Korsang for god helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Korsang for god helse"

Transkript

1 POSITIV Nr Kr. 39,-. Ingrid Bjørnov: Korsang for god helse RETURUKE 33 1 INTERPRESS NORGE Har ikke lyst på sex Regjeringen står til stryk Vår afrikanske drøm Partier uten program positiv NR foto: Mette randem

2 CARING FOR BODY AND MIND 43-KAL-MAR-11-THAU

3 SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/ aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gate Oslo innhold: PARtier uten mening Med unntak av Rødt har ingen av de politiske partiene noe om hiv og aids i programmene sine, men de tar gjerne imot innspill fra organisasjonene slik at det kan tas med når de utarbeider program for stortingsvalget neste høst. står til stryk Høyres helsepolitiske talsmann, stortingsrepresentant Bent Høie, mener regjeringens hivpolitikk står til stryk på alle områder. - Utviklingen ser ikke ut til å bekymre myndighetene, sier han. pep-behandling Såkalt PEP-behandling kan gis til personer som har vært i en risikosituasjon og frykter hivsmitte, men det kan av og til vise seg vanskelig å få dette i tide. ingen sexlyst En hivpositiv gutt på 31 år skriver og sier han ikke har lyst på sex lenger. Sexolog Haakon Aars svarer. Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug VÅR AFRIKanske drøm Gina og Andrea fikk et drømmetilbud. Ville de jobbe sammen med Mama Levina ved foten av Kilimanjaro i fjorten dager? Hun tar seg av en ungeskokk som lever med hiv. Men turte de? Afrika er nå en ting, men hiv? et liv med hiv Camilla er 32 år, utdannet arkivar og med jobb i offentlig sektor. I 2006 fikk hun beskjed om at hun sannsynligvis var hivpositiv tre dager før hun skulle gifte seg. Ekteskapet havarerte, hun slet med depresjoner, men med stå-på-vilje kjempet hun seg tilbake til livet. korsang for god helse 14 Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aars Johan Hougen Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN Sang styrker immunforsvaret. Hivpositive burde dermed som en aller minste lille foranstaltning mot infeksjoner synge i dusjen. Alt påvirkes av musikk som også virker avspennende, aktiviserende og stabiliserende sier artisten Ingrid Bjørnov. FORMIGIVING: Concorde as 4 6 positiv NR

4 AKTUELT Gina og Andrea fikk et drømmetilbud. Ville de jobbe sammen med Mama Levina ved foten av Kilimanjaro i fjorten dager? Hun tar seg av en ungeskokk som lever med hiv. Men turte de? Afrika er nå en ting, men hiv? Av Olav André Manum Vår afrikanske drøm Ja, turte de? Smitter det ikke lett? Risikerte de ikke å komme hjem som hivpositive hvis de jobbet med og hadde nærkontakt med trygghetssøkende hivpositive barn? Vennene våre trodde vi var gale som i det hele tatt tenkte på noe slikt, forteller Gina Aasen. Men jentene er engasjerte og bevisste og ville gjerne dra. Allerede som trettenåringer samlet de inn penger i lokalsamfunnet til barnekreft-sykehuset i Tsjernobyl etter atomkatastrofen der. Foreldrene våre var positive til prosjektet, forteller Andrea Moe Jacobsen, men de var redde og nølende også. Hennes far har selv deltatt i hjelpearbeid i katastrofeområder, både i Pakistan og på Haiti. Så også for foreldrene var hiv en bøyg å komme over. Hvordan smitter det egentlig, hva kan man gjøre for å beskytte seg? Hva er det vi ikke trenger å være redde for? Hvordan smitter hiv ikke? De søkte litt på nettet, men mye av informasjonen der er høydramatisk og ikke akkurat egnet til å berolige. Mye av det som finnes på nettet er dessuten direkte feil. Far sier ikke så mye, forteller Gina, men jeg kunne se at han ikke likte tanken. Mor hevdet at hun ikke var så redd for hiv som for alt det andre som kunne skje. Jeg sa bare til henne, Mor, jeg er 18, jeg drar uansett hva du mener! Men uansett om jentene skulle betale alt selv med sparepenger og ekstrajobbing, så var det viktig og riktig å få foreldrene med på laget. Da trengtes bedre og riktigere informasjon om hvordan hiv smitter og ikke smitter, betydningen av behandling og medisiner og lignende. Vi lærer ingenting om hiv på skolen, hevder Andrea, men vi vet jo at hiv smitter gjennom sex. Men vi regnet jo ikke med å ha sex, og vi var heller ikke redde for å bli voldtatt. Men å ha nærkontakt med hivpositive barn, hva om de skjærer seg og blør, og hva om de hoster og vi får spyttdråper på oss. Kan vi smittes på den måten? Det var vi veldig usikre på og foreldrene også. Det er imidlertid lang tradisjon i Norge for at informasjon og kunnskap kan endre holdninger og dempe redsel. Einar Lyngar, som er lærer på Folkehøyskolen i Ringsaker og en slags mentor for jentene, og dessuten var med på å organisere turen, tok kontakt med HivNorge for å få informasjon både jentene og foreldrene deres kunne stole på. Andrea og Gina er enige om at informasjonen de fikk fra HivNorge var tilstrekkelig til å berolige både dem og foreldrene. De snakket om ubeskyttet sex, smitteoverføring på sykehus via urene sprøyter eller gjennom blodoverføring av blod som inneholder hiv. Men alt det er ting som man stort sett klarer å unngå, sier Andrea. For oss var det kjempeberoligende å få høre at det må sju liter til for at smitten skal kunne overføres via spytt. Dessuten fikk vi forsikringer om at vanlig sosial omgang, det å tørke vekk tårer, gi ungene en klem eller sette på et plaster på et skrubbsår ikke innebærer noen fare. Det var viktig for dette Det vi fikk oppleve av kjærlighet og solidaritet kurerte oss for bortskjemte og tertefine holdninger... Andrea og Gina er jo ting som er uunngåelige når man jobber på et barnehjem. HivNorge forsikret oss også om at hivsmittet blod på hel hud heller ikke utgjorde noen fare. Så egentlig var det jo veldig lite for ikke å si ingenting -- å være redd for! Det var også foreldrene enige i. Einar Lyngar sto for organiseringen og opplegget av reisen. Han var også med på første delen av turen og jentene forsikrer at de ikke ville ha reist uten ham og hans erfaring. Men hos Mama Levina, som hadde gjort om sitt eget private hjem til et hjem for de hivpositive barna, var de alene. Kun utstyrt med et telefonnummer til Lyngar slik at de skulle kunne få tak i ham i nødsfall. Noe nødsfall oppsto aldri. Men opplevelsen på barnehjemmet hvor 21 barn bor sammen med Mama Levina ble en erfaring for livet. Mama Levina er egentlig pensjonist og har jobbet i en av SOS-barnebyers landsbyer i Kenya. Men hun tok med seg tre hivpositive barn derfra og hjem til seg selv da hun pensjonerte seg. Årsaken var ganske enkelt at disse barna hadde det vanskelig i landsbyen. Flere hivpositive barn kom til når folk fikk høre om at hun tilbød hjelp til hivpositive barn. Slektninger til hivpositive barn kom og leverte dem hos mammaen fordi de visste at hun ikke ville si nei. Nå er det 21 unger der. Den yngste er tre år, den eldste 19. Forholdene er til dels kummerlige. Fem 4 positiv NR

5 foto: privat Andrea og Gina møtte en helt annen levestandard enn de var vant til fra Norge. Her hjelper de til med oppvasken. På bildet til høyre ser vi Mama Levina med barna hun har i pensjon. gutter må for eksempel dele én vanlig seng. Mama Levina får 700 kroner i måneden i pensjon. Det skal dekke drift av barnehjemmet og mat til alle. I tillegg skal ungene ha klær og skolepenger. Det er lett å tenke seg at Andrea og Gina derfor møtte en helt annen levestandard enn jentene var vant til fra Norge. At til dels bryske elefanter gikk fritt i bushen utenfor barnehjemmet gjorde ikke situasjonen lettere. Det hendte vi lengtet hjem, sier Gina, men det vi fikk oppleve av kjærlighet og solidaritet kurerte oss for bortskjemte og tertefine holdninger. Vi ble raskt en del av fellesskapet og fikk skikkelig kontakt med ungene. De har allerede bestemt seg. Neste år skal de tilbake, da skal de ha med seg foreldrene og kanskje flere venner. Etter hjemkomsten har Gina og Andrea dessuten reist rundt i lokalmiljøet og fortalt om sine opplevelser. Lions Club Ringsaker og Heggedal vil fortsette hjelpen. Blant annet med å finansiere strøm, slik at barnehjemmet kan skaffe seg et kjøleskap og en fryser for å utnytte maten bedre og kaste mindre. Mama Levina håper også at hun kan bygge på et lite anneks for å gi ungene litt bedre levekår. Gina og Andrea er russ neste år. Da håper de at russen på Ringsaker kan samle seg om en humanitær aksjon til fordel for Mama Levina og ungene hennes. For hun tar hele tiden i mot flere. Det er mange hivpositive barn i Kenya. De to engasjerte jentene hadde med seg en solid leksjon i betydningen av solidaritet, medmenneskelighet og kjærlighet i bagasjen hjem fra Mama Levina i Kenya. De har sett med egne øyne at enkeltmennesker kan gjøre en innsats som monner. Vi er ikke maktesløse. positiv NR

6 6 positiv NR

7 Tekst: olav andré manum - foto: arne walderhaug Ett skritt om gangen ET LIV MED HIV Camilla er 32 år, utdannet arkivar og med jobb i offentlig sektor. I 2006 fikk hun beskjed om at hun sannsynligvis var hivpositiv tre dager før hun skulle gifte seg. Indirekte førte diagnosen til at første ekteskap havarerte og Camilla slet med depresjoner og angst. Men med stå-på-vilje, evne til å by på seg selv og en smittende humoristisk sans kjempet hun seg tilbake. Her forteller hun hvordan. August 2006: Tre dager før hun skulle gifte seg fikk Camilla brev fra smittevernlegen. Hun måtte ta en hivtest. En person hun hadde hatt et kjærlighetsforhold til noen år tidligere hadde testet positivt og i forbindelse med smitteoppsporingen hadde han nevnt henne som en tidligere partner. Camilla ble sannsynligvis smittet fem år før hun fikk dette brevet. Hun hadde aldri vært syk og tanken på at hun kunne ha hiv hadde aldri streifet henne. Hiv var ikke noe som angikk jenter som henne. Hiv handlet om innvandrere, prostituerte, homoer og stoffbrukere, ikke livsglade norske jenter som ubekymret levde ut kjærlighetens gleder med sine faste partnere. Nå hadde hun sågar funnet seg en mann hun var glad i og skulle gifte seg med. Om tre korte dager. Hva nå? Jeg fortalte det til min kommende ektemann med det samme, forteller hun. Han støttet meg. Vi testet oss begge to. Han testet negativt. Han var sikker på at dette skulle vi klare å komme oss gjennom sammen. Bryllupet gikk som planlagt. Men etter bare seks måneder skilte de to lag. Hiv kom i veien og de taklet problemet på svært ulike måter og i hvert fall ikke sammen. Jeg fikk CAmilla trøen tobekk (32) LØRENSKOG «Hiv er ikke lenger er en dødsdom. Det at mange tror det, gjør det så forferdelig vanskelig å være åpen.» ikke den omsorgen jeg følte jeg trengte, sier Camilla. Endte godt Camillas historie endte godt. To år etter skilsmissen traff hun en ny mann. Det vokste frem sterke følelser mellom dem. Camilla var helt fra starten av åpen om sin status. Han har vært med til legen, og han oppsøker selv aktivt informasjon om hiv, og er oppmerksom på Camillas behov for omsorg. Også han er åpen om min status blant sine venner og i sin familie. Det har vi vært enige om fra starten. Jeg har vært redd for at de skal synes synd på ham, se ham som han som ikke klarte å få seg noen annen dame enn ei som var hivpositiv, liksom. Men slik har det ikke vært. Jeg er trygg på den plassen vi har i hverandres liv, sier hun og tegner et fint bilde av en varm og omsorgsfull mann. 32-åringen er opptatt av at folk skal få høre de gode historiene om at det går an å leve godt med hiv. Hun tror at om flere sto frem ville det få positive ringvirkninger. For henne har det vært en positiv opplevelse å leve med åpenhet om sin hivstatus, men hun er også tydelig på at hun anbefaler andre i samme situasjon med å ta åpenheten skritt for skritt. Begynn med noen du er positiv NR

8 ET LIV MED HIV Tre dager før hun skulle gifte seg fikk Camilla beskjed om at hun sannsynligvis var blitt smittet med hiv. Hun og kjæresten giftet seg likevel i full forvissning om at dette skulle de klare sammen. De ble skilt etter seks måneder. Det gikk to år før hun traff sin nåværende mann. trygg på noen som står deg nær, anbefaler hun. Går man for fort frem, slår det ofte tilbake på den hivpositive som føler at hun mister kontroll over livet sitt. Det bør man unngå. Følelsesmessig turbulens For Camilla er også nokså tydelig på at det var to turbulente år, rent følelsesmessig fra skilsmissen og til hun traff sin nye ektemann. Hun har strevd med depresjoner og innrømmer at tanken på selvmord streifet henne, men var aldri noe reelt alternativ. Hun ville leve, og leve best mulig, det var hun sikker på. Men det var mange følelser som skulle bearbeides, spørsmål hun måtte ha svar på. Det var mye gråt, forteller hun. Det var en følelsesmessig berg- og dalbane. Jeg var hele tiden redd for å bli avslørt, redd for at folk skulle kunne se det på meg. Det var et slit. Jeg gikk til psykolog, det hjalp. Men mest av alt hjalp det å delta i kvinnegruppa på Aksept. På støttesenteret møtte jeg andre i samme situasjon og fikk hjelp til å forstå, sette ord på følelsene og få orden på tankene, akseptere livet som det var. Det er ingen bedre terapi enn det å treffe andre i samme situasjon og møte den forståelsen og empatien som bare de kan gi, sier hun med mer enn et snev av takknemlighet i stemmen. Hun forteller for eksempel om at hun søkte seg partnere, hun ville gjerne treffe noen å dele livet med. Men når skulle hun fortelle? Når var det riktige øyeblikket? Jeg fortalte det alltid før sex, dersom sex var aktuelt, sier hun. Det kunne gi ymse opplevelser for å si det mildt. Hun har opplevd både å bli tatt vare på og kastet på dør midt på natta. Jeg gråt mens jeg gikk hele veien hjem, sier hun, jeg turte rett og slett ikke å ta taxi. Slike opplevelser kjentes det godt å få luftet ut og snakket om i kvinnegruppa på Aksept, mener hun. De skjønner det på en annen og bedre måte enn venninnene. Bedre informasjon i skolen Skolen og skoleplanene har forsømt seg, mener Camilla. De forteller ikke elevene tydelig nok at alle kan rammes av hiv, at det ikke bare handler om homofile og stoffbrukere. Det var en av grunnene til at både den hun ble smittet av og hun selv ble smittet mener hun. Vi begynte med kondom, men etter hvert som følelsene utviklet seg og vi ble glade i hverandre, sluttet vi med det. Det var helt naturlig. Vi tenkte overhodet ikke på hiv. Jeg var vel sett i ettertid ganske naiv. Camilla bærer ikke noe nag til ekskjæresten som smittet henne. Hun sier de fortsatt er venner og har fått bedre kontakt etter at hivstatus var et faktum. Men hun synes også skolen bør ta mer ansvar for å formidle at hiv ikke lenger er noen dødsdom. For det at mange tror det, gjør det så forferdelig vanskelig å være åpen. Jeg begynner alltid med å si at jeg har noe viktig å fortelle dem, 8 positiv NR

9 sier hun, jeg starter med: Jeg har hiv, men det går bra med meg! Det er viktig å få sagt med en gang at jeg lever, har tenkt å fortsette med det en stund, og at jeg har det bra, ler hun. Det er ingen bedre terapi enn det å treffe andre i samme situasjon. Hun ler i det hele tatt ofte, Camilla, hun formidler masse humor og har en stor dose selvironi. Dette kommer godt med når man skal gå løs på oppgaven med å fortelle andre om sin positive hivstatus. Moren var den første hun betrodde seg til. Hun tok det pent. Deretter kom familien. Til å begynne med var det vanskelig. Hun skjønte fort at hun ikke måtte gå for raskt frem. Ett skritt ad gangen. La følelsene og selvtilliten holde tritt med prosessen. Fremfor alt var det viktig å unngå følelsesmessige tilbakeslag, unngå at hun ikke orket mer om hun fikk en negativ reaksjon i fleisen. Det var ikke enkelt, men det gikk lettere og lettere. Lever i den moderne verden Alle aldersgrupper kan forstå hva dette dreier seg om. Bare vi legger til rette for at de skal forstå og de selv vil. Både familien og vennekretsen er moderne mennesker, sier hun, de lever i dagens verden og vet at seksualitet er en del av livet, noe alle driver med, men som langt færre snakker om. Camilla ler igjen. Hun har bare i veldig liten grad opplevd at det blir knyttet skyld og skam til hiv på grunn av at det er en seksuelt overførbar infeksjon. Det var verre for meg før, sier hun, da var jeg flau over å snakke om flaue ting. Det har jeg lagt av meg. Det har jeg lært i kvinnegruppa på Aksept. Skal vi snakke om hiv må vi også klare å få hull på den tabubelagte byllen som seksualitet er. Hun er også tydelig på at det er viktig at vennene og familien føler seg trygge på at det er OK å stille teite spørsmål. Det er åpenhet som er nøkkelen til fremgang på dette feltet, mener hun. HivNorge ble med på jobben Den største bøygen i forhold til å informere omgivelsene sto nok på jobben. Hun ønsket ikke å skjule seg der heller. Men hvordan skulle hun gripe det an? For å få hjelp tok hun kontakt med HivNorge og ble nærmest både coachet og peppet av generalsekretær Evy-Aina Røe. Hva ville hun med åpenheten? Kom hun til å orke det? Hadde hun tenkt gjennom konsekvensene? Røe stilte opp og ble med på jobben, da sjefen innkalte til møte fordi at Camilla hadde noe viktig å fortelle kollegaene. positiv NR

10 ET LIV MED HIV Camilla ler ofte og mye. Humøret har hjulpet henne gjennom den følelsesmessige turbulensen den positive hivtesten var opphavet til og humøret har styrket henne i overbevisningen om at åpenhet er det beste middelet hivpositive har til å bekjempe frykt og fordommer. Sjefen min var helt super, sier hun, og det var utrolig godt å ha Evy- Aina Røe til stede. For da kunne jeg bare snakke om meg og overlate de faglige spørsmålene til henne. Det var utrolig godt å ha henne å lene seg på akkurat der og da, ler hun. Dermed har hun også våget å trekke åpenheten sin enda lenger ut i det offentlige rom og har latt seg intervjue både i tidsskriftet Kamille og i NRK. Camilla tror det betyr noe, at åpenhet er med på å endre holdninger til mennesker som lever med hiv. Problemer i helsevesenet Det betyr ikke at livet som hivpositiv utelukkende er en dans på roser. Uavhengig av hivdiagnosen sliter Camilla med en del ryggproblemer og har jevnlig kontakt med helsevesenet. Her møter hun mange underlige, for ikke å si støtende og diskriminerende holdninger og spørsmål: En ryggspesialist jeg var blitt henvist til spurte om jeg gikk på noen medisiner. Ja, hivmedisiner, svarte jeg. Da så han lenge og undrende på meg før han spurte: Er du narkoman eller prostituert? Det er vanskelig å etablere noe tillitsforhold til en helsearbeider etter en slik runde, mener Camilla. Hun har også byttet medisiner et par ganger, ikke pga problemer men det at det stadig kommer nye medisiner og gjerne færre piller å ta om gangen gjør det enklere å prøve seg frem til den riktige for henne. Hun har en god dialog med både hivlegen og apotekdamen. Den aller største bøygen er imidlertid at hun og ektemannen gjerne vil ha barn, men at hans sædkvalitet er for dårlig til at de får det til etter naturmetoden. Men hjelp fra helsevesenet får de ikke. Det er ikke tillatt i Norge å hjelpe hivpositive til å få barn. Det synes Camilla er utrolig tåpelig og inkonsekvent. Vi kan jo ha usikker sex for å få det til, sier hun, og akkurat det har jo opp til våre dager vært forbundet med strafferettslig ansvar. Det er jo ikke særlig logisk. Danmark velger å prioritere egne borgere og hjelper ikke lenger nordmenn som kommer i et slikt ærend. Spania vil bare hjelpe dersom man bruker egg fra en kvinne som ikke er hivpositiv, så det er heller ikke aktuelt å dra dit. I Storbritannia kan de hjelpe, men det er koster mange penger. Siden det ikke er lov til å få hjelp her i landet så må alt betales av egen lomme. Loven bør endres, og temaet må bli satt på dagsordenen, mener Camilla. Men vi er en så liten gruppe at vi ikke teller stemmemessig. Dermed blir vi samtidig umyndiggjort og usynliggjort. Vårt menneskeverd undergraves, sier Camilla og for en gangs skyld er hun ordentlig alvorlig, og legger til at Bioteknologinemnda avgjør, og til syvende og sist er det medlemmenes personlige syn som blir bestemmende. Det er ikke rettferdig, mener hun. Stadig like alvorlig. 10 positiv NR

11 Jeg er mer enn hivpositiv HivNorge inviterer til en helg sammen med andre hivpositive, hvor man deler erfaringer om det å leve med hiv. Målsettingen er gjennom selvhjelpsarbeid å sette seg i bedre stand til å håndtere hverdagen. Dette er en arbeidshelg om møtet med deg selv og omverdenen, og hvor man bruker fellesskapet som arbeidsarena og møteplass for å ta tilbake plassen i sitt eget liv. Seminaret blir ledet av Norsk Selvhjelpsforum. Seminar oktober 2012 ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Påmelding: Det er begrenset antall plasser, og påmelding er bindende. Du kan melde deg på via telefon: epost: Siste frist er 21. september Egenandel for seminaret er 600 kroner (300 for medlemmer av HivNorge), og inkluderer hotellopphold og alle måltider. Utenbys deltakere får reiseutgifter til Oslo dekket etter rimeligste reisemåte. Du må beherske norsk. HivNorge er en partipolitisk og religiøst uavhengig nasjonal interesseorganisasjon hvis oppgave er å sikre hivpositives rettigheter og interesser i samfunnet. Norsk selvhjelpsforum (NSF) er en rådgivnings- og samarbeidspartner for offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og andre. positiv NR

12 REPORTASJE Hva mener partiene? Hvor bevisste er de politiske partiene på spørsmålene og utfordringene hiv representerer? Spørsmålet kan stilles i medisinsk sammenheng, i forhold til folkehelsen, kunnskapsnivå, menneskerettigheter og straffelov. Og spørsmålet er viktig å stille til partiene når de nå tar fatt på arbeidet med å skrive sine politiske programmer for neste stortingsperiode. Positiv har stilt spørsmålet etter at Hiv- Norge først sendt ut et forslag til en programklausul om hiv til de ulike partiene. Rødt har allerede behandlet et forslag til nytt arbeidsprogram for kommende periode. Programmet er ikke ferdigstilt, og vi kommer til å jobbe videre med dette, sier Fredrik V. Sand, kontorsekretær i Rødt, til Positiv. Programmet inneholder et krav om øremerking av statlige midler blant annet til Helseutvalget for bedre homohelse og HivNorge, og gode formuleringer for LHBTs rettigheter og kampen mot diskriminering, men personer som lever med hiv i Norge er ikke tatt med i disse formuleringene. Vi vil imidlertid gjerne ta i mot innspill fra HivNorge på dette feltet, sier Sand. Sosialistisk Venstreparti: I det nåværende arbeidsprogrammet, finnes det lite å lese om hiv i SVs program. I en passus under kapittel 11, Fred og Solidaritet, forplikter partiet seg til å bekjempe patentrettigheter som gir den internasjonale farmasøytiske industrien store inntekter, men samtidig forhindre at fattige mennesker i fattige land får tilgang til livsforlengende og forebyggende medisiner. Om hivpositives situasjon i Norge, behovet for forebygging og opplysning samt hivpositives rettigheter, sier programmet intet. Men i et landsmøtevedtak fra 2011 forplikter partiet seg som det eneste på Stortinget til å bekjempe bestemmelsen(e) i straffeloven som kriminaliserer hivsmitte og det å utsette andre for slik smitte. Partiet krever at paragrafen(e) enten må fjernes eller endres slik at hiv og aids tas ut av paragrafen(e). Politisk rådgiver Bjarne Kristoffersen opplyser for øvrig at SV mener innspillene fra HivNorge er gode og at dette er et tema som absolutt må med i programmet. Under temaer som skole, helse og diskriminering er det naturlig å ha med noe om hiv. Men vi må finne ut hvordan det kan passes inn, sier Kristoffersen. Hele programmet vil dessuten komme på høring og alle frivillige organisasjoner vil få høringsrett, selvsagt også HivNorge. Arbeiderpartiet omtaler hiv i svært generelle vendinger i sitt eksisterende partiprogram. På hjemmebane er partiet bekymret for økningen i antallet hivsmittede. Ap slår også fast at det er behov for økt innsats i kampen mot hiv i Norge. Punktum. Hvilke tiltak som må settes inn sies det ingenting om. I forhold til internasjonal politikk uttaler Arbeiderpartiets program mye det samme som SV; det gjelder å sikre syke i fattige land tilgang til livsforlengende medisiner. Ap vil også øke overføringene til Det globale fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og støtte forskning på området. Det sies ingenting om diskriminering av mennesker som lever med hiv, deres rettigheter eller samfunnet kan imøtekomme deres behov. Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, Maria Hevzy, sier til Positiv at vi kommer med spørsmålene våre alt for tidlig når det gjelder det kommende programmet. Prosessen med å utarbeide nytt partiprogram har så vidt begynt. Det vil bli debatt, og selv om det er noe uenighet, er ingen i partiet mot forebygging av hiv, sier Hevzy. Hun tar gjerne imot innspill fra HivNorge og møter oss gjerne for å diskutere saken. Men første utkast til nytt partiprogram vil ikke foreligge før etter jul, sier hun. HivNorge blir også oppfordret til å sende sine innspill til fylkeslagene og Homonettverket i Arbeiderpartiet som ønsker å ta med forslagene fra oss videre i programutviklingsprosessen. Senterpartiet: Anne Marie Aanerud jobber med det kommende partiprogrammet for Senterpartiet. Hun opplyser at det eksisterende programmet ikke inneholder noen punkter om hiv eller aids, verken under helse eller punktet om rusproblematikkk. Om hivpositives rettigheter og behovet for kamp mot diskriminering sier det nåværende programmet heller ingenting. Vi er i ferd med å utarbeide et nytt partiprogram og ønsker å redusere omfanget på programmet fra 140 til ca 50 sider, forklarer Aanerud. Det betyr at vi kun kommer til å behandle alle saker på et overordnet nivå. Jeg tror derfor ikke vi kommer til å gå inn på enkeltproblemer som dette, men vi ser gjerne på innspillene fra HivNorge og diskuterer gjerne saken med dere, sier hun. 12 positiv NR

13 HivNorges innspill til partiene (de ulike innspillene kan ha noe ulik ordlyd avhengig av hvilket parti de er sendt til): Kristelig Folkeparti: Vi arbeider med programmet nå, og jeg ser at det ligger ikke så mye spesifikt om hiv i Norge der, sier Alf Rose Sørgaarden til Positiv. Sørgaarden er spesialrådgiver og leder for politisk avdeling på partikontoret til Kristelig Folkeparti. Vi vil drøfte hvorvidt vi bør ta inn mer om dette, og er selvsagt åpne for det, sier Sørgaarden videre. Også han understreker at innspill fra HivNorge er velkommen. Om partiprogrammet ikke inneholder noen formuleringer om hiv, hevder Sørgaarden at det ikke kan være noen tvil om partiets holdning til hivspørsmålet og hivpositives rettigheter. Han viser til en uttalelse fra partiets sentralstyre fra 2008 hvor det blant annet heter at Mennesker med HIV-smitte opplever ofte frykt og blir stigmatisert både i arbeidsliv og privatliv. Slik kan vi ikke ha det. Nordmenn trenger mer kunnskap og mer trygghet om hvordan HIV smitter og ikke minst om hvordan HIV IKKE smitter for å senke skuldrene og gjøre hverdagen bedre for dem som er smittet. Vi trenger en bredt anlagt informasjonskampanje med fokus på denne siden av saken. Sørgaarden slår fast at det dessverre fremdeles er behov for denne typen politikk. Venstre: Også i Venstres nåværende partiprogram glimrer hiv, hivforebygging og den hivpolitiske kampen med sitt fravær. Guri Melby, sentralstyremedlem i Venstre og sentral i programarbeidet, sier til Positiv at det ikke har vært store diskusjoner i Venstre om hiv i den siste tiden, men at hun er åpen for at dette er spørsmål Venstre bør ha med i programmet. Hun ber derfor om innspill fra HivNorge og ønsker også et møte for å diskutere innspill og få mer kunnskap om disse spørsmålene. Det vil gi oss en påminnelse om betydningen av denne saken, sier hun. Utfordringen for Venstre, sier Melby, er å få tak i bredden i sakene vi bør ta tak i. Derfor forsøker vi å gi rom for både innspill til og deltagelse på en høringsdag om partiprogrammet. Dette gjelder selvsagt også for HivNorge. Høyre: Et søk på søkeordene hiv og aids gir ingen resultater i forhold til gjeldende partiprogram for Høyre. Politisk rådgiver Peder Tellefsdal opplyser at spørsmålene rundt hiv og aids ikke har vært diskutert i programkomiteen for kommende partiprogram ennå, men han føler seg overbevist om at det kommer fordi, som han sier, Høyre har en tydelig linje på dette! Dette skyldes ikke minst engasjementet stortingsrepresentant Bent Høie har vist for saken, sier Tellefsdal. Han har varslet at han ønsker forpliktende formuleringer inn i Høyres partiprogram blant annet om hivforebygging, kunnskapheving og hivpositives rettigheter, opplyser Tellefsdal, så diskusjonene vil komme. Tellefsdal opplyser også at Høyre har mottatt HivNorges programinnspill og at dette er lagt inn i møteprogrammet. Saken vil bli diskutert i programkomiteen allerede før sommeren. Fremskrittspartiet: Heller ikke søk i Fremskrittspartiets nåværende program gir noen treff på hiv eller aids. Sekretæren for programkomiteen i Fremskrittspartiet, Ronny Røste, forteller at partiet har invitert 320 ulike frivillige organisasjoner til å komme med innspill til hva partiprogrammet bør inneholde. I løpet av samtalen finner vi lett ut at HivNorge ikke er blant disse. Røste sender derfor ut en invitasjon til HivNorge mens vi snakker sammen. Vi tar innspillene på alvor, og vil sende HivNorges innspill videre til en undergruppe i programkomiteen som er nedsatt på helse, men det er jo ikke dermed sagt at innspillene kommer med, sier Røste. Målrettet innsats i hivarbeidet i Norge Høye og økende smittetall blant menn som har sex med menn og øking i antall nydiagnostiserte hivpositive under 25 år viser at det er nødvendig å sette inn målrettede tiltak for å bekjempe hivepidemien. Tallene er også høye blant nyankomne innvandrere, mens tallene er relativt stabile blant heteroseksuelt smittede bosatt i Norge. Dette viser at det er nødvendig både med målgrupperettede tiltak, men også informasjonstiltak rettet mot hele befolkningen. Bedring av seksualundervisningen i skolen og informasjonsrettede tiltak med ungdom som målgruppe vil bidra til at ungdom får nødvendig kunnskap til å kunne ivareta sin egen seksuelle helse. Norge har gjennom vedtak i FN forpliktet seg til å redusere nysmitte med 50% i samtlige grupper, men med den utviklingen vi ser i smittetallene er vi på vei i motsatt retning. Vi mener det er nødvendig med innovative og kreative tiltak for å endre denne trenden. Økt kunnskap i befolkningen vil ikke bare redusere videre spredning av hiv, men bidra til at hivpositive kan være åpne om diagnosen dersom de ønsker det uten å møte de fordommene og kunnskapsløsheten vi vet at store deler av befolkningen har. Mindre stigmatisering vil bidra til bedring av levekår for mennesker som lever med hiv. Vi har fokus på hivpositives rettigheter, samt et bedre helhetlig behandlingstilbud til hivpositive. Vi vil bidra til at hivpositive sikres deltakelse i samfunnet, både når det gjelder arbeidsliv, utdanning og sosiale arenaer. positiv NR

14 PROFILEN INGRID BJØRNOV, ARTIST (48) 14 positiv NR

15 Korsang for god helse Sang styrker immunforsvaret. Hivpositive burde dermed som en aller minste lille foranstaltning mot infeksjoner synge i dusjen. Blodtrykk, immunforsvar, pust, kroppstemperatur, hjernebølgemønstre: Alt påvirkes av musikk som også virker avspennende, aktiviserende og stabiliserende på kroppen. Dette sier artisten Ingrid Bjørnov til Positiv. Av Olav André Manum (tekst) og Arne Walderhaug (foto) Vi spør om hva mer hun vet om dette. Hun trekker pusten dypt, forbereder seg på et lengre foredrag og sier: Veldig lite! Og puster godt ut igjen. Men hun kommer med en rekke navn på forskere og musikkpedagoger som har forsket på fenomenet. Ikke minst peker hun på Margrethe Ek, lektor i musikkfag, som i boken Korsang og helse har uttalt at Korsang er ren medisin. Lærere som forteller sine elever at de ikke kan synge og at de derfor ikke får lov til å delta i skolekoret, burde slås i hjel, sier Bjørnov muntert. Alle burde begynne å synge i kor, sier pianisten og sangeren som i en alder av 48 år har 32 år som artist bak seg. Hun begynte som 16 åring i duoen Dollie sammen med Benedicte Adrian. I begynnelsen sto hun litt i bakgrunnen på scenen. Det var Adrian som sang, og tok det meste av spotlighten. Det er det slutt på. Med sin humor, sin muntre blanding av klassisk og populærmusikk og sin evne til å skape sceneshow som mange mennesker kan identifisere seg med og se seg selv gjennom, har Bjørnov forlengst inntatt sentrum av scenen. Der liker hun seg: Jeg ble levert med et ego, slår hun fast. Vi spør ikke etter Ingrid Bjørnovs immunforsvar da vi treffer henne til et intervju, vi bare går ut fra at det er sterkt, og konstaterer at hun selv kan ha bidratt til å styrke hivpositives immunforsvar gjennom sin sang og musikk. I en årrekke har hun stilt opp på Aksepts hagekonserter, hun har flere ganger deltatt på HivNorges støttekonserter for eksempel i fjor i regnværet under Skeive dager, og i 2008 sammen med Fagottkoret under markeringen av HivNorges 20-årsjubileum. Hvorfor det? Engasjementet har definitivt en personlig side, forteller hun: Jeg tror det er miljøet jeg jobber i. I teatermiljøet er det mange homser. Bevisstheten om hiv og aids kom tidlig. Mange av oss ble rammet og berørt. Men samtidig med at bevisstheten kom tidlig, kom også kunnskapen om hvordan man skal beskytte seg og erfaringene med diskriminering og stigmatisering av dem som lever med hiv. Bjørnov sier hun har flere venner som lever med hiv. Hun mener det går for sakte her i Norge, det går for sakte å få bukt med nettopp diskriminering og stigmatisering. Hun slår fast at det ikke kan være uten grunn til at vi ser så få åpne hivpositive her i landet og at grunnen heter stigmatisering og diskriminering. Det trengs en konstant påfyll av opplysning, sier artisten. Jo mer vi snakker om det, jo mer kunnskap vi opprettholder om at folk kan leve gode, aktive og lange liv med hiv, jo mindre farlig vil viruset forekomme oss og jo mindre diskriminering vil vi få. Men det at hivpositive kan leve lange gode liv har ikke trengt inn i Ola Nordmanns bevissthet ennå. Derfor må vi opprettholde informasjonstrykket. Ikke minst mot leger. Det er skremmende hvor lite allmennleger vet om hiv, smitteveier og medisinering og ikke minst hvem som er utsatt, sier hun. Bjørnov tror på mer åpenhet, jo flere som blir kjent med hivpositive, jo færre vil føle frykt for smittede. Jeg tror dessuten at det er viktig hva det offisielle Norge sier i denne sammenhengen, slår hun fast og peker på at Kongehuset har hatt en viktig rolle i å bearbeide opinionen. For egen regning opprettholder Bjørnov trykket. Hun har i årevis hatt en hektisk timeplan: I slutten av april lanserte hun boken Se positiv NR

16 Norges Blomsterdal, med undertittelen Livet, døden og koret en slags kjærlighetserklæring til korsang, korbevegelsen, familien som oppdro henne til å elske både musikk og korsang, og til husmødrene og kvinnene som gjør korbevegelsen mulig og Det er i det hele tatt et ganske omfattende og inkluderende kjærlighetsbegrep Ingrid Bjørnov legger opp til i den tredje boken sin. Men hva så? Det er et slik inkluderende samfunn vi vil ha, er det ikke? I tillegg til å skrive bok er Bjørnov også nyslått småbruker og pendler ofte til og fra Oslo på jernbanestrekningen over Indre Østfold. Der har hun ofte følge med hivaktivisten Kim Fangen og får på den måten stadige hivpolitiske oppdateringer, noe hun setter stor pris på. Men overgangen frå byliv til småbrukerliv har gått forholdsvis smertefritt, sier Bjørnov, så smertefritt at den svært så aktive hun avviser ordet hyperaktiv når hun skal karakterisere seg selv artisten ikke fikk noen bok ut av det. Men ektemannens lidenskap for laksefiske ble det både bok og show av. Et show hun tok med seg til samfunnene nær lakseelvene ektemannen bokstavelig talt vasset i og gjorde suksess med. Det er lett for ektefolk å identifisere seg med, mener hun, alle som har en kjæreste med en altoppslukende hobby vil møte de samme utfordringene. Ingrid Bjørnov har dessuten jobbet med prosjektet Hør Hær i vår, sammen med Forsvarets stabsmusikere. Det var en sjelden anledning til å jobbe med 40 profesjonelle musikere, forteller hun og sier hun synes det var deilig å måtte strekke seg, øve intenst og tillate seg en god del musikalsk påfyll. Det stopper imidlertid ikke der. Hun jobber hele tiden. Tilfeldige bemerkninger i løpet av intervjuet får frem notatboken. Hun noterer seg ideer der. Noen kommer til nytte andre bare samler støv. Jeg har omtrent førti slike idébøker hjemme, betror hun oss, de fleste av dem blir ikke Det er skremmende hvor lite allmennleger vet om hiv, smitteveier og medisinering og ikke minst hvem som er utsatt. Ingrid Bjørnov brukt fordi jeg aldri rydder i dem. Men nå har hun innsett nytten av alle begynnelser og ufullførte prosjekter. Noen av dem skal bli en del av hennes neste show som åpner i Oslo 19. september: 2012-Ouveruren som like godt kunne hett 2012 Ouverturene, for det skal handle om begynnelser og ikke fullførte prosjekter. Ouverture betyr start, sier hun, og jeg starter og starter igjen hele tiden. Den skapende prosessen mener Bjørnov er en av grunnene til at hun har et høyt tempo. Hun forsøker å respektere ideene. Hun er redd den kreative åren skal gå tørr dersom hun ikke gjør det. Kreativitet skaper mer kreativitet, så å si. Derfor blir det viktig å ta ideene på alvor. Derfor får ideene, inklusive de ufullendte, sin hyllest i hennes neste show, som tradisjonen tro også blir en hyllest til både klassisk musikk og populærmusikk. Hun innrømmer at hun bruker mye av privatlivet som utgangspunkt både for bøker, show og musikk. Jeg tøyser mye med mor, slår hun fast og ler. Det jeg knoter med privat er det mange andre som også sliter med, og som de kjenner seg igjen i. Det skaper en god opplevelse. Men Bjørnov passer på å ikke bli for privat. Middelet hun bruker er overdrivelse. Hvite løgner og det hun kaller katastrofefantasi altså hva som kan skje om hun åpner opp for de mest private tingene. Hvis jeg juger meg litt ut av balanse på scenen, føles det ikke så privat. På den annen side, hvis noen skal eksponere mitt private jeg, så er det jeg som skal gjøre det. Da har jeg kontroll og klarer balansen mellom det private og det personlige. Det er det ikke sikkert en hjemme hosreportasje på småbruket ville klare. Derfor sier jeg alltid nei til slikt. Positiv møtte Ingrid Bjørnov på restaurant i Oslo. 16 positiv NR

17 AKTUELT Tilbake til fremtiden For første gang siden slutten av 1980-tallet er den største konferansen om hiv/aids lagt til USA, nærmere bestemt hovedstaden Washington. Den internasjonale bevegelsen for å forebygge og bekjempe hiv og aids boikottet lenge USA på grunn av innreiseforbudet for hivpositive. For to år siden ble disse restriksjonene opphevet og åpnet veien for at Den 19. internasjonale konferansen om hiv og aids kunne legges til Washington. Konferansen går av stabelen fra 22. til 27 juli i år. Mottoet for årets konferanse er La oss snu strømmen sammen (Turning the tide together). Med det mener arrangørene at det for første gang foreligger reelle muligheter for å snu epidemien og ikke bare begrense omfanget av smitten, men stanse smittespredningen fullstendig. Det er dette konferansen først og fremst vil handle om, skal vi tro arrangørene. Det vil måtte bety sterkt fokus på finansiering av kampen mot hiv og hvordan man skal samordne alt av ressurser, både menneskelige, økonomiske og medisinske, for å gjøre den kampen mest mulig effektiv. En slags målsetting for konferansen som helhet vil derfor bli å etablere forutsetningen for at den globale kampen mot aids skal bli vellykket. Det har for så vidt vært hensikten med konferansen hele tiden, men nå er mulighetene større enn noen gang. Ikke minst av den grunn er det viktig at medisinske eksperter, politikere, representanter for internasjonale organisasjoner og sivilsamfunn og ikke minst aktivister for ulike grupper som er rammet eller berørt får anledning til å sette hverandre i stevne. Det er helt avgjørende at de ulike gruppene får utfordre hverandre og får synliggjort sine behov og premisser for at mottoet skal kunne bli virkelighet. Et slikt mål som mottoet for konferansen setter seg forutsetter en global innsats og at alle land og befolkningsgrupper drar lasset sammen. Det forutsetter at ingen ekskluderes fra prosessen. Konferansen kommer derfor også til å holde fokus på menneskerettigheter for alle utsatte befolkningsgrupper, slik konferansen har gjort de siste årene. På de to siste konferansene har det deltatt mer enn delegater. De fremste eksperter på området møter politiske beslutningstakere og aktivister. De sistnevnte er organisert gjennom en såkalt Global Village som samler aktivister fra hele verden. Aktivistene er til stede, ikke bare for å synliggjøre sine krav og behov, men også for å synliggjøre og fremme sine ressurser, ideer og interesser. Global Village tar hiv og aids ned på grasrotplan og synliggjør enkeltgruppers og enkeltmenneskers behov, nettopp i en situasjon hvor politikere, akademikere og mediefolk trenger å bli minnet om akkurat det. Møtet mellom de ulike gruppene skaper derfor en egen dynamikk som det er spennende å være en del av. HivNorge vil være til stede under hele konferansen og vil komme med daglige oppdateringer på nettsidene våre. Tekst: Olav André Manum positiv NR

18 BILDET Kvinner fra Bangalore i Sør-India besøker rød sløyfe-toget, som reiser rundt i landet for å spre informasjon og oppmerksomhet omkring hiv og aids. Kampanjen startet på Verdens ungdomsdag 12. januar og skal turnere hele landet i løpet av ett år. Etter planen skal toget reise kilometer og besøke over landsbyer. [Foto: NTB-Scanpix/EPA/Jagadeesh NV]

19

20 Regjeringen står til stryk Høyres helsepolitiske talsmann, stortingsrepresentant Bent Høie fra Rogaland gir regjeringens hivpolitikk strykkarakter på alle områder enten det dreier seg om forebygging, beskyttelse av hivpositives rettigheter, kamp mot diskriminering og stigmatisering, informasjon eller testtilbud. Av Olav André Manum Høyres helsepolitiske talsmann, stortingsrepresentant Bent Høie fra Rogaland, gir regjeringens hivpolitikk strykkarakter på alle områder enten det dreier seg om forebygging, beskyttelse av hivpositives rettigheter, kamp mot diskriminering og stigmatisering, informasjon eller testtilbud. Resultatet ser vi i stadig høyere tall for nysmitte, tall som for to tiår siden ville skapt krigsoverskrifter. I våre dager er det knapt noen kanskje spesielt i regjeringen som hever et øyenbryn. Det var i en interpellasjon i Stortingets spørretime at Høie kom med sin knusende karakteristikk av regjeringens hivpolitikk. Høie går imidlertid lenger enn bare å etterlyse tiltak fra regjeringspartienes side: I et intervju med Positiv utdyper han flere sider av sin kritikk og hevder at Høyre ønsker seg en mer aktiv politikk med hensyn til forebygging, hivtesting, kamp mot diskriminering og bedre tilgang på informasjon. Ingenting skjer Høyre foreslo å øke bevilgningene til det hivforebyggende arbeidet i forbindelse med revidert statsbudsjett uten å nå frem, sier Høie. Han legger til at han personlig vil jobbe for å få dette punktet inn i Høyres partiprogram for kommende periode. Det er viktig at det ligger en forpliktelse til å omsette forslagene våre til praktisk politikk i dette hivpolitiske engasjementet fra Høyres side, sier stortingsrepresentanten. Etter at tallene på nymsittede ble presentert fra Folkehelseinstituttet i mars, burde tiltak ha vært satt i verk umiddelbart for å begrense smittespredningen blant menn som har sex med menn, sier Høie. Tallene for nysmittede i denne gruppen viste seg å være de høyeste noensinne, men ingenting skjer. Høie mener den nåværende handlingsplanen mot hiv og aids ikke følges opp og at det nå begynner å haste, blant annet med å komme i gang med lavterskeltilbud for testing der menn som har sex med menn møtes. Da snakker vi om saunaer, klubber og uformelle møtesteder. I denne gruppen er det stort smittepress, sannsynligvis stor mørketall og mange som ikke kjenner sin hivstatus. Får vi ned mørketallene, sørger vi også for å redusere smittetallene, mener Høie. I tillegg må vi øke frekvensen i gratis utdeling av kondomer til denne målgruppen og vi må bedre informasjonsflyten om hiv og aids til den generelle befolkningen. Utgiftene bør staten dekke, sier Høie, og vil altså at Høyre forplikter seg til å ta tak i denne problematikken også etter valget i Da er sannsynligheten til stede for at det er Høyre som sitter i regjering og styrer pengebruken. Hivpositive en ressurs Stortingsrepresentanten legger til at hivpositive er en ressurs i dette arbeidet og at deres erfaringer og råd bør lyttes til. Hivpositive er den viktigste kunnskapskilden vi har, ikke minst i forhold til de bakenforliggende årsakene Verken hiv eller andre seksuelt overførbare sykdommer eller infertilitet som følge av klamydia ser ut til å bekymre myndighetene... Bent Høie stortingsrep. (H) 20 positiv NR

21 AKTUELT Politikken rundt ungdom og sex er i ferd med å havne på feil spor, sier stortingsrepresentant Bent Høie (H). foto: olav andré manum til at folk blir smittet, sier han og slår fast at samarbeidet med denne gruppen bør styrkes. Hivpositive må også få hjelp til å takle andre utfordringer i livet, mener Høie. Hivsmitten er et symptom på et mer grunnleggende samfunnsproblem, mener Høie, og viser til mange msms utfordringer i forhold til rus, psykiatri og identitet. Mange sliter med å akseptere sin identitet som homofile, mener han. Spesielt mener han dette kan gjelde menn med innvandrerbakgrunn som møter diskriminering og stigmatisering på flere nivåer enn norske. Høie er imidlertid nøye med å understreke at også norske msm og hivpositive møter mye diskriminering og stigmatisering og at dette ikke bidrar til å få smittetallene ned. Straffeloven må endres Hans personlige syn er at den såkalte hivparagrafen i straffeloven heller ikke hjelper til å redusere stigmatiseringen. Loven fungerer sannsynligvis ikke etter hensikten, og det er derfor behov for en endring. Men i likhet med andre politikere vil han avvente Syse-utvalgets innstilling. For Høie er det dessuten et stort problem at det generelle folkeopplysningsarbeidet ligger nede. Informasjon til befolkningen vil bidra til å redusere stigmatiseringen av hivpositive, forebygge videre smitte og øke fokuset på kondombruk. Kondom er billig, effektivt, forebygger smitte, uønsket graviditet og kreft. Det er derfor et velegnet middel i kampen mot hiv, sier han. I den forbindelse er han oppgitt over Helse- og omsorgsdepartementet som nå jobber frem et forslag om å sørge for gratis hormonell prevensjonsbehandling altså p-piller for unge jenter. En slik strategi henger ikke på greip mener Høie: I en situasjon der kondom burde være hovedfokuset, satser myndighetene på hormonell behandling. Hva slags signal er det da myndighetene sender ut? Jo, for det første, sier Høie og svarer selv, får vi en beskjed om at prevensjon er jentenes ansvar. Guttene trenger ikke bry seg. For det andre ser verken hiv, andre seksuelt overførbare sykdommer eller infertilitet som følge av klamydia til å bekymre myndighetene. Kondom beskytter mot alt dette, p-pillene gjør det ikke. Dessuten er kondomet billigere og forteller noe om begges ansvar for å beskytte seg mot uønsket graviditet så vel som hivsmitte. Politikken rundt ungdom og sex er i ferd med å havne på feil spor, sier Høie oppgitt og legger til at dette også er en diskusjon han vil ta med seg inn i Høyres programkomité. >> Les Helse- og omsorgsdepartementets svar på neste side. >> positiv NR

22 AKTUELT Kursendring og samarb Det er nødvendig med en kursendring slik at flere bruker kondom, svarer statssekretær Ragnhild Mathisen (A) i Helse- og omsorgsdepartementet på kritikken fra stortingsrepresentant Bent Høie. Finn Oluf Nyquist, Helse- og omsorgsdepartementet Av Olav André Manum Statssekretæren mener myndigheter og sivilt samfunn må samarbeide om tiltak som kan bidra til holdningsendringer, og til at flere bruker kondom. Særlig er hun bekymret for den foruroligende økningen i nye hivtilfeller blant menn som har sex med menn. Denne utviklingen ser vi ikke bare i Norge, men også i resten av Vest-Europa. Jeg ser alvorlig på denne negative utviklingen, men det er mange enkeltfaktorer som må tas med for å forklare hvorfor det skjer, utdyper statssekretæren. På spørsmål om hva regjeringen har oppnådd med handlingsplanen mot hiv og aids Aksept og Mestring, svarer hun at strategien i planen vektlegger at forebyggingsinnsatsen må rettes mot gruppene med størst risiko for å bli smittet. Resultatene fra den europeisk EMISstudien om hiv og seksualitet blant menn som har sex med menn gir svært viktig kunnskap om hvordan vi skal utforme tiltak for å redusere hiv i denne gruppen. Statssekretær Ragnhild Mathisen peker på at det er spesielt to funn som understreker de viktigste punktene i vår hivstrategi og gjentar nødvendigheten med en kursendring når det gjelder ubeskyttet sex, og at myndigheter og sivilt samfunn må samarbeide om tiltak som kan bidra til holdningsendringer og at flere bruker kondom. For det andre er det mange i målgruppen som ikke tester seg ofte nok. Det er derfor viktig at testtilbudene gjøres lettere tilgjengelig for dem som trenger det mest. Det satses i år på å tilby hurtigtester som gir raskt Det er behov for økt testing og økt kondombruk. Det vil kreve at myndigheter, sivilsamfunn og ikke minst de som lever med hiv samarbeider... Ragnhild Mathisen, statssekretær (A), Helsedepartementet svar. Det er utviklet en egen prosedyrebok om dette tilbudet, som nå blir tilgjengelig for tjenestene. Det er behov for økt testing, økt kondombruk, økt seksuell autonomi. Det vil kreve at myndigheter, sivilsamfunnet og ikke minst de som lever med hiv, samarbeider mot felles mål, understreker statssekretæren. Mangel på kunnskap i den generelle befolkningen om hvordan hiv smitter og ikke smitter bidrar til mytene omkring hiv og til stigmatiseringen av mennesker som lever med hiv. Dette påvirker folk til ikke å teste seg. Hva gjør regjeringen med dette forholdet, trengs det opplysningskampanjer om hiv mot den generelle befolkningen? Vil dette bidra til å redusere tallene for nysmitte? Det er grunn til å tro at den generelle bevisstheten om hiv har avtatt noe de senere årene. Å øke kunnskapen og bevisstheten om hiv og aids i befolkningen er derfor ett av åtte delmål i strategiplanen. Så langt er arbeidet med å videreutvikle veiledningsmaterialet for 22 positiv NR

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Med lik rett. Lærerhefte

Med lik rett. Lærerhefte Med lik rett Lærerhefte Ungdom og rettigheter Av Maria Christina Gonzàles (20) DA AMNESTY INTERNATIONAL PERU fortalte oss at en organisasjon i Norge ved navn Operasjon Dagsverk ønsket å hjelpe oss med

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Med kunst som verktøy mot hiv og aids

Med kunst som verktøy mot hiv og aids POSITIV Nr. 2-2011 Kr. 39,-. Bjarne Melgård: Med kunst som verktøy mot hiv og aids Økende smittetall: En ny epidemi på gang? Ut av offerrollen Redd for å ha sex Møt Mr Condom Mindre smittefarlig? RETURUKE

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer