Medlemsorgan for Øksfjord IL 23. årgang - nr. 3/2008 kr. 50,-

Transkript

1 Medlemsorgan for Øksfjord IL 23. årgang - nr. 3/2008 kr. 50,- Les bl.a. om: * Tur til Loppatinden * Norway Cup 2008 * Musikkfest i Loppa * Festivaldagene * NM i styrkeløft 2008 * Ballett i Øksfjord Øksfjord-Nytt ønsker alle leserne en riktig god jul!

2 2 Redaksjonen: Anneli Vestre (redaktør) May Bodil Antonsen Berit Wilhelmsen Harrieth Olsen Janne Jensen Jorunn Johansen Annonsepriser: 1/1 side kr. 600,- Siste side kr. 700,- 1/2 side kr. 400,- Abonnement: kr. kr. 150,- pr. år (Øksfjord) kr. 220,- pr. år (tilsendt) Løssalg: kr. 50,- Avisa kommer ut 3 ganger pr. år. Artikler i Øksfjord-Nytt trenger ikke å være i overensstemmelse med ØIL's offisielle syn,og det er den enkelte forfatter som er ansvarlig for innholdet i artikkelen. 3 bygdedyret 4 tur til loppatinden 8 verdensdagen kl. 10 fra øksfjord til russland 12 takkehilsen 14 od utlånsstasjon i nuvsvåg 26 ballett i øksfjord 30 musikkfest i loppa 38 hilsen fra mexico 46 festivaldagene 52 julehilsen fra ordføreren 54 bretur til langfjordhamn 58 vi gratulerer 60 norway cup nm i styrkeløft vi jubilerer Trykkeri: Grafisk form: Økonomi: Wera AS, Porsgrunn Håvard Berntzen Berit Wilhelmsen Hankenbakken ØKSFJORD berit@datamann.no Bankgiro: Artikler o.l.: Anneli Vestre Platået ØKSFJORD anneli@trollnet.no innhold

3 Bygdedyret, er det meg? Vi har vel alle hørt om bygdedyret. Dette mørke, sleipe dyret som ligger og lurer og venter på å slå kloa i folk som har vært så uheldige å stå fram fra den grå massen, å lykkes med et eller annet eller å snakke høyt om planer som er større enn dine og mine. De siste måneder og år har vi hørt at bygdedyret har herjet på Sørøya, og det er til og med de som mener at det befinner seg her hos oss i Øksfjord! Men hvem er nå dette dyret som vi lager så mye oppstyr og overskrifter? Hvem er det som lager problemer for de som har lykkes med et eller annet, eller som tør å stå fram med meninger som kanskje ikke stemmer helt overens med dine og mine? Jeg synes vi skal slutte å skylde på bygdedyret, og ta ansvaret selv. For det er jeg og du og alle de andre, som regel i et anfall av misunnelse, som prater negativt om de som tør og kan. Et eksempel fra en samtale mellom to personer: Gikk du i fakkeltoget på søndag? Nei, jeg kunne ikke tenke meg å støtte han Odd. Han er jo millionær fra før! Så det er altså greit at anbudet og pengene går til Veolia/FFR? Bare de ikke havner i vår egen kommune, der de kan bli til nye arbeidsplasser og skattepenger? Det finnes sikkert tusen slike eksempler. Vi kan altså ikke tåle at noen har suksess, vi må liksom få dem ned på jorda igjen. Og det er som regel alle de andre som oppfører seg sånn. Ikke denne karen, nei. Jeg har aldri tenkt eller sagt noe som kan smake av misunnelse? Selvsagt har jeg det. Vi er vel alle i samme båt her, dersom vi tenker etter vet vi vel alle en eller flere situasjoner der vi har tenkt Hvorfor han og ikke meg? Jeg kjenner en fyr som bruker å si Egen suksess e væl og bra, men andres fiasko e heller ikke å forakte. Og det er vel der det ligger, det er ingen som skal vokse seg så mye større enn oss andre. I hvert fall ikke hvis de bor i nærheten! Jeg blir forbannet når jeg hører slike historier som den med fakkeltoget ovenfor. Og jeg håper andre blir forbannet og sier fra hvis jeg selv en gang skulle tenke og si noe liknende. Ikke så alvorlig, selvfølgelig og ikke så høyt, selvfølgelig. Men uansett: Den beste måten å drepe slike destruktive uttalelser på er å imøtegå dem på direkten. Konfronter oss med våre tåpelige meninger, og gjør det klart og tydelig. Hver eneste gang. For vi er snare til å glemme oss, og den eneste måten å holde oppe trøkket på dette på er å påpeke og arrestere hver eneste gang. Da vil vår felles hukommelse hjelpe oss å bekjempe slike holdninger. Det er ikke bygdedyret, det er deg og meg! Og til deg som likevel jakter på bygdedyret i desember: Husk at han med hvitt skjegg er julenissen! Arve Berntzen 3

4 4 Tur til Loppatinden Finnmarks høyeste fjell 1274 moh. Det hele startet med et spørsmål under en landskamp i fotball (Norge Island) om ikke Viktor Zappa Danielsen kunne vise veien opp til Loppatinden. Vi avtalte at hvis været var bra lørdagen etter kampen den 13.september, skulle vi gå opp. Vi, Kjetil, Vera Leppajärvi og John var litt smånervøse og spente hele uken, med tanke på turen opp til isbreen, og om været ville holde, for været var jo nydelig hele uken. Fredag 12. etter jobb snakket vi med Zappa, det ble tur hvis været holdt. Dro hjem og laget matpakker og pakket sekkene med ekstra klær, utstyr og litt sjokolade. Så kom lørdagen, været viste seg jo fra sin beste side. Blankstille på fjorden og sol bak fjellene. Det blir nok tur i dag tenkte vi, spiste frokost og gjorde oss klare. Vi kjørte inn til fergekaia, i god tid før fergeavgang. Zappa kom rett før ferga skulle ta oss over fjorden til Tverrfjord. Klokken 09:20 gikk vi fra bilene parkert inne ved brua opp til Tverrfjordvannet. Det var rim på bakken, multebæra var frossen! Da vi var kommet halvveis rundt vannet, begynte vi oppstigningen mot Øl-treet. Der drakk Vera og John på vei opp breen

5 Fantastisk utsikt ned til Nuvsvåg fra Loppatinden vi vann og vurderte å ta av støvlene, men vi bestemte oss å ha de på enda et stykke opp, siden sola ikke hadde kommet skikkelig fram og begynt å tørke bort rimet på bakken. Før en bratt oppstigning valgte vi å skifte til fjellsko, la igjen støvler ved siden av en stor stein. En halv times klatring og så var det en liten matpause. Satt og spiste med en fantastisk utsikt over Øksfjord, skulle vise seg å bli mye bedre utsikt etter hvert. Zappa sa bare en halv time opp dit, når vi var der var det bare halv time dit. Det ble noen halve timer, men etter både månelandskap, store steiner og kuldegroper kom vi inn til der vi skulle opp på selve isbreen. Nydelig utsikt over til Fruvika, Hamna, Bardi og inn til Øksfjordbotn. Litt mat og drikke før vi måtte forsere rundt og over store steiner videre opp mot selve breen. Siden nysnøen lå på selve breen, trengte vi ikke bruke stegjern og øks, men de var med i sekkene. Det var helt nydelig å gå på breen med litt snø oppå, men skulle vi aldri komme opp? Psykologisktest kalte Zappa denne oppstigningen, nok en halv time... Plutselig begynte det å flate seg ut, så noen svarte flekker i alt det hvite, som viste seg å være berg og steinhauger. Bilder ble tatt mot Øksfjord og inn mot Øksfjorbotn. Der borte er Loppatinden, sier Zappa, og peker mot en topp bare 20 minutter unna. Dit må vi jo når vi alt er oppe på Øksfjordjøkulen, selv om vi var bra lemster og ømme i føttene. Til og med hunden John var sliten. 5

6 6 Kort tid senere er vi på Finnmarks høyeste punkt (fast mark). Her må vi fotografere igjen, ser ned til Nuvsvåg og inn til Øksfjorbotn, ja en helt fantastisk utsikt i strålende sol. Det tok ca. 5 timer å gå opp i et jevnt og fint tempo, med noen mat - og drikke pauser. Dette må flere få oppleve. Bare helt fantastisk! Nedturen sto for tur, med litt nervøsitet i tankene om de bratte partiene. Det gikk faktisk mye bedre enn forventet. Samme løypa som opp, vi fant støvlene og fikk de på, det var vått og fuktig ned dalen. Zappa hadde glemt regnbuksa ved støvelsteinen. Gå videre dere, kommederte han og sprang opp, tilbake etter buksa si. Vi skyndte oss ned dalen i full fart med tanke på å nå ferga. Vel framme ved bilene, våt over hau, hadde vi over en halv time på oss til fergen gikk. Skiftet klær og ventet på Zappa, han kom fem minutter etter oss. Regnbuksa viste seg å være i sekken hele tiden... Nedturen ned tok bare ca. tre og en halv time. Zappa - tusen takk før en kjempetur og opplevelse! Hilsen Kjetil Olsen. Finnmarks høyeste fjell 1175 moh ligger i hjertet av Øksfjordjøkelen. Kjetil, Vera og Viktor nyter både utsikta, maten, bragden og freden!

7 Er det dekning på mobilen? Jo da, Viktor kommer igjennom med en statusrapport til heimen. 7

8 8 Verdensdagen for psykisk helse 1. 7.kl. markerte Verdensdagen for psykisk helse torsdag Dette var også dagen da Gå til skolen aksjonen kunne markeres hvis en hadde meldt sin interesse var også refleksens dag. Vi slo alt dette sammen og hadde følgende program: Kl. ca var det fri aktivitet ved gapahuken frem til kl Da var det mat. De som var kommet først til gapahuken ved skolen hadde tent bål, så nå ble det pølser med brød og saft (betalt av psykisk helse). Takk for det! Vi går til skolen. Denne dagen hadde vi gåbuss ved vår skole. Lærerne gikk fra ulike steder i bygda, tok med seg barna til skolen. 81 elever gikk til skolen denne dagen pluss åtte lærere. SUPERT!! Alle hadde refleksvest eller annen refleks. Etter mat ble elevene delt inn i syv grupper, dette på tvers av klassetrinn. Vi jobbet med gruppearbeid der tema var - mobbing/ vennskap. Gruppene fikk utdelt rekvisitter (en ransel, en ball, et bilde, ei setning o.a.) og skulle da lage et spill der rekvisitten de hadde fått var med. Grillkos med pølser og brød for hele gjengen i klasse.

9 Alle syv skuespillene ble fremført ute på den gamle fotballbanen mellom skolene. Det ble veldig flotte spill, der vi fikk se utestenging, nyhetsending om mobbefri skole, erting m.m. Alt foregikk ute denne dagen pga. at vi har uteskole på torsdager. Alle jobba veldig godt, de store var flinke til å ta seg av de små. Et vellykket arrangement med andre ord! Mosjon, mat og venner er godt for vår psykiske helse! For barnetrinnet Liv Karlsen Felles lek på den gamle fotballbanen. Foto- og diktutstilling med tema høst laget av 5. og 6. klasse 9

10 10 Karen Johansen har et stort hjerte for Russland: Fra Øksfjord til Murmansk I de siste fire årene har Karen Johansen på Ystnes tatt imot klær fra mange sambygninger her i Øksfjord. Den spreke pensjonisten med det store hjertet for sine russiske venner, samler stadig inn klesplagg i alle farger og fasonger og forskjellig annet utstyr som hun gir videre til Alla Tiberg, en dame som har sine aner i fra Murmansk. Alla er gift her i Norge, bosatt inne i Langfjorden, men tar stadig turen utover til sin venninne i Øksfjord for å plukke opp disse klærne Karen har samlet inn. Klærne og utstyret tar Alla med seg hjem til Langfjorden, sorterer, pakker og ordner slik at hun kan ta de med seg til hjembyen når hun legger turen dit. I løpet av et år er det ikke uvanlig at hun kjører strekningen Langfjorden - Murmansk seks, sju ganger. Bak i bilen er det pakket klær fra blant anna flere øksfjordinger. 30 kilo per pers har Alla lov til å ta med seg over grensen. Når mannen er med, vil det si at de får med seg 60 kilo. Karen er mellomstasjon og en viktig bidragsyter til at våre venner lengre øst får gode vinterklær å holde frosten ute i, slips til å pynte seg til fest, sko som man kan løpe i, leker å leke med, gardiner å henge i vinduet og ellers mange andre bruksting som man trenger. Å studere er ikke gratis, og mange studenter gir for eksempel tilbakemeldinger om at de er glad de får klær fra Norge og dermed blir Vel fremme i Murmansk blir klærne levert til ulike mennesker som ikke er like godt stilt som de fleste av oss her i Norge. Det kan være barnehager, skoler, studenter, barnehjem eller til et hjem for funksjonshemmede voksne. Barn, ungdommer, voksne, eldre alle som trenger en hjelpende hånd får det. Karen Johansen har gjort om kjelleren sin om til lagerplass for klær og utstyr som skal østover til Russland.

11 penger frigitt som de kan brukes på studiene sine. Nøkkelen til ei tryggere fremtid i Russland. På et hjem for funksjonshemmede, Kollektivet Poliklinikk i Murmansk, bor det over 200 fattige, invalide, eldre mennesker. Her er gleden stor når Alla for eksempel kommer med slips slik at den eldre mannen kan pynte seg når det spilles opp til dans på lokalet en lørdags kveld. Dersom du tenker på å kaste eller kvitte deg med noe du ikke lengre trenger, så tar Karen stort sett imot det meste klær i alle størrelser, fra innerst til ytterst, fra barn til voksne er det viktigste, men hun tar også imot sengetøy, håndduker, puter, ransler, bagger, leker, tøystoff til å sy av, glidelås, garn, duker, belter, barneutstyr som vogn, trille, stellebord og anna. Klærne må selvfølgelig være rene, pene og hele. Utstyret ellers må også være i god stand. Dersom du merker eska eller søppelsekken med ditt navn, vil du få en hilsen tilbake fra Russland som takk. De ønsker ofte å gjøre dette forteller Karen, så hun bruker å oppfordre de som leverer utstyr til henne om å elte igjen navn og adresse. Alla hjelper til med oversettelsen, og Karin leverer hilsen til deg personlig. I dette bruk-og-kast samfunnet som vi lever i, er det ekstra godt å høre at det er noen som vet å sette pris på utstyr andre ikke ser nytten i lengre. Karen og Alla er sanne samaritanere. Har du klær, puter, tøystoff eller anna du ikke trenger lengre, ring Karen og gjør en avtale om å levere dette til henne! Det vil komme noen av våre russiske til gode og hjelpe flere som befinner seg i en ellers så utfordrende hverdag. 11

12 12 Takkehilsen til ivrige dugnadsfolk Øksfjord Sanitetsforening ønsker å takke alle som var med på å jobbe fram turstien ved Vassdalsvannet. Vi takker alle som lånte oss nødvendig utstyr, bakte kaker, konstruerte, dividerte og snekerte. Tusen takk!! Vi har observert at befolkninga har tatt i bruk stien, og nytt en god kaffetår ved badesteinen. Det er flott!! Sommeren 2009 går vi i gang med fortsettelsen av prosjektet vårt. Da setter vi opp gapahuk og murer opp grill. Så en liten advarsel - det kan hende at akkurat DU blir spurt om å hjelpe til med dette. Ha ei fin adventstid, også ses vi til dugnad ved badesteinen til våren! Hilsen alle oss i Øksfjord sanitetsforening. Siw Jensen og sementblanderen er faktisk bedre venner enn du skulle tro!

13 Over: Åge-Martin Jensen, Kai-Edgar Flåten, Kai Hanssen og med rompa til, Arild Johansen. Den humørfylte Marianne Hydle med trillebåra full av stein. 13

14 14 13 år og gifteklar? - Sjef i eget liv! OD 2008 Hva går årets OD ut på? I Bangladesh er det mennene som styrer landet og i hjemmet. Kvinnenes plikt er å være hjemme, og gjøre husarbeidet og styre med barna. Mange jenter går glipp av skolegang og utdanning pga. fattigdom, og jentene blir ofte giftet tidlig bort. Noen ganger til og med nede i års alderen. For å forhindre dette, har Strømmestiftelsen startet et ettårs skoleopplegg for å gi jentene informasjon om deres rettigheter og annen viktig informasjon. Dette er for eksempel om hygiene, prevensjon, pubertet og kjønnssykdommer. Til slutt skal de lære et yrke, så de kan tjene egne penger. Dette kalles Shonglap. Til nå har opplegget hjulpet over jenter mellom år. Med hjelp fra OD, og de pengene elevene i Norge jobber inn, skal det hjelpes over jenter! OD i Øksfjord I år, som mange år før, blir OD arrangert i Øksfjord. Først i form av internasjonal uke (IU), der elevene blir delt inn i grupper, og skal lage forskjellige produkter som handler om årets tema. Deretter, på selve OD-dagen, skal elevene ut i jobb, for å tjene inn sitt bidrag til Shonglap. Det er dog viktig å nevne at å jobbe på OD-dagen er frivillig. Gledelig nok, har alle elevene i år skaffet seg jobb. respektive arbeidsplasser, kanskje intervjue noen, og skrive denne reportasjen. Leder av årets OD, Elisa Alakorpi Jeg, og de andre i OD-komiteen (unntatt Håvard), har jobba på OD-kafeen som vi holdt på Nerstranda. Det er ganske sosialt, pluss at det er chill, svarer årets leder, etter god betenkningstid og litt hjelp fra de andre i komiteen. Det har vært heftig til nå! Neida, det har vel gått helt greit. Men det er tidlig på morgenen, så det har ikke vært så mange her ennå, forteller Elisa når jeg spør hvordan jobben har vært til nå. Det er veldig bra at vi støtter en så flott sak som denne. Denne saken er en veldig bra sak! Kunnskap gir superkrefter, beretter en tydelig stolt Elisa. Det har vært en del arbeid å være leder, men alle i komiteen har stått på, og jobba bra, så Undertegnedes jobb har gått ut på å ta bilde av elevene på sine Leder av årets OD, Elisa Alakorpi, er godt fornøyd med årets OD.

15 det har vel egentlig gått greit, hevder den egentlig finske jenta. Hun tar seg en liten sminkepause, før jeg kommer med mine siste spørsmål. (Uthevet skrift er det som er svart) Film eller bok? Negerkake eller sjokoladekake? Surt eller søtt? Storby eller Syden? Og sist, men ikke minst tusenkronersspørsmålet: Manchester United eller Liverpool? (Undertegnede skuler på Elisa) Kristian og Matias en litt annerledes jobb Vi jobber med å spille gitar og synge på kommunehuset og på helsesenteret, fordi vi skal tjene penger til jentene i Bangladesh, svarer de to guttene. Ideen om å gjøre dette, fikk vi fra Fredrik (Danielsen, journ. anm.) og Joakim (Lyngedal, journ. anm.), som gjorde det samme som oss for noen år siden. Da spilte Joakim gitar, og Fredrik sang, svarer Matias kjapt. Ja, vi er veldig fornøyde til nå. Gruppearbeidet var bra, og vi hadde det morsomt. Det er deilig med et avbrekk fra vanlig skole, forteller guttene. Ja, vi har en plass igjen å spille. Det er på helsesenteret. Vi mangler 30 kroner, så vi satser på å få de der, svarer guttene, som til slutt tjente 700 kroner, selv om de bare trengte 400. Høyre: Undertegnede med et lurt smil på lager. Under: Matias Martinsen hadde en litt uvanlig jobb under årets OD. 15

16 16 Utrolig nok er begge to enig på alle de neste spørsmålene! Film eller bok? Negerkake eller sjokoladekake? Surt eller søtt? Storby eller Syden? Manchester United eller Liverpool? (Fornuftige karer!) Skrevet av Håvard Berntzen Høyre: Kristian Thomassen synger for full hals. Under: Matias og Kristian på rådhuset i Øksfjord.

17 Anneliv Olafsson jobba på farens bedrift, Øksfjord Bilservice. Håkon Danielsen jobba på Ekspidisjon under OD. 17

18 18 Over: Gjengen som gjorde årets OD mulig, her sammen med en foredragsholder fra distrikskomiteen. F.v: Håvard Berntzen, Astri Sneve Martinussen (foredragsholder), Helga-Sofie Fjellstad, Elisa Alakorpi, Malene Olsen, Haakon Krøyserth og Stine Ulriksen Under: Gøran Johansen jobba for andre året på rad på Loppa Folkebibliotek.

19 Butikkgjengen! Venstre: Markus Krøyserth i kjelleren på butikken. Her koster han. Under: Gladjentene Karen Martinsen og Susann Rasmussen stabler varer på butikken. 19

20 20 Glenn Hansen og Niklas Kiil Pettersen jobbet på SFO, som for dagen var ved lavvoen. Olav B. Martinsen jobba som året før på E. Flåten AS

21 21

22 22 Nu v s vå g d a g l i g va r e og utlånsstasjon I november tok jeg meg tur til bibliotekets utlånsstasjon ved Nuvsvåg Dagligvare for å bytte ut alt av medier og ta meg en prat med de nye Nuvsvågværingene. Her skulle det jobbes, intervjues og fotograferes:o) Utlånsstasjonen i Nuvsvåg har ca. 300 titler i hyllene til enhver tid og disse blir byttet ut hver tredje måned. Da har jeg med bøker, filmer, tidsskrifter og musikk, mens lydbøker blir fornyet via fylkesbiblioteket. Disse turene er veldig koselige, brukerne blir glade for å få nye medier og det er alltid noen som vil slå av en prat. At kaffebordet står i bibliotekkroken gjør også det hele veldig sosialt:o) Gledelig er det også å se at tilbudet er godt mottatt. Etter det første utlånet 19 juni i år, så er det lånt ut ca. 300 filmer og ca. 130 bøker, i tillegg kommer utlån på tidsskrifter, lydbøker og musikk. Med tanke på innbyggertallet, så er dette utrolig bra. Etter endt pakking og stabling, så tok jeg med en tur opp trappen for å hilse på butikkeierne Ann Mari og Ørjan. De flyttet til Nuvsvåg i desember i fjord sammen med barna Lisa og Espen, nå ett år senere er det kommet en ny liten verdensborger i hjemmet og i Nuvsvåg, den første på fem år i bygda. Kjempebra!! Nå er det bare for flere å henge seg

23 Ann-Mai Klepp og Ørjan Olsen med nyfødt nuvsvåging Noah. på, han ønsker seg kompiser og klassekamerater sier Ann Mari;o) Når det gjelder butikken så har folk har vært utrolig flink å handle hos oss, både innbyggerne og hyttefolket støtter opp, skryter Ørjan og Ann Mari. Utvidet fredagsåpent fra kl har også vært en suksess, mange er glade for at de kan komme og handle etter arbeidstid i alle fall en gang i uka, samt at det er høvelig for de som kommer på helgetur. Omsetningen er god, men håper den kan bli litt bedre for at det skal kunne være grunnlag for to årsverk. De er alltid på utkikk etter flere typer salgsartikler enn kun kolonialvarer, slik vil de få flere ben å stå på. Pr. dags dato har de salg av blant annet: turutstyr, leker, helsekost, apotekvarer, arbeidstøy/utstyr, Loppa- gensere og votter, bibliotek og Black Design produkter (som det er 10% avslag på før jul). Før jeg må pakke sammen for å nå ferga, så sier Ørjan; Vi må jo få med at vi har fått det vi var ute etter når vi fløtta hit mer tid til anna enn bare jobb. Mer tid til hverandre, og resultatet ser du jo hær (nikker mot den nyfødte sønnen), barna, familie og vænna. Ja! sier Ann Mari og så lever vi et mer ubekymret liv. Her er stille og rolig, og så blir vi ikke så fort bekymret for barna som i Alta. Jeg drar derfra med et smil i kropp og sjel. Ja, sannelig har vi det godt her i vår vakre kommune:o) Jorunn Johansen 23

24 24

25 25

26 26 På tå hev i focussalen: Balletten er kommet til Øksfjord! Annichen Dürbeck jobber som kommunelege II her i Loppa og har allerede rukket å bo her i Øksfjord i noen år. Catharina er Annichens egen ballerina på fire år. I likhet med flere av unge damer på tre-fire år har Catharina en drøm å kunne være en dansende ballerina i rosa tyllskjørt og rosa tåspissko. En universell drøm og tanke som mange småjenter bærer på, også Catharinas venninner i nabolaget. I tradisjonelt ballettutstyr møttes ofte disse småjentene som bor ved kirka til lek og ballettdans. På bakgrunn av dette bestemte Annichen og Marianne Hydle Rydheim seg for å legge til rette for noe mer organisert ballettøvelser. Det florerer ikke akkurat av instruktører eller ildsjeler for ballett i Øksfjord, så skulle det bli noe, var det bare å kaste seg selv ut i det. En projektor, lerret, en instruerende film fra Amerika, et lokale og litt tid i en hektisk hverdag var alt som skulle til. Første tirsdagen barn fra 3-6 år var invitert til ballettundervisning, dukket det opp ti danseglade ballerinaer. Åtte jenter og to gutter. Vet ikke akkurat om guttene kalles ballerinaer og er ikke sikker på at de frivillig deltok heller, men aktive var den frammøtte gjengen likevel. Det ble tid til å innøve noen enkle dansetrinn som igjen ble satt sammen til en liten dans "Koalabjørnens dans". Med god hjelp fra en video vist på projektor og fra Annichen, er de unge lovende ballerinaene i full gagn med innlæringa av nye dansetrinn.

27 Det er tid til lek inn i mellom dansetrinnene også. For de av dere som lurer på hva ballett er og hvordan man kler seg til denne dansen, her er et kort resymé: Ballett er en sjanger innen dansekunsten. Helt enkelt er det en måte å bevege seg til musikk, men noen gang kan ballett være en ren atletisk prestasjon. Selve ordet ballett kommer fra italiensk «ballare» som betyr «å danse». Det er også i Italia man finner ballettens røtter. Tross det er det fransk som er blitt ballettens språk. Man skiller gjerne mellom klassisk ballett, jazzballettog moderne ballett. Sier man bare ballett, er det gjerne klassisk ballett man sikter til. Man kan danse ballett alene, med en partner «pas de deux», eller det kan være en stor gruppe som danser sammen, som kalles corps de ballet. Kvinnelige ballettdansere på avansert nivå danser på tåspiss, men de som er yngre, eventuelt dårligere trent danser på flate myke sko. Gutter og menn danser ikke på tåspiss - mannlig ballettdans er maskulin (tross manges vrangforestillinger), og visse teknikker og trinn er forbeholdt jentene. Vanligvis begynner jenter som danser ballett med tåspissdans når de er rundt 11 år gamle. Det vanlige treningsantrekket for jenter er ballettdrakt (body) med en halvtynn strømpebukse under, og eventuelt med mer varmende tøy over. Det klassiske korte tyllskjørtet kalles tutu, og brukes bare i forestillinger. Gutter trener som oftest i tykke svarte eller marineblå tights/trikot uten fot, hvite sokker og t-skjorte. Gutter kan også bruke kort ballettdrakt (body), men til forskjell fra jentene har de da alltid tightsen utenpå drakten. Under tightsen/ballettdrakten bruker større gutter gjerne et dansebelte/susp, det vil si en tykk elastisk stringtruse med godt hold. Gutter kan også bruke tights med fot/strømpebukser, men vanligvis bare på scenen. Øksfjord-ballarinaene har fått organisert ballettimer tirsdager i Fokussalen på 27

28 28 barneskolen. Det stilles ikke noen krav til ferdigheter, utstyr eller at du må være der hver eneste gang. Har du en liten, ung, lovende danseløve hjemme som er mellom tre til seks år, liker å bevege seg og har lyst til å lære nye dansetrinn, klassiske ballett og litt jazzballett, så skal du bare ta poden med og møte opp i Fokussalen. Her er det mye lek, dans og bevegelser til musikk, sosialt samvær, moro, og kanskje i nær fremtid blir det oppvisnning for et publikum av det som er innlært. Amanda Frisk Pedersen og Kaja Stensen Engvoll synes det er veldig artig å svinge seg i dansen!

29 29

30 30 Musikkfest i Loppa: - en feiende flott energiopplevelse! Under årets Øksfjord festival var det musikk som sto for hovedtyngden og opplevelsene sto i kø gjennom alle fem dagene. Musikkfestens navn het Levende lokalsamfunn og var en storsatsing fra Musikk i Finnmark. Dette var andre året prosjektet foregikk, og i august var Loppas befolkning sammen med Hasvik kommune så heldig å få være vertskommuner. Inneholdet i pakken som har reist fra øy til øy med gods og gitarer, inngikk workshops, musikkverksteder, kirkekor, barnehage-deltakelse og fullt trøkk med mange artister på Loppa øy. Loppas gitarvirtous innen jazz, Hallgeir Pedersen, var med hele veien og sørga for liv i hjemkommunen. bidro med garnityr og Ensemble Noor var utrolig i den lille, intime og vakre kirka på Loppa. Jentegjengen i Cyaneed sprengte ut ørevoksen på Kremmerstua til han Berteussen. Heika and the Paranoids fra Pasvik var en sjarmerende rockegjeng som også fikk taket på Kremmerstua til å løfte seg et hakk eller to. Rammene rundt; havet som skylte inn på scenen, måsa som kora utenfor, den kystlige sommernatta, den småkjølige nordavinden, intimiteten, deilig laksesuppa og naturen sjøl helt fantastisk og eventyrlig! Energien var elektrisk! Våre lokale musikere sørget sammen med Musikk i Finnmark for en eksplosivt og energisk opplevelse, en musikalsk orgie som satt i kropp og sinn i lang tid ut over høsten! Det som er så artig er at her vises det lokale musikkmiljøet seg fram i et godt samarbeid med Musikk i Finnmark. Fengende musikk med kommende stjerner som øksfjordjenta Nancy Rydheim, brobyggende etno, varm og vakker klassisk musikk, stemningsfulle viser og naturmusikk. Go! Loppa var navnet på det musikalske høydepunktet og fant sted ute på Loppa øy selve lørdagen. Verdens minste festival ble verdens beste kunne man både lese i lokalavisa og høre ekstatiske deltakere fortelle etterpå. Hammerfestjenta Marte Hegglund hadde plateslepp, Hallgeir Pedersen trakterte gitarstrengene så godt at man fikk gåsehud, russiske musikkere skapte trøkk, Ann Jorid Henriksen sang samiske salmer og få øyne var tørre, Grønn Pepper og Soul Medicine Sindre Martinsen er klar for take off til Sørøya. En aktiv, musikalsk, ung herremann.

31 Øksfjordjenta Nancy Rydheim trollbandt publikum på hjemmebane.for en flott stemme! kke noe å si på stemninga i kirka. Karin Jahr og Turid Grønbech er VELDIG fornøyd. 31

32 32 Utskremt øksfjording Odd Moe spiller et gitarriff på luftgitaren sammen med Cyaneed på Kremerstua ute på Loppa øy Melankolsk og vakker musikk fra Hallgeir Pedersen og Ensemble Noor.

33 Feststemt og happy festivalgjeng har tatt turen til Loppa øy Roy Håvard Johansen, Kate Brox, Gunn-Helga Martinsen, Anita Johansen, Jorunn Johansen, Berit Wilhelmsen og Monica Olsen Flere gutter fra kulturskolen hadde meldt seg på workshop som Musikk i Finnmark arrangerte. Her fremfører de en egen låt på Ætterpåfæsten på samfunnshuset fredagen. 33

34 Konkurransen Beat for beat engasjerte publikum. Caroline Standal og Mari Lundquist synger som guder! 34 Visesangeren Tonje Unstad hadde bare lovord å si om musikertalentene som befinner seg her i Øksfjord. Her med Karen R. Martinsen, Marion Ulriksen, Viktoria Dahl Sandnes og Susanne Martinsen.

35 Tre rustne, men festivalglade herrer på en benk i hagen Dagfinn Kårby, Åge-Martin Jensen og Arne Gamst. Siw er i serveringa av Eivinds gode laksesuppe utenfor Lopphavets Gjestehus. Nam-nam! 35

36 36

37 37

38 38 Hilsen fra Mexico Hola gente! Her kommer en hilsen fra Mexico! Denne høsten studerer jeg spansk et semester gjennom Gateway College. Gateway College er et norsk selskap som samarbeider med norske høyskoler og har studier mange steder i verden. På studiesenteret her i Playa del Carmen, hvor jeg studerer, kan man studere spansk 1, spansk 2, ex-phil og ex-fac, eller økonomi og reiselivsledelse. Vi er 100 norske studenter fra alle Norges kanter, men kun tre fra Finnmark. Playa del Carmen er verdens raskest voksende by, og ligger på Yucatán-halvøya på den karibiske kysten. Byen er veldig basert på turisme, så her kan du finne folk fra alle kanter av verden. Det er et spesielt populært feriested for amerikanere. I løpet av tida mi i Mexico, har jeg opplevd utrolig mye. Det har vært en helt unik opplevelse til nå, og det artigste har vært å komme under huden på en helt fremmed og ny kultur. Jeg har vært på mange ulike utflukter gjennom skolen, samtidig som jeg har gjort mye på egenhånd. Fram til nå har jeg blant annet vært på jungeltur, zip-linet, og badet i underjordiske grotter, såkalte cenoter. Jeg har sett mange eksotiske dyr, vært på to fjellturer, besøkt Mexico City og Guanajuato, bodd på luksushotell i Mérida (hovedstaden på Yucatán), besøkt mange mayapyramider, blant annet i Chichén Itza, som regnes som et Utkledning og Meksikansk flagg må til på nasjonaldagen 15. september.

39 Jeg og romkameratene mine bader i en cenote i aktivitetsparken Xcaret. av verdens syv underverker, og før jeg drar skal jeg også hoppe i fallskjerm og svømme med delfiner. Jeg har også svømt og solet meg på stranda som ble kåret av VG til verdens fineste, en times kjøretur fra Playa del Carmen. Vi har opplevd så mye her på kort tid, at det nesten ikke har blitt tid til å reflektere over det. Hvis jeg skulle oppsummere Mexico ved kun å bruke noen få ord, ville stikkordene vært salsa og rytme, sombrero og hatter generelt, taco, tortillas, quesedillas, enchiladas og fajitas, knallfargede hus av mur, tequila og klasseskiller. Hvis du trodde taco bare var en meksikansk myte, tok du nok feil. Du får servert alle former for taco overalt, og er du glad i denne typen mat, er dette paradiset for deg. Meksikanerne er generelt veldig åpne og hyggelige mennesker som veldig lett å komme i kontakt med. Men er du en stressa person og har det travelt, kan du få en utfordring. Her har de alltid veldig god tid, og effektivitet er et helt ukjent ord for dem. Mañana, mañana er et uttrykk som nok er brukt en smule oftere. Gjennomsnittstemperaturen ligger på bortimot 30 grader hele året gjennom. Da vi kom, var den over 30 både på dagen og natta, mens nå har det blitt kjøligere. Vi er fortsatt godt vant, og er det 20 grader går vi i langbukse og genser. Regntida er nå over, og i de 3-4 ukene den varte, var det stort sett regn hver dag. Det har også vært en veldig aktiv orkansesong i år, med hele tre store orkaner, men vi har vært heldig og sluppet unna alle selv om Playa del Carmen ligger skummelt til. Høstferien min tilbrakte jeg i Guanajuato, en by 2000 m.o.h. midt i Mexico med innbyggere. Der bodde jeg hos vertsfamilie sammen med ei norsk jente, fire amerikanske og ei japansk. Det var ikke mulighet for å 39

40 40 snakke engelsk med dem, så jeg ble derfor tvunget til å prøve meg på spansk, noe som var tungt og til tider frustrerende, men på samme tid veldig artig. Guanajuato har vært en rik by gjennom tidene og gjennom 250 år kom 20 % av verdens sølv fra nettopp denne byen. Jeg bodde hos en veldig koselig familie, hvor hele fire generasjoner bodde i ett og samme hus. Jeg var også innom verdens største by på tilbaketuren, Mexico City, noe som også var en veldig artig og spennende opplevelse. Så store klasseskiller i en og samme by er ganske utrolig å bevitne. Det er både den fineste byen jeg har vært i, samtidig som den styggeste og mest fattige. Jeg vil anbefale alle som har eventyrlyst og lyst til å gjøre noe spennende før dere starter på videre studier om å reise. Etter et halvt semester i Mexico, kommer jeg nå hjem med 30 studiepoeng til videre studier og fullt av opplevelser og minner jeg aldri ville vært foruten. Å betale litt ekstra for et semester i utlandet er virkelig verdt det etter min mening, og jeg er veldig fornøyd med opplegget til Gateway College. Jeg har kun hatt gode lærere, og har et veldig godt støtteapparat rundt meg hvis jeg skulle bli syk, eller noe annet skulle skje. Skolen har til og med en egen ansatt for den sosiale biten. Hun er ansatt for å arrangere sammenkomster, sette oss opp på attraksjoner og skaffe oss billigere pris, eventuelt hjelpe oss å finne hotell og flybillett hvis vi vil reise noen steder. Jeg har rett og slett ingenting å klage på. Budskapet mitt er altså: få fingeren ut og studer i utlandet! Det er en opplevelse for livet og rett og slett helt fantastisk! Mexicohilsen fra Therese Tatt utfor huset jeg bodde i i Guanajuato.

41 Til venstre: Leilighetkomplekset jeg bor i. Under: Meg og noen andre norske studenter i Ciudad de México 41

42 42 Over: Fallskjermhopping var bare fantastisk! Venstre: Zip-lining når vi var på jungeltur med skolen.

43 Å bade med delfiner er noe man ikke gjør til vanlig i Øksfjord! 43

44 44

45 45

46 46 Festivaldagene som samler bygda Startskuddet for Øksfjord festivalen går alltid på en onsdag, og det er også blitt en tradisjon disse fire årene festivalen har eksistert, å starte med fiskekonkurranse for ungene. Kaikanten er tettpakka av redningsvester, fiskestenger og fiskekasser. Tett i tett står de fiskeglade og ber til havguden om storfangst. Lone Pettersen kasta flittig ut sitt snøre ut. Hun hadde kassa si nesten full. Det å til og med en liten, rød torsk der blant all småseien. Det er de sinte fiskene som er røde kunne hun opplyse oss om. Og det høres faktisk ganske så logisk ut. Det er jo noe som heter å se rødt, noe Lones torsk helt sikkert har gjort på vei opp fra sjøen. Størst fisk ble det i år på Tord Olsen. Med sin småtjukke torsk på 1,5 kilo kunne han som førstemann velge premie på premiebordet. Vassdalen velforening er ei driftig og engasjert velforening, og arrangerte for andre året dukkevognparade og olabilløp like etter at fiskekonkurransen var avblåst. Små jenter og gutter trillet sine pynta dukkevogner og unge fartsglade bilkjørere stilte opp til start på racet. Publikum ble underholdt de sekundene det tok for en olabil til å passere målstreken. Kreativiteten blant bilbyggerne og dukkevognpynterne var det ingenting å si på. Fredrik Rydheim gliste bredt, storfornøyd både med bilen pappa Nils Oskar Rydheim Seilbåtene var ikke helt enkle å manøvrere. Nickolai og hans fetter Teodor har funnet ut hvordan man skal kjøre med vinden og få fart på båtene.

47 har snekra sammen med han og med dagens bestetid 14 sekunder og 16 tideler. Olabilløp er artig! Selv om løypa løpet foregikk i er ganske kort, er nok hvert spikerslag og sagdrag under bilbygginga verdt slitet. I dukkevognparaden var favoritt dukka til lille Embla Vestre på to år pynta i finstasen, akkurat maken til eieren sin. Søtt og et morsomt innslag i Vassdalen på denne onsdagen. Resten av festival uka var det faste innslag som turmarsj, fest på samfunnshuset, soppdag, natursti, Eliasbåten kom, likeså seilbåter som ungdom fikk prøveseile. og fiskeretter i mange varianter ble servert til sultne gjester på kaikanten eller på hotellet. Nytt av året under turmarsjdagen var en konkurranse-topptur. Første mann og kvinne rett opp fjellsia, helt opp til Middagstinden 833 meter over havet. Melkesyra ble trossa og syv deltakere meldte seg på, fem menn og to damer. Øystein Kristiansen fikk bestetid for de med lisjkar mellom beinan med ei tid rett i overkant av halvtimen. Marit Olsen klokka seg inn rett under timen og kom inn til varden noen minutter før Marthe Kristiansen. Meldinga fra alle da de kom ned: tungt men veldig artig! og i Loppa, det er disse festivaldagene et sikkert bevis på! Festivalgeneral Åge-Martin Jensen kontrollveier fiskefangsten på barnas fiskekonkurranse. At det er liv laga og engasjement i Øksfjord 47

48 Olabildeltakere har stilt seg opp til premieringa 48 Barnehagen arrangerte hatteparade og var et morsomt innslag i bygda

49 Over: Tord Olsen med vinnerfisken sin og Markus Isaksen med antakelig dagens minste fangst (ser du den?) Høyre: Martin Bækken og Torbjørn Dahl Sandnes er skippere om bord på den populære Eliasbåten. 49

50 50 Nikolai Trondal i sin gule, stilige olabil. Pasvikkongen Øyvind Ingerøyen hadde styla opp olabilen sin fra i fjor og vant prisen for den flotteste bilden i årets løp.

51 Over: Embla Vestre og dukka er kledd likedan til dukkevognparaden. Høyre: Lone Pettersen fikk også fisk under fiskekonkurransen! 51

52 52 Julehilsen fra ordføreren Julen nærmer seg med stormskritt og når desemberutgaven av Øksfjord-Nytt leses, er juleforberedelsene i full gang. Det er nå ett år siden jeg overtok som ordfører. Denne tiden har vært spennende og travel, og jeg føler nå at ting begynner å falle på plass. Siden jeg ikke var med i lokalpolitikken i forrige periode, har det vært mye å oppdatere seg på. Samtidig skjer det mye hele tiden, og vi skal nå behandle budsjettet for 2009 og økonomiplanen for i formannskapet, og til sist i kommunestyret den 17. desember. ta det første året i videregående skole på hjemplassen. Det er nok å ta tak i, og jeg håper på forståelse for at vi ikke greier å gjøre alt på en gang. Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle kommunens innbygger en fredelig jul og godt nyttår. Jan-Eirik Det er gledelig at vi etter ny omlegging av inntektssystemet kommer vesentlig bedre ut enn tidligere år, da var vi en av de desidert største taperne. Vi klarer å opprettholde 2008 nivået på samtlige av våre tjenester. Etter en treg start er omstillingsarbeidet i full gang. Vi har prosjekter som kan resultere i flere arbeidsplasser og positiv samfunnsutvikling. Videre kan det nevnes at det i 2009 vil bli gjennomført et prosjekt i forhold til å sette fokus på næringslivet og tjenester omkring dette. Ordføreren er også svært glad for vedtaket om renovering/utbygging av Øksfjord samfunnshus. Over nyåret settes det i gang og bygget skal stå ferdig 1.august En annen gladnyhet er at det såkalte LOSAprosjektet videreføres. Dermed får elevene i små kommunene fortsatt anledning til å

53 53

54 54 Bretur til Langfjordhamn 7. og 8. klasse på Høgtun dro til Langfjordhamn tirsdag den 26. august Det tok en og en halv time med hurtigbåten fra Øksfjord. Der skulle vi se på steinbrua og isbreen. På turen skulle vi også lære hvordan vi skulle klatre på isbreen. Det første vi gjorde da vi kom fram var å gå opp til Langfjord-hamn skole for å pakke ut. Etter at vi hadde pakket ut ble vi delt i to grupper. Den ene gruppa gikk til steinbrua og den andre gruppa til isbreen. Jeg var med på den gruppa som skulle til steinbrua. Vi måtte vasse over ei elv som kom rett fra isbreen, og det var så kaldt at vi fikk lov til å banne. Sikkert mange minusgrader, og det tok sikkert ti minutter før alle kom over. vite hvordan vi skulle holde isøksa. Så gikk vi opp på isbreen, og vi fikk prøve å klatre på en liten isbrevegg. Det var veldig artig. Vi så to døde lemen og mange hull i isen. På tur ned gikk vi i taulag. Jeg gikk først. Plutselig snublet jeg i skolissa. Det var ikke godt å slå seg på isen. Da vi endelig kom ned til skolen spiste vi kjøttsuppe, og det var veldig godt. Da vi skulle reise tok det en og en halv time før hurtigbåten kom. Hjemme sto alle foreldrene og ventet på barna sine. Det var en lærerik tur jeg aldre kommer til å glemme! Av: Nicklas Kiil Da vi kom til steinbrua var alle trøtte og slitne. Vi tok en mat- pause ved steinbrua, og det var kald vind der. Da vi gikk ned skadet Gro kneet sitt. Glenn hadde med seg førstehjelpsskrin, og Marius sprang til Edmund som var på breen, for å hente sportsteip til å holde bandasjen på plass. Da vi kom til skolen fikk vi god gryterett. Etter at alle hadde spist samlet nesten alle seg ute. Noen satte seg på benken, mens de andre spilte utskyt, som er et spill der man skyter en ball og så skal man springe så fort man klarer før det andre laget treffer deg med ballen. Klokka halv tolv måtte vi inn. Neste dag dro vi i gruppe tre til isbreen. Vi kom fram til isbreen, fikk vi utstyret som gruppe to hadde brukt. Det var hjelm, isøks, stegjern og karabinkrok. Når utstyret var klart fikk vi

55 55

56 56

57 57

58 58 vi gratulerer Over t.v: Elisabeth Mikkelsen (f. Wilhelmsen) fyller 40 år 15. februar. Over t.h: Odd Martin Arntzen fyller 50 år 17. januar. T.v: Fred Arne Ulriksen fyller 40 år 28 desember.

59 June Anthonsen og Paul Olav Røsbø giftet seg i Loppa kirke 26. juli Ramona & Fredrik Wilhelmsen - Hansen giftet seg i Ishavskatedralen 18. oktober 2008 Svein Solbakk og Nina Pettersen giftet seg i Grip kirke utenfor Kristiansund 23. august

60 60 Minner for livet: Norway Cup 2008 Etter fire års sparing og kakesalg, var endelig tiden kommet for å dra på Norway Cup for årets jente- og guttelag. Spente dro vi nedover, klare for fotball, moro og nye sommerminner. Og det ble det, virkelig! Etter å ha satt tingene fra oss på skolen, var det til for å dra bortover mot Ekebergsletta. Åpningskonserten var kjempebra, og stemningen på topp. Madcon, Erik & Kriss Karpe Diem, Jorun Stiansen, Wishnu og Elisabet Carew var bare noen av artistene som var med på å sende stemningen til værs denne varme sommerkvelden. Herlig! Søndag var turneringens første dag, og både jentene og guttene hadde sine første kamper. Etter noen ukers fotballfri kriblet bena etter å spille fotball! Jentelaget spilte god fotball og fikk uavgjort (2-2) mot Ljan. Elisa var uheldig og fikk en mulig skade i armen på slutten av kampen. Guttene spilte en imponerende med topp innsats kamp mot Sparbu, og gikk av med seieren etter et flott mål av Håvard. Ellers var vi for det meste rundt og gjerde oss litt kjent med omgivelsene. Mandagen var det igjen en kamp på hvert av lagene. Jentene spilte knallbra, og vant 3-1 mot Vestre Gran. Humøret i laget var på topp, og vi hadde fått mersmak for seier i laget. Motiverende! På ettermiddagen var der tid for å dra bortover mot Ullevål Stadion for å se kamp mellom Tromsø og Vålerenga. Stemninga på stadion bare økte og økte utover i kampen, og vi alle hadde en fantastisk tid sammen. Utstyrt med Vålerenga T- skjorter så vi ut som ekte supportere, hele gjengen, tross i at de fleste av oss heiet mest på laget fra Nord. Kampen endte for så vidt 0 0. På tirsdagen gikk jentene på et bittert tap mot Spjelkavik. Marginene vår små, og denne kampen var de på motstanderens side. Guttene gikk også på tap mot Team Nes. Likevel var det en flott dag, og vi koste oss på byen senere. Onsdag spilte jentene mot Greipstad, og etter en god kamp vant vi 1-0 etter et knallskudd fra Maren. Fornøyd med det! Resten av dagen gikk til kos på skolen og en bytur der vi alle spiste sammen på et pizzasted. Koselig! Synøve

61 Torsdagen ble en flott dag! Jentene spilte kanonbra mot Leknes, og hadde kampen i sin hule hånd hele tiden. Maren fikk et drømmetreff, og vi vant 1-0. Med denne seieren var vi klare for semifinale! Senere dro alle, både spillere, trenere og foreldre til Egon Restaurant ved Oslo City. Idrettslaget spanderte på alle spillerne, og vi hadde det topp! Maten vi fikk servert var knallgod og stemningen i lokalet utrolig hyggelig. At restaurantbesøket kom akkurat denne dagen var kanskje en tilfeldighet, men selv liker jeg å tro at det var min bursdag vi feiret. Fredag morgen spilte vi jentene vår siste kamp, kampen om tredjeplass i B- sluttspillet. Vi gikk av med seier, og fikk en flott pokal til minne om vår innsats under turneringen. Har troen på at det delvis var guttelagets iherdige innsats som heia-gjeng som gjorde susen! Må si de var en stor støtte under kampene våre, og heiet som de aldri har heiet gjennom hele turneringen! Etter stell hjemme på skolen, var det endelig tid for felles tur til Tusenfryd! Vi svirret rundt som vi ville, og hadde det helt supert! Været var bra, stemningen og berg-og-dal-banene gikk som de skulle. Det ble en artig og minnerik dag i solskinnet! På lørdag var det tid for vennekamp mot Mathare United fra Kenya. Spillerne var ikke eldre enn 14, men de var kanongode! Er ikke sikker, men de hadde nådd skikkelig langt i sin klasse, og kom rett fra kamp på Ekeberg for å spille mot oss på banen ved skolen vår. Guttene og de jentene som ville være med, spilte en nokså jevn kamp mot fintekongene fra Kenya, men de vant fortjent

62 62 Søndag var avreisedag, og de aller fleste dro hjemover i fellesskap. Var flott i Oslo, og kunne gjerne vært der litt til, men var likevel godt å komme hjem. Alt i alt ble disse herlige sommerdagene fylt med knallsol, fotballkamper, nye bekjentskaper og byturer. Må si det var noen fantastiske dager som vil huskes for livet! som Øksfjord og mitt medlemskap i en så flott klubb! Av: Synøve Jahr Under: Ka i svarten skal vi gjøre nu? Ragnar og Fred Arne grubler. PS: Tenker ofte tilbake på den gode tiden i ØIL, og er stolt av å komme fra en sånn fantastisk plass T.v: Jentelaget og heiagjengen jubler etter nok en seier

63 Til høyre: De var litt høyere enn oss... Til venstre: Det er lett å bli skadd i kampens hete, også for tilskuerne. Her får Inge hjelp med et gnagsår. Til høyre: Det var varmt å spille, men det var hett på benken også. Her sitter f.v. Kristoffer Johansen, Sondre Johansen, Olav B. Mertinsen, Christoffer I. Lantto, Tobias Fjellstad og Simen Simonsen. 63

64 64 Tr a n g t, m e n trivelig på klasserommet. Høyre: SÅ varmt var det at pappa Trond måtte kjøle ned datter Tora i pausen. "Se her Ola, her er menyen for deg: Pølse med brød og ketchup". Mets loser Ola gjennom den vanskelige restaurantmenyen.

65 Et stort oppbud med ØIL-supportere på tribunen. Og guttelaget takket med å vinne kampen! Her er spillere og ledere samlet til fellesbilde. Vi var en stor og trivelig gjeng! 65

66 66 Sandes november NM 2008 for ungdom, juniorer og veteraner Aller først må vi takke de som gjorde denne turen mulig. Vi søkte alle bedrifter i området om reisestøtte. Vi fikk fra Loppa kommune kr og fra E-Flåten AS kr 500. Uten denne reisestøtten hadde det vært vanskelig for oss å delta - så tusen takk. NM for veteraner, ungdom og juniorer er en massemønstring. Det var 109 påmeldte løftere i år. Arrangørklubb denne gangen var styrkeløftklubben Ganddal atletklubb. Ganddal atletklubb er en relativt nystartet klubb, men hvem skulle tro det. De gjennomførte etter vår mening tidenes mesterskap. Alt foregikk i hallen. Det var nesten ikke feillastinger eller at det var feile høyder for løfterne. Det som imponerte oss mest var hvor raske de var til å reagere når løfterne feilet. Sakset fra hjemmesiden til Ganddal d e papper atletklubb: Ganddal Atletklubb holder til i trivelige treningslokaler på Ganddal i Sandnes. Klubben startet opp 01/ som en ren styrkeløftklubb, men har utviklet seg til å bli en mer allsidig treningsklubb som rommer mosjonister, strongmen og styrkeløftere i alle aldre. Ganddal Atletklubb har en klar antidoping holdning og ønsker å formidle dette til sine medlemmer. Nogen Styrkeløfttalentet Fredrik Danielsen, som her løfter knebøy.

67 kjøre stoffår, men i Ganddal Atletklubb kjøre me programmår!. Altså ikke så ulik oss Det sportslige nivået på årets NM er historisk. 30 rekorder ble det satt, og fem av disse er verdensrekorder. Mesterskapets store profil ble styrkefenomenet Carl Yngvar Christensen fra Brummundal Atletklubb. 18-åringen er allerede sterk som en bjørn, og søndag sjokkerte han alle ved å sette verdensrekorder i samtlige tre øvelser. Med 350 kilo i knebøy, 233,5 kilo i benkpress og 317,5 kilo i markløft ble det utrolige 901 kilo sammenlagt - samtlige resultater nye verdensrekorder i tyngste ungdomsklasse, 125 kilo+. Og neste år kommer han til Alta for å løfte som førsteårs junior. Fredag 14. november dro Fredrik Danielsen, Martin Synvis og undertegnede fra Alta. Martin og Fredrik skulle løfte søndag. På lørdag skulle en annen Finnmarksværing i ilden. Tidlig lørdag morgen var det av gårde til stevnehallen, hvor vi møtte en opplagt og spent styrkeløfter fra Kirkenes. Lars-Even Pettersen er mer enn middels interessert i jakt og fiske så høstens oppkjøring kunne kanskje vært bedre. I alle fall, undertegnede skulle være galeislave og surre knebind og få på trange løftedrakter. Heldigvis hadde Lars-Even med seg en kompis som også kunne bidra, og godt var det. Ut fra tidligere resultater hadde Lars-Even mulighet til å vinne sølv, men da måtte alt klaffe. Jørgen Hansen fra Oslo var klassens suverene løfter, mens Morten Hope fra Bergen var den som vi måtte se opp for. Morten er god i knebøy og benk, og ikke fullt så god i markløft(markløft er for menn med sterke never). Lars-Even startet som vanlig meget forsiktig på 260 som er 15 kg under pers. Løftet gikk lett, det ble godkjent to mot en. Dybden var helt på grensen. Som vanlig er dommerne på nasjonale mesterskap svært strenge. Tredjeplass etter første løft. Neste vekt 285, og tangering av pers, også denne gang godkjent to mot en og tredjeplass. Ti kilo opp til sølv. Siste løft 300 kg(de magiske 300), 15 kg over pers. Jeg strammet bindene hardere enn på de to første løftene, og fjeset til Lars-Even viste med all tydelighet at dette ikke var godt. Ut på plattingen, avløft uten balanse slik at han ble stående å vippe med 300 kg på skuldra, plattemannskapet måtte bare ta vekta og få den på plass. Nesten alle tenkte det samme(dette gikk til h). Speakeren tidligere verdensmester Børge Øverbø ropte: ti sekunder igjen d e ti nok Der og da og helt uten tenke gikk avløft og det å finne balansepunktet i en bevegelse. Kommandoen bøy kom med ett sekunds margin. Lars-Even bøyde til forbi godkjent - og det var det. Tre hvite lamper! Dette er et løft ingen av oss finnmarksværinger noen gang kommer til å glemme. Lars-Even vant sølvet på det løftet. I benk klarte Lars-Even 210, 7,5 kg over pers, og han tangerte egen pers i mark 280 kg og 790 sammenlagt, en forbedring på 25 kg. 466, 81 poeng og femteplass etter poeng av 30 juniorløftere! Søndag var det oss, og vi hadde god mulighet til å ta gullet. Nærmeste konkurrent Espen Andres Rødsjø fra Fræna utenfor Molde hadde 2. mai gjort serien = 505. Fredrik gjorde under årets Kalottmesterskap 27. sept i år serien ,5 = 507,5. 67