kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom"

Transkript

1 ISBN AMK/LV-simulator kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Etablering av en AMK/LVsimulator Bergen, juni 2006

2 DOKUMENT / RAPPORT TITTEL KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap KoKoms hovedoppgave er å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste i Norge Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Web: E-post: Det hvite hus Haukelandsbakken Bergen Haukelandsbakken FORFATTER (E): Furuskjeg, Kristian Dreyer, Kristine Layout/red. Furuskjeg, Kristian, KoKom OPPDRAGSGIVER(E) KoKom Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, Akuttmedisinsk seksjon RAPPORTNR. 2006/00067 ISBN: DELRAPPORT OPPDRAGSGIVER SIN REF. PROSJEKTLEDER: (NAVN, SIGN) E. Bovim (KoKom) G. Brattebø (AMS) PROSJEKTNR. GRADERING Åpen DATO: SIDETALL OG BILAG 35 sider inkl. 7 vedlegg FORSIDEILLUSTRASJON gnnetcom.com SAMMENDRAG: KoKoms virksomhet både innen nødnettet, ved sertifisering av utstyr til bruk i Helseradionettet og annet har avdekket et behov for å kunne teste utstyr i en AMKsentral som ikke er operativ. Helse Bergen har samtidig behov for å bruke en ikkeoperativ AMK-sentral i sitt arbeid med opplæring av operatører, og ved vedlikehold av kompetanse. På denne bakgrunn er det i fellesskap forsøkt laget en sentral som i størst mulig grad gjenskaper forholdene i en reell AMK/LV-sentral.

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjoner Aktuelle lover og forskrifter Hvorfor drive simulatortrening? Beskrivelse av simulator ved KoKom Prosjektets mandat Prosjektmål Overordnet mål Resultatmål Effektmål Prosjektorganisasjon Deltagere Prosjektledelse Arbeidsgruppe Prosjektmedarbeider Sekretariat Gjennomføring Forprosjekt Hovedprosjekt Framdriftsplan Litteratursøk og erfaringsinnhenting Utvikling av scenario Definering av målbare parametere Testing av scenarier Planlegging av pilot Gjennomføring av pilot Evaluering av pilot og forslag til endringer Konklusjon og anbefalinger Konklusjon Ressursbruk Kost/nytte-effekt Anbefalinger og videre tilrettelegging Prosjektets anbefalinger Tilrettelegging for videre bruk Kilder Vedlegg Vedlegg I Prosjektbeskrivelse Vedlegg II Pilotplan for AMK/LV-simulator Vedlegg III Scenario Vedlegg IV Skjema for kvalitetskontroll AMK-simulator DEL 1: ADRESSE/MELDER DEL 2: INNGANGSSPØRSMÅL DEL 3: TILSTAND/HASTEGRAD ( INDEKS ) DEL 4: RESPONS/OPPFØLGING DEL 5: RÅD/VEILEDNING/INSTRUKSJON SCORE Vedlegg V Skjema for egenevaluering Vedlegg VI Vurderingsskjema for instruktør... 35

4 1 Sammendrag KoKoms virksomhet både innen nødnettet, ved sertifisering av utstyr til bruk i Helseradionettet og annet har avdekket et behov for å kunne teste utstyr i en AMK-sentral som ikke er operativ. Helse Bergen har samtidig behov for å bruke en ikke-operativ AMKsentral i sitt arbeid med opplæring av operatører, og ved vedlikehold av kompetanse. I tillegg er det et ønske å i større grand kunne drive re-sertifisering av eksisterende AMK-operatører. På denne bakgrunn er det i fellesskap laget en sentral som i størst mulig grad gjenskaper forholdene i en reell AMK/LV-sentral. 2 Innledning 2.1 Definisjoner Med simulering kan vi forstå: the act of imitating the behaviour of some situation or some process by means of something suitably analogous (especially for the purpose of study or personnel training) eller representation of something (sometimes on a smaller scale). Med simulator kan vi forstå: a machine that simulates an environment for the purpose of training or research.(www.wordreference.com ) 2.2 Aktuelle lover og forskrifter Lov om spesialisthelsetjenesten m.m (1) omtaler ansvar for opplæring: Opplæring, etterutdanning og videreutdanning Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), endret paragraftallet fra 2-7. Videre sier Lov om helsetjenesten i kommunene (2) 1-3a at Kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (3) skal bidra til faglig forsvarlige tjenester og at aktuell lovgivning oppfylles gjennom blant annet kontinuerlig forbedringsarbeid. Gjennom 4 c), d), e) og g) finner man basis for utvikling og iverksetting av simulatorvirksomhet som en del av internkontrollen. Lov om helsepersonell mv (helsepersonelloven) (4) 17 regulerer virksomhetens plikt til å tilrettelegge for at helsepersonellet kan og er i stand til å utføre sine lovpålagte plikter. 2.3 Hvorfor drive simulatortrening? Hammans forskningsresultat fra luftfarten (5) viser til de forskjeller som finnes mellom piloter og kabinpersonalet som potensielle faktorer for svikt i rutiner og avvik. Disse summeres slik: Historisk bakgrunn: de to yrkenes opphav og påvirkningen på dagens personlige egenskaper og holdninger 2

5 Fysisk separasjon: mangel på oppmerksomhet rundt hverandres plikter, ansvar og problemer, påvirket av manglende fysisk nærhet. Regulative faktorer: forvirring rundt prosedyrer og lisenser/sertifikat. Organisatoriske faktorer: administrativ separasjon, forskjeller i trening og hyppighet på trening. Dette er faktorer som man kan overføre også til AMK/LV-sentralene der personell med ulik bakgrunn samhandler. Dette har blitt betegnet som et aksjonskollektiv (6). Den ulike bakgrunnen (erfaringsmessig eller profesjonsmessig) vil kunne føre til at man på samme beslutningsgrunnlag handler ulikt, og iverksetter ulike tiltak. Man vil aldri kunne garantere for menneskelig svikt til tross for kriteriebaserte verktøy som Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (7). Simulatortrening er en metode for å minske risikoen for menneskelig svikt. Simulering muliggjør det å trene på definerte situasjoner, evaluere resultatet og re-trene på bakgrunn av evaluering. KoKom omtaler bruken av simulator i Forslag til faglig anbefaling for opplæring/ oppfølging av LV- og AMK-operatører (8): Gjennom simulatortreningen kan det også være hensiktsmessig å trene samspillet mellom AMK/LV-operatørene ( ) Under simulatortrening kan det oppnås høy grad av realisme, men om deltakerne gjør feil, vil det ikke få de samme følger som i virkeligheten. Også Felländer-Tsai m.fl (9) påpeker det faktum at det å feile er menneskelig. De viser til at den menneskelige faktor ikke må oversees. Oppgaver som utføres innen helsevesenet i dag på mange områder er mer komplisert og risikofylt enn innen andre virksomheter som fly-, kjernekraft- og offshoreindustrien. Dette er alle virksomheter som i dag benytter seg av simulatorteknologi. Man vil ikke kunne oppleve fatale konsekvenser dersom man gjør feil i en AMK/LVsimulator. Bruk av simulator ved derfor være en velegnet metode for utprøving av nye applikasjoner og prosedyrer. Det finnes lite materiale som omhandler bruk av simulatorer i nødsentraler. Andersson, Petersson og Värbrand (10) beskriver en modell for å simulere håndtering av nødmeldinger. De peker på at a model capable of simulating patients (calls) and ambulances can be used as an educational tool. Videre sier de at en konstruert rekke av henvendelser kan være en foretrukket metode dersom simulatoren blir brukt som et utdanningsverktøy. Dette fordi det gjør det mulig å lage scenarier beregnet for opplæring og oppfølging av operatørene. Dersom man benytter historiske data som grunnlag for scenarios vil man kunne verifisere at simuleringen faktisk fungerer ved å sammenligne utfallet på den historiske og den simulerte hendelsen. Det vil likevel ikke være et nødvendig samsvar ettersom man kan finne flere løsninger på samme scenario. Grønhaug (11) påpeker at forskningen på effekten av simulatorspill er fortsatt begrenset, men at det er imidlertid fremkommet en god del evidens for at denne læringsformen er nyttig for lederopplæring. Med lederopplæring kan en forstå opplæring av aksjonsledere. De fleste AMK-operatører vil, når de når et definert kompetansenivå, fungere som aksjonsledere. Grønhaug understreker viktigheten av grundig forberedelse og planlegging, og presise tilbakemeldinger og veiledning utført av kvalifiserte personer under evaluering av simulering. 2.4 Beskrivelse av simulator ved KoKom Felländer-Tsai m.fl (6) beskriver kort prosessen for å bygge opp en simulator (modell). Denne kan oppsummeres slik: Skape en modell av virkeligheten basert på analyse av reelle hendelser og 3

6 teoretiske antagelser. Visualisering av modellen. Jo mer virkelighetstro modellen er, jo mer realistisk kan visualiseringen gjøres, og for at simuleringen skal bli akseptert av brukerne kreves det at den er realistisk, lett å bruke, kostnadseffektiv og gjennomvurdert. AMK/LV-simulator ved KoKom er bygget opp som en AMK/LV-sentral. Den består av 2 operatørplasser med 4 dataskjermer der operatøren har tilgang til verktøy for oppdragshåndtering (AMIS) og kartverk (TransMed). Videre finnes det et SB-apparat med kursoppsett og 4 enkle telefoner koblet til en intern sentral. Man har mulighet for å spille av DVD og video, og å legge opp informasjon på 2 storskjermer. I direkte tilknytning til sentralen finnes det et kontrollrom hvor instruktørene kan overvåke operatørene med lyd og bilde, samt følge arbeidet deres i aktuelle dataprogram på slaveskjermer. Det er planlagt installasjon av logg som logger lyd og bilde. Denne ønskes bruket som verktøy i evalueringen i etterkant. Simulatoren mangler et fullverdig system for telefoni og radio, dette har økonomiske årsaker i kombinasjon med det faktum at tele- og radiokommunikasjon er i rask utvikling. I tillegg ser man at utrulling av digitalt nødnett vil gjøre det nødvendig med store utskiftninger om få år. Materiell Produsent Modell Versjon Antall Merknad Telefon Ericcson Dialog Eksternt sentral Telefon Telenor Venus 4 Intern sentral Med trådbaserte hodetelefoner SB-apparat Ericsson 1 Kun demokanal Radio Ericsson P500 2 håndapparat Lydlogg NICE Systems 1 Levert av Racom Skjermlogg NICE Systems 1 Levert av Racom Software Helsekomponenter AMIS Ver 2.23 Kursdatabase Software Locus TransMed SR Software Sierra Video G.R.I.P Video Routing switch Systems Sierra Video Systems Proseries8 1 Storskjem Sony 2 DVD-spiller Panasonic 1 VHS-spiller JVC 1 Web-kamera D-Link DCS 5300G 1 PC HP 4 Dataskjerm (LCD) Tabell 1: Materiell AMK/LV-simulator Samsung SyncMaster193T 12 8 i simulator 4 på kontrollrom 4

7 3 Prosjektets mandat Å teste, ta i bruk og legge forholdene til rette for fortsatt bruk av AMK-simulator. 4 Prosjektmål 4.1 Overordnet mål Sikre kvaliteten på, og kvalitetsskontrollen i, AMK 4.2 Resultatmål KoKom: - Få etablert og demonstrert Simulator-AMKs plass i systemet for sikring av kvalitet i AMK, og for test av nytt utstyr som ønskes introdusert i AMK-sentraler. Helse-Bergen: - Etablere effektiv opplæring - Gjennomføre utsjekkprosedyrer og vedlikeholdstrening - Teste ut prosedyrer etc. 4.3 Effektmål Påvist bedrede parametere for sentralens funksjon (sees i forhold til prosjekt Definisjon av indikatorer og datasett ). 5 Prosjektorganisasjon 5.1 Deltagere Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Akuttmedisinsk seksjon (AMS), Kirurgisk serviceklinikk, Helse Bergen og KoKom. 5.2 Prosjektledelse Prosjektledere er leder for AMS Guttorm Brattebø og direktør ved KoKom Egil Bovim. 5.3 Arbeidsgruppe Representanter for de samarbeidende institusjoner utgjør arbeidsgruppen. 5.4 Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider med helsefaglig kompetanse er ansatt. Denne stillingen utgjør 30 dagsverk. 5.5 Sekretariat Sekretærfunksjon: Merkantile funksjoner besørges av KoKom. 6 Gjennomføring 6.1 Forprosjekt Oppbygning av simulatorens tekniske løsninger ble gjort før hovedprosjektet startet, uten at 5

8 det ble bygget opp en driftsorganisasjon for teknikk. De tekniske løsningene har derfor påvirket hovedprosjektet i vesentlig grad. Ventetid på levering og manglende informasjon fra leverandører om hvilke forberedelser som måtte gjøres før levering har skapt ytterligere forsinkelser. Dette vedrørte spesielt installasjon av skjermkort på en av operatørplassene. Skjermkortet var nødvendig for å kunne bruke en løsning med flere skjermer, samtidig som man kunne lese disse på slaveskjermer i kontrollrommet. Installasjon av lyd- og skjermlogg forsinket også prosjektet. Man hadde blant annet bruk for å sette inn en server i Helse Bergens datanettverk, noe som ikke var mulig uten at Helse Vest IKT kunne legge inn sine sikkerhetsapplikasjoner på serveren for skjermlogging. I tillegg er det installert ny telefonsentral i ettertid, noe som medfører at lydlogg ikke tar opp fra de korrekte telefonlinjene. Status for loggsystemene pr er at de ikke fungerer som tiltenkt. Konsekvenser av dette er nærmere omtalt i Evaluering av pilot og forslag til endringer. På kontrollrommet er det tiltenkt at instruktører kan overvåke operatørenes arbeid i for eksempel AMIS via slaveskjermer. Dette styres av en videorouter. Systemet omtales som lite avansert og enkelt å bruke; men det har ikke lykkes oss å få konfigurert det slik vi ønsker. Dette har medført at man ikke har kunnet evaluere operatørens bruk av dataapplikasjonene og hvorvidt denne bruken er hensiktmessig og rasjonell. 6.2 Hovedprosjekt Framdriftsplan Med oppstart 19. januar 2006 var det lagt opp til følgende framdriftplan: 19. januar Opprettelse av prosjektorganisasjon 3. februar Litteratursøk/-oversikt tilsvarende prosjekt. Teknisk sjekk i sentralen 6. februar Systematisere enkle scenarier - Scenarier sjekkes ut for bruk 13. februar - Målbare parametre defineres 27. februar - Scenarier testes 8. mars - Pilotplan godkjennes 22. mars - Pilot gjennomføres 1. april - Pilot evalueres med forslag til endringer Retest bestemmes Endret metodikk testes 8. april - Rapport/publikasjon bestemmes Rapport/publikasjon skrives 30. april - Rapport godkjennes og distribueres Litteratursøk og erfaringsinnhenting Under litteratursøket fant man svært lite om tilsvarende prosjekter. Man vet at Ullevål sykehus har laget en AMK-simulator, men det har ikke vært mulig å få en beskrivelse av denne og hvordan den fungerer. KoKom bidro i med økonomisk støtte til et simulatorprosjekt ved AMK-Kristiansand. (12) I rapporten derfra er det beskrevet at både AMK-Drammen (Buskerud) og AMK-Stavanger benytter simulatorer i opplæringsøyemed. 6

9 I forbindelse med annet oppdrag i Stavanger besøkte prosjektmedarbeider opplæringssenteret SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation of Education and Research). De har planer om å bygge en AMK-simulator, men når denne står ferdig er enda ikke klart. Det er laget noen simuleringsmodeller som Andersson, Petersson og Värbrand tar for seg i rapporten Decision Support for Efficient Ambulance Logistics. (13) Disse modellene er beregnet på å kalkulere flyten av ambulanseflåten og bestemme den mest sannsynlige lokaliseringen av neste prioriterte ambulanseoppdrag, og er derfor lite relevante for dette prosjektet. Det har de siste 10 årene blitt en økende fokusering på simulering innenfor andre deler av medisinsk praksis, og rundt disse emnene har det begynt å komme en del materiale. (14, 15, 16) Dette er former for simulering som på mange måter kan overføres til en AMK/LVsimulator fordi man i begge tilfeller bruker kunstige situasjoner til å teste utøverens vurderings- og handlingsevner i forhold til et gitt sett av symptomer Utvikling av scenario Hamman (5) beskriver en prosess for designing av scenarios for teamtrening. Denne er firedelt og kan deles inn slik beskrevet i fig. 1. Man valgte å lage scenarioene basert på erfaring med tidligere hendelser og samtale med AMK-operatører om hvilke situasjoner de finner utfordrende. Det ble ikke gjennomført historisk søk, men dette kan være aktuelt i en videreutvikling av scenarioer. Det ble utviklet fire scenarier: 1. Brystsmerter med påfølgende hjertestans 2. Trafikkulykke 3. Sykt barn (samtidighetskonflikt) 4. Dykkerulykke. Det finnes flere utfordringer i utviklingen av slike scenarier. Dels skal de være realistiske, og bruken av tidligere hendelser er nok å anbefale. Dernest skal de være laget på et slikt vis at de kan gi komparative data. Løsningen på dette var å lage dem som en dreiebok med en tidsakse som innringeren forholder seg til, og å ha rikelig med informasjon tilgjengelig. Denne informasjonen får operatøren kun del i dersom han etterspør den. Dette er også realiteten i de fleste nødsamtaler der en må guide innringer gjennom de opplysningene man ønsker. Scenariene ble forsøkt gjort utfordrende ikke bare gjennom den medisinske tilstanden og kravene til veiledning, men også med tanke på ressursbruk og samtidighetskonflikter. Scenarium ble vurdert at ressurspersoner fra AMK-Bergen og KoKom og testet av samme gruppe. 7

10 1. Identifisere teamets primære og sekundære mål. Disse må være knyttet til prestasjonsmarkører og være integrert med tekniske og ytelsesobjektiv i hverdagen. 2. Identifisere hendelser gjennom et søk i eksisterende hendelser (historikk) 3. Spesifisere scenariomål og relaterte mål, samt ønsket observerbar handlingssett for teamet knyttet til hvert enkelt scenario. 4. Presentasjon av scenario med alle hendelser, triggere og relaterte mål gjennom simulasjon til minst to forskjellige grupper av eksperter, samt å bruke samme evaluerings og valideringsinstrument for både instruktører og eksperter. Gjøre nødvendige justeringer. 5. Utvikling av endelig presentasjon av scenarios for instruktører/ med vekt på de ulike delene i scenarioet og innføring av undervisningsformen for instruktører/ Figur 1 Hammans prosess for scenarioutvikling Definering av målbare parametere Sett i lys av prosjektets effektmål var det viktig å finne målbare parametere. AMK-Bergen har de siste årene drevet en systematisk innsamling av opplysninger rundt håndtering av nødsamtaler (17, 18), og ut fra dette datasettet gjort en scoring av den enkelte operatør. Man har brukt lydlogg og AMIS som verktøy, og tilbakemelding blir gitt på standardiserte skjema. Det ansees som fordelsaktig å bruke samme metode i en AMK/LV-simulator fordi dette vil gi både instruktører og operatører en forhåndskjennskap til de kravene som stilles Testing av scenarier Formålet med testing av scenarier var å klarlegge hvorvidt oppsettet av dreiebok og selve scenariet var av tilfredsstillende kvalitet. I testen deltok avdelingssykepleier fra AMK-Bergen, medarbeidere ved AMS og systemansvarlig for AMK-Bergen. Gruppen var fornøyd med måten scenarioene fungerte på og oppsettet av dem. Det ble påpekt at man må være observant på bruken av fremmedord som faller naturlig for ekspertene som skriver teksten. For å få en mest mulig reell simulering vil det være viktig at operatørene må spørre på en folkelig måte etter symptomer. Måten man framstiller seg muntlig på i nødsamtaler kan være av stor betydning for utfallet, og AMK-operatøren må strebe etter å gjøre seg best mulig forstått for alle innringere uansett bakgrunn og forståelse for situasjonen. Selv en simulator av en såpass beskjeden størrelse krever til dels avanserte tekniske løsninger for å fungere optimalt og for å kunne fungere som en simulator for operativt personell. En del av disse tekniske løsningene ble påbegynt tidlig i prosjektet, mens andre ble startet på senere, Under testing av scenarier avdekket man en del mangler og problem som man forsøkte å rette opp i etterkant. Manglene var først og fremst grunnet utskiftning av personell i prosjektstaben uten en etablert utveksling av informasjon og opplysninger vedrørende hva som var gjort og hva som måtte gjøres videre. Dette medførte at en del av de tekniske løsningene ikke kunne bli brukt optimalt blant annet under gjennomføring av testing av scenarier og også senere under gjennomføring av pilot. Dette vedrørte spesielt lydlogg og bruken av slaveskjermer i kontrollrommet. 8

11 6.2.6 Planlegging av pilot Til gjennomføring av pilot ønsket man å bruke en allerede eksisterende faggruppe fra AMK Bergen. Denne er sammensatt av sykepleiere og ressurskoordinatorer, alle i operativ drift. Fordi man måtte vente på installasjon av lydlogg ble gjennomføringen av pilot utsatt. På grunn av at deltakerne i piloten går i turnus, var det vanskelig å finne en ny dag som passet alle. Resultatet var at prosjektet ble forsinket med ca en måned. Det ble utarbeidet en pilotplan der målet ble definert: a) I hvilken grad kan AMK Simulator fungere som en simulator for AMK-operatører - en tilnærmet lik AMK-betjeningspult med de verktøy av teknisk utstyr, applikasjoner og annet som behøves b) I hvilken grad AMK Simulator fungerer slik den er bygget pr januar 2006, holder de tekniske løsningene? c) Ligger det til rette for å oppnå effektiv opplæring og trening? d) Ligger det til rette for å oppnå effektiv utprøving av nye applikasjoner? Gjennomføring av pilot Man gjennomførte pilot 3. mai Det var satt av 5 timer, hvorav 1 var beregnet til evaluering og lunsj. Det var invitert 10 deltakere, av disse var 6 operatører og 4 observatører og instruktører. Alle er erfarne AMK-operatører. Deltakerne fikk først en kort innføring i bakgrunnen for og oppbygningen av AMK Simulator. De ble deretter delt inn i par som skulle fungere sammen under simuleringen, parenes sammensetning og oppgavene under simulering rullerte. De øvrige fikk i oppgave å observere sine kollegers innsats Evaluering av pilot og forslag til endringer Deltakerne i piloten ble bedt om å evaluere sin egen innsats under simuleringen umiddelbart etter simuleringens slutt. Det ble også holdt evalueringer av erfaringer man samlet seg mellom simuleringene. Totalt sett opplevde deltakerne at simuleringen var verdifull, men at enkelte tekniske løsninger var så avvikende fra en reell AMK-sentral at det ble en distraksjon fra selve simuleringen. Dette gjorde seg spesielt gjeldende når det gjaldt telefoni. AMK-Bergen bruker i dag Ericsson CTT 10. Dette er et touch-screensystem med alle inn- og utgående linjer på en LCD-skjerm. Anrop og oppkall besvares ved å berøre aktuell linje på skjermen. I tillegg har man en hustelefon av typen SL-1 Meridian I simulatoren har man et enkelt telefonapparat med to linjer, en for hver operatør. Måten man skal betjene telefonen på er forskjellig fra alle de andre telefoner som AMK-operatørene betjener i det daglige. Man opplevde under simulering at operatørene mistet anrop eller la på røret ved en feiltakelse. Dette er hendelser man svært sjelden ser i operativ drift. Operatørene var også ukjent med bruken av det håndholdte radioapparatet P500. Operatørene opplevde likevel en større grad av mestring mot slutten av dagen, og de mente at en gradvis eskalering av simuleringen vil kunne gi den tryggheten som trengs for å betjene de tekniske løsningene i simulatoren. Operatørene oppsummerer sine erfaringer slik: Teknisk grensesnitt er så avvikende fra AMK sentralen at det trengs noen gjennomkjøringer før en får ting i fingrene. 9

12 Det burde vært mulighet for å ringe ut til for eksempel politi, tilbakering til innringer etc. Operatør 2 bør kunne være i medlytt når operatør 1 betjener nødsamtaler Instruktøren med ansvar for evaluering av operatørene presiserte behovet for lyd- og skjermlogg. Det viste seg vanskelig å få med seg alt som skjer gjennom medlytt, lydlogg vil derfor være avgjørende for å kunne gjøre en presis og rettferdig evaluering av operatøren. Lydlogg er en forutsetning for å kunne bruke evalueringsskjemaet Simulator-AMK kvalitetskontroll. Det ble presisert at man må skille mellom samspillet mellom operatør og innringer og samspillet mellom operatørene i simulatoren. Dette er korrigert i evalueringsskjema. Deltagerne hadde ingen kommentarer til skjemaet for egenevaluering. Logging av skjermbildet vil kunne være en indikator på hvor effektivt simulanten bruker dataverktøyene han har til rådighet. Webkamera fungerte greit som sanntid-overvåkning og gjorde at man fanget opp når operatørene var usikker på ting rundt simuleringen. Man bør ha mulighet til å spille inn det som skjer inne i simulatoren i tillegg. Dette for å kunne la operatørene selv kunne observere sine arbeidsmetoder og samspill. Det er tilstrekkelig med et ordinært video-kamera til dette formålet. Følgende konkrete forslag til forbedringer ble satt opp etter piloten: Det kan være nyttig med flere linjer i telefonapparat for å kunne simulere ulike henvendelser til AMK for eksempel innleggelse og 113. Tiltak: Man har lagt til to ekstra linjer i simulator-sentralen. Man bør sanntid i kjøring av simulering fordi dette samsvarer med tidene som blant annet AMIS registrerer. Tiltak: Scenario er endret. Er ikke tidsavhengig, scenario kjøres i sanntid. Man må ha tilgang til AMIS i kontrollrom slik at man kan endre status til de enkelte ressurser under simuleringens gang. Tiltak: AMIS installert på PC i Helse Bergens nettverk. Man må lage en smørbrødliste for hvert scenario for andre innspill enn selve hendelsen som scenarioet omhandler, det være seg ambulansebestilling, innleggelser m.m. Tiltak: Det er tatt utskrift av en rekke hendelser fra AMIS med anonymiserte data. Disser er det planlagt at man kan spille fritt over. Det må defineres hvilke ressurser man forventer at operatørene kommer til å bruke. Dersom operatørene ikke handler som forventet og handlingsmønsteret er avgjørende for simuleringens videre gang, må man lage betingelser for å skape videre bevegelse. Dette er planlagt i samarbeid med medisinsk ansvarlig for AMK-Bergen. Tiltak: Arbeid startet, vil bli fortsatt under implementering i AMK-Bergen. I evalueringsskjema for instruktør må det skilles mellom kommunikasjon/samhandling mellom operatør innringer og operatør - operatør. Tiltak: Revidert evalueringsskjema. AMIS registrerer en del av de tidene man ønsker, men det kan være noe latens hos operatøren som gjør at registrering skjer i ettertid. Man bør derfor ha en stoppeklokke tilgjengelig. Tiltak: Innkjøp av stoppeklokke. 10

13 Det var opprinnelig planlagt en re-test etter korrigerende tiltak, men dette har av tidsmessige hensyn ikke latt seg gjennomføre. 7 Konklusjon og anbefalinger 7.1 Konklusjon Det er vår oppfatning at bruken av simulering i mottak og håndtering av nødmelding er et verdifullt tilskudd til dagens opplæring. Simulering ved utprøving av nye applikasjoner og prosedyrer vil kunne svekke risikoen for fatale feil i en operativ AMK/LV-sentral. Bruken av simulator i trening har etter hvert fått lange tradisjoner innen for eksempel flyindustrien, men de senere år har vi også sett innmarsj av denne teknologien på den medisinske arena. Det er først og fremst når det gjelder hands-on prosedyrer man har startet å bruke denne metoden. De siste årene har det også kommet noen AMK-simulatorer. Det virker rimelig å anta at det vil komme flere i årene som følger. Det virker viktig for operatørene at simulatoren avviker minst mulig fra den sentralen de har sitt daglige virke i. Dette er forståelig og forventet. Det kan likevel utgjøre en utfordring i det å for eksempel bruke simulatoren til både AMK og LV-simulering. Det kan også være en utfordring å trene personell fra små og store sentraler i samme simulator. Delmålene som vedrører KoKoms virksomhet har bare delvis blitt prøvet i prosjektet. Man har etablert et system der man kan få etablert og demonstrert AMK/LV-simulatorens plass i systemet for sikring av kvalitet i AMK. Når det gjelder å teste ut nytt utstyr som ønskes introdusert i AMK-sentraler, er det noe som ikke har fått prioritet i denne omgangen. Dette skyldes hovedsakelig at KoKom for øyeblikket ikke har andre prosjekter som omhandler denne utprøvingen. Senere vil man kunne bruke etablerte scenario og erfaringer fra AMK- Bergens simuleringer til å gjennomføre tester og utprøvinger. Installasjon av blant annet lydlogg har likevel gjort at man har kunnet høste noen erfaringer. Helse Vest IKT har av forståelige grunner restriksjoner på hvilke applikasjoner som kan stå i deres nettverk, og hvordan disse skal være konfigurert. Installasjon av lydlogg i nettverk medførte blant annet at lydloggen ikke fungerte. Det vil av den grunn være viktig at man tester nye applikasjoner i samarbeid med Helse Vest IKT så lenge dette involverer bruk deres systemer. Et alternativ til dette er å la AMK/LV-simulator stå-alene med alle sine datasystemer. Dette vil medføre økonomiske konsekvenser da man må ha egne lisenser for simulatoren. I begge tilfeller må det sikres at det finnes et driftsapparat som trer i kraft når implementering av nye applikasjoner er fatale Ressursbruk Å bygge en AMK-simulator krever ressurser. Både i form av kompetanse og personell, men også økonomiske ressurser. Det er viktig at man tar høyde for dette i prosjektet med å bygge en simulator, men også i etterkant for å etablere en operativ driftsorganisasjon som ivaretar vedlikehold og oppgraderinger. Man bør etter vår erfaring bruke en modell som i figur 2. 11

14 Pedagogisk funksjon beskrives. Kravspesifikasjon Anbud teknisk utstyr. Avtaler om support. Installasjon av teknisk utstyr Tekniske tester. Test av alle funksjoner. Pågående support og vedlikehold Implementering i opplæringsplan. Pågående support og vedlikehold. Fig 2 Framdriftsplan for oppbygning og implementering av AMK/LV-simulator For å sikre at gjennomføring og evaluering av simulering foregår på best mulig måte bør man ha en klar ide om hvordan man vil løse de pedagogiske utfordringene før man lager kravspesifikasjonen. Dette er en tosidig sak; man kan lett velge løsninger som er uhensiktsmessige fordi de ikke har alle de funksjoner som er nødvendige, samtidig som enkelte løsninger kan ha for mange funksjoner til å fungere optimalt. Det er også viktig å bygge på en måte som gjør at installasjoner kan byttes enkeltvis (i moduler). Dette for å kunne teste ut enkeltelementer under gitte forutsetninger. Simulering medfører betydelig bruk av ressurser. Dette gjelder både bruk av instruktører og ved å ta ut operatører av sitt daglige arbeid. I en innføringsfase bør en beregne tre instruktører for å kunne simulere effektivt. Vi ser at vi på sikt kan klare oss med to instruktører pr simulering, men dette krever at også instruktørene får trening og kompetanse, og at man har en stabil stab av instruktører. Det er vår anbefaling at operatører får avsatt tid i turnus til trening og retesting (utsjekk) i simulatoren Kost/nytte-effekt Man har ikke etablert et stort nok datagrunnlag for å si noe om kost/nytte-effekten i denne rapporten. Vi vil aldri, under noen omstendigheter, kunne gi garanti mot gale vurderinger. Etter vår mening vil bruk av simulatortrening gi publikum bedre helsehjelp gjennom bedre kvalifiserte operatører. Som eksempel kan nevnes studier som har vist at pasienter med hjertestans har en 50% større sannsynlighet for å overleve dersom det blir uført hjerte-lungeredning (HLR) av publikum før nødemeldetjenesten kommer fram. Ved å gi instruksjon i HLR per telefon kunne studien også vise til en 25% økning i antallet pasienter der det ble utført HLR før nødmeldetjenesten kom fram (19). Likevel viser andre studier at HLR som blir gitt er ineffektiv eller ikke tilfredstillende i 49% av tilfellene (20). Man har også kunnet vise en klar sammenheng mellom antallet hjertestans operatøren veileder pr. år og overlevelse. Hyppig trening i veiledning av for eksempel hjertestans er derfor viktig, sett i lys av dette blir kost/nytteeffekten relativt klar. En AMK/LV-simulator kan aldri bli en erstatning for erfaring fra en operativ AMK/LVsentral. Vår erfaring er at de fleste AMK/LV-sentraler bruker veiledning til nye operatører under pågående og reelle situasjoner som et opplæringsverktøy i dag. Denne blir oftest gitt av en erfaren kollega. Dette er etter vårt syn en verdifull erfaring for nye operatører. Det er likevel aspekt under opplæringen som med fordel kan trenes i simulatormiljø. Dette kan være svært punkt-til-punkt baserte prosedyrer så som hjertestans, varsling og iverksetting av katastrofeplaner etc. 12

15 Det er viktig for operatørene at simulatoren avviker så lite som mulig fra den sentralen de vanligvis betjener. Man kan dra paralleller til det å drive trening på hjerte-lungeredning på dukker. Dukken har anatomiske likheter med et menneske. Det er en sikker form for ferdighetstrening som er uten ubehag for pasienten og utøveren. I tillegg viser studier at trening i HLR bedrer ferdighetene som HLR-utøver. Vi antar det samme vil gjelde for en AMK-simulator. En forutsetning både innenfor HLR og AMK-arbeid er likevel gjentatte øvinger. Flere studier innen HLR har vist at en 6-12 måneder etter trening er tilbake på samme nivå som før en startet trening. Det er rimelig å anta at dette også gjelder for andre ferdigheter som man sjelden får praktisere i sitt daglige arbeid. Man kan også stille spørsmål om hvorvidt operatørene skal ha krav om et visst volum av visse typer hendelser. Dersom man ikke oppnår dette gjennom reell drift i AMK-sentralen bør man vurdere å innkalle operatøren til treningsrunde i simulatoren. Typen hendelser en da skal fokusere på, kan for eksempel være de som man ofte refererer til som Den gyldne times kvintett : Hjertestans Brystsmerter Hjerneslag Akutt respirasjonsbesvær/svikt Alvorlig traume Det må gjøres vurderinger i den enkelte sentral om hvor ofte man skal kalle inn operatørene til simulering. 7.2 Anbefalinger og videre tilrettelegging Prosjektets anbefalinger Implementering av simulatortrening i grunnopplæring for alt AMK-personell ved AMK Bergen. Simulering i den hensikt å sertifisere/re-sertifisere bør innholde emnene hjertestans (veiledning), multitraume, sykt barn og akutte respirasjonsvansker. Opplæring, utsjekk og vedlikeholdstrening o Minst 1 simulatortrening à 3 timer per år/per operatør. Det legges opp til en uke høst og en uke vår med simulering. Under simulering skilles det mellom trening og test: Trening (2 timer): Diverse case, veiledning/tilbakemelding fra instruktør Test (1 time): Alle fire situasjoner som over. Vurderes av instruktør og medisinsk ansvarlig lege/pks-lege. Evalueringens absolutt-krav må beståes. Disse er uthevet på vurderingsskjema (se vedlegg under 8.4 Skjema for nødsamtale). Dersom ikke dette oppnåes må operatøren testes igjen etter noe tid. Ved fortsatt ikke oppnådd mål får det betydning for operatørens arbeidsoppgaver i AMK-sentralen. Før simulering og testing tar til bør alle operatører gjøres kjent med hvilke krav som stilles, og hvilke som er absolutte krav for godkjent gjennomføring. o Dersom det er mer enn 3 måneder siden siste veiledning av innringer ved trafikkulykke eller hjertestans bør den enkelte operatør innkalles til simulering 13

16 o o o der en øver på disse scenario. Dersom gjentatte avviksmeldinger eller hendelser avdekker områder man er svake på, kan man lage scenarier som brukes ved neste årlige utsjekk. Scenario som operatørene testes etter bør gjøres så standardiserte som mulig. Dette muliggjør måling av den enkelte operatørs og sentralens generelle utvikling. Det bør lages en database av historiske hendelser som man kan bruke som grunnlag for treningsscenario. Disse behøver ikke være så standardiserte som testscenario, og instruktørene kan spille fritt over dem for å teste den enkelte operatør på dens svakheter. Tidsakse Simulatordag Teori Trening Test Simulatorens tekniske oppbygning: o Teknisk bør simulatorer være så teknisk enkle som mulig dersom det ikke er mulig å legge seg på de samme løsningene som finnes i de sentralene som operatørene har sitt virke i. Som et minimum må grunnfunksjonaliteten i en reell AMK-sentral være på plass. Ikke-ferdigstilte tekniske løsninger ved prosjektets avslutning: o Installasjon av lyd-, skjerm- og videologg. Skjermlogg og videologg må installeres, lydlogg er kun delvis installert. Denne må endres til å logge linjene i den interne sentralen for simulatoren. Dette er omfattende arbeid og innbefatter i dagens situasjon bruk av Helse Bergens IT-system. I tillegg vil det bli behov for support i et senere forløp. Det bør derfor opprettes en gruppe som har ansvaret for installasjon av lydlogg, men også senere drift/support av AMK/LV-simulator. Gruppen bør bestå av medlemmer fra AMS, KoKom og Helse Vest IKT. o Konfigurering av videorouter i kontrollrom slik at slaveskjermene speiler predefinerte skjermer i simulatoren Tilrettelegging for videre bruk Det ligger i prosjektets mandat å tilrettelegge for videre bruk av simulatoren ved KoKom. Deler av den tekniske statusen er per dags dato av en slik art at det ikke kan forsvares å skulle gjøre simuleringer i den hensikt å evaluere personell. Dette kan først gjøres når lydlogg og verktøy for skjermovervåkning er på plass. Man bør i tillegg til dette vurdere å videofilme operatørene da dette kan gi supplerende informasjon om arbeidsmetoder etc. Det var en forutsetning for denne delen av prosjektet at tekniske tester var gjennomført i januar/februar, men det er fortsatt uavklart hvem som skal ha ansvaret for oppfølging av simulatorens tekniske status. Dette vanskeliggjør det å tilrettelegge for videre bruk i større grad enn det som nå er gjort i dette prosjektet. Man har etablert scenario å simulere etter, det er laget verktøy som man kan evaluere operatørene med og man det er laget anbefalinger når det gjelder videre bruk for operativt personell. Dette er et arbeid som må videreføres slik at en har nok scenario til 3 timers simulering. Vi vil understreke betydningen av kontinuitet og dokumentasjon i alle prosjekter som involverer personell fra flere avdelinger og med ulik kompetanse. 14

17 For å sikre videre bruk av simulatoren må det etableres avtaler mellom Akuttmedisinsk seksjon og KoKom som regulerer tilgang til og bruken av simulatoren. Videre må bruken forankres i AMS program for opplæring av nye operatører, og i seksjonens kvalitetssikringsprogram. Alle AMK operatører må gjøres kjent med krav som stilles under simulering. Ved optimal utnyttelse kan man forhåpentligvis også bruke simulatoren til forskningsarbeid ettersom man er i stand til å samle store mengder ulike data under simulering. Bruken av simulatorer har vist seg effektfull på andre områder innen medisin og sykepleie enn i håndtering av nødsamtaler. Det er ingen grunn som skulle tilsi at også nødsentraler kan benytte simulering som et verktøy for opplæring og kvalitetssikring. Vi ser fram til å høste erfaringer på dette området etter hvert som AMK/LV-simulator blir en del av læringsverktøyet i AMK-Bergen. 15

18 8 Kilder 1) Lov om spesialisthelsetjenesten 2. juli 1999 nr. 61, html ( ) 2) Lov om helsetjenesten i kommunene 19. november 1982 nr 66, ( ) 3) Forskrift om internkontroll i sosial- oghelsetjenesten 20. desember 2002 nr (internkontrollforskriften).http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/ sf/sf / sf html ( ). 4) Lov om helsepersonell m.v. 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven). ( ). 5) The complexity of team training: what we have learned form aviation and its applications to medicine, W.R Hamman, Qual. Saf. Health Care 2004, 13, ) Aksjonskollektivet: Samarbeid og bruk av teknologi i akuttmedisinsk koordinering, Tjora A HN, prosjektrapport, ) Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, utgave 2.1, Den norske lægeforening/the Laerdal Foundation of Acute Medicine, ) Forslag til faglig anbefaling for opplæring/oppfølging av LV- og AMK-operatører, KoKom-rapport, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap, ) Simulatorträning inom medicinsk verksamhet, Tsai et al, Läkartidningen, 2001, vol 98, nr 36, ) Decision Support for Efficient Ambulance Logistics, Andersson, Petersson og Värbrand, ITN Research Report, Linköpings Universitet, ) Ledelse i teori og praksis, Grønhaug K., Fagbokforlaget, ) Etablering av simulator for nødmeldetjensten, Solberg H. Kr, prosjektrapport, ) Patient safety and simulation-based mediacal education, Ziv, Small og Wolpe, Medical Teacher, 2000, vol 22, nr 5, ) Reliability and Validity of a Simulation-based Acute Care Skills Assessement for Medical Students and Residents, Boulet et al, Anesthesiology, 2003, 99, ) Do victims of an out-of-hospital cardiac arrest benefit form a training program for emergency medical dispatchers?, Calle, Lagaert, Vanhaute og Buylaert, Resuscitation, 1997, 35, 3, ) Randomisert kvalitetsskontroll, brukerveiledning, Helse Bergen, Nødmeldetjenesten, 16

19 IK-håndbok ) Randomisert kvalitetsskontroll, skjema for utfylling, Helse Bergen, Nødmeldetjenesten, IK-håndbok ) Dispatcher-Assisted Cardiopulmonary Resuscitation and Survival in Cardiac Arrest, Rea TD, et al, Circulation, 2001, 104, ) Retrospective study into the delivery of telephone cardiopulmonary resuscitation to 999 callers, Heward, Donohoe and Whitbread, Emerg Med J, 2004, 21,

20 9 Vedlegg Vedlegg I Prosjektbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Test AMK v2 Bakgrunn KoKoms virksomhet både innen nødnettet, ved sertifisering av utstyr til bruk i Helseradionettet og annet har avdekket et behov for å kunne teste utstyr i en AMK-sentral som ikke er operativ. Helse Bergen har samtidig behov for å bruke en ikke-operativ AMKsentral i sitt arbeid med opplæring av operatører, og ved vedlikehold av kompetanse. På denne bakgrunn er det i fellesskap laget en sentral som i størst mulig grad gjenskaper forholdene i en reell AMK-sentral. Mandat Teste, ta i bruk, og legge forholdene til rette for fortsatt bruk av Test AMK. Prosjektmål Overordnet mål Sikre kvaliteten på, og kvalitetskontrollen med tjenestene i AMK Resultatmål KoKom: Få etablert og demonstrert Test AMKs plass i system for sikring av kvalitet i AMK. Teste ut nytt utstyr som ønskes introdusert i AMK-sentraler. Helse Bergen: Etablere effektiv opplæring. Gjennomføre utsjekksprosedyrer og vedlikeholdstrening. Teste ut prosedyrer etc. Effektmål Påvist bedrede parametere for sentralens funksjon (ses i forhold til prosjekt datasett for medisinsk nødmeldetjeneste) Prosjektorganisasjon Deltagere Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Akuttmedisinsk seksjon (AMS), KSK, Helse Bergen og KoKom. Prosjektledelse Leder AMS og leder KoKom Arbeidsgruppe Representanter for de samarbeidende institusjoner 18

21 Prosjektmedarbeider Helsefaglig kompetanse, 30 dagsverk Sekretariat Sekretærfunksjon: Skriving og merkantile funksjoner. KoKom Prosjektprogresjon og metodikk Innhenting og bearbeidelse av tilgjengelig materiale/ erfaring Litteratursøk Elektronisk Manuelt Konferanser/ studiereiser Det vurderes deltakelse i relevant konferanse dersom slik arrangeres i prosjektperioden Gjennomføring av prosjekt (overskrift varierer) Sentral sjekkes ut teknisk Scenarier sjekkes ut for bruk i sentralen Målbare parametere defineres Scenarier testes Pilot med begrenset antall personer. Piloten evalueres, eventuelt endres gjennomføringsmetodikk Endret metodikk testes, og før/ etter verdier registreres og vurderes Sluttføring av prosjektet Utarbeidelse av rapport/ publikasjon Ressursbehov Prosjektledelse: Dekkes daglig drift Sekretær: Ved behov bruk av merkantile tjenester fra KoKom, Prosjektmedarbeider: 30 dagsverk (3mndr 50%): Inntil Arbeidsgruppen: Dekkes daglig drift Budsjett Frikjøp prosjektmedarb ,- 19

22 Prosjektsum Dagsverk: KoKom personell: 20 Frikjøp foretak: 30 AMS: Eget personell: Prosjektledelse: 15 Personell til testing: 35 Tidsplan med milepæler Innledende teknisk testing: 19.januar. Utarbeiding rutiner, testing i sentralen: Februar Pilotering: Mars Testing komplett: 30.april Sluttrapport: 1.juni Rettigheter og taushetserklæringer Enhver som gjennom sitt arbeid med dette prosjektet får kjennskap til taushetsbelagt eller begrenset informasjon skal inneha de nødvendige klareringer og ha signert de nødvendige erklæringer for dette. Eiendomsforhold Den dokumentasjon og øvrig materiell som produseres som del av dette prosjektet forblir KoKom s og AMS eiendom og forvaltes slik de bestemmer. 20

23 Vedlegg II Pilotplan for AMK/LV-simulator Pilotplan for AMK/LV-simulator Planlagt dag for pilot er , denne er avhengig av at teknisk løsninger i Test AMK er på plass, at instruktører har fått nødvendig innføring i bruk av kontrollrom og at scenarium er testet (planlagt til 23/03/06). Mål Mål for pilot er å se i hvilken grad man har lykkes med å utvikle Test AMK e) som en simulator for AMK-operatører - en tilnærmet lik AMK-betjeningspult med de verktøy av teknisk utstyr, applikasjoner og annet som behøves f) i hvilken grad Test AMK fungerer slik den er bygget pr januar 2006, holder de tekniske løsningene? g) ligger det til rette for å oppnå effektiv opplæring og trening? h) ligger det til rette for å oppnå effektiv utprøving av nye applikasjoner? Man ønsker å teste simulatoren gjennom å la operatørene jobbe i par der det inngår 1 AMKsykepleier og 1 ambulansekoordinator. Man bruker de kasus som er laget i forkant av pilot. Når det gjelder evaluering av innsats er målet å vurdere om de evalueringsinstrumentene som eksisterer egner seg for bruk i Test-AMK. Spesielt må man vurdere når det er hensiktsmessig å bruke lydloggen som evalueringsinstrument og hvorvidt operatørenes innsats skal vurderes ved å henge over skulderen eller overvåke bruken av kommunikasjons- og dataverktøy fra kontrollrom. Deltakere og ressursbruk Operatører til pilot rekrutteres fra AMK-Bergen. Vi vil forsøke å rekruttere erfarne operatører for å sikre adekvat handling og tilbakemelding. Vi tar sikte på å rekruttere 5 operatører for gjennomføringen. Dette vil være både sykepleiere og ambulansekoordinatorer som alle arbeider ved AMK-Bergen. Man beregner en halv til en hel dag til gjennomføring. Egnete instruktører til gjennomkjøring av scenarium er en forutsetning for å lykkes. Det vil i starten være et behov for 2-3 instruktører, man vil etter hvert kunne redusere dette antallet til 1-2. I pilotfasen vil prosjektmedarbeider Kristian Furuskjeg, avd.sykepleier AMK-Bergen Wibeke Krokås, Thomas Knarvik (AMS) og Lars Myrmel (AMS) fungere som instruktører. I gjennomføring av piloten vil disse bli tillagt varierende oppgaver; telefonkontakt med simulator, observasjon av operatører med evaluering og evaluering av tekniske løsninger. I tillegg vil man invitere observatører til gjennomføring av pilot. De vil få tildelt oppgaver som skissert nedenfor. Det vil på lengre sikt være nødvendig å drive opplæring for flere instruktører. Gjennomføring Operatører og observatører som skal delta i piloten må settes inn i sentralens muligheter og begrensninger. De vil få en innføring i hvordan man tenker å gjennomføre selve piloten og de må få en innføring i hvilke applikasjoner som er lik de som er i bruk i AMK-Bergen, samt hva som er ulikt, og få muligheten til å sette seg inn i dette før bruk. 21

24 Vi ønsker denne framdriftsplanen for gjennomføring av pilot: Innkalling av operatører til gjennomføring av pilot og invitasjon sendes til observatører Kort presentasjon av Simulator AMK Gjennomkjøring av scenarium med evaluering. Evaluering av Simulator AMK gjøres av operatørene (eget skjema) og instruktører og observatører blir bedt om å skrive en kort evaluering. Pilot evalueres med forslag til endringer på bakgrunn av resultater og evaluering fra observatører og operatører. Re-test bestemmes og gjennomføres. Det deltar 3 operatører. Man ønsker å teste operatørene i par der den ene har rollen som sykepleier i AMK (operatør 1) og den andre som ressurskoordinator (operatør 2). Man kjører 1 scenario før man har en kort pause der en instruktør legger inn betingelser for neste scenario i AMIS. Det er totalt 2 scenario pr økt. Operatørene evalueres etter hver økt. Det deltar 3 instruktører som får følgende ansvarsfordeling. 1 instruktør har ansvar for innringning 1 instruktør overvåker operatørene 1 instruktør betjener radioapparat. Prosjektleder Kristine Dreyer (KoKom) deltar som observatør. 22

25 Vedlegg III Scenario Test AMK Scenario 1 Hjertepasient Akutte brystsmerter med påfølgende hjertestans i område med dårlig ambulansedekning og i tillegg samtidighetskonflikt. Forventet hastegrad: Haster med oppgradering til Akutt Sted: Premisser: Test AMK 1 AMK-sykepleier og 1 ambulanse koordinator. Status ambulanser: Enhet Respons Status Adresse Kommentar A Fremme Solheimslien hentested Ledig stasjon Ledig stasjon V Avreist Bergen legevakt hentested H Fremme HDS hentested Ledig stasjon H Rykker ut Nesttun Ledig stasjon Ledig stasjon H Avreist hentested Ledig stasjon SLA Legebil Ledig stasjon SLA Ledig stasjon Helikopter Frekhaug Drift før scenario (5 min): Noen telefoner til ambulansebestilling, Gulen 411 ringer og sier at de er ledig på vei N og er nå på vei inn i Fløyfjellstunnelen. 113: BLV bestiller ambulanse på A grunnet brystsmerter, samt 3 oppringninger uten at innringer svarer. 23

26 Innledning: Hei, jeg heter Gjertrud/Harald Iversen pause jeg ringer for min mann/kone; han følte seg plutselig så rar. pause Jeg tror dere må sende en ambulanse! Tilgjengelige svar ved spørsmål Tidsavhengige opplysninger Adresse: Garnæstræet 15 Telefonnr: Navn pas: Harald/Gjertrud Iversen; f: Tilstand ved 113-anrop: Bevissthet: Våken og orientert Sirkulasjon: God hudfarge Respirasjon: Føler seg bra i pusten Smerter: Smerter i brystet; men de er ikke så gale; sitter litt på ve side Hud: Tørr og varm hud. Etter å ha verifisert adresse: Kommer dere snart? 3 min: Spontanopplysning: Økende brystsmerter, blir blek, kaster opp. 3,5 min: Spontanopplysning: Faller om. Kommer ikke ambulansen?!! På spørsmål: Bevisstløs; reagerer ikke på stimuli, stønner når han puster Ved veiledning: Klarer så vidt å følge instruksjon. Teller ikke kompresjoner til å begynne med, dersom dette blir korrigert telles det for sakte. Kommer til stadighet tilbake til telefonen vil ringe sin sønn. Annet: Ikke kvalm Debut: for noen minutter siden Tidl relevant for hendelsen: Kjent brystsmerter i noen dager. Tatt syrenøytraliserende for disse. Har ikke hjulpet. Ikke kjent hjertesykdom. Far og eldre bror døde av hjerteinfarkt. 24

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak Saksnummer: 2004/00026 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Forskrift om krav

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST Ikkje lægg på, vi e på vei Mona Hagensen Rådgiver NST To områder med forbedringspotensiale. Verktøy for beslutningstøtte. ( Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dokumentasjon av det akuttmedisinske pasientforløpet.

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL. En metodebeskrivelse for lydloggevaluering

BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL. En metodebeskrivelse for lydloggevaluering BRUK AV LYDLOGG TIL KOMPETANSEHEVING I LEGEVAKTSENTRAL En metodebeskrivelse for lydloggevaluering Lydlogg i legevakt Sykepleiers viktigste oppgave i legevaktsentral er å kartlegge pasientens situasjon,

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN Akutt klinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til ukeshospitering 1 uke gir 25 poeng til videre og etterutdanning. En lege ved akuttklinikken

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO

Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Behandling av pasienter med hjertestans utenfor sykehus Når tiden avgjør hjertestansstudie

Detaljer

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18.

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117 Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Nov 2015 16 110 Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering

Detaljer

Varsling fra AMK til andre nødetater.

Varsling fra AMK til andre nødetater. RAPPORT Bergen 22. august 2014 ISBN: 978-82-8210-028-1 Varsling fra AMK til andre nødetater. 1 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Tittel: KOKOM RAPPORT Varsling fra

Detaljer

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Saksnummer: 2000 00056-7 EVALUERING AV PILOT. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører

Saksnummer: 2000 00056-7 EVALUERING AV PILOT. Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører Saksnummer: 2000 00056-7 EVALUERING AV PILOT Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører Bergen, august 2002 KOKOM RAPPORT DELRAPPORT KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Den norske legeforening Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Postboks

Detaljer

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Helen Brandstorp PhD-student student, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø og turnusveileder, Fylkesmannen

Detaljer

Norwegian Manchester Triage Group

Norwegian Manchester Triage Group Styringsgruppen NMTG Deres ref: Vår ref (saksnr): Endre Sandvik Referent: Mrh Dato: 06.03.2012 Referat fra styringsgruppemøte Tilstede: Henriette Tyldum, Ahus. Germar Schneider, Bærum legevakt. Martha

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin

Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk seksjon KSK, Haukeland Universitetssykehus Høgskolen Betanien Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk teamtrening

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Fjelldal samfunnshus Møtedato: 08.03.2010 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS ÅRSMELDING 2009 ÅRSMELDING 2009 Barne-BEST utvalget ved Hammerfest sykehus gir med dette en beskrivelse av året 2009 til oppdragsgivere, kollegaer og interesserte. BAKGRUNN

Detaljer

Videobasert Akuttmedisinsk Konferanse i Helse-Nord (VAKe HN) oddvar.hagen@telemed.no

Videobasert Akuttmedisinsk Konferanse i Helse-Nord (VAKe HN) oddvar.hagen@telemed.no På vei mot en felles kommunikasjonsløsning for helse? Videobasert Akuttmedisinsk Konferanse i Helse-Nord (VAKe HN) oddvar.hagen@telemed.no Videobasert akuttmedisinsk konferanse (VAKe) MÅL; akuttkompetanse

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Maturity Matrix Hvor velorganisert er legekontoret ditt?

Maturity Matrix Hvor velorganisert er legekontoret ditt? Maturity Matrix Hvor velorganisert er legekontoret ditt? Janecke Thesen Janecke.thesen@isf.uib.no Kristin Prestegaard prestegaardk@gmail.com med bidrag fra Bente Aschim, Jannik Lückou Falhof, Edvard Løchen,

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Erfaringer med elektronisk pasientjournal

Erfaringer med elektronisk pasientjournal Erfaringer med elektronisk pasientjournal Harald Noddeland Medisinsk fagsjef, Klinikk for prehospitale tjenester Ambulanseforum, Gardermoen 01.10.2012 Innhold 1. Hvorfor EPJ? 2. Fakta 3. Erfaringer 4.

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015. BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: 61 14 68 20 Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 11.desember 2015 SAK NR 43-2015 Orientering ifht tilbakemelding fra HDO ifht brukererfaringer Forslag

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015 Bedriftsinterne kurs Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Basiskurs i QualiWare Introduksjon til (BPM) Business Process Management Professional Certificate

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet Saksnummer: 2005/00027 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

BRUKERMANUAL TELEFONRÅD BESLUTNINGSSTØTTE FOR MEDARBEIDERE VED LEGEVAKTER OG ALLMENNLEGEKONTOR. Kontaktadresse:

BRUKERMANUAL TELEFONRÅD BESLUTNINGSSTØTTE FOR MEDARBEIDERE VED LEGEVAKTER OG ALLMENNLEGEKONTOR. Kontaktadresse: TELEFONRÅD BESLUTNINGSSTØTTE FOR MEDARBEIDERE VED LEGEVAKTER OG ALLMENNLEGEKONTOR BRUKERMANUAL Kontaktadresse: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse Postboks 7810, 5020 Bergen Tlf 55

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling Hamar kommune Elin-k Elektronisk meldingsutveksling 30.mars 2009 Godkjent av: Styringsgruppen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling

Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling HELGELANDSSYKEHUSET HF Samarbeids avtale om levering av Legevaktformidling Mellom Helgelandssykehuset og følgende kommuner på Helgeland: Hattfjelldal-, Grane-, Vefsn-, Leirfjord-, Alstahaug-, Dønna-, Herøy-,

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

PatSim. Simulering som metode for. 1.amanuensis Arne Rettedal Høgskolen i Stavanger STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE. Thursday, 16 Decem

PatSim. Simulering som metode for. 1.amanuensis Arne Rettedal Høgskolen i Stavanger STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE. Thursday, 16 Decem Simulering som metode for læring, hvordan lage scenarier 1.amanuensis Arne Rettedal STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE 1 Thursday, 16 Decem Ulike simulatortyper Treningsverktøy (på dataskjerm) Matematisk modellering

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Erfaring med Soti Telemark - Vestfold

Erfaring med Soti Telemark - Vestfold Erfaring med Soti Telemark - Vestfold Erfaring med Soti Telemark - Vestfold Status juni 2012: Brukte ca. 2 uker i timeverk på en oppgradering. Gjorde dette en gang pr. år, burde vært 2 ganger pr. år. Noen

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

Gjennomføringsplan for aktivitetene knyttet til flight following. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS

Gjennomføringsplan for aktivitetene knyttet til flight following. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Gjennomføringsplan for aktivitetene knyttet til flight following Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Innhold Side: 2 av 11 0. Dokumentinformasjon... 3 0.1 Distribusjon... 3 0.2 Referanser...

Detaljer

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 v2.2-18.03.2013 Til landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 11/8812-19 Saksbehandler: Hanne Undlien Dato: 02.07.2015 Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 Helsedirektoratet

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

Implementering Kvalitetslosen

Implementering Kvalitetslosen Implementering Kvalitetslosen Detaljert prosjektplan 15.02.2013 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål og rammer... 3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 3 2.3 Omfang og avgrensinger... 3 3. Organisering... 4 4. Risikoanalyse

Detaljer

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten) Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Det kongelige justis- og politidepartement

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK

Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK Lovverk Helsepersonell loven kap 2, 4 forsvarlighet. Forskrift om internkontroll i helse og sosialtjenesten:

Detaljer

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Overordnet kvalitetssikring av det akuttmedisinske tilbud i kommunene: Hvilke planer foreligger?

Detaljer

Verdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER

Verdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER Verdien av simulering Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER 1 Hvem er jeg og hvorfor står jeg her Pedagog Paramedic Pedagogisk leder, SAFER Ambulansetjenesten i Stavanger President i SESAM Internasjonal

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

HELGELANDSSYKEHUSET HF

HELGELANDSSYKEHUSET HF HELGELANDSSYKEHUSET HF Avtale om levering av Legevaktformidling Mellom Helgelandssykehuset og følgende kommuner på Helgeland: Hattfjelldal-, Grane-, Vefsn-, Leirfjord-, Alstahaug-, Dønna-, Herøy-, Vevelstad,-

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Forprosjektrapport. ERTMS Driver Interface simulering. ERTMS Driver Interface simulering. Alexander Yngling Alexander.Yngling@iu.hio.

Forprosjektrapport. ERTMS Driver Interface simulering. ERTMS Driver Interface simulering. Alexander Yngling Alexander.Yngling@iu.hio. Forprosjektrapport ERTMS Driver Interface simulering Prosjektets tittel: ERTMS Driver Interface simulering Gruppe medlemmer: Hallgeir Are Olsen s141454, 3IA Hasan Akin s141460, 3IA Oppdragsgiver: NSB skolen

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros 30. 31.

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros 30. 31. CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space - en partner i FOR Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros 30. 31. januar 2014 Hva jeg vil snakke om 1. En partner i FOR - Samarbeidsavtale 2. CIRiS

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer