Et kloster blir norsk: Katarinahjemmet Av sr. Else-Britt Nilsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et kloster blir norsk: Katarinahjemmet Av sr. Else-Britt Nilsen"

Transkript

1 Et kloster blir norsk: Katarinahjemmet Av sr. Else-Britt Nilsen Norge fikk aldri i middelalderen en kvinnelig gren av ordenen slik tilfellet var for Sverige og Danmark. Når det endelig skjedde, var det nært knyttet til de franske dominikanerbrødrenes etablering på Majorstuen. 1 Brødrene var prester. I tillegg til å holde gudstjenester og preke, skulle de holde foredrag og forberede utgivelse av katolske bøker på norsk. Det var behov for et miljø for dem som viste interesse for denne virksomhet. St. Josephsøstrene med deres provinsialpriorinne M. Zoé i spissen hadde så langt vært til uvurderlig støtte. Nå vokste ønsket om søstre også fra brødrenes egen orden frem, apostoliske dominikanerinner som kunne hjelpe dem i deres daglige liv og virke. Men brødrene kunne på ingen måte ta noe økonomisk ansvar her. Et påtrengende spørsmål blir da dette: Hvordan kan søstrene tjene til livets opphold, og samtidig engasjere seg i en oppgave av apostolisk interesse og verdi? Lenge hadde man i norske katolske kretser ønsket å opprette en katolsk institusjon for unge piker - uansett tro - som enten var hjemløse, eller som oppholdt seg i Oslo på grunn av utdannelse eller arbeid. En sum penger var avsatt til dette formål. 2 Håpet var at en slik kontakt med unge fra hele landet - og gjennom dem også med deres familier - litt etter litt skulle fjerne noe av fordommene mot den katolske kirke. Samtidig trengte man et katolsk miljø hvor konvertittene lettere kunne komme i kontakt med søstrene og sine nye trosfeller. 3 Kunne dette være et innsatsområde for 1 Dominikanernes første år i Norge hadde vært vanskelige. Da prioren Réginald Hélaine plutselig døde av lungebetennelse i 1924, så det kritisk ut for ordenens fremtid i Norge (Eidsvig 1993:293f; Halvorsen 1996:8ff). I siste øyeblikk besluttes det allikevel at ordenen skal fortsette arbeidet i Norge. P. Lutz var allerede på plass, og høsten 1924 kom den nye prioren Etienne Béchaux. Da p. Gabriel Marie Vanneufville ankommer i mai året etter, ble dette en handlekraftig og dynamisk trio. Høsten 1927 sto St. Dominikus kirke ferdig, og ble høytidelig innviet på Rosenkransfesten. 2 Den franske presten Celestin Riesterer ( ) hadde besørget dette. Dengang kontrakten med Eukaristisøstrene ble inngått (1888), hadde han vært kapellan i Bergen. I kontrakten ble blant annet opprettelsen av et "pensjonat for unge frøkener" nevnt. Kanskje sto Riesterer allerede dengang bak forslaget. 3 Dette kommer klart til uttrykk i et brev fra Père Béchaux til Mère Dominique Marie helt i begynnelsen av deres korrespondanse: "Det er ønskelig at huset kan åpnes til høsten fordi det svarer til et behov ikke bare blant unge katolske og protestantiske kvinner, men hos våre konvertitter som bor i sine protestantiske familier. Disse siste har ikke lenger noe 'miljø' etter at de har stoppet å 'more seg' på ikke-katolikkers vis. De vet ikke hvor de

2 dominikanerinner? Når sykepleie ikke synes å ha vært på tale, hang det nok delvis sammen med at oppgaven allerede ble ivaretatt av både St. Joseph- og St. Elisabethsøstrene i hovedstaden. "To sjeler, én tanke..." Mens det tenktes i slike baner i Norge, besluttet ledelsen for dominikanerinnene i Chatillon utenfor Paris 4 å stenge sitt belgiske kloster i Mont-sur-Marchienne der de drev et hjem for foreldreløse barn. Søstrene ble i stedet tilbudt en annen oppgave i landet: Å stå for driften av et rekreasjonshjem for unge piker. En uforutsett hendelse kullkastet imidlertid hele prosjektet. Generalpriorinnen moder Dominique Marie Lambert ( ), beklaget slett ikke dette, forteller kronikøren, "... hennes apostoliske iver higet mot noe annet. 'Vi kunne ha gjort nytte for oss i Belgia', sa hun, 'men vi er ikke uunnværlige. Det er andre land som kaller på oss.' Hennes blikk var rettet mot Norge". 5 Det var alminnelig kjent i franske dominikanske kretser at brødrene ønsket søstre dit. Dominique Marie så klart alle de vanskeligheter en grunnleggelse i Norge representerte ikke minst økonomisk. Salget av klostret i Belgia ville på ingen måte kunne finansiere prosjektet. "Gud skal hjelpe oss", sa hun ofte, "dersom det er hans vilje at vi skal grunnlegge i Oslo". 6 En av søstrene som opplevde dette på nært hold, 7 kan fortelle at noe av det som tiltrakk generalpriorinnen var Oslos status som universitetsby. Hun så gjerne sine søstre tilknyttet høyere læreinstitusjoner. Etter dager i bønn og etter å ha rådspurt lederen for dominikanernes franske ordensprovins, 8 besluttet Dominique Marie å skrive til prioren i Oslo, Etienne Béchaux ( ). Etter først å ha fortalt om nedleggelsen i Belgia, fulgte presentasjonen av skal gjøre av seg om kveldene: et rom med stillhet (for lesing og korrespondane) og et rom for avkobling vil således være helt nødvendig" (Lettre 18/ ). 4 Les Dominicaines de Notre-Dame de Grâce. 5 Chronique (eg. Chronique du Couvent de Sankta Katarinahjemmet) Chronique Sr. Marie du Christ Soulier O.P. 8 P. Raymond Louis som hadde besøkt Norge samme høst.

3 kongregasjonen og prosjektet: "Kongregasjonen er særlig engasjert i arbeid knyttet til unge piker med asyl for kvinners moralske rehabilitering og oppreising. Pensjonater og rekreasjonssteder for unge piker som arbeider, studenter etc... For å starte opp i et land hvor vi ikke kan språket, mener jeg at det vil være bra å begynne med et pensjonat hvor vi kan ta imot i pensjon unge piker ansatt på kontor, i bank, på systuer og annet, og at vi senere tar stilling til muligheten for et asyl." 9 Béchaux svarte sporenstreks, men uformelt, - biskopen var fraværende noen dager -, og oppmuntret henne sterkt til å virkeliggjøre forslaget. "Og de to andre patrene... er av samme mening... Dere vil straks få pensjonærer". Men prioren stilte samtidig krav; noen av dem vel fundert, andre utopiske: "... reglementet må tilpasses landets skikker! Inngangsdøren skal ikke stenges før midnatt: om sommeren er det fortsatt dag på dette tidspunkt; og om vinteren kommer natten så tidlig at man ikke vet når man skal gå til sengs. Alle unge piker går ut alene, også når det er sent... På den annen side er det helt nødvendig at de første søstrene utmerker seg ved sin utdannelse og intelligens; at en kan engelsk, en annen tysk, musikk og sang, stenografi (for de kan gi privattimer); at kjøkkensøsteren er dyktig... Det ville være helt feilaktig å tro at man kan sende hvem som helst til dette landet hvor hver enkelt søster får oppgaven å være apostel, lærer, rådgiver." 10 I et senere brev samme måned kunne Béchaux opplyse at den katolske biskop fullt ut støttet prosjektet, og ønsket søstrene vekommen: "Det er avtalt å etablere et hjem for unge piker på byens vestkant, i nærheten av Neuberggaten." 11 Men selv om Smit var positiv, hadde han straks presisert at "dominikanerinnene selv må dekke alle utgifter knyttet til reise og etablering. Vikariatet bidrar ikke med noe som helst". 12 Et neste skritt fra søstrenes side var en offisiell 9 Dominique M. til Béchaux DND. 10 Béchaux til Dominique M DND. - For en mer utførlig presentasjon av korrespondansen cf. Nilsen Béchaux til Dominique M. 18/ DND. 12 Béchaux til Dominique M DND. - Et annet økonomisk anliggende som også nevnes er at søstrene skal "...bidra til underholdet av en prest. Det betyr at dere selv må betale for Deres kapellan". Pater Bechaux kommenterte: "Klausulen om prestens underhold, angår i øyeblikket kun oss. De behøver altså ikke foreta Dem noe vedrørende den. Det er forresten en klausul som forekommer i alle Vikariatets kontrakter med søstre" (Lettre du ).

4 henvendelse til Smit slik at man åpent kunne snakke om saken. 13 Sommeren 1927 besøkte Béchaux Chatillon og diskuterte prosjektet inngående med generalpriorinnen. Samme høst ga kongregasjonens generalråd sin enstemmige tilslutning, og s. Marie des Anges - generalpriorinnens sekretær og fortrolige - utnevntes til fremtidig leder. 14 Eget initiativ, men også "partnerskap" Dette var første gang at en søsterkongregasjon selv tok initiativet til en grunnleggelse i Norge, men uten medspillere var de slett ikke. Brødrene hadde i mange henseender forberedt grunnen, selv om søstrene ikke dermed ble spart for vansker og prøvelser knyttet til etablering på ukjent mark. Det "partnerskap" Antoniussøstrene så sårt hadde trengt med sine fransiskanske ordensbrødre, var i dette tilfellet en realitet allerede fra starten av. Brødrene nøyde seg ikke med å oppmuntre søstrene til å komme, de påtok seg også den vanskelige oppgaven å finne en eiendom. Ikke bare manglet pengene, men også utvalget av passende eiendommer i dominikanernes nærhet. Etterhvert tok prosjektet allikevel form. På Béchaux'initiativ ble det opprettet en stiftelse som skulle besørge huskjøpet. 15 Det var en kjent katolsk banksjef som fant eiendommen i Gjørstadgaten som det dengang het. 16 Finansieringen bygget på inntektene av salget i Belgia, pensjonatfondet, og forøvrig - som grunnleggelser flest, - på et lappverk av lån, gaver, og basarinntekter. Det nye kloster og hjem fikk navn både etter den dominikanske mystikeren Katarina av Siena og Katarina av Sverige, den hellige Birgittas datter: Sankta Katarinahjemmet Smits offisielle svar var også velvillig (Smit til Dominique M DND). 14 I korrespondansen mellom de to kvinnene etter at grunnleggelsen er realisert, kommer deres nære forhold frem. Når Marie des Anges omtalte sitt eget indre liv, benyttet hun engelsk. Trolig lå diskresjonshensyn bak. - Den endelige kontrakt mellom Smit og dominikanerinnene ble undertegnet i Chatillon sous Bagneux, av m. Dominique Marie, og i Oslo, av mgr. Smit. Propaganda Fide, ved kardinal van Rossum, godkjente den for syv år. 15 Béchaux var vel kvalifisert for oppgaven. Ikke bare hadde han i Frankrike utmerket seg som predikant og sjelesørger, men var både dr. theol. og dr. jur. Han hadde virket som advokat før han ble dominikaner. 16 Senere skiftet gaten navn, og ny adresse ble Majorstuveien 21 b. 17 Tilknytningen til den svenske middelalderhelgenen fikk i praksis ingen "resepsjon"; for et dominikanerkloster var det mest nærliggende å knytte an til en helgen fra sin egen tradisjon. Dette bekreftes ved

5 Klostret i Chatillon var også preget av den forestående grunnleggelsen. En norsk lærerinne 18 ga språkundervisning til tre av søstrene som skulle nordover: Marie Diane, Marie Aimée og Marie des Anges. Den fjerde, Marie Vincent, var ennå ikke kommmet tilbake fra Belgia. En dag i uken dro to søstre inn til Paris for å be om almisser - tigge - til den nye "misjonen". Videre møttes de fremtidige "misjonærene" ofte hos generalpriorinnen som prøvde å videreformidle noe av sin egen entusiasme og glød. 19 M. Marie des Anges og s. Marie Vincent ble de første dominikanerinnene som fikk norsk grunn under føttene. I likhet med pionérene blant ordenssøstrene i Norge følte de nok både spenning og engstelse for det ukjente, men ved synet av p. Béchaux på kaia den vakre maidagen i 1928 ble de beroliget. Da "... var den norske grunn de gikk iland på, ikke lenger fremmed. St. Dominikus sønner var der. Den broderlige omsorg... borget for en varm velkomst". 20 Søstrene var dessuten i begynnelsen brødrenes gjester siden huset i Gjørstadgaten måtte gjøres istand før innflytting kom på tale. 21 Inntrykkene ankomstdagen var mange; messe i den nyoppførte St. Dominikus kirke, registrering på politistasjonen, besøk i Akersveien hvor de hilste på biskopens stedfortreder, mgr Offerdahl og soknepresten pastor Krijn. Deres utrettelige cicerone var pater Béchaux. Om ettermiddagen sto Gjørstadgaten 8 for tur. Eiendommen var et stykke kulturhistorie, og hadde i middelalderen vært klostergods under cistercienserne på Hovedøya. I slutten av 1920-årene inneholdt hovedbygningen "to etager med store rummelige lavloftede stuer. Den blev i sin tid bygget av gamle at to andre, mindre hus på eiendommen ble oppkalt etter to andre av ordenens kvinnelige helgener (Rosahjemmet og Imeldahjemmet). 18 Magdalena Hesselberg, en lærerinne, som var blitt opptatt i den katolske kirke av Béchaux i hadde hun begynt som postulant i Chatillon, men trakk seg for å prøve seg hos de kontemplative dominikanerinnene i Lourdes våren 1928 (Cronique 1928). Heller ikke der ble hun værende særlig lenge. Det er nærliggende å anta at hennes klosterforsøk i Chatillon var en frukt av kontakten mellom søstrene der og prioren i Oslo. 19 Disse første representantene fra dominikanerordenen, det være seg brødre eller søstre, var rimeligvis ikke mindre misjonsorientert enn kirken forøvrig. Høsten 1928 brukte p. Vanneufville uttrykket "... pour la conversion de la Norvège" - "for Norges omvendelse" (Vanneufville til Dominique-Marie DND). Cf. Chronique Chronique Sammen med de to søstrene ankom også pater Raymond Loenertz som skulle bli det fjerde medlem av kommuniteten i Neuberggt. Imidlertid ble det tidlig klart at han ikke klarte å tilpasse seg forholdene i Norge.

6 Grosch, museumsdirektørens far, og han bodde der med sin familie i mange aar. Dengang laa gaarden naturligvis friere end nu... Da Henrik Ibsen kom til Oslo fra Bergen - altsaa i begyndelsen av 1860-årene - bodde han med sin hustru og sin søn i anden etage i den gamle vakre gaard og hadde Grosch til vert". 22 Søstrene var imponert både over bygningene og den praktfulle hagen omkring, samtidig som de nøkternt merket seg alle de praktiske oppgaver som ventet før de kunne ta det i bruk. Leieboere måtte ut, reparasjoner og forandringer gjøres, samtidig som det nøkterne, men høyst nødvendige, flyttelasset fra Frankrike trygt måtte nå sitt bestemmelsessted. 23 Da Marie Aimée og Marie Diane ankom i august, var kommuniteten fulltallig. Selv om søstrene ikke lenger måtte trekke veksler på brødrenes gjestfrihet, var ikke derfor de praktiske utfordringer knyttet til grunnleggelsen over. Søstrene sparte seg ikke. Hver dag måtte de også finne tid til å gå i kirken, både morgen og aften. I mai 1929 fikk Katarinahjemmet sitt første kapell i det som engang hadde vært Ibsens kjøkken. Et norsk katolsk miljø Foruten alt det materielle strevet inneholdt denne første tiden en enorm utfordring: Ikke bare å skape et norsk katolsk miljø, 24 men også å skape det således at norske ikke-katolikker kunne føle seg helt hjemme der. Det siste lå implisitt i den mest synlige av oppgavene de hadde påtatt seg og som skulle sikre deres eksistensgrunnlag; pensjonatet for unge kvinner. I løpet av høsten 1928 fikk huset en håndfull faste pensjonærer foruten korttidsgjester, og flere fulgte. En av dem - Frida Svenningsen - en fersk konvertitt, flyttet faktisk inn for å se om og hvordan søstrene mestret oppgaven de hadde tatt på seg. Selv var hun ansatt på advokatkontor og av natur et forretningstalent. Senere skulle hun som søster bli klostrets økonom, men la oss ikke foregripe begivenhetene SO 1928:199f. 23 Chronique Søstrene tok også imot utenbys katolikker som kom til Oslo i helgen for kirkebesøk. "Vi holder prisen lav, men dette er besøk hos oss som bidrar til å gjøre oss kjent" (Marie des Anges til Dominique M DND).

7 Disse første pensjonærene ble uvurderlige støttespillere og hjelpere for de franske søstrene. "Familieånden" som oppsto mellom alle husets beboere, utviklet seg hurtig til å bli et særtrekk for Katarinahjemmet. Allikevel var det først og fremst søstrenes egen fortjeneste at klostret gled så naturlig inn i norsk miljø helt fra begynnelsen av: "Senere kom det norske søstre til, men da var allerede grunnlaget der, slik at Katarinahjemmet mer og mer ble norskpreget med et berikende fransk innslag." 25 Drivkraften i det hele var priorinnen Mère Marie des Anges, Charlotte Glaizot ( ). Sent var hun gått i kloster, og fra gode kår kom hun. Hun var kultivert, flytende i engelsk; noe som var sjeldent i Frankrike på den tiden. 26 I de første årene arbeidet hun så å si døgnet rundt. Hun lot seg aldri stoppe. Hennes stahet kunne nok ha skapt problemer, hadde hun ikke hatt en så dyp tro og en ydmykhet som satte hennes egen person i bakgrunnen. I motsetning til mange andre, protesterte hun aldri når hun fikk gode råd, og var istand til å gi avkall på egne synspunkter når hun skjønte at dette var til det beste for huset. I store ting, som i små: Hun forsto snart at klosterliv i Norge måtte vurderes ut fra forholdene i landet, hvor klima og levesett skapte behov for en mer avpasset dagsorden, litt annet kosthold og en større åpenhet overfor omverdenen. Når det gjaldt innkjøp, foretrakk hun de mindre leverandører i nabolaget for å få direkte kontakt med nærmiljøet. Språkforviklinger kunne selvsagt oppstå, men det var overkommelig. Katarinahjemmet kunne ikke i alle detaljer være en fullstendig kopi av et fransk moderhus. I dette var utvilsomt dominikanerne i Oslo viktige pådrivere uten selv å være forbilledlige. 27 Imidlertid skjedde ikke fornorskningen på bekostning av den rike kontinentale tradisjon søstrene tilhørte både religiøst og kulturelt. Når det gjaldt klosterlivets dypeste verdier var Marie des Anges urokkelig i sine krav. Tidebønnene skulle nøye overholdes, og i samarbeid med dominikanerne sørget hun for at søstrene regelmessig fikk teologiske 25 Dette ifølge en av de første protestantiske pensjonærene, Louise Pettersen (senere: søster Marie Louise O.P.), som på min oppfordring skrev et notat "Katarinahjemmet blir norsk" i mars I et brev til Mère Dominique nevnte hun nytten av engelskkunnskapene: "...under mine lange opphold i England, falt det meg ikke inn at meningen var at de en dag skulle bli til hjelp ved en grunnleggelse i Norge" (Marie des Anges til Dominique M DND). 27 Dette påtrykket kunne nok til tider være en belastning: "All goes back to the Fathers..." (Marie des Anges til Dominique M DND). Det tok mange tiår før dominikanerne opplevde tilsvarende fornorskning.

8 og oppbyggelige foredrag. 28 Denne stille soliditet gjorde inntrykk på folk omkring. Mer synlige var husets fransk- og engelskaftener, 29 likedan priorinnens fransktimer. De var populære; i særdeleshet blant velutdannede menn. Flere mener at nøkkelen til den store innflytelse hun øvet på så mange, var en sjelden evne til å la enhver føle at akkurat vedkommende var det menneske hun helst av alle ville snakke med. Sigrid Undset og moder Marie des Anges Sigrid Undset var medlem av styret for stiftelsen som gjorde det mulig å skape Katarinahjemmet. Dominikanerne hadde hun kjent i mange år, og Sigrid Undset var ivrig for å få dominikanerinner til landet. Allerede en måneds tid etter at søstrene var kommet, besøkte hun dem: "Fru Undset var meget imøtekommende..., og forsikret at hun vil gjøre sitt ytterste for å hjelpe oss, slik at vår virksomhet lykkes." 30 Snart var Sigrid Undset en stadig gjest. Selv var hun blitt legdominikaner på festen for Thomas Aquinas det år søstrene kom til landet. Og da hun høsten 1928 ble tildelt nobelprisen, bodde hun på Katarinahjemmet underveis til og fra Stockholm. 31 Det ble knyttet vennskapsbånd mellom henne og priorinnen. Nobelprisvinneren interesserte seg levende for Katarinahjemmet, ga gaver og følte seg "trygg" der - særlig i forholdet til moder Marie des Anges. Det fremgår av et brev datert : "Kjære Ærværdige Moder, Mange tak for Deres brev for en tid siden. Jeg har hat huset fuldt av gjester og hænderne fulde av arbeide siden jeg var i Oslo sisst - idag er jeg blit færdig med en artikel om St. Olav til Pastor Irgens, og 28 Fredagsforedragene på fransk ved Béchaux og Vanneufville i kirkehistorie og den hellige Skrift var åpne for husets pensjonærer og andre interesserte. Det samme var Lutz' onsdagsforedrag på norsk om dogmatikk og moral (Rapport moral 1929). 29 Disse nevnes allerede i Rapport moral 1928: "Nous avons tous les jeudis une soirée où l'on parle francais. Nous avons de 15 à 20 personnes. Nous allons essayer d'avoir une soirée d'anglais tous les quinze jours le Vendredi." 30 Marie des Anges til Dominique M OPKat. 31 Chronique 1928:30f.

9 imorgen skal jeg begynde paa en som jeg har lovet til Blackfriars Magazine - jeg er jo glad til at de ønsker noget om St. Olav. Men min stakkars sjæl blir træt og grætten, saa dere faar be meget for mig. Og i Paasken tror jeg ikke jeg orker Oslo. Jeg er nødt til at være i byen til nogen møter mandag og tirsdag efter Palmesøndag, og da har jeg tænkt at komme til St. Katarinahjemmet, men jeg spekulerer paa at reise onsdag til Arendal og feire helligdagene et sted hvor jeg ingen kjender... Men kjære vær saa snil ikke at si til nogen at jeg agter at rømme slik og gjemme mig." På dette tidspunkt var Olav (eg. Ole) Offerdahl nettopp blitt utnevnt til ny kirkeleder, og bispevigselen skulle finne sted i Roma måneden etter. Slik ble han den første norskfødte katolske biskop siden middelalderen. To store oppgaver ventet Offerdahl: opprydding i økonomien og St. Olavsjubileet på Stiklestad. Undset var medlem av den nasjonale katolske jubileumsnevnd, 32 og tydelig opptatt av de forestående festligheter: "Mgr Offerdahls valg til biskop har glædet os alle. Han har været en god prest, hans skriftebarn elsket ham uendelig, og han har arbeidet, lidt og været alene - vi er glade for at han skal faa lukke sine øine som Norges første norskfødte biskop efter reformationen. Og jeg kan ikke la være at tænke paa - hvor pragtfuld han kommer til at se ut paa Stiklestad... De protestantiske biskoper er simpelthen en eksempelsamling paa stygge mandfolk. Det er formodentlig syndig at tænke paa slikt, men jeg kan ikke andet." Hennes omsorg og interesse for søstrene og deres virksomhet, utrykkes tillike i brevet: "Jeg haaber at De og alle søstrene har det godt, kjære Moder, og at det gaar godt med hele Hjemmet. Jeg sender Dem indlagte bidrag, og ber Dem ta imot mine hjerteligste hilsener til Dem selv og alle i Gjørstadgaten 8. Deres ærbødig hengivne Sigrid Undset" 32 Nedsatt av Smit i Cf. Eidsvig 1993:315.

10 Ikke bare medgang Moder Marie des Anges var Katarinahjemmets grunnlegger, og når dette ble et norsk kloster allerede i startgropen skyldtes det ikke at hun brukte tiden til å dyrke interesser som norsk språk, kunst og litteratur eller hva det måtte være, til personlig berikelse, men det at hun handlet etter sin dype tro og ga sin tid og alle sine krefter til den oppgaven hun var satt til å utføre i vårt land. Men hennes suverene selvhengivelse må ikke få oss til å overse hvor krevende det hele var - to av de første franske søstrene fikk helseproblemer, og måtte forlate landet 33 - og hvor lett kunne det ha endt som total fiasko. Heller ikke kunne Marie des Anges ha maktet oppgaven alene. Generalpriorinnen, moder Dominique Marie som så generøst hadde sendt søstre hit opp, fikk selv aldri se Norge. Før hun døde i januar 1929, rakk hun allikevel å ta imot de to første norske postulanter. Disse trådte inn i november året før. 34 Etter et år ble den ene - Gjertrud Falkanger 35 - syk og måtte trekke seg. Da ble Mary Margareth Farrelly igjen alene. Sikkert under stort press fra Norge, fikk hun forlate novisiatet i juli altså bare etter halvannet år. Søstrene hjemme i Norge kunne jo ikke norsk, og trengte en som kunne være kontaktledd med samfunnet omkring. Det samme gjorde brødrene. Hennes miljøskapende evner hadde man merket seg. Ja, sr. Mary Reginald hadde faktisk alle de kvalifikasjoner og kvaliteter som p. Béchaux ramset opp i sitt første brev til moder Dominique Marie. "Som de flesta kvinnor i hennes generation fick hon ingen akademisk utbildning vara sig i 'världen' eller i klostret, men den tidens flickskolor var förträffliga institutioner som lade särskild vikt vid språk och litteratur. Syster Mary hade en livlig intelligens och ägde till sin sista stund ett häpnadsväckande, osvikligt minne." 36 Og med seg 33 Marie Diane forlot Norge i 1932, året etter dro Marie Vincent (Rapport moral 1933 OPKat). 34 Utgår 35 Gjertrud Falkanger ( ) gikk mange år senere inn hos Les Dominicaines de Ste. Marie des Tourelles i Montpellier. Her fant hun et langt bedre klima enn i Norge. Det hører med til tilværelsens paradokser at hun i 1957 ble sendt til kongregasjonens grunnleggelse i Sverige (Rögle), hvor hun endte sine dager 81 år gammel. 36 Vallquist 1995:17. - I likhet med Gjertrud Falkanger, hadde hun tidligere sluttet seg til legdomminikanerne. Det skjedde i Oslo på festen for St. Dominikus , og under "ikledningen" fikk hun navnet som også ble hennes fremtidige klosternavn, søster Mary Reginald, etter dominikanernes avdøde prior. Vi møter henne som

11 nordover fikk hun som novisemesterinne sr. Marie du Christ ( ), en som kongregasjonen alt hadde vist tillit og som hadde meldt seg frivillig. 37 Thora Hammer var så vidt vi vet, den første norskfødte domininikanerinne etter reformasjonen. 38 Mary Farrelly ( ), 39 ble den første norskfødte dominikanerinne noensinne som skulle leve sitt klosterliv i hjemlandet. 40 I september samme år (1930) sto nok to klosterkandidater reiseklare. Også disse var kort tid i Frankrike. Pensjonatet var i veldig ekspansjon, unge piker fra hele landet strømmet til. Planer om en moderne ny bygning lå i luften. Når man vet at en av disse to nye kandidatene het Frida Svenningsen, sr. Marie Cathrine, er det klart at nettopp hun ville være uunnværlig. Høsten 1933 var atter nye klosterkandidater på vei til Chatillon. Denne gang fire, tre var norske og en var halvt fransk - halvt norsk. For disse ble oppholdet i Frankrike lenger, siden de mest presserende behov hjemme nå var dekket. I tillegg til pensjonatvirksomhet og franskundervisning, hjalp søstrene brødrene; i sakristi og husholdning selvsagt, men enda mer bisto de dem som språklærere, oversettere, organist og sekretærer. Katarinahjemmet - et eksempel på inkulturasjon I 1935 ble den nye murstensbygningen påbegynt. At dette lot seg gjøre, vitner om at også annen virksomhet enn sykepleie kunne bære seg. Den grunnleggende forutsetning var at den fylte et reelt behov i samfunnet. Selvsagt var søstrenes egen innsats hovedingrediensen. Men etter Vår Herre, gir søstrene selv dominikanerne æren - og da i aller første rekke Béchaux og Vanneufville: 41 "De oppmuntret oss Margareth i Bak klosterets port (Aukrust/Nilsen 1996). 37 Marie du Christ hadde stått moder Dominique Marie nær, og følte seg derfor litt spesielt "forpliktet" til å gjøre sitt beste for at grunnleggelsen i Oslo kunne fortsette. 38 Thora Hammer trådte inn hos dominikanerinnene i Oullins , og avla første løfter halvannet år senere. Siden det i middelalderen fantes dominikanske nonneklostre i våre naboland, kan vi ikke helt utelukke at noen av medlemmene der kan ha vært norske. 39 Hun var "født" katolikk. Familien var opprinnelig bosatt i USA, men da faren (irsk lege) ble skadet etter en ulykke, dro hele familien til morens slekt i Norge hvor Mary så dagens lys. Halvannet år gammel mistet hun sin far, og fem år senere sin mor. Moren var opprinnelig protestant, men hadde konvertert. 40 Kvinnelige legdominikanere fantes det allerede i landet. 41 Pater Lutz ivret mer for å få den monastiske gren av dominikanerinner til landet.

12 ikke bare ved ord og ved å låne oss en stor del av de nødvendige midler, men de kom selv trekkende så med det ene, så med det annet som de mente vi kunne ha bruk for. At vi fikk den kjente franske kunstneren, p. Couturier, til å dekorere kapellet, skyldes også dem. Det nye huset var ferdig høsten 1936, og på Rosenkransfesten (i oktober) ble den første høytidelige messe avholdt." 42 De fire yngste søstrene fikk oppgaven med å møblere de nye pensjonærrommene, og Katarinahjemmet kunne nå motta 40 gjester. Da krigen brøt ut var det ti søstre i kommuniteten - fire franske og seks norske. I ettertid kan man undres over at plutselig så mange relativt unge og velutdannede norske kvinner gikk i kloster; i løpet av kort tid og på samme sted. 43 Dominikanerordenen som sådan var nok attraktiv på flere måter: Med vekt på liturgi, bønn og studier var den på sett og vis "monastisk", noe som hittil hadde manglet i den etter-reformatoriske gjenetablering. At det eksisterte et nært og godt samarbeid mellom brødre og søstre, var positivt. Helt kan man ikke utelukke at dominikanerne nok orienterte enkelte i denne retning. At selve virksomheten knyttet til Katarinahjemmet var innsiktet på unge kvinner, må ha vært helt avgjørende sammen med de første franske søstres åpenhet. Katarinahjemmet ble tidlig norsk, men det skjedde ikke på bekostning av det franske. I 1933 understreket søstrene i Oslo vis-à-vis ledelsen i Chatillon hvor viktig det franske islett var: "Det er nødvendig at vi alltid har et visst antall franske søstre her. Pensjonærene elsker Katarinahjemmet fordi det snakkes fransk her, fordi man puster i en fransk atmosfære som de liker; sier de. Og det eneste de frykter er at man ikke sender flere franske søstre på grunn av klimaet. De vil også ha norske søstre, men for at Katarinahjemmet skal være deres yndlingssted må det være norske søstre og franske søstre." 44 Et par år senere utdypet Marie des Anges dette, - også med referanse søstrene: "For at grunnleggelsen her skal leve og utvikle seg, trengs denne dobbeltstrømmen av fransk og norsk: Vi må ha franske søstre - jevnaldrende og fra samme novisiat som våre norske søstre hvis det er 42 ref... sr. Mary Reginald 43 Fra grunnleggelsen av og frem til krigsutbruddet i 1940 begynte ni norske (den ene riktignok norsk-fransk) som noviser i Chatillon, og av dem avla seks evige løfter. 44 Rapport moral 1933.

13 mulig - for å omgi og anspore dem; våre norske (søstre) er konvertitter, de kan ikke alene, og enda ikke på mange år, leve sitt klosterliv og de er selv de første til å innse det. - Også utstrålingen av den franske religiøse ånd er nødvendig for at virksomheten skal bevare sitt særpreg, dette som virker så tiltrekkende på folk." 45 Gunnel Vallquist forteller i sin selvbiografi om sitt første opphold på Katarinahjemmet i slutten av 1930-årene, og om hvordan det ble skjellsettende for hennes liv. Hennes beskrivelse bekrefter det inntrykk søstrene selv hadde av virksomheten: "Sommaren 1939, den sista före kriget, tillbringade jag ett par veckor i Oslo, som skulle bli av största betydelse för hela mitt liv och skapa mitt starkaste band till dominikanorden. Jag bodde på Katarinahjemmet... Dels bodde där övervägande yngre damer och studentskor, dels var var huset mera norskt än franskt; det fanns också flera norskor bland systrarna." 46 Ja, faktisk ble Katarinahjemmet den institusjon ikke bare dominikanerne, men også den katolske kirke i videre forstand sårt trengte, men som ikke uten videre ville være lett å få til: Søstrene var kommet på eget initiativ, noe som allerede var noe nytt. De utviklet som de første ordenssøstre i landet, en virksomhet som over tid bar seg uten sykepleien som finansiell støttespiller. Men frem for alt hadde de, oppmuntret av dominikanerne, og sammen med pensjonærene disse årene, skapt et norsk katolsk miljø. Katarinahjemmet var blitt et møtested for katolikker, men også et sted hvor ikke-katolikker følte seg helt hjemme. For selv om noen av husets pensjonærer var søstrenes trosfeller, så var allikevel det store flertall vanlige, unge, norske - og derfor - protestantiske kvinner. Og fordi mange av dem som søkte til hovedstaden for utdannelse, senere bosatte seg rundt om i landet, ble Katarinahjemmet et eksempel på hvordan en relativt liten virksomhet, kunne få ganske store ringvirkninger. Selv om konversjoner forekom, så forble det store flertall i den konfesjon de allerede tilhørte. Men under oppholdet var det gjerne mer enn én vrangforestilling om Moderkirken som forduftet. 45 Marie des Anges til Henri Dominique DND. 46 Vallquist 1995:17.

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Preken 4. juni 2017 Pinsedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 4. juni 2017 Pinsedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 4. juni 2017 Pinsedag Kapellan Elisabeth Lund I dag er det pinsedag, men prekenteksten er hentet fra noe som skjedde på påskedag. Disiplene var redde og hadde låst seg inne, fordi han som de hadde

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Josef Ottersen (23 år) kommer fra Arendal. De fire siste årene har han studert filmproduksjon i Trondheim. Nå har han begynt sitt teologistudium ved

Josef Ottersen (23 år) kommer fra Arendal. De fire siste årene har han studert filmproduksjon i Trondheim. Nå har han begynt sitt teologistudium ved Julehilsen til seminarets venner fra St. Eystein presteseminar 2012 Advent 2012 Kjære venner av seminaret, Advent er en tid for håp. Det er en tid for å styrke vårt eget håp, men også for å gi håp til

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Johannes i det 12. kapitlet

Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Johannes i det 12. kapitlet KUNSTEN Å DREPE GLEDEN Palmesøndag 2019, Joh 12,1-13 Palmesøndag er kontrastenes søndag. I dag skal vi særlig legge merke til vekslingen mellom glede og vrede, raushet og gjerrighet. Hør nå godt etter:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

Korpsnytt. Januar og februar 2016. «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i sannhet» Salme 86,11

Korpsnytt. Januar og februar 2016. «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i sannhet» Salme 86,11 Korpsnytt Januar og februar 2016 «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i sannhet» Salme 86,11 Korpslederen har ordet.. Kjære venner! Hvilken høst vi har hatt! Jeg tenker bare på noen av de begivenheter

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom! Dagens prekentekst: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Ankomst beskär beskär ELMIA. 5 9. April 2012. Min opplevelse med ELMIA. Jeg hadde lovet president Tage at Karin og jeg skulle hjelpe til på messen ELMIA i påsken. Det var besluttet at CAC skulle være

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer