1. mai-magasinet. Er det for se. Klimaendringene løper løpsk. Kan hende de

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. mai-magasinet. Er det for se. Klimaendringene løper løpsk. Kan hende de"

Transkript

1 32 L ø rd a g 29. a p ril M a n d a g 1. m a i K L A S S E K A M P E N Er det for se Klimaendringene løper løpsk. Kan hende de DOKUMENT Tekst: Åse Brandvold og Anders Horn Klim aend ringene er ikke bare i gang. De akselererer. G rø nland sisen sm elter, sto rm er o g flo m m er h erjer alle ko ntinentene, o g ifø lge F N fly kter nå flere p å gru nn av klim aø d eleggelser enn fra krig o g ko nflikt. F lere klim afo rskere m ener at v i m å red u sere klim agassu tslip - p ene m ed 6 0 til 8 0 p ro sent fo r at d et skal m o nne. N o rge h ar fo rp liktet seg til at u t- slip p ene av klim agasser i p erio d en ikke skal v æ re m er enn é n p ro sent h ø y ere enn u tslip p ene i I v ar u tslip p ene ti p ro sent h ø y - ere enn i H v is v i fo rtsetter p å d enne m å ten, v il d et snart v æ re fo r sent å snu. V i er i ferd m ed å næ rm e o ss et v ip p ep u nkt h v o r selv fo rsterkend e m ekanism er v il slå inn o g klim aet lø p e lø p sk. E n av d em so m er m est beky m ret fo r v ip p ep u nktet, er d en britiske kjem ikeren J am es L o v elo c k. H ans så - kalte G aia-teo ri, teo rien o m h v o rd an jo rd a selv regu lerer klim aet, er fo r lengst anerkjent. M en L o v elo c k m e- ner at jo rd a snart v il slå tilbake. I næ r fram tid v il tem p eratu rene akselerere o p p p å et niv å so m klo d en ikke h ar o p p lev d p å 5 5 m illio ner å r. Da v il sto - re d eler av jo rd a bli u bebo elig. Hvis alle skulle hatt et fo rbru k p å niv å m ed no rd m enn, v ille v i trengt 4,4 jo rd klo d er til. Dette v iser u tregninger basert p å W W F s siste «L iv ing P lanet» -rap p o rt. I d e fleste land ene p å jo rd a h ar innby ggerne et bæ rekraftig fo rbru ksniv å, m en d et er o gså i slike fattige land at v i finner d e fleste o frene fo r klim aend ringene. N å er d et p å tid e at arbeid erbev e- gelsen o m d efinerer sin ro lle so m so lid aritetsbev egelse o g begrenser o v erfo rbru ket. Dette m ener tid ligere A r- beid erp arti-p o litiker o g m iljø v ernm i- nister T h o rbjø rn B erntsen. H an sy - nes 1. m ai er en go d d ag. T enk bare p å sangen «I nternasjo - nalen». V i m å rette blikket o v er land egrensene o g se p å d e sto re p ro blem ene v i er i ferd m ed å lage m ed skeiv fo rd eling o g o v erfo rbru k. I fjo r kastet v i no rd m enn to nn m ed h u sh o ld sav fall o g så krev er v i billigere m at? B erntsen h ar blitt o v er 7 0 å r, o g fo r- teller o m «gam le d ager» d a h an h o ld t 1. m ai-tale bak p å et lastep lan o g krev d e fo lketry gd o g fu ll lø nn u nd er sy kd o m. N å er d et ikke lenger no e «su g» i d e m aterielle krav a, m ener B erntsen. Den d esid ert sterkeste d riv kraften bak m iljø ø d eleggelsene er fo r- v entningen o m et stad ig h ø y ere m a- terielt fo rbru k. Dette er fagbev e- gelsen m ed p å å sp ille o p p u nd er. S ett i d et p ersp ektiv et er ikke fagbev egelsen en d el av lø sningen, m en en d el av p ro blem et. F agbev egelsen er nø d t til å o m d e- finere sin o p p gav e. M an m å fo rtsatt kjem p e fo r et rettferd ig arbeid sliv, m en å bid ra til ø kte klim au tslip p m ed d e langsiktige ko nsekv ensene d et kan h a, er en bakstrev ersk linje. Det er større enighet enn no en gang o m at d et u no rm ale v æ ret v i o p p lev er sky ld es m enneskeskap te klim aend ringer ju ni, en d rø y m å - ned etter at 1. m ai-to get h ar gå tt m ed sine faner o g flagg, sam les F N s klim ap anel (I P C C ) p å S o lstrand h o tell v ed B ergen fo r å skriv e ferd ig sin fjerd e h o v ed rap p o rt. I fø lge lekkasjer til britisk p resse gå r F N s kim ap anel langt i å ko nklu d ere m ed at klim aend ringene er m enneskeskap te. I fo rrige h o v ed rap p o rt ko nklu d erte d e m ed at jo rd as ø kte gjenno m snittstem p e- ratu r trolig sky ld tes u tslip p av klim a- gasser. N å sier fo rskerne at b a re u t- slip p av klim agasser kan fo rklare d e u no rm ale v æ rfo rh o ld ene p å klo d en. Det er et m ø y so m m elige arbeid so m nå gå r inn i en av slu ttend e fase i B ergen. K lim ap anelet skal sam m enfatte alle innsp ill d e h ar få tt. I tillegg skal d e skriv e et d o ku m ent beregnet p å p o litikere v erd en o v er. H v a so m av gjø res i B ergen, v il få sto r bety d - ning nå r en ny klim ap o litikk skal m eisles u t etter at d en fø rste fasen av K y o to -p ro to ko llen gå r u t i V i d isku terer o m klim aend ringene er 9 5, 9 6 eller 9 7 p ro sent m enneskeskap te. V i kan ald ri lage analy ser so m er h elt sikre, m en fo r p o litikerne bu rd e d et v æ re d et sam m e. I p raksis bety r d isse v ariablene v eld ig lite, sier C h risto p h H einz e til K lassekam p en. H an er tilkny ttet B jerknessenter fo r klim afo rskning i B ergen, o g er en av fo rskerne tilkny ttet F N s klim ap a- nel. H an er go d t fo rnø y d m ed rap p o r- ten slik d en nå fo religger. Det er et go d t p ro d u kt, m en d en er ikke B ibelen, sm iler H einz e. F N s klim ap anel h ar få tt SISTE SKANSE: Isbjørner er ikke alene om å få problemer når polisen smelter. Når isen

2 Lørdag 29. april Mandag 1. mai ent å snu? et gjelder å redde vår jord. smelter, skyter den globale oppvarmingen fart, og temperaturen vil stige ennå raskere. De flommene og orkanene vi allerede har sett, kan væ re bare en liten forsmak. FOTO: ARNE NÆVRA, SCANPIX

3 34 Lørdag 29. april Mandag 1. mai 2006 Fortsettelse fra forrige side kommentarer fra forskningsmiljøer verden over. Svært få er kritiske. Veldig mange av kommentarene vi har fått går på tekniske ting, som at vi burde sitere flere forskningsarbeider, eller at vi burde skrive mer forståelig. Noen få mener det ikke er vitenskapelig bakgrunn for å lage en slik rapport, sier Heinze. Se for deg at du setter en kasserolle full av snø på komfyren. Snøen vil normalt holde en temperatur på rundt null grader når du slår på varmen, og vannet vil holde den samme lave temperaturen helt til all snøen er smeltet. Først når all snøen er omdannet til vann, begynner temperaturen å stige fra null og oppover. O mtrent slik kan man også forestille seg vippepunktet som klimaforskerne snakker om. Ifølge IPCC går den magiske grensen ved 500 ppm (500 CO 2-molekyler per million luftmolekyler). Da vil vi få et alvorlig klimaskifte, som vi ikke aner konsekvensene av. De selvforsterkende «tilbakekoblingsmekanismene» vil slå inn med full tyngde: Polisene og isbreene vil smelte. Det samme gjør tundraen, som dermed slipper ut store lagre av CO 2. O g tørke gir skogsdød, og dermed lavere opptak av CO 2 (se faktaboks). Alt dette skaper en ubalanse der naturen ikke lenger klarer å stå imot. Så lenge klimaet på kloden er i relativ balanse, vil temperaturene globalt også bare øke sakte, slik de har gjort de siste årene. Men slår de selvforsterkende mekanismene inn med full tyngde, vil vi få en rask økning i temperaturene. Hvor høy maksimumstemperaturen vil bli, er forskerne uenige om. I forrige hovedrapport fra IPCC anslo man en maksimal temperaturøkning på 5,8 grader. Siden den gang har enkelte beregninger kommet fram til et tak på hele elleve graders økning. Det forventes at IPCC nå vil anslå en høyere temperaturøkning enn ved forrige hovedrapport. Da lederen for IPCC, Dr. R ajendra K. Pachauri, besøkte Norge i mars, sa han at den neste rapporten kom til å by på «skarpere resultater» enn tidligere. Men selv ved en maksimal temperaturøkning på 5,8 grader vil det få store konsekvenser. Pachauri sa blant annet i foredraget sitt på U niversitetet i O slo at de fleste modellene FNs klimapanel operer med, forespeiler redusert havsirkulasjon. Ett scenario er at Golfstrømmen snur, noe som vil føre til en plutselig klimaendring. Hvis den bryter sammen, vil det påvirke klimaet i hele Vest-Europa. Slike hendelser kan skje over kort tid og de kan ha overveldende effekt, sa Pachauri. Kutt i klimagassutslipp kan fortsatt gjøre smellet mindre dramatisk, men ikke uunngåelig. Pachauri håper CO 2-konsentrasjonen kan stabiliseres på 450 ppm, noe han mener vil koste tilsvarende fire prosent av brutto nasjonalprodukt i Det blir ofte argumentert med at reduksjon i klimautslippene blir dyrt, men sannheten er at det ikke er veldig dyrt, sa han da han var i O slo i mars. De fleste klimaforskere mener at det fortsatt er tid til å stabilisere utslippene av klimagasser dersom vi Nedsmelting av isbreer: Norske forskere har varslet at 1600 norske breer kan forsvinne dette hundreåret, dersom sommertemperaturene øker med 2,3 grader. Da har vi bare de 28 største igjen. I Montana i U SA finnes det en egen nasjonalpark med opprinnelig 150 breer i I dag er det bare 30 sterkt krympede breer igjen. Snøhetta på Kilimanjaro, nesten 6000 meter over havet, har minsket med rundt 80 prosent siden I 2020 kan den være helt borte. Mer dramatisk kan nedsmeltingen bli i Alpene, der breene er svært viktige for å magasinere nedbør. Med en nedsmelting her kan befolkningen oppleve flom om våren og tørke om sommeren. Det vil ramme alle sider av samfunnslivet, landbruket inkludert. Bremassen i Alpene er redusert med 50 prosent siden 1850, og reduksjonen aksellererer, fra tre prosent hvert tiår før 1970 til over åtte prosent hvert tiår etter prosent av bremassen kan forsvinne dette hundreåret. FAKTA Tilbakekoblingsmekanismer: Selvforsterkende eller -svekkende effekter av endringer i klimaet kalles ofte «tilbakekoblingsmekanismer». De viktigste er: Polisene og isbreer smelter: Grønlandsisen smelter mer enn dobbelt så fort som for ti år siden, og alt tyder på at nedsmeltingen akselererer. Polarisen i Arktis har krympet i utstrekning med nesten ti prosent per tiår siden Isen skiller seg fra bart land og hav ved at den reflekterer opptil 90 prosent av sollyset. Når isen smeltes og omdannes til havvann, skyter også den globale oppvarmingen fart, fordi vann absorberer opptil 90 prosent av sollyset. Nedsmelting av polis og isbreer er ikke bare et resultat av global oppvarming, men også en årsak til oppvarmingen. Permafrosten forsvinner: I arktiske strøk er store mengder CO 2 bundet opp i tundraen, der permafrosten gjør seg gjeldende året rundt. Så lenge tundraen er Isen i Arktis smelter: Isdekket i Arktis og Grønlandsisen smelter med rekordfart. Grønlandsiden smelter i dag dobbelt så raskt som for ti år siden, mens isen over Arktis har krympet nesten ti prosent i utstrekning per tiår siden Isen blir også tynnere. Dersom hele Grønlandsisen smelter, vil det øke havnivået globalt med opptil sju meter. Med nesmeltingen av store breer blir også is-skjelv hyppigere. Disse oppstår når store breer, med brevann som glidemiddel, kommer i bevegelse. Store breer, som på Grønland, kan bevege seg ti meter på ett minutt og utløse skjelv på over fem på Richters skala. En full eller delvis nedsmelting vil rive bort livsgrunnlaget til en rekke arter, som isbjørnen. Men enda værre vil en nedsmelting bidra til drivhuseffekten, fordi isen reflekterer 90 prosent av sollyset, mens havvann absorberer 90 prosent av lyset. frossen, slipper CO 2-en ikke ut, men med den globale oppvarmingen slipper permafrosten taket. Gjennomsnittstemperaturen i Vest-Canada, Alaska og Ø st-russland har økt med tre til fire grader celsius i løpet av de siste 50 år, dobbelt så mye som økningen globalt. Når permafrosten forsvinner, frigjøres også enorme mengder CO 2 til atmosfæren, og den globale oppvarmingen skyter fart. Opptiningen av tundraen er både en følge av og årsak til global oppvarming. Skog- og torvbranner: Store skogbranner i Asia, særlig Indonesia, har skapt enorme problemer i landene som er rammet. Tykke røyktepper forårsaker dødsfall og luftveislidelser blant befolkningen. Skog- og torvbrannene øker utslippene av CO 2 til atmosfæren, og minker mulighetene for at CO 2 bindes opp av trærne i skogen. Dermed øker den globale oppvarmingen. Dette legger igjen grunnlaget for flere og større branner, og dermed nye CO 2-utslipp. Skogbrannene er både en følge av og årsak til global oppvarming. reduserer olje- og gassutslippene kraftig og satser på fornybar energi og strømsparing. Gaia-teoriens far, James Lovelock, er mer pessimistisk. I sin nye bok «The revenge of Gaia» hevder han at temperaturene vil øke så mye at jorda rett og slett vil flippe over i en ny tilstand som vil gjøre det vanskelig å overleve andre steder enn i nærheten av polene. Lovelock tror det er for seint å satse på en bærekraftig utvikling og foreslår heller en bærekraftig tilbaketrekn in g. Han tror fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi og hydrogen ikke monner nok for å hindre at klimaet løper løpsk, og han mener vi må ta i bruk atomkraft i større grad. Til atomkraftskeptikerne har han sagt at han gladelig graver atomavfallet ned i sin egen hage og bruker den til å gi huset fjernvarme. Som forsker ved Bjerknessenter for klimaforskning Christoph Heinze Mer ekstremvær: Orkanen Katrina rammet New Orleans og delstaten Louisiana med full tyngde i fjor sommer, og representerte et eksempel på det nye mønsteret: Orkanene kommer hyppigere og er sterkere enn tidligere. Det samme gjelder for andre ekstremværfenomener kloden rundt. Et annet eksempel på hvordan klimaendringene skaper mer ekstremvær, er forekomsten av tropiske sykloner utenfor Brasil. Vannet i Sør-Atlanteren er normalt for kaldt til å danne sykloner. Likevel har værfenomenet dukket opp her. I 2004 opplevde Fillippinene for første gang en tyfon om vinteren. Den etterlot 1300 døde, mens mennesker ble rammet av flom og gjørmeskred. Regnskog i fare: En ny studie viser at 40 prosent av regnskogen i Amazonas kan være borte i Årsaken er først og fremst avskogingen som følger kvegdrift og dyrking av soyabønner. Dermed forsvinner også «jordas lunger», som fanger opp mye CO ², og klimaendringene kan aksellerere. var inne på, er hovedrapporten fra IPCC ingen Bibel. Det er ingen absolutt sannhet som presenteres, men en vurdering ut i fra forskningsartikler fra vitenskapelige miljøer i 192 land. Klimaforskerne utfordrer hverandre hele tida på værprognosene for jorda, og det er godt gjort at de i det hele tatt kommer fram til en felles rapport. Men i den offentlige debatten er det som regel «klimaskeptikere» u ten for IPCC som får mest oppmerk-

4 Lørdag 29. april Mandag 1. mai Arter på vandring: Endringer i klima får både plante- og dyrearter til å bevege på seg over hele kloden. Den arktiske torsken beveger seg allerede nordøstover, inn i russisk sone. Silda beveger seg nordøstover, mot Island. For fiskeriene langs norskekysten kan endringene bli dramatiske, og det er usikkert om større forekomster av makrell og kolmule kan kompensere for tapet. «Klimaflyktninger» blant den globale faunaen vil endre livsgrunnlaget for mennesker over hele kloden dramatisk. Permafrosten forsvinner: I arktiske strøk er store mengder CO² bundet opp i tundraen, der permafrosten gjør seg gjeldende året rundt. Så lenge tundraen er frossen, slipper CO²-en ikke ut, men med den globale oppvarmingen slipper permafrosten taket. Siste 50 år har temperaturene i Vest-Canada, Alaska og Øst-Russland hadde økt med 3 4 grader celcius, dobbelt så mye som økninga globalt. Når permafrosten forsvinner frigjøres også enorme mengder CO² til atmosfæren, og den globale oppvarmingen skyter fart. Også dette er en selforsterkende mekanisme: Opptiningen av tundraen er både en følge av og årsak til global oppvarming. Flere flyktninger: Forskerne frykter at millioner av afrikanere vil bli drevet på flukt fra områder som tidligere var fruktbare, men der regnvannet nå kommer så sjelden at det ikke lenger er mulig å drive landbruk. Dette vil sette press på EUs innvandringspolitikk, ettersom et stort antall flyktninger vil bevege seg mot Nord-Afrikas kyst på vei mot Europa. Hvor mange som vil forsøke å krysse Middelhavet er mer et spørsmål om hvor mange som klarer å ta seg dit, enn om hvor mange som rammes av tørke, men titalls millioner afrikanere kan bli drevet på flukt. Europas «redning» kan bli at de fattige er så ressurssvake at de aldri klarer å flykte langt nok. Tørke rammer millioner: Sykdomsspredning: Nylig dokumenterte forskere at så lite som 1/2 grads temperaturøkning hadde ført til eksplosiv vekst i antallet malariamygg i bestemte områder øst i Afrika. Med klimaendringer kan Sult- og tørkekatastrofer, som den som akkurat nå rammer Afrikas Horn, er ikke noe nytt i fattige land særlig i Afrika. Klimaforskerne er imidlertid enige om at tørre områder vil bli tørrere i framtida. Sult som følge av tørke og sviktende avlinger kommer altså til å tilta i årene framover, og kreve millioner av liv. Også i USA merker man problemene med tørke, der store arealer i Midtvesten ikke lenger kan nyttegjøres for kvegdrift. I mange delstater har det oppstått akutte problemer med tilgang på ferskvann. Europa, som akkurat nå har opplevd store flommer, gjennomgikk for tre år siden en hete- og tørkeperiode som førte til mellom tretti og førti tusen dødsfall tjue tusen av dem i Italia. Når noen av verdens rikeste land ikke klarer å håndtere hete og tørke bedre, kan man forestille seg konsekvensene i fattigere land. Skog- og torvbranner: Store skogbranner i Asia, særlig Indonesia, har skapt enorme problemer i landene som er rammet. Ikke bare i de landene der brannene forekommer, men også i nabolandene, legger det seg et tykt røykteppe som forårsaker dødsfall og luftveislidelser blant befolkningen. Brannene skyldes delvis en feilslått jordbrukspolitikk og svedjebruk, men også den globale oppvarmingen. Med skog- og torvbrannene øker utslippene av CO² til atmosfæren, og dermed øker den globale oppvarmingen. Det legger igjen grunnlaget for flere og større branner, og dermed nye CO²-utslipp. Isen i Antarktis smelter: Britiske forskere har kommet fram til at mens temperaturøkningen globalt har vært rundt 0,2 grader per tiår de siste 30 årene, har den vært på 0,5 0,7 i Antarktis. Temperaturøkningene fører til den dramatisk nedsmelting. Dermed «kalver» isen over Antarktis oftere, og isfjellene som løsriver seg er større enn tidligere. For fire år siden brakk isfjellet B15 løs fra Antarktis. Fjellet er kvadratkilometer stort nesten like stort som Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold til sammen. Ikke bare representerer isfjellene en utfordring for skipstrafikk. På grunn av det enorme volumet, temperaturen og avgivelsen av ferskvann endrer isfjellene vann- og vindstrømmer for store områder. somhet. Og fordi journalister og redaksjoner verden rundt har et brennende ønske om å fortelle begge sider av en sak, og presentere dem som utfordrer vedtatte sannheter, dukker navn som Bjørn Lomborg, Sallie Baliunas og Willie Soon opp. Folk tror det er to store grupper av forskere som står mot hverandre i dette spørsmålet, og da vet de ikke hvem de skal tro på. Sannheten er at svært få forskere bestrider at det finnes menneskeskapte klimaendring- er, sier Pål Presterud, direktør for Cicero Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Men det er ikke snakk om to store grupper. I boka «Den globale oppvarmingen» (Pax 2006) kartlegger samfunnsviter Nina Dessau den lille gruppa av Tordenskiolds soldater som utgjør «klimaskeptikerne». De kan omtrent telles på to hender. Noen av dem, som den nevnte Bjørn Lomborg en statistiker som den danske regjeringa har trykket til sitt bryst, benekter ikke at det forekommer global oppvarming, og at denne er delvis menneskeskapt. Lomborg argumenterer imidlertid for at det er mer kostnadseffektivt å reparere skadene av global oppvarming enn å redusere utslippene av klimagasser. Andre skeptikere avviser at global oppvarming skyldes menneskelig aktivitet, mens atter andre hevder at global oppvarming og utslipp av CO2 rett og slett er en fordel for mennesker og miljø. Store rev ødelegges: Klimaendringene, med stigende havtemperaturer, påvirker også livet under vann. Blant annet er store undervannsrev, som Great Barrier Reef utenfor Australia, truet av temperatur, havnivå og ekstremvær. Mange steder i Stillehavet vil ødeleggensen av revene også gjøre øystater mer utsatt for ekstremvær stater som allerede trues av stigende havnivå og sterkere stormer. Nina Dessaus gjennomgang av «klimaskeptikerne» de aller fleste av dem finnes i USA avdekker særlig tre forhold: For det første dreier det seg stort sett om folk med helt andre fagfelt enn klima, og som gjerne motsier både seg selv og hverandre i sin skepsis. Eksempelvis kan de samme forskerne og institusjone-

5 36 Lørdag 29. april Mandag 1. mai 2006 Fortsettelse fra forrige side ne både benekte menneskeskapt global oppvarming og hevde at den menneskeskapte oppvarmingen er en fordel for miljøet. For det andre er alle disse Tordenskiolds soldater vevet sammen i et tett nettverk av private institusjoner, stiftelser og organisasjoner med klare politiske agendaer. Felles for dem er at de argumenterer mot statlige inngrep, særlig knyttet til miljø og sikkerhet. For det tredje er disse institusjonene lette å spore opp. Nina Dessau har tatt for seg ExxonMobils liste over institusjoner som mottar økonomisk støtte til informasjonsarbeid. Den lista favner dem alle, og dermed også de amerikanske «klimaskeptikerene». Før diskuterte vi hva slags tak vi skulle sette på den årlig olje- og gassproduksjonen. Nå får man ikke boret raskt nok, sier Thorbjørn Berntsen til Klassekampen. Olje- og gassvirksomheten på sokkelen forurenser mest. De samlede klimagassutslippene herfra økte med hele 79 prosent fra 1990 til Jo mer olje og gass som slippes ut, jo høyere blir klimagassutslippene. Nå har jo ikke kvotehandelen kommet i gang, slik som forutsatt, men det hindrer ikke Norge å gjøre ting på egen hånd. Gro Harlem Brundtland holdt i sin tid en appell om at såkalte rike industriland må ha en lavenergistrategi. Norge gjør det stikk motsatte. Vi er en av verstingene i å øke energiforbruket. Vi må ta oss selv i nakken. Er det nødvendige å ha det veldig tempoet i utvinning av olje og gass? Hydro og Statoil truer med at hvis de ikke får borre, så flytter de ut av landet og sier opp folk, men utslippene blir jo bare verre og verre. Det er ingen som resonnerer på den måten. Hvis jeg snakker med folk fra Nord-Norge og stiller kritiske spørsmål om oljeboring i Goliat-feltet, svarer de meg: «Vil du ikke at det skal bo folk i Nord-Norge?» Dermed er debatten om klimaproblemene forsvunnet i tåka, sier Berntsen. EKSTREMVÆ R: Det er større enighet enn noen gang om at det unormale været skyldes menneskeskapte klimaendringer. H er forlater Leder i YS-forbundet Safe (tidligere Oljearbeidernes Fellessammenslutning OFS), Terje Nustad, ønsker en debatt om klimaproblemene velkommen. Han kritiserer LO for bare å se en konflikt mellom arbeidsplasser og miljø, hvor miljøet må bli skadelidende. Oljeindustrien ønsker å utvinne raskest mulig, og dessverre går LO næringas ærend. De har mer eller mindre gjort det til en valgkampsak å åpne i nord under dekke av at det vil skape arbeidsplasser? Vil ikke oljeutvinning skape flere arbeid splasser? Vi må se på dette i et langsiktig perspektiv. Nord-Norge har ikke kompetanse. Statoil har problemer nok med å skaffe kompetente folk. I dag setter de ut mye av vedlikeholdsoppgavene til et amerikansk selskap. Et italiensk selskap som skal jobbe rett utenfor Hammerfest, etablerer for tida driftsorganisasjonen sin i Stavanger. Det blir ikke arbeidsplasser i nord av det. Politikerne burde være mer opptatt av å bygge Snøhvit-feltet opp til å bli en kompetanseinstitusjon. Jeg tror ikke vi har interesser av at nordområdene blir utviklet og utnyttet raskest mulig for å tilfredsstille energisløsingen til England og USA. Nustad er bekymret over det raske utvinningstempoet, ikke bare på vegne av miljøet, men også på vegne av arbeid sm iljø et. Næringen er nå full av spekulanter som bygger rigger i et høyt tempo. Man kan stille spørsmålstegn ved kvaliteten på mye av det som bygges. Jeg er bekymret for dårligere kompetanse og et dårligere arbeidsmiljø. Det er nemlig en forutsetning for at arbeidstakerne på riggen også skal ta ansvar for miljøet. Safe har tidligere samarbeidet med både Natur og Ungdom og Bellona om blant annet oljevernberedskap og spørsmål knyttet til oljevirksomhet i utlandet. Nustad mener de også har et interessefellesskap i å få ned utvinningstempoet. Våre medlemmer ønsker et utvinningstempo som skaper forutsigbarhet og trygghet. Vi er bekymret for en vanvittig aktivitet med påfølgende dropp. Det er ingen tjent med. I 2001 ble flere tusen sagt opp fordi det ikke var mer å gjøre, sier Nustad og mener politikerne er altfor tafatte. De overlater mer og mer av styringa til oljeselskapene som driver krisemaksimering for å bedre sine rammevilkår. LO-sekretær Trine Lise Sundnes forsvarer LOs pådriverrolle for utvinning med at det vil bidra til at Norge får utviklet miljøvennlig teknologi. Vi er opptatt av å utvikle teknologi med miljøkrav. Et rikt land som Norge har et særlig ansvar for å utvikle teknologi. Vi stiller for eksempel i en helt annen klasse på Shtokmann-feltet enn russerne gjør. Vi er opptatt av at det skal utvikles teknologi og tas hensyn til de sårbare områdene, sier Sundnes og viser til at industrien har ønsket krav om nullutslipp til hav i forbindelse med leting og boring i nordområdene. Et slikt krav har man ikke for Nordsjøen i dag. S afe tviler på at en å pning av nord om rå d ene vil skape m ange ny e arbeid splasser. H va tror d u? Hvor mange arbeidsplasser som skapes i nord, er helt avhengig av at man utnytter de synergiene industrien gir. Nå er det en veldig optimisme i Hammerfest, som også vil få innvirkning på andre deler av samfunnet. D u er ikke red d for at utenland ske und erleverand ø rer skal ta over? Nei, det er jeg ikke. Sundnes mener Thorbjørn Berntsen burde sette seg mer inn i hva fagbevegelsen faktisk gjør for miljøet før han kommer med kritikk, og sier at Berntsen i sin tid som statsråd sa nei til fagbevegelsens krav om å gi verneombud rett til å stanse arbeid også i saker som handlet om ytre miljø. Veldig mange av sakene vi jobber 1. MAI: Det er uten tvil miljø- og klimaspørsmål arbeiderbevegelsen burde være opptatt av på 1. mai, mener miljøvernminister H elen Bjørnøy. FOTO: TOM HENNING BRATLIE med innen helse, miljø og sikkerhet, gjør vi jo i forhold til at vi ønsker verdiskapning, etter de strengeste miljøkrav. Når vi for eksempel kjemper i EU i forhold til deres kjemikalieforvaltningsprogram, så er det solidaritet i praksis. K jem ikalieforvaltning er en annen d iskusjon. H va gjø r d ere i forh old til klim aproblem ene?

6 Lørdag 29. april Mandag 1. mai innbyggerne den ødelagte byen Cijeruk utenfor Jakarta, etter at et jordras ødela alt. FOTO: AP/SCANPIX FORBRUK: Den desidert sterkeste drivkraften bak miljøødeleggelsene er forventningen om et stadig høyere materielt forbruk. Dette er fagbevegelsen med på å spille opp under, mener tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. FOTO: ROBERT BRÅTHEN I forhold til klimautfordringene så er man nødt til å jobbe ut ifra et globalt ståsted. Hvordan da? Med å skolere dem som har en industri som forurenser. Blant annet kurser vi russerne i reinere produksjon. Det samme gjør vi i Polen, og så er vi inne i forhold til Bulgaria. B idrar det til å begrense klimautslipp? Ja, og hvis vi da går tilbake til norske forhold, så har vi en av de reineste industrier i verden fordi vi satser på teknologi. Det at vi hele tida utvikler ny teknologi som stiller krav til miljøet, vil komme ikke bare norsk industri og forbrukere til gode, men også andre nasjoner. Klimaspørsmålet har vært langt oppe på agendaen i britisk og amerikansk presse den siste tida. Time Magazine erklærer debatten om klimaendringene er menneskeskapt eller ikke for død i sin siste utgave. I stedet bruker de 3 0 sider til å advare leserne mot en kommende klimakatastrofe. Sammen med tv-stasjonen ABC har Time Magazine bestilt en spørreundersøkelse som viser at 87 prosent av amerikanerne mener regjeringen burde stimulere kraftbransjen til å redusere i utslippene. De skriver også om 218 borgermestere i 3 9 amerikanske stater med til sammen 44 millioner innbyggere som har skrevet under på sin egen klimaplan. De vil oppfylle målene i Kyoto-avtalen, som deres president ennå ikke vil undertegne. Selv George W. Bushs hjemmebase de evangeliske kristne har dannet et omfattende menighetsnettverk som krever at Kongressen griper inn mot klimagassene. I Storbritannia er kampanjen «Stop Climate Chaos» sparket i gang. Målet er å bli like stor som «Make Poverty History». Kravet er at utslipp av klimagasser stabiliseres innen Miljøvernminister Helen Bjørnøy tror klimaspørsmålet vil komme på agendaen også her i Norge. Hun vil gjøre klima til et av de viktige miljøområdene som denne regjeringa tar fatt i, blant annet gjennom sektorvise handlingsplaner. Hva går de ut på? Vi tar for eksempel for oss samferdselssektoren, og ser på stort og smått vi kan gjøre for at samfunnet kan ta klimautfordringene på alvor. Tilsvarende går vi gjennom sektor for sektor, og vi ser på om vi kan gjøre endringer i lovverket. Olje- og gassvirksomheten er viktig her, men også generell samfunnsplanlegging. O lje- og gassektoren har økt sine utslipp av klimagasser med nesten 8 0 prosent siden Kommer vi utenom at denne sektoren tar på seg store kutt dersom vi skal nå Kyotomålene? Nei, det gjør vi ikke. Det viktigste nå er å få på plass CO2-rensing. Det har stor betydning for norsk virksomhet, men det har også betydning internasjonalt dersom vi kommer fram til gode teknologiske løsninger som kan brukes i andre land. De norske klimagassutslippene har økt med ti prosent siden , mens forpliktelsene i Kyoto-avtalen er en økning på é n prosent. Klarer vi å nå denne målsetningen ved å kutte i utslipp her hjemme? Jeg har tro på at vi klarer å nå de norske forpliktelsene her hjemme. Ø kende bevissthet i det politiske Norge, og et økt folkelig engasjement, vil bidra til det. Men vi vil bare få det til dersom vi går i samme retning alle sammen. Miljøpolitikken er kanskje det området hvor det forutsettes sterkest folkelig engasjement med tydelige meldinger til de politiske lederne. Men jeg tror det er mulig. E nkelte miljøforskere frykter at klimaet er i ferd med å nå et vippepunkt der klimaendringene vil gå mye raskere. Samtidig vet vi at det sæ rlig er de mest ressurssvake som vil bli rammes hardest. B ør 1. mai som internasjonal solidaritetsdag endre innhold? Ja, det mener jeg. Både med tanke på klimaspørsmål, men også i forhold til for eksempel miljøgifter og biologisk mangfold. Det er riktig at de fattigste rammes hardest, og at dårlig forvaltning går hardest utover de fattigste landene. Koblingen mellom miljø og rettferdighet er avgjørende og grunnleggende, både når det gjelder klima og når det gjelder andre miljøspørsmål. B ør miljø- og klimaspørsmål prege parolene denne dagen? Ja, det er uten tvil dette arbeiderbevegelsen burde være opptatt av på 1. mai. Det handler om solidaritet og om de langsiktige valgene vi må ta. Solidaritet med verdens fattige, men også med kommende generasjoner. MIN 1.MAI Lars Haltbrekken, leiar i Norges naturvernforbund Kva gjer du på 1. mai i år? For første gong skal eg vera på hytta på Krokskogen 1. mai. Akkurat denne helga er det vår tur til å bruka ei hytte vi deler med fire familiar. Kanskje blir det eit lite tog der. Kva er den viktigaste saka på 1. mai i år? Den minst viktige parolen er Verdal Ap sitt krav om gasskraftverk på Skogn. Kva er din draumeparole? «Betre og billegare kollektivtilbod for folk i byane!» Safia Y. Abdi, sjukepleiar, prosjektarbeidar i Norsk sykepleierforbund og Mangfold i arbeidslivet (MiA) Kva gjer du på 1. mai i år? Eg skal gå i tog i Oslo. Kva er den viktigaste saka på 1. mai i år? Inkludering av oss som kjem frå andre land, at alle får jobb slik at dei kan forsørgja seg sjølv, skaffa si inntekt. Rett til arbeid for alle. Kva er din draumeparole? «Fred i Somalia, fred i Mogadishu, fred i heile verda!» Helga Hjetland, leiar i Utdanningsforbundet Kva gjer du på 1. mai i år? Kanskje blir vi ferdige med tariffoppgjeret slik at eg får oppleve 1. mai i Høyanger? Elles blir det Y oungstorget som vanleg. Kva er den viktigaste saka på 1. mai i år? Den viktigaste saka handlar om internasjonale spørsmål om fred og fattigdomsbekjempelse. Palestina-spørsmålet utmerker seg nett no. Hva er din drømmeparole? «Vi klarte det! Likelønn i vår tid!» CUBA Arbeids- og studiebrigade til Alle kan delta. O mfattende program, fruktplukking, badeturer, besøk på sykehus, bedrifter, skoler mm. D anseundervisning, utflukter mm. Avreise G ardermoen ca retur ca Kan forlenges. P risen ca , dekker alt! B arn redusert pris. V interbrigade fra ca. 15. desember 06, 3 uker. C ubaforen in gen i N orge P b Y oungstorget O slo T lf: F ax : cubaforeningen.no

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Klimautslippene fra menneskene er imidlertid store, og de har ført til en dramatisk endring

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Arktis en viktig brikke i klimasystemet Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert 29.10.2015 av

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 1950 2008 Salamanderdam Bekk Hus Vei Barskog Lauvskog Jorde Hogstflate Tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir fragmentert

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g H v a k a n e n m in d re k o m m u n e ta m e d s e g? Iv a r S o lv i B enc hm a rk ing Wa ter S olutions E t s p ø rs m å l s o m m a

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer