Politimetodene må. n Ulovlig opptakskrav ved PHS side n Ber om innsyn side 8-9. n Første politimann på Sydpolen side 26-29

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politimetodene må. n Ulovlig opptakskrav ved PHS side 14-15. n Ber om innsyn side 8-9. n Første politimann på Sydpolen side 26-29"

Transkript

1 Politimetodene må beskyttes Etablert rettspraksis gjør at politiet nå må avsløre sine kilder og fortelle i detalj hvordan moderne avlyttingsutstyr brukes og plasseres. Alt mens de kriminelle ser på i retten. side løssalg kr 45,- Nr 3 n Ber om innsyn side 8-9 n Første politimann på Sydpolen side n Ulovlig opptakskrav ved PHS side 14-15

2

3 Saker 10. Trenger flere forhandlere 12. Politi leter etter topplederkandidater 16. Fortsatt datarot i politiet 18. Krever innendørs skytebane 30. Politiets lønnsflørt 34. Foreslår strafferabatt 44. Notiser 47. Drapstruet i posten 48. Iskaldt kvinnekupp Første politimann på Sydpolen 24 Inge Meløy er ikke som andre politimenn. Han kan skryte av å være den første politimannen på Sydpolen. Vi hadde sol 24 timer i døgnet, og når det ikke var overskyet var det faktisk ganske behagelige temperaturer inne i teltet. Faste sider 36. Debatt 40. Arne meinar 42. Politijuss 46. Politiets skjeve verden Bryter loven 14 Handlekraftig riksadvokat Riksadvokat Tor-Aksel Busch tar initiativ til å se på problemstillingen rundt politimetodene som må beskyttes. Opptakskravene ved Politihøgskolen er ulovlige. Det mener Runa Bunæs og Tor-Geir Myhrer. Ekteparets sønn på 14 år har diabetes og er dermed av dem som automatisk utelukkes Skulle likvideres Thor Engebretsen i Hedmark politidistrikt har vært gjennom sitt livs mareritt. En kroatisk leiemorder erkjente i dansk politiavhør å ha fått i oppdrag å drepe han. Etterforskningsduoen i NOKAS-saken Samarbeidet og ressursene som er stilt til rådighet, har vært sentrale hvor langt vi har kommet i etterforskningen, sier Bjørn Kåre Dahl og Jon-Andre Nilsen. m a r s t Politiforum t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Tullete å få lønn Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Journalist Thomas Berg Tel Mobil Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Politimetodene må beskyttes Foto: Thomas Berg (Illustrasjonsfoto) ISSN: som fortjent? Stein Lier-Hansen i Norsk Industri åpnet lønnsoppgjøret med å karakterisere Unio som tullete fordi Unio krever høyere lønnsøkning enn industrien i årets lønnsoppgjør. Når Anders Folkestad nå krever en større lønnsutvikling til offentlig ansatte, reagerer Lier-Hansen primitivt. Spørsmålet er om samfunnet kan leve med at offentlig ansatte systematisk sakker akterut lønnsmessig? Stein Lier-Hansen og andre norske borgere trenger ikke bare gode lærere, men også gode sykepleiere og politiansatte. Et velfungerende marked er avhengig av en kompetent og velfungerende offentlig sektor. denne utgaven av Politiforum kan du lese om politi- I ansatte som får langt større belastning enn det noen av industriens ansatte noen gang får i jobben. Politifolk som gjennom jobben må gå inn i det sivile samfunnets mest ekstreme situasjoner med våpen i hånd og med livet som innsats opplever nå at deres identitet ikke lenger kan holdes skjult for de kriminelle. Politifolk utsettes allerede for drapstrusler i større og større grad. Politimannen Thor Engebretsen fikk trådkorset i pannen av en kroatisk leiemorder. Samfunnet ville rett og slett ikke fungere uten at noen var villige til å ta både risiko og belastning. Det er på tide at samfunnet verdsetter den belastningen det er å stå opp mot råskapen i det kriminelle miljøet. politiet er det ikke noe I system som på en god måte fanger opp antall trusler. Thor Engebretsen var ikke verbalt truet. Men når han i ettertid får vite at en leiemorder hadde han på kornet, trengs det svært liten fantasi til å skjønne hvilken belastning det er. Problemet er bare å beregne og dokumentere politiansattes belasting i et regneark. Det er umulig det må gå på skjønn og forståelse fra samfunnet som nyter godt av politiansattes innsats. Som en sa til meg: Jeg begynte å jobbe i politiet fordi jeg hadde lyst til å hjelpe folk. Samfunnet har kun råd til å la de beste fronte de ekstreme situasjonene politiansatte kommer opp i, og derfor må de få en kompensasjon for den belastning de tar. Det vil være tullete å tiltrekke andre enn de beste til slike jobber. 4 t Politiforum t m a r s

5 nyheter politimetoder Et eventuelt lovforslag vil iaktta at alle bevis som skal brukes mot en siktet for avgjørelse av skyldspørsmålet og straffespørsmålet, skal han eller hun ha fullt innsyn i og mulighet for å ta til motmæle. Rask reaksjon fra riksadvokaten Nye avgjørelser fra Høyesterett gjør at riksadvokaten nå har igangsatt et arbeid for å se nærmere på problematikken hvor politiet må fremlegge sensitiv informasjon i retten. tekst: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: THOMAS BERG Påtalemyndigheten har sammen med politiet i den senere tid opplevd å ikke få medhold i Høyesterett når det er begjært skjermet innsyn i straffesaksdokumenter. Det er særlig erfaringer fra Nokas og enkelte andre saker som gjør at vi nå har startet arbeidet med å vurdere om det herfra skal tas initiativ til lovendringer. Vi har sett at påtalemyndighetens synspunkter ikke har fått gjennomslag i Høyesterett. Samtidig registrerer vi at det i Høyesterett ofte har vært dissens, og at mindretallet har vist større forståelse for påtalemyndighetens argumentasjon, enn flertallet. Kjennelsene i Høyesterett innebærer en endring i selve dokumentbegrepet - hva som er etterforskningsdokumenter, og saksbegrepet hva som er selve saken, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til Politiforum. Bekymret riksadvokat Vi mener bestemt at de innsynsregler som nå synes å være etablert går lenger enn de konvensjonsforpliktelser vi er bundet av. Det regelsett som nå er etablert av Høyesterett kan få betydning for politiets evne til å samarbeide med andre lands politimyndigheter, og selvsagt for muligheten politiet har til å beskytte kilder, sier Busch. Som følge av utviklingen har riksadvokaten bedt om innspill fra Oslo politidistrikt for å få en beskrivelse av problematikken. I begynnelsen av mars forelå et notat hvor forskjellige problemstillinger var listet opp. Dette notatet har riksadvokaten sendt til samtlige statsadvokater for å få synspunkter derfra innen midten av mars. Svarene vil vi bruke som utgangspunkt for å vurdere om det er behov for lovendring. På bakgrunn av den senere tids utvikling har vi orientert Justisministeren om vårt initiativ, sier Busch, som erkjenner at i grunnlaget for initiativet ligger en bekymring for utviklingen som nå er registrert. Ikke svartmales I påvente av et eventuelt lovforslag, understreker Busch viktigheten av at politiet og påtalemyndigheten fortsetter sine bestrebelser i å bekjempe den alvorlige kriminaliteten. Under etterforskingsfasen er det gode muligheter for hemmelighold av denne type opplysninger. Videre gir straffeprosessloven 242a oss muligheter til å unnta sensitiv informasjon som ikke skal brukes som bevis, for siktede og forsvareren. Vi må akseptere at domstolene kan være uenige i våre vurderinger. Henleggelse av saker uten domstolsbehandling er i så fall et alternativ, dersom liv og helse står på spill. Denne muligheten har riksadvokaten benyttet flere ganger, sier Busch. Innsyn i politimetoder: Avveining mellom hensynet til den som er siktet, og samfunnets behov for oppklaring av alvorlig kriminalitet er utfordrende og viktig, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch. m a r s t Politiforum t

6 De nye politimetodene var Stortingets bidrag i kampen mot organisert kriminalitet. Nå står hele gevinsten i fare for å bli utradert. Nyetablert rettspraksis gir de kriminelle innsyn i politiets etterretningsdokumenter. tekst: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: Thomas Berg Får dette festet seg, står vi i praksis uten mulighet til å oppklare saker som Nokas og Munch-saken, advarer Eirik Jensen, sjef for spesielle operasjoner ved Oslo politidistrikt. Mange husker saken hvor Oslo PD oppklarte en sak med innførsel av 39 kilo heroin, den såkalte Heroin-saken. På grunn av at politiet ble pålagt å oppgi etterretningsinformasjon i retten, trakk riksadvokaten saken for å beskytte samarbeidende polititjenesters arbeidsmetoder og eventuelle informanters liv og helse. I slike saker er det en reell frykt for kilders liv og helse om kildenes navn ble kjent for de kriminelle. Unntak Tidligere justisminister Odd Einar Dørum handlet raskt, og fikk igjennom et lovforslag i Straffeprosesslovens 242a som skulle beskytte mot innsyn i nettopp etterretningsinformasjonen. Men i loven så gjorde Stortinget et unntak som følger: Unntak fra dokumentinnsyn kan bare besluttes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar. Erfaringene fra Nokas- og Munchsaken viser nå at det etableres en rettspraksis som gjør at politiet på ingen måte kan garantere noen kilders anonymitet. Det være seg gamle Petra som ser noe mistenkelig i naboblokken, eller en godt innarbeidet kilde dypt inne i det kriminelle miljøet. I retten blir vi som politivitner spurt om det er bakgrunnsinformasjon som ikke ligger ved etterforskningsdokumentene. Og vi må da si ja, men at vi ikke ønsker å legge den frem fordi dette er sensitiv informasjon som kan avdekke informanter og politiets arbeidsmetoder. Før kunne vi starte etterforskningsdokumentene med å skrive: på tid og sted pågrep og ransaket vi NN, og fant... Nye politimetoder LAMME Nå gjelder ikke dette lenger, fordi advokatene fremsetter krav om å få vite om det ligger bakgrunnsinformasjon som årsak til at den kriminelle ble pågrepet. For oss ser det ut som om det for forsvarerne har blitt viktigere å fokusere på å avdekke informanter enn å fokusere på klientens siktelse. Og advokatene forsøker å sverte politiet med å fremsette påstander om at vi bruker ulovlige metoder, og at vi setter opp feller for deres klienter, sier Jensen. Full åpenhet Dette ønsker vi å imøtegå ved at retten får se hva slags opplysninger som ligger bak, og som danner grunnlaget for politiets aksjoner eller valg av metoder. Rett og slett full åpenhet for retten som en rettssikkerhetsgaranti Kildetørke: Det er samfunnet som taper hvis politiets kilder forsvinner, advarer Eirik Jensen, sjef for spesielle operasjoner ved Oslo PD. er vårt utgangspunkt. Men retten må hemmeligstemple bakgrunnsinformasjonen. Det er disse opplysningene som sannsynliggjør skjellig grunn til mistanke og som er et vilkår for å iverksette ransaking, spaning og telefonavlytting. Når retten har gitt oss medhold til å iverksette metodene, bør dette være starten på de åpne etterforskningsdokumentene, sier Jensen. Frykter kildetørke Alle som har det minste innsikt i politietterforskning vet at de aller fleste saker blir løst med stor hjelp fra kilder som forteller politiet hvem de bør snakke med og hvor de bør kikke. Det er faktisk av helt avgjørende betydning for å danne seg et bilde av omfanget av alle 6 t Politiforum t m a r s

7 nyheter politimetoder Betenkt i Sverige I Sverige er Ola Laurell betenkt. Han er sjefsåklagar ved det Internationella Åklagerkammaren for Utenlandssaker i Uppsala. S typer kriminalitet. Får vi god informasjon kan vi gjøre skikkelige analyser, og vi kan disponere etterforskningsressursene på en god og målrettet metode, og ikke minst, vi kan oppklare alvorlig kriminalitet. Nå kan vi ikke ta sjansen på å bruke kildeinformasjon lenger fordi sannsynligheten for at politimetoder og informanter avdekkes i retten nå er økt betraktelig. Vi må i stedet støvsuge egne system for fragmenter av opplysninger som gjør at vi kan jobbe videre med saken. Det kan ta mellom fire og seks uker. I mellomtiden blir partiet med narkotika videresolgt før vi får gått til ransaking, og heroinet flommer i årene på våre ungdommer fordi vi ikke kan bruke kildene. Jeg nekter å tro at det var intensjonen med lovverket, sier Jensen alvorlig. Han påpeker at gode kildetips sparer politiet for enormt mye arbeid i den viktige kartleggingsfasen hvor tidsaspektet er så ekstremt viktig. Retten vil ha ferske opplysninger. Det Avlytting: Eirik Jensen monterer en mikrofon på brystet til en politimann. gir ikke gode argumenter for å få gjennomslag for å iverksette bruke av etterforskningsmetoder hvis ikke politiets begrunnelse for skjellig grunn til mistanke bygger på ferksvareopplysninger. Hvis alt vi har er gamle opplysninger sier retten nei, og vi får ikke kjennelser. Det kan føre til at saken henlegges, advarer Jensen. Må ha lovendring Slik praksis nå har utviklet seg må politiet i sine rapporter avsløre hvordan de forskjellige metodene brukes. Hvordan man driver spaning, hvordan man gjør en hemmelig ransaking, under cover virksomhet, hvordan samarbeidet med andre lands politi fungerer. Vi må vise avlyttingsutstyr og hvordan det plasseres. Alt mens de kriminelle sitter og ser på i retten. Det kan jo like gjerne kalles: Kurs i Hvordan lykkes i kriminell virksomhet, konkluderer Jensen. redaktor@pf.no At vi har ulike regler gjør at vi må jobbe ulikt mot ulike land. Når vi vet at det er slik, må vi tilpasse oss til disse reglene. De norske reglene er naturligvis en bekymring. Den norske virkeligheten gjør det tråkig, og kompliserer samarbeidet over grensen, sier Laurell. Han fremhever to viktige aspekter ved at politiet ikke kan holde kilder bort fra advokatene. Politiarbeidet blir vanskeliggjort for at man ikke får info fra disse kildene, og som han sier: Kilder som gir info til politiet utsetter seg for store sjanser. Kan ikke politiet gi garanti om anonymitet, er det stor sjanse for at de blir skadet. Effekten blir at politiet til slutt ikke får vite noen ting. De hemmelige tvangsmidlene holder ikke alene, man må ha flere innganger til å løse alvorlig kriminalitet. I Sverige har vi andre regler. For politisamarbeidet hadde det vært bra om vi hadde samme sett av regler på nordisk nivå. Dette handler jo ikke om småkriminelle, dette er de store fiskene, sier Laurell. Politimetoder n Undercovervirksomhet n Romavlytting n Hemmelig ransaking n Kommunikasjonskontroll n Spaning n Infiltrasjon m a r s t Politiforum t 7

8 nyheter politimetoder Under bankranet av DNB NORs lokaler på Jessheim i august 2004 ble Svein Eirik Utsi og Carlo Jeanette Hellevig skutt og skadet av mannskap fra Beredskapstroppen. Nå ber advokat Morten Furuholmen om innsyn i identiteten til dem som skjøt. Vil ha navnet på anonyme politifol AV Ole Martin Mortvedt og thomas berg Polititjenestemenn kommer gjennom sitt operative yrke jevnlig inn i situasjoner hvor deres identitet holdes skjult av forskjellige årsaker. Det kan være for å unngå belastende oppmerksomhet fra media, og det kan være for å unngå trusler og hevnaksjoner fra de kriminelle i ettertid. Til nå har politiet klart å holde identiteten skjult der det har vært nødvendig. Begjærer innsyn Dette har vært stort sett uproblematisk inntil nå. Beredskapstroppen har holdt potte tett om hvem som har gjort hva under operasjoner, ikke engang politikolleger i andre enheter har fått vite hvem som har gjort hva. Politidistriktene rundt om i Norge har også vært påpasselige med å skjule identiteten ved anslag mot for eksempel kriminelle MC klubber. Men nå er det kanskje slutt på anonymiteten. Advokat Morten Furuholmen har overfor Oslo politidistrikt og Spesialenheten begjært innsyn i politifolks identitet. Hull i lovverket Tor-Geir Myhrer er lovrådgiver i Justisdepartementet og professor II i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og har tidligere vært førstestatsadvokat hos Riksadvokaten. Kan politifolks identitet holdes skult? I utgangspunktet er ikke lovverket godt innrettet til å forhindre at andre som har tilknytning til saken får innsyn i politifolks identitet. Det holder med å si at man vurderer å gå til enten sivilt søksmål eller reise privat straffesak mot polititjenestemenn for at man som utgangspunkt har krav på kopi av straffesaksdokumentene. Hvis identiteten fremgår av etterforskningsdokumentene er det rett og slett vanskelig å hindre innsyn, sier Myhrer. Han viser til at de som lager etterforskningsdokumentene står overfor særlige utfordringer i slike saker. Blant annet vil Spesialenheten for Politisaker komme i situasjoner hvor de regelmessig etterforsker politifolk. Kan bli et problem I slike saker vil politiansattes anonymitet være avhengig av om Spesialenheten ser at det kan bli et problem i ettertid at identiteten blir kjent. I så fall er spørsmålet om Spesialenheten er villig til å ta hensyn til det, og kun benevne polititjenestemennene med A og B? Det vil i så fall kreve en argumentasjon for at kjennskap til politinavnene vil kunne bli misbrukt, noe som kan være en vanskelig øvelse. Hvis Spesialenheten velger kun å nevne avhørte politifolk benevnt med bokstaver, er det i utgangspunktet å bende regelverket. Regelverket gjelder likt for politifolk som det gjelder for andre. Man foretar i utgangs- 8 t Politiforum t m a r s

9 Krever lovendring k trening: Vi mener at opplysninger om identiteten til disse tjenestemennene helt klart må kunne holdes skjult, sier visepolitimester i Oslo Hans Halvorsen. (Foto: Beredskapstroppen) Nestleder i justiskomiteen Jan Arild Ellingsen (bildet) har sendt brev til Riksadvokaten i denne saken og er krystallklar om hva han mener. Hvis det viser seg at det er et hull i lovverket, må vi gjøre noe med dette umiddelbart. Vi kan ikke ha et system hvor politimenn kan bli utsatt for hevnaksjoner hvis advokater skal få innsyn i identiteten til den enkelte polititjenestemann. Det er politiet som etat og ikke enkeltpersonene som utfører oppdrag. I mine øyne er dette helt hoderystende, sier Jan Arild Ellingsen. punkt avhør hvor identiteten fremgår i innledningen til avhøret, påpeker Myhrer. Loven må endres Myhrer mener at hvis politiansattes behov for anonymitet i spesielle situasjoner skal ivaretas, må det nok foretas endringer i straffeprosessloven og i påtaleinstruksen. Der er det også før gjort endringer av tilsvarende karakter. Tidligere var politifolk (og andre) som vitnet i retten pålagt å oppgi sin hjemmeadresse. Etter en lovendring ble det tilstrekkelig å oppgi tjenestested. Etter reglene om anonyme vitner har vitner i dag anledning til å holde sin identitet skjult, men dommeren (og forsvarer om vedkommende ønsker det, men da med taushetsplikt overfor klienten) vet hvem vitnet er. Myhrer forklarer at man rent lovteknisk kan tenke seg et tilsvarende regelverk i alle fall under etterforskingen - ved avhør av mistenkte polititjenestemenn som har et særlig behov for anonymitet. Det bør ikke være opp til den enkelte rettsanvender å vurdere om politifolks identitet skal holdes skjult eller ikke. Det kan bli for tilfeldig. Her bør både Politidirektoratet, Riksadvokaten og Politiets Fellesforbund trolig ta et initiativ til å få vurdert om lovverket bør endres. Begrunnelsen må i så fall være om man med dagens regelverk sikrer at man får de riktige politifolk til å jobbe i Beredskapstroppen eller andre utsatte posisjoner, konkluderer Tor-Geir Myhrer. Spesielle operasjoner Visepolitimester i Oslo, Hans Halvorsen, mener denne type informasjon bør være taushetsbelagt. Vi mener at opplysninger om identiteten til disse tjenestemennene helt klart må kunne holdes skjult. Spesielt hvis samfunnet skal kunne ha personer som er villige til å ha dette som sine arbeidsoppgaver. Jeg vil understreke at det er politiet som sådan og ikke enkeltpersoner som gjennomfører slike spesielle operasjoner. Hvis det viser seg å være svakheter eller uklarheter i lovverket, må det gjøres endringer. For dette er helt uholdbart for oss, sier Hans Halvorsen, og legger til: På generelt grunnlag kan jeg si at jeg kjenner til episoder i utlandet hvor advokater har begjært innsyn i identiteten til politimenn som har avfyrt skudd for å få opplysninger som kan benyttes i en sivil erstatningssak. Noen av våre utenlandske kollegaer har stilt spørsmål om det er erstatningsspørsmålet som har vært den primære grunnen til at man vil ha identiteten. På generelt grunnlag mener jeg at man også i Norge må ta hensyn til at andre motivasjonsgrunner enn de rent erstatningsrettslige kan være aktuelle. redaktor@pf.no m a r s t Politiforum t 9

10 Gisselaksjon: Gisselsituasjon fra en barnehage på Hjelmeland. (Foto: Politiet) Trenger flere FORHANDLERE Antall krise- og gisselaksjoner i Norge stiger og forhandler Stein Erik Mauseth har vært sentral i nærmere 140 episoder siden Nå ruster politiet opp og utdanner flere forhandlere som et resultat av den økende trenden i Europa. AV THOMAS BERG Vi ser helt klart at antall gisselaksjoner stiger ute i Europa, og trenden er klar. Det vil bli flere og flere episoder hvor kidnapping blir tema også her til lands, sier Stein Erik Mauseth, en av Norges mest erfarne forhandlere. Han trekker paralleller til kidnapping av Siba-arvingen Fabian Bengtsson i Sverige i fjor og utelukker ikke at lignende episoder kan skje i Norge. Kriminalitetsbildet endrer seg hele tiden. Derfor gjør vi disse grepene nå, understreker Mauseth. Første prioritet Kidnappingsproblematikken ute i Europa er et økende problem og derfor har Politidirektoratet bestemt seg for å rekruttere flere forhandlere til politiet. Til høsten vil Politihøgskolen gjennomføre et tre ukers kurs. Mauseth understreker viktighet av å ha kompetente personer i disse stillingene. Det finnes ingen magiske ord for en forhandler. Hver situasjon er unik. Og når vi ser hvordan utviklingen er ute i Europa, er det viktig at vi ligger i forkant av problemet. Derfor er det viktig å få på plass flere dyktige mennesker, mener Mauseth. Første prioritet for politiet i krisesituasjoner er å redde liv, uansett hvem det er. Alt annet er sideordnet. Et menneskeliv kan aldri erstattes. Samspill En gissel- eller krisesituasjon er en komplisert situasjon å løse. Det er politiets oppgave å gjøre det, og i den utfordringen er forhandlingene en del av det hele. Men for å løse situasjonen må alle elementene i samspillet og politiets handlinger forenes. På en måte blir hver lille komponent i anstrengelsene for å løse krisen en del av forhandlingsstrategien. Det er et samspill der alle parter må se seg selv som en del av en felles, enhetlig anstrengelse, og som skal avspeile et budskap dersom et ønsket resultat skal oppnås i den situasjonen politiet er satt til å løse, sier Mauseth. Mauseth understreker at forhandlerne aldri rykker inn i hus hvor personer har forskanset seg. Det skjer bare på film. Mistet tre Stein Erik Mauseth har i løpet av sine 13 år som forhandler vært igjennom en rekke vanskelige episoder. Stort sett har utfallet vært positivt. Totalt har han mistet tre menneskeliv i forhandlingssituasjoner han har gjennomført. Ingen situasjoner er like og det finnes ingen absolutter, understreker Mauseth. Hva skal til for å bli en dyktig forhandler? Empati, god innsikt både når det gjelder psykologi og psykiatri, evne til å samarbeide, kulturforståelse og organisasjonsforståelse. I til- 10 t Politiforum t m a r s

11 nyheter bredskap Forhandlertips operasjonssentralen: Under forhandlinger er situasjonen hektisk og samarbeid mellom de involverte er sentral. (Foto: Politiet) Dette bør du gjøre n analysere, planlegge og bedømme n Unngå å forhandle alene, være gjerne to nå det forhandles n Hver situasjon er unik n Tenk på din og kollegers sikkerhet. n Velg telefon som kommunikasjonskanal hvis det er mulig n Presenter deg, gjerne med fornavn og at du er ansatt i politiet n Bruk alltid navn på motparten under forhandlingene hvis det går n Vis empati n Still åpne spørsmål n Glem ikke å stille spørsmål om motparten er klar for å komme ut eller slippe ut eventuelle gisler n La motparten få snakke, husk det er han eller henne som er i vanskeligheter n Vis at motparten har et ansvar for det han eller hun gjør n Ta en time out hvis det er behov for det n Ta alle trusler seriøst n Kjøp tid ved å henvise beslutninger til overordnede legg er det ingen ulempe å være god i språk, mener Mauseth. Bistand fra Oslo Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet understreker viktigheten av å ha et godt forhandlerteam og viser til at Oslo skal ha åtte forhandlere etter at høstens kurs er gjennomført. Dette er en nødvendig beredskap. Det som også er viktig å få frem er at forhandlerne i Oslo skal bistå andre distrikter som ikke har egne forhandlere. I tillegg er det sentralt å opprettholde dagens kompetanse på dette området. Samarbeidet mellom Beredskapstroppen og forhandlerne er meget viktig, sier Oddbjørn Mjølhus. Geir Valaker ved Politihøgskolen sier at skolen skal ha det faglige ansvaret for kurset som skal arrangeres i Stavern til høsten. thomas.berg@politiforum.no Dette bør du ikke gjøre n Rus aldri inn i situasjonen n Kom ikke for nærme n Gå aldri inn i situasjonen uten tilstrekkelig hjelp n Bytt aldri ut deg selv mot et gissel n Ikke send inn medisinsk personell hvis det ikke er helt nødvendig n Bruk ikke kjente av motparten som forhandlere n Ikke si at du har beslutningsmandat, det er ikke din jobb n Spør aldri etter krav n Ikke sett egne eller tidsrammer eller tidspunkter n Aldri ignorer motparten n La en person snakke, la de andre coache i stillhet n Unngå å være dømmende n Gi aldri ordre m a r s t Politiforum t 11

12 nyheter nye ledere Politiet leter etter Fra høsten 2007 vil Politidirektoratet lyse ut en rekke topplederstillinger. For å finne dyktige kandidater starter POD et topplederkandidatprogram i samarbeid med Politihøgskolen. Tekst og foto: Mari Fossheim Kan du tenke deg en stilling som politimester? Er du en dyktig leder som kan vise til resultater? Er du en leder som vil noe på vegne av politiet? Er du strategisk anlagt, og ikke minst, dyktig til å håndtere mennesker? Hvis du innehar alle disse kvalitetene kan nettopp du være den kandidaten POD søker etter. Fra høsten 2007 vil vi lyse ut et betydelig antall åremålsstillinger som politisjefer, og ønsker i den anledning å motivere ledertalenter til å søke toppstillingene. Derfor har vi inngått et samarbeid med Politihøgskolen, og vil fra og med august 2006 starte opp et topplederkandidatprogram. Vi ønsker å finne frem til de beste lederne, og vi håper og tror vi kan finne frem til en rekke dyktige kandidater med denne metoden, sier seksjonssjef for organisasjonsutvikling i POD, Einar Wergeland Jensen. Tøffe opptakskriterier Programmet har 18 plasser og vil strekke seg over ett år. Rekrutteringen av deltakere til programmet innebærer at interesserte sender søknad direkte til POD, som går gjennom søknadene og velger ut kandidater til intervju. Gjennomføring av intervjuer skjer etter påske, sier Wergeland Jensen, som regner med noen hektiske uker i tiden som kommer. Han presiserer at det ikke nødvendigvis vanker en toppjobb i politi-norge selv om man kommer gjennom nåløyet. Hensikten er å tiltrekke ny trump: Einar Wergeland Jensen er på jakt etter topplederkandidatene Programbeskrivelse Topplederkandidatprogrammet går over ett år og består av fem faglige samlinger à 2-3 dager og med ulike oppgaver i mellomperiodene. Samtlige samlinger vil arrangeres i det sentrale østlandsområdet. Programmet tar utgangspunkt i etatens lederprinsipper, rammeverk for lederkompetanse og politirollemeldingen. I tillegg legges det vekt på topplederens betydning for samarbeidet mellom politiet og andre samfunnsaktører, samt politiets forhold til media. Foto: MARY ALTAFFER, AP suksess: Donald Trump har hatt stor suksess med programmet The Apprentice. talenter med dokumentert ledererfaring som har noe å bidra med, og motivere disse til å søke toppstillinger i etaten. Etter endt program må kandidatene må selvsagt søke på topplederstillingene på lik linje med alle andre. Denne siste prosessen er ikke nødvendigvis vi involvert i, slår han fast. Wergeland Jensen er ikke enig i at det i realiteten er han selv som velger ut fremtidens politimestere. Vi er flere som velger ut kandidatene, og som sagt, så må de søke ledige stillinger i konkurranse med andre søkere, påpeker han. Det er betydelige kriterier som legges til grunn for opptak av deltakere. Blant annet påkreves det betydelig ledererfaring og dokumentert resultatoppnåelse som leder, juridisk, politifaglig eller annen relevant utdannelse på universitets eller høyskolenivå, høy motivasjon og ikke minst personlige egenskaper for toppledelse. I tillegg er POD opptatt av en god fordeling mellom menn og kvinner. Positive tilbakemeldinger Dette programmet gir en god innføring i viktige problemstillinger. Kandidatene vil få muligheten til å se sine egne styrker og utviklingsmuligheter som leder, og programmet vil gi en god ballast uansett hvilke utfordringer man søker. Dette er med andre ord ikke et program du kan surfe deg gjennom mens du vipper på stolen, smiler Wergeland Jensen. Så langt har det bare vært positive reaksjoner. Vi har fagforeningen i ryggen, og tidligere i dag var justisministeren på besøk, og han syntes programmet var svært positivt, legger Wergeland Jensen til. mari.fossheim@pf.no 12 t Politiforum t m a r s

13 Defence and Communications Systems The EADS Systems House Nærere samarbeid Tjeneste for andre menneskers sikkerhet betyr å ha rett informasjon til rett tid, og på rett sted. Det er derfor så mange sikkerhetsetater og myndigheter stoler på kommunikasjonsløsninger fra EADS. Løsningene er brukervennlige og gir pålitelig informasjon og ordrer ute i felten. Det skal være enkelt å dele informasjon både internt og på tvers av de ulike etatene. Vi strekker oss enda lenger og vil lytte til den fremste ekspertisen på beredskap og sikkerhet. Deg. Sikkerhet for alle

14 BRYTER - ulovlige opptaks Runa Bunæs og Tor-Geir Myhrer mener dagens opptakskrav med Politihøgskolen er ulovlige. Ekteparets sønn på 14 år har diabetes og er dermed av dem som automatisk utelukkes fra en eventuell fremtidig tjeneste i politiet. GLEM DET: Med dagens opptaksregler kan Lars Myhrer (til høyre) se langt etter å komme inn på Politihøgskolen. Far Tor-Geir Myhrer mener kravene er ulovlige. tekst og foto: THOMAS BERG Dette gjelder selv om ekteparets sønn, Lars, skulle greie kravene for opptak og ellers anses for egnet. I strid med regelverket. Personer med diabetes kan leve et helt normalt liv og vil egne seg godt i politiet, mener Runa Bunæs og Tor-Geir Myhrer. I et brev som er rettet til Justisdepartementet tar ekteparet opp problematikken rundt opptakskravene ved Politihøgskolen. I brevet kommer det blant annet frem følgende: Kravene ved Politihøgskolen utelukker grupper av søkere, til dels eksplisitt og diagnoserelatert. Etter vår mening er det grunn til berettiget tvil om slik diskriminering generelt er i samsvar med de krav som må stilles til en utdanningsinstitusjon i høyskolesystemet, slik Politihøgskolen nå er. Men det er spesielt grunn til å rette oppmerksomheten mot at regelverket synes å være svært lite oppdatert i forhold til den faktiske situasjonen for personer med diabetes, kommenterer Runa Bunæs overfor Politiforum. I klartekst sier Runa Bunæs at dagens opptakskrav ved Politihøgskolen er diskriminerende og ulovlig. Opptakskrav I opptakskravene til Politihøgskolen står det svart på hvitt at personer med sukkersyke medfører udyktighet. Runa Bunæs og mannen Tor- Geir Myhrer stiller store spørsmålstegn om en høgskole kan stå fritt til å oppstille disse og andre fysiske krav til studentene, og viser bl.a til norsk lov og bindende internasjonale konvensjoner mv. Bunæs og Myhrer skriver i brevet til Justisdepartementet at det er all grunn til å anta at PHSs utgangspunkt for rekruttering av studenter er å velge de beste, men de kriterier som i dag legges til grunn for opptak utelukker mange som har kompetanse, ferdigheter og holdninger som vil gjøre dem til utmerkete politifolk. Den ideelle 14 t Politiforum t m a r s

15 nyheter opptaksregler LOVEN krav ved PHS politimann som besitter alt polititjenesten kan fordre finnes neppe. Forskjellsbehandling Runa Bunæs og Tor-Geir Myhrer mener politilovens krav til helsemessig skikkethet er nokså rundt formulert, mens Politidirektoratets reglement for inntak til PHS krever at tilstanden skal være alvorlig, betydningsfull, og gjøre at tjenesten ikke kan utøves tilfredsstillende, for at man ikke kan anses som skikket: En nedsatt funksjonsevne godtas og flere tilsynelatende alvorlige tilstander kan etter måten aksepteres, såfremt det etter nærmere og konkret vurdering finnes at søkeren kan utføre polititjeneste tilfredsstillende. Etter ordlyden kan det tas inn studenter med hjerneskade, depressive lidelser, sinnslidelser, personlighetsforstyrrelser, hodeskade, hjerte/karsykdom, tarmsykdommer, sykdom i knokler, ledd og muskler, såfremt ikke tilstanden er alvorlig eller betydningsfull, står det i brevet til Justisdepartementet. Det påpekes også at forhold som anses som et hinder for opptak eller uteksaminering fra skolen, som diabetes, nærsynthet eller ikke å greie de fysiske kravene for opptak og uteksaminering ikke vil representere noe problem for fortsatt ansettelse i politiet. thomas.berg@politiforum.no Forstår frustrasjonen Rektor ved Politihøgskolen, Hans Sjøvold, bekrefter at de har mottatt brev Runa Bunæs og Tor-Geir Myhrer. Jeg har et åpent forhold i dette. Hvis det viser seg at vi har ulovlige opptakskrav ved skolen, er det klart vi må se nærmere på dette. Jeg forstår at Bunæs og Myhrer har tatt initiativet til dette brevet. Jeg er ikke fremmed for at vi ser nærmere på opptakskriteriene vedrørende synskravet også, sier Sjøvold. Politidirektoratet bekrefter at de vil sette ned en arbeidsgruppe for å se på problematikken. I tillegg vil arbeidsgruppen også se nærmere på flere medisinske krav ved opptakskriteriene ved høgskolen, sier fungerende seksjonssjef i personalavdelingen i Politidirektoratet, Per Kvam. Diskriminering Leder av sentralstyret i Norges Diabetesforbund, Anne Mette Liavaag, mener dagens regelverk ved PHS er overmodent for endringer. At politiet innser at dagens system er gammeldags, er bra. Det blir feil og diskriminerende når politiet sier at alle som har diabetes er uegnet for å arbeide i politiet. Det er viktig å se enkeltindividet. Det jobber personer med diabetes både i politiet og helsevesenet som behersker skiftarbeid på en ypperlig måte. For andre kan skiftarbeid by på problemer i en periode. Men det er viktig å understreke at personer med diabetes er fornuftige og kjenner seg selv godt. I tillegg har det kommet nye medikamenter som fungerer utmerket, sier Liavaag. m a r s t Politiforum t 15

16 Fortsatt Systemet har satt oss voldsomt tilbake, det er i utgangspunktet tungvint, tidkrevende, lite brukervennlig PRØVEKLUT: På en dårlig dag får jeg kanskje registrert én sak i Sian. For meg ser det ut som om de har satt i gang pilotdrift av et nytt system, med hele politi Norge som prøveklut, sier en oppgitt Annette Rode, konsulent ved Nord Odal lensmannskontor. Igangsatt av Justisdepartementet og Statens Innkrevingssentral I Politidirektoratet er prosjektleder Knut Kværner godt kjent med innkjøringsproblemene med Sian. Vi er fra vårt ståsted enig i at Sian ikke var ferdigutviklet før det ble tatt i bruk. Etter at beslutningen om innføring var tatt, har vi avgitt dyktige fagpersoner fra politidistriktene til å samarbeide med Statens Innkrevingssentral. Men vi fikk rett og slett for kort tid til å gjøre Sian ferdig. Vi har nå satt på ytterligere ressurser ved å ha stilt flere folk til disposisjon fra lensmannskontorene for å samarbeide med Statens Innkrevningssentral for å få dette bra så fort som mulig, sier Kverner. Han skjønner frustrasjonen fra Annette Rode og de andre brukerne som kom med i pulje en i utplasseringen av systemet. De har fått den verste bøygen, erkjenner Kværner som håper på en snarlig bedring. Han forklarer at Sian har en langt mer omfattende funksjonalitet enn de gamle systemene, og at systemet samhandler med andre systemer som gir langt flere fakta på bordet. Har andre enn Statens Innkrevningssentral vært invitert til å komme med anbud på et nytt system? Vi forholder oss til at Statens Innkrevningssentral fikk oppdraget av Justisdept. POD er en kunde. Vi er ikke avhengig av å gå ut med anbud så lenge det er en statlig ikke kommersiell leverandør, sier Kværner. og på langt nær ferdig utviklet Her er kommentarer som Rode har mottatt fra brukere av Sian: Jeg blir mer og mer overrasket over vårt nye dataprogram, det er desidert det verste jeg har vært borti! Dette går virkelig ikke an Dette må tas opp høyere. 16 t Politiforum t m a r s

17 nyheter sivile rettspleie datarot i politiet Datarotet i politiet fortsetter. Nå er det den sivile rettpleie som må lide. Tekst og foto: OLE MARTIN MORTVEDT I januar rullet Politidirektoratet ut dataprogrammet SIAN i politiet. Programmet som skulle håndtere politiets sivile gjøremål innen den sivile rettspleie. Jeg var positiv til et felles system for den sivile rettspleien i politiet. Forventningsfull dro jeg på opplæring i Sian, sier konsulent Annette Rode ved Nord-Odal lensmannskontor. Forbannet Systemet har satt oss voldsomt tilbake, det er i utgangspunktet tungvint, tidkrevende, lite brukervennlig og på langt nær ferdig utviklet. For meg ser det ut som om de har satt i gang pilotdrift av et nytt system, med hele politi Norge som prøveklut. Vi har daglige heng som fører til en oppstykket arbeidsdag. Det er en Løs systemkaoset for politiet! Datakaoset har nådd Stortinget I forbindelse med innføringen av det nye saksbehandlingssystemet SIAN, har det oppstått en situasjon som i verste fall er rettssikkerhetsmessig betenkelig. Stadige endringer, driftsavbrudd, utkasting av systemet, nedetid, og treghet medfører at saker hoper seg opp og gjør at det er grunn til å frykte at andre oppgaver som hører inn under den sivile rettspleien kan bli skadelidende. En rekke politidistrikter melder at arbeidet med innføringen av dette uferdige systemet preges av stress, frykt for fysiske skader grunnet manglende funksjonalitet og at saker hoper seg opp. Systemet er uferdig og en belastning for de ansatte i etaten, sier André Oktay Dahl. Han ber justisminister Knut Storberget om å utsette den videre innføringen av Sian inntil man har trygghet om det er mulig å gjennomføre dette på en forsvarlig måte. skam å rulle ut et dataverktøy før de er ferdige med utviklingen, sier Rode. Hun har siden 1991 arbeidet ved lensmannskontoret, og har god kjennskap med systemene som har blitt brukt tidligere. Nå er hun forbannet. Da vi 1. januar overtok Forliksrådets oppgaver fikk vi naturligvis mer å gjøre. Hele tiden er det snakk om at vi skal bli mer effektive, og så gir de oss dette, sier hun oppgitt. Rode forklarer at Sian ikke er noe nyutviklet system, men en videreutvikling av Statens Innkrevingssentrals (SI) gamle system. Hvorfor kunne vi ikke videreutvikle de systemene som faktisk har blitt benyttet til disse formålene? spør Rode. Før brukte jeg ca ett minutt på å registrere en namsak. På en god dag kommer jeg nå opp i maksimalt 10 saker, på en dårlig dag får jeg kanskje registrert én, sier Rode. Hennes erfaring er at systemet tas ned minst en gang om dagen, grunnet heng og utbedringer av alle de manglene som er i systemet. Det er utrolig vanskelig å strukturere arbeidsdagen når jeg blir kastet ut og ikke får avsluttet arbeidsoppgavene, sier en oppgitt Rode. Ikke nytt i Norge Forliksrådet er det feltet i Sian som har flest mangler. Forliksrådet er Skeddersydde mobile video løsninger nytt for politiet, men ikke nytt i Norge. Datasystemet Fsys fra Flexi-Soft AS har blitt benyttet i forliksråd i flere år. Dette har vært et meget godt arbeidsverktøy. De har 20 års erfaring på området. men har ikke blitt forespurt om muligheten for videreutvikling tilpasset politiets behov, sier Rode. Hun har forsøkt å forhindre oppstart av Sian i politiet. På vegne av henvendelse fra Rode og flere andre, ba Politiets Fellesforbund i Hedmark administrasjonen i politidistriktet om ta problemene i Sian med POD. Svaret fra administrasjonen var at de ikke så noen grunn til å ta dette opp nå siden prosjektleder mente Sian var et bra verktøy. I ettertid har prosjektleder endret oppfatning, og innrømmet at systemet har blitt tatt i bruk for tidlig, opplyser Rode til Politiforum. Jeg føler meg ikke lenger alene om å gjøre disse negative erfaringene, sier Rode. I politiet er det kjent at Per Waage, tidligere sjef i Politiets Datatjeneste, som nå er sjef for Statens Innkrevingssentral, har hatt en sentral rolle for å få Sian implementert. Flere undrer seg nå over at det ser ut som om enkeltmennesker i systemet har stor makt til å selge inn et dataprogram som ikke er ferdige. Video Technology Group AS P.b 99 Jøndal, N 2081 Eidsvoll Tel: Faks: post@vtg.no redaktor@pf.no m a r s t Politiforum t 17

18 Kostnadsbesparende Anbefalingen fra Søndre Buskerud til Hedmark er krystallklar. Bygg innendørs skytebane med en gang. Det sparer dere inn på rekordtid. Det mener opplæringsansvarlig og UEH-leder Pål Erling Lundbekk i Søndre Buskerud politidistrikt. Lundbekk ramser opp følgende kriterier som taler for bygging av innendørs skytebane. n Tilgjengelighet n Ikke væravhengig n Optimale skyteforhold n Åpen 24 timer i døgnet n Kostnadsbesparende over tid slipper å leie skytebane andre steder n Egen sikkerhet også for publikum Jeg forstår godt frustrasjonen på Hamar for å si det sånn. Å bygge en skytebane koster litt ekstra, men det er en investering på livstid. Banen vi har blir hyppig brukt, og mange tjenestemennen- og kvinner bruker banen til egentrening, sier Lundbekk. Genialt Politihuset i Drammen er det nyeste i landet som har innebygd skytebane i lokalene. Pål Erling Lundbekk mener flere distrikter må tenke i samme retning når nye bygg skal settes opp i fremtiden. I mine øyne har dette vært en fornuftig investering. Spesielt nå som vi skal gå over fra revolver til pistol er det viktig å ha en skytebane som er tilgjengelig. Mengdetrening er et stikkord, og jeg tror at vårt personell helt klart vil dra nytte av det når den nye pistolen skal skytes inn, sier Lundbekk. De færreste tror det blir innendørs skytebane i det nye politihuset i Hedmark som er under prosjektering. Nå kommer massiv kritikk fra distriktets operative som frykter konsekvensene kan bli enorme. tekst og foto: THOMAS BERG Hovedverneombud Bjørn Lagmannsveen ved Hedmark politidistrikt har mottatt en rekke henvendelser fra bekymrede kollegaer som ikke kan forstå hvordan styringsgruppa vurderer å utelukke en innendørs skytebane i det nye prosjekterte politihuset. Ut fra dagens situasjon ser vi en høyere frekvens på antall væpnede oppdrag. Dette er oppdrag som til enhver tid krever mye av den enkelte FORNØYD: Pål Erling Lundbekk ved Søndre Buskerud politidistrikt tester ut innendørs skytebane på politihuset i Drammen. tjenestemann. Kompetansen som den enkelte tilegner seg gjennom den årlige OP-opplæring, gjør den enkelte i stand til å løse oppdrag. Det kreves svært mye av politiet i forhold til det å kunne løsne skudd mot et definert mål, med en så moderat opplæring som det vi har i dag. Å kunne trene og bli komfortabel med våpnene bidrar til økt sikkerhet for den enkelte, samt at sikkerheten til publikum vil bli bedre med økt trening og kompetanse for den enkelte tjenestemann. Derfor mener jeg det er merkverdig og skremmende at ikke ledelsen har funnet plass til en innendørs skytebane, sier Bjørn Lagmannsveen. Kan ikke si nei Lagmannsveen har fått mange tilbakemeldinger fra tjenestemenn som tilsier at enkelte ikke øver med våpen i perioden mellom de organiserte årlig OP- treningene. I praksis betyr dette i verste at enkelte ikke håndterer 18 t Politiforum t m a r s

19 nyheter utbygging Krever innendørs skytebane i nytt bygg men dårlig økonomi kan ødelegge våpnene mer enn en gang i året. Det vil med egen skytebane, hvor det er tilrettelagt for skyting, raskt kunne gjennomføres en skytetrening uten at det kreves all verdens av tid, påpeker Lagmannsveen, og legger til: Vi kan ikke i 2006 si nei til en så viktig beslutning som en innendørs skytebane er på et bygg som det nye politihus i Hamar. Etter alt å dømme vil dette bli et bygg som vil huse politiet i mange år. Derfor bør en forvente at styringsgruppa ser flere år frem i tiden, og ikke avfeier en skytebane med dagens dårlige økonomi. Dårlig økonomi Selv om dagens dårlig økonomi brukes som begrunnelse, mener Lagmannsveen ikke at kravene til den operative tjenestemanns kompetanse må bli redusert. Behovet for å kunne benytte egen skytebane vil bli fremtredende også med tanke på at vi kjører patrulje med fremskutt lagring av våpen. Denne ordningen vil trolig utvides fra å gjelde enhånds våpen, til også å gjelde tohåndsvåpen, påpeker hovedverneombudet. Helhetsvurdering Vi har i utlysningsteksten tatt opsjon på bygging av skytebane i det nye politihuset som skal bygges på Hamar. Men hva vi kommer til å ende opp med, tør jeg ikke spekulere i, sier avtroppet politimester Svein Opsahl. Politimesteren sier at de er i dialog med flere tilbydere og at det vil bli tatt en endelig beslutning i forhold til behov og ikke minst kostnader når sommeren nærmer seg. Ved å bygge innendørs skytebane, snakker vi om 200 kvadratmeter ekstra som igjen vil føre til økte leieutgifter. I tillegg må vi ta hensyn til å tilfredsstille krav til utlufting. Men jeg vil ikke tippe noe som helst om utfallet foreløpig, sier Svein Opsahl. Hedmark må ta en eventuell utbygning av innendørs skytebane av eget budsjett. Det kan igjen gå ut over innkjøp av verneutstyr, nye pistoler eller fornyelse av utslitte kjøretøyer. thomas.berg@politiforum.no m a r s t Politiforum t 19

20 nyheter HMS Thor Engebretsen i Hedmark politidistrikt har vært gjennom sitt livs mareritt. En kroatisk leiemorder erkjente i dansk politiavhør å ha fått i oppdrag å drepe han. Tekst og foto: OLE MARTIN MORTVEDT I desember 2004 fikk jeg en telefon fra Politiets Sikkerhetstjeneste. Meldingen var at dansk politi hadde pågrepet en kroat i besittelse av dynamitt, tidsinnstilling, pistol med lyddemper og avsaget haglegevær. Opprinnelig grunn for å stoppe ham var at han hadde et defekt baklys på bilen han kjørte, sier lensmannsbetjent Thor Engebretsen. Likvidere norsk politimann I frykt for å bli utlevert til Kroatia valgte han å legge alle kort på bordet. Kroaten opplyste at han hadde fått i oppdrag å likvidere en norsk politimann i Kongsvingerdistriktet, og en skatterevisor på Hamar. Ut fra opplysningene klarte de ikke å identifisere hvilken politimann det var. Kroaten opplyste at lokale forretningsfolk i Solør-området var oppdragsgiverne, og at han ikke utelukket at likvideringen var satt videre i det han nå hadde forsvunnet og satt i varetekt i Danmark, forklarer Thor Engebretsen. Det bredte seg en stor usikkerhet blant politifolkene i distriktet. Vakthavende ble bevæpnet, og mange gikk i en forhøyet beredskap. Sjokket var stort da det viste seg at det var Engebretsen selv som var målet. Etter 33 år i politiet har han ikke så mye som mottatt en ubehagelig telefon. Kroaten var samarbeidsvillig med dansk politi, og identifiserte Engebretsen etter at bilder av husene til de forskjellige tjenestemennene i politidistriktet ble sendt ned til dansk politi. På kornet Thor Engebretsen forteller at i avhør forklarte kroaten at han fem ganger hadde vært helt innpå huset til Engebretsen, og han hadde detaljkunnskap om Engebretsens samboer og barn. Kroaten forklarte også at han hadde hatt Engebretsen på kornet i kikkertsiktet, men at han ikke skjøt fordi han var usikker på om det var flere folk inne i huset, samt han syntes at summen på kroner og en flybillett til Sør Amerika var for lite. Selv fagfolk har karakterbrister, sier Engebretsen kynisk. I retten har kroaten forklart at planen var å skyte Engebretsen utenfor huset, for deretter å slepe han inn i huset og sette fyr på boligen med en tidsinnstilt brannbombe en dag resten av familien var borte. Det ble produsert napalm i huset til en kjenning av en av oppdragsgiverne. I tillegg ble flere våpen prøveskutt. Det ble lagt planer om kjøp av kamuflasjeklær, og kroaten ble utstyrt med skuddsikker jakke. Han ble også utstyrt med pistol. En av de siktede i saken, John Skjalg Lund på Flisa, har tilstått at han kjørte kroaten til Engebretsens bopel flere ganger, og hentet ham etter rekognoseringen. Han har også tilstått at han kjørte Kroaten til skatterevisorens bopel på Hamar. Drept personer Under etterforskningen fremkom det at kroaten var utdannet fallskjermjeger, at han var sprengstoffekspert, og at han i krigen i Kroatia hadde vært med i en gruppe som hadde skutt og drept personer, men at han senere hadde desertert. Til politiet fortalte han at han var redd for å bli utlevert til Kroatia. Han var sikker på at om han ble utlevert, ville han bare forsvinne bli drept på grunn av sitt kjennskap til krigsforbrytelser på stedet. ENGASJEMENT: Klarer politidistriktene å verne godt nok om politiansatte som opplever å bli truet i tjenesten? Politibetjent Thor Engebretsen etterlyser mer engasjement fra sin arbeidsgiver. som arbeidsgiver som bryr seg, og er opptatt av mennesket. Ifølge Engebretsen fungerte ikke politiets kollegastøtteordning, og politidistriktets HMS-rådgiver ble ikke varslet om saken før det var gått mange dager. Det var da han som selv måtte varsle HMS-rådgiveren. Det ble iverksatt flere tekniske virkemidler for å avdekke Lensmannsb Hvor var arbeidsgiver? Før gjerningsmennene, kroatens oppdragsgivere ble pågrepet, søkte Engebretsen politimesteren i Hedmark om tillatelse til å bevæpne seg med tjenestevåpen, men fikk nei. Begrunnelsen var at det ikke var hjemmel for å bevæpne seg for å beskytte seg selv og sin familie i en slik situasjon. Engebretsen trekker et klart skille på politiet som politi, og politiet som arbeidsgiver. Han synes politiet som politi handlet på en utmerket måte, og han fikk god støtte av lensmannen og gode kolleger på kontoret og i likvid vaktdistriktet. Etterforsknigsledelsen og de som har deltatt i saken har gjort en kjempejobb, sier Engebretsen. Imidlertid savner han politiet 20 t Politiforum t m a r s

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( )

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( ) Lovvedtak 87 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L (2015 2016), jf. Prop. 68 L (2015 2016) I Stortingets møte 8. juni 2016 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( ) Lovvedtak 105 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L (2012 2013), jf. Prop. 147 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG BEVÆPNING

HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG BEVÆPNING Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO INNLANDET POLITIDISTRIKT Deres referanse: 201702339-2 310 Vår referanse: 201703700-4 008 Sted, Dato Lillehammer 15.09.2017 HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 30.08.2018 Saksnr.: Dommere: 17-170785AST-BORG/03 Lagdommer Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Kristel Heyerdahl Jørgen F. Brunsvig Steingrim Bull Begjærende part

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er en omfattende og konfidensiell rapporteringsverktøy

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i HR-2017-1179-U, (sak nr. 2017/824), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

POLITIET. NOU 2009:15 S kjult informa.y.on åpen kontroll - horin<gsuttalelse. Hordaland politidistrikt

POLITIET. NOU 2009:15 S kjult informa.y.on åpen kontroll - horin<gsuttalelse. Hordaland politidistrikt POLITIET Justisdepartementet Lovavd. P.b. 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår reftranse Dato 30.04.2010 NOU 2009:15 S kjult informa.y.on åpen kontroll - horin

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 10.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-180900SAK-BORG/04 Lagdommer Lagmann Lagmann Kristel Heyerdahl Espen Bergh Erik Melander Siktet Anders Behring Breivik

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling med prekvalifisering om konsulenttjenester i forbindelse med en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Anskaffelsen var etter

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING Norgestaxi AS Akersbakken 12 0172 OSLO Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2431-8- PCG 26.09.2012 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

11/538-47- CAS 11.03.2013

11/538-47- CAS 11.03.2013 Vår ref.: Dato: 11/538-47- CAS 11.03.2013 Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmål om et Nav-kontor handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder da en mann ikke ble innkalt på intervju

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITIREFORMEN VEIEN VIDERE Formålet med politireformen Særtrekk ved Innlandet politidistrikt Viktige perspektiver Oppgaver/utfordringer Interimperioden. Veien

Detaljer

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer