Landskonferansen i plan- og bygningsrett Svolvær september Klima og energi i plandelen av ny pbl. Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen

Transkript

1 Landskonferansen i plan- og bygningsrett Svolvær september 2009 Klima og energi i plandelen av ny pbl Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen

2 2 Miljøverndepartementet 2. september 2009 Klima og energi i ny pbl

3 Kommunene kan bidra mye på utslippskutt Klimaforliket: Realistisk å kutte norske utslipp med mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 SFTs klimatiltaksanalyse: Utslippene kan reduseres med over åtte mill. tonn CO2- ekvivalenter i 2020 gjennom kommunale virkemidler 3 Miljøverndepartementet 2. september 2009

4 Her kan kommunene bidra (tall fra KS) Energi i bygg: 4,5 millioner tonn Areal og transport: 1,4 millioner tonn Avfall: 1,2 millioner tonn Landbruk: 1,2 millioner tonn 4 Miljøverndepartementet 2. september 2009

5 Miljøverndepartementets nettside: klimatilpasning.no Nedbør Temperatur Vind Havnivå Ras, skred Flom Ekstremvær 5 Miljøverndepartementet 2. september 2009

6 Fra nettsidene om klimatilpasning klimatilpasning.no Nordland For de nordligste fylkene vil temperaturøkningen være høyere enn for Sør-Norge. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftige stormer. Fylket vil oppleve et økt antall flom- og skredtilfeller, som kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Skredfaren øker mest langs kysten. Flomsesongen endres og utvides, og havnivået vil stige frem mot år Miljøverndepartementet 2. september 2009

7 Klimahensyn del av mål for planleggingen Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: 3-1 g): ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. viktig redskap for å ta hensyn til og motvirke klimaendringer sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner nye arealplaner som sikrer at utsatte områder ikke blir tilrettelagt for utbygging konsekvenser av havstigning klima- og energiplaner transport- og arealplanlegging bestemmelser om energibruk i arealplaner 7 Miljøverndepartementet 2. september 2009

8 Klimahensyn del av mål for planleggingen Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: 3-1 h) Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.m. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten 8 Miljøverndepartementet 2. september 2009

9 PBL som redskap i klimapolitikken - forebygging Kommunene blir i loven pålagt å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser i forhold til forventede klimaendringer Loven gir kommunene hjemmel til å utarbeide lokale klima- og energiplaner som kommunedelplaner eller del av kommuneplanen Når nye områder skal bygges ut, kan kommunen stille krav om at det i skal legge til rette for at bygninger og anlegg skal forsynes med vannbåren varme 9 Miljøverndepartementet 2. september 2009

10 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkninger for alle planer men særskilt beskrivelse (KU) for de med vesentlige virkninger for miljø og samfunn KU-forskriftens 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn, bokstav g: Planer og tiltak (etter 3) skal behandles etter forskriften dersom de kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom Vil gjelde bl.a. reguleringsplaner som avviker vesentlig fra områderegulering eller kommuneplan Miljøverndepartementet 2. september 2009

11 Samfunnsikkerhet, Risiko- og sårbarhetsanalyse Krav til risiko- og sårbarhetsanalyser for alle planer for utbygging. For planer med KU-krav vanligvis del av KU avklares i planprogram 4-3 Sikkerhet viktig både i arealplan og sektorovergripende samfunnsplanlegging må innpasses på en god måte i planene Forhindre at det gjennom arealdisponering skapes særlig risiko enten ved å unngå lokalisering eller spesielle krav til utforming og planløsning OG: Unngå at arealbruk skaper ny fare/risiko Områder med fare, risiko eller sårbarhet vises som hensynssone Det skal vedtas bestemmelser om utbygging eller forbud som er nødvendig for å avverge fare eller tap 11 Miljøverndepartementet 2. september 2009

12 Statlig planretningslinje (SPR) for klimaog energiplanlegging i kommunene høringsutkast: 6.2 Mål å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp får til mer effektig energibruk og miljøvennlig energiomlegging Bruker bredt spekter av roller/virkemidler Kommunene skal utarbeide egen kommunedelplan eller innarbeide temaet i kommuneplanen følge opp SPR i alle planer som behandler klima- og energispørsmål, og i planstrategi og handlingsdeler 12 Miljøverndepartementet 2. september 2009

13 SPR forslag til innhold i plan som behandler klima- og energispørsmål: Informasjon om utslipp fordelt på kilder/sektorer Informasjon om energi (system, forsyning, forbruk) Minst 10 års framskriving av utslipp og energiforbruk uten nye tiltak Mål, tiltak og virkemidler Handlingsprogram 13 Miljøverndepartementet 2. september 2009

14 Nasjonale forventninger, planstrategi Innen 1. juli 2011 skal Kongen presentere et dokument med nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Prosessen påbegynnes nå, gir en mulighet til å konkretisere innholdet i kommunale og regionale planer for klimatilpasning og utslippsreduksjon I løpet av 2012 skal det lages kommunale og regionale planstrategier også en mulighet til å konkretisere kommunenes tiltak på klima- og energiområdet 14 Miljøverndepartementet 2. september 2009

15 Regional planlegging for klima og energi Innhold Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien Klima og energi kan behandles som del av større regional plan, eller som eget tema Bærekraftig utbyggingsmønster et viktig tema jf kjøpesenterplanene Skal ha et handlingsprogram om gjennomføring Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Kan pålegges av regjeringen Miljøverndepartementet 2. september 2009

16 Regional planbestemmelse 8-5 Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk Fastsettes av regional planmyndighet. Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet. Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse 16 Miljøverndepartementet 2. september 2009

17 Fylkeskommunen ser på tilpassing I den nye fylkesdelplanen for klima- og miljø set Sogn og Fjordane fylkeskommune søkjelys på klimatilpassing og avgrensing av skadeverknadane av eit endra klima. Mål Eit sentralt mål er å kartleggje følgjene av den statlege klimapolitikken og klimaendringane vil ha for Sogn og Fjordane. Arbeidet omfattar vidare både tiltak for å redusere utslepp og tiltak for å setje i verk klimatilpassing og skadeførebygging. I planen er det særleg fokus på transport, primærnæringar, kommunal sektor og fylkeskommunal verksemd. 17 Miljøverndepartementet 2. september 2009

18 Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommunedelplaner Detaljert Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring 18 Miljøverndepartementet 2. september 2009

19 Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til 19 Miljøverndepartementet 2. september 2009

20 Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 20 Miljøverndepartementet 2. september 2009

21 Ski kommunes klima- og energiplan Vedtatt av kommunestyret 26. november 2009 Tema: - Transport og arealplanlegging - Energi i bygninger m.m. - Forbruk og avfall - Helhetsgrep og holdninger, informasjon og kommunikasjon - Landbruk og lokal bioenergi - Klimatilpasning

22 Mål for Ski-samfunnet Hovedmål utslipp: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal ikke overstige 1991-nivå på 3.00 tonn per person innen utgangen av Mobile kilder 77 % Utslipp alle sektorer tonn CO2-ekv. Stasjonær forbrenning 14 % Prosessutslipp 9 % Transport og arealplanlegging Redusere CO2-utslipp fra transport Forbedre kollektivtilbudet for å redusere CO2-utslipp Redusere CO2-utslipp fra privatbilisme* Øke innbyggernes bruk av sykkel for å redusere CO2-utslipp Arealplanlegging som reduserer transportbehov og dermed CO2-utslipp Energi i bygninger m.m. Redusere innbyggeres og bedrifters energiforbruk og øke andelen fornybar energi i bygg i forhold til 2007-nivå* Forbruk og avfall Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 80 % av husholdningsavfallet i Follo innen 2010, deretter videre opptrapping til 85 % Redusere indirekte klimagassutslipp fra forbruk hos innbyggere og næringsliv vha. kommunikasjon og tilrettelegging Helhetsgrep og holdninger, informasjon og kommunikasjon Redusere indirekte klimagassutslipp ved å øke andelen miljøsertifiserte virksomheter Redusere klimagassutslipp ved å øke bevisstheten og kunnskapen om energibruk og klimagassutslipp. Landbruk og lokal bioenergi Redusere utslipp av lystgass, CO2 og metangass fra landbruket* Øke produksjon og bruk av bærekraftig, lokal bioenergi* Klimatilpasning Forebygge forurensning og skade som følge av klimaendringer

23 Arealformål i kommuneplan Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traséer for teknisk infrastruktur. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 23 Miljøverndepartementet 2. september 2009

24 Hensynssoner 11-8 a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter innenfor sonen. Dekker bl.a. skred, ras, flom, akutt forurensning, radonstråling, støysone, militær virksomhet, flyplassone, kraftlinjer, sikring av vannforsyning m.v. Kan omfatte krav eller forbud for å ivareta sikkerhet og avverge fare, mot bruk eller tiltak som ikke kan godtas ut fra risikovurdering. 24 Miljøverndepartementet 2. september 2009

25 Hensynssoner forts b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i 11-9 nr. 3 og 4. Forbud/påbud om vann-, avløps-, energi-, transport- eller vegløsninger for å sikre miljø- og samfunnsmessig gode helhetsløsninger. Særlig aktuell for utbygging med sammensatte arealformål der det er behov for samlede løsninger. For infrastruktur for energi kan det bare bestemmes at det skal tilrettelegges for at ny bebyggelse kan forsynes med vannbåren varme. Bestemmelser om rekkefølge etter 11-9 nr Miljøverndepartementet 2. september 2009

26 Generelle planbestemmelser i kommuneplanen 11-9 Erstatter kommunale vedtekter etter loven 1. Krav om reguleringsplan i bestemte tilfeller 2. Innholdet i utbyggingsavtaler, jf Krav til bl.a. det enkelte anlegg, jf og bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf Rekkefølgekrav 5. Krav til bl.a. universell utforming, oppholdsarealer, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28 7 og utnytting av boligmassen etter 31 6, 6. Miljøkvalitet, estetikk, landskap mv., herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg 7. Bevaringshensyn 8. Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid 26 Miljøverndepartementet 2. september 2009

27 Bestemmelser til reguleringsplan 2. Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet. (F eks kollektivtrafikk, sentrumsutvikling) 12-7 nr Grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning (støy, luft..) 7 Trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre grense for parkeringsdekning (trafikk eller kjøremønster, kollektivprioritering og bombruk, sommer- og vinterbruk, sykkelparkering..) 27 Miljøverndepartementet 2. september 2009

28 Bestemmelser til reguleringsplan krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse (knyttes til hensynssone om særlige krav til infrastruktur) 12 Krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne (krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring, f eks oppfølging av KU i tilknytning til detaljregulering. Miljøovervåkning) 28 Miljøverndepartementet 2. september 2009

29 Tilrettelegging for fjernvarme i plandelen Klima og energi i ny pbl Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. (+konsesjon etter energiloven, tilknytningsplikt) 29 Miljøverndepartementet 2. september 2009

30 Klima og transport Regional plan: Fylkeskommunene får et nytt virkemiddel til å sikre et bærekraftig utbyggingsmønster gjennom regionale planer eventuelt med regional planbestemmelse Kommuneplan reguleringsplan: Samferdselsanlegg blir eget arealformål og kollektivnett et eget underformål Loven gir hjemmel for å fastlegge stamruter for kollektivtransport og sammenhengende gang-, sykkel- og turvegsystem Kommunene kan fastsette bestemmelser som begrenser parkeringstilbudet i sentrumsområder og andre områder med god kollektivdekning. 30 Miljøverndepartementet 2. september 2009

31 Ålesund 3 innsigelsessaker i MD: - Stranda og Norddal - Åknes/Tafjordprosjektet -Vurdering av TEK 7 32 i KRD Stranda Hellesylt Geiranger 31 Miljøverndepartementet 2. september 2009