Studentliv og sosialisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studentliv og sosialisering"

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning Tema Studentliv og sosialisering No Mobilitet er viktig! Landsmøtet 2007 Faddertid! Hurra! Studietur till Tanzania Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Knut Eri Bjelland Nestleder Erik Nygaard Arbeidsutvalg Stine C. Holtet Anne H. Horsberg Jahn-Ove Johansen Innhold Mobilitet er viktig! Landsmøtet 2007 Krav og opptakskrav Ny ledelse i Pedagogstudentene 9 10 Under utdanning 10 Formålsparagrafen for skolen og barnehagen Redaktør Øystein Wormdal 12 Studietur til Tanzania Redaksjonen Øystein Wormdal Frode Lund Malin Krosby Bruland Therese Gabrielsen Tips oss Noen ord fra avtroppende ledelse Faddertid! Hurra! Elevorganisasjonen og Pedagogstudentene Bidragsytere Erik Nygaard Inger Marie Kleppan Kjell Hoem Ståle Nordøen Christine Haugsten Ellefsen Siri-Ann Eikrem Gullaksen Anja Burhol Kristine Ulveseth Bevissthet om skikkethetsvurdering Design bybrick 20 Trykkeri Westerås Media Produktion Opplag

3 Kjære medlemmer! Vi går spennende tider i møte Så var det vår igjen. Tusenvis av studenter sitter inne, bleike og med vonde rygger etter mangfoldige timer bøyd over pensumbøkene ved et skrivebord eller på lesesalen. Hva passer vel da bedre enn å ta seg en pause i solen, for å lese på siste nummer av Under Utdanning? For oss i ledelsen har vinteren bydd på mange spennende utfordringer. Vi har reist land og strand rundt for å verve nye aktive og passive medlemmer. Dette har selvsagt vært et ledd i forberedelsene til landsmøtet 2007, som er den viktigste begivenheten for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS). Engasjement blant studentene er det vi har vært på jakt etter, og det har vi også funnet flere steder. For at PS skal fungere som en optimal organisasjon, kreves det dog at studentene engasjerer seg på alle studiestedene, slik at PS kan bygge sin politikk basert på meningene til flest mulig av medlemmene. Det er derfor vårt håp at enda flere velger å la sin stemme bli hørt innenfor vår organisasjon. Det være seg via lokallagsstyret, eller eksempelvis gjennom debattforumet på våre hjemmesider. På landsmøtet ble det vedtatt mye god politikk, deriblant et dokument som beskriver PS sine tanker omkring formålet ved skolen og barnehagen. Dette er et spennende dokument som vil være til stor nytte når det ut mot høsten vil foreligge forslag til endringer i den såkalte formålsparagrafen. Vi fikk også vedtatt et manifest om krav. Dette beskriver de forventningene de faglige og vitenskaplige ansatte til en hver tid skal ha til oss som studenter. I dokumentet er det også skissert en rekke tiltak vi mener utdanningsinstitusjonene må gjennomføre for å gi studentene den kvaliteten på utdanningen vi mener den bør ha. Til slutt vil jeg nevne at vi også har vedtatt nytt arbeidsprogram og ny handlingsplan, samt valgt nytt arbeidsutvalg. Jeg er overbevist om at disse personene som nå er valgt vil gjøre mye godt for organisasjonen i neste periode. Håper dere alle får en fortreffelig sommer! Knut Eri Bjelland, Leder Pedagogstudentene Så var tiden igjen kommet for en helt ny utgave av medlemsbladet. Det er en stund siden forrige utgave kom ut, og mye har skjedd siden sist. Den fjerde helgen i mars avholdt Pedagogstudentene (PS) sitt landsmøte. Landsmøtet er en viktig begivenhet i PS, da dette er det øverste demokratiske beslutningsorgan i organisasjonen. Det er her våre medlemmer har størst mulighet til direkte å påvirke samt bestemme organisasjonens politikk. Det var et høyt aktivitetsnivå på årets landsmøte, som resulterte i mange gode debatter. Det er godt å se at medlemmene engasjerer seg! Vi har i dette nummeret viet oss litt ekstra til studentlivet som lærerstudent, og de gleder og utfordringer det kan by på. Temaet studentliv og sosialisering forteller oss om at prosessen med å komme inn i rollen som lærerstudent ikke nødvendigvis trenger å være bare lett, og vi bør også i denne sammenheng gjøre oss opp noen tanker om studentenes engasjement og bevissthet. Å være en god lærerstudent handler ikke bare om å være faglig og mellommenneskelig dugelig, man må også vise at man har et engasjement! Vi er inne i spennende tider hva angår utdanning og skole. I begynnelsen av juni vil Bostad-utvalget komme med sin innstilling til en eventuell endring av formålsparagrafen, altså den lovbestemmelsen som forklarer skolens grunnleggende oppgaver. Det har vært omdiskutert hvorvidt vi ønsker å ha en formålsparagraf som inneholder kristne grunnverdier, eller om vi vil bygge barnas læring og utvikling på andre verdier. Noe annet som utvalget vil ta stilling til er om det er hensiktsmessig med en felles verdiplattform og et felles formål for barnehage og skole, eller om disse bør stå atskilt når det kommer til formål. Dette tok PS stilling til på landsmøtet, og du kan lese mer om dette under reportasjen om landsmøtet i dette nummeret. Denne høsten er det igjen tid for valg. Vi skal da velge de som skal representere våre interesser i fylke og kommune, og det er naturligvis mange hensyn man må ta når valget skal tas. Jeg vil oppfordre leserne om å la utdanning og skole være tungtveiende argumenter i valget. Lytt til politikerne, tenk med hodet og føl med hjertet. I alle fall: Bruk din stemmerett! Måtte alle leserne få en riktig god sommer! Øystein Wormdal, Redaktør

4 Mobilitet er viktig! Hvor skal du studere? Hva skal du studere? Har du funnet deg et sted å bo? Dette er vanlige spørsmål en student får høre. Svarene avhenger ofte av hvor studenten har kommet inn, hvilke linjer studenten søker på og hvilke plasser studenten ønsker å bosette seg. Tekst: Therese Gabrielsen

5 En student som har gått psykologi ved et universitet i én by, som ønsker å gå et annet fag, kan finne seg nødt til å flytte fra byen for å kunne ta dette faget. En student som er ferdigutdannet og som søker jobb, kan bli nødt til å flytte dit jobbtilbudene befinner seg. I det hele tatt er en students tilværelse nokså avhengig av en del ytre faktorer, slik som hvor ønsket studietilbud måtte befinne seg. Kan det dermed sies at dette også er problemfritt? Jeg vil driste meg til å svare nei på det spørsmålet. Mange vet at studenter flytter rundt på seg, både innenfor byen og innenfor landet eller til utlandet under studietiden. Likevel er det studenten som har ansvaret for å finne ut hvilke rettigheter man har, hvilke muligheter man har, og ikke minst om det er mulig å få den utdanningen der man selv ønsker. Dette er en del av det å bli voksen. Å ta ansvar for egen læring. Å selv passe på å overholde søknadsfrister, å ettersende nødvendige dokumenter, og det å møte opp første dag til registrering. Er alt i orden da? Når vi har kommet inn på ønsket studium? Neppe. I dag er lærerhøgskolene i Norge lite koordinerte, mener jeg. Skal du for eksempel etter endt andre studieår ved Høgskolen i Sør-Trøndelag flytte til Oslo og ta resten av utdanningen der, vil du få problemer med overflytting. Grunnen til det er at studiemodellen HiST benytter avviker noe fra den Høgskolen i Oslo benytter. Forskjellen er to uker praksis. Fordi HiST har to uker mindre praksis i løpet av de to første årene i allmennlærerutdanningen enn det HiO har, vil det å få tildelt plass ved overflytting være en komplisert affære. Rådet jeg kan gi her er å søke seg inn i førsteklasse gjennom Samordna Opptak, og å få innpasset de fagene du allerede har avsluttet. Dersom en student søker overflytting og har to uker for lite praksis: Er det riktig at det er studenten som skal lide for dette? Jeg mener svaret er nei. Studentene er taperne Studenter som ønsker å bli lærere, som bruker mye tid på å finne ut hvilke muligheter de har i de byene de ønsker å flytte til, er det rett at det er disse som havner på utsiden av systemet? Engasjerte studenter som ønsker å utdanne seg ved én av lærerhøgskolene, som av personlige grunner må forlate den skolen de begynte utdanningen på. Hvorfor er det disse studentene som er de minst ønskede? De har ingen rettigheter ved andre skoler enn der de selv er opptatt. Greit, kan man si, men er det egentlig det? Blir det ikke for enkelt å si at: Nei, du er ikke vårt ansvar, så det å hjelpe deg får bli opp til din egen skole. Det er studentene og dermed fremtidens lærere dette går utover! Tidligere var det slik at alle lærerhøgskolene hadde samme studiemodell i de to første årene av allmennlærerutdanningen. Hva skjedde? Muligheten til å opprettholde den mobiliteten så mange studenter er avhengig av forsvant. Ønsker skolene så hardt å tviholde på sine egne studenter at de glemmer alle de studentene de dermed stenger ute? Hvem har skylden? Hva kan gjøres? Lærerhøgskolene ønsker å lære sine studenter at vi skal ta godt vare på våre elever. Burde da ikke høgskolene også ta godt vare på sine egne studenter? Å bli lærer har vært en av de viktigste avgjørelsene i mitt liv. Å skulle arbeide med barn og unge gjør at jeg ser frem til å bli ferdigutdannet. Det er derfor synd at jeg må bruke mer enn normert tid på studiet dersom jeg, som mange andre studenter, vil velge et fag som min egen høgskole ikke tilbyr.

6 Landsmøte Landsmø Ivrige pedagogstudenter på landsmøte Sang og lek hører også med iblant de som er imot forslaget viser det med stemmetegn, og det stemmes! Aktive og oppmerksomme ordstyrere Her gjelder det å følge godt med Odd Einar Dørum ber de kommende lærerne ta ansvar! Daniel David Olsen og Inger Marie Kleppan var blant de som entret talerstolen Kommende leder Trine og nestleder Karl trives i hverandres selskap Anne Høy Horsberg holder herrenes tale under gallamiddagen

7 2007 te 2007 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) holdt mars 2007 sitt 5. ordinære landsmøte på Elverum. Turen dit kan være lang for noen, men for de engasjerte som kom, var den absolutt verdt hvert sekund på buss, tog eller fly. Tekst: Frode Lund, Foto: Kjell Hoem Det hele startet med åpningstalen til leder, etterfulgt av hilsningstaler av representanter fra Utdanningsforbundet, rektor ved Høgskolen i Hedmark og representanter fra våre nordiske søsterorganisasjoner. Selv om oppmøtet nå var noe mindre enn det har vært tidligere, var det ingenting å si på engasjementet til de som møtte opp i løpet av disse dagene. PS visste å benytte anledningen når det skulle velges navn på grupper under landsmøtet: Guppyer, sølvhai og kyssegurami oversvømte Lærerskuurn denne helgen, for Akvariefiskdagene foregikk nemlig i Elverum samtidig med landsmøtet. Det ble dog ikke lekt i vann, da helgen heller ble brukt til å diskutere PS sin politikk, samt avgjøre organisasjonens syn i sentrale saker. For noen diskusjoner det ble! Det var kjempeflott å se at deltakere, nye som gamle, har et slikt engasjement. Det kom fram mange gode argumenter, da det tross alt er PS sin politikk utad man skulle komme til enighet om. Ingenting er bedre for organisasjonen enn at alle får vist sitt eget synspunkt før det skal voteres over hva organisasjonen skal mene om en sak. Når innlederne heter Odd Einar Dørum (V), Gunnar Gundersen (H), Lasse Kolstad og Dag Hareide, er det heller ikke rart det skaper litt ekstra engasjement. All debatt i landsmøtesalen foregår fra talerstolen. Enkelte synes nok terskelen for å ta turen opp var høy, men erfarne PS ere kan fortelle at det aldri før har vært så mange ferske delegater oppe for å si sin mening. Dette bidrar selvfølgelig til et bedre og mer demokratisk landsmøte, og alle som brukte anledningen fortjener ros. aldri før har det vært så mange ferske delegater oppe for å si sin mening De som deltok på landsmøtet, ble ikke bare foret med politikk og organisasjon. Lørdag formiddag kunne man oppleve at Elverum ikke bare har lærerskole å by på for kunnskapstørste unge mennesker. Det var lagt inn en utflukt til Skogmuseet, som er et museum for skogbruk, dyr og fisk. Lørdag ble det hele avsluttet med gallamiddag på Forstmann. Alle deltakerne fant seg en plass i den store fine salen. Her var det var nok av tid og plass ikke bare for mat og drikke, men også for alle som ville takke noen. Under og etter middagen kom det mange flotte ord som var skrevet til den anledningen. Resten av kvelden var det Dirty Idars Band som holdt scenen og stod for showet. Gallamiddag er tradisjon ved landsmøtet i PS. Det at det var mange trøtte mennesker i møtesalen på søndag var derfor ikke så rart. Søndagen var satt av til vedtakssesjon for mye av det som var blitt debattert de tidligere dagene, samt valg av personer til sentrale verv. Det ble valgt ny leder og nestleder, studentmedlemmer i arbeidsutvalget, valgkomité, samt redaktør til Under Utdanning. Valget var tradisjonen tro blant det mest spennende som skjedde på landsmøtet, og for dem som stilte til valg, virket det nok som om tiden sto stille mens stemmene ble telt opp. Det er femte gangen det har blitt holdt landsmøte i PS. Landsmøtet er en fin plass å kunne komme med sitt politiske syn på utdanning, og det er en plass der man blir hørt og meningen blir tatt på alvor. Det er godt å merke engasjementet blant fremtidens yrkesutøvere i skolesystemet, og dermed vite at politikken blir godt ivaretatt. 7

8 Opptakskrav til pedagogutdanninger Tekst: Øystein Wormdal Krav! Tekst: Øystein Wormdal Én av de større sakene på årets landsmøte, var at det ble vedtatt et manifest om krav. Pedagogstudentene (PS) har her fått vedtatt et dokument som handler om at vi ønsker flere krav til studentene. Et manifest er et politisk dokument, som inneholder organisasjonens syn på et gitt område. Det har ikke tidligere vært noen tradisjon i PS for å benytte denne typen dokument, da politikken har vært nedfelt i prinsipprogrammet. På dette området var det hensiktsmessig med et eget manifest, og dette fikk PS vedtatt på landsmøtet i år. Manifestet går ut på at PS ønsker at utdanningsinstitusjonene skal stille flere krav til studentene. PS mener at institusjonene må kunne kreve at studentene stiller forberedt til undervisning, at de leverer arbeid til avtalte frister og at de har et reflektert forhold til sin utdanning. Alt dette er krav som det er helt naturlig å stille til studentene, og som vil komme studentene selv til gode og gjøre dem til bedre pedagoger. Det er ikke bare studentene det må stilles krav til. Manifestet om krav sier også noe om hva utdanningsinstitusjonene bør gjøre. For å kunne stille tydelige krav til studentene må institusjonene selv fungere godt, blant annet ved å gi god og tilstrekkelig informasjon til studentene, ha kompetente undervisere og å ha felles standarder for praksis og kvalitet på undervisning. Dokumentet Krav! viser at PS tar utdanning på alvor, og at vi ikke bare vil kreve noe av studiestedene, men også av studentene. Dette er en viktig brikke i PS sin politikk! Det er stadig omdiskutert om det skal være opptakskrav til lærerutdanningen. Det er et spørsmål om det i det hele tatt skal være opptakskrav, og det er et minst like interessant spørsmål hva slags opptakskrav det eventuelt skal være. På landsmøte ble prosessen for å definere PS sin mening omkring opptakskrav påbegynt, slik at prinsipprogrammet som skal vedtas neste år kan ivareta dette. Pedagogstudentene (PS) har gjennom lengre tid vært sterkt imot karakterer som opptakskrav. Om ett år er det tid for å vedta et nytt prinsipprogram, og det er nå naturlig å se an holdningen blant studentene til karakterer og andre opptakskravkrav. Under landsmøtet ble dette debattert, og momentene som kom frem vil bli tatt med videre i arbeidet med nytt prinsipprogram. Under debatten hadde landsmøtet besøk av venstremann og tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Dørum gikk til dels hardt ut mot studentene, og han mente det er uhørt at vi går i mot karakterer som opptakskrav. Han fikk tunge debattanter mot seg i dette synet. Det var flere pedagogstudenter som entret talerstolen for å gjøre det tydelig at karakterer fra før man begynner på studiet, ikke avgjør kvaliteten på fremtidige lærere. Det generelle inntrykket fra debattene som utspilte seg på landsmøtet, er at studentene selv mener at intervju er det beste og mest hensiktsmessige opptakskravet. Argumentene er mange: Man kan ved å bruke intervju sile ut personer som ikke er egnet til å undervise og lede, og man klarer ved et intervju å få frem andre sider ved en person enn de som angår faglighet og prestasjoner. Generelt kan det sies at det ikke er gitt at en person er en god lærer fordi han har gode faglige resultater: Det er andre faktorer som spiller en større rolle. Det er tydelig at dette er et emne som engasjerte delegatene i meget stor grad. Det er viktig at vi som kommende pedagoger har klare tanker om hva som gjør oss til gode pedagoger. Det er godt å se at fremtidens pedagoger er så bevisste! Studentene selv mener at intervju er det beste og mest hensiktsmessige opptakskravet.

9 På landsmøtet ble det valgt ny leder og nestleder i Pedagogstudentenen (PS). De tiltrer begge sine verv 1. juli, men de har allerede nå klare tanker om sitt lederskap og om Pedagogstudentene for øvrig. Ny ledelse i Pedagogstudentene Tekst: Øystein Wormdal Foto: Pedagogstudentene Leder: Trine Berg Jacobsen Trine Berg Jacobsen er nyvalgt leder. Trine er 26 år, og hun er nå inne på sitt fjerde og avsluttende år på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Hun har vært medlem i PS i fem år, og i hele fire og et halvt år har hun vært aktiv i PS. Trine har tidligere sittet i arbeidsutvalget, og hun ble valgt som nestleder på landsmøtet i 2005: satt hun som nestleder i PS. Trine har klare mål med å ville lede Pedagogstudentene. Blant Trines viktigste mål er å gjøre PS mer synlig for alle pedagogstudenter. For å gjøre dette er det viktig å bygge opp gode og sterke lokallag. Hun poengterer også at det er viktig at studentene forstår at de har noe viktig å komme med i samfunns- og utdanningsdebatten. Trines hjertesak er å endre finansieringsmodellen for lærerutdanningen, slik at denne ikke straffer studiestedet økonomisk dersom en student ikke er skikket som pedagog. Av store saker fremover nevner hun den fremtidige evalueringen av førskolelærerutdanningen. Ellers blir det en viktig sak for henne å bygge opp organisasjonen PS, for dermed å øke engasjementet. Dette er et arbeid hun vil gjøre sammen med lokallagene, som er viktige byggesteiner i PS. Trine vil ellers poengtere at PS har gitt henne masse, både politisk og sosialt. Hun får erfaringer og glede gjennom arbeidet med PS som hun ikke ville vært foruten. Hun sier også at hun gleder seg veldig til å ta fatt på ledervervet! Nestleder: Karl Reksten Tellefsen Karl Reksten Tellefsen vil neste periode sitte som nestleder. Karl er 30 år, han studerer nå på Høgskolen i Bergen, hvor han er inne på sitt fjerde år på allmennlærerutdanningen. Han har vært med i PS i tre og et halvt år, og han har dermed vært med lenge nok til å ha god forståelse for hva PS er og gjør. Frem til landsmøtet satt Karl i arbeidsutvalget i PS. Karl vil som nestleder jobbe innover i organisasjonen. Det innebærer at han vil arbeide med medlemsmassen og lokallagene, og han har som ett av sine viktigste mål å styrke lokallagene. Karl mener at økt engasjement i lokallagene og blant studentene er viktig, og han fremholder god skolering av nye medlemmer som spesielt viktig: For å kunne engasjere seg politisk, må man ha kjennskap til politikken. Karl nevner førskolelærerne og deres status som én av hans viktigste saker. Han håper at finansieringsmodellen vil komme i fokus som én av de store sakene fremover. Ellers nevner han lengden på så vel allmennlærerutdanningen som førskolelærerutdanningen, og han ser for seg at det vil bli debatt rundt hvorvidt de begge bør bli femårige. Karl vil ellers si at han gleder seg enormt til oppgaven han har blitt valgt til å gjøre! Samtidig gruer han seg litt. Han nevner også spesielt at han gleder seg til å arbeide videre med det fantastisk gode grunnlaget som er skapt av tidligere ledelser og arbeidsutvalg. Vi ønsker Trine og Karl riktig lykke til med å lede Pedagogstudentene!

10 Formålsparagrafen Hvorfor går barna på skolen og Én av sakene som kom opp på landsmøtet til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS), var formålet for skolen og barnehagen, den såkalte formålsparagrafen. Denne bestemmelsen er i disse dager oppe til vurdering, og for PS er det viktig å ha en politikk som sier noe om dette. Tekst: Øystein Wormdal Formålsparagrafen: Formålsparagrafene begrunner opplæring og barnehage De finnes i lov om opplæring av 1998 og lov om barnehage av 2005 De er stadig omdiskutert, især fordi de krever at opplæring skal skje etter kristne prinsipper og at barnehagen skal gi oppdragelse i tråd med kristne grunnverdier Den formålsparagrafen vi har i dag, har vært med oss en god stund. Den har stått uendret i lengre tid, og for mange er det ikke gitt at den formålsparagrafen vi har er den rette. Det er spesielt én ting folk gjerne har villet endre i formålsparagrafen, og som er den store gjenstanden for strid i saken: Skal opplæringen og barnehagen bygge på kristne verdier? Vi har tradisjonelt hatt en skole som har latt opplæringen bygge på kristne grunnverdier. Begrunnelsen for dette ligger dels i at Norge gjennom lengre tid har vært et kristent land, og at verdier på mange måter har vært ensbetydende med kristne verdier. Mye har imidlertid endret seg de siste årene, og vi lever i dag i et samfunn med store kulturelle forskjeller. Mange av barna i den norske skolen har i dag en ganske annen bakgrunn enn kristendommen. Skal opplæringen og barnehagen bygge på kristne verdier? om å motta forslag og ønsker før en ny formålsparagraf eventuelt ville bli vedtatt av stortinget. Bostad-utvalget skal ha ros for å ha en slik holdning! På landsmøtet til PS skulle studenter fra de pedagogiske studiene få komme med sitt syn på formålsparagrafen. Som kommende pedagoger, det være seg i barnehagen, grunnskolen eller i videregående, er det naturligvis viktig å ha klare og reflekterte tanker rundt hvorfor man utdanner andre mennesker. Det er også naturlig for organisasjonen å ha en klar politikk på et så viktig område. Av det ferdige dokumentet fremgår det at PS ønsker at det skal være én del for barnehagen og én for skolen. Imidlertid finner vi også en felles generell del, som handler om et felles verdigrunnlag som så vel barnehagens som skolens opplæring må bygges opp rundt. Videre finner vi en del for barnehagen, som legger vekt Regjeringen har tatt konsekvensen av at flere på lek, omsorg og læring. Det ønsker den kristne formålsparagrafen endret, og En formålsparagraf er noe står også at barnehagen skal for å vurdere dette, har de satt med en komité som som styrer oss alle som bygge sitt verdigrunnlag med skal se på saken. Komiteen kalles Bostad-utvalget, kommende pedagoger utgangspunkt i menneskerettighetene og samfunnets kulturarv. Under delen for og benevnelsen har den fått etter utvalgets leder, Inga Bostad. Utvalget har arbeidet med å utforme ny formålsparagraf siden i fjor høst, og like etter nyttår kom og det legges også vekt på å gjøre de unge forberedt opplæringen står kunnskap og læring spesielt sentralt, de med fire foreløpige forslag. Grunnen til at de valgte på å ta del i samfunnet, med alt hva det innebærer. å legge frem foreløpige forslag, var nettopp et ønske Opplæringen skal bygge sitt verdigrunnlag med 10

11 i barnehagen? utgangspunkt i menneskerettigheter og samfunnets kulturarv. Verken barnehagen eller skolen skal dermed ensidig bygges på kristne grunnverdier, ifølge dokumentet som ble vedtatt på landsmøtet. I prinsipprogrammet til PS heter det at Utdanningssystemet skal ikke være knyttet opp mot bestemte religioner eller livssyn. Prinsipprogrammet ble vedtatt på landsmøtet for to år siden. Vi merker oss at synet på religion og utdanning hos dagens medlemmer i stor grad stemmer overens med overbevisningen som gjaldt for to år siden. Saken om formålsparagraf er meget viktig, da en formålsparagraf er noe som styrer oss alle som kommende pedagoger. Det er også en sak som engasjerer oss fremtidige pedagoger i svært stor grad, dette kan alle som deltok på årets landsmøte bekrefte. At det er et område hvor delte meninger rår, fikk vi også bekreftet på landsmøtet. Det ble vedtatt en tekst som inneholder PS syn på formålsparagrafen, men dette dokumentet må ikke nødvendigvis ses på som alle pedagogstudenters syn. Etter at dokumentet som en helhet var vedtatt av landsmøtet, fikk noen områder protokolltilførsel fra et par av delegatene. Imidlertid har PS forfattet og vedtatt et dokument som samlet gir uttrykk for de kommende pedagogers syn på hvorfor norske barn skal gå på skolen og i barnehagen. Det bør være verdifulle tilbakemeldinger for utvalget! 11

12 Studietur til Tanzania Samfunnsfag med globale studier er et årskurs på Høgskolen i Bergen, avdeling for pedagogikk. De fleste som tar dette kurset er tredje- og fjerdeårsstudenter på allmennlærerutdanningen. Hvert år reiser hele klassen på en feltstudietur til Tanzania i én måned. Meningen med turen er å få førstehåndskjennskap til det tanzanianske samfunnet, og å se globale sammenhenger med egne øyne. Tekst: Ståle Nordøen Bilder: Christine Haugsten Ellefsen, Siri-Ann Eikrem Gullaksen, Anja Burhol og Kristine Ulveseth. 12

13 >>>Første overnattingssted var L`Oasis Lodge, Backpackers Paradise, utenfor Arusha. I Arusha brukte vi første dag på å bli kjent i nærområdet med guidet tur og å akklimatisere oss. Forskjellen fra Norge var naturligvis stor. Å gå rundt i et boligområde der folk bodde i skur laget av tilfeldige planker og en blikkplate, for så å bevege seg hundre meter videre til hus med flere biler utenfor og to-tre meter høye murer med strømgjerde på toppen gjorde naturligvis inntrykk på oss alle. Videre ble det kirkebesøk på søndagen. Kirken var katolsk og hadde løpende gudstjenester fra tidlig om morgenen og helt ut til ettermiddagen slik at flest mulig kunne være med. Mandag 19. februar ble det besøk på en norsk luthersk misjonsstasjon. Senere samme dag besøkte vi Usa River Barnehjem. Usa River er en fattig landsby ikke så langt unna Arusha. Dette er blant de fattigste områdene i hele Tanzania. Barna på barnehjemmet hadde mange gripende historier å fortelle. Mange av dem hadde foreldre som var døde av aids, og noen av barna som bodde der hadde aids også. På Usa River Barnehjem jobbet det i tillegg til de faste ansatte frivillige fra de nordiske landene. Da vi var der, var det tre danske ungdommer som hadde tatt turen ned for å jobbe. Disse imponerte oss stort. Å reise for egen regning til Tanzania for å jobbe på et barnehjem uten noen videre betaling de fikk kun dekket kost og losji på barnehjemmet er beundringsverdig! Neste dag var vi på besøk på FN Tribunalet ICTR. Dette er den internasjonale domstolen for Rwanda. Presidenten for domstolen er en norsk dommer ved navn Erik Møse. Han satte av tid til å møte oss og hadde mange interessante ting å komme med. I tillegg fikk vi være tilstede en liten stund på en rettssak som var i gang. Dessverre for oss ble denne rettssaken stengt og holdt videre for lukkede dører. 21. februar ble det foredrag på mellomfolkelig samvirke om den økonomiske utviklingen i Tanzania. Å lære at hele 98% av økonomien er svart gjorde et sterkt inntrykk på undertegnede. Når så mye av pengetransaksjonene er uregistrert, sier det seg selv at en vanlig innbygger ikke kan leve på en ordinær lønning alene. Dette er også et problem Tanzania kommer til å slite med i lang tid, og som man trenger omfattende reformer for å få bukt med. At den kommende dagen var én av tingene vi så på som høydepunkt før vi reiste, er ikke til å legge skjul på. Det var nemlig safari i Ngorongorokrateret. Ngorongorokrateret er blant de mest dyrerike områdene i verden og har en ekstrem tetthet av rovdyr. Vi ble fordelt inn i fire biler med fem til sju personer i hver bil. Sjåførene var dyktige guider som viste oss rundt hele dagen, og vi fikk se The Big Five (løve, elefant, bøffel, leopard og neshorn), et lass med sebraer, mange gaseller, et kjempestort antall fugler i tillegg til flodhest, hyene, sjiraff og mye, mye mer. Dette var nok dagen det ble tatt flest bilder. Denne dagen ble det overnatting i telt i en leir et stykke utenfor nasjonalparken. Neste dag ble det besøk til en landsby der vi ble vist rundt av en pastor som var fra Irakifolket. Her ble det fortalt om hvordan de tradisjonelt levde, og om tidligere konflikter med blant annet masaiene. Neste dag var det tid for å reise videre. Da reiste vi til Moshi. Her besøkte vi et offentlig sykehus. Sykehusbesøket ble litt amputert da han som egentlig skulle ta i mot oss var på reise, men vi ble godt tatt i mot av en hyggelig tekniker som viste oss rundt, holdt foredrag om proteser og viste oss hvordan utviklingen på protesefronten hadde skjedd, samt hvordan de ble produsert. Senere møtte vi også norske fysioterapeuter og studenter som var i jobb og praksis ved sykehuset. 14

14 Neste dag besøkte vi Mweka wildlife college. Her ble det nyttig og god informasjon om naturforvaltning i Tanzania. Ved Mweka er det studenter fra hele verden. Colleget tilbyr en rekke kurs og grader. En komplett oversikt finnes på nettsidene deres. Neste dag var det igjen på tide å reise videre. Da gikk turen til Lushoto. På veien ble det stoppet på en kaffeplantasje. Her fikk vi innblikk i kaffeproduksjon fra planting til ferdig tørket produkt. I tillegg hadde de den største skilpadden jeg har sett! Den var 120 år gammel, opprinnelig fra Madagaskar og kom til plantasjen da den først ble startet for 80 år siden. I Lushoto ble det innkvartering på Lawns Hotell, som er blant de eldste i Tanzania. Her kunne man lene seg tilbake i viktorianske omgivelser og vente på Dr. Livingstone. Lushoto var imidlertid kun en stopp på veien til Dar es Salaam. Dar es Salaam er den største byen i Tanzania og blir av mange feilaktig regnet som hovedstaden. Riktignok er det her det meste skjer administrativt, men den offisielle hovedstaden er Dodoma (siden midten av 70-tallet) som ligger midt i landet. Da vi kom til Dar es Salaam ble det overnatting på CEFA. Her var det trivelig å bo. 5.mars hadde vi møte med Tanzania Teachers Union (TTU). TTU hadde laget til et opplegg slik at vi i tre dager fikk besøke primary school og secondary school, og i tillegg fikk vi undervise i en liten time på secondary. Etterpå ble det også anledning til en prat med noen av elevene i de forskjellige klassene. Jeg kan også røpe at det er en intensjon mellom Utdanningsforbundet i Hordaland og TTU om et framtidig samarbeid. Vi er selvsagt svært fornøyd med å være initiativtakerne til dette. Torsdag 8. mars ble det besøk i avisen The Citizen. The Citizen blir regnet for å være blant de mest seriøse og troverdige avisene i Tanzania. Her fikk vi høre om problemer de har i møte med styresmaktene, politi og korrupsjon. Det ble også fortalt og vist bilder fra flere situasjoner der journalister ble slått av politi og soldater da de prøvde å dekke nyhetssaker. Dette er et svært alvorlig demokratisk problem i landet. Siste dag i Dar es Salam gikk med til å besøke Hakielimu. Dette er en nonprofit organisasjon som jobber for å forbedre folks demokratiske rettigheter, og å gjøre folk bevisst på hvilke krav de kan og bør stille. På nettsidene deres finner man mye materiell om demokratiske rettigheter, men også en del om utdanning blant annet et hefte som heter Making education work. Dette burde være interessant for alle pedagogstudenter. De siste dagene frem til avreisen var vi på Zanzibar men Zanzibar, hvor er nå det? Jo, Zanzibar er rett nord for Dar es Salaam, og man kommer dit med en hurtigbåt som tar i underkant av to timer. I Stonetown bodde vi på Tem bo house hotell; Tembo er Swahili for elefant. På Zanzibar lærte vi mer om historien til både øyen og unionen. Vi fikk besøke det tidligere slavemarkedet i Stonetown, og vi fikk se hvordan slavene ble oppbevart i trange underjordiske kjellere mens de ventet på å bli solgt. Å besøke en trang liten kjeller på størrelse med et norsk barnerom, og få vite at det var inntil 50 slaver der om gangen, gav oss alle mer enn et snev av klaustrofobi. Vi fikk besøke House of wonders som er den tidligere sultanboligen i Stonetown; nå et museum. Senere ble det kryddertur der vi besøkte en statlig krydderplantasje og fikk et innblikk i produksjonen av forskjellige krydder. Etter krydderturen ble det besøk på den nordlige delen av øyen. Her overnattet vi på Smiles hotell. Dette lå på stranden, med kort vei til både bar og restauranter. Noen av oss var så heldig å få med seg at folk i området protesterte mot de store hotellene som de mente tok vannet fra dem. Ferskvann er en begrenset ressurs på Zanzibar, og innbyggerne reagerte på vannmangel og sløseri. Heldigvis var protestene relativt rolige, men de resulterte i noen ødelagte vannledninger som førte til vannmangel på hotellene, så vel som i resten av området. I Nungwi ble det gjort de siste iherdige forsøk på å redde brunfargen før vi reiste hjem etter en måned med inntrykk fra Tanzania, et fredelig land i Øst-Afrika. Som studenter lærte vi mye faglig på turen, men som mennesker lærte vi mer: Både om Tanzania, Norge og oss selv. s14: Litt av en kjempe, denne skilpadden! Den er 120 år. Elevene virker fornøyd med å få besøk fra Norge Det er deilig å være lærerstudent i Tanzania s15: Miljø og stemning på topp Å få besøke en skole i Tanzania var naturligvis ett av høydepunktene Fornøyde utenlandsstudenter 15

15 Barna følger spent med på filmen til Randi Elisabeth Den fysiske reisen begynte den 16. februar Men tankene vandret til det fredfylte landet i Øst-Afrika allerede fra januar 2006, da vi fikk bekreftet plass ved studiet. Siden studiestart har vi spart penger, drevet med innsamling av gaver, blitt vaksinert mot det meste og lest det vi har kommet over om Tanzania og regionen. Tanzania er for øvrig en Union mellom Tanganyika og Zanzibar og ble opprettet i 1964, tre år etter at Tanganyika ble uavhengig av Storbritannia. Klokka fem om morgenen møttes vi på Flesland flyplass utenfor Bergen. Vi var trette, sultne, litt nervøse og hadde forventninger vi visste det ville bli vanskelig å innfri. Etter en treg innsjekking med litt argumentasjon for og mot overvekt havnet vi på KLMflyet til Amsterdam, en Boeing Etter en liten pause på Schiphol bar det videre med en Boeing ER til Nairobi. Flyturen var lang, men med mye servering og god underholdning gikk den greit unna. I Nairobi gikk det nesten galt, da over halvparten av oss fikk beskjed om at vi ikke var sjekket inn, og at flyet var overbooket så det ikke var plass til oss. Etter en del diskusjon fra våre dyktige reiseledere kom vi likevel med den hyggelige lille franskproduserte ATR 40 turbopropmaskinen og ankom Kilimanjaro Airport rundt klokka elleve om kvelden. Vi var alle glade for å nærme oss målet, men de ti av oss som ikke fikk bagasjen var nok litt skuffet også. Heldigvis kom all bagasjen etter hvert i løpet av første uken. >>> 13

16 Noen ord fra avtroppende ledelse I det vi går inn i juli måned, byttes ledelsen i Pedagogstudentene (PS) ut. Vi får da ny leder og nestleder, som begge ble valgt på landsmøtet i mars. Avtroppende ledelse har sittet siden juli i fjor, og de har noen tanker og erfaringer de kan tenke seg å dele med leserne. Jeg har intervjuet dem begge. Tekst: Øystein Wormdal Foto: Pedagogstudentene Knut Eri Bjelland, leder i PS Knut, du har nå sittet som leder i PS siden juli i fjor. Hva var det som motiverte deg til å stille til valg som leder på landsmøtet i Tromsø for ett år siden? Jeg ble motivert i løpet av perioden som studentmedlem i arbeidsutvalget, som gjorde meg mer bevisst på utfordringene innenfor utdanningene våre. Jeg hadde mye jeg ville utrette, og mye jeg ville jobbe videre med. I tillegg følte jeg at jeg var den rette personen for jobben. Nå har året som leder gått, og du kan tillate deg å tenke tilbake: Hvordan har det vært å sitte som leder i Pedagogstudentene? Perioden som leder har vært både spennende og utfordrende. Det har tidvis vært slitsomt og demotiverende, men alt i alt ville jeg ikke vært denne perioden foruten. Spesielt vil jeg savne alle de personene jeg har blitt godt kjent med, og jobbet tett sammen med i løpet av det siste året. Mye har skjedd gjennom året som har gått. Hvilke saker har vært de viktigste for PS det året du har vært leder? NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen har vært et naturlig fokus, men vi har også engasjert oss stort i problematikken omkring rekruttering til førskolelærerutdanningen. Det har også vært et stort fokus på å bygge opp lokallagene, samt representere PS i ulike fora som hos Utdanningsforbundet, Uniostudentene og ovenfor Kunnskapsdepartementet. Har PS fått utrettet mye siden du startet som leder i fjor? Vi føler at vi har fått utrettet en god del i løpet av perioden, men mye av det er selvsagt som en konsekvens av det arbeidet tidligere ledelser har påbegynt. Det hadde heller ikke vært mulig uten stort lokalt engasjement og et energisk arbeidsutvalg. Vi føler at kontakten med Utdanningsforbundet er blitt bedre, og at PS i større grad er blitt en naturlig organisasjon å trekke inn som samarbeidspartner for ulike organisasjoner, samt for Kunnskapsdepartementet. I tillegg viste tre forskjellige partier interesse for landsmøtet og den politikken som kom ut derfra. Har du som engasjert og erfaren medlem av PS noen gode råd å komme med til leserne? Engasjement er noe alle som tar våre utdanninger må ha. Enten det gjelder engasjement for jobben man skal utføre, eller engasjement for utdanningen man tar. Det er viktig å huske på at om man ikke sier ifra, skjer ingenting. Alle bør derfor engasjere seg innenfor de områdene man selv mener er viktige. Slik jobber man for at utdanningen blir bedre, og dermed gjør man en innsats for fremtidige generasjoner barn og studenter. Vi sier tusen takk til deg, Knut, for den flotte innsatsen du har gjort som leder. Lykke til videre! 16

17 Erik Nygaard, nestleder i PS Erik, du har sittet som nestleder i PS i snart ett år nå. På landsmøtet i fjor stilte du som lederkandidat ved valget. Hva var din motivasjon til å stille til valg som leder for snart ett år siden? Jeg mente at PS var en organisasjon med et potensial for noe viktig. På bakgrunn av dette mente jeg det var formålstjenlig å legge ned en betraktelig innsats i PS for i størst mulig grad å få utnyttet dette potensialet. Da Knut ble valgt til leder, ble du valgt til nestleder. Hvordan har det vært å sitte som nestleder i Pedagogstudentene? Det har i all hovedsak vært fint. Nestledervervet har gitt meg en mulighet til å fokusere på våre egne medlemmer, og da spesielt de aktive. Det har vært viktig for meg. Det er utrolig mange bra PS ere der ute, og det å få mulighet til å holde kontakt med dem gjennom et helt år har vært noe jeg har likt godt, og som jeg håper de har fått noe ut av. Du har nå arbeidet med PS sentralt i snart ett år, og du har sikkert gjort deg opp en del tanker om organisasjonen. Hva mener du bør gjøres for å øke engasjementet blant pedagogstudenter? Det er av avgjørende betydning at vi er i stand til å bygge opp en fagforeningsbevissthet blant våre medlemmer. Den innsatsviljen vi ser fra enkelte lag har vært kjempemotiverende for meg, og jeg håper det har inspirert andre. Jeg tror at vi kan få til noe viktig dersom vi klarer å kombinere en synlig politikk eksternt med et målretta og godt arbeid internt. Vi trenger medlemmer som ser hvem vi er, uten å kjenne oss fra før, og vi trenger de dyktige, aktive ildsjelene som bygger organisasjonen til det den er i dag. Det siste har jo vist seg å være langt enklere enn det første. Det skal bli spennende å se hva som skjer fremover. Jeg forstår at du ser med spenning på tiden fremover! Hvordan ser du for deg PS om ett år? Jeg tror ikke det er realistisk å se for seg noen voldsomme endringer på et år. Imidlertid har vi valgt et sterkt arbeidsutvalg som bør kunne videreføre det arbeidet vi har forsøkt i forrige periode. Jeg håper vi kan fortsette arbeidet med å gi reell innflytelse til våre lokalt aktive, og å være en politisk pådriver i enda større grad enn i dag. Som engasjert og erfaren medlem av PS har du kanskje noen gode råd å komme med til leserne? Hehe. Engasjert og erfaren. Takk takk. Jeg mener vi alle bør gå inn i oss selv og se på hvilket samfunn vi utformer rundt oss. Våre utdanninger plasserer oss i en sentral posisjon i samfunnsdebatten, og vi bør alle være bevisst på de utfordringer vi står overfor. Jeg kan selvfølgelig også benytte muligheten til å be alle om å se at det er mye som er viktigere enn karakterer og eksamener, selv om jeg selvfølgelig ønsker at alle våre medlemmer skal gjøre det godt i studiene. En pedagog har et ansvar som man ikke finner igjen i noen andre yrkesgrupper. Det ansvaret kan vanskelig ivaretas dersom man ikke er villig til å se opp fra bøker og forelesningsnotater, og rette blikket mot politikk, kultur og samfunnsliv. En stor takk skal du ha, Erik, for godt arbeid i organisasjonen. Lykke til videre! 17

18 Faddertid! Hurra! Fadderordningen skal sikre at de som er nye i byen eller på studiet skal føle seg godt mottatt. De som allerede vet hva det dreier seg om brer sine vide vinger over dem som trenger en hjelpende hånd. Fadderne viser hvor de beste og billigste stedene å drikke finnes, de arrangerer bar til bar-runder, grilling ute med duggfrisk pils og ikke minst omvisning av skoleområdet. Ivaretar fadderordningen alle? Dessverre tror jeg det er et stykke igjen til jeg synes den gjør det. Det er slik at de som ikke drikker alkohol ofte faller av lasset dersom de selv ikke viser engasjement. En attenåring som for første gang befinner seg ute av sitt lune rede i en fremmed by, med et nettverk rundt seg som skal være trygt og godt, i form av faddere, og som ikke drikker kan få seg en overraskelse. Da jeg var fadderbarn, og da jeg selv var fadder, var det morsomste vi kunne tenke oss å ta en tur på ranglefylla. Det er sosialt, sier vi, det er artig. Er det alltid det? Er fadderordningene tilpasset studenter som har en form for handicap? Dette spørsmålet åpner for en helt ny debatt. Det er en debatt jeg ikke kommer til å gå nærmere inn på her. Jeg ønsker bare å undersøke hvem som ikke drar nytte av fadderordningen. Selv blant voksne i arbeid oppleves drikkepress. En jeg har pratet med forteller at det å gå ut med de fra jobben i helgen ikke alltid er like koselig. Hvis man av én eller annen grunn ikke skal drikke alkohol en kveld på byen, er det mange som føler seg forpliktet til å informere om dette til sine omgivelser. Nei takk, jeg kjører er et godt eksempel på et ønske om at de rundt en skal vite at ja, jeg drikker, men nei, ikke i dag, for jeg kjører. Hvorfor skal det være nødvendig å lyve om at man ikke ønsker å drikke? Det burde jo holde å si at, nei takk, jeg har ikke lyst på alkohol. Det er mange som ikke ser at de selv bruker slike taktikker for å slippe unna med at de ikke drikker alkohol. Selv tenkte jeg at jeg pleide da alltid bare å si nei dersom jeg ikke ville drikke. Da jeg tenkte etter litt bedre, oppdaget jeg at selv for mine venninner, som ikke synes det gjør noe at jeg ikke drikker, finner jeg på unnskyldninger a la nei takk, jeg kjører. Dette være seg at jeg skal tidlig opp, jeg er sliten, jeg drakk jo så mye i går, eller noe i den duren. Rart dette. Dette er et fenomen som gjelder så mange. På alle mulige arenaer. Faddertiden er bare én av disse, og jeg ønsker med denne teksten å rette lyset mot nettopp dette. Dette burde kanskje neste høsts vordende faddere ha i bakhodet: hvordan kan nettopp jeg gjøre en forskjell for mine fadderbarn? Kan jeg få alle på min gruppe til å trives? Hvordan kan jeg tilrettelegge fadderuken med min gruppe slik at alle på gruppen blir ivaretatt av dem? Dette kan vi lærerstudenter se på som en videreutviklet form for tilpasset opplæring. Alle skal føle seg verdsatt, alle skal føle at de mestrer og behersker og trives. Vi har det på pensum folkens, det står i kunnskapsløftet. Det er viktig. Ivareta alle! 18

19 Faddertiden er en gyllen periode for mange. Det har den også vært for meg. Jeg har møtt én av mine beste venner gjennom en slik fadderordning. Hun var fadder for meg da jeg flyttet til Trondheim. Dagene var fylt av øl og sol og sommer. Jeg hadde fått mitt første studielån og hadde det godt. Eksamen hadde aldri vært så langt unna. Det hadde heller ikke mor og far. Selv om jeg var atten år og bråmoden, synes jeg det var litt leit å bo i en annen del av landet. Tekst: Therese Gabrielsen 19

20 Pedagogstudentene og Elevorganisasjonen potensial for fremtidig samarbeid? Elevorganisasjonen (EO) er en landsomfattende organisasjon som organiserer ungdomsskoler og elever og lærlinger i videregående opplæring i Norge. Organisasjonen er bygd opp av medlemsskoler som til sammen omfatter omkring elever. Tekst: Knut Eri Bjelland og Erik Nygaard Påtroppende leder for Elevorganisasjonen, Vibeke Mohn Herberg Gjennom det siste året har Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) og Elevorganisasjonen knyttet sterkere bånd enn tidligere. Det har kommet klart frem at det er gode muligheter for samarbeid, både sentralt og lokalt. To kvinner ved roret På Elevtinget, som er Elevorganisasjonens øverste besluttende organ, ble Vibeke Mohn Herberg valgt til ny leder. Hun tok turen til PS sitt landsmøte, hvor hun holdt en hilsningstale som lover godt for et fremtidig samarbeid. Det er viktig at fremtiden samarbeider. Begge organisasjonene har som målsetning å skape verdens beste skole, og ved å samarbeide vil vi ha et godt utgangspunkt for å få dette til, sier Vibeke. Påtroppende leder i PS, Trine Berg Jacobsen sier seg enig: Det er naturlig at vi som fremtidens lærere har en god dialog med EO for å få belyst områder som ikke alltid er godt nok ivaretatt i vår utdanning. Eksempelvis lærer vi for lite om elevvurdering, og det er et område EO har mye politikk og meninger om. Elevorganisasjonen kom tidligere i vinter ut med en bok med tittelen Elevvurdering i skolen grunnlag for kulturendring, hvor de har fått ulike fagpersoner til å redegjøre for alternative vurderingsformer. Der blir det også lansert et alternativ vurderingssystem til karakterer slik de blir satt i dagens skole. Dette er en spennende bok som vil være med å påvirke fremtidens debatt om elevvurdering, spår Berg Jacobsen. Elevorganisasjonen vil ha et system for elevvurdering som fremmer læring, derfor trenger vi mer enn bare karakterer. Vurderingene slik den er i dag stemmer heller ikke overens med prinsippet om tilpasset opplæring, slå Mohn Herberg fast. Samarbeid lokalt Det er flere områder innenfor dagens skolesystem hvor Pedagogstudentene og Elevorganisasjonen har gode muligheter for samarbeid. Elevvurdering er allerede nevnt, men i praksisfeltet her det åpnet seg nye områder for samarbeid. Spesielt nå når Elevtinget vedtok at også ungdomsskoler skal kunne søke om medlemskap i Elevorganisasjonen. 20

21 Stemmeavgivning på Elevtinget 2007 Det bør være mulig å starte dialoggrupper på de enkelte øvingsskolene mellom representanter fra Pedagogstudentene, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet i forhold til praksisfeltet. Dette er tiltak man kan legge til rette for lokalt, eksempelvis i forkant av lærerstudentenes praksisperiode. På denne måten kan man klargjøre lærerstudentenes, øvingslærernes og elevenes forventninger. I etterkant er det naturlig at man samles igjen, og har en felles evaluering hvor alle får komme med innspill, sier Mohn Herberg. Hun ønsker seg også at man fra nasjonalt hold samles og utarbeider retningslinjer og tanker for hva man ønsker å få ut av praksis, og hvordan man på best måte kan ha en dialog mellom de berørte gruppene som sikrer dette: Elevorganisasjonen vet hva elevene krever av sin utdanning, på samme måten som PS vet hva lærerutdanningen gir. Dersom vi sammen kan finne ut hvordan vi legger til rette for en lærerutdanning som står i samsvar med elevenes krav kan vi komme et langt skritt på vei i å skape verdens beste skole. Hun får full støtte av Berg Jacobsen: Praksisfeltet er en viktig del av lærerutdanningen, og det er PS sitt mål at studentene skal få mest mulig ut av praksisperioden. Det er derfor viktig at vi bruker de kontakter og naturlige samarbeidsorganisasjonene vi har, slik at dette området får utnyttet det potensialet det har for å gi lærerstudentene god kvalitet i utdanningen. Det ser altså ut som det både er vilje og ønske om et fremtidig samarbeid, hvor man finner klare målsetninger hos alle parter om å skape verdens beste skole. Ønsker du å vite mer om dette, eller engasjere deg innenfor dette feltet, kan du ta kontakt med PS-kontoret på telefon , eller sende en E-post til 21

22 22

23 Bevissthet om skikkethetsvurdering Det er blitt innført karakterkrav for å komme inn på allmennlærerutdanninga, henholdsvis karakteren 3 i norsk og matte samt 35 skolepoeng. Intensjonen bak dette var å sikre mer kompetente og motiverte søkere til utdanninga og å øke rekrutteringen. Tekst: Inger Marie Kleppan Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har tidligere vært imot at det skulle innføres karakterkrav til allmennlærerutdanninga, og landsstyret sendte ut en resolusjon i den forbindelse. Der understrekes det at utdanningene skal ha så høye krav og være så gode i seg selv, at personer som ikke har tilstrekkelig med kunnskaper og ikke er skikket, automatisk faller bort fra studiet. Når karakterkravet likevel ble innført, ble det behov for å utvide politikken på området. Ved landsmøtet på Elverum mars i år jobbet PS blant annet med et manifest om krav til studenter i utdanning, og det var debatt om opptakskrav, og hvilken politikk landsmøtet ønsker at PS skal ha på dette området framover. I debatten uttrykte noen at PS fremdeles først og fremst bør jobbe for høyere krav i utdanninga for å heve dens kvalitet og status, og at opptakskrav dermed ikke skal være nødvendig. Manifestet om krav, som ble vedtatt på møtet, inneholder ønsker PS har om krav utdanningsinstitusjonene skal stille sine studenter. Den har bakgrunn i NOKUT-rapporten, hvor det kommer fram at utdanningsinstitusjonene ønsker at studentene skal si ifra om hvilke krav de ønsker i utdanninga. Mange av delegatene ved landsmøtet ønsket intervju som opptakskrav framfor karakterkrav. Et intervju vil kunne fange opp søkeres motivasjon for utdanninga, og kanskje gi innsikt i hvorvidt en person er skikket til å bli lærer eller ikke. Hva er skikkethet? Å være skikket til å bli lærer innebærer å ha en helhetlig faglig, pedagogisk og personlig kompetanse i samsvar med profesjonen. I et rundskriv har regjeringen satt opp kriterier det skal bli tatt utgangspunkt i ved en slik vurdering. Blant disse kriteriene er evnen eller viljen til å vise omsorg, ha oversikt over og lede læringssituasjoner, skape et godt miljø, være en rollemodell, samt samarbeid og kommunikasjon, selvinnsikt og atferd i veiledning. Når man er i tvil om en person er skikket til å bli lærer, kan man sende inn en tvilsmelding der man begrunner tvilen. Man har ikke anledning til å være anonym. Saken kan ende opp i skikkethetsnemnda, hvor studenten man er i tvil om, kan bli foreslått utestengt fra lærerstudiet i inntil tre år. Det er ikke slik at personen kastes ut av utdanninga uten videre. Han eller hun skal bli kalt inn til samtale og motta veiledning i henhold til valg av utdanning, og oppfølging i henhold til en eventuell utvikling og modning når en tvilsmelding mottas. Studenten kan bli veiledet ut av studiet uten at saken kommer opp i skikkethetsnemnda, hvor en eventuell utestenging fra studiet kan bli innstilt. >>> 23

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008 Landsstyremøte Trondheim 19.-21. september 2008 Navn Representerer 1 Muna Ali Osman NTNU 2 Stine Hjerpbakk HIST 3 Knut Eri Bjelland HiB 4 Svein Marthinsen HiBo 5 Hilde Lotsberg HiVo 6 Lene Sletten HiHm

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1. GENERELT 2 2. ORGANISATORISKE NIVÅER LOKALT I PS 2 5 6 7 ÅRSMØTET 2 LOKALLAGENE 2 LOKALLAGSSTYRENE 2 8 3. ORGANISATORISKE

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Opplevelsestur til Kilimanjaro september 2008

Opplevelsestur til Kilimanjaro september 2008 Opplevelsestur til Kilimanjaro september 2008 Drømmer du om å bestige et virkelig høyt fjell? Kunne du tenke deg å oppleve Afrikas mektige natur og fantastiske dyreliv på nært hold? Har du lyst til å bli

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

BENNS Kirkegata 32 0153 Oslo Norge Tlf. +47 23 10 23 80

BENNS Kirkegata 32 0153 Oslo Norge Tlf. +47 23 10 23 80 Jambo Safari og badeferie på Zanzibar 15 dager Fra kr. 30.280,- per person Reis med BENNS til Tanzania og bli med på Jambo Safari. En populær gruppesafari, som tar deg til noen av Tanzanias beste parker

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen.

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Aktiviteter på Dansebandfestivalen Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Torsdagen 7/7-05 Denne uken ble turen lagt til Telemark, bestemt Seljord. Dansebandfestivalen

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JUNI 2012 Hei alle sammen Dette er det siste tilbakeblikket som blir skrevet dette barnehageåret, og vi på Sverdet vil benytte anledningen til å si tusen takk for et kjempe

Detaljer

BENNS Kirkegata 32 0153 Oslo Norge Tlf. +47 23 10 23 80

BENNS Kirkegata 32 0153 Oslo Norge Tlf. +47 23 10 23 80 Jambo Serena Safari 8 dage fra kr. 24.898,- per person Inkl. fly, hotell, safariutflukter og guid e Bli med på en fantastisk safaritur til T anzania og besøk noen av Afrikas aller beste safariområder På

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Reisebrev fra Fiji: Menneskene, prosjektene og veien videre

Reisebrev fra Fiji: Menneskene, prosjektene og veien videre Kvartalsnyhet, august 2013 Reisebrev fra Fiji: Menneskene, prosjektene og veien videre Sterke møter, åpne mennesker, fattigdom og engasjement Offisiell åpning av lekeplass ved Nadi School for Special Education

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen EF Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen Fylkesstyret i Elevorganisasjonen i Østfold ble valgt på årsmøtet 11-12 april, og det ble valgt inn 12 personer til fylkesstyret.

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Opplevelsestur til Kilimanjaro januar 2009

Opplevelsestur til Kilimanjaro januar 2009 Opplevelsestur til Kilimanjaro januar 2009 Drømmer du om å bestige et virkelig høyt fjell? Kunne du tenke deg å oppleve Afrikas mektige natur og fantastiske dyreliv på nært hold? Har du lyst til å bli

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Månedsplan for Haukene januar 2014

Månedsplan for Haukene januar 2014 Månedsplan for Haukene januar 2014 Tema: Små forskere - store oppdagelser! Vi vil, kan og våger Mål: Små barn lærer bedre ved å erfare selv, prøve selv - enn å bli fortalt ting, derfor alle barna får mulighet

Detaljer

Arbeidsprogram 2015-2017

Arbeidsprogram 2015-2017 Arbeidsprogram 2015-2017 DEL 1 OM ARBEIDSPROGRAMMET 1 Om arbeidsprogrammet 1.1 Arbeidsprogrammet er en instruks fra Landsmøtet til Landsstyret, og gir uttrykk for hva Landsmøtet ønsker at organisasjonen

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer