Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel. Informasjonsheftet er utarbeidet av Foreningen for Fangers Pårørende. Foto: Paal Audestad

Transkript

1 Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel Informasjonsheftet er utarbeidet av Foreningen for Fangers Pårørende Foto: Paal Audestad

2 I løpet av ett år opplever omtrent 4000 barn at mor eller far er i fengsel Forord Mange av de som sitter i fengsel er foreldre. I løpet av ett år opplever omtrent 4000 barn at mor eller far er i fengsel. Dette er en usynlig gruppe barn. Barna er selv helt uskyldige, men straffes som følge av fengslingen og den vanskelige livssituasjonen familien ofte havner i. Det er knyttet mye skyld og skam til det å ha et familiemedlem i fengsel. Ofte er det vanskelig å vite hvordan situasjonen best kan håndteres i forhold til barna. Barn som erfarer at mor eller far sitter i fengsel opplever ofte dette som en krise. Det er viktig at du som voksen vet hvordan du best kan komme barnet i møte. Formålet med dette informasjonsheftet fra Foreningen for Fangers Pårørende (FFP), er å spre kunnskap om fangers barns situasjon. Målgruppen er barnas omsorgspersoner og andre voksne som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med barn av fengslede. Om informasjonsheftet Med dette heftet ønsker FFP å synliggjøre fangers barn og bidra med råd og informasjon om temaet. Målgruppen er barnas omsorgspersoner og fagpersoner. Heftet tar opp aktuelle temaer blant annet åpenhet overfor barnet og kontaktmuligheter under fengsling. Noen temaer, som for eksempel lovverk, er behandlet i faktarammene. Bakerst i heftet gir vi nærmere informasjon om FFP, og vi gir tips om andre hjelpeinstanser. FFP har også utarbeidet et informasjonshefte til barn, kalt «Lisa besøker pappa i fengsel». Heftet beskriver Lisas første besøk i fengselet og tar opp mange av de spørsmål og problemstillinger barn gjerne har. Heftet om Lisa kan være nyttig også for voksne og kan med fordel leses i sammenheng med dette heftet. Det er du som voksen som i stor grad tar valgene på vegne av barnet Fangers barn er ingen ensartet gruppe. Omstendighetene rundt fengslingen, barnets alder, utviklingsnivå og tilknytningen til den fengslede kan variere mye. Opplevelsen rundt det å være barn av en innsatt kan derfor være svært forskjellig. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan situasjonen skal håndteres. Det er du som voksen som i stor grad tar valgene på vegne av barnet. Gjennom dette informasjonsheftet ønsker FFP å bidra med råd og informasjon slik at det skal bli lettere å ta disse valgene. Heftet vil kunne gi noen svar, men kanskje skape enda flere spørsmål. Ta gjerne kontakt med oss i FFP for å snakke nærmere om din situasjon. Innholdet i heftet er laget på grunnlag av egen fagkunnskap og de erfaringene FFP har gjort gjennom 10 år i kontakt med pårørende, fengslede foreldre, ansatte i fengsler og kriminalomsorgen forøvrig. Gjennom vårt arbeid har vi også innhentet kunnskap fra organisasjoner, psykologer og andre fagpersoner som har barn som sitt arbeidsfelt. Informasjonsheftet er en del av et toårig prosjekt om fangers barn. Foreningen for Fangers Pårørende takker Barne- og Familiedepartementet for finansieringen av dette prosjektet. Den store hemmeligheten Faren til Lisa sitter i fengsel. Lisa vet det ikke ennå. Moren til Lisa synes det er vanskelig å vite hva hun skal si. Hun er fortvilet over alt hun ikke vet og ikke får svar på. Hva vil skje med far? Hvor lenge blir han borte? Hva vil skje med oss? Hvordan skal vi klare oss alene? Mor er bekymret for Lisa. Skal hun fortelle det? Hva skal hun si og når passer det å si det? Akkurat nå er det nok å holde seg på beina og få hverdagen til å fungere. FFP har gjennom samtaler med pårørende erfart at noe av det aller vanskeligste i forhold til barnet er hvorvidt man skal fortelle at en av foreldrene er i fengsel. Mange foreldre velger å ikke fortelle barnet at mamma eller pappa er i fengsel. Bakgrunnen for dette er gjerne redsel for at kunnskap om fengslingen vil skade barnet. Det er mye skam og tabu knyttet til det å være pårørende til en som sitter i fengsel. Mange foreldre ønsker å beskytte barna sine ved ikke å si noe. Mange foreldre velger å ikke fortelle barnet at mamma eller pappa er i fengsel 2 3

3 Foreldrenes fravær blir ofte bortforklart med arbeid eller langvarige utenlandsreiser Barnets gjenværende omsorgsperson vet selv ofte lite om hva som har skjedd og hva som nå vil skje med den fengslede. Dette gjør det vanskelig å gi en forklaring til barnet. Det er ikke uvanlig at barnet får andre forklaringer på fraværet av mor eller far. Foreldrenes fravær blir ofte bortforklart med arbeid eller langvarige utenlandsreiser. Mamma har sagt at pappa er på jobb i en annen by. Men han har da ikke vært borte så lenge før. Hvor lenge vil han bli borte? Hvorfor kan ikke Lisa ringe til han? Er ikke pappa glad i henne lenger? Mamma er mye lei seg og av og til hører hun ikke etter hva Lisa sier. Alt er blitt så annerledes hjemme. Lisa lurer på om det er noe hun har gjort som gjør at mamma er lei seg. Er det derfor pappa er borte også? Lisa savner pappa. Kommer mamma også til å forsvinne? Det er lov å være glad i pappa selv om han har gjort noe som er forbudt Mor skjønner at Lisa har det vanskelig. Når hun prøver å trøste blir Lisa ofte sint og vrir seg unna. Hun har ikke vært slik før. Kanskje må hun fortelle Lisa hvor pappa er? Men hva skal hun si? Og hva vil Lisa synes om pappa da? Hun lurer på hva hun skal svare når Lisa spør om hva pappa har gjort. Må hun få vite alt? Hva tåler Lisa å høre? Åpenhet overfor barnet Ved å være åpen forteller du barnet at det er lov å snakke om det som oppleves vanskelig FFPs erfaring er at åpenhet overfor barnet oftest er både riktig og viktig. Barnet trenger en forklaring på fraværet av mor eller far. Barn forstår ofte at noe er galt og har mange spørsmål og tanker på hjertet. Ved å være åpen forteller du barnet at det er lov å snakke om det som oppleves vanskelig. Når barnet får anledning til å spørre om alt det lurer på, kan det også bremse en løpsk fantasi. Ved ikke å fortelle om fengslingen vanskeliggjøres muligheten til samvær med en barnet er glad i. Samtidig fratas barnet muligheten til å bearbeide tapet. Man fratar også barnet muligheten til å benytte seg av det profesjonelle hjelpeapparatet hvis det er nødvendig. Åpenhet og sannhet skaper trygghet. Det er viktig at barnet ikke blir holdt utenfor men opplever seg som en del av fellesskapet. Dersom barnet føler at det kan stole på menneskene rundt seg, vil det også ha et bedre utgangspunkt for å takle hverdagen uten den personen som for en tid har blitt borte. Foto: Paal Audestad Barn tror gjerne at problemer rundt dem skyldes dem selv. Når barnet får en forklaring på det som har skjedd, er det mindre sannsynlig at det vil påta seg skyld. Det er svært viktig å formidle direkte til barnet at det selv ikke har noen skyld i det som har skjedd. Noen ganger synes foreldre det er lettere å fortelle barnet sannheten ved å nedtone den fengslede forelderens egen skyld og ansvar i det som har skjedd. Det kan synes enklere å legge skylden på politi, fengsel eller tilfeldige omstendigheter. Dette kan rokke ved barnets bilde av rettferdighet. Samtidig kan det gi barnet en angst for at det å bli satt i fengsel kan skje hvem som helst og uten spesiell grunn. Det er viktig å formidle til barnet at det selv ikke har noen skyld i det som har skjedd 4 5

4 Det er viktig å hjelpe barnet til å forstå skillet mellom handling og person Barnet må få nok informasjon til å plassere skyld og ansvar der det hører hjemme Barnet må få lov til å opprettholde sitt bilde av den fengslede. Det er derfor viktig å hjelpe barnet til å forstå skillet mellom handling og person. Selv om pappa har gjort noe som er galt, betyr ikke det at han er et dårlig menneske. Det er lov å være glad i pappa selv om han har gjort noe som er forbudt. Ved å fortelle gis barnet og den gjenværende omsorgspersonen muligheten til å dele sine tanker og også hjelpe hverandre til å opprettholde bilder av de positive egenskapene hos den fengslede forelderen. Det er viktig at barnet får et så realistisk bilde av situasjonen som mulig, men sannheten må fortelles på en skånsom måte. Det sentrale er at barnet forstår det som blir fortalt og at det får en historie det kan leve med. Dette er ikke ensbetydende med at barnet behøver å få vite alle detaljer. Den voksne må fortelle en versjon av det som har skjedd som er sann, forståelig og som gir barnet en logisk sammenheng i det som skjer. Det må få nok informasjon til å plassere skyld og ansvar der det hører hjemme. Det er viktig at barnet får svar på sine spørsmål. Barn forstår mye mer enn det vi tror. De er ofte flinkere enn oss voksne til å akseptere virkeligheten, såfremt de får den skikkelig forklart. Når barnet får vite om fengslingen, er det viktig at det er ro og trygge rammer rundt barnet. Det kan være fornuftig å ha med seg andre voksne personer barnet har tillit til når det blir fortalt. Disse kan være en viktig støtte for barnet også senere. Lisa syntes det var fint da mamma fortalte. Det var akkurat som om klumpen som hadde samlet seg i magen smeltet og ville ut. Den rant ut som en bekk og Lisa gråt og gråt. Etterpå var det akkurat som at hun skjønte alt litt bedre. Nå visste hun jo hvorfor mamma hadde vært så trist i det siste og hvorfor pappa ikke kom hjem. Dersom man velger å ikke fortelle barnet om fengslingen, er det allikevel viktig at barnet får en forklaring på fraværet. Barnet trenger en bekreftelse på at det selv ikke er skyld i fraværet og en visshet om at det ikke er glemt av den fraværende forelderen. Det er viktig å velge en forklaring både barnet og foreldrene kan leve med på sikt, og ikke en forklaring som kun virker enklest der og da. Gi ikke en forklaring det senere er vanskelig å komme bort fra. Det er ikke uvanlig at barnet i begynnelsen av fengslingen får andre forklaringer på fraværet av mor eller far enn fengslingen. Dette er ofte begrunnet i at man faktisk ikke vet hva som har skjedd og vil skje. Selv om man har startet med en hvit løgn, er det aldri for sent å inkludere barnet i det som faktisk har skjedd. Heldigvis er det mange pårørende som erfarer at det går langt bedre å fortelle barnet sannheten enn det de fryktet. Mange opplever det som en stor lettelse. Åpenhet overfor omgivelsene En dag kommer Lisa gråtende hjem fra skolen. En av de store guttene hun ikke engang kjenner har sagt at pappa er en slem tyv. Mor blir fortvilet og føler seg maktesløs. Hvordan kan hun hjelpe Lisa til å takle reaksjoner som kommer fra andre? Det er viktig å forberede barnet på at det vil kunne møte spørsmål og negative holdninger fra omgivelsene. For å gjøre barnet i stand til å takle reaksjonene, er det viktig at barnet er godt informert om situasjonen. Det kan være lurt at barnet lærer seg et svar utenat som det kan bruke når det får spørsmål. Det vil gi barnet en trygghet å vite at det har et svar å gi. Mange opplever det som en stor lettelse å fortelle om fengslingen Det kan være godt for barnet å vite at noen vet Når barnet ikke får vite Det er ikke sikkert at åpenhet overfor barnet alltid er det beste. Det er barnets nærmeste omsorgspersoner som skal ta dette valget og vurdere hva som er det beste for barnet. Barnets alder, lengden på dommen og nærhet i relasjonen vil alltid være faktorer som har betydning i forhold til hvorvidt man velger å fortelle barnet. Dersom barnet opplever mobbing, er det viktig at det er trygge voksne rundt barnet som også er informert om situasjonen. Det kan derfor være fornuftig å inkludere lærere og barnehagepersonell. De er ofte flinke til å følge opp barn i vanskelige livssituasjoner. Det kan være godt for barnet å vite at noen vet. Dessuten vil disse kunne følge ekstra godt med barnet i det daglige, for å se hvordan det har det. Det er også viktig å benytte seg av annet nettverk. Mange har familie, naboer eller nære venner 6 7

5 Barnet kan reagere med sorg og lengsel som barnet er trygg på og kan betro seg til. Det er imidlertid viktig at barnet selv får være med å bestemme om det skal gå åpent ut om situasjonen, og overfor hvem. Mange opplever å få mer støtte fra omgivelsene enn de i utgangspunktet forventet. Noen foreldre velger å fortelle sannheten til barnet, men ber barnet om ikke å fortelle det til andre. Det kan være å pålegge barnet en stor byrde å måtte holde på en slik hemmelighet. Barnets reaksjoner Når mor eller far fengsles vil en rolle i familien stå ubesatt, og barnet må venne seg til et nytt familiemønster. For barnet kan fengslingen bety tap av en viktig omsorgsperson. Barnet kan reagere med sorg og lengsel. Det kan føle savn og tomhet. Ofte kan det reagere med gråt, sinne eller raseri rettet mot omgivelsene eller seg selv. Sorgen kan også gi seg utslag i avvisning. Avvisningen kan være rettet mot den som sitter i fengsel. Kanskje barnet ikke ønsker å snakke om den fengslede. Kanskje barnet nekter å bli med på besøk i fengselet for å «straffe» den barnet føler seg sviktet av. Avvisningen kan også være rettet mot den gjenværende omsorgspersonen. Barnet kan også virke likegyldig og innesluttet eller fornekte det som har skjedd. Selv om barnet tilsynelatende ikke reagerer på det som har skjedd, kan barnet likevel ha mange vonde og vanskelige følelser. De synlige reaksjonene kan noen ganger komme først i ettertid. Som voksne er vi ofte redd for barnets negative reaksjoner som sinne og avvisning. Dette er ofte sunne følelser som bør få komme fram. Følelsene er viktige for at barnet skal få bearbeide sorgen det opplever. Også de som opptrer avvisende eller trekker seg tilbake har behov for å bli sett. Gi barnet støtte og bekreftelse uansett hvilke følelser det uttrykker. Barnet vil kunne oppleve at den gjenværende forelderen forandrer seg mye etter fengslingen. Hun eller han kan for eksempel bli innesluttet, sint, trist eller nedbrutt. Barnet kan oppleve at det ikke blir sett. Noen barn påtar seg en omsorgsrolle overfor den voksne. Barnet vil kunne opptre snilt, medgjørlig og holde egne følelser inne for ikke å lage flere bekymringer for den voksne. Dette vil kunne hemme barnets egen bearbeiding av situasjonen. Se barnet Det er de voksnes ansvar å se og ivareta barnet. Dette er ikke alltid like lett. Den gjenværende omsorgspersonen vil kunne være tynget av egen sorg og fortvilelse. I tillegg har mange økonomiske, sosiale og helsemessige problemer på grunn av fengslingen. I alt dette kan det være vanskelig å se barnets ulike behov i stor nok grad. Det er viktig for barnet å vite at det er elsket, og at voksne viser at de bryr seg om hvordan barnet har det. Det er viktig å lytte, være oppmerksom og la barnet få stille spørsmål. Svar på det barnet faktisk spør om. Det er de voksnes ansvar å se og ivareta barnet Fangers barn kan bli syke Faktorer som kan påvirke barnets reaksjoner En alvorlig konsekvens av den vanskelige livssituasjonen fangers barn ofte kommer i, er at de kan bli syke. Erfaringer viser at fangers barn kan få: Magesmerter Hudreaksjoner Hodepine Søvnproblemer Depresjoner Redusert matlyst Konsentrasjons- og læreproblemer Hørselsproblemer Angst for at den gjenværende omsorgspersonen skal forsvinne Alder og utviklingsnivå Livshistorie og erfaringer Støtte i eget nettverk Tilknytningen til den fengslede Muligheten til å opprettholde sitt bilde av den fengslede Lengde på dom og type kriminalitet Barnets opplevelse av pågripelsen Stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen Muligheten for kontakt med den fengslede Familiesituasjonen og sosiale forhold forøvrig 8 9

6 Kontaktmuligheter Når mor eller far er i fengsel kan barnet holde kontakt med den fengslede forelderen på ulike måter. Kontakten kan opprettholdes via besøk i fengselet, permisjon, telefon og brev. Innsatte med barn kan søke om utvidete kontaktmuligheter. Kontaktmulighetene under fengsling reguleres av straffegjennomføringsloven av 1. mars Se nærmere om de ulike kontaktmulighetene i faktarammene. murer og låste dører? De viktigste grunnene til at noen velger å ikke ha med barn på besøk vil likevel være av mer følelsesmessig karakter. Hvordan vil barn reagere på å få møte igjen den de savner en kort periode for så å måtte reise fra han eller henne igjen? Det er naturlig at dette vil kunne sette følelsene i sving hos barnet. Noen vil kunne oppleve dramatiske avskjeder. En slik reaksjon kan være resultat av en generelt vanskelig situasjon, men kan samtidig være tegn på tilknytning og kjærlighet. Følelsene er oftest sunne selv om de er dramatiske. Innsatte med barn kan søke om utvidete kontaktmuligheter Fengslene varierer i størrelse, utseende, beliggenhet og sikkerhetsnivå. Type fengsel og sikkerhetsnivå har betydning for kontaktmulighetene og hvilke kontrolltiltak som kan iverksettes. Kontaktmulighetene er bedre i et fengsel med lavt sikkerhetsnivå (åpent fengsel) enn i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel). Type lovbrudd, alvorlighetsgrad, dommens lengde og geografisk tilhørighet er med på å avgjøre hvor den innsatte skal sone. Ved en lengre dom er det vanlig å begynne soningen i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå, og sone i et fengsel med lavere sikkerhetsnivå mot slutten av dommen. Fengselsfaglige vurderinger basert på den innsattes atferd kan lede til endret kontrollnivå eller begrensninger i kontaktmulighetene. Erfaring tyder på at kontakten i soningstiden for de aller fleste er helt nødvendig for å holde forholdet vedlike mellom barnet og den fengslede forelderen. For mange blir besøk i fengselet den eneste muligheten til å treffe den fengslede. Dessuten kan selv kort tid være lenge for et lite barn. For at barnet og den fengslede ikke skal bli fremmede for hverandre, er det derfor helt nødvendig med kontinuerlig kontakt. De investeringene som gjøres i relasjonen mellom barn og innsatt under fengselsoppholdet gir ikke bare uttelling under selve oppholdet, men også etter løslatelsen. Lovverket og barnets rettigheter Hvordan vil barnet reagere på å få møte igjen den de savner en kort periode for så å måtte reise fra han eller henne igjen? Tåler barn å oppleve kontrollen i fengselet, høye murer og låste dører? På besøk i fengselet Lisa har ikke sett faren siden han ble fengslet. Mor har selv bare besøkt han noen få ganger. Hun synes ikke fengselet er noe godt sted for et barn. Men hun ser at Lisa savner pappa, og hun vil jo ikke at det gode forholdet de har skal bli ødelagt. Men er det forsvarlig å ta Lisa med til fengselet? Vil hun bli skremt av muren og de uniformerte betjentene? Kommer de til å kontrollere Lisa når hun kommer på besøk og hvordan vil hun takle det? Det blir nok rart for henne å se pappa igjen etter så lang tid, og besøket er jo så kort. Hvordan vil hun reagere når de må dra fra pappa igjen? Kanskje er det like greit at hun ikke besøker pappa i det hele tatt? Det er flere grunner til at noen vegrer seg mot å ta barnet med i fengselet. Mange bekymrer seg for hvordan barnet vil reagere på lite barnevennlige besøksforhold, kort besøkstid og lang reisevei. Tåler barn å oppleve kontrollen i fengselet, høye Ifølge Straffegjennomføringsloven av 1. mars 2002 skal barns rett til samvær med sine foreldre særlig vektlegges under gjennomføringen av reaksjonen. Det skal tas særlig hensyn til hva som er barnets beste. Dette kan påvirke ulike avgjørelser som tas i forbindelse med gjennomføringen av straffen, for eksempel den geografiske plasseringen av den innsatte. Videre skal det ved besøk av barn vurderes utvidet besøkstid og hyppigere besøk. Innsatte med barn kan også innvilges en utvidet permisjonskvote. Fengselet er etter loven forpliktet til å legge til rette for at besøk av barn kan gjennomføres på en skånsom måte. Dette innebærer blant annet at barnebesøk skal gjennomføres i barnevennlige besøksrom. Det bør blant annet være tilbud om leker og spill tilpasset barn på ulike alderstrinn. Se loven i sin helhet på Også Barneloven og FNs Barnekonvensjon sikrer at barn har rett til samvær med begge foreldre selv om de lever hver for seg. Barnets beste skal tillegges vekt. Både Straffegjennomføringsloven, Barneloven og Barnekonvensjonen sier at barn har rett til å uttale seg, og barnets mening skal, etter alder og modenhet, tillegges vekt

7 Barnet vil lettere kunne forstå mer av situasjonen dersom det får et realistisk bilde av hvordan far eller mor har det Besøket kan være en viktig bekreftelse på at barnet fortsatt er elsket av den forelderen som er blitt borte. Barnet vil også lettere kunne forstå mer av situasjonen dersom det får et realistisk bilde av hvordan far eller mor har det. Besøksforhold Fengselets besøksforhold har stor betydning for hvordan både voksne og barn opplever besøket. Besøksforholdene varierer mye fra fengsel til fengsel, og er dessverre ofte dårlig tilrettelagt for barn. Straffegjennomføringsloven forplikter fengslene til å legge forholdene tilrette for at besøk av barn kan gjennomføres på en skånsom måte. I dette ligger blant annet at besøk av barn skal kunne gjennomføres i barnevennlige besøksrom. Ennå er det langt fra alle fengsler som har tilfredstillende besøksforhold for barn. Mange besøksrom er små og gir et dårlig utgangspunkt for et naturlig og hyggelig samvær mellom barnet og den fengslede forelderen. Flere fengsler har overhodet ikke leker til barn, mens andre fengsler har noen få leker i en kasse på ett av besøksrommene. Dette er ikke tilstrekkelig barnevennlige besøksforhold. Når besøk med barn foregår under slike forhold, kan barnet rett og slett oppleve besøket som kjedelig og ha liten lyst til å komme tilbake. Selv om forholdene er dårlig tilrettelagt for barn betyr allikevel ikke dette nødvendigvis at det er bedre for barnet å ikke besøke. Et barn som ikke selv ønsker å være med på besøk i fengselet, må derimot ikke tvinges til dette. Besøk og kontroll Besøksforholdene varierer mye fra fengsel til fengsel, og er dessverre ofte dårlig tilrettelagt for barn Den innsatte kan, med noen unntak, selv velge hvilke personer som kan besøke. Det kan føres opp fire personer på besøkslisten. Innsattes nærmeste pårørende regnes som én person. Som hovedregel kan den innsatte motta minst ett besøk pr. uke med varighet av minst én time. Her foreligger det store variasjoner fra fengsel til fengsel. Barn er ikke unntatt fra kontroll i forbindelse med besøket Den pårørende må på forhånd søke fengselet om besøkstillatelse, og det må bestilles tid til besøket i forkant. Opplysninger om den besøkendes vandel kan innhentes. Besøkende må fremvise legitimasjon. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå må besøkende gå gjennom en metalldetektor. Besøkende kan også undersøkes av narkotikahund eller visiteres (ytre visitasjon). Dette er ikke fast rutine, men kan forekomme som stikkprøvekontroll. Konkret mistanke er ikke nødvendig for å gjennomføre denne kontrollen. Den besøkende kan som hovedregel ikke ta med seg eller levere gjenstander til den innsatte under besøket. Enkelte fengsler tillater at besøkende tar med mat som spises under besøket. Graden av kontroll under selve besøket avhenger av fengselets sikkerhetsnivå. Hovedregelen i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå er at besøket skal kontrolleres. Kontroll under besøket kan skje ved påsyn av fengselsbetjent, ved overhøring av samtale, ved bruk av glassvegg eller ved å forby fysisk kontakt. Barn er ikke unntatt fra kontroll i forbindelse med besøket, men fengselet skal være varsom ved bruk av eventuell kontroll overfor barn. Pårørende skal på forhånd varsles om hvilke kontrolltiltak som skal iverksettes under selve besøket. Foto: Paal Audestad 12 13

8 Den mest naturlige kontakten mellom barn og foreldre oppstår gjerne gjennom lek Noen fengsler har velegnede familierom beregnet på besøk med barn. Her er det større plass enn på vanlige besøksrom, og rommene inneholder gjerne barnemøbler og leker til ulike alderstrinn. Dette gir langt bedre muligheter for positivt samvær mellom barnet og foreldrene. Den mest naturlige kontakten mellom barn og foreldre oppstår gjerne nettopp gjennom lek. Enkelte fengsler har egne besøkstider for barn, slik at barn kan besøke på tider der de er opplagt. Noen få fengsler har besøkshus eller leilighet. Her kan familien være sammen flere timer i strekk under mer hjemlige forhold. Familien gis tid og plass til å komme nærmere hverandre. Muligheten for å ha lengre tid sammen gir rom for å dele gleder, men også sorg, frustrasjon og hverdagslige problemer som det ikke er så lett å ta opp under vanlige besøksforhold. Bedre tid og verdige besøksforhold gir også rom til å spille på langt flere roller ved seg selv enn som fange og besøkende. Den innsatte får større mulighet til å vise at han eller hun er forelder, ektefelle, sønn/datter eller kjæreste. Barn kan ha mange forestillinger om hvordan mor eller far har det i fengselet. Disse er gjerne hentet fra tegneserier, film eller lek. Fantasibildene er ofte verre enn virkeligheten. Det vil kunne berolige barnet å få se hvordan forelderen virkelig har det. God informasjon er viktig for at barnet skal være best mulig forberedt før besøk i fengselet. Det kan gi et godt utgangspunkt at barnet er forberedt på hva det vil møte, har en trygg hånd å holde i, og blir møtt på en hyggelig måte i fengselet. Før besøket Før besøket må den besøkende få en besøkstillatelse fra fengselet. Hvert enkelt besøk må bestilles i forkant. Se nærmere om regler for besøk i faktarammen på side 13. Det er viktig å forberede barnet før besøket. Ta gjerne kontakt med det aktuelle fengselet for å høre hvordan besøksforholdene er for barn. Det kan være lurt å gå igjennom rutinene for hva som vil skje ved ankomst til fengselet sammen med barnet. Barnet bør for eksempel få vite at man må gå gjennom en mur eller port og gjennom en Barnets fantasibilder er ofte verre enn virkeligheten Det er viktig at de som jobber i fengselet ser barnet Holdninger og mottakelse Det er viktig hvordan barnet blir mottatt av de som jobber i fengselet. Det er viktig at de ser barnet. De må også kunne takle vanskelige situasjoner i forbindelse med kontrollen eller følelsesladde avskjeder fra mor eller far. Det kan gjøre kontrollsituasjonen mindre spent at betjenten sier noe om hvorfor kontrollen skjer og at den utføres på alle. Det har stor betydning for barnets opplevelse av besøket at den som følger barnet blir behandlet på en hyggelig og verdig måte. Barnets forestillinger om fengselet Lisa skal endelig få treffe pappa igjen. Det er lenge siden de så hverandre og Lisa er veldig spent. Hun både gruer og gleder seg. Ser pappa ut slik han pleier? Lisa lurer på om han har stripete drakt og en kule festet til bena slik det er i tegneserien. Lisa lurer på om pappa får nok å spise og hvordan det ser ut der han sover. Kommer han til å bli glad for å se mamma og meg igjen? Besøket kan være en viktig bekreftelse på at barnet fortsatt er elsket Foto: Paal Audestad 14 15

9 Noen fengsler tillater at barn får være med å se cellen der mor eller far bor metalldetektor. Det er fornuftig å forklare hvordan og hvorfor de besøkende blir kontrollert før besøket, slik at barnet ikke opplever seg mistenkeliggjort der og da. Noen fengsler har utarbeidet egne informasjonsbrosjyrer til besøkende. Enkelte fengsler har også brosjyrer for barn. FFP har skrevet historien om Lisa som besøker pappa i fengsel. Disse brosjyrene er svært nyttige i forberedelsen til besøket, og kan bidra til å gjøre det første besøket mer forutsigbart. Noen få fengsler tillater at man får komme og se fengselet før forelderen skal inn for å sone. Det kan være godt å reise fra fengselet første gang uten å etterlate en av foreldrene der. Videre tillater noen få fengsler at barn får være med å se cellen der mor eller far bor. Dette er nyttig for at barnet skal få et så realistisk bilde av situasjonen som mulig. Telefon Den innsatte kan innenfor visse rammer ringe ut fra fengselet. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel) kan den pårørende ikke ringe til den innsatte. Samtalepartene skal på forhånd varsles ved eventuell avlytting. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå har den innsatte ringetid på totalt 20 minutter i uken. Utvidet ringetid kan innvilges ved «særlige grunner». Slike særlige grunner kan være behovet for å opprettholde kontakten med barn. I fengsler med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel) er det ingen begrensning på ukentlig ringetid, og som regel kan pårørende også ringe inn i fengselet. Brev og annen postsending Den innsatte har som hovedregel adgang til å sende og motta post og pakker. Postsendingene blir kontrollert av fengselet og inneholder den noe ulovlig, kan den beslaglegges eller sensureres helt eller delvis. Permisjon De tre hovedtyper permisjon er ordinær permisjon, korttidspermisjon og velferdspermisjon. Det er den innsatte som må søke om permisjon. Den innsatte kan få ordinær permisjon og korttidspermisjon når 1/3 og minst fire måneder av straffen er sonet. Ved dommer på mer enn 12 år kan det innvilges ordinær permisjon etter 4 år selv om dette ikke utgjør 1/3 tid. Varetektsfanger kan ikke få permisjon. Ordinær permisjon kan gis ut fra hensynet til den innsatte eller når det for øvrig anses formålstjenelig, som for eksempel permisjoner hjem til familie, for å utføre nødvendige gjøremål og i forbindelse med forberedelse frem mot løslatelse. Utgangspunktet for ordinær permisjon er 18 permisjonsdøgn i året. Permisjonens varighet er normalt fra 12 timer til fem døgn. Den innsatte kan få en permisjonskvote på 30 døgn når han eller hun har barn. Det kreves dokumentasjon fra f. eks skole, barnehage eller sosialkontor på at dette er til barnets beste. I tilfeller der innsattes barn befinner seg i en særlig vanskelig situasjon, og om det for eksempel er dokumentert et spesielt behov for kontakt mellom barn og innsatte, kan det søkes om framskutt permisjonstid eller utvidet permisjonskvote. Korttidspermisjon har en varighet på inntil fem timer og kan gis etter at ordinær permisjonstid er oppnådd. Denne permisjonen går ikke av den ordinære kvoten. Det må foreligge «særlig grunnlag» for at korttidspermisjon skal kunne innvilges. Eksempler på dette er besøk hos lege, offentlig kontor eller sosiale- eller rehabiliterende formål, samt eksemplene over vedrørende ordinær permisjon. Det er en forutsetning at formålet med permisjonen ikke kan oppnås ved ordinær permisjon. Velferdspermisjon kan innvilges når det foreligger «særlige og vektige grunner». Disse er gjerne knyttet til begivenheter i den nærmeste familie, som for eksempel bryllup, fødsel, alvorlig sykdom og begravelse. Høytidsdager og familiens behov for kontakt er i seg selv ikke tilstrekkelig. Velferdspermisjon kan innvilges også før den innsatte har opptjent permisjonsrettigheter. Fremstilling Fremstilling innebærer at den innsatte kan forlate fengselet i følge med fengselsbetjent. Fremstilling er mest aktuelt der den innsatte ikke har oppnådd permisjonstid. Fremstilling gis ved «behov». Slike behov kan være de samme som ved velferdspermisjon. Under varetekt er det politiet som er ledsager ved fremstillingen

10 Mangel på kunnskap om fangers barn i hjelpeapparatet har ofte ført til at pårørende synes det er vanskelig å ta opp disse problemstillingene Heldigvis er det nå flere og flere fengsler som setter barn og besøk på dagsorden Økt fokus på fangers barn Fangers barn har lenge vært en skjult gruppe barn. I dette heftet har vi beskrevet noen av de mest sentrale temaene knyttet til fangers barn. Vi håper heftet bidrar til økt synliggjøring, kunnskap og bevissthet om hvordan situasjonen best kan håndteres. Vi håper også at dette heftet vil bidra til at det blir litt lettere for foreldre å informere barna om at mor eller far er i fengsel. Samtidig ønsker vi at det skal bli noe lettere å ta problemstillingene opp med hjelpeapparatet. Mangel på kunnskap om fangers barn i hjelpeapparatet har ofte ført til at pårørende synes det er vanskelig å ta opp disse problemstillingene. Vi håper dette heftet derfor kan være et viktig bidrag til fagpersoner slik at de på en bedre måte kan komme foreldre og barn i møte. Temaet fangers barn har fått økt fokus i kriminalomsorgen blant annet på grunn av den nye straffegjennomføringsloven. Denne loven gir fangers barn flere rettigheter enn tidligere. Heldigvis er det nå flere og flere fengsler som setter barn og besøk på dagsorden. FFPs kunnskap om fangers barn er et resultat av den kontakten vi har hatt med foreldre, fengselsansatte, kriminalomsorgen forøvrig og andre fagpersoner gjennom 10 år. Vi oppfordrer både pårørende og fagpersoner til fortsatt å ta kontakt med oss med sine erfaringer om fangers barn. Dette vil bidra til økt kunnskap som igjen vil komme flere pårørende til gode. Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) FFP har som sin viktigste oppgave å gi støtte og råd til pårørende. En annen sentral oppgave er å synliggjøre pårørendes situasjon overfor kriminalomsorgen, og bidra med forslag til å bedre denne gruppens situasjon. Videre arbeider FFP mye med prosjektvirksomhet og informasjonsarbeid om fangers pårørende. FFP er en selvstendig organisasjon, etablert i Hos FFP kan du: Motta informasjon, støtte og rådgivning på telefon Delta i samtalegruppe og medlemsmøter for pårørende Motta nyhetsbrev og medlemsbladet Nøkkelen TELEFON: Telefontid: Mandag torsdag, kl e-post: post@ffp.no Andre hjelpeinstanser: Jussbuss: , JURK (Juridisk rådgivning for kvinner): , L.E.S (Livet etter soning): , KROM (Norsk forening for kriminalreform): , SON (Straffedes organisasjon i Norge): NFF(Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund): , Oversikt over kriminalomsorgen m/anstalter: Voksne for Barn (Bekymringstelefon for foreldre): , Redd Barnas rettighetssenter: , Barneombudet: , «Klar melding» , Veiledningssenter for stoffmisbrukeres pårørende: , Aksjonen Mot Narkomani: , Landsforeningen for pårørende innen psykiatri: , Kirkens SOS: , Mental Helse Norge, døgnåpen hjelpetelefon: Røde Kors barnehjelpen: , PP-tjenesten (Pedagogisk/psykologisk tjeneste): Kontakt din skole 18 19

11 Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) har også utarbeidet et hefte beregnet på barn. Det heter «Lisa besøker pappa i fengsel». Ta gjerne kontakt med oss! Telefonnummeret vårt er: E-post: post@ffp.no For mer informasjon, se vår hjemmeside: Utgivelsen av heftet er finansiert av Barne- og Familiedepartementet FFP Det skal refereres til dette heftet ved all bruk av innholdet.