Pasientservice. Hva er pasientservice? Fra læreplanen: K2 Eleven skal kunne drøfte kjennetegn på god pasientservice og yte service til pasienter.
|
|
- Axel Gjertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2 pa s i e n t s e rv i c e 21 Alle yrkesgrupper innenfor helsesektoren yter på en eller annen måte service til andre mennesker. Når du nå har valgt å arbeide som helsesekretær, innebærer det automatisk at du må tenke service som en viktig del av jobben. Som utdannet helsesekretær kan du få mange forskjellige typer jobber, for eksempel på sykehus, på legekontor, i bedriftshelsetjeneste, på Nav-kontor, i forsikrings- og legemiddelbransjen eller i helsesentre. Arbeidsdagene dine er som regel travle, og du må takle stressende situasjoner. Helsesekretæren er ofte frontfiguren på arbeidsplassen og er den første kunden eller pasienten møter. Du er helsevesenets ansikt utad, og det inntrykket du gir, vil prege pasientens opplevelser. Pasienten eller kunden kommer til deg og har et behov for en tjeneste som du skal levere. Derfor må du være bevisst på hva som kjennetegner god service, og hva du kan gjøre for å yte best mulig service. God service knyttes ofte til gode egenskaper, som igjen har med ferdigheter, holdninger og verdier å gjøre. Hvilke egenskaper har du som gjør at du kan yte god service overfor kunden eller pasienten 2 Pasientservice Hva er pasientservice Ordet service har forskjellig betydning og funksjon i samfunnet. Det er ofte forbundet med tjenester som koster penger, men kan også utføres uten at vi får noe tilbake i form av penger eller gjentjenester. Service er noe som utvikles i møtet med andre mennesker. Fra læreplanen: K2 Eleven skal kunne drøfte kjennetegn på god pasientservice og yte service til pasienter. Matias er nyutdannet helsesekretær og har sin første dag på jobb. Det er en travel dag med mange utfordringer. I tillegg er den andre helsesekretæren syk, og derfor må Matias jobbe ekstra mye og har ikke rukket å spise lunsj. Legene er forsinket, så det blir ventetid for pasientene, og det gjør noen av dem litt irritert. Matias forsøker å tenke på det han har lært på skolen om god pasientservice, og han smiler og svarer pasientene på en vennlig måte. En tjeneste består som regel av en rekke aktiviteter. Den som yter tjenesten, for eksempel en helsesekretær, samhandler med kunden eller pasienten, og begge er delaktige i resultatet. Hva som oppfattes som god service, varierer fra person til person, fra situasjon til situasjon, fra bedrift til bedrift og fra kultur til kultur. Det som kan sies generelt, er at god service er den positive forskjellen mellom det kunden forventer av service, og det han eller hun opplever. Disse forventningene varierer selvsagt. Snakk sammen to og to om hva dere tror ligger i begrepet pasientservice. service = tjeneste tjeneste = en ansvarsfull handling av en person, der resultatet tilfredsstiller et behov hos en eller flere mottakere, og de tar imot hjelpen frivillig Hvordan kan smerte påvirke deg
2 22 2 pa s i e n t s e rv i c e 23 pasienter, kontor- og laboratoriearbeid og å utarbeide og oppdatere rutiner på arbeidsplassen. Pasientenes opplevelse av kjerneservicen på et legekontor blir bestemt av hvordan de blir møtt av legen, helsesekretæren og eventuelle andre medarbeidere. Perifer service Perifer service er omgivelsene der kjerneservicen utføres, for eksempel selve lokalene. Det handler også om hvordan det generelle miljøet er. Perifer service omfatter hyggelig personell og hvordan vi holder orden og skaper et godt miljø på arbeidsplassen. Ryddige og rene omgivelser og god struktur i lokalet bidrar også til at pasienten eller kunden får en positiv opplevelse. Kjerneservice og perifer service er en integrert helhet. Det er ikke sikkert at en pasient velger å bruke deg og ditt legekontor selv om kjerneservicen er god, hvis den perifere servicen er dårlig. Ofte er det nok å smile, hilse og møte blikket, vise fleksibilitet og sørge for god kommunikasjon. En person fra en annen kultur kan ha andre forventninger til god service enn det du er vant til. Pasientservice handler også mye om omsorg. Omsorgsbegrepet er nær beslektet med empati, som betyr evne til innlevelse. Omsorg og empati er grunnleggende ferdigheter når du skal jobbe med mennesker. Kjerneservice og perifer service Pasientservice består av to deler, kjerneservice og perifer service. Kjerneservice Med kjerneservice mener vi den egentlige tjenesten som skal utføres. For en som skal fly, er transport fra et sted til et annet kjerneservice. Håndtering av bagasje er perifer service. Per setter seg ned i venteværelset og ser seg omkring. Venteværelset vitner om en travel og aktiv dag på legekontoret. Leker ligger strødd utover gulvet, og det står brukte pappkrus på bordet. Det kommer bråkete musikk fra en høyttaler, og i den andre enden av rommet viser en tv-skjerm en blanding av nyheter og reklame. Han blar litt i avisene som ligger utover bordet foran ham. Per er selv trøtt og har stresset for å komme seg til legen i tide, men rakk det ikke helt. «Uff dette vet jeg ikke om jeg orker,» tenker Per, «men helsesekretæren i skranken virket i hvert fall hyggelig selv om jeg var forsinket, det var deilig. Jeg får prøve å sitte litt til.» God pasientservice Service i helsesektoren Innenfor helsesektoren kan service være alt fra tilgjengelighet og at en heis fungerer som den skal, til et vennlig smil og hyggelig, imøtekommende personell. Service handler om måten kunden eller pasienten forventer å bli behandlet på, og opplevelsen av hvordan forventningene oppfylles. Opplevelsen kan måles gjennom at vi til tider stiller spørsmål til pasientene om hvordan de opplever servicen på tjenestene som tilbys. Dette kan gjøres som en del av kvalitetssikringen på arbeidsplassen. Kvalitetssikring kan du lese mer om i kapittel 9 og i boka Yrkesutøvelse. Ut fra definisjonen er kjerneservice for en helsesekretær å utføre de forskjellige arbeidsoppgavene som ligger i yrket, som prosedyrer, veiledning av omsorg = å ha omtanke for noen, ta seg av noen
3 24 2 pa s i e n t s e rv i c e 25 Som helsesekretær opplever du stadig travle dager. Det er viktig at du er klar over hvordan du takler hektiske situasjoner, fordi stress påvirker forutsetningene dine til å yte god pasientservice. Stress påvirker reaksjonene dine og hvordan du oppfatter omverdenen, tenker og sanser. Les mer om stress i kapittel 5. God pasientservice handler om å bygge opp gode opplevelser for pasienten. Opplevelse er ikke bare knyttet til én episode, men til flere gjennomgående gode situasjoner. God pasientservice er kjennetegnet av gode holdninger, respekt, anerkjennelse og forståelse, blant annet ved at du ser pasientene og møter dem på deres egne premisser. Kjennetegn på god pasientservice God pasientservice kjennetegnes av evne til empati god kommunikasjon etisk bevissthet Evne til empati En del av det å yte god service er evnen din til empati. Knut skal til samtale hos legen. Han har lenge vært rusmisbruker og sliter med livssituasjonen sin. Nå har moren hans fått livmorkreft, og han er fortvilet. Han er tidlig ute til timen sin og setter seg på venteværelset. Du sitter i skranken og kan se på kroppsspråket at han sliter. Du skjønner at han ikke har det godt, og at det ikke er noen ideell situasjon for ham å sitte på venteværelset sammen med mange andre mennesker. Hvordan kan du vise empati overfor Knut I kapittel 1 lærte du at å være profesjonell helsesekretær også innebærer evnen til å vise empati og omsorg. Det gjør du blant annet gjennom holdningene dine. Møter du pasienten med anerkjennelse og respekt, er det med på å skape tillit og fortrolighet, som i sin tur styrker opplevelsen av god service hos pasienten. Dette kan du lese mer om i kapittel 3. God kommunikasjon I vårt møte med andre mennesker skjer det alltid en form for kommunikasjon. Du har tidligere lært om verbal og nonverbal kommunikasjon, som betyr at man kommuniserer med eller uten ord. Kroppsspråket, som utgjør 80 % av vår kommunikasjon, kommer som regel spontant, og er ofte vanskelig å skjule. Det er derfor viktig for deg som profesjonell helsesekretær at du er klar over kroppsspråket ditt, slik at det stemmer overens med det du sier med ord. Hvis du viser et tvetydig språk, dobbeltkommuniserer du. Det blir fort forvirrende for den du møter, og det skaper usikkerhet. Usikkerhet gir et dårlig grunnlag for god pasientservice. Les mer om kommunikasjon i kapittel 3. Etisk bevissthet Du leste litt om yrkesetikk i kapittel 1, og om at det henger sammen med å være profesjonell. Etikk henger også sammen med god service. Det finnes mange forskjellige typer etikk, og oppfatningen om rett og galt varierer mellom personer, mellom kulturer og over tid. Noen moralnormer er imidlertid felles over hele verden, som for eksempel at man ikke skal stjele eller drepe. Det snakkes mye om etikk og etiske dilemmaer i samfunnet og ikke minst i helse- og sosialsektoren. Ofte hører vi om vanskelige valg knyttet til for eksempel genteknikk, kulturelle forskjeller, aktiv dødshjelp eller andre vanskelige spørsmål. Etisk bevissthet handler om verdier og valg og om å lære seg å se ting fra ulike sider, for så å ta et bevisst valg.
4 26 2 pa s i e n t s e rv i c e 27 Du arbeider ved en gynekologisk avdeling og skal i dag assistere ved en abort. Kvinnen er 43 år og har to små barn fra før. Nå ønsker hun å ta abort fordi hun har fått beskjed om at barnet hun bærer, har en funksjonshemning. Du føler at du har motstridende følelser til dette, og får problemer med assistansen. Samtidig som du skjønner kvinnens argumentasjon, mener du også at man ikke bare kan velge bort et barn på et slikt grunnlag. I utdanningen din får du mer kunnskap, og den etiske bevisstheten blir tydeligere. Du lærer deg å handle mer kompetent i situasjoner der det kreves at du tar et bevisst etisk valg. Det er her viktig at du skiller mellom dine standpunkter som privatperson og som profesjonell yrkesutøver. Dine private standpunkter skal du om mulig ikke vise for pasienten. Når du er i yrkesrollen, forholder du deg til yrkesetikken, som du leste om i kapittel 1. Yrkesetikken preger din evne til å yte god service. Yrkesetiske retningslinjer er ditt viktigste verktøy i møtet med et etisk dilemma. Les mer om yrkesetikk i boka Yrkesutøvelse. Du er invitert til en god nabo på kaffe. Det er mange kvinner der, og dere snakker løst og fast om forskjellige ting. En av gjestene forteller navnet på sin nye kjæreste. Gjennom jobben din som helsesekretær vet du hvem han er, og du vet også at han sliter med rus og har gjort det i flere år. Hvordan kan du ut fra din yrkesetiske bevissthet håndtere situasjonen i de to eksemplene ovenfor Å yte god pasientservice Alle mennesker er forskjellige, også pasientene du møter. Det er viktig at du viser respekt og toleranse overfor ulike mennesker, uansett bakgrunn. Kulturelle forskjeller finnes mellom personer i stor eller liten grad. Ofte tenker vi at de største kulturelle forskjellene er mellom mennesker fra ulike land, men noen ganger kan det være større kulturelle forskjeller mellom mennesker innenfor samme land eller samme by, enn det er mellom folk fra to vidt forskjellige land. Hvordan vi ser på andre, kommer ikke bare an på hvordan de er, det er også avhengig av våre verdier og holdninger. Vi har ofte ulike forutsetninger og ulike verdensbilder, men som yrkesutøver må du vise alle den samme respekten og toleransen. Helhetlig menneskesyn betyr at du må se hele mennesket og vite at vi har både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Behovene er tett knyttet sammen, og en pasient eller kunde har ofte flere behov samtidig. Helsesekretæren som frontfigur Som du leste innledningsvis i kapitlet, er du den første personen, pasienten eller kunden møter. Du er arbeidsplassens frontfigur! Det sies i mange sammenhenger at førsteinntrykket er avgjørende, og slik er det også i møtet mellom deg og pasienten eller kunden. Du er arbeidsplassens ansikt utad, og det er derfor viktig at du er bevisst på din egen rolle. Ordet front kan forklares som framside, og frontfigur er en person som står i fronten. Det pasienten eller kunden bør se, er en person som utstråler trygghet og kompetanse. fysiske behov = behov som har med kroppen å gjøre, for eksempel stelle et sår sosiale behov = behov for fellesskap, kjærlighet og vennskap, tilhørighet og aksept åndelige behov = behov som har med livssyn, religion, kultur og eksistensielle spørsmål å gjøre
5 28 2 pa s i e n t s e rv i c e 29 Pasientmottak Kari kommer til legekontoret med datteren sin Ida på 7 år. Datteren har ramlet på skolen, og et sår i panna blør kraftig. Kari er bekymret, og datteren gråter. På legekontoret blir de møtt av helsesekretær Ane, som smiler og presenterer seg. Hun har på forhånd blitt informert av skolen om at de var på vei, og hun er godt forberedt. Ane spør Ida hvordan det går, og hun tar dem samtidig med inn på et lite rom med en benk. Hun spør litt om hva som har skjedd, og forteller rolig hva legen kommer til å gjøre. Ida får legge seg ned. I det samme kommer legen inn gjennom døra, smiler og hilser og går fram til Ida. Kari tenker straks at dette kommer til å gå bra. En time senere går Kari og Ida ut av legekontoret. Tårene har tørket, og Ida har en bandasje i panna. Både Kari og Ida føler seg godt ivaretatt og syns at dette gikk bra. De har fått beskjed om at de bare kan ringe hvis det skulle oppstå problemer i etterkant. Hva syns du var bra pasientservice i denne situasjonsbeskrivelsen I situasjonen som beskrives ovenfor, kommer pasienten uten timeavtale, og både mor og barn er opprørt og bekymret. De møter hyggelige mennesker blant personalet som utstråler ro, trygghet og faglig kompetanse. Midt i den akutte situasjonen blir likevel opplevelsen grei. Når du møter pasienten eller kunden, smiler du, ser vedkommende i øynene, hilser og presenterer deg selv. Du spør hva du kan hjelpe til med, og viser med kroppsspråket at du er interessert i den andre. Da yter du god pasientservice. Du må også ha god personlig hygiene. Det innebærer at du er ren og hel, at eventuelt langt hår settes opp, og at neglene er kortklipte og uten neglelakk. Ta av deg klokker og smykker. Om du sminker deg, må du bare bruke moderate mengder. Du skal se presentabel ut og verken lukte svette, sterk parfyme eller etterbarberingsvann. Siden du er den første som møter pasienten eller kunden, betyr det at du må vurdere videre tiltak og hjelp. Du må derfor ha gode fagkunnskaper i anatomi, fysiologi og sykdomslære for å kunne ta de rette avgjørelsene om dette på stedet. Det er også en fordel å være kjent på arbeidsplassen, blant annet for å vite hvor du kan få kyndig hjelp og finne nødvendig utstyr. Observasjon og vurdering kommer vi tilbake til i kapittel 7. Noen av oppgavene knyttet til mottak er telefontjeneste og å jobbe i skranken. Uavhengig av hvor du møter pasienten eller kunden, må du være høflig, hilse, smile, snakke tydelig og være imøtekommende. Det er viktig at du tenker service og hva du kan gjøre for den andre. Når du møter pasienten i telefonen, blir det ekstra viktig å være bevisst på å snakke tydelig fordi dere ikke ser hverandre. Det er lett å miste viktige signaler som dere ellers kunne se på kroppsspråket. Når du snakker i telefonen, er det også viktig å smile. God pasientservice i skranken innebærer at du ser pasienten når han eller hun kommer, og ikke legger opp til kø og ventetid. Kommuniser med pasienten, og vis at du har sett ham eller henne. Be pasienten om mulig å sitte ned og vente litt hvis du er opptatt akkurat der og da. Pasientrettigheter Som helsesekretær har du plikt til å opplyse pasienten om hans eller hennes rettigheter. Det hører med til å yte god pasientservice. Når du opplyser pasienten om rettighetene, legger du til rette for en tillitsfull relasjon mellom dere. frontfigur = en person som står i fronten, her betyr det den personen pasienten ser
6 30 2 pa s i e n t s e rv i c e 31 Brukermedvirkning ble lovpålagt i 2001 og skal sikre pasientens rett til medbestemmelse. Pasienten har rett på informasjon om helsetilstanden sin og rett til å medvirke i behandlingen. Informasjonen kan for eksempel være veiledning om rett til nødvendig helsehjelp, rett til vurdering, rett til valg av sykehus, rett til individuell plan for behandlingen og rett til syketransport. Det vil si at pasienten selv kan påvirke hvilke undersøkelser som skal tas, og hvilke behandlingsformer som skal gis. Hvis pasienten har blitt feilbehandlet, må han eller hun opplyses om det og informeres om hvilke muligheter som finnes for eventuelle erstatninger. Pasientene kjenner seg selv og sin situasjon best, og som helsepersonell må vi sørge for at de får den innsikten og de kunnskapene de trenger for å kunne være med og velge. Beslutninger om pasientens behandling skal altså ikke tas av fagfolk alene, men i samhandling med pasienten og eventuelt pårørende. Du kan lese mer om pasientrettighetsloven på og i boka Yrkesutøvelse. Avdelingens hjerte og hjerne Som helsesekretær må du være effektiv og à jour. Du må hele tiden påse at pasienten kan stole på at ting blir gjort. Helsesekretæren blir ofte kalt legens forlengete arm, og i den rollen må du for eksempel ofte minne legen på å sende prøvesvar til pasienten eller passe på at legen ringer tilbake til pasienten. Helsesekretæren er den som binder sammen virksomheten og kan ses som hjertet og hjernen på arbeidsplassen. Du yter service både overfor pasienter og overfor annet helsepersonell, som leger, sykepleiere og bioingeniører. Når helsesekretæren er borte, faller mye av denne servicefunksjonen bort, og det blir lett litt kaos. Det er du som skaper orden i systemer og administrerer de forskjellige tjenesteytelsene på arbeidsplassen. SØKEORD: service, kjerneservice, periferservice, pasientservice, frontfigur REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Hva kjennetegner god pasientservice 2 I helsesekretæryrket snakker vi om kjerneservice og perifer service. Hva er forskjellen 3 Forklar hvorfor omsorg og empati er så viktig når du skal yte god pasientservice. 4 Hva menes med god kommunikasjon i forbindelse med pasientservice 5 Hva er yrkesetikk, og hvorfor er den viktig i ytelsen av pasientservice 6 Hva betyr det å være frontfigur 7 Nevn noen viktige egenskaper du bør ha som avdelingens frontfigur. 8 Hva må du tenke på når du mottar en pasient enten i skranken eller på telefon 9 Hva betyr det at pasienten har brukermedvirkning 10 Helsesekretærens rolle på avdelingen er viktig. Hvorfor
7 32 OPPGAVER 1 Arbeid sammen i grupper. Lag en plakat som viser noen gode regler for hvordan man kan yte god pasientservice som helsesekretær. Bruk gjerne både tekst og illustrasjoner. La plakaten henge i klasserommet og ta en titt på den med jevne mellomrom. Er det behov for å oppdatere den og endre noen av punktene Ser plakaten annerledes ut etter et halvt år på Vg3 2 Jobb sammen i grupper og ta kontakt med et legekontor. Spør en helsesekretær om hva han eller hun legger vekt på når det gjelder pasientservice. Presenter resultatet for klassen på valgfri måte. 3 Jobb sammen i små grupper. Gå en tur ut i naturen og fordel dere i nærmiljøet. Diskuter mens dere spaserer, hvordan omsorg og empati har betydning for evnen til å yte god service. Oppsummer muntlig i plenum. Hvordan var det å jobbe sammen utendørs Var det greit bare å bruke muntlig form, også til oppsummering 4 Gå sammen i grupper og tegn opp på et stort ark hvordan dere ser for dere at en helsesekretær bør se ut som frontfigur. Skriv begreper knyttet til ordet frontfigur ved siden av. Bruk farger og heng opp resultatet på veggen. Forklar til slutt begrepene for hverandre. 5 Forsøk dette rollespillet: To og to elever sitter med ryggen mot hverandre eller i hver sin telefon. Én elev er helsesekretær, og den andre eleven er en pasient som spør om hjelp. Helsesekretæren svarer smilende første gang. Andre gang gir han eller hun korrekt svar, men uten å smile. Merker pasienten når helsesekretæren smiler eller ikke smiler Forklar hva som skjer. 6 Del klassen inn i fire grupper. Hver gruppe setter sammen flere bord til ett stort bord. Legg ut en stor plakat eller papirduk som dekker hele bordet. Hver gruppe får et spørsmål hver fra læreren om pasientservice, som de skriver ned på plakaten eller papirduken, der de også svarer på oppgaven. Når alle er ferdige, går dere igjennom resultatene og henger plakatene på veggen. 7 En morgen når du sitter i skranken, ringer en pasient og krever å få snakke med legen straks. Du forteller at legen er opptatt med pasienter, men at du kan be legen ringe tilbake til vedkommende. Pasienten gir seg ikke, blir irritert og begynner å hisse seg opp. Hvordan kan du bruke dine kunnskaper om å være profesjonell helsesekretær til å løse situasjonen slik at pasienten opplever god service Diskuter med en medelev. 8 Du jobber på laboratoriet i dag og skal ta blodprøver av en tre år gammel jente. Du vet at dette kan bli vanskelig. Jenta kommer sammen med faren. Hvordan vil du gå fram for å yte best mulig pasientservice med tanke på alder og helhetlig menneskesyn 9 Gå sammen i grupper. Dere jobber som helsesekretærer på et legesenter. Sammen med noen kolleger skal dere oppdatere og fornye venteværelset på legekontoret. Lag en PowerPoint-presentasjon om hva dere vil legge vekt på for at pasientene skal oppleve god service og få et godt førsteinntrykk av legekontoret. Presentasjonen skal være rettet mot de andre ansatte på legekontoret. 10 På arbeidsplassen din skal det utarbeides en vikarperm som skal inneholde viktige opplysninger til vikarer. Arbeidet er stort og må fordeles på mange ansatte. Dere har fått i oppgave å utarbeide kapitlet som handler om pasientservice. Jobb sammen i grupper og lag kapitlet ut fra det dere nå har lært.
Profesjonell yrkesutøvelse
6 1 profesjonell yrkesutøvelse 7 Bente tar en faglig vurdering ut fra det hun ser, det hun vet om pasienten fra før, og fagkunnskapene sine. Hun har tidligere vært i en liknende situasjon og vet hvordan
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal
DetaljerBruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Detaljer"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter
"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal
DetaljerTillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp
Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN Kommunikasjon og samhandling. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN3002 - Kommunikasjon og samhandling Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerVg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR
O-S-11-HSHSF1 Lokal læreplan Vg1 YFF, Versjon: Skrevet av: Gjelder fra: 01.08.2017 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR Helsefagarbeider
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon
Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon Yrkesorganisasjonen AMPY organiserer: AMPY organiserer autoriserte ambulansearbeidere og andre medarbeidere innen ambulansefaget.
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere
Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta organiserer: Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre
DetaljerDialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Yrkesseksjon helse og sosial Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Sett 2 Refleksjonskort til personlige assistenter og arbeidsledere i BPA-ordningene I dag organiseres mange BPA-ordninger
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerMøte med minoritetspasienter utenfor sykehus.
Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Råd og tips basert på egen erfaring Paramedic Øyvard Sørensen 1 Dette er et stort fagfelt Paramedic Øyvard Sørensen 2 Viktig å skille mellom den politiske/
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerSkrevet av Karen Holford
Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerProgresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon
DetaljerInformasjonsbrosjyre til pårørende
Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell
DetaljerMål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».
Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerMeg selv og de andre
Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerProgramområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerJobbskygging ELEVARK 8. trinn. Jobbskygging
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Yrker og utdanning i min familie Nettverk og kompetanse; Hva betyr begrepene? Mitt slektstre Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde; Hva betyr begrepene? Intervju med tre
DetaljerSelvfølelse og selvtillit
Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett
DetaljerFor deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna
For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?
DetaljerJobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerEn håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen
En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerOppgaveveiledning for alle filmene
Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende
DetaljerBarnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer
Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen
DetaljerLæreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
Detaljer