EU-direktiv om energibruk i bygninger kommer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EU-direktiv om energibruk i bygninger kommer"

Transkript

1 energibruk i kommer Konsekvenser for byggeier og bransje v/ Mats Eriksson 1

2 STATUS Direktivet er nå vedtatt (1.1.) Senest 31.des skal: 1. Metode for beregning av s energieffektivitet 2. Krav til energieffektivitet for nye og rehabiliterte bygg være implementert Senest 31.des skal: 3. Ordninger for sertifisering av s energieffektivitet 4. Ordninger for inspeksjon av kjeler og luftbehandlingssystemer være implementert 2

3 Direktivet Årsak EU er sterkt avhengig av energiimport. I 2030 må 70 % av energibehovet dekkes av importert energi Behovet for reduksjon av drivhusgasser forårsaket av energibruk (Kyoto-protokollen/ klimaendringer) EU har begrenset påvirkning på energitilførselsiden tiltak må derfor settes inn for å redusere energibehovet, spesielt i bygningssektoren og transportsektoren Energibruken i (ikke industri), står for 40% av energibruken i EU 3

4 Direktivet Hensikt (Article 1) Fremme forbedring av s energieffektivitet samtidig som det tas hensyn til: Ytre klima Lokale forhold Krav til inneklima Kostnadseffektivitet 4

5 Metode for beregning av s energieffektivitet (Article 3) Beregningsmetode skal fastsettes på nasjonalt eller regionalt nivå. Metoden skal være transparent og baseres på de generelle rammebetingelser som fremgår av Direktivet. En indikator for CO 2 -emmisjon kan inkluderes. Rammebetingelsene skal tilpasses teknologisk utvikling og ta hensyn til gjeldende standarder og normer. 5

6 Generelle forutsetninger for beregningsmetode (Annex to Article 3) 1. Metoden skal omfatte følgende aspekter a. Bygningens termiske egenskaper b. Varme- og tappevannsinstallasjonen c. Luftbehandlingsinstallasjonen d. Ventilasjon e. Fast belysning f. Bygningens lokalisering og orientering g. Passive solsystemer og solavskjerming h. Naturlig ventilasjon (Infiltrasjon) i. Inneklima inkl. funksjonskrav 6

7 Generelle forutsetninger for beregningsmetode (Annex to Article 3) 2. Betydningen av følgende aspekter skal når dette er relevant tas hensyn til a. Systemer som produserer varme eller strøm basert på fornybar energi (inkl. sol) b. Strøm produsert av varmekraftverk c. Fjernvarme/kjøling d. Naturlig belysning 7

8 Generelle forutsetninger for beregningsmetode (Annex to Article 3) 3. Ved beregninger med denne metode skal gis en hensiktsmessig klassifisering som f. eks. a. Eneboliger b. Blokker c. Kontor d. Utdannings e. Sykehus f. Hotell og restauranter g. Idretts h. Lager o. l. i. Andre bygningstyper som bruker energi 8

9 Krav til energieffektivitet-1 (Article 4) Det skal stilles minimumskrav til s energieffektivitet. Kravene skal ta hensyn til: Inneklima, slik at mulige negative effekter som for eksempel utilfredsstillende ventilasjon unngås Lokale forhold Forutsatt funksjon (bruk) Bygningens alder 9

10 Krav til energieffektivitet-2 (Article 4) Kravene skal revurderes jevnlig, dog minst hvert 5. år, og ved behov oppdateres for å reflektere den teknologiske utviklingen i byggenæringen. 10

11 Krav til energieffektivitet-3 (Article 4) Unntak kan gjøres for: Bevaringsverdige når kravene medfør uakseptable endringer i karakter eller fremtreden Bygninger for kirkelige eller religiøse formål Midlertidige (< 2 år) Bygninger for industrielle formål (verksteder, enkelte landbruks med lavt energibruk) Boliger som brukes mindre enn 4 mnd./år Frittstående med BRA < 50 m 2 11

12 Nye -1 (Article 5) Skal oppfylle minimumskraven For med BRA >1000 m2 skal teknisk, miljømessig og økonomisk egnethet for alternativ energiforsyning vurderes og tas i betraktning. Slik vurdering skal utføres før arbeidene påbegynnes (rammetillatelse gis (?)) Vurderingen kan utføres som en forhåndsutredning hvor det presenteres tiltak som, for de lokale markedsforhold, tilfredsstiller kraven til kostnadseffektivitet. 12

13 Nye -2 (Article 5) Noen aktuelle alternative energiforsyningssystemer : Lokal fornybar energi Varmekraft Fjernvarme/fjernkjøling (om tilgjengelig) Varmepumper (på visse betingelser) 13

14 Eksisterende -1 (Article 6) Bygninger med BRA >1000 m2 som gjennomgår en hovedombygning skal oppgraderes slik at minimumskraven til energieffektivitet oppfylles, når dette er teknisk, funksjonelt og økonomisk mulig. 14

15 Eksisterende -2 (Article 6) Minimumskrav til eksisterende s energieffektivitet skal baseres på de generelle rammebetingelser som fremgår av Direktivet. Kraven kan gjelde for: Bygningen som helhet System eller komponenter når de inngår i en tidsavgrenset ombygging for å forbedre bygningens energieffektivitet 15

16 Energisertifikat-1 (Article 7) For som oppføres, selges eller leies ut, skal et sertifikat for bygningens energieffektivitet fremlegges for eieren eller av eieren for kjøper eller leietaker. Sertifikatets gyldighet skal ikke overstige 10 år Hensikten med sertifikatet er å informere. Eventuelle konsekvenser, juridiske eller andre, skal fastlegges nasjonalt. 16

17 Energisertifikat-2 (Article 7) Sertifikatet skal angi referanseverdier som f.eks. gjeldende Norske Standarder og erfaringstall, slik at forbrukere kan sammenligne og vurdere bygningens energieffektivitet. Med sertifikatet skal det følge anbefalinger om kostnadseffektive forbedringer av energieffektiviteten. 17

18 Energisertifikat-3 (Article 7) Sertifikater for leiligheter i blokker kan baseres på: Felles sertifikat for med sentralvarmeanlegg Vurdering av en representativ leilighet i samme blokk 18

19 Energisertifikat-4 (Article 7) Offisielle med BRA >1000 m 2 skal ha et energisertifikat på fremtredende plass, tydelig synlig for besøkere. Gjeldende og anbefalte romtemperaturer samt andre relevante klimafaktorer kan også presenteres. 19

20 Inspeksjon av kjeler (Article 8) Hensikten er å redusere energibruken og begrense emisjonen av CO 2. Det skal etableres nasjonale ordninger for enten (a) Inspeksjon eller (b) Rådgivning Ordningene skal gi resultater på samme nivå. Stater son velger (b) skal 2. hvert år rapportere resultat til Kommisjonen. 20

21 Inspeksjon av kjeler (Article 8) (a) Kjeler basert på ikke fornybart brensel (flytende eller fast) med effektiv effekt kw skal inspiseres regelbundet. Kan også gjelde kjeler for annen brensel. Kjeler med effektiv effekt >100 kw skal inspiseres minst 2. hvert år. For gasskjeler kan perioden utvides til 4. hvert år. 21

22 Inspeksjon av kjeler (Article 8) (a) Kjeler med effektiv effekt mer enn 20 kw og som er eldre enn 15 år skal inspiseres sammen med hele varmeanlegget. Inspeksjonen skal omfatte en vurdering av kjelens effektivitet og størrelse sammenlignet med bygningens varmebehov. Basert på inspeksjonen skal det gis anbefalinger til brukerne om: - utskifting av kjelen - modifiseringer av varmeanlegget - alternative løsninger 22

23 Inspeksjon av kjeler (Article 8) (b) Rådgivning til brukerne vedrørende: - utskifting av kjelen - modifiseringer av varmeanlegget - alternative løsninger Rådgivningen kan omfatte inspeksjoner for å vurdere effektiviteten og størrelsen på kjelen. 23

24 Inspeksjon av luftbehandlingssystemer (Article 9) Hensikten er å redusere energibruken og begrense emisjonen av CO 2. Det skal etableres nasjonale ordninger for inspeksjon av luftbehandlingssystemer med en (kjøle(?))effekt større enn 12 kw. Inspeksjonen skal omfatte en vurdering av effektiviteten og størrelsen sammenlignet med kjølebehovet for bygningen. 24

25 Inspeksjon av luftbehandlingssystemer (Article 9) Det skal gis anbefalinger til brukerne om - mulige forbedringer - utskifting - alternative løsninger 25

26 Luftbehandlingssystemer DIRECTIVE/Article 2/Definitions 5) air conditioning system: a combination of all components required to provide a form of air treatment in which temperature is controlled or can be lowered, possibly in combination with the control of ventilation, humidity and air cleanliness; 26

27 Uavhengige eksperter (Article 10) Nasjonale ordninger skal sørge for at Sertifisering av s energieffektivitet Utforming av anbefalinger Inspeksjon av kjeler Inspeksjon av luftbehandlingssystemer utføres på en uavhengig måte av kvalifiserte og/eller akkrediterte eksperter uansett om de er enkeltmannsforetak eller ansatt i offentlig eller privat virksomhet. 27

28 Revurdering (Article 11) Kommisjonen skal, med bistand fra en komité, evaluere dette Direktiv ut fra erfaringer ved praktisk bruk, og om nødvendig foreslå tiltak som for eksempel: Mulige supplerende tiltak vedrørende med BRA <1000 m2 som gjennomgår en ombygning Generell stimulering av tiltak for ytterligere energieffektivisering 28

29 Informasjon (Article 12) Det kan etableres ordninger for å informere brukere av om metoder og praksis som forbedrer energieffektivitet. Kommisjonen skal på forespørsel orientere om de informasjonskampanjer som EU Iverksetter. 29

30 Tilpassninger av metode (Article 13) Del 1 og 2 av anneks til articel 3 skal vurderes minst 2. hvert år. Alle tilpassninger som er nødvendige for å tilpasse del 1 og 2 av annekset til teknologisk utvikling skal vedtas i henhold til egen prosedyre. 30

31 Implementering (Article 15) 1. De lover, forskrifter og administrative tiltak som er nødvendige for å oppfylle dette direktiv skal være virksomme innen 36.mnd. 31

32 Implementering (Article 15) 2. Nasjoner som mangler kvalifisert og/eller akkreditert personell for å gjennomføre ordningene for sertifisering og inspeksjon, kan få en tilleggsperiode på tre år for å oppfylle denne del av direktivet. Når denne mulighet benyttes skal kommisjonen ha opplysninger om begrunnelsen sammen med en tidsplan for oppfyllelse av direktivet 32

33 Implementering i Norge-1 Bygningsteknisk Etat (BE) har ansvaret for implementering av : 1. Metode for beregning av s energieffektivitet 2. Krav til energieffektivitet for nye og rehabiliterte bygg Implementeringen vil i alt vesentlig skje ved at nødvendige forandringer innarbeides i Teknisk Forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK). 33

34 Implementering i Norge-2 Olje- og energidepartementet (OED) har ansvaret for implementering av : 3. Ordninger for sertifisering av s energieffektivitet 4. Ordninger for inspeksjon av kjeler og luftbehandlingssystemer Hvordan denne implementeringen vil gjennomføres er for tiden ikke kjent (for meg) 34

35 Revisjon av energikravene i TEK Prosjektbeskrivelse (foreløpig) Dagens krav stimulerer ikke i tilstrekkelig grad til energieffektive løsninger og valg av miljøvennlige energikilder. Det skal utarbeides nye energikrav i TEK. Nye krav skal bidra til: høy energieffektivitet i omlegging til miljøvennlige energikilder fleksibel og sikker energiforsyning oppfyllelse av EU-direktivet 35

36 Revisjon av energikravene i TEK Prosjektinnhold 1. Tallfesting av energiramme 2. Klimajustering av energiramme 3. Metode for beregning av faktisk energibehov 4. Supplerende krav 5. Konsekvensutredning 36

37 Revisjon av energikravene i TEK Organisasjon Prosjektleder: BE v/brita Dagestad Sekretariat: SINTEF Ansvar for faglig vurdering og gjennomføring, samt utarbeiding av rapport for prosjektet. Prosjektleder i SINTEF: Marit Thyholt Prosjektmedarbeidere: Tor Helge Dokka og Monica Berner Referansegruppe: NBR Erichsen & Horgen NBI GASA Husbanken NVE ENOVA 37 BAE-rådet

38 Energimerkeordning for boliger Energieffektivitet i nye boliger blir i dag lite synliggjort, og det er relativt lite fokus på og markedsføring av boliger med lav energibruk. Dette prosjekt foreslår en frivillig energimerkeordning som skal synliggjøre og premiere boliger med lav energibruk. Merkeordningen er tenkt basert på samme filosofi som EU s energimerkeordninger (f.eks for hvitevarer), som har vært meget vellykket. 38

39 Energimerkeordning for boliger Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom: Enova Eco-Partner NELFO NVEF BNL BE NBI Boligprodusentene NBBL Husbanken SINTEF 39

40 Energimerkeordning for boliger Energimerkeordningen for boliger bør være en start for også å innføre lignende ordning(er) fo andre bygningstyper samt for eksisterende som omsettes. 40

41 Konsekvenser for byggeiere og bransje-1 Nye energikrav i TEK kan og bør medføre at s energieffektivitet gis større prioritet ved planlegging og gjennomføring av tiltak (nybygg og rehabiliteringer). Sertifiserings- og inspeksjonsordninger kan og bør bidra til at brukerne/leietakerne stiller større krav til s energieffektivitet. 41

42 Konsekvenser for byggeiere og bransje-2 På kort sikt er det viktig at byggeiere og bransje deltar aktivt og konstruktivt ved: Endring av energikraven i TEK Etablering av ordninger for sertifisering av s energieffektivitet Etablering av ordninger for inspeksjon av kjeler og luftbehandlingsanlegg Utforming av standarder, veiledninger og normer 42

43 Konsekvenser for byggeiere og bransje - LCC Implementeringen av direktivet kan/vil medføre: Økte investeringskostnader Økte vedlikeholdskostnader Lavere driftskostnader LCC-metoden er et standardisert verktøy (NS 3454) som bringer investerings- og FDVU-kostnadene (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) over til en felles målestokk. Lov om offentlige anskaffelser 6 krever at Livssykluskostnader (LCC) og miljøkonsekvenser vurderes ved planlegging av nye og utvikling av eksisterende bygg. 43

44 Konsekvenser for byggeiere og bransje-3 Kostnadene for sertifisering og inspeksjon kommer i tillegg til økte investerings- og Vedlikeholdskostnader. Etablering og drift av ordninger for sertifisering og inspeksjon er et nytt marked for? 44

EU-Direktiv for Energibruk i bygg

EU-Direktiv for Energibruk i bygg EU-Direktiv for Energibruk i bygg Directive 2002/91/EC ble endelig vedtatt jan. 2004 målet er bedret energieffektivitet i bygninger Direktivet stiller (bl.a.) krav til Felles metode for kalkulasjon av

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

19. mai 2009, 11.15 11.45

19. mai 2009, 11.15 11.45 19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Terje Stamer Wahl, NVE September 2005 Bakgrunn og formål med direktivet Bakgrunn: Energibruk i bygningssektoren står for ca. 40 % av energibruken

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Energikrav til bygninger -

Energikrav til bygninger - Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv Standarder som prosjekteringsverktøy Kursdagene, 6. januar 2009 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk,

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Egenskaper blokk Elementer ID-kode / TAG Designegenskaper Areal leieavtale Vedlikehold Rapportering offentlige Kommune Arbeidstilsynet etc Digital dokumenter

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m. Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

23.11.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF. av 16. desember 2002

23.11.2006 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF. av 16. desember 2002 Nr. 58/29 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/91/EF 2006/EØS/58/10 av 16. desember 2002 om bygningers energiytelse(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Endringer og innstramminger i lovverket

Endringer og innstramminger i lovverket Endringer og innstramminger i lovverket Grønn Byggallianse, 22.09.2011 Senioringeniør Hilde Sæle STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere SEKTORANSVAR

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Ny standard for lavenergi og passivhus - NS 3700 Mats Eriksson, Norsk Teknologi Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.550 bedrifter 32.800

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006 Bygglinjas fagdag 29. mars 2006 Bygningsenergidirektivet nye standarder for energibruk i bygg Siv.ing. Thor Lexow Eurokoder nye europeiske prosjekteringsstandarder Siv.ing. Steinar Leivestad 29. mars 2006

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energimerking 13. April 2011

Energimerking 13. April 2011 Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse 10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEK 15 - innspill fra Norconsult TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 Relevante arenaer VKE v/mats Eriksson er aktiv på følgende arenaer med relevans for Energivurdering av

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København 091209

Enova forbildebygg. Anne Gunnarshaug Lien København 091209 Enova forbildebygg Anne Gunnarshaug Lien København 091209 Marilunden, Stavanger Ladeveien, Oslo Runde miljøbygg Forbildeprogrammet 2010 Hva er et godt forbildebygg? Aktuelle forbildebygg Hvorfor støttes

Detaljer

B O L I G P R O D U S E N T E N E

B O L I G P R O D U S E N T E N E B O L I G P R O D U S E N T E N E Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref. Deres brev av Vår ref. Dato 200902521 L. Myhre 24.09.2011 er

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

EUs energidirektiv på norsk

EUs energidirektiv på norsk EUs energidirektiv på norsk Kursdagene ved NTNU 2005 Hvordan dokumentere byggets energiytelse forenklede metoder Dr.ing./Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk & ProgramByggerne ANS

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 Helle Wøhlk Jæger Sørensen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Prosjektet Cases Energibegreper Parametre Resultater M 2 Kortfattet cv Utdannet på Aalborg

Detaljer

Enovas programmer og planer for 2005 innenfor byggsektoren Dag Rune Stensaas, Seniorrådgiver, Enova

Enovas programmer og planer for 2005 innenfor byggsektoren Dag Rune Stensaas, Seniorrådgiver, Enova Enovas programmer og planer for 2005 innenfor byggsektoren Dag Rune Stensaas, Seniorrådgiver, Enova Enova satser 100 mill. på byggsektoren i 2004 Målet er at dette skal føre til kontraktsfesting av 400

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger?

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Problemstilling Totalt er ca 3.8 millioner bygninger registrert i Matrikkelen. Ifølge Enovas byggstatistikk for 2007 var det

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer