Handelsanalyse Mjøndalen Vurdering av handelspotensial sett i lys av stedsutvikling og vitalisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handelsanalyse Mjøndalen Vurdering av handelspotensial sett i lys av stedsutvikling og vitalisering"

Transkript

1 I I likhet med for eksempel Lillestrøm og Sogndal er det fotball folk flest også forbinder med stedsnavnet Mjøndalen. Handelsanalyse Mjøndalen Vurdering av handelspotensial sett i lys av stedsutvikling og vitalisering

2 Forord Vista Analyse AS har på oppdrag fra Bermingrud Prosjektutvikling AS utredet virkninger av utviklingen for handel i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune i Buskerud i forbindelse med utvikling av MIFs nye stadion i kommunesentrum. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Ove Gran. Økonomisk geograf Hanne M. Toftdahl, Vista Analyse AS har ansvaret for analysen. Analysen er basert på planer og informasjon fra oppdragsgiver. Analysen tar utgangspunkt i utfordringer og muligheter i og for Mjøndalen sentrum som kommunesenter. Vurderinger av sentrumsutvikling i Krokstadelva inngår ikke som del av analysen. Desember 2008 Hanne Toftdahl Prosjektleder Vista Analyse AS Vsta Analyse AS er et konsulentselskap med kompetanse innen markedsanalyse, økonomiske analyser, planlegging og prosess. Vi har bransjekompetanse på reiseliv, transport, varehandel og energi. Steinar Strøm, professor i samfunnsøkonomi er vår styreleder, og fungerer også som kvalitetssikrer på større prosjekter. Vista Analyse har kontorlokaler i Oslo og Sandefjord, og er i Oslo lokalisert i et større konsulentfellesskap. Vista Analyse benytter seg i noen store prosjekter av et nettverk bestående av enten annen kompetanse i M4, eller i andre konsulentselskaper. Vista Analyse AS

3 Sammendrag Bermingrud Prosjektutvikling AS vurderer etablering i Mjøndalen Nedre Eiker er en handelsmaskin Dekningsgrad Lokalsenter Tiltaket Bermingrud Prosjektutvikling AS planlegger en utvikling av Nedre Eiker Stadion for idrett med tilhørende næring. Det planlegges for utvikling for kvm handel og et hotell med planer om en sterk ny motor for næringsutvikling i Mjøndalen. Tiltaket omfattes av idrettsstadion sammen med bevertning, handel, hotell og service. Utover dette publikumsrettete tilbudet tilrettelegges for kontorer. Utbygger legger vekt på at tiltaket skal stimulere til byutvikling i området, og vektlegger derfor at tiltaksområdet skal utvikles som en del av sentrum og bidra til å revitalisere dette. Det legges vekt på god tilgjengelighet med kollektive transportmidler, noe som vil styrke den eksisterende gangforbindelsen fra stadion/skole til togstasjon og buss. Denne aksen er derfor nedfelt som en viktig adkomst i de helhetlige planskissene. Dagens situasjon Utviklingen i omsetningen i Drammensregionen bærer preg av utviklingen ved Buskerud Storsenter som er et av de viktigste handelsstedene i regionen. Nedre Eiker tar en vesentlig andel av veksten i regionen, og manifesterer en sterkere handelsvekst enn resten av fylkets kommuner. Mjøndalen som kommunesenter har et svært begrenset tilbud. Nedre Eiker har større omsetning per innbygger enn Drammen kommune. Nedre Eiker tar også ut mer vekst enn Drammen per år. Kommunen er den sterkeste utvikleren av handel i Buskerud fylke. Årsaken er Buskerud Storsenter. For Nedre Eiker ligger dekningsgradene på mellom 150 og 250 for de aller fleste vareslag. Hvilket betyr at tilbudet i kommunen langt overgår etterspørselen. Dekningsgraden ligger på høyde med regionsenteret Drammen. Det eneste vareslag det er underdekning for i Drammensregionen er sport og leker. Dekningsgraden ligger på 120 for sport og leker i kommunen i dag. Og underdekning for Nedre Eiker og Drammen sett under ett. Det betyr at nettopp sport og tilbud til barn utgjør en mulighet innenfor den konseptuelle rammen som MIF ønsker å utvikle. Dersom tilbudet utvikles etter markedets behov, vil kunder som allerede er i området eller skal til stadion for å sportslige formål utgjøre kundepotensialet. Sports- og trimutstyr er en av de raskest voksende bransjer i dagens marked. Det har de senere år vært en utvikling der trimutstyr/-maskiner har hatt en særlig vekst. Postordre tilsvarende. Mjøndalen er definert som lokalsenter i fylkesdelplanen. Utfordringen for kommunen er nettopp å utvikle et sted for lokalbefolkningen. I dag faller mye av aktiviteten inn i Buskerud Storsenter som er et privatisert rom, og dermed svekkes muligheten for utvikling av lokale offentlige møteplasser/torg. Mjøndalen sentrum har grunnlag for gode møteplasser i en historisk ramme med blant annet eldre bygningsmasse som gir stedet et særpreg i tillegg til et tett, kompakt om enn noe utydelig definert sentrum rundt Arbeidergata og stasjonen. Sammen med en ny stadion vil kommunesenteret kunne vitaliseres.

4 Målet vil være å skape gode tilbud som kan stimulere til bruk av sentrum og som kan trekke andre kunder til kommunen gjennom idrettsarrangementer. Dette er en utfordring som krever nøye planlegging. Risikoen er det investor som bærer. Effekten for sentrum vil styrkes dersom den videre utviklingen av sentrum bindes sammen i en god akse fra jernbane via Arbeidergata/Storgata til stadion. Dagens situasjon er et kommunesentrum i forvitring. Et fremtidig scenario for Mjøndalen sentrum vil, slik situasjonen er i dag, fortsette på samme måte. Det eneste alternativ for en utvikling og fornyelse i Mjøndalen sentrum er tilgang på ny kapital. Gjeldene tiltak er en slik mulighet. Dersom stadion utvikles med et moderne internasjonalt idrettsanlegg, hotell, handel og næring, ligger alt til rette for at Mjøndalen sentrum kan vitaliseres i årene som kommer. Det forutsetter: At Nedre Eiker kommune igangsetter tiltak for opprusting av Mjøndalen sentrum med blant annet de planskisser tiltakshaver har fremmet. Tiltaket slik det foreligger i reguleringsplanen vil ikke ha noen innvirkning på verken øvrig handel i kommunen, eller i Drammen sentrum. Alt handelstilbud utvikles omkring et tema for stadion der sport og fritid utgjør hovedbasen sammen med hverdagshandel av typen dagligvarer, blomster, kiosk mv. Tiltaket har god tilgjengelighet med kollektiv transport. En viktig forutsetning gjelder: De nye retningslinjene til Miljøverndepartementet, viser at tiltaket er i tråd med departementets målsettinger for utvikling av bedre byer og tettsteder. Prosjektet er tidsriktig. Vi anbefaler et offensivt samarbeid mellom offentlig og privat sektor i forbindelse med utviklingen av ny stadion i et prosjekt aksjon Mjøndalen. Dersom MIF utvikler for en pulserende daglig aktivitet, vil mennesker trekkes til stadion, noe som vil skape grunnlag for handel, opplevelser og bespisning. Etabler et offensivt aktivitetsprogram på stadion Utvikle gode og attraktive ideer for opplevelsesøkonomi Benytt strategien differensiering uten prisfokus og konkurranse Utarbeid samarbeidsavtaler med idrettsforeningen slik at det ikke utvikles konkurrerende virksomhet. Utarbeid gode fysiske grep for å få til godt samkvem mot Arbeidergata og stasjonen etter foreslåtte gang- og sykkelakse. Etabler samarbeid med dyktige kommersielle aktører som kan bidra til å trekke kunder. Og som kan supplere tilbudet i Mjøndalen sentrum. Det eksisterer et potensial innen sport- og fritidsutstyr som kan utnyttes. Mjøndalen og Krogstadelva har allerede en sportsprofil i fotball (MIF)og ski (Bj Myhre Sport). Vista Analyse AS side 2

5 Et helhetlig konsept må på plass og vurderes. Det eksisterer flere muligheter og komparative fortrinn, men konkurransen fra Buskerud Storsenter er stor. Det største fortrinnet i forhold til storsenteret er imidlertid å utvikle gode møteplasser, pulserende aktivitet og samtidig kommersialisere disse. Altså differensiert tilbud etter en tydelig strategi. Det anbefales en tilrettelegging for kvm handel innen sport og fritid og dagligvare med ferskvare, blomst og torgdannelser. Vurder er Bondens Marked. Tilrettelegg noe som er annerledes enn tilbudet på Buskerud Storsenter. Nevnte vareslag er kun ment som forslag. Vista Analyse AS side 3

6 Innhold FIGURLISTE INNLEDNING BAKGRUNN TILTAKET REISELIV OG HANDEL PROBLEMSTILLING OG FORUTSETNINGER PLANSTATUS; SENTERSTRUKTUR, HANDEL A, B, C PRINSIPPET TRANSPORTARBEID BIDRAR HANDEL TIL BYUTVIKLING? ERFARINGER FRA KJØPESENTERSTOPPEN FORVITRING OG OMSTILLING TIL NY ØKONOMI VAREHANDEL EN VEKSTNÆRING GENERELL FORBRUKSVEKST GENERELT OM VEKSTEN OM METODEN UTVIKLINGEN I REGIONEN REGIONAL SITUASJON NEDRE EIKER OPPLEVELSESØKONOMI SAMMENFATNING, OPPSUMMERING OG ANBEFALING FRAMSKREVNE ALTERNATIVER UTVIKLING VED DIFFERENSIERING REFERANSER Vista Analyse AS Side 4

7 Figurliste 1-1Planskisse for Nedre Eiker Stadion. Skissen er supplert med en mulig byutviklingsakse mot sentrum. Link Signatur Det bør vurderes etablering av en byutviklingsakse fra stadion mot sentrum. Foto fra det aktuelle området. Mai Sentrumsavgrensning for Mjøndalen ihht fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Buskerud fylkeskommune Sentrumsavgrensning ihht kommunens sentrumsplan. Nedre Eiker kommune Tre sentrumsområder definert i kommunen; Mjøndalen, Orkidehøgda og Krogstadelva Hyggelig sentrumsmiljø i Mjøndalen Modell for handleadferd Eksempler på forvitring i Mjøndalen sentrum. Flere butikklokaler er til leie. Mai Passage fra stasjonen til torget i sentrum bærer ikke preg av attraktive møteplasser, men tilgjengelighet for bil. Mai Området fra Arbeidergata til stadion har potensial for opprusting. Mai Utviklingen i det private forbruket i perioden 2000 til Kilde SSB Årlig omsetningsendring i prosent etter kjøpesentrenes beliggenhet. Kilde Norsk Senterstatistikk Omsetning per innbygger etter kommune Kilde SSB Utviklingen i sysselsettingen i varehandelen Kilde SSB Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden i Drammensregionen. I 1000kroner Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden i Drammensregionen inkl Asker og Bærum. I 1000kroner Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden i Drammensregionen. Endring i prosent fra året før. 2001= Utviklingen i omsetning i varehandelen utenfor Drammensregionen. Endring i prosent fra året før Utviklingen i omsetning i varehandelen i andre deler av fylket. Endring i prosent fra året før Utviklingen i omsetning målt per innbygger i kommunene i Drammensregionen Utvikling i omsetning i kjøpesentre etter kommune. Inkl mva Utvikling i omsetningen i kjøpesentre i Drammensregionen i mill kr. Eks mva Andel av handel som går utenom kjøpesenter nedre Buskerud Vista Analyse AS side 5

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bermingrud Prosjektutvikling AS vurderer etablering av handel i Mjøndalen Bermingrud Prosjektutvikling AS vurderer tilrettelegging for handel i Mjøndalen på stadionområdet. Området ligger i forlengelsen av Arbeidergata som er hovedgaten i Mjøndalen i dag. Forlengelsen går via østre veikryss og sørover Hagatjernveien. Arbeidergata er inne i en moderniseringsprosess for blant annet boliger og arbeidsplasser. Tiltaksområdet er i Sentrumsplanen avsatt til bybebyggelse og er klart innenfor sentrumsplanens avgrensning. Området er i dag tilrettelagt for idrett. Mjøndalen Idrettsforening (MIF) ønsker å utvikle områdene ved Nedre Eiker stadion. Dette medfører en forskyvning av dagens stadion, bygging av flerbrukshall, samt bygging av nærings- og kontorlokaler. Bygging av hotell inngår som del av næringsutviklingen. Det arbeides for utvikling av både stadion og eiendommen rundt for større kommersiell virksomhet, økt bruk og tilrettelegging for gode møteplasser for både idrettsaktiviteter og for publikum. De planmessige rammevilkår setter krav til vurdering av størrelsesforholdene ved ny handelsetablering. Det er i analysen foretatt en slik vurdering. Eksisterende planer som fylkesdelplan, kommuneplan samt planprogram for gjeldene tiltak danner grunnlaget for analysen. Det kommersielle potensial er imidlertid en vurdering investor står ansvarlig for. Den aktuelle eiendommen er lokalisert på MIFs fotballbane og idrettsanlegg i Mjøndalen sentrum. Det planlegges for tilrettelegging for turistrelatert etterspørsel knyttet til anlegget. Planutvalget behandlet planprogrammet det under sak 38/08 med etterfølgende behandling /godkjenning i kommunestyret den under sak 75/08. I forkant av dette ble saken forhåndsvurdert etter & 30 i plan og bygningsloven - med uttalelse fra kommunen sitat: prosjektets potensialer får stor samfunnsmessig nytte, samt mulighet for å bygge et hotell. Dette ansees å kunne bli et viktig bidrag i utvikling av Mjøndalen jfr. Strategi i kommuneplanen om fortetting av sentrum.. Vista Analyse AS side 6

9 Handelsanalyse Mjøndalen 1.2 Tiltaket 1-1Planskisse for Nedre Eiker Stadion. Skissen er supplert med en mulig byutviklingsakse mot sentrum. Link Signatur 1-2 Det bør vurderes etablering av en byutviklingsakse fra stadion mot sentrum. Foto fra det aktuelle området. Mai 2008 Nedre Eiker Stadion skal Bermingrud Prosjektutvikling AS planlegger en utvikling av Nedre Eiker Stadion for idrett med tilhørende næring. Det planlegges for utvikles utvikling for handel og hotell med planer om en sterk ny motor i næringsutvikling i Mjøndalen. Tiltaket er ikke planlagt i detalj, men vurderes å omfatte av i tillegg til stadion noe enkel bevertning, handel, hotell og service sammen med kontorer. Utbygger legger vekt på at tiltaket skal stimulere til byutvikling i området, og vektlegger derfor at tiltaksområdet skal utvikles som en del av sentrum og bidra til å revitalisere dette. Det legges vekt på god tilgjengelighet med kollektive transportmidler, og en gangvei mellom stadion og stasjon benyttes i dag og gir god kontakt med Arbeidergata. Vist i de helhetlige planskissene. Figur 1-1. Vista Analyse AS side 7

10 1.3 Reiseliv og handel Handel et grunnlag for reiselivsmessig omsetning Byskapende og transportkrevende handel I dette tiltaket legges til grunn en kjøpekraft som dels kommer som følge av lokal idrettsaktivitet på stadion, men ikke minst som følge av gjester som deltar i arrangement på stadion. Omfanget av slike arrangement vil være vesentlig for at det skal gi grunnlag for kommersielle tilbud på stadion. Tiltaksbeskrivelsen gir pr i dag noen indikasjoner på dette omfanget, noe som gir grunnlag for å anslå visse effekter på kjøpekraften. Tiltaket omfatter en planlegging for et hotell i området. Hotellet vil kunne være en avlastning for overnattingskapasiteten i Drammen som til tider er for lav. Videre vil en utvikling av et opplevelsessenter på Krogstadelva (badeland) representere en målgruppe sammen med aktiviteten på Nedre Eiker stadion. Disse segmentene sorterer under opplevelse og idrett. Det gir føringer for en markedsmessig tenkning mot salg av sportsartikler, leker mv. Vi vil vurdere dette handelspotensialet spesielt i analysen. Handel er i dag under transformasjon. En kan skille mellom byskapende handel og transportskapende handel. Den byskapende handelen er på mange måter den tradisjonelle handelen som gjennom nye offentlige rammevilkår skal lokaliseres i bysentrum og bidra til vitale bysentra. Turistrelatert omsetning Turistrelatert omsetning er betydelig. Folk handler når de har ferie og når de har tid. En rekke undersøkelser rundt i landet viser dette. For å nevne noen eksempler har for eksempel Hemsedal kommune gjennom utvidete åpningstider og kundetilpasset tilbud utviklet en betydelig omsetning gjennom vintersesongen. Vestfold, eksemplifisert på Tønsberg kommune, har en turistrelatert omsetning tilsvarende et kjøpesenter. I Lofoten er også omsetningen av turister stort. Felles for disse er imidlertid at de har gjester i store volum over en lengre sesong. Handel som følge av indrettsarrangement vil være krevende, men målrettet innsats mot kundenes behov i den aktiviteten de bedriver der og da er vesentlig. Det bør utredes nærmere et godt sammenlikningsgrunnlag på andre stadion-områder for å vurdere det kommersielle potensialet. Det er nødvendig å utvikle et konsept som er tilpasset aktiviteten slik at ikke omsetningen trekker kunder ut av dagens sentrum i Mjøndalen, men i stedet styrker sentrum. En tenkning der klyngeprinsippet i en enkel forstand evt utvikling av et spesifikt sportsprofil, vil kunne være en vei å gå. Vista Analyse AS side 8

11 2 Problemstilling og forutsetninger 2.1 Planstatus; senterstruktur, handel Senterstruktur Fylkets retningslinjer for lokalisering av handel I Buskerud foreligger en egen fylkesdelplan med retningslinjer for lokalisering av handel. Fylkesplanen legger også føringer. Fylkesdelplanen (2003) har definert et sentrumsområde for Mjøndalen kommunesenter noe annerledes enn kommunen har gjort i sin sentrumsplan ( ) (figur 2-2). Fylket har lagt til grunn Storgata som ligger i akse mot Arbeidergata, samt deler av boligområdene sør for Arbeidergata, mens kommunen har innlemmet skole og idrettsanlegget sør øst for dette området. (fig 2-1) i sin planavgrensning i sentrumsplanen. Fylket har arbeidet med retningslinjer for avgrensning av sentrumssonene i kommunene i Buskerud. Målet har vært å utvikle gode funksjonelle sentrumsområder. Handelsanalyse og planprogram forholder seg til kommunens sentrumsplan som også er godkjent av fylket. Kommunen har basert sin sentrumsplan på tilgjengelighet innenfor en sykkelavstand som dimensjonsgrunnlag. Fylket har i sine rammevilkår prioritert en utvikling rundt Buskerud Storsenter/Krogstad Senter som trekker store kundeomland til et godt handelstilbud. Buskerud Storsenter står foran en videre utvikling av blant annet plasskrevende varer. I en slik utvikling blir det viktig å arbeide for gode sentrumsområder med utvikling av aktiviteter og gode møteplasser lokalt. I FDP er følgende presisert; Plasskrevende handel bør lokaliseres til arealer utenfor sentrumsområdene i byer og tettsteder, fortrinnsvis til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Videre Varegruppene møbler, brunevarer og hvitevarer er arealkrevende og transportskapende, og egner seg derfor ikke nødvendigvis i et sentrumsmiljø..handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Det er spesielt pekt på utfordringene kommunesenteret Mjøndalen står overfor. Det er grunn til å anta at kjøpesentrenes handelsmessige tyngde gjør at det er vanskelig å utvikle konkurrerende handelstilbud i området. Det er først og fremst Mjøndalen sentrum som merker dette, men også andre nærliggende sentre. Tettstedet Mjøndalen har derfor ikke fått den vekst og utvikling som stedet ellers kunne ha fått uten etableringen av kjøpesentrene i Krokstadelva. Området fra Krogstad senter, via Buskerud Storsenter og Mjøndalen sentrum til Mjøndalen industriområde bør vurderes helhetlig, der en tar hensyn til det regionale potensial for utvikling som området har handelsog servicemessig. En kan se for seg en løsning som ivaretar elementer fra alle de nevnte alternativene, der en forutsetter at en ser på Mjøndalen senter og kjøpesentrene ut fra ønsket om en funksjonsdeling. I Mjøndalen legges Vista Analyse AS side 9

12 MDs nye bestemmelser Sentrumsplan for Nedre Eiker det vekt på kompletterende funksjoner til kjøpesentrenes tilbud, samtidig som det arbeides med stedsutviklingsstrategier ut fra Mjøndalens egenart og fortrinn. Utvidelser i de to kjøpesentrene bør først og fremst gjelde plasskrevende varer, samtidig som det arbeides med et trafikksystem i området som øker tilgjengeligheten mellom kjøpesentrene og Mjøndalen sentrum. Departementet har gjort gjeldene nye rikspolitiske bestemmelser fra Disse omfatter en innskjerping av retningslinjene, men fortsatt innenfor fylkers og kommuners egne planer. For Mjøndalen vil det innebære at tiltak med mål om å styrke Mjøndalen som møteplass i kommunesenteret skal tillegges vekt. Tiltaket på Nedre Eiker Stadion vil være et stort skritt i denne retningen. Departementet har ikke konkretisert vareslag i ny RPB. I FDP som da vil være overordnet ramme for handelsetablering etter ny RPB, presiseres følgende; De sentrumsavgrensinger som er foreslått i denne planen må være retningsgivende for de ulike kommuner inntil kommunene selv vedtar egne sentrumsavgrensninger. De foreslåtte avgrensningene er ment å være veiledende heller enn å være rigide linjer for avgrensninger av sentrumsområdene. Det tolkes slik at også etter ny RPB vil kommuneplanen være overordnet. For Mjøndalen vil det innebære at tiltak med mål om å styrke Mjøndalen som møteplass i kommunesenteret, skal tillegges vekt. Sentrumsstrukturen i Mjøndalen kommunesenter er i dag todelt med det som er kalt Mjøndalen innersentrum og Orkidehøgda. I tillegg er kommunen opptatt av å få til godt samkvem over elva mellom Mjøndalen og Krogstadelva. Figur 2-3. Både rent teknisk og kulturelt fremstår dette som en utfordring. Men erfaring tilsier at gode og attraktive møteplasser trekker mennesker og skaper vitalitet. 2-1 Sentrumsavgrensning for Mjøndalen ihht fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Buskerud fylkeskommune 2003 Vista Analyse AS side 10

13 2-2 Sentrumsavgrensning ihht kommunens sentrumsplan. Nedre Eiker kommune Tre sentrumsområder definert i kommunen; Mjøndalen, Orkidehøgda og Krogstadelva 2.2 A, B, C prinsippet ABC-metoden ABC-prinsippet er et lokaliseringsprinsipp utviklet i Nederland som benyttes for ulike formål. Det er blant annet benyttet som redskap for å redusere transportbehovet og overføre en større del av transporten fra bil til buss/bane og til gang- og sykkeltrafikk. Det skilles mellom A-, B- og C-lokaliteter: A-lokaliteter skal ha god tilgjengelighet med kollektive transportmidler, så som buss og bane. B-lokaliteter har tilgjengelighet både med kollektivtransport og biltransport ligger ofte i byers og tettsteders randsone evt ved avkjøringer fra hovedveinettet. C-lokaliteter har høy tilgjengelighet med biltransport er gjerne industriomoråder. Vista Analyse AS side 11

14 Vurdering av handelslokalisering ihht A-B-C-prinsipper Ved å benytte dette prinsippet vil en kunne få et nyttig redskap ved vurderingen av lokalisering av ulike former for handelssentre. Det er i liten grad benyttet for annet enn samordnet areal- og transportplanlegging. Men kan med fordel være retningsgivende for lokalisering av ulike former for handel, som plasskrevende eller transportkrevende handel i forhold til byskapende handel. Det aktuelle tiltaket har en lokalisering der tilgjengeligheten med kollektive transportmidler er god. 2.3 Transportarbeid Folk reiser kortest mulig for å handle 2.4 Bidrar handel til byutvikling? En etablering av handel i et lokalsenter som Mjøndalen, vil kunne skape gode møteplasser for lokalsamfunnet og redusere transportarbeidet mot andre handelstilbud. Erfaringsvis handler folk der de bor. Hele behovet kan ikke dekkes lokalt, til det er krav om konkurransedyktige priser og variert tilbud for stort. Men der et godt tilbud finnes lokalt, blir dette alltid benyttet. I sin tur vil det redusere antall bilreiser ut fra hjemsted og hjemkommune. Nedre Eiker er i dag et av de viktigste handelssteder i hele Drammensregionen gjennom Buskerud Storsenter som har et svært stort kundeomland. Nedre Eiker trekker kunder fra både Drammen kommune og hele Drammensregionen gjennom kjøpesenteret. 2-4Hyggelig sentrumsmiljø i Mjøndalen 1 Handlegater i bysentrum I Stockholm, Oslo og andre europeiske byer fungerer bysentrum som levedyktige shoppingmiljøer uten plasskrevende varer i bymiljøet. De store handlegatene i Stockholm har svært god tilgjengelighet til T- banenettet. I tillegg er parkeringsforholdene i forstedene svært gode ved T-banenettet. Videre er det også mange parkeringshus i sentrum av byen, og ikke minst nær de store handlegatene/kjøpesentrene. Stockholm har en høy handelsaktivitet i sentrum, og har spesielt tilrettelagt for god tilgjengelighet. Den handelsaktiviteten som skjer i bysentrum kan betegnes som shopping ( posehandel ) og har spesielle særtrekk 2. Sentrumshandelen skjer i et 1 Kilde Vista Analyse AS side 12

15 attraktivt gatemiljø og i kjøpesentre i sentrum. Eksempler på handlegater i europeiske byer er; Via Del Corso i Roma (gågate) Drottningegatan i Stockholm (gågate) Strøget i København (gågate) Bogstadveien i Oslo samt Frogner-strøket (trafikkerte veier) Storgata i Lillehammer (gågate) Alle er eksempler på godt utviklede handlegater for shopping der lokaliseringen er ihht A-prinsippet. Bygningsmasse av kategorien big boxes, megasentre og hypermarked er ikke lokalisert i disse områdene. Mjøndalen hovedstaden i Nedre Eiker Folk handler rasjonelt og med stor fleksibilitet Mjøndalen har i dag en hovedgate Arbeidergata som er stedets Strøket, pent opprustet handlegate med boliger og blandet handelstilbud. Utvikling av slike gater er det en kan kalle departementets kritiske suksessfaktor for revitalisering av byers og tettsteders tradisjonelle sentrum. Det legger grunnlag for det en kan kalle byskapende handel. Lokalisering i slike områder er i henhold til A-prinsippet. Mjøndalen er "hovedstaden" i Nedre Eiker kommune hvor kommuneadministrasjon og andre offentlige tjenester befinner seg. Stedet er tradisjonelt en stasjonsby og et industristed. Før var det betydelige papir- og cellullosefabrikker her. Møbel- og trevareindustri er også tradisjonsrike virksomheter i bygda. For lenge siden ble det også utvunnet jernmalm. I de senere årene har det vært stor boligbygging i åsen sør for sentrum, og bygda har klart å ivareta stillingen som et livskraftig senter i kommunen. 3 Handleadferd kan illustreres ved en modell (fig 2-4). Modellen er brukt til å systematisere data fra en undersøkelse 4 foretatt i Oslo i Undersøkelsen viste at informantene handler halvparten av maten i supersentrene og halvparten i nærsenteret. Hva angår klær, foregikk over 50 prosent av handleturene til regionale kjøpesentre eller bysenteret. Plasskrevende varer ble handlet i bransjesentrene mens ur, optikk med mer ble handlet i de regionale kjøpesentrene eller i bysenteret. Handel i Mjøndalen har karakteren nærsenter/bysenter og kan ikke tilby alle kategorier varer. En tendens der småbutikker blomstrer opp i tettsteder kan vise seg å være en mottrend til kjedebutikkene. Markedet etterspør også varer som er annerledes. Nærhet, småvarer og variert tilbud er hovedelementene for handel i strøksgater i mindre byer og tettsteder. 2 Se også figur Kilde 4 Handelsanalyse for Oslo-området. BI. Omholt Vista Analyse AS side 13

16 2-5Modell for handleadferd. 5 Byskapende versus transportskapende handel Med bakgrunn i denne utviklingen, og med fortsatt mål om at handel er viktig faktor for bysentrum, er det viktig å skille mellom den handelen som bidrar til gode sentrumsopphold og sentrumsopplevelser. Oslo er et eksempel på en utvikling der handelsaktiviteten blomstrer uten at sentrum er preget av verken hypermarked eller bransjesentre. Handel som egner seg for sentrum, og som stimulerer sentrum, kan vi kalle byskapende handel. Den handelen kunden benytter bil for å foreta fordi det ellers er vanskelig å få varene med seg hjem kan omtales som transportskapende handel. Reisevilligheten kan være stor for denne type handel. Det er utvalget som bestemmer hvor langt kunden er villig til å reise. Ulike kjøpesentre har ulike treff i markedet. Mens enkelte sentre har et sterkt tilbud og mangfold av varer til gode priser, har andre sentre lagt vekt på drop-in -kunden som gjerne titter litt og benytter service og spisesteder. Oslo City er et typisk drop-in-senter der det er mange kunder, men hver kunde handler lite i volum. Sandvika Storsenter kan ha øket denne andelen kunder gjennom den nye utbyggingen der det er lagt stor vekt på bespisning. Smart Club har et annet konsept, der kunden alene kommer for å handle. Buskerud Storsenter har et begrenset tilbud av bespisning og møteplasser. Det åpner for muligheten av å utvikle nettopp dette i lokalsamfunnet. Bespisning gjennom kafeteria, kaffebarer og lignende er i vekst særlig i de store byene. Mjøndalen sentrum har potensial for å utvikle gode møteplasser, oppholdstilbud og aktivitetstilbud, samt dagligvarer og hverdagsvarer (blomst, frisør, jernvare, papir, kiosk, bakeri mv). Shopping derimot, har Buskerud Storsenter et fortrinn for. Mjøndalen bør utvikle seg etter en differensiert markedsstrategi, ikke i konkurranse med storsenteret. Utviklingen i andre byer og tettsteder viser at det er mulig, og at innbyggerne ønsker å bruke slike tilbud. 2.5 Erfaringer fra kjøpesenterstoppen Evaluering av kjøpesenterstoppen Kjøpesenterstoppen ble iverksatt for å revitalisere byer og tettsteders sentrum. Handel er bare ett av flere tiltak for å oppnå dette. Omstruktureringer i bransjene vil komme uavhengig av Vista Analyse AS side 14

17 Handel alene kan ikke revitalisere sentrum Samspillet handel, kontor og bolig skaper levende sentrum kjøpesenterstoppen. Miljøverndepartementet iverksatte ikke RPB ( kjøpesenterstoppen ) for å skjerme eksisterende handel gjennom en såkalt skjermet økonomi, men i erkjennelsen av at handel er viktig for et vitalt by- og tettstedssentrum. Miljøverndepartementet har analysert konsekvensene av kjøpsenterstoppen i rapporten Tilbake til start?. Resultatet av undersøkelsen foreligger og noen av konklusjonene med bakgrunn i svarene som er avgitt fra informanter fra offentlig forvaltning oppsummeres her;: I alle de undersøkte fylkene mente man at det først og fremst var andre forhold enn kjøpesenterstoppen som er årsaken til en eventuell styrking av sentrumsområdene i byer og tettsteder. Bransjeglidninger innen handelsbransjen og etablering av storhandelskonsepter/minivarehus utenfor sentrum har ikke vært fanget opp av kjøpesenterstoppen Fylkene i undersøkelsen har ikke gitt noe entydig bilde av at sentrumsområdene er styrket etter at kjøpesenterstoppen trådde i kraft. Fylker med lav kjøpsenterandel kan ha stor handelslekkasje til nabofylket. Statistikken viser ikke alt. (eks Aust Agder) Fylkene mener årsakssammenhengen til svekket sentrum er komplekse. Det ble pekt på at det må tilrettelegges for andre aktiviteter i bykjernen i tillegg. Flere pekte på at staten og fylket har bidratt til å svekke bykjernene gjennom sine valg av lokalisering for nye offentlige bygg og institusjoner. Det ble pekt på at det er samspillet mellom kontor og handel som skaper levende sentrum. Det ble pekt på at befolkningsvekst i sentrum gjennom boligutbygging i sentrum bidrar til økt kjøpekraft i sentrum og større interesse for etablerere. Det ble etterlyst bevisst kommunal lokaliseringspolitikk mht handel, service, sportsarenaer og kulturinstitusjoner mv. Utviklingen av by- og tettstedssentre er mulig selv med et sterkt kjøpesenter i nærheten. Men det stiller krav til samordning mellom offentlig og privat sektor. 2.6 Forvitring og omstilling til ny økonomi Omstrukturering og endringsvillighet preger de mest offensive byene Moderne byer er inne i en omstruktureringsprosess der o det bygges boliger i sentrum, o sentrum fortettes og strammes inn o det utvikles etter en felles profil som kan styrke byens image og synliggjøring o det utvikles pulserende møteplasser for kultur, handel og bespisning o næringslivssamarbeid utvikles etter næringsklyngeprinsipper o utdanning står i fokus o eiendomsstrukturen endrer karakter fra mange mindre tradisjonelle eiere til færre eiere med større investeringsmulighet o det skjer en omstrukturering i bransjene med utviklingen av store bransjesentre Situasjonen i Mjøndalen er som følger Gråpapir (tomme butikklokaler) er et kjent fenomen (Hamar, Vista Analyse AS side 15

18 Alta, Skien, ex-drammen m fl) som også har kommet til Mjøndalen Handelstilbudet går ut på dato Møteplasser forfaller Bilen tar vannpostene Offentlig og privat sektor samarbeider ikke Mjøndalen sentrum har sine gode oppholdsrom og sine karakteristiske trekk. Men det er også betydelige utfordringer i sentrum. I Arbeidergata (hovedgata) er det en situasjon som gir sentrum preg av forvitring. (Figur 2.6) Utfordringene og mulighetene knytter seg til følgende forhold: Tre sentrumsområder, hvorav den ene er en handelspark. Dette er komplisert og planmessig utfordrende. Ethvert sentrum må være kompakt Ingen skal behøve reise på et storsenter for daglige behov (hverdagshandel) Det er behov for noe annet enn det storsenteret tilbyr Mjøndalen sentrum bare delvis opprustet Stedets profil (historie, fotball) brukes lite alle kjenner faktisk Mjøndalen gjennom fotball-laget Hva skjer andre steder? Oslos restriktive plangrep bidrar til økt omsetning i bydelssentrene Kjøpesentrene blir for store for hverdagshandel Bydelene tar bespisning og hverdagshandel (jern, farge, ramme, blomster, bakeri, gave, bok, sport, ferskvare/grønnsak mv) Hyggelige oppholdsrom, gode møteplasser, kollektivdekning Lite klær og sko lite plasskrevende Det er med andre ord muligheter for fornyelse. 2-6 Eksempler på forvitring i Mjøndalen sentrum. Flere butikklokaler er til leie. Mai 2008 Vista Analyse AS side 16

19 2-7 Passage fra stasjonen til torget i sentrum bærer ikke preg av attraktive møteplasser, men tilgjengelighet for bil. Mai Området fra Arbeidergata til stadion har potensial for opprusting. Mai 2008 Vista Analyse AS side 17

20 3 Varehandel en vekstnæring 3.1 Generell forbruksvekst Forbruket i den private husholdningen har hatt stor vekst de senere år Forbruket har vist en jevn vekst de senere år, og forbruket forventes å øke i samme omfang de nærmeste årene. Forbruket øker med rundt fem prosentpoeng årlig, og prognosene fra SSB indikerer en forventet vekst også for de nærmeste årene. Det refereres i det følgende til hvilke forventet vekst som knyttes til de ulike vareslagene. Veksten er kun anslag og gjelder sånn sett kun som regneeksempler, men det ligger spesifikk drøfting bak tallene, med grunnlag i SSB s analyser. Detaljhandelsomsetningens utvikling siste år fremgår av figur 3-1. Veksten har vært 40 % siste 7 år. Prisstigningen har i samme periode vært 9 % prosent. Etableringstakten innen varehandelen er derfor i en offensiv fase. Etterspørselen etter varer er stor, og tilbudene er ikke alltid lokalisert tilstrekkelig desentralisert. 3-1Utviklingen i det private forbruket i perioden 2000 til Kilde SSB Folk handler rasjonelt og med stor fleksibilitet Kundene handler etter tre forhold; Nærhet til bosted Godt utvalg Gunstig pris Kundeadferden avhenger av transportbehovet. De største kjøpesentrene målt etter omsetning er lokalisert i randsonen rundt byene. Buskerud Storsenter har en slik lokalisering. Det trekker store kundegrupper, men senteret har ingen byskapende funksjon og har ingen utpreget møteplassfunksjon. Mjøndalens fortrinn er kommunesenterfunksjonen med offentlige arbeidsplasser. Men det kan verken kompensere for gunstige priser eller godt utvalg, slik de store kjøpesentrene kan. Men ny fokus på sentrumsområder med boliger og aktivitetstilbud er i ferd med å snu trenden til mange bydelssentre og kommunesentre. Et godt utvalg kan utvikles dersom helt spesielle aktører finner sin plass, og dersom aktørene samarbeider. Det er eksempler på dette i Mjøndalen i dag (møbler) og det er potensial for tilsvarende innenfor f eks sport/fritid Vista Analyse AS side 18

21 Geografiske variasjoner i handelen som er Mjøndalens hovedprofil i markedet ,7 10, ,2 8,5 7,8 8,3 8, ,9 6,6 7 7,1 6,3 6,2 Prosent 6 5,4 4,5 4, Sentrum Randsone Eksternt Bydel 3-2 Årlig omsetningsendring i prosent etter kjøpesentrenes beliggenhet. Kilde Norsk Senterstatistikk Stadig flere handler i kjøpesentre. Men Trenden viser at folk handler en stadig større andel av varene sine i kjøpesentrene. Mens kjøpesentrene øker sin omsetning, taper de mindre forretningene. Til alle trender eksisterer også normalt mottrender. Disse kan eksempelvis være; Revitalisering i mindre bydelssentre. Eksempler fra Oslo er Røa sentrum som bygges ut i stort omfang og Lambertseter senter som planlegges utviklet med et middels stort kjøpesenter. Mange bydelssentre i Oslo opplever økt bruk og utvikling. Utvikling av handlegater eller miljø der enkelte typer forretninger samlokaliseres og målrettes mot spesielle segment. Eksempelvis Bogstadveien, Skovveien/Bygdøy Alle, Torshov m fl. 3.2 Generelt om veksten Varehandelen bidrar betydelig til sysselsettingen Handel er en arbeidsintensiv virksomhet, som bidrar med arbeidsplasser til regionen. Veksten i arbeidsplasser i varehandelen er økt med over siste fem år, på landsbasis. Figur 3-5, 3-6, av bedriftene innenfor varehandelen hadde 30 eller flere sysselsatte i Dette tilsvarer 1,9 prosent av alle bedriftene. De omsatte for 438,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer 40,2 prosent av den totale omsetningen innenfor varehandel dette året. Tilsvarende hadde bedrifter to eller færre sysselsatte. Dette tilsvarer 50,6 prosent av alle bedriftene. De omsatte for 71,1 milliarder kroner, noe som tilsvarer 6,5 prosent av den totale omsetning. Vista Analyse AS side 19

22 3-3Omsetning per innbygger etter kommune Kilde SSB Antall sysselsatte i varehandelen År 1990 År 2000 År 2003 År Utviklingen i sysselsettingen i varehandelen Kilde SSB Vista Analyse AS side 20

23 4 Om metoden Innledning Metoden bygger på departementets retningslinjer Lokal tilpasning og lokal utvikling I handelsanalyser er beregning av dekningsgrader er sentral metode. Beregningene omfatter en beskrivelse av dagens situasjon og en analyse av fremtidig situasjon relatert til dagens situasjon. Beregningene gjøres med grunnlag i Statistisk Sentralbyrås varehandelsstatistikk, befolkningstall og fremskrivning av folkemengde. Ved vurderinger på lavt geografisk nivå, vil statistikken være mangelfull. Analysen baseres også på kvalitative variable. Miljøverndepartementet har utviklet en egen metode/prosedyre for gjennomføring av handelsanalyser. Et omsøkt tiltak må tilpasses de lokale markedsforholdene i den forstand at detaljhandelsetableringen på stedet dimensjoneres slik at det kan dekke etterspørselen fra det omland som naturlig sogner til stedet. Miljøverndepartementet har beskrevet en framgangsmåte som kan gi grunnlag for å foreta vurderinger om hvorvidt et tiltak er tilpasset lokale markedsforhold. Metoden er beskrevet for analyser som er forutsatt utarbeidet i områder som omfattes av etableringsstoppen for kjøpesentre, men benyttes også i ordinære konsekvensutredninger for handel. Denne handelsanalysen har så langt det har vært mulig vurdert de forhold departementet etterspør. Forbruksvariasjoner Forbrukerundersøkelsene Forbrukerundersøkelsene Veksten i forbruket varierer med vareslag Departementet har lagt vekt på at det skal være relativt enkelt å bruke metoden, og har derfor foretatt betydelige forenklinger. Dette kan gå på bekostning av nøyaktigheten, men hovedpoenget er å få fram tilstrekkelig gode anslag for å foreta vurderingene. Dersom det er ønskelig med mer detaljerte analyser og beregninger, finnes det i fagmiljøene kompetanse til å få gjennomført dette. Som kommentar til dette må tilføyes at en slik grundig analyse forutsetter innhenting av primærdata gjennom spørreundersøkelser mv. Årsaken fremgår av de resultater som presenteres i denne rapporten. I regioner med høyere gjennomsnittsinntekt er omfanget av forbruk større enn i områder med lavere inntekt. SSB har regionale forbruksdata. Handelsanalyser benytter tall i Forbrukerundersøkelsen. Forbruk av ulike vare- og tjenestegrupper er registrert blant annet i forhold til husholdningens inntekt. Det er ikke direkte samsvar mellom tall fra Forbrukerundersøkelsen og varehandelsstatistikken fra SSB. Veksten i forbruket varierer med vare- og tjenestegruppe. Slike variasjoner fremkommer jevnlig fra SSB. I Vista Analyses handelsanalyser er slike data og erfaringstall benyttet i det verktøyet som ligger til grunn for analysene. Vista Analyse AS side 21

24 Situasjonen i dag og frem i tid Handle lokalt eller regionalt? Folk handler lokalt dersom tilbudet er godt nok. Alder og yrkessituasjon er en påvirkende faktor for hvor folk handler Tilbudet gjennom pris, utvalg og lokalisering - påvirker etterspørselen For å finne ut om folk får tilfredsstilt sitt behov der de bor, benyttes dekningsgrad som begrep. En dekning lik 100, betyr at det er dekning, mens en dekning på eks vis 80, betyr at de som bor i bydelen handler 20 prosent av det de har behov for andre steder. I denne analysen er det ikke beregnet dekningsgrader, men prinsippene er benyttet i vurderingene. Ettersom det i Nedre Eiker kommune er en betydelig import av kjøpekraft, vil ikke dekningsgrad være relevant parameter for å vurdere utviklingen. I stedet er det fokus på byutvikling, stedsutvikling og revitalisering av handelsstedet Mjøndalen som må vektlegges. Vi har derfor i denne analysen lagt vekt på byutvikling helhetlig planlegging. Kjøpekraften for et gitt handelsomland skal i følge Miljøverndepartementet 6 beregnes for dagens situasjon og et framskrevet alternativ. Kjøpekraften er definert som antall innbyggere i området. Den kan også defineres som innbyggere samt arbeidstakere i området. Normalt handler folk mat der de bor. Avhengig av livssituasjon handles i ulikt omfang nær bosted og andre steder. Så vel alder som inntekt påvirker reiseavstand for handel. Oslo kommune har skissert 7 30 prosent av handelen til Oslo sentrum. Det betyr at 70 prosent kan handles nær bosted, på ferie og i avlastningssentre for plasskrevende varer. Denne andelen er ikke tydelig definert. Ulike erfaringsdata viser at dersom en klarer å oppnå opp mot 60 prosent dekning der folk bor, så er det et svært godt mål. Men det vil være store variasjoner mellom aldersgrupper. For en region bestående av flere kommuner og et større omland har gode handelstilbud bidratt til økt tilbud i regionen og mindre behov for å handle sentralt. Eldre mennesker vil ofte velge nærmiljøet, men deres forbruk har frem til nå vært relativt lavt. Dette er nå i ferd med å endre seg; de eldre ønsker å bruke penger på seg selv. Yngre mennesker er mer mobile, og den yngre generasjon forbrukere bruker shopping som en fritidsaktivitet og legger gjerne turen om byens sentrum. Yrkesaktive med barn, er gjerne svært rasjonelle i atferden og tidsforbruk; de er prisbevisste og tidsbevisste. Mens man handler mat der man bor, handles møbler og biler over et større geografisk område. Pris og tilbud påvirker handelen i større grad for disse vareslagene. 6 Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Miljøverndepartementet. Udatert. 7 Muntlig meddelelse Vista Analyse AS side 22

25 5 Utviklingen i regionen 5.1 Regional situasjon Nedre Eiker et regionalt handelssted Variert vekst Utviklingen i omsetningen i Drammensregionen bærer preg av utviklingen ved Buskerud Storsenter som er et av de viktigste handelsstedene i regionen. Figur 5-1, 5-2 og 5-3. Nedre Eiker tar en vesentlig andel av veksten i regionen, og manifesterer en sterkere handelsvekst enn resten av fylkets kommuner. Dersom en sammenlikner med andre fylker og kommuner, vil en se at mulighetene fremover er knyttet til regionale knutepunkt for plasskrevende varer, samt i forbindelse med byutvikling og bydelsutvikling. Kjøpesentrene blir så store at de blir mer egnet for shopping enn hverdagshandel. Utviklingen varierer mellom regionene. Drammensregionen er et handelsmessig tyngdepunkt, men det er særlig Nedre Eiker som tar ut vekst. Dette påvirker også utviklingen i de befolkningstynne kommunene i midtfylket. Nordfylket har befestet en handelsmessig posisjon og tar ut vekst. Dette henger også sammen med turistrelatert etterspørsel som denne delen av fylket har vært dyktige på å ta ut også sammenliknet med andre turistkommuner i landet. Veksten viser at det er mulig å utvikle gode handelstilbud lokalt. Figur 5-4 og 5-5. Utvikling i omsetning i varehandel i 1000kr Drammen Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Lier Øvre Eiker Modum Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden i Drammensregionen. I 1000kroner. Vista Analyse AS side 23

26 Endring i omsetning i varehandel etter kommune. I 1000 kr Drammen Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Lier Øvre Eiker Modum Asker Bærum Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden i Drammensregionen inkl Asker og Bærum. I 1000kroner. 12 Endring i omsetning i varehandel etter kommune. Prosent. 2001= Buskerud Drammen Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Lier Øvre Eiker Modum Asker Bærum Utviklingen i omsetning i varehandelen i perioden i Drammensregionen. Endring i prosent fra året før. 2001=0 Vista Analyse AS side 24

27 Endring i omsetning i varehandelen i prosent 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0 Sigdal Nore og Uvdal Krødsherad Flesberg Rollag Flå -10,0-15, Utviklingen i omsetning i varehandelen utenfor Drammensregionen. Endring i prosent fra året før. Endring i omsetning i varehandelen i prosent fra året før 15,0 10,0 5,0 0,0 Røyken Hurum Gol Hol Nes Ål Hemsedal Hole -5,0-10, Utviklingen i omsetning i varehandelen i andre deler av fylket. Endring i prosent fra året før. Vista Analyse AS side 25

28 5.2 Nedre Eiker Sterk vekst i omsetningen i kommunen Omsetningen målt per innbygger viser i hvilken grad en kommune har lekkasje eller import av kjøpekraft. Nedre Eiker hadde i 2006 større omsetning per innbygger enn Drammen kommune. Det er en viktig indikasjon på at kommunen trekker kjøpekraft fra Drammen. Nedre Eiker tar også ut mer vekst enn Drammen per år. Kommunen er den sterkeste utvikleren av handel i Buskerud fylke. Årsaken er Buskerud Storsenter hvor det også planlegges for videre utbygging. Figur 5-6. Det er normalt handelslekkasje i områder/kommuner dersom tilbudet er bedre i nabokommunen. Sånn sett fungerer ofte kommuner som konkurrenter i markedet. Tallene viser at det er stor import av kjøpekraft til Nedre Eiker. Kommunen har større import av kjøpekraft målt per innbygger enn fylkessenteret Drammen. Kjøpesenteromsetningen i Drammen er samlet sett høyere, men også veksten avtar i forhold Nedre Eiker. Figur 5-7. Nedre Eiker er i dag en sterk handelsaktør. Kjøpesentrene i regionen har ulik vekst og ulik omsetningsomfang. Buskerud Storsenter er den store handelsmaskinen i regionen. Figur 5-8 Andelen handel som går gjennom kjøpesentre har stabilisert seg. Figur 5-9. Omsetning per innbygger i kr i perioden Buskerud Drammen Ringerike Nedre Eiker Kongsberg Lier Øvre Eiker Modum Utviklingen i omsetning målt per innbygger i kommunene i Drammensregionen. Vista Analyse AS side 26

29 Utvikling i Kjøpesenteromsetning Drammen Kongsberg Ringerike Modum Øvre Eiker Nedre eiker Lier Røyken Utvikling i omsetning i kjøpesentre etter kommune. Inkl mva. Omsetning i kjøpsentre i mill kr - utvikling CC Varehus Magasinet Drammen Torget Vest Konneruds Maxi Stors Gulskogen Busk Stors Krogstad S Utvikling i omsetningen i kjøpesentre i Drammensregionen i mill kr. Eks mva Vista Analyse AS side 27

30 100,00 Andel handelsomsetning utenom kjøpesentre 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00-5-9Andel av handel som går utenom kjøpesenter nedre Buskerud. Vista Analyse AS side 28

31 5.3 Opplevelsesøkonomi Opplevelsesøkonomi Sammen med varehandelsutviklingen er opplevelsesindustrien blant de raskest voksende næringer i verden. Det arbeides ut fra mulighetene for å skape omsetning gjennom en foredling av opplevelsene. Handel og dekningsgrader Sport Det er enklest og billigst å servere vafler på idrettslags loppemarked. Men det gir liten verdiskapning. 8 Hva er det vi snakker om? Opplevelsesøkonomi kan defineres som følger; o o o o Det er den merverdien du skaper ved å forbedre innpakningen på produktet ditt, slik at du kan øke prisen. Fra jordbrukssamfunn til industrialismen - Og fra servicesamfunnet opplevelsessamfunnet Produksjon av kommersielle varer fylt av opplevelser; salg av varer med fokus på opplevelser Kundens opplevelse er det kommersielle element Forenklet kan vi illustrere med følgende eksempler: En kopp kaffe er ikke en kopp kaffe 10 øre pr kopp i produksjon. Kan den selges for kr 100? Hva med opera til maten, eller internett til kaffen? Kan idrett suppleres på samme måte? Produkter kan leveres med kultur, kunst, sport, natur, design eller events. Spørsmålet er hvordan den ekstra opplevelsesverdien som folk gjerne vil ha kan utnyttes kommersielt. Menneskeskapte opplevelser Finnes det muligheter for å utvikle en fotballstadion til et sted der man ikke bare ser på fotballkamp, men også utvikler andre tilbud? Dette er det store potensialet for MIF på den nye stadion. Svaret på dette arbeides det med på Nedre Eiker Stadion. En ser for seg at overnattingsfunksjon kan supplere tilbudet og skape et myldrende folkeliv i gatene. I så fall bør man arbeide for et godt bygrep der gjestene naturlig benytter tilbudet i Arbeidergata og øvrig sentrum. Aktivitetstilbudet må utvikles slik at gjestene får gode opplevelser i tillegg til fotballkampen. Idrettsutøvere slapper av mellom kampene, og kanskje særlig jentene er flinke til å shoppe når de har fri tid. Kan kvinnefotball gi et interessant kommersielt grep? Det er i planprogrammet lagt inn en vurdering av dekningsgrader etter dagens og fremtidig situasjon. Dekningsgrader analyseres på kommunenivå. For Nedre Eiker ligger dekningsgradene på mellom 150 og 250 for de aller fleste vareslag. Hvilket betyr at tilbudet i kommunen langt overgår etterspørselen. Dette skulle kunne gi som konklusjon at det ikke er grunnlag for handel lokalt i Mjøndalen sentrum. Muligheten ligger i det fylkesplanen omtaler spesielt, nemlig aktivitet i Mjøndalen sentrum. Hvilke tiltak kan starte en revitalisering i sentrum? Det eneste vareslag det er underdekning for i Drammensregionen er sport og leker. Dekningsgraden ligger på 120 for kommunen i dag. Og under dekning for Nedre Eiker og Drammen sett under ett. Det betyr at nettopp sport og 8 Vi har her utelatt effekter av frivillig dugnadsinnsats Vista Analyse AS side 29

Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003

Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003 Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003 Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra VEDLEGG 2 Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER.

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/18657-3 Dato: 02.02.09 REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER. HØRING INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET Administrasjonens

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune

Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering 18.11.2008 Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune Historisk: Normativ tilnærming Tilbud = f(befolkningsunderlag) FUNKSJON: Bysenter Bydelssenter

Detaljer

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag Sammendrag Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015 TØI rapport 1549/2017 Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2017 37 sider Det er beregnet et antall turistovernattinger på ca.

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Et notat fra Vista Analyse

Et notat fra Vista Analyse Sak 08/11102-4 Føringer for oppstart av reguleringsplan for travbaneområdet i Drammen kommune plan- og byngingslovens 30 VEDLEGG 6 Et notat fra Vista Analyse Til: SJØLYST UTVIKLING AS Fra: H.M. Toftdahl,

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Utvikling av handelsområder i Hamar

Utvikling av handelsområder i Hamar Utvikling av handelsområder i Hamar Forord Vista Analyse har på oppdrag fra Hamar kommune gjennomført prosjektet Utvikling av handelsområder i Hamar. Prosjektet er en analyse av hvorvidt det er grunnlag

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Høringssvar fra Virke om ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Høringssvar fra Virke om ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Miljøverndepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Kopi: Kommunal- og regionaldepartementet Deres ref: Oslo, 24.10.2013 Vår ref: Morten Sandberg/ 13-25511 Høringssvar fra Virke om ny statlig planbestemmelse

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 17.10.2013 61/13 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Formannskapet Saksbeh.: Ragnar Holvik 2013/2505 - L01

Detaljer

Handel Drammen syd. Vista Analyse AS. Hanne M. Toftdahl

Handel Drammen syd. Vista Analyse AS. Hanne M. Toftdahl Handel Drammen syd Vista Analyse AS Hanne M. Toftdahl Forord Vista Analyse As har på vegne av NG Eiendomsutvikling As analysert handelstilbudet i de søndre deler av Drammen kommune. Området omfatter beboere

Detaljer

Handelsanalyse Bryne på Jæren

Handelsanalyse Bryne på Jæren 2010 Handelsanalyse Bryne på Jæren Vista Analyse AS Rapport nr 2010/05 Nedremarka Eiendom as 01.05.2010 Side 1 Forord Vista Analyse har på oppdrag fra Nedremarka Eiendom AS utredet virkninger av utvidelse

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold Oppdragsgiver: Indre Østfold Regionråd Presentasjon 18.03.16 Bakgrunn Prosjekteier Indre Østfold Regionråd Styringsgruppe:Thor Hals, Kjersti

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2015/323-20 15/5805-3 02.06.2016 Klage på vedtak om samtykke til etablering av outlet-senter i Sørlandsparken Øst i Lillesand

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

RAPPORT 2013/13. Ny bydel i Madla Stavanger. Utvikling for handel og service. Hanne Toftdahl

RAPPORT 2013/13. Ny bydel i Madla Stavanger. Utvikling for handel og service. Hanne Toftdahl RAPPORT 2013/13 Ny bydel i Madla Stavanger. Utvikling for handel og service Hanne Toftdahl Handel i Stavanger og Madla bydel spesielt Dokumentdetaljer Rapporttittel ISBN Forfatter Dato for ferdigstilling

Detaljer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av

Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av Utreders referansenummer: O 2632 Planområdet i dag Oppdragsgiver:

Detaljer

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016 Innspill høring inntektssystemet Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016 Flå Hemsedal Krødsherad Hol Hole Kongsberg Drammen Nes Ringerike Stavanger Oslo Modum Hurum Gol Øvre Eiker Lier Trondheim

Detaljer

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016 Høringsuttalelse Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016 fra Byen vår Gjøvik Om Byen vår Gjøvik: Byen Vår Gjøvik er et interessefellesskap organisert som en næringsforening,

Detaljer

Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud.

Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud. 1 2 Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud. DEL 1 Retningslinjer for handel, service og senterstruktur Innholdsfortegnelse Sammendrag 1.1 Fylkesdelplan for Buskerud - målsetting,

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD HALLINGDAL 27. MAI 2016. Hensikt med møtet: Informasjon Dialog og innspill

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD HALLINGDAL 27. MAI 2016. Hensikt med møtet: Informasjon Dialog og innspill REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD HALLINGDAL 27. MAI 2016 Hensikt med møtet: Informasjon Dialog og innspill Stikkord og dato Regional areal- og transportplan for Buskerud Utarbeides med bakgrunn

Detaljer

Gjennomføring av reguleringsplan Gulskogen senter

Gjennomføring av reguleringsplan Gulskogen senter Gjennomføring av reguleringsplan Gulskogen senter BAKGRUNN: Hva er en reguleringsplan? Hva er en midlertidig brukstillatelse? Trinn i en plan- og byggesakprosess Sentrale punkter i reguleringsplanen for

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Stadionparken. Utleie Prospekt

Stadionparken. Utleie Prospekt Stadionparken Utleie Prospekt LEIETAKEROVERSIKT BYSENTER MED SJARM Fordeling basert på omsetning 2010 -stadionparken 5% Klær, sko og reiseffekter 21% Spesialbutikker 62% Mat og drikke 7% Hus og hjem 3%

Detaljer

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Attraktive butikker skaper levende sentre Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Hva vil jeg snakke om? Den «nye» kunde krav og forventninger Hva bestemmer kundens valg av handelssted

Detaljer

Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta

Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta Hanne Toftdahl Dokumentdetaljer Rapporttittel Rapport nummer 2014/54 Kongsberg - Sildetomta handel og byutvikling

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Handelspark på Brulandsvellene Kva skjer rundt oss.. Bergen: Ålesund: IKEA kjøpt tomt Ålesund

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Buskerud m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer

Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer Lokalisering, størrelse, innhold, transport, miljø, mm Jan Usterud Hanssen MD i Thon Hotell Arena 8. september 2009 10.09.2009 Side 1 Viktige diskusjoner behov for

Detaljer

Stadionparken. Utleie Prospekt

Stadionparken. Utleie Prospekt Stadionparken Utleie Prospekt LEIETAKEROVERSIKT BYSENTER MED SJARM -stadionparken Fordeling basert på omsetning 2011 20% Spesialbutikker Service og tjenester 5% Servering 59% Mat og drikke 7% Klær, sko

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner

Statsbudsjettet Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner Statsbudsjettet 2017 Seniorrådgiver Lisbet K. Smedaas Wølner Kostnadsnøkkelen 2017- inkludert gradert basis Innføres som i kommuneproposisjonen 2017, men: Gradert basis er inkludert i kostnadsnøkkelen

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN SAK 18/14 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN Saksopplysning Buskerud fylkeskommune arrangerte oppstartsmøte for Regional areal- og transportplan for Buskerud 9. mai. Deltakinga frå Hallingdal var sterkt

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/

Detaljer

Jula ønsker etablering på Forus

Jula ønsker etablering på Forus Utvalg for byutvikling 15.06.11 sak 69/11 vedlegg 6 Jula ønsker etablering på Forus Muligheter og utfordringer Vista Analyse AS, v/ partner Hanne Toftdahl Dato: 08.04.11 Vista Analyse AS er et konsulentselskap

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre ed Kommuneplan Drammen 2003-2014 Scenarier Naturbania Drammens

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

Nye Drammen - I støpeskjeen

Nye Drammen - I støpeskjeen Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt?

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt? Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt? Bærekraftig? Får vi løst våre oppgaver Møter vi forventningene? Sikrer vi at barn og unge

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Tillater kommunens rammer et fokus på brukerperspektivet?

Tillater kommunens rammer et fokus på brukerperspektivet? Tillater kommunens rammer et fokus på brukerperspektivet? Helse- og omsorgskonferansen 25. november 2015 Trude Andresen Rådmann Om Øvre Eiker Øvre Eiker kommune ligger i hjertet av Buskerud fylke. Innbyggerantallet

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

Kommunesider for Buskerud

Kommunesider for Buskerud Kommunesider for Buskerud Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Buskerud. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Brusenteret. Utleie Prospekt

Brusenteret. Utleie Prospekt Brusenteret Utleie Prospekt Forvalter og eier av Brusenteret: ET senter med stort potensial KONTAKTPERSON FOR brusenteret: SJEKK- PUNKT SEKTOR Viktige tiltak som skal bidra til å styrke kjøpesentrenes

Detaljer

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato: Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD.

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD. 1 SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen 24.4.2012 Sak nr 15/12 Saksansvarlig: Theis Juell Theisen, Osloregionens sekretariat MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Lars U. Kobro og Gunn Kristin Aasen Leikvoll TF-notat nr. 36 2014 416 408 404 383 346 322 322 314 303 228 207 195 158 154 135 113 73 73 55 20 12 Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland

Detaljer

Oppsummering av funn i planarbeidet så langt Situasjonsbeskrivelse av handelsutvikling på Jæren

Oppsummering av funn i planarbeidet så langt Situasjonsbeskrivelse av handelsutvikling på Jæren Oppsummering av funn i planarbeidet så langt Situasjonsbeskrivelse av handelsutvikling på Jæren Jærplanens målsetning om å styrke sentra i planområdet blir ikke oppnådd. Forus Lura har hatt vesentlig sterkere

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

Store kommuner gir bedre service

Store kommuner gir bedre service Valg 2011: Store kommuner gir bedre service Fem store kommunetester fra Forbrukerrådet viser at størrelsen betyr mer enn politikken for kommunenes service. I Buskerud er det Hol og Hemsedal som deler førsteplassen.

Detaljer

RAPPORT 2014/27. Førde som regionalt knutepunkt handelens plass i byutvikling. Hanne Toftdahl

RAPPORT 2014/27. Førde som regionalt knutepunkt handelens plass i byutvikling. Hanne Toftdahl RAPPORT 2014/27 Førde som regionalt knutepunkt handelens plass i byutvikling Hanne Toftdahl Dokumentdetaljer Rapporttittel ISBN Forfatter Dato for ferdigstilling Prosjektleder Kvalitetssikrer Oppdragsgiver

Detaljer

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum

Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Handel er den viktigste årsaken til besøk i sentrum Viktigste og nest viktigste årsak slått sammen (%) 60 50 40 30 20 10 0 53 20 17 14 12 4 2 2 Varehandel Besøk kontor Yrkesutøvelse Frisør, bank, post

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Ungt entreprenørskap Aktiviteter i Hallingdal

Ungt entreprenørskap Aktiviteter i Hallingdal Ungt entreprenørskap Aktiviteter i Hallingdal Regionrådet i Hallingdal Gol 30.august 2013 ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Agenda 1. Ungt entreprenørskap hvem er vi? 2. Programmer vi tilbyr i grunnskolen

Detaljer

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-3. 1. Formål Formålet med bestemmelsen

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Arendal 17.juni 2010

Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Arendal 17.juni 2010 Ny veileder for rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Arendal 17.juni 2010 Hva dere skal igjennom Hva har skjedd? Hva skjer? Betyr lokalisering noe?

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

Referansegruppemøte Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001)

Referansegruppemøte Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001) Referansegruppemøte 12.02.14 Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001) Navn og dato slik: Navn Navnesen, 2. mars 2011 Virkemidler Regional planbestemmelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer