Hans David Rognlien. Masteroppgave. Masteroppgaven er levert for å fullføre graden. Master i samfunnsøkonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hans David Rognlien. Masteroppgave. Masteroppgaven er levert for å fullføre graden. Master i samfunnsøkonomi"

Transkript

1 En empirisk analyse av Statens Vegvesen sine anbefalinger av alternativer til kommuner i konsekvensutredninger med samfunnsøkonomiske analyser av vegprosjekter av Hans David Rognlien Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, Institutt for økonomi Juni 2016

2 Forord Forord Denne masteroppgaven er det avsluttende prosjektet i en toårig mastergrad i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen. Statens Vegvesen er oppdragsgiver for oppgaven. Oppgavetema og problemstilling er utviklet i samarbeid med hovedveileder James Odeck i Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, avdeling for Trafikksikkerhet, miljø og teknologi (TMT), seksjon for transportplanlegging. Statens Vegvesen finansierer arbeidet med et beløp på kr ,-. En stor takk må rettes til seksjon for transportplanlegging i Vegdirektoratet som har lagt til rette for at jeg kunne utføre et masterprosjekt innenfor transportøkonomi. Jeg vil takke James Odeck for å ha bistått med utarbeidelse av oppgavetema og problemstilling, samt for svært verdifull veiledning. Jeg vil også rette en stor takk til biveileder Bjørn Sandvik fra Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen for alle de nyttige innspillene og tilbakemeldingene underveis i arbeidet. Hans David Rognlien, Bergen 1. juni 2016 ii

3 Sammendrag Sammendrag En empirisk analyse av Statens Vegvesen sine anbefalinger av alternativer til kommuner i konsekvensutredninger med samfunnsøkonomiske analyser av vegprosjekter av Hans David Rognlien, Master i samfunnsøkonomi, Universitetet i Bergen, juni 2016 Veiledere: James Odeck (Vegdirektoratet og NTNU), Bjørn Sandvik (UiB) Tidligere studier av bruken av samfunnsøkonomiske analyser i vegsektoren har hovedsakelig omhandlet valg mellom vegprosjekter, der den samfunnsøkonomiske analysen har hatt en begrenset betydning. Denne masteroppgaven analyserer hvilke prissatte og ikke-prissatte konsekvenser i samfunnsøkonomiske analyser Statens Vegvesen legger vekt på i anbefalinger av alternativer (traséer) til kommuner i vegprosjekter. Dataene er hentet fra 72 konsekvensutredninger av vegprosjekter i perioden Nullalternativet i et vegprosjekt, en referansesituasjon der vegprosjektet ikke gjennomføres, blir sjeldent anbefalt til tross for at det ofte er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet. Oppgaven analyserer ikke hvorfor dette er tilfellet, men kommenterer noen mulige årsaker, deriblant at nullalternativene ikke bidrar til måloppnåelse av de transportpolitiske målene i Nasjonal Transportplan (NTP) og ikke blir ansett som reelle alternativer. I analysen estimeres fire modellspesifikasjoner av en sannsynlighetsmodell for binære utfall av typen multilevel mixed effect-model i Stata 14. Sett bort i fra nullalternativene, viser resultatene at alternativer med høyest netto nytte, netto nytte per budsjettkrone og reduserte ulykkeskostnader og lavest kostnader for det offentlige i vegprosjektene har høyere sannsynlighet for å bli anbefalt av Statens Vegvesen enn andre alternativer. Utenom nullalternativene tyder resultatene på at Statens Vegvesen til en viss grad anbefaler alternativer som er rangert først etter totale ikke-prissatte konsekvenser, men spesielt alternativer som er rangert først etter ikke-prissatte konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Dersom kommunene vedtar de anbefalte alternativene innebærer dette at man planlegger mange samfunnsøkonomisk ulønnsomme vegprosjekter, som i etterkant konkurrerer om prioritering i NTP og finansiering. Konklusjonen i oppgaven skiller seg likevel noe fra tidligere studier. Den samfunnsøkonomiske analysen ser ut til å ha betydning for Statens Vegvesen sine anbefalinger av alternativer (traséer) til kommuner i vegprosjekter, men betinget på at det som regel sees bort i fra nullalternativet. iii

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Sidetall ii iii iv 1. Innledning Samfunnsøkonomiske analyser i vegsektoren Tidligere studier av bruken av samfunnsøkonomiske analyser i vegsektoren Hensikten med oppgaven og motivasjonen bak problemstillingen Problemstilling Data og metode Avgrensning av oppgaven Struktur for resten av oppgaven 6 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Generelt om en konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Prissatte konsekvenser Transportanalyser og transportmodeller Nytte-kostnadsanalyse og økonomisk velferdsteori Verdsetting av nytte og kostnader Nåverdimetoden og mål på samfunnsøkonomisk lønnsomhet 12 innenfor prissatte konsekvenser Et utvalg av prissatte konsekvenser til analysen Ikke-prissatte konsekvenser Generelt om ikke-prissatte konsekvenser Metodikk for ikke-prissatte konsekvenser Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Anbefaling Metode Datastruktur og valg av metode En ME-modell med et tilfeldig konstantledd Grunnleggende egenskaper Utledning til en sannsynlighetsmodell for binære utfall Egenskapene til den tilfeldige effekten og feilleddet Tolkningen av regresjonskoeffisientene og marginaleffekter Mixed-effect logit (ME-logit) Mixed-effect probit (ME-probit) Estimering Konsistens 33 iv

5 Innholdsfortegnelse 3.7 Klyngerobuste standardfeil Modelldiagnostikk Variabelbeskrivelse og hypoteser Variabelbeskrivelse og forventede fortegn på regresjonskoeffisientene Hypoteser Deskriptiv statistikk Fordelingen av anbefalte alternativer etter kategorier av samfunnsøkonomisk 39 lønnsomhet 5.2 Prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser i millioner kroner Prissatte konsekvenser per budsjettkrone Dummyvariabler for prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Resultater og analyse Modellspesifikasjon 1: Netto nytte og totale ikke-prissatte konsekvenser Resultater i modellspesifikasjon Testing i modellspesifikasjon Marginaleffekter av forklaringsvariablene i modellspesifikasjon Modelldiagnostikk i modellspesifikasjon Modellspesifikasjon 2: Netto nytte per budsjettkrone og totale ikke-prissatte 56 konsekvenser Resultater i modellspesifikasjon Testing i modellspesifikasjon Marginaleffekter av forklaringsvariablene i modellspesifikasjon Modelldiagnostikk i modellspesifikasjon Sammenligning av modellspesifikasjon 1 og Modellspesifikasjon 3: Individuelle prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Resultater i modellspesifikasjon Testing i modellspesifikasjon Marginaleffekter av forklaringsvariablene i modellspesifikasjon Modelldiagnostikk i modellspesifikasjon Modellspesifikasjon 4: Individuelle prissatte konsekvenser per budsjettkrone 72 og ikke-prissatte konsekvenser Resultater i modellspesifikasjon Testing i modellspesifikasjon Marginaleffekter av forklaringsvariablene i modellspesifikasjon Modelldiagnostikk i modellspesifikasjon Sammenligning av modellspesifikasjon 3 og Sammenligning av de fire modellspesifikasjonene Sammenligning med tidligere studier 80 v

6 Innholdsfortegnelse 7. Begrensninger ved analysen Kravene til konsistens Om modellvalg Faktorer utover analysen Konklusjon 86 Referanser 88 Vedlegg 92 Vedlegg 1: Mer detaljert deskriptiv statistikk til avsnitt Vedlegg 2: Vedlegg til analysen i kapittel 6 94 Vedlegg 3: Liste over vegprosjektene 104 vi

7 1. Innledning 1. Innledning 1.1 Samfunnsøkonomiske analyser i vegsektoren Statens Vegvesen er forvaltningsorganet for det norske vegnettet og er underlagt Samferdselsdepartementet (Samferdselsdepartementet, 2011). Statens Vegvesen er et fagorgan som blant annet leverer utredninger til Samferdselsdepartementet, fylkeskommunene og kommunene (Statens Vegvesen, 2016a). Dette inkluderer samfunnsøkonomiske analyser. Temaet for denne masteroppgaven er om resultatene fra samfunnsøkonomiske analyser har betydning for Statens Vegvesen sine anbefalinger av alternativer (traséer) til kommuner under utformingen av vegprosjekter. En samfunnsøkonomisk analyse er en systematisk kartlegging av konsekvenser ved et offentlig tiltak for ulike aktører i samfunnet, som utføres før en beslutning om hvorvidt et tiltak skal iverksettes eller ikke. Analysen avdekker om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt for samfunnet som helhet. Resultatene fra den samfunnsøkonomiske analysen kan anvendes til å rangere og prioritere mellom ulike tiltak for å sikre samfunnet mest mulig velferd fra begrensede ressurser (Direktoratet for økonomistyring, 2014, s ). I den samfunnsøkonomiske analysen av alternativene i et vegprosjekt beregnes det virkninger for forskjellige aktører i samfunnet innenfor to hovedkategorier kalt prissatte og ikkeprissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser beregnes i en nytte-kostnadsanalyse. For ikkeprissatte konsekvenser foretas det faglige vurderinger av konsekvenser som ikke måles i kroner innenfor fagtemaene nærmiljø og friluftsliv, landskapsbilde, kulturmiljø, naturmangfold og naturressurser (Statens Vegvesen, 2014, s. 65, 121). 1.2 Tidligere studier av bruken av samfunnsøkonomiske analyser i vegsektoren Odeck (1991) utførte en studie av hvorvidt nytte-kostnadsforholdet hadde betydning for prioriteringen mellom vegprosjekter innad i ulike fylker. Resultatene viste at det ikke eksisterte noen signifikant sammenheng. Odeck (1991, s. 13) påpekte at dette ikke nødvendigvis innebar at den samfunnsøkonomiske analysen ikke ble anvendt, men at det tydet på at politikere manglet aksept for å anvende resultatene fra samfunnsøkonomiske analyser som et grunnlag for investeringsbeslutninger. 1

8 1. Innledning Odeck (1996) utførte senere en ny studie av bruken av nytte-kostnadsberegninger i rangeringer av vegprosjekter med data fra 15 fylker i Norge. Resultatene viste at samfunnsøkonomisk lønnsomme vegprosjekter hadde en større sannsynlighet for å bli prioritert i fire av fylkene. Hovedkonklusjonen var at nytte-kostnadsforholdet ikke hadde noen signifikant betydning for hvorvidt et vegprosjekt ble prioritert. Fridstrøm og Elvik (1997, referert i Welde et. al., 2013, s. 29) studerte vegprosjektene som ble prioritert av Statens Vegvesen til Norsk Vegplan De fant ingen statistisk signifikant sammenheng mellom netto nåverdi og prioriteringen av vegprosjekter. Resultatene indikerte at mindre vegprosjekter ble prioritert og at porteføljen av prioriterte vegprosjekter hadde stor geografisk spredning i de ulike fylkene. I likhet med denne oppgaven analyserte Kjerkreit og Odeck (1998) prioriteringer mellom alternativer (traséer) fra et utvalg på 23 vegprosjekter. De undersøkte om alternativer med negative prissatte konsekvenser medførte mer positive ikke-prissatte konsekvenser. Hensikten var å avdekke om dette kunne være en årsak til at alternativer med negative prissatte konsekvenser ble anbefalt. De konkluderte med at det ikke eksisterte en slik sammenheng. De fant imidlertid at de anbefalte alternativene i hovedsak kom bedre ut i de samfunnsøkonomiske analysene enn de andre alternativene i vegprosjektene (Kjerkreit og Odeck, 1998, s. 3-4). Odeck (2010) analyserte hvilke faktorer i den samfunnsøkonomiske analysen av et vegprosjekt som påvirket valget av vegprosjekter til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden Nasjonal transportplan (NTP) er en overordnet plan som presenterer regjeringens transportpolitikk for en periode på ti år, med revidering hvert fjerde år (Avinor, Kystverket, Jernbaneverket og Statens Vegvesen, 2015). Resultatene viste at den samfunnsøkonomiske analysen hadde en viss betydning, men at stortingspolitikerne vektla ikke-monetære resultater i form av for eksempel tidsbesparelser og antallet reduserte ulykker fremfor konsekvenser målt i kroner og nytte-kostnadsforholdet. Det ble påpekt at årsaken til dette kunne være at det eksisterer uenigheter om verdsettingen av verdier i analysene. Welde, Eliasson, Odeck og Börjesson (2013) analyserte i hvilken grad resultatene fra nyttekostnadsanalyser påvirket valgene av vegprosjekter til de nasjonale transportplanene i Norge og Sverige. Resultatene for Norge tydet på at verken den samfunnsøkonomiske lønnsomheten 2

9 1. Innledning eller andre prissatte konsekvenser hadde en statistisk signifikant påvirkning på valgene av vegprosjekter til NTP. Det kunne tyde på at det ikke eksisterte insentiver for planleggere i Norge til å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme vegprosjekter fordi disse ikke hadde større sjanse for å bli prioritert av politikerne. I Norge satt man for eksempel igjen med vegprosjekter med lavere gjennomsnittlig lønnsomhet sammenlignet med Sverige (Welde et. al., 2013, s. 5, 61-62). 1.3 Hensikten med oppgaven og motivasjonen bak problemstillingen De fleste av de nevnte studiene ovenfor omhandlet bruken av samfunnsøkonomiske analyser knyttet til valg mellom vegprosjekter. Hensikten med denne oppgaven er å analysere om Statens Vegvesen legger vekt på resultatene fra samfunnsøkonomiske analyser ved anbefalinger av alternativer (traséer) til kommuner under utformingen av vegprosjekter. Beslutningen om trasé er én av fire beslutningsmilepæler i et vegprosjekt. Figur 1.1 nedenfor illustrerer dette: Figur 1.1: Beslutningsmilepæler i et vegprosjekt Kilde: Welde et. al., 2013, s. 49 Figur 1.1 viser at etter beslutningen om utredning av et vegprosjekt er det politiske instanser som foretar beslutningene om valg av trasé, gjennomføring ved prioritering av vegprosjekter til NTP og finansiering. Under beslutningen om trasé utredes alternativene i et vegprosjekt i en konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse i henhold til plan og bygningsloven (Welde et. al., 2013, s. 16). Forut for konsekvensutredningen avklares det 3

10 1. Innledning hvilke alternativer som skal utredes, der berørte aktører som blant annet lokalbefolkning og lokalpolitikere kan medvirke med innspill. Konsekvensutredningen utarbeides deretter av Statens Vegvesen i samarbeid med kommunen (Statens Vegvesen, 2016b). På bakgrunn av en konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse gir Statens Vegvesen en anbefaling til kommunen om valg av alternativ, men det er kommunen som er beslutningstakeren med myndighet til å vedta alternativ for vegprosjektet (Welde et. al., 2013, s. 47). Denne oppgaven analyserer ikke kommunenes valg, men Statens Vegvesen sine anbefalinger slik de fremkommer i konsekvensutredninger med samfunnsøkonomiske analyser. Motivasjonen bak analyseperspektivet i oppgaven er at beslutninger om trasé nødvendigvis påvirker utformingen av porteføljen med vegprosjekter som i etterkant konkurrerer om prioritering i NTP og bevilgning av statlige midler for finansiering (se figur 1.1). Til tross for at kommunen har beslutningsmyndigheten til å vedta alternativ (trasé) for et vegprosjekt er det interessant å analysere om Statens Vegvesen legger vekt på resultater fra samfunnsøkonomiske analyser. Dersom dette ikke er tilfelle, og kommunene følger anbefalingene, kan det tenkes at dette begrenser myndighetenes evne til å prioritere investeringer i vegprosjekter etter samfunnsøkonomiske prinsipper på nasjonalt nivå. 1.4 Problemstilling Hensikten med denne oppgaven er å utføre en empirisk analyse for å avdekke om de anbefalte alternativene systematisk skiller seg fra de ikke-anbefalte alternativene i vegprosjektene, med hensyn til resultatene i de samfunnsøkonomiske analysene. Problemstillingen i oppgaven er: Hvilke prissatte og ikke-prissatte konsekvenser legger Statens Vegvesen vekt på i sine anbefalinger av alternativer (traséer) til kommuner i vegprosjekter? 1.5 Data og metode Oppgaven er en empirisk analyse av data fra et utvalg på 72 konsekvensutredninger med samfunnsøkonomiske analyser av vegprosjekter i perioden (se vedlegg 3 for en liste over vegprosjektene). På tidspunktet for utredningene eksisterer det som regel ikke et vedtak om finansiering, for eksempel bompengefinansiering (se figur 1.1). Alle dataene er derfor tall som er beregnet under en antakelse om full statlig finansiering. Oppgaven 4

11 1. Innledning analyserer dataene ved å estimere en økonometrisk sannsynlighetsmodell for binære utfall av typen multilevel mixed effect model (ME-modell), som en logit og probit-modell i Stata Avgrensning av oppgaven Det er viktig å presisere hva denne oppgaven ikke tar for seg. Det blir ikke utført samfunnsøkonomiske analyser av vegprosjekter. Dette foreligger i datagrunnlaget. Oppgaven går ikke ut på å diskutere metodikken i en konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse. Hovedtrekkene ved den samfunnsøkonomiske analysen presenteres i korte trekk i kapittel 2, men oppgaven tar ikke stilling til om metodeverktøyet er hensiktsmessig eller ikke. Oppgaven er heller ikke en analyse av kommunenes vedtak av alternativer i vegprosjekter, men er en analyse av om samfunnsøkonomiske analyser har betydning for hvilke alternativer Statens Vegvesen anbefaler til kommuner i vegprosjekter. I den samfunnsøkonomiske analysen sammenlignes de ulike alternativene i et vegprosjekt med en referansesituasjon der vegprosjektet ikke gjennomføres som kalles nullalternativet (se kapittel 2, avsnitt 2.1). I utvalget av vegprosjekter forekommer det svært sjeldent at Statens Vegvesen anbefaler nullalternativet i et vegprosjekt, til tross for at nullalternativet i mange vegprosjekter er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet. Hvorfor nullalternativene ikke blir anbefalt er et interessant spørsmål, men hensikten med denne oppgaven er ikke å analysere dette. Dette krever trolig en mer kvalitativ analyse av de prosjektspesifikke skriftlige vurderingene. Kapittel 5 peker på noen mulige årsaker til at nullalternativene ikke blir anbefalt i forbindelse med presentasjon av deskriptiv statistikk, men det blir ikke utført en fullverdig analyse av dette. Oppgaven analyserer i stedet hvilke prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Statens Vegvesen legger vekt på, gitt at de som regel anbefaler at et vegprosjekt bør gjennomføres og ikke anbefaler nullalternativet. Alternativene utenom nullalternativet i et vegprosjekt omfatter hovedsakelig forskjellige traséer, men kan også innebære ulike valg av vegstandard (Welde et. al., 2013, s. 16). Analysen fokuserer på å avdekke om det eksisterer noen sammenheng mellom hvorvidt et alternativ er rangert først etter en prissatt eller ikke-prissatt konsekvens i et vegprosjekt sett bort i fra nullalternativet, og sannsynligheten for at alternativet blir anbefalt av Statens Vegvesen. Det tenkes at det er om et alternativ i et vegprosjekt kommer best ut i den samfunnsøkonomiske analysen utenom nullalternativet som har betydning for 5

12 1. Innledning anbefalingene fra Statens Vegvesen, fremfor størrelsen på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten sammenlignet med nullalternativet. 1.7 Struktur for resten av oppgaven Oppgaven inneholder totalt 8 kapitler, inkludert denne innledningen. Kapittel 2 presenterer den samfunnsøkonomiske analysen i en konsekvensutredning i korte trekk. Kapittel 3 presenterer den økonometriske modellen og kapittel 4 presenterer en variabelbeskrivelse og hypoteser til analysen. Kapittel 5 presenterer deskriptiv statistikk, mens kapittel 6 presenterer og analyserer resultatene. Kapittel 7 peker på noen begrensninger ved analysen. Avslutningsvis presenterer kapittel 8 konklusjonen. Etter konklusjonen følger referanser og vedlegg. 6

13 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Dette kapittelet presenterer innholdet i den samfunnsøkonomiske analysen i en konsekvensutredning av alternativene i et vegprosjekt i korte trekk. Kapittelet er i stor grad basert på Statens Vegvesen (2014) sin veileder Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Denne utgaven avløste forrige utgave, Statens Vegvesen (2006) Håndbok 140 Konsekvensanalyser, uten at utredningsmetodikken ble endret (Statens Vegvesen, 2014, s. 5). 18 av de 72 vegprosjektene er utredet ved bruk av den nyeste utgaven av veilederen. Oppgaven skiller ikke mellom hvilken utgave av veilederen som er brukt i utredningen av et vegprosjekt fordi fokuset er å frem sammenligninger mellom alternativer innad i vegprosjektene, der alle alternativene er utredet ved bruk av samme veileder. Det henvises til veilederen for en fullstendig gjennomgang av en konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse. 2.1 Generelt om en konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Figuren nedenfor viser en oversikt over innholdet i en konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse av alternativene i et vegprosjekt: Figur 2.1: En oversikt over innholdet i en konsekvensutredning av et vegprosjekt Kilde: Welde et. al., 2013, s. 17 En konsekvensutredning inneholder en samfunnsøkonomisk analyse som redegjør for hvordan de ulike alternativene i et vegprosjekt påvirker velferden i samfunnet. Den samfunnsøkonomiske analysen består av en nytte-kostnadsanalyse av prissatte konsekvenser (se avsnitt 2.2) og en vurdering av ikke-prissatte konsekvenser (se avsnitt 2.3) (Statens Vegvesen, 2014, s. 52). Et vegprosjekt kan for eksempel medføre at den nye vegen har en kortere veglengde og høyere vegstandard enn den eksisterende vegen, slik at trafikantene kan 7

14 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse holde høyere hastighet enn tidligere. Dette kan medføre redusert reisetid, der den sparte reisetiden verdsettes i kroner. Andre konsekvenser som ikke måles i kroner vurderes under ikke-prissatte konsekvenser. Dersom det er andre årsaker enn vegprosjektet som forårsaker en konsekvens utelates denne fra konsekvensutredningen (Statens Vegvesen, 2014, s ). De prissatte og ikke-prissatte konsekvensene representerer endringer sammenlignet med nullalternativet. Nullalternativet er en referansesituasjon som representerer forventet tilstand uten realisering av vegprosjektet. I nullalternativet er kostnader forbundet med vedlikehold av den eksisterende vegen for hele perioden som analyseres inkludert. Nullalternativet er ikke en statisk situasjon. Det antas at aktører i samfunnet endrer sin adferd som følge av andre tiltak og endringer. Nullalternativet inkluderer allerede vedtatte planer som vil påvirke vegprosjektet. Det er også ment å fange opp utviklinger knyttet til for eksempel befolkning og økonomisk aktivitet, samt problemer som kan forsterkes dersom vegprosjektet ikke realiseres (Statens Vegvesen, 2014, s ). I etterkant av den samfunnsøkonomiske analysen inneholder konsekvensutredningen en vurdering av andre samfunnsmessige virkninger og måloppnåelse ved de ulike alternativene (se figur 2.1). Et eksempel på en annen samfunnsmessig virkning er at vegprosjektet kan medføre økt produktivitet og bedret konkurranseevne for bedrifter (Statens Vegvesen, 2014, s. 55). Det er forbundet stor usikkerhet ved vurderingen av slike virkninger og det eksisterer ikke et metodeverktøy for å beregne disse. Andre samfunnsmessige virkninger er ikke en del av den samfunnsøkonomiske analysen. Dersom det eksisterer et grunnlag for å hevde at vegprosjektet medfører denne typen virkninger beskrives dette skriftlig (Statens Vegvesen, 2014, s. 205). Dataene i denne oppgaven fanger ikke opp dette. Det er ingen fastsatt metode for å veie mål opp mot hverandre. Måloppnåelse beskrives med tekst og eventuelt med en rangering av alternativene etter grad av måloppnåelse (Statens Vegvesen, 2014, s. 217). Dataene i oppgaven er begrensede med hensyn til dette. Måloppnåelse vil derfor kun fanges opp av variablene i den samfunnsøkonomiske analysen som kan representere hovedmålene for transportpolitikken. Vegprosjektene er utredet i perioden Felles for de tre nasjonale transportplanene for periodene , og er at de inneholder transportpolitiske mål om økt trafikksikkerhet, økt fremkommelighet, regional utvikling og ivaretakelse av miljøet (Samferdselsdepartementet, 2004, s. 7-8, Samferdselsdepartementet, 2009, s. 8, 8

15 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Samferdselsdepartementet, 2013, s. 17, 71). Kapittel 4 beskriver hvilke variabler i den samfunnsøkonomiske analysen som kan representere disse målene i denne oppgaven. Målet om regional utvikling er en type annen samfunnsmessig virkning og er vanskelig å representere ved dataene. 2.2 Prissatte konsekvenser Transportanalyser og transportmodeller Grunnlaget for å beregne prissatte konsekvenser er resultatene fra en transportanalyse, som analyserer trafikale virkninger av et tiltak i transportsystemet. Transportanalysen er basert på data for ulike trafikantgrupper knyttet til blant annet reisevaner og valg av transportmiddel. Analysen anvender en transportmodell for å beregne trafikkmønsteret i et geografisk avgrenset område (Statens Vegvesen, 2014, s , 39). Transportanalyser og transportmodeller utdypes ikke nærmere i denne oppgaven Nytte-kostnadsanalyse og økonomisk velferdsteori De prissatte konsekvensene beregnes i en nytte-kostnadsanalyse med utgangspunkt i økonomisk velferdsteori. Nytte-kostnadsanalysen resulterer i et kronemål på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved de ulike alternativene i et vegprosjekt. Dette er et mål på velferdsendringen investeringen i vegprosjektet medfører for samfunnet. I nyttekostnadsanalysen er samfunnets velferd definert som summen av individenes velferd. Individenes velferd representeres ved deres betalingsvilje for et gode, definert som hvor mye individet er villig til å betale for en enhet av godet. Endringer i individenes velferd måles ved endringer i deres konsumentoverskudd, som måler differansen mellom et individs betalingsvilje for et gode og prisen på godet. Et vegprosjekt medfører en velferdsøkning for samfunnet dersom det totale konsumentoverskuddet øker som følge av at vegprosjektet realiseres (Statens Vegvesen, 2014, s. 65). En velferdsøkning kan derfor innebære at enkelte aktører kommer dårligere ut som følge av at vegprosjektet realiseres, så lenge dette motsvares av økt nytte for andre aktører. Endringer i konsumentoverskuddet avhenger av i hvilken grad trafikantene endrer sin etterspørsel etter reiser ved endringer i generaliserte reisekostnader, definert som summen av 9

16 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse kostnadene trafikantene står overfor ved beslutningen om å foreta en reise. Dette inkluderer blant annet tidskostnader og drivstoffutgifter (Statens Vegvesen, 2014, s ). Figur 2.2 nedenfor illustrerer to enkle eksempler på endringer i konsumentoverskuddet i et reisemarked som følge av at et vegprosjekt realiseres: Figur 2.2: Velferdsendring fra endring i konsumentoverskuddet i et reisemarked Kilde: Statens Vegvesen, 2014, s Formen på etterspørselskurven for reiser avhenger av hvordan trafikantene tilpasser seg endringer i de generaliserte reisekostnadene. Figuren til venstre illustrerer et reisemarked med en uelastisk reiseetterspørsel, der en endring i de generaliserte reisekostnadene ikke medfører endret etterspurt mengde reiser. Etterspurt mengde reiser er konstant lik X 0 og vegprosjektet medfører ikke nyskapt eller overført trafikk. Endringen i konsumentoverskuddet tilfaller kun eksisterende trafikanter og beregnes da som arealet av det skraverte området (Statens Vegvesen, 2014, s. 66). Figuren til høyre illustrerer et reisemarked med en elastisk reisetterspørsel. Det antas vanligvis at en økning i de generaliserte reisekostnadene medfører redusert etterspurt mengde reiser, slik at etterspørselskurven er fallende. I utgangspunktet er prisen G 0 og det etterspørres reiser tilsvarende mengde X 0. Konsumentoverskuddet før en endring i de generaliserte reisekostnadene er trekantarealet A. Arealet illustrerer at individenes betalingsvilje på marginen, representert ved etterspørselskurven, overstiger prisen G 0 for hver enhet reise frem til mengden reiser tilsvarende X 0. Her er individenes betalingsvillighet på marginen lik prisen G 0. En reduksjon i de generaliserte reisekostnadene vil medføre en bevegelse langs etterspørselskurven i retning økt etterspurt mengde reiser, alt annet likt. Til ny pris G 1 etterspørres mengden X 1 og det totale konsumentoverskuddet øker til arealet A + B + C. Arealet B representerer økningen i konsumentoverskuddet for trafikantene som gjennomførte 10

17 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse reiser uavhengig av vegprosjektet. Arealet C representerer økningen i konsumentoverskuddet fra nyskapt og overført trafikk. Endringen i konsumentoverskuddet kan da beregnes som summen av arealene B + C. Deretter korrigeres endringen i konsumentoverskuddet for eksterne effekter som ikke inngår i individenes betalingsvilje, for eksempel konsekvenser for miljøet (Statens Vegvesen, 2014, s. 65, 67, se figur ). Ved å måle endringen i konsumentoverskuddet langs etterspørselskurven inneholder endringen både en substitusjonseffekt og en inntektseffekt. Det teoretisk korrekte er å måle endringen i konsumentoverskuddet med utgangspunkt i den kompenserte etterspørselskurven, for å skille ut inntektseffekten og få frem substitusjonseffekten. En kompensert etterspørselskurve er imidlertid ikke observerbar. De to etterspørselskurvene er sammenfallende kun dersom nyttefunksjonen innebærer konstant grensenytte av inntekt (Hagen, 2005, s ). Et vegprosjekt kan også påvirke etterspørselen etter reiser i andre reisemarkeder. Den totale endringen i konsumentoverskuddet beregnes da som summen av endringene i konsumentoverskuddene i de ulike reisemarkedene forårsaket av vegprosjektet (Statens Vegvesen, 2014, s. 67). Dette blir ikke utdypet nærmere her Verdsetting av nytte og kostnader I nytte-kostnadsanalysen verdsettes en ressurs til verdien i beste alternative anvendelse i tråd med alternativverdiprinsippet. For markedsomsatte goder anvendes markedspriser, fordi på marginen er et individs betalingsvilje lik markedsprisen. Dette er goder der et individs anvendelse ikke fortrenger andre individers anvendelse fordi det kan skaffes mer av godet til markedsprisen (Statens Vegvesen, 2014, s. 68). Et eksempel er drivstoff. Ved verdsetting av goder som ikke omsettes i et marked anvendes ulike teknikker for å fastsette individers betalingsvilje. Én teknikk er avslørte preferanser, der man oppnår et mål på betalingsviljen ved å studere i hvilken grad individer godtar en ulempe for å spare penger, eller hvilket beløp et individ er villig til å betale for å oppnå en fordel. En annen teknikk er uttrykte preferanser, der individer blir spurt om å oppgi sin betalingsvilje. Eksempler på denne typen goder er fravær av støy, fravær av luftforurensing og fravær av ulykker (Statens Vegvesen, 2014, s. 68). Ved bruk av disse teknikkene tallfestes nytten av goder som ikke markedsomsettes i kroner og størrelsen på nyttenivået oppnår en tallmessig mening. Dette står i kontrast til et klassisk ordinalt nyttebegrep, der nytte er individspesifikt og kun anvendes til 11

18 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse å rangere ønskeligheten av ulike alternativer (Hagen, 2005, s. 29, 97). I den samfunnsøkonomiske analysen er det den gjennomsnittlige betalingsviljen som anvendes (Minken, 2015, s. 91). Figuren nedenfor viser et utdrag av hvilke enhetspriser som lå til grunn i en nytte-kostnadsanalyse av prissatte konsekvenser per 2013: Figur 2.3: Et utdrag av enhetspriser i nytte-kostnadsanalysen per 2013 Kilde: Welde et. al., 2013, s. 26; 7: Tallene gjelder lette kjøretøy, 8: Gjelder i Oslo De prissatte konsekvensene oppgis i faste priser i kroner i et bestemt år. For kostnader anvendes bruttokostnader. Bruttokostnadene er markedspriser inkludert skatter og avgifter. Med bruttokostnader er det mulig å avdekke fordelingsvirkningene mellom aktørene i samfunnet. Ved å inkludere skatter og avgifter korrigeres det for endringer i inntekter til staten (Statens Vegvesen, 2014, s ). Skatter og avgifter ansees ikke som rene overføringer mellom det offentlige og trafikanter som nulles ut fordi det antas en skattekostnad på 20 øre per krone ved alle inn og utbetalinger over det offentlige budsjettet, som følge av at skattlegging medfører et effektivitetstap (Statens Vegvesen, 2014, s. 119) Nåverdimetoden og mål på samfunnsøkonomisk lønnsomhet innenfor prissatte konsekvenser For å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten med hensyn til de prissatte konsekvensene anvendes nåverdimetoden. Figur 2.4 nedenfor viser en oversikt over de prissatte konsekvensene i nytte-kostnadsanalysen og hvordan de er fordelt på fire grupper av aktører i samfunnet. Figuren viser hvordan nåverdien av de individuelle prissatte konsekvensene summeres til netto nytte (NN), definert som differansen mellom nåverdien av all nytte og nåverdien av alle kostnader (Statens Vegvesen, 2014, s. 72): 12

19 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Figur 2.4: Summering av nåverdiene av prissatte konsekvenser til netto nytte Aktør Trafikanter og transportbrukere Reduserte kjøretøykostnader Nytte-kostnadsvariabel Operatører (kollektivselskaper, parkeringsselskaper og andre private aktører) - Det offentlige Samfunnet for øvrig = + = = = Reduserte andre utgifter for trafikantene Reduserte tidskostnader Reduserte ulempekostnader Reduserte helsekostnader Reduserte utrygghetskostnader Sum trafikant og transportbrukernytte (B) Operatørinntekter Operatørkostnader Overføringer (fra det offentlige)* Sum operatørnytte (P) Investeringskostnader Drifts og vedlikeholdskostnader Overføringer (til private)* Skatteinntekter Budsjettvirkning for det offentlige (F) Reduserte ulykkeskostnader Reduserte miljøkostnader Restverdi Skattekostnader Sum nytte samfunnet for øvrig (E) Netto nytte (NN) NN = B + P F + E Kilde: Statens Vegvesen, 2014b, s. 65, 72, ; *: Beløpene tilsvarer hverandre Netto nytte (NN) er et kronemål på samfunnets verdi av de ulike alternativene i et vegprosjekt sammenlignet med nullalternativet. Dersom netto nytte er ikke-negativ (NN 0) er alternativet samfunnsøkonomisk lønnsomt med hensyn til de prissatte konsekvensene (Statens Vegvesen, 2014, s. 72). Alternativet med høyest netto nytte i et vegprosjekt maksimerer den samfunnsøkonomiske lønnsomheten innenfor prissatte konsekvenser. 13

20 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse I nåverdiberegningene av de prissatte konsekvensene anvendes kalkulasjonsrenten for offentlige prosjekter. Dette er en realrente på 4 % bestående av en risikofri rente på 2,5 % og en risikopremie på 1,5 % for systematisk usikkerhet. Kalkulasjonsrenten representerer den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å binde kapital til tiltaket og er ment å reflektere kapitalens avkastning i beste alternative anvendelse. En lavere kalkulasjonsrente gir et mer lønnsomt vegprosjekt, alt annet likt (Statens Vegvesen, 2014, s. 70). Tidligere var kalkulasjonsrenten på 4,5 % (Statens Vegvesen, 2006, s. 81). Fra og med 2014 er levetiden og analyseperioden til et vegprosjekt 40 år. Tidligere var analyseperioden 25 år. Dette medførte at man beregnet en restverdi for de resterende 15 årene av levetiden til vegprosjektet. Restverdien var da samfunnsøkonomisk netto nåverdi av tiltaket etter utløpet av analyseperioden (Statens Vegvesen, 2014, s ). I samfunnsøkonomi eksisterer det en teori om at samfunnets ressurser er knappe. Offentlige budsjetter er begrensede. Derfor beregnes netto nytte per budsjettkrone (NNB), definert som netto nytte (NN) dividert på nåverdien av budsjettvirkningen for det offentlige (F) (Statens Vegvesen, 2014, s. 72): NNB = NN F (F = n F t t=0 ) (1+r) t NNB er et relativt mål på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og viser samfunnets nettoverdi per krone investert fra det offentlige budsjettet. Et alternativ er tilsvarende samfunnsøkonomisk lønnsomt med hensyn til de prissatte konsekvensene dersom netto nytte per budsjettkrone er ikke-negativ (NNB 0). Fortegnet på netto nytte (NN) avgjør fortegnet på netto nytte per budsjettkrone (NNB) gitt at en investering i et vegprosjekt innebærer økt bruk av offentlige budsjetter (F > 0) (Statens Vegvesen, 2014, s ). Spesialtilfeller der et vegprosjekt medfører redusert bruk av offentlige budsjetter (F < 0) er ikke relevante i denne oppgaven. For å oppsummere gjennomgangen av de prissatte konsekvensene viser figur 2.5 på neste side et eksempel på fremstillingen av resultatene fra en nytte-kostnadsanalyse. Eksempelet er hentet fra vegprosjektet Fv. 60 Tomasgard Røyrhusbrua i Hornindal og Stranda kommune og viser hvordan nåverdiene av de ulike prissatte konsekvensene summeres til netto nytte: 14

21 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Figur 2.5: Et eksempel på fremstillingen av prissatte konsekvenser (millioner 2011-kr): Kilde: Statens Vegvesen Region Vest, 2012, s. 60 I eksempelet i figur 2.5 er det fire utredede alternativer. Alternativ 2 medfører minst negativ netto nytte (NN) og netto nytte per budsjettkrone (NNB) sammenlignet med nullalternativet Et utvalg av prissatte konsekvenser til analysen Vegprosjektene i denne oppgaven er ulike i størrelse og utforming. Enkelte av de prissatte konsekvensene i figur vil det ikke være grunnlag for å beregne, avhengig av transportanalysen. Det eksisterer en varierende mengde tilgjengelige data for de prissatte konsekvensene i de ulike vegprosjektene. For å sikre mest mulig data på tvers av vegprosjektene har det blitt gjort et utvalg av prissatte konsekvenser til analysen. Summen av trafikant og transportbrukernytte (B) og budsjettvirkningen for det offentlige (F) er valgt ut fordi det i mange av konsekvensutredningene ikke er oppgitt data på de enkelte prissatte konsekvensene som inngår i utregningen av disse. Trafikant og transportbrukernytte (B) kan representere det transportpolitiske målet om økt fremkommelighet fordi variabelen inneholder reduserte tidskostnader og reduserte kjøretøykostnader (se figur 2.4). Ingen av variablene for operatører er inkludert fordi overføringer fra det offentlige stort sett sørger for balanse over tid for operatørene, slik at den totale operatørnytten (P) nulles ut (Statens Vegvesen, 2014, s ). Variablene reduserte ulykkeskostnader (ULYK) og reduserte miljøkostnader (MK) er valgt ut fordi de kan representere målene om henholdsvis økt trafikksikkerhet og ivaretakelse av miljøet. Figur 2.6 på neste side beskriver kort hva de utvalgte prissatte konsekvensene utenom netto nytte (NN) og netto nytte per budsjettkrone (NNB) måler: 15

22 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Figur 2.6: Beskrivelse av utvalgte prissatte konsekvenser Nytte-kostnadsvariabel Trafikant og transportbrukernytte (B) Budsjettvirkning for det offentlige (F) Reduserte ulykkeskostnader (ULYK) Reduserte miljøkostnader (MK) Beskrivelse Samlet nåverdi av nyttevirkninger for trafikanter og transportbrukere: Reduserte kjøretøykostnader (drivstoff, olje, dekk, reparasjoner og vedlikehold) Reduserte tidskostnader (verdien av spart reisetid på veg, ferjesamband, gående syklende) Reduserte andre utgifter (parkeringsutgifter, billettutgifter for kollektiv og ferjetrafikanter ) Reduserte ulempekostnader (ferjesamband, skred) Reduserte helsekostnader (fysisk aktivitet knyttet til gang og sykkel) Reduserte utrygghetskostnader (utrygghetsfølelse for gående og syklende ved kryssing av veg og ferdsel i/langs kjørebanen) Nåverdien av totale kostnader for det offentlige: Investeringskostnader (offentlige utgifter til veg, bro, tunnel, omlegging m.m.) Økningen i drifts og vedlikeholdskostnader av vegen Overføringer til private (endring i tilskudd til operatørselskaper) Endringen i skatteinntekter til det offentlige fra skatter og avgifter fra trafikantene Nåverdien av reduserte realøkonomiske kostnader (produksjonsbortfall, medisinske kostnader, materielle kostnader, administrative kostnader) og redusert velferdstap (livskvalitet, helse, leveår) ved ulike typer ulykker; lett skadde, alvorlig skadde, meget alvorlig skadde og drepte Nåverdien av reduserte miljøkostnader knyttet til støy, lokal og regional luftforurensing (Svevestøv PM 10, Nitrogenoksider N0 2, NO x) og klimagassutslipp (CO 2-ekvivalenter, N 20, CH 4) Kilde: Statens Vegvesen, 2014, s , Ikke-prissatte konsekvenser Generelt om ikke-prissatte konsekvenser De ikke-prissatte konsekvensene er konsekvenser som ikke verdsettes i kroner. Årsaken til dette er at konsekvensene er knyttet til goder som det er vanskelig å verdsette i kroner, eller at de er knyttet til goder som kan bli verdifulle i fremtiden og som ikke kan verdsettes i kroner per dags dato. De ikke-prissatte konsekvensene deles inn i fem fagtemaer; (1) Nærmiljø og friluftsliv, (2) Landskapsbilde, (3) Kulturmiljø, (4) Naturmangfold og (5) Naturressurser. De fem fagtemaene er ment å utfylle fremfor å overlappe hverandre (Statens Vegvesen, 2014, s. 121). Figur 2.7 nedenfor viser en oversikt over avgrensningen mellom de ulike fagtemaene: 16

23 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Figur 2.7: Avgrensning mellom de ulike fagtemaene av ikke-prissatte konsekvenser Kilde: Statens Vegvesen, 2014, s. 123 Fagtemaet nærmiljø og friluftsliv omhandler konsekvenser for områder der lokalbefolkningen daglig ferdes og har mulighet til å oppnå miljøforandringer og naturopplevelser. Fagtemaet landskapsbilde omhandler hovedsakelig hvordan et vegprosjekt påvirker et område visuelt og estetisk, med en vurdering av reiseopplevelse. Fagtemaet kulturmiljø dekker konsekvenser for kulturminner knyttet til historiske hendelser, tro og tradisjon. Naturmangfold omfatter konsekvenser for økologiske forhold som biologisk og geologisk mangfold. Naturressurser omhandler konsekvenser for fornybare og ikke-fornybare ressurser innen landbruk, fiske og havbruk, reindrift, vann og berggrunn (Statens Vegvesen, 2014, s. 135, 144, 157, 174, 184). Hensyn til ikke-prissatte konsekvenser kan representere det transportpolitiske målet om ivaretakelse av miljøet Metodikk for ikke-prissatte konsekvenser En analyse av ikke-prissatte konsekvenser utføres i tråd med ulike overordnede føringer. Et eksempel er plan og bygningsloven. I tillegg vil regjeringens miljøvernpolitikk med miljømål legge føringer for analysen (Statens Vegvesen, 2014, s. 122). Vurderingen av ikkeprissatte konsekvenser bygger i hovedsak på tre begreper. Begrepet verdi beskriver hvor verdifullt et område, delområde eller et miljø som kan bli berørt av vegprosjektet er og 17

24 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse fastsettes ved bruk av en glidende skala med verdiene liten, middels og stor verdi. Begrepet omfang beskriver hvor stor negativ eller positiv endring et alternativ medfører for områdene som er verdivurdert sammenlignet med nullalternativet. Omfang fastsettes på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Vurderingen av verdi og omfang settes deretter sammen til begrepet konsekvens, som er definert som fordeler og ulemper et alternativ medfører sammenlignet med nullalternativet (Statens Vegvesen, 2014, s ). Figuren nedenfor illustrerer skalaen for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser: Figur 2.8: Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Kilde: Statens Vegvesen, 2014, s. 130 I figur 2.8 er den vertikale aksen skalaen for vurdering av omfang, mens den horisontale aksen er skalaen for vurdering av verdi. Konsekvensskalaen for ikke-prissatte konsekvenser er en ordinal skala med 9 verdier fra meget stor negativ konsekvens (----) via ubetydelig konsekvens (0) til meget stor positiv konsekvens (++++). Meget stor negativ konsekvens (----) anvendes for eksempel i tilfeller der et alternativ medfører miljøskader som strider mot nasjonale mål. De ikke-prissatte konsekvensene oppsummeres med en samlet konsekvensvurdering innenfor hvert fagtema (Statens Vegvesen, 2014, s ). Figur 2.9 nedenfor viser et eksempel på fremstillingen av ikke-prissatte konsekvenser. Eksempelet er hentet fra vegprosjektet E16 Bagn Bjørgo i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal kommune i Oppland fylke: 18

25 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Figur 2.9: Et eksempel på fremstillingen av ikke-prissatte konsekvenser Kilde: Statens Vegvesen Region Øst, 2010, s. 13 Figur 2.9 viser hvordan konsekvensvurderingene oppsummeres innenfor hvert fagtema. Alle alternativene medfører negative ikke-prissatte konsekvenser sammenlignet med nullalternativet. Alternativ 2 er rangert først etter totale ikke-prissatte konsekvenser blant alternativene utenom nullalternativet i vegprosjektet. 2.4 Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Resultatene i den samfunnsøkonomiske analysen oppsummeres ved å sammenstille de prissatte og ikke-prissatte konsekvensene (se figur 2.1). Et alternativ i et vegprosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom sammenstillingen av netto nytte (NN) og samlede ikke-prissatte konsekvenser er positiv (Statens Vegvesen, 2014, s. 196). Figuren nedenfor illustrerer hvordan prissatte og ikke-prissatte konsekvenser sammenstilles i en firefeltstabell: Figur 2.10: Firefeltstabell med kategorier av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Positive prissatte konsekvenser (NN > 0) Negative prissatte konsekvenser (NN < 0) Positive ikke-prissatte konsekvenser I Samfunnsøkonomisk lønnsomt III Uklar samfunnsøkonomisk vurdering Negative ikke-prissatte konsekvenser II Uklar samfunnsøkonomisk vurdering IV Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt Kilde: Statens Vegvesen, 2014, s

26 2. Konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse Kategori I innebærer positive prissatte og ikke-prissatte konsekvenser sammenlignet med nullalternativet. Et alternativ i denne kategorien er entydig samfunnsøkonomisk lønnsomt. Motsatt innebærer kategori IV at både de prissatte og ikke-prissatte konsekvensene er negative sammenlignet med nullalternativet og alternativet er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vurderingene i kategori II og III er uklare. Et alternativ i kategori II er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom den positive netto nytten veier opp for de negative ikke-prissatte konsekvensene. I kategori III må de positive ikke-prissatte konsekvensene veie opp for den negative netto nytten. Et alternativ i kategori I med lav positiv netto nytte og svakt positive ikke-prissatte konsekvenser kan imidlertid ha lavere samlet samfunnsøkonomisk verdi for samfunnet enn et alternativ i kategori II eller III. De fleste alternativer havner innenfor kategori II og IV på grunn av at de ikke-prissatte konsekvensene som regel er negative (Statens Vegvesen, 2014, s. 197). 2.5 Anbefaling Hensikten med en konsekvensutredning med samfunnsøkonomisk analyse er å legge til rette for å besvare følgende to spørsmål: (1) Bør vegprosjektet realiseres? (2) Hvis vegprosjektet bør realiseres, hvilket alternativ bør velges? Dersom Statens Vegvesen mener at vegprosjektet ikke bør realiseres kan de anbefale nullalternativet. Dette forekommer imidlertid svært sjeldent i utvalget av vegprosjekter til denne oppgaven. Analysen i denne oppgaven er derfor rettet mot spørsmål 2 ovenfor. Dersom Statens Vegvesen mener at vegprosjektet bør gjennomføres kan de anbefale ett eller flere alternativer til kommunen. Hovedregelen er å anbefale det alternativet som er rangert først i den samfunnsøkonomiske analysen. Eventuelle andre samfunnsmessige virkninger og måloppnåelse kan imidlertid også påvirke anbefalingen. Dersom det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet har lav grad av måloppnåelse kan Statens Vegvesen for eksempel vurdere å anbefale det samfunnsøkonomisk nest beste alternativet, eller begge. Det kan også oppstå situasjoner der en vurdering av måloppnåelse er det som skiller to alternativer som er likestilte i den samfunnsøkonomiske analysen (Statens Vegvesen, 2014, s ). Som nevnt tidligere fanger dataene i oppgaven ikke opp andre samfunnsmessige virkninger, mens måloppnåelse til en viss grad kan representeres ved de prissatte og ikke-prissatte konsekvensene (se avsnitt 2.2.5, og kapittel 4). 20

27 3. Metode 3. Metode Dette kapittelet presenterer den økonometriske modellen i oppgaven. Prinsippet er å modellere sannsynligheten for at et alternativ i et vegprosjekt blir anbefalt av Statens Vegvesen, som en funksjon av et utvalg av variablene i den samfunnsøkonomiske analysen. Gitt at Statens Vegvesen kan anbefale flere alternativer i et vegprosjekt (se avsnitt 2.5) antas det at de ulike alternativene utenom nullalternativet i et vegprosjekt ikke er gjensidig utelukkende. Utfordringen med denne antakelsen er at Statens Vegvesen ofte anbefaler ett alternativ i et vegprosjekt, men ikke alltid. Det forekommer at Statens Vegvesen anbefaler flere alternativer i et vegprosjekt. Dersom Statens Vegvesen anbefaler ett alternativ i et vegprosjekt legges det til grunn at det er variablene i den samfunnsøkonomiske analysen som påvirker dette, og ikke at Statens Vegvesen ikke kan anbefale flere alternativer. Hensikten med modellen er å studere om de anbefalte alternativene systematisk skiller seg fra de ikkeanbefalte alternativene utenom nullalternativene i vegprosjektene. 3.1 Datastruktur og valg av metode Observasjonsenhetene i denne oppgaven er alternativene (traséene) i vegprosjektene. Datastrukturen kan beskrives med et hierarki i to nivåer der ethvert alternativ er en observasjon (i) på nivå 1 som tilhører et entydig bestemt vegprosjekt (j) på nivå 2. Figur 3.1 nedenfor illustrerer datastrukturen, med et eksempel der et vegprosjekt har tre alternativer: Figur 3.1: En illustrasjon av datastrukturen Nivå 2: Prosjekt, j Vegprosjekt Nivå 1: Alternativ, i Alternativ Alternativ Alternativ Med data som er sortert i klynger (her vegprosjekter) kan observasjonene innenfor samme klynge være korrelerte ved at de kan bli påvirket av uobserverte klyngespesifikke variasjoner, selv etter at det er kontrollert for forklaringsvariablene (Skrondal og Rabe-Hesketh, 2004, s ). Alternativer som tilhører samme vegprosjekt kan være korrelerte fordi de blir påvirket 21

Samfunnsøkonomisk analyse

Samfunnsøkonomisk analyse Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomisk analyse James Odeck og Anne Kjerkreit jameso@vegvesen.no; annekj@vegvesen.no Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomiske analyser/nka Agenda: Hovedprinsipp

Detaljer

Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok V712 Konsekvensanalyser Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er V712? Veileder i metodikk for konsekvensanalyser - Kommunedelplaner - Reguleringsplaner - KVU, Byutredninger - NTP

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen Samfunnsøkonomiske beregninger Region nord Bodø, R.vegktr Plan og utredning Dato: 09.12.2011 Forsidefoto Steinar Svensbakken 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over

Detaljer

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren Temamøte om tidlige beslutninger NSP/CONCEPT 3. mai 2005 Seksjonsleder Transportanalyse Jan A Martinsen Generelt om tidlige beslutninger

Detaljer

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger KVU E10 Evenes-Sortland Samfunnsøkonomiske beregninger 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over de samfunnsøkonomiske beregningene for prissatte konsekvenser for KVU- E10 Evenes Sortland. Trafikktall

Detaljer

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse 8.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser Fra planprogrammet: Det skal lages en samlet framstilling av konsekvensvurderingene for de prissatte temaene.

Detaljer

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Håndbok V712 Konsekvensanalyser Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Arne Heggland og Anne Kjerkreit arne.heggland@vegvesen.no anne.kjerkreit@vegvesen.no Skype-kurs i håndbok V712 Litt praktisk

Detaljer

Fjordvegen Rute 13 Årskonferansen Korleis rekna ut samfunnsgevinst i vegprosjekt? Kva med rassikring?

Fjordvegen Rute 13 Årskonferansen Korleis rekna ut samfunnsgevinst i vegprosjekt? Kva med rassikring? Fjordvegen Rute 13 Årskonferansen Korleis rekna ut samfunnsgevinst i vegprosjekt? Kva med rassikring? Foto: Jernbanedirektoratet Ullensvang, 03.04.19 Oskar Kleven 1 Agenda 1. Forutsetninger for beregningene

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

E39 Vigeland Lyngdal vest

E39 Vigeland Lyngdal vest E39 Vigeland Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Velkommen til informasjonsmøte i Lindesnes 12. mai 2016 12.05.2016 www.vegvesen.no/e39vigelandlyngdal/kommunedelplan Kommunedelplan med

Detaljer

Konseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 1. Vurdering av prissette verknader. Region midt

Konseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 1. Vurdering av prissette verknader. Region midt Konseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 1 Vurdering av prissette verknader Region midt September 217 STATENS VEGVESEN REGION MIDT E39 DIGERNES-VIK PRISSATTE KONSEKVENSER ADRESSE COWI AS Otto Nielsens

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet Innhold 1. Miljøtiltak innen mobilitet 2. Kan samfunnsøkonomisk analyser gjennomføres for mobilitetstiltak?

Detaljer

Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Bilde oversiktskart

Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad. Bilde oversiktskart Kommunedelplan og KU E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Bilde oversiktskart Grunnlag for utredning Fastsatt planprogram Teknisk plan utarbeidet i forbindelse med mulighetsstudie (Her gjøres noen justeringer

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av mobilitetstiltak? James Odeck Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomisk analyse av mobilitetstiltak? James Odeck Vegdirektoratet Samfunnsøkonomisk analyse av mobilitetstiltak? James Odeck Vegdirektoratet Problemstilling Vegsektoren er kjent som en av de få sektorene i Norge som konsekvent synliggjør effekter av sine tiltak ved bruk

Detaljer

Metode for ikke-prissatte analyser

Metode for ikke-prissatte analyser Håndbok V712 Konsekvensanalyser Metode for ikke-prissatte analyser Ingvill Hoftun, ingvill.hoftun@vegvesen.no Arne Heggland, arne.heggland@vegvesen.no Håndbok V712 Kapittel 6.1 og 6.2 Metode for ikke-prissatte

Detaljer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske

Detaljer

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport:

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport: Vedlegg 1 Grunnlag for KVU E16 Bjørgo -Øye Underlagsrapport: Prissatte konsekvenser E16 Bjørgo Øye 15. mars 2011 Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger... 2 1 Beregningsresultater

Detaljer

Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Ingrid Sætre. Prosjekt: Nymoen - Olum. Parsell: Nymoen - Eggemoen Kommune: Ringerike. 17. Prissatte konsekvenser

Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Ingrid Sætre. Prosjekt: Nymoen - Olum. Parsell: Nymoen - Eggemoen Kommune: Ringerike. 17. Prissatte konsekvenser KOMMUNEDELPLAN Høringsutgave Ingrid Sætre Prosjekt: Nymoen - Olum Parsell: Nymoen - Eggemoen Kommune: Ringerike 17. Prissatte konsekvenser Region øst Prosjekt Vestoppland 15.12.2017 Grunnlag for KDP E16

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur

Detaljer

Oppdaterte effektberegninger

Oppdaterte effektberegninger Oppdaterte effektberegninger KVU Buskerudbypakke 2 Delrapport April 213 1 Oppdaterte EFFEKT-beregninger for KVU Buskerudbypakke 2 I etterkant av at de samfunnsøkonomiske beregningene for KVU Buskerudbypakke

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland

Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Hjelmeland 27. oktober 2015 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Rv. 13 rassikring Melkeråna - Årdal

Detaljer

2.1 Konsekvensanalyse. Hva er en konsekvensanalyse?

2.1 Konsekvensanalyse. Hva er en konsekvensanalyse? 2.1 Konsekvensanalyse Konsekvensanalyse er en metode eller teknikk som skal sette oss i stand til å beskrive forventede konsekvenser ved å foreta tiltak på vegnettet eller på andre eksisterende forhold

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. Ingerid Ane Spørck

NOTAT. 1 Innledning. Ingerid Ane Spørck NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE 126531-RIT-NOT-05 EMNE Konsekvensutredning, prissatte konsekvenser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region øst OPPDRAGSLEDER Wibeke Norris KONTAKTPERSON Lise

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

Statens vegvesens metode for. Konsekvensanalyser

Statens vegvesens metode for. Konsekvensanalyser Statens vegvesens metode for Konsekvensanalyser Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet i Norge. Statens vegvesens visjon er: På veg for

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Fv. 156 Bråtan -Tusse Konsekvensutredning

Fv. 156 Bråtan -Tusse Konsekvensutredning Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse juni 28 Fv. 56 Bråtan -Tusse Konsekvensutredning Underlagsrapport Nytte-kostnadsanalyse Innhold Innhold... Sammendrag... 2 Metode... 2 Prosjektforutsetninger...

Detaljer

Effektberekningar KOMMUNEDELPLAN. Prosjekt: Rv. 13 Rassikring Melkeråna-Årdal. Parsell: Rv. 13 Melkeråna-Årdal Kommune: Hjelmeland

Effektberekningar KOMMUNEDELPLAN. Prosjekt: Rv. 13 Rassikring Melkeråna-Årdal. Parsell: Rv. 13 Melkeråna-Årdal Kommune: Hjelmeland KOMMUNEDELPLAN Effektberekningar Prosjekt Rv. 13 Rassikring Melkeråna-Årdal Parsell Rv. 13 Melkeråna-Årdal Kommune Hjelmeland Region vest Stavanger kontorstad 8. september 214 STATENS VEGVESEN REGION

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan Rapport Prissatte konsekvenser (Vinterbro Nygård) Konsekvensutredning: Prissatte konsekvenser (Vinterbro Nygård) 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:

Detaljer

Saksframlegg. Utleggelse til offentlig ettersyn, kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Volleberg - Døle bru

Saksframlegg. Utleggelse til offentlig ettersyn, kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Volleberg - Døle bru Søgne kommune Arkiv: 143 Saksmappe: 2012/515-1021/2015 Saksbehandler: Glenn Oskar Austegard Dato: 09.01.2015 Saksframlegg Utleggelse til offentlig ettersyn, kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Volleberg

Detaljer

Håndtering og sammenstilling av usikkerhet i nyttekostnadsanalyser

Håndtering og sammenstilling av usikkerhet i nyttekostnadsanalyser Sammendrag: Håndtering og sammenstilling av usikkerhet i nyttekostnadsanalyser TØI rapport 1443/2015 Forfattere: Paal Brevik Wangsness, Kenneth Løvold Rødseth og Harald Minken Oslo 2015 93 sider Usikkerhet

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter

Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter Seminar om verdsettingsstudien 2010, 14. februar 2011 Forskningsleder Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 15.02.2011 Side 1 35000000

Detaljer

Revisjon av håndbok 140 Konsekvensanlyser

Revisjon av håndbok 140 Konsekvensanlyser Håndbok 140 Konsekvensanalyser (1995) Revisjon av håndbok 140 Konsekvensanlyser Fagleg seminar for regionale etater i Hordaland og Bergen kommune 24.05.2005 Kjell Ottar Sandvik, Vegdirektoratet Revisjon

Detaljer

Verdsetting av tid, liv og miljø i nyttekostnadsanalyser (NKA)

Verdsetting av tid, liv og miljø i nyttekostnadsanalyser (NKA) Verdsetting av tid, liv og miljø i nyttekostnadsanalyser (NKA) Implikasjoner av ulik praksis i naboland Gisle Solvoll Thor-Erik Sandberg Hanssen Jonas Westin Lars Westin Petri Helo Innledning Formål Illustrere

Detaljer

FIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY

FIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY FIREFELTS E18 BOMMESTAD - SKY Kommunedelplan med utredning firefelts E18 forbi Larvik Åpent møte 5. mars 2007 Kostnad 700-1520 mill kr 2 3 Kostnad 920-1740 mill kr 4 5 Kostnad 1640-2040 mill kr 6 7 Kostnad

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Planprosessleder Jan Terje Løitegård Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri Plan- og bygningslovkonferansen 30.10.2014 Agenda Hva er en KU og hva er det ikke? KU i Statens

Detaljer

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte

Detaljer

Prissatte konsekvenser Sammenstilling av alternativer

Prissatte konsekvenser Sammenstilling av alternativer Prissatte konsekvenser Sammenstilling av alternativer Side Dato 2.6.22 Skattefaktor Andel lange reiser Utbyggingsplaner 6,,2 8 Alt - utbedring ekst. trase 2 Alt 2 - Østlig trase 5 Alt 5 Lang tunnel, østlig

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Fatte beslutninger til det beste for samfunnet

Detaljer

Vedlegg 6: Prissatte konsekvenser. Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge

Vedlegg 6: Prissatte konsekvenser. Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Vedlegg 6: Prissatte konsekvenser Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge SEPTEMBER 2012 STATENS VEGVESEN REGION ØST KVU FOR HOVEDVEGSYSTEMET I MOSS OG RYGGE PRISSATTE KONSEKVENSER VEDLEGG

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden

KVU for kryssing av Oslofjorden Underlagsrapport til tilleggsutredning for rv. 23 Oslofjordforbindelsen KVU for kryssing av Oslofjorden Prissatte konsekvenser Statens vegvesen 26 KVU kryssing av Oslofjorden - Tilleggsutredning om alternative

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Introduksjon til EFFEKT

Introduksjon til EFFEKT Introduksjon til EFFEKT Nytte-kostnadsanalyse av veg- og trafikktiltak Håndbok 140 - Konsekvensanalyser Nytte kostnadsanalyaser Bruksområder Konsekvenser Systemoversikt Prosjektoppbygging Trafikkdata Beregningsprinsipp

Detaljer

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014 KORT OM HOVEDKONKLUSJONER Investeringskostnader Trafikantnytte Drift og vedlikehold Regionale virkninger Økte utslipp klimagasser Naturinngrep Nærmiljø Over fjorden 05.05.2014 To hovedspørsmål 1. 2. Utrede

Detaljer

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv. 720 -Malm Møte i Vellamelen Møte 6 februar 2012 Statens vegvesen Prosjektkoordinator Sidsel Bryne Planprosjektleder Asbjørn Rune Moe Fv. 17

Detaljer

Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang

Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang Sammendrag: Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang TØI rapport 1349/2014 Forfattere: Kenneth Løvold Rødseth, Marit Killi Oslo 2014 98 sider Statens Vegvesen,

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

PRISSATTE KONSEKVENSER

PRISSATTE KONSEKVENSER NYE VEIER AS, E6 STORHOVE-ØYER REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT OPPDRAGSNR. A118462 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1 2019-08-16 Til 1. gangs behandling

Detaljer

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11 I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse. Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves

Detaljer

Nasjonal transportplan : Oppdrag 4 Analyseverktøy og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser

Nasjonal transportplan : Oppdrag 4 Analyseverktøy og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser Ifølge liste Deres ref Vår ref 19/172-4 Dato 7.mai 2019 Nasjonal transportplan 2022-2033: Oppdrag 4 Analyseverktøy og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser Vi viser til vårt brev av 11.01.19 om

Detaljer

Ekstern kvalitetssikring KS1 Stad skipstunnel. Einar Bowitz, 10. mai 2012

Ekstern kvalitetssikring KS1 Stad skipstunnel. Einar Bowitz, 10. mai 2012 Ekstern kvalitetssikring KS1 Stad skipstunnel Einar Bowitz, 10. mai 2012 Innhold Kort om oppdraget og tunnelen Hovedkonklusjon Nærmere om nytte og kostnader Oppdraget KS1 av Konseptvalgutreding (KVU) Stad

Detaljer

Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser

Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser Hvordan beregner vi samfunnsgevinst? - Reviderte transportmodellberegninger Trondheim, 30.10.18 Oskar Kleven Agenda 1. Forutsetninger

Detaljer

Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger.

Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger. Sammendrag: Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger. TØI rapport 1472/2016 Forfattere: Anne Madslien, Nina Hulleberg, Wiljar Hansen, Bjørn Gjerde Johansen Oslo 2016

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Seminar 7 - Løsningsforslag

Seminar 7 - Løsningsforslag Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011

Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011 Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011 Analyseresultater Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt 1 Jon Arne Klemetsaune

Detaljer

Temarapport Prissatte konsekvenser

Temarapport Prissatte konsekvenser Region sør Prosjektavdelingen April 2016 Temarapport Prissatte konsekvenser Foto: Kjell Inge Søreidet 2 Forord Foreliggende rapport er en temarapport for kommunedelplan med konsekvensutredning for E39

Detaljer

1. Grunnleggende forutsetninger for kvalitetssikringen. 2. Betraktninger rundt lufthavnstrukturen i Lofoten

1. Grunnleggende forutsetninger for kvalitetssikringen. 2. Betraktninger rundt lufthavnstrukturen i Lofoten TIL: Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet FRA: Atkins Norge og Oslo Economics EMNE: KS1 E10 Fiskebøl-Å Notat 1 DATO: 22. januar 2016 1. Grunnleggende forutsetninger for kvalitetssikringen Vi

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Bypakke Tønsberg-regionen Ny fastlandsforbindelse - Konsekvensutredning og anbefaling

Bypakke Tønsberg-regionen Ny fastlandsforbindelse - Konsekvensutredning og anbefaling Bypakke Tønsberg-regionen Ny fastlandsforbindelse - Konsekvensutredning og anbefaling Program 18:00 Presentasjon Bakgrunn Alternativer på høring Videre prosess 18:45 Tid til spørsmål 19:00 Pause 19:15

Detaljer

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 Ingvild Melvær Hanssen 5. Juni 2014 DFØs nettverk for samfunnsøkonomiske analyser Rundskrivets virkeområde «Rundskrivet fastsetter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VALG AV KALKULASJONSRENTEN D. Elisabeth Aarseth, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) CREE dialogseminar 16.

RETNINGSLINJER FOR VALG AV KALKULASJONSRENTEN D. Elisabeth Aarseth, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) CREE dialogseminar 16. RETNINGSLINJER FOR VALG AV KALKULASJONSRENTEN D Elisabeth Aarseth, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) CREE dialogseminar 16. November 2017 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) DFØ forvalter to sentrale

Detaljer

Bompenger versus offentlig finansiering: Hva er lønnsomt og når?

Bompenger versus offentlig finansiering: Hva er lønnsomt og når? Bompenger versus offentlig finansiering: Hva er lønnsomt og når? James Odeck Vegdirektoratet 1 Problemstilling Antall bompengefinansierte øker stadig Det argumenteres ofte for at bompengeprosjekter er

Detaljer

KONSEPTVALGUTREDNING UTKAST KVU E6 FAUSKE - MØRSVIKBOTN

KONSEPTVALGUTREDNING UTKAST KVU E6 FAUSKE - MØRSVIKBOTN KONSEPTVALGUTREDNING UTKAST KVU E6 FAUSKE - MØRSVIKBOTN Region nord POLITISK SAMRÅDINGSMØTE 12. DESEMBER 2014 Konsept 0+ Konsept 0++ Konsept 1 Dagens Konsept 2 Lang Konsept 3 Konsept 0 Opprusting Utstrossing

Detaljer

Kalkulasjonsrente 4 % (redusert fra tidl. std. 4,5%) 25 % (oppgitt fra anslagsprosessen) Mva. drift og vedlikehold 22 %

Kalkulasjonsrente 4 % (redusert fra tidl. std. 4,5%) 25 % (oppgitt fra anslagsprosessen) Mva. drift og vedlikehold 22 % NOTAT Oppdrag 6130584 Fv 717 Stadsbygd krk - Vemundstad Kunde Statens vegvesen Region Midt Notat nr. 2 Dato 2014/01/17 Til Fra Kopi Sindre Hognestad TRAFIKK OG PRISSATTE KONSEKVENSER 1. Forutsetninger

Detaljer

MEIRNYTTE NETTO RINGVIRKNINGAR

MEIRNYTTE NETTO RINGVIRKNINGAR MEIRNYTTE NETTO RINGVIRKNINGAR Kva kan ein forvente? Annegrete Bruvoll, Menon Economics KVA ER MEIRNYTTE? Kva er netto ringvirkningar / meirnytte? Den alminnelege nyttekostnadsanalysen: Prissette konsekvensar

Detaljer

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune: Konseptvalgutredning Jæren: Trafikkmodell og nytte-/kostnadsberegninger Dette notatet inneholder en kort presentasjon av hva som nå er levert knyttet til tilleggsutredningene for KVU Jæren og videre arbeid

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet ITS på veg mot 2020 Fagdag 12. april 2010 Thon Hotel Opera, Oslo 1 Bakgrunn Ny teknologi har til alle tider endret

Detaljer

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger Harald Minken TØI Innlegg på Virkes samferdselskonferanse 20. november 2014 Disposisjon 1. Hvorfor vi bør bry oss om

Detaljer

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til legemidler, sykehusbudsjett

Detaljer

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole Kommunedelplan med Konsekvensutredning Fv. 319 Svelvikveien Åpent møte Åskollen skole Åpent møte: Åskollen skole Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø» Grønt Kystfartsprogram Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø» Eivind Dale, DNV GL Havnelederforum 2018 KS Bedrift Havn, Thon Hotel Opera, 1. februar 2018 Innhold 1. Grønt Kystfartsprogram

Detaljer

TEMARAPPORT. Konsekvensutredning prissatte konsekvenser. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Region sør Prosjektavdelingen

TEMARAPPORT. Konsekvensutredning prissatte konsekvenser. Kommunedelplan E39 Døle bru-livold. Region sør Prosjektavdelingen Region sør Prosjektavdelingen 01.03.2015 TEMARAPPORT Konsekvensutredning prissatte konsekvenser Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS Kommunedelplan E39 Døle bru-livold DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel:

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

Er universell utforming samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Er universell utforming samfunnsøkonomisk lønnsomt? Er universell utforming samfunnsøkonomisk lønnsomt? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU james.odeck@vegvesen.no 1 Litt om samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering Systematisk vurdering av alle relevante fordeler

Detaljer

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013 economics PR MIS TERRAMARTM Finansdepartementet ostmottak@fin.de.no REF 11/951 JNH/NZM 12. januar 2013 Høringsuttalelse - NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Osto Economics, Promis og Terramar viser

Detaljer

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport prissatte konsekvenser Oppdragsnr.:

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport prissatte konsekvenser Oppdragsnr.: E39 Ålgd - Hove Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport prissatte konsekvenser 211-9-28 Oppdragsnr. 511693 E39 Ålgd - Hove FORORD Statens vegvesen har utarbeidet forslag til kommunedelplan

Detaljer

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram 30. september 2014 Bjørn Åmdal / Linda Karlsen Longfjeld, Statens vegvesen

Detaljer

NOTAT. Bakgrunn. KVU-prosessen. Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport.

NOTAT. Bakgrunn. KVU-prosessen. Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport. NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: 9.8.2012 Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport. Bakgrunn På oppdrag for NHO Hordaland er det i dette notatet gjort noen betraktninger om innholdet

Detaljer

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard

Detaljer

Tidsverdsetting for gående og syklende

Tidsverdsetting for gående og syklende Tidsverdsetting for gående og syklende Anne Kjerkreit, Transportanalyseseksjonen Innhold Virkninger av gang og sykkeltiltak Hvorfor verdsette tidselementer for gående og syklende? Prinsipp for verdsetting

Detaljer

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan 2022-2033 Notat Transportanalyse og samfunnsøkonomigruppen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 6706 Etterstad 0609 Oslo Telefon: 22 07 30 00 Formål: Helseeffekter i transportetatenes

Detaljer