Eiendomsavdelingen Plan for avfallshåndtering ved UiO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eiendomsavdelingen Plan for avfallshåndtering ved UiO"

Transkript

1 Eiendomsavdelingen Plan for avfallshåndtering ved UiO 15. desember 2014

2 2/69 Prosjektorganisasjon og deltakere i utarbeidelse av «Plan for avfallshåndtering ved UiO» Prosjekteier: Drifts- og vedlikeholdsdirektør, Eiendomsavdelingen, Åke Appelqvist Prosjektleder: Seksjonssjef park, Eiendomsavdelingen, Jorun Hovind Prosjektgruppe: Seksjonssjef park, Eiendomsavdelingen, Jorun Hovind Innkjøpssjef, Eiendomsavdelingen, Robert Onarheim Seniorarkitekt Plan- og prosjektavdelingen, Eiendomsavdelingen, Ronni Stene-Strøm Kjetil Hansen, Hjellnes Consult Kommunikasjonsrådgiver, Eiendomsavdelingen, Marit Skaatan (fra oktober 2014) Kristine Strøm-Gundersen, Lund Hagem arkitekter (fra oktober 2014) Referansegruppe, ca. 35 medlemmer: Representanter fra Vernelinjen UiO v/lokale hovedverneombud og verneombud Enhet for HMS, HMS-koordinatorer UiO Studentparlamentet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) Naturhistorisk museum Eiendomsavdelingen ved bygningsdrift, renhold, park, bud/repro, prosjekt, plan og utredning, miljørådgiver Arbeidsgruppe for utarbeidelse av kommunikasjonsplan: Kommunikasjonsrådgiver, Eiendomsavdelingen, Marit Skaatan (leder) Seksjonssjef for Kommunikasjonsseksjonen ved MN, Julie Øybø Kommunikasjonsrådgiver UV, Øyunn Syrstad Høydahl Kommunikasjonsrådgiver SiO, Anne-Bente Skaarud Hjellnes Consult as, rådgiver avfall: Prosjektleder Kjetil Hansen Saksbehandler Jørgen Saxegaard Saksbehandler Fredrik Gaustad Lund Hagem Arkitekter as: Prosjektleder Kristine Strøm-Gundersen Arkitekt Torger Wendelbo

3 3/69 Innhold Sammendrag... 5 Ordliste Rammene for prosjektet Prosjektmandat Avgrensning Forankring Arbeidet med avfallsplanen Delrapporter Grønt UiO Mål Nasjonale målsettinger Hovedmål UiO Dagens avfalls mengder og renovasjonsordning Drift av dagens ordning Avfallsmengder Dagens renovasjonsordning Oppsamling og innsamling av avfall Avfallssammensetning Renovatørens avfallsbehandling Avfallsreduserende tiltak Generelt Tiltak som gir umiddelbare resultater Miljøfyrtårn-sertifisering Anskaffelser Gjenbruk av møbler Tilrettelegging for ombruk Fremtidig kildesortering Generelt Avfallstyper og krav til disponering av avfallet Innsamlingssted og avfallstype Løsninger innendørs Vurdering av «Oslo-modellen» Krav til oppsamlingsutstyr Krav til transportutstyr Valg av poser Dimensjonering av oppsamlingsutstyr SiOs kantinedrift Utendørs standplasser Valg av løsning for utendørs standplasser Tilpasning av standplasser Drift av kildesorteringen Rutiner og oppgaver i daglig drift Rutiner for avfallshåndtering ved behov utover daglig drift Hovedgrep for utforming Merking av ulike avfallstyper Minikjøkken/etasjeløsning Visualisering av prinsipp, minikjøkken/ etasjeløsning Fellesarealer Konsept «modulbasert kilde sorteringsutstyr» Fellesarealer inne Visualisering av prinsipp, fellesarealer inne, «Bikuben» Eksempel på dagens løsning, fellesarealer inne Eksempel på nytt prinsipp, fellesarealer inne Fellesarealer ute Visualisering av nytt prinsipp, fellesarealer ute... 43

4 4/ Eksempel på dagens løsning, fellesarealer ute Eksempel på nytt prinsipp, fellesarealer ute Askebeger Standplass for avfall, stedstilpasset Standplass, lokal tilpasning, eksempel ved Niels Henrik Abels hus Standplass for avfall, prinsipp ved bruk av parkeringsplasser Gjennomføring, kommunikasjon og budsjett Budsjett for anskaffelser og drift av renovasjonsavtalen Drift av renovasjonsavtalen Anskaffelser Organisasjonsplan for gjennomføring Gjennomføringsplan Prosjektanvisning for avfallshåndtering Kommunikasjonsplan Rapportering og måloppnåelse Rapportering i prosjektet Rapportering for avfallsplanens hovedmål Beskrivelse av pilot Eksisterende beholdere til bruk i pilotprosjektet Ideer og referanser Diverse ideer og referanser Papp og espresso Forslag til synliggjøring av standplassene Figurer og tabeller Vedlegg... 69

5 SAMMENDRAG 5/69 Sammendrag Kildesortering Problemstilling Hvor mye avfall skal ansatte og studenter produsere, hvor mange avfallstyper skal de sortere og i hva og hvor skal dette avfallet leveres? Hovedgrep Fokus på avfallsreduserende tiltak som innføring av «pullprint» og alternativer til tørkepapir. Innføring av et system for innlevering og ombruk av brukte møbler. Matavfall skal sorteres som en egen avfallstype. Avfallsbeholdere for restavfall foreslås fjernet fra kontorer. Avfallsbeholdere innendørs og utendørs merkes godt, gis en gjennomgående og helthetlig profil, plasseres synlig og gjøres tilgjengelige. Antallet avfallsbeholdere og dimensjoneringen av disse tilpasses tømmefrekvensen. Utformingen av avfallsbeholderne skal møte kravene til universell utforming og god håndtering for driftspersonalet ved UiO. Standplasser Problemstilling Hvordan skal driftspersonalet ved UiO frakte avfallet fra innsamlingsplassene til standplassene? Hvor skal det leveres, hva skal avfallet leveres i og hentes fra av renovatøren? Hovedgrep Reduksjon av den ergonomiske belastningen på renholdspersonell og øvrig driftspersonell ved færre innsamlingssteder og innføring av hjulgående transportutstyr innendørs. Der avfallet hentes av renovatør, erstattes kontainere for restavfall og papir/papp i stor grad av komprimatorer. Nedgravd oppsamlingsutstyr foreslås i områder der standplassens beliggenhet stiller krav til tilpasning til arkitektur eller at standplassene er eksponert for publikum. Renovatører Problemstilling Hvordan skal UiO sikre at renovatøren håndterer avfallet på en forsvarlig og avtalt måte? Hovedgrep Det stilles krav til renovatør om disponering av avfallet og rapportering, slik at graden av måloppnåelse kan vurderes løpende. Rapporten fra renovatør må gi grunnlag for vurdering av mulige avfallsreduserende tiltak. Antallet avfallstyper og kravene til sortering hos leverandøren må kunne justeres med sikte på best mulig dokumentert måloppnåelse.

6 ORDLISTE 6/69 Ordliste Avfallsbeholder: Flyttbar oppsamlingsenhet for avfall, normalt i plast, i varierende størrelser, vanligvis fra 10 liter og oppover. Avfallsreduksjon: Reduksjon av avfallsmengdene gjennom redusert forbruk eller vridning i forbruksmønstre, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av råvarer og energi samt gjennom endringer av produktvalg og krav til emballasje. Avfallstype: Fellesbetegnelse for avfall med en klart avgrenset opprinnelse, sammensetning eller egenskap, f.eks. kasserte produkter av papir, plast, glass, metall m.m. Behandling av avfall: Fysiske/kjemiske/biologiske prosesser som endrer avfallets egenskaper og som er nødvendige eller hensiktsmessige for disponering av avfallet. Kontainer: Oppsamlingsenhet i metall, størrelse fra 2,5 m 3 og oppover. EA: Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo. Disponering av avfall: Se «Behandling av avfall». EE-avfall: Elektrisk og elektronisk avfall er alt som har gått på strøm eller batterier. Knappcellebatterier, batterier, vaskemaskiner, komfyrer, klokker, vaffeljern, strykejern, TV, radioer, tørketromler, stereoanlegg, video/foto, elektriske leker, lommelykter, lysstoffrør, sparepærer, lyspærer, telefoner, mobiltelefoner, datautstyr og kabler, kjøleskap og frysere. Energigjenvinning: Utnyttelse av energien i avfall gjennom forbrenning. Energien brukes til produksjon av strøm og fjernvarme. Farlig avfall: Avfall som kan forårsake skader på dyr, mennesker eller miljø dersom det ikke tas forsvarlig hånd om. Gjenvinning: Avfallsbehandlingsmetode der produktet i seg selv blir destruert, men der det forsøkes å dra maksimal nytte av energien eller materialene i det utrangerte produktet. Vi skiller mellom materialgjenvinning og energigjenvinning. Gjenvinningsgrad: Forteller hvor stor del av avfallet som gjenvinnes i forhold til hvor stor del som går på deponi. Innsamling av avfall: Tømming av oppsamlingsenheter på standplasser og transport og levering til mottaks- eller behandlingsanlegg. Kildesortering: Sortering av avfallet der avfallet oppstår og etter hvilken type avfall det er. Kildesorteringsgrad: Forteller hvor stor del av avfallet som sorteres i forhold til restavfall. Komprimerende utstyr: Stasjonær ballepresse eller mobil presskontainer for reduksjon av avfallets volum. Materialgjenvinning: Gjenvinning av materialer på en slik måte at materialene kan brukes på nytt. Noen materialer får redusert kvalitet i hver gjenvinningsrunde, og av og til blir kvaliteten så dårlig at det gjenvunnede materialet må tilsettes nytt, jomfruelig materiale for å kunne brukes. Oppsamlingsenhet og oppsamlingsutstyr: Fellesbetegnelse for sekk, beholder og kontainer samt kildesorteringsmøbel plassert over eller under bakkenivå til oppsamling av avfall.

7 ORDLISTE 7/69 Prosjektavfall: Avfall som oppstår i forbindelse med rehabilitering av bygninger og ved nybygg. Dette avfallet har egne krav til og rutiner for kildesortering, og er ikke en del av denne avfallsplanen. Renovatør: Ekstern renovasjonsentreprenør som foretar tømming av UiOs oppsamlingsenheter og har ansvaret for videre behandling av avfallet. Restavfall: Den delen av avfallet som er igjen når avfall til materialgjenvinning og farlig avfall er sortert ut. Risikoavfall: Avfall som av helsemessige årsaker (smittefarlig) krever særskilt håndtering. Risikoavfall kan deles inn i to kategorier: 1. stikkende, skjærende avfall og 2. smitteavfall. Standplass: Sted der oppsamlingsenheter for ulike avfallstyper er plassert for henting av ekstern renovasjonsentreprenør.

8 1. RAMMENE FOR PROSJEKTET 8/69 1. Rammene for prosjektet Sammendrag Oppgaven og mandatet til prosjektet har vært å utarbeide plan for fremtidsrettet, effektiv og ressursvennlig avfallshåndtering ved UiO, slik at definerte målsettinger kan nås. Planen omfatter ikke håndtering av risikoavfall og prosjektavfall. Prosjektmandatet er bredt forankret ved UiO. Hovedfokus i arbeidet har vært å lage en plan for ny og utvidet kildesortering for daglig avfallsflyt. Avfallshåndteringen skal profileres under paraplyen Grønt UiO.

9 1. RAMMENE FOR PROSJEKTET 9/ Prosjektmandat Oppgaven til prosjektet har vært å utarbeide plan for fremtidsrettet, effektiv og ressursvennlig avfallshåndtering ved UiO med følgende målsettinger: Reduksjon av total avfallsmengde 70 % kildesortering innen 2020, delmål 50 % i løpet av 2015 Enhetlige og estetisk tilpassede løsninger Økonomisk mest gunstige løsning Brukervennlig for både drift og brukere Videre skal UiO gjennom planen ha fått beskrivelse av tiltak for at UiO skal oppnå sine mål beskrivelse av organisering, styringsstruktur, bemanning og øvrige sentrale elementer for en vellykket gjennomføring grunnlag for økonomisk budsjettering fra og med 2015 til planen er gjennomført 1.2. Avgrensning Planen angir hovedgrep og prinsipper for ny avfallsordning. Nødvendig prosjektering, valg av utstyr og etablering av driftsrutiner gjøres ved gjennomføring og i tett samarbeid med både seksjon for plan og utredning og de som skal drifte løsningen. Planen omhandler ikke risikoavfall o.l. som brukerne har ansvar for. Planen omfatter ikke håndtering av prosjektavfall Forankring Prosjektmandatet er forankret i UiOs strategi, UiOs årsplan og Studentparlamentet. Videre er det forankret i ELG, ledergruppen til Eiendomsavdelingen og i UiOs miljøplan. UiO Strategi 2020 UiO vil ta et ansvar for å møte miljø- og klimautfordringene gjennom forskning og utdanninger med miljørelevans og ved bærekraftig drift. Gjennom den økte og samlede innsats på miljøområdet, skal UiO etablere seg som et grønt universitet. UiO Årsplan Hentet fra milepæler for UiO sin generelle miljøsatsing: « Nødvendige systemer for avfallshåndtering og energibruk er etablert slik at fakultetene er i stand til å miljøsertifisere seg.» Studentparlamentet Studentparlamentet har vedtatt politikk på at det skal innføres kildesortering i alle bygg som UiO disponerer. Universitetsdirektøren og eiendomsdirektøren Underveis i prosessen er hovedgrepene i fremtidig kildesortering og gjennomføringsplan samt overordnede økonomiske rammer forankret hos både universitetsdirektøren og eiendomsdirektøren Arbeidet med avfallsplanen Hovedfokus i arbeidet har vært å lage plan for ny og utvidet kildesortering for daglig avfallsflyt. Det vil lages egne rutiner for håndtering av avfall fra annen aktivitet, som arrangementer, større ryddeaksjoner, utstillinger m.m. For å få en løsning tilpasset daglig drift av kildesorteringen, er det gjennomført flere befaringer og møter med representanter fra renhold, områdevis med bygningsdrift og SiO. Det er holdt tre møter med en bredt sammensatt referansegruppe. Rapporten fra 2013 med oversikt over avfallsmengde i kilogram per avfallstype, både per standplass, områder og totalt, har vært utgangspunkt for planlegging av fremtidig kildesortering. For å få et bedre grunnlag for valg av avfallstyper og potensiale for kildesortering, ble det gjennomført en stikkprøvebasert plukkanalyse i oktober Resultatene fra plukkanalysen er vedlagt (se vedlegg 10). Prosjektgruppen gjennomførte en enkel spørreundersøkelse i slutten av oktober Målet var å kartlegge kunnskap om dagens avfallshåndtering, få innspill til behov for kildesortering av flere avfallstyper og svar på konkrete forslag. Det ble også spurt om forslag til avfallsreduserende tiltak. Spørreundersøkelsen ble sendt til medlemmene i referansegruppen til prosjekt «Plan for avfallshåndtering ved UiO» og nettverket for HMS-koordinatorer. Resultatene fra spørreundersøkelsen er vedlagt (se vedlegg 11). Prosjektgruppen og ansvarlig for renovasjonsavtalen ved UiO gjennomførte i oktober en todagers studietur til Stockholms universitet og

10 1. RAMMENE FOR PROSJEKTET 10/69 Linköpings universitet, der avfallshåndtering og erfaringer fra innføring og drift av kildesorteringsordningene ble gjennomgått og diskutert med de renovasjonsansvarlige. Rapport fra fagturen med resultater og inntrykk er vedlagt (se vedlegg 13). Det har vært gjennomført møter med flere leverandører av utstyr for avfallshåndtering. Møtene har vært avholdt for å få en bedre oversikt over ulike typer oppsamlingsutstyr og undersøke mulighetene for produksjon av modulbaserte beholdere spesielt tilpasset fellesarealer ved UiO Delrapporter Det er utarbeidet delrapporter underveis i arbeidet med avfallsplanen. Delrapportene ligger som vedlegg til denne rapporten, se vedleggsliste Grønt UiO Avfallshåndteringen skal profileres under paraplyen Grønt UiO, og således følge Grønt UiOs designprofil. Se vedlegg 5.

11 2. MÅL 11/69 2. Mål Sammendrag UiO har satt ambisiøse mål for avfallsreduksjon og kildesorteringsgrad de nærmeste årene. Gjennom innføring av nytt avfallssystem og etablering av rutiner, vil UiO arbeide for 5 prosent reduksjon i generert avfallsmengde per ansatt fra 2014 til 2020, ombruk av eksempelvis møbler og 80 prosent kildesortering innen Kildesortert avfall skal håndteres i henhold til kravene til disponering. UiO har tatt utgangspunkt i internasjonale og nasjonale målsettinger ved fastsettelse av egne mål. UiO prioriterer avfallsreduksjon og ombruk. Avfall som ikke kan ombrukes, skal materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Resten tillates deponert ved godkjente avfallsdeponier. UiO har utarbeidet følgende hovedmål: Avfallsreduksjon: UiO skal innen utgangen av 2016 ha stoppet økningen i avfallsproduksjon per ansatt, og skal innen 2020 ha redusert avfallsproduksjonen med 5 prosent per ansatt i forhold til Kildesortering: I løpet av 2018 skal minimum 80 prosent av avfallet kilde sorteres. Farlig avfall: Skal samles inn og leveres til godkjente mottak. Estetikk: Nye løsninger skal være enhetlige og estetisk tilpasset omgivelsene. Økonomi og rapportering: Valgt løsning skal være økonomisk mest fordelaktig i et langsiktig perspektiv. Rapportene fra renovatøren skal gi grunnlag for vurdering av måloppnåelse. Brukervennlig: Løsningene skal være brukervennlige for ansatte, studenter og driftspersonell.

12 2. MÅL 12/ Nasjonale målsettinger «Avfallspyramiden» (avfallshierarkiet) illustrerer både de nasjonale og internasjonale (EU) prioriteringer innen avfallsområdet (se figur 2.1). Figur 2.1 Avfallspyramiden I Miljøverndepartementets avfallsstrategi, fremlagt 5. august 2013, er det beskrevet følgende nasjonale mål for avfall og gjenvinning: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med det som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenholdt med 2005-nivå. I tillegg til avfallsstrategien er det varslet nye gjenvinningsmål fra Kretsløpsøkonomipakken som ble lagt fram av EU-kommisjonen 2. juli 2014 har som mål å styrke ressurseffektiviseringen. Et av punktene er ønsket «towards a circular economy» og inneholder ambisiøse mål for gjenvinning. Målene oppsummeres slik: 70 % resirkulering/ombruk av husholdningsavfall innen % resirkulering/ombruk av husholdningsavfall innen 2030, inndelt i 90 % resirkulering/ombruk av papp/papiremballasje innen % resirkulering/ombruk av jernholdig metall-, aluminium- og glassemballasje innen % resirkulering/ombruk av treemballasje innen % resirkulering/ombruk av plastemballasje innen % reduksjon i matavfall innen 2025 UiO har lagt følgende premisser til grunn for sine hovedmål: Håndtering av avfall ved UiO skal gjenspeile nasjonale mål. Materialgjenvinning prioriteres fremfor energigjenvinning. UiO skal benytte utprøvde og velfungerende tekniske løsninger. Kildesortering gir bedre renhet i sortert avfall og høyere gjenvinningsgrad enn mekanisk sentralsortering av blandet avfall. Det er i dag ikke tilgjengelige anlegg for sentralsortering av tørre avfallstyper. Det forventes ingen vesentlige endringer i tekniske muligheter for levering av avfall i planperioden.

13 2. MÅL 13/ Hovedmål UiO UiO har lagt følgende justerte hovedmål til grunn for ny avfallshåndtering: Avfallsreduksjon UiO skal innen utgangen av 2016 ha stoppet økningen i avfallsproduksjon pr ansatt, og skal innen 2020 ha redusert avfallsproduksjonen med 5 % pr. ansatt i forhold til mengden i Kildesortering I løpet av 2018 skal minimum 80 % av avfallet kildesorteres.* Farlig avfall Alt farlig avfall som oppstår, skal samles inn og leveres til godkjente mottak. Estetikk Løsningene skal være enhetlige og estetisk tilpasset. I tilknytning til ny avfallsordning er det også satt opp et eget hovedmål med tilhørende delmål for håndteringen/innsamlingen av farlig avfall: Farlig avfall som Eiendomsavdelingen (EA) genererer selv og som EA har ansvaret for, skal håndteres i henhold til gjeldende forskrifter gjennom innsamling, dokumentasjon og levering til godkjente mottak. Innen 1. mai 2015 skal ny struktur og rutiner for EAs håndtering av eget farlig avfall være utarbeidet. Innen 1. oktober 2015 skal ny struktur og rutiner for håndtering av farlig avfall være innført og ansatte ha fått opplæring. Forsvarlig håndtering av farlig avfall har i mange år vært et prioritert område fra myndighetenes side. Prosjektet anser at UiO må prioritere hånd tering av farlig avfall som oppstår på eget område. Utdyping av hovedmål finnes i Vedlegg 7. Økonomi og rapportering Løsningene skal være økonomisk mest fordelaktig i et langsiktig (minimum 5 10 års) perspektiv. Brukervennlighet Løsningene skal være brukervennlige for ansatte, studenter og driftspersonell. * Målet fremskyndes to år og økes fra 70 til 80 prosent i forhold til gjeldende plan. Det er gjennomført en plukkanalyse som grunnlag for bl.a. vurdering av ny målsetting for UiO. Resultatene fra denne viser at målsetting om 80 prosent bør være en fornuftig målsetting for UiO.

14 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 14/69 3. Dagens avfallsmengder og renovasjonsordning Sammendrag UiO produserer i dag ca tonn avfall årlig. 32 prosent av avfallet kildesorteres. Av dette utgjør papir/papp ca. 22 prosent, farlig avfall ca. 6 prosent og diverse ca. 4 prosent Avfallets sammensetning har vært vurdert ved visuelle gjennomganger på flere ulike oppsamlingssteder og gjennomføring av en plukkanalyse. Disse gjennomgangene konkluderer med at potensialet for økt kildesortering er betydelig, slik at målene som er satt vurderes realistiske å oppnå. UiO har i dag gode rutiner for registrering og rapportering av avfallsmengder som oppstår ved universitetet. Det er etablert ordninger for håndtering av farlig avfall, risikoavfall og EE-avfall. Det har i flere år vært kildesortering av papir/papp med egne oppsamlingsenheter ved alle kontorarbeidsplasser. I 2013 ble det sortert ut ca. 325 tonn papir/papp, ca. 85 tonn farlig avfall/risikoavfall og EE-avfall og ca. 58 tonn annet avfall (glass, plast, brennbart avfall m.m.). 450 tonn avfall ble levert som blandet næringsavfall, der renovatør sorterer ut gjenvinnbare avfallstyper. Samlet kildesortering i 2013 er oppgitt til ca. 32 prosent. Utførte plukkanalyser av restavfall indikerer et betydelig potensial for økt kildesortering. Det er påvist stor andel papir/ papp i restavfallet, men den dominerende avfallstypen er matavfall (25 vektprosent i uttatte prøver for sortering). Møbler utgjør i dag en betydelig andel av avfallet. Det er i liten grad rutiner for ombruk eller gjenvinning av dette.

15 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 15/69 Avfallshåndteringen ved UiO omfatter all bygningsmasse og alle lokaler og utearealer i Oslo. Det omfatter ca m 2 med bygningsareal og tilsvarende uteareal. Nye kildesorteringsløsninger skal tas i bruk av i størrelsesorden en middels stor norsk by. Det er i dag ca studenter og 7000 ansatte ved Universitetet i Oslo Drift av dagens ordning Eiendomsavdelingen har ansvaret for drift av avfallshåndteringen ved UiO. Renholdspersonell har ansvaret for transport av restavfall fra kontorer og fellesarealer til ca. 70 standplasser. Transport av papir/papp utføres noen steder av renholdspersonell og andre steder av bygningsdrift. Seksjon for bygningsdrift har ansvar for øvrig avfall som oppstår i tilknytning til bygningene, samt for standplassene. For publikumsarealer utendørs er det delt ansvar for tømming av avfallsbeholdere og askebegre, samt å holde parkarealene rene for avfall. Parkseksjonen har ansvar på Blindern, mens bygningsdrift har ansvar på øvrige områder. Gartneravdelingen i Botanisk hage har ansvar på Tøyen. Transport fra standplassen og avfallsbehandling utføres av ekstern renovatør, og tjenesten er regulert i rammeavtale. Beholdere og kontainere for oppsamling av ordinært avfall leies fra renovatøren, mens komprimerende utstyr leies gjennom en separat leieavtale. Det er separat avtale med renovatør for innsamling og behandling av farlig avfall og risikoavfall. EA har ansvaret for forsvarlig håndtering av farlig avfall fra egen virksomhet. Fakultetene og museene har ansvaret for deklarering og forsvarlig oppbevaring av det de genererer gjennom sin virksomhet. EA besørger forsvarlig avhending av alt farlig avfall, inkludert farlig avfall fra fakultetene. Avfall som oppstår ved rehabilitering av bygg og etablering av nybygg (prosjektavfall) håndteres gjennom de aktuelle prosjektene og utenom den ordinære renovasjonsordning. Prosjektavfall inngår ikke i denne planen Avfallsmengder Basert på renovatørens avfallsstatistikk, genererer UiO 29 tonn avfall i uken, noe som tilsvarer ca tonn/år. I tillegg kommer avfall fra deler av SiOs kantine drift, prosjektavfall og avhending av møbler. Avfallsmengder, avfallstyper og kildesortering for 2013, fremgår av tabell 3.1 og figur 3.1. På fagturen ble det opplyst at Stockholms universitet og Linköpings universitet generer henholdsvis ca og ca. 500 tonn avfall pr år. Prosjektavfall er inkludert ved begge universitetene. Spesifikk avfallsproduksjon ved UiO er vesentlig større enn i Stockholm og Linköping, noe som kan indikere høyere forbruk og muligens tilførsel av «fremmed» avfall til UiOs oppsamlingsordning. Se vedlegg 13. Renovatør rapporterer månedlig i henhold til UiOs rapportmal. Rapporten gir oversikt over mengde per avfallstype per standplass. Tabell 3.1 Avfallstype og sorteringsgrad for Avfallstype Tonn Prosent Kildesortering Papp/papir 324,1 22,2 % 22 % EE/farlig/smitte 85,4 5,8 % 6 % Annet 57,9 4,0 % 4 % Blandet næringsavfall 451,3 30,9 % Brennbart restavfall 542,8 37,1 % Sum 1461,5 100,0 % Kildesorteringsgrad 32 % Dagens kildesortering omfatter hovedsakelig papp/papir. I tillegg leveres en andel av avfallet som blandet næringsavfall til sentralsortering. Dette er avfall som er sammensatt av ulike avfallstyper UiO ikke kildesorterer i dag, men som mottaker foretar en ettersortering av på sitt anlegg. Det er ikke kjent hvor stor andel av dette avfallet som blir sortert ut til materialgjenvinning eller hvor stor andel som blir klassifisert som brennbart restavfall.

16 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 16/69 Figur 3.1 Avfallsmengder fordelt på avfallstyper Tonn Animalske biprodukter (abp) Park- og hageavfall Blandet bearbeidet trevirke Papp/papir/kartong Glass/metall EE-avfall Forurensede masser Plast Smittefarlig avfall Utsortert brennbart avfall Farlig avfall Blandet næringsavfall til sortering Matavfall (SiO)

17 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 17/ Dagens renovasjonsordning Oppsamling og innsamling av avfall Avfallet samles i dag opp i ulike typer beholdere og kontainere. I tabell 3.2 er det vist en oppsummering av oppsamlingsenhetene for alle lokaliteter som omfattes av UiO. Som vist i tabellen brukes det i liten grad komprimerende utstyr for reduksjon av avfallets volum. UiO har kun to komprimatorer for restavfall og tre komprimatorer for papir/papp. I tillegg håndterer fakultetene/museene eget farlig avfall og risikoavfall som farlig avfall: organiske løsemidler, kjemikalier i faste stoffer og uorganiske kjemikalier, fotokjemikalier risikoavfall (smittefarlig avfall), radioaktivt avfall, EE-avfall spesielle typer avfall og døde dyr/fisk fra laboratorier Isopor sorteres ut som egen avfallstype noen steder. Hvordan avfallet tømmes/hentes varierer, og er for mange avfallstyper beskrevet som «etter behov». For de ulike avfallstypene er tømmefrekvensen som følger: Restavfall fra kontorer og fellesarealer: Daglig, dvs. 5 ganger/uke. Noen steder hver andre dag (3 ganger/uke). Noen steder 1 gang/uke. Blandet usortert restavfall: Etter behov. Papir/papp: Ukentlig (hovedløsning). Krokkontainer og komprimator for restavfall og papir/papp: Etter behov, ca. 1 gang/måned. Øvrige avfallstyper: Etter behov. Mesteparten av avfallet som hentes av renovatør er ikke komprimert, og har derfor lav egenvekt. Lav egenvekt gir et høyere antall avfallstransporter (og unødig høye transportkostnader) enn om avfallet hadde vært komprimert (høyere egenvekt). Tabell 3.2 Oppsamlingsenheter totalt for UiO. Avfallstype/type enhet Restavfall Antall enheter 240 l l 148 Kontainer, l 15 Molok/nedgravd, 5000 l 2 Krokkontainer, l 1 Komprimator, / l 2 Glass 240 l l 14 Kontainer, l 2 Papir/papp 240 l l 209 Kontainer l 1 Molok/nedgravd, 3000 l 1 Komprimator, / l 3 Avfallstype/type enhet Antall enheter Plast 240 l l 4 Hardplast, 1500 l 3 Usortert Kontainer, / l 9 EE-avfall 240 l l 34 Sikkerhetsmakulering 240 l l 2 Smitte/risiko Gul boks, 50 l 10 Brennbart 660 l 1

18 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 18/ Avfallssammensetning For bedre å kunne bedømme avfallets sammensetning, ble det i oktober 2014 gjennomført plukkanalyser av avfall klassifisert som restavfall, «husholdningsavfall» fra 660 liters beholdere og «grovavfall» fra åpne kontainere. I alt ble ca. 4 tonn avfall sortert. Plukkanalysen er dokumentert i egen rapport (se vedlegg 10). I figur 3.2 er resultatet fra sortering av restavfall samlet inn i 660 liters beholdere og avfallssekker vist, mens figur 3.4 viser sammensetningen av avfall samlet inn fra restavfallskontainere. Det gjøres oppmerksom på at kun en liten mengde avfall er sortert. Visuelle vurderinger av avfallets sammensetning i den innledende kartleggingsfasen viste stor variasjon i sammensetningen mellom de ulike standplassene. Som figur 3.2 viser, er det en betydelig andel tørkepapir i restavfallet (ca. 25 vektprosent). Andelen matavfall i restavfallet fra beholderne er også stor (nærmere 25 vektprosent). I tillegg utgjør mengden papp/papir/kartong, som det er tilgjengelig kildesorteringsordning for, mer enn 15 vektprosent. Andelen plast er ca. 15 vektprosent. Fraksjoner som glass- og metallemballasje, trevirke, farlig avfall og EE-avfall er tilsvarende det vi kjenner fra utførte sorteringsanalyser av avfall fra husholdninger i en rekke norske kommuner. Potensialet for økt sortering vurderes som betydelig. Figur 3.2 Plukkanalyse av restavfall fra 660 liters beholdere. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Brennbart restavfall Avfallstyper egnet for sortering/gjenvinning: 73 % Avfallstyper ikke egnet for sortering/gjenvinning: 27 % Ikke-brennbart restavfall Papp/papir/kartong Plast EPS/isopor Glass-/metallemballasje Matavfall Trevirke Jern/metall EE-avfall Farlig avfall/risikoavfall Parkavfall Tørkepapir

19 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 19/69 I figur 3.4 er resultatene fra sortering av restavfall fra kontainere vist. Generelt ligner avfallet på avfall som vanligvis betegnes som grovavfall (se også figur 3.3). Grovavfall er normalt avfall som ut fra størrelse og/eller form ikke kan håndteres som vanlig avfall. Totalt utgjør avfall egnet til sortering og gjenvinning en andel på 62 vektprosent. Metall og møbler var dominerende avfallstyper. Andelen trevirke utgjør i størrelsesorden ca. 10 vektprosent. Figur 3.4 Plukkanalyse restavfall fra kontainere (grovavfall). 25% Avfallstyper egnet for sortering/gjenvinning: 62 % Avfallstyper ikke egnet for sortering/gjenvinning: 38 % 20% 15% 10% 5% 0% Brennbart restavfall Ikke-brennbart restavfall Papp/papir/ kartong Plast EPS/isopor Glass-/metallemballasje Matavfall Trevirke (inkl. fra møbler) Jern/metall (inkl. fra møbler) EE-avfall Farlig avfall/ Risikoavfall Møbler (hele skuffer/stoler) Gipsplater Parkavfall Tørkepapir Figur 3.3 Restavfallskontainer (oktober 2014). (Foto: Hjellnes Consult as)

20 3. DAGENS AVFALLSHÅNDTERING 20/69 Avfallstype Tonn (2013) Kildesortering (2013) 100 % kildesortering av restavfall Tonn/år kildesortering Prosent kildesortering Tonn/år kildesortering Prosent kildesortering 50 % kildesortering av restavfall Tonn/år kildesortering Prosent kildesortering Papp/papir 324,1 324,1 22,2 % 324,1 22,2 % 324,1 22,2 % EE/farlig/smitte 85,4 85,4 5,8 % 85,4 5,8 % 85,4 5,8 % Annet 57,9 57,9 4,0 % 57,9 4,0 % 57,9 4,0 % Blandet næringsavfall 451,3 277,6 19,0 % 138,8 9,5 % Brennbart restavfall 542,8 397,3 27,2 % 198,7 13,6 % Sum 1461,5 467,4 32,0 % 1142,3 78,2 % 804,9 55,1 % Tabell 3.3 Effekt av ulik sorteringsgrad for restavfall basert på plukkanalysen. I tabell 3.3 er det vist en oppsummering av mulig gjenvinningsgrad totalt sett, basert på resultatet fra sorteringen av stikkprøvene og dagens kildesortering av gjenvinnbare avfallstyper (papp/papir mv.). Som det fremgår av tabellen vil det oppnås en samlet kildesorteringsgrad på ca. 78 vektprosent dersom alt gjenvinnbart avfall i restavfallet sorteres ut. Dersom halvparten av hver gjenvinnbar avfallstype i restavfallet sorteres ut, vil den samlede gjenvinningsgraden bli ca. 55 vektprosent. UiOs reviderte målsetting om sorteringsgrad er derfor realistisk Renovatørens avfallsbehandling Avfallet fra UiO disponeres i dag på følgende vis: Restavfall fra kontorer: Forbrenning m/ energigjenvinning Blandet usortert avfall: Ettersorteres hos renovatør, der restavfall går til energigjenvinning og gjenvinnbare avfallstyper går til materialgjenvinning. Andel materialgjenvinning ved sentralsortering er ikke kjent Papir/papp: Materialgjenvinning Glass-/metallemballasje: Materialgjenvinning EE-avfall: Demontering og materialgjenvinning Farlig avfall: Destruksjon, energigjenvinning Smittefarlig avfall/risikoavfall: Direkte forbrenning, energigjenvinning Plastfolie: Materialgjenvinning Matavfall: Kun fra SiO, leveres anlegg for produksjon av biosubstrat for eksport til Danmark (substratet brukes til biogassproduksjon) Parkavfall: Kompostering (Botanisk hage komposterer eget avfall, mens øvrig parkavfall leveres Oslo kommune for kompostering). Grus/ sand deponeres Møbler: Settes på lager eller leveres som blandet, usortert avfall I 2013 ble ca. 160 tonn møbler avhendet som brennbart restavfall gjennom eksternt flyttebyrå.

21 4. AVFALLSREDUSERENDE TILTAK 21/69 4. Avfallsreduserende tiltak Sammendrag Avfallshierarkiet beskriver både internasjonale og nasjonale prioriteringer innen avfallsområdet. Avfallsreduksjon er prioritert fremfor ombruk og materialgjenvinning. UiO har som mål å redusere sin avfallsproduksjon per ansatt med 5 prosent innen 2020 i forhold til avfallsproduksjonen i For å nå dette målet, vil blant annet miljøkrav ved innkjøp videreutvikles, tiltak for reduksjon av papirforbruk og tilrettelegging for ombruk gjennomføres. Avfallsreduserende tiltak som enkelt kan gjennomføres: Låsing av kontainere for å hindre uønsket bruk. Innføring av printerstyring «pullprint» utskrift som vil bidra til redusert papirforbruk og mengde papiravfall. Utfasing av engangsbestikk. Tiltak for å redusere bruken av tørkepapir. Etablere en ordning for ombruk av møbler Vurdere etablering av ombrukssentral til bruk for studentene. Det er et mål at miljøbelastningen knyttet til anskaffelser ved UiO minimeres. Miljøkrav videreutvikles og det legges vekt på levetidsvurderinger, kostnader for avhending og mulig retur av emballasje. En Miljøfyrtårn-sertifisering av alle virksomheter ved UiO vil bidra til systematisk oppfølging av avfallshåndteringen og kontinuerlig vurdering av forbedringsmål.

22 4. AVFALLSREDUSERENDE TILTAK 22/ Generelt Avfallsreduksjon er det tiltaket som naturlig nok har den mest gunstige effekten på miljøet. Se også figur 2.1 Avfallspyramiden på side 12. God administrativ oppfølging av nye rutiner og høy bevissthet hos alle ansatte er et suksesskriterium for å få til reduksjon av mengden avfall som produseres. I den begrensede spørreundersøkelsen i oktober 2014 ble det invitert til å komme med forslag til tiltak som kan bidra til redusert mengde avfall. Relevante forslag til tiltak var: Adgangskontroll på kontainere. Det er et pågående pilotprosjekt om bedre printerstyring, se utskrift/hjelp/pullprint/. Sørge for at alle innkjøpsavtaler etterspør avfallsminimerende tiltak. Grundigere behovsanalyser før innkjøp med vurdering av alternative løsninger utover kjøp. Håndtørkere på toalettene, der dette er hygienisk akseptabelt. Kafedriften faser ut engangsbestikk, papp og plast, og bruker kun porselen og metallbestikk. Det er gitt tilbakemelding på at en del av dagens oppsamlingsordning benyttes til privat avfall. Dette gir økt avfallsmengde for UiO, samtidig som både innsamlings- og behandlingskostnader økes Tiltak som gir umiddelbare resultater Utført plukkanalyse viser at mengden tørkepapir er svært stor. Aktuelle tiltak kan være å erstatte tørkepapir med elektiske håndtørrere, bomullsrull, beholdere for tørkepapir som gir bare ett tørk om gangen eller andre løsninger som begrenser eller fjerner mengden tørkepapir. Erfaring viser imidlertid at fjerning av tørkepapir i tilknytning til toaletter kan medføre bruk av toalettpapir ved vaskene, noe som kan gi forsøpling og økt behov for renhold. Renholdsseksjonen prøver ut ulike alternativer, og erfaringene fra denne utprøvingen samt estetikk og hygienehensyn vil legges til grunn ved valg av løsning. UiO har et betydelig forbruk av pappkrus og engangsbestikk. Det anbefales at engangsbestikk, pappkrus etc. i størst mulig grad fases ut. Dette gjelder spesielt for serveringssteder, møterom mv. Printerstyring og standard tosidig kopiering for reduksjon av papirmengden kan innføres så snart dette er praktisk mulig. Videre foreslås økt grad av digitalisering i kommunikasjon. Elektroniske informasjonstavler bør også vurderes. Formålet med dette er reduksjon av papirforbruket. Befaring og møter med bygningsdrift viser at flere av de åpne kontainerne kan fjernes. I tillegg vil overgang til låsbart oppsamlingsutstyr redusere avfallsmengden som UiO må håndtere og UiOs kostnader for transport og behandling av avfall. En risiko er imidlertid hensetting i en overgangsfase av avfall ved låst kontainer. I tilknyting til SiOs kjøkken er det noen steder allerede etablert kjølerom, og således tilrettelagt for å starte med sortering av matavfall Miljøfyrtårn-sertifisering Miljøsertifiseringen vil bidra til stadig nye forbedringsmål, og vurderes som et hensiktsmessig verktøy for UiOs arbeid med avfallsreduksjon Anskaffelser Det er et mål at miljøbelastningen knyttet til anskaffelser ved UiO skal minimeres. Miljøvennlig innkjøp inngår også som en del av Miljøfyrtårn-sertifiseringen. Det foreslås innført en egen rutine for behovsvurdering i forkant av alle anskaffelser. Samtidig skal levetidsvurdering og kostnader for avhending inkluderes i kriteriene for valg av produkter. Ved anskaffelse av møbler bør også mulighet for gjenvinning eller demontering og sortering i ulike gjenvinnbare materialer vurderes. Ved alle anskaffelser skal det vurderes krav om retur av emballasje.

23 4. AVFALLSREDUSERENDE TILTAK 23/ Gjenbruk av møbler UiO har i dag to lagre for møbler som av ulike grunner er skiftet ut eller blitt overflødige. Det er et potensiale for ombruk av brukbare møbler. Det anbefales en profesjonalisering av systemet for innlevering av brukte møbler, slik at brukte møbler kan distribueres på en effektiv måte. Et annet tiltak kan være at profesjonelle aktører får tilgang til møbler med sikte på ombruk og/eller salg. UiO bør utrede muligheten for å tilby ferdig møblerte lokaler for nye leietakere. Dermed unngås kassering av brukbare møbler Tilrettelegging for ombruk Ved andre universiteter finnes det eksempler på etablering av en ombrukssentral for studenter, der studentene kan levere inn brukte møbler, sykler, sportsutstyr mv. som derved kan stilles til disposisjon for andre studenter. Dette er en god idé som bør vurderes også ved UiO i samarbeid med studentorganisasjonene.

24 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 24/69 5. Fremtidig kildesortering Sammendrag Basert på en detaljert kartlegging av innsamlingsstedene og avfallstypene ved UiO, er det utarbeidet et konkret forslag til kildesortering av avfallstypene i ulike lokaliteter/innsamlingssted. Mest mulig av oppsamlingsutstyret for avfall som UiO disponerer/eier i dag, tenkes benyttet også i fremtidig kildesortering. Bruk av dette utstyret ut levetiden, vurderes som en god miljømessig løsning. Den mest merkbare endringen for alle ansatte ved UiO, er forslaget om fjerning av dagens avfallsbeholdere fra kontorarbeidsplassene. Disse foreslås erstattet med sentralt utplasserte beholdere for restavfall i alle kontoretasjer. Det legges vekt på reduksjon av den ergonomiske belastningen på renholdspersonell og øvrig driftspersonell ved håndtering av avfallet fra innsamlingsstedet, blant annet ved færre lokaliteter og at det benyttes triller for avfallssekkene. Den viktigste endringen av dagens oppsamlingsløsning er overgang fra et stort antall beholdere på hjul til bruk av komprimerende utstyr, som hovedsakelig benyttes til oppsamling av papir/papp og restavfall, noen steder også for plast. Avfallets volum reduseres og kan derfor hentes sjeldnere. UiO vil stille konkrete krav til renovatøren for disponering/håndtering av de ulike avfallstypene, og krav om rapporter slik at UiO kan kontrollere at målsettingene nås. Det er foreslått nye rutiner for håndtering av avfall som oppstår ved ulike typer arrangementer, utstillinger m.m.

25 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 25/ Generelt I det etterfølgende er forslag til utvidet kildesorteringsordning beskrevet. Beskrivelsen omfatter løsning i alle bygg relatert til type virksomhet, publikumsarealer ute og forslag til utstyrsvalg for de ulike standplassene. Aktuelle løsninger for transport av avfall fra der avfallet oppstår til standplass er også beskrevet. I den begrensede spørreundersøkelsen, gjennomført oktober 2014, ble det kartlagt hva respondentene anser som de viktigste faktorene for å bruke den fremtidige kildesorteringsordningen. Svarfordelingen er vist i tabell 5.1. God tilgjengelighet til ordningen er viktig for de aller fleste. Behovet for god informasjon understrekes. Dette gjelder plassering av oppsamlingsutstyret, hvilket avfall som skal sorteres hvor mv. Tabell 5.1 Svarfordeling for spørsmål om suksesskriterier for kildesorteringsordningen. Svar Antall Prosent God informasjon 14 34,1 % Kort avstand til avfallsbeholdere for de nye fraksjonene 21 51,3 % Oppsamlingsutstyret har et pent design 3 7,3 % Annet 3 7,3 % 5.2. Avfallstyper og krav til disponering av avfallet Oversikt over avfallstyper for kildesortering er vist i tabell 5.2. Tabellen viser også hvilke krav det anbefales at UiO stiller til renova tøren for disponering av de ulike avfallstypene. Det er ønskelig å sortere all plast i en samlet plastavfallstype. En blandet plastavfallstype (definert som plastemballasje) er tilgjengelig for husholdningsavfall. Næringsavfall, som UiOs avfall er definert som, må i henhold til opplysninger fra dagens renovatør ved UiO kildesorteres i minst to avfallstyper. Det vil trolig etableres nye løsninger for næringsavfall, og det kan være en mulighet for UiO å etterspørre materialgjenvinningsløsning for plastemballasje som én avfallstype ved konkurranseutsetting av renovasjonstjenesten våren Dersom denne tjenesten tilbys, er det viktig at tilbyder dokumenter løsningen overfor UiO. Brukte tonerkassetter må håndteres separat. Det foreslås videre at det etableres en egen ordning for pantbar drikkevareemballasje, både «selvtømmende» løsning, hvor panteflaskene legges i åpen beholder, og panteautomater kan benyttes. Ved bruk av panteautomater anbefales at inntektene tilfaller formål som forskning, ideelle organisasjoner o.l. Farlig avfall, EE-avfall og risikoavfall skal oppbevares i låst rom. Brukte pappbegre osv. samles opp i egne beholdere i fellesarealer. Pappbegre avhendes imidlertid sammen med øvrig restavfall. Grunnen til at det foreslås egen oppsamling er for å unngå at begre med kaffeskvetter o.l. kastes i papp/papir og forurenser denne avfallstypen. Ved Chateau Neuf er det behov for spesialløsning for innsamling av plastglass ifm. arrangementer. Plastglassene kan samles opp i sekker og komprimeres i en emballasjepresse. Plastglass leveres i dag som «energiplast», en ordning som kan videreføres. Komposterbare «plastglass» er tilgjengelige i markedet (PLA-plast), og det kan vurderes å bruke disse i stedet for dagens plastglass. PLA-plastglass skal ikke komprimeres. Årlig kasseres det betydelige mengder møbler ved UiO (se også kapittel 4 om avfallsreduksjon). I fremtidig avfallshåndtering kildesorteres møblene i avfallstypene trevirke, metaller, restavfall og eventuelt andre. Det foreslås at kostnadene for demonteringen/sorteringen belastes den som avhender møbelet. Alternativt demonterer eier av møbelet selv.

26 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 26/69 Tabell 5.2 Avfallstyper og disponering. Avfallstype Omfatter Disponering EE-avfall Alt som går på strøm eller batteri: PC-er, printere, elektrisk lab-utstyr, mobiltelefoner, ledninger, kabler, lamper, barbermaskiner, hårfønere etc. Materialgjenvinning Farlig avfall Glass- og metallemballasje Rengjøringsmidler, maling, lakk, lim, løsemidler, batterier, sparepærer, lysstoffrør, plantevernmidler, smøremidler (oljeprodukter), impregnert trevirke. Rengjort/skylt emballasje av glass, glassflasker, syltetøyglass, vinflasker, aluminiumsformer, hermetikkbokser, andre metallbokser, metallokk, drikkevarebokser uten pant, telyskapsler, metalltuber. Destruksjon, energiutnyttelse Materialgjenvinning Hage- og parkavfall Løv, gress, kvist, røtter. Materialgjenvinning/ kompost Matavfall Matrester og ubrukt eller kassert mat som frukt, bakverk, kjøtt, bein, fisk, skalldyr, grønnsaker, eggeskall, nøtter, skall, skrell. I tillegg teposer, kaffegrut, kaffefiltre m/kaffe, tilgriset tørkepapir. Energiproduksjon (biogass) og biogjødsel Matolje/frityrfett Brukt olje/frityr. Energiproduksjon (biogass) Metall Papir/papp Jern og stål, aluminium, komposittmaterialer av metall, kobber, sink, galvanisert. Kontorstoler, hyller, bordunderstell etc. Kopipapir, printerpapir, datautskrifter, aviser, magasiner, tidsskrifter, reklame, drikkekartong, pizzaesker, pappesker for kopipapir, ren pappemballasje, konvolutter. Tilgriset papp/papir sorteres til restavfall. Materialgjenvinning Materialgjenvinning Restavfall Alt som blir igjen etter at annet gjenvinnbart avfall er sortert ut: Bind, bleier, potteplanter, stearinlys, kulepenner, plasttuber, tilgriset plast, tilgriset papir, keramikk, porselen, støvsugerposer, luftfiltre, tekstiler. Energiutnyttelse Rene masser Jord, stein etc. Deponering Trevirke (ikke impregnert) Alt av tre (ikke impregnert). Bordplater, paller, trehyller etc. Energiutnyttelse Plast Myk plast (plastfolie) Hard plast (plastflasker/-kanner) Isopor Plastemballasje Plastposer og annen myk folie av plast, bobleplast, krympeplast, transportplast. All plast må være rengjort. Plastflasker for vaskemidler, spann, brett, begre, engangskasser, lokk, blomsterpotter, plastflasker uten pant, plastkanner, ketchup- og sennepsflasker i plast. All plast må være rengjort. Isopor sorteres ut ved behov. Kildesorteres der det oppstår vesentlige mengder. Ønsket ny avfallstype for å levere plast som en samlet avfallstype. Materialgjenvinning

27 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 27/ Innsamlingssted og avfallstype I tabell 5.3 vises forslag til ny kildesorteringsordning for ulike lokaliteter. Løsningene må tilpasses de stedlige forholdene i hvert bygg/hver etasje, og ikke minst til det avfall som oppstår de ulike steder (mengde/sammensetning). Tabell 5.3 Forslag til kildesortering i ulike lokaliteter. Lokalitet Kontorer Papir/ papp x Myk Plast Hard Isopor Matavfall Glass-/ metallemballasje Makulat Tonere Kopirom x x x Minikjøkken/ etasjeløsning x x x (x) x Restavfall Pantbart Trevirke Metall Verksted/lab. x x x (x) x x (x) Auditorier/møte- og grupperom (x) Fellesarealer inne x (x) (x) x x Toaletter/garderober x x Varemottak/lager x x x (x) x x (x) Kjøkken x x x (x) x x x x Spisesteder/Kafèer x x x x x Publikumsarealer ute x x x (x) Publikumsarealer ute Botanisk hage x x x EE avfall, farlig avfall og risikoavfall krever særskilt håndtering og skal oppbevares i låste rom. Matolje/ frityrfett

28 5. FREMTIDIG KILDESORTERING 28/ Løsninger innendørs Det legges til grunn at mest mulig av oppsamlingsutstyret for avfall som UiO disponerer/eier i dag, benyttes i fremtidig kildesortering. Bruk av dette utstyret i utstyrets levetid vurderes som en god miljømessig løsning. Den mest merkbare endringen for alle ansatte ved UiO er at dagens avfallsbeholdere for restavfall fjernes fra alle kontorarbeidsplasser. Dagens ordning erstattes med sentralt utplassert(e) beholder(e) for restavfall i alle kontoretasjer. Alle ansatte må selv bringe sitt restavfall til denne enheten. Problemstillingen ble tatt opp i spørreundersøkelsen, med en svarfordeling som vist i tabell 5.6. Spørsmålet hadde følgende ordlyd: I dag har dere avfallskurver for restavfall på alle kontorer og ved alle arbeidsplasser i kontorlandskap. Er det i orden for deg om du selv må bringe ditt restavfall til en felles avfallsbeholder plassert på et sentralt sted i din etasje? Som tabell 5.6 viser, er omtrent ni av ti i den begrensede spørreundersøkelsen positive til at dagens ordning avvikles og at den ansatte selv må bringe sitt restavfall til oppsamlingssted. I det etterfølgende er forslag til innendørs løsning for de ulike lokalitetene ved UiO oppsummert. Tabell 5.6 Svarfordeling for spørsmål om restavfallskurv ved alle kontorarbeidsplasser. Svar Antall Prosent Ja 36 87,8 % Nei 5 12,2 % Vet ikke / ingen oppfatning 0 0,0 % Kontorer Pappeske for oppsamling av papir/papp på alle kontorarbeidsplasser. De ansatte tømmer esken med papir i etasjeløsning eller ved oppsamlingsenhet i tilknytning til bygningen. Kontoransatte benytter etasjeløsning for annet avfall enn papir/papp. Kopirom Oppsamling av papir/papp i 240-liters beholder. Myk plast leveres etasjeløsning. Eget oppsamlingsutstyr for tonerkassetter på alle kopi- og printerrom (leverandørens returordning brukes der det er mulig). Egen låsbar beholder for makulat, alternativt makuleringsutstyr i hvert bygg og bruk av ordinær beholder for papir/papp. Makulatur Det er enhetene selv som er ansvarlige for at sensitive dokumenter blir behandlet på en forskriftsmessig måte. Dokumenter kan enten kastes ved at de legges i plombert makulaturbeholder, makuleres i egne makuleringsmaskiner eller destrueres ved brenning. Eiendomsavdelingen besørger henting av plomberte makulaturkontainere og dokumenter som skal gå til forbrenning. Forbrenning er kostbart og ressurskrevende. Det foreslås derfor økt bruk av makuleringsmaskiner. Det er viktig å bruke makuleringsmaskiner med «cross cut»-teknologi som tilfredsstiller de høyeste sikkerhetskrav. Ved at hver enkelt makulerer sine dokumenter, vil papiret materialgjenvinnes i stedet for å brennes. Minikjøkken/etasjeløsning I minikjøkken benyttes eksisterende Rørosbeholdere. Av hensyn til rasjonelt renhold er det ikke ønskelig at beholdere plasseres inne i innredninger. Det foreslås fast oppstilte beholdere for papir fra kontorer (gir fleksibilitet i tømmingen av esker fra kontorarbeidsplassene). Auditorier, grupperom/møterom og fellesarealer inne Oppsamlingsutstyr plasseres sentralt i fellesarealer, og det anbefales således ikke å sette beholdere for kildesortering i auditorier, gruppeog møterom. Ved spesielle behov kan det vurderes å plassere beholdere for papir/papp i auditorier. Kjøkken Matavfall i 140-liters plastbeholder på hjul (kjøle rom eller -kabinett), egen beholder for matolje/frityrfett. Kjøkkenet vurderer selv om de vil bruke mindre beholdere for transport til avfallsrom eller om de vil bruke en 140-liters beholder fra kjølerommet. Beholder/spann for fett/matolje må ha tett lokk for å unngå søl, og kan tømmes over på større fat/ palletank. Papir/papp, glass- og metallemballasje, restavfall til beholdere på hjul, plastfolie til gjennomsiktig sekk.

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Avfallsplan UiO spørreundersøkelse

Avfallsplan UiO spørreundersøkelse Avfallsplan UiO spørreundersøkelse 28.10.2014 Eiendomsavdelingen skaper rom for et fremragende universitet hver dag Omfang 72 invitasjoner 41 leverte svar 1 påbegynt 3 1. Bygninger og type virksomhet Mange

Detaljer

Fra Prosjekt Plan for avfallshåndtering ved UiO. Til Prosjekt Iverksetting av ny kildesortering ved UiO. Styringsgruppen 12.

Fra Prosjekt Plan for avfallshåndtering ved UiO. Til Prosjekt Iverksetting av ny kildesortering ved UiO. Styringsgruppen 12. Fra Prosjekt Plan for avfallshåndtering ved UiO Til Prosjekt Iverksetting av ny kildesortering ved UiO Styringsgruppen 12. mars 2015 Jorun Hovind / Jorulf Brøvig Silde 3 4 Utarbeide plan for fremtidsrettet,

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring 02 180. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering

Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering Effektive avfallsrom dimensjonering, beliggenhet og utstyr Morten Tønseth EnviroPac AS Hva er vi for hvem? Med utgangspunkt i ledende og

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Kildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå.

Kildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå. Kildesorteringen i Oslo stopper ikke Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå. Matavfallet blir til biogjødsel og drivstoff til busser og biler. Plastemballasjen gir nye plastprodukter

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

Plan for kildesortering og renovasjon Presentasjon av første fase

Plan for kildesortering og renovasjon Presentasjon av første fase Plan for kildesortering og renovasjon Presentasjon av første fase Beskrivelse og analyse av nåsituasjonen 30. September 2013 Innhold Bakgrunn og forankring Organisering Framgangsmåte Intervjufunn Befaringsfunn

Detaljer

Nå er det din tur! This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no

Nå er det din tur! This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Nå er det din tur! Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. Innføringen skjer gradvis,

Detaljer

Renovasjonsetaten, pb 4533 Nydalen, 0404 Oslo. Kundeservice: 23 48 36 50. Du kan følge utviklingen i prosjektet på www.renovasjonsetaten.

Renovasjonsetaten, pb 4533 Nydalen, 0404 Oslo. Kundeservice: 23 48 36 50. Du kan følge utviklingen i prosjektet på www.renovasjonsetaten. Foto: Torkil Stavdal, Karl Henrik Børseth, Frode Larsen, Scanpix, Renovasjonsetaten. This information is available in other languages at www.renovasjonsetaten.no Innføringen skjer gradvis, og alle husholdninger

Detaljer

plastavfall papiravfall restavfall

plastavfall papiravfall restavfall KJØKKENAVFALL plastavfall I hovedsak gjelder dette kjøkkenavfall som f.eks.: middagsrester, kjøtt, fisk, potetskrell, eggeskall, rester av grønnsaker, frukt, teposer, mel og bakevarer, kaffefilter, samt

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

UiO Plan for avfallshåndtering

UiO Plan for avfallshåndtering UiO Plan for avfallshåndtering Målsettinger Dato:1.10.2014 Grunnlag for hovedmål Gjeldende prioritering nasjonalt og internasjonalt (se figur neste side) UiOs mål for avfallshåndtering (2014) UiOs Strategi

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt system for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp, papir og

Detaljer

Grefsen hageavfallsmottak

Grefsen hageavfallsmottak Grefsen hageavfallsmottak Grefsen hageavfallsmottak Du som betaler renovasjonsgebyr i Oslo, kan levere inntil 2,5 m 3 av: Hageavfall, kvist inn til 15 cm i diameter Løv og gress Naturstein, sand og grus

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

UTSTYR. Til kildesortering

UTSTYR. Til kildesortering UTSTYR Til kildesortering I de fleste virksomheter er det ofte samsvar mellom en miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering. Det skal lønne seg å kildesortere. For å lykkes med dette er tilrettelegging

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

BIOAVFALL. Husk å legge posen forsiktig ned i beholderen slik at vi reduserer luktproblemer Bioavfall hentes hver uke!

BIOAVFALL. Husk å legge posen forsiktig ned i beholderen slik at vi reduserer luktproblemer Bioavfall hentes hver uke! BIOAVFALL Dette er bioavfall: kaffefilter matrester planterester, som for eksempel små mengder gress, løv og blomster servietter småbein teposer tørkepapir vått papir Dette er ikke bioavfall: aske (restavfall)

Detaljer

Kildesorteringsguide for Aker Brygge

Kildesorteringsguide for Aker Brygge Kildesorteringsguide for Aker Brygge Innledning 80% DENNE GUIDEN viser deg hvordan du kildesorterer avfallet på riktig måte og bruker avfallsrampene på Aker Brygge. MÅLET er å kildesortere 80 prosent av

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

RENOVASJONSKALENDER 2016

RENOVASJONSKALENDER 2016 Tonnevis med frukt og grønt kastes, bare fordi den ser rar ut. Den er like sunn og god på innsiden. RENOVASJONSKALENDER 2016 VÅRE ÅPNINGSTIDER: MAN, TORS 07.30-19.00. TIRS, ONS, FRE 07.30-15.30 GJENBRUKSBUTIKKEN:

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED

AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED Avtalen gjelder levering av sortert avfall fra: Dato for loppemarked: Avfallet vil bli levert til følgende gjenvinningsstasjon: Arrangør:

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper. Offentlig informasjon

Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper. Offentlig informasjon Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper Offentlig informasjon Beholdertømming hos privatpersoner: Restavfallsbeholder: Matavfall Plastemballasje (all plast det har vært mat/drikke/husholdningsartikler

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om kildesortering. Informasjonen gjelder kun privathusholdninger

En informasjonsbrosjyre om kildesortering. Informasjonen gjelder kun privathusholdninger En informasjonsbrosjyre om kildesortering Informasjonen gjelder kun privathusholdninger Hva og hvordan skal du kildesortere? Avfall som kildesorteres kan brukes på nytt. Når vi gjenvinner avfallet forurenser

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Sted: Blindern, BL01/02 Kristian Ottosen/Lucy Smiths hus Standplass: 1 Adresse: Problemveien 7/9

Sted: Blindern, BL01/02 Kristian Ottosen/Lucy Smiths hus Standplass: 1 Adresse: Problemveien 7/9 Sted: Blindern, BL01/02 Kristian Ottosen/Lucy Smiths hus Standplass: 1 Adresse: Problemveien 7/9 Dagens løsning: Utstyr plassert i små garasjer nedenfor BL 01/02. Adkomst med renovasjonsbil er umulig pga

Detaljer

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp/papir og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*.

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*. Lyngdal kommune Tekniske tjenester Farsund kommune Administrasjonen RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN Det henvises til kapittel 3 i Renovasjonsforskriften for Farsund kommune og Lyngdal kommune.

Detaljer

Kildesorteringskalender

Kildesorteringskalender Renovasjonsselskapet 2014 Kildesorteringskalender HUSK! Ønsker du neste års kalender, må du bestille den. Les mer på baksiden. Informasjon om hentedager får du også i RfD-appen «Hentedager» eller som SMS-varsling.

Detaljer

Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater

Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater Beboerne i Pilestredet Park har i løpet av det første driftsåret med kildesortering sortert ut og samlet inn plastemballasje tilsvarende

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

ROAF- posten. Velkommen til ROAF! Fra 2015 blir Aurskog- Høland og Rømskog en del av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Aurskog- Høland & Rømskog

ROAF- posten. Velkommen til ROAF! Fra 2015 blir Aurskog- Høland og Rømskog en del av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Aurskog- Høland & Rømskog ROAF- posten Aurskog- Høland & Rømskog Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS 2014 / 15 Velkommen til ROAF! Matavfallet ditt blir til miljøvennlig drivstoff. Side 4 Hva er nytt hva fortsetter

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Rygge

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Rygge Nytt system for husholdningsrenovasjon i Rygge Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp/papir og

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Norsk Rockforbunds miljøfagdag Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Frode Syversen Mepex Consult AS Norsk Rockforbunds miljøfagdag 4 april 2014 1 Det er Norge som er best Norsk Rockforbunds miljøfagdag

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Hovedpunktene i dette notatet vil inngå som en del av grunnlaget i vurdering av gjeldende målsettinger for avfallshåndteringen i UiO.

Hovedpunktene i dette notatet vil inngå som en del av grunnlaget i vurdering av gjeldende målsettinger for avfallshåndteringen i UiO. Til: UiO v/jorun Hovind Kopi til: Fra: Hjellnes Consult as v/kristin Hovland og Kjetil Hansen Dato: 11. september 2014 Prosjekt: 20140108 Plan for avfallshåndtering ved UIO Emne: Politiske føringer og

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten. Kildesortering av husholdningsavfall i Oslo

Oslo kommune Renovasjonsetaten. Kildesortering av husholdningsavfall i Oslo Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering av husholdningsavfall i Oslo PRODUSER MINDRE AVFALL! De store avfallsmengdene er et av tidens miljøproblemer, og det er en stor utfordring for oss alle å redusere

Detaljer

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS 1 Lukket container (lift). 8-10m 3 Åpen container (lift) sertifisert for kranløft. 8m 3 Åpen container (lift). 10m 3 Avfallsbeholder 140L Avfallsbeholder

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

RENOVASJON AVFALLSHÅNDTERING I SARPSBORG. Kildesortering. Hvor leverer du hva?

RENOVASJON AVFALLSHÅNDTERING I SARPSBORG. Kildesortering. Hvor leverer du hva? RENOVASJON AVFALLSHÅNDTERING I SARPSBORG Kildesortering Hvor leverer du hva? Renovasjonsordningen i Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune har som hovedmål å arbeide for å redusere avfallsmengden. Avfall

Detaljer

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010

VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 VELKOMMEN! Ås skole 10. juni 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak Vekta Rundellen

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE Fastsatt av kommunestyre den 09.12.2011 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose ROAF- posten Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS Nr. 2 2014 Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose Åpningstider på gjenvinnings

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

AVFALL. Innhold. Avfallshåndtering

AVFALL. Innhold. Avfallshåndtering AVFALL Innhold Kildesortering og gjenvinning Farlig avfall Oppbevaring av farlig avfall Levering av farlig avfall Elektrisk og elektronisk avfall Papp og papir Plastemballasje Metallemballasje Glassemballasje

Detaljer

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. nå SORTERER VI og Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen. Visste du at......vi sparer to kilo råolje ved å gjenvinne en kilo

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold

Foranalyserapport. Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Foranalyserapport Kildesortering ved de videregående skolene i Østfold Informasjon fra skolebesøk Fylkesrevisjonen har besøkt fire videregående skoler i Østfold for gjennomgang av status og rutiner på

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Før var det i sort-hvitt. Nå, i farger. Kildesortering i Lardal fra 1. oktober. Her er informasjon til deg som har hytte der.

Før var det i sort-hvitt. Nå, i farger. Kildesortering i Lardal fra 1. oktober. Her er informasjon til deg som har hytte der. Informasjon Før var det i sort-hvitt. Nå, i farger. Kildesortering i Lardal fra 1. oktober. Her er informasjon til deg som har hytte der. Hyttene i Lardal Fra 1. oktober er Lardal kommune med i VESAR*.

Detaljer

Kildesortering på hytter i Røyken, Hurum, Sande og Svelvik

Kildesortering på hytter i Røyken, Hurum, Sande og Svelvik Informasjon til hytteeiere 2012 Kildesortering på hytter i Røyken, Hurum, Sande og Svelvik Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Til hytteeiere i regionen Renovasjonsselskapet for Drammens regionen

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere? K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer