeid med frivillige lag. Komm gir øk støtte til lag og foreninger. 4. Helsestasjon, legekontor, komm internettside, oppslag. Infofolder psykiatri sendt alle husstander. 1. Opplyser om aktiviteter. Veiledning fra skole, barnevern, ppt, helsesøster. Veil til bokollektiv, helsestasjon og skolehelsetj, bvn og psyk htj. Foreldreskole, avlastning, SFO, uviklingssamtaler m/lærer, samarbeid skole/helsesøster. Barnehageplass, familiekoordinator. 2. Ansvarsgrupper, tverrfagl team, IP, SLT, karrtlegging av brukerkontoret, teammøter skole/bhg/bvn/slt. 3. Skole stiller lokaler for frivillige org, korps, frivillighetssentral, røde kors, idrett, helgeavlastning. 4. I møter med barn og foreldre, helstestasjon, skolehjem samarbeid, barnevern holder innlegg om rrettigheter, hjemmeside, SLT, informasjon til samarbeidspartnere, om hjelpetelefoner etc, barnehage, helsesøster. 1. Økt jordmorressurs, samarbeid mel ulike tjenester, hjemmebesøk nybakte foreldre, kvalifiserer helsesøstre i ulike verktøy for å bidra til å identifisere og evt henvise foreldre som trenger utvidet hjelp fra komm eller 2.linjetj. Foreldreveiledn.kurs De utrolige årene tilbys. Barnevern deltar i ansvarsgr, bidrar med øk støtte til bhgplass mm. 2. Handlingsplan og årsplan for barn og unge. Familieenheten org tjenester for barn og unge sikrer tverrfaglig samarbeid. Ansvarsgrupper finnes, mangler samarbeid rundt de minste barna. 3. Bvn kan dekke utgifter til fritidsaktiviteter, gårdsopplevelser ferietilbud til bvn klienter, «Ferei for alle» i samarb med Røde kors, miljøpatruljen, musikkbinge for ungdom, samarb NKS om «Min drømmedag», fylkeskom prosjekt barn 6-16 år. 4. Servicetorget, internettside, helsesøster skoleklasser, plakater, info til foreldre. 3
4 1. Kommunens kompetanse i forhold til vold og overgrep mot barn 2. Kommunens kompetanse i forhold til å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting 3. Rutiner/systemer for å fange opp/avdekke fysisk og psykisk mishandling 4. Samarbeid utenom kommunen i slike saker 5. Kompetanseheving for kommunens ansatte i slike saker Artikkel 19: Vern mot overgrep 1. Skolen har ingen systematisk opplæring, ellers liten kompetanse i kommunen. 2. Liten erfaring 3. Skolehelsetjeneste, helsestasjonskontroller, skolen kontakter barnevernet 4. BUP 5. Utdanning i liten grad. Veiledning fra helsesøster, barnevern og tilsatt barnevernspedagog i skolen. 1. Helsesøster, lege og barnevernet har kompetanse 2. Lite 3. Helasestasjon, barnevern eller drøfter med BUP Fagsystem 4. Politi, 2.linjetjeneste Nordlandssykehuset, BUP, barnevern 5. Lite 1. Kompetanse hos helsesøster, lege og barnevern samt psykiatrisk sykepleier 2. Informasjon hentes ved behov 3. Informasjon fra barnevernet om meldeplikt 4. BUP, Fylkesmannen, politi, Bufetat 5. Videreutdanning, kurs og intern og ekstern veiledning 1. Eget konsultasjonsteam er etablert, skolen har utarbeidet egen plan ifht seksuelle overgrep 2. Det finnes en del kompetanse på området innenfor barnevern- og flyktningetjenesten. Helsesøster styrker sin kompetanse. 3. De som arbeider med barn og unge har god kompetanse og det er rutiner på plass for hvordan slike saker skal håndteres. 4. Samarbeider med Politiet, Barnehuset i Tromsø, BUP, RVTS. 1. Barnevernet har gode rutiner og og god kompetanse på området 2. Ikke fått svar 3. Rutiner ikke beskrevet 4. Barnevern, politi og Barnehuset i Tromsø 5. Barnevernet arbeider kontinuerlig med å øke kompetansen egne kompetanseplaner. 5. Det finnes en del muligheter for faglig påfyll, men kunne ha vært ønskelig med noe mer. Har lit til at konsultasjonsteamet kan veilede i konkrete saker. 4
5 1. Sikring av oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet 2. Sikring av barns kontakt med biologisk familie og tidligere nettverk i hht avgjørelser i saken 3. Sikring av informasjon til plasserte barn om hva som finnes av tilbud og helhetlig oppfølging i kommunen Artikkel 20: Særskilt vern og støtte Ikke besvart Ikke besvart 1. Ansvarsgrupper med helsesøster, barnehage, skole, tilsynsførere i h.h.t. lov. 2. Det legges til rette for samvær med foreldre/familie. 3. Får oppfølging fra barnevernet. 1. Gjennom tiltaksplaner og omsorgsplaner. Ansvarsgrupper.Samarbeid/dialog mellom skole, barnevern/fosterheim/heim kan bli bedre. 2. samværsavtaler utarbeidet i barnevernet 3. Rutinebeskrivelse, ettervern, IP. 1. Barnevernet har rutiner for oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet. Tilsynsførere, samarbeid med ulike instanser for å legge best mulig til rette for barna. 2. Fylkesnemndas vedtak om samvær, samværsplan. 3. Planmessig oppfølging som kan innebære ulike løsninger/hjelpetiltak. 5
6 1. Har de kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud for barn og unge 2. Er alle relevante tilbud tilrettelagt for funksjonshemmede barn i offentlige bygg og på andre arenaer 3. Samarbeid mellom kommunens etater for samordnet tilbud til funksjonshemmede barn 4. Koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerende tjenester. 5. Nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindring i at nye bygges 6. Sikring av generell tilrettelegging (universell utforming) 7. Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming Artikkel 23: Fullverdig liv 1. Ikke besvart 2. Tilgang til rampe, trappeheis, heis, tilrettelagte turløyper 3. Nei, har ikke koordinerende enhet. 4. Ikke besvart 5. Ikke besvart 6. Gjennom Råd for funksjonshemmede. 7. Den henviser til regelverket PBL legger til grunn. 1. T:Rådet har klart mandat, kursing og samarbeidsgrupper bidrar til kompetanse. H: ikke besvart. H&O: ikke besvart. 2. T:tilrettelegging i alle off bygg. H: mye er tilrettelagt, men kan bli bedre. H&O: ikke besvart 3. T: gj. konkrete tiltak og samspill mellom ulike etater foretas kartlegging av behov, omfang og utførelse. Utarbeides omforente planer og framdrift for tiltak. H: kan bli bedre, men mye er gjort. H&O: ikke besvart. 4. T: interkom samarb bvn. Med fordeling av kompetanse og ressurser. H:En del barn har IP. Helsesøster koordinerer. H&O: ikke besvart. 5. T:kontinuerlig prosess etter endrede eller avdekkede behov. H:Brukermedvirkning, se muligheter ikke hindringene! H&O: ikke besvart. 6. T:gjennom detaljert lovverk. H: Brukermedvirkning, la ansatte og barna få uttale seg. H&O: ikke besvart. 7. T/H/H&O: ingen bestemmelser 1. Nye utv retningslinjer under utarbeidelse. 2. Teknisk etat har fokus på uu. Ikke tilrettelagt i skole, hos tannlege, kirke. Treningshall har ikke heis. 3. Tverretalig team ved behov for tiltak som gjelder psykiatri. 4. Salten DPS, politi, NAV, BUP, VOP, PPT, helsesøster, bvn, psykiatri har møter v/ behov. 5. Ingen. 6. UU til grunn i byggesaker. 7. Ja 1. Delvis 2. Litt ulikt ved de ulike skolene, noen må bære rullestolbrukere, ikke helhetlig. 3. Skolen samarbeider om enkelindivider med institusjoner, ansvargrupper, avlastning, IP. 4. Usikkerhet om dette spørsmålet. 5. Råd for funksjonshemmede viktig rolle, usikker, har laget plan for uu, spre kunnskap og skape gode holdninger. 6. UU er ivaretatt i byggesaker. Lite tilbud til ungdom med psykiske problemer. Lite penger til gjennomføring. 7. Ja. Buksnes skole har UU, flyktningktr. det samme. Skole har deltatt på et møte, men ikke hørt noe siden. 1. KRFF har mandat og kompetanse. 2. Ved utarb reguleringsplaner er det krav om uu. KRFF mener det ikke finnes lekeapp for funksjonshemmede. 3. Kun samarbeid i enkeltsaker gjennom IP og ansvarsgrupper. Ingen overordnet samordning. 4. KE er plassert i familieenheten. Enkeltsaker: samordning ambulerende rehabteam, speshtj. hjelpemiddelsentral, kompetansesenter. 5. KRFF tar opp mange forhold av eget initiativ 6. Kommunen flink ved saksbehandling, men mister i flere tilfeller den røde tråden i uu. Kommunen er generelt dårlig tilrettelagt for barn og unge, gj badeplasser, lekeplasser og lekeapparater. Idrettsannlegg Kong Øysteinshall og bassenget i Svolvær oppfyller kravene til uu. 7. Ja 6
7 Artikkel 24: God helse 1. Tilrettelegging for å leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter 2. Tilrettelegging for fysisk aktivitet ut fra barnets egne forutsetninger 3. Tilrettelegging og tiltak som fremmer sunt kosthold, forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge 4. Sikring av at tiltak i den lokale rusmiddelpolitikken også retter seg mot barn 5. Vurdering av kapasitet på helsestasjon og skolehelsetjeneste (også helsestasjon for ungdom) 6. Øvrige helsetjenester for barn og unge 7. Sikring av reelt tilbud om habilitering og rehabilitering for barn og unge 8. Sikring av arbeidet med psykisk helse for barn og unge også etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet 1. Gang og sykkelsti enkelte steder. Skoleskyss til barn som bor innenfor grensen, men som har farlig skolevei. 2. Ikke besvart 3. Frisklivssentral. 4. Jobbes med ny prosjektstilling rus/psykiatri. 5. God kapasitet helsestasjon/skolehelsetj, ikke helsestasjon for ungdom. 6. Fysioterapi. 7. Samarbeid med rehabtjenesten på Gravdal. Fysioterapeut opp mot denne gruppen. 8. Prosjektstilling ruskonsulent jobber med dette. 1. Få sykkel- og gangstier, skilt: «Barn leker». 2. Brukermedvirkning. 3. Sunn kantine, info til klassene, foresatte og bhg. 4. Kun innfor pr nå (?). 5. Tilbud om samtale med helsesøster. 6. Lite. 7. Individuelt behov. 8. Viktig å satse på dette. 1. God dekn av gang- og sykkelstier, fartsdumpere, trafikksikkerhetsplan. Politi informerer om trafikk-sikkerhet. Veilys. 2. Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, ballbinge, idrettsplass. Gå- og sykkelkalender til skolebarn, samarbeid med NettNo. 3. Helsestasjon opplyser om sunt kosthold, forbygging rus og tobakk felles undervisning og individuell veiledning. Ruskontrakt, FRI. Skolelunsj og skolefrukt. Ruskonsulent i 100% stilling. 4. Ruspolitisk handlingsplan. 5. Helsesøster i 50% er tilfredsstillende (?) 6. Psyk sykepleier i 100% stilling, helsesøster/ helse-stasjon for ungdom, fastlege-ordning, tannhelsetjeneste, fysioterpeut. 7. Barn med behov for rehab/habilitering får tilbud i andre kommuner. Samarbeid med VHSS. 8. Videreføring av psykiatrisk sykepleierstilling. 1. Veisikkerhet?/skole, miljøarbeider, gang- og sykkelstier, lekeområder, skyssordning. 2. Gym og svømming, uteskole, dekker utgifter til fa for flyktninger, ridning for funksjhemmede barn. 3. Holdningsskapende program i skolen, MOT, helsesøstertjenesten har fokus på ernæring i skole og barnehage, fokus på ernæring i møte med foreldre, forsøker få inn i lokale planer,ammekyndig helsestasjon. 4. Gjennom ungdomsrådet, rusfrie arrangemet for barn og unge % stilling til flyktnigner ved helsestasjonen, helsest for ungdom. 6. FIE har en sykepleier for barn med spes behov, habiliteringssentr v/sykehuset. 7. Oppflg fra spl v/fie, ansvargruppemøter % stilling i helsesøstertj jobber med barn i risiko. 1. Rullerer årlig trafikksikkerhetsplan, kurs i lekeplassikkerhet, gang- og sykkelveier, 30- soner. 2. Kong Øystins hall og basseng i Svolvær tilrettelagt. Gratis halleie, terapibasseng. 3. Noe ulikt om kostveiledning, tobakk og rusarbeid ved de ulike skolene. Folkehelseenhet i kommunen kartlegger aktivi-tetsog kosttilbud, foreldrekurs til overvektige barn. 4. Ruspolitisk handlingsplan under omarb, til ungdomstiltak, natteravn. 5. I henhold til anbefalingene. Ikke kapasitet til MRV. 6. Sprek og glad. 7. Rådgiver for barn og unge med spesielle behov ansatt i Familieenheten. Alle m/behov får tilbud om habilitering/rehab og IP. Max 1 uke ventetid på fysioterapi. 8. Prosjektleder b/unge-planen: Familieenhet opprettet; samorg av barnevern, helestasjon, PPtj, psykolog, logoped, rådgiver b/u med spes behov, forebyggende rådgiver barn/unge. Ulike screenings- og veiledn.metoder. 7
8 1. Sikring av rettigheter til familier med barn som har rett til sosiale tjenester 2. Samarbeid om oppfølging av barna/familien 3. Oppfølging (økonomisk og praktisk) av familier til barn med særskilte behov Artikkel 26: Sosiale tjenester 1. Skolen informerer om muligheter til å søke barnevernet om støtte til SFO og klær/utstyr. 2. Skolen samarbeider med foreldre, barnevern og helsesøster. 3. Ansatte observerer, ved mangler sankker man først med foreldre. 1. Sakene behandles i tiltaksrådet. Brukermedvirkning 2.Tverrfaglig samarbeid der det utarbeides IP. 3. Ikke besvart 1. NAV Røst har et tverrfaglig samarbeid med kommunen i forhold utarbeidelse og oppfølging av IP og i andre saker der det er behov 2. NAV samarbeider med barnevernet der det er formålstjenlig og har regelmessige oppdateringsmøter 3. NAV Røst har ingen egne definerte rutiner for oppfølging av familier med særskilte behov. 1. NAV yter økonomisk støtte etter behov. Samtale med foreldre/foresatte for å avdekke barnas særlige behov. 2. Samarbeid mellom NAV, barnevern, helsesøster, BUP, rus/psykiatri. 3. Ansvarsgrupper i enkelte saker, råd og veiledning, familiekoordinator. 1. NAV bistår familiene og sikrer at de får riktig hjelp. 2. NAV samarbeider med ulike instanser og de voksne i familien ut fra hva som er problematikken i familien. 3. Varierer. Ser familiens økonomi under ett. Kirken har gode rutiner på integrering av barn med spesielle behov. Tiltak etter barnevernloven følges opp av NAV og bv.tj. 8
9 Artikkel 27: Levestandard 1. Sikring av at barns/ungdoms levestandard gir mulighet for deltakelse 2. Oppdatert boligsosial handlingsplan 3. Ivaretakelse av vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen 4. Tiltak for å fange opp barn som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom) 1. Skolen er avhengig av at mange ser barna i lokalsamfunnet. 2. Ikke besvart 3. Ikke besvart 4. Ikke besvart 1. Ikke besvart 2. Kommunen har ikke en oppdatert boligsosial handlingsplan. 3. Ikke besvart 4. Barnevern, NAV, helsestasjon, lege 1. NAV Røst går i enkelttilfeller inn med støtte for å dekke utgifter til klasse turer m.m. Barnevernet gir tilskudd til ulike tiltak 2. Kommunen har ingen boligsosial handlingsplan. Men har retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. 3. NAV Røst deltar ikke ved tildeling av bolig, men kan anmode om prioritering av bostedsløse. 4. NAV Røst tildeler etter en konkret vurdering, rapporterer til barnevernet der det er nødvendig.barnevernet kan også gi støtte. Informasjon gis gjennom kommunens og barne-, ungdoms- og familieetatens hjemmesider. 1. Skole, barnevern 2. Ja, for flyktninger 3. Flyktninger er lite prioritert i den boligsosiale handlingsplanen 4. Barnevern, NAV, flyktningetjenesten. Dårlige klær og mangel på utstyr kan være grunnlag for bekymringsmelding fra skolen til barnevernet. 1. Ikke besvart 2. Kommunen har en boligsosial handlingsplan som brukes aktivt. Den er retningsgivende ved tildeling av boliger. 3. Tverrfaglig tildelingsteam. Kommunen har 160 til 200 boliger til utleie. Til enhver tid er personer på venteliste. Boligene går i hovedsak til vanskelig stilte. Kommunen bruker aktivt Husbankens låne og tilskuddsmidler. Familieenheten har lite kunnskap om ordningene. 4. Familier henvender seg til NAV. Andre samarbeidspartnere kan være kirken, barnevern, helsestasjon. Helsesøster/psykiatri kan også fange opp saker som meldes videre. 9
10 1. Sikring av barnehageplass til alle familier 2. System for å vurdere og følge opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole 3. System for å fange opp barn som ikke har barnehageplass, men som har behov for ekstra oppfølging 4. Sikring av at alle skoler har handlingsplaner i forhold til elevenes rettigheter i hht 9a-1 i Oppll. om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring herunder handlingsplan mot mobbing 5. Tiltak for å forebygge drop-out fra videregående skole 6. Planer for å håndtere krisesituasjoner i barnehage og skole Artikkel 28: God utdanning 1. Har per i dag nok barnehageplasser. «Nabokjerringa» varsler skolen, som igjen tar kontakt, anbefaler plass i bhg. og hjelper til med søknad. 2. Lærere og bhg-ansatte ser behov og melder opp. Bruk av kartleggingsverktøy og observasjonsskjema ute på enhetene. 3. Via helsestasj. 4. Skolen har handl.plan mot mobbing (rev. 2012) som brukes aktivt. Oppvekstsjefen følger opp skolene i samarbeid med rektorene. 5. Kommunen har ikke vg.skole, men samarbeid med nabokommunenes Oppfølgingstjeneste. 6. Egne planer for krisehåndtering i bhg og skole. Skoleleder med i kommunalt kriseteam. 1. At man satser på dette! Er per i dag nedprioritert. 2. Samarbeid mellom PPT, helsesøster,lege og skole. 3.Via helsesøstertjenesten og hos lege bl.a på konsultasjoner. Vanskelig å fange opp når det p.t. ikke er mulig å få barnehageplass. 4. Det bør aktivt brukes. «Ut av skuffa»; henges opp og gjennomgås med de ansatte. 5. Har ikke vg skole her. 6. (Usikkert hva de har av planer.) 1. Ikke besvart 2. Ikke besvart 3. Barnevernet kan avdekke behov og gi tilrådning om barnehageplass. Kan også veilede bhg ved ekstra tilrettelegging og ev. sette inn personell med spesialkompetanse. 4. Ikke besvart 5. Utdanningsstipend til alle som tar utdanning etter grunnskolen. 6. Plan for kommunal kriseledelse. 1. Offentlig utlysning av bhgplasser. Foreldre må søke. Samlet bhgopptak en gang per år. 2. Kartlegging, testing og obsevasjoner. Spes.pedagoger i bhg. og PPT i skole gjør sakkynd. vurd. Tverrfaglig team skole, helsesøstre, sosiallærere. Spespedtjenesten i skolen. Leksehjelp. 3. Helsestasjonen. Bhgtilbud til flyktningebarn. Innmeldingsskjema i skolen. Helsesøster (skole). 4. Alle skoler har egen handlingsplan mot mobbing. Tema i Foreldreskolen og i Skolemiljøutvalget. Kriseperm også som handlingsplan mot mobbing. 5. OT. Ny Giv. Rådgivere. Samarb uskole vg.sk Flyktninger får tilbud om ett år ekstra gr.skole. 6. Kriseperm: skoler/barnehg. Krise /beredskaps-planer. 1. Full bhg.dekning. Ann. i media og på komm hj.side, samt via helsestasjon, barnevern og VIO. Samordna opptak, -sikrer barn med særskilt behov et tilbud. 2. Helsestasjonen, personale i bhg og i skole. Tverrfaglig team (TT) i Familieenheten. PPT er fast ute i bhg og skoler. 3. Helsestasjonen og flyktningetj., - er i kontakt m/ alle barn. 4. Etter FMs tilsyn 2011: SMU på alle skoler.tiltaksplan mot mobbing. LP-modellen om godt læringsmiljø, innført hittil i fire skoler. 5. Rådgiverforum: Samarb gr.skvg.sk.: karriereplan og vei-ledning for rett valg. Ny Giv i gr.skolen. Helsesøster (80%) i vg.sk. henviser til TT for ungdom. 6. Egne kriseplaner i bhg og skole m/årlig gjennomg. og eval. Komm kriseteam, - har ikke fungert etter intensjonen. Komm.psykolog har bistått trengende familier. 10
11 1. Sikring av alle barns mulighet for å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet 2. Kommunens tilrettelegging av tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger 3. Systemer for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv 4. Tilbud som sikrer barns muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret 5. Sikring av barns rett til hvile og fritid Artikkel 31: Kultur og fritid 1. Kulturskolen og Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Forsøk med samarbeid med barnevern når foreldre ikke klarer med utgiftene. 2. Organisert gjennom idrettslaget Ballbinger. Kunstgressbane. 3. Via skole, barnehage og «kveldsmat». 4. Ungdomsklubb og «kveldsmat» (13-16 år). Noen ganger tilbud fra 7 16 år. 5. Hvilerom på skolen. Tilpasset leksemengde. Leksehjelp før skoletid. Foreldrene tar ansvar. Tilbud om veiledning for foreldre som ha behov. 1. Den kulturelle skolesekken, DKS. 2. Ikke besvart 3. Ikke besvart 4. Helsesøster, lege, helseog omsorgstjenester. 5. Ikke besvart 1. Har ikke tilbud om lovpålagt kulturskole. Har ballbinge, musikkbinge, idrettshall, svømmehall, UKM, juniorog ungdomsklubb. Tilbud om teaterdeltakelse (gratis). 2. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser i Røst kommune. Kommuneplanens arealdel. 3. Barnevern,NAV, helsesøster, lege psykiatri. 4. Kommunale utearealer er tilgjengelige. Idretts- og øvingslokaler. Klubbtilbud. 5. Barnevern i samtale med for-eldre (ikke for mye lekse og for mange org. fritidsaktiviteter). 1. Kulturskolen. DKS (kultur. Skolesekken) Også tilbud til flyktn. God markedsføring av kultur- og fritids-tiltak. Tilbud om ledsagerbevis. 2. Kartlegging av barns ønsker med mulighet for til rettelegging ut fra forutsetninger. Lekeplasser og lekeområder i bhg, skoler og boområder. 3. Ikke noe organisert system for dette. Det meldes via skole, barnevern, foreldre, flyktningetjenesten og ansvarsgrupper. Mulig fysioterapeut er involvert. 4. «Ferie for alle» og fotballskole (samarb Røde Kors og Ferieklubben). Sommeråpne barnehager. Sommerklubb for skolebarn. 5. Tilrettelegging (flyktninger): «Ferie for alle», egne soverom, og hyggetimer for barn og ungdommer 1. DKS i gr.sk, - noen ganger i bhg. Kulturskolen og Kulturhuset har div. tilbud m/egenbetaling. Kommunal støtte til korps, lag og foreninger. Gratis leie av treningslokale til barn/ungdom. Kirken: ulike tilbud. 2. Ingen spes tilrettelegging fra komm. ut over det som er pålagt i bhg, SFO og skole. Kirken tilrettelegger etter barns behov. 3. Kulturskolen: band for pers. med nedsatt funksjonsevne. Ellers ingen spesielle tiltak, de deltar på lik linje med andre. 4. «Ferie for alle»: ferieopphold m/akt for fam m/behov (samarb Røde Kors og Familieenheten). Tenåringstreff om sommeren, festival (10-12-åringer) i høstferien og konf.-treff i vinterferien arrangert av kirken. Økon. støtte kan gis av menigheten. 5. Ikke besvart 11
12 12
SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerDeres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING
DetaljerSJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?
SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3
DetaljerArtikkel 12: Medbestemmelse Hemnes Nesna Rana
1 Kartlegging Rana Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerArtikkel 12: Medbestemmelse Vefsn Grane Hattfjelldal
1 Kartlegging Vefsn 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring
DetaljerVårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste
Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter
DetaljerSjumilssteget Lyngen kommune
Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.
DetaljerMed FNs barnekonvensjon som ledestjerne
Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg
DetaljerForeløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad
Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009
Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerSJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.
SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerVelkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019
Brynseng skole 03.08.2018 Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å
DetaljerSkole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.
Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster
Detaljer12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen
12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerHandlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø
Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste
DetaljerKartlegging Sør-Helgeland
1 Kartlegging Sør-Helgeland Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett
DetaljerTil Fylkesmannen i Troms Postboks 6105. 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009
Til Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE 16.10.2009 Disse fagtjenestene har vært aktivt involvert i tilstandsrapporteringen: Helsesøstre, skoler, barnehager,
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012 for Kåfjord
KOMMUNEANALYSEN 2012 for Kåfjord Steg 1 medbestemmelse (art. 12) Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Kommunen har: - Ungdomsråd - Klasseråd - Foreldrenes
DetaljerSjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg
Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark Et utdrag fra hvert steg Artiklene og de sju stegene Utvalgte artikler er plassert inn under 7 hovedområder sju steg De sju stegene 1 medbestemmelse (art.
DetaljerHol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre
Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Sak 09/726 7200/09 SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE STEG NR. 1 - MEDBESTEMMELSE Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12) a) Hvilke organer og systemer har kommunen
DetaljerAlle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt
Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats
DetaljerFYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009. k.kodk, 0 Saksbeh
VLAVANGEN KOMMUNE Fylkesmannen i Troms Postboks 6106 9291 TROMSØ FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT 2009 k.kodk, 0 Saksbeh Dato: 05.10.2009 Vår ref.: 09/87-3949/09 Deres ref.: Arkivkode: F40 Saksbeh.:
DetaljerKartlegging Salten 1
1 Kartlegging Salten Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett
DetaljerHandlingsplan for et godt skolemiljø
Handlingsplan for et godt skolemiljø Ambjørnrød skole 2019/2020, revidert 06.08.19 Side 1 Alle i skolesamfunnet ønsker at alle elever har et godt skolemiljø, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen
DetaljerOversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014
Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerSTAFETTLOGG. Nittedal kommune November Inger Lise Bratteteig
STAFETTLOGG Nittedal kommune November 2017 Inger Lise Bratteteig 30.11.2017 informasjon fra Haugesund kommune 2 30.11.2017 informasjon fra Haugesund kommune 3 Behov for økt kompetanse Samtalemetodikk
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole
HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking
DetaljerHandlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE
Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det
DetaljerKort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:
Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
DetaljerKartlegging Ytre Helgeland
Kartlegging Ytre Helgeland Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett
DetaljerGÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Fylkesmannen i Troms har en visjon som sier: Ingen tromsværing er så liten at ikke Fylkesmannen ser han
DetaljerHELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.
HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ
ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Alle elevene i Bodø-skolen opplever et godt og inkluderende skolemiljø som fremmer trygghet, helse, trivsel og læring Skolens årshjul Forebyggende og holdningsskapende arbeid
DetaljerPlan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole
Plan for trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole 2019-2022 PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ VED VARDENES SKOLE Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø. Alle elever har rett
DetaljerSJUMILSSTEGET TILSTANDSRAPPORT FOR LENVIK KOMMUNE
TILSTANDSRAPPORT FOR Arbeidet med rapporten er gjort av prosjektleder for Sjumilssteget. Informasjon har vært innhentet fra de ulike tjenesteområdene for å kunne gi fyllestgjørende svar på spørsmålene
DetaljerInnlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget
Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble
DetaljerPresentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014
Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE
Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et
DetaljerKartlegging Ofoten 1
1 Kartlegging Ofoten Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerSøndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak
Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn
DetaljerNytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017
Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område
DetaljerPlan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle
Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerHandlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø
Handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø Marienlyst skole 1.0 Mål for skolemiljøet Alle med, ingen utenfor. På Marienlyst skal alle elever trives. På Marienlyst skole skal ingen føle seg
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerSTRAUME SKOLE EN HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE
STRAUME SKOLE EN HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring og læring. Skolen er viktig for å bygge gode levevaner i tidlig alder. Grunnlaget for kriteriesettet
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD MÅL FOR SELVIK SKOLE Alle elever på Selvik skole skal oppleve et trygt skolemiljø uten mobbing og krenkende adferd Planen er godkjent av FAU (dato) og SMU
DetaljerLokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Bydel Alna Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Lokal
DetaljerHandlingsplan. T r akassering. mobbing
Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid
DetaljerForebyggende tiltak for barn, ungdom og familier
Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier Tilbud i gruppe og for den enkelte Enhet familie og helse tilbyr ulike grupper for barn, ungdom og foreldre, i tillegg til ulike tiltak for enkeltbarn/ungdom
DetaljerStrategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO
Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid
DetaljerOversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014
Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.
DetaljerTILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.
TILBUDSOVERSIKT Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune. 0-6 år Tilbud Hva er dette For hvem Hvor/når Kontakt/ Telefon nummer Ressursteam COS-P Circle of security. ICDP
Detaljer- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal
- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
Detaljer2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier 3 Likestilling 4 Helse, med særskilt vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5
DetaljerANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE
ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerMOBBEOMBUDET I TRØNDELAG
MOBBEOMBUDET I TRØNDELAG Erfaringer mulige bidrag anbefalinger Gitte Franck Sehm Fylkesmannens erfaringssamling skolemiljø 13.12.2018 Hvem er mobbeombudet? Gitte Franck Sehm Telefon: 74 17 98 84 / 97 00
DetaljerLyngen kommune 1 2 OK12 12. Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene
Lyngen kommune Rådmannen S.pr, 1 2 OK12 12 Fylkesmannen i Troms v/eivind Pedersen Postboks 6105 9291 TROMSØ Ark.k0R b0 Sabeh. Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2012/230-3 2009/1507-18 37052/2012
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.
DetaljerBarnehage, skole, oppvekst og integrering
Barnehage, skole, oppvekst og integrering 12.11.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 10. november 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett
DetaljerOpplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering
DetaljerOrdsky fra dialogkonferanse med elevrådene
Ordsky fra dialogkonferanse med elevrådene HØRINGSUTKAST TIL HELHETLIG OPPVEKSTSTRATEGI 2017-2027 KORTVERSJON 1. Barnekonvensjonen kommer tydelig fram i alle overordnede plandokumenter, i vedtak og omsettes
DetaljerUteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.
UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerTertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».
BERGEN KOMMUNE TERTNES SKOLE Grønskjeret 5 5114 Tertnes Telefon 530 37000 Telefon SFO 530 37006/7 tertnes.skole@bergen.kommune.no Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved Tertnes skole 1. Innledning
DetaljerLov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.
VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet
DetaljerVirksomhetsplan 2015
Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5
DetaljerBarne- og Familietjenesten, Heimdal
Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerBufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter
DetaljerHELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY
HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes
Detaljer2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen
DetaljerHandlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017
Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle
DetaljerBarnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015
Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:
DetaljerKartlegging Vesterålen
Kartlegging Vesterålen Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Ungdomsråd. Elevråd ved skolene. Elevrepresentant i skolenes SU og skolemiljøutvalg. Barnehage.: arbeid med bevisstgjøring i.f.h.t. barns medbestemmelsesrett,
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE
TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom. Jan Einar Bruun, Kommunalsjef Oppvekstsjef
Bekjempelse av barnefattigdom Jan Einar Bruun, Kommunalsjef Oppvekstsjef Hvem er barna? Rapporter viser at det er barn, med foreldre som ikke jobber, som er mest rammet av fattigdom Barn i familier med
Detaljer