Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel. Informasjonsheftet er utarbeidet av Foreningen for Fangers Pårørende. Foto: Paal Audestad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel. Informasjonsheftet er utarbeidet av Foreningen for Fangers Pårørende. Foto: Paal Audestad"

Transkript

1 Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel Informasjonsheftet er utarbeidet av Foreningen for Fangers Pårørende Foto: Paal Audestad

2 I løpet av ett år opplever omtrent 4000 barn at mor eller far er i fengsel Forord Mange av de som sitter i fengsel er foreldre. I løpet av ett år opplever omtrent 4000 barn at mor eller far er i fengsel. Dette er en usynlig gruppe barn. Barna er selv helt uskyldige, men straffes som følge av fengslingen og den vanskelige livssituasjonen familien ofte havner i. Det er knyttet mye skyld og skam til det å ha et familiemedlem i fengsel. Ofte er det vanskelig å vite hvordan situasjonen best kan håndteres i forhold til barna. Barn som erfarer at mor eller far sitter i fengsel opplever ofte dette som en krise. Det er viktig at du som voksen vet hvordan du best kan komme barnet i møte. Formålet med dette informasjonsheftet fra Foreningen for Fangers Pårørende (FFP), er å spre kunnskap om fangers barns situasjon. Målgruppen er barnas omsorgspersoner og andre voksne som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med barn av fengslede. Om informasjonsheftet Med dette heftet ønsker FFP å synliggjøre fangers barn og bidra med råd og informasjon om temaet. Målgruppen er barnas omsorgspersoner og fagpersoner. Heftet tar opp aktuelle temaer blant annet åpenhet overfor barnet og kontaktmuligheter under fengsling. Noen temaer, som for eksempel lovverk, er behandlet i faktarammene. Bakerst i heftet gir vi nærmere informasjon om FFP, og vi gir tips om andre hjelpeinstanser. FFP har også utarbeidet et informasjonshefte til barn, kalt «Lisa besøker pappa i fengsel». Heftet beskriver Lisas første besøk i fengselet og tar opp mange av de spørsmål og problemstillinger barn gjerne har. Heftet om Lisa kan være nyttig også for voksne og kan med fordel leses i sammenheng med dette heftet. Det er du som voksen som i stor grad tar valgene på vegne av barnet Fangers barn er ingen ensartet gruppe. Omstendighetene rundt fengslingen, barnets alder, utviklingsnivå og tilknytningen til den fengslede kan variere mye. Opplevelsen rundt det å være barn av en innsatt kan derfor være svært forskjellig. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan situasjonen skal håndteres. Det er du som voksen som i stor grad tar valgene på vegne av barnet. Gjennom dette informasjonsheftet ønsker FFP å bidra med råd og informasjon slik at det skal bli lettere å ta disse valgene. Heftet vil kunne gi noen svar, men kanskje skape enda flere spørsmål. Ta gjerne kontakt med oss i FFP for å snakke nærmere om din situasjon. Innholdet i heftet er laget på grunnlag av egen fagkunnskap og de erfaringene FFP har gjort gjennom 10 år i kontakt med pårørende, fengslede foreldre, ansatte i fengsler og kriminalomsorgen forøvrig. Gjennom vårt arbeid har vi også innhentet kunnskap fra organisasjoner, psykologer og andre fagpersoner som har barn som sitt arbeidsfelt. Informasjonsheftet er en del av et toårig prosjekt om fangers barn. Foreningen for Fangers Pårørende takker Barne- og Familiedepartementet for finansieringen av dette prosjektet. Den store hemmeligheten Faren til Lisa sitter i fengsel. Lisa vet det ikke ennå. Moren til Lisa synes det er vanskelig å vite hva hun skal si. Hun er fortvilet over alt hun ikke vet og ikke får svar på. Hva vil skje med far? Hvor lenge blir han borte? Hva vil skje med oss? Hvordan skal vi klare oss alene? Mor er bekymret for Lisa. Skal hun fortelle det? Hva skal hun si og når passer det å si det? Akkurat nå er det nok å holde seg på beina og få hverdagen til å fungere. FFP har gjennom samtaler med pårørende erfart at noe av det aller vanskeligste i forhold til barnet er hvorvidt man skal fortelle at en av foreldrene er i fengsel. Mange foreldre velger å ikke fortelle barnet at mamma eller pappa er i fengsel. Bakgrunnen for dette er gjerne redsel for at kunnskap om fengslingen vil skade barnet. Det er mye skam og tabu knyttet til det å være pårørende til en som sitter i fengsel. Mange foreldre ønsker å beskytte barna sine ved ikke å si noe. Mange foreldre velger å ikke fortelle barnet at mamma eller pappa er i fengsel 2 3

3 Foreldrenes fravær blir ofte bortforklart med arbeid eller langvarige utenlandsreiser Barnets gjenværende omsorgsperson vet selv ofte lite om hva som har skjedd og hva som nå vil skje med den fengslede. Dette gjør det vanskelig å gi en forklaring til barnet. Det er ikke uvanlig at barnet får andre forklaringer på fraværet av mor eller far. Foreldrenes fravær blir ofte bortforklart med arbeid eller langvarige utenlandsreiser. Mamma har sagt at pappa er på jobb i en annen by. Men han har da ikke vært borte så lenge før. Hvor lenge vil han bli borte? Hvorfor kan ikke Lisa ringe til han? Er ikke pappa glad i henne lenger? Mamma er mye lei seg og av og til hører hun ikke etter hva Lisa sier. Alt er blitt så annerledes hjemme. Lisa lurer på om det er noe hun har gjort som gjør at mamma er lei seg. Er det derfor pappa er borte også? Lisa savner pappa. Kommer mamma også til å forsvinne? Det er lov å være glad i pappa selv om han har gjort noe som er forbudt Mor skjønner at Lisa har det vanskelig. Når hun prøver å trøste blir Lisa ofte sint og vrir seg unna. Hun har ikke vært slik før. Kanskje må hun fortelle Lisa hvor pappa er? Men hva skal hun si? Og hva vil Lisa synes om pappa da? Hun lurer på hva hun skal svare når Lisa spør om hva pappa har gjort. Må hun få vite alt? Hva tåler Lisa å høre? Åpenhet overfor barnet Ved å være åpen forteller du barnet at det er lov å snakke om det som oppleves vanskelig FFPs erfaring er at åpenhet overfor barnet oftest er både riktig og viktig. Barnet trenger en forklaring på fraværet av mor eller far. Barn forstår ofte at noe er galt og har mange spørsmål og tanker på hjertet. Ved å være åpen forteller du barnet at det er lov å snakke om det som oppleves vanskelig. Når barnet får anledning til å spørre om alt det lurer på, kan det også bremse en løpsk fantasi. Ved ikke å fortelle om fengslingen vanskeliggjøres muligheten til samvær med en barnet er glad i. Samtidig fratas barnet muligheten til å bearbeide tapet. Man fratar også barnet muligheten til å benytte seg av det profesjonelle hjelpeapparatet hvis det er nødvendig. Åpenhet og sannhet skaper trygghet. Det er viktig at barnet ikke blir holdt utenfor men opplever seg som en del av fellesskapet. Dersom barnet føler at det kan stole på menneskene rundt seg, vil det også ha et bedre utgangspunkt for å takle hverdagen uten den personen som for en tid har blitt borte. Foto: Paal Audestad Barn tror gjerne at problemer rundt dem skyldes dem selv. Når barnet får en forklaring på det som har skjedd, er det mindre sannsynlig at det vil påta seg skyld. Det er svært viktig å formidle direkte til barnet at det selv ikke har noen skyld i det som har skjedd. Noen ganger synes foreldre det er lettere å fortelle barnet sannheten ved å nedtone den fengslede forelderens egen skyld og ansvar i det som har skjedd. Det kan synes enklere å legge skylden på politi, fengsel eller tilfeldige omstendigheter. Dette kan rokke ved barnets bilde av rettferdighet. Samtidig kan det gi barnet en angst for at det å bli satt i fengsel kan skje hvem som helst og uten spesiell grunn. Det er viktig å formidle til barnet at det selv ikke har noen skyld i det som har skjedd 4 5

4 Det er viktig å hjelpe barnet til å forstå skillet mellom handling og person Barnet må få nok informasjon til å plassere skyld og ansvar der det hører hjemme Barnet må få lov til å opprettholde sitt bilde av den fengslede. Det er derfor viktig å hjelpe barnet til å forstå skillet mellom handling og person. Selv om pappa har gjort noe som er galt, betyr ikke det at han er et dårlig menneske. Det er lov å være glad i pappa selv om han har gjort noe som er forbudt. Ved å fortelle gis barnet og den gjenværende omsorgspersonen muligheten til å dele sine tanker og også hjelpe hverandre til å opprettholde bilder av de positive egenskapene hos den fengslede forelderen. Det er viktig at barnet får et så realistisk bilde av situasjonen som mulig, men sannheten må fortelles på en skånsom måte. Det sentrale er at barnet forstår det som blir fortalt og at det får en historie det kan leve med. Dette er ikke ensbetydende med at barnet behøver å få vite alle detaljer. Den voksne må fortelle en versjon av det som har skjedd som er sann, forståelig og som gir barnet en logisk sammenheng i det som skjer. Det må få nok informasjon til å plassere skyld og ansvar der det hører hjemme. Det er viktig at barnet får svar på sine spørsmål. Barn forstår mye mer enn det vi tror. De er ofte flinkere enn oss voksne til å akseptere virkeligheten, såfremt de får den skikkelig forklart. Når barnet får vite om fengslingen, er det viktig at det er ro og trygge rammer rundt barnet. Det kan være fornuftig å ha med seg andre voksne personer barnet har tillit til når det blir fortalt. Disse kan være en viktig støtte for barnet også senere. Lisa syntes det var fint da mamma fortalte. Det var akkurat som om klumpen som hadde samlet seg i magen smeltet og ville ut. Den rant ut som en bekk og Lisa gråt og gråt. Etterpå var det akkurat som at hun skjønte alt litt bedre. Nå visste hun jo hvorfor mamma hadde vært så trist i det siste og hvorfor pappa ikke kom hjem. Dersom man velger å ikke fortelle barnet om fengslingen, er det allikevel viktig at barnet får en forklaring på fraværet. Barnet trenger en bekreftelse på at det selv ikke er skyld i fraværet og en visshet om at det ikke er glemt av den fraværende forelderen. Det er viktig å velge en forklaring både barnet og foreldrene kan leve med på sikt, og ikke en forklaring som kun virker enklest der og da. Gi ikke en forklaring det senere er vanskelig å komme bort fra. Det er ikke uvanlig at barnet i begynnelsen av fengslingen får andre forklaringer på fraværet av mor eller far enn fengslingen. Dette er ofte begrunnet i at man faktisk ikke vet hva som har skjedd og vil skje. Selv om man har startet med en hvit løgn, er det aldri for sent å inkludere barnet i det som faktisk har skjedd. Heldigvis er det mange pårørende som erfarer at det går langt bedre å fortelle barnet sannheten enn det de fryktet. Mange opplever det som en stor lettelse. Åpenhet overfor omgivelsene En dag kommer Lisa gråtende hjem fra skolen. En av de store guttene hun ikke engang kjenner har sagt at pappa er en slem tyv. Mor blir fortvilet og føler seg maktesløs. Hvordan kan hun hjelpe Lisa til å takle reaksjoner som kommer fra andre? Det er viktig å forberede barnet på at det vil kunne møte spørsmål og negative holdninger fra omgivelsene. For å gjøre barnet i stand til å takle reaksjonene, er det viktig at barnet er godt informert om situasjonen. Det kan være lurt at barnet lærer seg et svar utenat som det kan bruke når det får spørsmål. Det vil gi barnet en trygghet å vite at det har et svar å gi. Mange opplever det som en stor lettelse å fortelle om fengslingen Det kan være godt for barnet å vite at noen vet Når barnet ikke får vite Det er ikke sikkert at åpenhet overfor barnet alltid er det beste. Det er barnets nærmeste omsorgspersoner som skal ta dette valget og vurdere hva som er det beste for barnet. Barnets alder, lengden på dommen og nærhet i relasjonen vil alltid være faktorer som har betydning i forhold til hvorvidt man velger å fortelle barnet. Dersom barnet opplever mobbing, er det viktig at det er trygge voksne rundt barnet som også er informert om situasjonen. Det kan derfor være fornuftig å inkludere lærere og barnehagepersonell. De er ofte flinke til å følge opp barn i vanskelige livssituasjoner. Det kan være godt for barnet å vite at noen vet. Dessuten vil disse kunne følge ekstra godt med barnet i det daglige, for å se hvordan det har det. Det er også viktig å benytte seg av annet nettverk. Mange har familie, naboer eller nære venner 6 7

5 Barnet kan reagere med sorg og lengsel som barnet er trygg på og kan betro seg til. Det er imidlertid viktig at barnet selv får være med å bestemme om det skal gå åpent ut om situasjonen, og overfor hvem. Mange opplever å få mer støtte fra omgivelsene enn de i utgangspunktet forventet. Noen foreldre velger å fortelle sannheten til barnet, men ber barnet om ikke å fortelle det til andre. Det kan være å pålegge barnet en stor byrde å måtte holde på en slik hemmelighet. Barnets reaksjoner Når mor eller far fengsles vil en rolle i familien stå ubesatt, og barnet må venne seg til et nytt familiemønster. For barnet kan fengslingen bety tap av en viktig omsorgsperson. Barnet kan reagere med sorg og lengsel. Det kan føle savn og tomhet. Ofte kan det reagere med gråt, sinne eller raseri rettet mot omgivelsene eller seg selv. Sorgen kan også gi seg utslag i avvisning. Avvisningen kan være rettet mot den som sitter i fengsel. Kanskje barnet ikke ønsker å snakke om den fengslede. Kanskje barnet nekter å bli med på besøk i fengselet for å «straffe» den barnet føler seg sviktet av. Avvisningen kan også være rettet mot den gjenværende omsorgspersonen. Barnet kan også virke likegyldig og innesluttet eller fornekte det som har skjedd. Selv om barnet tilsynelatende ikke reagerer på det som har skjedd, kan barnet likevel ha mange vonde og vanskelige følelser. De synlige reaksjonene kan noen ganger komme først i ettertid. Som voksne er vi ofte redd for barnets negative reaksjoner som sinne og avvisning. Dette er ofte sunne følelser som bør få komme fram. Følelsene er viktige for at barnet skal få bearbeide sorgen det opplever. Også de som opptrer avvisende eller trekker seg tilbake har behov for å bli sett. Gi barnet støtte og bekreftelse uansett hvilke følelser det uttrykker. Barnet vil kunne oppleve at den gjenværende forelderen forandrer seg mye etter fengslingen. Hun eller han kan for eksempel bli innesluttet, sint, trist eller nedbrutt. Barnet kan oppleve at det ikke blir sett. Noen barn påtar seg en omsorgsrolle overfor den voksne. Barnet vil kunne opptre snilt, medgjørlig og holde egne følelser inne for ikke å lage flere bekymringer for den voksne. Dette vil kunne hemme barnets egen bearbeiding av situasjonen. Se barnet Det er de voksnes ansvar å se og ivareta barnet. Dette er ikke alltid like lett. Den gjenværende omsorgspersonen vil kunne være tynget av egen sorg og fortvilelse. I tillegg har mange økonomiske, sosiale og helsemessige problemer på grunn av fengslingen. I alt dette kan det være vanskelig å se barnets ulike behov i stor nok grad. Det er viktig for barnet å vite at det er elsket, og at voksne viser at de bryr seg om hvordan barnet har det. Det er viktig å lytte, være oppmerksom og la barnet få stille spørsmål. Svar på det barnet faktisk spør om. Det er de voksnes ansvar å se og ivareta barnet Fangers barn kan bli syke Faktorer som kan påvirke barnets reaksjoner En alvorlig konsekvens av den vanskelige livssituasjonen fangers barn ofte kommer i, er at de kan bli syke. Erfaringer viser at fangers barn kan få: Magesmerter Hudreaksjoner Hodepine Søvnproblemer Depresjoner Redusert matlyst Konsentrasjons- og læreproblemer Hørselsproblemer Angst for at den gjenværende omsorgspersonen skal forsvinne Alder og utviklingsnivå Livshistorie og erfaringer Støtte i eget nettverk Tilknytningen til den fengslede Muligheten til å opprettholde sitt bilde av den fengslede Lengde på dom og type kriminalitet Barnets opplevelse av pågripelsen Stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen Muligheten for kontakt med den fengslede Familiesituasjonen og sosiale forhold forøvrig 8 9

6 Kontaktmuligheter Når mor eller far er i fengsel kan barnet holde kontakt med den fengslede forelderen på ulike måter. Kontakten kan opprettholdes via besøk i fengselet, permisjon, telefon og brev. Innsatte med barn kan søke om utvidete kontaktmuligheter. Kontaktmulighetene under fengsling reguleres av straffegjennomføringsloven av 1. mars Se nærmere om de ulike kontaktmulighetene i faktarammene. murer og låste dører? De viktigste grunnene til at noen velger å ikke ha med barn på besøk vil likevel være av mer følelsesmessig karakter. Hvordan vil barn reagere på å få møte igjen den de savner en kort periode for så å måtte reise fra han eller henne igjen? Det er naturlig at dette vil kunne sette følelsene i sving hos barnet. Noen vil kunne oppleve dramatiske avskjeder. En slik reaksjon kan være resultat av en generelt vanskelig situasjon, men kan samtidig være tegn på tilknytning og kjærlighet. Følelsene er oftest sunne selv om de er dramatiske. Innsatte med barn kan søke om utvidete kontaktmuligheter Fengslene varierer i størrelse, utseende, beliggenhet og sikkerhetsnivå. Type fengsel og sikkerhetsnivå har betydning for kontaktmulighetene og hvilke kontrolltiltak som kan iverksettes. Kontaktmulighetene er bedre i et fengsel med lavt sikkerhetsnivå (åpent fengsel) enn i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel). Type lovbrudd, alvorlighetsgrad, dommens lengde og geografisk tilhørighet er med på å avgjøre hvor den innsatte skal sone. Ved en lengre dom er det vanlig å begynne soningen i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå, og sone i et fengsel med lavere sikkerhetsnivå mot slutten av dommen. Fengselsfaglige vurderinger basert på den innsattes atferd kan lede til endret kontrollnivå eller begrensninger i kontaktmulighetene. Erfaring tyder på at kontakten i soningstiden for de aller fleste er helt nødvendig for å holde forholdet vedlike mellom barnet og den fengslede forelderen. For mange blir besøk i fengselet den eneste muligheten til å treffe den fengslede. Dessuten kan selv kort tid være lenge for et lite barn. For at barnet og den fengslede ikke skal bli fremmede for hverandre, er det derfor helt nødvendig med kontinuerlig kontakt. De investeringene som gjøres i relasjonen mellom barn og innsatt under fengselsoppholdet gir ikke bare uttelling under selve oppholdet, men også etter løslatelsen. Lovverket og barnets rettigheter Hvordan vil barnet reagere på å få møte igjen den de savner en kort periode for så å måtte reise fra han eller henne igjen? Tåler barn å oppleve kontrollen i fengselet, høye murer og låste dører? På besøk i fengselet Lisa har ikke sett faren siden han ble fengslet. Mor har selv bare besøkt han noen få ganger. Hun synes ikke fengselet er noe godt sted for et barn. Men hun ser at Lisa savner pappa, og hun vil jo ikke at det gode forholdet de har skal bli ødelagt. Men er det forsvarlig å ta Lisa med til fengselet? Vil hun bli skremt av muren og de uniformerte betjentene? Kommer de til å kontrollere Lisa når hun kommer på besøk og hvordan vil hun takle det? Det blir nok rart for henne å se pappa igjen etter så lang tid, og besøket er jo så kort. Hvordan vil hun reagere når de må dra fra pappa igjen? Kanskje er det like greit at hun ikke besøker pappa i det hele tatt? Det er flere grunner til at noen vegrer seg mot å ta barnet med i fengselet. Mange bekymrer seg for hvordan barnet vil reagere på lite barnevennlige besøksforhold, kort besøkstid og lang reisevei. Tåler barn å oppleve kontrollen i fengselet, høye Ifølge Straffegjennomføringsloven av 1. mars 2002 skal barns rett til samvær med sine foreldre særlig vektlegges under gjennomføringen av reaksjonen. Det skal tas særlig hensyn til hva som er barnets beste. Dette kan påvirke ulike avgjørelser som tas i forbindelse med gjennomføringen av straffen, for eksempel den geografiske plasseringen av den innsatte. Videre skal det ved besøk av barn vurderes utvidet besøkstid og hyppigere besøk. Innsatte med barn kan også innvilges en utvidet permisjonskvote. Fengselet er etter loven forpliktet til å legge til rette for at besøk av barn kan gjennomføres på en skånsom måte. Dette innebærer blant annet at barnebesøk skal gjennomføres i barnevennlige besøksrom. Det bør blant annet være tilbud om leker og spill tilpasset barn på ulike alderstrinn. Se loven i sin helhet på Også Barneloven og FNs Barnekonvensjon sikrer at barn har rett til samvær med begge foreldre selv om de lever hver for seg. Barnets beste skal tillegges vekt. Både Straffegjennomføringsloven, Barneloven og Barnekonvensjonen sier at barn har rett til å uttale seg, og barnets mening skal, etter alder og modenhet, tillegges vekt

7 Barnet vil lettere kunne forstå mer av situasjonen dersom det får et realistisk bilde av hvordan far eller mor har det Besøket kan være en viktig bekreftelse på at barnet fortsatt er elsket av den forelderen som er blitt borte. Barnet vil også lettere kunne forstå mer av situasjonen dersom det får et realistisk bilde av hvordan far eller mor har det. Besøksforhold Fengselets besøksforhold har stor betydning for hvordan både voksne og barn opplever besøket. Besøksforholdene varierer mye fra fengsel til fengsel, og er dessverre ofte dårlig tilrettelagt for barn. Straffegjennomføringsloven forplikter fengslene til å legge forholdene tilrette for at besøk av barn kan gjennomføres på en skånsom måte. I dette ligger blant annet at besøk av barn skal kunne gjennomføres i barnevennlige besøksrom. Ennå er det langt fra alle fengsler som har tilfredstillende besøksforhold for barn. Mange besøksrom er små og gir et dårlig utgangspunkt for et naturlig og hyggelig samvær mellom barnet og den fengslede forelderen. Flere fengsler har overhodet ikke leker til barn, mens andre fengsler har noen få leker i en kasse på ett av besøksrommene. Dette er ikke tilstrekkelig barnevennlige besøksforhold. Når besøk med barn foregår under slike forhold, kan barnet rett og slett oppleve besøket som kjedelig og ha liten lyst til å komme tilbake. Selv om forholdene er dårlig tilrettelagt for barn betyr allikevel ikke dette nødvendigvis at det er bedre for barnet å ikke besøke. Et barn som ikke selv ønsker å være med på besøk i fengselet, må derimot ikke tvinges til dette. Besøk og kontroll Besøksforholdene varierer mye fra fengsel til fengsel, og er dessverre ofte dårlig tilrettelagt for barn Den innsatte kan, med noen unntak, selv velge hvilke personer som kan besøke. Det kan føres opp fire personer på besøkslisten. Innsattes nærmeste pårørende regnes som én person. Som hovedregel kan den innsatte motta minst ett besøk pr. uke med varighet av minst én time. Her foreligger det store variasjoner fra fengsel til fengsel. Barn er ikke unntatt fra kontroll i forbindelse med besøket Den pårørende må på forhånd søke fengselet om besøkstillatelse, og det må bestilles tid til besøket i forkant. Opplysninger om den besøkendes vandel kan innhentes. Besøkende må fremvise legitimasjon. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå må besøkende gå gjennom en metalldetektor. Besøkende kan også undersøkes av narkotikahund eller visiteres (ytre visitasjon). Dette er ikke fast rutine, men kan forekomme som stikkprøvekontroll. Konkret mistanke er ikke nødvendig for å gjennomføre denne kontrollen. Den besøkende kan som hovedregel ikke ta med seg eller levere gjenstander til den innsatte under besøket. Enkelte fengsler tillater at besøkende tar med mat som spises under besøket. Graden av kontroll under selve besøket avhenger av fengselets sikkerhetsnivå. Hovedregelen i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå er at besøket skal kontrolleres. Kontroll under besøket kan skje ved påsyn av fengselsbetjent, ved overhøring av samtale, ved bruk av glassvegg eller ved å forby fysisk kontakt. Barn er ikke unntatt fra kontroll i forbindelse med besøket, men fengselet skal være varsom ved bruk av eventuell kontroll overfor barn. Pårørende skal på forhånd varsles om hvilke kontrolltiltak som skal iverksettes under selve besøket. Foto: Paal Audestad 12 13

8 Den mest naturlige kontakten mellom barn og foreldre oppstår gjerne gjennom lek Noen fengsler har velegnede familierom beregnet på besøk med barn. Her er det større plass enn på vanlige besøksrom, og rommene inneholder gjerne barnemøbler og leker til ulike alderstrinn. Dette gir langt bedre muligheter for positivt samvær mellom barnet og foreldrene. Den mest naturlige kontakten mellom barn og foreldre oppstår gjerne nettopp gjennom lek. Enkelte fengsler har egne besøkstider for barn, slik at barn kan besøke på tider der de er opplagt. Noen få fengsler har besøkshus eller leilighet. Her kan familien være sammen flere timer i strekk under mer hjemlige forhold. Familien gis tid og plass til å komme nærmere hverandre. Muligheten for å ha lengre tid sammen gir rom for å dele gleder, men også sorg, frustrasjon og hverdagslige problemer som det ikke er så lett å ta opp under vanlige besøksforhold. Bedre tid og verdige besøksforhold gir også rom til å spille på langt flere roller ved seg selv enn som fange og besøkende. Den innsatte får større mulighet til å vise at han eller hun er forelder, ektefelle, sønn/datter eller kjæreste. Barn kan ha mange forestillinger om hvordan mor eller far har det i fengselet. Disse er gjerne hentet fra tegneserier, film eller lek. Fantasibildene er ofte verre enn virkeligheten. Det vil kunne berolige barnet å få se hvordan forelderen virkelig har det. God informasjon er viktig for at barnet skal være best mulig forberedt før besøk i fengselet. Det kan gi et godt utgangspunkt at barnet er forberedt på hva det vil møte, har en trygg hånd å holde i, og blir møtt på en hyggelig måte i fengselet. Før besøket Før besøket må den besøkende få en besøkstillatelse fra fengselet. Hvert enkelt besøk må bestilles i forkant. Se nærmere om regler for besøk i faktarammen på side 13. Det er viktig å forberede barnet før besøket. Ta gjerne kontakt med det aktuelle fengselet for å høre hvordan besøksforholdene er for barn. Det kan være lurt å gå igjennom rutinene for hva som vil skje ved ankomst til fengselet sammen med barnet. Barnet bør for eksempel få vite at man må gå gjennom en mur eller port og gjennom en Barnets fantasibilder er ofte verre enn virkeligheten Det er viktig at de som jobber i fengselet ser barnet Holdninger og mottakelse Det er viktig hvordan barnet blir mottatt av de som jobber i fengselet. Det er viktig at de ser barnet. De må også kunne takle vanskelige situasjoner i forbindelse med kontrollen eller følelsesladde avskjeder fra mor eller far. Det kan gjøre kontrollsituasjonen mindre spent at betjenten sier noe om hvorfor kontrollen skjer og at den utføres på alle. Det har stor betydning for barnets opplevelse av besøket at den som følger barnet blir behandlet på en hyggelig og verdig måte. Barnets forestillinger om fengselet Lisa skal endelig få treffe pappa igjen. Det er lenge siden de så hverandre og Lisa er veldig spent. Hun både gruer og gleder seg. Ser pappa ut slik han pleier? Lisa lurer på om han har stripete drakt og en kule festet til bena slik det er i tegneserien. Lisa lurer på om pappa får nok å spise og hvordan det ser ut der han sover. Kommer han til å bli glad for å se mamma og meg igjen? Besøket kan være en viktig bekreftelse på at barnet fortsatt er elsket Foto: Paal Audestad 14 15

9 Noen fengsler tillater at barn får være med å se cellen der mor eller far bor metalldetektor. Det er fornuftig å forklare hvordan og hvorfor de besøkende blir kontrollert før besøket, slik at barnet ikke opplever seg mistenkeliggjort der og da. Noen fengsler har utarbeidet egne informasjonsbrosjyrer til besøkende. Enkelte fengsler har også brosjyrer for barn. FFP har skrevet historien om Lisa som besøker pappa i fengsel. Disse brosjyrene er svært nyttige i forberedelsen til besøket, og kan bidra til å gjøre det første besøket mer forutsigbart. Noen få fengsler tillater at man får komme og se fengselet før forelderen skal inn for å sone. Det kan være godt å reise fra fengselet første gang uten å etterlate en av foreldrene der. Videre tillater noen få fengsler at barn får være med å se cellen der mor eller far bor. Dette er nyttig for at barnet skal få et så realistisk bilde av situasjonen som mulig. Telefon Den innsatte kan innenfor visse rammer ringe ut fra fengselet. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) kan den pårørende ikke ringe til den innsatte. Samtalepartene skal på forhånd varsles ved eventuell avlytting. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå har den innsatte ringetid på totalt 20 minutter i uken. Utvidet ringetid kan innvilges ved «særlige grunner». Slike særlige grunner kan være behovet for å opprettholde kontakten med barn. I fengsler med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel) er det ingen begrensning på ukentlig ringetid, og som regel kan pårørende også ringe inn i fengselet. Brev og annen postsending Den innsatte har som hovedregel adgang til å sende og motta post og pakker. Postsendingene blir kontrollert av fengselet og inneholder den noe ulovlig, kan den beslaglegges eller sensureres helt eller delvis. Permisjon De tre hovedtyper permisjon er ordinær permisjon, korttidspermisjon og velferdspermisjon. Det er den innsatte som må søke om permisjon. Den innsatte kan få ordinær permisjon og korttidspermisjon når 1/3 og minst fire måneder av straffen er sonet. Ved dommer på mer enn 12 år kan det innvilges ordinær permisjon etter 4 år selv om dette ikke utgjør 1/3 tid. Varetektsfanger kan ikke få permisjon. Ordinær permisjon kan gis ut fra hensynet til den innsatte eller når det for øvrig anses formålstjenelig, som for eksempel permisjoner hjem til familie, for å utføre nødvendige gjøremål og i forbindelse med forberedelse frem mot løslatelse. Utgangspunktet for ordinær permisjon er 18 permisjonsdøgn i året. Permisjonens varighet er normalt fra 12 timer til fem døgn. Den innsatte kan få en permisjonskvote på 30 døgn når han eller hun har barn. Det kreves dokumentasjon fra f. eks skole, barnehage eller sosialkontor på at dette er til barnets beste. I tilfeller der innsattes barn befinner seg i en særlig vanskelig situasjon, og om det for eksempel er dokumentert et spesielt behov for kontakt mellom barn og innsatte, kan det søkes om framskutt permisjonstid eller utvidet permisjonskvote. Korttidspermisjon har en varighet på inntil fem timer og kan gis etter at ordinær permisjonstid er oppnådd. Denne permisjonen går ikke av den ordinære kvoten. Det må foreligge «særlig grunnlag» for at korttidspermisjon skal kunne innvilges. Eksempler på dette er besøk hos lege, offentlig kontor eller sosiale- eller rehabiliterende formål, samt eksemplene over vedrørende ordinær permisjon. Det er en forutsetning at formålet med permisjonen ikke kan oppnås ved ordinær permisjon. Velferdspermisjon kan innvilges når det foreligger «særlige og vektige grunner». Disse er gjerne knyttet til begivenheter i den nærmeste familie, som for eksempel bryllup, fødsel, alvorlig sykdom og begravelse. Høytidsdager og familiens behov for kontakt er i seg selv ikke tilstrekkelig. Velferdspermisjon kan innvilges også før den innsatte har opptjent permisjonsrettigheter. Fremstilling Fremstilling innebærer at den innsatte kan forlate fengselet i følge med fengselsbetjent. Fremstilling er mest aktuelt der den innsatte ikke har oppnådd permisjonstid. Fremstilling gis ved «behov». Slike behov kan være de samme som ved velferdspermisjon. Under varetekt er det politiet som er ledsager ved fremstillingen

10 Mangel på kunnskap om fangers barn i hjelpeapparatet har ofte ført til at pårørende synes det er vanskelig å ta opp disse problemstillingene Heldigvis er det nå flere og flere fengsler som setter barn og besøk på dagsorden Økt fokus på fangers barn Fangers barn har lenge vært en skjult gruppe barn. I dette heftet har vi beskrevet noen av de mest sentrale temaene knyttet til fangers barn. Vi håper heftet bidrar til økt synliggjøring, kunnskap og bevissthet om hvordan situasjonen best kan håndteres. Vi håper også at dette heftet vil bidra til at det blir litt lettere for foreldre å informere barna om at mor eller far er i fengsel. Samtidig ønsker vi at det skal bli noe lettere å ta problemstillingene opp med hjelpeapparatet. Mangel på kunnskap om fangers barn i hjelpeapparatet har ofte ført til at pårørende synes det er vanskelig å ta opp disse problemstillingene. Vi håper dette heftet derfor kan være et viktig bidrag til fagpersoner slik at de på en bedre måte kan komme foreldre og barn i møte. Temaet fangers barn har fått økt fokus i kriminalomsorgen blant annet på grunn av den nye straffegjennomføringsloven. Denne loven gir fangers barn flere rettigheter enn tidligere. Heldigvis er det nå flere og flere fengsler som setter barn og besøk på dagsorden. FFPs kunnskap om fangers barn er et resultat av den kontakten vi har hatt med foreldre, fengselsansatte, kriminalomsorgen forøvrig og andre fagpersoner gjennom 10 år. Vi oppfordrer både pårørende og fagpersoner til fortsatt å ta kontakt med oss med sine erfaringer om fangers barn. Dette vil bidra til økt kunnskap som igjen vil komme flere pårørende til gode. Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) FFP har som sin viktigste oppgave å gi støtte og råd til pårørende. En annen sentral oppgave er å synliggjøre pårørendes situasjon overfor kriminalomsorgen, og bidra med forslag til å bedre denne gruppens situasjon. Videre arbeider FFP mye med prosjektvirksomhet og informasjonsarbeid om fangers pårørende. FFP er en selvstendig organisasjon, etablert i Hos FFP kan du: Motta informasjon, støtte og rådgivning på telefon Delta i samtalegruppe og medlemsmøter for pårørende Motta nyhetsbrev og medlemsbladet Nøkkelen TELEFON: Telefontid: Mandag torsdag, kl e-post: Andre hjelpeinstanser: Jussbuss: , JURK (Juridisk rådgivning for kvinner): , L.E.S (Livet etter soning): , KROM (Norsk forening for kriminalreform): , SON (Straffedes organisasjon i Norge): NFF(Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund): , Oversikt over kriminalomsorgen m/anstalter: Voksne for Barn (Bekymringstelefon for foreldre): , Redd Barnas rettighetssenter: , Barneombudet: , «Klar melding» , Veiledningssenter for stoffmisbrukeres pårørende: , Aksjonen Mot Narkomani: , Landsforeningen for pårørende innen psykiatri: , Kirkens SOS: , Mental Helse Norge, døgnåpen hjelpetelefon: Røde Kors barnehjelpen: , PP-tjenesten (Pedagogisk/psykologisk tjeneste): Kontakt din skole 18 19

11 Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) har også utarbeidet et hefte beregnet på barn. Det heter «Lisa besøker pappa i fengsel». Ta gjerne kontakt med oss! Telefonnummeret vårt er: E-post: For mer informasjon, se vår hjemmeside: Utgivelsen av heftet er finansiert av Barne- og Familiedepartementet FFP Det skal refereres til dette heftet ved all bruk av innholdet.

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

«Jeg må få snakke med pappa når jeg har noe å si.»

«Jeg må få snakke med pappa når jeg har noe å si.» «Jeg må få snakke med pappa når jeg har noe å si.» Høring forslag om endring i straffegjennomføringsloven mv. (Kriminalomsorgens ansvar for å ivareta barn som pårørende av domfelte/innsatte mv.) Høringsuttalelse

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Fengslet familie. Erfaringer fra å ha en forelder i fengsel

Fengslet familie. Erfaringer fra å ha en forelder i fengsel Fengslet familie Erfaringer fra å ha en forelder i fengsel Fakta om rettigheter for barn med foreldre i fengsel Årlig opplever mellom 6000 og 9000 barn i Norge at mor eller far fengsles. I tillegg opplever

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Med foreldre bak murene

Med foreldre bak murene Kjersti holden Med foreldre bak murene Artikkelen er tidligere publisert i Fontene og gjengis med tillatelse fra forfatteren og Fontene Noe skjer, men hva? Pappa er «i utlandet», men hvorfor er det norske

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP)

KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) DE SKJULTE STRAFFEDE KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) Når noen blir fengslet rammer det flere enn den

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

Samvær. med egne. barn. under soning

Samvær. med egne. barn. under soning Samvær med egne barn under soning Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge 1. BROSJYRENS INNHOLD... 3 2. RETT TIL SAMVÆR... 4 2.1 Lovbestemmelser om rett til samvær... 4 2.2 Hovedregelen er rett til samvær...

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo. Oslo 22.2.2012

Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo. Oslo 22.2.2012 Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 22.2.2012 Uttalelse fra FFP - For Fangers Pårørende til høring: Forslag om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (kriminalomsorgens

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

De skjulte straffede Marit Egge ISBN 82-7481-118-6 Desember 2004

De skjulte straffede Marit Egge ISBN 82-7481-118-6 Desember 2004 De skjulte straffede Marit Egge ISBN 82-7481-118-6 Desember 2004 INNLEDNING Utgitt av: Redd Barna Hammersborg torg 3 0179 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no Intervju, bearbeiding og tekst: Marit Egge

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 10 000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Linnéa Myhre Kjære Roman

Linnéa Myhre Kjære Roman Linnéa Myhre Kjære Roman Kjære dere. Mamma 10. mars 2011, Oslo De gangene jeg følte meg urettferdig behandlet som barn, fantaserte jeg alltid om at jeg skulle ta livet av meg. Jeg tenkte det ville få dem

Detaljer

Øivind Aschjem Familierådgiver, Reddesmå. «Vil du vite alt, eller?» Førde 18.11.15

Øivind Aschjem Familierådgiver, Reddesmå. «Vil du vite alt, eller?» Førde 18.11.15 Øivind Aschjem Familierådgiver, Reddesmå «Vil du vite alt, eller?» Førde 18.11.15 «FINN SLIKE SOM MEG» MARIUS 24 ÅR. FO. KRAGERØ RESORT 8.4.14 ØIVIND ASCHJEM. REDDE SMÅ Diamantslipere? «Jeg tenker håp

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer