Pasientservice. Hva er pasientservice? Fra læreplanen: K2 Eleven skal kunne drøfte kjennetegn på god pasientservice og yte service til pasienter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasientservice. Hva er pasientservice? Fra læreplanen: K2 Eleven skal kunne drøfte kjennetegn på god pasientservice og yte service til pasienter."

Transkript

1 2 pa s i e n t s e rv i c e 21 Alle yrkesgrupper innenfor helsesektoren yter på en eller annen måte service til andre mennesker. Når du nå har valgt å arbeide som helsesekretær, innebærer det automatisk at du må tenke service som en viktig del av jobben. Som utdannet helsesekretær kan du få mange forskjellige typer jobber, for eksempel på sykehus, på legekontor, i bedriftshelsetjeneste, på Nav-kontor, i forsikrings- og legemiddelbransjen eller i helsesentre. Arbeidsdagene dine er som regel travle, og du må takle stressende situasjoner. Helsesekretæren er ofte frontfiguren på arbeidsplassen og er den første kunden eller pasienten møter. Du er helsevesenets ansikt utad, og det inntrykket du gir, vil prege pasientens opplevelser. Pasienten eller kunden kommer til deg og har et behov for en tjeneste som du skal levere. Derfor må du være bevisst på hva som kjennetegner god service, og hva du kan gjøre for å yte best mulig service. God service knyttes ofte til gode egenskaper, som igjen har med ferdigheter, holdninger og verdier å gjøre. Hvilke egenskaper har du som gjør at du kan yte god service overfor kunden eller pasienten 2 Pasientservice Hva er pasientservice Ordet service har forskjellig betydning og funksjon i samfunnet. Det er ofte forbundet med tjenester som koster penger, men kan også utføres uten at vi får noe tilbake i form av penger eller gjentjenester. Service er noe som utvikles i møtet med andre mennesker. Fra læreplanen: K2 Eleven skal kunne drøfte kjennetegn på god pasientservice og yte service til pasienter. Matias er nyutdannet helsesekretær og har sin første dag på jobb. Det er en travel dag med mange utfordringer. I tillegg er den andre helsesekretæren syk, og derfor må Matias jobbe ekstra mye og har ikke rukket å spise lunsj. Legene er forsinket, så det blir ventetid for pasientene, og det gjør noen av dem litt irritert. Matias forsøker å tenke på det han har lært på skolen om god pasientservice, og han smiler og svarer pasientene på en vennlig måte. En tjeneste består som regel av en rekke aktiviteter. Den som yter tjenesten, for eksempel en helsesekretær, samhandler med kunden eller pasienten, og begge er delaktige i resultatet. Hva som oppfattes som god service, varierer fra person til person, fra situasjon til situasjon, fra bedrift til bedrift og fra kultur til kultur. Det som kan sies generelt, er at god service er den positive forskjellen mellom det kunden forventer av service, og det han eller hun opplever. Disse forventningene varierer selvsagt. Snakk sammen to og to om hva dere tror ligger i begrepet pasientservice. service = tjeneste tjeneste = en ansvarsfull handling av en person, der resultatet tilfredsstiller et behov hos en eller flere mottakere, og de tar imot hjelpen frivillig Hvordan kan smerte påvirke deg

2 22 2 pa s i e n t s e rv i c e 23 pasienter, kontor- og laboratoriearbeid og å utarbeide og oppdatere rutiner på arbeidsplassen. Pasientenes opplevelse av kjerneservicen på et legekontor blir bestemt av hvordan de blir møtt av legen, helsesekretæren og eventuelle andre medarbeidere. Perifer service Perifer service er omgivelsene der kjerneservicen utføres, for eksempel selve lokalene. Det handler også om hvordan det generelle miljøet er. Perifer service omfatter hyggelig personell og hvordan vi holder orden og skaper et godt miljø på arbeidsplassen. Ryddige og rene omgivelser og god struktur i lokalet bidrar også til at pasienten eller kunden får en positiv opplevelse. Kjerneservice og perifer service er en integrert helhet. Det er ikke sikkert at en pasient velger å bruke deg og ditt legekontor selv om kjerneservicen er god, hvis den perifere servicen er dårlig. Ofte er det nok å smile, hilse og møte blikket, vise fleksibilitet og sørge for god kommunikasjon. En person fra en annen kultur kan ha andre forventninger til god service enn det du er vant til. Pasientservice handler også mye om omsorg. Omsorgsbegrepet er nær beslektet med empati, som betyr evne til innlevelse. Omsorg og empati er grunnleggende ferdigheter når du skal jobbe med mennesker. Kjerneservice og perifer service Pasientservice består av to deler, kjerneservice og perifer service. Kjerneservice Med kjerneservice mener vi den egentlige tjenesten som skal utføres. For en som skal fly, er transport fra et sted til et annet kjerneservice. Håndtering av bagasje er perifer service. Per setter seg ned i venteværelset og ser seg omkring. Venteværelset vitner om en travel og aktiv dag på legekontoret. Leker ligger strødd utover gulvet, og det står brukte pappkrus på bordet. Det kommer bråkete musikk fra en høyttaler, og i den andre enden av rommet viser en tv-skjerm en blanding av nyheter og reklame. Han blar litt i avisene som ligger utover bordet foran ham. Per er selv trøtt og har stresset for å komme seg til legen i tide, men rakk det ikke helt. «Uff dette vet jeg ikke om jeg orker,» tenker Per, «men helsesekretæren i skranken virket i hvert fall hyggelig selv om jeg var forsinket, det var deilig. Jeg får prøve å sitte litt til.» God pasientservice Service i helsesektoren Innenfor helsesektoren kan service være alt fra tilgjengelighet og at en heis fungerer som den skal, til et vennlig smil og hyggelig, imøtekommende personell. Service handler om måten kunden eller pasienten forventer å bli behandlet på, og opplevelsen av hvordan forventningene oppfylles. Opplevelsen kan måles gjennom at vi til tider stiller spørsmål til pasientene om hvordan de opplever servicen på tjenestene som tilbys. Dette kan gjøres som en del av kvalitetssikringen på arbeidsplassen. Kvalitetssikring kan du lese mer om i kapittel 9 og i boka Yrkesutøvelse. Ut fra definisjonen er kjerneservice for en helsesekretær å utføre de forskjellige arbeidsoppgavene som ligger i yrket, som prosedyrer, veiledning av omsorg = å ha omtanke for noen, ta seg av noen

3 24 2 pa s i e n t s e rv i c e 25 Som helsesekretær opplever du stadig travle dager. Det er viktig at du er klar over hvordan du takler hektiske situasjoner, fordi stress påvirker forutsetningene dine til å yte god pasientservice. Stress påvirker reaksjonene dine og hvordan du oppfatter omverdenen, tenker og sanser. Les mer om stress i kapittel 5. God pasientservice handler om å bygge opp gode opplevelser for pasienten. Opplevelse er ikke bare knyttet til én episode, men til flere gjennomgående gode situasjoner. God pasientservice er kjennetegnet av gode holdninger, respekt, anerkjennelse og forståelse, blant annet ved at du ser pasientene og møter dem på deres egne premisser. Kjennetegn på god pasientservice God pasientservice kjennetegnes av evne til empati god kommunikasjon etisk bevissthet Evne til empati En del av det å yte god service er evnen din til empati. Knut skal til samtale hos legen. Han har lenge vært rusmisbruker og sliter med livssituasjonen sin. Nå har moren hans fått livmorkreft, og han er fortvilet. Han er tidlig ute til timen sin og setter seg på venteværelset. Du sitter i skranken og kan se på kroppsspråket at han sliter. Du skjønner at han ikke har det godt, og at det ikke er noen ideell situasjon for ham å sitte på venteværelset sammen med mange andre mennesker. Hvordan kan du vise empati overfor Knut I kapittel 1 lærte du at å være profesjonell helsesekretær også innebærer evnen til å vise empati og omsorg. Det gjør du blant annet gjennom holdningene dine. Møter du pasienten med anerkjennelse og respekt, er det med på å skape tillit og fortrolighet, som i sin tur styrker opplevelsen av god service hos pasienten. Dette kan du lese mer om i kapittel 3. God kommunikasjon I vårt møte med andre mennesker skjer det alltid en form for kommunikasjon. Du har tidligere lært om verbal og nonverbal kommunikasjon, som betyr at man kommuniserer med eller uten ord. Kroppsspråket, som utgjør 80 % av vår kommunikasjon, kommer som regel spontant, og er ofte vanskelig å skjule. Det er derfor viktig for deg som profesjonell helsesekretær at du er klar over kroppsspråket ditt, slik at det stemmer overens med det du sier med ord. Hvis du viser et tvetydig språk, dobbeltkommuniserer du. Det blir fort forvirrende for den du møter, og det skaper usikkerhet. Usikkerhet gir et dårlig grunnlag for god pasientservice. Les mer om kommunikasjon i kapittel 3. Etisk bevissthet Du leste litt om yrkesetikk i kapittel 1, og om at det henger sammen med å være profesjonell. Etikk henger også sammen med god service. Det finnes mange forskjellige typer etikk, og oppfatningen om rett og galt varierer mellom personer, mellom kulturer og over tid. Noen moralnormer er imidlertid felles over hele verden, som for eksempel at man ikke skal stjele eller drepe. Det snakkes mye om etikk og etiske dilemmaer i samfunnet og ikke minst i helse- og sosialsektoren. Ofte hører vi om vanskelige valg knyttet til for eksempel genteknikk, kulturelle forskjeller, aktiv dødshjelp eller andre vanskelige spørsmål. Etisk bevissthet handler om verdier og valg og om å lære seg å se ting fra ulike sider, for så å ta et bevisst valg.

4 26 2 pa s i e n t s e rv i c e 27 Du arbeider ved en gynekologisk avdeling og skal i dag assistere ved en abort. Kvinnen er 43 år og har to små barn fra før. Nå ønsker hun å ta abort fordi hun har fått beskjed om at barnet hun bærer, har en funksjonshemning. Du føler at du har motstridende følelser til dette, og får problemer med assistansen. Samtidig som du skjønner kvinnens argumentasjon, mener du også at man ikke bare kan velge bort et barn på et slikt grunnlag. I utdanningen din får du mer kunnskap, og den etiske bevisstheten blir tydeligere. Du lærer deg å handle mer kompetent i situasjoner der det kreves at du tar et bevisst etisk valg. Det er her viktig at du skiller mellom dine standpunkter som privatperson og som profesjonell yrkesutøver. Dine private standpunkter skal du om mulig ikke vise for pasienten. Når du er i yrkesrollen, forholder du deg til yrkesetikken, som du leste om i kapittel 1. Yrkesetikken preger din evne til å yte god service. Yrkesetiske retningslinjer er ditt viktigste verktøy i møtet med et etisk dilemma. Les mer om yrkesetikk i boka Yrkesutøvelse. Du er invitert til en god nabo på kaffe. Det er mange kvinner der, og dere snakker løst og fast om forskjellige ting. En av gjestene forteller navnet på sin nye kjæreste. Gjennom jobben din som helsesekretær vet du hvem han er, og du vet også at han sliter med rus og har gjort det i flere år. Hvordan kan du ut fra din yrkesetiske bevissthet håndtere situasjonen i de to eksemplene ovenfor Å yte god pasientservice Alle mennesker er forskjellige, også pasientene du møter. Det er viktig at du viser respekt og toleranse overfor ulike mennesker, uansett bakgrunn. Kulturelle forskjeller finnes mellom personer i stor eller liten grad. Ofte tenker vi at de største kulturelle forskjellene er mellom mennesker fra ulike land, men noen ganger kan det være større kulturelle forskjeller mellom mennesker innenfor samme land eller samme by, enn det er mellom folk fra to vidt forskjellige land. Hvordan vi ser på andre, kommer ikke bare an på hvordan de er, det er også avhengig av våre verdier og holdninger. Vi har ofte ulike forutsetninger og ulike verdensbilder, men som yrkesutøver må du vise alle den samme respekten og toleransen. Helhetlig menneskesyn betyr at du må se hele mennesket og vite at vi har både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Behovene er tett knyttet sammen, og en pasient eller kunde har ofte flere behov samtidig. Helsesekretæren som frontfigur Som du leste innledningsvis i kapitlet, er du den første personen, pasienten eller kunden møter. Du er arbeidsplassens frontfigur! Det sies i mange sammenhenger at førsteinntrykket er avgjørende, og slik er det også i møtet mellom deg og pasienten eller kunden. Du er arbeidsplassens ansikt utad, og det er derfor viktig at du er bevisst på din egen rolle. Ordet front kan forklares som framside, og frontfigur er en person som står i fronten. Det pasienten eller kunden bør se, er en person som utstråler trygghet og kompetanse. fysiske behov = behov som har med kroppen å gjøre, for eksempel stelle et sår sosiale behov = behov for fellesskap, kjærlighet og vennskap, tilhørighet og aksept åndelige behov = behov som har med livssyn, religion, kultur og eksistensielle spørsmål å gjøre

5 28 2 pa s i e n t s e rv i c e 29 Pasientmottak Kari kommer til legekontoret med datteren sin Ida på 7 år. Datteren har ramlet på skolen, og et sår i panna blør kraftig. Kari er bekymret, og datteren gråter. På legekontoret blir de møtt av helsesekretær Ane, som smiler og presenterer seg. Hun har på forhånd blitt informert av skolen om at de var på vei, og hun er godt forberedt. Ane spør Ida hvordan det går, og hun tar dem samtidig med inn på et lite rom med en benk. Hun spør litt om hva som har skjedd, og forteller rolig hva legen kommer til å gjøre. Ida får legge seg ned. I det samme kommer legen inn gjennom døra, smiler og hilser og går fram til Ida. Kari tenker straks at dette kommer til å gå bra. En time senere går Kari og Ida ut av legekontoret. Tårene har tørket, og Ida har en bandasje i panna. Både Kari og Ida føler seg godt ivaretatt og syns at dette gikk bra. De har fått beskjed om at de bare kan ringe hvis det skulle oppstå problemer i etterkant. Hva syns du var bra pasientservice i denne situasjonsbeskrivelsen I situasjonen som beskrives ovenfor, kommer pasienten uten timeavtale, og både mor og barn er opprørt og bekymret. De møter hyggelige mennesker blant personalet som utstråler ro, trygghet og faglig kompetanse. Midt i den akutte situasjonen blir likevel opplevelsen grei. Når du møter pasienten eller kunden, smiler du, ser vedkommende i øynene, hilser og presenterer deg selv. Du spør hva du kan hjelpe til med, og viser med kroppsspråket at du er interessert i den andre. Da yter du god pasientservice. Du må også ha god personlig hygiene. Det innebærer at du er ren og hel, at eventuelt langt hår settes opp, og at neglene er kortklipte og uten neglelakk. Ta av deg klokker og smykker. Om du sminker deg, må du bare bruke moderate mengder. Du skal se presentabel ut og verken lukte svette, sterk parfyme eller etterbarberingsvann. Siden du er den første som møter pasienten eller kunden, betyr det at du må vurdere videre tiltak og hjelp. Du må derfor ha gode fagkunnskaper i anatomi, fysiologi og sykdomslære for å kunne ta de rette avgjørelsene om dette på stedet. Det er også en fordel å være kjent på arbeidsplassen, blant annet for å vite hvor du kan få kyndig hjelp og finne nødvendig utstyr. Observasjon og vurdering kommer vi tilbake til i kapittel 7. Noen av oppgavene knyttet til mottak er telefontjeneste og å jobbe i skranken. Uavhengig av hvor du møter pasienten eller kunden, må du være høflig, hilse, smile, snakke tydelig og være imøtekommende. Det er viktig at du tenker service og hva du kan gjøre for den andre. Når du møter pasienten i telefonen, blir det ekstra viktig å være bevisst på å snakke tydelig fordi dere ikke ser hverandre. Det er lett å miste viktige signaler som dere ellers kunne se på kroppsspråket. Når du snakker i telefonen, er det også viktig å smile. God pasientservice i skranken innebærer at du ser pasienten når han eller hun kommer, og ikke legger opp til kø og ventetid. Kommuniser med pasienten, og vis at du har sett ham eller henne. Be pasienten om mulig å sitte ned og vente litt hvis du er opptatt akkurat der og da. Pasientrettigheter Som helsesekretær har du plikt til å opplyse pasienten om hans eller hennes rettigheter. Det hører med til å yte god pasientservice. Når du opplyser pasienten om rettighetene, legger du til rette for en tillitsfull relasjon mellom dere. frontfigur = en person som står i fronten, her betyr det den personen pasienten ser

6 30 2 pa s i e n t s e rv i c e 31 Brukermedvirkning ble lovpålagt i 2001 og skal sikre pasientens rett til medbestemmelse. Pasienten har rett på informasjon om helsetilstanden sin og rett til å medvirke i behandlingen. Informasjonen kan for eksempel være veiledning om rett til nødvendig helsehjelp, rett til vurdering, rett til valg av sykehus, rett til individuell plan for behandlingen og rett til syketransport. Det vil si at pasienten selv kan påvirke hvilke undersøkelser som skal tas, og hvilke behandlingsformer som skal gis. Hvis pasienten har blitt feilbehandlet, må han eller hun opplyses om det og informeres om hvilke muligheter som finnes for eventuelle erstatninger. Pasientene kjenner seg selv og sin situasjon best, og som helsepersonell må vi sørge for at de får den innsikten og de kunnskapene de trenger for å kunne være med og velge. Beslutninger om pasientens behandling skal altså ikke tas av fagfolk alene, men i samhandling med pasienten og eventuelt pårørende. Du kan lese mer om pasientrettighetsloven på og i boka Yrkesutøvelse. Avdelingens hjerte og hjerne Som helsesekretær må du være effektiv og à jour. Du må hele tiden påse at pasienten kan stole på at ting blir gjort. Helsesekretæren blir ofte kalt legens forlengete arm, og i den rollen må du for eksempel ofte minne legen på å sende prøvesvar til pasienten eller passe på at legen ringer tilbake til pasienten. Helsesekretæren er den som binder sammen virksomheten og kan ses som hjertet og hjernen på arbeidsplassen. Du yter service både overfor pasienter og overfor annet helsepersonell, som leger, sykepleiere og bioingeniører. Når helsesekretæren er borte, faller mye av denne servicefunksjonen bort, og det blir lett litt kaos. Det er du som skaper orden i systemer og administrerer de forskjellige tjenesteytelsene på arbeidsplassen. SØKEORD: service, kjerneservice, periferservice, pasientservice, frontfigur REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Hva kjennetegner god pasientservice 2 I helsesekretæryrket snakker vi om kjerneservice og perifer service. Hva er forskjellen 3 Forklar hvorfor omsorg og empati er så viktig når du skal yte god pasientservice. 4 Hva menes med god kommunikasjon i forbindelse med pasientservice 5 Hva er yrkesetikk, og hvorfor er den viktig i ytelsen av pasientservice 6 Hva betyr det å være frontfigur 7 Nevn noen viktige egenskaper du bør ha som avdelingens frontfigur. 8 Hva må du tenke på når du mottar en pasient enten i skranken eller på telefon 9 Hva betyr det at pasienten har brukermedvirkning 10 Helsesekretærens rolle på avdelingen er viktig. Hvorfor

7 32 OPPGAVER 1 Arbeid sammen i grupper. Lag en plakat som viser noen gode regler for hvordan man kan yte god pasientservice som helsesekretær. Bruk gjerne både tekst og illustrasjoner. La plakaten henge i klasserommet og ta en titt på den med jevne mellomrom. Er det behov for å oppdatere den og endre noen av punktene Ser plakaten annerledes ut etter et halvt år på Vg3 2 Jobb sammen i grupper og ta kontakt med et legekontor. Spør en helsesekretær om hva han eller hun legger vekt på når det gjelder pasientservice. Presenter resultatet for klassen på valgfri måte. 3 Jobb sammen i små grupper. Gå en tur ut i naturen og fordel dere i nærmiljøet. Diskuter mens dere spaserer, hvordan omsorg og empati har betydning for evnen til å yte god service. Oppsummer muntlig i plenum. Hvordan var det å jobbe sammen utendørs Var det greit bare å bruke muntlig form, også til oppsummering 4 Gå sammen i grupper og tegn opp på et stort ark hvordan dere ser for dere at en helsesekretær bør se ut som frontfigur. Skriv begreper knyttet til ordet frontfigur ved siden av. Bruk farger og heng opp resultatet på veggen. Forklar til slutt begrepene for hverandre. 5 Forsøk dette rollespillet: To og to elever sitter med ryggen mot hverandre eller i hver sin telefon. Én elev er helsesekretær, og den andre eleven er en pasient som spør om hjelp. Helsesekretæren svarer smilende første gang. Andre gang gir han eller hun korrekt svar, men uten å smile. Merker pasienten når helsesekretæren smiler eller ikke smiler Forklar hva som skjer. 6 Del klassen inn i fire grupper. Hver gruppe setter sammen flere bord til ett stort bord. Legg ut en stor plakat eller papirduk som dekker hele bordet. Hver gruppe får et spørsmål hver fra læreren om pasientservice, som de skriver ned på plakaten eller papirduken, der de også svarer på oppgaven. Når alle er ferdige, går dere igjennom resultatene og henger plakatene på veggen. 7 En morgen når du sitter i skranken, ringer en pasient og krever å få snakke med legen straks. Du forteller at legen er opptatt med pasienter, men at du kan be legen ringe tilbake til vedkommende. Pasienten gir seg ikke, blir irritert og begynner å hisse seg opp. Hvordan kan du bruke dine kunnskaper om å være profesjonell helsesekretær til å løse situasjonen slik at pasienten opplever god service Diskuter med en medelev. 8 Du jobber på laboratoriet i dag og skal ta blodprøver av en tre år gammel jente. Du vet at dette kan bli vanskelig. Jenta kommer sammen med faren. Hvordan vil du gå fram for å yte best mulig pasientservice med tanke på alder og helhetlig menneskesyn 9 Gå sammen i grupper. Dere jobber som helsesekretærer på et legesenter. Sammen med noen kolleger skal dere oppdatere og fornye venteværelset på legekontoret. Lag en PowerPoint-presentasjon om hva dere vil legge vekt på for at pasientene skal oppleve god service og få et godt førsteinntrykk av legekontoret. Presentasjonen skal være rettet mot de andre ansatte på legekontoret. 10 På arbeidsplassen din skal det utarbeides en vikarperm som skal inneholde viktige opplysninger til vikarer. Arbeidet er stort og må fordeles på mange ansatte. Dere har fått i oppgave å utarbeide kapitlet som handler om pasientservice. Jobb sammen i grupper og lag kapitlet ut fra det dere nå har lært.

Profesjonell yrkesutøvelse

Profesjonell yrkesutøvelse 6 1 profesjonell yrkesutøvelse 7 Bente tar en faglig vurdering ut fra det hun ser, det hun vet om pasienten fra før, og fagkunnskapene sine. Hun har tidligere vært i en liknende situasjon og vet hvordan

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Yrkesetikk Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Etikkodeksen For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Hva er kommunikasjon?

Hva er kommunikasjon? Del 2 2.1 Kommunikasjon, holdninger og etikk 1 Hva er kommunikasjon? Kommunikasjon communicare (latin) betyr å gjøre felles Kommunikasjonsprosessen Avsender Budskap Tilbakemelding Mottaker 2 Kommunikasjon

Detaljer

Kari Svarttjernet. Aker universitetssykehus HF. Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS

Kari Svarttjernet. Aker universitetssykehus HF. Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS Kari Svarttjernet Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS Aker universitetssykehus HF NSH Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2007 Hvordan vet du

Detaljer

Del 2. 2.1 Kommunikasjon, holdninger og etikk

Del 2. 2.1 Kommunikasjon, holdninger og etikk Del 2 2.1 Kommunikasjon, holdninger og etikk 1 Hva er kommunikasjon? Kommunikasjon communicare (latin) betyr å gjøre felles Kommunikasjonsprosessen Avsender Budskap Tilbakemelding Mottaker 2 Kommunikasjon

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Eget arbeid i faget. Å lære seg helsesekretærfaget

Eget arbeid i faget. Å lære seg helsesekretærfaget 1 eget arbeid i fag e t 7 I gamle dager ble kunnskap overført fra far til sønn, fra mor til datter og fra mester til svenn, ved å vise og gjøre. Opplæringen skjedde gradvis til den unge mestret yrket.

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

En profesjonell yrkesutøver

En profesjonell yrkesutøver KAPITTEL 1 Helsefagarbeiderens oppgaver og roller Kan jeg? 1 Hva er helsefagarbeiderens daglige arbeid? 2 Hvor kan helsearbeideren arbeide? 3 Hvem samarbeider helsefagarbeideren med? 4 Hva er en kompetanseplattform?

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten

Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten Yrkesetiske retningslinjer for Null til atten 2 Yrkesetikk Etikk eller morallære er et fag som handler om hva som er rett og galt, ondt eller godt. Yrkesetikk gir retningslinjer for hvordan man bør oppføre

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang

Detaljer

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus.

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Råd og tips basert på egen erfaring Paramedic Øyvard Sørensen 1 Dette er et stort fagfelt Paramedic Øyvard Sørensen 2 Viktig å skille mellom den politiske/

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015

Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015 Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015 TEMA «MEG SELV» Tommeliten Lene, pedagogisk leder Åsa, førskolelærer Karina, pedagogisk Berit, pedagogisk Tone, pedagogisk Marianne, pedagogisk Veslefrikk

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer