Kultur og oppvekstsektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "------------- Kultur og oppvekstsektoren"

Transkript

1 Kultur og oppvekstsektoren SKOLERAPPORT 2012 Etter i Opplæringsloven skal skoleeier (kommunen) ha et forsvarlig system for å kunne vurdere om kravene i loven og forskriftene blir overholdt. Rapportsystemet skal også sikre at kommunen følger opp resultatene fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Som en del av rapporteringssystemet utarbeider skolene hver sin rapport for siste skoleår. Skole: Enhetsleder: Fjære barneskole Hallgeir Berge Dato:

2 Innledning I henhold til opplæringsloven andre ledd, skal skoleeier ha forsvarlig system som ser til at kravene i lover og forskrifter overholdes i kommunens skolesektor. I tillegg til at systemet skal sikre en slik oppfølging, skal det også medvirke til oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører, hvor tilsyn fra fylkesmennene inngår som en del. Dette dokumentet er utarbeidet for å bedre systematikken i kommunikasjonen mellom skolene og skoleeier og imøtekomme opplæringslovens 13-10, ledd. Skolen rapporterer ved å fylle ut skjemaet årlig, fortrinnsvis ved skoleårets slutt. Med dette som grunnlag fører skolefaglig ansvarlig tilsyn med den enkelte skole gjennom samtaler. Gjennomføringen av samtalene med skolene, kan delegeres til andre enheter av kommunalsjef. Ansvaret for oppfølgingen og tilsynet med skolene, kan imidlertid ikke delegeres. I forbindelse med flere tilsyn fra Fylkesmannen, har man sett behov for også å foreta såkalte lokale tilsyn ved skolene. Administrasjonen i kommunen gjennomfører egne tilsyn med noen av skolene i kommunen årlig. Grunnlaget for rapporteringen etter oppll er hele opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven, kommunale forskrifter og kommunalt vedtatte planer, skolens egne planer, satsningsområder og tiltak i Grimstadskolen forøvrig. Noen av spørsmålene kan raskt besvares i ruten under spørsmålet, mens andre spørsmål hvor det bes om enhetsleders vurderinger vil måtte besvares med stikkord som så danner bakgrunn for samtale med kommunalsjefen. Det bes også i noen tilfeller om dokumentasjon som følger som vedlegg til rapporten. Rapporten er enhetsleders vurdering av hvordan driften har vært på egen skole. Den skal legges frem for Samarbeidsutvalget på skolen. Administrasjonen vil bruke rapporten i arbeidet med oppfølging av skolene og i forhold til Tilstandsrapporteringen på høsten. Enkelte av rapportene vil bli brukt som vedlegg til saksfremlegg for politikerne. Alle skolene oppfordres til at rapportene publiseres på skolenes hjemmesider. Som utgangspunkt og til grunn for all undervisning ligger 1-1 i Oppll: 1- Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. 2

3 Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Bjørn Kristian Pedersen Kommunalsjef (sign) Bjørg Løhaugen Rådgiver (sign) 3

4 Innholdsfortegnelse: Fakta om skolen 5 Vurdering i tråd med opplæringsloven 6 Vurdering i tråd med forskrift til opplæringsloven Leseopplæring Satsing på hjem - skole samarbeid 23 6.Satsing på matematikk Basisteam Melding til NAV Etiske retningslinjer Om IKT 25 1Beredskap i skolen 26 4

5 Fakta om skolen Her ønskes opplysninger om: Elevgrunnlag (GSI tall) Ansatte (Ulike yrkesgrupper, stabilitet i personalet, kvalifikasjoner o.l) Skoleanlegg 4. Annet / Særlige utfordringer? Elevgrunnlaget: 09/10 10/11 11/12 12/13 (prognose) Godt kvalifisert pedagogisk personale. Dyktige og fleksible miljøarbeidere. Til dels mange lærere med høye kvalifikasjoner. Fjære barneskole har 28 pedagoger, tilsvarende 24,90 stillinger. I tillegg har skolen/sfo 15 miljøarbeidere fordelt på 11,1 stillinger og en sekretær i 92% stilling. Til sammen har virksomheten 36,9 stillinger fordelt på 44 medarbeidere. Vi har et relativt stabilt personale. Ved utlysning av lærerstillinger merker vi at søkermassen går ned og at det er blitt noe vanskeligere å rekruttere medarbeidere med passende fag. Noe av årsaken kan være at skolen framstår som gammel og slitt, med dårlige arbeidsplasser for lærerne. Skolen har behov for allmennlærere med tilleggsutdanning i matematikk, naturfag, engelsk og spesialpedagogikk. Skolen har få mannlige medarbeidere og må prioritere menn ved tilsetninger. Samtidig er få av de mannlige søkerne kvalifiserte. Fjære barneskole er en 1-7 skole med barnetrinn. På barnetrinnet er det SFO med 120 elever. BT er organisert med 15 klasser. Klassene varierer fra elever. Få styrkingstimer ut over spesialundervisning grunnet lavt budsjett. Spes.ped. hovedsakelig organisert i grupper. BTs hovedbygg er fra 1957 og er lite egnet for moderne skoledrift. Bygget for langt færre enn dagens elevtall. Flere små klasserom (ca. 50 m2). Skolen har fått utvidet paviljong 1 med et nybygg på 260 m I paviljong 1 er det nå 4 klasserom på ca. 55 m2 og et på 75 m Paviljong 1 er forbeholdt og klassetrinn i tillegg til at SFO (- trinn) også benytter lokalene. Også pav.1 mangler grupperom, lager og garderobe for personalet. Funksjonell og god gymsal (Vikhallen). Skolen er påbygget med administrasjon, heimkunnskap og bibliotek rundt Skolen er planlagt som en to-parallell skole. Skolen har alt for få grupperom, noe som vanskeliggjør gruppeundervisning og spesialundervisning. Spesialrommene har behov for oppgradering og fornying. Skolen har dette året tilrettelagt et rom ved siden av biblioteket til datarom. Vi venter nå bare på de nye datamaskinene. Våren 2011 ble skolen delvis restaurert. Ved sammenslåing av klasserom og lagerrom har skolen fått tre store nyoppussede klasserom. I tillegg har skolen fått nye ventilasjonsanlegg. 5

6 4. Skolens største utfordring er arbeidsplassene for personalet. Fasilitetene for personalet i forhold til kontorplasser og møterom er for trange og for få. Personalet har kontorpulter som er for trange og som ikke er mulig å justere. Det er heller ikke plass til større pulter. Hovedbygningen er bygd i 1957 etter datidens krav og retningslinjer og er påbygd med et tilbygg i 199 Bygningen ble delvis renovert i 2010/11 med bl.a. nye ventilasjonsanlegg, sammenslåing av klasserom til større klasserom, vasker i klasserommene og nye belegg i noen rom. Luften er blitt bedre i bygget, men forholdet mellom varme og ventilasjon fungerer ikke. I perioder er det for kalt, mens det i andre perioder blir for varmt. Etter som jeg forstår kommer dette bl.a. av at bygget har dårlige og delvis råtne vinduer, dårlige dører, og at bygningen er for dårlig isolert. Solavskjermingen er også gammel og av dårlig kvalitet på den siden som hovedsakelig vender mot solen. Skolen har svært få grupperom og alt for få lagerrom. Skolen preges ellers av slitte pulter, stoler, inventar og utstyr og skolen klarer ikke å fornye inventar og utstyr i tilstrekkelig grad. Noe av årsaken kan forklares med at skolen over en lang periode ikke har fått større investeringer til nybygg og rehabilitering av skolen, hvor noe av investeringene har gått til å fornye inventar og utstyr. For pav. 2 (gammel gymsal) gjelder mange av de samme problemene som gjelder for hovedbygget. For kaldt og for varmt. Dessuten er ventilasjonen her for dårlig. Det er for få varmeelement i rommet og det er vanskelig å få til god spredning av varmen fra radiatorene, da det er en høy vegg midt i rommet. For å prøve å bøte på dette, bør det monteres flere varmeelement på motsatt side av vindusrekken. Ved vernerunden ble det også konstatert at mat- og helserommet (heimkunnskapsrommet) nå er så nedslitt at de hygieniske forhold ikke er tilfredsstillende. Mat- og helserommet ble bygd i 1992 og har hatt minimalt med vedlikehold siden. Rommet har derfor behov for total renovering. Dette gjelder gulvbelegg, ny overflatebehandling av veggene, ny kjøkkeninnredning og nytt inventar (ovner, oppvaskmaskin, vaskemaskin, bord og arbeids-benker og kjøkkenutstyr. I deler av bygningen går sikringene relativt ofte. Det virker som om el.anlegget ikke er tilstrekkelig dimensjonert for dagens utfordringer. Det er også for få stikk-kontakter i klasserommene, noe som fører til utstrakt bruk av skjøteledinger. Dette får skolen avvik på av brannvesenet og i vernerunder. For andre gang på relativt kort tid (1 år) har jeg fått beskjed av eltilsynet om at det er konstatert kraftig og farlig overledning i bygget. Feilkilden er vissnok skolen varmtvannsbereder. Saken løses av B & E ved å kople ut varmeelementer. Vurdering i tråd med opplæringsloven 1- Tilpasset opplæring Skolen skal gi undervisning som er tilpasset elevens evner og forutsetninger. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven For elever på småskoletrinnet skal det være høy lærertetthet i matematikk og norsk og særlig fokus på elever som strever med lesing og regning. 6

7 Hvordan arbeider man i personalgruppen for å kunne gi alle elever tilpasset opplæring, og hvordan arbeides det med å lage en undervisning som er tilpasset alle elever. Beskriv kort skolens tiltak. Hvordan har skolen organisert undervisningen i norsk og matematikk for å imøtekomme kravet i ledd for småskoletrinnet? Hvordan ivaretar skolen elever som er særlig sterke faglig? Tilpasset opplæring (TPO) er et overordnet og gjennomgående prinsipp for kvalitet i så vel ordinær undervisning som i spesialundervisning. Opplæringen er tilpasset når den bidrar til at elevene deltar på en måte som gjør at deres utbytte er tilfredstillende i forhold til deres læringspotensiale. TPO er derfor ikke knyttet til bestemte arbeidsmåter, metoder eller organiseringsmåter. For å kunne gi elevene bedre hjelp benytter skolen ulike kartleggingsprøver. Flere av disse registreres i en database som kalles VOKAL. Kort fortalt om VOKAL: Læreren får et enkelt og brukervennlig system som effektiviserer håndteringen av kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy. VOKAL gir læreren større kontroll over gjennomføringen av hver enkelt kartlegging, og en bredere oversikt som skaper gode muligheter til å følge opp resultatene, både på individ- og gruppenivå. Skolelederen får standardisert hele skolens arbeid med kartlegging, og kan følge opp lærerne i gjennomføringen og oppfølging av hver enkelt elev. Skoleleder kan ta ut status på gjennomføring og se aggregerte resultater for hele skolen i visuelle rapporter og grafer. Skoleeier får standardisert hele kommunens arbeid med kartlegging, noe som letter oppfølgingsarbeidet i tilknytning til gjennomføringen. Skoleeier kan i tillegg ta ut status på gjennomføring og se aggregerte resultater for hele kommunen, samt de enkelte skolene, i visuelle rapporter og grafer. VOKAL kan også bidra til å utvikle en bedre vurderingskultur på skolen. Videre samarbeider personalet på teamet og planlegger undervisningen slik at elevene får ulike opplegg. Det benyttes ulike metoder i forhold til lærestoffet. I tillegg samarbeider lærerne med hjemmet om opplæringen av eleven. Det er gjennomført noen lesekurs dette skoleåret. I småskolen benyttes bl.a. veiledet lesing og på trinn benyttes bl.a. arbeidsplanmetodikk. Flere lærerne er kurset innenfor leseopplæring og matematikk. For å videreutvikle den tilpassede opplæringen ved skolen og skape større bevissthet i personalet i forhold til TPO bør skolen og kommunen satse mer på opplæring av personalet innenfor TPO. I henhold til Opl. 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats har skolen p.g.a. trangt budsjett ikke klart å styrke klassene på småskoletrinnet med ekstra ressurser (lærertimer). Hver klasse, på opp til 27 elever, har kun en lærer pr. time til ordinær undervisning. Skolen bryter derfor Opl. 1-3 om tidlig innsats. I utg.punktet på samme måte som beskrevet under pkt.1, men her har skolen et forbedringspotensial. 7

8 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæringen Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten trer i kraft når det er sannsynlig at et barn skal være i Norge i mer enn 3 måneder. Utsatt skolestart kan skje der sakkyndig uttalelse foreligger og uttrykker tvil om barnet er kommet tilstrekkelig i utviklingen til å kunne starte på skolen ved 6 års alder. Har skolen gjort endringer i skoleruta gjennom skoleåret, evt. hvordan er dette formalisert? Har skolen en praksis hvor elever får avspasere i ordinær undervisningstid, dersom arrangementer legges på kveldstid? (eks skoleturer, skoleavslutninger med mer) Beskriv evnt hvordan dette gjøres. Nei. Nei. 2-3 a Fritak fra aktiviteter m.m. i opplæringen Elever har rett til fritak fra aktiviteter som kan oppfattes som støtende eller krenkende ut ifra egen religion eller livssyn. Retten gjelder ikke fritak fra kunnskap om de ulike delene av læreplanverket. Har skolen fått meldinger om fritak fra deler av undervisningen i religion og livssyn? Er fritaket gjennomført og lagt til rette med tilpasset opplæring innenfor læreplanen? Hvordan informerer skolen elever og foreldre om reglene for fritak? Nei. Nei. Ingen fritak. Info skriv ved skolestart og på hjemmeside. Informasjon på foreldremøter. 2-8 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Hvordan organiserer skolen denne opplæringen? Hvilke læreplan benyttes for disse elevene? Hvordan kartlegges elevens norskferdigheter? (Legg eventuelt ved utfyllende beskrivelse) 4. Blir det fattet enkeltvedtak (jfr. Fvll.) for alle elever som har rett til slik opplæring? 5. Hvor mange enkeltvedtak ble fattet siste skoleår? Flere elever fra tilstøtende klassetrinn blir slått sammen i grupper på 2-4 elever. Ordinær læreplan med tilpasninger. 8

9 Observasjon og kartlegging. Vi benytter kartleggingsmateriell fra Udir, da resultatene kan registreres i databasen Vokal. 4. Ja stk. 2-9 Ordensreglement og lignende Kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte skole. Er forskrift om ordensreglement vedtatt i tråd med Opplæringsloven og gjort kjent for elever og foreldre? Når ble ordensreglementet sist behandlet i skolens samarbeidsutvalg? Ja. Gjøres kjent for elvene ved skolestart. Ordensreglementet sendes hjem ved skolestart og foreldrene må skrive under på at de har gjort seg kjent med ordensreglementet. Revidert og godkjent av Samarbeidsutvalget Bortvising Er det fattet vedtak om utvisning ved skolen? Evt. hvor mange vedtak og hvor mange elever omfatter dette? Har skolen en mal for slike vedtak, og er denne i tråd med reglene i Forvaltningsloven? (legg evnt ved kopi av en mal) 2 vedtak om bortvisning for 2 elever. Ja. Kan legge ved den jeg benytter Permisjon fra den pliktige opplæringen I Grimstad er det utarbeidet rutiner og retningslinjer for søknader om permisjon fra undervisningen. Når det er forsvarlig, kan kommunen gi den enkelte elev permisjon i inntil to uker pr. skoleår. Hva er tallet på permisjoner siste skoleår? Og hvor mange av disse er innvilget? Prosent / antall som avslås.(kommenter tallene om ønskelig) Blir vedtak om permisjon fattet som enkeltvedtak etter reglene i Forvaltningsloven? Hva søkes det om permisjoner til? 84. Alle innvilget. Ja. Ferier, besøk av mor, far eller besteforeldre i Norge eller utlandet. 9

10 2-13 Hjemmeundervisning I noen tilfeller får elever undervisning i hjemmet i kortere eller lengre tid. Har skolen elever som mottar sitt undervisningstilbud i hjemmet? Hvis ja, hvordan praktiserer skolen tilsynsplikten? Nei. Siden vi ikke har noen elever med hjemmeundervisning har vi ikke organisert slikt tilsyn. Jeg mener at et slikt tilsyn burde vært organisert felles i Grimstad. Det blir fort dyrt og krevende hvis hver skole skal utføre slikt tilsyn og vil kreve at mange har slik kompetanse Gratis opplæring Gratisprinsippet Elevene har rett til gratis grunnskoleopplæring. Dette gjelder også transport, leirskoleopphold og andre turer som er en del av opplæringen. Eksempler på turer er skiturer, skøytetur, de hvite bussene osv. I kommunestyremøte ble det vedtatt retningslinjer for ivaretakelse av Gratisprinsippet i skolene i Grimstad kommune. Disse ble justert %20og%20oppvekst/Plan%20rapporter%20etc/Rutiner%20for%20ivaretakelse%20av%20gratisp rinsippet.pdf Betaler skolen selv alle aktivitetene som inngår som den del av grunnskoleopplæringen? Tar skolen imot gaver fra andre for å finansiere aktiviteter? Hvis ja, beskriv dette. Hvordan sikrer skolen anonymitet og at gaver blir reelt frivillige? 4. Praktiserer skolen gratisprinsippet i henhold til retningslinjene i kommunen? Nei. Nei. Foreldrene organiserer leirskolen selv. FAU bidrar med tilskudd fra sitt overskudd. 4. Ja. Kapittel 5 Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning. Grimstad kommune har en egen plan for spesialundervisning. Denne ble revidert våren 2010, K-sak 2010/55. Hvor mange vedtak om spesialundervisning er det på skolen? (skoleåret 11/12) Hvordan sikrer skolen sammenheng mellom sakkyndig uttalelse, vedtak og IOP / halvårsrapport? Legg ved kopi av et vedtak om spesialundervisning for 2011/201 (NB anonymisert!) 4. Hvordan arbeider skolen for å redusere antall vedtak om spesialundervisning? 10

11 45 enkeltvedtak om spesialundervisning. Av disse er: 36 elever er innvilget spesialundervisning. 14 elever er ikke innvilget miljøarbeiderhjelp etter 5-1, men får hjelp av miljøarbeidere som styrking i klassen. 9 elever er ikke innvilget spesialundervisning, men får tilrettelegging innenfor ordinær opplæring (TPO). Rektor, spes.ped.koor. og avdelingsledere gjennomgår alle elever på høsten og vurderer deres behov. Samarbeid/tilbakemelding fra kontaktlærerne/spes.ped.lærerne. Det sees på organisering og ev. systemendringer. Møte med PPT på systemnivå for avklaringer. SV gjennomgås i spes.ped. teamet. Deretter forsøker vi å skrive et tydelig enkeltvedtak. Spes.ped.koordinator følger opp IOP-ene og halvårsrapportene. Spes.ped.teamet gjennomgår en del saker for å kvalitetssikre sammenhengen bedre. Etter at SV er mottatt begynner lærerne arbeidet med å forberede IOP. I dette arbeidet sees det også på siste halvårsrapport. Spes.ped.koordinator koordinerer arbeidet. SV-ene tas opp i spes.ped.teamet (rektor og avd.ledere/spes.ped.- sos.ped.koordinator) og spesialundervisningen organiseres. Rektor skriver enkeltvedtak fortløpende. Har tatt opp saksgangen og krav til IOP og halvårsrapporter i personalet. Kvaliteten er blitt bedre. Har lagt ved et vedtak. 4. Skolen har fått litt bedre ressurser siste år. Vi forsøker å legge styrkningstimer på trinnene, slik at elevene kan få bedre hjelp uten spesialundervisning. Det samme gjelder miljøarbeidere. Legges som styrking på trinnet. Skolen vil sette seg som mål at alle elever uten avvik fra Læreplanen skal få hjelp innenfor ordinær opplæring. 7-1 Skyss Elever fra 10. trinn som bor mer enn 4 kilometer fra skolen har rett til gratis skyss. For elever på trinn er grensen 2 kilometer. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til skyss uten hensyn til veilengden, jfr Denne rettigheten er individuell. Kjenner skolen Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust-Agder?, utarbeidet av Fylkeskommunen. Beskriv skolens rutiner for håndtering av den ordinære skoleskyssen. (hvem melder om elevtall, utsteder busskort osv. ) Fatter skolen vedtak for elever som får skyss fordi veien vurderes som særlig farlig? 4. Andre kommentarer i forhold til den ordinære skyssen? Ja. Sekretæren gjennomgår hver klasse for å undersøke om elevene har rett til skyss. Det tas hensyn til farlig skolevei og elever som har delt omsorg. De vi er usikre på i forhold til veilengde, sjekker vi nærmere opp med hjelp av nytt skyssprogram. Klarer vi ikke å finne dette ut ved hjelp av kart, hender det seg at rektor og sekretær måler opp avstanden ved hjelp av trippteller eller vi får målt opp veien med målehjul. Vi fatter ikke enkeltvedtak om skyss for de elevene som bor langs veier som kommunestyret har vedtatt som farlig skolevei. For andre som søker om skyss med begrunnelse i farlig skolevei, må vi gjøre dette. 4. Nytt skyssprogram letter arbeidet. Det er lettere å finne ut om veien er definert som farlig skolevei. Mer nøyaktig måling av veistrekning. 11

12 7-3 Skyss for funksjonshemmede og midlertidig skadede elever Elever som på grunn av varig eller midlertidig funksjonshemming har behov for skyss, har krav på det uavhengig av avstanden mellom skole og hjem. For elever som har varig funksjonshemming, skal fylkeskommunen fatte vedtak om dette. (Skolens frist for å melde til fylkeskommunen er mai) For elever som har midlertidig skyssbehov, skal skolen selv fatte vedtak om skyssen. Melder skolen fra til Fylkeskommunen om elever med varige skyssbehov? Fatter skolen vedtak om midlertidig skyss? (på bakgrunn av legeerklæring) Andre kommentarer i forhold til skyss for funksjonshemmede elever? Ja, hvis vi har noen. Ja. Vi benytter skjemaet og lagrer i ephorte. Det fungerer greit. 8- Skolen Elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Etter søknad kan eleven tas inn på en annen skole enn den eleven sokner til. I juni 2009 ble det uarbeidet retningslinjer for skolebytte i Grimstad kommune. no Er det elever ved skolen som tilhører annen skolekrets? Evnt. hvor mange. Er søknaden om skolebytte behandlet i tråd med kommunens retningslinjer? Evnt. kommentar til hvordan retningslinjene fungerer. 2 elever. Ja. 8-2 Organisering av elever i grupper Elevene skal organiseres i grupper eller klasser, som ivaretar behovet for sosial tilhørighet. Gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Undervisningen kan ikke til vanlig organiseres ut ifra elevenes faglig nivå, etnisk tilhørighet eller kjønn. Etter tilsyn på 8-2 er det utarbeidet lokale retningslinjer som er ment å være en utdyping av regelen i 8- Disse ble vedtatt av kommunestyret i juni

13 %20og%20oppvekst/Plan%20rapporter%20etc/Retningslinjer%20for%20gruppedeling.pdf?epsla nguage=no Hvordan organiseres undervisningen slik at det er i tråd med reglene i 8-2? (legg ved skisse som beskriver organisering) Deler skolen inn i andre grupper i deler av undervisningen? Eventuelt hvordan skjer dette? Ut fra hvilke kriterier? Elevtall i klassene. GR/KL ANTALL ROM (m²) ANTALL KONTAKTLÆRERE 1A m² (Pav. 1) 1 1B m² (Pav. 1) 1 2A m² (Pav. 1) 1 2B m² (Pav. 1) 1 2C m² (Pav. 1) 1 3A m² 1 3B m² (eta.) 1 4A m² 1 4B m² 1 5A m² (Pav. 2) 1 5B m² (Pav. 2) 1 6A m² 1 6B m² 1 7A m² 1 7A m² 1 SUM m² 15 Gj.sn 21,7 2,93 m² pr. el. 1 Organisering av opplæringen. Organisering. Hver gruppe har en kontaktlærer. Klassestørrelsen varierer fra 17 til 27 elever. P.g.a. få grupperom foregår mesteparten av undervisningen i klassen. Spesialundervisning legges så langt som råd til egne rom. Hvorfor har vi valgt en slik organisering? Organiseringen av elevene vil for eksempel avhenge av elevsammensetningen, der det legges vekt på individuelle og kollektive egenskaper. Videre vil forutsetningene til og tallet på det pedagogiske personalet, det temaet det skal gis opplæring i, hvilken arbeidsform som blir benyttet samt de fysiske rammevilkårene ha betydning. Bygningsmessig er barnetrinnet bygd som en to-parallell skole. Skolen har verken flere klasserom eller budsjett som gir rom for flere og dermed mindre klasser eller flere kontaktlærere. Hvilke rutiner har vi for å vurdere organiseringen? Jevnlige møter mellom trinnledere, sosiallærer, rådgiver, avdelingsleder og rektor. Erfaringene med organisasjonsmodellen gjøres med andre ord til tema i de faste møtene. Erfaringsutveksling i fullt kollegium før ny timeplan legges (mai/ juni). Kollegiet inviteres 13

14 også til å gi skriftlige kommentarer til organiseringen. Etter enkeltvedtak om spesialundervisning for eksempel på tvers av klasser/trinn. I Fysisk fostring for trinn, settes gruppene opp etter elevenes valg av aktivitet. Kapittel 9a Elevenes skolemiljø Alle elevene i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Både foreldre og elever kan henvende seg til skolen og be om at forhold som gjelder fysisk miljø, mobbing eller andre sosiale forhold blir rette opp, dersom de opplever mangelfulle forhold. Fysisk miljø: Hvilke rutiner og systemer har skolen for internkontroll av fysisk miljø? Hvordan er dette skriftliggjort? Fysiske vernerunder inne og ute 1 gang pr. år. Spørring vernerunde i QM+. Lager handlingsplan utfra disse tre vernerundene. Jevnlige møter med verneombud. Alle ansatte rapporterer ukentlig på teammøter avvik/mangler til avd.lederne som fører dette opp i Facilit. Ukentlige oppfølgingsmøter med vaktmester. Melding til Eiendom om behov for vedlikehold. Skolen har ikke skriftlige rutiner som beskriver internkontrollen i detalj. Se Psykososialt miljø pkt..2 Skolen har Brannvernveileder for ansatte og Branninstruks. Risikoanalyser og handlingsplan. Brannøvelser og rapportering av avvik. Psykososialt miljø: I juni 2010 kom Utdanningsdirektoratet med et rundskriv som utdyper retten til et godt psykososialt miljø. Hva er skolens planer og rutiner som sikrer aktivt og systematisk arbeid for å fremme det psykososiale miljøet. (evnt legg ved rapporten) Hvordan arbeider skolen for å sikre aktiv og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og tryggheten til elevene på skolen (Forebyggende arbeid) Hvordan sikrer skolen elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet? 4. Hvilke rutiner og systemer har skolen for internkontroll av psykososialt miljø? * Ordensreglement, har to deler; et til daglig bruk og en utdypende forskrift. * Sosial læreplan. * Handlingsplan mot mobbing. * Trivselsundersøkelse. * Kriseperm: Sykdom og ulykke, Seksuelle overgrep, Død, Vold, Mobbing, Andre forhold. * Miljøelever. 14

15 2, 3 og 4. OVERSIKT OVER TILTAK OG RUTINER SOM INNGÅR I SKOLENS HMS-ARBEID NR TILTAK BESKRIVELSE TIDSPUNK HVEM T 1 Vernerunde ute Mai/juni 2 Vernerunde inne 3 Inneklimamålinger Kontrollerer lekeapparater og uteområdet generelt. Rene og ryddige uteplasser. Inngangspartier. Spesielle forhold. Noterer avvik og lager handlingsplan. Gjennomgår alle rom og noterer synlige avvik. Renhold. Noterer avvik og lager handlingsplan. Måler CO2, temperatur, relativ luftfuktighet, lys (lux) på arbeidsplasser og klasserom/tavler. Noterer avvik og lager handlingsplan. 4 Medarbeidersamtaler Et av temaene som tas opp er trivsel, fysiske- og psykiske forhold. 5 Storteammøter Fortløpende tilbakemeldinger på vedlikehold og ting som ikke fungerer. Avd.leder rapporterer i Facilit. 6 Ad hoc meldinger Personalet melder i fra til ledelsen om ting som ikke fungerer, er ødelagt osv. Renhold. Avd.leder rapporterer fortløpende i Facilit eller vaktmester/eiendom kontaktes. 7 SFO-møter Fortløpende tilbakemeldinger på vedlikehold og ting som ikke fungerer. Renhold. Avd.leder rapporterer i Facilit. 8 Brannvern Brannøvelser. Øver på melding, evakuering, avmelding og sjekker teknisk anlegg. Brannvernveileder for ansatte og branninstruks. Risikokartlegging. 9 Kurs i brannvern 15 Nov/febr Nov. hvert år. Jan/febr. Ukentlig Daglig Ukentlig Minst 2 ganger i året. Aug. Rektor, VO, Elevrep. i SMU Vaktmester Rektor, VO Elevrep. i SMU Vaktmester Rektor, VO, k.lær, elever. Rektor, avd.- ledere, medarb. Medarbeidere Avd.ledere Medarbeidere Ledelsen Medarbeidere SFO-leder Rektor Medarbeidere Kurs med slukking og brannteori. Hvert år Rektor Rektor, brann- Vern 10 Kurs i livredning Praktisk og teoretisk livredning. Hver år Instruktør. Medarbeidere 11 Kurs/test svømming Opplæring og test i svømmeferdigheter og livredning i vann. Årlig Aktuelle medarbeidere Instruktør 12 Kildesortering Rutinebeskrivelse for håndtering av søppel. Aug. Rektor Medarbeidere 13 Medisinering Rutiner for håndtering av medisiner Sept. Rektor Medarbeidere 14 Elevsamtaler Et av temaene som tas opp er trivsel, fysiske- og psykososiale forhold. To ganger i året. Kontaktlærer. Elever 15 Brukerundersø kelser: Elevunder- Et av temaene som tas opp er trivsel, fysiske- og psykososiale forhold. Lager handlingsplan. En gang i året Avd.leder K.lærer Elever

16 søkelsen Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen 16 Mobbeundersø kelse for elever Anonym spørreundersøkelse og trivsel, antisosialadferd og mobbing. 17 Elev-, foreldre- Et av temaene som tas opp er trivsel, og lærerkonferansen fysiske- og psykososiale forhold. Skriver referat. 18 9a og R- Gjennomgår årlig 9a og rundskriv udir skriv med personalet. 19 Verneombud Møter med verneombud. Alt som angår HMS er tema for møtene. for trinn trinn K.lær Elever To ganger K.lær årlig. Foreldre Elever Høst Personalet 4 ganger årlig Rektor Verneombud Tema på klasserådsmøter og elevråd. Miljøelever. Elevrep. i skolemiljøutvalget (SMU). Deltakelse i vernerunder, inneklimamålinger og Skolemiljøutvalget. Mobbing Kommunestyret har bedt om at det blir lagt fram en statusrapport over hvilke tiltak som gjøres i Grimstadskolen for å redusere mobbing. Den siste tiden er det dokumentert av mange elever blir mobbet gjennom digitale medier. 1) Hvordan arbeider skolen for å forhindre mobbing? 2) Gjøres det særlige tiltak i forhold til mobbing på digitale medier? Styrket vakthold i friminuttene. Arbeider for å forbedre uteområdene for elevene (ny ballbinge og lekestativ) mer aktive elever. Trivselselever i friminuttene (aktiviserer elever og plukker opp elever som går alene, positive forbilder), Elevsamtaler. Foreldresamtaler. Mobbing og trakassering er tema på klasserådsmøter. Mobbeundersøkelser. Opplæring av personalet i forhold til 9a og rundskrivet. Lions quest: Det er mitt valg. Tas opp som tema på foreldremøter. Har hatt Barnevakten som tema på foreldremøter og vurderer å innføre dette fast. Tema på klasserådsmøter. 9a 3 Ansattes plikt til å handle Hvis noen som arbeider ved skolen får kunnskap om mobbing el.l. plikter man å varsle ledelsen om dette og selv gripe inn. Hvordan sikrer skolens ledelse at dette er kjent for hele personalet og at det ivaretas? Har skolen rutiner for hvordan man skal håndtere krenkende adferd, og er disse skriftlige? Er det definert hva som er mobbing eller krenkende ord og handlinger i personalgruppen? 16

17 Gjennomgår årlig i personalet 9a og rundskriv fra udir (PP-presentasjon og diskusjon). Skal oppgradere ordensreglementet og Sosial læreplan/tiltaksplan mot vold, trakassering og mobbing slik at dette blir ivaretatt tydeligere. Ja, men planen skal oppgraderes. Ja. Saksbehandling: Har noen av de ansatte ved skolen meldt fra til rektor om hendelser eller bekymring for hendelser som bryter med kap 9a? Har skolen fått henvendelser fra foreldre eller elever om å rette på det fysiske eller psykososiale miljøet dette året? Hvordan er disse behandlet? Er det fattet vedtak om arbeid / tiltak etter reglene i Forvaltningsloven? Nei. Ja. Undersøkt saken, møte med elever og foresatte, inngåtte avtaler, observasjon, tett oppfølging/samtaler med elever daglig, ukentlig samtaler med foresatte. Enkeltvedtak. HMS-Arbeid i skole I mai 2011 hadde Arbeidstilsynet tilsyn med tre av skolene i Grimstad med tema sikring av vedlikehold og tilfredsstillende inneklima. Tilsynsrapporten inneholdt flere avvik/pålegg, særlig i forhold til manglende systemer for kartlegging og rapportering. Har skolen siste skoleår gjennomført kartlegging/vernerunde og utarbeidet tiltaksplan med grunnlag i vernerunden? Nevn de to viktigste tiltakene? Er HMS-verktøyet Qm+ godt kjent av skolens medarbeidere og bruker skolen Qm+ for å rapporter registrerte avvik og uønskede hendelser? 4. Har skolen verneombud og har verneombudet gjennomført nødvendig opplæring? Ja. Mål: Tiltak: Innemiljø: Det skal være en temperatur mellom grader Det må installeres et system som regulerer forholdet mellom i alle undervisningsrom, administrasjon og ventilasjon og varme godt. teamrom (også i kalde og varme perioder). Skifte ut vinduer og dører i h-bygg og muligens i pav. Renovere Mat og helserommet. Isolere hovedbygget og muligens pav. Montere varmeelement på motsatt side av vindusrekka i pav. Skifte ut defekt solavskjerming i hovedbygget mot øvre plan. Behov for total renovering av rommet. Skifte ut kjøkkeninnredning, gulvbelegg, male rommet, nytt inventar og kjøkkenutstyr. 17

18 Ja. Personalet har fått opplæring. Foreløpig få meldinger. 4. Ja. Har fått opplæring. Kapittel 10 Personalet i skolen Den som skal ansettes i undervisningsstilling i grunnskolen skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse, jfr. Forskrift til Opplæringsloven 14. Fyller personalet i skolen disse kravene? Kommentarer i forhold til sammensetningen av bruk av assistenter, miljøarbeidere og pedagoger? Hvordan vurderer enhetsleder sammensetning av fagkompetanse samt alder og kjønnssammensetningen i personalet? Alle som ansettes fast oppfyller kravet. Skolen har økt miljøarbeiderstillingene gradvis de siste årene for å dekke spesialundervisning. Det er viktig å sikre samarbeidet og veiledning av miljøarbeiderne. For å sikre kvaliteten og fagligheten, ønsker jeg flere lærere framfor miljøarbeidere. Stort underskudd av mannlige lærere. Se fakta om skolen pkt. Kapittel 11 organ for brukermedvirkning i skolen Hver skole skal ha et samarbeidsutvalg / skolemiljøutvalg og det skal være et elevråd ved skolen. Har skolen Samarbeidsutvalg (SU)? Hvor mange møter har SU hatt i 2011/2012 og hvem er deltakere i skolens SU? Har skolen et Skolemiljøutvalg (SMU)? 4. Hvordan er dette sammensatt? Beskrive representasjon. 5. Når var det møter i Skolemiljøutvalget skoleåret 2011/2012 (møtedatoer) 6. Kommentarer vedr. SU og SMU? Ja. og 4. 2 møter, og NR NAVN FOR SU SMU NR NAVN FOR SU SMU 1 Pål Bjelland Lise Grefstad (vara) 2 Olav Rønningen Randi Jacobsen 3 Petter Lauvrak (7B) Robert Konnestad (6B) 4 Per Henrik Haugebo (7A) Amalie J. D. Martinsen (6A) 5 Robert Konnestad (6B) Simen A. Aanonsen (6A) 6 Amalie J. D. Martinsen (6A) Karina Beisland (5B) FAU Vara FAU Vara Elevene Vara Elevene Vara Elevene Vara Elevene Vara X X 7 Åse Beate Viken Robin Ommundsen X X 8 Hallgeir Berge Hogne Rydningen X X 9 Jonny Ervik Janne Kristiansen X X 10 Trude Jacobsen Åshild Wilhelmsen X 11 Solfrid Ribe Jon Reidar Bondevik X 18 Miljøarbeider Vara Kommunen Vara Kommunen Vara Lærer Vara Lærer Vara X X X X X X X X X X

19 Ja. 4. Se pkt Ingen Opplysningsplikt til barnevernstjenesten Personalet i skolen har plikt til å være oppmerksomme på om forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten, og gi opplysninger om dette når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt. Hvilke rutiner har skolen som sikrer opplysningsplikt til barnevernstjenesten? (enhetsleder / sosiallærer / andres rolle ved bekymring) Har det vært sendt bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten inneværende skoleår? Eventuelt hvor mange? Skolen følger retningslinjene utarbeidet av RVTS og Grimstad kommune. Ja. 2 stk meldinger. Vurdering i tråd med forskrift til opplæringsloven 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elever på årstrinn skal ha fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen skal dette utgjøre 76 timer innenfor årstrinn, jf. fag- og timefordelingen. I Grimstad er skolene oppfordret til å legge hovedvekten av dette på 7. trinn. Hvordan organiseres den fysiske aktiviteten på din skole? Hvem ivaretar faget? Assistent eller pedagog, evnt. andre? Fysisk fostring er lagt med 1 time til 6. og 7. trinn. Aktivitetene foregår ute og inne. Elevene får muligheten til å velge aktiviteter. Skolen har følgende aktiviteter: Fotball, dans på dansematter, ulike ballspill, tur og innebandy. Året er delt opp i fire bolker, hver på 8-10 uker. Elevene kan på denne måte få 4 ulike aktiviteter gjennom året. Det er miljøarbeidere som står for opplegget. 1A- Leksehjelp i grunnskolen Alle elever fra til 4. trinn skal ha tilbud om leskehjelp. Er det spesielle kommentarer til leksehjelpsordningen? Hvor mange elever benytter seg av tilbudet av det totale antallet elever på trinnene? 19

20 Det burde vært benyttet pedagoger ev. i kombinasjon med miljøarbeidere. Trinn: Elever på trinnet: Leksehjelp: trinn: ,8% trinn: ,3% trinn: ,7% 4. trinn: ,9% SUM ,5% 2-3 nasjonale undersøkelser om læremiljøet og elevene Skoleeier skal sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel og mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomført og fulgt opp lokalt. Hvordan vurderer enhetsleder resultatet fra undersøkelsene? (Elevundersøkelsen for 7. og 10 trinn våren 2012 og SFO undersøkelsen våren 2012) Hvordan følges resultatet opp på skolen? Har skolen gjennomført Ståstedsanalysen eller Organisasjonsanalysen skoleåret 2011/2012? Elevundersøkelsen: Totalt sett et stort tallmateriale som spriker litt. Vanskelig for personalet å finne klare punkt som peker seg ut. Tar mye tid å få til medvirkning og engasjement. Har ikke brukt mye tid på resultatene denne våren. SFO-undersøkelsen: Resultatene er jevnt over gode. Vi skårer høyt og vi er stort sett fornøyde. Elevundersøkelsen: Vi har laget en detaljert handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging. Vi benytter bl.a. personalmøtetid til å bearbeide tiltakene og sette dem ut i livet. Benytter årets undersøkelse for å se/evaluere hvor vi er i forhold til de tiltakene vi har satt opp. SFO-undersøkelsen: Lager handlingsplan. Nei. 2-4 Prøver, utvalgsprøver og andre undersøkelser (nasjonale prøver ) Elever skal delta i prøver, utvalgsprøver og andre undersøkelser fastsatte av departementet. Skoleeier skal sørge for at dette blir gjennomført. Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fritak fra Nasjonale prøver. Hva var resultatene på Grunnskolepoeng? (Gjelder bare u-trinn) Kommentarer til resultatene på nasjonale prøver i 2011? Hvordan brukes resultatene på skolen? 4. Får elevene tilbakemelding fra sin lærer på resultatene av Nasjonale prøver? 5. Er det gitt fritak for de obligatoriske prøvene til noen elever? Evt. hvor mange? Legg ved kopi av vedtak anonymiserte. 6. Hvordan arbeides det med forberedelser til Nasjonale prøver for høsten 2012? 20

21 Har ikke. Lesing Engelsk lesing Regning ,1 1,8 2, ,2 1,8 1, ,0 1,9 1, ,8 Teknisk feil 1,8 Fritak: Norsk lesing: 1 Engelsk lesing: Regning: 2 Vi må sannsynligvis akseptere at det varierer fra år til år. Skolen har nedgang i norsk lesing, selv om det i de siste årene har vært spesielt fokus på dette. Forrige skoleår hadde vi ikke lesekurs, siste år har vi hatt noen kurs. I matematikk har vi en liten framgang. Gjennomgang av resultatene på trinn og i personalet. Pedagogisk diskusjon i personalet på hvilke tiltak som kan settes inn. 4. Individuell tilbakemelding til hver elev/foreldre. 5. Se pkt. Legger ved et vedtak. 6. Det øves på tidligere prøver på 4. trinn for at elevene bl.a. skal bli kjent med prøveformen. Etter skolestart vil elevene øve på det nye datarommet. Kapittel 3 Vurdering av elever i grunnskolen Elever i grunnskolen har rett til vurdering. Det skal legges vekt på å gi god tilbakemelding og veiledning til elevene. Det skal også legges til rette for at elevene kan gjøre god egenvurdering. Hvilke system har skolen som sikrer retten om god tilbakemelding, veiledning og egenvurdering? Jfr. 3-1 Systematiske elevsamtaler i forkant av konferansetimer. Egen skjematikk for konferansetimer. Lærerne skoleres i underveisvurdering. Alle trinn har konkrete synlige mål, enten for dagen, uken eller timen. Disse er også synlige på ukeplaner/arbeidsplaner. Skolen benytter også Vokal til å registrere kartleggingsprøver som hjelper læreren i å få bedre oversikt over elevenes sterke og svake sider. Benyttes bl.a. i tilbakemelding til elever og foreldre. Kontaktlærer skal minst to ganger i året ha samtaler med foreldre / foresatte om hvordan eleven arbeider og om hvordan eleven står i forhold til kompetansemålene. Når foreldrene ikke møter skal de ha skriftlig melding jfr. 3- Hvilke systemer har skolen for slike samtaler og oppfølging der foreldre ikke møter? Dersom foresatte uteblir fra konferansetimen er det kontaktlærer som avgjør om det skal avtales et nytt møte eller om informasjon fra skolen skal formidles på annen måte. Foresatte kan ikke kreve et nytt møte. Skjemaet Oppsummering av konferansetime skal fylles ut, sendes hjem og 21

22 legges i mappe uavhengig av hvilken løsning som velges. Gjentatt uteblivelse eller vansker med å oppnå kontakt med foresatte meldes til avdelingsleder. Elevene skal ha underveisvurdering og sluttvurdering etter 3- Blir dette gjort? Ja. 4. Både på barne- og ungdomstrinnet skal en gi vurdering uten karakterer i form av en beskrivende vurdering i forhold til kompetansemålene. Det skal dokumenteres at vurdering blir gitt og eleven skal kunne delta i vurderinga av eget arbeide, jfr Hvordan er dette dokumentert ved din skole? 4. Resultater fra kartleggingsprøver som ikke kan lagres i Vokal lagres i elevmappen. Fra og med skoleåret lagres de vanligste kartleggingsprøver i databasen Vokal. Oppsummering av konferansetimer lagres også i elevmappen. 5. På ungdomstrinnet skal elevene i tillegg til karakterer i fag ha karakter i orden og oppførsel. Gjøres dette etter 3-5? 5. Ikke aktuelt. 6. I fag der elevene får IOP kan foreldre be om at eleven skal ha vurdering uten karakter. Skoleeier skal sørge for at eleven og foreldre / foresatte får nødvendig rettledning om hvilke konsekvenser vurdering uten karakter kan få, jfr Hvordan informeres skolen foreldrene om rettigheter og evt. konsekvenser, og hvordan dokumenteres foresattes ønske om karakterfritak? 6. Ikke aktuelt. 7. Hver skole skal ha to protokoller for føring av karakterer, en for terminkarakter og en for standpunkt- og eksamenskarakter. Terminkarakteren kan ikke endres, standpunkt og eksamenskarakter kan endres etter klage. Alle elever på ungdomstrinnet skal ha en karakterbok eller karakterkort der terminkarakteren og fravær føres. Alle elever skal ha vitnemål på formular som er fastsatt av Udir., når de blir skrevet ut av ungdomsskolen. Er skolens dokumentasjonssystem i tråd med 3 25 til 3-27? 7. Ikke aktuelt. 8. Har skolen arbeidet med Vurderingskriterier eller drøftet vurderingskulturen på skolen? (Jfr. Det nasjonale prosjektet Vurdering for læring ) 8. Litt, men langt fra grundig nok. 22

23 Kapittel 5 - klage på vurdering Det kan klages på standpunktkarakterer, avgangskarakterer og eksamenskarakterer. Det skal gis informasjon om retten til å klage. Klagefrist er 10 dager, etter at eleven / foresatte ble kjent med karakteren. Elever under 15 år kan ikke klage uten skriftlig samtykke fra foreldre. Etter 5-4 skal de som har klagerett få opplysninger om retten til å klage, klagefrist og hva klagen skal inneholde. De skal også få informasjon om at de har rett til å få retningslinjene som sensorene har fått. Hvordan ivaretas dette på skolen, og hvordan informerer skolen om retten til å klage på vurdering? Ikke aktuelt. Kapittel 2 Retten til nødvendig rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbudet skal være kjent for elever og foresatte, og være tilgjengelig for elevene ved den enkelte skolen. Hvordan ivaretas retten til sosialpedagogisk rådgivning? Hvordan ivaretas retten til utdannings- og yrkesrådgiving? Har personalet på skolen som ivaretar rådgivningsfunksjonene, relevant kompetanse?, og Ikke aktuelt. 4. Leseopplæring Beskriv skolens planer fremover for å opprettholde og videreutvikle kompetansen som ble utviklet i forbindelse med leseprosjektet. Alle lærere kurset i Repetert lesing, og opplegget gjennomføres på 7. trinn. På -4. trinn brukes det metoden Mestringsgrupper med veiledet lesing. Det gjennomføres leseaksjoner som høytlesingsuker og leselyst på -7. trinn. Vi har et godt innarbeidet system for bruk av biblioteket med selvbetjent utlån og innlevering. Høy frekvens på utlån av litteratur. Videreføre det nevnte. En del av vårt leseprosjekt var å finne et system for systematisering, dokumentasjon og tilbakemeldingen til elever og foresatte. Databasen for dette er Vokal. Vår utfordring blir å gi opplæring i mulighetene som Vokal gir og utvikle systemer for å fange opp og i større grad sikre at elever som sliter på ulike felt blir fanget opp og gitt hjelp. 5. Satsing på hjem - skole samarbeid Skolen har en plikt for å legge til rette for samarbeid mellom skole og hjem, jfr. Oppll d. Grimstad har som et av sine satsningsområder, skole hjem samarbeid. I den forbindelse er Foreldreskolen etablert. (OOU-sak 2010/13) Beskriv tiltak på skolen i forhold til satsningsområdet skole hjem samarbeid. 23

24 Hvordan arbeider skolen med Foreldreskolen i forhold til å sikre medvirkning fra foresatte? Andre tiltak for å styrke skole hjem samarbeidet? Skolen har gjennom Arbeidstidsavtalen prioritert å avsette tid til hver lærer til skole-hjem samarbeid. Minst 2 foreldremøter i året. Samarbeid med klassekontaktene på klassenivå, bl.a. planlegging av aktiviteter gjennom skoleåret. Sosiale tiltak på klassenivå for elevene i regi av skolen og foreldrene. Dugnad uteområdet hver vår. Juleavslutning i Vikhallen og Sommerfest ute. Kontaktbøker og forsterket samarbeid med enkelte hjem. Fjære barneskole har Foreldreskole for trinn: - Førskoledag på våren for alle elevene. I løpet av førskoledagen arrangeres et foreldremøte hvor skolen informerer om: Om skolen og SFO, skoleskyss, leksehjelp, fag- og timefordelingsplanen, kjennetegn på elever som har størst læringsutbytte, hjelpere i skolen (PPT, helsesøster og fysioterapeut) På høsten etter skolestart: Fortelle litt om hva nyere forskning sier om skole-hjem samarbeid, foreldrekraften og viktigheten av aktive foreldre som bryr seg, forventninger fra skolen til foreldrene og motsatt, lesemetode i praksis, stasjonsundervisning, veiledet lesing, opplæring i bruk av skolens internettside. 6.Satsing på matematikk Grimstad kommune hadde lesing som særlig fokus fra Skoleåret 2011/2012 har matematikk vært et satsingsområde. Hvordan arbeider skolen i forhold til kompetanseheving i regning og innen matematikkfaget? Skolen har hatt de fleste matematikk-lærere på kommunens kurs i skolekretsen. Hele skolen var på sørlandske lærerstevne. Alle måtte delta på ulike matematikk-kurs. I tillegg har trinn hatt Vitensenteret på besøk. De hadde matematikkundervisning i klassene hvor lærerne deltok. Etter på var det felles kurs for lærerne på -4. trinn. 7. Basisteam Alle skoler skal ha basisteam, sammensatt av fagpersoner fra ulike tjenester. Hvor mange møter i basisteam har vært avholdt siste skoleår? Hvordan arbeides det for å få dette verktøyet til å bli et nyttig redskap? 2 møter. Det orienteres om verktøyet for de ansatte hver vår/høst og for foreldrene i klasse. 24

25 8. Melding til NAV Ifølge Folketrygdloven 21-4 skal det meldes fra til det kommunale NAV-kontoret, når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold ut over det som eventuelt er innvilget som kortere permisjoner av skolens ledelse. Har skolen hatt elever med langvarig fravær som skyldes utenlandsopphold? Er dette meldt fra om til NAV? Nei. 9. Etiske retningslinjer Kommunen har utarbeidet etiske retningslinjer til bruk både for administrasjon og politikere. Er disse kjent for skolens personale? Beskriv hvordan det har vært arbeidet med retningslinjene og eventuelt om etiske dilemma har vært drøftet blant ansatte. Ja. På personalmøte og ved utsendelse av retningslinjene. 10. Om IKT Teknisk support og vedlikehold: Generelle kommentarer i forhold til driftsavtalen med IKT-Agder? Daglig bruk av IKT-utstyr: Hvordan fungerer maskinpark, nettverk, programvare osv på skolen? Gjennomføring av nasjonale prøver, eksamen og tentamen. Oppstod det spesielle utfordringer/problemer i forhold til bruk av IKT? 4. Pedagogisk IKT-kompetanse: I hvilken grad har lærerne tilstrekkelig kompetanse til å bruke IKT som pedagogisk verktøy sammen med elevene, hvilke opplæringsbehov har skolen mht ansattes IKT-bruk? 5. På hvilken måte er bruk av IKT integrert i halvårsplaner for fag/trinn? 6. Er skolens utvalg av digitale læringsressurser tilfredsstillende, evt. ytterligere behov? Vi synes IKT-Agder er blitt: - Mer imøtekommende, villig til å ta telefonmeldinger - Kan bli bedre i forhold til å informere om hva som er gjort - Kan bli bedre til å informere om problemer IKT-Agder kjenner til - De ansatte er blitt mer serviceminded Maskinpark: - De maskinene vi har (elever og lærere) fungerer, men vi ønsker oss flere datamaskiner 25

26 - Målsetting om 1 maskin pr. 3 elever bør bli realitet - Stasjonære fellesmaskiner som skolene har, bør dekkes over felles IKT-budsjett Dette er maskiner til bibliotek, maskiner til selvbetjent utlån på biblioteket og et par søkemaskiner på biblioteket. Dette er noe som alle skolene har behov for - Maskiner til bruk på Smartboardene burde også kunne kjøpes inn over felles IKTbudsjett - Smartboard på skolene burde vel vært en felles satsing i kommunen og på felles IKTbudsjett? Nettverk: - Kablet nettverk fungerer bra, veldig tregt når mange lærere er på. - Trådløst nettverk er til tider ustabilt Programvare: - Det vi har fungerer greit. Nasjonale prøver: - Problemene sist høst skyltes vel dårlige løsninger hos Udir? 4. Vi ser at den generelle IKT-kompetansen ved skolen stadig blir bedre. Vi har holdt interne kurs i digital kompetanse for lærerne. Dette året har vi tatt en del av skolebiblioteket og innredet et eget datarom (Jm.f. Handlingsplan for brukerundersøkelsene).vi venter nå på de nye datamaskinene. Innkjøp av Smartboarder til -4. trinn har akselerert interessen og bruken av digitale medier i klasserommene. 5. Bruk av IKT er integrert i halvårsplanene. 6. Flere datamaskiner, flere kameraer, Smartboard til trinn. 1Beredskap i skolen I mars 2011 hadde Fylkesmannen tilsyn med Grimstad kommune m.h.t beredskapsplaner og forebyggende beredskap. I november 2011 ble det gjennomført en beredskapsøvelse med varsel om ekstreme værforhold med bortfall av elektrisitet og telefon. I Grimstad har vi valgt å ha en felles beredskapsplan for skolene; Krisepermen, som fundament for å håndtere den akutte fasen i en krisesituasjon. Krisepermen er en del av kommunens system for å sikre at beredskapen mot uønskede hendelser er tilstrekkelig god, i tillegg til Risiko og sårbarhetsanalysen og Plan for organisering og etablering av kommunens kriseledelse. Alle skolene abonnerer også på en internettportal som grunnlag for arbeidet med forebyggende og langsiktige tiltak rundt en krisesituasjon. Har skolen etablert en ressursgruppe/beredskapsgruppe for å sikre best mulig beredskap for å møte kriser? Er skolens medarbeidere kjent med innholdet i Krisepermen og med abonnementet på internettportalen? Hvor mange av skolens medarbeidere har fått tilgang til internettportalen? 4. Er Krisepermen oppdatert m.h.t klasselister og foreldrelister, samt eventuelt nye tiltakskort? 5. Har skolen siste skoleår gjennomført trening av skolens ansatte m.h.t beredskap (brannøvelse/evakueringsøvelse el.l)? 26

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst

Detaljer

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane

Detaljer

Læreplanen - ny overordnet del

Læreplanen - ny overordnet del Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene

Detaljer

Velkommen til høstens vakreste eventyr

Velkommen til høstens vakreste eventyr Velkommen til høstens vakreste eventyr Kunnskap og vennskap hånd i hånd Skole vs. barnhage Muligheter for fri Oppfølging av skolearbeid Færre voksne Skole og SFO Formålsparagrafen 1-1. Formålet med opplæringa

Detaljer

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE Serviceerklæring Tynset kommune mars 2009 TYNSETSKOLENE Visjon for grunnskolene i Tynset: Elevene i Tynsetskolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring, i en

Detaljer

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet Rettigheter og plikter Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene og pliktene er hentet fra opplæringsloven. Opplæringsloven

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, MALM OG FOLLA SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, MALM OG FOLLA SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, MALM OG FOLLA SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Rett til gratis,

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Vedlegg 1: Sjekkliste opplæringsloven

Vedlegg 1: Sjekkliste opplæringsloven Vedlegg 1: Sjekkliste opplæringsloven Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Sikre at alle barn i kommunen i opplæringspliktig

Detaljer

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKOLENE I MARNARDAL Øyslebø oppvekstsenter Skole / SFO HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HVA ER MOBBING? Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole Plan for trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole 2019-2022 PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ VED VARDENES SKOLE Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø. Alle elever har rett

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven i Leka kommune 1 Innholdsfortegnelse: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling. 2. Verktøy for å vurdere om Opplæringslov

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Det er mobbing når noen plager andre

Det er mobbing når noen plager andre HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLDEN SKOLE Mål for planen: Det er nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering på Planen bygger på Opplæringslovens 9 A2. Alle elever har rett

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole -FUS, Lesson study, læringsmiljø, lese- og skriveopplæring mm. -Godt samarbeid med interne og eksterne fagfolk -Stolt av skolen, ansatte og elever! «Hommelvik skole, et godt

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015 Vedlegg 1 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, 2-8 i Opplæringsloven o Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking

Detaljer

Velkommen til førskoledag!

Velkommen til førskoledag! Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder

Detaljer

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.

Detaljer

OM PLANEN. Det ble orientert om virksomhetsplanen i skolens skolemiljøutvalg (SMU) februar 2017.

OM PLANEN. Det ble orientert om virksomhetsplanen i skolens skolemiljøutvalg (SMU) februar 2017. OM PLANEN Virksomhetsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, virksomhetsplan og årsmelding. Virksomhetsplanen - som har bakgrunn i nasjonale planer, lover

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste

Detaljer

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14 Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en

Detaljer

Plan for psykososialt skolemiljø. Ved. Smørås skole

Plan for psykososialt skolemiljø. Ved. Smørås skole Plan for psykososialt skolemiljø Ved Smørås skole 2014 1 1. Innledning Plan for psykososialt miljø ved Smørås skole knytter seg til skolen visjon om at Smørås skole skal være et godt sted å være og et

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt som fremmer helse, trivsel og læring ( 9 a-2). Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang! Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang!

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ

STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ Vedtatt av Kragerø kommunestyre 9. mars 2017 STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ 2017-2021 Illustrasjon: Anne Lene Groven Denne strategiske planen skal bidra til at Kragerøskolene (SFO inngår i denne

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Ellingsrudåsen skole 20.08.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Om skolebasert vurdering og statistikkportalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bakgrunn for dagen Skolebasert vurdering som tema for felles nasjonalt tilsyn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE Mobbeplan revidert 13.8.2013 side 1 av 6 MOBBEPLAN FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE DEFINISJONER. Hva er mobbing? o Psykisk / fysisk vold rettet mot et offer,

Detaljer

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Brynseng skole 03.08.2018 Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013 Pr. 01.01.2013 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.01.2013 Tidspunkt for

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Honne, 31.okt.-1.nov. 2017 Program dag 1 Program dag 2 09.30 10.00 Registrering

Detaljer

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID Forord Samarbeidet mellom hjem og skole er en forutsetning for å skape et trygt læringsmiljø for eleven. Denne brosjyren er ment som et bidrag til et godt,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Bekkelaget skole 29.05.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å samarbeide,

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 116 2013 109 2014 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø Marienlyst skole 1.0 Mål for skolemiljøet Alle med, ingen utenfor. På Marienlyst skal alle elever trives. På Marienlyst skole skal ingen føle seg

Detaljer

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert Virksomhetsplan for grunnskolene i Vevelstad kommune 2018-2022 Vedtatt av kommunestyret 14.2.2018 Revidert 20.6.2018 Innledning Virksomhetsplanen for skoleverket i Vevelstad gjelder for 2018-2022. Planen

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO Innledning: På Hovinhøgda skole er samarbeid mellom og sentralt innenfor forebygging og håndtering av mobbing. Alle voksne rundt barna har et ansvar for

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2017-2018: Sigvor Sterri

Detaljer

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune Sammen skaper vi Sarpsborg - der barn og unge lykkes - Rådmannens forslag til revidering av forskrift til ordensreglement

Detaljer

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger til o skolen o foresatte o elever 2.

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for oppvekst og kultur Kommunestyret Formannskapet Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 Forslag til vedtak: 1. Stranden

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven

Detaljer

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole Ståstedsanalyse for Grunn Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1 i forskriften

Detaljer

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa. Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa. Vargas Llosa Litteraturen og the human mind. Litteratur og kognitiv teori F. eks. Mark Turner:

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2019 Å barneskole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen

Detaljer

Breidablikk ungdomsskole FAU MØTE 18. SEPTEMBER

Breidablikk ungdomsskole FAU MØTE 18. SEPTEMBER FAU MØTE 18. SEPTEMBER Saksliste Sak 1 12/13 Sak 2 12/13 Sak 3 12/13 Sak 4 12/13 Sak 5 12/13 Sak 6 12/13 Sak 7 12/13 Sak 8 12/13 Sak 9 12/13 Sak 10 12/13 Sak 11 12/13 Sak 12 12/13 Sak 13 12/13 Sak 14 12/13

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune KAPITTEL 1 - INNLEDNING 1. Hjemmel og ikrafttredelse Nittedal kommunestyre har 28.05.18 med hjemmel i opplæringsloven 9A-10 vedtatt denne

Detaljer

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

Virksomhetsplan skoleåret ØRNES SKOLE

Virksomhetsplan skoleåret ØRNES SKOLE Virksomhetsplan skoleåret 2014-15 ØRNES SKOLE Innhold 1.0 Forord... 3 2.0 Pedagogisk arbeid... 4 2.1 Kvalitetssikring av undervisningen... 4 2.2 Individuelle opplæringsplaner (IOP)... 4 2.3 Vurdering av

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer