j u n i S t a t e n s B y g g e s k i k k p r i s p r a k s i s : T r a n s f o r m a s j o n f o r e t b e d r e n æ r m i l j ø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "j u n i 2 0 0 7 S t a t e n s B y g g e s k i k k p r i s 2 0 0 6 p r a k s i s : T r a n s f o r m a s j o n f o r e t b e d r e n æ r m i l j ø"

Transkript

1 j u n i S t a t e n s B y g g e s k i k k p r i s p r a k s i s : T r a n s f o r m a s j o n f o r e t b e d r e n æ r m i l j ø

2 2 3 i n n h o l d leder juryens uttalelse og begrunnelse byggherren: transformasjon som forretningsidé landsskapsarbeidet: akersleva miljøpark reguleringsarbeidet: et spennende byutviklingsprosjekt arkitektarbeidet: opprustning og ny bruk av transformatorbygget entreprenørarbeidet: omfattende ombygging fotoreportasje h16 5 hedrede transformasjonsprosjekter baklengs eller forlengs inn i framtida brukermedvirkning verktøy for et levedyktig nærmiljø digitalt barnetråkk - barn som kartleggere jakten på en vasket by praksisintervjuet: aud dalseg kurs, annonser geir barvik juryen for statens byggeskikkpris peter groth ola bettum rune ramfelt jan olav jensen kristin sommerfelt juryen for statens byggeskikkpris tone rønnevig frederica miller g voss gabrielsen / h m sønstegaard erling dokk-holm anne marit vagstein å g j ø r e t i l g j e n g e l i g I 2006 ble Statens byggeskikkpris tildelt transforma- nye berikende kvaliteter til byens gate- og parkrom utenfra. Som en følge av ombygginger åpnes fab- både planmyndigheter, utbyggere og de som skal tiltak prisvinner Aspelin Ramm velvillig har gjennom- Til høsten vil Husbanken utgi et nytt temahefte som sjonsprosjektet Hausmannsgate 16 i Oslo. Tildeling- gjennom ombygging og ombruk. Dette er en trans- rikkshaller, verksteder og områder som har ligget finansiere prosjektene. ført etter innspill fra Husbanken i kjølvannet av til- fokuserer på Statens Byggeskikkpris for en vil bidra til økt forståelse for bygnings-historien formasjon som skaper mer urbant liv, mangfold og brakk. De blir tatt i bruk og befolkes med nytt sosialt delingen av byggeskikkprisen. som en viktig og nødvendig ressurs og forutsetning variasjon i et strøk som var svært belastet. I første liv og ny virksomhet. Gjennom tildelingen av Statens byggeskikkpris til Geir Barvik for en vellykket transformasjonsprosess. Forhåpent- del av heftet deler prismottagerne faglige reflek- Hausmannsgate 16 ble det satt søkelys på at det For å øke den generelle bevisstheten rundt uni- Administrerende direktør i Husbanken ligvis vil den også øke forventning-ene til at bygge- sjoner og erfaringer fra prosjekterings- og bygge- Men det ligger også noe mer i begrepet å gjøre til- ikke er noen selvfølge at ellers forbilledlige prosjek- versell utforming i forbindelse med transforma- prosjekter også skal tilføre sine omgivelser noe prosessen. gjengelig i dagens samfunn. Stikkordet er universell ter har universelle løsninger som gjør nye offentlige sjonsprosjekter belyser siste del av dette heftet positivt og godt ikke bare være seg selv nok. utforming. Publikumsbygg og boliger skal kunne rom tilgjengelige for alle. Å få til gode universelle brukerperspektivet i transformasjonsprosesser og Transformasjonsprosjekter tilgjengeliggjør rom og brukes av alle uten spesielle tilpasninger så langt løsninger kan være særlig krevende i et transfor- ser særlig på mulighetene for universell utforming i Hausmannsgate 16 er forbilledlig prosjekt fordi det steder som folk tidligere bare ante eksistensen av, det er mulig, uavhengig av funksjonsevne. Å få til masjonsprosjekt som Hausmannsgate 16. At det er sammenheng med ombygging av eksisterende byg- tar utgangspunkt i de stedlige muligheter og bringer eller kanskje bare hadde opplevd på avstand og gode løsninger krever bevissthet og kunnskap hos mulig vises imidlertid godt gjennom de ningsmasse. p r a k s i s : Husbanken har lang tradisjon for å produsere fagblader. Med temaheftet praksis i papir og nettutgave vil vi formidle noe av det statlige arbeidet med byggeskikk, der Husbanken samarbeider med offentlige etater og institusjoner og bygge - og anleggsbransjen.

3 4 5 S t a t e n s b y g g e s k i k k s p r i s j u r y e n s b e g r u n n e l s e Hausmannsgate 16 i Oslo, - en modig byggherre så mulighetene i en gammel transformatorstasjon i et slitent byområde som var utrygt å ferdes i. Riktignok lå det et tydelig potensiale i bygningen som ligger ved Akerselva og den sammenhengende grønnstrukturen fra Oslofjorden til Marka, opprustet og omdannet over mange år under overskriften fra rynke til smilehull. De fleste av de tidligere industribygningene langs elven er omformet til næring, skoler eller boliger, men tilbyr ingen attraksjon for nærmiljøet eller byen generelt. Norsk Form og Norsk Designråd er de første leietakere i det gamle transformatorbygget. Med kultur, stedutvikling, arkitektur og design som overskrift har en i Hausmannsgate 16 forsøkt å demonstrere nettopp dette. Et ikke-sted er omdannet til et offentlig møtested inne og ute. Alle har fått tilgang til rekreasjonsarealene ved elven. Et eget bygg med 43 mindre boliger inntil den gamle industribygningen bidrar til hverdagliv og trygghet i området døgnet rundt. Sammen med naboskapet til Elvebakken skole og kulturkirken Jacob kirke dannes et spennende og nytt kraftsentrum for informasjon, utdannelse og opplevelse av kultur og estetiske fagområder. I gjennomføringen av prosjektet er arkitektoppdraget delt mellom to kontorer, opprustning og ny bruk av transformatorbygget og nybygg med boliger mot elven. Hausmannsgate 16 er etter juryens mening et anlegg der det er lagt omsorg og kvalitet i hele prosjektet og i arealene omkring. Byantikvaren har fulgt prosessen tett og kvaliteter fra transformatorbygget som teknisk kulturminne er ivaretatt i bygningen innenfor en helt spesielt løsning fra arkitektens side. Små, men vakre inngrep i fasaden signaliserer at industribygget inneholder noe nytt og attraktivt. Presis materialbruk, stål, farget glass, rene flater og bevisst lyssetting kontrasterer de gamle veggene inne. Vi er inne i en moderne verden som har funnet sin plass i et kulturminne. Det er dyktig gjort og må kanskje kalles skreddersøm for leietakerne Norsk Form og Norsk Designråd, som i utstillingshallen skaper vakre utstillinger som kler de grove industriveggene. Og kontorer og arbeidslokaler i underetasjen fungerer bra og riktig for dem nå etter at lydforholdene er utbedret noe. Restauranten gir et vakkert møte med anlegget og spiller på det gode samspillet mellom bygget, parkanlegget og bredden ned mot elven. På en forbilledlig måte er anleggets omgivelser en del av prosjektet, parken med de store kastanjetrærne er trimmet og foredlet, fortau er reparert og supplert, Østre Elvebakke strammet opp. Den gamle brosteinen er satt på nytt i bakgårdene. Det må være attraktivt å bo i de nye boligene mot elven. Dette bygget har egen adkomst fra Østre Elvebakke. Bygget inneholder 1, 2 og 3-roms boliger, som i de øvre etasjene er meget vakkert og godt løst. I de nedre etasjene er boligene små og bedre lysforhold ville vært ønskelig. Til gjengjeld har de direkte oppgang til en stor, felles takterrasse. De grønne arealene ned mot elven og kafeen i første etasje er allerede et enkelt og attraktiv møtested med lav terskel. Juryen mener at i dette tilfellet veier anleggets andre kvaliteter i høy grad opp og kompenserer for knappe arealer innenfor egen bolig. Slike boliger kan betraktes som et kompletterende tilbud i boligmarkedet og må være et meget attraktivt tilbud for unge som vil bo aktivt og urbant. Fysisk tilgjengelighet er prioritert i hele anlegget med unntak av boliger i to etasjer. Ved valg av innhold og en særpreget arkitektonisk gjennomføring av Hausmannsgate 16 er det skapt et sammensatt byprosjekt som vil gi positive ringvirkninger i et strøk som trengte nettopp det. Prosjektet er forbilledlig fordi det tar utgangspunkt i muligheter og stedlige kvaliteter, de nye brukerne i utstillingsbygget har fått bidra aktivt til å skape innhold med særpreg og prosjektet tar ansvar ut over seg selv og det gir nye kvaliteter tilbake til omgivelsene. Hausmannsgate 16 gir oss som kommer dit nærkontakt, glede og opplevelse knyttet til videreutvikling av byen og historien. Med et spennende og egenartet møte mellom nytt og gammelt tror vi mange vil hente inspirasjon herfra til å tenke nytt og offensivt i det viktige arbeidet med byomforming og stedutvikling fremover. Oslo, 23. mai 2006 Juryen for Statens Byggeskikkpris j u r y e n s t a t e n s b y g g e s k i k k p r i s b l e i u t d e l t f o r 2 4. g a n g Juryen velges for 4 år, og prisen for 2006 er den 2. i denne juryens arbeidsperiode. Juryens medlemmer er: Bente Florelius, seniorarkitekt i Bergen kommune ( juryleder) Kai Slagsvold Hekne, Prosessleder i Totalprosjekt AS, Hamar (nestleder) Sivilarkitekt MNAL Rose Marie Steinsvik, Steinsvik Arkitekter AS, Tromsø Professor og landskapsarkitekt MNLA Rainer Stange, Dronninga landskap as, Oslo Andreas Hompland, sosiolog og forfatter, Oslo

4 6 7 b y g g h e r r e n : t r a n s f o r m a s j o n s o m f o r r e t n i n g s i d é Våre sanser skjerpes av områder i forandring representerer en tomteutnyttelse det ikke hadde sere seg med transformasjonsprosesser og ikke er en sannhet uten modifikasjoner for oss i vært lett å få til i dag. Lønnsomhetsbegrepet må være redd for å blande gammelt og nytt! Aspelin Ramm. Arbeidet med transformasjonen av imidlertid i langt de fleste tilfeller utvides til også Forutsigbarhet i planleggingsprosessen er viktig. transformatorstasjonen i Hausmannsgaten 16 har å gjelde de andre verdiene, de som rører ved noe i Derfor vil tilgjengelighet til og dialog med offentlige tilført oss erfaring og kunnskap i et langt større oss, som overrasker, pirrer nysgjerrigheten, har myndigheter som Byantikvar, Plan- og Bygningsetaten perspektiv enn vi forestilte oss da arbeidet begynte. en historie å fortelle osv.; verdier som adderes til og politiske miljøer være sterkt ønskelig Vårt sanseapparat har blitt betydelig større, mer bygningens kvantitative egenskaper og som utgjør for alle parter. Samfunnets apprisiering av vern følsomt og mer nyansert og skapt bevissthet om merverdier for eier, bruker og ikke minst for den som vil gjerne være proporsjonal med verneobjektets forhold vi tidligere knapt skjenket en tanke. har bygningen som en viktig del av sine omgivelser. tilgjengelighet, og det må derfor være en målsetting å gjøre fysiske tilpasninger som gir mye til og får Transformasjon som forretningsidé er ikke noe Eksemplene på vellykket transformasjon de siste mye fra omgivelsene. nytt. Gode bygg blir stående mye lenger enn den årene er mange og forskjelligartede. I Lærdal gjenoppstår tiltenkte bruk tilsier og hva skal de da brukes til? Et en 50-talls nedslitt og voldtatt laksehytte, k j e n n e re g e lv e r ke t havnelagerbygg blir kontorpalass, en stasjonsbygg jobbetidens Havnelagerbygning blir tilfluktsrom og Romslighet og fleksibilitet i forhold til tekniske forskrifter, blir saluhall og en landssvikers residens blir et antiluftskytsbunker under krigen og kontorpalass regler, Norsk Standard osv. vil olje proses- museum for dem han ville utrydde! for 80-tallets japper. Akerselven går fra å være en sene frem til et vellykket resultat, der man ikke behøver rynke til å bli et smil i byens ansikt i takt med at å gå på akkord med helse, miljø, sikkerhet og Bygningshistorien er en verdifull ressurs, og en vellykket bygninger og omgivelser transformeres, og på Økern universell utforming. transformasjon muliggjør at denne verdien blir en detronisert storhet av et kontorbygg fra utnyttes lønnsomt. Ny bruk ny innmat behøver Viksjø s hånd transformert til et hotell i særklasse. Økonomiske incentiver kan også være en nødvendig ikke å fjerne byggverkets autensitet eller opprinnelighet. I London speiler Tate Moderen samfunnsendringene forutsetning for å lykkes med transformasjon. Til- Transformasjon er en god forretningsidé fra energi til kunst på sterkt metaforisk nivå og skuddsordninger knyttet til energisparing er etab- overalt der ny bruk kan ivareta bygningshistoriens Battersea Power Station venter på verdensarkitekter lert og i enkelte, spesielt krevende vernesaker bør positive verdier. som Foster, Rogers og Piano. det offentlige gi støtte. Gunstig skattemessig behandling av investeringer og tilsvarende gunstige avskrivningsregler u t v i d e t l ø n n s o m h e t s b e g re p v e rd i e r bør kunne vurderes og det er uheldig at Lønnsomhet er i transformasjonssammenheng Hvordan skal man så lykkes med transformasjon mva-reglene gjør det vesentlig mindre attraktivt å ikke nødvendigvis noe man kan regne hjem. som forretningsidé? Det må begynne med en erkjennelse tiltrekke seg offentlige brukere. Riktignok kan det falle rimeligere å rehabilitere enn at byggverk er kulturformidlere. Og at å bygge nytt, noe Havnelageret er et godt eksempel man er bevisst at byggverkets viktigste rolle er i forholdet fa g fo l k på. I andre tilfeller kan det forhold at det i det hele til det offentlige rom. Man må se og kunne Betydningen av dyktige arkitekter og planleggere bør tatt står et bygg der, være eneste mulighet til å utnytte oppleve alle de andre verdiene og forstå effekten understrekes. Mot, nysgjerrighet og lyst til å teste en eiendom. Et godt eksempel på det er Eke- av disse også på det som bygges nytt. Man må lete ut både seg selv, byggherre, metoder og produkter bergrestauranten, et annet er Postgirobygget som etter brukere av bygningen som kan og vil identifi- både i forhold til nytt og gammelt er grunnleggende for å unngå likegyldige og kjedelige løsninger som p e t e r g r o t h a d m i n i s t r e r e n d e d i r e k t ø r i Aspelin Ramm kjøpte den 6,7 mål store eiendommen våren Aspelin Ramm har også mottatt Cityprisen 2007 for H16. ikke står seg over tid. Det er der motsetningene brytes og brynes at det gode resultat oppstår! a s p e l i n r a m m

5 8 9 l a n d s k a p s a r b e i d e t : a k e r s e l v a m i l j ø p a r k Ved inngangen til et nytt århundre står Oslo by Oslo i Lysverkenes ombygde verkstedanlegg stod fikk prege utviklingen av arealbruk og bebyggelse et mer komplisert landskap omkring initiativ og bestemmelser som definerer unntak eller dispen- midt i en ny, massiv oppgang og endringsbølge. ferdig i 2001, samme år flyttet studentene inn i langs elva. Et tredje skifte var også delvis et re- ansvar enn det vi har vært vant til gjennom 50 år sasjonsmuligheter den dagen det dukker opp en Befolkningen vokser, byggekranene troner over sirkulære silohybler i Grünerløkka studenthus. sultat av industriell, teknologisk utvikling. Den med sosialdemokratisk blandingsøkonomi. For å ta uventet og kreativ løsning. Dette paradokset må byggetomter for tusenvis av nye boliger. Skoler, Kunsthøgskolen i Oslo tok i bruk første byggetrinn norske tungindustrien vokste rett og slett ut av de vare på kvalitetene i Akerselvas historiske miljøer er både Oslo kommune og de private selskapene som høyskoler og kulturinstitusjoner flytter også på på Seilduken i 2003, anlegget blir fullført i På tilgjengelige arealene langs elva. Samtidig kom det behov for bevaringsbestemmelser som definerer har prosjekter i byens mest sårbare områder arbeide seg i kjølvannet av den massive boligbyggingen. Vulkan flytter Dansens hus inn i 2007, flere private de offentlige, politiske planvisjonene inn som en rammer og ambisjoner for det praktiske bevarings- videre for å finne gode løsninger på. Den nye ombruksbølgen kjennetegnes av en mye tettere blanding mellom funksjoner enn den klassiske, sonedelte storbyen slik den ble bygget ut mellom 1920 og Miljøparken langs Akerselva er kanskje det tydeligste eksemplet på den stadige omdanningen som har preget byen og bylandskapet i hele Oslos 1000-årige historie. kunst og designskoler er også på vei. n y d a l e n Langs Akerselva har likevel Nydalsbyen blitt det sterkeste symbolet på en drastisk ombruksprosess av tidligere storindustri. Her er det blitt et sydende liv, med mange flere arbeidsplasser enn da industrien var på sitt mest tallrike. Utviklingen betydelig drivkraft. En strukturert arealbruk med reserverte rekreasjonsarealer og et økende offentlig engasjement i tilrettelegging av byens kvaliteter gav Oslos storbyplanlegging fra en helt ny dimensjon. De siste 50 årene har gitt et mer nyansert syn på hva som representerer kvalitet i en storby og de arbeidet men i en konkret utviklingsprosess er det ingen tilstrekkelig arbeidsdeling at utviklerne finner på, mens offentlige plan og kulturminnemyndigheter passer på Det er et sterkt behov for en kontinuerlig, kreativ prosess omkring løsninger, og en kompetanseutvikling både på offentlig og privat side. Utviklingen av det komplekse bevarings- og De største investeringene i omsorgsfull ombruk av kulturhistorisk viktige miljøer i årene som kommer vil være private. Likevel vil tilgang på offentlige midler som tilskudd til særlig kostnadskrevende tiltak, og ikke minst som sikring av en best mulig forvaltning av offentlige områder som parker og andre oppholdsarealer, bli stadig viktigere for å Byens kontinuerlige endringsprosess har ført til er bygget på en stor, privat utvikler og en enkel siste 25 årene en helt ny rollefordeling mellom ombruksprosjektet Hausmanns gate 16 er en sikre kvaliteten i den dramatiske byomdannelsen nye begrepsdannelser: Bytransformasjon, eller rammeplan. Gjeldende kommunedelplan i Nydalen offentlige og private aktører i gjennomføringen av god illustrasjon ikke minst på dette. Her har det vi befinner oss i langs Akerselva i Oslo og i andre ombruk er blitt en populær fagsjargong for å forstå ble utarbeidet i 1988 for å kunne videreføre et byomdannelsen. blitt utviklet løsninger som knapt var tenkelige da historiske industrimiljøer. hvordan komplekse bystrukturer stadig utvikles. modernisert stålverk. Det var riktignok nedlagt byens elektrisitetsverk flyttet ut av anlegget midt I kjølvannet av prosjektet Akerselva Miljøpark ble for godt da kommunedelplanen ble vedtatt i 1990, Noen av de grunnleggende betingelsene fra det på 1990-tallet. Arbeidet har vært forankret i en denne ombruksprosessen tidlig fokusert. For å sikre men den enkle, storskala strukturen på planen tredje hamskiftet er fortsatt til stede, og like viktige eiendomsutvikler med store ambisjoner i forhold kvalitetene i området for et stadig økende antall ble beholdt og har vist seg velegnet til å fange opp i dag som for 90 år siden: Akerselva er Oslos til kvalitet på det som skal bygges og en stor grad brukere, måtte det fokuseres like mye på innholdet planutfordringene i en flerfunksjonell, ny bydel. Dette viktigste byelv, og et symbol i seg selv på kreativitet av gjensidig respekt mellom eier og kommunale som eksteriøret i de ombrukte industribygningene. er en viktig påminnelse, men samtidig et betydelig og utvikling med referanser til industriutviklingen plan- og bevaringsmyndigheter. Dette har gjort det Et eget prosjektforslag: Kulturelva Akerselva, ble paradoks i diskusjonen om det offentlig-private gjennom flere hundreår. mulig å gjennomføre radikale løsninger omkring utarbeidet i Det tok til orde for en konsentrasjon samvirket om Oslos intense byomdannelsesprosess fasadendringer i en bevaringsregulert bygning, og av utdannings- og forskningsinstitusjoner langs den og hvordan kvalitetene i denne prosessen skal Kvaliteten på omdanningen er helt avhengig av poli- en økning av det samlede bygningsvolumet med midtre delen av Akerselva. En slik kulturklynge sikres gjennom planvedtak på overordnet nivå. tisk fokus og genuin interesse blant byens sentrale betydelige tilbygg. ville best sikre de viktige industrikulturminnene politikere for å sikre den oppmerksomheten Seilduksfabrikken, Vulkan mek verksted, Christiania k v a l i t e t i b y o m d a n n e l s e n elva må ha for ikke igjen å falle tilbake til en bak- s å r b a r e o m r å d e r Bryggeri og Oslo lysverkers verksted. Visjonen om Flere hamskifter har preget utviklingen langs gårdsstatus. Verken plan- og bygningslov eller kulturminnelov Kulturelva var ambisiøs, og vil aldri bli realisert i Akerselva gjennom over 350 år. De har hatt ulikt gir offentlige myndigheter muligheter for å velge sin ytterste konsekvens, men gledelig mange av de foreslåtte prosjektene har i løpet av de siste 5 årene funnet sin plass her: Arkitekthøgskolen i særpreg. De to første omdanningsprosessene var knyttet til utvikling av industriteknologi alene. Det var sagbrukene og industribedriftenes logikk som i n i t i a t i v o g a n s v a r I den nye arbeidsdelingen mellom offentlige myndigheter og private eiendomsutviklere er det de mest ambisiøse og kvalitetsbevisste eiendomsutviklerne som samarbeidspartnere for viktige ombruksprosjekter. Det ligger ikke inne i lovverket o l a b e t t u m l e d e r a v I N B Y A S p r o f e s s o r, l a n d s k a p s a r k i t e k t M N L A Bidrag, Ola Bettum var prosjektleder for Akerselva Miljøpark i perioden 1987 til Arbeidet har foregått i flere etapper i etterkant.

6 10 11 r e g u l e r i n g s a r b e i d e t : e t s p e n n e n d e b y u t v i k l i n g s p r o s j e k t Det ligger store utfordringer i å planlegge og gjennomføre en transformasjon som skal gi rom for varierte formål. For Hausmannsgate 16 var det påkrevd å lage detaljerte analyser for å kunne vurdere hvilke konsekvenser de ulike formål og den forskjelligartede bruk ville få for eksisterende bygninger og endelig sluttresultat. Det ble en klar målsetting for oss at alle arkitektoniske hovedgrep skulle synliggjøre samspillet mellom eksisterende arkitektur og nye tiltak - både påbygg, tilbygg og nye åpninger skulle kunne leses tydelig. Eiendommen ligger i et svakt skrånende terreng ned mot Akerselvas nedre løp, der Oslo by hadde sin første industrielle utvikling. Med sine ca m2 fremstår Hausmannsgate 16 som et klart identifiserbart bygningsvolum som til dels er monumentalt med sin karakteristiske industriarkitektur. Arkitekter var Thv. Astrup, I.O. Hjorth og C.F. Linthoe. Hausmannsgate 16 står oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger. På grunn av endret drift og modernisering innenfor strømforsyningen i Oslo ble eiendommene fristilt for annen virksomhet på midten av nittitallet. I 1999 solgte Oslo Energi bygningen til et privat utbyggingsselskap, og den nye eier engasjerte A38 arkitekter til å omregulere kvartalet fra industriformål til byggeområde for bolig, kontor, undervisning, kultur og bevertning. l a n g re g u le r i n g s p ro s e ss Naboeiendommen med Jacob kirke var allerede fredet til spesialområde/bevaring, etter kulturminneloven, og de antikvariske myndigheter vurderte å gjøre det samme med Hausmannsgate 16. Det ble innledet et tett samarbeid med de antikvariske myndigheter, plan- og bygningsetaten og byens politikere for å få til en reguleringsprosess som ville gi et godt resultat for alle involverte inklusive Oslo by. I tillegg til store bygningsbredder, uvanlige etasjehøyder og svært få lysåpninger i eksisterende konstruksjoner, var det store statiske utfordringer knyttet til endret bruk. Det var nødvendig å fjerne bærekonstruksjoner og å dele bygningsvolumer både vertikalt og horisontalt. Som en konsekvens av disse utfordringene ble rammesøknad for hele eiendommen utarbeidet parallelt med reguleringsarbeidet. I bygningen nærmest Hausmannsgate ble det etablert kontorlokaler, i den midtre og eldste del ble det utstillingslokaler, mot Østre elvebakke ble det undervisningslokaler og mot Akerselva ble det en blanding av lokaler for Norsk Form, serveringsvirksomhet og boliger. b o l i g e r i e t s l i t e n t b y o m r å d e Det er i alt etablert 43 leiligheter i den tidligere trafostasjonen nærmest Akerselva. Størrelsen varierer fra 1-3 roms fordelt på 5 etasjer beliggende rundt et nytt åpent atrium som delte den gamle bygningskroppen vertikalt. I atriet er det etablert adkomstbalkonger og gangbroer til leilighetene, og nederst bringer et horisontalt glasstak lys ned til Norsk Forms lokaler. Alle leilighetene er gjennomgående. Noen av leilighetene går over to plan med trapp opp til private hager på taket. De gamle ventilasjonssjaktene mot Akerselva er benyttet til interne trapper. Kontrasten og samspillet mellom gammelt og nytt bidrar til å gi prosjektet en utvidet arkitektonisk kvalitet. f u n k s j o n s b l a n d i n g Takket være et stort positivt og entusiastisk engasjement fra tiltakshaver, offentlige myndigheter og politikere har prosjektet blitt en interessant funksjonsblanding med kontor, skole, restaurant, kafé, bolig og kultur. Dessuten er prosjektet ett av flere positive bidrag til den generelle oppgradering av områdene langs Akerselva. Vi i A38 er stolte over i nesten 10 år, å ha fått delta i denne prosessen. r u n e r a m f e l t s i v i l a r k i t e k t M N A L A38 arkitekter har drevet arkitektpraksis i 30 år. Medarbeidere for Hausmannsgate 16: Siv. ark. MNAL Rune Ramfelt, Siv.ark. MNAL Diederik Advocaat Clausen. Medarbeidere:Siv.ark. MNAL François-Xavier Pons, Ark. Elisabeth Rød Skilhagen, Siv.ark. MNAL Laila Røising, Siv.ark. MNAL Line Brunfelt,Sivilarkitekt Thierry Donnart, Siv.ark. Jan Helge Friling, Data Jan Erik Einarsen

7 12 13 a r k i t e k t a r b e i d e t : n o r s k d e s i g n - o g a r k i t e k t u r s e n t e r For ca. fire år siden bestemte Norsk Form og Norsk Designråd seg for å samlokaliseres i det tidligere industrilokalet ved Akerselva. I samarbeid med utleier og utbygger Aspelin Ramm ble åtte forskjellige arkitektkontorer intervjuet. Jensen & Skodvin ble til slutt valgt. Prosessen ble sjeldent hektisk med prosjektering og bygging som foregikk parallelt. Bygget står på Byantikvarens gule liste og ble vurdert fredet. Ingen vesentlige endringer var i utgangspunktet akseptert. Men i den nyeste delen av anlegget som hadde få vinduer, var det behov for å få så mye dagslys som mulig inn til de planlagte lokalene. Forhandlingene med byantikvaren dreide seg i stor grad om utformingen av disse nye åpningene. Etter vår vurdering var det bedre å etablere noen få nye, men større åpninger som alle var forskjellige, enn å etablere et mønster av mange små og likeformete nye vinduer. En slik formal strategi opprettholdt etter vår mening i større grad byggets abstrakte skulpturale kvaliteter. Vi hadde et skapende samarbeid med saksbehandlerne hos Byantikvaren. Etter hvert landet vi på de løsningene som i dag er bygget; to lange horisontale vindusbånd i liv med teglveggen mot nord, og store åpninger mot øst, vest og syd som dekkes av utvendige glasstilbygg. h v i t b o k s Sammen med brukerne ble vi tidlig i prosessen fascinert av muligheten til på en enkel måte, å etablere et særdeles komplekst uttrykk i utstillingshallen. Innvendige flater ble i så stor grad som mulig vasket og avdekket til sitt innerste lag. Slik fremstår sporene etter mange års ombygginger og endringer som et meget komplekst og ukopierbart uttrykk. Hypotesen var at de historiene som åpenbares i de umalte veggene, i arkeologisk forstand er av en annen type kompleks fortelling som ikke konkurrerer med utstillingene, men virker som en hvit boks. Man kan kanskje kalle dette for det arkitektoniske motstykket til hvit lyd, en slags naturlyd som ikke forstyrrer. Vi mente det var viktig å ta vare på de stemmene og eksisterende spor man fant i bygget - en kvalitet som er umulig å etablere i et nybygg. Dette var likevel ikke nok til å løse romprogrammet. Mange nye fysiske elementer måtte adderes. Disse etablerte det arkitektoniske motstykket til den komplekse og rå naturkvaliteten i ytterveggenes innside. Et senter som DogA vil i en kortere eller lengre periode huse noen av de beste gjenstandene som blir formet i Norge. Vi likte tanken på at alle disse forskjellige gjenstandene skulle gjeste den arkitektoniske bastarden senteret er blitt. k u r v e d e ro m Når man bygger nytt, kan man vanligvis bestemme hvor stor plass man trenger. Her hadde vi ikke plass til toalettene på det tilgjengelige arealet med en konvensjonell geometri. En sone som egentlig ikke brukes i slike rom er hjørnene. Derfor planla vi toalettene som kurvede rom som er den delen som faktisk brukes. For å få plass til alle toalettene på et så begrenset areal som mulig, valgte vi å sette dem sammen omtrent som en gruppe kumager som dytter litt på hverandre. Toalettene er bygget med en helt ny teknikk der kurvene overføres direkte fra digitale filer til ny type valsemaskin som er tatt i bruk av skipsindustrien. Slik er det blitt langt rimeligere å valse plater med sammensatte kurver enn for bare få år siden. På toalettveggene, som er bygget av stålplater, kan man lese hvor stålet er produsert, og det er skrevet instruksjoner til bygningsarbeiderne direkte på veggene. Vi synes det passer fint at også addisjonene inne i huset er formet slik at objektenes historie kan leses. Dette er uten tvil nye objekter, men man kan likefullt velge å unnlate å tildekke informasjonen om objektets egen historie. f re m k a l le h i s t o r i e r I den nyere delen var det gjort dårlig støpearbeid, slik at mye armering ble synlig. Brannkonsulenten ville i utgangspunktet pusse alle flater, noe vi mente ville svekke den arkitektoniske grunntanken ellers i bygget. Vi kartla nøyaktig de områdene som trengte beskyttelse og lagde tegninger for bruk av puss der det var strengt nødvendig. Mønsteret som framkom ga en helt eksakt lesning av de byggefeilene som ble gjort på 1940-tallet, sett gjennom det filteret dagens regelverk gir. Dette er også en historie som er fremkalt i arkitektonisk forstand. p r i n s i p i e l t u fo r u t s i g b a re b e s l u t n i n g e r En del arkitektoniske beslutninger er delegert og gjort prinsipielt uforutsigbare. Blant annet gjelder dette valg av farger på kontormøbler. Når det gjelder ideen om at den enkelte bruker selv kunne velge overflate på kontorpulten sin, er det en tanke som er beslektet med det som er gjort i den store hallen. Det oppstår et uttrykk som er mer presist enn det man på forhånd kan tegne. t e k n i k k o g ko n s t r u k s j o n Lokalene har fått helt nye tekniske anlegg i henhold til gjeldende regelverk. Plassering av ventilasjonsanlegg med føringer bød på spesielle utfordringer. For at programmet skulle gå opp var det forutsatt to etasjer i deler av volumet. Dette hadde en høyde på ca 5,75m. For at dette i det hele tatt skulle bli mulig måtte det nye dekket gjøres meget tynt (brutto 230mm) og primærkonstruksjoner, ventilasjonen, belysning, m.m. integreres i dette dekket. Dette er løst med asymmetriske HSQ-bjelker, med ventilasjon og føringer mellom bjelkene. Dekkene er prefabrikkerte elementer med utsparinger for belysning m.m. Ventilasjon for øvrig er plassert der det er mulig, ved søyler, under dekker, i vegger eller på loft, eller mellom veggelementer. j a n o l a v j e n s e n a r k i t e k t M N A L, j e n s e n o g s k o d v i n a r k i - t e k t k o n t o r Jan Olav Jensen, Siri Moseng, Torunn Golberg, Annelise Bjerkan, Kaia Poulsen, Torstein Kock og Cecilie Thesen

8 14 15 e n t r e p r e n ø r a r b e i d e t : e n o m f a t t e n d e o m b y g g i n g I 1949 bygget Ragnar Evensen AS en trafostasjon Prosjektet omfattet bygging av 43 leiligheter innefor for Oslo Lysverker i Hausmannsgate 16. I dag står eksisterende yttervegger fra etasje og med det samme bygget på Byantikvarens gule liste. Man nytt påbygg for 6. og 7. etasje. Leilighetene fikk et utpreget moderne og urbant preg, med åpne løsninger kunne ikke gjøre hva som helst når den omfattende ombyggingen skulle settes i gang i og store glassfelt samt terrasser for de fleste av leilighetene. Størrelsene varierer fra 25 kvm til 76 kvm. b y g g e t r i n n Siste byggetrinn bød på store utfordringer. Taket på Første byggetrinn var en hovedentreprise i A-bygget bygget ble revet etter at Norsk Form hadde flyttet inn, med en kontraktssum på 6,5 mill. Arbeidene besto i og det ble av den grunn nødvendig at enkelte av arbeidene, som bl.a. kjerneboringen, ble utført om hovedsak av innvendig ombygging av næringslokaler i 4. og 5. etasje. Dette besto i skifting av tak, vinduer, natten. dører, montering av heis samt en del mindre murbetong- og stålarbeider. Trinn to var også en hovedentreprise for bygg B og C med en kontraktsum på transformasjonstanken om å endre bruken av eldre Bygget står i dag som et vellykket eksempel på 9,5 mill. Her startet arbeidene med grunnarbeider bygg til noe helt annet. Denne gang fra trafostasjon og nye betongkonstruksjoner i grunn og kjellerplan. for Oslo Lysverker til kontor, leiligheter, restaurant Videre ble et senere påbygg forberedt med riving, og utstillingslokale. hulltaking samt nye stålforsterkninger. Lokalene sto klare I tide 1. oktober etter at fasadearbeider og mindre innvendige arbeider var ferdigstilt. Norsk Form og Norsk Designsenter kunne flytte inn. Invitasjon til prisutdeling u t fo rd r i n g e r Det ble en stor utfordring da byggetrinn tre ble i- gangsatt i bygg C, over Norsk Forms kontorlokaler. k r i s t i n s o m m e r f e l t s i v. i n g. a f r a g n a r e v e n s e n a s Aspelin-Ramm Bolig AS ga oppdraget til AF Ragnar Evensen og avdeling Byggfornyelse (i dag AF Byggfornyelse i AF Skandinavia AS) fordelt på tre entrepriser.

9 Østfasade mot Jacobskirken, 02 Inngangsparti Norsk Form, 03 Utstillingshall med messanin, 04 Skilt inngangsparti, 05 Gammelt og nytt i forening, 06 Utstillingsrom, 07 Trapp innvendig amfi, 08 Fasadeutsnitt Hausmannsgate, 09 Lydforhold utbedret med takplater Taklandskap, 02 Materialbruk i fasader, 03 Historien kan leses, 04 Typisk leilighet toppetasje, 05 Inngangsparti vestside, 06 Utstilling i utstillingshall, 07 Foajé Norsk Form, 08 Kafé Elvebredden, 09 Trapp til møterom.

10 f ø l g e n d e 5 p r o s j e k t e r b e r ø m m e s m e d h e d r e n d e o m t a l e : S a m E y d e s p l a ss A re n d a l K u l t u r h u s o g r å d h u s, ( 0 1 ) Arendal kommune har gjort et stort og flott grep ved å transformere den tidligere rutebilstasjonen til et nytt kraftsentrum for byen og regionen. Et meget stort anlegg som inneholder både rådhus med offentlige kontorer og et kulturhus er plassert i en småskala bystruktur en utfordring som lykkes langt på vei. Juryen vil spesielt fremheve Sam Eydes plass som er blitt en vakker og monumental rådhusplass. Den er også blitt en festplass for store utendørsarrangementer, en venteplass for kollektivterminalen og en publikumsvennlig adkomst både til et rådhus med lav terskel og ny serviceprofil og til byens nye kulturhus. Plassen er vakkert utformet og knytter seg fint til de omkringliggende byfasader og gater med kirken som monumental motsats til det nye anlegget. Selve bygget er etter juryens mening likevel blitt litt for stort for sørlandsbyen, og har baksider som ikke godt nok forholder seg til øvrige gater omkring. Den store kulturarenaen er husets hjerte og det er gjort et dyktig teknisk arbeid i å forene en sal med høyt lydnivå med kontorer og et godt arbeidsmiljø, men rådhuskontorene virker noe presset omkring og over den store kulturarenaen. Detaljer på Sam Eydes plass bør endres for å legge bedre til rette for funksjonshemmete. Hedrende omtale gis her til LPO Arkitektur & Design AS som arkitekt/landskapsarkitekt og Arendal kommune som byggherre. Biblioteket - Fokuskvartalet i Tromsø, ( 02) Med utgangspunkt i en nedslitt Fokus kino i betong under et Candela-skall fra 70-årene har Tromsø kommune valgt å samlokalisere nytt rådhus, kino og bibliotek i ett kvartal og med direkte adkomst til parkeringsanlegg i fjell fra vestsiden av anlegget. De tre funksjonene har individuelle inngangsforhold fra Grønnegate og fra Rådhusparken, men innvendig er anleggene samordnet omkring en sammenhengende gangsone. Kommunen har gjort et nyskapende organisatorisk grep som bidrar til at offentlig forvaltning inngår i daglig kulturliv og bybruk på nye måter, samtidig er Tromsø sentrum tilført et monumentalt anlegg av høy kvalitet. Juryen vil i Fokuskvartalet spesielt fremheve biblioteket, som er blitt et nytt ikon for Tromsø sentrum. Arkitekten har klart å transformere historien, sett verdien i den særpregete takkonstruksjonen og gitt den et nytt og vakkert uttrykk i bybildet. Den åpne bibliotekhallen er blitt et spennende rom der alle har kontakt til et utsnitt av byen utenfor. Juryen beklager at det i det videre arbeidet med vinnerprosjektet i konkurransen ikke ble prioritert å integrere det verneverdige, lille kulturhuset i kvartalet. Rådhuset venter sårt på opprustning og nye kvaliteter i Rådhusparken og Grønnegaten virker uferdig og hard. Her fortjener både bygget og bybrukerne nye byromskvaliteter som følger opp ambisjoner og kvaliteter i kvartalet. Hedrende omtale gis her til HRTB A/S arkitekter mnal, Tromsø kommune som byggherre, og entreprenørselskapet Skanska S t o r t i n g s g a t e n 6 i O s lo, ( 0 3 ) På et viktig hjørne mot hovedstadens mest sentrale byrom er det skapt et kontorbygg av meget høy arkitektonisk kvalitet. To bygårder er erstattet av det nye bygget, som også er svaret på en meget kompleks bymessig situasjon og med et bevaringsverdig nabobygg. Planlegging og gjennomføringsprosess har vært preget både av en faglig og en offentlig sterk debatt, byantikvaren og Plan- og bygningsetaten har vært sterke i prosessen og arkitekten har holdt fast og skapt et bygg med en fasade som tilfører et moderne og høyverdig samtidsuttrykk til hovedstadens storstue. Etter at bygget nå står ferdig, er det tatt imot med begeistring selv av innbitte motstandere. Juryen mener imidlertid at byggets plassering skulle tilsi at første etasje ga mer tilbake til byen enn en anonym inngang til bankens kontorbygg. Bygget har også en lukket fasade mot Rosenkrantzgaten. Det var å ønske at Fokus bank senere innser at en moderne bank som får hånd om en så sentral plassering ikke bare bør gi byen en vakker fasade, men også publikumsattraktive funksjoner og visuell opplevelse langs gaten. Hedrende omtale gis her til Kristin Jarmund arkitekter as, Oslo kommune v/plan- og bygningsetaten og Byantikvaren samt til byggherren Linstow Eiendom AS B o r ke p l a ss e n B r a n n k v a r t a le t i Tro n d - h e i m, ( 0 4 ) Trondheim kommune var meget rask med å utlyse en arkitektkonkurranse da det verneverdige trehuskvartalet mot Nordre gate brant ned. Gjennomføringen midt i travle sentrum har gått med rekordfart. Å skape samtidsarkitektur i et historisk område som er så viktig for byens identitet er en stor utfordring. I dag begynner de fleste trøndere å like det nye, spesielle huset på Nordre, men det har vært en heftig debatt underveis. Det nye kvartalet inneholder, butikker, restaurant, kafe, kontorer og boliger. Fasadene har et sterkt og særpreget uttrykk i tre, glass og stål med presise og vakre detaljer. Det konstruktive - blant annet med en 36 meter lang fagverksbjelke i tre over fornminneområdet - innfører kraftige skrå linjer i de nedre etasjene. En gammel gate, Borkegaten, ble oppdaget under arbeidet. Det ga det store kvartalet en fin fotgjengergjennomgang med et lite, sentralt byrom, og boligene fikk lysinntak fra siden. Prosjektet er et modig og spennende svar på oppgaven. Det er skapt et bygningskompleks med egen identitet i den historiske gaten og trearkitektur får her et helt nytt og moderne uttrykk. Tilgjengelighet for funksjonshemmede til annen etasje i butikkene er ikke løst på en verdig måte, dette har også vært tatt opp i den lokale debatt. Juryen mener at adkomsten fra gaten og opp til boligene er for trang og lite attraktiv. Boligenes felles utearealer oppe er oppstykket og har ikke fått gode nok oppholdskvaliteter. Hedrende omtale gis her til de samarbeidende arkitektkontorene Arne Henriksen Arkitekter AS, Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS og Carl-Viggo Hølmebak Arkitektkontor, Trondheim kommune, E.C.Dahl Eiendom AS, Sameiet Dronningens gate 14 samt entreprenørselskapet Reinertsen AS. B i s le t t s t a d i o n i O s lo, ( 0 5 ) Gamle Bislett var et landemerke i Oslo og et byggverk med sterk symbolverdi. Derfor var striden så sterk om det skulle rives eller opprustes. Planlegging, politiske vedtak og finansiering trakk ut veldig lenge. Deretter gikk byggingen i ekspressfart. Arkitekten har klart noe nær det umulige: De har tatt utfordringene på stedet og sydd og kilt inn et stort anlegg uten at det virker overdimensjonert. Man har klart å bygge noe helt nytt og funksjonelt og samtidig tatt vare på Bislets identitet og stedets ånd uten at det er en kopi. Det er rett og slett vakkert og gjør godt. Man gjenkjenner tidligere kvaliteter i det nye, samtidig tilføres nye elementer som styrker det historiske uttrykket. Byrommene omkring tilføres nye sammenhenger og muligheter. Anlegget er i daglig bruk, men mangler tak over hovedtribunen og noe innredning. Bislett er et ekte og forbilledlig bystadion som ikke skjules bak forretningsfasader og boliger som finansierer den. Den betjenes av kollektivtransport og gående og fungerer både som et internasjonalt stadion og et nærmiljøanlegg som er åpent og brukes av barn og unge 12 timer i døgnet. Først og fremst mangler Bislett stadion ferdigstillelse av de omkringliggende byrom og arealer. Juryen ser frem til en avklaring av Bislettgatens løp og komplettering av anlegget med Lille Bislet og åpne arealer her. I like høy grad er det nødvendig å følge opp det nye anlegget med en omlegging av rundkjøringen og de uryddige trafikkarealene foran Bislet til et byrom som er det nye nasjonalanlegget verdig. Hedrende omtale gis her til Arkitektfirmaet C.F Møller Norge AS og Oslo kommune v/friluftsetaten.

11 20 21 t r a n s f o r m a s j o n f o r e t b e d r e n æ r m i l j ø b a k l e n g s e l l e r f o r l e n g s i n n i f r a m t i d a Det ligger betydelige utfordringer i å gjøre eksisterende bygg og uteområder tilgjengelige for alle. fremtiden. for oss i dag og som fortsatt vil være det i At kravet om universell utforming av boliger,offentlige bygg og uteområder også må gjelde transformasjonsprosjekter er i liten grad formidlet. I transformasjonsprosjekter pågår en drakamp d r a k a m p o m v e r d i e r Det står på den politiske dagsorden og er et uttalt om verdier. Vern av byggets historiefortelling, sosialt verdigrunnlag at vi skal sørge for en likestilt konstruksjon og struktur kan kollidere kraftig med bruk av våre fysiske omgivelser. Med mer omtanke samtidens kvalitetskrav om universell utforming. Av og mer kunnskap om mennesket som den egentlige en eller annen grunn neglisjeres ofte menneskets og endelige målfaktor i planleggingen, vil transformasjonsprosjekter kunne få en høyere bruksverdi eksempel kan vi ta for oss et industribygg som skal helse og funksjonsevne i drøftinger underveis. Som i dag og i framtida. transformeres til kontor, kafé og forsamlingslokale. I bygget har det tidligere pågått produksjon. Støy fra Målsettinger for transformasjonsområder formuleres maskiner, manglende sikkerhetstiltak og dårlige gjerne ut fra kriterier som beliggenhet og hva som arbeidsvilkår kan en gang ha forårsaket slitasje hos skal til for å bedre forholdene på stedet. Det kan de mennesker som arbeidet der, selv om bygget dreie seg om et urbant område der kriteriene kan være gjennom dets levetid sannsynligvis er blitt bedret ved ønsker om mer fleksibilitet og robusthet og kanskje tilpasninger, verneutstyr og arbeidsmiljøtiltak. Når mer grøntarealer. I transformasjonsprosjekter forholder man seg til det verdiggrunnlag som er gitt i liten oppmerksomhet på kvaliteter som er relatert til bygget en dag står overfor en ombygging, rettes det planene for eksisterende bygg eller område. menneskenes velbefinnende. Derimot fokuseres det ut fra en arkitektonisk eller antikvarisk synsvinkel på Når fortiden skal bringes videre inn i en ny tid, må dets fysiske murvegger, industrigulv og tak som kan man også ta stilling til de samfunnsendringene som ende opp med en vurdering som sier at akustiske har skjedd. Hvilke økonomiske, kulturelle, sosiale, tiltak vil kunne ødelegge veggenes fortelling. Problemene oppstår når forsamlingslokalet utsettes politiske og arkitektoniske verdier lå til grunn da bygget ble planlagt og oppført, og hvilke verdier for musikkopptredener, taler, summende stemmer legger vi til grunn nå. Denne problemstillingen er og støy fra bestikk. Da blir det vanskelig å høre, viktig når det gjelder å vurdere hvilke kvaliteter som vanskelig å snakke sammen, krevende å forstå hva ønskes bevart og gjenfortalt og hvilke nye man andre sier. De besøkende som har problemer i en mener bygget eller området eventuelt skal tilføres slik situasjon står overfor valget om å akseptere ut fra samtidens perspektiv og verdier. støykaoset eller rett og slett forlate stedet. d e s i g n f i l o s o f i Andre aktuelle problemstillinger ved ombygging er Universell utforming er en designfilosofi som trinnfri adkomst, der spørsmålet vil dreie seg om ikke har vært gjeldende før i tiden, men som hvordan heis og rampe kan integreres på en varsom er rådende i dag. Den bygger på demokratiske måte. Kontraster og markeringer er avgjørende for prinsipper om likeverd og innebærer at de fysiske en sikker ferdsel og dermed også viktige for å kunne omgivelser skal gi like-stilt bruk for alle. Det er orientere seg i alminnelighet. sentral politisk enighet om at det er viktig å bygge omgivelser i tråd med disse prinsippene, for å s k r u o p p a m b i s j o n e n e skape kvaliteter som vurderes som vesentlige Å integrere universell utforming i planleggingen som en grunnleggende kvalitet og arkitektonisk ambisjon, betyr å ta et steg inn i framtida. Dette burde oppfattes som en spennende utfordring. Og det er mulig å få det til. I Hausmannsgate 16, et transformasjonsprosjekt som rommer kontor, utstillingslokaler, boliger og restaurant, ble det utført en evaluering etter prinsippene for universell utforming for å finne tilfredsstillende løsninger også for personer med nedsatt funksjonsevne, uten at byggets historiske verdier ble redusert. n y p r o s j e k t e r i n g s g r a m m a t i k k Universell utforming innebærer planlegging etter en annen grammatikk enn det man er vant til. Medvirkning i prosjekteringsfasen må bestå av et galleri av personer ikke bare en spenstig mannsfigur på 185 cm. Brukergrensesnittet som bør ligge til grunn for dimensjonering og utforming, er basert på personer med nedsatt funksjonsevne. Følgende parametere kan benyttes som grunnlag for planlegging og analyse: framkommelighet orientering lydforhold inneklima årstidsforskjeller brukbarhet Ved å foreta en slik analyse av byggets og områdets funksjoner, vil man skaffe seg et godt grunnlag for det videre arbeidet. Med utgangspunkt i framkommelighet, (basert på rullestolsbruk, redusert syn og orienteringsevne), vil hindringer og løsninger bli en del av diskusjonen om hvilke hensyn som må tas når byggets historie skal gjenfortelles. For å kunne integrere disse kvalitetene estetisk, er det viktig at diskusjonene tas underveis. Valg av dører, glassfelt, utforming av heiser, ramper og trapper, kontraster og andre markeringer, skilt og belysning, vil alt sammen være avgjørende for om bygget og området blir tilgjengelig og brukbart. En tilpasning i ettertid vil ikke gi samme estetiske uttrykk, og det vil til og med kunne ødelegge den arkitektoniske kvalitet og historiske identitet som søkes bevart. Dessuten vil det være kostnadsdrivende å lage to løsninger i stedet for en. f o r m g i v n i n g m e d hjelp f r a f o k u s g r u p p e r Det er behov for nytenking og smarte løsninger. Veien er åpen for å finne kreative kombinasjoner av materialer som gir gode bruksmuligheter samtidig som de gir et ønsket estetisk uttrykk. Utfordringene ligger der. For innovative formgivere er mulighetene mange. Fokusgrupper med såkalte ekstrembrukere kan opprettes for å prøve ut eller vurdere forslag. Kunnskap om dimensjoneringsfaktorer og detaljkrav kan tilegnes gjennom veiledningsmateriell, for eksempel Bygg for alle som er utgitt av Husbanken og Statens bygningstekniske etat i fellesskap. Våren 07 vil kom en nasjonal standard fra Standard Norge som vil gi kvantitative angivelser for hvilke forhold som det må tas hensyn til i prosjektering og utførelse. Det er også behov for bedre etterfølgelse av lovverket. 87 i Plan og bygningsloven omtaler endring, reparasjon eller bruksendring av bestående byggverk. Dersom transformasjonsprosjekter innebærer hovedombygging, tilbygg, påbygg, vesentlig fornyelse, gjelder som for en ny bygning den gjeldende lov med tilhørende forskrifter. Det handler også her om brukbarhet og tilrettelegging for orienteringsog bevegelseshemmede. I stedet for ensidig å kjempe om verdigrunnlaget i transformasjonsprosjekter og andre prosjekter for den saks skyld, burde man heller søke kunnskap hos hverandre, på tvers av egen profesjon. Gode bygg er gode å komme seg inn i, gode i bruk og gode å være i. t o n e r ø n n e v i g r å d g i v e r, s t a t e n s b y g n i n g s - t e k n i s k e e t a t For mer informasjon om universell utforming, om etterutdanningskurs og konferanser er websiden en adresse.

12 22 23 b r u k e r m e d v i r k n i n g v e r k t ø y f o r e t l e v e d y k t i g n æ r m i l j ø bunnlinjen: Folk Arbeid - Sted. Folk handler her Målet for charretten var å involvere flest mulig av b y ø k o l o g i s k k u l t u r k v a r t a l Hausmania Kulturhus ligger midt i den nye kultur- om sosiale kvaliteter og aktiv medvirkning, arbeid partene som har en innflytelse på omreguleringen av Arbeidet videre har i hovedsak vært å formalisere aksen langs Akerselva. Kvartalet består av Hausmania vil si økonomiske og organisatoriske forhold, mens Hauskvartalet, i en forpliktende verkstedsprosess det som ble gjort på charretten. Den største utford- Kulturhus (Hausmannsgate 34-38) som blant annet sted handler om det økologiske og naturgitte (5 dager), for å komme frem til en omforent ringen har vært å utforme reguleringsbestemmelser rommer Grusomhetens teater, kunstneratelierer, grunnlag. Disse tre dimensjonene er forutsetninger planutkast for hele kvartalet. Planen skulle vise der Plan- og Bygningsetaten, jurister og Hauskvar- skatehall, musikkøvingsrom, galleri, Torpedo bok- som må være på plass for å kunne skape en bære- arealdisponering, bygningsvolumer og høyder, vei- talets ønsker sto langt fra hverandre. Løsningen som handel, vegan spisested med mye mer, Brenneriveien kraftig utvikling. anlegg, trafikkløsninger, friområder, klimatiltak, ble forhandlet frem er at området har fått formålet: 1, og et ubebygd område langs Vestre Elvebakke; grøntstruktur, miljøtiltak med mer, samt inneholde Spesialområde Byøkologisk Kulturkvartal, og regu- samt Vestbredden (Hausmannsgate nr. 40) og Alle p r o s e s s l e d e l s e et utkast til reguleringsbestemmelser. På char- leringsbestemmelsene har en første intensjons- Kanter (Hausmannsgate nr. 42) som er to boliggårder I arbeidet med Hauskvartalet har det vært en viktig retten deltok representanter for Hauskvartalet, paragraf som legger føringer for håndteringen av som har vært okkupert. Hele kvartalet kalles Haus- utfordring ikke bare å skape konsensus innad i Haus- kommunen som eier, planmyndighetene og for- planen og tolkningen av bestemmelsene. Miljøinn- kvartalet. kvartalet, men å få til et omforent planforslag som skjellige etater, naboer, og innleide ressursper- holdet er nedfelt i et Miljøoppfølgingsprogram (MOP) kommunen som eier og planmyndighet også kan soner med fagekspertise, til sammen nærmere 50 som skal tilknyttes private avtaler som leiekontrak- Eiendommen som tidligere var eid av Statsbygg, ble være med på. mennesker. (Prosessen er dokumentert i en egen ter, kjøpsavtaler og eventuelt framtidige avtaler med lagt ut for salg i Gjennom aktiv lobbyvirksom- rapport. ) utbygger. Et slikt program er vanskelig å forankre het fikk beboere og brukere Oslo Kommune til å Det første viktige grepet som ble gjort var å ansette i en reguleringsplan fordi den nødvendigvis må re- kjøpe området. Bystyret behandlet saken og gjorde en uavhengig konsulent som prosjektkoordinator. p l a n a r b e i d e t videres og endres over tid. følgende vedtak: Byrådet bes igangsette omregul- Denne personen fikk rollen som megler mellom Arbeidet endte opp i en planskisse som i all hoved- ering av eiendommene til i hovedsak kultur, og i til- parter med ulike interesser og visjoner, uten selv sak har vært fulgt siden. Charretten har vist seg l y t t e t i l f o l k legg fortrinnsvis næring og boligformål, basert på å ha noen direkte interesse i saken. En slik person å være enormt viktig for arbeidet med planen, av For meg representerer et område som Hauskvar- økologiske og bærekraftige prinsipper. gir kontinuitet i prosessarbeidet preget av skiftende følgende grunner: talet kanskje noe av de mest optimistiske utviklings- representanter. I arbeidet med Lokal Agenda 21 og 1. Arbeidet har gitt hovedprinsippene for arealdis- perspektiv for byen. Mange ressurssterke og bevisste b æ r e k r a f t i g e v e r d i e r bærekraftig utvikling mange steder i Europa er ponering og innhold i planforslaget folk går sammen om å skape et urbant lokalsam- Midt i den friserte byen (Erling Dokk Holms be- denne prosesslederrollen i ferd med å etablere 2. De som skal leve med planen i praksis har funn basert på økologiske verdier og forpliktende grep for den rehabiliterte Kaffe Latte kulturens indre by) befinner Hauskvartalet seg. Et litt rufsete, grafitti- seg. På engelsk kaller man denne megleren for facilitator en som skal strukturere og lede et hatt avgjørende innflytelse på planen, og selv kunnet styre og forme innholdet. demokrati. Politikerne har satset sterkt på et grasrotsinitiativ, og skapt et rom i byen for nye og Plankart November 2006 Aksionometri planforslag pyntet kvartal, fylt med folk som har en alternativ prosessarbeid. Det er viktig å forme prosesser slik at 3. Arbeidet etablerte en åpen dialogform som i annerledes kulturuttrykk. visjon for framtida enn den som ellers råder i de blir effektive og reelle, uten å slite ut deltagerne hovedsak har vært fulgt siden. Det er mange samfunnet. I Hauskvartalet har en bevisst gruppe underveis. Det er dessuten viktig å ha en person som store og små konflikter i en slik prosess, Hva som kan bidra til en bærekraftig samfunnsut- tatt et aktivt valg i forhold til forbrukersamfunnet. har fagkunnskap om hva som er viktige faktorer i og det er viktig at ulike meninger kommer vikling er i dag den største utfordringen vi står over- De ønsker å leve på en annen måte, og vil skape et bærekraftarbeidet, en som kan skreddersy prosess- frem. Ofte danner konflikter grunnlag for nye for. Vi lever i en kultur som ikke er bærekraftig, og lokalmiljø basert på andre mer bærekraftige verdier. en og som respektfullt sikrer at samtlige deltageres interessante løsninger. Det er derfor viktig må derfor erkjenne at vår evne til å planlegge og De kan leve med mindre plass å bo på, færre ting, syn gjenspeiles i resultatet. Det mest demotiverende at det etableres en åpen form i møter, at leve på en bærekraftig måte er dårlig utviklet. Det lavere materiell standard og mye gjenbruk, men vil for deltakere i medvirkningsprosesser vil være at de alle parter er representert og at alle viktige er derfor viktig å prøve ut andre typer prosesser og til gjengjeld ha en rik kultur med mye samvær, god ikke tas på alvor. momenter for saken skal være synlige. Dette forslag til løsninger, åpne opp for arbeidsfellesskap tid, et sterkt utviklet demokrati med konsensus som har ikke minst betydning i forhold til å skape der forsøk kan gjøres, evalueres og erfaringer trek- prinsipp for avgjørelser, mye livsglede med teater, v a l g a v v e r k s t e d s f o r m tillit mellom partene, noe som har vært svært kes videre. Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor poesi, kunst og økologisk produsert mat til å nære Det neste store arbeidet som var påkrevd var å viktig i Hauskvartalet. viktig det er å engasjere folk og lytte til de som skal både kropp og sjel. skape en felles visjon for planarbeidet. Til dette 4. Alle parter som var med på prosessen deltok bruke de stedene som planlegges og bebygges. arbeidet ble charretteformen valgt. Som innledning i et arbeid som også økte kunnskapsnivået og Hauskvartalet har i sin visjon for stedets utvikling til charretten ble det ca. et halvt år i forkant gjen- kompetansen hos den enkelte. Prosessen bidro hele tiden ønsket at en omregulering og rehabili- nomført en idédugnad og programmeringsverksted til økt bevissthet og kunnskap omkring hva som tering av området skal være basert på økologiske med folk i Hauskvartalet. Det ble i tillegg gjennom- kan skape en bærekraftig utvikling, noe som kan prinsipper, noe som følges opp av bystyrets vedtak. ført en del grunnlagsanalyser om viktige faktorer komme den videre prosessen til gode. Med sitt åpne vedtak gir politikerne mulighet for en som kulturhus, ny sirkushall, klima, energi, by- 5. Planprosesser tar tid, i vårt tilfelle har repre- spennende ny prosess. I begynnelsen av regulerings- sammenhenger, historikk, naturbaserte avløpsløs- sentanter både hos eier og bruker vært arbeidet måtte vi derfor lage en definisjon av hva ninger og intern organisering. skiftet ut. Uten en sterk forankring i et felles som forstås med økologiske og bærekraftige prin- grunnlag kunne det blitt mange unødvendige sipper. Denne definisjonen omfatter den tredelte omkamper. f r e d e r i c a m i l l e r s i v. a r k m n a l, g a i a - o s l o a s I august 2004 ble undertegnede ansatt som prosjektkoordinator for en omregulering som omfatter en forpliktende brukermedvirkningsprosess. Ansvarlig for denne prosessen i Oslo Kommune har vært først KBY (nedlagt des. 05) og deretter EBY. Det er i oktober 2006 fremmet et omforent forslag til regulering. Planens hensikt er å sikre Hauskvartalet og dets kulturvirksomhet i tråd med bystyrets vedtak.

Statens byggeskikkspris 2006. Juryens uttalelse og begrunnelse

Statens byggeskikkspris 2006. Juryens uttalelse og begrunnelse Statens byggeskikkspris 2006. Juryens uttalelse og begrunnelse Statens byggeskikkspris er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser. Et anlegg som, i henhold til statuttene tildeles prisen skal gjennom

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER NORDRE KVARTAL siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo LPO ARKITEKTER Tekst: arkitekt Gry Holter Foto: Finn Ståle Felberg og Tove Lauluten (nederst s. 33, s. 35) 30 Vulkan er betegnelsen på det gamle industriområdet

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan Trapp som fører opp til det indre gårdsrom skjærer inn i basen som en canyon Lille Bislett Oslo Dyrvik arkitekter as Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan www.dyrvik.no

Detaljer

Tanker om stedsutvikling

Tanker om stedsutvikling Tanker om stedsutvikling Rommet mellom husene og universell utforming Tina Therese Larsen, Sivilarkitekt MNAL Piazza Del Campo, Siena, Italia 2 Sted borger - identitet 3 Hvorfor fungerer plassen? - Dimensjoner

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

www.vulkanoslo.no annerledes tanker krever annerledes rom

www.vulkanoslo.no annerledes tanker krever annerledes rom vulkan prospekt søndre kvartal Innhold s 3 Konseptet s 4 s 6 s 8 s 12 Beliggenhet Prospektet Lokaliteter/teknisk info Kontaktinformasjon vulkan prospekt søndre kvartal For deg som brenner for noe Langs

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo Sett fra Østre Aker vei Quality Hotel 33 tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo arkitekt: erling viksjø (1968), ombygging ved Mellbye arkitekter as (2008) Tekst: Ajas Mellbye Foto:

Detaljer

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 «Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter Voss kulturhus pka arkitekter Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter 10 Etter prekvalifisering ble vårt kontor, sammen med en lokal konsulentgruppe, engasjert

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

Saksnr: 201412170-2 Side 2 av 2

Saksnr: 201412170-2 Side 2 av 2 Saksnr: 201412170-2 Side 2 av 2 Likelydende brev sendt til: Byantikvaren, Postboks 2094 Grünerløkka, 0505 OSLO, postmottak@bya.oslo.kommune.no Bydel Grünerløkka, Postboks 2129 Grünerløkka, 0505 OSLO, postmottak@bga.oslo.kommune.no

Detaljer

Om Sørenga Utvikling KS

Om Sørenga Utvikling KS 1 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger ca 800 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, Oslo Areal, Urbanium og noen investorer. Utbyggingen

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune 2009. Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie?

Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune 2009. Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie? Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune 2009. Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie? Plansmier er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling. Hovedformålet er å

Detaljer

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: 2111/Svalbard Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori:

Detaljer

KOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4

KOMPLEKS 49001 Sandvika tinghus og politihus, Malmskrivervn. 2-4 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Akershus Kommune: 219/Bærum Opprinnelig funksjon: Tinghus og politihus. Nåværende funksjon: Tinghus. Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ «BYFORM OG ESTETIKK» KONSEKVENSUTREDNING 30.03.2015 VEDLEGG 10 UTARBEIDET AV SIVILARKITEKT MNAL FINN KLEIVA BODØ AIRPORT HOTEL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge STORMEN konserthus og bibliotek, Bodø DRDH ARCHITECTS Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge 12 DRDH Architects ble etablert i 2000 av Daniel Rosbottom og David Howarth. Nåværende prosjekter omfatter

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse EIENDOMSKONFERANSEN 2014 6. NOVEMBER, RICA SEILET HOTEL Før situasjon Målsetting: Sparebanken Møre ville

Detaljer

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering

SKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon

Detaljer

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest Fasade vest KARMSUND PANORAMA Opus Arkitekter AS Tekst: Foto: Atle Strønstad Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger, med 14 fulltidsansatte

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Oslo kommune Bydel Grünerløkka PROTOKOLL Protokoll fra møte i byutviklingskomiteen i Bydel Grünerløkka 14. oktober 2013 kl. 18:00. Møtet ble holdt i bydelsadministrasjonens lokaler i Markveien 57, inngang

Detaljer

Kvartalsutvikling i Kvadraturen i etterkant av en verneplan. Jon Bjørgum, daglig leder. UTVIKLING I PERIODEN 2000-2015 Stor endring i måten vi verner på. 1. Krav til store arealer på en flate fører til

Detaljer

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Follo tinghus Akershus stein halvorsen AS Tekst: Stein Halvorsen Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Adresse: Byggherre: Arkitekt: Landskapsarkitekt: Interiørarkitekt:

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Et hus fullt av muligheter

Et hus fullt av muligheter Et hus fullt av muligheter Foto: Jeroen Verrecht Foto: Jan Finnesand Foto: Jan Finnesand Svevende dansere i hallen. Foto: Knut Bry Hallen. Foto: Knut Bry Hallen med kinooppsett og scenerigg. Foto: DogA

Detaljer

Trones og sentrum bydelsutvalg 03.06.09 sak 9/09. Sandnes, 08.05.2009

Trones og sentrum bydelsutvalg 03.06.09 sak 9/09. Sandnes, 08.05.2009 Trones og sentrum bydelsutvalg 03.06.09 sak 9/09 Til adressater i henhold til vedlagt liste Byggesak Sandnes, 08.05.2009 Deres ref.: Vår ref : 200701287-7 Saksbehandler: Paul Korsberg Arkivkode : O: :

Detaljer

Innlandsbykonferansen

Innlandsbykonferansen Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Villastrøket i haugesund sentrum

Villastrøket i haugesund sentrum Villastrøket i haugesund sentrum Velkommen inn Oslogata 6 er et boligprosjekt som er planlagt oppført i et flott villastrøk i Haugesund sentrum. Boligene vil få en særdeles sentral beliggenhet, med gangavstand

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.

Detaljer

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER NORBYGATA No1 INNHOLD No1 God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 Kvaliteter og utforming 11 Inngangsparti 13 Situasjonsplan 15 Snitt og arealtabell 16 Planløsninger 19 Kontakt 28 OMRÅDET

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/650-8 Arkiv: L12 Saksbeh: Martin Dahlen Krogstad Dato: 11.07.2014 Mindre endring av bestemmelser til felt B3 - Del av Limkjerrheiene, felt B2 og

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE (En ekstrakt av Arve J. Nilsens foredrag i Risør 5.mai 2010, knyttet til fremleggelse av Prosessverktøyet

Detaljer

Pressemappe. Presse Sørenga mars 2013

Pressemappe. Presse Sørenga mars 2013 1 Pressemappe 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger 760 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av Urbanium, boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, og noen investorer. Utbyggingen

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR PROSJEKTKONKURRANSE FESTPLASS OG HØYHUS STRAUME SENTRUM, FJELL KOMMUNE Innledning Straume sentrum er i transformasjon under mottoet «fra kjøpesenter til by». Som et

Detaljer

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Skur 84, Sjursøya, Oslo

Skur 84, Sjursøya, Oslo Skur 84 Sjursøya, Oslo NAV A.S ARKITEKTER MNAL Tekst: Per Arne Bjørnstad, daglig leder NAV A.S Foto: nispe@datho.no 12 Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Entreprenør: Leverandører Skur 84, Sjursøya, Oslo

Detaljer

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7 WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER Tekst: Christine Grape og Jan Støring Foto: nispe@datho.no Felles takterrasser på plan 7 26 MUR+BETONG 3 2007 Leilighetene åpner seg mot hagen og elverommet. De karakteriske

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Kontorer. Nåværende funksjon: Kontorer. Foreslått vernekategori:

Detaljer

Oslo kommune. Bydel Sagene. Møtebok. Utvalg: Kultur- og nærmiljøkomiteen Møtedato: 30.01.2013 Tidspunkt: 18:00 Møtested: Sagene samfunnshus, Trinserud

Oslo kommune. Bydel Sagene. Møtebok. Utvalg: Kultur- og nærmiljøkomiteen Møtedato: 30.01.2013 Tidspunkt: 18:00 Møtested: Sagene samfunnshus, Trinserud Oslo kommune Bydel Sagene Møtebok Utvalg: Kultur- og nærmiljøkomiteen Møtedato: 30.01.2013 Tidspunkt: 18:00 Møtested: Sagene samfunnshus, Trinserud Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig.

Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig. Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig. 1 Innledning En ny innholds- og arealdisponeringsplan for et helt sentrumskvartal (Kvartalet innenfor

Detaljer

Kvartalsutvikling i Kvadraturen med bakgrunn i en verneplan. Jon Bjørgum, daglig leder. UTVIKLING I PERIODEN 2000-2015 Stor endring i måten vi verner på. 1. Krav til store arealer på en flate fører til

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer