Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utskrift fra kvalitetssikringssystem"

Transkript

1 Utskrift fra kvalitetssikringssystem Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Versjon : 5 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: :48:00 Datakvalitet AS

2 Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet INNHOLDSFORTEGNELSE Beskrivelse av organisasjonen Presentasjon av Kristiansund videregående skole Organisasjonskart 2013/ Organisasjonskart kvalitetssikring Lover, forskrifter og standarder Styringsdokument for fagskolen Styringsdokument for HMS arbeidet fra Systematisk arbeid med HMS og skolemiljø.politikk og mål Organisasjonskart-HMS Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Kvalitetspolitikk og mål Miljøsertifisering av Kristiansund videregående skole Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Verneombud Reglement Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal godkjent IKT-reglement for Kristiansund videregående skole Arbeidsplan Arbeidsplan og krav til vurderingsmappe for fagskolen Møter og samtaler Studentsamtale Lærerteam ved fagskolen Evaluering og refleksjon Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess Studentsamtale Evaluering og refleksjon. Fagskolen Fravær og manglende vurderingsgrunnlag Fravær og manglende vurderingsgrunnlag/tilstedeværelse for fagskolen Vurdering Vurdering av studenter i fagskoleutdanning Nasjonal standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger. Godkjent av NOKUT våren 2013 Avvik, klage og forbedringsforslag Risiko Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag SK-21.2 Skjema for registrering av avvik, uønsket hendelse og klage for elever og studenter Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Brann Branninstruks Brannvern. Brannøvelse Kart over oppmøteplasser Eksponering av kjemikalier Stoffkartotek Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet. Arbeidsulykke Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Elulykke og strømskade Renhold. Inneklima Renhold og vedlikehold: Klasserom Renhold og vedlikehold: Kantine Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom

3 Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Endringer i denne utgave: Rev./Ver Lagt til SH Presentasjon av Kristiansund videregående skole Lagt til STD Organisasjonskart 2013/ Rev./Ver Lagt til STD Organisasjonskart kvalitetssikring Rev./Ver Lagt til INFO Styringsdokument for fagskolen Rev./Ver Lagt til INFO Styringsdokument for HMS arbeidet fra Rev./Ver Lagt til SH Organisasjonskart-HMS Lagt til STD Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Rev./Ver Lagt til SH Kvalitetspolitikk og mål Lagt til INFO Miljøsertifisering av Kristiansund videregående skole Rev./Ver Lagt til PRO Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Rev./Ver Lagt til PRO Verneombud Lagt til STD Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal godkjent Rev./Ver Lagt til STY IKT-reglement for Kristiansund videregående skole Rev./Ver Lagt til PRO Arbeidsplan og krav til vurderingsmappe for fagskolen Rev./Ver Lagt til PRO Studentsamtale Rev./Ver Lagt til PRO Lærerteam ved fagskolen Rev./Ver Lagt til PRO Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Rev./Ver Lagt til PRO Evaluering og refleksjon. Fagskolen Rev./Ver Lagt til PRO Fravær og manglende vurderingsgrunnlag/tilstedeværelse for fagskolen Rev./Ver Lagt til STD Vurdering av studenter i fagskoleutdanning Lagt til STD Nasjonal standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger. Godkjent av NOKUT våren 2013

4 Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Rev./Ver Lagt til PRO Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Forlenget gyldighet til SK-21.2 Rev./Ver Lagt til SK Skjema for registrering av avvik, uønsket hendelse og klage for elever og studenter Rev./Ver Lagt til PRO Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Rev./Ver Lagt til PRO Sikkerjobbanalyse Rev./Ver Lagt til INFO Risikoområder i bygg ved KVS Rev./Ver Lagt til INS Branninstruks Rev./Ver Lagt til INFO Brannvern. Brannøvelse Rev./Ver Lagt til INFO Kart over oppmøteplasser Rev./Ver Lagt til PRO Stoffkartotek Rev./Ver Lagt til PRO Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet Rev./Ver Lagt til INS Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Rev./Ver Lagt til PRO Elulykke og strømskade Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Klasserom Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Kantine Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom

5 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Presentasjon av Kristiansund videregående skole Kvalitetshåndbok Les mer om Kristiansund videregående skolen på skolens nettside: Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund til tjeneste for Kristiansund og regionen Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund har mer enn 60 tilbud innen videregående opplæring, fagskole, yrkessjåfør, voksenopplæring og kurs for næringslivet. Med det store omfanget av tilbud på forskjellige områder er vi blant skolene i landet med det bredeste fagtilbudet. Vi er over 1000 elever og studenter, rundt 230 ansatte, og nærmere 1000 personer gjennomfører årlig kurs i regi av ressurssenteret, RiK. Vår rolle er å gi god utdanning til våre elever, studenter og kursdeltagere, i best mulig samsvar med samfunnslivets, næringslivets og den enkeltes behov. Tilbudene endrer seg blant annet i takt med den teknologiske utviklingen. Sommeren 2011 tok vi i bruk et totalrenovert bygg som er spesialinnredet for design og håndverk, medier og kommunikasjon og studiespesialisering med formgivingsfag. Byggeprosjektet vil fortsette, og skolen vil om noen år framstå som en av de mest moderne i landet. Sommeren 2014 vil vi ha nytt kombinert administrasjonsbygg, verkstedbygg for bygg- og anleggsfag og en etasje med nytt naturfagrom. I kristiansundsregionen har det de siste årene blitt en stor aktivitet innen petroleumsnæringen en aktivitet som har en forventet økning. Det er mange og store prosessbedrifter, vi har stor fiskeriaktivitet, vi har stor aktivitet innen byggenæringen, og vi har en omfattende servicenæring som alle har behov for ansatte innenfor et bredt spekter av yrker. Det er skolens rolle å hjelpe til med å skaffe disse ansatte. Vår pedagogiske plattform og mål- og tiltaksplan forteller mer om hva vi legger vekt på ved Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund. Utgave: 6.00 Opprettet : Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

6 Organisasjonskart Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund 13/14 Rektor Bjørn Johannessen Assisterende rektor Marit Bjerkestrand Kvalitetssikrings leder Kjersti Lyngvær Stabsfunksjoner Se nedenfor Avdelingsleder Helse- og oppvekstfag, HO Restaurant og matfag, RM Spes.ped Rigmor Gujord Avdelingsleder Fagskole,FS Rune Dyrstad Avdelingsleder Elektrofag, EL Arne Olav Pedersen Leder RiK (Ressurssenteret) Ingeborg Engen Avdelingsleder Service og samf,ss Påbygging til generell studkomp,pb Yrkessjåfør Lisbeth Sandvik Avdelingsleder Design og håndverk,dh Studiespes med formgivingsfag,sf Medier og kommunikasjon,mk Randi Berge Avdelingsleder Teknikk og industriell produksjon, TP Bygg og anleggsteknikk BA Jørn Lie Avdelingsleder Teknisk allmenne fag, TAF Maritime fag Kjemi prosess Brønnteknikk Aage Mokkelbost Avdelingsleder Elevtjenesten Rådgiver, OT, kantine, bibliotek, helsesøster, PPT, inntak særskilt Nils B Stølen Stabsfunksjoner: Merkantilt, Økonomi, IT: Kontorleder: IKT-leder: Ledende vaktmester:: Ledende renholder: Johan Vullum ( avd.leder) Inger Fikkan Olav Angvik Nils Søderlund Lisbeth Røeggen Rådgivere/OT: Verneombud: AMU: Kontaktlærere: Se egen oversikt Se egen oversikt Se egen oversikt Se egen oversikt

7 Organisasjonskart med beskrivelse av ansvar for kvalitetssikring. Kristiansund videregående skole. Skoleåret 2013/2014. Rektor Bjørn Johannessen Assisterende rektor Marit Bjerkestrand Kvalitetsleder Kjersti Lyngvær Transport og logistikk + yrkessjåfør Avd leder Lisbeth Sandvik IK mat Avd leder Rigmor Gujord Avdelingsleder Ekstern kursvirksomhet (RiK) Marianne Myren Sertifisert opplæring transportfag og maritime fag Avdelingsleder Maritime fag vgs Aage Mokkelbost Avdelingsleder Fagskole Rune Dyrstad Sertifisert opplæring Transport og logistikk Faglig ansvarlig Thomas Grøvdal Yrkessjåfør Faglig ansvarlig Nils Gunnar Lie Faglig leder Gunhild Bergem Faglig ansvarlig Marianne Myren Faglig ansvarlig Aage Mokkalbost Faglig ansvarlig Rune Dyrstad Faglærer/kursholder transportfag Faglærer/kursholder Restaurant og matfag Faglærer/kursholder maritime fag Faglærer/kursholder maritime fag

8 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Styringsdokument for fagskolen Informasjon Lover/konvensjon STCW ISM Code Lov om fagskoleutdanning(fagskoleloven) Forvaltningsloven Forskrifter Kvalitetsforskriften FOR nr Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Sjøfartsdirektoratet- regelverk GMDSS: FOR nr 1258: Forskrift om sertifikat for radiooperatører i GMDSS-systemet Standarder Standard for certifications No Standard Emneplaner for fag omfattet av STVW Rundskriv RSV Instruks om godkjenning av maritime utdannings- og opplærings- institusjoner Sjøfartsdirektoratets oversikt over aktuelle rundskriv: Aktuelle nettsider Sjøfartsdirektoratet IMO Internasjonal maritim organisasjon Telenor. Maritim radio NOKUT NOF. Nasjonalt opptakskontor for fagskolen Nasjonale læreplaner. Fagskolen.info Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning. Generell del. Gjelder fra aug 2013 Nasjonalt kvalitetsrammeverkt. Læreplanutbytte: IKT reglement IKT-reglement for Kristiansund videregående skole Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

9 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Styringsdokument for HMS arbeidet fra Informasjon Lover Arbeidsmiljøloven Folketrygdeloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsloven Eltilsynsloven Merknader Forskrifter Internkontrollforskriften Forlenget etter FOR nr Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning FOR nr.1356 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften). FOR nr.1357 Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid). FOR nr.1358 Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier). FOR nr.1360 Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger). Forskrift om maskiner Forlenget etter Miljøfyrtårn Krav til alle bransjer 0 Skole 49A Videregående skole / folkehøgskole 49B Miljøfyrtårn. Bransjekrav som skal implementeres i undervisning: Nr. Bransjekrav (.pdf) Avdelinger Ansvarlig avdelingsleder 1 Trebearbeidende industri Bygg og anleggsteknikk Jørn Lie Design og håndverk Randi Berge 4 Restaurant og kafé Restaurant og matfag Rigmor Gujord/Nils Stølen 8 Bilverksted Teknikk og industriell produksjon Jørn Lie 12 Frisør Design og håndverk Randi Berge 15 Mekanisk verksted Teknikk og industriell produksjon 17 b Maritime fag Jørn Lie Aage Mokkelbost Trafikkskole Yrkessjåfør Lisbeth Sandvik Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

10 Styringsdokument for HMS arbeidet fra Dok.id.: Side : 2 av 2

11 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole HMS organisasjonen Rektor Bjørn Johannessen HMS ansvarlig Psykososialt arbeidsmiljø/ HMS ansvarlig Fysisk arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalget, AMU Hovedverneombud Brannvernsleder Nils Søderlund AKAN Johan Leithe Marit Bjerkestrand Verneombud Avdelingsledere Kontaktpersoner for BHT: Bjørn Johannessen og Marit Bjerkestrand

12

13 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kvalitetspolitikk og mål Kvalitetshåndbok Kristiansund videregående skole har som sitt overordnede mål å utvikle en organisasjon der elever, studenter, kursdeltakere og tilsatte i fellesskap skaper et levende og trygt lærings- og arbeidsmiljø, slik at alle kan få utviklet sine evner og realisert seg selv i et fruktbart samarbeid. HMS og kvalitetssikring skal være en naturlig del av alt lederskap og alt daglig arbeid for alle ansatte. Skolen skal jobbe aktivt for en bærekraftig utvikling, og systematisk arbeide for å ivareta det ytre miljøet på en best mulig måte. I denne prosessen vil vi alle bestrebe oss på at kvaliteten på det arbeidet vi gjør, hver på vårt plan, skal bli best mulig. Kvaliteten på arbeidet skal formelt sikres gjennom at rutinene og tilbakemeldingsordningene stadig forbedres. Synlighet: Skolens ledelse skal gjøre skolens kvalitetspolitikk synlig i organisasjonen. Iverksettelse ved Kristiansund videregående skole: Skolen utarbeider konkrete og målbare tiltak for det enkelte skoleår innenfor følgende områder: Informasjon Ansvar for utarbeidelse Hyppighet Implementering og oppfølging: HMS mål HMS mål bygger på fylkeskommunens retningsmål for HMS arbeidet. Det utarbeides resultatmål innenfor følgende områder: Fysisk arbeidsmiljø Helse og sikkerhet Organisatoriske faktorer Psykososialt arbeidsmiljø Ergonomi Brann Innkjøp Energieffektivisering Samferdsel Avfall/forurensning AMU og miljøfyrtårnsgruppe Hvert skoleår HMS mål er tema ved ledelsens gjennomgang, i AMU, skolens miljøfyrtårnsgruppe, revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter. Utgave: Opprettet : Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

14 Kvalitetspolitikk og mål Dok.id.: Side : 2 av 2 Kvalitetsmål Kvalitetsmål skal være skolens konkrete mål for å sørge for at det elektroniske kvalitetssikringssystemet er tilstrekkelig, hensiktsmessig og oppdatert. Kvalitetsmål utarbeides av skolens revisjonsgruppe. Hvert skoleår Kvalitetsmål er tema ved ledelsens gjennomgang, i skolens revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter. Mål og tiltaksplan for IA arbeidet Undervisning: Tiltaksplan Kvantitative indikatorer for fagskolen Sykefravær Rekruttering av personer med redusert funksjonsevne Avgangsalder Utarbeides med utgangspunkt i fylkets kvalitetsplan Det skal fastsettes kvalitetsmål for skoleåret for følgende emner: Samarbeid med næringslivet Markedsføring av skolens tilbud Eksamenssamarbeid mellom skolene Kompetanseheving av ansatte Gjennomstrømning Eksamensresultat Studenter i relevant arbeid etter utdanning Ledelse/AMU Hvert år Fellesmøter Avdelingsmøter Ped.seksjon Kvantitative indikatorer utarbeides av skolens ledelse Revideres årlig med utgangspunkt i 4-årig kvalitetsplan Hvert skoleår Fellesmøter Avdelingsmøter Kvantitative indikatorer er tema ved ledelsens gjennomgang, i skolens revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter.

15 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole Miljøsertifisering ved Kristiansund videregående skole Kristiansund videregående skole arbeider aktivt for å kunne miljøsertifiseres. Følgende områder er våre fokusområder: Innkjøp Energieffektivisering Transport Avfall/ forurensning Innkjøp: Anskaffelser i offentlig sektor bør skje med et minimum av miljøbelastning og med respekt for grunnleggende arbeiderrettigheter og menneskerettigheter. Miljø- og etiske/sosiale hensyn i offentlige anskaffelser skal være et redskap som bidrar til en effektiv offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv. Møre og Romsdal fylkeskommune har egen innkjøpsseksjon. Innkjøpsseksjonen har det overordna ansvaret for at fylkeskommunen gjennomfører sine anskaffelser i samsvar med regelverket. Seksjonen driver rådgiving for hele fylkeskommunen, både for sentraladministrasjon og fylkeskommunale virksomheter og yter bistand i samband med gjennomføring av anbuds- og tilbudskonkurranser, inngåing av rammeavtaler og større engangskjøp Skolen v/ ledelse og AMU skal hvert år utarbeide nye HMS mål ved innkjøp med følgende underpunkter: Mål miljømerkede produkter til eget bruk Mål miljøsertifiserte leverandører Tiltak for innkjøp og materialbruk. Energieffektivisering: Møre og Romsdal fylke vil arbeide for at bruken av elektrisitet til oppvarming og belysning i alle offentlige sektorer og private bygg i tjenesteytende sektor skal reduseres med 20% innen 2020 ( 200 GWh), i forhold til energibruken i Kristiansund videregående skole utarbeider egne delmål for å kunne bidra til energieffektivisering. Transport: Utslipp av klimagasser fra samferdselssektoren i Møre og Romsdal skal reduseres med 10% ( ca tonn CO2 ekvivalenter) innen 2020, i forhold til utslippene i Skolen v/ ledelse og AMU skal hvert år utarbeide nye HMS mål for å redusere miljøkonsekvensene av transportaktiviteten ved skolen. Avfall/forurensning Vi vil forebygge forurensning av miljøet rundt oss. Videreføre arbeidet med bedre avfallshåndtering Skolen v/ ledelse og AMU skal hvert år utarbeide nye HMS mål og tiltak for å redusere avfall og forurensing med følgende underpunkter: Mål restavfall Mål kildesortering Tiltak Mål klima (i tonn CO2) Kryssreferanser Eksterne referanser

16 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Prosedyre Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi. Kvalitetsmål: I uttrykket "universell utforming" ligger det en ambisjon om at alle produkt, tjenester, bygninger og omgivnaden skal planleggast slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som mulig. Dette fordi fysisk tilgjengelighet ofte legg grunnlaget for sosial tilgjengelighet og deltaking i samfunnet. Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltaking. Pilotfylke for universell utforming Miljøverndepartementet har utpekt Møre og Romsdal til pilotfylke for universell utforming. Hovedmålet for prosjektet er å skape oppmerksomhet og oppnå resultat i heile Møre og Romsdal på tvers av fagområde og i alle kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter, og gjennom dette medverke til å integrere universell utforming i offentlig forvalting og planverk. Ansvar og myndighet: Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for at skolens lokaliteter er bygd og tilrettelagt etter regelverket om universell utforming. Mer informasjon: Du kan finne mer informasjon om universell utforming på hjemmesiden for Møre og Romsdal fylkeskommune. Universell utforming. Informasjon fra Møre og Romsdal fylkeskommune Kristiansund videregående skole er i dag i en ombyggingsprosess. Arkitekten har som overordnet mål at kravene til universell utforming skal være ivaretatt. Alle ferdigstilte bygg er utformet med hensyn til universell utforming. Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

17 Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Dok.id.: Side : 2 av 2 Ergonomi Ergonomi kan forenklet beskrives som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som omhandler tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må man ta hensyn til hva som er god ergonomi. Les mer om ergonomi på Arbeidstilsynets hjemmeside Bruk av tekniske hjelpemidler: Ansatte plikter å benytte tekniske hjelpemidler for arbeid som medfører ergonomiske belastninger. Faglærer skal sette fokus på riktige arbeidsstillinger og bruk av tekniske hjelpemidler i undervisningssammenheng. Behov for tilpassing til den enkelte arbeidstaker meldes til HMS ansvarlig for fysisk arbeidsmiljø Opplæring for ansatte og elever i frisørfaget Vasker og arbeidsstoler er regulerbare. Det settes fokus på å gjennomføre opplæringen på en best mulig ergonomisk riktig måte. Bruk av riktig arbeidsstilling og tekniske hjelpemidler skal være et sentral fokusområde i undervisningen. Fysioterapeut eller annen kvalifisert personell skal gjennomføre en årlig ergonomigjennomgang. Ved KVS gjennomføres opplæring i samarbeid med: Fysioterapeut 20 timer i første termin. Fysioterapeut og faglærer jobber tverrfaglig sammen der vi underviser i teori og praksis sammen. Vi jobber etter ti grunnleggende prinsipper Planlegge og legge til rette for en god arbeidssituasjon Beholde ryggsøylens krumninger Belaste leddene i midt/mellomstilling Sørge for stor understøttelsesflate Benytte tyngdeoverføring/beinflytning Arbeide med kortest mulig ytre vektarmer Sørg for variasjon unngå statiske bevegelser Bruk hofte kne leddene Kroppsbeherskelse-koordinasjon Arbeidstøy Kryssreferanser Eksterne referanser

18 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Verneombud Prosedyre Verneombud skoleåret 2013/2014 og 2014/2015: Gjennomgått i AMU Bygg nr Verneombud Vara B1 Ragnar Leithe Steinar Betten B2 Paul Morten Nerem Per Haga B3 Signe Aasen Ingebjørg Lillebo B4 Ragnar Leithe Steinar Betten B6 Paul Morten Nerem Per Haga B7 Jorleif Bremnes Signe Aasen B8 Jorleif Bremnes- bygget er tatt ut av bruk Signe Aasen B9 Jorleif Bremnes Signe Aasen B10 Arnt Ludvig Fiske Ingebjørg Lillebo B11 Signe Aasen Ingebjørg Lillebo B13 Signe Aasen Ingebjørg Lillebo Fiskeribasen Arnt Ludvig Fiske Ingebjørg Lillebo Hovedverneombud: Jorleif Bremnes Vara: Signe Aasen Tid til arbeidet Verneombudet kan benytte den tiden som det er behov for i sitt vernearbeid. Dersom verneombudet har behov for å gå utover x antall timer i uken, skal dette godkjennes av nærmeste overordnede. Opplæring Alle valgte verneombud skal ha nødvendig opplæring i HMS-arbeid i henhold til de krav som stilles til denne typen opplæring. Dersom et verneombud ikke har fått nødvendig opplæring tas kontakt med nærmeste overordnede. Oppgaver Verneombudet samarbeider med arbeidsgiver og øvrige tillitsvalgte i virksomheten og er den ansattes representant i HMS-spørsmål. Se også Saksbehandling? HMS. Verneombudet skal gi beskjed når arbeidsgiver ikke følger opp sitt ansvar for å sikre "et fullt forsvarlig arbeidsmiljø" som arbeidsmiljøloven krever, samt selv å gå foran som et godt eksempel for andre ansatte. Et verneombud har både rett og plikt til å stanse et arbeid som pågår hvis det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke kan avverges på annen måte. Arbeidet må bare stanses i det omfang som er nødvendig for å avverge faren, og arbeidet kan ikke stanses når det dreier seg om skadevirkninger som bare kan oppstå ved påvirkning over lang tid. Stansen i arbeidet gjelder inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Dersom verneombudet velger å stanse et arbeid skal det straks meldes fra til arbeidsgiver. Lovverket sier: Krav om verneombud Etter arbeidsmiljøloven skal det i utgangspunktet være verneombud i alle virksomheter. I virksomheter med færre enn 10 arbeidstakere kan imidlertid arbeidsgiver og arbeidstakerne skriftlig avtale en annen ordning enn verneombud. Jf. arbeidsmiljøloven 6-1. Hovedverneombud Utgave: 9.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

19 Verneombud Dok.id.: Side : 2 av 2 I virksomhet som har mer enn ett verneombud skal det være et hovedverneombud som har ansvaret for å samordne verneombudenes virksomhet. Jf. arbeidsmiljøloven 6-1. Valg av verneombud Verneombud velges av og blant arbeidstakerne i virksomheten for 2 år om gangen. De nærmere reglene for valg av verneombud fremgår av forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 2. Verneombudets oppgaver Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal særlig påse: at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare at verneinnretninger og personlig verneutstyr er i orden og lett tilgjengelig at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte at meldinger om arbeidsulykker mv. blir sendt Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Jf. arbeidsmiljøloven 6-2 Verneombudets rett til å stanse arbeidet Dersom verneombudet mener at det foreligger en umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke umiddelbart kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Kryssreferanser Eksterne referanser

20 Vedtatt Revidert 13.juni 2013 Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhold 1-1 Formål Virkeområde Studentenes rettigheter og plikter Arbeids og læringsmiljøet Opptakskrav og vurdering av realkompetanse Opptaksprosedyrer og behandling av inntaket Klage på vedtak om opptak og realkompetansevurdering Felles retningslinjer for vurdering Modulvurdering/funksjonsvurdering Klage på modulkarakter Rett til å gå opp til eksamen Eksamensordning Særskilt tilrettelegging av eksamen Hjelpemidler tileksamen Ny eksamen Utsatt eksamen Bortvisning frå eksamen Annullering av eksamen Ugyldig fravær Klage på eksamen Vitnemål Fravær og manglende vurderingsgrunnlag Utvisning og utestenging Rett til advokatbistand Klagerett og klageinstans Klagefrist og formkrav Skolens og klageinstansens behandling av klage Studentråd Formål Studentrådets oppgaver Styre Styrets oppgaver 12

21 2 Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune vedtatt i Fagskolestyret den med endring av 2-1a) den Endret i Fagskolestyret den , , ( 4-3 og 4-13 e) og ( 4-11) Revidert 13.juni 2013 Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Reglementet er sist revidert i 25.april 2013 og omfatter tidligere studentreglement, eksamensreglement og reglement for studentråd. Reglementet gjelder for alle studenter ved Fagskoleutdanningen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Styret for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune kan endre/gi utfyllende bestemmelser. Kap I. Formål og virkeområde 1-1 Formål Reglementet skal sikre studentenes rettigheter til opplæring i samsvar med gjeldende studieordning for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune og bidra til å legge til rette for et godt læringsmiljø med vekt på samarbeid, respekt og medansvar. 1-2 Virkeområde Reglementet gjelder for alle studenter ved alle studiesteder i Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Reglementet gjelder også i forbindelse med aktiviteter utenfor skolens område når dette skjer under skolens ansvar og regi. Kap II: Studentenes rett til opplæring 2-1 Studentenes rettigheter og plikter Studentene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal har rett til opplæring og vurdering samt dokumentasjon i samsvar med gjeldende lov og forskrift, utdanningsplaner og reglement. Studentene plikter å sette seg inn i utdanningsplaner og studentreglement. Studentene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune plikter å delta aktivt i den opplæringa som blir gitt. Studentene skal møte opp til undervisning og veiledning og delta i evalueringer og vurderinger som fagskolen tilbyr. Studentene har møte-, tale- og forslagsrett i fagskolestyret når styret behandler saker som har betydning for studentenes velferd eller gjennomføring av godkjent fagskoleutdanning. Studentrepresentantene skal velges i samsvar med Vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal. Studentene skal velge tillitsvalgte og representanter til studentråd i samsvar med 8-1. Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal skal legge til rette for at studentene deltar i behandling av saker som gjelder studentmiljø og studentvelferd. Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal skal legge til rette for at studentene kan gjøre seg kjent med gjeldende reglement og utdanningsplaner. Forvaltningsloven gjelder for den virksomhet som Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal driver. 2

22 3 2-2 Arbeids- og læringsmiljøet Det skal legges vekt på å skape et godt arbeids- og læringsmiljø prega av engasjement, aktiv deltakelse og gode samarbeidsformer mellom alle i fagskolen. Det er viktig å vise respekt og medansvar og unngå eller hindre adferd som har negativ innvirkning på miljøet. Alle må opptre hensynsfullt og høflig. Plaging, mobbing, vold eller annen krenkende adferd vil ikke bli akseptert, og alle parter i skolesamfunnet plikter å hindre at dette skjer. Studentene skal rette seg etter undervisningspersonalets anvisninger med hensyn til bruk av mobiltelefon, pc og annet elektronisk utstyr i undervisningstida. Studentene skal følge reglement og prosedyrer som gjelder for undervisningsstedet. Skolemiljøet skal være rusfritt. Kap III: Inntaksreglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonalt og lokalt inntak Det er et samlet nasjonalt opptak for alle tilbud innenfor fylkeskommunale fagskoler og en del nettstudier (se fagskolekatalogen til NOF Nasjonalt Opptakskontor for Fagskolen). Det kan søkes på internett eller på papirsøknad, og søknadsfristen er 15.april. htt ://www.fa skoleo tak.no/ Informasjon om hvordan det praktisk søkes på internett eller på papir finnes på NOFs hjemmeside: htt ://www.fa skoleo tak.no/modules/module 123/ rox.as?d=2&c=2013&i=6608&mid =2468 eller Vigo: 3-1 Opptakskrav og vurdering av realkompetanse a) Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanningene kreves: Fullført og bestått videregående opplæring med fag- eller svennebrev eller vitnemål for annen yrkeskompetanse. Det vises til utdanningsplaner og nettsider for det enkelte studiested/fagskoletilbud om hvilke fag det kreves fag-, svennebrev i eller annen yrkeskompetanse på videregående nivå for opptak til fagskolen. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, se 3-1b) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- /svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Kvalifiserte søkere kan tas inn fra venteliste, dersom det er ledige plasser etter sentralt opptak. Søkere vurderes da i forhold til reglene her i samråd med skoleeier. Spesielle opptakskrav: I tillegg til kravene nevnt i 3-la 1-3 ovenfor, må søkere til maritim utdanning dokumentere bestått grunnleggende sikkerhetsopplæring (IM060). 3

23 4 b) Vurdering av realkompetanse Realkompetansevurdering er en samlet vurdering av søkerens formelle og uformelle kompetanse ervervet gjennom formell utdanning, kurs og i praktisk lønnet eller ulønnet arbeid. Både dokumentasjon, intervju, egenvurdering og testing kan være metoder i realkompetansevurdering. Utdanningsplanen/katalogen gir nærmere opplysninger om prosedyrene for ulike studium. Studiestedet det søkes til er ansvarlig for å sikre en helhetlig faglig vurdering av søkere for å se om de har tilstrekkelig realkompetanse til å bli tatt opp ved fagskoletilbudet de har søkt. Søkarar må vere over 23 år for å søke opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Ved vurdering av realkompetanse vektlegges: Minst fem års relevant yrkespraksis, vurdert opp mot aktuelle læreplaner i videregående opplæring og utdanningsplanene. Kunnskapsnivå i norsk, engelsk og matematikk, tilsvarende karakteren 2 eller bedre på vgl (tidligere grunnkurs) og vg2 (tidligere vkl) yrkesfaglige utdanningsprogram. Relevant utdanning, ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid, tillitsverv med mer, vurdert opp mot aktuelle utdanningsplaner, jf punkt 1. Vurdering i forhold til praksiskravet på 5 år (1) gjennomføres av studiestedet det søkes til. Realkompetansevurdering og dokumentasjon i høve til kravet til norsk, engelsk eller matematikk (2) skal skje ved en videregående skole eller ressurssenter, etter regler for realkompetansevurdering i videregående opplæring. Studiestedet det søkes til skal vurdere dokumentasjonen i høve til punkt 3 om relevant utdanning, organisasjonsarbeid mm. Viktig dokumentasjon er attest fra arbeidsgiver hvor stillingsandel og arbeidsforholdets varighet er påført, eksamensdokumentasjon fra videregående skole, realkompetansevurdering fra ressurssenter/kompetansesenter, samt dokumentasjon som bevitner utenlandsopphold/-arbeid hvor engelsk har vært hovedspråk. 3-2 Opptaksprosedyrer og behandling av inntaket Saks an ved søknad å runnla av realkom etansevurderin : Søknad med vedlagt dokumentasjon sendes det aktuelle studiestedet. Søker mottar informasjonsbrev og eventuell innkalling til samtale. I tillegg sendes et skjema med læreplanas mål Det gjennomføres en eventuell samtale med fagvurderer Svarbrev med resultat fra vurderingen og eventuell dokumentasjon sendes søker. Poen bere nin o ran erin Det generelle grunnlag for opptak til fagskole etter 3-la 1 3 gir 100 poeng. Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng i alle fag på VK 1NG2 og tverrfaglig eksamen Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr måned Fartstid (tid ombord), 1 poeng pr måned Fagprøve med "bestått meget godt", 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. Informasjon finner du også på NOFs hjemmeside/poengbergning og rangering: htt ://www.fa skoleo tak.no/modules/module 123/ rox.as?d=2&c=2013&i=6864 4

24 5 3-3 Klage på vedtak om opptak og realkompetansevurdering Vedtak om opptak til fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune, herunder opptak på grunnlag av samlet realkompetanse etter 3-1 b, pkt 1 og 3 kan påklages etter reglene i kap. VII. Klage på opptak skal sendes til nasjonalt opptakskontor.. Klage på realkompetansevurdering på videregående opplærings nivå etter 3-1 b, pkt 2 sendes til Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal og blir behandlet etter reglene i opplæringsloven Kap. IV Underveisvurdering og sluttvurdering (eksamensreglementet) 4-1 Felles retningslinjer for vurdering Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til læreplanmål i det enkelte faget. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til og med F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) har fastsatt at følgende beskrivelser skal legges til grunn for karaktersetting. Disse gjelder også for andre studium: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdighet og holdninger. Ved vurdering av enkeltfag i enkelte deltidsstudium benyttes karakterer etter følgende gruppering: Bestått: Karakteren gir uttrykk for tilfredsstillende måloppnåing i faget. Ikke bestått: Karakteren gir uttrykk for svak eller ingen måloppnåing i faget. Sluttvurdering skjer ved eksamen og/eller ved modulvurdering med bl.a. mappevurdering, etter regler fastsatt i utdanningsplanene for den enkelte fagutdanning. Vurdering i det enkelte fag kan være sammensatt av enkeltprøver, mappevurdering, prosjektarbeider, innleverte øvinger, laboratorieøvinger, deleksamener og/eller eksamen etter regler i den enkelte utdanningsplan/undervisningsplan. For å få bestått i det enkelte faget må kravene/målene i den enkelte studie/undervisningsplan oppfylles. Fullførte moduler fra annen fagskoleutdanning vil kunne inngå i studentens vitnemålsgrunnlag etter søknad. Sentrale emner fra tilsvarende eller høyere utdanning kan inngå i vurderingsmappen etter skriftlig søknad til rektor. Dersom modulen dette angår, 5

25 6 trekkes ut til eksamen, må studenten gjennomføre denne dersom slik moduleksamen ikke er avlagt tidligere. Søknad må framsettes skriftlig innen én måned etter oppstart av modulen. 4-2 Modulvurdering/funksjonsvurdering Det gis en sluttkarakter i hver modul/funksjon. Denne skal fastsettes på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten, og skal gjenspeile studentens kunnskaper og ferdigheter i forhold til læreplanmålene. Faglærerne innen modulen samarbeider om fastsetting av modulkarakteren. Modulkarakteren/funksjonskarakteren fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Sluttvurderingen utgjør hovedvekten av karaktergrunnlaget. Den skal knyttes til studentens vurderingsmappe/sluttrapport/produkt og muntlige presentasjon. Mappevurdering er et sentralt element ved underveisvurdering og sluttvurdering i modulen/funksjonen. Det benyttes en arbeidsmappe og en vurderingsmappe. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen. Dersom minimumskravene til innholdet i arbeidsmappen ikke er tilfredsstilt, skal studenten gjøres kjent med dette. Studenten skal informeres om hva som må forbedres samt få muligheten til forbedring. Dersom minimumskravene, slik de er fastsatt i utdanningsplan for det enkelte studium ikke blir tilfredsstilt, vil han/hun få karakteren F som modulkarakter. For at studentene skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen, må normalt vurderingsmappen i forkant være innlevert og modulkarakter fastsatt. Ved manglende vurderingsmappe, gis studenten tid frem til neste ordinære eksamen med å ferdigstille denne. Dersom modulkarakterer basert på vurderingsmappe er ikke bestått (F) før eksamen, vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. En modul/funksjon er bestått når: de arbeidskravene som skal inngå i arbeidsmappen er gjennomført utvalgte arbeid er overført til vurderingsmappen arbeidene tilfredsstiller minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Alle fag i den enkelte modul må være bestått for å kunne få modulkarakter. Dersom en student ikke består enkelte fag i modulen/funksjonen, må faget tas på nytt, og modulkarakter kan fastsettes. Studenten har to forsøk på å få vurderingsmappen godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk. Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i utdanningsplan, regnes dette som ett og første forsøk. Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil medføre. Dersom tilstrekkelig vurderingsgrunnlag ikke foreligger, vil studenten ikke få modulkarakter. Dersom modulen/funksjonen trekkes ut til eksamen, kommer eksamenskarakteren i tillegg til modulkarakteren. Studenten kan kreve begrunnelse for modulkarakteren/funksjonskarakteren. 6

26 4-3 Klage på modulkarakter Fastsettelse av modulkarakter kan påklages. Klagefristen er 3 uker regnet fra da studenten ble gjort kjent med eller burde ha gjort seg kjent med vedtaket. Klageinstans er Fylkesrådmannen eller den/de han gir myndighet. Ved klage skal modulkarakteren vurderes på nytt. Klagen kan føre til at karakteren blir stående uendret, eller endret til gunst eller til skade for kandidaten. Resultatet av ny vurdering kan ikke påklages. 4-4 Rett til å gå opp til eksamen Student som er tatt opp ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune har rett til å avlegge eksamen når følgende vilkår er oppfylt: Studenten har fått bestått i de moduler som utdanningsplanen fastsetter. Studenten ikke har mistet retten til vurdering eller eksamen pga stort fravær, jf 6-1 ) Eksamensordning Eksamen skal være i samsvar med utdanningsplanene for studietilbudene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. 4-6 Særskilt tilrettelegging av eksamen En student som av medisinske eller andre grunner har behov for særskilt tilrettelegging eksamen, kan få det etter søknad til skolen. Rektor eller den han gir fullmakt fastsetter søknadsfrist og behandler søknaden. Student som søker om særskilt tilrettelegging av eksamen, må legge fram erklæring fra sakkyndig instans som dokumenterer behovet. Sakkyndig instans vil kunne være f.eks lege, psykolog, logoped. av Tilretteleggingstiltak må ikke føre til at studenten får fordeler framfor studenter som ikke har tilrettelegging. Tilretteleggingstiltak må ikke føre til at studentens faglige kompetanse ikke blir prøvd. For maritim utdanning gjelder spesielle regler for tilrettelegging internasjonale konvensjoner. av eksamen jf krav i Vedtak om særskilt tilrettelegging kan påklages etter reglene i kap VII. 4-7 Hjelpemidler til eksamen Studenten har rett til å bruke hjelpemidler til eksamen som fastsatt i gjeldende utdanningsplan. Utover dette kan fagskolen gi egne bestemmelser om hjelpemidler når det ikke fører til at grunnlaget for å prøve studentens kompetanse blir svekket. 4-8 Ny eksamen Dersom avlagt eksamen blir vurdert til strykkarakter faget ved første etterfølgende eksamen. (F) har studenten rett til ny eksamen i Studenter som har gjennomført eksamen og bestått, kan melde seg opp til ny eksamen for å forbedre karakteren. Studenter som melder seg til eksamen for å forbedre karakteren, skal betale eksamensavgift. Den beste karakteren blir gjeldende. Ny eksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. 4-9 Utsatt eksamen Student som har dokumentert fravær fra ordinær eksamen eller ny eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgende eksamen. Ved trekking skal det trekkes på nytt. 7

27 8 Som dokumentert fravær regnes når studenten er forhindret fra å møte til eksamen, og dette skyldes forhold som ikke kunne forutses og studenten ikke kan lastes for forholdet. Studenten må framlegge skriftlig dokumentasjon for fraværet. Dokumentasjonen må framlegges så snart som mulig og senest 5 dager etter at eksamen ble holdt. Ved rett til utsatt eksamen skal det ikke betales ny eksamensavgift Bortvisning fra eksamen Studenter som er oppe til eksamen, skal ikke hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamen. Dersom en student opptrer i strid med denne bestemmelsen, kan studenten vises bort fra eksamenslokalet etter å ha fått muntlig advarsel. Bortvisning skal avgjøres av rektor eller den rektor har gitt fullmakt. Før vedtak blir gjort, skal studenten få anledning til å forklare seg muntlig for rektor. Vedtak om bortvisning kan påklages etter reglene i kap VII. Dersom klage på bortvisning blir tatt til følge, har studenten rett til ny eksamen ved første etterfølgende eksamen Annullering av eksamen Fagskolestyret kan annullere eksamen dersom det ved eksamen er begått formelle feil ved avvikling av eksamen eller dersom eksamen av andre grunner ikke er gjennomført i samsvar med gjeldende regler. Studenter som får sin eksamen annullert etter denne bestemmelsen, har rett til å gå opp til ny eksamen ved første etterfølgende eksamen. Dersom en student har vært oppe i eksamen i et fag eller modul som ikke er bestått, blir eksamen annullert. Fagskolestyret kan annullere eksamen eller annen prøve eller godkjenning hvis studenten ved hjelp av dokumentfalsk eller annen urettmessig opptreden har skaffet seg tilgang til studiet eller til å avlegge eksamen eller prøve. Fagskolestyret kan annullere eksamen eller annen prøve dersom studenten har fuska eller forsøkt å fuske ved eksamen eller prøven. Dersom det under eksamen blir oppdaget fusk eller forsøk på fusk, har studenten likevel rett til å få fullføre eksamen. Student som får eksamenskarakter annullert etter denne bestemmelsen, beholder annen sluttvurdering i faget. Studenten kan ikke melde seg til ny eksamen før det er gått ett år. Som eksempel på hva som menes med fusk kan nevnes at studenten har benyttet avskrift fra lærebøker, fra Internett, andre fagbøker eller andres oppgaver uten tilstrekkelig kildehenvisning, at oppgavebevarelsen eller deler av oppgavebesvarelsen er utarbeidet av en annen enn studenten. Det samme gjelder om studenten har samarbeidet med en eller flere studenter der det er forutsatt at arbeidet skal være individuelt. Etter avgjørelse om annullering plikter vedkommende annen karakterutskrift tilbake til studiestedet. å levere eventuelt vitnemål eller Vedtak om annullering kan påklages etter reglene i kap. VII Ugyldig fravær Studentene som skal opp til eksamen, skal møte 15 min før eksamen begynner. Studenter som kommer for seint kan nektes adgang til eksamenslokalet etter den eksamensansvarliges vurdering. Studenten må da vente til neste ordinære eksamen. Ved trekkfag skal det trekkes på nytt. 8

28 Klage på eksamen Klagefrist og formkrav Klagefrist er 3 uker regnet fra det tidspunkt kandidaten ble gjort kjent med eksamensresultatet eller burde ha gjort seg kjent med resultatet. Klage skal være skriftlig og gi opplysninger om hvem som er klager, hva det klages over, samt begrunnelse for klagen. Klagen skal være underskrevet og datert. Rett til begrunnelse for eksamenskarakter Krav om begrunnelse for karakter ved muntlig eksamen eller praktisk prøve må framsettes umiddelbart etter at kandidaten er kjent med karakteren. Ellers må krav om begrunnelse framsettes innen utløpet av klagefristen. Dersom kandidaten krever begrunnelse, løper det ny klagefrist på 3 uker fra det tidspunkt kandidaten har mottatt begrunnelsen. Rett til å gjøre seg kjent med sitt eget svar og eventuelle retningslinjer for sensorer ved skriftlig eksamen. Etter at karakteren ved skriftlig eksamen er fastsatt, har kandidaten rett til å gjøre seg kjent med sitt eget svar og kan på forespørsel få kopi av besvarelsen. Kandidaten kan også kreve å få gjøre seg kjent med eventuelle retningslinjer som er utarbeidet for sensor. Klage på karakteren til skriftlig eksamen. Klageinstans og klagebehandling. Ved klage på karakteren til skriftlig eksamen, skal det foretas ny sensurering. Klagen kan føre til at karakteren blir stående uendret, eller endret til gunst eller til skade for kandidaten. Resultatet av ny sensurering kan ikke påklages. Klage på karakter ved muntlig eksamen eller andre ikke-skriftlige Klageinstans og klagebehandling. eksamener. Klageinstans er Fylkesrådmannen eller den/de han gir myndighet. Ved klage på karakter til muntlig eksamen eller praktisk prøve, kan klageinstansen bare prøve om det er gjort formelle feil som kan ha hatt betydning for utfallet av eksamen/prøven. Dersom klagen fører fram, skal eksamen eller annet prøveresultat kandidaten har rett til ny eksamen/prøve med ny sensor. annulleres og Kap V: Dokumentasjon av fagskoleutdanning 5-1 Vitnemål Studenter som har bestått alle moduler og eksamener, har rett til vitnemål. Dersom vilkårene for vitnemål ikkje er oppfylt blir det utstedt kompetansebevis. På sluttdokumentasjon skal fagretning og fordypning framgå. Sluttdokumentasjon skal omfatte de fagkoder med tilhørende fag og moduler, som inngår i utdanningen. Sluttdokumentasjon skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de modul/funksjoner- og eksamenskarakterer som er oppnådd. 9

29 10 Tittel, beskrivelse, omfang og vurdering av hovedprosjektet skal også framgå der det inngår i vurderingsgrunnlaget. Sjøfartsdirektoratet stiller krav til spesiell dokumentasjon i maritim utdanning. Kap VI: Brudd på regelverket 6-1 Fravær og manglende vurderingsgrunnlag Studenter som har mindre enn 80% oppmøte til det som i utdanningsplanene er fastsatt som obligatorisk undervisning, kan miste retten til å få vurdering og til å gå opp til eksamen. Vedtak om tap av rett til vurdering/eksamen blir gjort av rektor etter samråd med undervisningspersonalet. Ved vurderinga skal det bl.a. legges vekt på hva som er grunnen til fraværet. Studenter som pga stort fravær står i fare for å miste retten til vurdering/eksamen, skal så snart som mulig få varsel om dette slik at studenten har mulighet til bedre oppmøtet og beholde sine rettigheter. Varsel skal gis skriftlig og inneholde opplysninger om grunnen til at varsel blir gitt og om konsekvensene dersom studenten ikke forbedrer oppmøtet. Vedtaket kan påklages etter reglene i kap VII. 6-2 Utvisning og utestenging Dersom en student på tross av skriftlig advarsel fra rektor, opptrer alvorlig forstyrrende eller krenkende ovenfor andre studenter, ansatte eller skolen, herunder opptrer ruset på skolen, kan rektor utvise vedkommende fra skolen for inntil 1 mnd. Før det blir fattet vedtak om utvisning, skal studenten ha forhåndsvarsel i samsvar med forvaltningsloven 16 med en rimelig frist til å uttale seg. Dersom en student på tross av skriftlig advarsel, ikke etterkommer vedtak om utvisning, kan fagskolestyret utestenge studenten fra studiet og fra retten til å gå opp til eksamen i inntil 1 år. Det samme gjelder dersom studenten vedvarende viser slik atferd som nevnt ovenfor i 6-1 a). Kandidat som har opptrådt som nevnt i 4-11 b) eller c) kan utestenges fra studiet og fra retten til å gå opp til eksamen i inntil 1 år. Vedtak fattes av fagskolestyret. Før det blir fattet vedtak om utestenging, skal studenten ha forhåndsvarsel i samsvar med forvaltningsloven 16 med en rimelig frist til å uttale seg. Vedtak om utvisning eller utestenging kan påklages etter reglene i kap.vii. 6-3 Rett til advokatbistand I sak om tap av rett til vurdering/eksamen og i sak om gjelder utvisning eller utestenging etter dette kapittel, har studenten rett til bistand av advokat. Rimelige og nødvendige advokatutgifter blir dekt av skolen. Kap VII: Klage 7-1 Klagerett og klageinstans Studenter ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune har etter dette kapittel klagerett på enkeltvedtak som skolen eller fagskolestyret gjør. Klage på modulkarakter følger reglene i 4-3 og klage på eksamen følger reglene i For klage på inntak gjelder reglene i dette kapitlet med de særregler som følger av 3-3. Klageinstans er klagenemnda for fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. 10

30 Klagefrist og formkrav Klagefristen er tre uker regnet fra den dagen parten ble gjort kjent med vedtaket eller burde har gjort seg kjent med vedtaket. Klage som er framsatt etter utløpet av klagefristen skal avvises uten realitetsbehandling. Avvisningsvedtak kan påklages etter reglene i dete kapitlet. Klage som er framsatt etter utløpet av klagefristen kan likevel tas til behandling dersom parten eller partens fullmektig ikke kan lastes for fristoversittelsen eller det foreligger særlige grunner som tilsier at det likevel er rimelig at klagen blir behandlet. Klagen skal være skriftlig og framsettes for den instans som har fattet vedtaket som det klages på. Klagen skal være begrunnet. 7-3 Skolens og klageinstans behandling av klage Rektor skal gjøre de undersøkelser som klagen gir grunn til. Rektor kan ta klagen til følge eller fastholde sitt vedtak og oversende saken til klageinstansen til avgjørelse. Klage på vedtak fattet av fagskolestyret, skal legges fram for fagskolestyret som avgjør om klagen skal tas til følge. Dersom fagskolestyret fastholder sitt vedtak skal saken sendes klagenemnda til avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved saken. Dersom klagenemnda finner klagen begrunnet, kan klagenemnda endre vedtaket eller oppheve det og sende saken tilbake til ny behandling. Klageinstansens avgjørelse skal være begrunnet. Klagenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages. Kap VIII: STUDENTRÅD 8-1 Studentråd Det skal være et studentråd for hvert studiested. Hver klasse velger en tillitsvalgt med vararepresentant. De tillitsvalgte danner skolens studentråd, som velger eget styre og representanter til fagskolestyret. Tillitsvalgte fungerer også som klassens verneombud sikkerhet. i saker som angår miljø og Avdelingsleder er kontaktperson for klassenes tillitsvalgte. Samfunnskontakt er kontaktperson for Studentrådet. 8-2 Formål Studentrådet skal fremme studentenes interesser og arbeide for et godt læringsmiljø med vekt på samarbeid, respekt og medansvar. Studentrådet skal arbeide for å ivareta hensynet til studentens velferd. Studentrådet representerer skolens studenter i fellessaker innad og utad. Ledelsen for fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune ser det som svært viktig at studentene tar aktivt del i det daglige arbeidet med drift og utvikling av skolen.

31 Studentrådets oppgaver Studentrådet har uttalerett i saker som angår studentenes rettigheter, saker som har alminnelig interesse ved skolen, samt velferdssaker. Studentrådet kan foreslå endringer i Studentrådets vedtekter. Ved vedtektsendringer i Studentrådet kreves at minst 2/3 av de frammøte stemmer for forslaget. Endringer må godkjennes av skolens ledelse. 8-4 Styre Studentrådet velger eget styre og avgjør selv hvor mange medlemmer styret skal ha. Studentrådet velger styrets leder. Valgperioden er 1 år. Vedtak i studentrådet og i styret avgjøres med alminnelig flertall. Det skal føres møteprotokoll for alle møter i Studentrådet og styret. Protokollen skal underskrives av leder og referenten og sendes skolen v/rektor til orientering. 8-5 Styrets oppgaver Styret er ansvarlig for organisering og drift av Studentrådet og kontakt med skolens ledelse. Styret kan ikke engasjere seg partipolitisk eller i kommersiell virksomhet. Styret avgjør etter gjeldende retningslinjer hvorvidt studentrådet skal være tilknyttet landsdekkende studentorganisasjoner eller Studentsamskipnaden. Møter og styremøter i Studentrådet avholdes minst to ganger pr. halvår. Møtene legges fortrinnsvis til undervisningsfrie studentkontakt. timer, ev. etter samråd med skolens Hvis studentrådet eller en femdel av studentene ønsker det, skal det holdes allmøte for studentene på skolen. Studentrådet er bundet av flertallsvedtak i allmøtet i saker som er nevnt i innkallingen til møtet, når mer enn halvparten av studentene på skolen er til stede og avgir stemme. 12

32 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole IKT-reglement for elever og studenter ved Kristiansund videregående skole Definisjonar Fylkesnettet: Den elektroniske sambandstrukturen som knyter saman dei fylkeskommunale verksemdene opp mot tenestene sentralt i fylket og mot Internett Elevnettet: Den delen av fylkesnettet som er sett av til tenestene som elevane skal kunne nå. Dette nettet er strengt separert frå administrasjonsnettet. Administrasjonsnettet: Den delen av nettet som er nytta til samband mot dei administrative tenestene som ligg sentralt i fylket (t.d. økonomi/løn, sak/arkiv, elevadministrasjon, tannhelsesystem, m.m.). Digitale ressursar: Programvare, læringsressursar, e-post, web-baserte datatenester (læringsplattform) m.m. Dette omfattar både ressursar som MRfylke stiller til rådvelde og eigne ressursar (t.d. filar og dokument) Datatenester: Kommunikasjonsressursar (t.d. elevenettet) og utstyr (t.d. servarar) som dei digitale ressursane er installert på. Brukar: I dette reglementet er brukar ein person med elevstatus etter forkrift til opplæringslova kapittel 6. Brukar er og ein person som vert gitt gjestebrukarkonto på elevnettet av MRfylke Tryggleikssperrer: Ei sperre, logisk og/eller teknisk (t.d. brannmur), som skal hindre uvedkomande tilgang til dataressursar i fylkesnettet og sikre at innhald i fylket sine datatenester ikkje vert endra, sletta eller på annan måte gjort inngrep som gjer at datatenestene ikkje lenger kan brukast (t.d virus). Brukaridentitet: Brukarnamn og passord Brukarkonto: Digitale ressursar som eleven blir gitt tilgang til. Ein brukarkonto kan vere samansett av fleire brukaridentitetar. Brukarnamn: Eit namn som gir eleven ein unik identitet i elevnettet Passord: Ein (eller fleire) alfanumerisk kode(ar) som opnar eleven sin(e) brukarkonto(ar) Maskinidentitet: Maskina sin IP-adresse For å få tildelt brukarkonto til elevnettet skal eleven (eller føresette for elevar under 18 år) skrive under fylket sitt IKT-reglement. Underskrifta er ei stadfesting av at reglementet er lest, forstått og akseptert. Reglementets virkeområde 1-1 Dette reglementet regulerer brukaren sine rettar og plikter ved bruk av MRfylke sine datatenester og digitale ressursar. Kapittel 2 Identitet og brukarkonto 2-1 MRfylke tildeler eleven ein brukarkonto. 2-2 Eleven skal sørgje for at eige passord ikkje blir gjort kjend for andre. Dersom brukaren veit, eller får mistanke om, at passordet er blitt kjent for andre, skal skolen varslast umiddelbart.

33 Merknad: Eleven er personlig ansvarleg for all aktivitet som blir utført på fylkesnettet ved bruk av eigen brukarkonto. Eleven må difor aldri gje opp sitt passord eller låne ut kontoen sin til andre. 2-3 Det er ikkje lov å gjere bruk av ein annan person sin brukarkonto. 2-4 Det er ikkje lov til å endre, slette eller øydelegge digitale ressursar som tilhøyrer andre brukarar. 2-5 Eleven har ikkje lov til å gjennomføre tiltak for å skjule sin identitet på fylkesnettet og Internett. 2-6 Eleven har ikkje lov til å gjennomføre tiltak for å skjule eigen eller andre sin datamaskinidentitet på fylkesnettet og Internett 2-7 Det er ikkje lov å gi seg ut for å vere ein annen person eller å opptre anonymt ved bruk av elektronisk post. Kapittel 3 Bruk 3-1 Elevnettet skal brukast til opplæring etter dei gjeldande læreplanane i vidaregåande opplæring. Merknad: Bruken skal avgrensast til å gjelde bruk av digitale ressursar i samanheng med eleven sitt læringsarbeid. MRfylke kan sette i verk tiltak for å avgrense bruken av opne dataressursar ved å stenge for tilgang i elevnettet. Dette kan til dømes vere spelesider, sider med pornografisk innhald, sider med rasistisk innhald, nedlasting av musikk og video og sider med underhaldning. Ved avgrensing av nettbruken skal dette gjerast i samråd med den enkelte skole og elevrådet. 3-2 Bruken av dei dataressursane som vert gjort tilgjengeleg for eleven av MRfylke skal vere i samsvar med dei lisens- og abonnementsvilkåra som gjeld for MRfylke. Merknad: Det er ulovleg for eleven å kopiere eller bruke programvare eller andre ressursar som er stilt til rådvelde av MRfylke utan å ha forsikra seg om at dette er i samsvar med lisens- eller abonnementsvilkåra. MRfylke må sørgje for å gi informasjon om dei vilkåra som gjeld for bruken av dei digitale ressursane som vert stilt til rådvelde. Bilde eller video av ein eller fleire personar kan bare leggjast ut dersom det er innhenta skriftlig samtykke frå den/dei personane det gjeld eller i dei tilfella som er nemnt i åndsverkloven 45c. Eleven er personleg ansvarleg for dei krav av rettsleg og økonomisk art som rettshavarar måtte fremje ved bruk eller distribusjon av materiale utan løyve, medrekna nedlasting og bruk av piratkopiert programvare. Brukaren er sjølv ansvarleg for lagring og tryggleikskopiering av eigne datafilar. 3-3 Eleven har plikt til å sørgje for at eige datautstyr som blir brukt i fylkesnettet til ein kvar tid har installert oppdatert og aktivert antivirusprogramvare. Merknad: Skolen har plikt til å informere om tilgjengeleg programvare. 3-4 Eleven har ikkje lov til å: opne, eller prøve å opne, brukarkontoar som eleven ikkje er tildelt gjere tiltak for å overvake fylkesnettet for å fange opp digital informasjon utføre aktivitetar som strid mot norske lovar og forskrifter framsette truslar, ærekrenkingar eller utøve mobbing, samt formidle, laste ned eller oppbevare pornografisk eller rasistisk materiale utføre aktivitetar som grip inn i drifta av fylkesnettet

34 Merknad: Innbrot, eller forsøk på innbrot, ved aktivt å gjere tiltak for å omgå eller fjerne tryggleikssperrar på brukarkontoar, datamaskiner eller komponentar i fylkesnettet er ulovleg. Likeeins er det ulovleg å bruke eigen, andre sin datamaskin eller andre sine elektroniske innretningar for å endre datatrafikken i fylkesnettet. 3-5 Eleven skal melde frå om mistanke om brot på reglement, uautorisert bruk av fylkesnettet eller andre tilhøve som er ulovleg eller vil påverke drifta av fylkesnettet på ein slik måte at det vert til ulempe for andre brukarar. Kapittel 4 Overvaking 4-1 MRfylke kan gjere tiltak for å få innsyn av aktivitet i elevnettet ved at brukaren sin maskinidentitet vert loggført. Merknad: For å sikre stabil drift av nettet og det ikkje vert brukt til formål det ikkje er berekna for, jf. 3-1, vil ein loggføre datamaskinene sin aktivitet på Internett. I tillegg vert trafikken loggført for å sørgje for at fylkesnettet og dei digitale ressursane i systema vert brukt i samsvar med dette reglementet. Overvaking er og eit tiltak for å sikre mot uautorisert inntrenging i fylkesnettet og dei digitale ressursane. Dette er nødvendige tiltak for å sikre tryggleiken og drifta av fylkesnettet. Elevane skal informerast om loggføringa 4-2 Private datamaskiner som skal brukast i gjennomføring av digital eksamen skal godkjennast av MRfylke. Merknad: MRfylke skal kunne gjennomføre elektroniske overvakingstiltak ved prøver, tentamenar og eksamen når datautstyr vert brukt. Bruk av ikkje tillatne hjelpemiddel, t.d. andre sine dataressursar og kommunikasjon under prøver og eksamen vil normalt vere definert som fusk eller forsøk på fusk dersom slike hjelpemiddel ikkje er tillatt. Det same gjeld innlevering av arbeid som ikkje er eleven eige produkt, jf. skolereglement. Kapitel 5 Avslutte brukarkonto 5-1 Kontoen til den som sluttar som elev i MRfylke vert sletta. Eleven har sjølv ansvar for å lagre personlege data han eller hun ønskjer å behalde. Det er ikkje lov å lagre data frå elektronisk arkiv, dokument eller filar som ikkje elles er tilgjengeleg offentleg. 5-2 Materiell tilhøyrande MRfylke skal leverast tilbake. Alle kopiar av programvare, dokumentasjon, digitale ressursar eigd av, eller lånt ut av MRfylke, skal slettast slik at det ikkje lenger er tilgjengelig for eleven, dersom ikkje anna er avtalt, jf Når elevstatusen opphøyrer skal fylket sin IKT-administrasjon sperre brukarkontoen for vidare bruk. Kontoen vert sletta seinast 1 månad etter at eleven har slutta. IKT-administrasjonen plikter å behalde tryggleikskopi av digitale eksamenssvar inntil 1 år etter at kontoen er sletta. Kapittel 6 Generelle reglar for god bruk av digitale ressursar 6-1 Brukaren skal ikkje bruke digitale ressursar på måtar som strid mot opphavsretten etter åndsverklova. 6-2 Brukaren skal ikkje bruke digitale ressursar på måtar som krenker grenser for sømeleg og anstendig åtferd, eller som er krenkjande. Merknad: Krenkjande, usømeleg eller rasistisk åtferd vil kunne føre til at eleven mister rettane til brukarkontoen, eventuelt i tillegg til andre sanksjonar som fastsett i skolereglementet.

35 6-3 Brukaren skal ikkje bruke digitale ressursar til å framsette truslar og hets, utøve mobbing eller opptre på rasistisk vis. 6-4 Brukaren skal på elevnettet og Internett opptre ærleg, høfleg og vise respekt for andre personar sitt livssyn, nasjon og rase. 6-5 Brukaren skal vere kritisk før eit e-postvedlegg vert opna frå ein sendar brukaren ikkje kjenner, eller med eit innhald som verkar useriøst eller uforståeleg. Merknad: Slett straks meldingar med mistenkeleg innhald (særleg slike som går på å vinne 100 dollar utan innsats osv.), sjølv om det er frå personar du kjenner. Virus blir ofte spreidd via eksisterande e- postkatalogar. Reduser privat e-postkontakt til eit minimum. Unngå mest mogeleg å få di e- postadresse registrert i private adressekatalogar. Kapittel 7 Brot på reglementet 7-1 Dette IKT-reglementet er ein del av skolereglementet. For brukarar som bryt reglane i dette reglementet vil tiltak bli vurdert etter dei reglane som er fastsett i skolereglementet. I særlege tilhøve vil brot på reglementet kunne føre til erstatningsansvar og straffeansvar. 7-2 For brukarar som bryt reglane i dette reglementet kan brukarkontoen bli sperra. 7-3 Mistanke om lovbrot kan bli meldt til politiet. 7-4 Alvorlege brot på dette reglementet skal rapporterast til skolen si leiing. Kapittel 8 Særskile reglar 8-1 MRfylke er ikkje ansvarleg for tap av data, bortfall av digitale ressursar eller andre tap som skuldast svikt i interne eller eksterne datatenester. Fylkeskommunen/skolen har ikkje ansvar for private datamaskiner eller anna privat datautstyr. 8-2 Brukar kan ikkje bruke digitale ressursar til nokon form for kommersiell verksemd slik som kjøp eller sal av varer og tenester. Det er heller ikkje lov til å bruke ressursar til å inngå bindande kontraktar eller å avtale overføring av verdiar, t.d. Internettauksjonar. Merknad: Unntak frå denne regelen kan bli gitt dersom bruken av digitale ressursar til kjøp og sal er kopla til opplæringa, t.d. Ungt Entreprenørskap. 8-3 MRfylke kan gjere endringar i datatenester som har verknad for brukaren. Merknad I situasjonar der ein ikkje får varsla om endringar og inngrep i ressursar og tenester som har verknad for brukaren, skal brukaren i ettertid bli informert om kva for tiltak som er gjennomført. Dersom tiltaka gjer at brukaren sjølv må gjennomføre tiltak skal MRfylke opplyse spesielt om slike tiltak. UNDERSKRIFT PÅ EGET ARK.

36 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Arbeidsplan og krav til vurderingsmappe for fagskolen Prosedyre Kvalitetsmål: Arbeidsplan: Beskrive evalueringskriterier Lage oversikt over tid for gjennomføring av det enkelt emne Sikre referanser til STCW/ styringsdokument Gi studenter informasjon om arbeidsmetoder Sette spesifikke studiekrav hvis behov Ansvar: Faglærer Avdelingsleder Arbeidsbeskrivelse: Arbeidsplan: Den enkelte faglærer utarbeider arbeidsplan for det fag/modul/funksjon det undervises i før undervisningsstart. Følgende skjema benyttes: Arbeidsplan for fagskolen Faglærer legger arbeidsplanen på Fronter, og holder den kontinuerlig oppdatert. Avdelingsleder skal ha kopi av arbeidsplanen. Avdelingsleder kontrollerer at alle arbeidsplaner har kommet inn til fastsatt tidspunkt. Maritim utdanning: Tillitsvalg signerer arbeidsplan ved undervisningsslutt Vurderingsmappe: Den enkelte faglærer utarbeider krav til vurderingsmappe for det fag/modul/funksjon det undervises i før undervisningsstart. Faglærer legger krav til vurderingsmappe på Fronter, og sørger for kontinuerlig oppdatering. Faglærer gjennomgår krav til vurderingsmappe med studentene. Kryssreferanser Arbeidsplan for fagskolen Eksterne referanser Utgave: 8.05 Opprettet : Skrevet av: Rune Dyrstad Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 1 Kristiansund videregående skole

37 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Studentsamtale Prosedyre Utgave: 5.00 Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Formål: Skape et godt læringsmiljø der den enkelte student kan oppfylle arbeidskrav. Gi muligheter for samtale om skolehverdagen og eventuelle positive/negative sider om dette. Omfang: Studentsamtale skal gjennomføres minst to ganger pr skoleår. Ansvar og myndighet: Kontaktlærer har ansvar for å gjennomføre studentsamtale. Arbeidsbeskrivelse: Kontaktlærer innhenter opplysninger fra faglærer før han/hun setter i gang med studentsamtalene. Studentene får beskjed om når studentsamtalene skal finne sted minst en uke på forhånd. Aktuelle tema for studentsamtale gjennomgås med klassen på forhånd. Kontaktlærer ber om innspill fra faglærere på lærerteam i forkant av samtalen. Aktuelle tema for en studentsamtale kan være: Læringsmiljøet Utbytte av undervisningen Mengden skolearbeid Positive og negative ting i skolehverdagen Studentens målsetninger for året Mål for utdanningen Fremgang i de ulike fagene/modulene/funksjonene Studentens syn på egen innsats Eventuelle behov for tilrettelegging Annet Kontaktlærer må kunne dokumentere at studentsamtaler er gjennomført slik regelverket krever. Kryssreferanser Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Eksterne referanser Studentsamtale

38 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Lærerteam ved fagskolen Prosedyre Kvalitetsmål: Skape et godt klasse og skolemiljø samt sikre et samarbeid mellom de enkelte faglærere i en klasse. Skape samarbeid og planlegging for oppfyllese av kvantitiative indikatorer Omfang: Lærerteam omfatter alle faglærere for en klasse. Det bør gjennomføres lærerteam minst tre ganger pr skoleår. Ansvar og myndighet: Kontaktlærer har ansvar for innkallelse, møteledelse og referat fra møtet. Aktuelle tema for lærerteam: (ikke utfyllende) Klassemiljø og skolemiljø Den enkelte student Undervisningssamarbeid Planlegging av bedriftsbesøk Diskusjon fra evaluering av klasse og skolemiljø. Fastsetting av tiltak Forberedelse til studentsamtaler Samarbeid rundt hovedprosjekt Tverrfaglig samarbeid med fokus på integrering av støttefag/fellesfag i linjefag/programfag. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

39 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Prosedyre Kvalitetsmål: Studentene skal gis anledning til å vurdere utdanningstilbudets innhold, undervisning, arbeidsmetoder (inkludert eventuell praksis), utstyr og annen infrastruktur, samt det totale læringsmiljøet. Studentvurderingene skal dokumenteres og benyttes aktivt i kvalitetsarbeidet. Omfang: Prosedyren gjelder alle utdanningstilbud ved fagskolen. Ansvar og arbeidsfordeling: Kvalitetssikringsleder Avdelingsleder Kontaktlærer Faglærer Studenter Arbeidsbeskrivelse: Kartlegging av markedsføringstiltak. Kontaktlærer har ansvar for gjennomføring av kartlegging av markedsføringstiltak blant 1.års studenter i august. Elektronisk kartlegging gjennomføres via Questback med link fra Fronter. Eksempel på kartlegging av markedsføringstiltak. Gjennomføring via Questback Refleksjonsnotat: Refleksjon over egen læring er et viktig moment i læringsprosessen. Studentene skal kunne reflektere over egen innstas/fremgang i fagene/modulene/funksjonene, og dermed oppnå en mer helhetlig forståelse over egen læringsprosess. Studentene skal fylle ut refleksjonsnotat som skal legges i vurderingsmappen for det enkelte faget/modulen. Gjennomføring i oktober. Ved fagskolen i Kristiansund er det besluttet at vi skal benytte programmet Questback for å fylle ut refleksjonsnotatet. Kvalitetssikringsleder har ansvar for å utarbeide den elektroniske evalueringen. Studentene henter dette på Fronter- Info fagskolen Faglærer i det enkelte fag organiserer arbeidet med gjennomføring av refleksjonsnotatet. Studentene får sin egen besvarelse på mail etter at de har besvart spørsmåls -arket. Dette skal skrives ut, og leveres til faglærer. Refleksjonsnotatet skal deretter leveres tilbake til studenten slik at han/hun kan legge dette i vurderingsmappen. Refleksjonsnotatet er ikke anonymt. Innspill fra refleksjonsnotatet gis kontaktlærer for forberedelse til studentsamtaler. Kopi av undersøkelse: Refleksjonsnotat. Gjennomføres via Questback. ( Studentene fyller ut elektronisk versjon) Vurdering av klasse- og skolemiljø Kontaktlærer skal sørge for en tilbakemelding på klasse og skolemiljø. For fagskolen i Kristiansund skal vurdering skje via Questback. Kvalitetssikringsleder har ansvar for å utarbeide den elektroniske evalueringen. Det legges ut link til undersøkelsen på Fronter ( Info fagskolen). Gjennomføring i november. Kvalitetssikringsleder og avdelingsleder utarbeider rapporter fra den enkelte klasse samt samlerapporter for fulltidsstudenter og deltidsstudenter i fellesskap. Utgave: Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

40 Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Dok.id.: Side : 2 av 3 Kontaktlærer har ansvar for å organisere arbeidet med evalueringen. Det avsettes tid i felleskap for gjennomgang. Kontaktlærer skal gjennomgå evalueringen med klassen. Kontaktlærer skal i samarbeid med klasse sette inn forslag til eventuelle tiltak. Kontaktlærer skal ta opp evalueringen i lærerteam. Avdelingsleder er tilstede på lærerteam. Erfaringer fra årets evalueringer skal drøftes på avdelingsmøte slik at disse kan gi innspill til utarbeidelse av tiltak og eventuelt gi innspill til nye kvantitative indikatorer. ( grønt- foreslås fjernet, gjøres når kartleggingen er gjennomført) Kopi av evaluering: Evaluering av klasse og skolemiljø.gjennomføres via Questback ( Studentene fyller ut elektronisk versjon) Vurdering av faglærer og læringsmiljø i den enkelte modul: Faglærer skal sørge for å få jevnlig dokumenterbar tilbakemelding fra sine studenter om hvordan læreren selv og ulike undervisningsopplegg har innvirkning på læringsutbyttet. For fagskolen i Kristiansund skal vurdering skje via Questback. Kvalitetssikringsleder har ansvar for å utarbeide den elektroniske evalueringen. Det legges ut link til undersøkelsen på Fronter ( Info fagskolen). Gjennomføring i desember. Kvalitetssikringsleder utarbeider rapporter evalueringene som sendes faglærer samt avdelingsleder. Faglærer skal gjennomgå evalueringen med klassen. Faglærer skal i samarbeid med klassen sette inn forslag til eventuelle tiltak. Avdelingsleder skal ha kopi av vurderingen. Resultatet av vurderingen drøftes med den enkelte faglærer under medarbeidersamtalen. Hvis behov må eventuelle forbedringstiltak drøftes. Avdelingsleder må dokumentere at vurderingen er gjennomført i den enkelte modul. Kopi av evaluering: Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Gjennomføres via Questback. ut elektronisk versjon) ( Studentene fyller Evaluering av klasse og skolemiljø Refleksjonsnotat Hvem har ansvar for gjennom - føring: Kontakt - lærer Den enkelte faglærer Når skal undersøkels en være ferdig Høst Info om åpningstid på Fronter. Utføres innen utgang av des. Info om åpningstid på Fronter. Er undersøkels en anonym? Får studenten mail med egen besvarelse? Ja Nei Nei Skal undersøkelse skrives ut og leveres inn? Nei Ja Ja. Lever til faglærer. Faglærer leser gjennom.. Leveres tilbake til student. Legges i vurderingsmappa for de fag/moduler som krever dette. Evaluering av faglærer og læringsmiljø Den enkelte faglærer Utføres innen utgang av des. Info om åpningstid på Fronter. Ja Nei Nei Studentsamtale: Kontaktlærere har studentsamtale minst to ganger i skoleåret. Kontaktlærer har før samtalen fått innspill fra refleksjonsnotat i det enkelte fag, evaluering i det enkelte fag samt vurdering av klasse- og skolemiljø.

41 Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Dok.id.: Side : 3 av 3 Prosedyre for : Studentsamtale benyttes Vurdering av utdanningstilbudet: Det gjennomføres en kartlegging der 2.års studenteter/avgangsstudenter bes vurdere utdanningstilbudets ved undervisningsslutt. Skjema for vurdering av utdanningstilbudet ved fagskolen benyttes. Kontaktlærer har ansvar for at kartleggingen gjennomføres. Avdelingsleder skal ha kopi av kartleggingen. Resultatet av vurderingen skal drøftes i klasseteam. Eventuelle tiltak for forbedring fastsettes. Avdelingsleder skal delta på klasseteammøtene. Avdelingsleder må organisere når drøftingene skal gjennomføres, og kunne dokumentere at drøftingene er gjennomført. Erfaringer fra årets evalueringer skal drøftes på avdelingsmøte ved slutten av skoleåret slik at disse kan gi innspill til utarbeidelse av tiltak og eventuelt gi innspill til nye kvantitative indikatorer. Kryssreferanser Studentsamtale Evaluering og refleksjon. Fagskolen Arbeidsplan for fagskolen Eksempel på kartlegging av markedsføringstiltak. Gjennomføring via Questback Evaluering av klasse og skolemiljø.gjennomføres via Questback Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Gjennomføres via Questback Refleksjonsnotat. Gjennomføres via Questback Faglærers evaluering av utdanningstilbudet Eksempel på sensores vurdering av utdanningstilbudet. Skipsteknisk drift. Gjennomføres via Questback. Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet, eksempel skipsteknisk drift Studentenes vurdering av utdanningstilbudet. Gjennomføres via Questback. Eksterne referanser Retningslinjer for kvalitetsstyring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, kap 6 (2) er%20for%20fagskoleutdanning.pdf

42 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Evaluering og refleksjon. Fagskolen Prosedyre Kvalitetsmål: Studentene skal gis anledning til å vurdere utdanningstilbudets innhold, undervisning, arbeidsmetoder (inkludert eventuell praksis), utstyr og annen infrastruktur, samt det totale læringsmiljøet. Studentvurderingene skal dokumenteres og benyttes aktivt i kvalitetsarbeidet Faglærere og sensorer må gi sin egen skriftlige vurdering av styrker og svakheter i utdanningstilbudet, både som plan og gjennomført aktivitet i det enkelte studieåret/ semesteret. I vurderingen bør lærerne ta stilling til spesielle forhold(positive og negative avvik) som indikeres i den kvantitative informasjonen og i studentenes vurderinger. For at fagskoleutdanningen alltid skal ha nødvendig yrkesrelevans, må kvalitetssikringen omfatte periodiske undersøkelser av eksterne interessers vurderinger. Det gjelder arbeidslivet og/eller dets organisasjoner, herav aktuelle fagforeninger lokalt eller nasjonalt. På grunnlag av den informasjonen som kvalitetssikringssystemet frembringer, skal ledelsen årlig foreta en overordnet vurdering av kvaliteten for utdanningstilbudet(ene) og gi en kortfattet skriftlig fremstilling (årsrapport) av denne for styret. 1.termin Avdelingsmøte. Gjennomgang av kvantitative indikatorer for skoleåret Det enkelte fag. Utføres av faglærer Refleksjonsnotat i det enkelte fag. Klasse Utføres av kontaktlærer Vurdering av klasse- og skolemiljø Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Drøfting i klasse. Forslag til tiltak utarbeides Drøfting av evaluering i klassen Utarbeidelse av tiltak for faget Innspill fra refleksjonsnotat og evaluering gis til kontaktlærer Lærerteam. Des Gjennomgang av fellestiltak. Studentsamtaler Utgave: 5.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

43 Evaluering og refleksjon. Fagskolen Dok.id.: Side : 2 av 3 2.termin Faglærer. Drøfter oppfyllelse av tiltak med klassen Medarbeidersamtaler. Eventuelle tiltak i samråd med avdelingsleder Kontaktlærer. Drøfter oppfyllelse av tiltak med klassen Lærerteam. Studentsamtale Oppsummering/sammendrag av undervisningsevalueringene til studentene Oppsummering/sammendrag av vurderingene fra faglærer, sensorer og eksterne interesser. Avdelingsmøte Erfaringer fra årets evalueringer Resultatoppnåelse av kvantitative indikatorer. Vurdering fra ledelsen ved studiestedet. Fremlegging av nye resultatmål og kvantitative indikatorer. Presentasjon av årsrapport for fagskolestyret ( sekretariatet). Styrebehandling Kryssreferanser Årshjul for lærere ved fagskolen

44 Evaluering og refleksjon. Fagskolen Dok.id.: Side : 3 av Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Vurdering av utdanningstilbudet ved fagskolen for faglærere, sensorer og eksterne interesser. Eksterne referanser Ledelsens vurdering

45 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Fravær og manglende vurderingsgrunnlag/tilstedeværelse for fagskolen Prosedyre Kvalitetsmål: Sikre vurderingsgrunnlag i det enkelte fag/modul/funksjon Ansvar: Faglærer Arbeidsbeskrivelse: Tilstedeværelse registreres, men føres ikke på vitnemål og kompetansebevis. Ved fravær har studentene plikt til, på egen hånd, å skaffe seg oversikt over opplæringens innhold. I de tilfellene det er obligatorisk fremmøte til undervisningen for å tilfredsstille arbeidskrav, må studenten møte oppfor å få tillatelse til å gå opp til eksamener, og for å få evaluering. Det samme gjelder der det skal gjennomføres og leveres øvelser og annet pålagt arbeid i henhold til undervisningsplanen. Det skal orienteres om arbeidskrav i det enkelte fag ved undervisningsstart. Faglærer skal sende varsel til studenten så snart han/hun ser at studenten står i fare for ikke å oppfylle arbeidskravene. Skjema: Melding om manglende vurderingsgrunnlag. Avd. Fagskole benyttes. Faglærer sender utfylt skjema til kontoret som sørger for utsendelse til student og kopi i e-phorte. Faglærer beholder egen kopi samt sender kopi til kontaktlærer og avdelingsleder. Presisering av tilstedeværelsen og konsekvenser ved manglende oppfylling av arbeidskrav finner du i Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal godkjent Kryssreferanser Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal godkjent Melding om manglende vurderingsgrunnlag. Avd. Fagskole Eksterne referanser Utgave: 3.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

46 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Vurdering av studenter i fagskoleutdanning Standard Kvalitetsmål: Gi studenter vurdering etter gjeldende regelverk. Omfang: Prosedyren gjelder vurdering ved fagskole i: fag/moduler/emner og funksjoner Fagskole: Karaktergrader: Karakterskalaen går fra A til og med F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Se reglement. Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal godkjent Nasjonal standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger. FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser på operativt nivå FTM04 maskinoffiser på operativt nivå Nasjonal standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger. Godkjent av NOKUT våren 2013 Kryssreferanser Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal godkjent Nasjonal standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger. Godkjent av NOKUT våren 2013 Eksterne referanser Eksterne referanser Lov om fagskoleutdanning LOV nr 56: Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven)<sup>1</sup> Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

47 Nasjonal standard for vurdering. Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger: Maritim fagretning. Fordypning: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser på operativt nivå FTM04 maskinoffiser på operativt nivå

48 Innledning: Den maritime fagskolen gir sertifikatutdanninger til skipsoffiserer både på dekk og maskin. All undervisning og vurdering skal være i tråd med STCW konvensjonen regel I/6 og avsnittene A-I/6 og B-I/6 og FOR Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Sjøfartsdirektoratet har satt krav til at det skal være et formelt samarbeid om eksamen mellom minimum tre tilbydere av fagskoleutdanning som omfatter felles eksamensoppgave, sensur og klagesensur. Beskrivelse som følger viser den vurderingspraksis som er praktiseres av tilbydere av maritim utdanning i fagskolen i dag. Det pålagte eksamensregimet fordrer en utvikling av vurderingsformer og metoder som på best mulig måte avdekker om kandidatenes kompetanse både i forhold til den formative og den summative vurdering. Vi mener at den samlede vurderingsformen som beskrives under, sammen med metoder og vurderingskriterier beskrevet i emneplanene, ivaretar studentens behov for vurdering for læring, yrkesfaglige forankring og kompetansenivå på en god måte. Spesielt for vurdering og eksamen ved maritim fagretning Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6 og de aktuelle avsnitt i STCW koden som er relevant for de enkelte emner. For å støtte opp om den indre læringsprosessen hos hver enkelt student, kreves fagligpedagogiske lærerstøtte. Den fagligpedagogiske lærerstøtten sikres gjennom et planlagt og fundert læringsprogram, der fokuset settes på den totale læringsprosessen i forhold til den kompetanse som kreves av studentene. For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av oppdrag ikke skal ligge over studentenes nærmeste utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme studieoppdrag. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og nærmeste utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i dens læringsarbeid. Kompetansekravene i emneplanene beskriver kunnskaper, forståelse og dyktighet kandidaten skal ha i en rekke temaer knyttet til STCW konvensjonens krav. Disse delkompetansene er av både teoretisk og praktisk art og skal være gjenstand for sluttvurdering. For å ha mulighet til å kontrollere om kandidaten har den nødvendige kompetanse som skal til for å tilfredsstille konvensjonens krav, er det nødvendig å benytte flere metoder eller kombinasjoner av metoder. De aller fleste emneplanene har kompetanser som både krever teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og muntlig fremstillingsevne. Derfor er det nødvending med et vidt spekter av mulige vurderingsformer for å unngå for stor forutsigbarhet og for å kunne foreta sluttvurdering i alle emneplanens kompetanser.

49 For å skape en forutsigbar sluttvurderingsform for studentene og for å sikre god underveisvurdering og økt læringstrykk er det etablert et vurderingssystem som består av to faser. 1. Arbeid med studieoppdrag forankret i emneplanene og som resulterer i studentarbeider som vurderes til godkjent eller ikke godkjent. 2. Skriftlig sluttvurdering i det enkelte emne med omfang hentet fra den enkelte emneplan. Studieoppdragene: Sentralt i læringsprosessen står emneplanene som beskriver den kompetansen studentene skal skaffe seg. Det kan gis flere studieoppdrag innenfor emneplanenes rammer som skal resultere i studentarbeider. De studieoppdrag som gis for å generere læring skal bidra til studentaktivitet og en fagligpedagogisk planlagt læringsprosess som ivaretar studentenes individuelle behov for utfordringer. Det betinger at de oppdrag som gis må gi studentene det handlingsrom som er nødvendig for å gi utfordringer som ligger innenfor studentens nærmeste utviklingssone. Studieoppdragene kan ha en form som variere mellom skriftlige, muntlige, praktiske arbeidsformer eller kombinasjon av disse. Det oppfordres til å gi legge til rette for bruk av simulatorer og laboratorier i studentenes arbeid med å løse studieoppdragene. Studieoppdragene skal vurderes til godkjent eventuelt ikke godkjent og det kan knyttes ulike former for tester relevant for det enkelte studieoppdraget for å avgjøre om studenten eier kompetansen. Dette kan være aktuelt der for eksempel studenter arbeider i grupper for å løse et studieppdrag. Som prinsipp for valg av metode, vil fremgangsmåten ved utarbeidelse av studieoppdrag være å begynne med å beslutte hvilke kompetanseområder som skal være gjenstand for vurdering. Med bakgrunn i de valgte kompetanseområder velges den best egnede metode eller kombinasjon av metode. For å sikre at utfordringene som gis studenten i form av studieoppdrag ikke skal ligge over studentenes nærmeste utviklingssone, kan det knyttes flere oppdrag til samme emneplan. Lærernes bevissthet om hva som er studentenes mestringssone og nærmeste utviklingssone er avgjørende for å kunne følge studenten opp i dens læringsarbeid. Vurderingskriterier: Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse slik det går fram av tabellene i STCW-koden, gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig. Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriterier gitt i emneplanene. Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for vurderingen slik at studentene kan vite hva som kreves av dem når helhetlige kompetansen skal vurderes. Kriteriene for vurdering skal bekjentgjøres når studieoppdrag og i en eksamensoppgave. Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering.

50 Eksempel på vurderingskriterier som kan benyttes i tillegg til kriteriene som kommer til uttrykk i emneplanene: 1. Vise yrkesfaglig forankring 2. Vise faglig innsikt 3. Belyse tverrfaglighet 4. Integrere teori og praksis 5. Reflektere over egen og andres praksis 6. Vurdere tema kritisk 7. Vise nøyaktighet 8. Vise kreativitet 9. Vise systematikk og nytenkning 10. Vise forståelse for ulike innfallsvinkler 11. Fremme egne argumenter og meninger 12. Belyse sentrale emner 13. Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger 14. Vise selvstendighet 15. Vise evnen til samarbeid 16. Bruke informasjon og kildehenvisning riktig 17. Vise faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier. 18. Kan gjengi innlært stoff. 19. Tabell A og B i STCW-koden Sluttvurdering (eksamen) Kvalifisering for sluttvurdering. Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent. I dette inngår også at der det er integrert obligatoriske tester eller muntlige høringer må disse være bestått / godkjente. Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/ simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten må gjennomføres på et senere tidspunkt før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. Studenten har to forsøk på å få et studentarbeid godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk. Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i studieplan, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp.

51 Utvikling av oppgaver til sluttvurdering. STCW-konvensjonene og Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk legger sterke føringen for hvordan kompetanse skal vurderes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurderingen Sjøfartsdirektoratet krever at det som et minimum skal være etablert et formalisert eksamenssamarbeid mellom minst tre tilbydere. I dette samarbeidet vil de samarbeidende skolene ha roller som omfatter to andre tilbydere i tillegg til den som skal avvikle eksamen. Rollene er som et minimum: Eksamensskole. Sensorskole. Klageskole. For å sikre at selve prøven ikke er kjent for den enkelte faglærer skal det etter krav fra Sjøfartsdirektoratet foreligge minst 3 forslag til eksamen i de forskjellige emnene og at det av disse skal trekkes ut to som skal benyttes, en for ordinær prøve og en for ny/utsatt prøve. Hvilke eksamensopplegg som blir trukket ut, skal ikke være kjent for lærere og studenter før eksamen starter. Samarbeidet mellom tilbyderne skal også omfatte sensur og klagesensur. Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCW-konvensjonens regel I/6. Eksamen: Eksamen i emner på operativt nivå (1. studieår FTM02H og FTM04H) Emnekode Emnebeskrivelse Eksamensform 00TM02A Maskineri på det operative nivået 5 timer skriftlig 00TM02B Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner 5 timer skriftlig på det operative nivået. 00TM02C Vedlikehold to reparasjoner på det operative nivået. 5 timer skriftlig 00TM02D Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på 5 timer skriftlig det operative nivået. 00TM02E Maritim engelsk på operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM02F Fysikk på operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM02G Matematikk på operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM02H Norsk kommunikasjon på operativt nivå 4 timer skriftlig

52 Eksamen i emner på ledelsesnivå (2. studieår FTM02H) Emnekode Emnebeskrivelse Eksamensform 00TM02I Maskineri på ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM02J Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner 5 timer skriftlig ledelsesnivå. 00TM02K Vedlikehold to reparasjoner på ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM02L Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på 5 timer skriftlig ledelsesnivå. 00TM02M Maritim engelsk på ledelsesnivå 4 timer skriftlig 00TM02N Fysikk på ledelsesnivå 4 timer skriftlig 00TM02O Matematikk på ledelsesnivå 4 timer skriftlig 00TM02P Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå 4 timer skriftlig Eksamen i emner på operativt nivå (1. studieår FTM01H og FTM03H) Emnekode Emnebeskrivelse Eksamensform 00TM01A Navigering på det operative nivået 5 timer skriftlig 00TM01B Lasting, lossing og stuing på operativt nivået 5 timer skriftlig 00TM01C Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået. 5 timer skriftlig 00TM01D Generell radiooperatøropplæring (General Operator Certificate) 3 timer skriftlig prøve og muntlig / praktisk prøve a 45 min.* 00TM01E Maritim engelsk på operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM01F Fysikk på operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM01G Matematikk på operativt nivå 4 timer skriftlig 00TM01H Norsk kommunikasjon på operativt nivå 4 timer skriftlig * GOC-eksamen skal bestå av både en skriftlig og en praktisk / muntlig eksamen. Eksamen i GOC er en sertifikatprøve som vurderes til bestått / ikke bestått jfr. retningslinjene. Jfr. FOR nr. 1258: Forskrift om sertifikat for radiooperatører i GMDSS-systemet.

53 Eksamen i emner på ledelsesnivå (2. studieår) Emnekode Emnebeskrivelse Eksamensform 00TM01I Navigering på ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM01J Lasting, lossing og stuing på ledelsesnivå 5 timer skriftlig 00TM01K Kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord 5 timer skriftlig på ledelsesnivå. 00TM01M Maritim engelsk på ledelsesnivå 4 timer skriftlig 00TM01N Fysikk på ledelsesnivå 4 timer skriftlig 00TM01O Matematikk på ledelsesnivå 4 timer skriftlig 00TM01P Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå 4 timer skriftlig Vurdering ved eksamen: Sensorene skal ta utgangspunkt i helheten i besvarelsen og vurdere den sentrale faglige kompetansen. Sensorene skal vurdere studentens evne til å få fram hvordan hun/han bruker de teoretiske kunnskapene til å løse utfordringene de blir stilt overfor. Vurderingen skal være en total og helhetlig vurdering av studentens kompetanse sett i forhold til de målene og kriteriene som er gitt i utfordringene. Ved ordinær sensur er det ekstern sensor og faglærer (lokal sensor) som foretar sensuren. Ved uenighet er det ekstern sensor som beslutter. Kandidaten kan be om begrunnelse for karakterfastsettelsen innen tre uker etter at resultatet ble klart ved skriftlig sluttvurdering. Ved muntlig eller kombinert sluttvurdering må kravet om begrunnelse fremsettes eksamensdagen. Sensor kan velge om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Klagefristen stanses når begrunnelse kreves og vil begynne vil være tre uker etter at begrunnelse er mottatt eller kandidaten burde gjort seg kjent med resultatet. Ved klage er det to sensorer fra klageskolen som foretar klagesensuren. Denne praktiseres som en ny sensur, der disse sensorene ikke får noe informasjon om den første sensurens resultat. Det kan klages på formelle feil og på resultatet av sensuren. Klagen må fremsettes skriftlig til utdanningstilbyders ledelse og underskrives av klageren eller eventuelt av fullmektig. Klagen skal nevne det som blir påklaget, og dersom det er nødvendig, gi opplysninger som gjør det mulig å avgjøre spørsmål om klagerett og om klagefristen er holdt. Klagen skal være begrunnet. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Styret for den enkelte fagskole er klageinstans for formelle feil.

54 Kvalifikasjonskrav for sensorer Sensorer som skal foreta vurdering av kompetanse i henhold til STCW - konvensjonens krav skal være behørig kvalifisert i samsvar med bestemmelsene i regel I/6 i STCWkonvensjonen for type av og nivå for den aktuelle vurdering. Sensorsamarbeid med andre godkjente tilbydere: Sensorens kompetanse vurderes og godkjennes av den samarbeidende utdanningstilbyderen som leverer sensortjenesten for ekstern sensor. Dersom ekstern sensor fra andre enn godkjente tilbydere skal benyttes må utdanningstilbyderen selv godkjenne denne etter gjeldende bestemmelser i regel I/6 i STCW-konvensjonen.

55 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Prosedyre Kvalitetsmål: Beskrive fremgangsmåte ved behandling av avvik, klage, revisjon og forbedringsforslag Sørge for korrigerende tiltak/hindre gjentakelse av avvik Skape et sikrere arbeidsmiljø Oppfylle krav i lover, forskrifter, regelverk og egne prosedyrer. Forbedre virksomhetens kvalitetsstyringssystem Omfang: HMS -faktorer Nesten ulykker Mindre alvorlige personskader (NB! Melding om alvorlige arbeidsulykker i egen prosedyre og skjema) Brudd på lover, forskrifter, regelverk og interne prosedyrer Avvik og forbedringsforslag i undervisningssammenheng Forbedringsforslag til skolens kvalitetssikringssystem Vedlikehold og utstyr Klage Definisjoner: Avvik: mangel på oppfyllelse av krav. Korrigerende tiltak: Tiltak for å fjerne årsaken til et avdekket avvik eller en annen uønsket situasjon. Ansvar og myndighet Alle som oppdager avvik, klage eller har forbedringsforslag plikter å melde dette i eget skjema. Kvalitetssikringsleder AMU Arbeidsbeskrivelse: Fyll ut skjema for avvik, klage og forbedringsforslag etter beste evne, og lever dette til skolens postmottak Ansatte: Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag Elever/studenter: Skjema for registrering av avvik, uønsket hendelse og klage for elever og studenter Saksbehandler mottar kopi av avvik, og har ansvar for å behandle dette. Kvalitetssikringsleder får kopi for registrering i KS-system. Kvalitetssikringsleder registrerer og kategoriserer avvik i virksomhetens elektroniske avvikssystem. Inndelt i behandlet og ubehandlet avvik. Saksbehandler sørger for at avviket analyseres og behandles videre i rette fora mht: o Omfang, aktuelle kostnader, endring av prosesser/prosedyrer/skjema/instrukser/rutiner/arbeidsmengde Utgave: Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

56 Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Dok.id.: Side : 2 av 2 Saksbehandler gir tilbakemelding til avsender med kopi til kvalitetssikringsleder slik at oppfølging av avviket kan registreres i avvikssystemet. Dersom saksbehandler ikke tolker dette som avvik, gis dette beskjed til avsender og KS-leder. Avviksstatistikk behandles i AMU og på KS-revisjonsmøte. Kryssreferanser Arbeidsulykke Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning Intern revisjon. KS-revisjonsgruppe 6SK-21.1 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/hms forhold /forbedringsforslag 6SK-21.2 Skjema for registrering av avvik, uønsket hendelse og klage for elever og studenter Eksterne referanser

57 Kristiansund videregående skole Skjema for registrering av avvik, uønsket hendelse og klage for elever og studenter Dok.id.: 6SK-21.2 Skjema Klassifiser: Avvik og uønsket hendelse Klage Beskrivelse/kommentarer: Dato Signatur Klasse Dette skjema skal leveres til skolens postmottak eller sendes til postmottak via mail: Utgave: 1.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 1 Kristiansund videregående skole

58 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Prosedyre Kvalitetsmål: Sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger Kristiansund videregående skole benytter retningslinjer utarbeidet av Møre og Romsdal Fylke: Omfang: Virksomheten skal kontinuerlig drive forebygging av risikofylt arbeid. Ansvar og myndighet: Avdelingsleder Arbeidsbeskrivelse: Møre og Romsdal Fylke har utarbeidet prosedyrer for risikovurdering av maskiner og utstyr. Arbeidsbeskrivelse. Risiko ved bruk av maskiner og utstyr. Retningslinje nr 12 Kartlegging av risikoområder ved bygg: Avdelingsleder har ansvar for årlig kartlegging av risikoområder innenfor sitt ansvarsfelt. Risikoområder i bygg ved KVS Godkjenning av faglærere for å drive opplæring på risikofylte maskiner og utstyr. Avdelingsleder godkjenner faglærer for denne type opplæring. Avdelingsleder har ansvar for dokumentasjon på godkjenningen. Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- teknikk og industriell produksjon Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Opplæring for elever og studenter: Faglærer har ansvar for opplæring på maskiner og utstyr for elever ved skolestart eller der dette faller seg naturlig i opplæringsløpet. Retningslinje nr 12 fra Møre og Romsdal Fylke er erstattet med egne opplæringsplaner for den enkelte avdeling. Liste over gjennomgått opplæring skal finnes på verksted/verkstedkontor. Faglærer har ansvar for innholdet i permen. Avdelingsleder har ansvar for at perm er tilstede. Verneombud har ansvar for kontroll av dokumentasjon på vernerunde. Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Skolen har i tillegg egne prosedyrer for: Vernerunde/HMS-runde Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Utgave: Opprettet : Gjelder fra: Skrevet av: Møre og Romsdal Fylke Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

59 Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Dok.id.: Varsling av kritikkverdige forhold IK mat. IK mat skal risikovurderes etter prinsippene for HACCP. Identifikasjon av kritiske punkter HACCP Side : 2 av 2 Kryssreferanser Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- HMS opplæringsdokument teknikk og industriell for produksjon DH-SF Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag Sikkerhet ved bruk av kraner og løfteredskap Truck- og truckkjøring. Rutiner, kontroll og risiko Vernerunde/HMS-runde Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Identifikasjon av kritiske punkter HACCP Varsling av kritikkverdige forhold Risikovurdering. Skjema utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune Eksterne referanser Møre og Romsdal Fylke- HMS system:

60 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Sikkerjobbanalyse Prosedyre Sikkerjobbanalyse Ved gjennomføring av en sikkerjobbanalyse følges følgende retningslinjer: 1. De forskjellige deloppgavene noteres nedover i den første kolonnen. Hvor detaljert en velger å være må vurderes ut fra behovet. 2. I kolonne to noteres mulige risiko ved de ulike deloppgavene. Det kan være fare for ras, fall fra en etasje, hengende last, tunge løft, farlige kjemikalier, mangel på informasjon, kommunikasjon, støy, monotont arbeid, arbeidsledelse, planlegging, sikring av område, arbeidsintensitet m.m. 3. I den siste kolonnen vurderes mulige tiltak for å redusere risikoen for den enkelte deloppgaven. 4. Nødvendige forebyggende tiltak iverksettes. Sikkerjobbanalyse skal utføres sammen med den som fysisk skal utføre jobben. Dette resulterer i at arbeidstakeren er godt forberedt på de mulige farer han/hun kan møte og vet hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som kan iverksettes ved behov. Lovverket sier: Det er ingen lovregler som pålegger arbeidsgiver å gjennomføre en sikkerjobbanalyse. Men for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, jf. arbeidsmiljøloven 3-2. Sikkerjobbanalyse er en metode som kan benyttes for å få frem risikoforhold ved arbeidsoperasjoner. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 3.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

61 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Risikoområder i bygg ved KVS Informasjon Skolens verksteder og laboratorier er å betraktes som risikoområder. Praktisk del av transportfagopplæringen kommer også med i risikoområdene. Bygg Verksted Krav til opplæring for elever/studenter for følgende maskiner/utstyr: 1 Verksted 1 +2 Avdeling TP1 og TP2: R dreibenker 3 fresemaskiner 3 boremaskiner 2 kappsager Platesaks 4 benkslipemaskiner Div. roterende håndverktøy(elektrisk/pneumatisk) Sveisemaskiner Gassveiseutstyr R0123 Hydraulisk presse Rørbøyer 2 søyleboremaskiner 1 radialboremaskin 2 Verksteder og laboratorier 3 Ingen spesielle områder 4 Alle fire verksteder + uteområde Kjøkken + naturfagrom Kjøkken: Avdeling TP1 og TP2: R0413/415 4 dreibenker 2 CNC- maskiner Kappsager Knekkemaskin/platesaks 3 fresemaskiner Radialboremaskin Div. roterende håndverktøy Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Hydraulisk presse Benkslipemaskiner Båndsliper Rørbøyer Miksere Foodprosessor Kjøttkvern Utgave: 5.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

62 Risikoområder i bygg ved KVS Dok.id.: Side : 2 av 3 Steikovn( rengjøring) 7 8 Verksted for klima og energi samt bygg- og anleggsteknikk Oppvaskmaskin (oppslag på vegg) Avdeling TP1 og TP2: Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Kappsager Div. roterende håndverktøy Benksliper Båndsliper Søyleboremaskin Mekanisk knekkeapparat Hydraulisk presse Bygg og anlegg: Søyleboremaskin Platesaks Vinkelsliper Gjengemaskin Plateknekker Kapp og klyvsag Design og håndverk. Studiespesialiserende formgiving Bord -kappsag Søyleboremaskin Båndsag Elektrisk drill Glassovn 9 Bilverksted, Keramikkrom Keramikkovn TP: Løftebukk 4-søyler 5 løftebukker 2-søyler Div. roterende håndverktøy Hjulmaskiner Plansliper Benksliper Høytrykksvasker Batterilader/ laderom 10 Smørehall og vaskehall

63 Risikoområder i bygg ved KVS Dok.id.: Side : 3 av 3 13 Kjøkken og kroppsøving Uteområde Følgende avdelinger har nov 2010 meldt at de ikke har farlige maskiner: Helse- og sosial Spes.ped Driftsavdeling Kryssreferanser Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- HMS opplæringsdokument teknikk og industriell for produksjon DH-SF Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Eksterne referanser

64 BRANNINSTRUKS. 1) Brann varsles straks til Brann- og redningsvesen i kommunen, telefon 110. I etterkant varsles skolens BRANNVERNLEDER Nils Søderlund på telefon: eller internnr: 540. På bygg uten brannalarm varsles de som oppholder seg på bygget av de som oppdager brannen. 2) Få ut alle personer som er truet av røyk og brann. Bruk ikke heisene. 3) Forsøk å slokke brannen. Lukk dører og vinduer før du forlater rommet og bygget. 4) Møt på oppmøteplass for registrering sammen med faglærer som har undervisningen. Informere Brannvernleder, vaktmester og Brann og redningstjenesten i kommunen om viktig informasjon fra brannstedet. 5) Det er skolens BRANNVERNLEDER og vaktmester på møteplassen som gir beskjed til elever, studenter og ansatte når bygget kan tas i bruk igjen etter brannalarm. Kristiansund videregående skole

65 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Brannvern. Brannøvelse Informasjon BRANN Skolens BRANNVERNLEDER er ledende vaktmester Nils Søderlund. Ved BRANNALARM vil brannvernleder lede evakueringen fra de ulike bygg i samarbeid med andre ansatte. På bygg uten brannalarm må den som oppdager brann både varsle de som er på bygget, brannvernleder og Brann og redningsvesen. OPPMØTE skal skje på bestemte oppmøtested, jmf eget kart. REGISTRERING av elever og studenter. Faglærer har oversikt over oppmøte i klassen, og melder fra vil vaktmester. Vaktmester registrerer elever og studenter på avtalt oppmøtested. Avdelingsleder møter sammen med egen avdeling for å bistå registreringen. Følgende vaktmester registrerer på følgende møtested: Møtested 1: Anne Karina Fauskanger Møtested 2: Anders Taklo Møtested 3: Lars Fløystad Møtested 4: Terje Landre BRANNVERNLEDER er Brann- og redningsvesen sin kontaktperson ved BRANNALARM. De møtes på bygg 9 hovedinngang 1. etasje mot bygg 2. KONTAKTLÆRER gjennomfører teoretisk brannøvelse ved skolestart. Det er viktig at alle elever er klar over sitt oppmøtested. BRANNVERNLEDER gjennomfører praktisk brannøvelse i samarbeid med skolens ledelse og ansatte før eller rett etter høstferien. Følgende bygg har Brannalarm: Bygg 2 Bygg 3 ( ute av drift skoleåret 2010 / 11 ). Braatthallen har egen alarm. Følgende bygg har ikke Brannalarm: Bygg 1. Utgave: 6.00 Opprettet : Skrevet av: Johan Leithe Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

66 Brannvern. Brannøvelse Dok.id.: Bygg 4. Bygg 6. Bygg 10. Bygg 11. Side : 2 av 2 Ved brann på disse byggene må den som oppdager brann varsle etter instruksen, og i tillegg sørge for at de som er på bygget blir varslet. Alle som er på bygg uten brannalarm har varslingsansvar til medelever, faglærer, kontaktlærer, Brannvernleder og Brann- og redningsvesen. Kryssreferanser Branninstruks Kart over oppmøteplasser Eksterne referanser

67 M 4 Møtested M1: SPES, RM, RENHOLD, MERKANTIL/TOPPLEDELSE Møtested M2: TP1, DH/MK/SF M 1 Møtested M3: SS, HS, BA, PB M 2 M 3 Møtested M4: EL, FAGSKOLEN, TP2,RIK, ANSATTE I BYGG 2 OG BRAATHALLEN, YRKESSJÅFØR Hjertestarter : Plassert i bygg: 7, 13 og adm.brakke

Vedtatt 22.11.2011. Revidert 13.juni 2013 Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Sist endret 27.02.2014

Vedtatt 22.11.2011. Revidert 13.juni 2013 Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Sist endret 27.02.2014 Vedtatt 22.11.2011. Revidert 13.juni 2013 Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Sist endret 27.02.2014 Innhold 1-1 Formål 2 1-2 Virkeområde 2 2-1 Studentenes rettigheter og plikter

Detaljer

Reglement for Fagskolene i Møre og Romsdal

Reglement for Fagskolene i Møre og Romsdal Reglement for Fagskolene i Møre og Romsdal Vedtatt i fagskolestyret 28.05.15 Oppdatert etter høringsrunde juridisk avd. 18.05.15 Med kommentarer fra Fagskolen i Kristiansund 27.04.15 18.05.2015 Godkjent

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Versjon : 6 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 27.06.2014 11:32:00

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Inntak til fagskolen i Kristiansund Versjon : 2 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 24.03.2014 12:44:00 Datakvalitet AS Inntak til fagskolen i Kristiansund

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet Versjon : [] Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 03.04.2013 12:01:00

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren Fagområde Eksamen Dokumenttittel Eksamensreglement Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Eksamenskontoret 07.03.16 Utdanningsdirektøren [Referanse] Innhold Eksamensreglement

Detaljer

SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD

SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD Fastsatt med hjemmel i Fagskoleloven av 20.06.2003 for å tilfredsstille kravene i lov om fagskoleutdanning, forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

Reglement for fagskolestudenter

Reglement for fagskolestudenter Reglement for fagskolestudenter ID UTS.Had.AvdHF.1.5.1 Versjon 1.00 Gyldig fra 21.04.2015 Forfatter Rolf-Jørgen Jenssen Verifisert Hans Gunnar Hansen Godkjent Inge Holm Side 1 av12 Innhold: 1. Opptak til

Detaljer

Kvalitetshåndbok. Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS. Versjon : 3 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær. Skrevet ut: 07.08.

Kvalitetshåndbok. Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS. Versjon : 3 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær. Skrevet ut: 07.08. Kvalitetshåndbok Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Versjon : 3 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 07.08.2013 10:28:00 Datakvalitet AS Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund

Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Dok.id.: 5.1.1.2 Plan for internrevisjon skoleåret 2015/2016 Standard Internrevisjon foretas i første rekke ved behov for endringer. x- planlagt,

Detaljer

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen.

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. Eksamensreglement Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1 Eksamensvakt Person som er til stede i eksamenslokalet

Detaljer

Skolereglement for. Fagskolen i Kristiansand. Innhold 1 GENERELLE BESTEMMELSER 2 2 OPPTAK 3 3 INNPASSING OG FRITAK 4 4 EKSAMEN 5 5 KLAGEBEHANDLING 8

Skolereglement for. Fagskolen i Kristiansand. Innhold 1 GENERELLE BESTEMMELSER 2 2 OPPTAK 3 3 INNPASSING OG FRITAK 4 4 EKSAMEN 5 5 KLAGEBEHANDLING 8 Skolereglement for Fagskolen i Kristiansand Fastsatt med hjemmel i Fagskoleloven av 20.06.2003 for å tilfredsstille kravene i lov om fagskoleutdanning, forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Detaljer

YTRE NAMDAL FAGSKOLE Reglement

YTRE NAMDAL FAGSKOLE Reglement Innhold 1 Generelle bestemmelser... 3 1.1 Studentenes ansvar... 3 1.2 Skolens ansvar... 3 1.3 Fravær fra obligatorisk undervisning... 4 1.4 Fravær fra praksis... 4 1.4.1 Fravær fra obligatoriske kurs...

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev.

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev. REGLEMENT FOR TRONDHEIM FAGSKOLE Hjemmel for reglementet finnes i Lov 2003-06-20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Godkjent av styret for Trondheim Fagskole 21.mars 2011 med endringer 15.12.2011. A. Verdigrunnlag

Detaljer

Fagskolen i Troms. Gjelder fra: [] Godkjent av: []

Fagskolen i Troms. Gjelder fra: [] Godkjent av: [] Fagskolen i Troms Dok.id.: 2.21.1.3.1 Reglement for Fagskolen i Troms Utgave: 0.00 Skrevet av: UNA Thijssen Amundsen, Even Kilvær Gjelder fra: [] Godkjent av: [] Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1

Detaljer

RETTLEDNING FOR EKSAMINANDER

RETTLEDNING FOR EKSAMINANDER Dok.id.: 2.1.1.2.3.10 VP- S-Rettledning for eksaminander Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.01 Gjelder fra: 12.06.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5

Detaljer

P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms

P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms Dok.id.: 2.1.1.2.3.3 P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Skrevet av: Bjørn-I. Thomasjord Godkjent av: Håkon Figenschou Versjon: 2.00 Gjelder fra: 12.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Virksomhet: FAGSKOLEN TINIUS OLSEN Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Vedtatt av styret for Fagskolen Tinius Olsen Sist endret: Styremøte 2/2-2012 Sak: 06/12 Styremøte 11/10-2012 Sak: 19/12

Detaljer

Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund

Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Eksterne tilsyn Dok.id.: 5.1.2.1 Informasjon Sjøfartsdirektoratet: Fagskole STCW tabell A-II/I og A-II/2 STCW tabell AIII/I og A-II/2 Videregående

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Reglement for Chr Thams fagskole

Reglement for Chr Thams fagskole Reglement for Chr Thams fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for Chr Thams fagskole 05.11. 2013 med hjemmel i Lov 2003-0620 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole

Detaljer

Avvikssystemet Risk Manager. Erfaringer fra Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund

Avvikssystemet Risk Manager. Erfaringer fra Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Avvikssystemet Risk Manager Erfaringer fra Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Vårt skoletilbud Kristiansund videregående skole: Videregående skole med et bredt utdanningstilbud

Detaljer

Informasjon til eksamenskandidater

Informasjon til eksamenskandidater Informasjon til eksamenskandidater Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 0900. Det tar tid å starte eksamen med bruk av PC. Alle elever må derfor møte senest kl. 0830 i eksamenslokalet.

Detaljer

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI.

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI. Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Inntak til fagskolen i Kristiansund Versjon : 3 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 28.04.2015 12:51:00 Kristiansund videregående skole og Fagskolen

Detaljer

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Vår referanse Saksbehandler Dato 14/06651-1 Anne-Lise Olstad 11.09.2014 Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan

Detaljer

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Virksomhet: FAGSKOLEN TINIUS OLSEN Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Vedtatt av styret for Fagskolen Tinius Olsen Sist endret: Styremøte 2/2-2012 Sak: 06/12 Styremøte 11/10-2012 Sak: 19/12

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2012 10. mai 2012 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby, NOKUT Dette skal jeg snakke om Viktige føringer i godkjenningsprosessen

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Reglement for Fagskolen Oslo Akershus

Reglement for Fagskolen Oslo Akershus Reglement for Reglementet gir regler om rettigheter og plikter for studenter ved, heretter kalt FOA, så langt det ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. Reglementet gjøres kjent for studentene gjennom

Detaljer

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND

1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND Fagskolen Rogaland - kvalitetssikringssystem 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND... 1 1.1 Beskrivelse av KS-systemet... 1 1.2 Organisasjon og ansvar... 1 2. VURDERING AV

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER Informasjon om: Del 1: Eksamen Del 2: Frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, Del 3: Mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. Del 4: mulighet

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem Side: 1 1. BESKRIVELSE AV KS-SYSTEMET OG ORGANISERING AV FAGSKOLEN ROGALAND...2 1.1 Beskrivelse av KS-systemet...2 1.2 Organisasjon og ansvar...2 2. VURDERING AV KVALITETEN I UTDANNINGSTILBUDET...3 2.1

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem HMS systemet ved Kristiansund videregående skole. Revisjon Versjon : 4 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 18.06.2014 14:16:00 Datakvalitet AS HMS

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Godkjent dato: 20.04.2010

Godkjent dato: 20.04.2010 KVALITETSSYSTEM Område: Reglement Kvalitet: Lokalt gitt eksamen Organisasjonsnivå: Utdanningsdirektøren Dokumentnavn: Reglement for elever og privatister som skal opp til eksamen Kapittel: 03 Dokument

Detaljer

EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE EKSAMENSREGLEMENT FOR ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE 1. Forholdet mellom skolens ordensregler og eksamensreglementet Eksamen inngår som en del av opplæringen, og skolens ordinære ordensreglement og eventuelle husregler

Detaljer

HÅNDBOK FOR KVALITETSLEDELSE

HÅNDBOK FOR KVALITETSLEDELSE HÅNDBOK FOR KVALITETSLEDELSE Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Versjon : [] Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 07.09.2012 10:04:00 Datakvalitet AS Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS

SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS Reglementet er gitt med hjemmel i opplæringsloven av 9. juni 1998, 3-7 og dens forskrifter, og vedtatt av Hovedutvalg for Utdanning i Akershus i møte 21.10.99,

Detaljer

Reglement Lofoten maritime fagskole

Reglement Lofoten maritime fagskole Reglement Lofoten maritime fagskole ID UTS.VLV.LMF.4.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 05.11.2014 Forfatter JB/KEW Verifisert FAH Godkjent Søren Fredrik Voie A. Verdigrunnlag Skolen bygger sin aktivitet på følgende

Detaljer

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager Klagebehandling 2011 Skolens saksbehandling av karakterklager Innhold Innledning... 3 Klageinstansen... 3 Klagefrist... 3 Klagebehandling... 3 Skjema... 3 Generelle regler... 4 Forskrift til Opplæringslova...

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder

Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder FORSKRIFT Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder Fastsatt som forskrift med hjemmel i opplæringsloven av 17.07.98 nr 61, 3-7. Innholdsfortegnelse 1 Formål...

Detaljer

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord. Versjon: 1.00

Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord. Versjon: 1.00 Dok.id.: 2.1.4.4.3.19 VP-I-Håndbok i eksamensarbeid Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 27.02.2014 Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 10 EKSAMEN I VIDEREGÅENDE

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN Det er viktig at du og dine medelever gjør dere godt kjent med dette skrivet. Det beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Eksamen oppleves av mange

Detaljer

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon.

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. RETTLEDNING OG REGLEMENT FOR EKSAMINANDER Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Det er viktig at alle som

Detaljer

Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen. Reglement. Versjon 3.3 2014

Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen. Reglement. Versjon 3.3 2014 Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen Reglement Versjon 3.3 2014 REVISJONSOVERSIKT Rev.nr Dato Endringer 0.0 2005 0.1 2009 1.0 20.12.10 2.0 15.03.11 2.1 31.08.11 Ny jf revisjon NOKUT 2.2 02.12.11

Detaljer

Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om Fagskoleutdanning med tilhørende forskrifter.

Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om Fagskoleutdanning med tilhørende forskrifter. Reglement for NORTRAIN fagskole Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om Fagskoleutdanning med tilhørende forskrifter. Reglementet skal sikre upartisk og rettferdig behandling

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert vinteren 2009/2010. Gjeldende fra og med skoleåret 2010/11.

Detaljer

Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen. Reglement. Versjon 3.4 2016

Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen. Reglement. Versjon 3.4 2016 Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen Reglement Versjon 3.4 2016 Norsk jernbaneskole Lokomotivførerutdanningen Reglement Versjon 3.4 2016 REVISJONSOVERSIKT Rev.nr Dato Endringer 0.0 2005 0.1 2009

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Forskrift om ordensreglement er hjemlet i opplæringsloven 3-7, og fastsatt av Vest-Agder fylkeskommune 20.05.10. Revidert

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Revisjon. Informasjon til fylkets HMS side våren 2015 Versjon : 1 Håndbok-: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 13.02.2015 10:13:00 Kristiansund videregående skole og

Detaljer

Klagebehandling 2013. Skolens saksbehandling av karakterklager. - Standpuntklager - Eksamensklager

Klagebehandling 2013. Skolens saksbehandling av karakterklager. - Standpuntklager - Eksamensklager Klagebehandling 2013 Skolens saksbehandling av karakterklager - Standpuntklager - Eksamensklager Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Klageinstansen... 3 1.2 Klagefrist... 3 1.3 Klagebehandling... 3 1.4 Skjema...

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole Informasjon - ST Plan for eksamen Plan for eksamen finner du på skolens hjemmeside. Plan for eksamen våren 2015 Trekkordning 1ST og 2ST Vg1 Ca. 20 % av elevene

Detaljer

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG)

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Revidert februar 2015 R INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Gjeldende for skoleåret 2015/2016. Med hjemmel i Privatskolelova

Detaljer

Ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler

Ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler Ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler Reglementet er gitt med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) 3-7, og er vedtatt

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem HMS systemet ved Kristiansund videregående skole. Revisjon Versjon : 5 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut:.06.20 14:40:00 Kristiansund videregående

Detaljer

Reglement for Folkeuniversitetets Mesterfagskole

Reglement for Folkeuniversitetets Mesterfagskole Reglement for Folkeuniversitetets Mesterfagskole Gjeldende fra 19. juni 2015 INNHOLD KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER... 3 1.1 Reglementet gjelder for... 3 1.2 Studieplass... 3 1.3 Manglende innbetaling...

Detaljer

Møteinnkalling. Side1. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: Fagskulen i Kristiansund Dato: Tid: 12:00

Møteinnkalling. Side1. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: Fagskulen i Kristiansund Dato: Tid: 12:00 Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: Fagskulen i Kristiansund Dato: 13.06.2013 Tid: 12:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene: Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger Maritim fagretning Fordypningene: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015 Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark Gjeldende fra 01.04.2015 Fastsatt med hjemmel i opplæringsloven 3 7. Vedtatt av Hovedutvalg for kompetanse 04.02.15. Ordensreglementet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Vernerunderapporter våren 2014 Versjon : 1 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 13.02.2015 09:39:00 Kristiansund videregående skole og Fagskolen i

Detaljer

Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del

Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 01.12.10 Forord Nasjonal plan for ettårig

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

Informasjon om de nye HMS-forskriftene

Informasjon om de nye HMS-forskriftene Informasjon om de nye HMS-forskriftene HMS samarbeidsforum Anne Marte Solheim, rådgiver 21.06.2012 3 Hvilke forskrifter omfattes Hva omfattes Forskrifter som regulerer HMS på arbeidsplassen Arbeidsgiver

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING?

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Ivar Lien, FiG 13.10.06 LOV-2003-06-20-56 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal bidra

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer