Nyopptrykk fra PDF-fil. Synne Platander, Stockholm

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyopptrykk fra PDF-fil. Synne Platander, Stockholm 2004. "

Transkript

1 Nyopptrykk fra PDF-fil. Synne Platander, Stockholm

2 INNHOLD Innholdsfortegnelse... s. 2 I. INNLEDNING Personlig og faglig motivasjon... s. 3 Avgrensning og problemstilling... s. 4 Avhandlingens innhold og struktur... s. 5 Metode... s. 6 II. HVA ER PLAYBACK TEATER? Jonathan Fox og The Original Playback Company... s. 10 En forestillingsbeskrivelse... s. 12 Utbredelse og virkefelt... s. 15 Playback teater i Scandinavia... s. 16 III. MØTET Innledning... s. 19 Ulike betydninger av møte-begrepet... s. 20 Moreo; Mennesket som skaper og medskaper... s. 22 Buber; Jeg og Du... s. 26 Det mellommenneskelige... s. 31 Det som oppstår mellom - en særdimensjon... s. 35 IV. MØTET I TEATERET - PÅ JAKT ETTER EKTHET Innledning... s. 38 Jacob L. Moreno; spontanitetens teater... s. 41 Jerzy Grotowski; via negativa... s. 48 Peter Brook; verden som 'boksåpner'... s. 55 Amerikanske gruppeteatere; "fuck means peace"... s. 64 V. PLAYBACK TEATER SOM RAMME FOR MELLOMMENNESKELIGE MØTER Møtet i Playback Teater... s. 72 Den første kontakten - oppvarmingsfasen... s. 74 Respekt for historien... s. 77 Forestillingens kontekst; et eksempel fra et barnehjem... s. 80 Spillederen; dramaturg, konferansier og medmenneske... s. 83 Aktørenes dramatisering; en kollektiv skapelsesprosess... s. 86 Rituell innramming... s. 87 Teater som en act of service... s. 91 Playback - teater eller rituelt drama?... s. 94 VI. SAMMENFATNING OG KONKLUSJON Sammenfatning og konklusjon... s. 100 Etterord... s. 110 Litteraturliste... s. 111

3 Kapittel I INNLEDNING Kapittel I: Innledning 3 Personlig og faglig motivasjon Første gang jeg hørte om playback teater var sommeren 1984 da Jonathan Fox var i Norge som gjestelærer ved Norsk Psykodramaskole. Det lille jeg hørte fascinerte meg; et teater uten tekst som spontant dramatiserer publikums eget materiale. Jeg kjente til psykodrama som terapeutisk metode, og forsto at dette var noe annet - litt mere teater, rett og slett. Stort mer visste jeg ikke. Tidlig om våren 1993 dukket tankene på Playback teater opp igjen, og jeg var nysgjerrig på om formen fortsatt eksisterte. Kanskje det fantes noen kurser man kunne gå? Eller kanskje til og med en skole? Før jeg rakk å forhøre meg om saken, kom svaret som en overraskelse i posten: en brosjyre fra Jonathan Fox School of Playback Theatre. Etter mange år med løsrevne kurser hadde han nå startet en skole, basert hovedsaklig på sommerkurser og selvstudier. Det var med andre ord mulig å studere Playback teater uten å flytte til USA. Jeg bestemte meg der og da. Noen måneder senere satt jeg på flyet til New York full av forventninger og med sommerfugler i maven'. Jeg skulle delta i en Introductory Workshop (to dager), to Selected Topics (to dager hver) og First Year Intensive (10 dager). Uten å noensinne ha sett Playback teater hadde jeg en klar formening om hva det var og at jeg ville trives med det. Mine forventninger ble møtt. Om det var teaterformen eller miljøet som tiltalte meg mest vet jeg ikke. Mest sannsynlig var det kombinasjonen. Selv om Playback er en teaterform med sine spesielle teatermessige kjennetegn kan det ikke løsrives fra de som praktiserer det. Mennesker som søker seg til Playback ønsker som regel noe mer enn å stå på en scene og spille teater. Vel så viktig er det å skape kontakt og fellesskap med andre mennesker gjennom å utveksle livserfaringer og komme hverandre i møte. Jeg følte meg møtt som person. Ikke av alle og ikke til enhver tid, men nok til å få en følelse av at denne teaterformen har grepet tak i noe vesentlig som jeg ville undersøke nærmere. Da jeg skulle velge tema for min hovedfagsavhandling falt valget naturlig på playback teater, både ut i fra et personlig ønske om å fordype meg mer i denne teaterformen, og ikke minst fordi det etter det jeg vet ennå ikke er gjort noe teoretisk arbeid om playback teater på norsk. Jeg så et behov for tilgjengelig materiale om denne teaterformen som får

4 Kapittel I: Innledning 4 stadig større utbredelse rundt omkring i verden. På det daværende tidspunkt forelå det ingen presentasjon av playback teater i bokform, heller ikke på engelsk. Hadde jeg vært tidligere ute kunne det vært et interessant nok hovedfagsprosjekt å gi en samlet og oversiktelig presentasjon av denne teaterformen. I september 1993 ble denne situasjonen endret da Jo Salas kom ut med boken Improvising Real Life. Personal Story in Playback Theatre. For meg gjaldt det dermed å finne en interessant problemstilling eller innfallsvinkel som kunne gi opphav til nye teoretiske drøftinger. Jeg ønsket å gjøre en tematisk avgrensning som skulle være smal nok til å kunne gjøre en dybdegraving og samtidig bred nok til å interessere flere enn de som allerede er involvert i playback teater. Avgrensning og problemstilling Flere av det 20. århundredes gruppeteater har forsøkt å skape møter mellom mennesker her og nå ved å bryte med etablerte teaterkonvensjoner og oppheve skillet mellom scene og sal. Midlene for dette har vært mange, bl.a. å engasjere publikum aktivt i handlingen, ofte gjennom sterk provokasjon. Dette har ført til mye spennende teater og utforsking av nye formspråk, men mitt inntrykk har vært at få har lykkes helt med å skape gjensidige møter mellom mennesker. Min første intensjon når det gjelder avgrensningen av denne avhandlingens fokus var å se nærmere på publikumskontakten i playback teater, altså møtet mellom scene og sal. Eventuelt skulle jeg også foreta en sammenligning med andre teaterformer i vår tid. Som teoretisk grunnlag for mine analyser valgte jeg å studere Jacob L. Morenos møteteorier. Fox var elev av Moreno og sammenhengen mellom playback teater og Morenos teaterfilosofi og -praksis er lett å spore. Det teateret Moreno forsøkte å skape er uadskillelig fra ønsket om å skape ekte møter mellom mennesker her og nå. Morenos møte-teorier ledet meg videre til Martin Buber og hans Jeg-Du filosofi. Buber og Moreno levde samtidig i Wien i begynnelsen av dette århundrede, og begge var opptatt av begrepet begegnung (encounter) som filosofisk og religiøs-eksistensialistisk begrep. Etterhvert som jeg fordypet meg i dette materialet fant jeg møte-begrepet i seg selv så interessant at jeg valgte å utvide avhandlingens fokus. Jeg ble klar over dimensjoner ved møte-begrepet som neppe kan la seg fange bare av å skrive om forholdet mellom scene og sal.

5 Kapittel I: Innledning 5 Det kan synes som om Playback Teater har lykkes i nettopp å skape ekte møter mellom mennesker her og nå, gjennom improvisert dramatisering av publikums egne historier. Kombinasjonen av en estetisk teateropplevelse og personlige møter har gjort meg nysgjerrig på å forstå forutsetningene for møter i teateret som sådan. Å se nærmere på møte-fenomenet i andre teaterformer vil kunne bidra til en dypere forståelse av Playback teater. Å forstå forutsetningene for møte i Playback teater vil igjen kunne være et verdifullt bidrag til den øvrige teaterverdenen, forutsatt at man ser mellommenneskelige møter i teateret som verdifulle. Denne avhandlingen har som formål å skape en forståelse av de mellommenneskelige prosesser som finner sted i playback teater. Jeg stiller meg følgende spørsmål: - Hva er et møte i dypere forstand? - Hva er møtets potensiale og hva er dets forutsetninger? - Lar det seg overhode gjøre å skape ekte møter innenfor rammen av teater? - Hvilke elementer i playback teater fremmer mellommenneskelige møter? Avhandlingens innhold og struktur Da Playback teater foreløpig er relativt ukjent i Norge gir jeg allerede i neste kapittel en kort beskrivelse av dets bakgrunn og opprinnelse, samt skisserer hvordan en playback teaterforestilling kan se ut. Dette for å danne en bakgrunn og en referanse for resten av teksten. I kapittel 3 belyser jeg ulike betydninger av møte-begrepet. Først gir jeg en kort presentasjon av Goffmans kriterier for et møte utifra et sosiologisk perspektiv. Deretter følger en 'dypdykking' i mer filosofiske og eksistensielle møte-teorier. Hva er et møte i dypere forstand? Her redegjør jeg for Moreno og Bubers møte-dimensjoner med spesiell fokus på det mellommenneskelige og Bubers Jeg-Du filosofi. Min intensjon er både å forstå hvilket potensiale som ligger i et møte mellom mennesker, og ikke minst å forstå hvilke forutsetninger som må være tilstede for at et såkalt ekte møte skal finne sted. Hvilken betydning har slike møter for menneskers livskvalitet, og hvilken rolle kan teateret ha i denne prosessen? På bakgrunn av den presenterte møte-teorien diskuterer jeg i kapittel 4 ulike teatereksperimenters tilnærming til dette fenomenet. Felles for de teaterpionerer og eksperimen-

6 Kapittel I: Innledning 6 ter jeg har valgt å se nærmere på er at de på en eller annen måte ser møtet som det vesentlige i teateret. Jeg gir en presentasjon av Morenos egen teaterpraksis samt den del av Grotowski og Brooks teaterarbeid som tydelig dreier seg om møtet. I tillegg forsøker jeg å gi et dekkende bilde av amerikanske eksperimentelle teatergruppers forhold til møtet på 60- og 70-tallet. Disse eksperimentene utgjør en del av den kulturelle konteksten for den første playback teater gruppen som Jonathan Fox startet i USA i Spørsmål underveis er blant annet i hvilken grad ekte mellommenneskelige møter finner sted i teateret, og hvorvidt man i det hele tatt kan skape de nødvendige forutsetninger for slike møter innenfor rammen av teater. I kapittel 5 bringer jeg møte-diskusjonen videre og ser hvordan møtet kommer til syne i playback teateret. Delvis er kapittel 5 en presentasjon av Fox og Salas egne tanker om playback teater, vel og merke det jeg ser som relevant for møtet, og delvis er kapittelet et forsøk på å analysere playback teaterets ulike elementer og forstå dem i forhold til Bubers og Morenos møte-teorier. For å tydeliggjøre og fordype visse momenter i analysen har jeg supplert med mine eksempler fra egne erfaringer med playback teater. Sammenfatningen og konklusjonen (kapittel 6) er et forsøk på å se hele avhandlingen i et 'fugleperspektiv'. Først og fremst er det en oppsummering av hva jeg har kommet fram til i arbeidet med hvert kapittel, men også et forsøk på å gjøre nye koblinger og vekke til live nye spørsmål. Metode Valg av metode har betydning for hvordan man ser på det fenomenet som skal beskrives. I teatervitenskaplig forskning er det foreløpig ingen entydig definert metode som anvendes, delvis fordi teatervitenskapen ennå er svært ung sammenlignet med andre akademiske disipliner, og delvis fordi det er ulike oppfatninger om hva som er objektet for den teatervitenskapelige forskning. Teateret er ikke bare en svært sammensatt kunstart, men det er også flyktig. Uansett hvilke uttrykk og vendinger man måtte velge for å beskrive teatrets egenart, så er det et ugjendrivelig faktum at selve teatret ikke kan fastholdes som noe materielt basert fenomen (Hov 1993:54). Deler av teateret kan konserveres, såsom teaterbygninger, scenografi eller teaterteksten, men forestillingen som helhet kan ikke konserveres uten å miste noe av sitt vesen - det skapende øyeblikket. Dette blir i enda større grad gyldig for Playback teater og andre former for

7 Kapittel I: Innledning 7 skriftløst teater der hver forestilling produserer sin egen tekst som aldri gjentas. Teksten er alltid avhengig av konteksten. Å forholde seg til de mellommenneskelige prosesser i playback teater ut i fra en tradisjonell, positivistisk vitenskap synes meg lite meningsfylt, om ikke dødfødt. Den positivistiske måten forholder seg kun til det positivt gitte og avviser menneskets indre virkelighet som forskningsobjekt. Mellommenneskelige prosesser forstås best gjennom å ta hensyn til helheten av en rekke ulike faktorer, de fleste tilhørende menneskets indre verden av opplevelser, tanker og følelser. Disse lar seg vanskelig objektiveres og måles. For å forstå og analysere et fenomen som playback teater og de tilhørende menneskelige prosesser velger jeg å ty til nyere forskningstradisjoner som erkjenner forskerens subjektive virkelighet som en naturlig del av forskningsprosessen. Hermeneutikken tar som utgangspunkt at vår bevissthet aldri står helt utenfor det objektet eller fenomenet som skal forstås. Forskningsobjektet må sees i sin sammenheng, og vi trekker alltid vår subjektive viten inn i erkjennelsesprosessen. Nygaard peker på hvordan all vitenskapelighet, også den som mener seg å være rasjonell, bygger på irrasjonelle, subjektive følelser, verdier og valg. Dette kan vi ikke unngå, men vi må bli oss det bevisst slik at vi vet at vi handler som vi gjør og at det bak enhver objektiv, rasjonell og såkalt nøytral vitenskapelighet ligger verdier eller interesser. (Nygaard, 1993:1). At jeg har studert playback teater innenifra som elev hos Jonathan Fox, og senere i egen praksis hører til min subjektive virkelighet. Under arbeidet med denne avhandlingen har jeg beveget meg fra å være bare deltager til å bli en deltagende observatør som forsøker å innta en viss kritisk distanse til fenomenet. Fenomenologien åpner for forskning på fenomener som tilhører vårt indre liv, vår opplevelsesverden, eller det Husserl kaller livsverden. Baune forklarer livsverden med helheten av alt meningsfylt materiale. Det er dagliglivets verden. (Baune, 1989:100). Alt som omgir oss er meningsbærende. Et hus er ikke bare et fysisk objekt, men noe å bo i. Et menneske er ikke bare en levende kropp, men en person. Vi konstituerer vår livsverden, vår bestemte subjektive måte å forstå oss selv og omverdenen på, i den forstand at vi tillegger den mening. Denne meningsdannelsen er delvis individuell og delvis kulturell. Vi påvirker hverandres måte å konstituere verden på slik at det blir en felles, intersubjektiv livsverden, skriver Baune. Denne livsverden blir dermed objektiv, ikke i den forstand som materielle objekter er det, men som intersubjektivt gitt. (Ibid:152)

8 Kapittel I: Innledning 8 Ut i fra en fenomenologisk betraktningsmåte vil min bevissthets intensjonalitet nødvendigvis prege ethvert forsøk på å gripe fenomenets vesen. Et slikt utgangspunkt innebærer risikoen at man kan overse enkelte problemstillinger underveis og ukritisk godta visse forestillinger som gitte sannheter fordi de hører til fenomenet. Dette er noe man som forsker må være oppmerksom på innen de fleste humanvitenskapelige disipliner. Kan man i det hele tatt snakke om sannhet i humaniora? Fenomenologien er opptatt av å problematisere sannhetsbegrepet. Mens man i naturvitenskapene forholder seg i mye større grad til paradigmer og allment aksepterte sannheter, er gyldighetsproblematikken i humaniora og samfunnsvitenskapene langt mer komplisert. Man arbeider med meningsfullt materiale som er frembragt av mennesker med bestemte hensikter under bestemte historiske villkår. Dette medfører at adekvat interpretasjon avløser sannhet som det grunnleggende mål for forskningsvirksomheten (Johannesen, 1983:71). Dette er gyldig også for mitt arbeide med denne avhandlingen. Det er ingen bevisføring jeg er ute etter. Avhandlingen er snarere et forsøk på å foreta en adekvat interpretasjon, eller for å si det med andre ord; foreta en sannsynlig fortolkning av det teoretiske materialet for å utdype forståelsen av et fenomen. Hva er så fenomenet jeg forsker på? Det egentlige forskningsobjektet for dette arbeidet er playback teater. Det er utifra ønsket om å forstå de mellommenneskelige prosesser som foregår i playback teater at interessen for møtet ble vekket, som igjen ledet til et ønske om å forstå møtets forutsetninger i teateret som sådan. Man kan på en måte si at avhandlingen har to hovedfokus, både playback teater og møtet, i og med at møtet har fått like mye fokus og plass som playback. Det er likevel playback teater som er arbeidets utgangspunktet og ramme, og alle mine valg underveis er gjort med tanke på hva som kan bidra til å gi en større forståelse av møte-dimensjonen i playback teater. Å trekke inn andre teaterformer i den utstrekning jeg har gjort gjør det mulig å få syn på en del interessante sammenhenger og utviklingslinjer, samt få belyst møtets forutsetninger i teateret fra flere ulike vinkler. Samtidig er jeg klar over at en slik fokus på møtet i teateret gjør at jeg må velge bort en rekke andre aspekter ved playback teater som det også kunne vært interessant å drøfte. Kildetilfanget og kildebruken varierer en del i avhandlingens ulike kapitler. Den første beskrivelsen av playback teater er hovedsaklig basert på mine egne erfaringer og observasjoner. Kildebruken kommer aktivt inn i presentasjonen av møte-teorien, og dreier seg hovedsaklig om å referere og sitere Moreno og Bubers egne skrifter. Hverken Bubers eller Morenos bøker er spesielt lettilgjengelige med sitt filosofiske, nærmest

9 Kapittel I: Innledning 9 poetisk-religiøse språk. At Morenos produksjoner omfatter flere tykke og tildels uoversiktelige bind gjør ham ikke umiddelbart tilgjengelig, snarere tvert i mot. Delvis forsøker jeg å la primærkildene tale for seg selv, og delvis trekker jeg inn sekundære kilder for å kommentere og utdype dem. I kapittelet om møtet i teateret benytter jeg meg av sekundærkilder i ennå større grad, i tillegg til Morenos, Grotowskis og Brooks egne teaterteorier. Det er i spenningsfeltet mellom primære og sekundære kilder det vesentligste fortolkningsarbeidet skjer. Der andre har drøftet og analysert før meg kan jeg lettere gå videre og fordype min forståelse, fremheve det som er relevant for oppgavens fokus og eventuelt se nye sammenhenger. Når det gjelder playback teater blir utfordningen en litt annen, i og med at det foreligger så lite litteratur. I kapittel 5 er det Fox og Salas egne bøker og artikler som sammen med mine egne erfaringer og observasjoner danner det viktigste kildegrunnlaget. Mine erfaringer med playback teater har jeg delvis fra tiden som elev hos Jonathan Fox, og delvis fra diverse egen praksis der jeg har hatt rollen som både leder, lærer, aktør, tilskuer og deltagende observatør. I tillegg har jeg hentet stoff fra upubliserte artikler skrevet i forbindelse med utdannelsen ved Fox School of Playback Theatre. Mangelen på kilder som analyserer playback teater utenifra kan by på problemer når det gjelder kritisk distanse til fenomenet. Slik som min egen bevissthets intensjonalitet påvirker min forståelse av fenomenet, er nødvendigvis også de skriftlige kildene preget av forfatternes egen intensjonalitet. Både Fox og Salas skrifter er preget av intensjonen om å vekke positiv interesse for playback teater. Det at jeg selv jobber med playback teater forsterker vanskene med å innta et distansert forhold til fenomenet. I kapittelet om møtet i teateret hadde jeg et større tilfang av sekundære historiske fortolkninger til rådighet og kunne lettere foreta en veksling mellom nærhet og distanse til stoffet. I kapittelet om playback som ramme for mellommenneskelige møter er det først og fremst mine egne erfaringer som muliggjør en dybdeforståelse av Fox og Salas. Nærheten til stoffet blir dermed ikke bare et problem, men også en styrke.

10 Kapittel II HVA ER PLAYBACK TEATER? Kapittel II: Hva er playbackteater? 10 Jonathan Fox og The Original Playback Company I playback teater inviteres publikum til å fortelle sine egne historier. Historiene forvandles til teater ved at aktørene spontant spiller dem ut på scenen. Navnet Playback viser til at aktørene spiller tilbake (play back) historiene til publikum. Grunntanken bak denne relativt nye formen for improvisasjonsteater er at alle mennesker bærer på historier som er verd å dele med andre. Morsomme, triste, pinlige, rare eller vakre minner - alle små og store glimt fra virkeligheten ønskes velkommen av teatergruppen. Slik finner det sted en utveksling av personlige historier, hele tiden fulgt opp av spontane dramatiseringer der ulike av teaterets virkemidler taes i bruk. Ideen til denne teaterformen ble unnfanget av Jonathan Fox, som i 1975 grunnla the Original Playback Theatre Company i Mid-Hudson valley i New York, USA. Utgangspunktet var en interesse for storytelling kombinert med ønsket om et spontant og levende teater der publikum fikk være medskapere. Fox tok i ung alder avstand fra det legitime teaterets konkurransementalitet. Istedet hentet han inspirasjon og verdier fra ulike hold; tidligere tiders fortellertradisjoner, middelalderens mysteriespill, andre kulturers levende ritualer og nyere tids alternative teater. På den tiden da Fox prøvde ut det som fikk navnet Playback theatre, utdannet han seg samtidig til psykodramaleder ved Moreno Instituttet i Beacon, New York. Møtet med Morenos filosofi og arbeid har uten tvil hatt stor innflytelse på hans egen teaterform. I Playback teater finner vi klare likhetstrekk med det spontanteateret som Moreno drev i Wien ca. 50 år tidligere. Fox antyder selv at: Playback Theatre can be considered a reincarnation of Moreno s Stegreiftheater (Fox 1991:7). Han trekker også linjene videre bakover i historien: Perhaps it is simply the continuation of a very old tradition of folk drama that preceded Moreno (ibid). Med sitt teater fjerner Fox seg helt fra den tekstbaserte teatertradisjon og innfører istedet et nytt gruppeteater-konsept basert på muntlige fortellinger og øyeblikkets skapen. I sin bok Acts of service. Spontaneity, Commitment, Tradition in the Nonscripted Theatre (1994) tar Fox for seg de ulike utfordringene man møter ved å jobbe med skriftløst teater. Han beskriver blant annet starten på sin aller første playback forestilling. Uten manus eller

11 Kapittel II: Hva er playbackteater? 11 innøvde sekvenser står de klare til å gå inn og møte publikum. På et stort ark har de listet opp Order of Events - noen hovedpunkter som danner en grunnstruktur for forestillingen. De er helt og holdent avhengige av publikum for å fylle forestillingen med innhold: We have our entrance, our introductions, then fluid sculptures, stories, the workshop phase, more stories, and a finale defined only as something at the end. In fear and exitement, we grasp hands, line up, and enter the hall. (ibid:1) I følge Fox ble forestillingen vellykket. Gruppen ble iallefall inspirert til å fortsette. De eksperimenterte videre med ulike dramatiske former og uttrykksmåter. Noen av de opprinnelige formelementene så ut til å fungere bra også i det videre arbeidet. De ble bevart og videreutviklet. Nye former ble prøvd ut. Noen ble ført opp på listen over virkningsfulle elementer, andre ble droppet. Fox skriver: Our mission was to find effective dramatic forms for the enactment of any and all personal stories (Ibid:3). Det var ikke bare snakk om å finne anvendelige former, men også om å finne en velegnet spillestil. We tried many different ways, some dance-like, others clowny, others psychodramatic. Over time we learned that our form demanded its own aesthetic (Ibid:f). I dag, 20 år senere, eksperimenteres det fortsatt med ulike former og spillestiler. Nå er det ikke lenger bare én teatergruppe som utforsker playbacks variasjonsmuligheter, men ulike grupper over hele verden som gradvis finner sin stil og sin form i forhold til gruppens medlemmer og den kultur de jobber i. Fox har med andre ord skapt en grunnform som kan tilpasses ulike forhold og behov. I arbeidet med the Original Playback Theatre Company var det visse elementer som utkrystalliserte seg som playback teaterets grunnformer. De utviklet også sin helt egne kunstneriske stil. Selv om Fox gir stor frihet med hensyn til hvordan playback teater utføres, er det visse fellestrekk som går igjen og som gjør at vi kan kalle det playback teater. Det dreier seg ikke da bare om innholdet, det at historier fra menneskers liv dramatiseres i et her-og-nå, men også om den klare rammen denne prosessen foregår innenfor. I og med at denne teaterformen ennå ikke har slått rot i Norge har de færreste nordmenn vært vitne til en playback teater forestilling. For å danne et bakgrunnsbilde for min senere drøfting av møtet i playback teater vil jeg derfor først beskrive hvordan en klassisk playback teater forestilling kan se ut. Å beskrive en playback forestilling vil nødvendigvis måtte bli en generalisering. Det ligger i denne teaterformens natur at det ikke finnes to like forestillinger. Jeg vil likevel presentere de grunnleggende elementene og skissere et typisk forestillingsforløp basert på hva jeg selv har sett, erfart og lest.

12 Kapittel II: Hva er playbackteater? 12 En forestillingsbeskrivelse På scenen er plassert to stoler foran til venstre. Den ene er tom. Det er fortellerstolen. Den er tom for at folk fra salen i løpet av forestillingen skal komme frem og fortelle sine historier. På den andre sitter the conductor. Det er vanskelig å finne et godt dekkende ord på norsk. 'Conductor' har to betydninger. Den ene er hentet fra musikkens verden, dirigenten, den som dirigerer musikerne før og under konserter. Ordet conduct brukes også i forbindelse med elektrisitet og betyr å lede strøm. Det er et godt bilde på 'conductorens' funksjon, som en som formidler energi og fokus mellom scene og sal, mellom fortelleren, skuespillerne og publikum. Ordet kan også brukes i betydningen å lede, legge tilrette eller organisere, f.eks. i forbindelse med et kurs. Conductoren har ikke nødvendigvis noen ledende funksjon i gruppen utover forestillingsprosessen. For å skille denne lederrollen fra rollen som gruppeleder, velger jeg derfor å oversette conductor med spill-leder. Samtidig vil jeg poengtere at det ikke bare er spillet som ledes, men hele forestillingsprosessen. Bakenfor de to stolene står et stativ, ofte formet som et slags 'tre' med en gren til hver side, behengt med stoffer av ulike farver, størrelser og kvaliteter. Disse brukes som symbolske kostymer, kulisser eller objekter i dramatiseringen. Bak på scenen er plassert 4-5 bokser/kasser på rad bortover, én til hver aktør. Disse er til å sitte på før og imellom hver dramatisering, og eventuelt til å bruke som kulisser i forestillingene. Aktørene er kledd i nogenlunde nøytrale klær slik at de lett kan gå inn og ut av alle typer roller. Helt til høyre på scenen er musikeren plassert med ulike instrumenter. Musikeren er en del av gruppen og er med sine instrumenter med på å gjenfortelle - spille tilbake - historien på lik linje med aktørene. Musikeren er ikke minst viktig for å markere dramatiseringens begynnelse og slutt. Når en historie er iscenesatt er det musikeren som tar den endelige avgjørelsen for når handlingen er fullført, historien formidlet og den siste replikken har falt. Publikum sitter vanligvis på rekker bakover som i tradisjonelt teater, gjerne i halvsirkler for å skape en mer intim atmosfære. Publikumsantallet kan variere stort, men normalt ligger det et sted mellom 20 og 50. Størrelsen og sammensetningen av publikum har betydning for typen historier som blir fortalt, både når det gjelder tema og dybde. Når forestillingen er klar til å begynne starter vanligvis gruppen med å presentere seg selv. Det er mange måter å gjøre dette på; verbalt, med musikk, med visuelle/fysiske uttrykk, eller en kombinasjon av disse i en eller annen artistisk form. Deretter ønsker

13 Kapittel II: Hva er playbackteater? 13 spillederen velkommen og sier noen få ord om hva playback teater går ut på; at de er samlet for å utveksle historier og at alle er velkomne til å fortelle. Så er det vanlig å gå videre med flytende skulpturer. Med utgangspunkt i noe allment, og gjerne nærliggende i tid og rom stilles publikum ulike spørsmål. Det kan være; Hvordan var det å våkne opp i dag? eller; I dag er det fredag. Hvordan føler dere dere nå mot slutten av uken? eller hvis våren er i anmars; Hvilke forventninger har dere til våren? Utifra svarene som kommer lager gruppen en flytende skulptur, et slags rytmisk bilde med bevegelse og lyd. Én aktør går først frem på scenen og starter en gjentagende bevegelse med lyd, som uttrykker ett aspekt ved det svaret som ble gitt. En annen aktør følger på med sin lyd og bevegelse, og integrerer slik et nytt aspekt i den flytende skulpturen. Slik fortsetter de til alle aktørene er fremme på scenen, før de stanser skulpturen i 'frys'. Sammen har de uttrykt ulike aspekter av en og samme person, og det hele varer sjelden noe særlig mer enn ett minutt. I forbindelse med de flytende skulpturene sitter publikum på sine plasser i salen og gir sine kommentarer derifra. Etter noen slike flytende skulpturer er publikum mer oppvarmede til å fortelle historier. Som ytterligere oppvarming kan spillederen her be publikum om å prate litt med hverandre om en historie de eventuelt kunne tenke seg å fortelle. Den første som vil fortelle en historie for alle inviteres til å komme fram på scenen og sette seg i fortellerstolen. Nå starter det som kalles intervjufasen. I enkelte playback grupper har fortelleren helt frie tøyler, men vanligvis griper lederen inn underveis og stiller spørsmål som både vil gjøre det lettere for aktørene å dramatisere historien og samtidig bringer historien videre. I løpet av 'intervjuet' blir fortelleren bedt om å velge blant aktørene hvem som skal spille de ulike rollene i historien. Etterhvert som aktørene blir pekt ut reiser de seg og blir stående. Etter avsluttet intervju ledes fokus over på aktørene. Spillederen gir ofte en kort oppsummering der han antyder en begynnelse og en avslutning på scenen. Deretter sier han la oss se! eller værsågod! og spillet er i gang. På engelsk brukes uttrykket watch! eller Let s watch!. Det er vanskelig å finne et tilsvarende godt uttrykk på norsk. Det skal antyde at fortelleren har gjort sin jobb, nå er det bare å sette seg godt tilrette og beskue forestillingen. Mens aktørene gjør seg klare dempes lyset, dersom lysutstyr er tilgjengelig, og musikeren skaper en grunnstemning med sine instrumenter. På en rolig, nærmest rituell måte finner aktørene det de trenger av kostymer og kulisser (stoffer og bokser) og stiller seg som i et tablå når de er klare til å begynne spillet. Alt dette

14 Kapittel II: Hva er playbackteater? 14 foregår intuitivt, uten at de snakker med hverandre. Musikeren ser når alle er klare, og markerer tydelig med sine instrumenter at 'nå begynner spillet'. Uttrykksformen varierer fra gruppe til gruppe. Vanligvis spilles historien i en blanding av realistisk og symbolsk form. Ord kan brukes som realistisk samtale eller mer poetisk. Man kan til og med oppleve at en aktør begynner å synge sine replikker. Kroppsspråket kan være alt fra hverdagslige bevegelser til mime til mer abstrakte uttrykk. Enhver Playback gruppe finner sin stil, avhengig av gruppesammensetningen. Noen er generelt mer fysiske enn andre, mens andre igjen er mer verbale. Noen liker å være mest mulig konkrete, mens andre foretrekker en symbolsk spillestil. I Playback teater er man ikke interessert i en nøyaktig gjengivelse til minste detalj. Det handler mer om å fange opp og formidle historiens essens, det som gjør at akkurat denne historien blir fortalt av denne personen. Aktørenes oppgave er å lytte godt - ikke bare til hva fortelleren sier, men også til stemmen og kroppsspråket som gjerne uttrykker følelsene knyttet til historien. Under dramatiseringen blir fortelleren sittende på fortellerstolen ved siden av spilllederen. Selv om fortelleren under dramatiseringen bare er tilskuer, blir han også indirekte en del av den dramatiske scenen. Publikum ser historien som en forestilling samtidig som de kan se fortellerens reaksjoner underveis, det være seg latter, tårer, rynking på nesen eller bekreftende nikk. Etter at historien er spilt tilbake vender både aktørene, musikeren og lederen seg igjen mot fortelleren som en gest of aknowledgement. Fortelleren inviteres til å kommentere dramatiseringen. Dersom fortelleren ikke er fornøyd, eller ikke kjente sin historie igjen, er det mulig å gjøre scenen om igjen med de nødvendige justeringer. Dette er mindre og mindre vanlig jo mer erfaren en Playback gruppe er. Dersom det dreier seg om mindre detaljer som er fremstilt feil, er det som regel tilfredsstillende bare å ha kommentert det. Deretter er det klart for neste historie. Fortelleren takkes for sitt bidrag, setter seg igjen blant publikum, og en ny forteller inviteres fram på scenen. I løpet av en hel forestilling, som ofte varer ca. halvannen time, er det vanligvis tid til 4-5 historier. Etter et par-tre historier varieres det gjerne med noe som kalles par (pairs), eller flere flytende skulpturer. Par innebærer at aktørene stiller seg opp to og to på scenen og skaper et uttrykk med lyd og bevegelse, basert på en følelseskonflikt. Igjen ber man om ord fra salen, denne gangen to motstridende følelser man har opplevd å ha på samme tid. Disse kan gjerne knyttes til historiene vi nettopp har fått se. Eksempler på en slik

15 Kapittel II: Hva er playbackteater? 15 følelseskonflikt kan være: forelsket/blyg, kontrollert/rasende eller ivrig/tålmodig. De to aktørene i et par velger hver sin følelse og lager et uttrykk sammen, som om de var to deler av en og samme person. Slike motstridende følelser er noe de fleste kjenner igjen fra sine liv. Parene er en måte å skape dramaturgisk variasjon i forestillingen før man går videre med flere historier. Parene kan dessuten bidra til at flere historier kommer opp i publikums bevissthet. Det er mange måter å avslutte en Playback forestilling på. En oppmerksom leder vil ha merket seg hvilke temaer som har vært oppe. Ofte er det en sammenheng mellom historiene hva tema angår. Noen vil helt enkelt takke for historiene og kanskje si noen ord om den røde tråd. Andre vil på en eller annen måte gi også avslutningen et dramatisk uttrykk. En måte å gjøre dette på er å be publikum om stikkord på hva de sitter igjen med etter forestillingen. Alle disse stikkordene kan så integreres i en flytende skulptur eller et tablå. Som med forestillingen forøvrig finner hver Playback gruppe sin form og sin måte å gjøre det på, i tråd med Fox oppfordring til å tilpasse Playback teater til ulike personligheter, ulike kulturer og ulik bruk. Utbredelse og virkefelt Da Fox startet den første Playback Theatre gruppen i 1975 bad han sine skuespillere om ikke å jobbe mer enn halv tid med dette nye teateret. Han ville unngå at de skulle dele skjebne med de mange profesjonelle skuespillere som ble presset til å anta showbizverdenens glitrende og skarpt avgrensede former. I stedet ville han at de skulle leve i verden på linje med sitt publikum - som kvinner og menn med jobb, familieansvar og sosiale forpliktelser (Fox 1994:2f). I forordet til Salas bok Improvising Real Life. Personal Story in Playback Theatre skriver Fox: When I founded Playback Theatre in 1975, I envisioned citizen actors in towns and cities everywhere acting out the stories of their people (Salas 1993). I dag er denne visjonen langt på vei en realitet. Playback teater har utviklet seg fra å være en enkelt teatergruppe til å bli et teterkonsept, og det finnes per i dag over 250 playback grupper fordelt på 22 land. Enkelte playback aktører er profesjonelle skuespillere, men de fleste har en annen profesjon og driver med playback teater i fritiden på idealistisk grunnlag. Felles for dem er en vilje til å fortelle og dramatisere episoder fra menneskers liv.

16 Kapittel II: Hva er playbackteater? 16 Playback teater kan brukes i ulike sammenhenger, og er sjelden bundet til bestemte lokaler. En forestilling kan foregå på skoler, i institusjoner, samfunnshus, firmaer, små og store teaterlokaler eller til og med i en bakgård. Det kan være åpne, offentlige forestillinger som samler mennesker som ikke kjenner hverandre fra før. Mange Playback grupper har gjort dette til en fast månedlig aktivitet. Ofte utvikler det seg et miljø av folk som kommer regelmessig til disse forestillingene. Vel så vanlig er det at Playback grupper opptrer i lukkede forsamlinger, for eksempel i institusjoner, i bryllup eller på en konferanse. Noen få driver med playback teater kun for sin egen del uten planer om å opptre for et publikum. De bruker da gruppen som et forum for å utveksle historier, utfolde seg kreativt og eventuelt jobbe terapeutisk med temaer som kommer opp. Det vanligste er imidlertid at man trener med tanke på å ha publikum tilstede. Playback teater i Scandinavia Den første playback teater gruppen i Norden var Ögonblickets Teater i Göteborg, grunnlagt av Christina Hagelthorn i Gruppen, som senere byttet navn til Stundens Teater ga regelbundne forestillinger i Göteborg og gjestespilte i Norge, Danmark, England og Holland. Hagelthorn forlot gruppen i 1992, hvorpå resten av gruppen snart la ned sin virksomhet. I 1990 dannet Hagelthorn sammen med Steve Harvey en internasjonal teatergruppe, The Theatre of Spontaneity International, med medlemmer fra 8 nasjoner. Denne gruppen treffes årlig for trening og opptredener. Foruten å ha gitt forestillinger i Göteborg, Oslo, Katrineholm og Stockholm, har de opptredt i Milano i Italia, York i England, Rautalampi i Finland, samt Salgótarján og Budapest i Ungarn. Den første finske playback gruppenble etablert i Rautalampi rundt årsskiftet på initiativ av Päivi Jalkanen. Gruppen kalte seg Magic Mirror og er fortsatt aktive med forestillinger rundt om i Finland. Jalkanen har foruten at hun har vært arrangør for en stor, internasjonal playback theatre festival i Finland sommeren1993, vært med og startet opp flere andre playback teater grupper i Finland. I dag finnes fire virksomme playback grupper i Finland, og flere er på vei til å etableres. Etter det jeg vet finnes det ennå ingen etablerte grupper i Danmark og Norge. Selv samlet jeg en gruppe dramastudenter og gjennomførte et kortere playback teater prosjekt i Trondheim våren Etter å ha fullført 'Second Year Intensive' i USA følgende sommer ble jeg forespurt av Johan Dahlerus om å være med og starte opp en playback teater gruppe i Sverige. Januar 1995 hadde denne gruppen sin første treningshelg i Katrine-

17 Kapittel II: Hva er playbackteater? 17 holm utenfor Stockholm. Det første året fungerte jeg som lærer og leder for gruppen i samarbeide med Dahlerus og Viveka Stigzelius. Gruppen etablerte seg som ensemble januar 1996 og har begynt å gi forestillinger i ulike sammenhenger. Å finne et dekkende uttrykk for playback teater på norsk har ikke vært lett. I de skandinaviske land brukes ordet playback vanligvis om konserter der ferdige opptak spilles over høytalerne mens artistene mimer til. Jeg har også hørt ordet brukt om gateteteater som har alle replikker og all lyd innspilt på bånd mens de selv mimer handlingen. Denne betydningen kan lett føre til misforståelser om hva playback teater er dersom man ikke kjenner til formen fra før. Det har vært gjort flere forsøk i Skandinavia på å finne et begrep som tydeligere formidler hva playback teateret handler om, deriblant mitt eget øyeblikkets teater. Ingen av disse har foreløpig slått rot. I og med at Playback er teaterformens opprinnelige navn og den termen som benyttes ellers i verden, kommer jeg til å holde meg til den i denne avhandlingen.

18 Kapittel II: Hva er playbackteater? 18 'Par': aktørene gestalter ulike følelser i en 'indre konflikt' (foto: D. Feldhendler) Playback aktører gjør en 'flytende skulpur'. Fra en trening på Bonäs, Katrineholm. (foto: eget) Stoffene er opphengt og boksene står klare... Hver første fredag i måneden opptrer The Community Playback Theatre her på Morenos originalscene som er gjenoppbygd i Highland, New York. (foto: eget)

19 Kapittel III MØTET Kapittel III: Møtet 19 Innledning Dette kapittelet vil ta for seg ulike oppfatninger av hva et møte er og kan være. Det er vanskelig å oppdrive en entydig definisjon av møte-begrepet. En entydig definisjon er da heller ikke nødvendig for å befatte seg med fenomenet. Jeg har valgt tre sentrale teoretikere som på hver sin måte bidrar til en møte-forståelse som er anvendelig for denne oppgaven; Erving Goffman, Jacob L. Moreno og Martin Buber. Jeg kommer i en viss grad til å sette dem opp mot hverandre, men forsøker først og fremst å la dem utfylle og kommentere hverandre. Goffman tar for seg møte-begrepet ut i fra en sosiologisk vinkling. Jeg trekker ham inn først og fremst for å danne en bakgrunn for den mer filosofiske forståelsen av møtet som både Moreno og Buber representerer. Det virkelige møte som Moreno og Buber omtaler kan ikke gjøres rede for ved å studere de sosiale sammenhenger alene. At jeg velger Moreno som innfallsvinkel har flere årsaker: For det første er det en klar forbindelseslinje mellom Fox s Playback teater og Morenos teaterfilosofi. For det andre synes Moreno å være den teatermann som har satt møtedimensjonen sterkest i fokus. For å utdype møtebegrepet ytterligere gjør jeg rede for Bubers Jeg-Du filosofi og hans begrep om det mellommenneskelige. Morenos møte-begrep og Bubers utredning om det mellommenneskelige er nært beslektet: Jeg er ikke alene, bare i møtet skriver Moreno (Einladung zu einer Begegnung, 1914). Alt virkelig liv er møte skriver Buber (1992:13). Både Buber og Moreno tilfører møte-begrepet en dimensjon som gjør det grunnleggende for den menneskelige eksistens. Det er denne dimensjonen jeg ønsker å gi en bedre forståelse av for etterhvert å drøfte den i forhold til teateret og teaterets mulige funksjon. Jeg vil foruten å redegjøre for det potensialet som kan ligge i et møte også forsøke å forstå møtets forutsetninger. Disse to aspektene av møtet er nært sammenknyttet, og blir i dette kapittelet behandlet som en helhet. I forsøk på å forstå Bubers møte-dimensjon i sin fulle bredde vil jeg dessuten se litt nærmere på hans menneskesyn og virkelighetsoppfatning. En slik tilnærmingsmåte er nødvendig også for å forstå Morenos møte-begrep slik det fremstår både i hans filosofi og teaterpraksis.

20 Kapittel III: Møtet 20 Ulike betydninger av møte-begrepet Å møtes kan ha svært ulik betydning alt etter sammenhengen det brukes i. Å møte en kollega på bussen på veg til jobb har et litt annet innhold enn å møte sin elskede i parken en vakker vårdag. Man spør gjerne om den og den personen har møtt hverandre før, eller om når man skal møtes igjen. Møte-begrepet i disse eksemplene gir ulike følelsesmessige assosiasjoner, men betydningen er likevel å treffes, å befinne seg på samme sted til samme tid. Denne bruken av begrepet innebærer først og fremst en fysisk tilstedeværelse og ikke nødvendigvis et menneskelig aspekt. Også hunder kan møte hverandre i parken, og man har både møtende biler og møtende tog. Det er imidlertid de dypere, mer eksistensielle møtene det skal handle om her. Dermed er det ikke sagt at de ytre treffene ikke også kan innebære møter på et dypere plan, men det forutsetter da en menneskelighet og en psykisk nærværenhet som vi ikke finner i den fysiske tilstedeværelsen alene. Sosiologer og psykologer har studert møter som foregår på det menneskelige plan. Psykologenes fokus har hovedsaklig vært på det som foregår i individets psyke, mens sosiologene først og fremst har hatt den sosiale samhandling som sitt forskningsfelt. Møte (encounter) gis et menneskelig innhold utover det å treffes (meet). Man har en bevissthet om de andres tilstedeværelse, og det foregår en kommunikasjon mellom de møtende. Interaksjoner ansikt-til-ansikt har tradisjonelt vært studert som en del av utenomdaglig kollektiv adferd, som f.eks. et opprør, og ikke så mye i hverdagslige hendelsesløse samhandlinger. Erving Goffman tar spesielt for seg face-to-face interaksjoner i sin bok Encounters (1972). I stedet for oppdelingen av slike samhandlinger i eventful og routine, det hendelsesrike og det dagligdagse, foreslår han en oppdeling i fokusert interaksjon og ufokusert interaksjon. Ufokusert interaksjon består av den kommunikasjonen som foregår mellom mennesker som mer eller mindre tilfeldig befinner seg i hverandres nærvær. For eksempel vil to fremmede mennesker som befinner seg i samme rom ofte legge merke til den andres klær, kroppsholdning og væremåte, og til en viss grad tilpasse sin egen væremåte, i visshet om at han selv også blir observert. Dette er en ufokusert interaksjon. En fokusert interaksjon, slik Goffman definerer det, oppstår når folk bevisst velger ut et felles fokus for oppmerksomheten et gitt tidsrom. Som eksempel på fokusert interaksjon nevner han en samtale, et brettspill eller en felles utfordring som krever et møte mellom bidragsyterne ansikt-til-ansikt for å holdes oppe. Goffman benytter seg av tre ulike begreper for å beskrive den sosiale organiseringen der fokusert interaksjon oppstår: focused gathering, encounter og situated activity system. Ingen av disse begrepene er dekkende i seg selv, hevder han, og bruker dem dermed om hverandre i mangel av ett enkelt dekkende ord.

21 Kapittel III: Møtet 21 Goffman gjør et klart skille mellom en gruppe og en sammenkomst/samling. En sosial gruppe er en spesiell form for sosial organisering, og består av individer som danner en sosial enhet utover de individuelle forhold. Sosiale grupper eksisterer utover de situasjoner der medlemmene fysisk kommer sammen. En sammenkomst kan være en del av et gruppeliv, men når gruppemedlemmene går fra hverandre og det er slutt på et spesielt møte (encounter), eksisterer den sosiale gruppen fortsatt. Motsvarende kan man ha sammenkomster/møter uten at de finner sted innenfor en bestemt gruppe. Man kan til og med ha sammenkomster som er et møte med alle gruppens medlemmer, men hvor de som er med først og fremst er deltagere i et møte og ikke medlemmer i en gruppe. Møter kan oppstå uavhengig av grupper, men ikke uavhengig av fokuserte samlinger. På samme måte som Goffman skiller grupper og sammenkomster, skiller han også grupper og møter. Som vi har sett tidligere setter han tilnærmet likhetstegn mellom begrepene 'møter' og 'fokuserte samlinger'. Studier av fokuserte samlinger har vært inspirert av gruppepsykoterapistudier. De elementer Goffman nevner som kjennetegn på et møte, finner vi også i de fleste gruppeterapiformer: Ett enkelt visuelt og kognitivt fokus for oppmerksomhet; en gjensidig og foretrukket åpenhet for verbal kommunikasjon; handlingenes gjensidige relevans; En viss tetthet ansikt til ansikt som muliggjør en gjensidig tilbakemelding på sin person. Gitt at disse kommunikasjonsforhold er tilstede, vil det skapes en vibevissthet, en vi-kommunikasjon. Det dannes et grunnlag for en sirkulerende strøm av følelser mellom deltagerne, såvel som regulering av og kompensering for irrelevante handlinger. En avgrensing av hva som hører til møtet skjer også gjennom en markering av møtets begynnelse og slutt. Personer som er i hverandres nærvær behøver ikke være en del av et møte. Det blir da en unfocused gathering. Det kan også foregå mange små møter i ett og samme rom, f. eks. i et selskap. Man kan dessuten ta del i flere møter samtidig, men da med stadig skifte av fokus og gjerne ett hovedfokus. Det er vanskelig med få ord å beskrive hva et møte består av, i og med at de kan finne sted i vidt forskjellige omgivelser: Encounters are everywhere, but it is difficult to describe sociologically the stuff that they are made of. I fall back on the assumption that, like any other element of social life, an encounter exhibits sanctioned orderliness arising from obligations fulfilled and expectations realized, and that therein lies its structure. (Goffman 1972:18)

22 Kapittel III: Møtet 22 Vi skal ikke dvele mer ved Goffman her og nå. Hans teorier er anvendelige langt på vei, men som tidligere nevnt tilfører både Moreno og Buber en dimensjon til møte-begrepet som gjør det mer grunnleggende for den menneskelige eksistens. Moreno er den som eksplisitt knytter møtet til teateret, men også Bubers Jeg-Du filosofi inneholder dimensjoner som burde være svært relevant for dagens teaterverden. Moreno: Mennesket som skaper og medskaper Jacob L. Morenos var lege og psykiater. Hans navn er spesielt knyttet til psykodrama og gruppepsykoterapi, men han har også gitt et betydelig bidrag til både dramapedagogikk og eksperimentelt teater. Hans skriftlige produksjon er omfattende både i volum og innhold. De inneholder detaljerte beskrivelser og forklaringer av hans metoder og systemer, såvel som filosofiske betraktninger om den menneskelige eksistens. At Moreno likevel ikke er blitt mer synlig i akademiske kretser enn han er, kan ha sammenheng med at han først og fremst var en handlingens mann. Moreno skriver om møtet, men først og fremst forsøker han å sette sine tanker ut i handling på den psykodramatiske scenen. Utifra Morenos helhetlige filosofi er det vanskelig å skille ut møtet som et begrep til selvstendig drøfting. Møtet er tett knyttet til andre begreper som spontanitet, kreativitet og øyeblikket. Mennesket skaper sin egen virkelighet, i følge Moreno, og en slik skapen må skje gjennom spontan handling i møte med andre mennesker i et her-og-nå. Møtet er for Moreno adskillig mer enn et tilfeldig treff mellom individer. Ethvert møte mellom to eller flere personer har et dypere potensiale som en telisk prosess, hvor en gjerne ikke-uttalt gjensidighet finnes (Rasmussen 1989:32) I Who shall survive? beskriver Moreno møtet slik: Meeting means more than a vague interpersonal relation. It means that two or more actors meet, but not only to face one another, but to live and experience each other as actors each in his own right,... (Moreno 1953:65) Han understreker at det ikke er snakk om et formellt møte, men et gjensidig møte mellom to likeverdige mennesker. Slike møter danner selve grunnlaget for et menneskelig samfunn:

23 Kapittel III: Møtet 23...In a meeting the two persons are there in space, with all their strengths and all their weaknesses, two human actors seething with spontaneity only partly conscious of their mutual aims. Only people who meet one another can form a natural group and start an actual society of human beings. (Ibid) Når Moreno her bruker begrepet actor bør det forstås i ordets egentlige betydning, ikke som skuespiller slik vi vanligvis ville oversatt det, men som handlende, en aktør, en som handler. Det er ikke først og fremst i teateret møter finner sted, men i det daglige liv. Her gjelder det å se sitatet i sin sammenheng. Who shall survive? handler lite om teater, og hans beskrivelse av møte er hentet fra et kapittel om interpersonlige relasjoner. Det er viktig å huske på at Morenos ideal var at alle mennesker var aktører, alle mennesker kunne og burde spille hovedrollen i sitt eget liv, både på scenen og i hverdagen. For Moreno er teateret virkelighet - og omvendt. I sin teaterpraksis fjernet han derfor det skarpe skillet mellom skuespillere og publikum ved å la alle tilstedeværende ta del i dramaet; først gjennom sitt Spontanteater i Østerrike, og i enda større grad i psykodramaet som fikk større grobunn i terapeutiske kretser enn i teaterverdenen. Teateret er for Moreno et sted for livsutfoldelse og levende møter mellom mennesker. Teateret kan være en generalprøve på virkeligheten, men teateret er også livet levd her og nå. Tele Moreno innfører begrepet tele for å beskrive den gjensidige, umiddelbere forståelsen som av og til forekommer mellom ulike individer. De psykoanalytiske begrepene overføring og motoverføring er for Moreno ikke adekvate for å beskrive de mellommenneskelige relasjonene i psykodrama. Overføring og motoverføring betegner en prosess der pasienten projicerer sine tidligere erfaringer og forestillinger over på terapeuten, og omvendt. For Moreno leder disse begrepene til en overfokusering på det fiktive i situasjonen, mens det reelle møtet som også finner sted her og nå blir oversett eller glemt. Han mener at selv om en pasient putter sine egne fantasier på terapeuten er det samtidig andre prosesser som er aktive. Intuitivt foregår det også en reell persepsjon av terapeuten slik han/hun virkelig er. Denne persepsjonen er gjensidig mellom pasienten og terapeuten, og er ikke begrenset til disse to alene. Tele kan forekomme i eller utenfor terapeutiske sammenhenger, mellom to eller flere individer, og i en gruppe (Kellermann 1992). Tele er av gresk opprinnelse og betyr på avstand. Med andre ord innebærer det en kommunikasjon og kontakt mellom mennesker på avstand, intuitivt og følelsesmessig. Det er vanskelig å oppdrive en entydig definisjon av tele-begrepet, ettersom Morenos egen bruk av det er mangfoldig og til tider uklar. En allmen forståelse er likevel at tele innebærer en intuitiv oppfattning av den andre slik han/hun er. Kellermann skriver:

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi Presentasjon av PhD prosjekt: Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi Cathrine Arntzen Postdoktor, Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge Førsteamanuensis

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn Vennskap SISU perkusjonensemble konsert for 1.-7. årstrinn PROGRAMMET Vennskap er en intim og visuell konsert, der musikken forteller om vennskapets muligheter og besværligheter. Det er like viktig å lytte

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer