INNKALLING TIL STYRESEMINAR 25. MAI OG STYREMØTE 26. MAI 2011 I HAMMERFEST

Transkript

1 Direktøren Styreleder Ketil Holmgren Mona Søndenå Torfinn Reginiussen Ragnhild L. Nystad Ulf Syversen Staal Nilsen Evy Adamsen Svein Are Størdal Odd Oskarsen Ole I. Hansen (for Ally Nyheim) Brukerutvalget v/leder Meldt forfall: Nestleder Irene Skiri Deres ref: Vår ref: Sted / Dato: 2011/70 Hammerfest, 19. mai 2011 INNKALLING TIL STYRESEMINAR 25. MAI OG STYREMØTE 26. MAI 2011 I HAMMERFEST Det innkalles herved til styreseminar 25. og styremøte 26. mai for Helse Finnmark. Styreseminar onsdag 25. mai 2011, klokken på Auditoriet Hammerfest sykehus Styremøte torsdag 26. mai 2011, klokken på Rica Hotel Hammerfest (Isbjørnsalen) Sak 19/2011 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 20/2011 Godkjenning av møteprotokoll av 23. mars 2011 Sak 21/2011 Lønnsoppgjør Helse Finnmark 2011 Unntatt offentlighet, jf offentlighetsloven 23 Sak 22/2011 Faglig akseptable ventetider innen barne- og ungdomspsykiatri. Sak 23/2011 Prosjektplan Desentraliserte kontroller Sak 24/2011 Inntektsmodell for psykisk helsevern og rus i Helse Nord Sak 25/2011 Organisasjonsutvikling Helse Finnmark HF Sak 26/2011 Regnskaps og tiltaksrapportering 1. tertial 2011 Sak 27/2011 Investeringsplan 2011 Justering Sak 28/2011 Plan for oppfølging - internrevisjonsrapport Sak 29/2011 Referatsaker Sak 30/2011 Eventuelt Helse Finnmark HF Telefon: * Besøksadresse: Avd: Direktøren Saksbehandler: Sykehusveien 35 Avd tlf: Astrid Balto Olsen 9613 Hammerfest postmottak@helse-finnmark.no Avd faks: Dir tlf: Side 1 av 2 Org nr: Kontonr: Avd e-post: Saksbehandler epost: MVA NO astrid.balto.olsen@helse-finnmark.no

2 Vennlig hilsen Helse Finnmark HF Astrid Balto Olsen Adm. sekretær Vedlegg: Program styreseminar 25. mai Side 2 av 2

3 Administrasjonen Program for styreseminar i Helse Finnmark HF 25. mai 2011 Sted: Hammerfest sykehus, Auditoriet Kl Kl Kl Kl Kl LUNSJ Innledning adm. dir. Hans Petter Fundingsrud Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet på NLSH LIS-lege/ass-lege Tonje Elisabeth Hansen, Kvinne/barnklinikk, Nordlandssykehuset Hensiktsmessig organisasjonsstruktur og Finnmarkssykehuset avd. leder Bengt Flygel Nilsfors, HN-IKT adm. dir. Hans Petter Fundingsrud, HF PAUSE KAFFE OG KAKER Kl Gjennomgående faglig organisering av sykehus erfaringer fra UNN Klinikksjef Eva-Hanne Hansen, Anestesi-, operasjon- og intensivklinikken Klinikksjef Jens Munch-Ellingsen, Nevro-orto Klinikkken, Seksjonsoverlege Niels Erik Krum-Hansen, Gastroenterologisk Kl Kl avdeling UNN/Harstad Om LEAN som metode i pasientforløpsarbeid stipendiat Hege Andersen, UNN/UiT Avslutning Kl MIDDAG Hans Petter Fundingsrud Adm. dir.

4 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 18. mai 2011 Møtedato: 25. mai 2010 Saksbehandler: Adm. sekretær Astrid Balto Olsen Sak nr: 20/2011 Navn på sak: Godkjenning av møteprotokoll av 23. og 24. mars 2011 Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF godkjenner protokoll fra styremøte 23. og 24. mars Vedlegg: 1. Protokoll fra styremøte 23. og 24. mars Hans Petter Fundingsrud Adm. dir.

5 Direktøren PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 23. MARS MARS 2011 Til stede: Meldt forfall: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Mona Søndenå Torfinn Reginiussen Ragnhild L. Nystad Evy Adamsen Eli Haaland (for Svein Størdal) Odd Oskarsen Ole I. Hansen (for Ally Nyheim) Staal Nilsen Ulf Syversen Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Hans Petter Fundingsrud Konst. Økonomisjef Inger Marie Kongsbak (tilstede 23. mars) Ass. dir. Jan-Erik Hansen (som førte protokollen 23. mars) Fra Brukerutvalget Helse Finnmark møtte: Leder Werner Johansen Under sak 13/2011 møtte Kai Astor Frøseth og Nina Johannessen fra revisjonsfirmaet Ernst & Young. Sak 11/2011 Godkjenning av innkalling og sakslite Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste Vedtak: 1. Styret for Helse-Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste Enstemmig vedtatt. Sak 12/2011 Godkjenning av møteprotokoll av 14. februar 2011 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF godkjenner protokoll fra styremøte 14. februar Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF godkjenner protokoll fra styremøte 14. februar Enstemmig vedtatt. 1

6 Sak 13/2011 Årsregnskap og styrets årsberetning Helse Finnmark HF 2010 Tilrådning: 1. Styret ved Helse Finnmark HF godkjenner det fremlagte regnskapet for 2010, bestående balanse, kontantstrømsoppstilling, noter og styrets årsberetning. 2. Styret foreslår at årets overskudd på kr ,- føres mot udekket tap. Vedtak: 1. Styret ved Helse Finnmark HF godkjenner det fremlagte regnskapet for 2010, bestående balanse, kontantstrømsoppstilling, noter og styrets årsberetning. 2. Styret foreslår at årets overskudd på kr ,- føres mot udekket tap. Enstemmig vedtatt. Sak 14/2011 Årlig melding Helse Finnmark HF 2010 Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner Årlig Melding for Rapporten med vedlegg oversendes Helse Nord RHF. Vedtak: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner Årlig Melding for 2010 med de tillegg og endringer som fremkom i møtet. Rapporten med vedlegg oversendes Helse Nord RHF. Enstemmig vedtatt. Sak 15/2011 Resultat- og tiltaksrapport Helse Finnmark HF per februar 2011 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar resultat- og tiltaksrapportering per februar 2011 til orientering. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar resultat- og tiltaksrapportering per februar 2011 til orientering 2. Styret ber om at fremtidige månedsrapporter endres til månedsrapport kvalitet og økonomi, hvor relevante kvalitetsindikatorer blir presentert. 3. Styret registrerer at den negative kostnadsutviklingen fortsetter på overtid og innleie. Styret ber om at allerede vedtatte tiltak gjennomføres i henhold til plan. 4. Styret ber adm. dir. gjennomføre en evaluering av prehospitale tjenester bilambulanse; organisering, ledelse, dimensjonering og drift. Dette kommer i tillegg til nødvendige tiltak for å drifte innenfor vedtatte rammer. Enstemmig vedtatt. Side 2 av 4

7 Sak 16/2011 Prosjekt desentralisering av kontroller Tilrådning: Adm. direktør la frem følgende endrede tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF tilrår: 1. Styret ber adm. dir. invitere ledelsen på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) inn i et samarbeid som kan realisere potensialet for desentralisering av kontroller fra UNN til Helse Finnmark HF. 2. Styret ber adm. dir., etablere et felles pasientforløpsprosjekt med UNN ved bruk av LEAN-metodikk som skal ha som formål å sørge for at pasienter fra Finnmark mottar spesialisthelsetjenester på nærmeste, effektive omsorgsnivå (NEON). 3. Styret ber i tillegg om at prosjektet skal omfatte riktig kontroll på rett nivå i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner om et sømløst samarbeid mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten innad i Helse Finnmark. 4. Prosjektplan legges frem på neste styremøte i mai. Vedtak: Styret i Helse Finnmark HF tilrår: 1. Styret ber adm. dir. invitere ledelsen på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) inn i et samarbeid som kan realisere potensialet for desentralisering av kontroller fra UNN til Helse Finnmark HF. 2. Styret ber adm. dir., etablere et felles pasientforløpsprosjekt med UNN ved bruk av LEAN-metodikk som skal ha som formål å sørge for at pasienter fra Finnmark mottar spesialisthelsetjenester på nærmeste, effektive omsorgsnivå (NEON). 3. Styret ber i tillegg om at prosjektet skal omfatte riktig kontroll på rett nivå i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner om et sømløst samarbeid mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten innad i Helse Finnmark. 4. Prosjektplan legges frem på neste styremøte i mai. Enstemmig vedtatt. Sak 17/2011 Referatsaker Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar referatsakene til orientering. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar referatsakene til orientering. Styret oppfordrer til at årsmelding 2010 fra Pasientombudet behandles i klinikkene. Enstemmig vedtatt. Side 3 av 4

8 Sak 18/2011 Eventuelt Møtet avsluttet 23. mars 2011 klokken kl Møtet avsluttet 24. mars 2011 klokken kl Neste styremøte avholdes 26. mai 2011 i Hammerfest. Protokollen er godkjent av styreleder i etterkant av styremøte. Jan-Erik Hansen Ass. direktør Side 4 av 4

9 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 18. mai 2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Inger Lise Balandin Adm. dir. Hans Petter Fundingsrud Sak nr: 22/2011 Navn på sak: Plan for prioritering faglig akseptable ventetider innen Barne- og ungdomspsykiatrien Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF er tilfreds med den generelle utviklingen innen barne- og ungdomspsykiatrien med økt pasientbehandling både for polikliniske pasienter og for innlagte i døgnavdeling samt økningen i antallet tiltak. 2. Styret for Helse Finnmark HF tar til etterretning de foreslåtte tiltakene både på klinikk- og avdelingsnivå som er skissert. 3. Styret i Helse Finnmark HF ber om at det vies spesiell oppmerksomhet mot den midlertidige organiseringen av BUP Kirkenes under SANKS BUP Karasjok og imøteser en evaluering av organiseringen ca. mai neste år om tiltaket har hatt ønsket effekt. 4. Styret i Helse Finnmark HF forutsetter at rekrutteringen av kvalifiserte spesialister (barne- og ungdomspsykiater og spesialist i barne- og ungdomspsykologi) til BUP Kirkenes spesielt og til foretaket generelt, fortsetter med uforminsket styrke. Vedlegg: 1. Saksfremlegg. 2. Vedlegg 1 Iverksatte tiltak 2010 og tiltak Ventelistetall BUP pr mars 2011 Hans Petter Fundingsrud Adm. dir.

10 Klinikk psykisk helsevern og rus Saksbehandler: Klinikksjef Inger Lise Balandin og Adm. dir. Hans Petter Fundingsrud Dato: 26. mai 2011 Styresak 22/2011 Plan for faglig akseptable ventetider innen Barne- og ungdomspsykiatrien Bakgrunn Styret i Helse Nord RHF vedtok i sak Ventetider i barne- og ungdomspsykiatrien oppfølging styresak : Pkt. 3 Styret i helseforetakene bes til årsskifte 2010/2011 om å komme med en plan for hvilke prioriteringer og tiltak en vil gjennomføre for å sikre faglig akseptable ventetider innen barne- og ungdomspsykiatrien i Helse Nord samlet. I Oppdragsdokumentet 2011 Helse Finnmark HF i punkt Psykisk helsevern står det at Helse Finnmark HF skal utarbeide plan for hvilke prioriteringer og tiltak en vil gjennomføre for å sikre faglig akseptable ventetider innen barne- og ungdomspsykiatrien. Planen skal være styrebehandlet og innsendt pr. 1. tertial. Styret i Helse Finnmark HF behandlet i sak 38/ juni Aktivitet og ventetider i Klinikk psykisk helsevern og rus. Vedtaket lød: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar saken til orientering. 2. Styret ber om at tiltakene som skisseres i saksfremlegget for barn og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien følges opp og iverksettes. 3. Styret ber spesielt om at det iverksettes tiltak for å redusere ventetid, og for å nå de nasjonale kravene i forhold til antall konsultasjoner pr behandler pr dag. 4. Styret ber videre om at det i vurderinger av totaltilbudet innen psykisk helsevern tas med en etablering av tilbud for akutt psykiatriske pasienter i Finnmark. 5. Styret ber om at plantallene korrigeres i henhold til de ressurser vi har tilgjengelig. Status Ventetider Data er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) pr. 3. tertial Vurderingssamtaler innen 10 virkedager: 2008: 75 % 2009: 80,9 % 2010: 79 % - innen frist. Fristbrudd og ventetider innen 65 virkedager (i hht prioriteringsveileder): - Se vedlegg - Informasjon om datakvalitet og kompletthet finnes på nettsiden: I BUP data som benyttes til registrering av aktivitet er det kun mulig å rapportere på antall på venteliste og ikke ventetider. Klinikken vil ta i bruk BUP Dips som registreringsverktøy så snart programmet er tilgjengelig for klinikken. 1

11 Klinikk psykisk helsevern og rus Innmeldte fristbrudd til klinikkadministrasjonen pr : BUP Alta 1, BUP Hammerfest 0, BUP Karasjok 2, BUP Kirkenes: 2. Av disse 5 er 2 saker meldt til Helfo hvorav 1 ennå ikke har fått tilbud. Status DPS Øst-Finnmark BUP Kirkenes BUP Kirkenes har en kjerne av fagfolk med høyskole / universitetsutdanninger som over flere år har drevet virksomheten ved BUP Kirkenes uten fast tilstedeværelse av legespesialist og psykologspesialist. Helsetilsynet i Finnmark hadde tilsyn ved BUP Kirkenes i perioden 7. april 20. juli Tilsynet ga 2 avvik. Avvik 2 er enda ikke lukket. Avviket lyder: Det er ikke etablert rutiner ved BUP Kirkenes som sikrer dokumentasjon av en faglig forsvarlig og planmessig styrt utredningsprosess av ADHD pasienter. Fra høsten 2010 har det vært jobbet kontinuerlig med å styrke spesialist-dekningen ved BUP Kirkenes. I mars 2011 ble det inngått avtale med psykologspesialister i BUP Alta om å jobbe 75% ved BUP Kirkenes, foreløpig ut Ambulerende psykologspesialist viderefører sin 72% stilling med 20% tilstedeværelse. Fra april 2011 har vi også en løsning der barnepsykiater skal jobbe ved BUP Kirkenes med en ukes tilstedeværelse pr måned (27 % s stilling). Hun har tidligere jobbet ved BUP Karasjok. Situasjonen pr. april 2011 er at det foreligger en midlertidig akseptabel på bemanningen. Situasjonen ved BUP Kirkenes har vært diskutert i klinikkledelsen gjentatte ganger. Ut fra situasjonen og avviket har klinikksjef gitt direktøren tilrådning om at BUP Kirkenes midlertidig legges administrativt og faglig under SANKS / DPS Midt Finnmark som en egen avdeling. Pr er det 46 pasienter som ikke er tildelt behandler og som enten står i kategorien i gang men uten tildelt pasientansvarlig behandler, i ventefase eller til inntak på grunn av treghet i vurderingssamtalene. Det er 15 fristbrudd. Det jobbes intenst med å kvalitetssikre og få kontroll over ventelistene. P.t er den totale ventetiden på 83 dager, dvs. noe i underkant av 3 mnd. SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse) / DPS Midt Finnmark BUP Karasjok BUP Karasjok er ett av 3 kraftsenter i Helse Nord RHF og har ansvar for å utdanne spesialister. Enheten har god dekning av spesialister, men er sårbar. Forskning som er en kjerneoppgavene i kompetansesentret. Tiltak iverksatt 2010: Felles inntaksteam for hele avdeling barn og unge o Barn og unge kommer til riktig enhet, fokus på samarbeid internt, fleksibilitet/samarbeid på tvers av enhetene, særlig ift bruk av spesialister Fokus på effektiv utredning med tanke på rask behandling av saker Behandlingsmøte/konsensusmøte senest 6 uker etter at utredningen har startet. o Når utredningene er gjennomført av andre en psykolog- eller legespesialist, avholdes det et konsensusmøte/behandlingsmøte hvor saken legges fram for minimum 1 spesialist. Effektivitet i forhold til utskrivninger og overføringer til kommunene o Raskere overføring tilbake til kommunene 2

12 Klinikk psykisk helsevern og rus Co-terapeut o Diverse utredninger og oppgaver fordeles mellom hovedterapeut og coterapeut Fokus på flaskehalser i utredningene eks. nevropsykologisk utredning. Situasjonen vil bedres fra april da 2 spesialister kommer tilbake. SANKS BUP Karasjok ivaretar fra det administrative og faglige ansvaret for BUP Kirkenes. For å styrke spesialisttilbudet vil stillingen som barne- og ungdomspsykiater i Kirkenes bli lyst ut med arbeidssted Kirkenes, alternativt Karasjok. DPS Vest-Finnmark BUP Alta har over tid slitt med lange ventelister og fristbrudd. Alta har en befolkningsvekst som tilsier en økning med en behandler pr. 4. år. I 2010 holdt BUP Alta seg innenfor frister for vurdering og ventetider. Det er fortsatt behov for styrking av legespesialister. Lokalitetene er også en utfordring. Tiltak i BUP Alta i 2010 har vært fortsatt fokus på pasientforløp. Evaluering av saker gjøres systematisk. Spesialistene kvalitetssikrer pasientforløpene hvor det er påkrevd. Ved inntak brukes prioriteringsveileder, og de ventetider som denne gir. Status pr. mars 2011 er 4 fristbrudd. Med ansatte i alle stillinger har BUP Alta ikke problem med å holde frister. 75 % psykologspesialist er midlertidig fra januar 2011 arbeider på BUP Kirkenes for å avhjelpe situasjonen. Kritiske punkt er særlig legesituasjonen. Seksjonen er i dialog med legespesialister i rekrutteringsøyemed. BUP tilfredsstiller kravet til faglig forsvarlighet. BUP Hammerfest har sjelden fristbrudd. Seksjonen har 1 vakant psykologstilling, men har fått lege under utdanning som konstituert overlege. BUP Hammerfest har noen brudd på vurderingsgarantien < 10 dager. Det er av og til en utfordring for pasienter og pårørende og pasienter og komme til konsultasjon på kort varsel. Vurdering Tiltak for å sikre tilbud i hht med Lov om Spesialisthelsetjenester / prioriteringsforskriften har hatt høy prioritet i klinikken over tid. Gjennomgang og kvalitetssikring av ventelister og fristbrudd ved BUP Kirkenes har krevd iverksettelse av strakstiltak. Samlet for klinikken er det fortsatt behov for ytterligere tiltak for å gi barn og unge et faglig godt tilbud i henhold til prioriteringsforskriften, uavhengig av bosted. Det har over tid vært jobbet kontinuerlig med å rekruttere spesialister til BUP ene i Klinikk Psykisk helsevern og Rus uten at ønsket spesialistdekning er på plass. For å oppfylle krav i prioriteringsveilederen og Oppdragsdokumentet, har klinikken et hovedfokus på å skape robuste fagmiljøer i et desentralt fylke med liten og spredt bosetting 3

13 Klinikk psykisk helsevern og rus Administrasjonen VEDLEGG Iverksatte tiltak 2010 på klinikknivå. Ny rutine for å unngå fristbrudd ble vedtatt i klinikkledermøte To uker før saker nærmer seg dato for fristbrudd må leder av inntaksteamet vurdere om det er kapasitet til å ta saken innen fristen. Dersom det ikke er kapasitet kontaktes rådgiver / koordinator i klinikkadministrasjon som vil finne alternative tilbud innenfor Klinikk psykisk helsevern og rus. Lik registreringspraksis innenfor BUP ene i Finnmark. Registreringsdager ble avholdt 06. og 7. oktober Målet var å sikre lik registreringspraksis i BUP- ene. NPR deltok med representant. Som oppfølging av Registreringsdagene ble det etablert et forum bestående av ledere og ansvarlige for registrering i BUP ene i klinikken som møtes fast og følger opp prosedyrer og registreringspraksis. Deltakelse på dagsseminar i Helse Nord vedrørende kompetanseheving - bedre datakvalitet i BUP data 5. januar 2011 i Tromsø. Pasientforløp prosedyrer er revidert og lagt inn i DoCMap. Rekruttering hovedutfordringen i klinikken har vært og er fortsatt rekruttering og stabilisering av psykiatere og psykologspesialister / psykologer. Høsten 2010 ble arbeidet med plan for rekruttering og stabilisering igangsatt i Klinikk psykisk helsevern og rus. Planen vil ferdigstilles våren Videre er klinikken tilknyttet rekrutteringsprosjektet for legerekruttering i Helse Finnmark HF Stol på egne krefter. Det er under utarbeiding en avtale om utdanningspermisjon for psykologspesialister. Parallelt pågår det et kontinuerlig rekrutteringsarbeid ved samtlige BUP er. Det har vært et økt fokus på å skaffe spesialister til Kirkenes 1

14 Klinikk psykisk helsevern og rus Tiltak i 2011 DPS Øst-Finnmark: Komme à jour slik at barn- og unge får et faglig tilbud ihht prioriteringsforskriften. Det åpnes for frivillig overtid for klinisk personell i klinikken for å ta unna ventelister. Styrke og stabilisere spesialisttilbudet ved BUP Kirkenes primært ved at spesialister jobber med 100 % tilstedeværelse i Kirkenes. Oppfølging av fagmiljøet ved BUP Kirkenes fra Karasjok, mht utredningskompetanse Lukke avvik etter tilsynet ved BUP Kirkenes 2010 SANKS / DPS Midt-Finnmark: Videreføre iverksatte tiltak fra Gjennomføre vurderingssamtale kun for de mest alvorlig syke i hht prioriteringsveilederen. Resten får time på bakgrunn av henvisningen. Arbeid for å styrke bemanningen o 2 psykologspesialister med dobbelkompetanse tilbake i ½ stilling fra april o 1 psykologspesialist i Oslo fast ansatt fra høsten av med 50 % stilling ved Oslo-kontoret og 50 % stilling i BUP. o Flere LIS stilinger utlyst. DPS Vest-Finnmark: BUP Alta: Vil fremover jobber videre med systematisk jobbing for å effektivisere driften. Et kritisk punkt er særlig legesituasjon, hvor bla. overlegen ikke har fått tatt ut sin overlegepermisjon. Utlån av psykologspesialist påvirker fagutviklingen på seksjonen. BUP Hammerfest: Prioritert oppgave vil være å rekruttere og stabilisere spesialistdekningen med 100 % lokal tilstedeværelse. 2

15

16 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 18. mai 2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: Prosjektleder Arne Jacobsen Sak nr: 23/2011 Navn på sak: Prosjektplan Desentraliste kontroller - NEON Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark vedtar prosjektplan for prosjekt NEON-kontroll av finnmarkspasienter på UNN Vedlegg: 1. Saksfremlegg. Hans Petter Fundingsrud Adm. dir.

17 Saksbehandler: Prosjektleder Arne Jacobsen Dato: 13. mai 2011 Styresak 23/2011 Prosjekt Desentraliserte kontroller - NEON Sammendrag Det er et høyt antall pasienter fra Finnmark som får kontroller utført på UNN. Prosjektet Prosjekt desentralisering av kontroller gjennomført av praksiskonsulentene Harald Sunde og Arve Østlyngen viste at et antall av disse kontrollene kunne vært utført i Finnmark. Bakgrunn På styremøte 23. og 24. mars ble det i sak 16/2011 lagt fram prosjektrapport Prosjekt desentralisering av kontroller. Styret vedtok at adm. dir. skulle invitere UNN til et samarbeid for å realisere potensialet for desentralisering av kontroller. Videre ble det bedt om at det skulle etableres et felles pasientforløpsprosjekt med UNN, og at prosjektet skulle omfatte et samarbeid mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten. Det ble og vedtatt at prosjektplan for dette arbeidet skulle legges fram på neste styremøte. Vurdering Praksiskonsulentene Arve Østlyngen og Harald Sunde observerte at det fantes eksempler på at det ble utført kontroller av pasienter hjemmehørende i Finnmark på UNN som kunne vært utført i Finnmark. Denne praksisen medfører en ulempe for alle parter; pasientenes ve og vel, UNNs ventelisteproblematikk og Helse Finnmarks økonomi. HOD bevilget midler til et kvalitetsutviklingsprosjekt for å gjøre en undersøkelse på dette området. Praksiskonsulentene gjennomførte dette prosjektet sammen med Ann Karin Furskognes (Nasjonalt senter for telemedisin, UNN). Konklusjonen av prosjektet er at et antall kontroller utført på UNN kunne vært utført i Finnmark. Et anslag på mengden kontroller som kunne vært utført her er ca 50 %. Dette kan utgjøre en kostnadsbesparelse for Helse Finnmark på ca kr 15 millioner.

18 Administrasjonen MANDAT PROSJEKT NEON KONTROLL AV FINNMARKSPASIENTER PÅ UNN. NEON betyr nærmeste effektive omsorgsnivå (i motsetning til LEON laveste effektive omsorgsnivå). Prosjektet dreier seg om å redusere antallet kontroller av pasienter fra Finnmark som skjer unødvendig på UNN. Helse Finnmark HF og UNN HF er enige om å inngå i et samarbeid om et felles ventelisteprosjekt hvor begge har nytte av å frigjøre kapasitet og redusere kostnader gjennom prosjektet. Fra Helse Finnmark deltar prosjektleder Arne Jacobsen, praksiskonsulent Harald Sunde og LEAN-konsulent Siri Markussen (fra ca ) i arbeidet. 1. Arbeidet skal bestå av en analyse del som kan starte umiddelbart og bestå i: Uttrekk av data fra DIPS på UNN o Hvor mange pasienter totalt fra Finnmark til UNN? o Hvilke avdelinger på UNN rekrutteres pasientene til? o Hvilke fagområder er mest involvert? o Hvilke kommuner i Finnmark kommer pasientene fra? UNN ved Økonomi og Analyse (Thomas Krogh) bistår med disse dataene. Uttrekk av data fra Pasientreiser i Finnmark o Hvor i Finnmark kommer pasientene fra? Helse Finnmark (Arne Jacobsen) er ansvarlig for å fremskaffe slike data. 2. Arbeidet skal så ha en intervensjons del. Følgende avdelinger velges ut og avdelingslederne involveres (forespørres). Praksiskonsulentene knyttet til de aktuelle avdelingene på UNN forespørres om deltakelse. Intensjonen er at disse skal inngå i prosjektgruppen sammen med fagfolkene fra Helse Finnmark. Nevrologi ØNH Øye Det skal lages et registreringsskjema for hver pasient fra Finnmark som undersøkes på de aktuelle poliklinikkene. Legene på poliklinikken skal aktivt ta stilling til om den aktuelle

19 pasienten kan kontrolleres hos spesialist i Finnmark eller ikke. Det skal lages oversikt over hvilke spesialisttilbud som til en hver tid finnes i Helse Finnmark slik at oppdatert informasjonen om disse forholde er tilgjengelig til en hver tid. 3. Henvendelse til primærlegene i Finnmark Prosjektgruppen fra Helse Finnmark er ansvarlig for denne kontakten. Hensikten med denne kontakten er å bevisstgjøre og informere henvisende instans om spesialisttilbudet i Finnmark som til enhver tid foreligger. Målet er å redusere antallet pasienter som unødvendig henvises fra Finnmark til UNN. Prosjektperioden går over 12 mnd. Pasientflyten mellom Helse Finnmark HF og UNN HF monitoreres kontinuerlig. Det skal på et senere tidspunkt vurderes om andre avdelinger med større pasientvolum skal involveres i prosjektet.

20 Administrasjonen Prosjektplan NEON Desentralisering av polikliniske kontroller fra UNN Utarbeidet av: Prosjektleder Arne Jacobsen 1. Bakgrunn På styremøte 23. og 24. mars ble det i sak 16/2011 lagt fram prosjektrapport Prosjekt desentralisering av kontroller. Styret vedtok at adm. dir. skulle invitere UNN til et samarbeid for å realisere potensialet for desentralisering av kontroller. Videre ble det bedt om at det skulle etableres et felles pasientforløpsprosjekt med UNN, og at prosjektet skulle omfatte et samarbeid mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten. Det ble og vedtatt at prosjektplan for dette arbeidet skulle legges fram på neste styremøte. Praksiskonsulentene Arve Østlyngen og Harald Sunde observerte at det fantes eksempler på at det ble utført kontroller av pasienter hjemmehørende i Finnmark på UNN som kunne vært utført i Finnmark. Denne praksisen medfører en ulempe for alle parter; pasientenes ve og vel, UNNs ventelisteproblematikk og Helse Finnmarks økonomi. HOD bevilget midler til et kvalitetsutviklingsprosjekt for å gjøre en undersøkelse på dette området. Praksiskonsulentene gjennomførte dette prosjektet sammen med Ann Karin Furskognes (Nasjonalt senter for telemedisin, UNN). Konklusjonen av prosjektet er at et antall kontroller utført på UNN kunne vært utført i Finnmark. Et anslag på mengden kontroller som kunne vært utført her er ca 50 %. Dette kan utgjøre en kostnadsbesparelse for Helse Finnmark på ca kr 15 millioner. 2. Målsetninger Hovedmålsetning: Øke antall desentraliserte polikliniske kontroller i Finnmark. Delmålsetninger: Øke kunnskapen om Helse Finnmark hos legene på UNN Bedre kommunikasjon mellom UNN og Helse Finnmark Øke kunnskapen om Helse Finnmark hos fastlegene i Finnmark Bedre kommunikasjon mellom fastlegene i Finnmark og Helse Finnmark.

21 3. Tiltak Forberedelse Prosjekt desentralisering av kontroller ble startet i 2008 og prosjektet ble sluttført november Prosjeket ble behandlet av styret i Helse Nord 16. februar og Helse Finnmark 23. mars. Styrevedtaket i HelseFinnmark var at man skulle gå videre med dette arbeidet og skapen en samhandling med UNN. 4. mai 2011 ble prosjektet presentert på onsdagsmøte på UNN av Harald Sunde. Konklusjonene ble ytterligere belyst av adm.dir. på det samme møtet. Senere samme dag var det et møte mellom UNN og Helse Finnmark. Direktørene for foretakene uttrykte enighet om å arbeide videre med disse problemstillingene. Det ble gjort en fordeling av oppgavene som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Analyse Som grunnlag for prosjektet skal det analyseres data fra: DIPS på UNN, ansvarlig Thomas Krogh ved Økonomi og analyse UNN Pasientreiser i Finnmark, ansvarlig prosjektleder Arne Jacobsen HF. Intervensjon Det skal gjøres henvendelse til tre avdelinger på UNN om deltagelse i prosjektet: Nevrologi ØNH Øye Kontakten mellom disse avdelingene og Helse Finnmark vil være mellom praksiskonsulentene på disse avdelingene og praksiskonsulent Harald Sunde. Henvendelse til primærlegene i Finnmark Prosjektgruppen fra Helse Finnmark skal forestå denne kommuniksjonen. 4. Organisering Helse Finnmark etablerer en prosjektgruppe bestående av praksiskonsulent Harald Sunde, LEAN-konsulent Siri Markussen og prosjektleder Arne Jacobsen. Gruppen vil rapportere til adm. dir.

22 5. Økonomi Kostnader knyttet til prosjektet finansieres over foretakenes ordinære budsjetter. Det enkelte foretak dekker egne kostnader. Eventuelle eksterne kostnader knyttet til prosjektet dekkes av det enkelte helseforetak etter avtale i hvert enkelt tilfelle. 6. Framdriftsplan April mai 2011 Mai- August 2011 Juni 2011 Mai 2012 Sept Mai 2012 Forberedelse Analyse Intervensjon Henvendelse til primærlegene i Finnmark 7. Kritiske suksessfaktorer Prosjektets framdrift og resultat avhenger av at følgende kritiske suksessfaktorer er på plass: - At arbeidet er forankret i ledelsen ved UNN og Helse Finnmark HF - At klinikkledere og ansvarlige overleger ved UNN prioriterer dette arbeidet - At vi får dedikert ressurspersoner internt til arbeidet Det bør i første del av prosjektfasen gjøres en risikovurdering knyttet til suksessfaktorene med tanke på å avdekke behov for etablering av spesielle avbøtende tiltak der man anser at risikoen for manglende måloppnåelse er for stor.

23 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 18. mai 2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: Ass. dir. Jan-Erik Hansen Sak nr: 24/2011 Navn på sak: Inntekstsmodell for psykisk helsevern og rus i Helse Nord Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF slutter seg til forslaget til modell, med to forbehold: 1. Styret finner det urimelig at kostnadsulemper ikke er vurdert grundigere for Helse Finnmark, spesielt at geografisk avstand ikke regnes som kostnadsfaktor. Styret ber om at indikatoren avstand knyttet til ambulering, betraktes som indikator på avstandskostnadene for Helse Finnmark generelt, og derfor øker i vekt til minimum 1% av totalen, dvs. til 20 millioner kroner. 2. Styret slutter seg til merknad om at effektivisering innen bevilgning til SANKS fortsatt bør komme formålet til gode og derfor ikke bør trekkes inn gjennom 2 % effektiviseringskrav. Vedlegg: 1. Saksfremlegg. Hans Petter Fundingsrud Adm. dir.

24 Administrasjonen Saksbehandler: Ass.dir. Jan-Erik Hansen Styresak 24/2011 Inntektsmodell for psykisk helsevern og rus i Helse Nord Bakgrunn I denne saken inviteres styret til å gi høringsuttalelse om Helse Nords forslag til inntektsmodell for psykisk helsevern og rus for helseforetakene. En regional arbeidsgruppe oppnevnt av Helse Nord har utarbeidet forslag til modell. Arbeidsmåten er ganske lik den man hadde i forhold til somatikk for noen år siden. DPS-leder/leder SANKS Gunn Heatta har vært Helse Finnmarks representant i arbeidsgruppen. Det har også vært en styringsgruppe for arbeidet som har tatt stilling til de store linjene i forslaget. Ass. direktør Jan-Erik Hansen har representert Helse Finnmark i styringsgruppen. Kriterier Modellen fordeler ca. 2 milliarder kroner på foretakene. Dette skjer vesentlig på grunnlag av ulike kriterier. Det finnes ingen objektiv endelig sannhet for en slik fordeling, men man kan tilstrebe en fordeling på bakgrunn av mest mulig objektive kriterier. Behovskomponent skal kompensere for trekk ved befolkningen som påvirker behovet for rus/psykiatri-tjenester - Alderssammensetning - En del sosioøkonomiske kriterier, Ugifte 40+, uføre, uføre med diagnose psykiatri, utdanning, sosialhjelpsmottakere, enslige foreldre, barnevernstiltak, innvandrere. Oppsummeringsmessig kommer Finnmark ut med et noe større behov enn andel befolkning skulle tilsi, foretaket får derfor mer penger for å kunne gi flere pasienter et tilbud. Tabell 1: Behov og befolkning i prosent av totalt Nord-Norge Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Behov 16.5 % 39.3 % 28.0 % 16.3 % % Befolkning 15.6 % 39.4 % 28.4 % 16.6 % % Tabellen viser at for eksempel Finnmark har 15,6 % av befolkningen, men bør tildeles ressurser som om vi hadde 16,5 % på grunn av befolkningens sammensetning. Denne fordelingen danner utgangspunktet for ressursfordeling. Modellen fungerer slik at alle andre elementer bare er relevante i den grad de avviker fra denne fordelingen. Antall asylsøkere og fordeling av spesialfunksjoner påvirker rammefordelingen mellom foretakene fordi elementene er annerledes fordelt enn behovsfordelingen i tabellen. Mobilitetskomponent kostnader ved utveksling av pasienter mellom foretakene. For eksempel må UNN få midler fra Finnmark når de behandler pasienter derfra. Det kan gjøres ved at det fastsettes en pris mellom foretakene og/eller at merkostnader for spesielle funksjoner refunderes direkte til foretaket som har funksjonen. I modellen har man valgt en kombinasjon. Det er fastsatt en ordinær kostnad for poliklinikk-konsultasjoner på kr og kr.5.600/kr pr døgn i DPS/rusinstitusjon. Merkostnad for spesielt dyre tilbud dekkes gjennom kostnadskomponenten, se nedenfor. Dette betyr at det skal være incitament til å behandle egne pasienter på rett nivå, og billigere å sende pasienter internt i Helse Nord enn ut av regionen.

25 Kostnadskomponent - ulik kostnadsstruktur i foretakene kompenseres. Det kan dreie seg om spesielle funksjoner som koster mer, eller kostnadsulemper. Det er vesentlig NLSH og UNN som får ekstra for slike funksjoner. Helse Finnmark får videreført øremerket tilskudd til SANKS siden disse oppgavene både er dyrere og unike for Helse Finnmark. Hvis mulig ønsker man senere å refundere med standard priser hentet fra nasjonale tall slik at det blir incitamenter til effektivisering i modellen. Dette kostnadselementet utgjør ca. 280 millioner. Det er positivt for Finnmark at ekstra tilskuddet til SANKS videreføres, men vi ønsker oss 100 % istedenfor 98 %. Når det gjelder kostnadsulemper mer generelt, er dette ikke tatt opp i særlig grad. Dette i sterk kontrast til somatisk virksomhet, der det er gitt en skjønnsmessig kompensasjon for kostnadsulemper i Finnmark. Det er lagt inn to spesielle forhold, ambuleringskostnader og asylmottak. For ambuleringskostnader foreligger en ganske elegant modell for beregning av avstandsulemper. Denne gir ikke uventet stort utslag for Helse Finnmark. Men dette brukes bare for å beregne økte ambuleringskostnader. De samlede kostnader som skal kompenseres i Helse Nord er skjønnsmessig satt til 10 millioner. Elementet gir da et bidrag til Helse Finnmark på i overkant av 2 millioner. Asylmottak er regnet etter antall plasser, og det gis en kompensasjon for foretakene på linje med normalt forbruk for norske borgere. Dette elementet medfører trekk i rammen for Finnmark. Men det er enighet om at dette har betydning for kostnader, at man må sørge for flere pasienter enn man har. Det kan stilles spørsmålstegn ved om foretakene bruker like mye ressurser på asylsøkere som på andre innbyggere. Elementet har fått vekt på 17,5 millioner totalt. Hvilke effekter har det vært diskusjon om Det har vært diskusjon om hvilket befolkningsdatagrunnlag som skulle brukes. Vi har landet på å bruke det nyeste datasettet. Det har også vært diskutert om vi skulle ha med et tillegg for barnevernsinstitusjoner og storbytillegg. Dette har prosjektet ikke funnet nødvendig. Forskning og undervisning er kompensert gjennom somatisk inntektsmodell. Det foreslås derfor ikke å lage noen spesiell fordeling av midler til dette. Det forutsettes at denne sektors kostnader til dette enten er kompensert gjennom somatikken eller blir dekket gjennom behovskomponentens vurdering. Det er videre foreslått at slike ekstra kostnader som dekkes i kostnadskomponenten bare skal refunderes med 98 %, slik at det legges inn et 2 % effektiviseringskrav. Det var noe uenighet om man skulle legge inn et slikt effektiviseringskrav. Hva ønsker Helse Finnmarks deltagere å endre Bevilgningen til SANKS er foreslått redusert med 2 % i forhold til opprinnelig bevilgning. Dette innebærer et effektiviseringskrav på 2 % og at dette kan komme psykisk helsevern til gode generelt. Det er viktig at det settes et slikt effektiviseringskrav til funksjoner som noen foretak gjør på vegne av resten av foretakene. Vi har hevdet at dette ikke kan gjøres på samme måte for SANKS, fordi det er formålet som skal få gevinsten av effektiviseringen. Det dreier seg om 2 % av 29 millioner, dvs ca.0,6 millioner kroner. Det styringsgruppens medlem fra Finnmark savner i modellen, er en vurdering av kostnadsulemper for Finnmark vs resten av Nord-Norge. Det er gitt aksept for en slik tankegang i sykehusene, der det gis et skjønnsmessig bestemt tillegg for Finnmark. Kostnadsundersøkelser tidligere har vist at vi har høyere kostnad pr produsert arbeidstime enn andre foretak. Det er ikke noe som tyder på at dette er uaktuelt i psykisk helsevern heller. Subsidiært har vi hevdet at komponenten ambulering, der avstand får utslag, må brukes som indikator på kostnadsulemper i Finnmark. Vi har foreslått at vekten på dette elementet kunne

26 økes til 20 millioner. Det vil gi en omfordelingseffekt til Finnmark på ca 2,3 millioner. Elementet vil totalt sett allikevel bare omfatte 1% av grunnlaget som skal fordeles. I tillegg til at dette saklig sett gir avstandsulemper en bedre plass i modellen, vil dette endringsforslaget dempe den betydelige overføringen av midler fra psykiatrien i Finnmark. Etter Helse Finnmarks vurdering foreligger det ikke i det faktiske psykiatriske behandlingstilbudet i regionen så store ulikheter at det forsvarer den store foreslåtte omfordelingen i modellen. Effekter av modellen I tabellen nedenfor vises omfordeling mellom foretakene som vil skje hvis modellen iverksettes som foreslått. Helse Finnmark får et trekk i rammen til psykisk helsevern på 19 millioner, og får tilført ca. 11,5 millioner til ruspasienter. Dette innebærer et samlet trekk på ca. 7,5 millioner. Inntektsmodell psykisk helse Til fordeling Helse Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Andel Behovskomponent ,84 Kostnadskomponent ,16 Mobilitetskomponent Sum Fordeling budsjett Endring Inntektsmodell TSB Til fordeling Helse Finnmark UNN NLSH Helgeland Sum Andel Behovskomponent ,86 Kostnadskomponent ,14 Mobilitetskomponent Sum Fordeling budsjett Endring SUM endring Anbefaling Det anbefales en generell tilslutning, og to mulige merknader, i prioritert rekkefølge. Styret for Helse Finnmark HF slutter seg til forslaget til modell, med to forbehold: 1. Styret finner det urimelig at kostnadsulemper ikke er vurdert grundigere for Helse Finnmark, spesielt at geografisk avstand ikke regnes som kostnadsfaktor. Styret ber om at indikatoren avstand knyttet til ambulering, betraktes som indikator på avstandskostnadene for Helse Finnmark generelt, og derfor øker i vekt til minimum 1% av totalen, dvs. til 20 millioner kroner. - Styret slutter seg til merknad om at effektivisering innen bevilgning til SANKS fortsatt bør komme formålet til gode og derfor ikke bør trekkes inn gjennom 2 % effektiviseringskrav.

27 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 18. mai 2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: Adm. dir. Hans Petter Fundingsrud Sak nr: 25/2011 Navn på sak: Organisasjonsutvikling Helse Finnmark HF Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF vedtar iverksetting av et langsiktig utviklingsprosjekt i Helse Finnmark i perioden i tråd med intensjonene i Strategiplanen Styret legger innhold og ambisjoner til grunn for prosjektet slik de er beskrevet i notat til denne saken. 2. Styret i Helse Finnmark HF vil på styremøtet i juni få seg forelagt: a. Et forslag til prosjektorganisering for å rydde i organisasjonsstrukturen. b. Samordnet plan for alle større prosjekter med tidshorisonter og innfasing av denne. 3. Styret i Helse Finnmark HF ber direktøren følge opp langs disse linjene. 4. Styret er innstilt på at midler til prosjektet dekkes innenfor foretakets ordinære budsjettrammer 5. Styret i Helse Finnmark HF betrakter utviklingsprosjektet også som et bidrag til å løse foretakets økonomiske utfordringer. Det forutsettes at tiltak som identifiseres i fase I og andre tiltak som allerede er under arbeid, iverksettes og følges opp slik at disse gir størst mulig effekt i Vedlegg: 1. Saksfremlegg. 2. Fundingsrud, HP & Nilsfors, B. Henger sykehuset sammen eller lever alle sine egne liv? Oppgave til Nasjonalt Topplederprogram, Kull 3, våren Lega, F. & DePietro, C. Converging patterns in hospital organization: beyond the professional bureaucracy. Health Policy 74 (2005) Program for styreseminar 25. mai 2011 (se innkalligen) Hans Petter Fundingsrud Adm. dir.

28 Direktøren Saksbehandler: Adm. dir. Hans Petter Fundingsrud Dato: 26. mai 2011 Styresak 25/2011: Organisasjonsutvikling Helse Finnmark Bakgrunn Spesialisthelsetjenesten står i nær fremtid overfor store utfordringer som det er viktig at Helse Finnmark HF er forberedt på å møte. Samhandlingsreformen i 2012 med bla. utbygging av intermediærsenger i Alta, innføring av nye kliniske systemer i hele RHF, etablering av pasientforløpsarbeid (LEAN), utrulling av nasjonalt program for stab- og støttefunksjoner (NPSS), nasjonal satsing på kvalitet og pasientsikkerhet og utvikling av våre HR-tjenester, etableringen av en Samisk Helsepark (samlokalisering av psykisk helsevern og somatikk) i Karasjok og byggingen av Nye Kirkenes Sykehus er store prosjekter som krever at helseforetaket er i forkant av utviklingen. Helse Finnmark mangler bl. a. en organisasjonsstruktur som kan møte en slik utfordring. I tillegg er de økonomiske utfordringene fortsatt store når det gjelder drift. Likviditeten bør bedres i størrelsesorden 200 mill. kr. for å møte investeringsbehovet mht. fornyelse av bygg og utskifting av medisinsk teknisk utstyr. I en slik situasjon er det behov for at foretaket legger opp til et lenger utviklingsløp over flere år hvor de ulike prosjektene prioriteres og fases inn på ulike tidspunkter. Situasjon Organisasjonsstrukturen i foretaket har gjennomgått endringer i tre faser. Den første fasen fra , den andre fra og den tredje fra 2008 fram til dags dato. Den første fasen var karakterisert av enhetlig organisering av stab/støtte, under felles ledelse i foretaket (økonomi, personal, drift, osv.). I tillegg gjennomgående faglige klinikker (psykiatri, kirurgi, medisin og medisinsk service). I den andre fasen organiserte man de to sykehusene (klinikkene) med stedlig klinikksjef hvor stab/støtte forble enhetlig organisert på tvers av foretaket. I tillegg skillte man legetjenesten og sykepleietjenesten ved de to sykehusene. I den tredje fasen fra 2008 fram til dags dato, fjernet man den felles sengeenheten og forsøkte å lage felles ledelse med avd. overlege, oversykepleier og kontorleder i team. Man etablerte 4 klinikker og 1 stabssenter (Klinikk for Drift). Klinikk for Psykisk Helsevern og Rus og Prehospital klinikk er organisert med gjennomgående lederskap. De to sykehusene fikk en tradisjonell organisering med en flat (bred) struktur med en klinikksjef på toppen og to-delt ledelse på avdelingsnivå. I forbindelse med styremøte den er det lagt opp til et styreseminar i forkant som peker ut 4 sentrale fokusområder for foretakets utvikling de neste tre årene: a) utvikling av organisasjonsog ledelsesstrukturen, b) samhandlingsreformen og pasientforløp, c) kvalitet og pasientsikkerhet og d) samarbeidet med UNN. Det legges opp til å utvikle en organisasjonsstruktur som er i tråd med moderne sykehusorganisering som best forener Helse Finnmark sitt særpreg med en desentralisert struktur knyttet opp mot det å beholde og utvikle robuste fagmiljøer. I tillegg passer UNN og Helse Finnmark sammen som hånd i hanske, UNN med sitt store fagmiljø og kompetanse som Helse Finnmark kan lene seg på og Helse Finnmark med sitt viktige pasientgrunnlag for UNN sin universitetsklinikkfunksjon. Derfor blir relasjonen til UNN viktig.

29 Prosjekt utvikling av Helse Finnmark Premisser for det videre arbeidet. Som en følge av de ovennevnte forhold og utfordringer, vil styret for Helse Finnmark starte et langsiktig utviklingsprosjekt for å sikre nødvendig kurs og retning av foretaket i et perspektiv fra Mål for prosjektet: å videreutvikle forholdet til kommunene i Finnmark med folkehelsearbeid i sentrum hvor sykestueprosjektet og Alta-modellen er drivkrefter for fagutvikling i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. å sikre og dokumentere at Helse Finnmark til enhver tid leverer virkningsfulle tjenester av riktig kvalitet med utgangspunkt i hensiktsmessige pasientforløp å sikre at Helse Finnmark utvikler en organisasjonsstruktur som gir et nært og dynamisk forhold mellom strategisk ledelse, styring og oppgaveløsninger. å skape optimisme og innsatsvilje i fagmiljøene som grunnlag for rekruttering, stabilisering og ettervekst. å sikre og konsolidere en drift i balanse med eksisterende rammebetingelser som grunnlag for offensiv strategisk ledelse og utvikling. å understreke foretakets rolle som viktig samfunnsaktør og videreutvikle Helse Finnmark som en spesialisthelsetjeneste for pasientene og befolkningen i Finnmark i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge. Organisasjonsstruktur Helse Finnmark har i perioden utviklet organisasjonen gjennom tre faser som beskrevet tidligere. Utvikling av organisasjonsstruktur må forklares og gjøres meningsfull for de ansatte. Uten slik innsats fra ledelsen, ingen mening for de som skal arbeide innenfor denne. Det vil således være et behov for å evaluere særtrekkene ved alle utviklingsfasene som Helse Finnmark har gjennomgått. Med en slik historie, er det nødvendig å skynde seg langsomt. Selv om Prehospital klinikk og Klinikk for Psykisk Helsevern og Rus er etablert (psyk fra 2002, prehosp fra 2008) med gjennomgående ledelse, synes ikke tiden å være moden for å etablere klinikker på tvers av de somatiske virksomhetene (Kirkenes, Hammerfest, Alta, Karasjok) idet kliniske systemer i form av felles EPJ mangler og felles ventelister ikke lar seg etablere. DIPS er nå valgt som felles EPJ i hele Helse Nord med ny modul som kan legge til rette for å følge opp pasientforløp på tvers av klinikkene. Utrullingen av kliniske systemer er under etablering. Forslag til prosjektplan foreligger. Prosjektet blir et av de største som noen gang er implementert i norsk helsevesen. Forslag til prosjektplan tyder på at vi vil komme ut i 2013 før ny EPJ kan være på plass i Helse Finnmark. Denne delen av prosessen må derfor nødvendigvis vente til forutsetningene er til stede. Når dette imidlertid er på plass, vil det kunne skape grunnlaget for å dra den somatiske virksomheten sammen i det fremtidige Finnmarkssykehuset, foreløpig en metafor for fagmiljøer som er knyttet sterkere sammen enn under dagens organisering, hvor en fornyet ledelses- og organisasjonsstruktur kan være et virkemiddel som sikrer et nært og dynamisk forhold mellom strategisk ledelse, styring og oppgaveløsning. I mellomtiden vil målet være å 2

30 rydde i den eksisterende organisasjonsstrukturen, bla. med én leder på alle nivåer i tråd med gjeldende helselovgivning, en hensiktsmessig stab/støttestruktur og kortere vei mellom strategisk toppunkt og operativ kjerne som fremmer en større gjennomføringsgrad. Samhandlingsreformen og pasientforløp: Foretaksledelsen er omforent om at foretaket har et godt utgangspunkt for å møte den nye reformen. Sykestuestrukturen med våre 40 plasser skal danne grunnmuren i dette arbeidet. Det interkommunalt samarbeid som er etablert (bl.a. Midt-Finnmark Helsehus, 3K-samarbeidet innen kreftomsorg og Alta-modellen) skal videreutvikles. Helse Finnmark deltar i alle disse prosjektene og innsatsen koordineres og sikres gjennom deltakelse i Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) med tilhørende Kliniske Utvalg samt deltakelse i styringsgrupper og prosjektgrupper. Helse Finnmark deltar i arbeidet med utvidelse av arealene i Alta. Behovet for en økning i antallet plasser skal utredes. Erfaringer og tallgrunnlaget fra Sykestueprosjektet vil ligge til grunn for en slik vurdering. Arealutvidelsen må sees i sammenheng med behovet for utvidet areal til polikliniske spesialisthelsetjenester og den framtidige organiseringen av psykisk helsevern. Foretaket vil delta tungt i dette arbeidet med Adm. dir og Drift- og eiendomssjef hvor vi også ønsker å involvere SINTEF Helse (SH) i en slik behovsanalyse. Foretaket har god erfaring med SH som har stor erfaring innen aktivitets-, kapasitets- og arealplanlegging som grunnlag for videre arbeid med arkitekter og ingeniører. Alta-modellen er et nasjonalt fyrtårn som skal representere Finnmark sitt nav når det gjelder fag- og metodeutvikling i tråd med intensjonene i reformen i det å utvikle nye helsetjenestetilbud på kommunalt nivå nærmest mulig pasienten. Finansieringsordningen for reformen, hvilken modell som velges og hvordan dette vil slå ut for Helse Finnmark er ikke avklart. Gjennom finansiering av sykestuene har RHF og HF allerede trukket ut midler til finansiering av disse. I tillegg er pasienteffekten i stor grad tatt ut gjennom hvordan sengene allerede benyttes i dag (dialyse, kreft, innlagte). Samme løp ønskes gjennomført i forhold til etableringen av en Samisk Helsepark. Helse Nord RHF har bedt foretaket utrede dette. Hovedambisjonen i en slik satsing er samlokalisering mellom SANKS og Spesialistlegesenteret i Karasjok. I tillegg skal utredning omfatte samhandlingsprosjekter for rehabilitering, geriatri og læring- og mestring med Karasjok kommune. Forbedringsarbeid generelt og arbeid med pasientforløp spesielt, kan gjennomføres på mange måter. Ofte mangler en systematisk tilnærming. Foretaket har derfor valgt LEAN som metodikk for dette arbeidet. UNN gjennomfører flere prosjekter i dag hvor LEAN anvendes som metode. Pasientforløpsarbeid handler om sunn fornuft satt i system. En prosjektorganisasjon er etablert i foretaket. Det vil bli lagt opp til opplæring av et 10-talls LEAN konsulenter, dvs. ansatte som lærer seg metodikken til bruk i forbedringsarbeid i hverdagen. Foretaksledelsen er prosjektets styringsgruppe og vil prioritere mellom de ulike foreslåtte prosjektene. Det vil i starten bli lagt opp til små prosjekter slik at arbeidet får rask effekt og metoden innarbeides hurtig. Nye DIPS som er under anskaffelse har i seg en ny modul hvor pasientforløp kan kartlegges og utformes. Dette representerer en interessant og fremtidsrettet løsning som kan dra foretaket ytterligere sammen om hensiktsmessig ressursutnyttelse. Det er viktig at det i starten ikke legges opp til pasientforløpsarbeid som vil komme i konflikt med mulig fremtidig organisering med gjennomgående ledelse. Det oppmuntres til å finne fram til pasientforløp som i tråd med 3