HYTTEBYGGING I HEDMARK OG OPPLAND - SERIØS VIRKSOMHET? PROSJEKTRAPPORT

Transkript

1 HYTTEBYGGING I HEDMARK OG OPPLAND - SERIØS VIRKSOMHET? PROSJEKTRAPPORT

2 Innholdsfortegnelse: Forord... 3 Bakgrunnen for prosjektet Målet for prosjektet... 3 Målgruppe... 3 Hyttebygging seriøs virksomhet?... 4 Forklaringer på forkortelser... 5 Organiseringen av prosjektet... 5 Prosjektgruppa... 5 Styringsgruppa... 5 Samarbeidspartnere utenfor prosjektet... 5 Konklusjon... 6 Innledning... 6 Hovedpunkter... 6 Faglig del... 7 Arbeidsmiljøloven... 7 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggplasser (Byggherreforskriften) (Best.nr.534)... 7 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (Best.nr.529)... 8 Forskrift om kvilekoier (Best.nr.364)... 8 Andre aktuelle forskrifter fra Arbeidstilsynet Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsforskriften)... 9 Plan- og Bygningsloven... 9 Arbeidsform... 9 Informasjonsmateriell... 9 Møter og kontakt med kommunene Bruk av presse og media Byggeplassbesøk Skjemaet som ble brukt i prosjektet Hvordan er data blitt behandlet Hoveddata Vurdering av innsamlede data Utenlandsk arbeidskraft Byggeplass Sikring Stillas Kjemisk helsefare Maskiner og utstyr Utvikling i prosjektperioden Avklaring om utenlandsk arbeidskraft Forslag til tiltak Byggherreforskriften/ Plan- og bygningsloven Arbeidsplasser og arbeidslokaler Utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere Orden og renhold Kjemisk helsefare/ HMS- datablad Oppfølging mot kommunene Samarbeid med politiet Fortsatt fokus på hyttebygging Sluttord... 24

3 Forord. Forholdene i byggenæringen har i mange år vært av en slik art at både partene i bransjen og arbeidstilsynet har følt behov for en opprydding. På byggeplassene har det ofte vært store mangler ved sikkerhetsarbeidet, noe som har ført til alvorlige ulykker. Mange aktører har benyttet utenlandsk arbeidskraft uten at nødvendige tillatelser har vært innhentet. Useriøse firmaer har latt være å betale skatter og avgifter og ansatte har fått utbetalt lønn uten at inntekten har vært beskattet eller innrapportert til myndighetene. I mange tilfeller har arbeidstakere også blitt stående igjen uten betaling når useriøse firmaer har slått seg selv konkurs. Prosjektet Hyttebygging i Hedmark og Oppland seriøs virksomhet? har gått inn i denne materien ved å gjennomføre kontroller av hvordan utbyggingen av hytter i de to fylkene foregår. Resultatene av prosjektet er vellykket på flere måter. Det er avdekket brudd på bestemmelsene om bruk av utenlandsk arbeidskraft, sikkerhetsbestemmelsene og brakkeforskriften. Men samtidig viste det seg at forholdene bedret seg i den perioden prosjektet pågikk, noe som sannsynligvis skyldes at prosjektet ble kjent. Samarbeidet mellom Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening og Arbeidstilsynet har vært godt. Det samme var samarbeidet mellom prosjektet, politiet og UDI. Både dette og de resultater som er oppnådd, gjør at det er ønskelig å fortsette det arbeidet som er påbegynt gjennom dette prosjektet, både i Hedmark og Oppland og i andre deler av landet. Arbeidet må ikke stanse med dette. Det må arbeides kontinuerlig for å bedre arbeidsmiljøforholdene på norske byggeplasser. Sverre A. Larssen Leder Byggenæringens Landsforening Ivar Leveraas Leder Arbeidstilsynet Kjell Bjørndalen Leder Fellesforbundet

4 Bakgrunnen for prosjektet. Dette prosjektet kom i stand på grunn av den store byggeaktiviteten på hyttefronten i 2000 og De regionale verneombud i Hedmark og Oppland erfarte i sin virksomhet at det var til dels elendige forhold for arbeidstakerne på disse byggeplassene. Det var også et faktum at mange hytter ble satt opp av utlendinger som ofte arbeidet under svært kummerlige forhold. Tanken om å få kartlagt denne delen av byggebransjen resulterte i et samarbeid mellom Fellesforbundet, Arbeidstilsynet og Byggenæringens Landsforening om en søknad til Fondsstyret for de regionale verneombud i bygg- og anleggbransjen. Fondsstyret bevilget midler til dette prosjektet, slik at forholdene kunne kartlegges. Målet for prosjektet Målet med prosjektet har vært å kartlegge arbeidsforholdene for dem som bygger hyttene, og i særlig grad fastslå hvilke forhold de utenlandske arbeidstakerne jobber under. Planen for prosjektet var å sette søkelys på følgende hovedpunkter: 1. Forholdene for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på byggeplassene. Vi ønsket å fokusere på Byggherreforskriftens bestemmelser, samordningen av vernetjenesten på byggeplassen (AML 15), stillaser, bruken av maskinelt utstyr, personlig verneutstyr, spise-, toalett- og garderobeforhold og kjemisk helsefare med stoffkartotek (HMS- datablad). 2. Utenlandsk arbeidskraft. Det var mange som arbeidet uten arbeidstillatelse. Mange hadde ikke arbeidsavtaler, arbeidstiden var ikke i henhold til norske bestemmelser og de hadde elendige lønns- og arbeidsvilkår. Hvile- og boforholdene var under enhver kritikk, her ønsket vi å legge Arbeidstilsynets forskrift om personalrom og overenskomstens bestemmelser til grunn ved våre besøk. Arbeidstakerne fikk ofte ikke den nødvendige opplæring på bruk av maskiner og utstyr. Vi ønsket å medvirke til at disse arbeidstakerne fikk forhold på lik linje med det som de norske skulle arbeide under. Det var viktig å understreke at vi ikke ønsket å stenge ute utenlandske arbeidstakere med lovlig opphold, men at vi ønsket å sikre disse ordnede lønns- og arbeidsforhold. Likeledes var det ønskelig å sikre at bakmennene som formidlet arbeidskraft, opptrådte på en ryddig måte med hensyn til reglene for utenlandsk arbeidskraft og HMS- lovgivningen. 3. Informasjon til og samarbeid med, de tekniske etater i kommunene. Vi ønsket å sette fokus på kommunenes rolle i dette arbeidet. I de utvalgte kommunene ville det bli holdt møter med representanter fra teknisk etat for informasjon om Byggherreforskriften og kommunenes ansvar i henhold til Plan og Bygningsloven, særlig bestemmelsene som hadde med HMS å gjøre. Gjennom prosjektet ønsket vi å kartlegge behandlingen av byggesøknader i de aktuelle kommuner. Målgruppe Målgruppe for prosjektet har vært byggherrer og entreprenører, inkludert enmannsbedrifter, som drev med hyttebygging i Hedmark og Oppland. Vi fokuserte særlig på følgende kommuner: Grue, Løten, Hamar, Ringsaker, Åmot, Trysil og Engerdal i Hedmark og Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Gausdal, Øyer, Ringebu og Nord- Fron i Oppland. Underveis kom også Sør- Fron og Lesja i Oppland og Tynset og Rendalen i Hedmark med. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 3

5 Hyttebygging seriøs virksomhet? Prosjektet har vist oss at denne delen av byggebransjen er omtrent slik vi hadde forventet den. Dette betyr at selv om hyttene har en kostnadsramme på flere millioner, så er det brukt svært lite for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i prosjektene. Dette bildet viser et eksempel på manglende sikring ved takarbeid. Her er det ikke brukt mye tid eller penger på å sikre arbeidstakerne. Å leie en sikker stillas for en slik byggeplass, vil etter våre overslag koste rundt kr inkl. moms. Ved en totalsum på 2,5 millioner, vil dette utgjøre 0,2 % av byggekostnadene. Dette er et typisk syn ved oppføring av hyttebygg. Dette var et trist syn. Håndverkere har krav på skikkelige lokaler å hvile og skifte i. Dette bildet viser forholdene som noen østeuropeiske laftere måtte spise under på et ganske stort prosjekt. Disse lokalene lå midt inne i en byggeplass, det var ikke satt inn så mye som en dør og gulvet var kun råstøpt betong. Dette viser at utgiftene til brakkerigg er minimale. Et annet eksempel er plassen der de satt rundt bålet i minus 17 o og varmet seg mens de spiste maten sin. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 4

6 Forklaringer på forkortelser RVO - Regionalt verneombud AT - Arbeidstilsynet HMS - Helse, miljø og sikkerhet AML - Arbeidsmiljøloven BHF - Byggherreforskriften Organiseringen av prosjektet Prosjektgruppa Reidar Hulleberg Regionalt Verneombud, distrikt 3a, Hedmark Svein Rønningsveen Regionalt Verneombud, distrikt 3b, Oppland Geir Kåre Wollum Seniorinspektør, Arbeidstilsynet 3. distrikt Tore Bellika Seniorinspektør, Arbeidstilsynet 3. distrikt Svein Sørensen Distriktssekretær, Fellesforbundet, Hedmark Tom Rognstad Distriktssekretær, Fellesforbundet, Oppland Rådgivere for gruppa Stein Indsetviken Juridisk rådgiver, Arbeidstilsynet 3. distrikt Håkon Willerud Seniorinspektør, Arbeidstilsynet 3. distrikt Styringsgruppa Reidar Hulleberg Prosjektleder Svein Rønningsveen Prosjektsekretær Tommy Sæther Sekretær, Fellesforbundet Svein Myklebust Sektorleder, Arbeidstilsynet 3. distrikt Josef F. Heszlein,fram til juli 2002 HMS- ansvarlig, Byggenæringens Landsforening Roar Skjetne,fra august 2002 HMS- ansvarlig, Byggenæringens Landsforening Samarbeidspartnere utenfor prosjektet 1. Vi har samarbeidet tett med utlendingsavdelingene i politidistriktene og med lensmannskontorene i de aktuelle områdene. 2. Det har vært gitt en del opplysninger til Fylkesskattekontorene. 3. Vi har hatt litt samarbeid med tollmyndighetene. 4. Byggesaksbehandlerne i kommunene har også blitt en samarbeidspart, i og med at vi har etablert kontakt og fått etterspurt informasjon om byggeaktiviteten hos dem. 5. Fellesforbundet og BNL lokalt har hatt kontakt med stortingspolitikerne fra Hedmark og Oppland. Håkon Blankenborg fra AP i Oppland tok opp spørsmål om uheldig konkurransevridning og bruk av utenlandsk arbeidskraft i spørretimen på høsten Det var i april 2003 møte med Eirin Fallet, stortingsrepresentant fra AP i Hedmark. Hun fulgte opp med spørsmål til Kommunal- og Regionalminister Erna Solberg. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 5

7 Konklusjon Innledning Gjennom prosjektet har vi fått bekreftet våre antakelser om dårlig HMS- tilstand for store deler av aktørene som driver med hyttebygging i våre fylker. Vi har samlet fakta som gir et klart bilde av at de aktuelle områdene innen HMS ikke blir ivaretatt. Dette dokumenterer at det er store mangler innen mange felt. Det må etter vår oppfatning gjøres mye før hyttebygging kan kalles en seriøs virksomhet. Vi har på slutten av denne rapporten satt opp noen forslag til tiltak, som vi mener vil kunne bidra til en bedring. Hovedpunkter Det er mange helt klare konklusjoner å trekke ut av erfaringen fra prosjektet. Vi tar for oss detaljene under avsnittet om vurdering av innsamlede data. Omfanget av utenlandsk arbeidskraft har vært noe mindre enn forventet. Opplysninger etter våre arbeidsplassbesøk, har ført til flere ut- og bortvisninger fra politiets side. Dette ser ut til å ha hatt god effekt i noen av pressområdene. Innspill fra oss til lokal politimyndighet, førte til flere pågripelser og videre anmeldelse av arbeidsgivere etter politiets Adventaksjon i desember Forhåndsmelding om midlertidig arbeidsplass til AT er tydelig en bestemmelse som ikke har vært fulgt og ofte heller ikke har vært kjent. De var klar over papirene som skulle til kommunen i henhold til Plan- og bygningsloven, men ikke kravene i Arbeidsmiljøloven og Byggherreforskriften. Videre var det veldig få som hadde noe skikkelig system på HMSplanleggingen, inklusive nødvendig dokumentasjon om dette og det praktiske HMS- arbeidet på byggeplassen. Brakkeforholdene (boforhold, spise-, hvile- og sanitærrom) på disse midlertidige arbeidsplassene var altfor ofte elendige. I mange tilfeller drev flere enmannsbedrifter sammen på plassene, noe som gjerne hadde betydning for kvaliteten på brakkeforholdene. Mange var innlosjert i utleieleiligheter eller hytter i varierende avstand fra byggeplassen. Likevel valgte de å innta maten sin på byggeplassen under svært dårlige forhold. Ved arbeid i høyden var det svært få som sikret seg på en forskriftsmessig måte. Dette har under prosjektet vært hovedårsaken til at vi har benyttet AMLs muligheter til å stanse arbeidet når det var umiddelbar fare for liv og helse. De tenkte ikke på at alvorlig skade kunne inntreffe selv om fallhøyden ikke var så veldig stor. Mange hytter hadde kun en etasje, men selv et fall fra to og en halv meter kan være fatalt og føre til store personskader. Kjemiske stoffer ble brukt i en viss utstrekning. Veldig få hadde noe bevisst forhold til merkingen av emballasjen. Kravet om HMS- datablad, som skal samles i et stoffkartotek, var også til dels ukjent. Kraner og løfteutstyr var ikke så ofte i bruk, men vi så klart at det var mange som slurvet med forskriftsmessig kontroll. Denne skulle bekrefte at utstyret var kontrollert, i orden og trygt å bruke. Gjerdesaga var en gjenganger når det gjaldt feil og mangler. Verneinnretningene var ofte helt fraværende på byggeplassen. Hvis utstyret allikevel var til stede, var dette alt for ofte blitt fjernet med unnskylding og forklaring om at dette var til hinder når jobben skulle utføres. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 6

8 Faglig del Dette er utdrag fra noe av regelverket som er aktuelt i forbindelse med prosjektet: Arbeidsmiljøloven 14. Arbeidsgiverens plikter. Arbeidsgiveren skal sørge for at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet blir planlagt, organisert og utført i samsvar med bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov, jfr. særlig 7-13 For å sikre at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på alle plan i virksomheten, skal arbeidsgiveren: a) under planlegging av nye eller endrede arbeidsplasser, endring av produksjonsmetoder, anskaffelse av tekniske innretninger og utstyr m.v., undersøke og vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak, b) sørge for en løpende kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljø i virksomheten med hensyn til risikoforhold, helsefarer og velferdsforhold, og iverksette de nødvendige tiltak, c) sørge for en løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan være fare for at påvirkninger i arbeidsmiljøet kan utvikle helseskader på lang sikt, d) sørge for at arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten jf 46 nr. 3 d) gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom. Dette gjelder ikke arbeidstakere som normalt arbeider mindre enn tre timer av sin daglige arbeidstid om natten. e) sørge for sakkyndig bistand og kontroll og måleutstyr, når dette er nødvendig for å gjennomføre lovens krav, f) organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger g) sørge for at det drives et planmessig vernearbeid og at arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har nødvendig innsikt i vernespørsmål til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, h) sørge for at lovens bestemmelser om organisert vernetjeneste, jfr. kap. VII, blir gjennomført, i) sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. 16. Arbeidstakernes plikter. 1. Arbeidstakerne skal medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte verne- og miljøarbeid i virksomheten. Arbeidstakerne skal utføre arbeidet i samsvar med påbud og instrukser fra overordnet eller fra Arbeidstilsynet. De skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader. Blir arbeidstakerne oppmerksomme på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, skal de, dersom de ikke selv kan rette på feilen eller mangelen, straks underrette arbeidsgiveren eller den arbeidsgiveren har gitt fullmakt, verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere. En arbeidstaker som anser at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse, skal avbryte sitt arbeid. Arbeidstakere som blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som de mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet, skal melde fra til arbeidsgiveren eller dennes representant. 2. Arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av de arbeidsoppgaver som hører under deres ansvarsområder. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggplasser (Byggherreforskriften) (Best.nr.534) 8. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Byggherre eller prosjektleder skal sørge for at det før opprettelsen av en bygge- eller anleggsplass blir laget en plan som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 9. Forhåndsmelding Byggherre eller prosjektleder skal sende en forhåndsmelding til Arbeidstilsynet om bygge- og anleggsarbeid dersom arbeidet vil vare utover 30 virkedager eller den forventede arbeidsmengde overstiger 500 dagsverk. Forhåndsmeldingen skal settes opp synlig på bygge- eller anleggsplassen og ajourføres. Forhåndsmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: 1. Dato for oversendelsen 2. Bygge- eller anleggplassens nøyaktige adresse 3. Byggherre(r)s navn og adresse(r) 4. Prosjektets art 5. Prosjektleder, navn og adresse 6. Koordinatoren(e) for arbeidsmiljøspørsmål under utarbeidelsen av prosjektet. Navn og adresse(r) 7. Koordinatoren(e) for arbeidsmiljøspørsmål under gjennomføringen av prosjektet. Navn og adresse(r) 8. Forventet dato for arbeidsstart på bygge- eller anleggsplassen 9. Forventet varighet av arbeidet på bygge- eller anleggsplassen 10. Forventet største antall arbeidstakere samtidig på bygge- eller anleggsplassen 11. Planlagt antall entreprenører og enkeltmannsforetak 12. Angivelse av de entreprenører som allerede er valgt. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 7

9 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (Best.nr.529) Kap. 4 Krav til personalrom 31. Dimensjonering Ved dimensjonering av personalrom skal det blant annet tas hensyn til: a) arbeidets art, b) det største antall arbeidstakere som normalt skal bruke rommet samtidig, c) at det skal utstyres med et antall bord og stoler med rygg som er tilpasset antallet arbeidstakere, d) at virksomheten skal kunne sysselsette både kvinner og menn. 32. Romhøyde Høyde i personalrom skal avpasses i forhold til rommets gulvareal og innredningens dimensjoner. Det skal tas hensyn til installasjon av tekniske anlegg for ventilasjon og belysning. 35. Rengjøring Personalrom skal ha gulv, vegger og himling som er lette å holde rene. 37. Garderobe Arbeidsplasser skal normalt ha atskilte garderober for kvinner og menn. Hver arbeidstaker skal ha tilstrekkelig plass for opphengning av tøy o.l. Dersom forholdene gjør det nødvendig skal det være atskilte skap for arbeidstøy og privat tøy. Garderobene skal gi arbeidstakerne mulighet for å låse inn tøyet sitt i arbeidstiden, og der det er nødvendig skal det i tillegg være låsbare avlukker for å sikre mot tap av verdisaker. Arbeidstakeren skal ha tilstrekkelig plass til å skifte. Garderobe skal ha speil og nødvendig antall sitteplasser for skifte av klær og skotøy. Garderobe skal ha tilfredsstillende ventilasjon. 38. Tørkerom I virksomhet som helt eller delvis har utendørs arbeid eller når arbeidet for øvrig gjør det nødvendig, skal det være eget tørkerom eller annen mulighet for å tørke vått tøy og fottøy. 39. Vaskerom Virksomhet skal ha særskilt vaskerom eller vaskested. Det skal være atskilte vaskerom eller vaskesteder for kvinner og menn, eller atskilt bruk av dem. Gulv i vaskerom skal være sklisikre. Det skal være tilstrekkelig fri gulvplass foran vaskestedene. Det skal stilles tilstrekkelige og egnede dusjer til rådighet for arbeidstakerne dersom arbeidets art eller helsemessige forhold gjør det påkrevd. Dusjrommene skal være tilstrekkelig store til at hver arbeidstaker har tilstrekkelig plass til å vaske seg under forsvarlige hygieniske forhold. Dusjene skal være utstyrt med rennende kaldt og varmt vann. Dersom dusjrom eller håndvasker er atskilt fra garderobene, skal det være lett tilgang mellom dem. 40. Toalett Virksomhet skal ha passende antall toaletter. Det skal være atskilte toalett for kvinnelige og mannlige arbeidstakere. Felles toalett kan benyttes ved små virksomheter. I tilknytning til toalett skal det være håndvask. 41. Spiserom Virksomheten skal normalt ha spiserom eller tilgang til tilfredsstillende lokaler utenom virksomheten. Spiserom skal om mulig ha dagslys og utsyn. Spiserom skal være så stort at det gir tilfredsstillende plass til det største antall arbeidstakere som skal spise samtidig. Spiserom skal være hensiktsmessig innredet, og om nødvendig slik at arbeidstakerne kan tilberede måltider der. Kap. 5 Utendørs arbeidsplasser 42. Generelt Bestemmelsene foran i kapittel 3 og kapittel 4 gjelder med mindre de ikke er praktisk anvendbare. Forskrift om kvilekoier (Best.nr.364) 4. Krav til kvilekoier 4.1 Kvilekoie skal være dimensjonert og utført slik at den er egnet til kortere opphold ved matraster og kvile i arbeidet. 4.2 Luftvolum pr. person skal være minst 2,5 m3 og ikke mindre enn 6 m3 i alt, eksklusive tørkeplass. Ved flatt tak skal innvendig takhøyde være minst 2,0 m. Vinduene skal utgjøre minst 8-10 % av golvarealet. 4.3 Det skal være god sitteplass rundt spisebord for så mange personer som kvilekoia er beregnet for. 4.4 Golv, vegger og tak skal være tilfredsstillende varmeisolert. vinduene skal være doble. K-verdien bør ikke overstige 1, Kvilekoie skal ha tilfredsstillende ventilasjon med inntaks- og avtrekksventil. 4.6 Kvilekoie, skal ha tilfredsstillende oppvarming og belysning. Oppvarming og belysning kan skje elektrisk eller med flytende eller fast brensel. 4.7 Kvilekoie skal ha utstyr for koking av vann. 4.8 Kvilekoier skal ha plass til opphenging av gangtøy og egen tørkeplass for vått tøy. Disse skal ligge mest mulig atskilt fra spiseplassen og ha god utlufting. 4.9 Motorsager, verktøy, maskindeler, drivstoff o.l. skal ikke oppbevares i kvilekoias oppholdsrom, men i særskilt rom eller i redskapskasse Kvilekoie skal ha tilfredsstillende førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig på en egnet plass Kvilekoie skal kunne låses forsvarlig Arbeidsgiveren skal sørge for renhold. Andre aktuelle forskrifter fra Arbeidstilsynet. Det henvises til følgende forskrifter for mer detaljert bakgrunn i forbindelse med prosjektet: Best. nr. 466 AMLs anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet 500 Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. 524 Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 544 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 555 Bruk av arbeidsutstyr 566 Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) 548 Utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 8

10 Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsforskriften) 2. Alminnelige innvandringsregulerende vilkår for arbeidstillatelse og oppholdstillatelse. For at første gangs arbeidstillatelse skal gis til søker som nevnt i 3 til 5a, med unntak av 3 annet ledd bokstav c, 4a første ledd bokstav f og annet ledd bokstav e og 5a, må følgende vilkår være oppfylt: 1) Det må foreligge konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver eller fremlegges standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver. Arbeidstilbudet må stå åpent til oppgitt dato. Arbeidsgiver med forretningssted i riket må stå ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene i henhold til loven og forskriften. Har arbeidsgiver ikke forretningssted i riket, må oppdragsgiver med forretningssted i riket innestå for tilbudet overfor arbeidstaker og være ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene. 2) Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer i samråd med Arbeidsdirektoratet. 3) Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid for én arbeidsgiver. Tillatelse til søker som nevnt i 3 annet ledd, 4a med unntak av annet ledd bokstav e, 5 og 5a skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted. Når særlige grunner taler for det, kan slike begrensninger fastsettes også i andre tilfeller. For at første gangs arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse skal gis til søker som nevnt i 3 til 5a, må søkeren være fylt 15 år. Når søkeren er mellom 15 og 18 år, må samtykke foreligge fra foreldre eller andre som utøver forelderansvar over søkeren. For at første gangs arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse skal gis til søker som nevnt i 4 til 5a, må verken utenrikspolitiske, sikkerhetsmessige eller innvandringspolitiske hensyn tale mot det, og søkerens formål med oppholdet må være i overensstemmelse med den tillatelse det søkes om. Plan- og Bygningsloven 98a. Sentral godkjenning av utøvere for ansvarsrett (3. avsnitt om lokal godkjenning) Ved lokal godkjenning av ansvarsrett skal sentral godkjenning normalt legges til grunn uten ytterligere vurdering, såfremt godkjenningen er dekkende for det aktuelle oppdraget. Der det ikke foreligger sentral godkjenning, skal likevel de samme kriterier legges til grunn ved lokal godkjenning. Kommunen skal i tillegg vurdere kvalifikasjonene i forhold til tiltaket. 98 Ansvarlig utførende 1. Utførelsen av ethvert tiltak som går inn under 93 skal forestås av en eller flere ansvarlig utførende foretak som påtar seg ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med gitt tillatelse og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Ansvarlig utførende er ansvarlig for at bestemmelsen i 100 blir overholdt og at det blir sendt melding til ansvarlig søker ved avsluttet arbeid, jf. 99. Det samme gjelder gjennomføringen av kontrollform og kontrollplan, jf Sikringstiltak. Utstyr for byggearbeid. Ingen må utføre bygge- eller rivingsarbeid, graving, sprenging, eller fylling uten at de nødvendige tiltak på forhånd er truffet for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk. Maskiner, stillaser og alt utstyr for byggearbeid skal være forsvarlig innrettet og vedlikeholdt, og driften skal være ordnet slik at fare for liv og helse ikke oppstår. Kommunen kan gi de pålegg det finner påkrevd for at disse bestemmelser blir holdt, herunder om grunnundersøkelser. Arbeidsform Informasjonsmateriell Det er utarbeidet en informasjonsfolder med hovedpunkter om utenlandsk arbeidskraft, byggherreforskriften, sikring, kjemisk helsefare og personlig verneutstyr. Folderen ble laget på norsk, engelsk og russisk og delt ut ved byggeplassbesøkene, sammen med heftet HMS i BA- bransjen og ATs standard arbeidsavtale oversatt til russisk. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 9

11 Informasjonsfolderen Denne inneholdt dette utdraget fra regelverket: Byggherreforskriften (BHF) Forskriften retter seg mot byggherre/ prosjektleder Forskriften gjelder alle former for bygg- og anleggsarbeid Der prosjektleder opptrer for/ som byggherre forutsettes skriftlig avtale Forskriften stiller krav om utarbeidelse av plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Denne planen skal ha utgangspunkt i det konkrete prosjektet Planen skal baseres på byggeplassens faktiske risiko Ved varighet over 30 virkedager, skal arbeidet meldes til Arbeidstilsynet på deres skjema best. nr. 369e Det skal utpekes HMS- koordinator for prosjekteringsfasen Det skal utpekes koordinator for gjennomføringsfasen SETT DEG INN I BHF FØR DU SETTER I GANG (Arb. tilsynets best. nr. 534) Kjemisk helsefare Det skal være stoffkartotek med datablader over alle kjemiske stoffer som brukes. Stoffkartoteket skal være tilgjengelig for alle Det skal gis opplæring i bruk av kjemikalier og stoffkartotek Bruk utelim ute og innelim inne Bruk foreskrevet verneutstyr - se HMS- datablad pkt. 8 DU KAN BLI ALVORLIG SYK AV KJEMIKALIER Sikring Alle åpninger og dekkekanter skal sikres mot risiko for fall Byggeplassen skal være ryddig og holdt i god orden Unngå unødig bruk av stiger og gardintrapper Stillaser skal være gode, trygge og stødige med rekkverk og forankring Bruk rekkverk eller stillas for sikring mot fall ved takarbeid. Alle skal ha opplæring før bruk av arbeidsutstyr, for eksempel sager og spikerpistoler (dokumentert) Godkjent verneutstyr skal være tilgjengelig og benyttes Stillasbyggere skal ha opplæring Oppstikkende armeringsjern skal være forsvarlig tildekket TENK SIKKERHET Personlig verneutstyr Følgende godkjent personlig verneutstyr skal være utdelt, tilgjengelig og brukes: Vernehjelm Hørselsvern Åndedrettsvern Vernefottøy Øyevern VÆR VERNET FOR ENHVER ANLEDNING Utenlandsk arbeidskraft Det skal foreligge arbeidstillatelse Alle skal ha skriftlig arbeidsavtale Alle skal ha yrkesskadeforsikring Det skal være tilfredsstillende brakkeog boforhold Det er viktig med menneskelig kontakt og informasjon NORSK LOV GJELDER OGSÅ FOR UTENLANDSKE ARBEIDSTAKERE Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 10

12 Møter og kontakt med kommunene Møterunden med de utvalgte kommunene ble gjennomført etter planen, og i tillegg har det også vært kontakt med noen andre kommuner hvor det viste seg at byggeaktiviteten var større enn forventet. Det ble informerte om prosjektet og regelverket. Tilbakemelding om lokal aktivitet var positiv, men det er beklagelig at kommunene ikke har prioritert å bruke ressurser til oppfølging ute på byggeplassene. Ved møtene ble følgende materiell utdelt: Heftet HMS i Bygg og anleggbransjen Byggherreforskriften Informasjonsfolderen. Hensikten med møtene var også å få en kontaktperson. Dette for å kunne få mest mulig oppdatert informasjon om hvor det foregikk hyttebygging til en hver tid. Dette har fungert veldig bra og vi i prosjektet vil berømme personellet fra bygningsavdelingene for velvillighet og godt samarbeid. Bruk av presse og media Informasjon om prosjektet spredte seg som ringer i vannet, noe aktiv bruk av media underveis også bidro til. Det ble arrangert pressekonferanse før jul i Dette resulterte i bra oppslag i lokal presse, NRK Hedmark og Oppland, og at det ble et bra oppslag i Fellesforbundets fagblad Magasinet om resultatet av prosjektet på dette tidspunkt. Byggeplassbesøk Ved starten av prosjektet satte vi oss som mål å gjennomføre 300 besøk. Dette mente vi var realistisk med bakgrunn i den store byggeaktiviteten som var den gang, og at både RVO og AT skulle gjennomføre besøk hver for seg. Underveis i prosjektet har det skjedd ting som forklarer at vi måtte revurdere dette målet. På grunn av sykdom har AT ikke vært så mye med som først forutsatt. Videre ble byggeaktiviteten på dette området klart mindre enn forventet. På en del byggeplassbesøk følte vi oss truet. Derfor ble det etter råd fra lokal politimyndighet, enighet om at det av sikkerhetsmessige årsaker skulle være to ved besøk på plasser hvor utenlandsk arbeidskraft arbeidet. Dette gjorde at målet ble justert ned til 200 byggeplassbesøk og at tidsperioden for prosjektet ble utvidet. Som en effekt av prosjektet begynte flere å forhåndsmelde bygging av hytter og fikk system på HMS- dokumentene sine. Når de hørte at de kunne bli kikket i kortene, så vi en bedring ute på plassene. Men det var ikke alle som fikk med seg at dette også gjaldt sikringsarbeid på plassen. Da de forstod dette, ble det også en bedring på disse områdene. Vi så tidlig en klar trend når det gjaldt bruk av utenlandsk arbeidskraft. Vår erfaring tilsier at de etter å ha blitt kontrollert, stort sett er blitt ansatt direkte hos arbeidsgiver i sitt hjemland. Dette betyr at det har blitt vanskeligere å få sjekket deres reelle lønns- og arbeidsvilkår. En annen side ved dette, er at det i praksis blir umulig for AT å følge opp eventuelle pålegg. Metode for innsamling av data Det ble laget et eget kartleggingsskjema for bruk ved byggeplassbesøkene i prosjektet. Dette inneholdt de sjekkpunktene vi mente var mest aktuelle. Vi laget også et notat som avklarte måten å registrere data på. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 11

13 Skjemaet som ble brukt i prosjektet Byggeplass Bygg Besøksdato Adresse Byggeplassl. Tlf Byggherre Tlf HMS-koord. Tlf Prosjektleder Tlf Ansvar. utfør. Tlf Hovedbedrift Tlf Ant. ans. Ant.virks. Vo 15 Kurs Virksomhet Navn Adr Organisasjons - / foretaksnummer Postnr Poststed Ant. ans Telefon Daglig leder Mobil HVO Kurs Verne og helsepers. VO Kurs Internkontroll Arb.giverorg. Nei Ja Tariffavtale Utenlands arbeidskraft Anm Stillas Anm Arbeidsplass Anm Arbeidstillatelse Fundamentering Forhåndsmelding Arbeidsavtale Forankring / avstiving HMS- plan Opplæring Adkomst Riggplan Lønns- og arbeidsvilkår Rekkverk Vernerunder Arbeidstid Gulv Brakkeforhold Innkvartering Skilting Førstehjelpsutstyr Nasjonalitet Opplæring Orden og renhold Arb.g. Norsk Utenlandsk Monteringsveiledning Kjemisk helsefare Anm Sikring Anm Maskiner Anm Personlig verneutstyr Stiger / adkomst Lift /Truck / Multimaskin Stoffkartotek Åpninger Kraner Tilgang og opplæring Taksikring Løfteutstyr Utstyr Anm Armeringsjern Masseforflytningsmaskin Verktøy Dekkekanter Sertifisering / kontroll Sager Grøftekanter / skråninger Opplæring Opplæring Tegnforklaring for anmerkning Ikke aktuelt I Anmerkning A I orden OK Stansing etter Arbeidsmiljølovens 27 eller 77.2 Kommentar Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 12

14 Hvordan er data blitt behandlet Det har vært en fortløpende vurdering av hvordan dataene skulle behandles under veis. Dette har vært nødvendig for å kunne vise et mest mulig korrekt bilde av HMS- statusen på hyttene. Det har blitt benyttet tre varianter av vurdering. Den ene var at sjekkpunktet ikke var aktuelt. Dette avhenger jo bl.a. av hvor i utbyggingsfasen bygget er. Den andre varianten var at vi har markert OK, som betyr at vi har vurdert forholdene som greie. Den tredje varianten er anmerkning, noe som indikerer at forholdene er brudd på gjeldende regelverk. De mest alvorlige bruddene har ført til at vi har benyttet AMLs bestemmelser om stans av arbeidet når det er umiddelbar fare for liv og helse. Dette er blitt markert særskilt. Hoveddata Antall kontrollerte hytter er 205 Antall stans av arbeidet er 67 Antall arbeidsplasser med utenlandsk arbeidskraft er 30 Dette er et eksempel på manglende taksikring og elendig stillas Vurdering av innsamlede data På de neste sidene følger vår vurdering av de data vi har fått fram ved byggeplassbesøkene. De er gruppert etter oppsettet på besøkskjemaet og lagt fram som kommentarer til det enkelte sjekkpunkt med billedliggjøring ved hjelp av grafiske søyler. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 13

15 Utenlandsk arbeidskraft Av de 205 hyttene vi har besøkt, så har vi truffet på utenlandsk arbeidskraft på 30 av dem. I prosjektet er det registrert 23 personer som ikke hadde nødvendig arbeidstillatelse og derfor er blitt bortvist eller utvist av politiet. Det er et problem at det ikke er praktisk mulig å følge opp et eventuelt pålegg gitt av Arbeidstilsynet, med deres nåværende ressurser og arbeidsform. Dataene viser vår vurdering der og da på arbeidsplassen. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidstillatelse Arbeidsavtale Opplæring Lønns/arb.vilkår Arbeidstid Innkvartering OK Anmerkning Arbeidstillatelse er det enkelt å sjekke, eventuelt med hjelp fra politiet. Arbeidsavtale skal være inngått og betingelsene skal være i henhold til regelverket. Vi har nesten ikke sett noen slike avtaler og det er heller ikke mulig for oss å få kontrollert hva som er realiteten. Opplæring er også et vesentlig punkt for å ivareta sikkerheten under arbeidet. Det er veldig få som har gitt oss opplysninger om tilfredsstillende opplæring i bruk av arbeidsutstyr og andre arbeidsoperasjoner hvor dette er påkrevd. Lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere skal være på linje med de lokale arbeidstakerne. Prosjektet har registrert at det opereres med riktige satser for lønns- og arbeidsvilkår på søknaden til UDI. Ut fra opplysningene som er kommet fram, synes det som at utenlandske arbeidstakerne må arbeide under langt dårligere forhold enn det som står i søknaden. Vår vurdering av de opplysninger som er blitt kartlagt, er at nesten ingen oppfyller kravene for å få arbeidstillatelse. Arbeidstiden skal være etter reglene i AML. Det er vanskelig å få fram helt konkret hva som er situasjonen for disse arbeidstakerne. De jobber helt klart dager som er mye lenger enn det vi kaller normalarbeidsdag, ofte også både lørdag og søndag. Det er tydelig at de er her i det de kaller pengebingen for å tjene mest mulig penger. Vår konklusjon er at dette går på sikkerheten løs ute på byggeplassene. Innkvarteringen ordnes av en del på hytter i nærheten av der jobben utføres. Her har de alle fasiliteter og vi har ikke sett grunn til å gjøre noen bemerking i disse tilfellene. 37 % av innkvartering har fått anmerkning grunnet at tilbudet er i dårlige brakker. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 14

16 Byggeplass Etter diskusjon om hvor vi skulle legge lista når det gjaldt brakkestandarden, ble vi enige om at vi ikke kunne legge overenskomstens bestemmelser til grunn. Vi har hatt overenskomstens bilag 18 som veiledende, men vi har forholdt oss til Forskriftene 529 og 364 under prosjektet Forhånds melding HMS-plan Riggplan Verne runder Brakke forhold Førstehjelp s utstyr Orden og renhold OK Anmerkning Ikke aktuell Forhåndsmelding om midlertidig arbeidsplass skal sendes inn av arbeidsgiver eller byggherre etter 6 i AML og 9 i BHF. Dette kravet gjelder dersom arbeidet vil vare utover 30 virkedager eller den forventede arbeidsmengde overstiger 500 dagsverk. Grunnen til at dette skjemaet skal sendes inn, er at AT skal vite hvor det foregår byggevirksomhet. På denne måten kan de planlegge og gjennomføre tilsyn på disse midlertidige arbeidsplassene. Dataene viser at forhåndsmelding var et nesten ukjent begrep for denne delen av bransjen, men dette har bedret seg noe underveis i prosjektet. HMS- plan og riggplan skal vise hvordan man skal ivareta sikkerheten og brakkeforholdene under byggeperioden. Dette skal være et arbeidsredskap på lik linje med framdriftplanen. Prosjektet viser at kun 1 av 5 tenker på dette. De fleste tar problemene etter hvert som de dukker opp og da blir resultatet ofte at en lettvint løsning blir valgt. Vernerunder er en metode for å kartlegge HMS- forholdene på byggeplassen. Gjennom disse skal mangler tas opp og mulige løsninger diskuteres. Så skal man bli enig om nødvendige tiltak og hvem som har ansvar for at dette blir utført innen en avtalt frist. Det er derfor svært betenkelig at så mange som 80 % mangler system med vernerunder. De ser for det meste hva som mangler, men altfor sjelden blir det tatt tak i disse tingene og rettet på dem. Ingen tar ansvaret for å utbedre mangler, selv om disse tidvis er veldig tydelige og med stor risiko for skade hvis uhellet skulle være ute. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 15

17 Slike spiseplasser er vanlige ute på hyttefeltene. Med brakkeforhold mener vi hvilke lokaler de har når de skal spise, om de har et brukbart sted å vaske seg og mulighetene for å kunne skifte klær samt toalettforholdene på plassen. Når vi ser søylen med anmerking på 66 % for brakkeforhold, er det viktig å huske på at vi her har tatt utgangspunkt i bestemm-elsene i Forskriftene 529 om arbeidsplasser og arbeidslokaler og 364 om kvilekoier. Hvis vi skulle lagt Overenskomsten for byggfag til grunn, ville avviket blitt nær 100 %. Ved sju av byggeplass-besøkene var bedriften bundet av tariffavtale. Der ble overens-komstens bestemmelser lagt til grunn. At førstehjelpsutstyr mangler på 39 % av de besøkte plassene, er betenkelig. Dette er et eksempel på en rotete byggeplass Orden og renhold innbefatter både plassen og brakkene. Det burde være en selvfølge å ha en fast rutine for dette, men så er ikke tilfelle hos mer enn ca. halvparten av de besøkte plassene. Det er ikke akseptabelt å bli tilvist et rotete og møkkete lokale å spise og hvile i. Ute på plassen bidrar jo også rot til en utrygg og utrivelig arbeidsplass, hvor både skrot og materialer ligger hulter til bulter. Rot kan være direkte årsak til ulykker. Samordning etter 15 i AML er et viktig middel for å ivareta sikkerheten på en byggeplass. Dette var fraværende på plassene vi besøkte i prosjektet. Hyttene er ofte store byggeplasser med mange arbeidstakere samtidig. Det er skremmende at ingen har sørget for at ansvaret for HMS- arbeid blir tydelig plassert. Dette gjør at ingen tar ansvar og derved blir klare og tydelige mangler ved sikkerheten ikke rettet opp. Når vi i tillegg vet at det ofte er tidspress på plassene, blir jo dette bare verre. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 16

18 Sikring Det er mange arbeidsoperasjoner på en byggeplass som må sikres midlertidig for at det skal være trygt. Dette skal være en del av selve jobben med å sette opp bygget og må gjøres fortløpende fordi arbeidsplassen forandres hele tiden Stiger/ adkomst Åpninger Taksikring Armeringsjer n Dekkekanter Grøftekant/ skråning OK Anmerkning Ikke aktuell Stiger og adkomst skal være en trygg måte å komme seg inn og opp i bygget på. Stiger skal brukes minst mulig og da skal de være stødige og forsvarlig festet. Adkomsten skal være utført på en forsvarlig måte. 83 % fikk anmerkning. Åpninger er veldig farlige hvis de står usikret. Det er utrolig fort gjort å tråkke nedi. Men ofte skal det lite til å sikre dem godt. 85 % av besøkene resulterte i anmerkning på dette punktet. Taksikring er et av de viktigste tiltak på et nybygg. Alt arbeid over 2 meter skal være sikret. Det viser seg at altfor mange ikke ser dette som nødvendig. De vil ikke bruke tid og penger på å sikre seg. Her ble det 89 % anmerkning. Armeringsjern som stikker usikrede opp burde ikke forekomme på en byggeplass. Derfor er det skremmende når 71 % av de aktuelle tilfellene ikke var ordentlig sikret. Dekkekanter skal sikres med rekkverk fortløpende som en del av jobben. Dette var det hele 67 % som ikke hadde gjort på de 21 hyttene hvor dette var aktuelt. Manglende sikring av takarbeid Grøfter og skråninger skal utføres på en slik måte at det ikke er fare for at de som driver der kan få jordmasser over seg. Det var 14 hytter hvor denne type jobb ble utført. Av de kontrollert tilfellene fikk 50 % anmerkning. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 17

19 Stillas Vi har besøkt hytter i alle faser av byggingen. Derfor er det såpass mange arbeidsplasser hvor stillas ikke var satt opp eller ikke var i bruk Fundamen tering Montering Forankring / avstiving Adkomst Rekkverk Gulv Skilting Opplæring s- veiledning OK Anmerkning Ikke aktuell Fundamentering av en stillas er viktig for at denne skal kunne bli en stødig plass å jobbe på. I 65 % av de tilfellene vi kom over, var dette for dårlig. Forankring og avstivning er også avgjørende for stabiliteten på stillaset. Dette skal sikre at den holder seg stabil sideveis og derved både føles og er trygg å jobbe på. Det er veldig fort gjort å ordne dette, men allikevel hadde kun 32 % tatt seg tid til dette. Adkomst opp til stillaset skal helst være trapp, og hvis det er stige skal denne være solid og sikret på en forsvarlig måte. Vi vet at dette er en plass hvor det ofte skjer uhell. Utstyr og materialer skal også bæres opp. Kun 32 % hadde adkomsten i orden. Systemstillas uten rekkverk og ordentlig adkomst Rekkverk skal settes på for å sikre mot fall når stillasgulvet er over 2 meter over bakken. Det er etter hvert mange som har kjøpt seg systemstillas. Men vi ser dessverre alt for ofte at det ikke er satt rekkverk på disse heller, selv om utstyret er med og er raskt å sette på. 87 % fikk anmerkning på rekkverk. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 18

20 Gulv på stillaset skal være trygt å jobbe på. Vi har fått bekreftet at 66 % hadde for dårlig gulv på stillasene sine. Den vanligste årsaken til dette var at det ble brukt 5 cm tykk plank på 15 og 20 cm bredde. Dette kan ikke bli noen trygg arbeidsplass. Skilting av stillaset skal være lett synlig. Dette kravet gjelder for all stillas, med unntak av trestillas med mindre høyde enn 5 meter. 85 % hadde ikke rettet seg etter disse reglene. Arbeidsgiveren plikter å gi arbeidstakere som skal bygge stillas nødvendig teoretisk og praktisk opplæring. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med stillasbygging høyere enn 5 m, skal han påse at arbeidstaker har kurs etter nærmere regler. Dette punktet har fått anmerkning hos 75 % av de aktuelle tilfellene. Monteringsveiledning skal være tilgjengelig slik at den kan leses ved behov. Dette var det bare 11 % som hadde mulighet til. Fallulykker har vært og er fortsatt en vesentlig del av de alvorlige ulykkene i byggebransjen. Den nåværende stillasforskriften kom for over 13 år siden og satte den gang nye krav når det gjaldt opplæring for å bygge stillas. Når vi så ser på våre innsamlede data og søylene på diagrammene, kan det ikke være noe annet utrykk å bruke enn skremmende. Bransjen må virkelig skjerpe seg for å få orden på dette store problemområdet. Kjemisk helsefare Det brukes noen helsefarlige stoffer ved oppsetting av hytter. De vanligste er fugeskum rundt vinduer og dører, lim, silikon, maling og lakk Personlig verneutstyr Stoffkartotek Tilgang og opplæring OK Personlig verneutstyr skal være godkjent, tilgjengelig og brukes når dette er nødvendig som beskyttelse mot skade på liv og helse. Hjelm, masker, hørselsvern, vernebriller og vernesko skal være standardutstyr. 49 % fikk anmerkning på dette punktet. Anmerkning Stoffkartotek er en samling Ikke aktuell av de aktuelle HMSdatadatabladene for de helsefarlige stoffene som benyttes på plassen. Her skal det være mulig å finne ut hva stoffene inneholder og hvordan de skal benyttes på en sikker måte, samt nødvendige vernetiltak. Det skal også være opplyst om riktig førstehjelpsbehandling. Stoffkartotek viste seg å være ukjent på nesten alle hyttene vi besøkte. Tilgang og opplæring er her ment i forhold til både personlig verneutstyr og stoffkartotek. Antall anmerkninger er så å si likt som for stoffkartotek. Alle kjemiske stoffer skal være forsvarlig merket. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 19

21 Maskiner og utstyr Det blir brukt mye elektrisk utstyr og maskiner. Dette skal være i orden ved innkjøp, men det er viktig at nødvendig opplæring blir gitt og utstyret blir holdt i orden og kontrollert. Maskiner ble tatt med på skjemaet, men det var ikke så 100 mange vi traff på. Det viste seg å være store mangler ved kraner og løfteutstyr, hvor % 50 ikke var i orden. 74 % hadde ikke sertifiseringen og kontrollen i orden. Over 0 halvparten hadde heller ikke Verktøy Sager Opplæring den pålagte opplæringen. OK Verktøy er vinkelsliper, Anmerkning piggmaskin, spikeranlegg, drill, Ikke aktuell elektrisk høvel, motorsag. Det er positivt at bare 16 % fikk anmerkning på dette punktet. Sager omfatter gjerdesag og andre typer elektriske sager. Prosjektet viser at det er gjerdesaga som det blir anmerkning på. De fjerner verneinnretningene og har alltid en unnskyldning for hvorfor dette er gjort. Disse unnskyldningene har kostet mange dyrt i form av skader på hender. 60 % av sagene fikk anmerkning og dette var stort sett gjerdesagene. Opplæring i bruken av utstyret var det rundt halvparten som kunne bekrefte at de hadde Denne saga manglet alt nødvendig verneutstyr gjennomført. Utvikling i prosjektperioden Prosjektet har hatt innvirkning på forholdene for helse, miljø og sikkerhet på byggeplassene. Dette gjelder for innsending av forhåndsmelding om midlertidig arbeidsplass. Videre har det blitt flere HMS- planer i løpet av perioden. Også på andre områder har det blitt bedring som følge av at de har skjønt at det er større sjanser for å bli kontrollert. Her kan nevnes tilgangen til og bruken av personlig verneutstyr, noe bedring på standarden av brakkene og også når det gjelder sikringstiltak. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 20

22 Sikkerhetsrutiner ved byggeplassbesøk. Fra starten av prosjektet reiste vi ut på byggeplassene hver for oss og mente dette var greit. Men snart opplevde vi å føle oss truet på bygg der det drev utenlandsk arbeidskraft. Dette ble diskutert med politiet og i prosjektgruppa. Konklusjonen ble at vi deretter ikke reiste alene på plasser med utenlandsk arbeidskraft. Dette er for øvrig de samme rutinene som AT har når de vet at vanskelige hendelser kan oppstå. Det var også et ønske fra politiet at de ville vite når vi var ute på byggeplassbesøk, slik at de kunne være forberedt. Bedriftstrukturen og formidling av utenlandsk arbeidskraft i hyttebransjen Strukturen på virksomhetene har utviklet seg i den senere tiden. Det er nå stort sett slik at de utenlandske arbeidstakere er ansatt i bedrifter i sitt hjemland. De blir formidlet av norske agenter som driver virksomheten sin her i landet. Dette innebærer markedsføring og salg av hyttene og eventuelt tomter. De utenlandske arbeidstakerne satte tidligere bare opp laftekassene, mens de nå også tar ulike andre oppdrag. Det er blitt vanlig at de gjør taket ferdig, og i tillegg tar de på seg innvendig arbeid på hytta inklusive innredning av kjøkken og bad. Videre vet vi at de blir formidlet til helt andre typer oppdrag rundt omkring. Dette er ofte vanlige jobber som utføres i konkurranse med de lokale håndverkerne, men til priser disse ikke har sjanse til å klare seg på. Vi ser ofte at det er norske interesser som står bak bedriftene i Øst-Europa og at de på denne måten styrer virksomheten både der og i Norge. De knytter gjerne til seg lokale arkitekter som tar seg av tegning og planlegging av hyttene. I tillegg har de med seg lokale byggmestere som tar på seg å være ansvarlig utførende for prosjektene. Avklaring om utenlandsk arbeidskraft I løpet av prosjektperioden har det vært noe usikkerhet omkring hvilke regler som gjelder i forbindelse med utenlandsk arbeidskraft. I møte med utlendingsseksjonen hos Politiet i juni 2003, fikk vi avklart følgende forhold. Norske arbeidsgivere som ansetter utenlandsk arbeidskraft. Den eller de utenlandske arbeidstakerne som blir ansatt hos norsk arbeidsgiver, skal ha arbeids- og oppholdstillatelse når de kommer til landet. Arbeidsgiveren får kopi av arbeidstillatelsen fra UDI, og originalen blir sendt til søker. Søker må medbringe denne på reisen inn til det landet han / hun skal jobbe, og få stemplet passet hos lokal politimyndighet. Ved opphold ut over 3 mnd. gjelder dette kravet også for EU / EØS- borger unntatt Norden. Levering og montering av egne produkter. At arbeidstakere fra Baltisk stat har lov til å reise inn i et land og sette opp egenproduserte produkter uten noen form for tillatelse, er basert på en misforståelse. Dette gjelder kun montering av teknisk utstyr slik som kjøleanlegg og lignende. Hytter/bygninger er ikke teknisk utstyr, og derfor må alle som utfører byggearbeid i Norge ha arbeids- og oppholdstillatelse. Om asylsøkere. Det er ingen automatikk i at asylsøkere uten videre får lov til å jobbe i Norge. Alle asylsøkere skal ha med seg et plastkort som forteller at de er asylsøkere. I tillegg skal de ha med seg en Grønn bok i A5 format. Hvis de jobber i landet, skal denne boken være stemplet fra Politiet om at de har arbeidstillatelse. Unntatt fra kravet om arbeidstillatelse, er enklere arbeid ved mottaket de bor. Hyttebygging i Hedmark og Oppland Seriøs virksomhet? Side 21