FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 1/2 FEBRUAR Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 1/2 FEBRUAR 2007 FORSVARETS FORUM NR 1/2 07 FEBRUAR SPORT Årets utøver 2006 SIDE 58 TEKNIKK Forsvarets nye håndvåpen SIDE 40 PORTRETT Soldatenes mann SIDE 36 Kr. 39,- HJELP VETERANER BER OM Flere føler seg glemt. Nå rydder Forsvaret opp. SIDE 28

2 annonse annonse Hordaland heimevernsdistrikt 09 OMRÅDESJEF HV-09 lyser ut ledig stilling som områdesjef i Bergen Syd HV-område for tilsetting, 01 mar Stillingen er en fast deltidsstilling tillagt kaptein grad. Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal innen alle forsvarsgrenene, samt HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også søke. Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting. Pratt & Whitney er med sine ansatte over hele verden et av verdens største selskaper innefor produksjon og reparasjon av fl ymotorer. Pratt & Whitney Norway Engine Center er lokalisert på Stavanger Lufthavn, Sola og er Pratt & Whitney s center of excellence på motorer av typen CFM56. Våre 200 høyt kvalifi serte medarbeidere har oppnådd internasjonal anerkjennelse for deres kompetanse, kvalitet og evne til å levere. Vi har ledige stillinger for dyktige kandidater innen fl ere områder, da vår arbeidsmengde øker betraktelig som følge av en betydelig økning av kundemassen i et krevende internasjonalt marked. Kunne du tenke deg å jobbe i et stort internasjonalt selskap? Kunne du tenke deg å jobbe i et av Norges største flytekniske miljø? Kunne du tenke deg å jobbe i en spennende bransje som er i rask utvikling? Vi har ledige stillinger som: Flymotormekanikere og Inspektører Arbeidsoppgaver: - Vedlikehold, reparasjon og inspeksjon av flymotorer av typen CFM-56 i samsvar med krav og prosedyrer definert av produsent, myndigheter og vår ingeniøravdeling. - Vedlikehold og reparasjon av deler på denne motortypen Kvalifikasjoner: - Søkere med fagbrev som flymekaniker - Søkere med andre fagbrev innen flymekanikerområdet eller eventuelt bil (lette og tunge kjøretøy), anleggsmaskin- eller landbruksmaskin er også aktuelle, da all nødvendig opplæring vil bli gitt - Gode engelskkunnskaper både muntlig og skriftlig - Nøyaktig, løsningsorientert og kreativ - God helse - Kjennskap til bruk av IT-verktøy (MS Office) er ønskelig, men ingen betingelse Stillingene flymotormekanikere og Inspektører innebærer jobbing på balansert skift. (2.hver uke kveldsskift) Repair Process Ingeniør Arbeidsoppgaver: - Ansvarlig for å inkorporere nye reparasjoner fra flymotorer - Teknisk støtte til diverse interne avdelinger som plasmaspray, shot peening, maskinverksted, sveis, vaskeriet og NDT. - Styre eller delta i Ingeniør prosjekter samt ta del i diverse kontinuerlig forbedrings prosjekter - Utføre oppgaver som blir utdelt av avdelingslederen Kvalifikasjoner: - Gode data kunnskaper - Gode Engelsk kunnskaper både muntlig og skriftlig - Løsningsorientert, skapende og ha evne til å foreta forbedringer - Utmerkete kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig - Ingeniør utdanning innen maskin eller luftfart er å foretrekke men ikke nødvendig - Vi verdsetter erfaring, men nyutdannede kandidater vil bli vurdert Manglende kompetanse kan kompenseres med relevant erfaring. Vi kan tilby: - Utfordrende og varierende arbeidsoppgaver - Utviklingsmuligheter - Trivelig og hektisk arbeidsmiljø - Gode pensjons- og forsikringsordninger - Gode økonomiske betingelser. Søknad sendes til personalavdeling: tone.eide@pw.utc.com. Du kan også ta kontakt per telefon: Fritt Norge Med NATOs legat skal dele ut: - To stipendier for år 2007 Stipendiet kan søkes av menn og kvinner under tretti år, et stipend for menn og et stipend for kvinner, med interesse for forsvars- og sikkerhetspolitikk. Stipendiet skal brukes som bidrag til seminar/kurs eller deltagelse på seminar/kurs i Norge eller i utlandet. Seminaret/kursets hovedinnhold skal være i bidra til opplysning om forsvarets betydning for fred og frihet, eller andre vitale sikkerhetspolitiske spørsmål av betydning for Europa og Norge. FRITT NORGE MED NATOS LEGAT Hvert stipendium er på kr ,-. Diplom følger stipendiet. Etter bruken av stipendiet forutsettes det at stipendiatene fremlegger en rapport. Hvis noen av disse arbeidene er spesielt interessante, kan det bli aktuelt å gjengi rapportene i relevante publikasjoner. Kr 8 000,- utbetales stipendiatene ved tildelingen. De resterende kr 2 000,- blir utbetalt etter at en skriftlig rapport samt regnskap for bruken av stipendet er levert. Søknad om Stipendiet skal inneholde: Navn, alder, bosted, yrke, eventuelle organisasjonstilknytninger, en redegjørelse for hvorfor en søker stipendiet, bruken av det og tema for sluttrapporten. Søknad sendes: Fritt Norge Med NATOs legat c/o Norges Forsvarsforening Postboks 5235, Majorstuen 0303 OSLO Søknadsfrist: 15 mars For ytterligere opplysninger: Ring Norges Forsvarsforening, telefon Utdelingen av stipendiet vil bli foretatt tirsdag 8. mai Denne utlysningsteksten, samt ytterligere informasjon om legatet finner du under «stipend» på Norges Forsvarsforenings internettsider: Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. Stillingen avlønnes med 7-9 % av lønnstrinn 43 i Statens lønnstabell A, avhengig av størrelsen på avdelingen. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-trinn i forhold til størrelsen på området. I tillegg til lønn gis det et skattefritt administrasjonstillegg på kr pr mnd. Dette skal dekke bruk av telefon, kontor og korrespondanse, møtevirksomhet og forvaltning av avdelingens lager. Ltr 43 i statens A-tabell pt. er kr ,00 I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ. HV - distriktet stiller kontor og nødvendig lager til disposisjon for områdestabers administrasjon. Søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester, stilles til: Generalinspektøren for Heimevernet Og sendes til Hordaland heimevernsdistrikt 09 Postmottak 2617 LILLEHAMMER innen 20 feb 2007 Ved spørsmål kontakt sjef personellseksjonen, tlf ny bunad? 2 FEBRUAR 2007 F F FEBRUAR

3 annonse F FEBRUAR

4 Foto:KAI NYGAARD villmarkstips Lær av Monsen Foto:PRIVAT Foto:GLENN RØKEBERG NY SERIE: Villmarksmann Lars Monsen gir Fs lesere sine friluftstips. 61 sport Forsvarets havfrue Årets militære idrettsutøver 2006 trives best i vann. 58 forsvaret & jeg Tillit til offiserer LO-leder Gerd Liv Valla vil ha et synlig forsvar med flere kvinner innhold: FORSIDEN: Fra en medaljeseremoni i Bodø, 29/ FOTO: PER ARNE JUVANG. FEBRUAR 2007 F AKTUELT 10 Materiell blir forsinket 12 Sparer millioner på tollfrie lager 12 Krangler om havneavgifter 16 Jens Stoltenbergs forsvar DOKUMENT 28 På veteransporet Forsvaret har mottatt ca 40 krav om erstatning etter internasjonal tjeneste TEKNIKK OG VITEN 40 Forsvaret velger nye håndvåpen: F ser på kandidatene 42 Ting som tåler en trøkk NY SERIE UTENRIKS 44 Estiske Paldiski har 4200 innbyggere og to atomreaktorer 47 Kasakhstan: Det svinger i Borat-land MENINGER 13 Kommentar nå: Aslak Bonde er redaktør for politiskanalyse.no. Nå skriver han for F NY SERIE 15 Akkurat nå: Integrering gir bedre sikkerhet, av Jan Reksten 25 Livet: Kjedsomhetens makt, av marineprest Paul Otto Brunstad 35 B.l.o.g.g.: Sjøgang, av Heidi Nordbye- Lunde 46 Utsyn: Den røde krystall, av Thorvald Stoltenberg 52 Leserinnlegg 53 Klipp 54 Kronikk: Nato, FN eller EU, av Andreas Vogt ved NUPI 56 Svar skyldig 57 TMO-kommentar: Ta ansvar for egne soldater, av Sean Lobo SPORT OG FRILUFT 60 Gå til fjells syv attraktive fjelltopper venter deg KULTUR 62 Boom for krigslitteratur: F presenterer syv ferske krigsbøker 64 Omtaler 66 Bli med til kulturbyen Bratislava

5 aktuelt Foto:ARNE FLAATEN redaksjonelt Lim og lupe Et blad som F skal være både lim og lupe, for å stjele et uttrykk fra en pressekollega. Limet binder sammen, med lupen kan vi granske ting det er grunn til å se nærmere på. Hjemme hos Forsvarets ledelse 560 har sin arbeidsplass i det nye ledelsesbygget. Se bildene. 20 Soldater jobber for mye På Reitan hadde enkelte soldater opptil ti uker sammenhengende tjeneste. Nå roper Tillitsmannsordningen varsko. 10 aktuelt nå Foto:MORTEN GROTNES VALLA Vi har fått mange godord etter omleggingen til F Forsvarets forum for et år siden, men også en del nyansert kritikk. Det er bra. «Vi må evne å kritisere oss selv langt bedre, tøffere og analytisk enn hva tilfellet er i tabloidpressens overflatiske heksejakter», skrev oberstløytnant Steinar Skaar i en artikkel i novemberutgaven av F. Jeg mener at F faktisk har kommet et godt stykke på vei, men er enig med Skaar om at det bør bli enda bedre. «DE SOM ER I FORSVARET, MÅ KUNNE KJENNE SEG IGJEN» Noen ønsker også at vi skal bruke mer plass og ressurser på en løpende nyhetsdekning, slik Anders Orset er inne på i en artikkel i denne utgaven. Forsvarets forum kom ut hver 14. dag da bladet ble etablert i Slik fortsatte det i mange år som et nyhets- og aktualitetsblad. Det gjennomgikk flere ansiktsløftninger, men i 2004 ble det et månedsmagasin med vekt på reportasje, bakgrunn, kommentar og debatt. Ved omlegging til F holdt vi fast ved denne tenkningen, selv om vi i år forsøker en ny form når vi oppsummerer noe av det som har skjedd. FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Forsvaret i media NY SPALTE 9 Det skjer i februar NY SPALTE 11 Fire kjappe: Britt Brestrup og 50 år siden 26 På stedet: Utlendinger på vintertrening legger igjen millioner 36 Portrett: Axel Sjøstedt 48 Folk 51 Miniportrett: Geir Arne Nordstrand er nytt hovedverneombud 68 Miks 70 Hodebry 71 Kryssord 66 Vinn en tur til BRATISLAVA! HÆREN 72 Veien ut av Afghanistan 75 Større krav til Hæren i Hær under press SJØFORSVARET 78 Snart kommer Skjold 83 For halv maskin LUFTFORSVARET 84 Mørkets jagere 86 Polaroppdraget 89 Trenger flere kadetter HEIMEVERNET 91 Generalens programerklæring Flo (Forsvarets logistikkorganisasjon) 92 Rekordavtalen 95 Gi oss oppdrag FOHK (Fellesoperativt hovedkvarter) 97 Sjefen for de ukjente helter Med ti nummer i året er det mange saker redaksjonen ikke kan følge løpende. Vi har valgt å ta tak i noen og gå i dybden på temaene, ved å vise bredden av synspunkter. Mitt mål som redaktør i Forsvaret har vært å lage et blad som samler personellet og andre forsvarsinteresserte. Jeg har ønsket å gi leserne mer kunnskap om og økt forståelse for det som skjer i Forsvaret. De som er i Forsvaret, må kunne kjenne seg igjen i den virkeligheten som bladet beskriver, også når livet er vondt og vanskelig. F skal være en møteplass der meninger brytes og et sted der det er rom for kritiske blikk på Forsvarets egen virksomhet. En slik åpenhet er sunn for Forsvaret selv, og viktig i møte med resten av samfunnet. Tor Eigil Stordahl Ansvarlig redaktør F FEBRUAR

6 sideblikk 6 Det er morsomt å være fotograf når stemningen der du tar bilder er god. Den var i høyeste grad det på Rockefeller under feiringen av fjorårets soldataksjon, forteller fotograf Per Arne Juvang. Soldataksjonen er av og for de vernepliktige og tok i blant annet opp narkotikamisbruk og homofiliaksept. Det ble også samlet inn penger for å hjelpe barnesoldater. På Rockefeller i FEBRUAR 2007 F Oslo ble det satt punktum med en skikkelig festkveld der også forsvarsministeren og HMK Garden trådte opp på scenen. Noe av moroa med å være fotograf er spekteret av opplevelser. I Forsvaret er jeg en dag i Afghanistan, en annen blant soldater i godt humør på Rockefeller, forteller Juvang. Frilanseren gikk ned i trengselen for å ta dette bildet. Han ville ikke ta et nærbilde av danserne, han ville ha med soldatene det var tross alt dem dette handlet om. Jeg ville vise miljøet, ha med folk, få frem stemningen. En av soldatene på bildet har en pils i hånda og blikket godt festet på damene på scenen. Den andre kikker på kompisen og sier noe sikkert noe morsomt, beretter Juvang. Bildet fra Rockefeller er et klassisk reportasjefoto der ingenting er arrangert. En reklamefotograf danderer bildet og stiller opp modellene slik han vil ha dem. En reportasjefotograf må vente og så fange øyeblikket. Juvang er ikke i tvil om hva han foretrekker. Jeg liker best situasjoner som ikke er arrangerte. For å ta et godt reportasjebilde, må fotografen være i forkant. Man får én sjanse og må fange den. Når episoden har skjedd, er det for sent. KAI NYGAARD kn@fofo.no

7 Flakkende lys, høy musikk, trengsel, pils, kompiser og lettkledde dansere fra dansegruppen Kompani 7. Dancing FOTOGRAFEN Queen PER ARNE JUVANG (23) Frilansfotograf som blant annet jobber for Forsvarets mediesenter der han tidligere var vernepliktig fotograf. F FEBRUAR

8 aktuelt nå PÅ PLASS: Fire kystvaktfartøy satte i gang med pumper og lenser etter ulykken utenfor Hordaland. Foto: KYSTVAKTEN. Rydder i oljesølet Den skitneste jobben jeg har gjort, sa løytnant Einar Overå til Dagbladet TV etter at lasteskipet MS Server gikk på grunn utenfor Fedje i Hordaland 12. januar. Forsvaret ble raskt trukket inn i hjelpearbeidet. Det var mannskapene fra 330-skvadronen som gjennomførte selve redningsaksjonen og fikk de 25 besetningsmedlemmene fra skipet i sikkerhet. Samtidig ble de fire kystvaktfartøyene i Sør-Norge, som alle har miljøvernberedskap, tilkalt og satt i gang med pumper og lenser kan bli det store jenteåret i Forsvaret, skal vi tro Aftenposten. Et rekordstort antall jenter møter til sesjon fra 16. februar. Godt over 6000 jenter har sagt ja til å stille på frivillig sesjon. Likestilling. Ifølge Dagbladet.no kom Anne-Grete Strøm-Erichsen med årets første likestillingsbombe. I nyttårstalen i Oslo Militære Samfund la forsvarsministeren vekt på at dagens vernepliktslovgivning, hvor bare menn avkreves førstegangstjeneste, er diskriminerende og utgått på dato. I den samme talen gjorde hun det også klart at det norske militære nærværet i Nord-Norge bør styrkes. Forsvarsministeren vil også styrke bidraget i Afghanistan fra april, men sier at det er uaktuelt å sende folk til Sør-Afghanistan, ifølge Aftenposten. Sjø-reality. TV Norges seere har skrudd på skjermen, mens Sjøforsvaret skrur på sjarmen. Stavanger Aftenblad er usikre på hva slags konsept «Ferskvann for pyser» egentlig er. «Er. forsvaret i media Et tilbakeblikk på Forsvaret i media i måneden som gikk. det en profileringsfilm, dokusåpe eller dokumentarserie», spør avisen, og svarer selv: alle tre. I tv-serien på fem episoder følges utvalgte aspiranter fra opptaksuken på befalsskolen i ferden mot Sjøkrigsskolen. Parallelt får vi se byggingen av Norges nye fregatt, KNM Fridtjof Nansen. Millionavtale. Forsvarets avtale med IBM om levering av forretningssystem fra SAP er verdt 300 millioner, skriver Finansavisen. Økonomiprosjektet skal levere en komplett økonomi-, styrings-, og forsyningsløsning for Forsvaret som del av et helhetlig forvaltingssystem. Kjøper fly. Regjeringen vil ha hurtiganskaffelse av fire nye transportfly etter at det ble avdekket rustskader i forbindelse med vingeutskiftingene som blir gjort på Luftforsvarets C-130- fly. Det kom fram i Stortingets spørretime. 8 FEBRUAR 2007 F

9 dette skjer Oversikt over de viktigste hendelsene i måneden som kommer. Vil du vite mer om hver enkelt forsvarsgren, se grensidene (s. 72 til 97). Sprengstoff i nord 150 minedykkere fra elleve nasjoner skal øve i Troms. Dette er den største såkalte EOD-øvelsen i Norge noensinne, og avspeiler en svært aktuell trussel: Det er et hovedmål å trene på ueksploderte våpen (IEDD) fordi slik terror er den største trussel vi møter i internasjonale operasjoner. Vi snakker om høyrisikoscenarier hvor noen prøver å ta livet av deg, sier kapteinløytnant og operasjonsoffiser Reidar Olsen i Minedykkerkommandoen på Haakonsvern. Begrepet minedykker er kanskje litt gammeldags. Like fullt er dette en liten, men svært viktig kapasitet i Nato. Det blir to hektiske og kalde treningsuker på Olavsvern midt i februar, med sprengninger både i sjøen og i skytefeltene i indre Troms. (tl) SPRENGSTOFF: Hjemmelagde bomber er en farlig trussel i mange operasjonsområder. Her fra en minedykkerøvelse på Olavsvern i Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND. Millionstraff. NTB melder at Økokrim har ilagt Forsvarets logistikkorganisasjon et forelegg på to millioner kroner for å ha slurvet med håndteringen av gammelt radioaktivt materiale. Minst 15 farlige metallstaver ble oppdaget i skrapjernet til Fundia armeringsstål på slutten av Forsvarets logistikkorganisasjon har også betalt Fundia en halv million for å dekke deres utgifter for å ta seg av det farlige avfallet. Unngår Forsvaret. Og det blir ingen rettssak mellom Fujitsu Siemens og Forsvaret. Fujitsu Siemens hevdet opprinnelig at de ikke kunne avvises i konkurranser. Nå har de trukket søksmålet og forpliktet seg til å unngå Forsvaret de neste ti månedene, skriver Finansavisen. VIDAR HOPE vh@fofo.no BEGIVENHETER 27/2: Statsråden markerer avspark for kvinnesesjon på Hamar. 28/2: Nye KV Heimdal overleveres Kystvakten. KONFERANSER 25/1: Kampflyseminar i Oslo Militære Samfund. 6-8/2: Luftkrigsskolen arrangerer årets luftmaktseminar i Trondheim. Tema: «Nytt kampfly hvilket og til hva». 7/2: Generalmajor Torkel Hovland forteller om sin nye bok om general Carl Gustav Fleischer i Norsk luftfartsmuseum i Bodø. 8/2: Seminar i Stockholm om fredsoperasjoner. 15/2: Fagkonferanse i Oslo om strålingsfare i kjølvannet av Kvikksaken /2: Internasjonal konferanse om klaseammunisjon i Oslo. KULTUR 24-25/1: Øyvind Blunck og Mia Gundersen opptrer sammen med Kongelig Norske Marines Musikkorps i henholdsvis Skien og Horten. 31/1: Forsvarsministerens festkonsert i Oslo konserthus. 2/2: Forsvarsministeren åpner Astrup-utstillingen i Tårnsalen på Akershus festning. 10/2: Kongelige Norske Marines Musikkorps opptrer på operagalla under Griegfestivalen i Arendal. MØTER 31/1-2/2: Årsmøte i Bergen i Nettverk for kvinnelig befal. 9-10/2: Natos uformelle forsvarsministermøte i Spania /2: Norsk-russisk grensevaktmøte i Sør-Varanger. SPORT 15. februar: Forsvarssjefens skidag i Holmenkollen. Skiskyterstafett og ti kilometer klassisk individuelt. Velferden tenner grillen. I februar blir det også arrangert skidager andre steder. Sjekk lokalt idrettskontor for tidspunkt. SØKNADSFRISTER 15/2: Søknadsfrist for felles opptak til krigsskolene. 1/3: Søknadsfrist til Forsvarets lærlingordning. 1/3: Frist for å nominere og stemme på kandidater til likestillingsprisen. ØVELSER 20-22/2: Luftvernsystemet Nasams II testes på Andøya. Seks skarpe missiler skal skytes mot droner. NB! Glem ikke Cold Response 07. Vinterøvelsen starter allerede 4. mars. Da kommer 8500 soldater fra 16 nasjoner til Nord-Norge. F FEBRUAR

10 10 FORSINKET: 600 millioner av de ubrukte investeringene skyldes forsinkelser, hvor fregattprosjektet er en av de største postene. Materiell blir forsinket Men Forsvaret traff blink på driftssiden. De foreløpige tallene viser at det på driftssiden ble brukt 128 millioner kroner mindre enn budsjettert i Det er godt under halvparten av mindreforbruket i 2005 og utgjør kun 0,6 prosent av hele driftsbudsjettet. Manglende investeringer. Atskillig større er posten for ubrukte investeringer. Halvannen uke ut i det nye året viser regnskapet at drøyt 800 millioner ikke er omsatt. Dette utgjør i overkant av ti prosent av posten til et forsvar som allerede i utgangspunktet har for små investeringer for å realisere den vedtatte strukturen. Årsaken er i stor grad forskyvninger av betalinger, fordi prosjekter er forsinket. Vi må nok noen år tilbake for å finne en så høy ubrukt bevilgning, forklarer generalmajor Espen Amundsen, sjef for Forsvarets økonomiavdeling. Drøyt 600 millioner av de ubrukte investeringene skyldes forsinkelser. De største postene er fregattprosjektet, panserbeskyttelse og mtb-ene. Vi kan overføre hele beløpet til dette året, men det er jo uheldig at materiell er forsinket, det betyr at det tar lenger tid før det kommer på plass i organisasjonen. Selv om vi har ubrukte midler, reduserer det ikke behovet for prosjektene er jo der, sier Amundsen. Flaskehalsen Flo. Foruten at gjennomføringsoppdragene til Forsvarets militære organisasjon var litt på hælene i fjor, og det har vært forsinkelser hos leverandørene, har Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) hatt store utfordringer på bemanningssiden. Bare i investeringsavdelingen har Flo 50 vakanser. Vi har også hatt relativt få oppdrag i noen år; vi har blitt dimensjonert for færre prosjekter enn vi har i dag. Dessuten går næringslivet godt, og vi har mistet mange dyktige medarbeidere, sier Flosjefen generalmajor Trond R. Karlsen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no FEBRUAR 2007 F Arkivfoto. FREDRIK RINGE/FMS Fregatt kan bli skyteskive. Mens KNM Narvik ligger an til å bli museum i Horten, kan de to andre gammel-fregattene ende som flytende skyteskiver for ESSM og det nye sjømålsmissilet NSM. KNM Bergen er inntil videre «kontorbåt» på Haakonsvern, men kan sammen med KNM Trondheim bli klargjort til målfartøy, dersom departementet går med på forslaget til Flo og Sjøforsvarsstaben. I dag har Sjøforsvaret bare ett større målfartøy. Alternativet til å være skytemål er opphogging, som med KNM Oslo, mener kommandør Geir Kilhus, sjef for FLO/S maritime kapasiteter. (tl) Rovdrift på De vernepliktiges tillitsvalgte har sett seg lei på det de kaller rovdrift på soldatene. Flere av vaktsoldatene på Reitan utenfor Bodø hadde i fjor høst opptil 70 uker sammenhengende tjeneste og en gjennomsnittlig vaktbelastning på mellom ti og tolv timer per dag. Altfor mye, påpeker områdetillitsvalgt utskrevet menig Eivind Nævdal-Bolstad. Soldatene var rett og slett forbannet. De hadde lite positivt å si om førstegangstjenesten. I tillegg går det på bekostning av sikkerheten å ha slitne vaktmannskaper, forteller han. Kjent med situasjonen. Det er Landsdelskommando Nord- Norge (LDKN) som holder til på Reitan. Pressetalsmann John Espen Lien forteller at de er kjent med problemet. Vi har hatt for få soldater og er spesielt sårbare fordi det tar altfor lang tid for soldatene å få sikkerhetsklarering. Derfor sliter vi med kapasiteten i deler av året. Problemet må løses på en annen måte enn at soldatene har en uakseptabel arbeidssituasjon, sier han. Men det er ikke LDKN som har ansvaret de leier soldatene fra den regionale støttefunksjonen i Bodø. Oberst Sigve Bollestad er sjef for Flo Base Bodø. Han erkjenner at de har vært gjennom en periode med lite tilgjengelige mannskaper. Vi hadde få soldater til å løse de oppdragene vi hadde, noe som resulterte i høy arbeidsbelastning dog ikke utover hva regelverket tilsier. Den lengste sammenhengende arbeidsperioden var på mellom åtte og ti uker. I løpet av denne perioden hadde soldatene to dager sammenhengende fri, sier han. Områdetillitsvalgt Eivind Utsetter endringer. Forsvarsdepartementet har bestemt seg for å beholde graden sersjant/kvartermester for befalselever ute i praksis ett ekstra år. De som tas opp som befalselever til høsten, blir sersjanter under praksisen i Endring av gradsstrukturen tilsier at disse i framtida blir korporaler, men forsvarssjefen har bestemt at dette skal vurderes i forsvarsstudien. (tl) Nævdal-Bolstad mener at tallet er enda høyere. Jeg kjenner til at enkelte vaktsoldater har gått elleve uker i strekk uten fridag, sier han, men påpeker: Åtte til ti uker sammenhengende er uansett et altfor høyt tall. Ikke overrasket. Landstillitsvalgt Axel Sjøstedt er ikke overrasket. Han har lenge etterlyst at Forsvaret rydder opp i arbeidsforholdene til soldatene. Forsvaret er generelt for lite flinke til å ta med vernepliktige når spørsmål om arbeidsmiljø blir diskutert, sier han. Grenaderen forteller at de lokale arbeidsmiljøutvalgene ble pålagt å rapportere om tjenestebelastningen for vernpliktige i 2005, men bare et fåtall rapporter er levert. I tillegg sliter vi med at vernepliktige ikke får innpass i arbeidsmiljøutvalgene, selv om de etter loven skal delta,

11 Bygger bro på Setermoen. Neste vinter kan trolig soldatene på Setermoen spasere til Steilia alpinanlegg. Det planlegges nemlig ei 100 meter lang gangbru over Barduelva til en verdi av nesten 30 millioner kroner. Ifølge Forsvarsbygg vil broen hindre at noen krysser den farlige elveisen, og man slipper også biltransport fordi alpinanlegget blir liggende i gangavstand fra landets største garnison. (tl) Nærmer seg flyavtale. Undertegning av samarbeidsavtale om kampflyprosjektet Joint Strike Fighter, som ble utsatt før jul, kan være nær forestående, forteller statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet. Han sier at det samtidig holdes god kontakt med Eurofighter og det svenske JAS Gripen, slik at det fortsatt er tre reelle kandidater til nytt kampfly for Norge. (jr) aktuelt nå Foto: MARITA WANGBERG/FMS soldatene sier Sjøstedt, som kaller situasjonen en alvorlig systemsvikt. 60 timer i uka. Garden var en av avdelingene som rapporterte om tjenestebelastningen. Der hadde et kompani i snitt 60 arbeidstimer i uka. Flere avdelinger har for lav bemanning i forhold til jobben de skal gjøre. En viktig årsak er et utdatert system for sesjon og fordeling av soldater. I dag holder det ikke bare å måle og veie de vernepliktige. Man må ha riktig person på riktig sted. Og man må rekvirere nok soldater til å løse oppdraget uten at det går på helsa løs, sier Sjøstedt. Han peker på et stort frafall etter tjenestestart som hovedårsaken til den store arbeidsbelastningen. Når mange slutter, blir det færre igjen til å utføre oppgavene. Ifølge sjefen for personell, økonomi og styring i Forsvarsstaben skal ukentlig tjenestetid for venepliktige ikke være mer enn 42,5 timer i snitt. Utfordringen er at avdelingene må ta godt vare på personellet de får tildelt, slik at frafallet blir mindre. Det er ikke mulig å kalle inn ekstra personell midt i et utdanningsår, sier generalmajor Espen Amundsen. Ikke godt nok. Bedre spredning på innkallingstidspunktene og en mer presis ansvarsfordeling er endringer som skal bedre situasjonen. De nye reglene kom i januar i år. Er saken om kartlegging av arbeidsbelastning blant vernepliktige ute av verden for Forsvarsstaben? Forsvarsstaben har pålagt avdelingene å gjennomføre en kartlegging av arbeidsbelastningen og foreslå tiltak. Kartleggingen avslørte at det er avdelinger som bryter bestemmelsene. Dette er et lokalt ansvar som skal behandles i lokale arbeidsmiljøutvalg, sier generalmajoren. Han forteller at 75 prosent av driftsenhetene i Forsvaret har vernepliktige som deltar i arbeidsmiljøutvalgene. Det er et godt resultat, men ikke godt nok, påpeker han. FRYKTER NYE PROBLEMER: Områdetillitsvalgt Eivind Nævdal- Bolstad frykter neste dimisjonsperiode vil skape mer kaos. Her er han i fjellanlegget på Reitan med vaktsoldatene André Johansen (i midten) og Knut Hansen. Innenfor regelverket. Oberst Sigve Bollestad i Bodø mener at soldatene til tross for stor belastning er innenfor gjennomsnittet på 42,5 timer i løpet av den totale tjenestetiden. Vi kompenserer den tiden soldatene har jobbet mye med mindre belastning i tiden etterpå for å balansere timeantallet, sier han. Kan skje igjen. Problemet på Reitan ble midlertidig løst ved at vaktavdelingen fikk låne vernepliktige fra Bodø hovedflystasjon, men Nævdal-Bolstad mener saken over hodet ikke er ute av verden. Soldatene er frustrerte fordi de vet at dette kommer til å skje igjen. Vi har ingen garanti for at vi får nok soldater ved neste innrykk og dimisjonsperiode, selv om ledelsen i Bodø har forsøkt å løse det som er blitt en utfordring. Forsvarsstaben må ta tak i saken, sier han. KAI NYGAARD kn@fofo.no Foto: MORTEN GROTNES VALLA 4 kjappe Navn: Britt T. B. Brestrup (49) Stilling: Oberst og ass. direktør Forsvarets høyskole Aktuell: Leder utvalg for økt kvinneandel i Forsvaret Hva jobber du med nå? Vi må finne status i forsvarsgrenene. Det finnes mange bra planer for å øke kvinneandelen i Forsvaret disse må imidlertid operasjonaliseres. Blir det ikke mye mas om denne kvinneandelen? Jeg var i utgangspunktet litt betenkt, for vi har jobbet mye med dette temaet. Men statsråden ønsker klare tiltak som gir resultater, så det er en fornøyelse å gyve løs. Vi har jo også med folk utenfor Forsvaret, de bidrar med kompetanse som Forsvaret mangler. Hvorfor er det så viktig å få flere kvinner inn i Forsvaret? Transformasjon er mer enn å endre strukturer og teknologi, det handler om å fremstå som en åpen, moderne og inkluderende organisasjon som kan utføre oppdragene som fremtiden krever. Da må vi rekruttere de riktige menneskene, fra hele samfunnet. Gamle «strukturknagger» skal komplimenteres med vekt på om man er personlig egnet og har de riktige egenskapene. Først da blir det legitimt å vektlegge kjønn som kompetanse. Forsvaret trenger kvinnekompetanse både nasjonalt og internasjonalt. Hva er kvinneandelen i 2010? I dag er den rundt syv prosent. Målsettingen er 15, men jeg tror ikke vi klarer det på tre år. Vi trenger nok et par år ekstra, litt avhengig av virkemidlene vi er i stand til å bruke. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F FEBRUAR

12 Sparer millioner Forsvaret oppretter egne tollfrie lager for å slippe å betale moms. Forsvaret kjøper noen ganger inn missiler som ikke kan benyttes i Norge på grunn av restriksjoner i skytefeltene. Nå anskaffes det kortholdsmissiler av typen IRIS-T, mer langtrekkende våpen, samt tre typer styrte bomber alle for F-16 jagerfly. Dette er våpensystemer som kun skal brukes i internasjonale operasjoner. Brukes utenlands. Poenget er å få mest mulig utstyr for pengene. Og når disse våpnene ikke benyttes hjemme, kan vi spare store utgifter, sier oberst Stig Nilsson, lufttjenestesjef i Luftoperativt inspektorat. Han har ikke regnet på hvor mange kroner det kan være snakk om, men avviser ikke et tall på mellom 20 og 30 millioner kroner i momsbesparelser for det nevnte våpenkjøpet. Materiellet blir øremerket internasjonale operasjoner. Hvis noe av det likevel brukes innenlands, kan avgifter etterbetales. Uproblematisk. Det er Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) som er bedt om å opprette tollfrilageret. Sjefen for forsyninger i Flo, flaggkommandør Lars Johan Fleisje, sier det nye lageret i prinsippet kan ligge hvor som helst. Men skarpe våpen krever inspeksjoner og sikring, derfor er eksisterende baser innenlands mest aktuelle. Forsvaret har allerede noen tollagre i Norge. Ifølge tolloverinspektør Steinar Nyløkken i Oslo og Akershus tollregion er slik lagring uproblematisk og ikke tidsbegrenset. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no aktuelt nå KONFLIKT: I mange år har det vært strid om betaling av havneavgifter i Tromsø. Arkivfoto: PER THRANA. Full strid om havneavgifter 12 MOMSFRITT: Luftforsvaret ønsker å spare penger på å opprette et tollager for sine nye F- 16-våpen. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. FEBRUAR 2007 F Havnedirektøren i Tromsø mener orlogsfartøy må være med på å betale vederlag for terrorsikring av havneområdene. Det mener Sjøforsvaret er urimelig. I Tromsø har diskusjonen om avgift eller ikke pågått i mange år. Havnedirektør Halvar Pettersen sier Forsvaret påberoper seg fire meter immunitet rundt sine fartøy, og at orlogsfartøyer må være med og betale for de faktiske kostnadene ved antiterror-tiltak. Han avviser at vederlaget er en skjult havneavgift. Kostnadene med blant annet vakthold i den sikrede sonen må deles på alle brukerne, for dette skal være selvfinansierende. Sjøforsvaret burde være de første til å bidra til at landet har velfungerende offentlige havner, og jeg finner det underlig at Kystvaktens

13 fartøyer er villig til å betale dobbelt så mye ved bruk av private kaianlegg, sier Pettersen. I Tromsø havn som er kommunal koster det en knapp tusenlapp døgnet for et fartøy av Nordkapp-klassen. Ingen regler for fritak. Landsmøtet i Norsk Havneforening vedtok for et halvt år siden å be om nøytral lovlighetskontroll av Fiskeridepartementets retningslinjer. Dette betyr at orlogsfartøyer kan slippe vederlag, når båtene tildeles kaiplass innenfor det sikrede området fordi annen plass ikke er å oppdrive. Kystdirektoratet har nemlig sagt at det ikke finnes regler som fritar orlogsfartøyer fra vederlaget som ble innført for få år siden. Vil ha dialog. Sjøforsvaret viser til at loven hjemler fritak for annet enn faktiske tjenester. Orlogskaptein og juridisk rådgiver Svein Lystrup i Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) mener orlogsfartøyer ikke skal betale for beskyttelse når de ikke ber om det, da de ofte har eget vakthold. Sjøforsvaret og Kystvakten betaler for vann, strøm og renovasjon. Det er først og fremst i Tromsø det har vært problemer, og iblant har situasjonen vært så tilspisset at personell har blitt hentet i lettbåt istedenfor å bli hentet ved kai. Vi skal ha et møte for å prøve å finne ei minnelig ordning, sier Lystrup. Et økonomisk krav fra Tromsø havn til Forsvaret om havnevederlag er møtt med et motkrav på kroner i for mye betalt avgift for 189 anløp de tre siste årene. Nå ser hele saken ut til å ende i forliksrådet. Vi er uenig i måten Tromsø havn praktiserer regelverket, og støtter oss til departementets skriv. Nå må vi prøve å komme i en dialog men ikke gjennom media, sier pressetalsmann ved LDKN, oberstløytnant John Espen Lien. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no kommentar nå En krig uten legitimitet bør ikke få fortsette særlig lenge, skriver Aslak Bonde. Han tar for seg temaet åpenhet. Kostbar, men nødvendig Mediene gir ikke bare et lite nyansert bilde av Nato-operasjonen i Afghanistan, de bidrar også til at det blir vanskeligere å lykkes, og til at sikkerheten for personellet blir dårligere enn den kunne ha vært. Nato ville ha vært mer slagkraftig og effektivt om alliansen «slapp» å ta hensyn til presseomtalen i hjemlandet. Enda viktigere er det at Natos fiender blir oppmuntret av kunnskapen om hvordan moderne mediesamfunn fungerer. Høstens valg i USA ga enda en bekreftelse på at vi i Vesten ikke kan føre langvarige og blodige kriger. Eller for å si det mer korrekt: Vi i Vesten kan ikke krige lenge uten at de aller fleste velgerne forstår hvorfor. Dersom vi hadde kjempet for å forsvare eget territorium, hadde det vært annerledes. Selv om enkelte kan ha sin tvil om det moderne menneskets evne til å stille opp for noe som helst annet enn egen tilfredsstillelse, må man tro at folket nå ville ha vært like oppofrende som før. I denne erkjennelsen ligger også begrunnelsen for kravet om mer åpenhet rundt Nato-operasjonen i Afghanistan. Dersom den ender med fiasko vil det til syvende og sist være fordi politikerne blir presset av velgerne til å avslutte den før målet er nådd. For å unngå at velgerne presser Nato ut av Afghanistan, må politikerne og Forsvaret gi dem mest mulig kunnskap og tilrettelegge for en bred og aktiv debatt om sammenhengene mellom vår sikkerhet og oppbyggingen av Afghanistan. Det er ikke gitt at informasjon og debatt er nøkkelen til suksess. Kanskje kommer velgerne til at hele Nato-operasjonen er dødfødt, men det er en risiko politikerne må ta. De får i hvert fall ingen forståelse for krigen, dersom de ikke informerer. Og en krig uten legitimitet bør ikke få fortsette særlig lenge. Det er heller ikke gitt at mer åpenhet vil føre til at det kommer mye mer informasjon ut gjennom mediene, ei heller at vi får en bred debatt. Pressens søken etter konflikter og tragedier kan tidvis tilsløre mer enn den avslører, og den kan initiere debatter om marginale fenomener på bekostning av hovedsaken. Men heller ikke her har politikerne og Forsvaret noe valg: Afghanistan-operasjonen er så stor og viktig at det skrives om den uansett. Dersom oppfatningen om at vi er i en hengemyr først setter seg blant pressefolk, er det bare store mengder nøktern informasjon som kan gi en ny retning på deres historier. Aslak Bonde Redaktør for nettstedet politiskanalyse.no «FOR Å UNNGÅ AT VELGERNE PRESSER NATO UT AV AFGHANISTAN, MÅ POLITIKERNE OG FORSVARET GI DEM MEST MULIG KUNNSKAP OG TILRETTELEGGE FOR EN BRED OG AKTIV DEBATT» F FEBRUAR

14 annonse 14 FEBRUAR 2007 F

15 Akkurat nå Integrering gir bedre sikkerhet Skal man bruke ett enkelt ord om hva Forsvaret skal levere det norske folk, må det bli dette: sikkerhet. Og det er noe Forsvaret aldri kan levere alene. I begynnelsen av denne måneden var Fellesoperativt hovedkvarter medarrangør av en konferanse om «Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder» i Stavanger sammen med Rogaland politidistrikt, Universitetet i Stavanger, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Fylkesmannen i Rogaland. Den siste, Tora Aasland, var selve drivkraften bak arrangementet. Forsvaret hadde ansvar for en sesjon om integrering og demokratiforståelse. At dette er særdeles viktig for samfunnssikkerheten skal ingen være i tvil om. Knapt noe annet sted i norsk samfunnsliv er integreringen så tydelig som i Forsvaret. En soldat bedømmes ut fra hvordan han eller hun utøver sitt virke. Om soldaten er rik eller fattig, ung eller gammel, sort eller hvit betyr intet. Det eneste som teller, er soldatens militære ferdigheter, opptreden i lagsammenheng og evne til å utføre ordre. Denne likebehandlingen er selvsagt viktig for oss. Den kan også sees på som god samfunnsmedisin, for at ungdom med innvandrerbakgrunn skal føle seg likeverdige og dermed bli vaksinert mot ekstreme, antidemokratiske holdninger, fremdyrket i subkulturer. Jeg er veldig stolt over den karakteristikken Kadafi Zaman gir av Forsvaret i boken «Norge i svart, hvitt og brunt». Zaman har vært en fremtredende journalist i Stavanger Aftenblad og VG, og jobber nå for TV2. Etter et år i førstegangstjeneste, hvor alle fikk den samme kjeften og den samme rosen, skrev han dette: «Lurer du på hva integrering er for noe? Ta en titt på Forsvaret. De har ikke Av Jan Reksten Viseadmiral Sjef for Fellesoperativt hovedkvarter «DET ENESTE SOM TELLER, ER SOLDATENS MILITÆRE FERDIGHETER, OPPTREDEN I LAGSAMMEN- HENG OG EVNE TIL Å UTFØRE ORDRE» bare skjønt hva integrering er, men setter denne kunnskapen ut i praksis. ( ) Laget er bare fullkomment når alle gjør sitt og når tilliten er gjensidig. Innvandreren er kanskje ikke lagføreren, men selv bakerste mann må vises respekt. Dette er militær tenkning, og bedre integreringspolitikk finner jeg ikke.» De av våre soldater som er andre eller tredje generasjons innvandrere representerer Norge ute i verden med den samme stolthet som sine «urnorske» kolleger. I mange tilfeller tilfører de oss også en bonus i form av å ha en bedre forståelse av den kulturen de trer inn i, for eksempel i Afghanistan, og ikke minst så er det flere av dem som behersker relevante språk, noe som gir oss et stort fortrinn. For oss er mangfoldet en ressurs, ikke et problem. Og vi kan trygt utfordre andre virksomheter i det norske samfunn til å følge vårt eksempel. 20 år siden 50 år siden I fremtiden vil overvåkningen av norsk farvann bli utført av satellitter i stedet for Orion-fly. Ifølge forskningssjef Henry K. Johansen vil satellittovervåkningen bli billigere. Selv om satellitter ikke helt kan erstatte fly, regner Forsvaret med en betydelig effektiviseringsgevinst. Er du turist på grensen til Sovjet, kan du nå ta bilder uten at vår nabo i øst vil reagere. Sovjetunionen og Norge har undertegnet en gjensidig avtale som gir begrenset tillatelse til fotografering. Det er fortsatt forbud mot «provoserende fotografering», som for eksempel bruk av telelinse. FAKSIMILE: Forsvarets forum 24. januar 1987 Forsvarsproposisjonen som nylig ble overlevert Stortinget, foreslår å opprette et elitekorps av menige med tanke på å gjøre oss klar til å motta visse typer styrbare atomvåpen. Departementet mener kontrollen med slike våpen bør sentraliseres innen felleskommandoen. De menige foreslås vervet for tre år av gangen. Et utvalg jobber med å lage retningslinjer for et ensartet kosthold i de tre forsvarsgrenene. Det eneste rettferdige er at mannskapene i forsvarsgrenene blir servert lik mat, sier generalintendanten, oberst Erling Moe. Hittil har Flyvåpenet ligget rundt 40 øre dagen under Hæren og Marinen i det gjeldende kostregulativ. FAKSIMILE: Mannskapsavisa 21. januar 1957 Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: F FEBRUAR

16 16 FORSVARET AV LANDET Hvilket forsvar har Norge om år? I denne serien utfordrer F sentrale politikere fra alle partiene på Stortinget. Dette nummer: APs Jens Stoltenberg Tidligere: SIV JENSEN (6-2006) ÅSLAUG HAUGA (7/8-2006) ODD EINAR DØRUM (9-2006) DAGFINN HØYBRÅTEN ( ) ERNA SOLBERG ( ) KRISTIN HALVORSEN ( ) FEBRUAR 2007 F JENS STOLTENBERG OM: Forholdet til allierte Internasjonale operasjoner Økonomi Distriktspolitikk Kampfly Verneplikt Kvinner i Forsvaret Hva er ditt personlige inntrykk av Forsvaret? Som statsminister er jeg svært stolt over den omtalen og rosen våre soldater får, sier Stoltenberg til F. Når de er etterspurt, så er det fordi de er velutdannede, meget godt kvalifisert og motiverte. Bare ta en slik ting som at de er gode i engelsk. Jeg har hatt glede av å tilbringe tid sammen med soldater i både inn- og utland. Mitt inntrykk av dagens Forsvar er godt og positivt. Hvilke oppgaver mener du at Forsvaret skal være i stand til å løse? Jeg vil ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret har også viktige oppgaver i samfunnssikkerhetssammenheng. Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og Forsvarets rolle med hensyn til miljøovervåkning og maritimt redningsarbeid skal styrkes. Forsvaret skal i større grad innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder i nord. Hvordan stiller du deg til moderniseringen av Forsvaret? Er det noe galt med den moderniseringen som er blitt gjennomført? Den pågående moderniseringen av Forsvaret, som ble startet under den siste Arbeiderparti-regjeringen, er nødvendig og den har gitt resultater. Selv om det fortsatt ligger utfordringer foran oss, er det helt klart at fornyingsprosessen har gitt oss et moderne, relevant og tidsmessig forsvar. Den langsiktige omleggingen av Forsvaret videreføres, samtidig som de overordnede prioriteringene i Soria Moria-erklæringen herunder målsettingen om et høyt nivå på Forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge ivaretas. Er omorganiseringen gått for fort? Å gjennomføre endringer i et slikt omfang i en så mangfoldig virksomhet som Forsvaret, er utfordrende. På enkelte områder kan det være behov for å se nøye på hvilke erfaringer man har gjort seg. Selve nedbemanningsprosessen er nok et slikt område. Hva bør Forsvaret gjøre mer av, og hva bør Forsvaret gjøre mindre av? Det norske forsvaret løser til daglig et stort spekter av viktige oppgaver. Det skal det fortsatt gjøre. Innenfor dette spekteret er det noen områder hvor jeg ønsker å øke innsatsen. I våre nærområder gjelder det først og fremst myndighetsutøvelse i nordområdene, miljøovervåkning og maritimt redningsarbeid. Jeg vil også øke den norske deltakelsen i FN-ledede operasjoner. FORHOLDET TIL ALLIERTE Et lite land som Norge, som har allierte og er del av Nato, skal også opptre som en troverdig alliert. Hvordan skal vi oppnå dette? Innenfor den overordnede rammen FN setter, er Nato en grunnstein i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. For Norge er det et overordnet mål å bidra aktivt til at Nato kan løse sine samlede sikkerhetsoppgaver på en troverdig og effektiv måte. Vi må også arbeide for at Nato forblir relevant og ivaretar sikkerheten for medlemslandene og samtidig bidrar til å løse internasjonale utfordringer. Det er i norsk interesse at Nato utvikler sitt potensial som politisk konsultasjonsforum.

17 JENS FORSVARET AV LANDET STOLTENBERGS FORSVAR INTERNASJONALE OPERASJONER «FOR- SVARETS ROLLE MED HENSYN TIL MILJØOVER- VÅKNING OG MARITIMT REDNINGSARBEID SKAL STYRKES» Er antall soldater Norge har i internasjonale operasjoner nok til å ivareta våre interesser? Norge har om lag 550 soldater i Afghanistan. Med tanke på vårt folketall er vi helt i teten når det gjelder styrkebidragets størrelse. Samtidig er det viktig å styrke norsk deltakelse i FN-operasjoner, og vi har i dag om lag 140 personell i Unifil II i Libanon. Sammen med Sverige forbereder vi oss på innsats i en eventuell FN-styrke i Darfur i Sudan. Når det gjelder Irak, så har regjeringen i tråd med Soria Moria-erklæringen trukket norsk personell ut av den flernasjonale stabiliseringsstyrken, samt fra Natos treningsmisjon i Irak. Norge har bidratt til opplæring relatert til sikkerhetssektoren utenfor Irak, blant annet ved kursing i Norge. Vi legger i tillegg til rette for opplæring ved Natos treningssenter på Jåtta. Blir FN- eller Nato-operasjoner viktigst fremover? Forsvarets deltakelse i flernasjonale, militære operasjoner i utlandet er en integrert og viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er en forutsetning for norsk deltakelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter. Operasjoner i regi F FEBRUAR

18 JENS STOLTENBERGS FORSVAR av multilaterale organisasjoner som FN og Nato skal prioriteres fremfor såkalte koalisjoner av villige. Regjeringen vil også bidra med styrker til EU-ledede operasjoner og i andre sammenhenger. ØKONOMI Hvordan stiller du deg til forsvarssjefens understrekning av viktigheten av langsiktig balanse mellom ambisjoner/struktur og budsjettets størrelse? Gitt at man på kort sikt ikke vil få gjennomslag for budsjettøkninger, vil man da være med på å støtte en tilpasning til bevilgningsnivået? Jeg vil tilstrebe en riktig og vedvarende balanse mellom Forsvarets ambisjonsnivå, struktur og ressurstilgang. Disse utfordringene vil stå sentralt i arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret. Vi er i gang med dette arbeidet. Forsvarssjefen arbeider med sin forsvarsstudie. I tråd med Soria Moria-erklæringen har regjeringen også nedsatt et bredt sammensatt forsvarspolitisk utvalg som skal vurdere og fremme forslag til prioriteringer knyttet til et bredt spekter av problemstillinger som vil stå sentralt i den videre utviklingen av Forsvaret. Balansen mellom ambisjonsnivå og bevilgninger er et av de forhold som forsvarspolitisk utvalg skal vurdere. Innspill fra forsvarspolitisk utvalg vil, sammen med forsvarstudien, være viktige innspill til regjeringens langtidsplan. DISTRIKTSPOLITIKK Hvor viktig skal distriktspolitiske hensyn være i utformingen av Forsvaret? Det er Forsvarets behov som skal være styrende for basestrukturen. Den videre utviklingen av Forsvaret er viktig for hele samfunnet. Derfor er en så bred og inkluderende prosess som mulig omkring arbeidet med den neste langtidsplanen. Regjeringen viderefører den omstillingsprosessen som startet opp med Stortingsproposisjon nr 45 ( ), og som er bredt forankret i Stortinget. Fra et statisk invasjonsforsvar har utviklingen gått i retning av et mindre, mer moderne og mer fleksibelt norsk forsvar. En naturlig konsekvens er at Forsvaret har virksomhet på færre steder i landet enn tidligere. I videreføringen av omstillingen vil slike konsekvenser nøye bli vurdert opp mot regjeringens målsetting om et høyt nivå på Forsvarets tilstedeværelse i nord. Det er ikke tatt noen politiske beslutninger om Forsvaret for perioden fra 2009 til Det vil skje først i Og det er regjeringen og til slutt Stortinget som skal bestemme den fremtidige utviklingen. Jeg legger vekt på å utvikle et forsvar «VERNEPLIKTEN SIKRER EN BRED REKRUTTERING TIL FORSVARET, PÅ TVERS AV SOSIALE OG KULTURELLE SKILLELINJER» som er innrettet for å verne om og ivareta våre sentrale interesser i et langsiktig perspektiv: Et fleksibelt forsvar som kan håndtere et spekter av oppgaver hjemme og ute. KAMPFLY Forsvarssjefen har understreket viktigheten av kampfly for evnen til nasjonal krisehåndtering. Hvordan stiller du deg til anskaffelse av kampfly? I overskuelig fremtid finnes det ikke alternativer som kan erstatte kampflyet og den helt nødvendige kapasiteten det representerer i et moderne forsvar. Regjeringen har besluttet at kampfly skal fortsette å være en viktig del av det norske forsvaret. Det er tre reelle kandidater for et eventuelt nytt kampfly. En beslutning om hva den fremtidige kampflykapasiteten skal være, blir fattet i VERNEPLIKT Stortinget har vedtatt at verneplikten skal tilpasses Forsvarets behov. Er dette problematisk? Når Forsvaret blir mindre, blir behovet for personell mindre. Hva skal man gjøre med den andelen Forsvaret ikke trenger? Hva skal en eventuell økning 18 FEBRUAR 2007 F

19 annonse i vernepliktsmassen gå på bekostning av? I Soria Moria-erklæringen understrekes det at regjeringen vil opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid. Forsvarets behov skal ligge til grunn. Verneplikten er Forsvarets viktigste kilde til rekruttering. Gjennom verneplikten får Forsvaret stabil tilførsel av godt egnet personell. Verneplikten sikrer en bred rekruttering til Forsvaret, på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer, på en måte som er alternative rekrutteringsmodeller overlegen. Frivillig sesjon for kvinner gjør denne bredden enda større. Et slikt mangfold er viktig både i forbindelse med forankring og legitimitet, og ikke minst i forbindelse med kompetanse og forutsetninger for å kunne løse spennet i Forsvarets oppgaver på en god måte. Verneplikten må praktiseres slik at den tilfredsstiller både Forsvarets, samfunnets og de vernepliktiges behov. Forsvarets evne til å stille med godt trente styrker på kort varsel hjemme og ute tilsier økt innslag av vervede. Hvordan stiller du deg til dette? Hva med avveiningen mellom kvantitet og kvalitet? Forsvarets kapasiteter skal utvikles slik at de muliggjør langsiktig, forpliktende innsats av en betydelig størrelse. Vi skal selvfølgelig også ha enheter med høy reaksjonsevne men vi har ingen ambisjoner om å bli et ekspedisjonskorpsforsvar. Det viktigste er evnen til å kunne bidra over tid med substansielle bidrag til internasjonal fred og sikkerhet. De som er inne til førstegangstjeneste, sammen med befal og vervede, sikrer oss i dag relevante nasjonale innsatsstyrker året rundt, med et bredt spekter av kapasiteter som kan løse de fleste oppgaver innenfor krise-, ulykkes- og katastrofehåndtering. Gjennom førstegangstjenesten rekrutterer vi også hele avdelinger for internasjonale oppdrag. Øvelse Mobil innsats i fjor høst viste at Forsvaret er svært godt egnet til hurtig innsats, også i en tenkt krisesituasjon her hjemme. KVINNER I FORSVARET Hvorfor bør Forsvaret øke kvinneandelen? Forsvaret må gjenspeile det samfunnet det er en del av, og må i mye større grad rekruttere fra begge kjønn. Det er viktig både for at Forsvaret skal få de best kvalifiserte og motiverte medarbeiderne, og fordi en større kvinneandel vil bidra til gjøre Forsvaret bedre. Men det er også viktig for å opprettholde et sterkt bånd mellom folk og forsvar. Derfor ønsker jeg flere kvinner inn i Forsvaret. ERLING BØ erbo@mil.no ERLING EIKLI ee@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Skriftlig søknad sendes snarest og senest innen torsdag 12. februar. F FEBRUAR

20 Ærverdig, men moderne TETT I TETT: Helt til venstre ligger Artilleriverkstedet som ble oppført i Bygget regnes som et av hovedverkene innen norsk historisk industriarkitektur. Midt i bildet er Artilleriets kontorbygning fra 1891, og som i dag er blitt inngangen til det nye ledelsesbygget. Helt til høyre kan man se litt av skolebygningen fra Nybygget binder alle de tre bygningene sammmen. 20 FEBRUAR 2007 F