Et kloster blir norsk: Katarinahjemmet Av sr. Else-Britt Nilsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et kloster blir norsk: Katarinahjemmet Av sr. Else-Britt Nilsen"

Transkript

1 Et kloster blir norsk: Katarinahjemmet Av sr. Else-Britt Nilsen Norge fikk aldri i middelalderen en kvinnelig gren av ordenen slik tilfellet var for Sverige og Danmark. Når det endelig skjedde, var det nært knyttet til de franske dominikanerbrødrenes etablering på Majorstuen. 1 Brødrene var prester. I tillegg til å holde gudstjenester og preke, skulle de holde foredrag og forberede utgivelse av katolske bøker på norsk. Det var behov for et miljø for dem som viste interesse for denne virksomhet. St. Josephsøstrene med deres provinsialpriorinne M. Zoé i spissen hadde så langt vært til uvurderlig støtte. Nå vokste ønsket om søstre også fra brødrenes egen orden frem, apostoliske dominikanerinner som kunne hjelpe dem i deres daglige liv og virke. Men brødrene kunne på ingen måte ta noe økonomisk ansvar her. Et påtrengende spørsmål blir da dette: Hvordan kan søstrene tjene til livets opphold, og samtidig engasjere seg i en oppgave av apostolisk interesse og verdi? Lenge hadde man i norske katolske kretser ønsket å opprette en katolsk institusjon for unge piker - uansett tro - som enten var hjemløse, eller som oppholdt seg i Oslo på grunn av utdannelse eller arbeid. En sum penger var avsatt til dette formål. 2 Håpet var at en slik kontakt med unge fra hele landet - og gjennom dem også med deres familier - litt etter litt skulle fjerne noe av fordommene mot den katolske kirke. Samtidig trengte man et katolsk miljø hvor konvertittene lettere kunne komme i kontakt med søstrene og sine nye trosfeller. 3 Kunne dette være et innsatsområde for 1 Dominikanernes første år i Norge hadde vært vanskelige. Da prioren Réginald Hélaine plutselig døde av lungebetennelse i 1924, så det kritisk ut for ordenens fremtid i Norge (Eidsvig 1993:293f; Halvorsen 1996:8ff). I siste øyeblikk besluttes det allikevel at ordenen skal fortsette arbeidet i Norge. P. Lutz var allerede på plass, og høsten 1924 kom den nye prioren Etienne Béchaux. Da p. Gabriel Marie Vanneufville ankommer i mai året etter, ble dette en handlekraftig og dynamisk trio. Høsten 1927 sto St. Dominikus kirke ferdig, og ble høytidelig innviet på Rosenkransfesten. 2 Den franske presten Celestin Riesterer ( ) hadde besørget dette. Dengang kontrakten med Eukaristisøstrene ble inngått (1888), hadde han vært kapellan i Bergen. I kontrakten ble blant annet opprettelsen av et "pensjonat for unge frøkener" nevnt. Kanskje sto Riesterer allerede dengang bak forslaget. 3 Dette kommer klart til uttrykk i et brev fra Père Béchaux til Mère Dominique Marie helt i begynnelsen av deres korrespondanse: "Det er ønskelig at huset kan åpnes til høsten fordi det svarer til et behov ikke bare blant unge katolske og protestantiske kvinner, men hos våre konvertitter som bor i sine protestantiske familier. Disse siste har ikke lenger noe 'miljø' etter at de har stoppet å 'more seg' på ikke-katolikkers vis. De vet ikke hvor de

2 dominikanerinner? Når sykepleie ikke synes å ha vært på tale, hang det nok delvis sammen med at oppgaven allerede ble ivaretatt av både St. Joseph- og St. Elisabethsøstrene i hovedstaden. "To sjeler, én tanke..." Mens det tenktes i slike baner i Norge, besluttet ledelsen for dominikanerinnene i Chatillon utenfor Paris 4 å stenge sitt belgiske kloster i Mont-sur-Marchienne der de drev et hjem for foreldreløse barn. Søstrene ble i stedet tilbudt en annen oppgave i landet: Å stå for driften av et rekreasjonshjem for unge piker. En uforutsett hendelse kullkastet imidlertid hele prosjektet. Generalpriorinnen moder Dominique Marie Lambert ( ), beklaget slett ikke dette, forteller kronikøren, "... hennes apostoliske iver higet mot noe annet. 'Vi kunne ha gjort nytte for oss i Belgia', sa hun, 'men vi er ikke uunnværlige. Det er andre land som kaller på oss.' Hennes blikk var rettet mot Norge". 5 Det var alminnelig kjent i franske dominikanske kretser at brødrene ønsket søstre dit. Dominique Marie så klart alle de vanskeligheter en grunnleggelse i Norge representerte ikke minst økonomisk. Salget av klostret i Belgia ville på ingen måte kunne finansiere prosjektet. "Gud skal hjelpe oss", sa hun ofte, "dersom det er hans vilje at vi skal grunnlegge i Oslo". 6 En av søstrene som opplevde dette på nært hold, 7 kan fortelle at noe av det som tiltrakk generalpriorinnen var Oslos status som universitetsby. Hun så gjerne sine søstre tilknyttet høyere læreinstitusjoner. Etter dager i bønn og etter å ha rådspurt lederen for dominikanernes franske ordensprovins, 8 besluttet Dominique Marie å skrive til prioren i Oslo, Etienne Béchaux ( ). Etter først å ha fortalt om nedleggelsen i Belgia, fulgte presentasjonen av skal gjøre av seg om kveldene: et rom med stillhet (for lesing og korrespondane) og et rom for avkobling vil således være helt nødvendig" (Lettre 18/ ). 4 Les Dominicaines de Notre-Dame de Grâce. 5 Chronique (eg. Chronique du Couvent de Sankta Katarinahjemmet) Chronique Sr. Marie du Christ Soulier O.P. 8 P. Raymond Louis som hadde besøkt Norge samme høst.

3 kongregasjonen og prosjektet: "Kongregasjonen er særlig engasjert i arbeid knyttet til unge piker med asyl for kvinners moralske rehabilitering og oppreising. Pensjonater og rekreasjonssteder for unge piker som arbeider, studenter etc... For å starte opp i et land hvor vi ikke kan språket, mener jeg at det vil være bra å begynne med et pensjonat hvor vi kan ta imot i pensjon unge piker ansatt på kontor, i bank, på systuer og annet, og at vi senere tar stilling til muligheten for et asyl." 9 Béchaux svarte sporenstreks, men uformelt, - biskopen var fraværende noen dager -, og oppmuntret henne sterkt til å virkeliggjøre forslaget. "Og de to andre patrene... er av samme mening... Dere vil straks få pensjonærer". Men prioren stilte samtidig krav; noen av dem vel fundert, andre utopiske: "... reglementet må tilpasses landets skikker! Inngangsdøren skal ikke stenges før midnatt: om sommeren er det fortsatt dag på dette tidspunkt; og om vinteren kommer natten så tidlig at man ikke vet når man skal gå til sengs. Alle unge piker går ut alene, også når det er sent... På den annen side er det helt nødvendig at de første søstrene utmerker seg ved sin utdannelse og intelligens; at en kan engelsk, en annen tysk, musikk og sang, stenografi (for de kan gi privattimer); at kjøkkensøsteren er dyktig... Det ville være helt feilaktig å tro at man kan sende hvem som helst til dette landet hvor hver enkelt søster får oppgaven å være apostel, lærer, rådgiver." 10 I et senere brev samme måned kunne Béchaux opplyse at den katolske biskop fullt ut støttet prosjektet, og ønsket søstrene vekommen: "Det er avtalt å etablere et hjem for unge piker på byens vestkant, i nærheten av Neuberggaten." 11 Men selv om Smit var positiv, hadde han straks presisert at "dominikanerinnene selv må dekke alle utgifter knyttet til reise og etablering. Vikariatet bidrar ikke med noe som helst". 12 Et neste skritt fra søstrenes side var en offisiell 9 Dominique M. til Béchaux DND. 10 Béchaux til Dominique M DND. - For en mer utførlig presentasjon av korrespondansen cf. Nilsen Béchaux til Dominique M. 18/ DND. 12 Béchaux til Dominique M DND. - Et annet økonomisk anliggende som også nevnes er at søstrene skal "...bidra til underholdet av en prest. Det betyr at dere selv må betale for Deres kapellan". Pater Bechaux kommenterte: "Klausulen om prestens underhold, angår i øyeblikket kun oss. De behøver altså ikke foreta Dem noe vedrørende den. Det er forresten en klausul som forekommer i alle Vikariatets kontrakter med søstre" (Lettre du ).

4 henvendelse til Smit slik at man åpent kunne snakke om saken. 13 Sommeren 1927 besøkte Béchaux Chatillon og diskuterte prosjektet inngående med generalpriorinnen. Samme høst ga kongregasjonens generalråd sin enstemmige tilslutning, og s. Marie des Anges - generalpriorinnens sekretær og fortrolige - utnevntes til fremtidig leder. 14 Eget initiativ, men også "partnerskap" Dette var første gang at en søsterkongregasjon selv tok initiativet til en grunnleggelse i Norge, men uten medspillere var de slett ikke. Brødrene hadde i mange henseender forberedt grunnen, selv om søstrene ikke dermed ble spart for vansker og prøvelser knyttet til etablering på ukjent mark. Det "partnerskap" Antoniussøstrene så sårt hadde trengt med sine fransiskanske ordensbrødre, var i dette tilfellet en realitet allerede fra starten av. Brødrene nøyde seg ikke med å oppmuntre søstrene til å komme, de påtok seg også den vanskelige oppgaven å finne en eiendom. Ikke bare manglet pengene, men også utvalget av passende eiendommer i dominikanernes nærhet. Etterhvert tok prosjektet allikevel form. På Béchaux'initiativ ble det opprettet en stiftelse som skulle besørge huskjøpet. 15 Det var en kjent katolsk banksjef som fant eiendommen i Gjørstadgaten som det dengang het. 16 Finansieringen bygget på inntektene av salget i Belgia, pensjonatfondet, og forøvrig - som grunnleggelser flest, - på et lappverk av lån, gaver, og basarinntekter. Det nye kloster og hjem fikk navn både etter den dominikanske mystikeren Katarina av Siena og Katarina av Sverige, den hellige Birgittas datter: Sankta Katarinahjemmet Smits offisielle svar var også velvillig (Smit til Dominique M DND). 14 I korrespondansen mellom de to kvinnene etter at grunnleggelsen er realisert, kommer deres nære forhold frem. Når Marie des Anges omtalte sitt eget indre liv, benyttet hun engelsk. Trolig lå diskresjonshensyn bak. - Den endelige kontrakt mellom Smit og dominikanerinnene ble undertegnet i Chatillon sous Bagneux, av m. Dominique Marie, og i Oslo, av mgr. Smit. Propaganda Fide, ved kardinal van Rossum, godkjente den for syv år. 15 Béchaux var vel kvalifisert for oppgaven. Ikke bare hadde han i Frankrike utmerket seg som predikant og sjelesørger, men var både dr. theol. og dr. jur. Han hadde virket som advokat før han ble dominikaner. 16 Senere skiftet gaten navn, og ny adresse ble Majorstuveien 21 b. 17 Tilknytningen til den svenske middelalderhelgenen fikk i praksis ingen "resepsjon"; for et dominikanerkloster var det mest nærliggende å knytte an til en helgen fra sin egen tradisjon. Dette bekreftes ved

5 Klostret i Chatillon var også preget av den forestående grunnleggelsen. En norsk lærerinne 18 ga språkundervisning til tre av søstrene som skulle nordover: Marie Diane, Marie Aimée og Marie des Anges. Den fjerde, Marie Vincent, var ennå ikke kommmet tilbake fra Belgia. En dag i uken dro to søstre inn til Paris for å be om almisser - tigge - til den nye "misjonen". Videre møttes de fremtidige "misjonærene" ofte hos generalpriorinnen som prøvde å videreformidle noe av sin egen entusiasme og glød. 19 M. Marie des Anges og s. Marie Vincent ble de første dominikanerinnene som fikk norsk grunn under føttene. I likhet med pionérene blant ordenssøstrene i Norge følte de nok både spenning og engstelse for det ukjente, men ved synet av p. Béchaux på kaia den vakre maidagen i 1928 ble de beroliget. Da "... var den norske grunn de gikk iland på, ikke lenger fremmed. St. Dominikus sønner var der. Den broderlige omsorg... borget for en varm velkomst". 20 Søstrene var dessuten i begynnelsen brødrenes gjester siden huset i Gjørstadgaten måtte gjøres istand før innflytting kom på tale. 21 Inntrykkene ankomstdagen var mange; messe i den nyoppførte St. Dominikus kirke, registrering på politistasjonen, besøk i Akersveien hvor de hilste på biskopens stedfortreder, mgr Offerdahl og soknepresten pastor Krijn. Deres utrettelige cicerone var pater Béchaux. Om ettermiddagen sto Gjørstadgaten 8 for tur. Eiendommen var et stykke kulturhistorie, og hadde i middelalderen vært klostergods under cistercienserne på Hovedøya. I slutten av 1920-årene inneholdt hovedbygningen "to etager med store rummelige lavloftede stuer. Den blev i sin tid bygget av gamle at to andre, mindre hus på eiendommen ble oppkalt etter to andre av ordenens kvinnelige helgener (Rosahjemmet og Imeldahjemmet). 18 Magdalena Hesselberg, en lærerinne, som var blitt opptatt i den katolske kirke av Béchaux i hadde hun begynt som postulant i Chatillon, men trakk seg for å prøve seg hos de kontemplative dominikanerinnene i Lourdes våren 1928 (Cronique 1928). Heller ikke der ble hun værende særlig lenge. Det er nærliggende å anta at hennes klosterforsøk i Chatillon var en frukt av kontakten mellom søstrene der og prioren i Oslo. 19 Disse første representantene fra dominikanerordenen, det være seg brødre eller søstre, var rimeligvis ikke mindre misjonsorientert enn kirken forøvrig. Høsten 1928 brukte p. Vanneufville uttrykket "... pour la conversion de la Norvège" - "for Norges omvendelse" (Vanneufville til Dominique-Marie DND). Cf. Chronique Chronique Sammen med de to søstrene ankom også pater Raymond Loenertz som skulle bli det fjerde medlem av kommuniteten i Neuberggt. Imidlertid ble det tidlig klart at han ikke klarte å tilpasse seg forholdene i Norge.

6 Grosch, museumsdirektørens far, og han bodde der med sin familie i mange aar. Dengang laa gaarden naturligvis friere end nu... Da Henrik Ibsen kom til Oslo fra Bergen - altsaa i begyndelsen av 1860-årene - bodde han med sin hustru og sin søn i anden etage i den gamle vakre gaard og hadde Grosch til vert". 22 Søstrene var imponert både over bygningene og den praktfulle hagen omkring, samtidig som de nøkternt merket seg alle de praktiske oppgaver som ventet før de kunne ta det i bruk. Leieboere måtte ut, reparasjoner og forandringer gjøres, samtidig som det nøkterne, men høyst nødvendige, flyttelasset fra Frankrike trygt måtte nå sitt bestemmelsessted. 23 Da Marie Aimée og Marie Diane ankom i august, var kommuniteten fulltallig. Selv om søstrene ikke lenger måtte trekke veksler på brødrenes gjestfrihet, var ikke derfor de praktiske utfordringer knyttet til grunnleggelsen over. Søstrene sparte seg ikke. Hver dag måtte de også finne tid til å gå i kirken, både morgen og aften. I mai 1929 fikk Katarinahjemmet sitt første kapell i det som engang hadde vært Ibsens kjøkken. Et norsk katolsk miljø Foruten alt det materielle strevet inneholdt denne første tiden en enorm utfordring: Ikke bare å skape et norsk katolsk miljø, 24 men også å skape det således at norske ikke-katolikker kunne føle seg helt hjemme der. Det siste lå implisitt i den mest synlige av oppgavene de hadde påtatt seg og som skulle sikre deres eksistensgrunnlag; pensjonatet for unge kvinner. I løpet av høsten 1928 fikk huset en håndfull faste pensjonærer foruten korttidsgjester, og flere fulgte. En av dem - Frida Svenningsen - en fersk konvertitt, flyttet faktisk inn for å se om og hvordan søstrene mestret oppgaven de hadde tatt på seg. Selv var hun ansatt på advokatkontor og av natur et forretningstalent. Senere skulle hun som søster bli klostrets økonom, men la oss ikke foregripe begivenhetene SO 1928:199f. 23 Chronique Søstrene tok også imot utenbys katolikker som kom til Oslo i helgen for kirkebesøk. "Vi holder prisen lav, men dette er besøk hos oss som bidrar til å gjøre oss kjent" (Marie des Anges til Dominique M DND).

7 Disse første pensjonærene ble uvurderlige støttespillere og hjelpere for de franske søstrene. "Familieånden" som oppsto mellom alle husets beboere, utviklet seg hurtig til å bli et særtrekk for Katarinahjemmet. Allikevel var det først og fremst søstrenes egen fortjeneste at klostret gled så naturlig inn i norsk miljø helt fra begynnelsen av: "Senere kom det norske søstre til, men da var allerede grunnlaget der, slik at Katarinahjemmet mer og mer ble norskpreget med et berikende fransk innslag." 25 Drivkraften i det hele var priorinnen Mère Marie des Anges, Charlotte Glaizot ( ). Sent var hun gått i kloster, og fra gode kår kom hun. Hun var kultivert, flytende i engelsk; noe som var sjeldent i Frankrike på den tiden. 26 I de første årene arbeidet hun så å si døgnet rundt. Hun lot seg aldri stoppe. Hennes stahet kunne nok ha skapt problemer, hadde hun ikke hatt en så dyp tro og en ydmykhet som satte hennes egen person i bakgrunnen. I motsetning til mange andre, protesterte hun aldri når hun fikk gode råd, og var istand til å gi avkall på egne synspunkter når hun skjønte at dette var til det beste for huset. I store ting, som i små: Hun forsto snart at klosterliv i Norge måtte vurderes ut fra forholdene i landet, hvor klima og levesett skapte behov for en mer avpasset dagsorden, litt annet kosthold og en større åpenhet overfor omverdenen. Når det gjaldt innkjøp, foretrakk hun de mindre leverandører i nabolaget for å få direkte kontakt med nærmiljøet. Språkforviklinger kunne selvsagt oppstå, men det var overkommelig. Katarinahjemmet kunne ikke i alle detaljer være en fullstendig kopi av et fransk moderhus. I dette var utvilsomt dominikanerne i Oslo viktige pådrivere uten selv å være forbilledlige. 27 Imidlertid skjedde ikke fornorskningen på bekostning av den rike kontinentale tradisjon søstrene tilhørte både religiøst og kulturelt. Når det gjaldt klosterlivets dypeste verdier var Marie des Anges urokkelig i sine krav. Tidebønnene skulle nøye overholdes, og i samarbeid med dominikanerne sørget hun for at søstrene regelmessig fikk teologiske 25 Dette ifølge en av de første protestantiske pensjonærene, Louise Pettersen (senere: søster Marie Louise O.P.), som på min oppfordring skrev et notat "Katarinahjemmet blir norsk" i mars I et brev til Mère Dominique nevnte hun nytten av engelskkunnskapene: "...under mine lange opphold i England, falt det meg ikke inn at meningen var at de en dag skulle bli til hjelp ved en grunnleggelse i Norge" (Marie des Anges til Dominique M DND). 27 Dette påtrykket kunne nok til tider være en belastning: "All goes back to the Fathers..." (Marie des Anges til Dominique M DND). Det tok mange tiår før dominikanerne opplevde tilsvarende fornorskning.

8 og oppbyggelige foredrag. 28 Denne stille soliditet gjorde inntrykk på folk omkring. Mer synlige var husets fransk- og engelskaftener, 29 likedan priorinnens fransktimer. De var populære; i særdeleshet blant velutdannede menn. Flere mener at nøkkelen til den store innflytelse hun øvet på så mange, var en sjelden evne til å la enhver føle at akkurat vedkommende var det menneske hun helst av alle ville snakke med. Sigrid Undset og moder Marie des Anges Sigrid Undset var medlem av styret for stiftelsen som gjorde det mulig å skape Katarinahjemmet. Dominikanerne hadde hun kjent i mange år, og Sigrid Undset var ivrig for å få dominikanerinner til landet. Allerede en måneds tid etter at søstrene var kommet, besøkte hun dem: "Fru Undset var meget imøtekommende..., og forsikret at hun vil gjøre sitt ytterste for å hjelpe oss, slik at vår virksomhet lykkes." 30 Snart var Sigrid Undset en stadig gjest. Selv var hun blitt legdominikaner på festen for Thomas Aquinas det år søstrene kom til landet. Og da hun høsten 1928 ble tildelt nobelprisen, bodde hun på Katarinahjemmet underveis til og fra Stockholm. 31 Det ble knyttet vennskapsbånd mellom henne og priorinnen. Nobelprisvinneren interesserte seg levende for Katarinahjemmet, ga gaver og følte seg "trygg" der - særlig i forholdet til moder Marie des Anges. Det fremgår av et brev datert : "Kjære Ærværdige Moder, Mange tak for Deres brev for en tid siden. Jeg har hat huset fuldt av gjester og hænderne fulde av arbeide siden jeg var i Oslo sisst - idag er jeg blit færdig med en artikel om St. Olav til Pastor Irgens, og 28 Fredagsforedragene på fransk ved Béchaux og Vanneufville i kirkehistorie og den hellige Skrift var åpne for husets pensjonærer og andre interesserte. Det samme var Lutz' onsdagsforedrag på norsk om dogmatikk og moral (Rapport moral 1929). 29 Disse nevnes allerede i Rapport moral 1928: "Nous avons tous les jeudis une soirée où l'on parle francais. Nous avons de 15 à 20 personnes. Nous allons essayer d'avoir une soirée d'anglais tous les quinze jours le Vendredi." 30 Marie des Anges til Dominique M OPKat. 31 Chronique 1928:30f.

9 imorgen skal jeg begynde paa en som jeg har lovet til Blackfriars Magazine - jeg er jo glad til at de ønsker noget om St. Olav. Men min stakkars sjæl blir træt og grætten, saa dere faar be meget for mig. Og i Paasken tror jeg ikke jeg orker Oslo. Jeg er nødt til at være i byen til nogen møter mandag og tirsdag efter Palmesøndag, og da har jeg tænkt at komme til St. Katarinahjemmet, men jeg spekulerer paa at reise onsdag til Arendal og feire helligdagene et sted hvor jeg ingen kjender... Men kjære vær saa snil ikke at si til nogen at jeg agter at rømme slik og gjemme mig." På dette tidspunkt var Olav (eg. Ole) Offerdahl nettopp blitt utnevnt til ny kirkeleder, og bispevigselen skulle finne sted i Roma måneden etter. Slik ble han den første norskfødte katolske biskop siden middelalderen. To store oppgaver ventet Offerdahl: opprydding i økonomien og St. Olavsjubileet på Stiklestad. Undset var medlem av den nasjonale katolske jubileumsnevnd, 32 og tydelig opptatt av de forestående festligheter: "Mgr Offerdahls valg til biskop har glædet os alle. Han har været en god prest, hans skriftebarn elsket ham uendelig, og han har arbeidet, lidt og været alene - vi er glade for at han skal faa lukke sine øine som Norges første norskfødte biskop efter reformationen. Og jeg kan ikke la være at tænke paa - hvor pragtfuld han kommer til at se ut paa Stiklestad... De protestantiske biskoper er simpelthen en eksempelsamling paa stygge mandfolk. Det er formodentlig syndig at tænke paa slikt, men jeg kan ikke andet." Hennes omsorg og interesse for søstrene og deres virksomhet, utrykkes tillike i brevet: "Jeg haaber at De og alle søstrene har det godt, kjære Moder, og at det gaar godt med hele Hjemmet. Jeg sender Dem indlagte bidrag, og ber Dem ta imot mine hjerteligste hilsener til Dem selv og alle i Gjørstadgaten 8. Deres ærbødig hengivne Sigrid Undset" 32 Nedsatt av Smit i Cf. Eidsvig 1993:315.

10 Ikke bare medgang Moder Marie des Anges var Katarinahjemmets grunnlegger, og når dette ble et norsk kloster allerede i startgropen skyldtes det ikke at hun brukte tiden til å dyrke interesser som norsk språk, kunst og litteratur eller hva det måtte være, til personlig berikelse, men det at hun handlet etter sin dype tro og ga sin tid og alle sine krefter til den oppgaven hun var satt til å utføre i vårt land. Men hennes suverene selvhengivelse må ikke få oss til å overse hvor krevende det hele var - to av de første franske søstrene fikk helseproblemer, og måtte forlate landet 33 - og hvor lett kunne det ha endt som total fiasko. Heller ikke kunne Marie des Anges ha maktet oppgaven alene. Generalpriorinnen, moder Dominique Marie som så generøst hadde sendt søstre hit opp, fikk selv aldri se Norge. Før hun døde i januar 1929, rakk hun allikevel å ta imot de to første norske postulanter. Disse trådte inn i november året før. 34 Etter et år ble den ene - Gjertrud Falkanger 35 - syk og måtte trekke seg. Da ble Mary Margareth Farrelly igjen alene. Sikkert under stort press fra Norge, fikk hun forlate novisiatet i juli altså bare etter halvannet år. Søstrene hjemme i Norge kunne jo ikke norsk, og trengte en som kunne være kontaktledd med samfunnet omkring. Det samme gjorde brødrene. Hennes miljøskapende evner hadde man merket seg. Ja, sr. Mary Reginald hadde faktisk alle de kvalifikasjoner og kvaliteter som p. Béchaux ramset opp i sitt første brev til moder Dominique Marie. "Som de flesta kvinnor i hennes generation fick hon ingen akademisk utbildning vara sig i 'världen' eller i klostret, men den tidens flickskolor var förträffliga institutioner som lade särskild vikt vid språk och litteratur. Syster Mary hade en livlig intelligens och ägde till sin sista stund ett häpnadsväckande, osvikligt minne." 36 Og med seg 33 Marie Diane forlot Norge i 1932, året etter dro Marie Vincent (Rapport moral 1933 OPKat). 34 Utgår 35 Gjertrud Falkanger ( ) gikk mange år senere inn hos Les Dominicaines de Ste. Marie des Tourelles i Montpellier. Her fant hun et langt bedre klima enn i Norge. Det hører med til tilværelsens paradokser at hun i 1957 ble sendt til kongregasjonens grunnleggelse i Sverige (Rögle), hvor hun endte sine dager 81 år gammel. 36 Vallquist 1995:17. - I likhet med Gjertrud Falkanger, hadde hun tidligere sluttet seg til legdomminikanerne. Det skjedde i Oslo på festen for St. Dominikus , og under "ikledningen" fikk hun navnet som også ble hennes fremtidige klosternavn, søster Mary Reginald, etter dominikanernes avdøde prior. Vi møter henne som

11 nordover fikk hun som novisemesterinne sr. Marie du Christ ( ), en som kongregasjonen alt hadde vist tillit og som hadde meldt seg frivillig. 37 Thora Hammer var så vidt vi vet, den første norskfødte domininikanerinne etter reformasjonen. 38 Mary Farrelly ( ), 39 ble den første norskfødte dominikanerinne noensinne som skulle leve sitt klosterliv i hjemlandet. 40 I september samme år (1930) sto nok to klosterkandidater reiseklare. Også disse var kort tid i Frankrike. Pensjonatet var i veldig ekspansjon, unge piker fra hele landet strømmet til. Planer om en moderne ny bygning lå i luften. Når man vet at en av disse to nye kandidatene het Frida Svenningsen, sr. Marie Cathrine, er det klart at nettopp hun ville være uunnværlig. Høsten 1933 var atter nye klosterkandidater på vei til Chatillon. Denne gang fire, tre var norske og en var halvt fransk - halvt norsk. For disse ble oppholdet i Frankrike lenger, siden de mest presserende behov hjemme nå var dekket. I tillegg til pensjonatvirksomhet og franskundervisning, hjalp søstrene brødrene; i sakristi og husholdning selvsagt, men enda mer bisto de dem som språklærere, oversettere, organist og sekretærer. Katarinahjemmet - et eksempel på inkulturasjon I 1935 ble den nye murstensbygningen påbegynt. At dette lot seg gjøre, vitner om at også annen virksomhet enn sykepleie kunne bære seg. Den grunnleggende forutsetning var at den fylte et reelt behov i samfunnet. Selvsagt var søstrenes egen innsats hovedingrediensen. Men etter Vår Herre, gir søstrene selv dominikanerne æren - og da i aller første rekke Béchaux og Vanneufville: 41 "De oppmuntret oss Margareth i Bak klosterets port (Aukrust/Nilsen 1996). 37 Marie du Christ hadde stått moder Dominique Marie nær, og følte seg derfor litt spesielt "forpliktet" til å gjøre sitt beste for at grunnleggelsen i Oslo kunne fortsette. 38 Thora Hammer trådte inn hos dominikanerinnene i Oullins , og avla første løfter halvannet år senere. Siden det i middelalderen fantes dominikanske nonneklostre i våre naboland, kan vi ikke helt utelukke at noen av medlemmene der kan ha vært norske. 39 Hun var "født" katolikk. Familien var opprinnelig bosatt i USA, men da faren (irsk lege) ble skadet etter en ulykke, dro hele familien til morens slekt i Norge hvor Mary så dagens lys. Halvannet år gammel mistet hun sin far, og fem år senere sin mor. Moren var opprinnelig protestant, men hadde konvertert. 40 Kvinnelige legdominikanere fantes det allerede i landet. 41 Pater Lutz ivret mer for å få den monastiske gren av dominikanerinner til landet.

12 ikke bare ved ord og ved å låne oss en stor del av de nødvendige midler, men de kom selv trekkende så med det ene, så med det annet som de mente vi kunne ha bruk for. At vi fikk den kjente franske kunstneren, p. Couturier, til å dekorere kapellet, skyldes også dem. Det nye huset var ferdig høsten 1936, og på Rosenkransfesten (i oktober) ble den første høytidelige messe avholdt." 42 De fire yngste søstrene fikk oppgaven med å møblere de nye pensjonærrommene, og Katarinahjemmet kunne nå motta 40 gjester. Da krigen brøt ut var det ti søstre i kommuniteten - fire franske og seks norske. I ettertid kan man undres over at plutselig så mange relativt unge og velutdannede norske kvinner gikk i kloster; i løpet av kort tid og på samme sted. 43 Dominikanerordenen som sådan var nok attraktiv på flere måter: Med vekt på liturgi, bønn og studier var den på sett og vis "monastisk", noe som hittil hadde manglet i den etter-reformatoriske gjenetablering. At det eksisterte et nært og godt samarbeid mellom brødre og søstre, var positivt. Helt kan man ikke utelukke at dominikanerne nok orienterte enkelte i denne retning. At selve virksomheten knyttet til Katarinahjemmet var innsiktet på unge kvinner, må ha vært helt avgjørende sammen med de første franske søstres åpenhet. Katarinahjemmet ble tidlig norsk, men det skjedde ikke på bekostning av det franske. I 1933 understreket søstrene i Oslo vis-à-vis ledelsen i Chatillon hvor viktig det franske islett var: "Det er nødvendig at vi alltid har et visst antall franske søstre her. Pensjonærene elsker Katarinahjemmet fordi det snakkes fransk her, fordi man puster i en fransk atmosfære som de liker; sier de. Og det eneste de frykter er at man ikke sender flere franske søstre på grunn av klimaet. De vil også ha norske søstre, men for at Katarinahjemmet skal være deres yndlingssted må det være norske søstre og franske søstre." 44 Et par år senere utdypet Marie des Anges dette, - også med referanse søstrene: "For at grunnleggelsen her skal leve og utvikle seg, trengs denne dobbeltstrømmen av fransk og norsk: Vi må ha franske søstre - jevnaldrende og fra samme novisiat som våre norske søstre hvis det er 42 ref... sr. Mary Reginald 43 Fra grunnleggelsen av og frem til krigsutbruddet i 1940 begynte ni norske (den ene riktignok norsk-fransk) som noviser i Chatillon, og av dem avla seks evige løfter. 44 Rapport moral 1933.

13 mulig - for å omgi og anspore dem; våre norske (søstre) er konvertitter, de kan ikke alene, og enda ikke på mange år, leve sitt klosterliv og de er selv de første til å innse det. - Også utstrålingen av den franske religiøse ånd er nødvendig for at virksomheten skal bevare sitt særpreg, dette som virker så tiltrekkende på folk." 45 Gunnel Vallquist forteller i sin selvbiografi om sitt første opphold på Katarinahjemmet i slutten av 1930-årene, og om hvordan det ble skjellsettende for hennes liv. Hennes beskrivelse bekrefter det inntrykk søstrene selv hadde av virksomheten: "Sommaren 1939, den sista före kriget, tillbringade jag ett par veckor i Oslo, som skulle bli av största betydelse för hela mitt liv och skapa mitt starkaste band till dominikanorden. Jag bodde på Katarinahjemmet... Dels bodde där övervägande yngre damer och studentskor, dels var var huset mera norskt än franskt; det fanns också flera norskor bland systrarna." 46 Ja, faktisk ble Katarinahjemmet den institusjon ikke bare dominikanerne, men også den katolske kirke i videre forstand sårt trengte, men som ikke uten videre ville være lett å få til: Søstrene var kommet på eget initiativ, noe som allerede var noe nytt. De utviklet som de første ordenssøstre i landet, en virksomhet som over tid bar seg uten sykepleien som finansiell støttespiller. Men frem for alt hadde de, oppmuntret av dominikanerne, og sammen med pensjonærene disse årene, skapt et norsk katolsk miljø. Katarinahjemmet var blitt et møtested for katolikker, men også et sted hvor ikke-katolikker følte seg helt hjemme. For selv om noen av husets pensjonærer var søstrenes trosfeller, så var allikevel det store flertall vanlige, unge, norske - og derfor - protestantiske kvinner. Og fordi mange av dem som søkte til hovedstaden for utdannelse, senere bosatte seg rundt om i landet, ble Katarinahjemmet et eksempel på hvordan en relativt liten virksomhet, kunne få ganske store ringvirkninger. Selv om konversjoner forekom, så forble det store flertall i den konfesjon de allerede tilhørte. Men under oppholdet var det gjerne mer enn én vrangforestilling om Moderkirken som forduftet. 45 Marie des Anges til Henri Dominique DND. 46 Vallquist 1995:17.

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Josef Ottersen (23 år) kommer fra Arendal. De fire siste årene har han studert filmproduksjon i Trondheim. Nå har han begynt sitt teologistudium ved

Josef Ottersen (23 år) kommer fra Arendal. De fire siste årene har han studert filmproduksjon i Trondheim. Nå har han begynt sitt teologistudium ved Julehilsen til seminarets venner fra St. Eystein presteseminar 2012 Advent 2012 Kjære venner av seminaret, Advent er en tid for håp. Det er en tid for å styrke vårt eget håp, men også for å gi håp til

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE Fra kristningen til idag

DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE Fra kristningen til idag DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE Fra kristningen til idag ved Vera Henriksen Oskar Garstein Bernt I. Eidsvig Lars Roar Langslet Else-Britt Nilsen Claes Tande Redigert av John W. Gran, Erik Gunnes, Lars Roar

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST

Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST Søndag, 1. november: ALLEHELGENSFEST KL. 10.00 - HØYMESSE KL. 16.00 - MESSE PÅ FILIPPINSK KL. 18.00 - MESSE PÅ SPANSK Vi som ennå underveis gleder oss med alle dem som alt er kommet hjem. Vi tror på de

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

OLSOK - 28.07.2015 ved Sr. GilKrist Lavigne, ocso

OLSOK - 28.07.2015 ved Sr. GilKrist Lavigne, ocso 1 OLSOK - 28.07.2015 ved Sr. GilKrist Lavigne, ocso Innledning Da jeg ble bedt om å holde dette foredraget, visste jeg at jeg ble invitert som medlem av cistercienserordenen, og at jeg skulle legge vekt

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Korpsnytt. Januar og februar 2016. «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i sannhet» Salme 86,11

Korpsnytt. Januar og februar 2016. «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i sannhet» Salme 86,11 Korpsnytt Januar og februar 2016 «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i sannhet» Salme 86,11 Korpslederen har ordet.. Kjære venner! Hvilken høst vi har hatt! Jeg tenker bare på noen av de begivenheter

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN

VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN DEN KATOLSKE KIRKE UNIVERSELL Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007). I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land. En vanlig norsk katolsk menighet kan fort ha medlemmer fra 40 50

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

som er Herre og gjør levende

som er Herre og gjør levende 76 som er Herre og gjør levende Gud, den kjærlighet som kommer fra deg og som strømmer gjennom meg er både personlig og kosmisk. Jeg kan ikke - og vil ikke - holde på den for meg selv. Jeg må bare la den

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Pierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre IRÈNE Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han underviste i litteratur i mange år før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Irène

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer