PEDAGOGICAL WALKS Pedagogisk Vandring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PEDAGOGICAL WALKS Pedagogisk Vandring"

Transkript

1 PEDAGOGICAL WALKS Pedagogisk Vandring Beverley Freedman, 2015 Versjon med original og oversettelse Oversettelse: Heidi Dickinson Til oversettelsen: Refleksjon til begrepet Instructional leadership. Det stammer fra USA på 70-tallet og ledere som endret skoler med et dårlig utgangspunkt. Skolelederen var målrettede, tett på praksis og skapte kultur for å ha store forventninger til lærere og elever. Irgens (Bedre skole nr. 2, 2013) bruker begrepet instruerende ledelse. I Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling, (2012) velger M.B. Postholm å beholde begrepet når hun skriver om dette perspektivet på ledelse. Instructional leadership kjennetegnes ved at leder er tett på praksis, fokuserer på elevenes læring og skaper kultur for å ha forventninger til elevene, arbeider målrettet og viser retning for skolens arbeid, og er i stand til å motivere lærere til å delta i egen læring og utvikling (Ernstad & Postholm,2010, Postholm, 2012). Lederen opptrer interaktivt med personalet og er sterkt synlig der læring skjer. Lederen observerer og modellerer. Refleksjon og dialog, med tydelig retning, er viktige elementer i instructional leadership. 1

2 Pedagogical Walks We live in a time of global accountability with results from assessments such as PISA in the headlines. Education is now recognized as one of the critical drivers for social and economic change (Grose & Freedman, 2014, p. 34). School-based leaders are key to creating the conditions within a school that help to promote learning and achievement. Increasingly, they are accountable for improvement. One of the data sets, school based leaders need to understand the actual teaching/learning practices taking place in their schools. Hattie s (2012) research indicates that without being purposefully visible in classrooms, knowledge about teaching and impact on student learning is diminished. What does learning look like in classrooms? Observational data gleaned from purposefully visiting classrooms is an important data set. It provides school and system leaders with information to determine if the intended curriculum is the taught curriculum, if the taught curriculum is in alignment with the school improvement plan, and if there is sufficient effective and coherent practice occurring across classrooms. Additionally, classroom observations assist school-based leaders to provide pedagogical descriptive feedback to teachers to improve practice to impact student learning. Observation data gathered from ongoing and regular classroom visits should be woven with other data sources such as student achievement data, perceptual data and attendance data, in a data tapestry (Bernhardt, 2004). As educators, our emphasis on purposeful presence of school leaders in classrooms comes from research in the management literature supporting an interactive and visible style of supervision. Pedagogisk vandring Vi lever i en tid der vi ansvarliggjøres global, der vurderinger som PISA preger overskriftene. Utdanning er nå anerkjent som en kritisk faktor for sosial og økonomisk utvikling (Grose & Freedman, 2014,s.34). Skolebaserte ledere er nøkkelen til å skape forhold i skolen som bidrar til å utvikle læring og resultater. Lederne stilles i stadig økende grad til ansvar for forbedring. Skolebaserte ledere trenger å forstå de reelle undervisningspraksiser som gjennomføres på egen skole. Hatties (2012) undersøkelser indikerer at uten å være synlig i klasserommene på en bevisst måte, er kunnskap om undervisningen, og effekten den har på elevene, lik null. Hvordan ser læring ut i klasserommene? Data innhentet ved bevisst og målrettet observasjon i klasserommene er viktige. Det gir skolen og ledere (skoleeier) informasjon som kan avdekke om det vedtatte pensum er det underviste pensum, om undervisningen er i tråd med skolen utviklingsplan, om det er effektivt og om det er sammenfall og helhet i det som skjer klasserommene imellom. Gjennom klasseromsobservasjoner får også skoleleder tilgang på informasjon og kan gi deskriptive tilbakemeldinger til lærere for å forbedre praksis som kan ha direkte betydning på elevenes læringsutbytte. Observasjonsdata samlet gjennom nåtids- og vanlige klasseromsbesøk bør veves sammen med andre informasjonskilder som elevenes resultater, perseptuell data og tilstedeværelse, i en database (Bernhardt, 2004). Som utdannere er vårt fokus på meningsfull tilstedeværelse av skolens ledere i klasserommene basert på forskning i ledelsesteori som støtter interaktive og synlige ledelsesformer. 2

3 There are a variety of models of visible principal presence in classroom including: Downey, Frase, Steffy and Poston s Three- Minute Walk Through, Instructional Walks, Instructional Rounds, Effective Supervision, walkabouts, and scans. These purposeful classroom observations support feedback to teachers using interactive reflective conversations, structured to move schoolbased leader and teachers beyond contrived congeniality and reinforced privilege to collegiality and professional interdependence (Anderson, 1998, p.572) Leithwood (2010) states, as a principal you want to pay much more attention to the specific forms of instruction that are happening in classrooms, and you want to make fewer assumptions about them all being good (p.3). Whitaker (1997) advocated that effective instructional leaders should visit classes regularly and structure the purpose of the visit to validate that learning is indeed taking place in classrooms. School-based leaders acting as pedagogical/instructional leaders, implies involvement in, and knowledge about, what goes on in the classroom including the curriculum, teaching strategies, and the monitoring of pupil progress (Sammons, 1999, p.198). The need to balance ongoing demands in the office with the need for purposeful visibility in the classroom remains a daily challenge for school-based leaders. Providing a teacher with useful and clear feedback that supports professional growth and honours collegiality and trust poses additional challenges. The literature indicates that visible school-based leaders are regarded by staff as more credible and effective (Barber, 2012; Curtis, 2011; Hammond Darling, 2010; Marzano, Waters & McNulty, 2005). Visibility in classrooms increases principal credibility as appraiser and coach/mentor because feedback is job- Det er en rekke modeller for synlig skoleledelse og tilstedeværelse i klasserom som Downey, Frase, Steffy and Poston`s Tre minutters gjennomvandring, instructional vandring, /runder, Effektiv overvåkning, walkabouts, og scanning. Disse meningsfylte klasseromsobservasjonene støtter tilbakemelding til lærere ved å gi grunnlag for reflekterende dialoger, strukturert for å flytte skolebaserte ledere og lærere forbi det greie og behagelige og forsterkende privilegier, til kollegialitet og profesjonell gjensidig avhengighet (Anderson, 1998, s. 572). Leithwood (2010) hevder som rektor vi du gi mer oppmerksomhet til spesifikke former for undervisning og metodikk som skjer i klasserommet og du vil gjøre færre antakelser om at de er gode (s.3). Withaker (1997) promoterer at effektive instruerende ledere bør oppsøke klasserommene regelmessig og strukturert, med en klar mening for å validere at læring faktisk skjer i klasserommene. Å utøve skolebasert ledelse, og utøve pedagogisk/instruerende ledelse, innebærer å involvere seg i, og ha kunnskap om, det som skjer i klasserommene, inkludert pensum, undervisningsstrategier, og overvåking av elevenes utvikling (Sammons, 1999, s. 198). Behovet for å ballansere ulike administrative krav opp mot behov for hensiktsmessig synlighet i klasserommene, forblir en daglig utfordring for skolelederne. Det er utfordrende å gi læreren betydningsfulle og tydelige tilbakemeldinger som støtter profesjonell utvikling, vektlegger det kollegiale og viser tillit. Teorier indikerer at ledere som er synlige i skolen anses å ha mer legitimitet og er mer effektive (Barber, 2012; Curtsi, 2022: Hammond Darling, 2010; Marzano, Waters & McNulty, 2005). Tilstedeværelse i klasserommene øker rektors legitimitet som veileder og mentor fordi tilbakemeldingene blir praksisnære, basert 3

4 embedded, based on on-going, observed teacher practice (Freedman, 2001). The stakes are high. Marshall (1996) concluded that, frequent, unannounced, randomly-scheduled visits can provide more accurate and reliable information on what is really taking place in classrooms than scheduled, formal observations (p. 344). School-based leaders reported that they were better informed and better able to coach, based on frequent classroom visits (Freedman & Lafleur, 2003). However, the process needs to be intentional and planned. The typical and infrequent drop-in visit by an evaluator a few times a year without continuous discussion, critiquing, and planning with others, leads to the deadening and routinization of practice. (Glickman, 2002, p.4) på reell, pågående observert praksis (Freedman, 2001). Risikoen er stor. Marshall (1996) slår fast at hyppig, uanmeldt, tilfeldige besøk kan gi mer presis og pålitelig informasjon om hva som reelt skjer i klasserommene enn timeplanfestede, formelle observasjoner (S. 344). Skolebaserte ledere rapporterer at de er bedre orienterte og bedre i stand til å veilede, basert på hyppige klasseromsbesøk (Freedman & Lafleur, 2003). Prosessen må likevel være planlagt og ha en klar intensjon. Det vanlige og uregelmessige drop-in besøket av en evaluerer noen få ganger i året, uten kontinuitet, diskurs, tilbakemelding og planlegging med andre, fører til manglende utvikling og rutinisering av praksis (Glickman, 2002, s.4) There are eight assumptions that help to frame purposeful school leaders presence in classrooms Demands for accountability for student achievement are increasing and pressure is increasing on schoolbased leaders as agents of change; Det er 8 antakelser som hjelper for å innramme skolelederes målrettede tilstedeværelse i klasserommene Krav til ansvarlighet i forhold til elevenes resultater er økende samtidig som det er et økende press på skolebaserte ledere til å være endringsagenter. Evidence of learning can be gathered by observing tasks, questions and indicators/look-fors in classrooms and halls of schools; Teachers grow and develop their skills and knowledge over time through capacity building, peer discussions and feedback; Teachers want school-based leaders to be knowledgeable and visible about teaching and learning in classrooms within the schools; Gjennom å observere oppgaver, spørsmål og indikatorer i klasserommene og i korridorene, kan man innhente dokumentasjon på læring. Lærere vokser og utvikler sine ferdigheter og sin kunnskap over tid gjennom økt kapasitetsbygging, refleksjon med kollegaer og tilbakemeldinger. Lærere ønsker skolebaserte ledere som er kunnskapsrike og synlige i forhold til undervisningen og læringen i klasserommene. 4

5 Teachers want to engage in moderated discussions about their students, the tasks and their learning to build share understandings; School-based leaders can influence classroom practice through descriptive feedback, strategic actions (including Pedagogical Walks) and implemented change; The feedback and resulting altered classroom practices can affect individual and collective selfefficacy and impact professional relationships; and Lærere ønsker å delta i strukturerte diskusjoner om sine elever, oppgaver og deres læring for å bygge felles forståelse. Skolebaserte ledere kan påvirke klasseromspraksis gjennom deskriptiv tilbakemelding, strategiske aktiviteter (inkludert pedagogisk vandring) og implementert endring. Tilbakemeldingen kan føre til endring i klasseromspraksis og kan påvirke individuelle og kollektive prestasjoner og ha betydning for profesjonelle relasjoner. Collectively these strategies and conversations form part of the ongoing cycle of school improvement. Classroom Observational Walks Share Common Characteristics: They are short, informal visits of between 3 and 10 minutes; They occur multiple times this is not a once a term/year visit these observations should be regular (weekly) and intentional; They occur in every classroom and instructional space this way school-based leaders gain a sense of the learning across the school and the degree of coherency of practice; They are not for performance appraisal purposes on individual teachers, but look across classrooms to build staff capacity; The focus is on student learning; Visits are conducted by the school leader(s) and/or system leaders and/or teacher leaders; Students form part of the process and are asked questions about their learning when leaders are in their classrooms; The walls of classrooms form part of the design of learning Sammen kan disse strategiene og samtalene forme deler av den pågående prosessen med skoleutvikling. Pedagogisk vandring innehar felles karakteristika De er korte, uformelle besøk fra 3-10 minutter. De gjentas, dette er ikke et en-gang-i terminen/ i året besøk. Observasjonene bør være regelmessige (ukentlige) og målrettede. De finner sted i alle klasserom og læringsarenaer, på denne måten får skolebaserte ledere en forståelse av læringen på tvers av skolen og ser om elevene møter en helhetlig praksis. De er ikke for å anerkjenne den enkelte lærers utførelse av undervisning, men for å se sammenhenger mellom klasserommene og bygge felles kapasitet. Fokuset er på elevenes læring. Besøkene er utført av skoleleder(ne) og /eller systemledere og / eller ledere for lærerne. (Inspektører/teamledere.) Elevene er delaktige i prosessen og blir stilt spørsmål om deres læring når lederen er i klasserommet. Veggene i klasserommet utgjør en del av den 5

6 space and inform the focus of the Pedagogical Walks and the feedback; Collaborative descriptive feedback based on the focused observations is given to teachers preferably in groups and sometimes individually; The feedback includes research-informed strategies and suggestions to impact student learning; and School leaders continue to monitor the impact of their feedback through observations and the use of data to inform school improvement. læringsprosessen / designet som læreren har tilrettelagt, og gir informasjon til den pedagogiske vandringen og tilbakemeldingene. Samarbeidende, deskriptiv tilbakemelding basert på målrettede observasjoner gis til lærerne fortrinnsvis i grupper og av og til individuelt. Tilbakemeldingene inkluderer forskningsbasert kunnskap og forslag for påvirkning av elevenes læring, og Skolelederne fortsetter å overvåke resultatene ut fra tilbakemeldingene gjennom observasjoner og bruk av data for videre skoleutvikling. It is important to remember that these practices are Not for evaluative purposes. Not limited to a checklist or narrow range of look-fors. Preferable to have teachers give input by co-constructing look-fors. Designed to encourage teacher thinking about their practice and their learning to improve student learning. Based on achieving common language & understanding with teachers across classrooms. Congruence and Relational Trust Pfeffer and Sutton (2009) identified the knowing/doing gap, where intentions did not match desired action. They examined the perceptions of their subjects and compared that to the evidence of congruence on what people said they did and what they actually do. Administrators want to be in classrooms, but time, system and provincial/state demands and lack of confidence were seen as barriers. Freedman (2007) reported that teachers appreciate having their administrative team participate in Pedagogical Walks because teachers know that is where the real work of schools occur. Most Det er viktig å huske at disse strategiene er Ikke ment for evaluering Ikke avgrenset til sjekklister og svært avgrensede kjennetegn. Fortrinnsvis bør lærerne gi input gjennom kjennetegn de har arbeidet frem i fellesskap. Utarbeidet for å oppmuntre lærere til refleksjon rundt egen praksis og egen læring for å forbedre elevenes læring. Basert på å opparbeide felles språk og forståelse lærerne imellom. Kongruens og relasjonell tillit Pfeffer og Sutton (2009) identifiserte gapet mellom kunnskap og handlig, når hensikter ikke matcher ønskede handlinger. De undersøkte oppfatningene til informantene og så etter kongruens mellom det de sa de gjorde og hva de faktisk gjorde. Administrative ledere vil gjerne være i klasserommene, men tid, systemoppgaver og andre krav, samt manglende selvtillit er barrierer. Freedman (2007) rapporterer at lærere setter pris på at administrative ledere deltar i pedagogiske vandringer fordi lærerne vet at det er der skolens virkelige arbeid skjer. De fleste 6

7 school-based leaders talk about working with their school professional learning teams but are not sure how to align the information gained with Pedagogical Walks to the key directions arising from system and school improvement planning (Freedman, 2007). Di Cecco and Freedman (2013) wrote that relational trust was increased when teachers collaborated on the areas for focus and feedback and the indicators and look-fors used in Pedagogical Walks and school reviews. Wessling (2011) reminds us of the relationship between trust and professionalism. The suggested pedagogical walk model borrows from these previous models but adds the lens of intentionality, coherence and alignment to the school and district improvement plan. It can be done by the school leader(s) or by groups of teacher leaders or a combination of the two. It is not summative but rather forms part of a formative way to monitor learning. Feedback is descriptive, specific, and timely using open-ended questions to promote reflective consideration of practice. It is research-informed, since we are too busy as educators to spend time on changing practices that will not have a sustained impact on student learning. These would be strategies, actions and interventions with a.4 or greater effect size on student learning as described by Hattie (2009; 2011). Lisa Millar (2012), a superintendent reminds us what gets monitored gets done. The aim is for school-based administrators to develop a targeted and focused approach to school improvement. One that is job embedded to build capacity and shared understandings including purposeful visibility in classrooms. This was confirmed by Di Cecco and Freedman (2013) in Collaborative School Reviews. Pedagogical walks is not a strategy done to teachers but implemented with teachers. Teachers have to be skolebaserte ledere snakker om å arbeide sammen med sine profesjonelle lærende team, men de er usikre på hvordan de skal bringe inn informasjonen de får gjennom pedagogiske vandringer og knytte det til retningslinjer som kommer fra overordnede planer (Freedman, 2007). De Cecco og Freedman (2013) skrev at relasjonell tillit økte når lærere samarbeidet om fokusområder og med tilbakemeldinger knyttet til indikatorer i pedagogisk vandring og skolevurderinger. Wessling (20011) minner oss om forholdet mellom tillit og profesjonalitet. Den foreslåtte modellen for pedagogisk vandring bygger på disse tidligere modellene, men suppleres med større grad av intensjonalitet, sammenheng og helhet mellom skolens virksomhet og overordnede planer. Det kan gjøres av skoleleder(e), av lærergrupper eller en kombinasjon av de to. Det skal ikke være summativt, men i større grad en formativ måte å overvåke læring på. Tilbakemeldingene er deskriptive, spesifikke og bruker åpne spørsmål for å fremme en reflekterende vurdering av praksis. Det er forskningsbasert siden vi er for travle som utdannere til å bruke tid på å endre praksis som ikke vil ha vedvarende påvirkning på elevenes læring. Det er strategier, handlinger og intervensjoner med, i følge Hattie (2009:2001) 0.4 eller større effekt på elevenes læring. Lisa Millar (2012), en inspektør, minner oss om at det som overvåkes, blir gjort. Målet er for skolebaserte ledere å utvikle målrettet og fokuserte tilnærminger til skoleutvikling. Å arbeide målrettet for kollektiv kapasitetsbygging og felles forståelse inkludert hensiktsmessig, synlig læring i klasserommene. Dette bekreftes av Di Cecco og Freedman (2013) i Collaborative School Reviews. Pedagogiske vandringer er ikke en strategi som skal implementeres overfor lærere, men sammen med lærere. 7

8 involved in discussions around the purposes and practices of Pedagogical Walks. This strategy involves collegial monitoring and coaching. It can be linked to collaborative inquiry because schoolbased leaders can mirror back, in their findings, the observed impacts on the inquiry or the current school improvement initiative. If possible seek input from the union/federation and involve them in the process. TIDE A Lens for Observation and Feedback There are a variety of approaches, based on many years of practice, I have found this one an easy acronym for administrators to focus on what is important to pay attention to in classrooms. TIDE provides a way of focusing on an observational lens. Of course, schools/districts can use whatever acronym makes it easiest to remember what to look and listen for in the context of their school and district. T The T in Tide refers to the task or what the teacher is asking the students to do. If INSTRUCTION is the how of learning, then TASK is the what what are students actually doing? Is it an assignment, a list of open-ended or closed questions, problems assigned from the book, a project or a test? The focus on the TASK moves attention from the teaching to the actual student learning. The TASK is the learning that teachers are asking students to do.? Classroom observations indicate what aspects of the intended curriculum the teacher is choosing to teach. City, Elmore, Fiarman, and Teitel (2009) state that the task is critical to understand learning in schools. Sometimes the outcomes/expectations are at grade level but sometimes the content is below grade level. Are the tasks closed or open-ended? Are they single step or do they require students to complete Lærere må involveres i diskusjoner om formål og praktisk gjennomføring av de pedagogiske vandringene. Strategien involverer kollegaobservasjon og coaching. Dette kan knyttes til felles utforsking gjennom refleksjon ved at lederen kan speile gjennom de funn da har fra skolevandringene. Dersom det er mulig, søk innspill fra fagforening og involvere dem i prosessen. TIDE (OIDE) en linse for observasjon og tilbakemelding Det er ulike tilnærminger, og basert på mange års erfaring, har jeg funnet denne hensiktsmessig som et enkelt akronym for ledere for å fokusere på det som er viktig å vie oppmerksomhet til i klasserommene. TIDE bidrar til å fokusere på observasjonen. Skoler og distrikter kan selvfølgelig bruke andre akronymer, hva enn som gjør det enklest for dem å huske hva de skal se og høre etter i deres kontekst. T T-en i Tide refererer til (Task) Oppgaven læreren ber elevene utføre. Dersom instruksjon utgjør hvordan i læringen, så er oppgaven hva-et: Hva er det elevene faktisk gjør? Er det en oppgave, en liste av åpne eller lukkede spørsmål, problemløsning fra en bok, et prosjekt eller en prøve? Fokuset på Oppgaven leder oppmerksomheten fra læreren til elevenes faktiske læring. Læringen ligger i den oppgaven læreren ber eleven utføre. Klasseromsobservasjonene gir indikasjoner på hvilke aspekter ved pensum som læreren velger å undervise. City, Elmore, Fiarman og Teitel (2009) hevder at Oppgaven er kritisk for å forstå læringen i skolen. Noen ganger er utbyttet / forventningene på det aktuelle nivået/ alderstrinnet, men av og til er innholdet på et lavere nivå. Er oppgavene åpne eller lukkede? (Rike oppgaver?) 8

9 several steps? Are the tasks completing work sheets? Are the tasks questions to be answered from the textbook? Do the tasks require students to recall facts? Are the examples in the tasks authentic, real world? Do the tasks require students to apply knowledge? Do they reflect the students so they can see themselves in the material? Do the tasks give students choice? Are the tasks authentic and real-world? Do the tasks require students to make judgements and reflect? Er det enkeltstående oppgaver, eller krever det at elevene utfører flere handlinger? Er oppgavene avsluttende? Kan oppgavene besvares ut fra tekstboka? Krever oppgaven at elevene skal gjengi fakta? Er det autentiske eksempler / fra virkeligheten? Krever oppgaven at elevene tilfører ny kunnskap? Er oppgaven relevant for elevenes virkelighet? Gir oppgaven elevene valgmuligheter? Er oppgaven autentiske og realistiske? Krever oppgaven at elevene reflekterer og tenker kritisk? Complexity matters. Complexity provides the depth and rigour. Marzano s (2003) research indicates that most observed TASKS are at a low level of complexity. Observation can also indicate if the material being taught at a knowledge, comprehension, and/or recall level. Often students are working on worksheets, which are not complex or creative or answered a list of questions from a textbook. Does the task comprise what a colleague calls happy busy work or is it more complex? Are the tasks rich and open-ended? Do they require student judgements and thinking? Elmore (2012) suggests complexity is a way to increase student achievement. School-based leaders can use research-informed texts such as Hattie s Visible Learning for Teachers (2012), Making Thinking Visible by Ritchhart, Church and Morrison (2011), to provide some models to help the administrator with rationale and indicators. The focus on increasing complexity confirms the importance of depth and rigour for student learning (PISA, 2011). I The letter I represents Instructional Strategies. These are the Kompleksitet er av stor betydning. Kompleksitet gir rom for dybde og utfordring. Marzanos (2003) forskning viser at de fleste Oppgaver har lav grad av kompleksitet. Observasjonene indikerer også at fagstoffet det undervises i er på et forståelses- og /eller et gjengivelsesnivå. Elevene sitter ofte og utfører oppgaver som ikke er komplekse eller kreative, eller så besvarer de spørsmål fra tekstboka. Fører Oppgaven til det en kollega kaller happy, busy work, eller er det mer komplekst? Er oppgavene rike og åpne? Krever de refleksjon og kritisk tenkning? Elmore (2012) foreslår kompleksitet som et middel for å øke elevenes prestasjoner. Skolebaserte ledere kan bruke forskningsbaserte tekster som Hatties Visible Learning for Teachers (2012), Making Thinking Visible av Ritchart, Church og Morrison (2011), for å gi noen modeller til for å finne forklaringer og indikatorer. Fokuset på økt kompleksitet bekrefter viktigheten av dybdelæring og prestasjoner for elevenes læring (PISA, 2011). I Bokstaven I representerer Instructional Strategies /didaktiske 9

10 how of learning or the actions and strategies teachers use to introduce, to consolidate and to assess learning. In most research studies, classroom learning is teacher-directed and the teacher s voice dominates (Marzano, 2003; Hattie, 2011). It is helpful to ask faculty/staff to discuss the preferred ratio of teacher talk to student talk, to consider the question in their classrooms for the next week or two and then to discuss their findings. The school leadership team can gather information about teacher/student talk from their classroom visits and then engage in a open and collegial conversation about the ideal and the reality. As educators, we need to make space for student voice to be heard, so they become active learners and not just passive consumers. The aim is to increase student voice and choice. For suggestions on effective strategies Hattie s work (2012) and Dean, Hubbell, Piltler and Stone s (2012) book on Classroom Instruction that Works (2 nd edition) are worth reading. There is a variety of instructional strategies teachers use including: Lecture, Teacher directed lesson - shares information, students are responsive to questions and prompts, Question and answer a traditional Socratic lesson, Having students make notes from teachers notes on chalk/white boards or through data projectors, Note taking and summarizing from texts and other resources, Interdependent work where students work in small groups on a task and the teacher wanders the classroom and acts as facilitator, Independent work where the student is working alone and teacher wanders the classroom and acts as facilitator, Scenarios and role plays, strategier. Dette er undervisningens hvordan eller de handlinger og strategier lærere bruker for å introdusere, konsolidere og for å vurdere læring. I de fleste studier er det stort lærerfokus og lærerens stemme dominerer (Marzano, 2003; Hattie, 2001). Det er hensiktsmessig å spørre kollegiet om å diskutere den foretrukne ballansen mellom prat fra læreren kontra elevene. Lærerne kan vurdere denne problemstillingen i forhold til sin undervisning over en periode på en uke eller to, for så å diskutere sine funn. Skolens lederteam kan samle informasjon om lærer/elev prat / dialog fra sine klasseromsbesøk og så delta i en åpen og kollegial samtale om idealene og realitetene. Som utdannere trenger vi å gi rom for elevene stemme slik at de kan være aktive for egen læring og ikke bare passive mottakere. Måler er å øke elevenes stemme og valgmuligheter. For forslag til effektive strategier er det verdt å lese Hatties arbeid (2012) og Dean, Hubbbel, Piltler og Stone`s (2012) bok Classroom Instruction that Works (2. utgave). Det er en rekke instruerende strategier som læreren kan bruke, som: Forelesning Lærerstyrte timer deling av informasjon, elevene gir respons på spørsmål og påstander. Spørsmål og svar en tradisjonell sokratisk time. Elevene skriver notater til lærerens fremlegg på tavle/ fremvisning. Notater og oppsummeringer fra tekster eller andre kilder. Samarbeidsformer der elevene arbeider i mindre grupper med oppgaver mens læreren går rundt i klasserommet og bistår / legger til rette. Selvstendig arbeid der elevene arbeider mens læreren går rundt og bistår. Casearbeid og rollespill. 10

11 Presentations, panel discussions, debates, Think alouds, Using commercial worksheets. Teacher expressively reading parts of the text to the class, Guided practice the main focus should be on guided reading or guided math or another subject/discipline this is different than just reading to the class, Shared reading or shared math or shared practice in another subject/discipline, Labs and experiments, Inquiry based learning and/or project based learning, where the student is actively involved in making meaning of their learning, Technology to find information and/or record and communicate information, Conferencing, Giving feedback oral or written, Differentiation - accommodations and interventions to meet specific students needs, Using assessment for, of, and as learning, and Providing feedback to the class, groups of students, individual students. Presentasjoner, paneldebatter, diskusjoner. Høyttenkning. Bruke kommersielt materiale Læreren leser spesifikke deler av en tekst til klassen. Guided practice hovedfokus er på veiledet lesing eller veiledet matematikk eller andre fag/ ferdigheter. Dette er annerledes enn å bruke lesing i klasserommet. Felles lesing, felles regning eller felles oppgaveløsning i andre fag og temaer. Laboratorieøvelser og eksperimenter. Problembasert (utforskende) læring eller prosjekt basert på læring, der elevene er aktivt involvert i å skape mening i læringen. Bruke teknologi for å finne informasjon eller ta opp/ kommunisere informasjon. (Bruk av IT) Konferanser. Gi tilbakemeldinger muntlig eller skriftlig. Differensiering tilrettelegging og intervensjoner for å imøtekomme spesifikke behov hos elevene. Bruke vurdering for læring, og som læring. Gi tilbakemelding til klassen, til grupper og individuelt. Checking for understanding is an instructional strategy forming part of an assessment/feedback cycle. Classroom visits can provide insights into how teachers conceive assessment. How do teachers use assessment for learning as an instructional strategy? Do they check to see if students have understood and mastered the questions/tasks? Do you, as a school based leaders observe they are they using that information to influence their practices? Of course, regardless of the instructional strategies employed, administrators Å sjekke ut forståelse er en viktig del av syklusen i tilbakemeldinger og vurdering for læring. Gjennom klasseromsbesøk kan man få innsikt i hvordan lærere reflekterer rundt vurdering. Hvordan bruker læreren vurdering for læring som en instruerende strategi? Sjekker de ut om elevene har forstått og mestrer spørsmålene / oppgavene? Observerer du som skoleleder at lærerne lar informasjonen de får påvirke den videre undervisningen? Uavhengig av hvilke strategier 11

12 will expect to see evidence of the use of accommodations, modified curriculum or elements of differentiation or Universal Design. This includes the use of adaptive technology. Effective teachers differentiate their instructional strategies to meet a variety of students learning needs. In a classroom, administrators should follow their curiosity. If students are seated in groups, are they working cooperatively (interdependently) or independently on a task and just sitting sideby-side? If the administrators see students working on a task in groups, they can ask: who selected the members of the group? How often do groups change? How are students demonstrating their understanding and mastery of the learning? What type of task are they working on? Over multiple visits, administrators can also explore the degree of alignment evident between classroom instruction and the actions/strategies contained in the school s improvement plan or their areas of current emphasis in achieving increased student results. Is the intended happening in classrooms? Is there evidence of recent capacity building strategies? D D refers to the Design of the classroom as a learning environment. How has the teacher considered the classroom environment to impact and support student learning? Traditionally middle school and high school classrooms were more barren of cuing systems (anchor Charts, exemplars, learning goals, rubrics/success criteria and posted student work) than elementary classrooms were. This occurred partially because these teachers often moved room to room and didn t nest the way elementary teachers did, and partially because they tended to be more subject/discipline focused. Now that we understand more about how cuing systems can support student learning (City, Elmore, Fiarman & Teitel, 2009; Hattie, 2009; Marzano, 2003) we are considering classrooms as learning som brukes av lederen, vil administrasjonen forvente å se kjennetegn/ bevis på bruk av tilpasninger og tilrettelegginger av pensum, eller elementer av differensiering, eller universelt design som er selvdifferensierende. Dette inkluderer bruk av fleksibel teknologi. Effektive lærere differensierer sine instruerende strategier for å møte variasjonen av elevenes læringsbehov. Lederen bør ha en nysgjerrig innstilling ved observasjon i klasserommet. Dersom elevene sitter i grupper, er det interessant å undersøke om de samarbeider eller utfører oppgaver individuelt mens de sitter ved siden av hverandre. Dersom ledere ser elever som jobber sammen, kan de spørre: Hvem avgjorde hvem som skulle være i samme gruppe? Hvor ofte endres gruppene? Hvordan viser elevene at de forstår og mestrer læringen? Hva slags oppgave arbeider de med? Etter flere besøk, kan lederne også utforske graden av sammenheng mellom undervisningen og de strategier som er nedfelt i i skolens utviklingsplan eller i satsingsområdene som er valgt for å øke elevenes læringsutbytte. Skjer det som er ønsket i klasserommene? Kan det identifiseres strategier for kapasitetsbygging? D D refererer til Design av klasserommet som læringsarena. Hvordan har læreren tilrettelagt klasseromsmiljøet for å påvirke og støtte elevenes læring? Tradisjonelt har klasserom i ungdomsskole og videregående skole båret mindre preg av informasjon og oversikter, eksempler, læringsmål, suksesskriterier og elevarbeider enn klasserommene på lavere trinn. Dette delvis fordi lærerne ofte byttet klasserom, og dermed ikke hadde tilhørighet og kunne bygge reir, slik lærere på lavere trinn gjorde. Men delvis også fordi lærerne var mer fokusert på faget / temaet enn på disse didaktiske virkemidlene. Nå når vi forstår mer om hvordan visuell informasjon og remindere støtter læring (City, Elmore, Fiarman & Teitel, 2009; Hattie, 2009; Marzano, 2003), er vi mer bevisst på hvordan 12

13 space in new ways. What might an administrator observe in a classroom that is a learning environment? What should a classroom that is a learning environment look like and sound like? What is posted on walls and on chart paper? What should the ratio of teacher work to student work be and why? These are the types of questions to ask staff/faculty to discuss and come up with their own indicators. Staff s indicators then can form part of the look and listen for evidence. Classroom space is effective if students can and do easily interact with the learning. My staff use bump-it-up walls which has student work and student based examples displayed (Lloyd, 2014). Possible look fors could include: How desks are arranged. If the desks are arranged in rows rather than clusters in most classes, why? Where is the research that this is an effective way for students to learn? Posting of Learning Goals and/or Learning Targets in student-friendly, age appropriate language to ensure students are clear on what they are learning. Teachers should explain why the goals/targets are important. These should be drawn from the curriculum and represent Big Ideas. Students should be able to refer to these posted Learning Goals/Targets. Could include sticky notes with students additions or changes that reflect where their inquiry took them or where clarification was needed. Is the language on boards and charts, teacher language or is the student reflected in terms of voice? Posting of Anchor Charts and other cuing systems that will support learning and thinking. Are these teacher created or is there evidence of student input? Exemplars of students completed tasks that demonstrate quality work at or above the standard. Rubrics and/or Success Criteria or other criteria for klasserommet som arena kan utnyttes for læring på nye måter. Hva kan vi som ledere observere i klasserommet som viser at det er et læringsmiljø? Hvordan skal et klasserom som fungerer som et læringsmiljø se og høres ut? Hva er hengt opp på vegger og tavler som støtter læring? Hva bør forholdet være mellom lærerens arbeid og elevenes arbeid? Dette er type spørsmål som er gode å stille og drøfte i kollegiet slik at lærerne kan komme med egne indikatorer. Lærernes indikatorer kan så bli utgangspunkt for Se og Hørekjennetegn. Klasseromsarealet er effektivt dersom elevene lett kan relatere informasjonen til sin læring. Personalet mitt bruker bump-it-up walls (Lloyd,2014). Mulige indikatorer å se etter kan være: Hvordan pultene er plassert. Dersom pultene står på rekker heller enn i grupper i de fleste timer, hvorfor det? Hvilken forskning viser at dette er en effektiv måte å lære på? Poste læringsmål på en elevvennlig, språklig alderstilpasset form, for å sikre at elevene har en klar formening av hva de skal lære. Lærere bør forklare hvorfor målene er viktige. Det bør trekkes linjer til pensum og representere Big Ideas: (sette i sammenheng). Elevene bør kunne referere til læringsmålene og de kan inkludere post-it lapper med egne kommentarer eller endringer som viser hvordan de har oppfattet målet eller hvilke avklaringer det var behov for. Gjenspeiler språket læreren bruker muntlig og på tavla elevenes referanserammer? Å henge opp målsettinger, planer og andre retningslinjer for å støtte læring og refleksjon. Er det læreren som har laget dette, eller er det dokumentasjon av elevers læring? Eksempler på elevers utførte arbeid som viser kvalitet som eller over gjennomsnitt. Oversikter og suksesskriterier eller andre kriterier for evaluering 13

14 assessing/evaluating student work. These should be cocreated with students so that students understand what they need to do to complete the task, and quality work looks like and how they can improve. Posted student work with learning goals and rubrics/success criteria attached. May include teacher bought posters reflecting a specific theme or character trait. Technology what type of technology is being used? Is it SMART Boards, desktop computers, tablets? Is the technology used enhancing or reinforcing the lesson/ Is the technology in the room but not being used? Manipulatives and other mathematical and/or scientific tools. There should be evidence that they are being used in the class. Look over student work or ask your students about their use of manipulatives. Resources to support the learning a variety of texts and genres. Can students see themselves reflected in the classroom race, culture, gender? Evidence of the key goals of the school s improvement plan or current direction of the school in action. Evidence of assessment for and of learning (diagnostic, formative and summative). Is there evidence in students work of differencing types of assessment? What can you see by looking at the classroom space? / vurdering av elevenes arbeid. Disse bør utarbeides sammen med elevene slik at elevene forstår hva de trenger å gjøre for å fullføre en oppgave, hva som kjennetegner kvalitetsarbeid og hvordan de kan forbedre seg. Vise elevarbeid med læringsmål og relevante suksesskriterier. Kan inkludere innkjøpte posters og læringsmateriell som tar opp et spesielt tema eller arbeidsform. Teknologi: hva slags teknologi brukes? Er det SMARTBoards, PCer, Ipader? Hvordan brukes det? For å forbedre og forsterke læringen? Er teknologiske hjelpemidler i klasserommet, uten å bli brukt? Strategier og matematiske /kunnskapsbaserte metoder. Det bør være synlig at dette brukes i klassen. Se på elevenes arbeid eller spør elevene om deres bruk av verktøy/ læringsstrategier. Ressurser for å støtte læring en variasjon av tekster og sjangre. Kan elevene kjenne se igjen i det de ser på veggene i klasserommet? rase, kultur, kjønn? Kjennetegn på hovedmålsettingene i skolens utviklingsplan eller aktuelle styringsdokument. Kjennetegn på vurdering for og av læring (beskrivende, summativ eller formativ vurdering). Bærer elevenes arbeid preg av at oppgaven og vurderingene er differensierte? Hva kan du se av dette i klasserommet? What is displayed in a school s public space is another powerful source of information. The key messages visible in the school, including plaques and mementos, can signal the values and direction of the school. Which students are celebrated? What awards and events have prominence? Posting student work, along Hvordan fellesområdene på skolen er innredet og hva er stilt ut, gir også mye informasjon. Hovedbudskapene som er synlige i skolen, inkludert utsmykking, bilder og historiske minner, signaliserer verdier og retning for skolen. Hvilke elever heies frem? Hvilke hendelser og prestasjoner får anerkjennelse? Å vise frem elevers 14

15 with goals/targets and success criteria, make visible the school s focus on learning. When school leaders as well as teachers and students feel responsibility for display cases the halls too become learning space. Giving responsibility of public displays to students is a way of supporting student voice and taking away tasks from teachers who may already feel over-worked. This is also a good marketing tool for parents and the community because they see the learning in the displayed student work based on Learning Goals and Success Criteria. E E stands for student engagement, Engagement is not active compliance. The classroom observations will show whether students are passively receiving information or collectively and actively engaged in the process of thinking and making meaning. Are they compliant in completing the task or in listening and responding to questions? Is there inquiry going on? Again in terms of impacting the instructional core, City, Elmore, Fiarman and Teitel (2009) emphasize the importance of students being engaged in their learning. Students are the best source of data about their own learning. If the teacher is involved in whole class instruction, the administrator must try not to be intrusive; however if students are working independently or interdependently, then it is desirable to circulate and scan student notebooks. Why? A more thorough and detailed examination of students notebooks and work is best left to the School Review Process. In terms of questions for students, the following may elicit useful information. 1. What is your learning goal or target? 2. Why? Why is it important and why is the teacher taking the time to teach this? 3. How does it help you understand the learning goal or target? arbeid, sammen med læringsmål og suksesskriterier, viser hva som er i fokus for læringen på skolen. Når ledere så vel som lærere og elever føler ansvar for utstilling og synliggjøring av elevenes læring, blir også fellesområder læringsarenaer. Å gi ansvar for deling og utstilling til elevene er en måte å støtte elevenes stemme og å avlaste lærere med oppgaver når de allerede føler seg overarbeidede. Dette er også god markedsføring overfor foreldre og lokalsamfunn fordi de ser at arbeidene som er utstilt henger sammen med mål og suksesskriterier. E E står for elevenes engasjement. Engasjement er ikke å være lydig eller medgjørlig. Gjennom klasseromsobservasjoner kan en se om elevene er passive mottakere av informasjon eller kollektivt og aktivt engasjert i læringsprosessen gjennom refleksjon og egne meninger. Er de medgjørlige og fullfører oppgaven eller hører på og svarer på spørsmål? Skjer det utforsking? Igjen med tanke på en instruerende, konkret kjerne. City, Elmore, Fiarman og Teitel (2009) vektlegger viktigheten av elevenes engasjement i sin egen læring. Elevene er den beste kilden til informasjon om deres egen læring. Dersom læreren fokuserer på helklasse-instruksjoner, må lederen forsøke lederen forsøke ikke å være påtrengende. Dersom elevene derimot arbeider selvstendig eller samarbeider, kan lederen sirkulere og titte i elevenes arbeidsbøker. Hvorfor? En mer grundig og detaljert undersøkelse av elevenes arbeidsbøker og arbeid er det bedre å overlate til en større skolevurderingsprosess. Med tanke på spørsmål til elevene, kan spørsmål som de under være hensiktsmessige for å få frem nyttig informasjon. 1. Hva er dine læringsmål? 2. Hvorfor? Hvorfor er det viktig og hvorfor bruker læreren tid på dette? 3. Hvordan hjelper undervisningen deg til å lære det du skal? 15

16 4. Is what you are learning easy or difficult? What makes it easy or difficult? 5. Do you know how to improve your work? 6. Do you get to re-do work based on feedback? 7. Can you give feedback to other students? Can you selfassess your work based on criteria? 8. What makes learning interesting? 9. Where do you get help when you are unsure? Refining the Focus: Every school/system leader needs to personalize their school walks. Sometimes school leaders will just be wandering in halls and through classrooms and looking for evidence of coherency among effective practices. This is a tool, for school-based leaders to use to monitor the school improvement plan and looking for evidence of implementation and the degree the strategies required are embedded in practice. Sometimes school-based leaders, during their walks, may be gathering evidence of balanced or critical literacy, differentiation, increasing complexity in the classroom learning, problem solving, rich tasks, gender-based learning, interdependent learning and the gradual release of control or critical learning among other effective practices. Whatever the focus, TIDE will be a useful tool assisting the observational data collection providing evidence whether a specific strategy or action or practice is at the awareness stage, or if it is happening regularly and intentionally in a few classes but not in others, or whether a specific strategy or action or practice is well established across the school. If it is at the awareness stage or beginning practice, school leaders need to provide additional capacity building for teachers and opportunities to model to move the practice along the scale of 4. Er det du lærer lett eller vanskelig? Hva gjør det lett eller vanskelig? 5. Vet du hva du skal gjøre for å forbedre arbeidet ditt? 6. Gjør du om på arbeid på bakgrunn av framovermeldinger? 7. Kan du gi tilbakemeldinger til medelever? Kan du gi en egenvurdering på bakgrunn av kriterier? 8. Hva gjør læring interessant? 9. Hvor får hjelp og støtte hvis du er usikker? Forbedre fokus Alle skoleledere må sette sitt personlige preg på sine skolevandringer. Av og til vil kanskje skoleledere bare vandre rundt i fellesarealer og gjennom klasserom og se etter sammenheng mellom effektive undervisningsformer. Dette er et verktøy som skoleledere kan bruke for å overvåke i hvilken grad skolens utviklingsplan kommer til uttrykk, og se etter tegn på implementering og i hvilken grad strategier som er vedtatt gjennomføres i praksis. Noen ganger kan lederne ved sine vandringer se tegn på kritisk lesing, differensiering, økende grad av komplekse oppgaver, problemløsning, rike oppgaver, kjønnsbasert læring, samarbeidsformer, kritisk tenkning og gradvis slipp på kontroll, som noen tegn på effektiv praksis. Uavhengig av fokusområde, vil TIDE(OIDE) være et nyttig verktøy for å støtte innsamling av data gjennom observasjoner, enten det er en spesifikk strategi, metode eller undervisningsform som er i fokus. Likedan om det er noe som skjer regelmessig og med en klar hensikt i noen få klasserom og ikke i andre, eller om det er strategier og arbeidsformer som er godt etablerte i skolen. Dersom lærerne er i en bevisstgjøringsfase eller utprøving av ny praksis, bør skolelederne arbeide for å tilrettelegge for kapasitetsbygging for lærerne og muligheter for modellering for å 16

17 implementation. There is a need for more capacity building, likely in learning teams. If only a few teachers are not using the practice, coaching and mentoring for those teachers is the best option. Providing opportunities for teachers to visit one another s classrooms promotes sharing of effective practices, expanding implementation across the school. When the focus of visits is something the staff/faculty has been working on collectively, the principal may ask staff working in heterogeneous groups ( across grades, divisions, subjects) to identify some key indicators or lookfors for that strategy and/or practice. School leaders then can use the indicators or look-fors their teachers collectively suggest, as they visit classrooms and halls and mirror back their findings to provide the basis for a collaborative discussion. The principal can use the school s mission statement as a starting point. What does it look like and sound like in halls and classrooms? Staff can go gather evidence of the mission statement being implemented. The principal can even provide cameras if available, use tablets or SMART phones to take pictures to bring back and share. Then the focus can shift to a specific strategy, action or practice referenced in the school improvement plan. Teachers can be aware of the school improvement plan when they are engaged in that effective strategy, action or practice, and school-based leaders can gather evidence in their pedagogical walks and then all staff can participate in a collegial discussion to how that practice or initiative is happening in the school. Descriptive Feedback: It is harder to give difficult feedback than positive feedback or no feedback (May, 2012). As educators, research has indicated the important role descriptive feedback plays in allowing students to improve (Hattie, 2012). As educators, we are not as used to providing descriptive feedback to adults in the school to improve practice. Conversations can be uncomfortable or strained and utvikle praksis som en del av implementeringen. Det er behov for utvikling av kapasitet, antakelig gjennom lærende team. Dersom bare noen få lærere ikke er med på utprøving, er veiledning og rådgiving det beste for å følge opp disse. Å gi lærerne mulighet til å besøke andre læreres klasserom fremmer deling av effektiv praksis, og bidrar til effektiv implementering i hele skolen. Når fokuset for klasseromsbesøk er på noe kollegiet har arbeidet med kollektiv, kan rektor spørre lærere i heterogene grupper (på tvers av trinn og fag) å identifisere indikatorer eller look-fors for strategien eller metoden. Skolelederen kan bruke indikatorer eller look-fors som lærerne sammen har utarbeidet sammen når den besøker klasserommene, og så speile sine funn som grunnlag for refleksjon i plenum. Rektor kan bruke skolens visjon eller pedagogiske plattform som utgangspunkt. Hvordan synes og høres dette i fellesarealer og klasserom? Personalet kan samle dokumentasjon på de målsettingene som skal implementeres. Rektor kan til og med sørge for at lærerne har kameraer, bruke Ipader eller smart-telefoner for å ta bilder for deling. Da er det lettere å fokusere på en enkelt strategi, handling eller arbeidsform som er rettet direkte mot solens målsetting. Lærerne kan være oppmerksomme på skolens utviklingsplan når de engasjerer seg i den spesifikke, hensiktsmessige strategien eller metoden, og lederne kan samle bevis på sine pedagogiske vandringer slik at alle så kan delta i diskusjoner i kollegiet om hvordan praksis utvikles og tas initiativ i skolen. Deskriptiv tilbakemelding Det er vanskeligere å gi negativ enn positiv tilbakemelding eller ingen tilbakemelding i det hele tatt (May, 2012). Forskning viser at deskriptiv tilbakemelding er viktig og spiller en avgjørende rolle for elevenes mulighet til å forbedre seg (Hattie, 2012). Som utdannere er vi ikke vant til å gi deskriptive tilbakemeldinger til voksne for å forbedre praksis. Samtalene kan bli ubehagelige og anstrengte og 17

18 administrators worry about alienating teachers and/or creating or exacerbating tensions. So often, administrators are reluctant to begin conversations because they don t know how to begin or to structure the feedback in a positive frame. Resistance and Challenges: Altering practice takes time and effort. When a principal encounters resistance to change, there are many things to consider. There are a few key understandings for school-based leaders who have feedback/information to share that may not be initially welcomed by the individual receiver. Dealing with resistance is part of the job of leaders and not everyone will welcome or embrace change. Perhaps a particular teacher doesn t have the skill or knowledge to implement the change. Could it be an unwillingness to move from the comfortable? Is the reason for the change clear and grounded in student learning? Perhaps it is a question of motivation or about relationships within the school and motivational trust. It could be the lack of clarity or the lack of resources needed to implement change. Perhaps staff didn t feel involved in the process or that their inputs mattered and are cynical about the change and lack ownership. Perhaps they are not aware of the evidence in research that the change will make differences to student learning. Perhaps the strategy or intervention was tried before and didn t work? Rather than assuming that some teachers are simply being difficult, the principal needs to understand the reasons for reluctance. Conflict arises from people s needs and unmet needs do not go away (Williams, 2005, p.58). Manage conflict, don t avoid it. Teachers operating below standard are a different issue and there are clear protocols for those conversations. This process is neither evaluative or for appraisal purposes. We are talking about open-toledere bekymrer seg for om lærere kan distansere seg og /eller at det kan bli en forverring i relasjoner og forsterkede spenninger. Derfor er ledere ofte skeptiske til å gå inn i samtaler der de ikke vet hvordan de skal starte eller strukturere tilbakemeldingene innenfor en positiv ramme. Motstand og utfordringer: Å endre praksis krever tid og energi. Når lederen støter på motstand til endring, er det mange ting å ta med i betraktning. Det kan være grunnleggende oppfatninger / forståelse hos ledere som ikke nødvendigvis vil bli positivt møtt av den individuelle som skal ta imot tilbakemeldinger. Å håndtere motstand er en del av lederens jobb, og ikke alle vil omfavne og applaudere endring. Det kan hende at en spesifikk lærer ikke har ferdighet eller kunnskap for å gjennomføre endringene. Kan det være uvillighet til å flytte seg ut av komfortsonen? Er årsaken til at det skal skje endring klar og fundamentert på elevenes læring? Kanskje er det et spørsmål om motivasjon eller om relasjoner og tillit. Det kan være at målsettinger er uklare eller at det mangler ressurser til implementering. Kanskje personalet ikke føler seg involvert i prosessen eller at deres innspill ikke betød noe og de dermed er kyniske i forhold til endringene og mangler eierskap. Kanskje de har de ikke god nok kjennskap til forskningen som sier at endringen vil føre til bedre læring for elevene. Kanskje strategien eller intervensjonen er prøvd ut tidligere, uten suksess? Heller enn bare å anta at noen av lærerne ganske enkelt er vanskelige, trenger rektor å forstå årsakene til motvilligheten. Konflikter oppstår når menneskers behov ikke blir møtt og ikke forsvinner (Williams, 2005, s. 58). Håndter konflikter, ikke unngå dem. Lærere som handler under standard er en annen utfordring og det er klare prosedyrer for slike samtaler. Denne prosessen er 18

19 learn feedback focused to assist good teachers to become more reflective and aware of their impact on student learning. Messaging: Be emphatic. Become a good listener. Focus on professional learning. These are learned skills. Don t be negative or personally critical. This is not about identifying individual teachers deficits, which falls under teacher performance. School-based leaders need to have a mindset for change that teachers can and want to improve learning in their classrooms and throughout the school (Dweck, 2010). Initially, consider collective and not individual feedback using the types of open-ended conversations above and having teachers in groups share their practices. Use group learning. Fullan (2013) reminds us that if the change needs to be deep and completed in short time frames then it takes the group to change the individual and the group. If people are struggling they want to do better and listening to their peers discuss possible strategies is helpful. Remember much teaching happens behind closed doors in privatized practice and teachers still do not get to visit one another s classrooms. School-based leaders can through their classroom visits, connect teachers and support coherent practices throughout the school. They can support teachers collaborating with one another. As an administrator, remember teachers want feedback and your suggestions can, if aligned to student achievement and improvement, and effective practices will influence practice. As one superintendent stated, the work we are doing with our teachers in supporting student learning is intentional and always with the aim of increasing student achievement (Borgfjord, 2014). Learning to give effective feedback is a skill that takes practice to refine. The principal can serve as the catalyst for new growth as verken evaluerende eller som anerkjennende. Vi snakker om en åpen for å lære tilbakemelding som fokuserer på å bistå godelærere til mer refleksjon og større bevissthet om deres betydning for elevenes læring. Messaging Vær empatisk. Bli en bedre lytter. Fokuser på profesjonell læring. Dette er ferdigheter som læres. Ikke vær negativ eller personlig kritisk. Dette handler ikke om å identifisere individuelle læreres svakheter der disse er under akseptabelt nivå for undervisningen. Ledere må ha et tankesett for endring som gjør at lærere kan og ønsker å forbedre læringen i sine klasserom og gjennom hele skolen (Dweck, 2010). Først, fokuser på den kollektive og ikke den individuelle tilbakemeldingen ved å bruke åpne samtaler som nevnt over og la lærere dele sine erfaringer i grupper. Bruk gruppelæring. Fullan (2013) minner oss på at dersom det er behov for dyp læring og samtidig innenfor en kort tidsramme, så er det gjennom gruppen at individet endrer seg og dermed også gruppen. Dersom mennesker strever, vil de ønske å forbedre seg, og ved å lytte til sine kollegers diskusjoner, kan det gi muligheter for at de får strategier som er hensiktsmessige. Husk at mye undervisning skjer bak lukkede dører med privatisert praksis, og mange lærere får fremdeles ikke mulighet til å besøke hverandres klasserom. Gjennom klasseromsbesøkene kan skolelederne knytte sammen lærere og støtte sammenheng i undervisningen skolen igjennom. De kan støtte lærere som samarbeider. Som leder, husk at lærere ønsker tilbakemeldinger. Dine forslag kan, dersom de er knyttet til elevenes læringsutbytte, påvirke praksis. Som en skoleleder sa: Arbeidet vi gjør med våre lærere i støtte av elevenes læring er målrettet og alltid med det mål å øke elevenes læringsutbytte (Borgfjord, 2014). Å lære å gi effektive tilbakemeldinger er en ferdighet som må øves 19

20 teachers confront the learning environment and strive to improve it (Downey, Steffy, English, Frase & Poston, 2004, p.138). Influencing classroom learning requires that school-based leaders are not only visibly monitoring the school improvement plan but also providing descriptive feedback. In this way, adult learning mirrors student learning. The following are some points for school-based leaders to keep in mind when planning their descriptive feedback messaging to staff: Teaching is still largely privatized practice (Hammond Darling, 2010) and teachers are not always comfortable visiting or being visited or receiving/giving feedback about observations. School-based leaders need to explain why they are in classrooms gathering data, connect effective practices across the school and make purposeful visibility a part of their regular instructional practice. Feedback should reference positive practices already happening in the school. It should be embedded in student learning to allow the change initiatives to encourage their spread to all classrooms (Coburn, 2003). Teachers benefit from being involved in collegial, reflective conversations (Downey, Steffy, English, Frase & Poston, 2004). School-based leaders who show themselves to be respectful of staff, good listeners, and willing learners are more likely to be listened to in these circumstances (Di Cecco & Freedman, 2013; Freedman, 2007; Marzano, Frontier & Livingston, 2011). School-based leaders need to emphasize their sense of the value of the data and the importance of the initiative it sheds på og raffineres. Rektoren kan fungere som en katalysator for ny vekst når lærere konfronterer læringsmiljøet og strever for å forbedre det (Downey, Steffy, English, Frase & Postom, 2004, s. 138). Å påvirke læringen i klasserommene krever at den skolebaserte lederen ikke bare overvåker skolens utviklingsplan, men også støtter gjennom deskriptiv feedback. På denne måten speiler lærernes læring elevenes læring. Videre er noen punkt for skolelederen å ha med seg når de planlegger deskriptiv tilbakemelding til personalet: Undervisning er fremdeles i all hovedsak privat (Hammond Darling, 2010) og lærere er ikke alltid komfortable med å besøke eller få besøk, eller å gi eller få tilbakemeldinger på observasjonene. Ledere trenger å forklare hvorfor de er i klasserommene og samler data, og kople effektiv praksis gjennom skolen, og sikre at synligheten og tilstedeværelse oppleves som meningsfull og som en del av deres ordinære instruerende lederskap. Tilbakemeldingene bør referere til positiv praksis som allerede eksisterer i skolen. Initiativ til endring og spredning mellom klasserommene bør være en naturlig del av elevenes læring (Coburn, 2003). Lærere profiterer på å bli involvert i samtaler for refleksjon mellom kolleger (Downey, Steffy, English, Frase & Poston, 2004). Skolebaserte ledere som opptrer respektfullt overfor personalet og er gode lyttere og villige til å lære, har større mulighet til å bli lyttet til i denne sammenhengen (Di Cecco & Freedman, 2013; Freedman, 2007; Marcano, Frontier & Livingston, 2011). Skolebaserte ledere trenger å vise hvordan de vektlegger verdien av dataene og viktigheten av hvilke elementer det belyser 20

Oversettelse av artikkel PEDAGOGICAL WALKS. Beverley Freedman, 2015. Oversettelse: Heidi Dickinson, 16.04.2016

Oversettelse av artikkel PEDAGOGICAL WALKS. Beverley Freedman, 2015. Oversettelse: Heidi Dickinson, 16.04.2016 Oversettelse av artikkel PEDAGOGICAL WALKS Beverley Freedman, 2015 Oversettelse: Heidi Dickinson, 16.04.2016 Til oversettelsen: Refleksjon til begrepet Instructional leadership. Dette begrepet lar seg

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

E-Learning Design. Speaker Duy Hai Nguyen, HUE Online Lecture

E-Learning Design. Speaker Duy Hai Nguyen, HUE Online Lecture E-Learning Design Speaker Duy Hai Nguyen, HUE Online Lecture Design Educational Design Navigation Design Educational Design Some Important Considerations: 1. Authentic learning environment: For effective

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Pedagogisk vandring. Beverley Freedman, (Oversettelse og tilpasning for barnehage: Heidi Dickinson)

Pedagogisk vandring. Beverley Freedman, (Oversettelse og tilpasning for barnehage: Heidi Dickinson) Pedagogisk vandring Beverley Freedman, 2015. (Oversettelse og tilpasning for barnehage: Heidi Dickinson) Introduksjon: Beverley Freedman har skrevet en artikkel om pedagogisk vandring som verktøy i pedagogisk

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

Læring uten grenser. Trygghet, trivsel og læring for alle

Læring uten grenser. Trygghet, trivsel og læring for alle Læring uten grenser Trygghet, trivsel og læring for alle Hvorfor «Læring uten grenser»? Learning, aciheving, develop, perform, science, curiosity and friendship without limits. Dette måtte bare brukes

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi Fagevalueringsrapport FYS4340 - Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi Fall 08 Lecturer:Arne Olsen and Anette Eleonora Gunnæs Fysisk Fagutvalg 4. november 2008 Fagutvalgets kommentar: Fysisk fagutvalg

Detaljer

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department The Norwegian Directorate for Education and Training curricula planning Examinations

Detaljer

Education 436. September 14, 2011

Education 436. September 14, 2011 Education 436 September 14, 2011 Outline Review of Class 2 The Program Planning Process: The Basics The Program Planning Process: Putting Theory into Action Working with Program Assistants The Program

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University

Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University Investigating Impact of types of delivery of undergraduate science content courses

Detaljer

Little Mountain Housing

Little Mountain Housing Little Mountain Housing Feedback from January 2012 Open Houses Presentation to Little Mountain Community Advisory Group Overview Open house attendance 409 signed in 600+ total Comment forms submitted 326

Detaljer

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Guidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential

Guidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential Guidance CBEST, CSET, Middle Level Credential Liberal Studies for Teachers, 2009 CBEST California Basic Educational Skills Test Measures basic educational skills needed for teachers Reading Writing Math

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

Vurderingsveiledning SPR3008 Internasjonal engelsk Eleven gir stort sett greie og relevante svar på oppgavene i samsvar med oppgaveordlyden.

Vurderingsveiledning SPR3008 Internasjonal engelsk Eleven gir stort sett greie og relevante svar på oppgavene i samsvar med oppgaveordlyden. Answering Exam Tasks Currently the exam for this course has two tasks. Task 1 is referred to as the short task and task 2 is referred to as the long task. There are sometimes two parts to Task 1, a and

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

BPS TESTING REPORT. December, 2009

BPS TESTING REPORT. December, 2009 BPS TESTING REPORT December, 2009 Standardized Testing BPS SAT Reasoning Test SAT Subject Tests Advanced Placement ACT Massachusetts Comprehensive Assessment System (MCAS) MCAS Growth Data 2 SAT Reasoning

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Where we begin: Engaging Teachers in Communities of Practice 9/23/2016

Where we begin: Engaging Teachers in Communities of Practice 9/23/2016 September 27-28, 2016 Minnesota Where we begin: Our schools are not perfect There is not one weird trick One thing at a time We cannot improve if we keep doing everything the same way There is no we can

Detaljer

Hvordan ser pasientene oss?

Hvordan ser pasientene oss? Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant

Detaljer

Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9.

Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9. Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9. trinn) LISA: Linking Instruction and Student Achievement Trinn 1:

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015 M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Tid og rom. Erik Nordgreen

Tid og rom. Erik Nordgreen Tid og rom. Erik Nordgreen Teamenes oppgaver FAGLIG. 1. Bidra med kunnskap om å utvikle et godt læringsmiljø for elever og voksne. 2. Bistå med å utvikle kollektive arbeidsprosesser. 3. Helhetlig tilnærming

Detaljer

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27 Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins

Detaljer

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER Read Online and Download Ebook SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER DOWNLOAD EBOOK : SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE

Detaljer

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Trust in the Personal Data Economy Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Why does trust matter? 97% of Europeans would be happy for their personal data to be used to inform, make recommendations or add

Detaljer

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2013: GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Professor Vidar Gynnild: Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 En modell Læringsmål (Intended

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater VIRAK-konferansen for universitets- og høgskolebibliotek, Stavanger

Detaljer

Neil Blacklock Development Director

Neil Blacklock Development Director Neil Blacklock Development Director neil.blacklock@respect.uk.net UK Helplines A) Respect Phoneline B) Men s Advice Line Multi Site Research Programme Young People s Project Domestic Violence and Employment

Detaljer

CTL & LOS Norge Workshops

CTL & LOS Norge Workshops CTL & LOS Norge Workshops Trondheim & Webinars 21st of November 09.00-11.30 6th of December 09.00-11.30 12th of December 09.00-13.00 Location: Innherredsveien 7, 7014 Trondheim & www.losnorge.no Learning

Detaljer

«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor»

«Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor» «Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor» Noe er galt med måten vi prøver å få til endring i skolen på! Og vi vet ikke nok om ledelsens betydning for gjennomføring Mellomlederen er sentral brikke

Detaljer

Læringsledelse i teknologirike omgivelser SESJON B ANN S. MICHAELSEN, SANDVIKA VGS.

Læringsledelse i teknologirike omgivelser SESJON B ANN S. MICHAELSEN, SANDVIKA VGS. Læringsledelse i teknologirike omgivelser SESJON B ANN S. MICHAELSEN, SANDVIKA VGS. I dag stilles det store krav til å kunne bruke teknologier i samfunns- og arbeidsliv. Det forventes at lærere og ledere

Detaljer

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen

læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen Andre del av workshop høsten 2018 (kl. 10.30 til 11.30) Del I DEL II DEL III Øystein Gilje FIKS, UiO ogilje DETTE ER EN KARIKATUR AV DEN OFFENTLIGE DEBATTEN

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau. CAMES Overskrift 27pt i to eller flere linjer Technical Skills Leizl Joy Nayahangan, RN, MHCM Leizl.joy.nayahangan@regionh.dk IMPORTANCE Challenges Brødtekst 22pt of patient skrives her care Increasing

Detaljer

Multimedia in Teacher Training (and Education)

Multimedia in Teacher Training (and Education) Multimedia in Teacher Training (and Education) Bodo Eckert, Stefan Altherr, Hans-Jörg Jodl Second International GIREP Seminar 1-6 September 2003 University of Udine, Italy Content Training courses for

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: (Fornavn, etternavn) Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør instituttene og fakultetene

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet

Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet Deltagelse og dialog i det digitale klasserommet Øystein Gilje, UiO. SPOT 2018 14. november ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert Digital Enveis Interaktiv Passive elever Engasjerte

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN «Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING Vurdering for læring Pulje 6 17. januar 2017 4 prinsipper ( udir.no) 1.Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2.Elevene får tilbakemeldinger

Detaljer

Jennifer Ann Foote September 7 th, 2010

Jennifer Ann Foote September 7 th, 2010 Jennifer Ann Foote September 7 th, 2010 I want to thank Dr. Tracey Derwing for helping me in the preparation of this presentation. Challenges of teaching with an accent Approaching accent in the classroom

Detaljer

Rolleavklaringer i partnerskap

Rolleavklaringer i partnerskap Rolleavklaringer i partnerskap 11.oktober 2018 Unni Vere Midthassel Professor Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger Kåre Andreas Folkvord Leder for samarbeid med utdanningssektor Fakultet for

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F.

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F. Redish Theme Music: Speed Racer Theme Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz 1 Reading questions Are the lines on the spatial graphs representing

Detaljer

Utah s Reading First. Jan Dole, Michelle Hosp, John Hosp, Kristin Nelson, Aubree Zelnick UCIRA Conference November 3-4, 2006

Utah s Reading First. Jan Dole, Michelle Hosp, John Hosp, Kristin Nelson, Aubree Zelnick UCIRA Conference November 3-4, 2006 Utah s Reading First Jan Dole, Michelle Hosp, John Hosp, Kristin Nelson, Aubree Zelnick UCIRA Conference November 3-4, 2006 Overview Background on Reading First Utah s Reading First Reading First Components

Detaljer

European Crime Prevention Network (EUCPN)

European Crime Prevention Network (EUCPN) European Crime Prevention Network (EUCPN) The EUCPN was set up by Council Decision 2001/427/JHA in May 2001 to promote crime prevention activity in EU Member States. Its principal activity is information

Detaljer

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Knut Steinar Engelsen, HSH - prosjektleiar Kari Smith, NTNU, UiB - forskingsleiar Frode Olav Haara, HiSF - intervensjonsleiar Siv M. Gamlem, HVO -

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Årsstudent Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer