PSYKOPATI og FORSVARSMEKANISMER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PSYKOPATI og FORSVARSMEKANISMER"

Transkript

1 PSYKOPATI og FORSVARSMEKANISMER En Meta-studie av begrepet "Psykopati" Hva er det, og hva er det ikke? av RUNE FARDAL Psykoligistudent

2 2 Til de mange uskyldige barn som i mangel av fagfolks kunnskap får sine liv ødelagtved å måtte leve med psykopatisk/narsissistiske foreldre. Noen betraktninger: "Psykopati er en av de få psykiatriske lidelse der omgivelsene, gjennom naive støttespillere opptrer slik at den syke, ikke oppfatter seg selv som syk, samtidig som både den syke og omgivelsene lider uten at verken de naive støttespillerne eller den syke forstår det. Naive støttespillere er en del av psykopatiens symptombilde. Rune Fardal, 2003" They (the psychopaths) are aggressive to those who fear them, and obidient and subservient to those they fear! Remember, offenders avoid showing the wrong behaviour around the punisher...but they keep doing the wrong behaviour when the punisher is not around Wollmann (1999) Barn er glad i sine foreldre, de har bare 2 av dem. Dermed blir de enkle ofre for narsissisten og psykopatens hemningsløse utnyttelse av dem for egen selvbekreftelses skyld. Den sykes behov for selvbekreftelse, hevn, og hat ødelegger barna, som tror den mangel på kjærlighet de føler, er forde de selv er slemme! Rune Fardal. 2003

3 3 Rune Fardal Leder av LFPO Landsforeningen for PsykopatOfre Foreningens hovedoppgave er å skaffe til veie innformasjon om psykopati og om personer som viser psykopatiske og narsissistiske trekk. Nettside : mail : Denne siden oppdateres kontinuerlig, Sist Antall A4 sider ca : 440 En gjør oppmerksom på at denne bokens perspektiv er sett i fra de som utsettes for psykopater. Ikke psykopaten selv, deres terapeuter eller naive støttespillere. Det medfører at hensynet blir tatt til de som utsettes for psykopatisk adferd og ikke de som begår eller bidrar til psykopatisk atferd, uansett kvantitativt nivå. Jeg tar gjerne imot saklige, faglige synspunkter på denne teksten. Det synet på psykopati som beskrives her, er i hovedsak hentet fra litteraturen og gjennom praktisk erfaring med ulike saker gjennom flere år. Rune Fardal (2005) Tekst og bilder må gjerne kopieres og distrubieres, forutsatt at kildehenvisning er oppgitt.

4 4 INNHOLD : INNHOLD : HYPOTESER... 8 HYPOTESE 1:...8 HYPOTESE 2:...9 METODE PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER NOEN VIKTIGE BEGREPER RELIABILITET...15 VALIDITET...16 LOGIKK...17 DEDUKSJON...18 INDUKSJON...18 ILLUSORISK KORRELASJON...19 FALSIFIKASJON...19 AKTUARISK BEDØMMELSE...20 KATEGORISK VS. DIMENSJONELL...21 SANNHET...21 FUSK I FORSKNINGEN...22 REAKTIVITET...22 FEILKILDER...23 DIATHESIS-STRESS MODELL...25 NARSISSISME DIAGNOSTIKK...42 AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE...43 Det dimensjonale perspektive...44 DEPRESJON HOS NARSISSISTER...48 NARSISSISTISK SUPPLY...48 NARSISSISTENS FALSKE SELV...51 MER OM NARSISSISTEN...52 PATOLOGISK NARSISSISME...54 ULIKE FORSTÅELSER AV PATOLOGISK NARSISSIME...55 NARSISSISTISK REGRESJON OG SEKUNDÆR NARSISSISME NARSISSISME MOR-BARN FORHOLDET...56 NARSISSIME PRIMITIVE FORSVARSMEKANISMER...58 NARSISSIME - FREUD KONTRA JUNG...58 NARSISSIME KOHUT'S INNFALLSVINKEL...59 NARSISSIME - KAREN HORNEY'S BIDRAG...60 SEPARSJON OG INDIVIDUALISERING...61

5 5 BARNS TRAUMER OG UTVIKLING AV NARSISSISME...62 DEN NARSISSITISKE FAMILIE...63 NARSISSISME OTTO KERNBERG...64 NARSISSISTENS FAMILIE...65 NARSISSISME KULTURELLE FORHOLD...69 NARSISSIME OG SCHIZOID FORSTYRRELSE...69 NARSISSIME, AGGRESJON OG SINNE...75 NARSISSISTENS MOR...79 COMORBIDITET NORMAL OG UNORMAL PERSONLIGHETS-FORSTYRRELSER HVEM OG HVA ER EN PSYKOPAT? PSYKOLOGISKE PERSPEKTIVER BIOLOGISK KOGNITIVT PSYKODYNAMISK BEHAVIORISTISK / ADFERD HUMANISTISK SOSIAL-KULTURELLT ULIKE SYN PÅ PSYKOPATIENE HVORFOR BLIR NOEN PSYKOPATER? PSYKOPATER OG HYKLERI? PROJEKSJON OG DEPRESJON ANDRE ÅRSAKSAMMENHENGER OFFISIELL DIAGNOSE KOMBINASJONER AV DIAGNOSER GRADERING PSYKIATRISKE BEGREPER PSYKOPATISKE TREKK DIAGNOSTISERING ICD DSM-IV PCL-R SAMMENLIGNING AV DSM-IV OG ICD GENERELLE DIAGNOSTISKE RETNINGS-LINJER DSM-IV Antisosial PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Narsissisme...257

6 6 Borderline Histronisk PF ICD Dyssosial PF Narsissisme, andre spesifikke pf. F Emosjonelt ustabil PF Dramatiserende PF PCL-R PCL-SV SAMMENLIGNING MELLOM PCL-R OG DE ANDRE DIAGNOSENE. 272 PCL-R <=> DYSSOSIAL PF PCL-R <=> ANTISOSIAL PF PCL-R <=> NARSISSISTISK PF FAGFOLKS FORSTÅELSE AV PSYKOPATI TANKE-EKSPERIMENT ID, EGO OG SUPEREGO PERSONLIGHETSSTRUKTUREN PSYKISK LIDELSE EN FORENKLET BILEDLIG FREMSTILLING AV FREUDS ID, EGO OG SUPEREGO..290 SELV ET FORSVARSMEKANISMER DEFINISJON AV EN FORSVARSMEKANISME? PSYKOLOGISKE FORSVARSMEKANISMER Afektisolasjon Altruisme Annulering Antisipering Benekting - Denial Defleksjon Devaluering Dissosiasjon (personlighetspalting) Fantasi FiKSering Forskyvning - Displasement Fortrengning - repression Forvrengning (distortion) Hjelp-avvisende klaging (help-rejecting) Humor Idealisering Identifikasjon/Introjeksjon...333

7 7 Intelektualisering Isolasjon Kompensasjon Konfluens KONVERSJON Konvertering Motoverføring og overføring Omnipotens Omvending Overkompensasjon Passiv aggresjon Projeksjon Projektiv identifikasjon Rasjonalisering Reaksjonsdannelse Regresjon Retrofleksjon Selv bekreftelse Selv observasjon Splitting Sublimering Schizoid/Autistisk fantasi Somatisering /Hypokondri TILBAKETREKNING - Withdrawal Tilknytning (Affiliation) Undoing Utagering / Acting-Out DISKUSJON DIAGNOSESYSTEMENES HISTORIKK PSYKOPAT SOSIOPAT ANTISOSIAL PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE DYSSOSIAL PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE PSYKOPAT OG ANTISOSIAL PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE PSYKOPAT OG DYSSOSIAL PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE EN MULIG FORKLARING TRAUMER I TIDLIG BARNDOM PSYKOPATER I DET OFFENTLIGE PSYKOPATIENE KONKLUSJON HYPOTESENE REFERANSELISTE

8 8 2 HYPOTESER Etter å ha opplevd flere sakkyndige psykologer og psykiatere sin manglende kunnskap om adferdslidelser som psykopati og narsissisme, synes det å være et prikært behov for en klargjøring av en del begreper. Med det i tankene søkes følgende to hypoteser besvart. HYPOTESE 1: Er Psykopati, som diagnose, slik den beskrives i siagnosesystemene, det samme som Sosiopati, Antisosial PF og Dyssosial PF? Med ordet samme legger jeg da betydningen at man gjennom diagnostisering med dagens diagnosesystemer og de kriterier som der fremkommer, får frem de samme personer. At de ulike diagnosesystemer slik de benyttes i dag er valide for samme kasus. Uansett hvilken av de tre diagnostiske systemer (DSM-IV, ICD-10, PCL-R) man benytter, så vil alle som diagnostiseres i en kunne diagnostiseres med hvilken som helst av de andre og resultatet blir det samme. Om dette er riktig vil de tre diagnostiske betegnelsene være innbyrdes reliable. Om ulike ratere kommer til samme svar er de også valide. Dersom de ikke er reliable, så kan de heller ikke antaes å diagnostisere det samme. Svaret er av stor betydning fordi begrepene synes å blandes sammen i noe litteratur, mens det i annen litteratur synes å fremgå klare forskjeller på dem. Forskning gjort med psykopati-verktøy benyttes på dyssosiale og antisosiale omvendt. Dette medfører sammenblanding og usikkerhet. Faktisk bidrar det til å pulverisere begrepene. Det er å håpe på at en avklaring av dette spørsmål kan bidra til å redusere den forvirring som opplagt finnes rundt i samfunnet når det gjelder disse begreper. Både hos fagfolk og andre. I Norge så vel som i utlandet! Ved å få en klarere definisjon på dette vil også begrepets misbruk i dagligtale forhåpentligvis kunne reduseres. Temaet er av tabubelagt karakter og en klargjøring av begreper synes derfor å være et vesentlig steg i retning av å avmystifisere lidelsen med tanke på økt kunnskap og forståelse av dette alvorlige emnet. Ikke minst ute blandt vanlige mennesker som ikke går rundt med diagnosesystemer til daglig, er dette viktig for å redusere den negative og unyttige bruken av begrepet "Psykopat" som dessverre eksisterer i mange situasjoner. I dagligspråket er psykopat blitt synonymt med drittsekk! Det betyr

9 9 ikke at alle drittsekker er psykopater! Derimot vil det nok være riktig å si at alle psykopater er drittsekker! Man kan si det slik at en klargjøring vil hindre at de psykopatiske drittsekker kan spille på den forvirringen som til nå har eksistert. HYPOTESE 2: Hvilke psykologiske forsvarsmekanismer finnes, og hvilke finner vi ved mennesker som fremviser typiske psykopatiske trekk? Alle mennesker benytter seg av forsvarsmekanismer i ulik grad. Normale og friske mennesker benytter modne forsvarsmekanismer, med unntak av kortere f.eks. traumatiske eller depresive perioder som reaksjon på bestemte traumatiske hendelser. Mennesker med varige forstyrrelser i personligheten benytter primitive og nevrotiske forsvarsmekanismer nesten hele tiden og over lang tid. Tid, er et meget vesentlig skille når man skal vurdere et kasus. For å diagnostisere mennesker med psykiske lidelser benyttes flere typer verktøy. I første rekke, de ulike diagnosesystemene. Imidlertid er det fremkommet kunnskap om at bruk av forsvarsmekanismer også er en måte å "diagnostisere" eller bekrefte/avkrefte tilstedeværelsen av personlighetsforstyrrelser. Dette er således viktig i diagnostisering av psykopati, all den tid psykopaten ikke selv anser seg som syk og man i slike tilfeller må basere diagnostikken på komparent opplysninger. Andre verktøy er ulike dimensjonale typer gir mye innformasjon til samme bruk. Fem-faktormodellen, Costa & McCrae(1996)er ett verktøy som er mye brukt (Urnes 2005). John Livesley s personlighetsforstyrrelsesmodell er et annet slikt verktøy. SIPP, Severity Index of Personality Phathology (Verheul, bateman & al. 2004) likeså. MMPI2 benyttes også en del, men er opprinnelig utviklet for et formål som ikke passer så godt når det gjelder psykopater. Dette fordi MMPI2 er et selvrapporterings skjema psykopater med letthet kan manipulere til tross for innlagte kontroller mot dette (Hare 1996) Noen mennesker utsatt for traumer eller stress kan i kortere perioder ta i bruk primitive forsvarsmekanismer som normalt karaktriserer menesker med alvorlige og varige personlighets-forstyrrelser. Det som skiller, er at mens normale, når de kommer ut av den vanskelige situasjonen eller traumet avtar/forsvinner, igjen opptrer med modne forsvarsmekanismer. Når jeg her benytter begrepene primitive og modene forsvarsmekanismer er det ut i fra litteraturens mange forfattere og deres nomenklatur om dette. Det er imidlertid å merke seg et meget viktig punkt. En del fagfolk støtter ikke denne inndelingen av forsvarsmekanismer. Dette har flere årsaker. For det første mener en del fagfolk (Cullberg mfl.) at modene forsvarsmekanismer i hovedsak benyttes av

10 friske mennesker, mens primitive forsvarsmekanismer benyttes av syke mennesker. Og her snakker vi om psykisk syke mennesker. Imidlertid er en slik inndeling noe problematisk. For det første vil jeg ut i fra egen erfaring måtte si at også mennesker med tydelige psykopatiske trekk ikke bare benytter seg av primitive forsvarsmekanismer, men også modene forsvarsmekanismer, slik disse blir inndelt. Når det er sagt er det liten tvil om at andre fagfolk ikke ser en slik inndeling hensiktsmessig. Professor J.Christopher Perry, beskrev under et seminar om forsvarsmekanismer i Danmark, Kjøbenhanvn, september 1998 at han problematiserte tanken om at forsvarsmekanismer er knyttet til ulike utviklingstrinn og avviste betegnelsene modene og umodene (primitive) forsvarsmekanismer. En inndeling han ikke fant empirisk belegg for. Imidlertid mente han at det kunne være noen bevis for en viss utvikling hos voksene. Mennesker med alvorlige forstyrrelser i karakter og personlighet vil fortsette å bruke disse primitive forsvarsmekanismene i det daglige. De vil skjule dem godt og for å avsløre dette må man ha opplysninger om vedkommende over et lengre tidsrom. De har varige forstyrrelser i sitt eget selvbilde og handlemåte ovenfor omgivelsene og evner ikke komme "over" sine problemer. Problemene er ofte usynlige for den enkelte. Det blir isteden en del av deres personlighet! I henhold til psykodynamisk teori kommer slik adferd av indre konflikter og spenninger som vårt underbeviste prøver å håndtere ut i fra de livserfaringer det enkelte individ har. Fra et kognitivt perspektiv forklarer man dette med svikt ved innlæring og ved tanke- og tolkningsmessige feil. Det behavioristiske perspektiv vil forklare dette ut i fra negative påvirkninger fra omgivelsene. Professor Perry har selv utviklet Defence Mekanism Rating Scale (DMRS), et klinisk ratingsystem for identifisering av forsvarsmekanismer. 10

11 11 METODE Hovedformålet med denne boken ligger i det informative aspektet. Innformasjon er spredt over en rekke ulike medier i dag. Det være seg litteratur i form av bøker og vitenskapelige artikler, internett, biblotekkilder, ulike institusjonelle gruperinger ol. Hovedmetoden har derfor vært å samle inn det som jeg har kunnet komme over av stoff som omhandler psykopatiene og da spessielt det som relaterer seg til hva disse lidelsene egentlig er, deres nomenklatur og beskrivelser av dette. I den sammenheng har jeg skaffet meg både et omfattende bibliotek på dette området selv, men også dratt nytte av den omfattende kunnskap og forskning som finnes på dette området, og da først og fremst i utlandet. Forskning som bare i liten grad tidligere er konsentrert i noen bok i Norge. I dette materiale er det tatt ut beskrivelser av hva psykopatiene egentlig er, slik de ulike forskere har forståelsen av at de er. Det har ikke vært noen preferering av ulike syn som finnes, og selv om jeg har fremlagt det jeg har funnet er det alltid en teoretisk mulighet for at akkurat det materialet jeg har kommet over, ut i fra en streng statistisk tanke kan være biased i den ene eller den andre retning. Det har derfor vært viktig for meg at materialet er omfattende og at det representerer stor bredde både innen norske og internationale fagmiljøer på området. En omfattende referanseliste viser dette. Reiser i utlandet, og besøk på psykiatriske institusjoner har også bidratt til en del kunnskap. Det har vært viktig å vise kilder til de ulike forståelser samtidig som jeg har gitt vurderinger til en del av dette gjennom teksten.

12 12 PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER Personlighetsforstyrrelser er vanskelige å definere uten en forståelse av personlighet og personlighets-vurdering. Vi kan beskrive personlighetsforstyrrelser som en form for utviklings-forstyrrelser som særlig berører interpersonlige forhold (Snoek & Engerdal 2004). Altså personens egne indre tanker, vurderinger og handlinger, samt opfattelse av yttre inntrykk. Til forskjell fra mere nevrotiske lidelser, der en ofte finner en indre konflikt, oppfattes personlighetsforstyrrelser utviklingspsykologisk snarere som mestringsstrategier i forhold til en ikke nærmere definert psykologisk mangeltilstand, som kan være ubevisst, igjen skapt av utilstrekkelige ytre forhold eller at ytre forhold ubevist kobles mot barndomstraumer. Selv om personlighetsforstyrrelser han ha et annet snitt enn de typiske nevroser er det liten tvil om at man i flere personlighetsforstyrrelser også finner klare nevrotiske trekk. Personlighetsforstyrrelser kjennetegnes ofte ved psykologisk dypt forankrede og rigide adferds-mønstere som vedvarer over tid. Det betyr at vedkommende reagerer på samme måte i mange personlige og sosiale situasjoner uten evne til å se om adferden er passende eller ikke. Adferden tilpasses egoets forsøk i å fremstå feilfritt. Samtidig kan personen opptre ulikt ovenfor ulike personer. Ut i fra den andre personens bruks- og nytteverdi i den daglige mestring kan én person oppleve slike individer som fullstendig rigide, mens andre personer ikke ser dette mønster i det hele tatt fordi andre personer ikke er i noen kamp med den som lider av en forstyrrelse. Det syke individet selv synes å ha en bevisst eller ubevist styrt adferd som tilpasses nytteverdien de omkringværende personer har for dette individet. Thuen (2004) beskriver akkurat dette med at det ofte bare er den dette går ut over som kan avsløre avviket. Psykopati er en personlighetsforstyrrelse. Den regnes som en av de mest alvorlige. Spessielt på grunn av lidelsesns karakter og dens ringvirkninger. Det er måten karaktertrekket fremtrer på som er det patologiske, ikke karaktertrekket i seg selv. (Snoek & Engerdal 2004). Med andre ord er det den kvantitative størrelsen av personlighetstrekket som avgjør det patologiske nivået, ikke trekket i seg selv. Eks. : Alle mennesker lyver, men psykopatiske individer lyver om nesten alt. Alle mennesker benytter en form for manipulering i det daglige, psykopatiske individer derimot manipulerer nesten hele tiden. De manipulerer ikke bare andre, men kan tilsynelatende også manipulere seg selv til å tro at det meste går an. En av de bedre definisjoner på hva en psykopat er har den amerikanske psykologen Sullivan gitt:

13 13 En psykopat er et individ som har fantastiske forestillinger om hva som går an, mennesker imellom. Disse karaktertrekkenes fastlåste mønster vitner om den sykes manglende evne til tilpasning vi finner hos den normale. Det er jo også et paradoks at psykopatenes livsholdning er hovedårsaken til den skjebne som møter dem. Personlighetsforandringer er til forskjell fra personlighetsforstyrrelser, en tilstand som opptrer i voksen alder hos tidligere normale individer. Forandringen skjer som følge av alvorlig traume eller langvarig stress. En personlighetsforstyrrelse er altå av mer opprinnelig karakter mens en personlighetsforandring inntrer etter en hendelse og har således ikke vært tilstede på samme måte, før. Det er godt kjent at personlighetsforstyrrelser forekommer sammen med andre psykiske lidelser som depresjon og angst, det vi kaller komorbiditet. De færreste personlighetsforstyrrede kommer i kontakt med helsevesenet. Ingen medikamenter har heller direkte virkning på personlighetsforstyrrelser, men på enkelte plagsomme symptomer som f.eks. depresjon, angst, søvnvansker og aggresjon.hos pasienter med personlighetsforstyrrelser starter tendensen til depresjon tidlig i livet (Evang 2003 s. 120). Forekomsten av personlighetsforstyrrelser er høy hos deprimerte. Shea mfl (1987) beskriver at forekomsten av personlighetsforstyrrelser hos deprimerte ligger mellom 37 og 87%. Hos innlagte pasienter er det særlig vanlig med personlighetsforstyrrelser i den dramatiske gruppen (borderline, histronisk, antisosial) mens det hos polikliniske pasienter er vanligere med personlighetsforstyrrelser i den engstelige gruppen (unngående, avhengig, tvangspregede). Det viser også norsk erfaring (Alnæs og Torgersen 1991), de fant at mellom 84 og 95% av ulike kategorier av deprimerte polikliniske pasienter fyllte DSM-kriteriene for personlighetsforstyrrelse. Shea og hennes medarbeidere undersjøkte polikliniske pasienter med alvorlig depresiv forstyrrelse og fant at 74% hadde personlighetsforstyrrelse i tillegg. De med personlighetsforstyrrelser i den dramatiske gruppen var sterkest belastet. Forskere mener at det er mulig at de hyppigere og mer kroniske depresjonsperiodene, iallefall delvis, er en konsekvens av personlighetsforstyrrelsen. "Disse pasienter kan være følelsesmessige mer sårbare, slik at de lettere reagerer med depresjon på livsbegivenheter og belastninger" (Evang 2003, s.120). Depresjon synes mer å følge av personens utvikling og mellomeneskelige samspill. Dette blir en ond sirkel. Personlighetsforstyrrelsen medfører depresjon, som igjen forsterker personloighets-forstyrrelsen.

14 Personlighetsforstyrrelser defineres ved personlighetstrekk. Trekkene forekommer i den vanlige befolkningen, men er ikke så mange eller forekonmmer i lettere grad. Personlighetsforstyrrelser er altså bare kvantitative forskjeller fra normalitet. Professor Tollak B. Sirnes skriver i sin bok Å sette de undertrykte fri (1976, s.11) følgende : Ved psykopati forstår vi en tilstand som er karaktrisert ved rent kvantitative avik... APA (1980) definerer personlighetsforstyrresle som : "Det er bare når personlighetstrekk er ikke-fleksible og ikke-adaptive og enten fører til betydelig inskrenking, i sosial fungering eller arbeidsfunksjon, eller til subjektive lidelser, at de utgjør en personlighetsforstyrrelse". Tendensen til å utvikle en eller annen personlighets-forstyrrelse baserer seg på 30% arv (gentisk), 10% felles miljø og resten 60% på individuelle mijøfaktorer (Evang 2003, s. 174) 14

15 15 NOEN VIKTIGE BEGREPER Frode Svartdal (1998 s.14) skriver følgende om skepsis i vitenskap: Forskere bør vise sunn skepsis i slutninger fra data. Dette innebærer ikke at forskere skal være negative, men at forskere alltid må være på vakt ovenfor alternative fortolkninger av observasjoner og funn. En forsker spør alltid etter den evidens som ligger til grunn for bestemte konklusjoner, og om andre mulige konklusjoner kan tenkes : Hvordan kan du konkludere som du gjør? Hvilke andre mulige konklusjoner foreligger? Slik skepsis er viktig i vitenskap. Det er avgjølrende for vitenskapelige fremskritt å eliminere mulige, men feilaktige konklusjoner. Dette kan bare skje hvis forskning systematisk setter spørsmålstegn ved konklusjoner som forskere lanserer. Forskere er skeptiske også av en annen grunn. Fordi fusk i forskning av og til forekommer, stilles det strenge krav til dokumentasjon av forskningsresultatet. La oss se nærmere på en del viktige begreper vi må være oppmerksomme på når vi involverer oss med personer som fremviser psykopatiske trekk. Det er viktig å kjenne til en del av disse begreper om vi ikke selv skal gå i psykopatens felle. Likeledes er det viktig å kjenne disse begreper for å kunne avsløre både psykopaters påstander, men også de konklusjoner og den forståelse som psykopatens naive medhjelpere kommer med. Jeg tenker da spesiellt på psykologer ol. som i årevis har vist en total mangel på kunnskap om dette området. Psykopater er spesialister til å forvrenge virkeligheten, det er derfor viktig at vi har verktøy og begreper som setter oss i stand til å avsløre usannheter og halvsannheter. RELIABILITET Dreier seg om i hvilken grad ulike undersøkere er enige når de uavhengig av hverandre har vurdert den samme pasient. Kommer flere forskere til det samme resultat i ulike undersøkelser kan resultatet sies å være reliabelt (troverdighet). Gjentatte testinger gir av ulike testere det samme resultat. Det forutsettes selvfølgelig at de involverte forskere har benyttet vitenskapelig anerkjente metoder og de samme metoder. Dersom man går igjennom saken på nytt og ikke kommer til det samme resultat, eller finner at vesentlige deler av bakgrunnsmaterialet er utelatt har undersøkelsen dårlig realibilitet. Reliabilitet betyr konsistent! Hvis samme måling gjentaes flere ganger og samme resultat oppnåes hver gang er målet reliabelt. Det er å merke seg at disse målene ikke behøver å stemme med virkeligheten. Her er det esensielle at ulike målinger av samme situasjon eller objekt gir det samme resultatet. Reliabilitet

16 sier altså ikke noe om sannhetsverdien av målingen. Ideaet for vitenskapen er høyest mulig reliabilitet og høyest mulig validitet! 16 VALIDITET Går på graden av sannhet og pålitelighet. Viser målingen det man søker å måle? Om en forsker holder bestemte opplysninger utenfor ved en evaluering, vil vi si at denne har lav validitet. Lav validitet har vi når treffsikkerheten i vurderingen ikke er stort bedre enn sjanse, samt at man ikke har kunnet spesifisere fremgangsmåten for vurderingen (utelatt vesentlige premisser) Hvilket betyr at ingen egentlig kan etterprøve en slik vurdering. (Rosenqvist/Rasmussen 2004, s ) En undersøkelse bygget på usanne premisser vil således ha meget lav validitet. Validitet defineres slik i Oxford English Dictionary:...the quality of being well-founded on fact, or established on sound principles, and thoroughtly applicable to the case or circumstances, soundness and strength (of argument, proof, authority etc.) Validitet, eksempel: Når vi observerer psykologisk interesante forhold, som aggresjon, hjelpsomhet, eller vennlighet tolker vi det vi ser. Hvordan kan vi vite at tolkningen er korrekt? Dette er et spørsmål om validitet. Hvis du observerer en person som gir en hjelpende hånd til en annen, kan du med god grunn tolke dette som vennlighet eller hjelpsomhet. Men det er tenkelig at du tar feil. For eksempel mente Freud at mange handlinger som på overflaten ser ut som vennlighet eller hjelpsomhet, i virkelighet er utrykk for underliggende aggresjon. Personen gjør det motsatte av det hans aggressive impulser tilsier (reaksjonsdannelse). Tror du på Freud kan validiteten i tolkningen av en vennlig handling betviles. Er det en vennlig handling eller er det det motsatte? (Svartdal, 1998) Når det gjelder psykopater er dette i høyeste grad en aktuell problemstilling. Deres evner til å manipulere er vel kjente. Et eksempel kan være en forelder (psykopatisk) som i en barnefordelingsak gir utrykk ovenfor en sakkyndig psykolog at han/hun hater løgn og juks! Samtidig dokumenteres det i retten at vedkommende fremsetter den ene løgnen etter den andre om sin ex. Om den sakkyndige da ikke registrerer disse løgnene, så vil han tolke validiteten av vedkommendes utsagn som valid. Avslører han derimot løgnene vil ikke utsagnet fra vedkommende være særlig valid! Tvert i mot er det ikke bare en direkte løgn, men det er samtidig flere patologiske forsvarsmekanismer i bruk.

17 Løgnen kan sees på som et utrykk for den underliggende aggresjon hun føler for sin exmann. Det skulle ikke være vanskelig å forstå konsekvensene om den sakkyndige utelater eller ikke får tilgang til innformasjon om at vedkomende lyver! Som vi ser av eksemplene kan sviktende validitet få alvorlige konsekvenser. Dette viser hvor viktig validitet er i psykologisk vitenskap. Validitet har å gjøre med holdbarhet, pålitelighet. Er våre beskrivelser av de inntrykk vi mottar gode nok? Er våre slutninger gyldige? Forutsetningen for å etablere holdbar kunnskap er at det i praksis er mulig å skille mellom uholdbar og holdbar kunnskap, mellom slutninger som er gyldige og slutninger som ikke er gyldige. Det blir viktig å finne ut om slutninger er holdbare. Hvordan kan vi vite det? En vitenskapelig slutning er valid når en rimelig slutning er formulert, og når alternative (rimelige) slutninger er utelukket. Det betyr at korrekte slutninger ikke er valide før alternative slutninger er utelukket! Svartdal (1998) skriver i boken Psykologiens forskningsmetoder, følgende: Det at forskeren konkluderer med at en gitt slutning er valid er ikke noen garanti for at slutningen er korrekt. Vitenskapen byr på mange eksempler på at feilaktige konklusjoner er blitt akseptert som riktige. Men sannsynligheten er stor for at slike feil oppdages og korrigeres. Vitenskap er selvkorrigerende. Det innebærer at selv vedtatte sannheter fra tid til annen gåes etter i sømmene. Om data har betryggende validitet er det mye lettere å trekke gode konklusjoner enn hvis validiteten er lav. Forskning er helt avhengig av at data (premisser) som skal vurderes er valide.er data ikke valide gir de et dårlig eller forvrengt bilde av det som skal vurderes. 17 LOGIKK Logikk har en meget viktig plass i vitenskap og forskning. Når vi trekker slutninger fra observasjoner (Induksjon) og når vi avleder implikasjoner fra teorier (Deduksjon) er det viktig at vi vet hva vi gjør. Betydningen av logikk er viktig for forskningen ikke minst fordi undersøkelser har vist at vi har en lei tendens til å tenke ulogisk og trekke ugyldige slutninger! (Svartdal 1998) En slutning er gyldig om den følger fra premissene, det er logisk!

18 18 DEDUKSJON Vi har deduktiv logikk, eller deduksjon når en slutning avledes fra en teori eller et godt etablert funn. Dette er en bedre egnet undersøkelsesmestode i de tilfeller der man har med psykopater å gjøre. Deduksjon støtter seg ikke til det man umiddelbart observerer, men på velfunderte sannheter som er testet og funnet med en langt større grad av objektiv sannhet enn f.eks. ved induksjon. I følge Karl popper (1889) er bare deduktive resonemeter tillatt i forskningen. Ved dedoksjon har vi altså en teori eller hypotese først, så deduserer vi observasjonsutsagn som vi dretter tester. Det er empiri som har forrang, bryter teorien med det vi observerer, må vi forkaste teorien. Dessverre er mange forskere i dag ikke ute etter den objektive sannhet som fremkommer ved å falsifosere sine teorier. I stedet prøver de finne evidens som støtter teorien. Problemet er at det kan finnes uendelig mange funn son støtter en teori, men om man finner ett funn som ikke støtter teorien, så må den forkastes. Dette er et ufravikelig vitenskapelig kriterie, som fagfolk er bundet av. De fagfolk som ikke benytter seg av slike kriterier kan med god grunn kalles kvasi-forskere! Historien har mange eksempler på slike. Mange sakkyndige psykologer opptrer på denne måten i dag. De har en teori eller antagelse, og søker bevist etter det som bekrefter den. Alt som avkrefter den blir oversett eller utelatt. En rekke rapporter har vist dette. (Lund 2003) INDUKSJON I induktiv resonering tar man utgangspunktet i enkelttilfeller og trekker generelle slutninger på bakgrunn av disse enkelttilfeller (Lund 2003). Således er slutninger om fremtiden av induktiv karakter, det samme kan sies om Slutninger fra virkning til årsak og omvendt kan også være induktive. Felles for alle former for induksjon er at vi slutter oss til noe som er ukjent og usett. Det er også et felles trekk ved induksjon at slutningen ikke nødvenbdig vis er gyldig. Konklusjonen følger ikke logisk av premissene. Det alltid i prinsippet mulig at den konklusjonen vi trekker er feil. Faren ligger i at man generalisrer ut i fra en observasjon. I forskning til forskjell fra dagliglivet ligger det klare begrensinger for hvailke slutninger man kan trekke av et materiale. Det at det tilsynelatende er lett å se en årsak, er ikke noe kriterie for at det er en riktig årsak. I møte med psykopatiske individer er det ofte slik at de vil vi skal tro det de vil vi skal se! Gjennom bruk av f.eks. projektiv identifikasjon prøver de derfor å få oss ikke bare til å tro, men til å være slik de vil vi skal være. Og de lykkes mange ganger. Her ser vi tendenser, regelmessigheter og sammenhenger i observasjoner som så generaliseres til tilfeller som så langt ikke er observert. Slike slutninger er sårbare, da bare en observasjon som ikke stemmer med slutningen vil falsifisere

19 konklusjonen! Vi avleder altså en generelle sannhet fra observerte fakta. I samband med psykopater vet de som har opplevd slike at det man ser ikke alltid er sannheten, og langt skjeldnere fakta! Denne type avledninger er derfor meget sårbare i konstellasjoner med psykopater. Induktiv logikk når det gjelder psykopater er pr. definisjon en selvmotsigelse av dimensjoner. Det nytter ikke se hva de gjør, hva de vil du skal tro de gjør, og så tro at det er slik de er! 19 ILLUSORISK KORRELASJON Både forventninger etablert ved meningssammenheng og felles trekk kan skape illusjon av sammenheng. Har vi først kommet til en oppfatning som kan være etablert ved en tilfeldig observert sammenheng er strategien å søke etter bekreftende evidens for hva vi tror, snarere enn å avkrefte oppfatningen (Hansen 1980). Er man positivt innstilt til at et bestemt kjøn bør beholde barna ved barnefordeling, er det lett å finne eksempler som styrker innstillingen. Problemet er at den oppfatningen vi startet med kan villede oss slik at konklusjonen mer er en funksjon av ønsketenkning enn av virkelighet. Dette tilsier at man bør være utstyrt med en stor posjon skepsis når slutninger fra observasjoner av enkelthendelser skal gjennomføres. FALSIFIKASJON Falsifikasjonsprinsippet er viktig vitenskapelig. Prinsippet sier at evidens som støtter en hypotese, er mindre informativ enn evidens som falsifiserer en hypotese. Hvorfor? Jo, fordi bekreftende evidens er forenlig med et stort antall hypoteser eller teorier, mens falsifiserende evidens vil utelukke ialle fall noen hypoteser. Ikke minst blir dette viktig for å korrigere for menneskets naturlige evne til å se det vi vil se, altså vår forutintatthet. I forhold som har med psykopater å gjøre blir dette meget viktig. For helsepersonell som møter et offer for en psykopat er det lett å tolke de beskrivelsene som gies som en normal konflikt mellom to mennesker. (Se det man vil se, eller det man pleier å se) Det gjør vi ut i fra en forventning om at det er det vi vanligvis opplever. Vårt kognitive skjema hva slike situasjoner gjelder er ofte vanskelig å forandre på. Når man er i en konflikt med en psykopat derimot, gjelder ikke normale logiske regler for konflikter. Psykopater er mestere til å skape illusjoner samt å projisere egne feil og mangler over på offeret. Offerets frustrasjoner er lett å feiltolke som aggresjon. Det at psykopaten selv fremstår som et offer er klassisk beskrevet i mye litteratur. Det blir derfor ekstremt viktig at man i en vurdering, der det er mistanke om psykopati, sjekker det man umiddelbart erfarer opp mot opplysninger som tilkjennegir det motsatte syn. Spesielt viktig er dette i situasjoner der det

20 foreligger forutintatte holdninger til situasjonsbilder. I en sakkyndig rapport vil den sakkyndige ha dannet seg et syn på saken. Når det er gjort er det viktig at den sakkyndige prøver å falsifisere sitt syn? Er det noe som taler mot min konklusjon? Om det er 20 ting som taler for og 2 som taler imot, vil de to være nok til at den sakkyndiges syn enten må forkastes eller korrigeres i rapporten. I motsatt fall har vi en rapport med elementer som strider mot konklusjonen i rapporten. Det er alltid mulig ved slike rapporter å finne evidens som bekrefetr et syn, Om man i stedet leter etter evidens som avkrefetr en teori og ikke finner det, er det mer betryggende enn at man leter etter bekreftelser og bevist utelater alt som taler imot. Som et eksempel kan det nevnes hvordan psykologen i en barnefordelingsak i 2002 bevist unnlot å ta med alle dokumenter om den andre parts psykiake adferd. En avvikende psykopatisk, narsissistisk adferd, godt dokumentert mange år tilbake i tid. Det eneste psykologen var interesert i var å finne innformasjon som underbygget det ene syn i saken. det som støttet opp under psykologens subjektive syn. Barna i den aktuelle saken, gikk fra en trygg god tilværelse og til å bli flyttet til psykopaten. Det endte med at det som tidligere hadde vært friske og velfungerende barn, endte op i BUP for behandling. Selv etter det nektet psykologen å ta inn over seg all den dokumentasjon som var holdt skjult for retten. Det finnes mange liknende saker rundt om i landet jeg har dokumentasjon på. Det er derfor viktig at fagfolk falsifiserer sine hypoteser i saker der det er snakk om denne typen personligheter. 20 Dersom rapporten mener en mor er best egnet som omsorgsperson, må den sakkyndige ihht falsifikasjonsprinsippet prøve å falsifisere denne hypotesen. Kanskje foreligger det opplysninger om at mor er psykiak avvikende! Eller at hun har løyet om det hun forteller, en løgn som kanskje har dannet grunnlaget for den sakksyndiges hypotese om hvem som er best egnet som forelder. Gjennom falsifikasjon avsløres slikt. Det vil alltid finnes argumenter for en hypotese, mens det er nok med et argument som taler imot, for at hypotesen må forkastes. AKTUARISK BEDØMMELSE Karakteriseres ved at en vurdering gjøres i henhold til strenge og veldefinerte regler. Fordelen ved aktuarisk bedømmelse er mange. Større validitet og reliabilitet er noen. I tillegg er metoden gjennomsiktig, det vil si at grunnlaget for den vurderingen som blir gjort er klart spesifisert og dermed tilgjengelig for etterprøving av andre. (Rosenqvist/Rasmussen 2004, s ) Fagfolk som underslår en aktuarisk bedømmelse søker bevist å undra visse elementer i undersøkelsen fra innsyn. Det svekker et faglig arbeide. Det holder ikke vitenskapelig mål.

21 KATEGORISK VS. DIMENSJONELL Ved klasifikasjon av psykopati er det to hovedmetoder å benytte. Den kategoriske som klart tilkjennegir enten eller. Enten er man psykopat eller så er man ikke psykopat. Den andre klasifiseringsmetoden er den dimensjonale. Der er det grader av lidelsen og ikke nødvendigvis noe enten eller. PCL-R systemet er dimensjonalt. Det er inndelt i 40 poeng, og en grense er satt på 30 poeng for å gi diagnosen psykopati innen forskning. I skandinavia er denne grensen ca. 25. Men hva med den som får 24 poeng eller 20 for den saks skyld? Vedkommende kan som Hare (1991) skriver allikevel være et fryktelig menneske. Det er således viktig at man ikke ser seg blind på en kategorisk forståelse av det dimensjonale system. De med 25 poeng er psykopater, de med 24 er det ikke! Innen forskning kan det være viktig å sette slike grenser, men i det virkelige liv har slike kategoriske grenser eller cut-off liten mening. Der må det viktigste være hva mennesker blir utsatt for av overgrep og trakasering fra psykopaten. Det hjelper ikke barn mye om deres mor har 23 poeng og dermed ødelegger barna følelsesmessig. En kategorisk diagnose kan ikke stilles for det fordrer 25 poeng! Det blir altså meget viktig å se på de reelle konsekvenser i den enkelte sak og ikke låse seg til et bestemt cutoff. For barn kan det være nok at omsorgspersonen mangler empati og er kronisk løgnaktig. Om andre vesentlige trekk mangler eller er svake, så er barna i en uholdbar omsorgsituasjon. Dette er dfet viktig å være oppmerksom på, ike minst når det gjelder psykopati, som er en diagnose som med sin tabu-tilknytning skaper sterke følelser. 21 SANNHET I forskningsammenheng er dette et problematisk begrep. Ingen har fasit på hvordan verden egentlig er. Og når man har med psykopater å gjøre bør man være særdeles oppmerksom på dette. Det viser seg gang på gang at det man ser og hører ikke nødvendigvis er verken sannhet eller virkelighet men en manipulert situasjon. Og som oftest den versjon en psykopat vil vi skal tro på. Ihht vitenskapelig praksis finnes ikke den absolutte sannhet. Derimot kan man snakke om mer eller mindre sansynlighet for noe. GYLDIGHET Gyldighet brukes ofte om logiske slutninger. Er de gyldige eller ugyldige? Om logiske slutninger er gyldige eller ikke avhenger av om de følger av premissene. I noen tilfeller kan slike slutninger være gyldige (de følger fra premissene) men sannhetsinnholdert i slutningen kan være feilaktig. (Svartdal 1998). Likeledes er det viktig for gyldigheten at premissene er sanne.

22 Høy reliabilitet sier i seg selv intet om validitet. Lav relialibitet betyr ikke nødvendigvis lav validitet. Vi kan si at diagnosesystemer og sjekklister øker realibiliteten. Forskning eller undersøkelser med lav validitet eller realibilitet blir ikke ansett å ha vitenskapelig gyldighet, da sansynligheten for at konklusjonene er gale, er stor. Ved bruk av åpne, erkjente metoder øker reliabiliteten (at andre kommer til det samme svar). For at validiteten også skal være god, må de metidene som benyttes være de samme. Således vil et resultat av en undersøkelse vanskelig oppnå høy grad av gyldighet om ikke undersøkelsen er reliabel og valid. 22 FUSK I FORSKNINGEN Mistanke om fusk eller bruk av fabrikerte data oppstår når forskere har rapportert et funn som andre ikke klarer å gjenta ved bruk av samme prosedyrer. Psykologer og andre fagpersoner som går inn i undersøkelser der psykopater inngår må være spesielt observante på at de premisser de legger til grunn faktisk kan etterprøves som sanne. Det å utelate bakgrunnsinnformasjon eller bevist fokusere på et syn blir å likestille som fusk. Dette er meget alvorlig da resultatet ofte kan få katasrofale følger. Gode fagfolk er kjenetegnet av at deres forskning og arbeider er gjennomsiktige og inneholder alle relevante opplysnimnger. En undersøkelse som bygger på bare deler av et relevat materiale er ikke ihht vitenskapelig standarder. REAKTIVITET Reaktivitet foreligger når den som studeres påvirkes av det å bli studert. Om en persons bevisthet av det å bli observert påvirker adferden er dette en trussel som påvirker både validitet (sannhet, pålitelighet) og reabilitet (troverdig, gjentagbarhet). Realibiliteten påvirkes om observasjonsmetoden reduserer påliteligheten (validiteten) av innformasjonen. Reaksjonsdannelse er et typisk eksempel på reaktivitet. Den observerte undertrykker sin aggresjon som ellers ville komme til syne, slik at den som observerer ser det motsatte. En mor som observeres av barnevernet viser en tilsynelatende kjærlig omsorg for sine barn under observasjonen. En nesten overdreven omsorgsevne kommer til syne. Dette er typisk for psykopater. Det vi da ser er tegn på reaktivitet. I slike tilfeller blir det viktig å sammenholde det man observerer med andre innformasjoner. I barnefordelingsaker der det er mistanke om at en av partene fremviser psykopatiske trekk bør man være oppmerksom på slike mekanismer. Ikke bare er foreldrene i en presset situasjon, men de frykter å miste kontakt med sitt barn. Noe av det værste et menneske kan oppleve. En person som da allerede i utgangspunktet (psykopaten) kjemper en indre psykologisk kamp for å legge lokk på sine mer eller mindre kaotiske følelser, vil da lett ta i bruk ulike

23 forsvarsmekanismer for utad å fremvise en adferd de selv tror er til det beste for dem selv. Slike pressede situasjoner oppleves utrolig stresende for psykopater. Det kommer til syne ved deres bruk av en rekke forsvarsmekanismer som projeksjon, reaksjonsdannelse, benektelse, passiv aggresjon, somatisering/hypokondri ol. 23 Frode Svartdal (1998 s.115) skriver følgende om reaktivitet: En åpenbar feilkilde i systematisk observasjon er reaktivitet. Den som observeres påvirkes av det å bli observert. FEILKILDER Det er vanskelig å behandle innformasjon objektivt (Svartdal 1998). Det finnes en rekke feilkilder i all form for forskning som også slår ut i psykologi. Her er en liste over en del av dem: 1. Data overload. Det er begrenset hvor mye innformasjon vi klarer å behandle på en gang. 2. Førsteintrykk. Tidlig innformasjon tillegges ofte stor vekt, og danner et anker for tolkning av senere innformasjon. 3. Tilgjengelighet av innformasjon. Innformasjon som er lett tilgjengelig, får ofte større oppmerksomhet enn innformasjon som er vanskelig tilgjengelig. 4. Bekreftende evidens. Vi har en tendens til å vektlegge innformasjon som stemmer med våre forventninger, og overser informasjon som ikke stemmer med forventningene. 5. Intern konsistens. Innformasjon som avviker fra et mønster vi allerede har festet oss ved tillegges ofte for liten vekt. 6. Data kan ofte ha ulik grad av realibilitet. Noen former for data er sikre, andre er usikre. I behandlingen av kompleks innformasjon har vi en tendens til å betrakte alle data som like reliable. 7. Ufullstendig innformasjon. Hvis vi har manglende eller ufullstendig innformasjon om noe, er det lett å undervurdere den innformasjon vi har. 8. Revisjon av hypoteser. Når ny innformasjon dukker opp har vi en tendens til enten å overreagere (revidere hypotesen for mye) eller være for konservative (revidere hypotesen for lite). 9. Tenkt tendens. Når vi trekker en konklusjon, har vi ofte en tendens til å sammenligne med et tenkt gjennomsnitt, selv om dette gjennomsnittet ikke er kjent. 10. Tiltro til egen dømmekraft. Når vi gjennomfører en bedømmelse har vi overdreven tiltro til denne bedømmelsen.

24 11. Sammenfall. Når vi observerer at to hendelser inntreffer samtidig har vi en tendens til å fortolke dette som en korrelasjon. 12. Inkonsistens i databehandlingen. Når vi går igjennom et gitt sett av data flere ganger, hender det ofte at konklusjonene fra datamaterialet blir forskjellig fra gang til gang. (Fra Psykologiens forskningsmetoder, Svartdal, 1998) I tillegg til sde over nevnte feilkilder er det betydelige feilkilder forbundet med menneskets persepsjon. Menneskets sansing og tolkning av de inntrykk man opplever. To personer kan oppleve et inntrykk helt forskjellig basert på kjønnsforskjeller, kulturelle forskjeller, politiske forskjeller osv. Innenfor gestalt psykologien er sier man at helheten er mer en summen av delene. Likeledes kan det stilles spørsmål ved om man virkelig ser det man tror man ser. Det er all grunn til å være klar over at mange ser det de vil se og det må skilles fra et objektivt syn. I kontakt med psykopatiske individer er det viktig å være klar over slike forhold. La oss ta et enkelt eksempel ; bildet under består av en del geometriske figurer. Så er spørsmålet : Kan du se noen trekanter? Og i tilfelle hvor mange? 24

25 25 Som du sikkert ser finnes det ingen trekanter blandt disse figurene, allikevel ser de fleste en hvit trekant midt mellom figurene. Hva kommer dette av? Er det forventninger som følge av posisjonene til de geometriske figurene? Faktisk er det vanskelig å se de fargede figurene uten å se den vite trekanten. Man har til og med en fornemelse av at den hvite trekanten ligger over de andre figurene, altså en rom-virkning. På samme måte er det med alt det andre vi persiperer rundt oss. Det er lett å forstå at det å være objektiv ikke alltid er så lett. Mange forhold virker inn, ikke minst vår subjektive persepsjon. Dessuten fordrer det at vi ikke har med noen ballast som virker forstyrrende inn på våre sanseintrykk. I forhold til psykopater er det meget lett å la seg manipulere i en situasjon om man ikke evner å gjennomskue manipulasjonen. Oppegående fagfolk innrømmer at de blir manipulert, og Dr. Robert hare tar video av en del intervjuer med psykopater for å se i ettertid om man ble manipulert. Så vanskelig er det å unngå dette. Bias kalles denne form for feil i vitenskapen. Og feil blir begått, til dels alvorlige feil. Alvorlig blir det når feil blir påpekt og fagfolk ikke evner å korrigere sine påstander. Da er det virkelig fare på ferde. DIATHESIS-STRESS MODELL Jeg velger å ta med denne her da den er viktig for det synet som begynner å komme frem i forskning om at samspillet mellom biologiske og miljømessige faktorer er av stor betydning for dannelsen av personlighetsforstyrrelser. Denne modellen legger til grunn at adferd er et resultat av både genetiske, biologiske og psykologiske faktorer inkludert livserfaringer. Ihht denne modellen dannes personlighets-forstyrrelser som en følge av interaksjon mellom noen sårbarhetsfaktorer, eller predisponerbarhet og en utløsende hendelse i miljøet. Det kan være et traume eller en opplevelse av svært inngripende karakter i tidlig barndom, men også før barnet er født.

26 26 NARSISSISME Jeg vil her utdype begrepet narsissisme, da det er meget sentralt hav gjelder de fleste personlighestforstyrrelser, og ikke minst psykopati. Uten en fundamental forståelse av narsissismebegrepet er det umulig å forstå psykopaten. En dypere historisk beskrivelse velger jeg åutelate her. Den intereserte leser kan finne dette stoff i bla. Ronningstam (1998), i boken Disorders of narcissism. Det vil bli behandlet i en annen bok. I DSM-IV finnes narsissisme som egen diagnose. I ICD-10 finnes den ikke, merkelig nok som egen diagnose, bare som en av flere i en sekkepost kalt Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser, F60.8. Dette er nærmere beskrevet annet sted i denne boken. Denne utelatelse kan synes noe merkelig ut i fra narsissisme begrepets grunnleggende tilstedeværelse i personlighetsforstyrrelser og når man ser hvor tett sammenkjørt de nevnte diagnosesystemer har vært opp gjennom hver ny utgave gjennom mange tiår. Spesiellt de siste 1tiårs forskning har vist en rivende utvikling på dette området. En utvikling som har økt vår forståelse rundt barnets utvikling i tidlig alder. Lowen (1993) beskriver noe av denne forskjellen ved at begrepet Narsissisme, synes kulturbetinget. Begrepet handler om egosentrisme, sykelig selvopptatt, patologisk grandiositet, et falskt selvbilde og er nærmest en forutsetning for de fleste andre personlighetsforstyrrelser. Så vidt meg bekjent er det ingen personlighetsforstyrrelser der ikke personen også har betydelige narsissistiske trekk. Det finnes en omfattende litteratur på dette begrepet. Begrepet synes i første omgang synliggjort gjennom psykoanalytisk, psykodynamisk teori samt objektrelasjonsteori. Men begrepet er også sterkt fremme i utviklingsteori, men da i en ikke-patologisk sammenheng.

27 Viktige utviklingsteoretikere som Jean Piaget (1926, 1977) og Bowlby mfl. viser til spedbarnets naturlige narsissistiske tilbøyligheter i de første leveår. Mens denne adferden på dette utviklingstinnet er en normal side av personligheten, vokser barnet dette av seg etter hvert som det akkomoderes mot omgivelsene. Barnets kognitive skjema tilpasses nye inntrykk og forventninger fra omgivelsene. Mye tyder på at problemer påført barnet fra nære omsorgspersoner gjennom en autoritær, neglisjerende oppdragelse eller en overbeskyttende oppdragelse gjør at barnet ikke evner og vokse av seg denne narsissistiske adferd, men i stedet blir fanget i et evigvarende forsøk på å få oppfylt de behov den tidlige narsissisme er ment å dekke for spedbarnet, men som avvikende oppdragelse og opplevelser fra omgivelsene i tidlig barnealder ikke gav anledning til. Det kan synes som om barnets etter hvert patologiske narsissisme er et etterheng ettet viktige omsorgspersoners manglende forståelse for at barnet er et selvstendig individ. Barnet har fungert som et narsissistisk supply for sine omsorgspersoner, der enten omsorgspersonenene egne feil og mangler er dumpet, eller der omsorgspersonene i en naiv tro på at de beskytter barnet har har tenkt at barnet ikke skal lide samme skjebne som det de selv led. Dette med det resultatet at barnet er blitt overbeskyttet, og dermed ikke har lært livets harde skole. Når barnet så skal stå på egne ben, er beskyttelsen borte og barnet søker dit beskyttelsen var. Nemlig hos de avvikende omsorgspersonene! Det blir en ond sirkel, der den unge mor, søker til sin egen mor for å få bekrefett sitt eget liv. Resultatet er et falskt selvbilde de begge prøver å leve opp til. Den eldre moren i en avstandstagen fra sine foreldre og den yngre moren i en desperat søken etter det glorifiserende bilde hennes mor har inprentet henne i. Problemer på dette utviklingstadium er det man i dag antar er en del av forklaringen på at en del mennesker utvikler et fundament av ekstrem sårbarhet og tapsopplevelser som fletter seg så tett inn i personen at det blir en fast del av personligheten. Personlighetsforstyrrelser er da også noe av det vanskeligste å behandle ved mennesker og lidelser som psykopati ol. finnes det da heller ingen effektiv behandling for. Man kan i beste fall behandle en del av de symptomene vi ser rundt psykopater. 27

Til barnets eller systemets beste?

Til barnets eller systemets beste? Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Til barnets eller systemets beste?

Detaljer

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld! NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten

Detaljer

Narsissisme og vrangforestillinger

Narsissisme og vrangforestillinger Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissisme og vrangforestillinger

Detaljer

Sakkyndige psykologer i barnefordelingsaker.

Sakkyndige psykologer i barnefordelingsaker. Sakkyndige psykologer i barnefordelingsaker. Noen vurderinger om utredninger for den sakkyndiges ansvar og rolle i sakkyndige Av Rune Fardal, psykologistudent I boken Klinisk Barnepsykologi, utvikling

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

PAS dynamikk 12 Mai, 2013, Oppdatert 12.05.2013

PAS dynamikk 12 Mai, 2013, Oppdatert 12.05.2013 Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no PAS dynamikk 12 Mai, 2013, Oppdatert

Detaljer

Narsissismens psykologi

Narsissismens psykologi Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Emosjonens makt og omgivelsenes avmakt

Emosjonens makt og omgivelsenes avmakt Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Emosjonens makt og omgivelsenes avmakt

Detaljer

Narsissistisk problematikk i lekmanns språkdrakt?

Narsissistisk problematikk i lekmanns språkdrakt? Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissistisk problematikk i lekmanns

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

Narsissistens avhengighet av andre

Narsissistens avhengighet av andre Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissistens avhengighet av andre

Detaljer

Lojalitetskonflikt narsissistens behov for objektet

Lojalitetskonflikt narsissistens behov for objektet Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Lojalitetskonflikt narsissistens

Detaljer

ANKE Sak 06/08K. Analyse av svar fra FER. Innklaget Psykolog : Magne Furevik.

ANKE Sak 06/08K. Analyse av svar fra FER. Innklaget Psykolog : Magne Furevik. Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Bergen 12.8.2008 Ankeutvalget for fagetiske klagesaker v/fagetisk Råd, NPF v/nina Berg Boks 11, Slåtthaug 5851 Bergen ANKE Sak 06/08K Analyse av svar fra FER Innklaget

Detaljer

Fører domstolenes begrepsforvirring til justismord?

Fører domstolenes begrepsforvirring til justismord? Fører domstolenes begrepsforvirring til justismord? Rune Fardal, Psykologi student, Februar 2010, oppdatert 13.2.2010 Rettferdigheten er blind påstås det! Noen ganger kan manglende bevissthet og forståelse

Detaljer

Menn som må kjempe for at barnet skal opprettholde kontakt med dem, har exer som hindrer barnet kontakt med sin far!

Menn som må kjempe for at barnet skal opprettholde kontakt med dem, har exer som hindrer barnet kontakt med sin far! Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Menn som må kjempe for at barnet

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Rune Fadal. Fjellvn. 74. 5019 Bergen. Bergen 6.4.2008. Fagetisk Råd v/nina Berg. Boks 11, Slåtthaug. 5851 Bergen

Rune Fadal. Fjellvn. 74. 5019 Bergen. Bergen 6.4.2008. Fagetisk Råd v/nina Berg. Boks 11, Slåtthaug. 5851 Bergen RuneFadal Fjellvn.74 5019Bergen Bergen6.4.2008 FagetiskRådv/NinaBerg Boks11,Slåtthaug 5851Bergen Visertilderesbrevav4.4.2008,klagepsykologHallaråker DetargumenteresfraderessidemedatdensakkyndigerapportenfrapsykologEli

Detaljer

Narsissisme koden er knekt

Narsissisme koden er knekt Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissisme koden er knekt 18 Mai,

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Utvikling av tilknytningstraumer

Utvikling av tilknytningstraumer Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Utvikling av tilknytningstraumer

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

Landsforeningen for Psykopat Ofre - LFPO Fjellvn. 74 5019 Bergen. Høring forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap

Landsforeningen for Psykopat Ofre - LFPO Fjellvn. 74 5019 Bergen. Høring forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Landsforeningen for Psykopat Ofre - LFPO Fjellvn. 74 5019 Bergen Bergen 28.9.2015 Høring forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Vi viser til høringsbrev av 25.6.2015 om

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen. Bergen 25.4.2008. Norsk Psykologforening Fagetisk råd Boks 11, Slåtthaug 5851 Bergen

Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen. Bergen 25.4.2008. Norsk Psykologforening Fagetisk råd Boks 11, Slåtthaug 5851 Bergen Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Bergen 25.4.2008 Norsk Psykologforening Fagetisk råd Boks 11, Slåtthaug 5851 Bergen Vedr. klage på psykolog Magne Furevik Viser til deres brev a 16.8.då, der dere skriver

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

Løgn og sannhet Norskeksamen - våren 2012 IKKJE SANT?

Løgn og sannhet Norskeksamen - våren 2012 IKKJE SANT? IKKJE SANT? FAKTA OM LØGN OG SANNHET SANNHET OM LØGN Sannhet er et sentralt filosofisk konsept, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig. Som første tilnærming bør man skille mellom to ulike

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 22.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Objektrelasjoner og Kreativ meditasjon

Objektrelasjoner og Kreativ meditasjon Objektrelasjoner og Kreativ meditasjon Av Trond Øverland Kreativ meditasjon er en meditasjonsmetode som gir store og varierte muligheter til å arbeide med internaliserte objekter. Hva er internaliserte

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Eksempler på stråmannsargumentasjon og dens tragiske konsekvenser for barn

Eksempler på stråmannsargumentasjon og dens tragiske konsekvenser for barn Eksempler på stråmannsargumentasjon og dens tragiske konsekvenser for barn Selve definisjonen av stråmannsargumentasjon er beskrevet her: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/stramann.pdf Den beste

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Logikk og vitenskapsteori

Logikk og vitenskapsteori Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig

Detaljer

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Narsissistens primitive misunnelse

Narsissistens primitive misunnelse Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissistens primitive misunnelse

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer

Emosjoner i tilknytning til patologisk narsissisme.

Emosjoner i tilknytning til patologisk narsissisme. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Emosjoner i tilknytning til patologisk

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Inspirasjons-uker på Fargetuva

Inspirasjons-uker på Fargetuva Inspirasjons-uker på Fargetuva med Allison Scott, fra Sør-Afrika. Åpent informasjonsmøte for alle som vil bli kjent med Allison og de kursene hun skal holde her. Onsdag 18. mai kl. 18.30 på Fargetuva.

Detaljer

INNHOLD. PERSONLIGHETSPSYKOLOGI EN INTRODUKSJON... 11 Leif Edward Ottesen Kennair og Roger Hagen

INNHOLD. PERSONLIGHETSPSYKOLOGI EN INTRODUKSJON... 11 Leif Edward Ottesen Kennair og Roger Hagen INNHOLD 5 PERSONLIGHETSPSYKOLOGI EN INTRODUKSJON... 11 Leif Edward Ottesen Kennair og Roger Hagen Hva er personlighetspsykologi?... 11 Hvorfor driver vi med personlighetspsykologi?... 12 Hvordan er denne

Detaljer