Vi vil også gå på kurs! s. 2 3 Folkehelsestudiet ved HiAk hva nå? s Norsk Tannvern 100 år s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi vil også gå på kurs! s. 2 3 Folkehelsestudiet ved HiAk hva nå? s. 10 11 Norsk Tannvern 100 år s. 20 21"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2010 Årgang 93 Vi vil også gå på kurs! s. 2 3 Folkehelsestudiet ved HiAk hva nå? s Norsk Tannvern 100 år s

2 Vi vil også gå på kurs! I løpet av det siste året har tannpleier Jorunn Brekke ved Loddefjord tannklinikk i distrikt Bergen Vest kurset beboerne i fire bofellesskap. Et svært populært tiltak er vår erfaring etter å ha vært tilstede da beboerne ved Drotningsvik bofellesskap ble kurset. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer I henhold til samarbeidsavtalen mellom Kommunehelsetjenesten og Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland, har Tjenester for PU (psykisk utviklingshemmede) brukere over 18 år i og utenfor institusjon ansvar for at brukeren ivaretar sin daglige munnhygiene og får nødvendig tannbehandling. Tannhelsetjenesten på sin side har ansvar for å gi opplæring/informasjon om gjeldende anbefalinger for god munn- og tannhygiene. På et av våre årlige møter med PU-ledelsen i vårt distrikt, Bergen Vest, kom det frem at flere av de voksne psykisk utviklingshemmede utenfor institusjon gjerne ville gå på kurs. «Alle går på kurs hvorfor får ikke vi gå på kurs», var det en som hadde sagt da de ansatte i bofellesskapet skulle på kurs. Ja, hvorfor ikke, tenkte jeg. Vi kan vel lage et kurs om munn- og tannstell? Og slik ble det. Overtannlegen var svært positiv, og nå har jeg vært i fire bofellesskap. Det har vært nesten 100 % oppmøte hver gang, forteller Jorunn Brekke. Skriftlig invitasjon Kurset er enkelt lagt opp med en powerpoint presentasjon og god tid til spørsmål og diskusjon. Vi setter av to timer, og kurset holdes som regel i fellesrommet i bofellesskapet. Spesielt tar vi for oss viktigheten av tannpuss morgen og kveld, men også kostholdet berøres. Mange av beboerne sliter med vekten, og de har stor risiko for diabetes. Kursdeltakerne har på forhånd fått skriftlig invitasjon, og det blir hengt opp informasjon om kurset på oppslagstavlen. De som er i arbeid, får fri for å delta. Både den skriftlige invitasjonen til hver enkelt og det at de får fri fra arbeidet gjør at kurset får status blant beboerne. Etter endt kurs får de et kursbevis og en pose med tannpasta, tannbørste og skyllevann m.m. alt sponset av overtannlegen. Det er det enkelte bofellesskap som tar kontakt for å få kurset. Beboerne snakker om det på jobben, og interessen sprer seg. Det er «stas» å gå på kurs, forteller Jorunn. Godt kjent med Karius og Baktus Munnpleien var tilstede da Jorunn holdt kurs for fem av beboerne i Drotningsvik bofellesskap. Det er seks beboere der, men en var på ferie. Dina, Eli, Wenche, Solfrid og Jan Ove syntes det var morsomt at vi ville dekke kurset, og de var veldig engasjerte under Jorunns foredrag. Karius og Baktus er gamle kjenninger og at man drikker vann fremfor brus, vet de alle. Men lørdag, det er gotteridag! Pasienter på tannklinikken Alle beboerne er faste pasienter på Loddefjord tannklinikk, og noen kjenner Jorunn godt fra før. Når de kommer på klinikken etter at vi har holdt kurs, har de mye å snakke med meg om. Det er tydelig at mye av det jeg har snakket om «blir sittende». Det GODT SAMARBEID: Tannpleier Jorunn Brekke (t.v.) har et godt samarbeid med ledelsen i bofellesskapene. Her er det leder i bofellesskapet «Drotningsvik», Nina Milde, som sørger for at beboerne får gjennomføre Jorunns kurs. 2 Munnpleien nr 2/2010

3 er også de tilbakemeldingene jeg får fra ledelsen i bofellesskapene, forteller Jorunn. Når det gjelder psykisk utviklingshemmede over 18 år, både i og utenfor institusjon, har Den offentlige tannhelsetjenesten en klar målsetting om å fremme god helse, forebygge tannsykdommer og gi nødvendig tannhelsehjelp. Dette kurset er derfor en enkel måte å drive forebyggende arbeid på. Samtidig gjør vi oss kjent blant beboerne, og terskelen for å oppsøke tannklinikken for nødvendig behandling er blitt lavere etter deltakelse på dette kurset, sier Jorunn. Mer informasjon om opplegget i Loddefjord kan man få ved henvendelse til epost: GJENNOMFØRT KURS: Dina (foran f.v.), Eli og Solfrid. Bak Wenche og Jan Ove. De synes alle at kurs er gøy. VILLIG MODELL: Dina stiller villig opp som modell når Jorunn skal vise riktig tannpuss. Munnpleien nr 2/2010 3

4 Norsk Tannvern til topps Tannpleier Camilla Lyngstad jobber i Colgate og er representant i Norsk Tannverns kontaktutvalg for folkehelse. I sommer var hun på Kilimanjaro med sin mann, Stig. Buff en fra Norsk Tannvern kom godt med i høyden. Foto: PRIVAT Vi gratulerer Richard R. Næss som er ansatt som ny generalsekretær i Den norske tannlegeforening. Næss er i dag fylkestannlege i Østfold og leder av fylkestannlegenes arbeidsutvalg. Han skal etter planen tiltre generalsekretærstillingen 1. februar Foto: TRINE SUPHAMMER Vi gratulerer Tannhelsetjenesten i Oslo som fylte 100 år den 1. november og er den eldste kommunale tannhelsetjeneste i Norge. I 1910 ble den første kommunale skoletannklinikken åpnet på Ankerløkken. I dag består den offentlige tannhelsetjenesten i Oslo av 18 store og moderne tannklinikker rundt omkring i byen, samt mindre klinikker på 15 av kommunens sykehjem og to klinikker i fengslene. Jubileet ble markert på flere måter, blant annet med jubileumsboken «Fra smil til smerte», ført i pennen av tidligere styreleder i Norsk Tannvern, tannlege Svein Jacobsen (bildet). Boken koster 300 kroner og kan bestilles ved å sende en e-post til: Munnpleien har også merket seg at 100-åringen var en av tre nominerte til Oslo folkehelsepris Prisen ble delt ut 22. oktober og gikk til «60 pluss» som organiserer treningsopplegg og turer for normalt friske, men inaktive eldre. Nomineringen førte til at overtannpleier Hilde Vogt Toven i Tannhelsetjenesten Oslo KF, fikk presentere virksomheten under prisutdelingen. Foto: TRINE SUPHAMMER BRONTO SKAPER LIV OG RØRE Fluorisaurusen Bronto var i år, som i fjor, i aksjon på Mersmakfestivalen i Skien 27. august. Over 500 barnehagebarn var innom Fiskerestauranten, og Bronto gjorde stor lykke. Hadde egentleg vore ganske kjedeleg utan han til stades! Var ein varm og god opplevelse! er meldingen der i fra. Foto: Agnes Haugan «Vaktskifte» i Helsedirektoratet Tannlege Ragnhild Elin Nordengen (t.v.) er gått inn i stillingen som seniorrådgiver ved Avd. allmennhelsetjenester i Helsedirektoratet. Det er denne avdelingen Tannhelsetjenesten sorterer under. Ragnhild skal etterhvert overta oppgavene etter Liljan Smith Aandahl, som nå trapper ned. Ragnhild Elin Nordengen har de siste 20 årene vært tannlege i Tromsø. Den siste tiden tilknyttet Tannhelsetjenestens Kompetansesenter for Nord- Norge (TkNN). Foto: TRINE SUPHAMMER 4 Munnpleien nr 2/2010

5 MUNNpleien nr 2/2010 Årgang 93 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Redaktør: Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog Line Schrøder Karlsen, tannpleier Reidun Stenvik, tannlege Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Grafisk produksjon og design: Trine Suphammer as Trykk: Merkur Trykk A/S Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2010 Årgang 93 Vi vil også gå på kurs! s. 2 3 Folkehelsestudiet ved HiAk hva nå? s Norsk Tannvern 100 år s Folkehelsearbeid skolerte medarbeidere lønner seg Norsk Tannverns virksomhetsidé er: «Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskaper, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde en god tannhelse hele livet.» Men hvordan? Leder for fylkestannlegenes arbeidsutvalg, Richard Næss, formulerte det slik da han ønsket velkommen til tannhelsetjenestens folkehelsenettverk på Olavsgaard: «Utfordringene er nå endret fra hvorfor drive folkehelsearbeid til hvordan drive det.» Hvordan planlegge for god helse, og hvordan kan tannhelsetjenesten bidra til at innbyggerne velger livsstil som fremmer helse? På Olavsgaard fikk vi mange gode eksempler på folkehelsesamarbeid med tannhelsetjenesten som bidragsyter. Det lover godt for en fremtid med enda større ansvar for folkehelsen hos fylkeskommunen. Sentralt er det stor aktivitet på folkehelseområdet. I april vedtok Stortinget samhandlingsreformen. Nå er forslag til ny samlet folkehelselov lagt ut til høring. Den nye loven, som skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2012, vil sammen med forslaget til ny helse- og omsorgslov erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. En gevinst ved å samle bestemmelser om folkehelsearbeid på alle forvaltingsnivåer er at loven kan legge til rette for en mer samordnet innsats. Folkehelse favner vidt. Kommunenes og fylkeskommunenes roller i folkehelsearbeidet skal styrkes. De skal sørge for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som påvirker denne. Fylkeskommunen skal identifisere og koordinere behov for innhenting av kunnskap på nye områder. Det er sannsynligvis den nye loven tannhelsetjenesten skal forholde seg til i folkehelsearbeidet. Tannhelsetjenesten skal bidra med kunnskap, og den har en viktig oppgave som premissleverandør. Vi er strukturerte, har erfaring i forebyggende arbeid og er gode på rapportering. I samarbeid med andre kan vi få til mye. Men vi kan bli enda bedre. Vi trenger skolerte medarbeidere med enda mer kunnskap. Slik kunnskap er Høgskolen i Akershus, HiAK, alene om å tilby. Skolen har siden studieåret tilbudt kurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell. Der har man gitt tannhelsepersonell bedre innsikt i grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeid. Deltakerne sier at de er fornøyd med å ha blitt tryggere i kommunikasjon og nettverksbygging. De får jobbe med aktuelle problemstillinger fra eget fylke. Da kan resultatet også komme eget fylke til gode. Nå som fylkeskommunen står foran større ansvar og oppgaver, er dette kurset i folkehelsearbeid enda viktigere og mer relevant. I underkant av 200 tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger har gjennomført studiet. Det ble dessverre avlyst i 2010 på grunn av endringer i statlig finansiering, noe som førte til få søkere. Studiet er et unikt tilbud til tannhelsepersonell, og tannhelsetjenestens ledere har vist vilje og engasjement ved å sende sine medarbeidere på dette kurset. Vi kan bare håpe og tro at det fortsatt lar seg arrangere, enten ved at staten finner midler til støtte, og/eller at fylkestannlegene prioriterer å sende sine medarbeidere dit, selv om det koster noen kroner. Motto: Skolerte medarbeidere lønner seg. FORSIDEFOTO: Jarle Nyttingnes / Melk.no Munnpleien nr 2/2010 5

6 Zendiumprisvinner Sissel Grønning Haram: Vi vet nok til å ha en 0-visjon for småbarnskaries Zendiumprisen for forebyggende tannhelsearbeid gikk i år til tannlege Sissel Grønning Haram og hennes toåringsprosjekt ved en tannklinikk i Larvik. Et årskull toåringer ble i 2006 undersøkt av en tannpleier ved klinikken samtidig som foreldrene fikk individuell informasjon om tannhelse. Klinikkens 3,5-åringer samme år ble som vanlig undersøkt for første gang av samme tannpleier og brukt som kontrollgruppe. Da toåringene ble undersøkt på nytt ved 3,5 år, hadde bare tre prosent dentinkaries. I kontrollgruppen hadde 19 prosent hull i tennene. Mange tårer og mye smerte ble spart ved at tannpleier brukte 15 minutter per toåring, sier årets prisvinner. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Jeg har vært barnetannlege i 40 år. For noen år siden så jeg meg lei på at 3,5 år gamle barn hadde for mye karies. Det er tungt å behandle dem, vondt for barna og vanskelig for foreldrene. For ikke å snakke om tiden det tar! Jeg tenkte at hvis vi griper inn før karies oppstår, må mye være vunnet. Jeg ba fylkestannlegen om tillatelse til å lage et prosjekt rundt et årskull toåringer. Tilbakemeldingen var positiv, og vi satte i gang. Vi tok for oss årskullet Høsten 2005 fikk foreldrene brev om at vi ville innkalle deres barn til klinikken den måneden barnet fylte to år. I 2006 startet vi ZENDIUMPRISEN 2010: Kommunikasjonsrådgiver i Zendium, Torbjørn Wilhelmsen, gledet seg over at han i år kunne gi prisen til Sissel Grønning Haram og hennes praksisnære forskningsprosjekt for å redusere småbarnskaries. innkallingene, og 158 barn (94 %) møtte til undersøkelse, forteller tannlege Sissel Grønning Haram. Fang-til-fang-undersøkelse Undersøkelsen var svært enkel. Tannpleier Janne Langmo undersøkte toåringene på tannklinikken i fangtil-fang-teknikk og ga foreldrene individuell informasjon om gode tannhelsevaner. Janne brukte 15 minutter per barn. Samme år ble klinikkens 3,5-åringer som vanlig innkalt og undersøkt for første gang av samme tannpleier og brukt som kontrollgruppe. Av de 158 toåringene var det tre prosent som allerede hadde utviklet karies og ble behandlet for det. Da toåringene kom tilbake til klinikken ved 3,5 års-kontrollen, hadde tre prosent dentinkaries, mens i kontrollgruppen (154 barn) hadde 19 prosent karies. Jeg mener dette resultatet viser at tidlig intervensjon har god forebyggende effekt. Mange tårer og mye smerte ble spart ved at tannpleieren brukte dette ene kvarteret per toåring, sier Sissel Grønning Haram. Før barna får hull Å behandle småbarn med karies er en stor belastning for barna og tungt for tannlegen. Min tanke er derfor at vi må ha barna til reell undersøkelse før de får hull. Vi vet nok til å ha en 0-visjon for småbarnskaries. Det krever bare litt målrettet innsats, sier Sissel Grønning Haram. Greie pasienter Tannpleier Janne Langmo forteller at toåringene var overraskende greie pasienter. Kun et fåtall barn stilte seg skeptiske til undersøkelsen. I motsetning til treåringene der enkelte kan være ganske bestemte, sier Janne Langmo. Det er selvsagt en viss forskjell på det å bli undersøkt på mammas fang, fremfor å sitte i tannlegestolen som treåringene gjør, men likevel var det overraskende at toåringene hadde så lite motforestillinger mot å bli undersøkt i munnen. Vi samarbeider godt med helsestasjonen når det gjelder informasjon til foreldrene og små barns tannhelse. Men på helsestasjonen er det mye annen informasjon om barnas generelle helse. Mitt inntrykk og det er også tilbakemeldingene fra foreldrene er at en slik tidlig undersøkelse på klinikken, kombinert med individuell informasjon, virker mer forebyggende for barnas tannhelse, sier Janne Langmo. 6 Munnpleien nr 2/2010

7 Endrer ikke rutinene Det er alltid hyggelig når entusiastiske medarbeidere mottar slike utmerkelser. Vi i Vestfold har også tidligere fått Zendiumprisen for godt forebyggende arbeid, sier fylketannlege Bengt Berger, men til tross for gode resultater i prosjektet, ønsker han ikke å legge om rutinene ved å innkalle toåringene. RESULTATER: Tidlig intervensjon gir mindre karies hos barn, mener tannlege Sissel Grønning Haram (t.v.) og tannpleier Janne Langmo. Publiseres Undersøkelsen ved tannklinikken i Larvik er nylig publisert i Den norske tannlegeforenings Tidende. Veileder for prosjektet er professor Nina J. Wang ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Sissel Grønning Haram har også presentert undersøkelsen på kongressen til European Academy of Paediatric Dentistry i Harrogate, England, i juni i år. Vårt arbeid vil fortsatt rette seg mot dem som trenger det mest, bl.a. ved samarbeid med helsestasjoner og andre helseinstitusjoner. Kariessituasjonen blant små barn er generelt så god at det er lite å hente på en friskhetskontroll av alle barn fra to-års alder. Ved tannklinikken i Larvik var kariesforekomsten hos treåringene en del høyere enn gjennomsnittet da toåringsprosjektet startet. I Vestfold har 5 6 prosent av barna karies ved treårskontrollen. Det vil si at prosent av barna er friske. Undersøkelsen ved tannklinikken i Larvik viser at det er mye å hente ved tidlig intervensjon, og resultatene er gode å ha i mente dersom vi igjen skulle stå overfor en forverring av småbarns tannhelse. Utsatte grupper først Jeg skulle gjerne startet med tidligere innkalling, men vi må prioritere ressursbruken, og da er det først og fremst barn i risikogruppene vi må behandle. Fylketannlege Bengt Berger. I Vestfold har vi etter hvert etablert gode rutiner når det gjelder samarbeid med helsestasjonene. Dette vil vi fortsette med også fordi det gjør barns tannhelse til en del av den totale helsen. I tråd med dette er vi nå i gang med et nytt prosjekt hvor vi skal studere nærmere hvordan henvisningsordningen fra helsestasjonene fungerer, om vi virkelig når dem som trenger det mest, og om dette gir resultater på sikt. Fordelen med denne studien er blant annet at vi får tall fra hele Vestfold, slik at det er mulig å trekke mer generelt gyldige slutninger av prosjektet, sier fylkestannlege Bengt Berger. Overføringsverdi Komiteen som kåret årets Zendiumprisvinner, er satt sammen av representanter fra Norsk Tannvern, Den norske tannlegeforening og fylkestannlegene i Norge. Komiteen mener prosjektet viser hvordan praksisnær forskning både kan være høyaktuell og kan oppvise stor overføringsverdi til alle som arbeider med forebyggende tannhelsearbeid. Ingenting vil glede meg mer enn at andre inspireres til å prøve noe lignende. Her ved klinikken er vi i hvert fall enige om at prosjektet ga mye tilbake i forhold til tidsbruken, sier Sissel Grønning Haram. FANG-TIL-FANG: Toåringene var overraskende greie pasienter, sier tannpleier Janne Langmo. Foto: Sissel Grønning Haram Munnpleien nr 2/2010 7

8 Ny folkehelselov ute til høring: Styrker tannhelsetjenesten som premissleverandør Forslag til nye folkehelselov er ute til høring med høringsfrist 18. januar Den 2. november ble loven og konsekvenser for tannhelsetjenesten belyst under Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkssamling på Olavsgaard utenfor Oslo. Ifølge leder av fylkestannlegenes arbeidsutvalg, Richard Næss, er utfordringene nå endret fra hvorfor drive folkehelsearbeid til hvordan drive det. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Tannhelsetjenesten folkehelsenettverk består av fylkestannleger og folkehelsekoorinatorer/rådgivere i tannhelsetjenesten, Helsedirektoratet og Norsk Tannvern. Til nettverkssamlingen var det denne gang også invitert representanter fra kompetansesentrene og fylkeskommunenes politiske og administrative ledelse. Bakgrunnen var ønsket om å bevisstgjøre toppledelsen på den ressurs tannhelsetjenesten utgjør i folkehelsearbeidet. Seks fylkeskommuner var representert. Ole Trygve Stigen, avdelingsdirektør for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, orienterte om forslag til ny folkehelselov. Fylkeslege i Vestfold, Svein Lie, snakket omsamhandlingsreformen og nye helselover. Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i helsetjenesten. Avdelingsdirektør i Helse- og PREMISSLEVERANDØR: Ole Trygve Stigen mener forslag til ny folkehelselov styrker tannhelsetjenesten som premissleverandør. omsorgsdepartementet, Kjell Røynesdal, hadde som tema folkehelseperspektivet i tannhelsetjenesteloven og hvilke konsekvenser ny folkehelselov får for tannhelsetjenesten. Én lov for folkehelse Ny revidert tannhelsetjenetselov skal avgrenses til å omfatte dem som har rettigheter. For alle andre gjelder nå folkehelseloven. Loven tydeliggjør både kommunens og fylkeskommunens rolle. Helsehensyn skal fremmes i alle GODE STRATEGER: Fylkeslegen i Vestfold, Svein Lie, hevder at tannhelsetjenesten ikke bare er gode utøvere, men også fylkeskommunale strateger på folkehelseområdet. 8 Munnpleien nr 2/2010

9 sektorer, og politikerne utfordres til å drøfte påvirkningsfaktorer. Tverrfaglig samarbeid og kapasitet når det gjelder forebyggende arbeid lokalt, skal styrkes. Sunne valg skal gjøres enklere. Betydning for tannhelsetjenesten Når det gjelder folkehelsearbeid, må tannhelsetjenesten forholde seg til folkehelseloven. Det vil stå lite om dette området i revidert tannhelsetjenestelov. Ole Trygve Stigen mener tannhelsetjenesten har et godt fundament for sitt engasjement på folkehelseområdet. Loven legger hovedansvaret for folkehelsearbeidet på kommunene, men samtidig tydeliggjøres fylkeskommunens regionalpolitiske rolle overfor kommunen. Dette bør styrke tannhelsetjenesten som premissleverandør, hevdet Stigen Kunnskap og troverdighet Fylkeslege i Vestfold, Svein Lie, har store forhåpninger til tannhelsetjenesten. Han viste til flere eksempler i Vestfold, der tannhelsetjenesten har overtatt oppgaver fra andre deler av helsetjenesten, blant annet det tobakksforebyggende programmet FRI som retter seg mot ungdom. Han viste også til tannhelsetjenestens engasjement for å følge opp «ikke møtt»-pasienter. Og ikke minst samarbeidet med helsestasjonene. Tannhelsetjenesten har alltid hatt et «blikk» for befolkningen. De har mulighet for tidlig påvirkning og har kunnskap og troverdighet. Min erfaring er at personell i tannhelsetjenesten er flinke til å jobbe i system. De er flinke til å sette mål og til å evaluere dem. De klarer med glans å ikke bare være utøvere, men også fylkeskommunale strateger. Den store utfordringen er å være i en partnerskapsrolle, sa Svein Lie. Utfordringer Avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Helse- og omsorgsdepartementet er nok litt mer bekymret for tannhelsetjenestens engasjement på folkehelseområdet når ansvaret ikke lenger spesifikt er plassert i tannhelsetjenesteloven. Det gir utfordringer både når det gjelder organisering og strategi. På den annen side er det forebyggende aspektet en del av tannhelsetjenestens kultur. Og som del av fylkeskommunen har UTFORDRING: Tannhelsetjenesten står overfor en stor utfordring både når det gjelder organisering og strategi, mener Kjell Røynesdal tannhelsetjenesten mulighet for å bidra med sin kunnskap på alle områder i folkehelseloven. Tannhelsetjenestens innspill blir viktig for fylkeskommunens samlede ansvar. Tannhelstjenesten må være bevisst sin strategi, sa Røynesdal. Røynesdal viste spesielt til 5 i det nye lovforslaget der det står at kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Paragraf 5 understrekes av 21 som handler om fylkeskommunens ansvar. Den skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer bl.a. basert på kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. I henhold til 5 kan tannhelsetjenesten bombardere kommunen med sin kunnskap, og kommunen må forholde seg til det, men har dog rett til å prioritere, sa Røynesdal. SAMARBEID: Både Vigdis Brit Skulberg (t.v.), Velferdsetaten Oslo kommune og Inger Holmeset, Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal kunne fortelle om suksessrikt samarbeid for folkehelsen. Gode eksempler Gjennom dagens program ble forsamlingen dessuten foret med gode eksempler på tannhelsetjenestens rolle i folkehelsarbeidet i dag. Vestfold fylkeskommunes folkehelsekoordinator, Anne Slåtten, fortalte om hvordan de bruker tannhelsetjenesten som ressurs i folkehelsearbeidet. I arbeidet med regional plan for folkehelse er tannhelsetjenesten en viktig aktør med bredt kunnskapsgrunnlag. Det jobbes for å integrere tannhelsetjenesten i alt folkehelsearbeid i kommunene. Vi ønsker å bruke tid på dette planarbeidet fordi vi har innsett at det ikke er planen i seg selv som er viktig, men prosessen underveis og hva den gjør med samarbeidspartnerne, sa Anne Slåtten. Fagleder for ernæring i Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune, Vigdis Brit Skulberg, fortalte entusiastisk om alle områder hvor de samarbeider med tannhelsetjenesten. Målet er å redusere forskjellene i Oslo gjennom å forbedre helsen til utsatte grupper. Tannhelsetjenesten er godt synlig i Oslo kommune med 15 bydeler og 50 etater og foretak. Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal har utviklet et meget positivt samarbeid mellom seksjon for folkehelse i fylkeskommunen og derav med kommunene. Folkehelsekoordinator Inger Holmeset kunne fortelle at hun er deltaker i staben for GOD HELSE og i fylkesmannens ressursguppe for ernæring og kosthold. For 2011 håper tannhelsetjenesten at det blir en folkehelsekontakt i hvert av de fem tannhelsedistriktene som kan koordinere det tverrfaglige arbeidet. Høringsutkastet på nett Regjeringen har lagt folkehelseloven ut på høring via fremtidenshelsetjeneste. regjeringen.no. Munnpleien nr 2/2009 9

10 Folkehelsestudiet for tannhelsepersonell ved Høgskolen i Akershus ble denne høsten utlyst med privat finansiering, samtidig som det ble åpnet for personell i privat praksis. Ved studiestart var det bare åtte søkere som hadde meldt seg, og studiet ble avlyst. I 2009 var det 44 søkere hvorav 32 fikk plass. Er markedet mettet for denne typen studium? Er det finansieringen som hindrer studentene fra å søke? Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Folkehelsestudiet ved Høgskolen i Akershus (HiAk) har vært skreddersydd for personell i offentlig tannhelsetjeneste etter initiativ fra Helsedirektoratet. Direktoratet har også stått for finansieringen siden oppstarten i I underkant av 200 tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger fra hele landet har gjennomført studiet, og flere utviklingsprosjekter er videreført i den daglige praksisen ute i fylkene. Stram økonomi I 2009 var det 44 søkere til studiet 32 fikk plass. For studiestart 2010 søkte derfor HiAk om et tilskudd fra Helsedirektoratet på kroner til fagseminar og oppstart av en ny klasse. På grunn av stram økonomi og politiske føringer for tilskudd, prioriterte direktoratet spesialistutdanning av tannleger og regionale odontologiske kompetansesentre foran folkehelsestudiet. HiAk fikk avslag på sin søknad. Helsedirektoratet kan ikke si noe om hvordan det vil bli neste år. Det ligger klare føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet for økningen i bevilgningene til tannhelse for Privat finansiering Til tross for avslaget fra Helsedirektoratet ønsket vi å videreføre studiet. Ikke minst med bakgrunn i antall søkere og tilbakemeldinger fra fornøyde deltakere. Men vi måtte innføre en studieavgift på kroner per student og tok høyde for minimum 20 søkere. Samtidig åpnet vi også for søknad fra ansatte i privat praksis. Ved søknadsfristens utløp 1. september var det imidlertid bare åtte søkere fire fra Akershus og en fra henholdsvis Telemark, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. Svært beklagelig, men vi måtte avlyse studiestarten i høst, sier seniorrådgiver Mariann Tvetene, Avd. for yrkesfaglærerutdanning ved HiAk. Hun har hatt det administrative ansvaret for folkehelsestudiet. Utlyses på nyttt Vi håper selvsagt at mangelen på søknader i høst skyldtes at endringen i finansiering kanskje kom litt for brått på fylketannlegene. Med litt tid til å tenke seg om og planlegge finansieringen, håper vi de kommer tilbake. Vi har derfor bestemt at vi utlyser studiet på nytt, med oppstart høsten I løpet av november sender vi informasjon til fylkestannlegene og folkehelsekoordinatorene. Da har de mulighet til å planlegge eventuell deltakelse i budsjettsammenheng. Universitetslektor Anne Eikeland er engasjert videre som faglig ansvarlig. Vi vil søke Helsedirektoratet om midler, men svaret på søknaden kommer først ut på våren. Så i utgangspunktet utlyses studiet som betalingsstudium, med søknadsfrist 15. juni 2011, sier Mariann Tvetene. Publisere artikkel Lærere ved folkehelsestudiet har vært universitetslektor Anne Eikeland og høgskolelektorene Marit Hartviksen og Kjartan Skogly Kversøy. Anne Eikeland og Kjartan Skogly Kversøy jobber nå med en artikkel der de tar utgangspunkt i evalueringene som studentene har levert ved avslutning av studiet. Anne Eikeland, (bildet) som har vært faglig ansvarlig for studiet, mener tilbakemeldingene fra studentene tilsier at dette er et studium som gir mye tilbake til tannhelsetjenesten. Men også ansatte i privat praksis har mye å hente gjennom studiet spesielt når det gjelder temaet «Kommunikasjon, samarbeid, veiledning og relasjonsledelse». Må videreføres Det er synd at studiet ble avlyst denne høsten, men jeg er optimist med tanke på studiets videre skjebne, når de nå utlyser det på nytt. Fra Østfold har vi i flere år sendt 2 3 kandidater til studiet. Det har vært inspirerende og avstedkommet mye godt utviklingsarbeid her i fylket, sier Richard Næss, direktør for tannhelsetjenesten i Østfold. Studiet har vært skreddersydd for tannhelsetjenesten, og såvidt jeg vet det eneste videreutdanningstilbudet for tannhelsepersonell bortsett fra spesialistutdanning. Det i seg selv er en viktig faktor, sier Næss. Richard Næss er også leder av 10 Munnpleien nr 2/2010

11 Dette sier fire tidligere studenter Kari Strand, fylkestannlege og folkehelsesjef, Nord-Trøndelag fylkeskommune Jeg deltok første gang det ble arrangert Kort tid etter ble jeg ansatt i stillingen som leder for tannhelse og folkehelse i fylkeskommunen. Jeg har hatt nytte av studiet i min nye stilling, først og fremst fordi det ga mer innsikt i en del grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet. Det var nyttig basiskunnskap da jeg skulle starte samarbeidet med og lede medarbeidere som har folkehelse som arbeidsfelt. Studiet har selvsagt også gitt relevant innsikt for meg i rollen som fylkestannlege. LYSER UT PÅ NYTT: Seniorrådgiver Mariann Tvetene og studieleder Marit Stenberg, Avd. for yrkesfaglærerutdanningen ved HiAK. fylkestannlegenes arbeidsutvalg. Temaet har ikke vært diskutert i arbeidsutvalget, men jeg tror at fylkestannlegene har vært meget godt fornøyd med tilbudet. Og i dag er denne tilleggsutdanningen kanskje viktigere enn noensinne. Fylkestannlegene må ta en diskusjon om hva vi forventer av folkehelsestudiet og hva vi ønsker å bruke kandidatene til, men vi bør samtidig også gi noen nye innspill spesielt i lys av folkehelseloven som nå er ute til høring. Dette vil jeg formelt ta opp både med fylkestannlegene og med Helsedirektoratet. Loven tydeliggjør og pålegger fylkeskommunen mye ansvar i folkehelsearbeidet. Oppgavefordelingen innen fylkeskommunen må diskuteres, men vi ser klart at mange av oppgavene vil pålegges tannhelsetjenesten. Oppgaver det bare er tannhelsetjenesten som har kompetanse og mulighet for å gjennomføre, sier Richard Næss. Arnhild Sunde Seim, rådgiver helsefremmende arbeid, Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune Jeg deltok på det første kullet , og selv om vi da var «litt» prøvekaniner, mener jeg å ha hatt godt utbytte av studiet. Etter min vurdering var det for lite vekt på folkehelseperspektivet første året, men dette vet jeg har endret seg. I vårt fylke har vi hvert år hatt studenter på HiAk, og vi har fått gode tilbakemeldinger. Utviklingsarbeidene/eksamensoppgavene blir gjort tilgjengelig som inspirasjon for andre ansatte. I folkehelsearbeidet er det viktig å samordne og tenke tverrfaglig. Det kan være en idé å åpne studiet for flere yrkesgrupper som jobber med kosthold, fysisk aktivitet mm. Det er en utfordring å lage et studium bare for tannhelsetjenesten og samtidig få tannlegene interessert. Hva mener fylkestannlegene om behovet for slik utdanning for sine ansatte? Jeg håper tannhelsetjenesten fortsatt får tilgang til et slikt studium, slik at vi kan sikre kompetanse på folkehelsefeltet i tråd med ny folkehelselov. Britt Sønnesyn, rådgjevar, Tannhelsetenesta Sogn og Fjordane fylkeskommune Eg gjekk på HiAk studieåret Studiet ga meg inspirasjon og motivering for å jobbe vidare med folkehelse i tannhelsetenesta. Eg fekk med meg mange «verktøy» for å bli trygg i samhandling med andre samarbeidspartnarar og nettverksbygging. Det var fokus på kommunikasjon og samhandling, dette ga eit større perspektiv og såg tannhelsetenesta som ein samarbeidspart og utviklingsaktør. Kirsti Sataslaatten, folkehelsekoordinator, Tannhelstjenesten i Oppland fylkskommune Jeg gikk på HiAk studieåret Det var inspirerende å møte så mange engasjerte kolleger som ønsket det samme; lære mer om folkehelsearbeid. De fleste studentene hadde ganske lang «fartstid» med mange meninger og synspunkter. Alle var flinke til å gi av seg selv. I tillegg var det engasjerende og dyktige forelesere! Studiet ga meg inspirasjon til å være enda mer aktiv i folkehelsearbeidet. Samtidig ble jeg tryggere på hvordan møte samarbeidspartnere og ta initiativ til møter, nettverksbygging og få til samhandling. Syns jobben min har blitt enda mer variert og spennende. Nytteverdien var stor, så derfor er ønsket fra meg at flere må få muligheten til dette studiet. Mer om folkehelsestudiet kan du lese i Munnpleien nr 1/2010. Bladet foreligger på: Munnpleien nr 2/

12 Tobakk og munn- og tannhelse Røyking hemmer tannkjøttsbehandling Behandling av tannkjøttssykdom viser bedre resultat for ikke-røykere enn røykere, viser en ny rapport. Helsedirektoratet oppfordrer tannhelsetjenesten til å engasjere seg mer for røykeslutt. Rapporten «Effekt av røyking på utfallet av periodontitt-behandling» er laget av Kunnskapssenteret for helsetjenesten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Rapporten konkluderer med at behandling for tannkjøttssykdom er mer vellykket for ikkerøykere enn røykere. Bakgrunnen for at Helsedirektoratet bestilte denne kunnskapsoppsummeringen, er at vi ønsker å gi tannhelsetjenesten så god og oppdatert kunnskap som mulig til dette viktige arbeidet, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (bildet). Årlig gjennomgår cirka pasienter i Norge systematisk periodontittbehandling hos allmennpraktiserende tannleger eller periodontister. Rapporten viser at behandlingsresultatet påvirkes negativt av om pasienten røyker. Det gledelige er at de som har sluttet å røyke, ser ut til å ha samme behandlingsresultat som de som aldri har røyket, sier Larsen. Han håper at rapporten vil anspore tannhelsetjenesten til innsats for å hindre at ungdom begynner å røyke og være bevisst i røykesluttarbeidet. Helsedirektoratet har utarbeidet materiell for røykeslutt i samarbeid med Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen. Prosjektet «Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen» til og med mars Målsettingen var å rekruttere brukere til Rø blir røyk- eller snusfrie etter å ha deltatt i Røyketelefonens oppfølg bidra til at pasienter slutter med røyk og snus. Bakgrunnen for prosjektet er de sørgelige fakta: Hvert år dør over mennesker i Norge grunnet røyking 21 % av den voksne befolkningen røyker daglig Bruken av snus øker, særlig blant unge menn Norsk tobakksforebygging er mangelfull når det gjelder hjelp til røyke- og snusslutt Bruk av røyk og snus påvirker tannhelsen negativt Rogaland ble utvalgt som fylke for et prøveprosjekt med Røyketelefonen. Oppdragsgiverne var Helsedirektoratet, Den norske tannlegeforening og Norsk Tannpleierforening. Tannhelsepersonell fra 15 tannklinikker, fordelt på 22 tannpleiere og 36 tannleger, deltok i prosjektet. Det var både offentlig og privat ansatte. Området ble avgrenset til Stavanger, Sandnes og Sola distrikt. Tannpleier Liv Tveit Eigeland ved Gausel tannklinikk i Stavanger har vært prosjektleder. Deltakerne ble delt i fire grupper: Gruppe 1) Ungdom født 1990 eller Pasientene er undersøkt av tannpleiere og tannleger fra offentlige klinikker. Gruppe 2) Pasienter som er henvist til periodontist (spesialist på tannkjøttssykdommer). Pasientene er Bordplakat og visittkort Plakat med informasjon om tannhelse og tobakk og tips om hvordan tannhelsepersonell kan arbeide med røyke- og snusslutt. Både minimal intervensjon og videre oppfølging omtales. Plakaten pluss et visittkort med henvisning til Røyketelefonen ble produsert høsten 2007 av Helsedirektoratet i samarbeid med Den norske tannlegeforening og Norsk Tannpleierforening. Materiellet har vært sendt ut som vedlegg til både Tidende og Tannstikka, men de kan også lastes ned fra Tannhelse og tobakk - vi skal fortsatt bry oss! Tannhelse og tobakk - vi skal fortsatt bry oss! Som tannlege eller tannpleier kan du motivere til tobakksavvenning. Minimal intervensjon er en kort samtale som øker sjansen for å oppnå tobakksfrihet. Minimal intervensjon 1. Røyker eller snuser du? Periodontitt 2. Hva tenker du om det? Forsinket sårtilheling etter tannuttrekking og operasjoner 3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg! Økt risiko for mislykket implantatbehandling Soppinfeksjoner i munnhulen Munnhulekreft Videre støtte Be pasienten ringe Røyketelefonen eller bruke slutta.no Informer pasienten om nikotinerstatning Del ut brosjyrene Guide til Røykfrihet eller Hva er snus? fra Helsedirektoratet Del ut Friskere munn og tenner uten tobakk fra Norsk Tannvern Tobakk og sykdommer på tenner og i munnhule Røyking kan føre til Misfargede tenner Dårlig ånde og nedsatt smakssans Snusing kan føre til Gule tenner Tilbaketrukket tannkjøtt Lokale forandringer i munnslimhinnen med misfargede og fortykkede områder Mulige forstadier til munnhulekreft Røyketelefonen er en gratis veiledningstjeneste som gir Slutta.no er et nettbasert røykesluttprogram som gir individuelt tilpassende informasjon og hjelp til å slutte med tobakk. Røyketelefonen tilbyr personlig råd på e-post. På slutta.no finnes informasjon om røykeslutt, diskusjonsforum og tester på avhengighet og veiledning og kan gi oppfølging i inntil et år. motivasjon. Flere fakta om snus Samtalen med pasienten Snus inneholder 31 kreftfremkallende stoffer Langvarig bruk av snus gir økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen og spiserør Snus er svært avhengighetsskapende Når gravide snuser går nikotinet over i fosterets blod Det er holdepunkter for at snus øker sjansen for skader ved fysisk aktivitet og at skader heles langsommere Det anbefales ikke bruk av snus ved røykeslutt Helsegevinster ved røykeslutt Etter 24 timer: Nivået for karbonmonoksid og oksygen i blodet er normalisert og risikoen for hjerteinfarkt synker 48 timer: Smaks- og luktesansen bedres 72 timer: Lungekapasiteten øker 2 uker-3 mnd: Blodforsyningen bedres 1-9 mnd: Vekst av nye flimmerhår i luftveiene - faren for luftveisinfeksjon blir mindre 3-9 mnd: Hosten avtar og pusteevnen blir bedre 1 år: Tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt er halvert i forhold til en som aldri har røykt 10 år: Risikoen for å utvikle lungekreft er halvert i forhold til en som fortsatt røyker 15 år: Risikoen for hjerteinfarkt er som hos en som aldri har røykt IS-1695 Legg vekt på fordelene ved å være tobakksfri! Gi skryt til dem som ikke bruker tobakk - særlig tobakksfri ungdom! Gi støtte og oppmuntring til dem som har sluttet med tobakk Nyttige lenker (Informasjon og brosjyrer fra Helsedirektoratet) (Informasjon om tobakk og munnhelse) (Web-basert røykesluttprogram) Referanser: Tobakksforebygging i norsk tannhelsetjeneste. Lund, Lund og Rise Den norske tannlegeforenings tidende 2003, 113: Virkninger av snusbruk. Rapport fra Kunnskapssenteret, Nr Anbefaler ikke snus som røykeavvenning. Huseby og Klepp Den norske tannlegeforenings tidende 2007, 117 nr 7 Røykeavvenning i primærhelsetjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer, Sosial- og helsedirektoratet, 2004 Interventions for tobacco cessation in the dental setting. Review The Cochrane library 2007, issue 3 12 Munnpleien nr 1/2010

13 Kilder: Tobakk og munn- og tannhelse Røykeslutt uten snus ble gjennomført i Rogaland over seks måneder fra oktober 2009 yketelefonen gjennom tannhelsepersonell og se hvor mange som ingstjeneste. Prosjektet viser at tannhelsepersonell aktivt kan undersøkt av tannpleiere og tannlegespesialister fra private tannklinikker. Gruppe 3) Rekrutter ved KNM Harald Haarfagre (militærleir). Pasientene er undersøkt av tannlege. Gruppe 4) Andre. Pasienter som ikke inngår i noen av de øvrige gruppene. Dette gjelder hovedsakelig ungdom. Pasientene er undersøkt av tannpleiere og tannleger fra offentlige og private tannklinikker. Minimal intervensjon Pasienten ble spurt om sitt tobakksforbruk gjennom minimal intervensjon: * Røyker eller snuser du? * Hva tenker du om det? * Jeg vil anbefale deg å slutte og kan hjelpe deg. Resultatvurdering i forhold til mål Totalt ble det sendt inn 287 postkort til Røyketelefonen. 113 tok ikke telefonen etter tre ringeforsøk. 43 personer avviste kontakt. Totalt gjennomførte Røyketelefonen 126 veiledningssamtaler. Av disse ønsket 12 å være med i oppfølgingstjenesten. Ved første veiledningssamtale oppga 13 personer at de hadde sluttet på egenhånd. Etter tre måneder ønsket 106 en ny oppfølgingssamtale. Røyketelefonen kom i kontakt med 66 personer. Av disse oppga 22 personer at de hadde redusert forbruket, og 20 hadde sluttet. Mange bekker små Tallene forteller oss at det er altfor få som melder seg, færre som følger opp og enda færre som slutter med snus/røyk, men hvis alle tannleger/tannpleiere benytter miniintervensjon, blir det tross alt ganske mange «sluttere». Flesteparten av tannhelsepersonellet som har vært med på prøveprosjektet, sier at de ønsker å fortsette å rekruttere til Røyketelefonen. Prosjektet har god overføringsverdi til andre fylker og private tannklinikker. De ansatte ved Røyketelefonen oppfordrer tannhelsepersonell i hele landet til å rekruttere pasienter til Røyketelefonen. Det viktigste tiltaket for å redusere røykerelaterte sykdommer er røykeslutt. Det finnes godt dokumenterte metoder for hjelp til å slutte å røyke, og snus er ikke av disse, sier Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet Det pågår en diskusjon nasjonalt og internasjonalt om hvordan helseskadene av tobakk kan reduseres. Noen hevder at snus bør anbefales av helsemyndighetene som et alternativ til røyking. Helsedirektoratet vil ikke generelt anbefale snus som hjelp til røykeslutt. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp påpeker at selv om snus er mindre farlig enn røyk, så er det dokumentert helseskadelig og kan være kreftfremkallende. Han tilføyer at det mangler god IKKE SNUS: Snus er ikke et dokumentasjon på at snus som godt røykesluttalternativ, sier anbefalt røykesluttstrategi vil Knut-Inge Klepp. bidra sterkt til å redusere røyking. FOTO : HELSEDIREKTORATET Helsepersonell har en viktig rolle Vi vet at en veldig stor andel av dem som røyker, har kontakt med tannlege eller fastlege, sier Klepp. Det er viktig at helsepersonell tar opp røyking, anbefaler røykeslutt og hjelper dem som vil slutte å røyke. I første omgang bør de prøve etablerte metoder som nikotintyggegummi eller -plaster eller reseptpliktige legemidler til røykeslutt. Dersom pasienter har forsøkt disse metodene uten å lykkes, mener Helsedirektoratet at helsepersonell i individuelle tilfeller kan åpne for at pasientene prøver snus i stedet. Faktaark: Dette skjer når du slutter å røyke Faktaarket tilhører informasjonsmateriellet til Røyketelefonen. Formålet er å gi kort informasjon om tobakk til dem som ønsker det. I tillegg finnes åtte andre faktaark om tobakk: «Fagerstrøms test av nikotinavhengighet», «Når røyksuget melder seg», «Helserisiko ved røyking», «Trening og tobakk», «Kvinner og tobakk», «Passiv røyking», «Røykeslutt og vektøkning» Fakta: Dette skjer når du slutter å røyke Røykeslutt er gunstig uansett alder men jo tidligere du slutter, jo større blir helsegevinstene. Ved å slutte å røyke kan du oppnå flere gode leveår med mindre sykdom og forbedret livskvalitet. Etter 24 timer Nivået av karbonmonoksid og oksygen i blodet er normalisert. Risikoen for hjerteinfarkt synker. Etter 48 timer Smaks- og luktesans bedres. Etter 72 timer Lungekapasiteten øker. Etter 2 uker 3 måneder Blodforsyningen bedres. Etter 1 9 måneder Vekst av nye flimmerhår i luftveiene. Faren for luftveisinfeksjoner blir mindre. Etter 3 9 måneder Hosten avtar og pusten blir bedre. Etter 1 år Tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt er halvert i forhold til dem som aldri har røykt. Etter 2 4 år Faren for å utvikle hjerte- og karsykdom er betydelig redusert. Etter 10 år Risikoen for å utvikle lungekreft er halvert i forhold til dem som fortsatt røyker. Risikoen vil fortsette å synke de påfølgende årene. Etter 15 år Risikoen for hjerteinfarkt er på samme nivå som hos en som aldri har røykt. Abstinens Nikotinet i tobakksprodukter er sterkt avhengighetsskapende og virker inn på sentralnervesystemet. Det typiske tegnet på avhengighet er at du opplever abstinens når du slutter å røyke. Vanlige abstinensplager kan være: røyksug, rastløshet, irritabilitet og generelt ubehag. Ved røykeslutt må altså kroppen tilpasse seg manglende tilførsel av nikotin, og det er normalt å føle ubehag eller abstinens. Ubehaget varer oftest fra en til fire uker og oppleves ulikt fra person til person. Abstinenssymptomene er som regel verst de to tre første dagene. Ta kontakt med lege dersom ubehaget vedvarer. The Health Consequences of Smoking. A report of the Surgeon General, USA 2004 Brunnhuber et.al: Putting evidence into practice: Smoking cessation, BMJ group 2007 Sullivan L.W.: The Health Benefits of Smoking Cessation, A Report of the Surgeon General, USA 1990 North D. og kolleger: Guidelines for Smoking Cessation, New Zealand 2002 Glantz S.: Tobacco Biology & Politics, USA 1992 Dybing E., og T. Sanner: Nikotinavhengighet medisinsk biologiske forhold. Tidsskrift for Den norske legeforening 2002; 122: Røyketelefonen og «Snus». Hvert ark er i A4-format, tosidig, med bokmål på den ene siden og nynorsk på den andre siden. Last ned fra IS-1680 MAI 2009 Munnpleien nr 2/

14 Gi kroppen en GOD START PÅ DAGEN En god frokost gjør det lettere å konsentrere seg og yte best mulig på skolen og i arbeidslivet. I tillegg gjør den det lettere å få nok av de næringsstoffene som kroppen trenger hver dag. Forskning viser også lavere kroppsvekt hos frokostspiserne enn hos frokostskulkerne. Den beste starten på dagen du kan gi kroppen din, er et måltid. Kroppen er nemlig i fastemodus og sparer på energilagrene etter en natt uten mat og drikke. Når vi spiser frokost bryter vi denne fasten, og kroppens normale energiregulering aktiveres igjen. Bare tenk på det engelske ordet «breakfast», som betyr nettopp å bryte fasten. Flere spiser frokost Nesten tre fjerdedeler av befolkningen, nærmere bestemt 69 %, spiser frokost hjemme hver dag. I tillegg spiser 10 % frokost når de kommer på jobb. I 2010 ser vi for første gang på lenge en gledelig fremgang i frokostspisingen, etter hele 20 år med tilbakegang. Tallene viser imidlertid at det er Artikkelen er skrevet av Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog, Melk.no FOTO: Melk.no flere husholdninger uten barn som spiser frokost, sammenlignet med husholdninger med barn. Dette kan umiddelbart se ut som et paradoks, men skyldes kanskje at foreldrene er opptatt med å smøre matpakke til barna mens barna spiser frokost, og så får de ikke tid til å spise selv Økt konsentrasjon I 2009 ble det gjort en grundig gjennomgang av all kvalitetsforskning som var utført på frokost og kognitiv ytelse. Det dreide seg om til sammen 45 studier fordelt på ulike aldersgrupper som barn, ungdom og voksne. Forskningen viser at å spise regelmessig frokost øker de kognitive evnene og konsentrasjonen. For barn bidrar frokost til at elevene lærer lettere og yter bedre på skolen, mens i voksne aldersgrupper bedres helsen og sikkerheten på arbeidsplassen. Effektene av å hoppe over frokost er mer merkbare jo lenger ut på formiddagen man kommer og tydeligere for dem som har et Hverdagsfrokosten bør bestå av: Grovt brød, rundstykker eller knekkebrød med pålegg Nøkkelhullsmerket frokostblanding med melk eller yoghurt på Havregrøt kokt på melk med lite fett Frokostblanding. Havregrøt med eple. Sunne fristelser for dem med dårlig appetitt om morgenen: Grove vafler Yoghurt med frukt Smoothie med frokostblanding på toppen ALLE FOTO: MELK.NO Havregrøt med rosiner og ananas. Yoghurt med müsli. 14 Munnpleien nr 2/2010

15 mangelfullt kosthold enn for de velernærte. FOTO: MELK.NO Bedre hukommelse En studie hvor det ble gjort kognitive tester på 9 11-åringer, viser at de barna som spiser frokost, har høyere kognitiv ytelse og gjør færre feil på hukommelsestester enn de som hopper over frokosten. Flere studier har vist at barn som dropper frokost, har vanskeligere for å plukke ut viktig informasjon ved problemløsning, sammenliknet med skolekamerater som har spist frokost. En enkeltstudie har til og med dokumentert at 12-åringer som hoppet over frokost, hadde reaksjonstid og mental kvikkhet tilsvarende 70-åringer. Hva gir denne effekten? Det finnes ulike forklaringer på hvordan frokost påvirker hjernefunksjonen. Den ene er en langsiktig effekt ved å tilføre sentralnervesystemet og kroppen viktige næringsstoffer. En annen er at næringsstoffene i frokosten påvirker effektiviteten av de kognitive prosessene, som gir både umiddelbare og langsiktige effekter. Det forskes fremdeles mye på hva dette skyldes, og både blodsukkerstigning og hormoner som insulin, glukagon og serotonin har vært foreslått. Om det er en effekt av et enkeltstoff eller en kombinasjon av flere ulike stoffer, gjenstår å finne ut. En annen mulighet er at regelmessig frokostspising kan gi bedre ernæringsstatus, som igjen kan være årsaken til bedre resultat ved slike tester. Lettere å dekke kroppens behov Frokostspising gjør det dessuten lettere å komme opp i anbefalt mengde av de næringsstoffene kroppen trenger påfyll av hver dag. En rekke observasjonsstudier viser at de som spiser frokost, får i seg en mer tilfredsstillende mengde av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Kostholdet til frokostspiserne inneholder mer fiber, kalsium, vitaminer og mineraler og mindre fett, kolesterol og totalt antall kalorier. Tilsvarende er det motsatte vist; å droppe frokosten er assosiert med redusert sjanse til å oppnå anbefalt mengde av de ulike næringsstoffene i løpet av dagen, uavhengig av om matvarene var beriket eller ei. En studie på 10-åringer viste at de fleste som droppet frokost, ikke engang nådde opp i to tredjedeler av anbefalt inntak av vitamin A og D, vitaminene B 2, B 6 og folat, samt kalsium, jern, magnesium, fosfor og sink i løpet av dagen. Frokostspisere spiser sunnere Forskning viser også at frokostspisere har bedre kvalitet på hele kostholdet sitt og gjennomgående spiser sunnere enn frokostskulkere. Fra før vet vi at et sunt kosthold ofte henger sammen med mindre overvekt og bedre helse. Derfor er det ingen overraskelse at forskerne finner at det å spise frokost regelmessig, kan bidra til en lavere kroppsvekt og forebygge overvekt. En nederlandsk studie på ungdommer i alderen år viste at det å hoppe over frokosten var den viktigste risikofaktoren for å utvikle overvekt. Andre studier har vist at normalvektige ungdommer som hopper over frokosten, har større risiko for å bli overvektige som voksne. Det er også vist at voksne som spiser frokost regelmessig, øker mindre i vekt i voksen alder enn de som hoppet over frokosten. Frokost kan forebygge hjerte- og karsykdom Flere enkeltstudier viser en beskyttende effekt av å spise frokost både på hjerteog karsykdom og diabetes type 2. Spesielt ser det ut til at frokoster med grove kornprodukter, sunne frokostblandinger, meieriprodukter og frukt kommer gunstig ut. Vær gode forbilder Voksne er viktige rollemodeller for barn og ungdom. Det er med andre ord lettere å få de unge til å spise frokost dersom de voksne spiser det selv. Bruk påvirkningsmuligheten du som helsepersonell har til å oppfordre til å skape en god vane ut av frokostspisingen. Sunne frokostvalg Det trengs fremdeles mer forskning på effekten av ulike frokostvarianter, men mye tyder på at en sunn og balansert frokost gir gode effekter på helsen og hjernen. Foreløpig har forskningen vist at skolebarn som spiser frokost som inneholder rikelig med langsomme karbohydrater, holder bedre på konsentrasjonen og evnen til å huske utover formiddagen, sammenliknet med dem som hopper over frokosten eller bare drikker en sukkerholdig drikk, som for eksempel et glass juice eller nektar. Munnpleien nr 2/

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon «Du trenger ikke vite hva du skal spørre om.. Røyketelefonen 800 400 85» 2 Røyketelefonen 800 400 85 Gratis

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus

SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus SNU(S) DINE VANER? Prosjekt rettet mot ungdom og bruk av snus Bakgrunn Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere unge bruker snus nå enn tidligere. I 2013 er det 21 prosent som sier de bruker

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Hvorfor velger folk å snuse?

Hvorfor velger folk å snuse? Hvorfor velger folk å snuse? Av Maria Frydenlund 13.09.10 Det vises i flere norske undersøkelser at snusing blir mer og mer populært, spesielt blandt unge. Det er kommet frem til at en av fem unge menn

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid

Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid Kreftforeningen helsefremmende og forebyggende arbeid TOBAKKSFRI UNGDOM Helsesøsterkonferansen i Trondheim 13.april 2011 Marit Svisdahl Kreftforeningens helsefremmende og forebyggende arbeid sentral spisskompetanse

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11 partnerskapet 2004-2011 Historiske milepæler Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge, (st.m 16, 2002-2003) Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge,

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin «Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin Unge og forventningsfulle Hvorfor toppidrettsgymnas? Vil satse og bli best Se hvor

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Prosjektleder STILLING LEDIG ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE R UBRIKKANNONSER

Prosjektleder STILLING LEDIG ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE R UBRIKKANNONSER R UBRIKKANNONSER STILLING LEDIG Nye Sandvika Storsenter Vi starter ny praksis med åpning ca medio nov -7. Søker en erfaren og service-innstilt kollega i full stilling. Henv. nraaum@c2i.net/ 926 33 301.

Detaljer

STILLING LEDIG R UBRIKKANNONSER

STILLING LEDIG R UBRIKKANNONSER R UBRIKKANNONSER STILLING LEDIG Tannlegesenter Oslo Nytt moderne tannlegesenter åpner i juni 2006 sentralt i Oslo. Vår nye klinikk vil ha behandlingsrom som er ergonomisk designet for å kunne tilby alle

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9562/08. Ark.nr Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT ENKELT Å VELGE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9562/08 Ark.nr. 441. Saksbehandler: Randi Wahlsten PROSJEKT "ENKELT Å VELGE" Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Helsedirektoratet har tildelt Hedmark fylkeskommune,

Detaljer

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL Program: Time 1 Time 2 Time 3 Introduksjon Industripartner Karmøy AS Bakgrunn Hva er Lett på jobb? Metode Resultat Lett på jobb i din bedrift? Karmøy kommune -Rogaland

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens. Fosnes kommune Fosnes helse og sosial Saksmappe: 2012/2213-2 Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Endring i tobakkskadeloven - høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling

Detaljer

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet Skien og Porsgrunn 27.-28. November 2012 Samhandlingsreformen Jonas Gard Støre: - Samhandling innebærer at vi løser oppgavene bedre og mer

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer