Sertifisert Tester. Pensum for grunn-nivå. ("Foundation Level")

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sertifisert Tester. Pensum for grunn-nivå. ("Foundation Level")"

Transkript

1 Pensum fr grunn-nivå ("Fundatin Level") Engelsk Versjn Nrsk Versjn 2010.N Nrwegian Testing Bard Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard

2 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Cpyright 2010 frfatterne av den nrske versettelsen (Hans Schaefer, Skule Jhansen, Jürgen Richter, Thmas Brchsenius, Ragnhild Egtvedt, Berit Kristine Hatten, Kjersti Frthun, Ernst vn Düring). Cpyright 2008 frfatterne av den nrske versettelsen (Hans Schaefer, Mnika Stöcklein- Olsen, Skule Jhansen, Kjersti Frthun, Lillann Slberg, Jürgen Richter). Cpyright 2010 frfatterne fr ppdateringen 2010 (Thmas Müller (frmann)) Cpyright 2007 frfatterne fr ppdateringen 2007 (Thmas Müller (frmann), Drthy Graham, Debra Friedenberg g Erik van Veendendal) Cpyright 2005 frfatterne (Thmas Müller (frmann), Rex Black, Sigrid Eldh, Drthy Graham, Klaus Olsen, Maaret Pyhäjärvi, Geff Thmpsn g Erik van Veendendal) Alle rettigheter frbehldt. Frfatterne verfører sin cpyright til Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard (ISTQB). Frfatterne (sm nå har cpyright) g ISTQB (sm i framtiden har cpyright) er enige m følgende betingelser fr bruk av dette dkument: 1) Enhver persn eller pplæringsfirma kan bruke dette pensum sm grunnlag fr kurs, hvis frfatterne g ISTQB blir anerkjent sm kilde g eiere av cpyright av dette pensum (syllabus) g under frutsetning av at hver annnsering eller markedsføring av et slikt kurs kan nevne dette pensum bare etter at kursmaterialet er levert til ffisiell akkreditering til et av ISTQB anerkjent nasjnalt Bard. 2) Enhver persn eller gruppe av persner kan bruke dette pensum sm basis fr artikler, bøker eller annen type skrevet materiale hvis frfatterne g ISTQB blir anerkjent g nevnt sm kilde g eiere av cpyright av dette dkument. 3) Alle ISTQB-anerkjente nasjnale Bard kan versette dette pensum g gi lisens på dette materiale (eller dets versettelse) videre til andre grupper. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 2 av 78

3 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Revisjnshistrie Versjn Dat Bemerkninger 2010.N Full gjennmgang av HS mt ffisiell 2010-versjn på engelsk. Publisert av NTB. NTB Nrsk versjn ferdig fr review NTB Mindre språklige rettelser Nrwegian Testing 03-Sept-2008 Første nrske versjn Bard 2008 ISTQB engelsk 01-May-2007 Certified Tester Fundatin Level Syllabus Maintenance Release Earlier English versins mentined in that dcument. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 3 av 78

4 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Innhldsfrtegnelse Innledning Frmål med dette dkument Sertifisert tester på grunnivå (Fundatin Level) i prgramvaretesting Læremål / kunnskapsnivå Eksamen Akkreditering Detaljnivå Hvrdan dette pensum er rganisert Frklaring av spesiell terminlgibruk på nrsk Grunnlag fr testingen (K2) Hvrfr er test nødvendig (K2) Prgramvaresystemer i en større sammenheng (K1) Grunner til prgramvarefeil (K2) Testingens rlle ved prgramvareutvikling, vedlikehld g drift (K2) Testing g kvalitet (K2) Hvr mye testing er nk? (K2) Hva er testing? (K2) Syv testprinsipper (K2) Den grunnleggende testprsessen (K1) Testplanlegging g -styring (K1) Testanalyse g -design (K1) Testimplementering g -utførelse (K1) Evaluering av sluttkriterier g rapprtering (K1) Avslutningsaktiviteter (K1) Testingens psyklgi (K2) Etikk fr testeren (K2) Testing gjennm livssyklusen (K2) Utviklingsmdeller fr prgramvare(k2) V-mdellen (sekvensiell utviklingsmdell) (K2) Iterativ-inkrementell utviklingsmdeller (K2) Testing i en livssyklusmdell (K2) Testnivåer (K2) Kmpnenttesting (K2) Integrasjnstesting (K2) Systemtesting (K2) Akseptansetesting (K2) Testtyper (K2) Testing av funksjnalitet (funksjnell testing) (K2) Testing av ikke-funksjnelle egenskaper av prgramvaren (ikke-funksjnell testing) (K2) Testing av prgramvarens struktur/arkitektur (strukturell testing, hvit bks testing) (K2) Testing relatert til endringer (re-testing g regresjnstesting) (K2) Testing i vedlikehld (K2) Statiske teknikker (K2) Statiske teknikker g testprsessen (K2) Granskningsprsessen (K2) Faser i en frmell granskning (K1) Rller g ansvar (K1) Granskningstyper (K2) Suksessfaktrer fr granskninger (K2) Statisk analyse med verktøy (K2) Teknikker fr testdesign (K3) Testutviklingsprsessen (K3) Kategrier fr teknikker fr testdesign (K2) Spesifikasjnsbaserte (svart bks) teknikker (K3) Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 4 av 78

5 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Ekvivalensklasseinndeling (K3) Grenseverdianalyse (K3) Beslutningstabelltesting (K3) Tilstandsbasert testing (K3) Brukstilfelle (use case) testing (K2) Strukturbaserte (hvit bks) teknikker (K4) Prgraminstruksjnstesting g dekning (statement testing and cverage) (K3) Frgrenings- / Beslutningstesting g dekning (branch r decisin testing and cverage) (K3) Andre strukturbaserte teknikker (K1) Erfaringsbaserte teknikker (K2) Valg av testteknikker (K2) Testledelse (K3) Testrganisasjn (K2) Testrganisasjn g uavhengighet (K2) Testerens g testlederens ppgaver (K1) Test planlegging g estimering (K3) Testplanlegging (K2) Testplanleggingsaktiviteter (K2) Startkriterier (K2) Sluttkriterier (K2) Testestimering (K2) Teststrategier g testmetder (K2) Overvåking g kntrll av testframdriften (K2) Oppfølging av testframdrift (K1) Testrapprtering (K2) Teststyring (K2) Knfigurasjnsstyring (K2) Risik g testing (K2) Prsjektrisiker (K2) Prduktrisiker (K2) Hendelses- g feilhåndtering (K3) Verktøystøtte til test (K2) Typer testverktøy (K2) Frstå mål g mening med verktøystøtte fr testing (K2) Klassifisering av testverktøy (K2) Verktøystøtte fr administrasjn av testing g tester (K1) Verktøystøtte fr statisk testing (K1) Verktøystøtte fr testspesifikasjn (K1) Verktøystøtte fr testutføring g lgging (K1) Verktøystøtte til ytelse g vervåkning (K1) Verktøystøtte fr spesifikke testbehv (K1) Effektiv bruk av verktøy: mulige frdeler g risiker (K2) Mulige frdeler g risiker ved verktøystøtte til testing (fr alle verktøy) (K2) Spesielle hensyn fr nen typer verktøy (K1) Intrduksjn av et verktøy i en rganisasjn (K1) Referanser Standarder Bøker Vedlegg A Bakgrunn til pensum Histrien til dette dkumentet Mål med kvalifikasjnen med Fundatin Certificate Mål med den internasjnale kvalifikasjnen (tatt fra ISTQB møte på Sllentuna, nvember 2001) Startkrav fr denne kvalifikasjnen Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 5 av 78

6 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 8.5 Bakgrunn g histrie fr grunnsertifikatet (Fundatin Certificate in Sftware Testing) Vedlegg B Læremål / kunnskapsnivå Nivå 1: Husk (K1) Nivå 2: Frstå (K2) Nivå 3: Bruke (K3) Nivå 4: Analysere (K4) Vedlegg C Regler sm er brukt av ISTQB Grunnivå-pensum (Fundatin syllabus) Generelle regler Aktuelt innhld Læremål Ttalstruktur Vedlegg D Infrmasjn til kurshldere Appendix E Release Ntes Syllabus Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 6 av 78

7 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Takk Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard - arbeidsgruppe Fundatin Level (utgave 2010): Thmas Müller (frmann) Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard - arbeidsgruppe Fundatin Level (utgave 2007): Thmas Müller (frmann), Drthy Graham, Debra Friedenberg g Erik van Veendendal. Frfatterne takker de sm har gjennmgått den engelske riginalteksten (Hans Schaefer, Stephanie Ulrich, Meile Psthuma, Anders Petterssn g Wnil Kwn) g alle nasjnale Bards fr deres frslag til den nåværende versjnen av pensum. Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard - arbeidsgruppe Fundatin Level (utgave 2005): Thmas Müller (frmann), Rex Black, Sigrid Eldh, Drthy Graham, Klaus Olsen, Maaret Pyhäjärvi, Geff Thmpsn g Erik van Veendendal. Frfatterne takker de sm har gjennmgått teksten g alle nasjnale Bards fr deres frslag til det aktuelle pensum. Oversettelsen er utført av medlemmer i Nrwegian Testing Bard. I tillegg har Le Eliassen levert verdifulle kmmentarer. Disse er spesialister i sftwaretesting, men ikke prfesjnelle versettere. Oversettelsen er gjrt på dugnad. Oversettelsen hlder seg tett til den engelske riginalen, frdi denne blir brukt i den internasjnale sertifiseringen, g vi vil sikre at versettelsen dekker alle aspekter g nyanser ved riginalen. Vi er klar ver at språket derfr delvis virker ne tungt. Vi er takknemlige fr all tilbakemelding. Vi skal gså besvare spørsmål du måtte ha innen rimelig tid. Kmmentarer til Hans Schaefer Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 7 av 78

8 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Innledning 1.1 Frmål med dette dkument Dette pensum er grunnlaget fr Internatinal Sftware Testing Qualificatin på grunnivå (Fundatin Level). Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard (ISTQB) gir det til de nasjnale Bards fr å akkreditere kurshldere g fr å lage eksamensspørsmål på deres nasjnale språk. Kurshlderne lager kursmateriale g bestemmer passende læringsmetder fr akkreditering, g dette pensum vil hjelpe kandidater i deres frberedelse til eksamen. Infrmasjn m histrie g bakgrunn fr dette pensum finnes i vedlegg A. 1.2 Sertifisert tester på grunnivå (Fundatin Level) i prgramvaretesting Målgruppen fr sertifiseringen på grunnivå (Fundatin Level) er enhver sm er invlvert i test av prgramvare. Dette mfatter persner i rller sm testere, testutviklere, testingeniører, testknsulenter, testledere, brukere sm akseptansetestere g prgramvareutviklere. Grunnivåsertifiseringen er gså passende fr den sm vil ha en grunnleggende frståelse av test av prgramvare, sm fr eksempel prsjektledere, kvalitetsledere, utviklingsledere fr prgramvare, frretningsanalytikere, IT-direktører g ledelsesknsulenter. De sm innehar dette sertifikat kan så gå videre til en kvalifikasjn på test av prgramvare på et høyere nivå. 1.3 Læremål / kunnskapsnivå Kunnskapsnivå blir gitt fr hvert avsnitt i dette dkument g klassifiseres sm følgende;: K1: huske, gjenkjenne, kunne gjengi K2: frstå, frklare, gi begrunnelser, sammenligne, klassifisere, kategrisere, gi eksempler, ppsummere K3: anvende, bruke K4: analysere Mer detaljer g eksempler av læremål er gitt i vedlegg B. Alle uttrykk under verskriften Begreper rett under hver kapittelverskrift skal huskes (K1), selv m de ikke blir uttrykkelig nevnt i læremålene. De er frklart i ISTQB Glssary. 1.4 Eksamen Eksamen på grunnivå vil bli basert på dette pensum. Svar til eksamensspørsmål kan kreve bruk av materiale fra mer enn ett avsnitt i dette pensum. Alle deler av pensum kan brukes til eksamen. Eksamensfrmat er flervalg (multiple chice). Eksamen kan tas sm del av et akkreditert kurs eller uavhengig av kurs etter avtale med Nrwegian Testing Bard. Det stilles ikke krav til gjennmført akkreditert kurs fr å stille til eksamen. 1.5 Akkreditering Kurshldere g deres kursmateriale sm følger dette pensum, kan akkrediteres av et nasjnalt Bard anerkjent av ISTQB. Retningslinjer fr akkreditering bør hentes fra det nasjnale Bard eller det Bard sm fretar akkreditering. Et akkreditert kurs sm er anerkjent i samsvar med dette pensum g sm hldes av akkreditert instruktør, har tillatelse til å få arrangert en ISTQB-eksamen sm del av kurset. Videre veiledning til kurshldere er gitt i vedlegg D. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 8 av 78

9 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 1.6 Detaljnivå Detaljnivået i dette pensum tillater internasjnalt sammenlignbar læring g prøver. Fr å få dette til, består det av: Generelle læremål sm beskriver frmålet med grunnivået (Fundatin Level). En liste med infrmasjn sm skal læres brt, inklusive en beskrivelse g referanser til ekstra kilder hvis nødvendig. Læremål fr hvert kunnskapsmråde, sm beskriver hva flk skal kunne g frstå. En liste med begreper sm kandidatene må kunne gjenta g ha frstått. En beskrivelse av nøkkelknsepter sm skal læres, inklusive kilder sm alminnelig akseptert litteratur g standarder. Pensums innhld er ikke en beskrivelse av hele kunnskapsmrådet til testing av prgramvare. Det beskriver bare detaljnivået sm skal dekkes i grunnleggende kurs. 1.7 Hvrdan dette pensum er rganisert Det er seks hvedkapitler. Hvedverskriften viser høyeste nivå av læremålene sm er dekket i kapitlet g spesifiserer kurstiden fr kapitlet. Fr eksempel: 2. Testing gjennm livssyklusen (K2) 115 minutter Denne verskriften viser at kapittel 2 har læremål på nivå K1 (implisert når et høyere nivå er vist) g K2 (men ikke K3), g burde ta 115 minutter fr å lære brt materiellet i kapitlet. Innenfr hvert kapittel er et antall avsnitt. Hvert avsnitt har gså læremål g en tidsmengde sm er påkrevd. Underavsnitt har ikke ne tid allkert g er innbefattet i tiden fr avsnittet. 1.8 Frklaring av spesiell terminlgibruk på nrsk I en del situasjner er det vanskelig å finne treffende begreper på nrsk, eller det er brukt alternative frmuleringer. I dette avsnitt er slike språklige prblemer frklart Test vs. Testing: De t rdene er brukt med samme betydning i pensum. Feil: På engelsk finnes begrepene errr, mistake, fault, defect, prblem, failure. På nrsk bruker vi samme rd fr alle disse begrepene, nemlig feil. Fr å kunne skille mellm årsaken til en feil, selve feilen g de følgene en feil har når den blir utført, brukes de engelske uttrykk i den nrske eksamen. White bx testing: Her har vi valgt å bruke de engelske begrepene på ulike testmetder g dekningsgrader sammen med de nrske. Review g granskning: Begge rd er bruk i samme betydning. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 9 av 78

10 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 1 Grunnlag fr testingen (K2) 155 minutter Læremål Målene identifiserer hva du skal kunne etter fullførelsen av hver mdul. 1.1 Hvrfr er test nødvendig (K2) LO Beskriv med eksempler hvrdan en feil kan skade en persn, miljøet eller en bedrift. (K2) LO Skill mellm årsaken til en feil g feilens følger. (K2) LO Begrunn hvrfr det er nødvendig å utføre test ved å gi eksempler. (K2) LO Beskriv hvrfr test er en del av kvalitetssikringen g gi eksempler på hvrdan test hjelper med å øke kvaliteten. (K2) LO Frklar g sammenlign begrepene feil (engelsk: errr, mistake, bug, defect, failure, fault). (K2) 1.2 Hva er testing (K2) LO Husk de vanlige frmål fr test. (K1) LO Gi eksempler fr målsetningen fr testing i ulike faser i livssyklusmdellen fr prgramvare. (K2) LO Skill mellm testing g debugging (K2) 1.3 Syv testprinsipper (K2) LO Frklar de syv prinsippene ved testing. (K2) 1.4 Den grunnleggende testprsessen (K1) LO Husk de fem grunnleggende testaktivitetene g tilhørende ppgaver fra planlegging til avslutning. (K1) 1.5 Testingens psyklgi (K2) LO Husk de psyklgiske faktrene sm har innflytelse på testsuksess. (K1) LO Still testerens g utviklerens hldninger pp mt hverandre. (K2) Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 10 av 78

11 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 1.1 Hvrfr er test nødvendig (K2) 20 minutter Begreper Feil, systemfeil, feiltakelse, kvalitet, risik De engelske begrepene bug, defect, errr, failure, fault, mistake Prgramvaresystemer i en større sammenheng (K1) Prgramvaresystemer er en vanlig del av hverdagen, fra frretningsløsninger (f. eks. i bankbransjen) til frbrukerprdukter (f. eks. biler). Flk flest har pplevd at prgramvare ikke fungerer sm frventet. Prgramvare sm ikke fungerer krrekt kan føre til mange prblemer, inkludert tap av penger, tid eller frretningsmdømme, g kan til g med medføre menneskelig skade eller død Grunner til prgramvarefeil (K2) Et menneske kan gjøre en feil (mistake), sm fører til en feil (defect, fault eller bug) i prgramkden, eller i et dkument. Hvis en feil i kden innføres, vil systemet ikke gjøre hva det skal (eller det kan gjøre ne det ikke burde), ne sm kan føre til feil (failure). Feil i prgramvare, systemer eller dkumenter kan føre til prblemer (failures), men ikke alle feil gjør dette. Feil inntreffer frdi mennesker generelt begår feil g på grunn av tidspress, kmpleks kde, sammensatt infrastruktur, teknlgiendringer, g/eller mye interaksjn mellm flere systemer. Systemfeil kan gså frårsakes av miljøfaktrer: Fr eksempel stråling, magnetisme, elektrniske felt g frurensning kan frårsake feil i firmware eller påvirke prgramvaren ved å frandre maskinvarefrhldene Testingens rlle ved prgramvareutvikling, vedlikehld g drift (K2) Grundig testing av systemer g tilhørende dkumentasjn kan redusere risiken fr at prblemer inntreffer i drift. Dette kan gså bidra til å høyne kvaliteten av et prgramvaresystem, men frutsetningen er at de feil sm er funnet blir rettet før systemet blir frigitt til drift. Prgramvaretesting er gså fte påkrevd ifølge kntrakter, eller andre juridiske krav, eller industrispesifikke standarder Testing g kvalitet (K2) Ved hjelp av testing er det mulig å måle prgramvarekvaliteten ved å referere til feil sm er funnet, fr både funksjnelle g ikke-funksjnelle prgramvarekrav g -egenskaper (f. eks. pålitelighet, brukervennlighet, effektivitet, vedlikehldbarhet g prtabilitet). Fr ytterligere infrmasjn m ikkefunksjnell testing, se kapittel 2; fr mer infrmasjn m prgramvareegenskaper, se Sftware Engineering Sftware Prduct Quality (ISO ). Testing kan gi tillit til prgramvarekvaliteten hvis få eller ingen feil blir påvist. En velknstruert test sm systemet takler kan redusere risiken i et system. Hvis en test påviser feil, blir systemets kvalitet frbedret når disse feilene blir rettet. Erfaring bør pparbeides fra tidligere prsjekter. Ved å frstå årsaken til feil sm er funnet i andre prsjekter, kan prsesser frbedres, ne sm burde frhindre at slike feil frekmmer på nytt. På denne måten får man en frbedring av kvaliteten til fremtidige systemer. Dette er en del av kvalitetssikringen. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 11 av 78

12 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Testing bør integreres sm en av kvalitetssikringsaktivitetene (dvs. ved siden av utviklingsstandarder, pplæring g feilanalyse) Hvr mye testing er nk? (K2) Beslutningsprsessen m hvr mye testing sm bør fretas bør ta hensyn til risiknivå, inkludert teknisk, sikkerhets- g frretningsrelatert risik, g prsjektbegrensinger slik sm tid g budsjett. (Risik er ytterligere behandlet i kapittel 5). Testing bør gi tilstrekkelig infrmasjn til invlverte parter slik at de kan freta infrmerte beslutninger m frigivelsen av prgramvaren sm testes, fr det neste utviklingstrinnet eller fr verlevering til kunder. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 12 av 78

13 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 1.2 Hva er testing? (K2) 30 minutter Begreper Debugging, krav, granskning (review), testtilfelle, testing, testmål. Bakgrunn En vanlig frståelse av testing er at det bare dreier seg m kjøring av tester, dvs. utføring av prgramvaren. Dette er en del av testingen, men det finnes flere testaktiviteter. Testaktiviteter eksisterer før g etter selve utførelsen av testen. Disse aktiviteter mfatter planlegging g styring, valg av testbetingelser, knstruksjn g utføring av testtilfelle, kntrll av resultater, evaluering av sluttkriterier, rapprtering m testprsessen g systemet under test, g ferdigstilling eller avslutning etter at en testfase er gjennmført. Testing mfatter gså granskning av dkumenter (inkludert kildekde) g å utføre statisk analyse. Både dynamisk g statisk testing kan benyttes fr å ppnå liknende frmål, g vil gi infrmasjn sm kan brukes til å frbedre både systemet sm testes g utviklings- g testprsessene. Det finnes frskjellige testfrmål: finne feil få tillit til kvalitetsnivået gi infrmasjn fr å skaffe seg et beslutningsgrunnlag frebygge feil. Tankeprsessen g aktivitetene sm utføres ved å knstruere tester tidlig i livssyklusen (verifikasjn av testgrunnlaget via testdesign) kan hjelpe til å frhindre at feil blir intrdusert i kden. Granskning av dkumenter (f.eks. krav) samt identifisering g løsning av prblemer hjelper gså til å frhindre feil i kden. Ulike perspektiv i testingen reflekterer ulike frmål. I utviklingstesting (f. eks. kmpnent-, integrasjns- g systemtester), kan hvedmålet være å frårsake så mange systemfeil sm mulig slik at feil i systemet kan identifiseres g rettes. I akseptansetesting er hvedfrmålet sm ftest å bekrefte at systemet fungerer sm frventet, g få tillit til at systemet har innfridd kravene. I nen tilfeller er hvedfrmålet ved testingen å vurdere prgramvarekvaliteten (uten hensikt å rette eventuelle feil), fr å gi infrmasjn til de invlverte parter angående eventuell risik sm er knyttet til frigivelse av systemet til en gitt tidspunkt. Vedlikehldstesting inkluderer fte testing av at ingen nye feil har blitt intrdusert mens endringer har blitt fretatt. Ved driftstesting er hvedfrmålet å evaluere systemets egenskaper, slik sm pålitelighet g tilgjengelighet. Debugging g testing er t frskjellige ting. Dynamisk testing kan identifisere feil (eng.: failures). Debugging er den utviklingsaktiviteten sm finner g analyserer feilen g fjerner årsaken til feilen (failure) (reparerer den). Re-testing sjekker at feilen faktisk er krrigert. Ansvaret fr disse aktivitetene er vanligvis frskjellig plassert, dvs. ftest er det slik: testere tester g utviklere debugger. Testprsessen g dens aktiviteter er frklart i avsnitt 1.4. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 13 av 78

14 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 1.3 Syv testprinsipper (K2) 35 minutter Begreper Fullstendig testing. Prinsipper Et antall testprinsipper har blitt freslått de siste 40 årene; disse gir generelle retningslinjer sm gjelder fr alle typer testing. Prinsipp 1 Test viser tilstedeværelsen av feil Testing kan påvise feil, men kan ikke bevise fravær av feil. Testing reduserer sannsynligheten fr at prgramvaren innehlder skjulte feil, men selv m ingen feil kan identifiseres er ikke det et bevis fr krrekthet. Prinsipp 2 Fullstendig test er umulig Fullstendig test (alle kmbinasjner av inndata g frbetingelser) er ikke mulig unntatt i trivielle tilfeller. I stedet fr fullstendig (uttømmende) test, bør risikanalyse g priritering benyttes fr å fkusere testingen. Prinsipp 3 Tidlig testing Fr å finne feil tidlig, bør testaktivitetene starte så tidlig sm mulig i prgramvarens eller systemets utviklingslivssyklus, g de bør fkuseres på veldefinerte mål. Prinsipp 4 Klyngedannelse av feil Testarbeidet bør bli fkusert prprsjnalt til frventet g senere bservert feiltetthet i mduler. Et mindre antall mduler innehlder vanligvis mesteparten av feilene sm blir funnet i testen før frigivelsen, eller er ansvarlige fr de fleste feilene i drift. Prinsipp 5 Pesticid-paradks Hvis de samme testene gjentas m g m igjen, vil de etter hvert ikke finne nye feil. Fr å frhindre en slik situasjn, må testtilfellene regelmessig gjennmgås g revideres, g nye, frskjellige tester må utarbeides fr å teste frskjellige deler av prgramvaren eller systemet fr å finne mulige flere feil. Prinsipp 6 Test er avhengig av knteksten Testing utføres på ulike måter i ulike kntekster. Fr eksempel testes sikkerhetskritisk prgramvare på en annen måte enn netthandelsprgramvare. Prinsipp 7 Feiltakelse vedr. Fravær av feil Det hjelper lite å identifisere g rette feil hvis systemet er ubrukelig g ikke ppfyller brukernes behv g frventninger. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 14 av 78

15 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 1.4 Den grunnleggende testprsessen (K1) 35 minutter Begreper Re-testing, sluttkriterier, hendelse, regresjnstesting, testgrunnlag, testbetingelse, testdekning, testdata, testutførelse, testlgg, testplan, testprsedyre, testplicy, testsuite, testsluttrapprt, testware. Bakgrunn Den mest synlige delen av testprsessen er utførelsen av tester. Fr at en testplan skal være både effektiv g virkningsfull, bør imidlertid testplaner gså ta med tid sm skal brukes til planlegging av testen, design av testtilfelle, frberedelse av utførelsen g evaluering av resultater. Den grunnleggende testprsessen består av følgende hvedaktiviteter: Planlegging g styring Analyse g design Implementering g utførelse Evaluering av sluttkriterier g rapprtering Avslutningsaktiviteter Selv m denne listen følger lgisk rekkefølge, er det fte slik at aktiviteter verlapper eller finner sted samtidig. Vanligvis kreves det tilpasning av disse hvedaktivitetene til systemet g/eller prsjektet Testplanlegging g -styring (K1) Testplanlegging er den aktiviteten sm består av å definere testens frmål g spesifisere testaktivitetene fr å ppfylle frmål g ppdrag. Teststyring er den kntinuerlige sammenligningen av virkelig fremdrift ift. planen, samt rapprtering av status g avvik ift. planen. Det innebærer gså å gjennmføre tiltak fr å ppfylle prsjektets ppdrag g frmål. Fr å kunne styre testingen, bør hele testaktivitetene vervåkes nøye gjennm hele prsjektet. Testplanlegging tar med i betraktning tilbakemelding fra vervåkings- g styringsaktiviteter. Testplanleggings- g styringsaktiviteter er definert i kapittel 5 i dette pensum Testanalyse g -design (K1) Testanalyse g -design er aktiviteten der de generelle testfrmålene blir mfrmet til knkrete testbetingelser g testtilfelle. Testanalyse g -design har følgene hvedppgaver: Granskning av testgrunnlaget (slik sm krav, kritikalitetsnivå (risiknivå), rapprter fra risikanalyse, arkitektur, design, grensesnittspesifikasjner). Evaluering av testbarheten av testgrunnlaget g testbjektene. Identifisering g priritering av testbetingelsene basert på en analyse av testbjektene, spesifikasjnen, atferd g struktur av prgramvaren. Utarbeidelse g priritering av høynivå testtilfelle. Identifisering av nødvendige testdata fr å støtte testbetingelsene g testtilfellene. Design av testmiljøet g identifisering av nødvendig infrastruktur g verktøy. Knstruksjn av sprbarhet i begge retninger mellm testbasis g testtilfelle. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 15 av 78

16 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Testimplementering g -utførelse (K1) Testimplementering g -utførelse er aktiviteten der testprsedyrer g scripts spesifiseres ved å kmbinere testtilfelle i særskilt rden g inkludere all annen infrmasjn sm behøves fr utførelsen av testen, g der testmiljøet settes pp g testene utføres. Testimplementering g -utførelse har følgende hvedppgaver: Ferdigstilling, implementering g priritering av testtilfelle (inklusive identifikasjn av testdata). Utvikling g priritering av testprsedyrer, utarbeidelse av testdata, g hvis det er behv, frberedelse av testrammer g skriving av autmatiske testscripts. Prduksjn av testsuiter fra testprsedyrene fr å muliggjøre effektiv testutførelse. Verifisering av at testmiljøet har blitt satt pp på krrekt måte. Utførelse av testprsedyrer, enten manuelt eller ved bruk av testverktøy, ifølge en planlagt sekvens Lgging av resultater fra testutføringen g registrering av identiteter g versjner av prgramvaren under test, testverktøy g testware. Sammenligning av faktiske resultater med frventede resultater. Rapprtering av avvik sm hendelser g analyse av disse fr å identifisere årsak (f. eks. en feil i kden, i spesifiserte testdata, i et testdkument, eller en feiltakelse i måten testen ble utført). Gjentakelse av testaktiviteter sm følge av tiltak sm ble utført i frbindelse med avvik. Fr eksempel, gjennmføring av en test sm tidligere ikke lyktes fr å bekrefte en feilrettelse (re-testing), utførelse av en krrigert test g/eller utførelse av tester fr å kntrllere at feil ikke har blitt intrdusert i uendrede mråder av prgramvaren eller at en feilretting ikke avslørte andre feil (regresjnstesting) Evaluering av sluttkriterier g rapprtering (K1) Evaluering av sluttkriterier er den aktiviteten der testutførelsen blir vurdert i frhld til de definerte testfrmålene. Dette bør gjøres fr hvert testnivå (se kapittel 2.2). Evaluering av avslutningskriterier g rapprtering har følgende hvedppgaver: Kntrll av testlgger mt sluttkriteriene sm ble spesifisert i testplanleggingen. Vurdering m flere tester behøves eller m sluttkriteriene bør frandres. Utarbeidelse av testsluttrapprten fr de invlverte parter Avslutningsaktiviteter (K1) Her samles det inn data fra avsluttede testaktiviteter fr å samle erfaring, testware, fakta g tall. Slike aktiviteter gjøres ved prsjektmilepeler fr eksempel når et prgramvaresystem frigis, når et testprsjekt er ferdig (eller avbrytes), når en milepæl har blitt ppnådd, eller når en vedlikehldsfrigivelse har blitt fullført. Testingsavslutningsaktiviteter mfatter følgende hvedppgaver: Kntrll av hvilke av de planlagte ppgavene er utført g testartefaktene sm har blitt levert. Lukking av hendelsesrapprter eller pprettelse av endringsregistreringer fr de sm frtsatt er åpne. Dkumentasjn på at systemet er blitt gdkjent eller underkjent. Ferdigstilling g arkivering av testmaterialet, testmiljøet g testinfrastrukturen fr fremtidig gjenbruk. Overlevering av testware til de sm er ansvarlige fr vedlikehld. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 16 av 78

17 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Analyse av erfaringer fr å bestemme endringer sm behøves ved fremtidige utgivelser g prsjekter. Bruk av infrmasjnen sm er samlet fr frbedring av testmdenhet. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 17 av 78

18 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 1.5 Testingens psyklgi (K2) 35 minutter Begreper Feilgjetting, uavhengighet. Bakgrunn Innstillingen sm bør benyttes ved testing g granskning er annerledes enn den sm behøves under utviklingen av prgramvaren. Med den rette innstillingen under testing g granskning kan utviklere teste sin egen kde, men ansvar fr testen blir ftest verført til en tester. Dette blir gjrt fr å fkusere prsessen g fr å få ytterligere frdeler, sm et uavhengig synspunkt fra spesielt pplærte g prfesjnelle testressurser. Uavhengig testing kan utføres på alle nivå av testen. En viss grad av uavhengighet (fr å unngå frfatterens inhabilitet) er fte mer effektivt fr å identifisere feil. Uavhengighet er derimt ikke en erstatning fr inngående kjennskap, g utviklere kan fte raskt identifisere feil i sin egen kde. Flere nivåer av uavhengighet kan spesifiseres fra lavt til høyt: Tester utarbeidet av den persnen/ de persnene sm har laget prgramvaren sm testes (lav grad av uavhengighet). Tester utarbeidet av en annen persn/ andre persner (f. eks. fra utviklingsteamet). Tester utarbeidet av en persn/ persner fra en annen rganisasjnsgruppe (f. eks. et uavhengig testteam) eller testspesialister (f. eks. spesialisert på brukervennlighet eller ytelse). Tester utarbeidet av en persn/ persner fra en annen rganisasjn eller firma (f. eks. utsurcing eller sertifisering av en ekstern rganisasjn). Mennesker g prsjekter er drevet av frmål. Flk pleier å tilpasse sine egne planer til de frmålene sm deres verrdnede eller andre interesserte parter har satt pp, f. eks. å finne feil eller bekrefte at prgramvaren fungerer. Det er derfr viktig å frmidle testingens frmål på en tydelig måte. Identifisering av feil under testingen kan ppfattes sm kritikk mt prduktet g mt prduktets skaper. Testing ppfattes derfr fte sm en negativ aktivitet, selv m det j er en svært knstruktiv del av behandlingen av prduktrisik. Å lete etter systemfeil i et prdukt krever nysgjerrighet, prfesjnell pessimisme, en kritisk innstilling, et øye fr detaljer, gde kmmunikasjnsevner verfr utviklerne sm man samarbeider med g erfaring fr å gjette hva sm kan være feil. Hvis feil kmmuniseres på en knstruktiv måte, kan dårlige følelser mellm testeren g analytikerne, designerne g utviklerne unngås. Dette gjelder granskning så vel sm testing. Testeren g testlederen må ha gde evner i mellmmenneskelig kmmunikasjn fr å kunne kmmunisere infrmasjn m feil, fremgang g risik på en knstruktiv måte. Infrmasjn m feil kan hjelpe frfatteren av prgramvaren eller et dkument i å frbedre sine ferdigheter. Feil sm blir identifisert g krrigert i testingen vil spare tid g penger senere i prsessen, samt redusere risik. Kmmunikasjnsprblemer kan ppstå, spesielt dersm testerne kun blir sett på sm budbringere av ubedt infrmasjn m feil g mangler. Imidlertid er det mange måter man kan frbedre kmmunikasjnen g frhldene mellm testerne g andre: Start med samarbeid, ikke knflikt minn alle på at de har det samme hvedmålet (et system med bedre kvalitet) Kmmuniser resultater på en nøytral, faktafkusert måte uten å kritisere de sm har skapt prduktet, skriv bjektive g faktabaserte hendelsesrapprter g granskningsrapprter. Prøv å frstå hva de andre føler g hvrfr de reagerer sm de gjør. Sikre deg at de andre har frstått det du har sagt g at du frstår det de sier. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 18 av 78

19 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 1.6 Etikk fr testeren (K2) 10 minutter Invlvering i prgramvaretesting gjør det mulig fr den enkelte å få tak i knfidensiell g privilegert infrmasjn. Etiske regler er nødvendig fr blant annet å sikre at infrmasjnen ikke brukes upassende. Ved å erkjenne ACM g IEEE sine etiske regler fr ingeniører vil ISTQB fremheve følgende etiske regler OFFENTLIG - Sertifiserte testere skal ppføre seg i samsvar med ffentlige interesser. KLIENT OG ARBEIDSGIVER - Sertifiserte testere skal handle på en måte sm er til beste fr sine klienter g arbeidsgivere, g i samsvar med ffentlige interesser. PRODUKT - Sertifiserte testere skal sikre at leveransene de tilbyr (fr prduktet g systemet de tester) møter høyest mulige prfesjnelle standarder. VURDERING - Sertifiserte testere skal passe på integritet g uavhengighet i deres prfesjnelle vurderinger. LEDELSE - Sertifiserte testledere g ledere skal søke g fremme en etisk framgangsmåte fr ledelse av prgramvaretesting. PROFESJON - Sertifiserte testere skal øke integritet g anseelsen av prfesjnen i samsvar med ffentlige interesser. KOLLEGER - Sertifiserte testere skal være rettferdig g støtte deres klleger g fremme samarbeid med prgramvareutviklere. SELV - Sertifiserte testere skal delta I livslang læring vedrørende utøvelsen av sin prfesjn g de skal fremme en etisk framgangsmåte til utførelsen av jbben. Referanser Black, 2001, Kaner, Beizer, 1990, Black, 2001, Myers, Beizer, 1990, Hetzel, 1988, Myers, Hetzel, Black, 2001, Craig, Black, 2001, Hetzel, 1988 Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 19 av 78

20 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 2 Testing gjennm livssyklusen (K2) 115 minutter Læremål fr testing gjennm prgramvarens livssyklus Målene identifiserer hva du skal kunne etter å ha gjennmgått hver mdul. 2.1 Utviklingsmdeller fr prgramvare (K2) LO LO LO Frklar sammenhengen mellm utvikling, testaktiviteter g arbeidsprdukter i utviklingslivssyklusen ved å gi eksempler basert på kntekst g egenskaper av prsjekt g prdukt. (K2) Erkjenne at utviklingsmdeller må tilpasses prsjektets kntekst g prduktets egenskaper. (K1) Huske karakteristiske egenskaper fr gd testing i enhver livssyklusmdell. (K1) 2.2 Testnivåer (K2) LO Testtyper (K2) LO LO LO LO LO Sammenligne de ulike testnivåene: hvedmål, typiske testbjekter, typiske mål fr testingen (fr eksempel funksjnell eller strukturell) g relaterte arbeidsprdukter, persnale sm tester g feiltyper sm skal finnes. (K2) Sammenligne de fire testtypene (funksjnell, ikke-funksjnell, strukturell g endringsrelatert) ved å gi eksempler. (K2) Erkjenne at funksjnelle g strukturelle tester kan være del av ethvert testnivå. (K1) Identifisere g beskrive ikke-funksjnelle testtyper basert på ikke-funksjnelle krav. (K2) Identifisere g beskrive testtyper basert på analyse av systemstrukturen eller arkitekturen. (K2) Beskrive målet med gjentatt testing g regresjnstesting. (K2) 2.4 Testing i vedlikehld (K2) LO LO LO Sammenligne vedlikehldstesting (testing på et eksisterende system) med testing av en ny applikasjn angående testtyper, hva sm utløser testing g mfanget av testing. (K2) Identifisere grunner fr vedlikehldstesting (endring, migrering g at et system blir tatt ut av bruk). (K1) Beskrive rllen regresjnstesting g knsekvensanalyse har i vedlikehld. (K2) Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 20 av 78

21 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 2.1 Utviklingsmdeller fr prgramvare(k2) 20 minutter Begreper Standardsystem, iterativ-inkrementell utviklingsmdell, validering, verifikasjn, V-mdell. Bakgrunn Testing eksisterer ikke islert. Testaktiviteter henger sammen med utviklingsaktivitetene. Ulike utviklingsmdeller behøver ulike teststrategier V-mdellen (sekvensiell utviklingsmdell) (K2) Selv m det finnes varianter av V-mdellen, bruker en vanlig type V-mdell fire testnivåer sm hører sammen med de fire utviklingsnivåene. De fire testnivåer i dette pensum er: kmpnent (enhets) testing; integrasjnstesting; systemtesting; akseptansetesting. I praksis kan en V-mdell ha flere, færre eller ulike nivåer av utvikling g testing. Dette avhenger av prsjekt g prdukt. Fr eksempel kan en ha kmpnentintegrasjnstesting etter kmpnenttesting, g systemintegrasjnstesting etter systemtesting. Prgramvarens arbeidsprdukter (sm frretningsscenarier eller brukstilfelle (use case), kravspesifikasjner, designdkumenter g kde) sm er laget under utviklingen er fte basis fr testingen i et eller flere testnivåer. Referanser fr generiske arbeidsprdukter mfatter Capability Maturity Mdel Integratin (CMMI) eller Sftware life cycle prcesses (IEEE/IEC 12207). Verifikasjn g validering (g tidlig testutvikling) kan utføres under utvikling av prgramvarens arbeidsprdukter Iterativ-inkrementell utviklingsmdeller (K2) Iterativ-inkrementell utvikling er prsessen med å etablere krav, knstruere, bygge g teste et system sm en serie av krtere utviklingssykluser. Eksempler er: Prttyping, rask applikasjnsutvikling (RAD), Ratinal Unified Prcess (RUP) g agile (smidige) utviklingsmdeller. Det resulterende system sm er prdusert i en iterasjn kan testes på flere nivåer sm del av dens utvikling i iterasjnen. Et nytt delsystem sm legges til de andre sm er utviklet før utgjør et vksende delvis utviklet system, g det bør gså testes. Regresjnstesting blir stadig mer viktig etter den første iterasjnen. Verifikasjn g validering kan utføres fr hvert inkrement Testing i en livssyklusmdell (K2) I enhver livssyklusmdell er gd testing karakterisert ved følgende: Fr hver utviklingsaktivitet er det en tilsvarende testaktivitet. Hvert testnivå har bestemte testmål. Analyse g design av testene fr et gitt testnivå bør starte når den tilsvarende utviklingsaktiviteten utføres. Testere bør delta i gjennmgang av dkumenter så snart utkast er tilgjengelig. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 21 av 78

22 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Testnivåer kan kmbineres eller rerganiseres avhengig av prsjektets egenskaper eller systemarkitekturen. Fr eksempel: fr å integrere et innkjøpt standardprdukt i et system kan kunden utføre integrasjnstesting på systemnivå (dvs. integrasjn med infrastrukturen g andre systemer, eller distribusjn g implementering av systemet) g akseptansetesting (funksjnelt g ikke-funksjnelt samt brukerakseptansetesting g driftsakseptansetesting). Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 22 av 78

23 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) 2.2 Testnivåer (K2) 40 minutter Begreper Alfatesting, betatesting, kmpnenttesting (gså kjent sm enhets-, mdul- eller prgramtesting), driver, felttesting, funksjnelt krav, integrasjn, integrasjnstesting, ikke-funksjnelt krav, rbusthetstesting, stubb, systemtesting, testnivå, testdrevet utvikling, testmiljø, brukerakseptansetesting. Bakgrunn Fr hvert testnivå kan en identifisere følgende: De generiske mål, arbeidsprdukt(ene) en bruker fr å knstruere testtilfelle (testgrunnlag), testbjektet (dvs. hva en tester), typiske feil sm skal finnes, krav til testramme g verktøystøtte samt spesifikke strategier g ansvarsfrhld. Å teste knfigurasjnsdata til et system skal vurderes under testplanlegging, dersm slike data er del av et system Kmpnenttesting (K2) Test basis: Krav til kmpnenten Detaljdesign Kde Typiske testbjekter: Kmpnenter Prgrammer Dataknverterings- / migrasjnsprgrammer Databasemduler Kmpnenttesting (gså kjent sm enhets- eller mdultesting) søker feil g verifiserer prgramvare sm kan testes separat (sm mduler, prgrammer, bjekter, klasser etc.). Dette kan skje islert fra resten av systemet, avhengig av hvrdan utviklingen er rganisert g hva slags system det er. Stubber, drivere g simulatrer kan brukes. Kmpnenttesting kan mfatte testing av funksjnalitet g spesifikke ikke-funksjnelle egenskaper, sm ressursbruk (fr eksempel minnelekkasjer) eller rbusthet. Kmpnenttesting kan gså mfatte hvit bks testing. Testtilfeller utvikles ved å analysere arbeidsprdukter sm kmpnentspesifikasjner, prgrammets design eller datamdellen. Typisk skjer kmpnenttesting med tilgang til kden sm testes g med støtte av utviklingsmiljøet, sm et rammeverk fr enhetstest eller debuggingsverktøy. I praksis blir det fte gjrt av den sm skrev kden. Feil rettes vanligvis med en gang etter at de har blitt funnet uten frmell feilhåndtering. En framgangsmåte fr kmpnenttesting er å frberede g autmatisere testtilfeller før kdingen. Dette kalles test først metden eller testdrevet utvikling. Denne metden er i høy grad iterativ g er basert på sykluser der en først utvikler testtilfeller, g så bygger g integrerer små deler av kden, g så utfører kmpnenttester g så retter feil g gjentar prsessen inntil kden virker. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 23 av 78

24 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Integrasjnstesting (K2) Testbasis: Sftware- g systemdesign Arkitektur Arbeidsflyt Brukstilfeller (Use cases) Typiske testbjekter: Delsystemer g databaseimplementasjn Infrastruktur Grensesnitt Systemknfigurasjn Knfigurasjnsdata Integrasjnstesting tester grensesnitt mellm kmpnenter g kmmunikasjn mellm ulike deler av systemet. Disse kan være perativsystem, filsystem, hardware eller grensesnitt mellm systemer. Det kan finnes flere integrasjnstestnivåer g de kan bli utført på testbjekter av ulik størrelse. Fr eksempel: 1. Kmpnentintegrasjnstesting tester kmmunikasjnen mellm kmpnenter g blir gjrt etter kmpnenttesting; 2. Systemintegrasjnstesting tester interaksjnen mellm ulike systemer g mellm hardware g sftware g kan bli gjrt etter systemtesting. I dette tilfelle kan det hande at utviklingsrganisasjnen bare styrer den ene siden av et grensesnitt. Dette kan utgjøre en egen risik. 3. Test av frretningsprsesser kan mfatte test av en hel serie av systemer. 4. Integrasjnstesting kan gså undersøke verganger mellm frskjellige plattfrmer. J større mfanget av integrasjnen er, j vanskeligere blir det å islere feil til en bestemt kmpnent eller et bestemt system. Dette kan føre til økt risik g ekstra tidsbruk fr å håndtere trøbbel. Systematiske integrasjnsstrategier kan være basert på systemarkitekturen (sm venfra ned eller nedenfra pp), på gjennmgående funksjner, transaksjnsprsessering eller andre aspekter ved kmpnentene eller systemet. Fr å lette feilislering g fr å finne feil tidlig bør en vanligvis heller integrere trinnvis enn alt på en gang ( big bang ). Integrasjnstesting kan gså mfatte testing av bestemte ikke-funksjnelle egenskaper (fr eksempel ytelse). På hvert integrasjnstrinn knsentrerer testerne seg bare m integrasjnen selv. Fr eksempel, hvis de integrerer mdul A med mdul B, så er de interessert i å teste kmmunikasjnen mellm mdulene, ikke funksjnaliteten i den ene eller annen mdul, frdi dette ble gjrt i kmpnenttestingen. Både funksjnelle (svart bks) g strukturelle (hvit bks) strategier er aktuelle. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 24 av 78

25 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Det er best hvis testerne frstår arkitekturen g har innflytelse på integrasjnsleggingen. Hvis integrasjnstester er planlagt før kmpnentene eller systemene bygges, kan disse bygges i en bestemt rekkefølge slik at testingen blir mest mulig effektiv Systemtesting (K2) Testbasis: System- g sftware kravspesifikasjn Use cases (brukstilfelle) Funksjnell spesifikasjn Risikanalyserapprter Typiske testbjekter: System-, bruker- g driftsmanualer Systemknfigurasjn Knfigurasjnsdata Systemtesting gjelder ppførselen av hele systemet eller prduktet, altså hele mfanget av et prsjekt eller prgram. Testingens mfang skal klart uttrykkes i den verrdnete testplanen g/eller planen fr systemtesting. I systemtestingen bør testmgivelsen stemme så gdt sm mulig verens med det endelige målmiljøet eller prduksjnsmiljøet fr å minimere risiken fr at miljøavhengige feil verlever testingen. Systemtesting kan mfatte tester basert på risikanalyser g/eller kravspesifikasjner, frretningsprsesser, brukstilfeller (use cases) eller andre høynivåbeskrivelser eller mdeller av systemets ppførsel, interaksjner med perativsystemet g systemressurser. Systemtesting bør mfatte både funksjnelle g ikke-funksjnelle krav til systemet g krav m datakvalitet. Krav kan eksistere sm tekster g/eller mdeller. Testere må gså håndtere ufullstendige eller udkumenterte krav. Systemtesting av funksjnelle krav starter ved at man bruker de mest egnede spesifikasjnsbaserte (svart bks) teknikker fr det aspekt ved systemet en skal teste. Fr eksempel kan en lage en beslutningstabell fr kmbinasjner av resultater beskrevet i frretningsreglene. Strukturbaserte teknikker (hvit bks) kan etterpå brukes fr å sjekke grundigheten av testingen mht. strukturelementer sm en menystruktur eller navigeringen i en webside. (Se kapittel 4.) Ofte utfører en uavhengig testgruppe systemtesten Akseptansetesting (K2) Testbasis: Brukerkrav Systemkrav Brukstilfeller (Use cases) Frretningsprsesser Risikanalyserapprter Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 25 av 78

26 Pensum fr grunn-nivå (Fundatin Level Syllabus) Typiske testbjekter: Frretningsprsesser på det fullt integrerte systemet Drifts- g vedlikehldsprsesser Bruksprsedyrer Frmularer Rapprter Knfigurasjnsdata Akseptansetesting er fte et ansvarsmråde fr kundene eller brukerne av et system. Andre interessenter kan gså bli invlvert. Målet med akseptansetestingen er å etablere tillit til systemet, delsystemet eller spesifikke ikkefunksjnelle egenskaper av et system. Å finne feil er ikke hvedfkus i akseptansetestingen. Akseptansetesting kan bedømme m et system er klart fr å bli installert g brukt, selv m det ikke nødvendigvis er siste testnivå. Fr eksempel, en systemintegrasjnstest i str skala kan kmme etter akseptansetesten fr et system Akseptansetesting kan skje på flere ulike tider i livssyklusen, fr eksempel: Et standardprdukt kan bli akseptansetestet når det blir installert eller integrert. Akseptansetesting av brukbarheten av en kmpnent kan bli utført under kmpnenttesting. Akseptansetesting av en ny funksjnell frbedring kan kmme før systemtesting. Typiske frmer fr akseptansetesting mfatter de følgende: Brukerakseptansetesting Typisk verifiserer denne testen m systemet er klar til bruk fr virkelige brukere. Drifts(akseptanse)testing Driftstesting i akseptansetestingen av peratør g/eller administratr, inklusive: sikkerhetskpiering g gjenpprettelse, håndtering av katastrfer, administrasjn av brukere, vedlikehldsppgaver, datainnlasting g migreringsppgaver, peridisk sjekk av sikkerhetshull. Akseptansetesting vedrørende kntrakter eller frskrifter Denne typen akseptansetesting blir gjrt i frhld til en kntrakts akseptansekriterier fr å prdusere spesielt utviklet prgramvare. Akseptansekriterier bør defineres når kntrakten blir inngått. Akseptansetesting angående frskrifter blir utført i frhld til hvilke sm helst frskrifter sm må ppfylles, sm statlige, juridiske eller sikkerhetsmessige. Alfa g betatesting eller felttesting Utviklere av standardprgrammer vil fte ønske å få tilbakemelding fra ptensielle eller eksisterende kunder i deres marked før et prgramvareprdukt blir tilbudt fr kmmersielt salg. Alfatesting blir utført på utviklingsrganisasjnens sted, men ikke av utviklingsgruppen. Betatesting eller felttesting blir utført av kunder eller ptensielle kunder på deres egne plattfrmer. Versjn 2010.N1 (= engelsk 2010) Publisert Nrwegian Testing Bard - Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Side 26 av 78

Sertifisert Tester. Pensum for grunnleggende nivå. ("Foundation Level")

Sertifisert Tester. Pensum for grunnleggende nivå. (Foundation Level) Pensum fr grunnleggende nivå ("Fundatin Level") Engelsk Versjn 2011- Nrsk Versjn 2011.N2 14.10.2011 Nrwegian Testing Bard Internatinal Sftware Testing Qualificatins Bard Grunnleggende nivå (Fundatin Level

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Kvalitetshåndbok BVS. for. Basert på ISO 9001;2008. Utgave Nr. Revisjons dato. 01 01.11.09 Første utgave F. Hinrichsen

Kvalitetshåndbok BVS. for. Basert på ISO 9001;2008. Utgave Nr. Revisjons dato. 01 01.11.09 Første utgave F. Hinrichsen Kvalitetshåndbk fr BVS Basert på ISO 90;2008 Utgave Nr. Revisjns dat Kmmentarer Gdkjent.11.09 Første utgave Dk. nr. Nivå 1- Revisjn: BVS Kvalitets Håndbk Dat:.11.09 Gdkjent av: 1. Omfang... 4 1.1. Litt

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

D2-K Krav til kvalitetssystem

D2-K Krav til kvalitetssystem Filnavn: D2-K-Krav_til_kvalitetssystem-20100614 Henvisning: Kap. C3, pkt 8.1 g 8.2 Dat: 2010-06-14 Innhld Kvalitetssystem (kap. C3, pkt. 8.1) Ressurs- g rganisasjnsplan (kap. C3, pkt. 8.2) Side 1 av 5

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Flytget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Beredskap, ppfølging av avvik g pplæring av mbrdpersnell g førere, bruk av erfaringsdata g risikanalysedata i pplæring/kjøring. 1 Bakgrunn g mål... 3 2 Knklusjn...

Detaljer

Fjerne prosess og produkt rapport som overskrift. Ha det som bunntekst.

Fjerne prosess og produkt rapport som overskrift. Ha det som bunntekst. Milepælsplan Uke 21 Henvise til alt vi kan. VIKTIG fr karakteren ;) Sensr vektlegger fancy teknlgi, få med mer Punkter på effektmål. Fjerne prsess g prdukt rapprt sm verskrift. Ha det sm bunntekst. Vis/nevn

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Ingeniørenes hverdag

Ingeniørenes hverdag Ingeniørenes hverdag Ingeniøren Tillegges ppgaver sm: - er diffust frmulerte - fte er en del av en større helhet (flerfaglige av karakter) - skal løses innenfr gitte tids- g kstnadsrammer 1 Ingeniørenes

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING En av målsetningene fr signatarene av den internasjnale avtalen fr GDF SUEZ datert 16. nvember 2010 m grunnleggende rettigheter,

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I INFORMASJONSTEKNOLOGI ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I INFORMASJONSTEKNOLOGI ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I INFORMASJONSTEKNOLOGI ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Utdanningsprgram: Studiespesialisering Fagkder: REA3014, REA3016 Prgrammråde: Realfag Valgfrie prgramfag Årstrinn:

Detaljer

NA Dok. 58 Veiledning til ISO 9001:2008 for Akuttmottak

NA Dok. 58 Veiledning til ISO 9001:2008 for Akuttmottak Nrsk akkreditering NA Dk. 58: Veiledning til ISO 9001:2008 fr Akuttmttak Utarbeidet av: Saeed Behdad Gdkjent av: AGR Versjn: 1.00 Guideline/Veiledning Gjelder fra: 19.08.2010 Sidenr: 1 av 41 NA Dk. 58

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

VEILEDER FOR EXTRANET

VEILEDER FOR EXTRANET VEILEDER FOR EXTRANET Extranet er et nettbasert dkumentasjns- g analyseverktøy fr målinger sm deltakende enheter i det nasjnale pasientsikkerhetsprgrammet kan benytte fritt i frbindelse med eget frbedringsarbeid

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

HM S -PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev. 3 2014

HM S -PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev. 3 2014 HMS-PERM ljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev. 3 2014 FORORD Vår viktigste målsetning er å gjennmføre all vår virksmhet på en sikker g frsvarlig måte uten skade på persnell, ytterligere

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp Knkurransegrunnlag Bistand til kartlegging g analyse av arbeidsprsesser samt utvikling av funksjnell prttyp Side 1 av 12 Innhldsfrtegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Turbovurdering av utenlandsk høyere utdanning. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT

Turbovurdering av utenlandsk høyere utdanning. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT Turbvurdering av utenlandsk høyere utdanning Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven Rådgiver Helen Eckersberg NOKUT NOKUT Nasjnalt rgan fr kvalitet i utdanningen Faglig uavhengig rgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Informasjonshefte for kandidater til autorisasjonsprøven i tolking

Informasjonshefte for kandidater til autorisasjonsprøven i tolking Infrmasjnshefte fr kandidater til autrisasjnsprøven i tlking Autrisasjnsprøven i tlking Fakultet fr lærerutdanning g internasjnale studier Seksjn fr studieadministrasjn g internasjnalisering Innhld 1.

Detaljer

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT Yrkeskvalifikasjnsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU Linda Jamtvedt Børresen, senirrådgiver NOKUT Agenda Direktiv 2005/36/EF Direktivets virkemråde Direktivets ppbygging Det materielle innhldet

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118 Dat: 24.februar 2011 Sted: Arbeidsgiverfreningen Spekter,

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Spørsmål som skal besvares og dokumenters av Tilbyder

Spørsmål som skal besvares og dokumenters av Tilbyder Vedlegg 8.1 Til pkt 8 i knkurransegrunnlaget «Krav til Tilbudets innhld» Spørsmål sm skal besvares g dkumenters av Tilbyder i frbindelse med anskaffelse av System fr behandling av skleskysselever i Vestfld

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

Veiledning til Comenius mobilitetsprogram for elever

Veiledning til Comenius mobilitetsprogram for elever Veiledning til Cmenius mbilitetsprgram fr elever 1 2 Veiledning til Cmenius mbilitetsprgram fr elever 3 4 Veiledning til Cmenius mbilitetsprgram fr elever Innhld / ppbygning av elektrnisk presentasjn Innledning

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening

Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Veileder Arrangering av Landsstyremøter Vedtatt: 30.08.2015 av Nasjnalt styre, Nrsk medisinstudentfrening Fr å sikre at det er tydelig hvilken planlegging sm er nødvendig fr et møte i Landsstyret etableres

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Programmandat. Sør-Øst

Programmandat. Sør-Øst Dat: 06.05.13 1 / 15 Prgram reginal RIS/PACS Helse Sør-Øst Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgrammandat Prgram: Ett reginalt RIS/PACS Helse Sør-Øst Srt tekst = felles tekst fra

Detaljer

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF. Versjn nr. 1.1 1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Prcedure/retningslinje) er å beskrive den verrdnede rlle, ansvar g ppgavefrdeling i kliniske legemiddelutprøvinger. Retningslinjen skal

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS)

Programmandat. Program: Virksomhetsstyring (VIS) 1 / 14 Prgram: Virksmhetsstyring (VIS) Srt tekst = felles tekst fra mal pr 25.april 2013 Blå tekst = utkast prgramspesifikk tekst Versjn 0.9 GODKJENT AV: Navn / Organ Rlle Stilling Dat Frnyingsstyret Prsjekteier

Detaljer

ISTQB Foundation Level Prøveeksamen

ISTQB Foundation Level Prøveeksamen ISTQB Foundation Level Prøveeksamen Svar på følgende spørsmål For hvert spørsmål er der ETT og BARE ETT rett svar! (Unntak er avmerket spesielt). Spørsmål til Kap 1 ("Fundamentals") 1.1. (K2) Hva er betydningen

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

ANBUDSINVITASJON TIL AVTALE NR 1978/08 HOLE KOMMUNE - Ting og personforsikringer DEL 1 REGLER FOR ANSKAFFELSEN

ANBUDSINVITASJON TIL AVTALE NR 1978/08 HOLE KOMMUNE - Ting og personforsikringer DEL 1 REGLER FOR ANSKAFFELSEN DEL 1: REGLER FOR ANSKAFFELSEN Side 1 av 8 ANBUDSINVITASJON TIL AVTALE NR 1978/08 HOLE KOMMUNE - Ting g persnfrsikringer DEL 1 REGLER FOR ANSKAFFELSEN DEL 1: REGLER FOR ANSKAFFELSEN Side 2 av 8 1 INNLEDNING...3

Detaljer

I) Policy mot trakassering, utilbørlig adferd og harde personkonflikter

I) Policy mot trakassering, utilbørlig adferd og harde personkonflikter 1 av 11 Persnalavdelingen I) Plicy mt trakassering, utilbørlig adferd g harde persnknflikter Denne plicyen er utarbeidet i 2011 g gjelder fr alle NTNUs ansatte. Plicyen legger NTNUs strategi 2011-2020

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

David Hyerles 8 Tenkekart

David Hyerles 8 Tenkekart David Hyerles 8 Tenkekart Dr. Hyerle s Tenkekart: Verktøy fr arbeid med grunnleggende ferdigheter g styrket rdkunnskap. Bakgrunn: I 2010 startet Utdanningsadministrasjnen g 4 Oslskler et utviklingsprsjekt

Detaljer

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi De reginale helsefretakenes felles IKT-strategi Felles satsningsmråder g tiltak Nasjnal IKTs strategiplan fr 2013-2016 Versjn: 0.66 Dat: 14.09.12 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjnal satsning på

Detaljer

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Cde f Cnduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Innledning KVD Kvarndammen Gruppen AB (nedenfr kalt KVD) er en virksmhet sm mfatter auksjnering på Internett via markedsplassene kvd.se, kvdauctins.cm g kvdnrge.n

Detaljer

Et lite kompendium i Systemutvikling

Et lite kompendium i Systemutvikling Et lite kmpendium i Systemutvikling 01-14 Kapittel 2... 4 Utviklingsprsesser kapittel 3... 4 Fssefall... 4 Prttyping... 5 Inkrementell utvikling... 5 RAD... 5 Spiralmdellen... 6 01-17 Kapittel 7... 6 Nye

Detaljer

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 Rutiner fr ansvar g kntrll ifb. bidrags g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 (gjelder ikke prsjekter finansiert av EU prgrammer) Det vises til Instruks fr øknmifrvaltningen

Detaljer

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

Innhold. 1. Innledning... 3. 2. Strategi og overordnede retningslinjer... 4. 2.1 Strategi... 4 2.2 Risikorammer... 5 2.3 Sentrale retningslinjer...

Innhold. 1. Innledning... 3. 2. Strategi og overordnede retningslinjer... 4. 2.1 Strategi... 4 2.2 Risikorammer... 5 2.3 Sentrale retningslinjer... Risikbasert tilsyn Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Evaluering av styring g kntrll DATO: 10.09.2010 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Innhld 1. Innledning... 3 2. Strategi g verrdnede

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08) STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender Pasientsikkerhetsprgrammet i trygge hender Læringsnettverk fr kmmuner i Hrdaland Fylke Kmpendium til frbedringsteamene September 2015 - mars 2016 1 Innhldsfrtegnelse Side Velkmmen til læringsnettverk Hva

Detaljer

Gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og noen fallgruver. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Oslo 3.

Gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og noen fallgruver. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Oslo 3. Gde læringsutbyttebeskrivelser (LUB) g nen fallgruver Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Osl 3. nvember 2014 NOKUT vurderer m LUB er implementert i studiet på riktig nivå skrevet i kategriene

Detaljer

Elhub Vedlegg til BRS Målerverdirapportering, prosesspesifikke meldingsvalideringer

Elhub Vedlegg til BRS Målerverdirapportering, prosesspesifikke meldingsvalideringer Elhub Vedlegg til BRS Målerverdirapprtering, prsesspesifikke meldingsvalideringer Versjn 1.5 05.02.2016 Endringslgg... 1 1. Meldinger i BRS Måleverdirapprtering... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Prsesspesifikke

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser

Beredskapsplan ved kriser Beredskapsplan ved kriser Revidert: 17.12.2015 Mennesker, miljø, materiell g mdømme Innhld 1. OPERATIV DEL 1 1.1 Intern varsling g mbilisering...1 1.1.1 Gjennmføre intern varsling... 1 1.1.2 Fast møtested

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV KONKURRANSEGRUNNLAG FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV XML-STRUKTUR FOR VEDLIKEHOLD OG VIDEREUTVIKLING AV BYGGSØK OG SYSTEM FOR SENTRAL GODKJENNING Instruks til tilbyder Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 9,5 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 9,5 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd lyser ut inntil 9,5 mill. kr til prsjekter fr implementering av FU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd, (FHF) lyser ut inntil 9,5 mill. kr til

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer