Lettlest om folkestyret i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lettlest om folkestyret i Norge"

Transkript

1 Lettlest om folkestyret i Norge

2 Innhold Demokrati... 3 Folkestyre... 3 Demokratiske tradisjoner... 3 Deltakelse i demokratiet... 4 Valget... 5 Stortingsvalget... 5 Valgdistrikter... 5 Partiene... 5 Stortinget... 6 Stortingets viktigste oppgaver... 6 Stortinget som arbeidsplass... 6 Arbeidet i Stortinget... 7 Komiteene... 7 Partigruppene... 7 Intervju med Hadia Tajik... 8 Storting og regjering Parlamentarismen Kontroll Spørsmål til statsrådene Fordeling av makt Regjeringen og departementene Domstolene Mediene Folkestyre og monarki Kvinner på Stortinget Anna Rogstad Høy kvinneandel Kort om Stortingets historie Folkestyre og Grunnloven Eidsvoll Stortingsbygningen Parlamentarismens gjennombrudd Fritt og selvstendig Ordforklaringer Partiene på Stortinget

3 Demokrati Folkestyre Ordet demokrati er gresk og betyr folkestyre. I et demokrati er det folket som skal bestemme. I Norge har vi folkestyre i en form som kalles representativt demokrati. Det betyr at vi velger medlemmer til den norske nasjonalforsamlingen, Stortinget. I Norge er det valg hvert fjerde år. Da velger folket hvem som skal sitte på Stortinget. De partiene som får flest stemmer når det er valg, får noen av sine representanter inn på Stortinget. Hvert fjerde år er det valg til kommunestyrer og fylkesting. Da bestemmer folket hvem som skal styre kommunen og fylket de bor i. I Norge er det også en sjelden gang folkeavstemninger. Da kan folket si hva de mener om en konkret sak. Siden 1905 har det vært 6 folkeavstemninger. Den siste folkeavstemningen (1994) var om Norge skulle bli medlem av Den europeiske union (EU). Et flertall av folket sa nei til medlemskap i EU. Demokratiske tradisjoner I Norge har vi en lang demokratisk tradisjon. Det får betydning for hvordan vi tenker og hvordan vi forholder oss til hverandre. I norske familier er det for eksempel vanlig at barn får være med og bestemme i saker som angår dem selv. Skolene har elevråd hvor elevene får være med på å ta avgjørelser som er viktige for skolen. I frivillige organisasjoner er det medlemmene som bestemmer hvem som skal styre organisasjonen. Dette er eksempler på demokrati på forskjellige nivåer. Demokrati er altså folkets mulighet til påvirkning i saker som angår dem. Men demokratiet trenger folk som er aktive og engasjerte. For at politikerne skal være gode representanter for folket, må de vite hva folket mener. Befolkningen må delta i politikken for at demokratiet skal leve. Arkitekten Emil Victor Langlet tegnet en stortingsbygning som skulle være et symbol på uavhengighet og frihet fra fortiden og tradisjonene. Alle møtene i Stortinget er åpne for publikum. Vandrehallen benyttes ofte av mediefolk til intervjuer med politikerne. 3

4 Deltakelse i demokratiet Du kan stemme ved valgene Alle norske statsborgere som fyller 18 år i løpet av valgåret, kan stemme. Utenlandske statsborgere som har bodd minst 3 år i Norge, kan stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Du kan ta kontakt med en politiker Dersom det er en viktig sak du synes politikerne skal gjøre noe med, kan du ta kontakt med en politiker. Du kan skrive brev eller e-post og fortelle hva du mener. Kontaktskjema og representantenes e-postadresser er å finne på nettsidene www. stortinget.no (Kontakt oss). Du kan være med i en organisasjon Det finnes organisasjoner innen arbeidsliv, kultur, språk, idrett, helse og miljø, for å nevne noe. De arbeider for saker som gjelder medlemmene i organisasjonen. Medlemmene i organisasjonene kan være med på å påvirke hva organisasjonen skal mene og hvordan den skal arbeide. Gjennom demonstrasjoner viser folk hva de mener om en sak som skal behandles i Stortinget. Du kan bruke massemediene Mediene (aviser, TV, radio og Internett) er en viktig del av demokratiet. Mediene er kritiske og tar opp saker som de mener politikerne må gjøre noe med. På den måten kan mediene være med på å påvirke hvilke saker politikerne diskuterer. Mediene sier også klart ifra når de mener at politikerne gjør en dårlig jobb. Gjennom mediene kan folk få sagt hva de mener. Hvis du vet om en sak som du mener at andre bør få vite om, kan du fortelle om den til en journalist. Du kan også skrive leserbrev selv og sende til avisene. Du kan delta i aksjoner Det blir ofte arrangert politiske aksjoner og demonstrasjoner. Slik forteller folk hva de mener om en bestemt sak til politikerne. Hvis mediene lager oppslag om saken, kan den få stor oppmerksomhet. Mediene har stor makt og kalles ofte den fjerde statsmakt. Gjennom demonstrasjoner viser folk hva de mener om en sak som skal behandles i Stortinget. Journalister og politikere møtes i Vandrehallen. 4

5 Valget Stortingsvalget Det er stortingsvalg i september hvert fjerde år. Alle som er norske statsborgere og er fylt 18 år (i valgåret), har stemmerett og kan også velges som stortingsrepresentanter. Ved stortingsvalget blir det valgt 169 representanter. gjøre i den perioden de velges. Stortingsrepresentantene følger vanligvis partiets program så lenge de er medlemmer av partiet. Partiene lager en liste i hvert fylke over hvilke personer som kan velges (nominasjon). Valgdistrikter Hvert fylke er et valgdistrikt (19). Fylker med mange innbyggere har flere representanter enn de med få. Hvert 8. år regnes det ut hvor mange representanter hvert fylke skal ha. For å rette på skjev fordeling mellom partiene har vi en ordning med 19 utjevningsmandater, ett for hvert fylke. Disse fordeles på de partiene som har fått for få representanter etter at de første 150 plassene er fordelt. Partiene De som velges til Stortinget, er medlem av et politisk parti. Partiene har et partiprogram som forteller hva partiet mener og hva de vil Valgurne Før stortingsvalget driver partiene valgkamp for å sanke stemmer. Stortingets høytidelige åpning er i begynnelsen av oktober. 5

6 Stortinget Stortingets viktigste oppgaver Stortinget behandler lover Stortinget kan gi, endre eller oppheve lover. Regjeringen foreslår nye lover og sender lovforslagene til Stortinget. Representantene kan også fremme lovforslag. Lovsaker behandles to ganger av Stortinget samlet (i plenum). Hvis det samme lovforslaget blir akseptert både den første og andre gangen, blir det endelig vedtatt. Så blir det sendt til regjeringen der det må godkjennes i statsråd (møte på slottet der kongen og statsministeren skriver under). Hvis forslaget ikke aksepteres under andre gangs behandling i Stortinget, må det opp en tredje gang. Da må vedtaket fra andre gangs behandling vedtas eller så må det forkastes. Diplomatlosjen Stortingspresident Presselosjen Stortinget vedtar hvordan statens penger skal brukes Stortinget vedtar statsbudsjettet hvert år og bestemmer da hvor mye penger staten skal bruke og hva pengene skal brukes til (statens inntekter og utgifter). Forslaget til statsbudsjettet kommer fra regjeringen. Stortinget kontrollerer regjeringens arbeid Stortinget passer på at regjeringen gjør det Stortinget har bestemt. Stortinget har flere måter å kontrollere regjeringen på (se Storting og regjering). Stortinget som arbeidsplass I tillegg til 169 representanter er det ca. 400 ansatte på Stortinget. De ansatte i Stortingets administrasjon er politisk uavhengige i sitt arbeid og arbeider for at representantene kan gjøre sin jobb så bra som mulig. I Stortinget arbeider det også mange for partigruppene. De er ansatt av partiene. Mange av dem arbeider som rådgivere for stortingsrepresentantene. Referenter Talerstoler Statsråder Statsminister Publikumsgalleri Representanter Plassering i salen I stortingssalen sitter representantene plassert etter hvilket fylke de kommer fra. Det betyr at representanter fra forskjellige politiske partier sitter ved siden av hverandre. 6 Lagtinget. 1. oktober 2009 ble lovbehandlingen endret. Tidligere ble lovsaker behandlet i to avdelinger Lagtinget og Odelstinget. Komitéhuset

7 Arbeidet i Stortinget Komiteene Det er 12 faste komiteer på Stortinget. Alle representantene (unntatt Stortingets president) sitter i en komité. Det er mellom 11 og 18 medlemmer i hver komité. Komiteene har ansvar for hvert sitt arbeidsområde. Transport- og kommunikasjonskomiteen arbeider for eksempel med saker om veier, jernbane, luftfart og post. Regjeringen sender saker som skal behandles til Stortinget. Også stortingsrepresentantene kan legge fram saker for Stortinget. De fleste sakene som kommer til Stortinget, blir behandlet i en komité. Komiteen kan invitere forskjellige grupper for å få informasjon om hva de mener om saken (høringer). Komiteen avslutter sitt arbeid med å skrive en innstilling. Der står det hva komiteen mener om saken, og komiteen kommer med et forslag om hva Stortinget skal vedta. Partigruppene Alle representanter som er medlem av samme parti, arbeider i en partigruppe på Stortinget. På møter diskuterer de hva partigruppen skal mene om sakene de arbeider med. Når representantene skal stemme, må de vanligvis stemme slik det blir bestemt av flertallet i partigruppen. Komiteene på Stortinget 1. Arbeids- og sosialkomiteen 2. Energi- og miljøkomiteen 3. Familie- og kulturkomiteen 4. Finanskomiteen 5. Helse- og omsorgskomiteen 6. Justiskomiteen 7. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 8. Kommunal- og forvaltningskomiteen 9. Kontroll- og konstitusjonskomiteen 10. Næringskomiteen 11. Transport- og kommunikasjonskomiteen 12. Utenriks- og forsvarskomiteen Komitérom Når det er tid for avstemning (votering), må representantene stemme for eller imot ved å trykke på den grønne eller røde knappen. 7

8 Intervju med Hadia Tajik Hadia Tajik ble valgt inn på Stortinget i 2009 som representant fra Oslo. Etter utdanning i journalistikk og jus, jobbet hun blant annet som politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i Justisdepartementet og ved Statsministerens kontor. Hun har, og har hatt, mange verv både i Arbeiderpartiet og i ungdomsorganisasjonen AUF. Hva fikk deg inn i politikken? Jeg meldte meg inn i AUF i forbindelse med lokalvalget i Da gikk jeg på videregående. Det var mye snakk om politikk da, og det vekket engasjementet hos meg. Jeg samlet inn brosjyrer fra de ulike partiene og brukte eliminasjonsmetoden. De viktigste sakene for meg var antirasisme og skole, og jeg endte opp med AUF og SU. SU ble for revolusjonært for meg, så da ble det AUF. Eliminasjonsmetoden er en fin måte å velge parti på. Man finner jo ikke et parti man er 100 prosent enig med. Da handler det om å finne det man er minst uenig med. Er din minoritetsbakgrunn en styrke? Jeg tenker ikke så mye over at jeg har innvandrerbakgrunn sånn i hverdagen. Men alle er jo summen av sine erfaringer. Det at jeg har pakistanske foreldre gjør at jeg sitter på kunnskap som ikke Ola og Kari har. På Stortinget er jeg medlem av kirke- utdannings- og forskningskomiteen. Bakgrunnen min gir meg et annet blikk på for eksempel elever med minoritetsbakgrunn enn det de andre i komiteen har. Det viktigste er vel å bruke bakgrunnen sin når den er relevant, og å la være å bruke den når den ikke er det. Hvilke saker engasjerer deg mest? Hovedsaken min er mer kunnskap i skolen. Med det mener jeg at alle skal ha gode ferdigheter i lesing, skriving og regning. Men kunnskap er noe mer det er også det man lærer når ulike bakgrunner og erfaringer møtes i den offentlige skolen. Dette er verdifull kunnskap å ta med seg, også i arbeidslivet. Kan du fortelle litt om hvordan partigruppene og komiteene fungerer? Ja, nå er det sånn at en stortingspolitiker ikke bare kan bestemme seg for noe, helt uavhengig av partiet sitt. Møtene i partigruppa er viktige når det gjelder å ta politiske beslutninger. Her møter man også den relevante statsråden, som for meg er kunnskapsministeren. Dette er en ordentlig meningsutveksling, hvor det fritt blir diskutert styrker og svakheter ved ulike synspunkter. Hva som blir sagt under 8

9 disse møtene er superhemmelig! Dette er ett av de viktigste møtene, for her blir det tatt beslutninger om hva politikken vår blir. I komiteene bruker man tiden på å organisere: fordele saker, bestemme hvem som skal være saksordfører, legge frem partigruppens syn på saken osv. Kan du beskrive en vanlig dag på Stortinget? På onsdager er det mest aktivitet. Under frokosten hjemme lytter jeg til radionyhetene, og når jeg kommer på jobb halv ni leser jeg de største avisene. Slik får jeg en oversikt over hva som er mediebildet den dagen. Jeg bruker også morgenen på å svare på e-poster. Så har vi møte i utdanningsfraksjonen kl. 9.40, før det ringes til møte i Stortinget klokka fem på ti. På onsdager er det muntlig spørretime, og den er det ofte greit å få med seg spesielt hvis det er Jens eller en av utdanningsministrene som skal spørres ut. Det er opposisjonen som stiller spørsmålene. I løpet av dagen er det storfraksjonsmøte, det vil si at utdanningskomiteens medlemmer fra Sp og SV også deltar. Så blir klokka 15 og da er det gruppemøte i Arbeiderpartiet. Her møter statsråder, rådgivere, statssekretærer og representanter. Under dette møtet diskuterer vi de viktigste sakene i nærmeste fremtid og ikke bare saker som angår utdanningskomiteen. Samferdselsministeren kan bli invitert for å fortelle om Jernbaneverket, for eksempel. Etter møtet hender det at jeg spiser middag i kantina før jeg går hjem. Eller så hender det ofte at jeg blir sittende og jobbe med et foredrag resten av kvelden. Som Oslo-representant får jeg kanskje mindre henvendelser fra lokale aktører enn andre, men jeg tar uansett imot besøk og henvendelser fra organisasjoner. Først tar de kontakt, svært ofte om en enkeltsak organisasjonen er opptatt av, og så avtaler vi et møte. De forteller meg om saken, og for meg handler det om å lytte og lære, men også å stille kritiske spørsmål og forsøke å veilede dem på veien videre, slik at saken blir løst. Til slutt vil jeg bare si at engasjementet til unge trengs! Min erfaring er at politikere er genuint opptatt av hva ungdom mener. Hadia Tajiks nettside: 9

10 Storting og regjering Parlamentarismen Parlamentarisme betyr at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. Det er flertallet i Stortinget som avgjør hvem som skal ha regjeringsmakten. Hvis flertallet i Stortinget endres etter et valg, kan det bli grunnlag for en ny regjering. Etter valget i 2005 har vi hatt en flertallsregjering. I flere perioder tidligere har det vært slik at ingen partier har hatt flertall alene eller sammen med andre partier (mindretallsparlamentarisme). I slike tilfeller er det gjerne det største partiet eller de partiene som til sammen har mest støtte, som danner regjering. Spørsmål til statsrådene Stortingsrepresentantene kan stille spørsmål til statsrådene og be om et muntlig eller skriftlig svar. På denne måten får representantene mulighet til å kontrollere hva regjeringen gjør med enkelte saker. Nesten hver onsdag er det spørretime i Stortinget. Det er to typer spørretime. I den muntlige spørretimen må statsrådene svare på spørsmål som de ikke har fått på forhånd. I den ordinære spørretimen svarer de på spørsmål som representantene har sendt skriftlig på forhånd. Hvis Stortinget ikke har tillit til regjeringen, må regjeringen gå av (mistillitsforslag). Siden 1905 har det bare skjedd to ganger at en regjering har gått av på grunn av et mistillitsforslag. Regjeringen må også gå av hvis den, etter å ha stilt et kabinettsspørsmål, ikke får støtte fra et flertall i Stortinget. Kontroll Stortinget kontrollerer regjeringen på flere måter: Stortinget kan be regjeringen om redegjørelser (informasjon om regjeringens politikk). Stortinget kontrollerer at pengene er brukt slik Stortinget har bestemt (Riksrevisjonen). Representantene kan stille spørsmål til medlemmene av regjeringen. Stortinget har også en egen komité som arbeider spesielt med kontroll av regjeringen (kontroll- og konstitusjonskomiteen). Sivilombudsmannen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, kontrollerer at det ikke øves urett mot den enkelte borger i den offentlige forvaltningen (kommune, fylke eller stat). Riksrevisjonen gjennomgår alle regnskapene til staten og er viktig for Stortingets kontroll med regjeringen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan på eget initiativ granske saker og innkalle til åpne kontrollhøringer. 10

11 Fordeling av makt En viktig del av det norske demokratiet er fordelingen av makt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Regjeringen og departementene Regjeringen består av statsministeren og statsrådene. Statsministeren leder regjeringen og statsrådene leder departementene. Departementene er delt inn i ulike fagområder. Det finnes for eksempel et departement for alle utenrikssaker, Utenriksdepartementet. Regjeringens viktigste oppgaver Regjeringen forbereder saker som Stortinget skal behandle. De fleste sakene som Stortinget arbeider med, kommer fra regjeringen. Regjeringen kan selv ta initiativ til å sende saker til Stortinget eller den kan bli bedt av Stortinget om å forberede en sak. Det er for eksempel regjeringen som foreslår hvordan statsbudsjettet skal være. Regjeringens oppgave er å utføre det Stortinget bestemmer. Men Stortinget bestemmer ikke alle detaljene for regjeringens arbeid. Derfor har regjeringen også mulighet til å ta egne beslutninger. Høyesterett er Norges øverste domstol, og skal sørge for at alle behandles likt av loven. Høyesterett arbeider ofte med prinsipielle saker eller saker der loven er uklar. Politiet i Norge har ikke politisk makt. Politiet kontrollerer at lovene overholdes, og etterforsker når noen bryter loven. Mediene Også mediene har en rolle i demokratiet. Ofte kalles mediene den fjerde statsmakt. Mediene er kritiske og tar opp saker som er viktige for folk. Domstolene Domstolene er uavhengige av Stortinget og regjeringen. Domstolenes viktigste oppgave er å dømme de som har brutt norsk lov. Dommere utnevnes av regjeringen. Domstolene har tre nivåer: Tingretten Lagmannsretten Høyesterett Jens Stoltenbergs andre regjering (Statsrådssalen, 20. oktober 2009). 11

12 Folkestyre og monarki Norge er både et folkestyre og et monarki med en konge som overhode. Kongens makt er begrenset, og han har ingen påvirkning på politikken. Likevel har kongen noen viktige oppgaver som er knyttet til politikken. Kongen møter regjeringen på Slottet hver fredag (statsråd). Kongen underskriver alle lover og vedtak i statsråd sammen med statsministeren. Kongen åpner Stortinget i oktober og holder trontalen. Kongen representerer Norge både nasjonalt og internasjonalt. Den høytidelige åpningen av Stortinget. Kong Harald koser seg ombord på Fram XV. Kongen hilser på en av Norges fremste langrennsløpere, Marit Bjørgen. 12

13 Kvinner på Stortinget Anna Rogstad Anna Rogstad var den første kvinnen som møtte på Stortinget. Hun møtte første gang i 1911 som vararepresentant. Da hadde bare noen få kvinner i Norge stemmerett. I 1913 fikk alle norske kvinner over 25 år stemmerett. Høy kvinneandel Selv om kvinnene fikk stemmerett tidlig i Norge, tok det mange år før det ble en høy andel kvinner på Stortinget. I 1969 var det for eksempel bare 14 kvinner. I dag er Stortinget en av de nasjonalforsamlingene i verden som har størst andel av kvinner. Ved valget i 2009 ble det valgt inn 67 kvinner og 102 menn på Stortinget. Dette gir en kvinneandel på 39,6 prosent. Kirsti Kolle Grøndahl var den første kvinnelige stortingspresidenten. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands regjering ble kjent som «kvinneregjeringen». I regjeringen var det 8 kvinner. Senere har det blitt vanlig at regjeringen har omtrent like mange kvinner og menn. Anna Georgine Rogstad var den første kvinnen som ble valgt inn på Stortinget. 13

14 Kort om Stortingets historie Folkestyre og Grunnloven 1814 For 200 år siden var Norge under dansk styre. Den danske kongen var eneveldig. Det betyr at han regjerte uten at folket fikk være med på å bestemme. Det var flere kriger i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Den 14. januar 1814 skrev den danske kongen under en fredsavtale med Sverige, og Norge ble gitt til kongen av Sverige. Dette ville ikke den danske prinsen, Christian Frederik, akseptere. Christian Frederik bodde i Norge og håpet selv å bli konge her. Det norske folk samlet derfor representanter fra alle landsdelene for å lage en grunnlov og velge Christian Frederik til konge i Norge. Norge kom i union med Sverige, og den svenske kongen ble konge over Norge. Norge fikk en folkevalgt norsk nasjonalforsamling, Stortinget, som møtte første gang i oktober Grunnloven fra 17. mai ble endret slik at Stortinget fikk en sterkere stilling i forhold til Kongen. I Grunnloven av 1814 ble det skrevet noen grunnleggende prinsipper som fortsatt gjelder: Folkesuverenitet: Folket har rett til å styre seg selv. Eidsvoll menn møtte på Eidsvoll den 10. april Her diskuterte de hvordan landet skulle styres. 17. mai 1814 vedtok de Norges grunnlov. Christian Frederik ble valgt til konge. Men dette kunne ikke den svenske kongen, Karl Johan, godta. Det ble en kortvarig krig, og til slutt måtte Christian Frederik reise fra landet. Maktfordeling: Menneskerettigheter: Makten blir delt mellom Stortinget, Kongen (i dag regjeringen) og domstolene. Ytringsfrihet - Du kan si hva du mener Religionsfrihet - Du kan tro på det du vil Rettssikkerhet - Du har krav på en rettferdig behandling av politiet og domstolene Christian Frederik i gallauniform J. L. Lund (1813). Grunnloven ble laget på Eidsvoll i «Eidsvold 1814», O. A. Wergeland (1885). Grunnloven av 17. mai

15 49 i Grunnloven: «Folket udøver den lovgivende Makt ved Storthinget» Stortingsbygningen 1866 I begynnelsen hadde ikke Stortinget en egen bygning. Men 5. mars 1866 kunne Stortinget flytte inn i sitt eget nybygg, etter en høytidelig åpning. Fra 1871 har det vært møter i Stortinget hvert år. Tidligere hadde det bare vært møter hvert 3. år. Årlige møter la et viktig grunnlag for mer makt til Stortinget. Parlamentarisme Grunnloven av 1814 gav kongen mye personlig makt. Men etter en langvarig strid (forfatningsstriden) om hvordan makten burde fordeles i samfunnet, fikk vi i 1884 et gjennombrudd for parlamentarisme i Norge. Parlamentarismen betydde at kongen ikke lenger stod fritt i valg av statsråder. Dette økte Stortingets makt i forhold til kongen, og regjeringen ble ansvarlig overfor Stortinget. Kampen om makten i samfunnet førte til at folk ble mer interessert i politikk. Det ble organisert politiske partier. Partiene Venstre og Høyre ble stiftet i 1884, og i 1887 ble Arbeiderpartiet stiftet. Fritt og selvstendig 1905 På slutten av 1800-tallet ble stadig flere misfornøyd med unionen med Sverige. En økende norsk nasjonalfølelse og konflikt om utenrikspolitikken var noen av grunnene til misnøyen. Den 7. juni 1905 bestemte Stortinget at unionen skulle oppløses. Den svenske regjeringen krevde at det ble holdt en folkeavstemning stemte for oppløsning av unionen, bare 184 stemte imot. I november ble prins Carl fra Danmark valgt til konge i Norge under navnet Haakon 7. Norge ble et fritt og selvstendig land med en egen konge. «7. juni-værelset» Langlets tegning fra 1857, stortingsbygningen mot Karl Johans gate. Eidsvollsgalleriet 15

16 Ordforklaring demokrati departement domstol flertallsregjering folkeavstemning folkestyre folkesuverenitet Grunnloven høring innflytelse innstilling kabinettsspørsmål komité konflikt kontrollhøring (åpen) maktfordeling medlem mindretallsregjering mistillitsforslag monarki muntlig spørretime nasjonalforsamling ordinær spørretime parlamentarisme parti partigruppe folkestyre, en styreform der folket styrer gjennom sine valgte representanter. en minister/statsråd er leder for et departement. Hvert departement styrer/administrerer et fagområde som staten har ansvar for. Domstolen bestemmer hvilken straff en person skal få. regjering som har et flertall i Stortinget. folket får mulighet til å si hva de mener om en bestemt sak, slik gir de et råd til Stortinget. - se demokrati. folkets rett til å styre seg selv. lov om hvordan et land skal styres og folkets rettigheter. møte åpent for publikum der komiteene får opplysninger i en sak. en mulighet til å påvirke andre. når komiteen har drøftet en sak, lages en innstilling som viser komiteens meninger og forslag til vedtak. et spørsmål som er så viktig for regjeringen at de ikke kan styre videre uten støtte fra Stortinget. Regjeringen må gå av dersom stortingsflertallet ikke støtter saken. en gruppe av stortingsrepresentanter som arbeider med et fagområde. strid, uenighet. møte der en komité vil ha informasjon om en sak som granskes. makten er delt mellom Stortinget, Kongen (regjeringen) og domstolene. en person som tilhører en gruppe, for eksempel et parti eller en komité. regjering som ikke har flertall i Stortinget. et forslag som uttrykker mistillit til regjeringen. Dersom det får flertall, må regjeringen gå av. et land som har en konge (en monark). statsråder svarer uforberedt på spørsmål fra representantene (se også spørretimen). parlament, en samling av folk som er valgt til å styre landet, folkevalgte. I Norge heter nasjonalforsamlingen Stortinget. statsråden svarer på spørsmål som er sendt inn på forhånd av representantene (se også spørretimen). styreform som betyr at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. en gruppe mennesker med felles meninger om hva som er bra for folket og landet. representanter fra samme parti utgjør en partigruppe på Stortinget. 16

17 partiprogram en oversikt over saker som et parti lover velgerne å arbeide for i Stortinget (stortingsvalgprogram). plenum stortinget i et samlet møte, fulltallig forsamling. politiker en person som arbeider med politikk. regjeringen statsrådene og statsministeren. Gjør (utøver) det Stortinget har bestemt. representant en person som er valgt av folket (en folkevalgt) for å delta i nasjonalforsamlingen, Stortinget. Riksrevisjonen en administrasjon som gjennomgår alle regnskapene til staten. sanksjonere godkjenne, underskrive en lov. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen, kontrollerer offentlige myndigheter. spørretime møte stort sett hver onsdag, da representantene kan stille spørsmål til statsrådene (se også muntlig spørretime, ordinær spørretime). statsbudsjett oversikt over statens inntekter og utgifter. staten administrasjon av et land, styringsform, øverste forvaltningsorgan. Norge styres på tre nivåer; staten, fylkene og kommunene. Staten er det øverste nivået og skal løse felles oppgaver for landet. statsminister leder for regjeringen. statsråd/minister leder for et departement, er medlem i regjeringen. stemme når du deltar i et stortingsvalg gir du din stemme til et parti. stemmerett de som har lov til å delta i valg har stemmerett. I Norge har alle norske statsborgere stemmerett fra det året de fyller 18 år. Stortinget navnet på den norske nasjonalforsamlingen, parlamentet. stortingsflertallet flertallet av medlemmene i Stortinget (mer enn halvparten). stortingspresident den øverste lederen i Stortinget. stortingsrepresentant - se representant. stortingssalen rommet hvor alle stortingsrepresentantene har felles møter, plenumssal. stortingsvalg valg av representanter til Stortinget hvert fjerde år. trontale trontalen er regjeringens planer for landets fremtid. Kongen leser trontalen når Stortinget åpner i oktober. union sammen, fellesskap, ikke selvstendig. Norge var i union med Sverige fra 1814 til vararepresentant representant som møter når den faste representanten ikke kan møte. vedtak/å vedta et vedtak er det som blir bestemt. å vedta å bestemme, beslutte. votere å gi en stemme i en sak. 17

18 Partiene som er representert på Stortinget Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti Sosialistisk Venstreparti Venstre Senterpartiet Høyre Fremskrittspartiet 18

19 Vil du vite mer om Stortinget og folkestyret i Norge? Gå inn på 5. opplag, mai 2012 ISBN Stortingets administrasjon Informasjonsseksjonen Foto: Jiri Havran, Stortingsarkivet/ Teigens fotoatelier, Thomas Fraser, Stortingets informasjonsseksjon, Thorolf Karlsen, Scanpix, Norsk Bildebyrå, Fotofil.no Eli Berge EyeQnet, Forsvarets mediesenter, Bjørn Sigurdsøn, Statsministerens kontor, Kommunikasjonshuset Signatur Norgesfoto, Nasjonalbiblioteket Noen kunstverk er beskåret i forhold til originalstørrelsen. Grafisk utforming: signatur.no 19

20 Stortingets administrasjon - Karl Johans gate 22, 0026 Oslo - Telefon sentralbord: Stortingets informasjonstjeneste - Telefon:

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Norsk arkivråds høstseminar 2010 Stortingets dokumentlager

Norsk arkivråds høstseminar 2010 Stortingets dokumentlager Stortinget Integrasjon og samhandlingsløsningen SharePoint og Ephorte erfaringer De viktigste oppgavene til Stortinget er å vedta lover, bestemme statens budsjett og kontrollere regjeringen. Presidentskapet

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Del 3: Politikk og demokrati

Del 3: Politikk og demokrati Del 3: Politikk og demokrati Kapittel 5: Politikk og demokrati 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 106 129 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) politikk

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Norges demokratiske hjerte. Kommunikasjonsstrategi for Stortinget 2015 2018

Norges demokratiske hjerte. Kommunikasjonsstrategi for Stortinget 2015 2018 Norges demokratiske hjerte Kommunikasjonsstrategi for Stortinget 2015 2018 1 Innhold Forord: Kommunikasjon for et levende folkestyre 3 1. Hensikt: Strategien skal hjelpe Stortinget til å nå sine mål 4

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan Demokrati og lokalvalg Jon Helge Lesjø Samplan 17.09.2015 Demokratiteori Folkestyre som representativt demokrati eller konkurransedemokrati valgdemokratiet Deltakerdemokrati Dialogdemokrati Den parlamentariske

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Vedtekter Østfold Venstre, vedtatt på årsmøtet i Østfold Venstre 8. februar 2014

Vedtekter Østfold Venstre, vedtatt på årsmøtet i Østfold Venstre 8. februar 2014 Vedtekter for Østfold Venstre Vedtatt på årsmøtet i Østfold Venstre 8. februar 2014. 1. FORMÅL Østfold Venstre har til formål å arbeide aktivt for Venstres sak i fylket i samsvar med Venstres hovedvedtekter

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Kap. 7: Veier til politisk innflytelse

Kap. 7: Veier til politisk innflytelse Kap. 7: Veier til politisk innflytelse 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 140 157 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) kanaler a) når noen velger

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 9

Kopi til: Arkivnr.: 9 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Fylkesutvalet Dato: 06. november 2009 Frå: Jakobsen, Kathrin Arkivsak: 200911073-1/KKJA Kopi til: Arkivnr.: 9 Melding til fylkesutvalet:

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Kontroll og tilsyn - noen plass i demokratiet? Av stortingsrepresentant Anders Anundsen, leder Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Kontroll og tilsyn - noen plass i demokratiet? Av stortingsrepresentant Anders Anundsen, leder Kontroll- og konstitusjonskomiteen Kontroll og tilsyn - noen plass i demokratiet? Av stortingsrepresentant Anders Anundsen, leder Kontroll- og konstitusjonskomiteen Politikkens utgangspunkt - for en enkel sjel fra Stavern Engasjert i politikk

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til

Fra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til Fra 1juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie Hvordan en lov blir til Innholdsfortegnelse Brev til lærere side 3 Hvordan blir en lov t i l? side 4 - Bakgru n n side 4 - Fra forslag til n y l

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Spørsmål. Forelesning DRI august Dagsorden for dagens forelesning

Organisering av offentlig sektor. Spørsmål. Forelesning DRI august Dagsorden for dagens forelesning Forelesning DRI1001 22. august 2006 Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite, Anne Lise og Grindheim, Jan Erik: Offentlig forvaltning, kap 1-3, 5-7 22. august 2006 DRI1001 Marius Pellerud 1 Spørsmål

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPLAND VENSTRE

VEDTEKTER FOR OPPLAND VENSTRE VEDTEKTER FOR OPPLAND VENSTRE 1 FORMÅL Oppland Venstre har til formål å arbeide aktivt for Venstres sak i fylket i samsvar med Venstres hovedvedtekter og Venstres program. 2 MEDLEMSKAP Personer over 15

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer

Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer Innhold Menneskerettighetskomiteen Maktkomiteen Frihetskomiteen Rettferdighetskomiteen Likestillingskomiteen Medvirkningskomiteen Kommunikasjonskomiteen Miljøkomiteen

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 November 2009 AUD- rapport nr. 14-09 1 2 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i

Detaljer

BOKMÅL NORGES NASJONALFORSAMLING

BOKMÅL NORGES NASJONALFORSAMLING BOKMÅL NORGES NASJONALFORSAMLING Innhold 3 «Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget» 5 Fra bygdeting til storting 9 Statsforfatningen i Norge 13 Stortingsvalg 15 Stortingets lovbehandling 19

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Journaldato: 03.09.2012, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A. Dok.dato: 28.08.2012. Dok.

Journaldato: 03.09.2012, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A. Dok.dato: 28.08.2012. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 04.09.2012 nnhold: Svar på henvendelse i brev av 210812 - lisensgodkjennelse

Detaljer

Eksamen 13.05.2009. Stortinget. Arkimedes. MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 2. Bokmål

Eksamen 13.05.2009. Stortinget. Arkimedes. MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 2. Bokmål Eksamen 13.05.2009 MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 2 Stortinget Bokmål Arkimedes Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 2: 5 timer totalt: Del 1 skal du levere innen 2

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV

ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV 2016 2019 INNLEDNING Arbeids- og organisasjonsplanen

Detaljer

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Kjønn Alder 6 år eller mer Hva er din høyeste avsluttede utdannelse? Folkeskolenivå Hva vil du anslå husstandens samlede

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Valgundersøkelsen 2007, Nordland

Valgundersøkelsen 2007, Nordland Norge Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Valgundersøkelsen 2007, Nordland Study Documentation Juni 22, 2016 Metadata-produksjon Produksjonsdato Juni 19, 2007 Versjon

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Stortings- og sametingsvalget 2013

Stortings- og sametingsvalget 2013 INFORMASJON Stortings- og sametingsvalget 2013 stemt på: har Du 3X3X Parti 1 1X1X Returkoder Stemme via Internett? side 7 10 Parti 3 3X3X 2X2X 2 Parti Stortings- og sametingsvalget 2013 Stortinget er Norges

Detaljer

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presidentskap Kopi: Stortingets administrasjon. Her Ang. nytt adgangsreglement for pressen. Presselosjen ble i møte

Detaljer

Norges nasjonalforsamling

Norges nasjonalforsamling Norges nasjonalforsamling Innhold «Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget»................... 3 Stortingsbygningens historie.................................................... 4 Stortingssalen.......................................................................

Detaljer

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014)

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014) Innst. 177 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:95 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad GODKJENNING AV VALGLISTER 2011. Hjemmel: Valgloven. Ordførerens innstilling:

Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad GODKJENNING AV VALGLISTER 2011. Hjemmel: Valgloven. Ordførerens innstilling: Arkivsaksnr.: 11/473-18 Arkivnr.: 014 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad GODKJENNING AV VALGLISTER 2011 Hjemmel: Valgloven Ordførerens innstilling: 1. Arbeiderpartiets listeforslag godkjennes.

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom Befolkningsundersøkelse Juli 2013 Utført på oppdrag for Postkom Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. juni til 1 juli på

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Valgundersøkelsen 1989, Sør-Trøndelag

Valgundersøkelsen 1989, Sør-Trøndelag Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Valgundersøkelsen 1989, Sør-Trøndelag Study Documentation Juni 28, 2016 Metadata-produksjon Produksjonsdato Juni 25, 2008 Identifisering

Detaljer

Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene

Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fagstoff JAN-ARVE OVERLAND, RAGNHILD TØNNESSEN Vi bor alle i en kommune, og vi er daglig avhengige av de tjenestene som kommunen gir oss på nær

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 17, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

Formål 2 MDGBs formål er å fremme MDGs politikk i Bergen og tilpasse denne lokale forhold.

Formål 2 MDGBs formål er å fremme MDGs politikk i Bergen og tilpasse denne lokale forhold. Vedtekter for Miljøpartiet De Grønne i Bergen Siste gang revidert på årsmøtet 27. januar 2016. Grunnlag 1 Miljøpartiet De Grønne i Bergen (heretter omtalt som MDGB) er en del av Miljøpartiet De Grønne

Detaljer

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Dette er andre og siste del av valgundersøkelsen 2001. Spørsmålene denne gangen vil i stor grad handle om selve valgkampen, men du vil nok kjenne

Detaljer

Innst. 298 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 298 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 298 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 8:50 L (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Innledning. Europa i endring. Demokrati. Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer

Innledning. Europa i endring. Demokrati. Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer Innledning Demokrati Europa i endring Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer Den amerikanske revolusjonen - Kolonier i Nord-Amerika - Sjuårskrigen - Bostonmassakren - Teselskapet i Boston - Frigjøringskampen

Detaljer

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008)

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) Vedtekter for Elevrådet Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) 1. Formål Elevrådet er et interesseorgan for elevene og skal: a. være bindeleddet mellom administrasjonen og elevene.

Detaljer

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Bootleg, Rom 305 - Lillestua Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: 17:00 Møtereferat Medlemmer som møtte: Marthe Strømme Emil Blix Sørnes Benedikte Holmen Nora Olsen Trygve Karlsen

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader Innst. X S (2015 2016) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens

Detaljer

Dok.dato: 23.01.2014. Lånekontrakt - utlån av Ole Nesvik maleri av Elias Blix til utstillingen Stavanger kunstmuseum 070214-210414

Dok.dato: 23.01.2014. Lånekontrakt - utlån av Ole Nesvik maleri av Elias Blix til utstillingen Stavanger kunstmuseum 070214-210414 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 23.1.2014, Dokumenttype:,U,N,X, Status: J,A 24.01.2014 Henvendelse - forebygging av angrep på sauer Viltforvaltning - rovdyrproblematikken - henvendelser

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant journalister 4. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 4. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2015

Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2015 Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2015 Sentralstyret skal etter vedtektene utarbeide retningslinjer for nominasjonsprosessene foran kommunestyre- og fylkestingsvalget. Dette er

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 - oversikt over registrerte politiske partier som kan stille liste etter forenklet regelverk

Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 - oversikt over registrerte politiske partier som kan stille liste etter forenklet regelverk Kommunene Fylkeskommune Fylkesmennene De registrerte politiske partiene Deres ref Vår ref Dato 15/203-1 21.01.2015 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 - oversikt over registrerte politiske partier

Detaljer

Valgundersøkelsen 1994, Vest-Agder

Valgundersøkelsen 1994, Vest-Agder Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Valgundersøkelsen 1994, Vest-Agder Study Documentation Juni 25, 2016 Metadata-produksjon Produksjonsdato Juni 25, 2008 Identifisering

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Saksfremlegg Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan Demokrati og lokalvalg Jon Helge Lesjø Samplan 12.09.2016 Demokratiteori Folkestyre som representativt demokrati eller konkurransedemokrati valgdemokratiet Deltakerdemokrati Dialogdemokrati Direkte demokrati

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplanen

Arbeids- og organisasjonsplanen Hovedprioriteringer for Akershus SV i 2014 A. Bli en mer synlig politisk aktør i Akershus B. Være et spennende og engasjerende parti å være medlem i C. Sikre lister og lag i alle kommuner til valget i

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME?

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? Ungdommenes politiske mening Forskning i praksis Forsøk 3 våren 2016 Herman Brevik Helling Adrian Gran von Hall INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Arbeiderpartiet 1406 47,89. Fremskrittspartiet 339 11,55. Høyre 640 21,80. Kristelig Folkeparti 117 3,99. Miljøpartiet De Grønne 129 4,39

Arbeiderpartiet 1406 47,89. Fremskrittspartiet 339 11,55. Høyre 640 21,80. Kristelig Folkeparti 117 3,99. Miljøpartiet De Grønne 129 4,39 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Kretsrapport valglokale - Kommunestyrevalget 215 1 Østfold fylke 15 Sarpsborg kommune Gamle Sarpsborg Arbeiderpartiet 146 47,89 Fremskrittspartiet 339 11,55 Høyre

Detaljer