Rapport. fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel. Juli 2014

Transkript

1 Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel 2013 Juli

2 2

3 Innhold Oppsummering Innledning KOMs mandat og arbeidsoppgaver KOMs organisering KOMs tilstandsrapport Utfordringer GRETAs evaluering av Norge KOM hovedutfordringer og mulige tiltak KOMs samarbeidspartnere hovedutfordringer og tiltak KOMs aktiviteter Møter i regi av KOM Nasjonalt seminar om menneskehandel Deltakelse i andre møter, seminarer og kurs Kompetanseheving og informasjonstiltak Generell veiledning og bistand Rutiner og regelutvikling Omfang av menneskehandel Personer identifisert som potensielle ofre for menneskehandel Rapportering til KOM om personer identifisert som potensielle ofre i Norge Beregnet omfang av potensielle ofre for menneskehandel som har fått bistand og beskyttelse i Norge Hvem er de potensielle ofrene? Nasjonalitet Antatte utnyttingsformer

4 4.2.3 Barn Kvinner Menn Utviklingen Hva skjer med de som blir identifisert som potensielle ofre? Oppholdstillatelse Tilrettelagt retur til hjemland Straffesaker om menneskehandel Anmeldelse Etterforskning Påtale og domfellelser...75 Vedlegg I...81 Vedlegg II

5 Oppsummering KOM er i henhold til regjeringens handlingsplan, tiltak 6, gitt i oppgave å utarbeide en årlig tilstandsrapport som skal gi en oversikt over den nasjonale situasjonen på menneskehandelsområdet. I dette ligger det å gjøre et forsøk på å kartlegge omfanget av personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge, og dokumentere hvilke utfordringer som myndigheter og hjelpetiltak møter på i arbeidet med å avdekke saker og bistå ofrene. I mai 2013 la GRETA (se punkt 2.1) frem sin evalueringsrapport av Norges innsats mot menneskehandelen. GRETA mener Norges innsats på mange områder er god, men påpeker at det norske systemet har noen til dels store svakheter. GRETA understreker viktigheten av at Norge har et system som sikrer at alle potensielle ofre for menneskehandel behandles likt. Det innebærer at alle ofre må sikres lik tilgang til informasjon, rettigheter og tiltak. GRETA anbefaler derfor Norge å etablere en National Referral Mechanisme, en nasjonal modell eller system for bistand og beskyttelse. I dette ligger det blant annet å forbedre identifiseringsprosessene og informasjonen til potensielle ofre. GRETA oppfordrer Norge til å ha mer fokus og diskusjon rundt prinsippet om non-punishment i straffeforfølgingen, spesielt ved enkelte brudd på utlendingsloven. Prinsippet innebærer at ofre for menneskehandel ikke skal straffeforfølges for lovbrudd som menneskehandlerne har tvunget dem å utføre. I 2013 lanserte OSCE (se punktene 2.1 og 4.2.2) en veileder for non-punishment prinsippet. GRETAs evalueringsrapport er viktig for norske myndigheters videre innsats mot menneskehandelen. Tilstandsrapporten viser at myndigheter og organisasjoner møter på en rekke utfordringer i arbeidet mot menneskehandelen. Nødvendig og tilstrekkelig kompetanse om fenomenet er essensielt, både med tanke på avdekking og straffefølging av menneskehandlerne og i bistanden og beskyttelsen til ofrene. Politi- og påtalemyndighet og organisasjoner melder om vanskelige juridiske grensedragninger, spesielt mellom menneskehandel til tvangsarbeid og sosial dumping. Av mange ulike grunner tør, vil og/eller kan ikke ofrene samarbeide med norske myndigheter og organisasjoner. En årsak kan være refleksjonsperiodens utforming og innhold. Mange ofre får svært god bistand gjennom perioden, mens andre opplever at bistanden er utilstrekkelig. KOMs omfangsberegning som presenteres i denne rapporten må ses i sammenheng med hvilke aktører som rapporterer til KOM, og hvem/hva disse aktørene innrapporterer. Selv om beregningen ikke gir eksakte tall, mener vi likevel at den gir oss viktig informasjon om art og omfang av menneskehandel i Norge. Sentralt for 2013 er: Nedgang i antall ofre som ble identifisert og takket ja til bistand og beskyttelse fra 349 i 2012 til 300 i Av disse 300 ble 124 identifisert for første gang i Majoriteten av ofre er fortsatt kvinner som antas utnyttes til prostitusjon/seksuelle formål. De antatte mindreårige utgjør ca.10 % av totalt antall ofre. Dette er en nedgang i forhold til tidligere år, da utgjorde de antatte mindreårige mellom %. Flere ofre er antatt utnyttet innen au pairordningen og husholdning, og det ble innrapportert flere ulike bransjer enn tidligere år, eksempelvis bilpleie og bygg og anlegg. Færre ofre er innrapportert som utnyttet til kriminalitet. 5

6 I 2013 er det registrert et betydelig høyere antall anmeldelser enn tidligere år. Antall anmeldelser for utnyttelse til tvangsarbeid/tvangstjenester er for første gang høyere enn for utnyttelse til prostitusjon/andre seksuelle formål. Langt flere politidistrikt har registrerte anmeldelser enn tidligere år. Siden innføringen av menneskehandelsforbudet er det per juni 2014 avsagt totalt 35 fellende dommer, 5 er ikke rettskraftige. Bare én dom er for utnyttelse i tvangsarbeid. Tre dommer er for utnyttelse til ulike former for tvangstjenester, og en dom er for utnyttelse til tigging. Resten av dommene er for utnyttelse til prostitusjon og andre seksuelle formål. 1. Innledning KOM er en forkortelse for Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel. KOM er et av flere tiltak i myndighetenes arbeid mot menneskehandelen, og er forankret i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ( ), Sammen mot menneskehandel. (Heretter omtalt som regjeringens handlingsplan.) KOMs overordnede funksjon er å være en pådriver for tverretatlig samarbeid, jf handlingsplanens tiltak 5. I perioden var KOM prosjektorganisert, og våren 2010 fikk NTNU Samfunnsforskning i oppdrag fra daværende Justis- og politidepartementet, heretter omtalt som Justisdepartementet, å evaluere KOM 1.Evalueringen skulle blant annet danne grunnlaget for å vurdere opprettelsen av en permanent koordineringsenhet 2. Hovedfokuset i evalueringsrapporten er en vurdering av KOM-prosjektet og prosjektets fremtid. I rapporten blir KOMs forankring, mandat, funksjoner og organisatoriske plassering drøftet. På bakgrunn av evalueringens konklusjoner og anbefalinger besluttet Justisdepartementet, i samråd med andre berørte departementer, at KOM skulle videreføres som en permanent enhet. Fra 1. januar 2011 ble KOM en permanent funksjon, fortsatt administrativt underlagt Politidirektoratet. 1.1 KOMs mandat og arbeidsoppgaver KOM har et eget mandat fra Justisdepartementet, og enheten driftes av to personer ansatt ved Seksjon for kriminalitetsbekjempelse i Politidirektoratet. Det fremkommer i mandatet at KOM skal ha et tverretatlig/ tverrfaglig fokus og være et virkemiddel for bedre samordning mellom myndigheter og organisasjoner. I samarbeid med statlige virksomheter, det kommunale og regionale hjelpeapparatet, og organisasjoner som bistår ofre for menneskehandel, skal KOM videreutvikle metodene for identifisering av ofre og mobilisere til adekvat 6 ¹ Justis- og politidepartementet endret navn til Justis- og beredskapsdepartementet 1. januar ² Elvegård, Kurt, Dyrlid, Linda og Berg, Berit (2010) Dagens KOM fremtidens KOM? Evaluering av den nasjonale koordineringsenheten for ofre for menneskehandel. Trondheim : NTNU Samfunnsforskning AS.

7 bistand og beskyttelse. Avhengig av sakstype rapporterer KOM direkte til Justisdepartementets koordinator for regjeringens handlingsplan mot menneskehandel eller i ordinær linjebehandling i Politidirektoratet. Både i evalueringsrapporten av KOM og NTNUs evaluering av ROSA-prosjektet i , fremkommer det at det er behov for en tydeliggjøring av ulike instansers rolle og funksjon innen menneskehandelsfeltet. Ulike aktører har ulike behov ut fra ulike mandat, funksjoner og arbeidsoppgaver. I tillegg står sektoransvarsprinsippet sterkt. Prinsippet innebærer at alle fagmyndigheter, fagsektorer og forvaltningsnivåer innen sine områder har ansvar for utvikling og tilpasning av eget tjenestetilbud, slik at det møter behovene hos befolkningen og/eller ulike grupper. Grovt skissert erfarer KOM at organisasjonene har behov for en instans som kan koordinere det tverrfaglige arbeidet i enkeltsaker, mens direktoratene og andre myndigheter har behov for en instans som ivaretar det tverretatlige arbeidet på systemnivå. Menneskehandel er et dynamisk felt hvor endringene skjer raskt. Behovet for avklaringer og eventuelle endringer vil derfor dukke opp raskere for ofrene, og tiltakene som har den daglige oppfølgingen, enn for myndighetene og organisasjonene som jobber på strukturnivå. Dette gjør at mye av arbeidet med å bistå ofre for menneskehandel baseres på brannslukningsmetoden og ad hoc løsninger i enkeltsaker. Da KOM var prosjektorganisert ble det jobbet på begge disse nivåene. Etter hvert som oppmerksomheten rundt menneskehandelen har økt og det er blitt avdekket flere saker og identifisert flere mulige ofre, har det fremstått et tydeligere behov for en funksjon som har fokus på å jobbe på tvers av sektorene og bidra til å finne langsiktige eller permanente løsninger på utfordringene som myndighetene og organisasjonene møter i arbeidet. Det er derfor presisert i mandatet at KOM ikke skal ha en operativ rolle i enkeltsaker. KOMs overordnede mål fra prosjektperioden er videreført i mandatet fra Justisdepartementet. Det overordnede målet er å bidra til å redusere forekomsten av menneskehandel i Norge. KOM skal i samhandling med sentrale myndigheter og organisasjoner arbeide for å redusere: Antall personer som rekrutteres og utnyttes i menneskehandel i Norge. Forekomsten av kriminelle nettverk som utøver menneskehandel i Norge. Bruken av Norge som transittland i menneskehandel. For å oppnå de overordnede målene skal KOM vektlegge følgende arbeidsoppgaver: Nettverksdrifting og nettverksbygging. Bistå med generell veiledning. Kompetanseutvikling. Rapporteringer. Utvikling av verktøy. KOM har ingen instruksjonsrett ovenfor andre myndigheter og organisasjoner. Skal KOM gjøres i stand til å ivareta de overordnede målene og arbeidsoppgavene som er satt av Justisdepartementet, forutsetter det at myndigheter og organisasjoner ønsker å bidra i samarbeidet. For å kunne dokumentere utfordringene på feltet og komme med forslag til løsninger, er KOM avhengig av et gjensidig samarbeid med mange aktører på ulike nivåer. ³ Dyrlid, Linda og Berg, Berit (2008) Menneskehandelens ofre fra utnytting til myndiggjøring. Trondheim : NTNU Samfunnsforskning AS. ROSA (forkortelse for Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse) er et tiltak i regjeringens handlingsplan og har et nasjonalt mandat å bistå kvinner utnyttet til prostitusjon. Prosjektet skal koordinere sikre oppholdssteder med tilgang til nødvendig bistand og informasjon. 7

8 1.2 KOMs organisering KOM er en arena for erfaringsutveksling, samarbeid og koordinering mellom ansvarlige etater og frivillige organisasjoner. KOM drifter to samarbeidsgrupper; Tverretatlig samarbeidsgruppe og Operativ samarbeidsgruppe. Den tverretatlige samarbeidsgruppa består av representanter fra direktorater eller andre sentrale myndigheter som er gitt et ansvar å følge opp regjeringens handlingsplan. I 2013 var følgende aktører representert i gruppa: Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Arbeids- og velferdsdirektoratet (Avdir), Helsedirektoratet (Hdir), Politidirektoratet (POD), Arbeidstilsynet, høyere påtale myndighet (representant fra Oslo stats advokatembeter), Kripos, Politiets utlendingsenhet (PU), samt Hordaland og Oslo politidistrikt. I tillegg har representanter for de lokale tverretatlige samarbeidsforaene, de såkalte TOT 4 -koordinatorene, fra Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Oslo deltatt i den tverretatlige samarbeidsgruppa. Den operative samarbeidsgruppa består av representanter fra sentrale organisasjoner og prosjekter som bistår ofre og som gjør en daglig innsats i arbeidet mot menneskehandel. I 2013 var følgende aktører representert i gruppa: International Organization for Migration (IOM) Oslo, Kirkens Bymisjon v/nadheim, Pro Sentret, ROSAprosjektet, Prostituertes interesseorganisasjon (PION), Frelsesarmeen, Røde Kors Oslo og Bergen, NAV Grünerløkka sosialtjeneste, ADORA-prosjektet 5, Asker barneverntjeneste, Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere, Advokatforeningen, Redd Barna og en representant for vergefunksjonen. Som nevnt har KOM erfart at de ulike samarbeidsgruppene har forskjellige behov, og det har vært en utfordring å finne et innhold og en struktur for nettverksarbeidet som begge gruppene finner formålstjenlig. (Mer om KOMs møtestruktur i punkt 3.1.) 1.3 KOMs tilstandsrapport 2013 I henhold til regjeringens handlingsplan, tiltak 6, er KOM gitt i oppgave å utarbeide en årlig tilstandsrapport over situasjonen på menneskehandelsfeltet i Norge. Tilstandsrapporten skal søke å gi en oversikt over omfang og trender av menneskehandel i Norge, samt dokumentere hvilke utfordringer som hjelpetiltak og myndigheter møter på i arbeidet med å avdekke saker og bistå ofre. I dette ligger det å forsøke og beregne omfanget av personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge, og hva personene er blitt utnyttet til. Tilstandsrapporten er også ment å være et bidrag til myndighetenes beslutningsgrunnlag for prioriteringer innen feltet, og angi hvilke forskningsoppdrag eller andre tiltak som bør utføres. For å utvikle KOMs tilstandsrapport anmoder KOM sine mange samarbeidspartnere, representantene i den operative og tverretatlige samarbeidsgruppa, samtlige politidistrikt, relevante særorgan og statsadvokatembetene, om innspill. I tillegg anmoder KOM noen aktører som ikke er representert i KOMs samarbeidsgrupper om å rapportere 8 4 TOT er en forkortelse for tverretatlig operativt team. 5 ADORA-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom ROSA-prosjektet og TL-design, og tilbyr utdanning innen negledesign og make-up for kvinner utsatt for menneskehandel.

9 på antall personer instansen har identifisert og fulgt opp som mulige ofre i 2013, og hvilke utfordringer de møter i arbeidet. Denne rapporten består av fire hovedkapitler. Kapittel 2 tar opp hovedanbefalingene i GRETAs evaluering av Norges innsats mot menneskehandelen, og hovedutfordringene som myndighetene og organisasjonene står overfor i arbeidet. I kapittel 3 beskrives de viktigste aktivitetene til KOM i Kapittel 4 og 5 angir henholdsvis KOMs beregning av innrapportert omfang av menneskehandel i Norge og en oversikt over straffesaker som omfatter menneskehandel i Det er KOM som er ansvarlig for utformingen av denne rapporten ikke den enkelte etat eller organisasjon som er representert i KOMs samarbeidsgrupper eller andre som KOM samarbeider med. Målgruppen for rapporten er først og fremst de ulike myndighetene og organisasjonene rundt om i landet som jobber og/eller som har et ansvar i arbeidet mot menneskehandelen. Rapporten retter seg imidlertid også mot personer eller aktører som søker kunnskap om feltet. KOM erfarer at mange bruker rapporten som en form for oppslagsverk hva gjelder menneskehandel i Norge. 2. Utfordringer GRETAs evaluering av Norge Norske myndigheter ratifiserte Europarådets konvensjon 3. mai 2005 om tiltak mot menneskehandel (heretter kalt Europarådskonvensjonen) i Europarådet har et overvåkningsorgan, GRETA, som skal påse at medlemslandene overholder sine forpliktelser etter konvensjonen. GRETA er en ekspertgruppe mot menneskehandel og står for Group of Experts on Action against Trafficking in Human Beings. Våren 2012 ble Norge inspisert av GRETA, og evaluerings rapporten ble lagt frem i mai Som et ledd i evalueringsprosessen arrangerte Europarådet et seminar i Norge i juni Formålet var å redegjøre for evalueringsrapporten, og diskutere hovedfunnene og Norges videre innsats i arbeidet. GRETAs anbefalinger til Norge er knyttet til fire hovedområder, eller de fire P`er som det refereres til internasjonalt: Prevention (forebygging), Protection (bistand og beskyttelse til ofre), Prosecution (staffeforfølging av menneskehandlerne), og Partnership (tverretatlig/ tverrfaglig samarbeid og koordinering). Prevention (forebygging) Når det gjelder forebygging anbefaler GRETA Norge å: Vurdere tiltak for å informere og øke bevisstheten hos innbyggerne om fenomenet menneskehandel og tiltak for redusere etterspørselen etter varer og tjenester utført av mulige ofre. GRETA foreslår at Norge kan vurdere å kriminalisere bruken av tjenester utført av personer som utnyttes i tvangsarbeid. Vurdere tiltak ved grensepassering/ grense kontroll både for å avdekke mulig 6 Report concerning the implementation of the Council of Europe Convention on Action against Trafficking in Human Beings by Norway: 9

10 menneskehandel og for å redusere illegal migrasjon. Vurdere tiltak ved visumsøknader til Norge for å informere søkerne om risikoen for å bli utnyttet i menneskehandel og for å forebygge at de blir utnyttet etter ankomst. Protection and promotion of the victims rights (bistand og beskyttelse til ofre) Innenfor dette hovedområdet understreker GRETA at det er viktig at Norge har et system som sikrer at alle potensielle ofre for menneskehandel blir behandlet likt. Det er en av grunnene til at GRETA så sterkt oppfordrer Norge til å etablere: Et formelt nasjonalt system som klart definerer roller og rutiner for identifisering, henvisning og oppfølging av ofre, eller en såkalt National Referral Mechanisme (NRM) 7. Innenfor et slikt formalisert system bør det ifølge GRETA sikres at: Alle ofre, uavhengig av kjønn, alder og utnyttelsesform, får samme tilgang til informasjon om blant annet refleksjonsordningen 8, bo- og hjelpetiltak. Alle som kan komme i kontakt med mulige ofre og alle førstelinjetjenestene må få god opplæring og klare rutiner for hvordan sakene skal håndteres. Det må utvikles verktøy for identifisering, veiledning og bistand, herunder operasjonelle indikatorlister for ulike utnyttelsesformer og grupper. Kriteriene og indikatorene som benyttes av ulike aktører må harmoniseres. Fokus på utnyttelse av mindreårige, både når det gjelder identifisering, oppfølging og ved eventuell retur. Ofre for menneskehandel bør sikres erstatning. Prosecution (staffeforfølging av menneskehandlerne) Når det gjelder straffeforfølgingen av menneskehandlere trekker GRETA frem at Norge bør sikre: Kontinuerlig opplæring av politi- og påtalemyndighet, samt dommere. Mer fokus og diskusjon rundt prinsippet om non-punishment i etterforskningen av saker og i rettssakene. (Mer om non-punishment prinsippet i punkt ) Partnership (tverretatlig/tverrfaglig samarbeid og koordinering) Innenfor dette hovedområdet påpeker GRETA at Norge bør: Sikre samarbeid mellom ulike nivåer og sektorer i hele prosessen. Eventuelt vurdere å utarbeide såkalte MoU`er. MoU står for Memorandum of Understanding og er en form for samarbeidsavtale mellom to eller flere parter. Videreutvikle datainnsamlingene og utarbeide et pålitelig statistisk system for innhenting og sammenstilling av data. Når det gjelder KOM ber GRETA norske myndigheter å vurdere om KOM bør gis et bedre mandat og en mer formell myndighet. GRETA stiller også spørsmålstegn whether KOM has sufficient mandate and resources to carry out its tasks and reach its overall objective For mer informasjon om NRM se blant annet: Refleksjonsperioden er en begrenset oppholdstillatelse i seks måneder etter utlendingsforskriftens 8-3 første ledd. 9 GRETA (2013) Report concerning the implementation of the Council of Europe Convention on Action against Trafficking in Human Beings by Norway. Strasbourg : Council of Europe, side 56.

11 2.2 KOM hovedutfordringer og mulige tiltak Adekvat bistand og beskyttelse til potensielle ofre for menneskehandel byr på en rekke tverretatlige utfordringer og forutsetter godt tverrfaglig samarbeid. En viktig oppgave for KOM er å holde de ansvarlige departementene orientert om hvilke utfordringer direktorater, etater og organisasjoner møter på i sitt arbeid mot menneskehandel. Det vil bli for omfattende å gjennomgå samtlige utfordringer i detalj i denne rapporten, men rapporten vil belyse flere forhold som myndigheter og organisasjoner erfarer er utfordrende. Vi vil under dette punktet peke på noen av de utfordringene KOM mener er mest aktuelle og presserende per i dag. I likhet med forutgående år ser KOM fortsatt behov for: Forankring og prioritering, ressurser og kompetanse Arbeidet mot menneskehandel må forankres og prioriteres i alle ledd i etater og organisasjoner. Behov for økt kompetanse og ressurser for å identifisere og bistå menn, kvinner og barn som ofre for menneskehandel. Behov for økt kompetanse og ressurser for å forebygge, etterforske og straffeforfølge menneskehandel. Styrking av det koordinerende samarbeidet Bedre tverretatlig og tverrfaglig samhandling og kvalitetssikring av bistanden til ofre for menneskehandel. Bedre rutiner og avklaringer knyttet til informasjonsutveksling og taushetsplikt. En nasjonal bistandsmodell, eller en National Referral Mechanisme som GRETA viser til KOM ser et behov for en nasjonal overbygning, system eller modell som tydelig angir ansvarsforholdene, sikrer likebehandling, og er forutsigbar hva gjelder opphold og innhold i bistanden og beskyttelsen til ofre for menneskehandel. Dagens system må forbedres og harmoniseres i det ulik oppholdsstatus gir ulik ansvarlig myndighet og ulike rettigheter. (Ofre som veksler mellom asyl- og refleksjonssporet møter ofte utfordringer i bistanden og beskyttelsen, og gjelder spesielt for de med begrenset oppholdstillatelse etter utlendingslovens 38, herunder de som får opphold etter utlendingsforskriften 8-4/ vitneinstruksen.) Eventuelt bør myndighetene vurdere å utrede om rettighetene for opphold etter utlendingsforskriften 8-3 bør legges til utlendingsmyndighetene. Tiltak som følger opp alle ofrene for menneskehandel og alle utnyttingsformene Hjelpetiltak som bistår menn og ivaretar deres særskilte behov. Tiltak som kan supplere kommunalt og statlig barnevern med tanke på mindreårige ofres særskilte behov. Tvangsarbeid og tvangstjenester et sentralt spørsmål er om ofre for tvangsarbeid og tvangstjenester vil ha vesentlig forskjellige behov fra ofre utnyttet i prostitusjon og andre seksuelle formål. Dersom svaret er ja, reises problemstillingen hvordan deres oppfølging best kan sikres og ivaretas. 11

12 Bedre og differensierte botilbud Tilpasset oppfølging, herunder ofre med særskilte behov innen for eksempel rus og/eller psykiatri, fysisk og/eller psykisk utviklingshemming. Trygge boliger til reflektanter 10. Sikre boliger og ansvarlig aktør ved sporskiftene refleksjon og asyl. Tilpasset bolig til mindreårige. Tilpasset botilbud til menn. Utfordringer knyttet til ofrenes helserettigheter Avklare innholdet i helserettighetene. Sikre tilgang til spesialisthelsetjenestene. Avklare hvilken aktør som er ansvarlig for kostnadene. Løsning på utfordringer knyttet til manglende identifikasjonspapirer Arbeidstillatelser, skattekort og bankkonto. Fremskaffelse av hjemlandspass, spesielt nigerianske pass. Spesielle utfordringer knyttet til retur og reintegrering Rutiner ved retur av mindreårige, herunder vurderingen av barnets beste og forebygging av re-traffikering i hjemlandet. Dublin-returer; informasjon til ofre, rutiner for mottakelse og oppfølging i Dublin-landet, og tilbakemelding til norske myndigheter. Forskning og/eller bedre kartlegging utvalgte områder Utnyttelse til kriminalitet, spesielt enslige mindreårige som antas utnyttet til narkotika- og vinningskriminalitet. Omfanget av menneskehandel, spesielt innen tiggermiljøene. Gutter/menn utnyttet i prostitusjon og andre seksuelle formål. Medfølgende barn. Hvorfor takker så mange nei til bistand og beskyttelse? Hva har skjedd med de ofre som har returnert til sine hjemland? Hvordan har det gått med de ofre som har fått opphold i Norge? Bedre system for innhenting og sammenstilling av informasjon på menneskehandelsfeltet Behov for et enhetlig system for identifisering, rapportering og registrering av ofre som ikke er i strid med bestemmelsene om taushetsplikt, personvern og dataregistrering. 12 ¹0 Personer som innvilges refleksjonsperiode omtales ofte som reflektanter.

13 2.3 KOMs samarbeidspartnere hovedutfordringer og tiltak I anledning fjorårets tilstandsrapport besluttet KOM, i samråd med samarbeidsgruppene, i større grad å synliggjøre hvilke arbeidsoppgaver innen bistanden og beskyttelsen til ofre som er mest utfordrende. Instansene ble også anmodet om å beskrive hvilke tiltak som var gjort for å bøte på utfordringene, og eventuelt hva som måtte til for å løse utfordringene. Dette har KOM videreført også for KOMs samarbeidspartnere er anmodet om å beskrive hvilke to arbeidsoppgaver som er mest utfordrende for instansen, og hva som er gjort eller må gjøres for å bøte på utfordringene. Redegjørelsene er tenkt å danne grunnlaget for KOMs prioriteringer i det videre arbeidet. Barne-, ungdom- og familiedirektoratet (Bufdir) Bufdir har fremhevet følgende to utfordringer i arbeidet med å bistå ofrene: Samhandlingen mellom ulike sektorer erfarer Bufdir er den mest krevende utfordringen i arbeidet med å bistå ofre. Dette grunner i at ulike sektorer har ulik forståelse av menneskehandelen om fenomen og problem, de jobber etter ulike lov- og regelverk, og de har ulike frister å forholde seg til. Bufdir erfarer at kommunal barneverntjeneste har lite kunnskap om menneskehandel som fenomen. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvor barneverntjenestene skal henvende seg med spørsmål, avklaringer og diskusjon. For å bøte på disse utfordringene har Bufdir: Gått ut med informasjonsbrev til alle landets kommunale barneverntjenester og påtalemyndigheten i alle politidistrikt. Utarbeidet Rutine for Bufetats 11 enheter for inntak og fosterhjemsrekruttering ved plassering av mindreårige ofre for menneskehandel etter barnevernloven Denne beskriver ansvaret når mindreårige ofre er plassert. Rutinen er sendt til alle landets kommunale barneverntjenester og påtalemyndigheten i alle politidistrikt. I tillegg understreker Bufdir viktigheten av informasjonsog opplæringstiltak av ansatte i barnevernet. Bufdir har fått i oppdrag av Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet å utarbeide en rutine som tydelig viser samarbeidsflatene, samarbeidsstrukturene og ansvarsforholdene når mindreårige ofre for menneskehandel er plassert i et barnevernstiltak. Både Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet er invitert til å delta i arbeidet. Utlendingsdirektoratet (UDI) UDI presiserer at det er en kontinuerlig utfordring å legge til rette for identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel. Utfordringen gjelder særlig i oppholdssaker, men også overfor asylsøkere i asylintervju og beboere i mottak. Av konkrete utfordringer fremhever UDI følgende to utfordringer: Ofre som veksler mellom asyl- og refleksjonssporet møter ofte utfordringer i overgangene mellom sporene. Ved slike sporskifter er det en særskilt utfordring å sikre ofrene kontinuitet i bistands- og botilbudet. Det er fremdeles utfordringer knyttet til identitetsavklaring i saker fra nigerianske borgere som har fått begrenset oppholdstillatelse etter søknad om asyl, jf utlendingsloven 38 femte ledd. ¹¹ Bufetat står for Barne-, ungdoms-, og familieetaten. Bufetat er organisert i et direktorat, Bufdir, og fem underliggende regioner. ¹² Fra august 2012 fikk barnevernloven en ny bestemmelse, 4-29, som gir barnevernet mulighet til å plassere mindreårige ofre på barnevernsinstitusjon med tvang. Det kan også settes inn beskyttelsestiltak som begrenser den mindreåriges kommunikasjonsmuligheter og bevegelsesfrihet. 13

14 UDI påpeker at de stadig arbeider med å forbedre prosedyrene for identifisering, både ved opplæring av saksbehandlere og mottaksansatte, og for å forbedre rutinene i saksbehandlingen. Ifølge UDI forutsetter det et kontinuerlig fokus, og et stadig behov for kompetanseheving. I tillegg til internopplæring, påpeker UDI at tverretatlige kompetansehevingstiltak er viktige ledd i å øke kunnskapen. Her fremhever UDI KOMs nasjonale seminar om menneskehandel. På oppdrag fra UDI gjennomførte NTNU Samfunnsforskning sommeren og høsten 2013 en mindre studie om identifisering av mulige ofre for menneskehandel i asyl- og returprosedyren. Studien var del av en større EU-studie gjennomført av European Migration Network (EMN), et kunnskapsnettverk under EU-kommisjonen. Basert på kartlegging og funn skulle NTNU gi anbefalinger knyttet til identifiseringsrutiner. Studien påpeker behovet for økt systematikk i arbeidet med å identifisere og følge opp antatte ofre for menneskehandel 13. Selv om det foreligger skriftlige føringer, kompetansehevingstiltak og et betydelig fokus på menneskehandel i mange instanser, er det store variasjoner i kompetansen og implementeringen av føringene hos ulike aktører. NTNU anbefaler at retningslinjer, samtaleverktøy og indikatorlister gjennomgås og operasjonaliseres. Videre anbefales det å styrke tverretatlig samarbeid knyttet til informasjonsutveksling og identifisering. NTNU anbefaler også at det etableres en nasjonal kompetanseklynge, som kan ivareta behovet for spesialkompetanse, bistand og hjelp i enkeltsaker og generell veiledning på området. UDI vil vurdere oppfølging av anbefalingene i 2014 i samarbeid med KOM og andre instanser. Arbeidet både med å finne ad hoc løsninger fra sak til og sak, og mer langsiktige løsninger. UDI fremhever at de har løpende dialog med ROSAprosjektet vedrørende plassering av søkere i mottak eller krisesenter etter at refleksjonssaken er avsluttet og asylsporet starter. UDI har også dialog med andre hjelpetiltak og aktuelle instanser om tilrettelegging av asylprosedyren for tidligere reflektanter og muligheten for et tilrettelagt botilbud i mottakssystemet eller alternativ mottaksplassering. Samarbeidet med Landinfo og Nasjonalt identitetsog dokumentasjonssenter (NID) for å innhente kunnskap om nigerianske identitetsdokumenter. UDI arbeider også med tiltak for å forbedre informasjonen til søkere (i vedtak og på nett) om hva som forventes for å oppheve begrensningene i slike tillatelser. Etter en konkret vurdering har UDI i noen enkeltsaker gjort unntak for begrensningene. Helsedirektoratet (Hdir) I innsatsen mot menneskehandelen har Hdir trukket frem følgende hovedutfordringer: Identifisering Det kan være utfordrende å tilrettelegge for systematisk og rask identifisering, samt oppfølging av ofre og antatte ofre. Særlig kan det være utfordrende å sikre et koordinert tilbud til ofrene som veksler mellom statusene reflektant og asylsøker. Det erfares også at ofrene ikke alltid er i stand til å ivareta sine formelle rettigheter. Når det gjelder utfordringene knyttet til sporvekslingene, og identitetsavklaringene i saker fra nigerianske borgere har UDI henholdsvis: 14 ¹³ For mer informasjon se:

15 Bolig Når det gjelder botilbud er det en utfordring å sikre et tilstrekkelig antall tilpassete boliger med individuelt tilrettelagt oppfølging. Det er også utfordrende å sikre raske utflyttinger. Lang og uviss botid kan skape vansker i bosituasjonen og dårligere somatisk og psykisk helse. Dette kan manifesteres som depresjon, selvmordstanker og opplevelse av isolasjon. Utfordringen er blant annet at dette ofte skyldes faktorer utenfor prosjektet. Hdir arbeider med implementering av Veileder IS-1022 (2010) 14 slik at helsetjenesten opprettholder kompetanse for å identifisere, forbygge, veilede og følge opp ofre. Direktoratet har også en rekke tiltak for å bedre tilbudet til asylsøkere og beboere i mottak med oppfølgingsbehov, hvorav ofre for menneskehandel utgjør en av flere grupper med særskilte behov. Blant annet samarbeider Hdir og UDI om å utvikle en identifiseringsmekanisme og koordinert oppfølging av beboere i mottak med spesielle behov, samt tiltak for å øke kompetanse hos helsepersonell, mottaksansatte og asylintervjuere. Hdir ser dette i sammenheng med behovet for å revidere KOMs identifiseringsverktøy. Videre gir Hdir tilskudd til en rekke tiltak som bidrar med identifisering, forebygging, rådgivning og oppfølging. I samarbeid med Justisdepartementet, Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet ble finansieringen av Lauras Hus 15 videreført. Lauras Hus driftes av Nadheim, som også driver oppsøkende virksomhet og gir antatte ofre helsemessig tett oppfølging, med særlig fokus på psykisk helse, aktivisering, nettverksbygging og bistand i tråd med individuell plan. NAV Grünerløkka sosialtjeneste Sosialtjenesten ved Bydel Grünerløkka bistår voksne ofre for menneskehandel som identifiseres i Oslo kommune og som søker om refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften 8-3. Generelt erfarer Grünerløkka at refleksjonsordningen ikke virker å være tilstrekkelig for at en del av ofrene som utnyttes til prostitusjon, klarer å bryte med miljøet. Vissheten om at de sannsynligvis til slutt vil få avslag på søknad om opphold eller asyl, synes ikke å bidra til å motivere for livsendringer. Samtidig erfarer Grünerløkka at andre ofre har svært god nytte av ordningen og flytter inn i ordinær bolig, får arbeid osv. Grünerløkka har i sin innrapportering fremhevet utfordringer knyttet til arbeidstrening/aktivitet og bolig: Arbeidstrening og aktiviteter De fleste ofrene for menneskehandel har relativt kortvarige opphold. Grünerløkka erfarer likevel at mange blir sittende i en ventefase i forhold til avklaringer rundt oppholdet, og at ventefasen ofte er svært lang. I denne har de ikke rett på arbeid eller annen aktivitet. Av de som får tilbud om aktivitet eller arbeid erfarer Grünerløkka at mange takker nei, eller ikke følger opp aktivitetstilbudet eller arbeidstreninga. I utgangspunktet er det et vilkår om oppmøte på arbeidet eller aktiviteten for å få utbetalt sosialhjelpen. Vilkåret er satt for at brukeren skal kunne bli økonomisk selvhjulpen. Siden de fleste ofrene har relativt kortvarige opphold ser Grünerløkka det lite sannsynlig at de vil klare å bli økonomisk selvhjulpne gjennom ordinært arbeid, og har derfor ikke satt oppmøte på arbeid/aktivitet som vilkår 16. I tillegg ¹4 Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (2010). For mer informasjon se: ¹5 Botilbud til ofre for menneskehandel. For mer informasjon se: ¹6 Grünerløkka presiserer også at Arbeids- og velferdsdirektoratet har påpekt at ofre for menneskehandel ofte har vært og er utsatt for tvang og trusler, og at vilkår/tvang derfor er en lite egnet metode å bruke på denne gruppen. 15

16 erfarer Grünerløkka at de fleste ofrene verken har fødselsnummer eller D-nummer 17, og at de dermed ikke kan nyttiggjøre seg kurs med mer via NAV Stat. Noen ofre får tilbud om norskkurs via Voksenopplæringen, men disse er ofte dyre. Bolig Siden mange av ofrene innvilges kortvarige oppholdstillatelser og det mangler forutsigbarhet på eventuelle videre opphold, erfarer Grünerløkka at det er vanskelig å få inngått leieavtaler på det ordinære leiemarkedet. Det finnes begrenset med muligheter for offentlig godkjente boplasser i Oslo kommune, og derfor må private aktører på kortidsleiemarkedet benyttes. Grünerløkka har også erfart at det kan være mer spesifikke boligutfordringer knyttet til ulike grupper ofre. Noen grupper har et stort nettverk som også benytter seg av boligen som sosialtjenesten har fremskaffet. Grünerløkka har fått tilbakemeldinger/ klager fra utleiere om dårlig hygiene eller mye støy og besøk i boligen natterstid. Noen ofre har vært nødt å flytte fra boligen de har fått tildelt på grunn av klager. Ved tilbud om plass på bosenter takker mulige ofre ofte nei. En årsak er boregler. Mange som har tatt imot plass har forsvunnet etter en tid, eller mistet tilbudet på grunn av brudd på husordensreglene. For å imøtekomme disse utfordringene har Grünerløkka: I forhold til arbeidstrening og aktiviteter har sosialtjenesten hatt felles møte med brukerne og tiltaksarrangør, hvor tilbudet blir presentert og brukeren gis anledning å få mer kunnskap om tiltaket. Grünerløkka har også individuelle samtaler med brukeren for å kartlegge hvilke aktivitetstilbud eller form for arbeidstrening vedkommende ønsker seg, og for å motivere brukeren til å benytte seg av tilbudet. Det er opprettet en egen kontaktperson i NAV Intro som søker D-nummer for mulige ofre som har fått innvilget refleksjonsperiode eller begrenset oppholdstillatelse. I forhold til bolig har Grünerløkka opprettet tett samarbeid med private og kommunale utleiere, og har felles samtaler og individuelle samtaler med brukerne om boregler med mer. Ansatte ved sosialtjenesten er også ofte på hjemmebesøk hos brukerne. Ifølge Grünerløkka er det bred enighet om at det ikke skal brukes vilkår/tvang for å få mulige ofre til å benytte seg av aktivitetstilbud eller arbeidstrening. Samtidig erfarer Grünerløkka at det har vært en nedgang i antall brukere som ønsker å benytte seg av tilbudene. For å få opp antallet har det vært diskutert om det kan være hensiktsmessig å få til en belønningsordning som kan motivere brukerne. Grünerløkka ser også behov for tettere tverretatlig samarbeid, både for å sikre raskere behandling av søknad om opphold hos politiet og UDI og for å gjøre sosialtjenesten i bedre stand til å finne boliger som kan bidra til at det blir lettere for ofrene å bryte med miljøene som utnytter dem. Uteseksjonen i Oslo Uteseksjonen i Oslo driver oppsøkende sosialt arbeid blant barn, unge og voksne i Oslo sentrum med et rusog kriminalitetsforebyggende perspektiv. Tjenesten har i arbeidet mot menneskehandelen innrapportert følgende to hovedutfordringer: 16 ¹7 D-nummer er et identifikasjonsnummer som gis til alle utlendinger som bor i Norge under seks måneder.

17 Rutinene knyttet til varsling når enslig mindreårige asylsøkere forlater/forsvinner fra mottak blir ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Ifølge Uteseksjonen dreier det seg først og fremst om at det går for lang tid før savnet-meldingene når frem til aktuelle instanser. Eksempelvis Barnevernvakt og Uteseksjonen. De opplever også at det kan oppstå uenighet med lokal barneverntjeneste. Uenigheten kan både gjelde barneverntjenestens ansvar for å undersøke og følge opp saker der det er bekymring for menneskehandel, og forståelse og tolkning av barnevernlovens Refleksjonsperioden har for lite eller mangler innhold. Voksne ofre, og i hovedsak menn som har fått innvilget refleksjonsperiode, gis ikke tilstrekkelig oppfølging og aktivitetstilbud, noe som er psykisk belastende og fører til ensformige hverdager. Uteseksjonen melder at de bruker en del ressurser for å hjelpe denne gruppa med å løse praktiske utfordringer. For å imøtekomme utfordringene: Deltar Uteseksjonen i Oslo kommunes interne tverrfaglige samarbeidsfora vedrørende utenlandske barn, og i utekontaktenes storbynettverk. Dette nettverket består av utekontaktene, -seksjonene eller -teamene i de største byene; Oslo, Bergen, Drammen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Utviklingen og erfaringer fra arbeid med utenlandske barn som kan være utnyttet i menneskehandel, er ofte et tema i nettverket. Uteseksjonen i Oslo har etterlyst et mer systematisk samarbeid og mer erfaringsutveksling både nasjonalt og internasjonalt. Uteseksjonen vil også i fremtiden vektlegge språkkompetanse og flerkulturell kompetanse. Uteseksjonen har erfart at det er viktige kompetansefelt også inn mot det oppsøkende arbeidet overfor mulige ofre. Utekontakten i Bergen Utekontakten arbeider for å forebygge problemutvikling og medvirke til bedring av livssituasjonen til ungdom og unge voksne i risikoutsatte miljøer i Bergen, herunder mulige ofre for menneskehandel. Utekontakten har i sin tilbakemelding til KOM fremhevet utfordringer knyttet til unge nordafrikanske menn i de åpne rusmiljøene, og utfordringer knyttet til barnevernlovens Unge nordafrikanske menn i de åpne rusmiljøene Utekontakten mener å se at disse i hovedsak er nyankomne asylsøkere som har fått tildelt en mottaksplass på Østlandet. Flere påberoper seg å være å være under 18 år og viser til asylkortet utstedt av UDI 18. Mye tyder på at mange bevisst oppgir feil alder, og alderstesting har ved flere tilfeller bekreftet at disse personene er langt eldre enn det de har oppgitt. Utekontakten påpeker at dette for det første er problematisk fordi barnevernsloven og internasjonale konvensjoner skal sikre barn rettigheter og tjenester/hjelp som er tilpasset for barn. For det andre skaper det store utfordringer i bo- og omgorgssituasjonen for de som faktisk er mindreårige, når de plasseres sammen med voksne menn. Barnevernloven 4-29 I saker etter 4-29 erfarer Utekontakten at barnevernets institusjoner i Vestlandsområdet, verken er dimensjonert til å ta imot eller har den nødvendige kompetansen som er hjemlet i paragrafen. Institusjonsplassene på de såkalte 4-29 institusjonene er samtlige plassert på Østlandet, noe som gjør det svært ressurskrevende å følge opp disse sakene. Utekontakten erfarer også at det er ¹8 Det er alderen som oppgis ved asylregistreringen som fremkommer i asylkortet. 17

18 viktig at de mindreåriges representant eller verge har god kompetanse på menneskehandel. Vergene bør til en hver tid ha god oversikt over situasjonen og ha tett dialog med den mindreårige. Dersom det antatte offeret ikke er godt nok orientert om sin situasjon, muligheter, rettigheter og plikter, kan det blant annet vanskeliggjøre politiets etterforskning og gjøre den mer tidkrevende. For å imøtekomme utfordringene knyttet til de unge nordafrikanske mennene har Bergen kommune, politiet og UDI etablert et samarbeid for å finne løsninger. Samarbeidet foregår både på individ- og systemnivå. Utekontakten påpeker at arbeidet er svært utfordrende for alle parter, men det har blant annet lykkes å legge til rette for frivillig retur til mottak for flere av de unge mennene. Når det gjelder utfordringene ser Utekontakten: Behov for at det fattes en prinsippell avgjørelse om hvem som har ansvaret for å be om alderstesting av det antatte barnet/offeret og dekning av kostnadene. Ansvaret kan det være fornuftig å få lovfestet i barnevernloven Behov for opplæring av representanter og verger, og rutiner for håndtering av saker fra Fylkesmannen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har påbegynt et arbeid med rutiner for representantene i transittfasen, men behovet er landsomfattende. International Organization for Migration (IOM) Ofre for menneskehandel som returnerer frivillig med IOM blir assistert gjennom Sårbarhetsprosjektet. IOMs rolle er å informere om frivillig retur, assistere i returprosessen og i perioden etter retur. Generelt erfarer IOM at det er varierende kvalitet på identifiseringsarbeidet, og at det kan skape utfordringer i vurderingen om hvem som kvalifiserer til frivillig retur gjennom prosjektet. IOM ser det i sammenheng med det norske systemet hvor alle aktører og profesjoner er pålagt en generell identifiseringsplikt. Spesielt møter IOM utfordringer i forhold til hva som er ofrenes alternativ og oppfølging ved hjemkomst: Ofre for menneskehandel befinner seg ofte i en svært sårbar situasjon og har i mange tilfeller begrensede valgmuligheter. Graden av frivillighet blir derfor en utfordring. Det samme gjelder for risikovurderingen for retraffikering. Det er problematisk dersom retur er det eneste reelle alternativet, og dette kan bidra til at offeret står i fare for å bli menneskehandlet på nytt. Det legges en plan for reintegreringen i hjemlandet. I enkelte returland blir oppfølgingen likevel vanskelig, eksempelvis fordi personen bor langt unna IOM-kontoret, det lokale IOM-kontoret mangler ressurser, eller at vedkommende ikke ønsker kontakt med IOM. For å møte disse utfordringene tilrettelegger Sårbarhetsprosjektet for: Grundig veiledning i forkant av en eventuell søknad om frivillig retur for i størst mulig grad å gjøre ofre for menneskehandel i stand til å ta informerte valg. Kontinuerlig fokus på en trygg og verdig retur. IOM arbeider stadig for å forbedre samarbeidsprosesser med IOM-kontor i andre land. Dette gjøres gjennom informasjonsdeling, tett oppfølging av enkeltsaker og besøk til utvalgte IOM-kontor i returland. Ved risiko for re-traffikering, men hvor personen til tross for dette ønsker å returnere, tilrettelegger IOM for at offeret skal kunne holde en lav profil. Eksempelvis samarbeider prosjektet med IOMkontoret i hjemlandet for at offeret skal kunne reetablere seg i en annen by enn tidligere bosatt. Informasjonsarbeid og rådgiving av 18

19 mottaksansatte og andre samarbeidspartnere (som i mange tilfeller foretar identifisering av menneskehandelsofre som ønsker å returnere) er svært viktig. I det videre arbeidet vil Sårbarhetsprosjektet fortsette å utvikle samarbeidet med IOM-kontor i returland. Prosjektet vil særlig legge vekt på hvordan reintegreringsstøtten til menneskehandelsofre best mulig kan implementeres, og hvordan hindre retraffikering. Når det gjelder utfordringene knyttet til kvaliteten på identifiseringsarbeidet viser IOM til KOMs identifiseringsverktøy som nyttige redskap. Men, påpeker samtidig at mer fokus på opplæringsarbeid, for eksempel rettet mot aktører utenfor Oslo-området, vil kunne bidra til at mulige ofre for menneskehandel lettere kan identifiseres. Kirkens Bymisjon Prosjekt FRI Prosjekt FRI ble etablert i august 2010 i regi av Kirkens Bymisjon Bergen, og finansieres av Justisdepartementet. Prosjekt FRI gir kvinner som er eller har vært offer for menneskehandel og utnyttet i prostitusjon, individuell oppfølging. I arbeidet med å bistå ofre fremhever FRI disse to utfordringene: Manglende differensierte bo- og oppfølgingstilbud Ikke alle ofre mestrer å bo på krisesenter eller alene i leilighet, uten tett oppfølging eller personale til stede. Offerets mentale helse eller andre utfordringer kan medføre behov for en tett entil-en oppfølging i og utenfor bolig. De samme personene vil også mangle adekvate aktivitetstilbud da de ikke kan nyttiggjøre seg en arbeidstillatelse eller fungerer i en klassesituasjon. Den sårbare overgangen fra menneskehandelssporet til asylsporet Det er svært krevende å gå fra egen bolig og kvalifiserende tiltak i kommune, til å få beskjed om at menneskehandelssaken er henlagt og rettighetene borte. For å bøte på utfordringene har FRI: Samarbeid med andre tjenester for å forsøke å imøtekomme noen av behovene. Fokus på utfordringene i det lokale tverretatlige samarbeidsnettverket, TOT-samarbeidet. Tett samarbeid med bistandsadvokat for å belyse saken så godt som mulig ovenfor UDI. Jobbet for å få på plass alternative mottaksplasseringer for antatte ofre. FRI ser behov for at terskelen for å få innvilget alternativ mottaksplassering reduseres. Det er også behov for at bistandsadvokaten kan yte fri rettshjelp i vekslingene mellom refleksjon- og asylsporet, selv om menneskehandelssaken er henlagt. En henleggelse betyr ikke at personen ikke kan ha vært utnyttet i menneskehandel, og ved fri rettshjelp i sporvekslinger kan eventuelle beskyttelsesbehov eller andre særlige hensyn fortsatt ivaretas. FRI understreker at det i dag er flere bistandsadvokater som jobber pro bono i denne fasen. Kirkens Bymisjon Nadheim Nadheim er et senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, og drives av Kirkens Bymisjon Oslo. Nadheim driver oppsøkende og oppfølgende arbeid, samt faglig og politisk påvirkningsarbeid. I arbeidet med å bistå mulige ofre for menneskehandel har Nadheim trukket frem følgende to utfordringer: Refleksjonsperiodens manglende innhold Bistanden og hjelpen som tilbys i refleksjonsperioden oppleves som midlertidig og utilstrekkelig. Noen antatte ofre melder at deres livssituasjon er blitt verre etter utløpt 19

20 refleksjonsperiode. Nadheim erfarer at de ofte mister kontakten med reflektanten etter endt periode. Noen ofre har oppsøkt Nadheim og bedt om bistand på nytt etter å ha blitt re-traffikert i andre europeiske land. Den langsiktige bistanden som ofre kan få er i stor grad knyttet til en straffesak og at offeret har fått status om fornærmet eller vitne. Nadheim opplever imidlertid at politiet strever med å etterforske menneskehandelssaker. Fremskaffelse av hjemlandspass Nadheim erfarer at ofre som søker og får innvilget oppholdstillatelser ikke får bosetting fordi de mangler gyldige identitetspapirer. Fremskaffelse av gyldige dokumenter har vist seg å være kostbart og vanskelig. Konsekvensen blir at ofre som skulle vært bosatt blir værende i mottak, på krisesenter, eller i andre midlertidige botilbud i lang tid. Nadheim uttrykker bekymring da de ser at en slik tilværelse påvirker offerets psykiske helse. Oslo Røde Kors Når mennesker blir handelsvare Under satsningen Når mennesker blir handelsvare driver Oslo Røde Kors tre tiltak: Sophia (leksehjelp), Aurora (nettverksarbeid), og Rett til å bli sett. Sistnevnte er et samtaletilbud hvor frivillige gir informasjon om rettigheter og mulighet for bistand og beskyttelse til mulige ofre utnyttet i tvangsarbeid. Tiltaket holder til på Helsesenteret for papirløse migranter 19. Oslo Røde Kors mener det er grunn til stor bekymring for mulige ofre for menneskehandel innen alle utnyttelsesformer, men etterlyser spesielt strategier for identifisering og tilrettelagte hjelpetiltak for menn og barn. Oslo Røde Kors trekker frem to utfordringer knyttet til tiltaket Rett til å bli sett : Grensedragningen mellom menneskehandel til tvangsarbeid og sosial dumping Tiltaket erfarer at det varierer hvor mye informasjon mulige ofre gir om arbeidsforholdet. Noen deler mye og forteller om grov utnyttelse. Andre nevner manglende lønn, men ønsker ikke å gå nærmere inn på selve arbeidsforholdet. Når vesentlige indikatorer ikke blir formidlet eller holdes skjult, blir identifiseringsarbeidet vanskelig. Det er også bekymringsfullt at flere som identifiseres om potensielle ofre har ansvar/omsorg for små barn. Identifisering av mulige ofre utnyttet til tvangsarbeid Det tar ofte lang tid å opparbeide seg nok tillit til at personer gir en fyldig beskrivelse av sin arbeidsog livssituasjon. Personer tiltaket har hatt samtaler med var generelt redde for å bli sendt ut av Norge, og det er en vanlig trussel å få fra arbeidsgiver. Oslo Røde Kors uttrykker bekymring for at arbeidstakere utnyttet i arbeidsforhold i for stor grad blir sendt ut av landet fordi de oppholder seg her ulovlig, uten at det undersøkes hvorvidt det kan være menneskehandel. Etter Oslo Røde Kors mening er det for få insentiver for å oppsøke hjelp når konsekvensene kan være så store. For å komme videre i disse utfordringene er Oslo Røde Kors: En pådriver for å få stand/delta på møter med andre tiltak som møter personer utsatt for utnyttelse i arbeidsforhold, og vurdere mulighetene for samarbeid. En pådriver for å jobbe med kunnskap og holdninger hos aktører som møter på sårbare mennesker i arbeidslivet. Oslo Røde Kors understreker at det haster med å få i gang identifiserings- og oppfølgingstiltak for menn, og det er viktig at det kommer langsiktig/permanente løsninger slik 20 ¹9 Helsesenteret for papirløse migranter er drevet av Oslo Røde Kors og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo.