[Lytteeksempel 1: - Introduksjon; Hallgeir Pedersen Trio spiller Blues for Alice, komponert av Charlie Parker fra albumet Bluero ( 2006).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[Lytteeksempel 1: - Introduksjon; Hallgeir Pedersen Trio spiller Blues for Alice, komponert av Charlie Parker fra albumet Bluero ( 2006)."

Transkript

1 [Lytteeksempel 1: - Introduksjon; Hallgeir Pedersen Trio spiller Blues for Alice, komponert av Charlie Parker fra albumet Bluero ( 2006).] Forord Jeg vil her gjøre et forsøk på å dele kunnskap med dere om musikkformen som kalles jazz. I dag kan jazz være så mangt og det er lett å bli forvirret i en jungel av vidt forskjellige musikalske utrykk hvor mange plasserer seg under betegnelsen jazz. Det kan være lett å si jeg liker ikke jazz!, fordi man har hørt noe rart eller merkelig musikk på radio eller TV, som ofte er annonsert som jazz. Utviklingen av teknologi og nye kommunikasjonsformer har i de siste årene bidratt til at det har oppstått mange varianter av jazzen, noe som har skapt og stadig skaper diskusjon. Enkelte tilhørere omfavner teknologiske nyvinner som dataprogrammering i musikken og mener dette er genialt, mens andre mener at ordenlig jazz kun skal spilles med akustiske instrumenter. Noen mener at musikken som skapes i dag ikke skal ha noe med fortiden å gjøre, mens andre igjen mener at skikkelig jazz er noe som har vært. Det mest fornuftige etter undertegnedes syn er at musikken er et utrykk av vår samtid og at samtiden ikke ville ha vært den samme hvis vi ikke hadde med oss arven og visdommen fra de som kom før oss. De fleste er likevel enige i at jazz er tuftet på improvisasjon (spontanitet) og kommunikasjon (samspill). Samtidig er de fleste enige i at mye av kjernen i jazzen har med å ha kjennskap til standardlåtene å gjøre, altså melodier som i sin tid bl.a. ble popularisert gjennom musikaler. Dette er låter som gjør at jazzmusikere over hele verden kan gå rett opp på en scene å spille med hverandre uten å ha øvd sammen på forhånd. Med andre ord: - det å ha grunnleggende kjennskap til tradisjonen. For eksempel kan en svensk jazzmusiker og en kinesisk jazzmusiker umiddelbart spille en hel konsert sammen selv om de Ikke kan snakke samme talespråk. I dette heftet vil dere få vite litt om jazz og spesielt bebop i skriftlig form. Imidlertid er det den klingende musikken som vil være det viktigste når det gjelder å fornemme og forstå hva dette dreier seg om. Derfor oppfordrer jeg dere til å lytte til musikkeksemplene og å spille sammen med utgangspunkt i de forslagene jeg har listet opp mot slutten. Det er også satt opp en ordliste for å forklare en del vanskelige ord. Alt dette vil være med på å gi dere et fint grunnlag når vi møtes til konsert. God fornøyelse! Hallgeir Pedersen Den første jazzens vugge Jazzens historie er relativt kort, rundt 100 år. Den oppstod i sørstatene i USA, New Orleans, og kan sies å være en blanding av afrikanske, amerikanske og europeiske musikktradisjoner. I løpet av 1920-årene spredte den seg over store deler av verden pga utviklingen av nye medier som grammofon, Radio og film. Jazzen har gjennom historien endret seg og vært gjennom mange stilendringer, hvor Bebop-perioden regnes som en av de mest sentrale. [Lytteeksempel 2: - Eksempel på tidlig jazzinnspilling; Heebie Jeebies med Louis Armstrong and his Hot Five, innspilt i Chicago, 1926.] New York, den moderne jazzens vugge New York City Bebop er jazz stilen som begynte å ta form tidlig på 1940-tallet i New York i USA, altså samtidig ved utbruddet av andre verdenskrig. Den opprinnelige Bebop-perioden

2 sies å vare fra 1945 til 1955 der den avsluttes med altsaxofonisten Charlie Parkers død. De fleste regner Parker som Bebopens absolutt fremste musiker og viktigste stil skaper. [Lytteeksempel 3: - Confirmation fra 1953, av og med Charlie Parker.] Charlie Parker. Swing utvikler seg til Bebop På slutten av 1930-tallet var mange av de unge svarte musikere som spilte i de store Swing-orkestrene utilfredse med at de kun fikk spille arrangert musikk, med andre ord musikk som i hovedsak var skrevet ned på noter. De hadde sjelden anledning til å opptre som solister der de kunne improvisere fritt. Swing var datidens popmusikk og det var viktig at den var lett tilgjengelig for de store massene, der den for det meste hadde funksjon som underholdningsmusikk i form av for eksempel dansemusikk eller akkompagnement til musikaler og Broadway-shows. [Lytteeksempel 4: - Her hører vi et typisk eksempel på den kommersielle Swing-stilen i låta Begine the Beguine fra 1938 med the Artie Shaw Orchestra.] Typisk storband fra slutten av 30-tallet. Nå ville musikerne bort fra den kommersielle tankemåten som mot slutten av 30-tallet fortsatte å prege Swing i større og større grad. Dette førte til at enkelte musikere begynte å eksperimentere med musikken. De møttes på jam sessions etter sine opprinnelige spillejobber og spilte ut i de lange nattetimer uten å ha øvd sammen på forhånd. Denne musikken ble spilt i mindre grupper noe som umiddelbart åpnet opp for friheten til å uttrykke seg fritt. Slike små grupper bestående av for eksempel saxofon/trompet/piano/kontrabass/trommer (kvintett) kalles for en "jazz combo. Jazz comboen var ingen ny oppfinnelse, men vanlig alt i New Orleans år tidligere. Buddy Boldens jazz combo i New Orleans fra så tidlig som 1905, antagelig verdens første jazzband. Bebop comboen (blåsere og komp) Man forsøkte nå å skape musikk sammen med nye musikalske virkemidler: - Bassisten spilte melodiske basslinjer og stod for en drivende, swingende puls (walking). - Trommeslageren la nå sitt hovedfokus over på ride-cymbalen, i motsetning til tidligere hvor hi-hat, basstromme og skarptromme som oftest ble brukt til å drive fram orkesteret, da med markeringer på alle av taktens fire slag. Bebop-musikerne spilte fortsatt for det meste 4/4-deler, men hi-hat ble nå brukt til å markere på 2 og 4. Skarptrommen ble benyttet til mer overraskende innspill og den nye bruken av basstrommen ble ofte referert til som bombe dropping, eller på amerikansk dropping bombs! - Pianisten (av og til gitarist) spilte med utvidet harmonikk. Det vil si tilføyde nye toner til akkordene sine, slik at lydbildet ble mer fargerikt og samtidig mer avansert. Akkompagnementet ble variert rytmisk i større grad, hvor man tidligere ofte benyttet seg av fastlåste rytmiske figurer. - Blåserne (saxofon/trompet) spilte lange utbroderende soloer med intrikate vendinger og jevnere noteverdier enn tidligere. Her var det om å gjøre å utvise størst mulig musikalsk fantasi. I prinsippet hadde også trommeslageren, bassisten og den som trakterte akkordinstrumentet (piano, gitar eller vibrafon) samme rettigheter som

3 blåserne til å ta en solo. - Man skrudde opp tempoet på standardlåtene og til slutt var det kun de aller beste som klarte å henge med. Konservative kritikerne av den nye stilen oppfattet eksempelvis det nye trommespillet som kaotisk da de trodde at trommeslageren nå spilte: én rytme med den handa og én annen med den andre og dette uten sammenheng!. Videre ble det sagt at jazzen nå hadde tapt plassen som dansemusikk, da musikken var blitt så komplisert at folk ikke kunne danse til den mer. Det siste var i bunn og grunn en sannhet, men også intensjonen da tilhørerne av bebopbevegelsen ønsket at deres musikk skulle oppfattes som absolutt musikk. [Lytteeksempel 5: - Kim fra 1953, fremført av Charlie Parker.] Musikerne tok altså de kjente låtene de hadde spilt innefor storbandets trange rammer og benyttet disse som grunnlag for sine improvisatoriske utflukter. Ved mange tilfeller komponerte man nye kompliserte melodilinjer over disse akkordene. Slike kjente akkord-skjemaer kalles for changes mens en slik ny og komplisert melodilinje ofte blir referert til som et bop-tema. [Lytteeksempel 6: - Den kjente standardlåten What is this thing called Love ] (Cole Porter) i en sterk fremførelse av Ella Fitzgerald, på Swing-vis fra Denne innspillingen sammenlignes med Hot House (Tadd Dameron) fremført av Charlie Parker og Dizzy Gillespie på Bebop-vis i lytteeksempel 7. Hot House er altså et bop-tema over What is this thing called Love. (for å høre et annet typisk bop-tema, henvises det til lytteeksempelet; Confirmation.) Enkelte ganger spilte man ikke engang melodi eller tema, men gikk rett på improvisasjonen, slik Charlie Parker gjør i det foregående lytteksempelet Kim. Bird I dette miljøet var Charlie "Bird" Parker ( ) alles forbilde. Det sies at han var så god at mange sluttet å spille på dagen når de fikk høre ham spille. Det fins historier om musikere som etter å ha hørt Parker, kastet hornet sitt i Hudson-elva og begynte og forfølge ham som disipler. Parkers spill var så til de grader forut for sin tid at nesten alle musikere prøvde å kopiere ham, men kun et fåtall klarte å nærme seg. Disse ble til datidens jazzelite i New York og verden forøvrig. [Lytteeksempel 8: - Charlie Parker; Ko ko fra 1945.] Hans kritikere delte seg grovt sett inn i to båser: 1. De konservative som forbannet Bebopens komme 2. De begeistrede som anerkjente Bebop som en av musikkhistoriens største revolusjonære omveltninger. Hvordan han fikk tilnavnet Bird, har opphav i en rekke teorier. De vanligste er at hans spill hørtes så lekende lett ut at man assosierte det med lettheten en fugl flyr på. En annen teori er at Parker alltid var i trøbbel grunnet sitt narkotikamisbruk og sonet fra tid til annet i fengsel for dette. Han fikk dermed tilnavnet Yardbird som betyr fengselsfugl, etter hvert forkortet til Bird. En tredje teori på hvordan han fikk sitt nick-name, går ut på at under en turné tidlig i hans karriere, kjørte turnébussen over en kylling ved et uhell, hvorpå Parker fikk stoppet bussen. Han gikk så ut, plukket opp den døde kyllingen og insisterte på å ha den til middag i stedet for at den bare skulle dø forgjeves.

4 Charlie Bird Parker i aksjon. Å kjøre kor Ordet "swing" som tidligere ble brukt om 30-tallsjazzen, ble nå brukt for å beskrive at musikken hadde et drivende preg. Bebop på sitt beste skal swinge! Den nye musikken hadde stort sett en instrumental vinkling, dvs. spilt med instrumenter. Vokale innslag var meget sjeldne, men de få gangene en vokalist våget seg utpå for å ta en solo, eller som man på jazzspråket kaller for å kjøre kor, hermet sangerne nå etter instrumentene. Fra et vokalt ståsted ble denne måten for sang kalt "scat-sang" eller "scatting", en stil som hadde sitt utspring fra New Orleans-jazzens store sønn, Louis Armstrong tiår i forveien. Det sies at Armstrong oppdaget denne måten å synge på ved at han rett og slett glemte teksten på låta (se tilbake på lytteeksempel 2). For å få fram musikkens aksenter, var sangerne nå nødt til å ta i bruk ord som "be-bop-a-rea, bebelibop-ah"! Her oppstod antakelig begrepet "bebop" (også brukt: "rebop"). [Lytteeksempel 9: - Her er et opptak fra 1949, fra en berømt konsertserien ved navn Jazz at the Philharmonic. ] Dette var jam sessions satt i stand av promotoren, Norman Granz. Vi hører her en blanding av Bebop - og Swing-musikere. Standardlåta How high the moon blir ledet an med briljant scat-sang av Ella Fitzgerald, mens Bird følger på med et mesterlig kor. Etter Parker er ferdig med sin solo, råder det desorientering i leiren. Det å spille etter Parker kan vel sammenliknes med utrykket - å hoppe etter Wirkola. En annen teori om kilden til ordet bebop kommer fra latinamerikanske bandledere som ofte på spansk ropte "Arriba! Arriba!" for å oppildne bandet, i betydningen kom igjen". Dette utrykket hadde antakelig igjen sitt opphav fra kuskene, der det ble brukt for å få hestene til å trekke. Impulser fra Kansas City og Europa Charles Christopher Parker jr. ble født 20. august 1920 og vokste opp i Kansas City, Missouri. Moren var hushjelp, mens faren var underholdningsartist på nattklubber, hvor han spilte piano, sang og danset. Charlie likte å høre på faren når han spilte piano, men faren var ellers lite til stede i unge Charlies liv da han hadde store alkoholproblemer og døde i et fylleslagsmål mens Charlie enda var tidlig i tenårene. Charlies hovedinteresse ved siden av musikken var å lese. Etter og spilt baritonsax i skolebandet en tid, kjøpte moren ham en altsaxofon for sine siste sparepenger. Fra fjortenårsalderen alt visste Charlie at musikken var hans vei å gå. Mens moren jobbet nattskiftet, snek han seg ut på nattklubbene hvor han fikk lurt seg til å høre de store musikerne tilhørende Kansas Citys jazzelite. Her fikk han stifte bekjentskap med det hardtswingende Count Basie storbandet og det elegante spillet til Basies tenorsaxofonist, Lester Young. Mange av grunnidéene til bebop ble hentet nettopp fra den røffe 30-talls Kansas Citystilen, som kan regnes som en gren av Swing. Her var det uvesentlig om man kunne lese noter eller ikke. Musikken var stort sett gehør-basert, der man ofte konstruerte låter på sparket ved å bygge opp korte, enkle og fengende riff. [Lytteeksempel 10: - Riff-basert låt fra samtiden; Hallgeir Pedersen Trio, Bluero.] Det viktigste for en musiker var å kunne jamme med/til musikken. Her var det en del uskrevne regler musikerne måtte kunne for å henge med. En av disse reglene gikk ut på at man først spilte melodien, deretter improviserte solistene i tur og orden. Når en solist gikk tom for idéer, leverte han ballen videre til neste solist. Etter at alle

5 solistene var ferdige, var det på tide å avslutte låta ved å spille melodien igjen. Charlie Parker tok denne tradisjonen med seg til New York rundt Han hadde lært på den harde måten ved å kjempe seg fram på jam sessions kveld etter kveld i årevis. Et avgjørende øyeblikk i unge Parkers liv var nettopp en slik jam session. Håpefulle unge musikere stod i kø for å vise seg fram, for deretter kanskje å få spilleoppdrag med Kansas Citys jazzelite. Her hadde man muligheten til å spise kirsebær med de store ved at man gikk opp på podiet og forhåpentligvis spilte en oppsiktsvekkende solo. Tenåringen Charlie Parker, hadde et dryss med nye musikalske idéer i hodet, men klarte ikke på denne tiden å sortere ut disse idéene til et fullendt uttrykk. Han gikk opp på scenen der han fortvilet prøvde å henge med på en standardlåt, men soloen hans ble så til de grader dårlig at han ble gonget ut, ved at trommeslageren Jo Jones skrudde av en av sine cymbaler og kastet den inn på scenen med et kræsh! Musikken stoppet opp øyeblikkelig. Det ble så stille i lokalet at alle kunne høre en knappenål falle, deretter brøt hele folkemengden ut i latter, mens de pekte på Charlie og ristet på hodet. Denne utrolig ydmykende opplevelsen og latterliggjørelsen foran hele Kansas Citys jazzelite gjorde at Charlie tenkte: - Aldri mer! Han satte i gang den intense øvingsperioden som skulle forvandle ham til Bird, en av musikkhistoriens største ikoner. Han eksperimenterte med de nye idéene sine til han kunne spille dem i hvilken som helst musikalsk sammenheng. Mye av inspirasjonen sin hentet han også fra klassiske komponister som Johann Sebastian Bach ( ) og Igor Stravinskij ( ). Alt dette bakte seg inn i Parkers underbevissthet. [Lytteeksempel 11: - Variasjon nr 2. fra Goldberg variasjonene av J. S. Bach, Spilt av Glenn Gould i et berømt opptak fra 1955.] [Lytteeksempel 12: - Sonate av Igor Stravinskij.] Da han flyttet til New York for godt i 1940, fant han likesinnede i blant andre trompetisten Dizzy Gillespie, pianistene Thelonious Monk og Bud Powell, samt trommeslageren Max Roach. Sammen eksperimenterte de videre med musikken som skulle definere moderne jazz. (For å høre eksempel på hvordan Dizzy Gillespie spilte, lytt på Hot House og Ko ko og for å høre Max Roach, lytt på Kim og Confirmation.) [Lytteeksempel 13: - Bud Powell var en av de få musikerne som kunne måle seg med Parker. Her i Powells egen Bud s Bubble fra 1947.] Disse musikerne og miljøet rundt bebopbevegelsen var samtidig opptatt av det rasemessige og at deres kunst skulle bli akseptert på lik linje med annen kunst. Tragedien bak Bird Birds narkotikamisbruk gjennom mange år skulle på tragisk vis bli hans bane. Kroppen hans sa rett og slett stopp og han døde i New York 12. mars, 1955, bare 35 år gammel. Han ble gravlagt i Kansas City, enda dette var i strid med hans siste vilje, da han mente at byen aldri hadde hjulpet han eller gjort noe godt for ham i hans levetid.

6 [Lytteeksempel 14: - Parker s mood. Denne melankolske innspillingen av sin egen blues fra 1948, er av mange ansett for å være et av jazzhistoriens mest følelsesladde øyeblikk.] Bebop fortsetter å inspirere - Trompetisten Miles Davis, en tidligere medspiller av Parker, skulle ta opp arven fra Bebop og samtidig la seg inspirere av andre musikkgenre. Alt fra funk, folkemusikk, rock og pop skulle han etter hvert integrere i sin musikk. [Lytteeksempel 15: - Jazzen fortsetter å gå nye veier. Låta Frelon Brun fra albumet - Miles Davis; Filles de Kilimanjaro, 1968.] - I Norge var gitaristen Thorgeir Stubø ( ) et godt eksempel på en jazzmusiker som har trykket det tidløse bop-idéalet til sitt bryst. [Lytteeksempel 16: - Standardlåta The Song is You (Kern/ Hammerstein II) fremført av Thorgeir Stubø fra plata Notice, 1981]. - Pianisten Keith Jarrett er et godt eksempel på en aktuell musiker som i dag fortsetter å ta vare på den amerikanske jazztradisjonen: - Det å ta tak i standardlåtene og improvisere og brodere dem ut til det fulle. [Lytteeksempel 17: - All of You (Cole Porter) tolket av The Keith Jarrett Trio, fra albumet Standards in Norway, innspilt i 1989.] - Bebop har påvirket utallige stilarter. Dette er tydelig til stede i for eksempel Hip-hop og Rap, der rapperens rytmiske frasering (måten rytmen betones på) har klare paralleller til Bebop og hvor også sosiale og rasemessige temaer løftes fram. Ordforklaringer: Saxofon vs. saksofon: her tviholdes det på å skrive saxofon med x, da dette instrumentets oppfinner het Adolphe Sax (Belgia). Improvisasjon: Kommer fra latin, improvisus: im = ikke, pro = før, visus = sett, som kan defineres: - tatt på sparket, med utgangspunkt i erfaringer. Å kjøre kor : Kommer av "Chorus", som er hoveddelen på et musikkstykke. Amerikanerne sier "..to take one Chorus" og mener da en runde solo på låta. På norsk bruker man kor om å improvisere, eller å ta en solo i jazzsammenheng. Standardlåt: Kjente melodier, ofte fra musikaler, som jazzmusikerne tok med seg videre og brukte som grunnlag for deres improvisasjon. Noen eksempler på standardlåter kan være: Have you met miss Jones, I get a kick out of you, Over the Rainbow, Fly me to the Moon og I got Rhythm. Både låta Kim og Bud s Bubble fra lytteeksemplene er basert på I got Rhythm (Rhythm Changes), mens Ko ko er basert på en annen kjent låt ved navn Cherokee. Absolutt musikk: Musikk skapt utelukkende for musikkens del, uten å ha funksjon som dansemusikk, teatermusikk, filmmusikk etc. Mao: - musikk i kraft av seg selv. Det motsatte av program musikk, som er komponert for å beskrive en stemning eller et hendelsesforløp. Gehør-basert: Å spille musikk uten noter, med kun øret som referansepunkt, der man benytter seg av personlige musikalsk erfaringer (se improvisasjon). Mao: - å spille på øret, eller å spille det man hører.

7 Vokal: Med sang Horn : I jazz-sammenheng refereres det her til instrumentet med tanke på alt fra trompet, saxofon til gitar. For eksempel kan en jazzmusiker si til en annen: ta med hornet, så går vi på jam!. Konservativ: gammeldags, eller en som ikke liker at nye trender tar over, men heller holder seg til det han/hun er vant med. Kommersiell musikk: tanken om at musikk ikke har verdi hvis man ikke kan profittere økonomisk på den. Kommersielle krefter ønsker at musikken skal være så enkel som mulig. Mao skal musikken ta minste motstands vei gjennom øret slik at flest mulig lyttere kan oppfatte den og dermed kan platebransjen få størst mulig salg slik at det tjenes mest mulig penger på den. Utvidet harmonikk: refereres her til som enkelte toner tillagt vanlige akkorder. For eksempel, hvis man legger den sjuende tonen i C-dur skalaen, altså tonen; h, til en C-dur treklang (tonene c-e-g spilt samtidig), får vi Cmaj7. Her er et mer avansert eksempel: - I stedet for G7-G7- C-C (fire taktslag på hver) spiller man for eksempel utvidete akkorder som: Dm7-G7(b9)-Cmaj7-Cmaj7 (igjen fire taktslag på hver akkord). Oppgaveeksempel til musikkskoleelever: - Klassen deles inn i grupper på maks 6 stykker, minimum 3 på hver. Man tar tak i den riff-baserte komposisjonen Bluero og øver inn låta. - Bluero er en 12-takters blues som går i B (Bb på amerikansk). Man benytter seg av et tre akkorders blues-skjema (Bb7-Eb7 og F7). Alle prøver å spille et kor, dvs. minst én runde solo (12 takter). - Det er fint hvis noen spiller bass og trommer, men det er ikke en nødvendighet. - Det er lov å bruke alt fra for eksempel el-gitar og blokkfløyte til sang og rapping for å få til dette. Ikke vær redd for å spille/synge feil, bare hopp ut i det! - Man kan swinge om så på bare én tone: - tonen b låter bra, det samme gjør tonen f. - Tips og innledning til utforsking av blues: - ta utgangspunk i b-moll pentaton skala, med tonene b- dess-ess-f og ass (penta betyr fem, altså en skala med fem toner). I tillegg passer tonen e, fint inn. Dette låter knall over de fleste blues-progresjoner (changes). - Rammene blir da som følger (slik gjør dere): -1. Spill melodien først (presentasjon) 2. improvisasjon (alle kjører et kor på minst 12 takter) 3. Spill melodi (avslutning). - Det er viktig å ha en munter, gehør-basert tilnærming til dette: - Lytt flere ganger på låta først! - Lykke til og glem ikke å ha det artig! Med swingende hilsen fra Hallgeir Takk til Musikk i Finnmark (MiF) og Den kulturelle skolesekken i Finnmark som har fattet interesse for dette prosjektet. Spesiell takk går til Bjørn Alterhaug for inspirasjon og interessant dialog.

8 Kilder: - Bjørn Alterhaug - Bok: Ross Russell (1972) Charlie Parker lever! (Bird Lives!) Utkommet på norsk i 1978,Gyldendal Norsk Forlag, Oslo- - Modern Jazz: Forfattet av Ted Goia: The History of Jazz (1997). Oxford University Press. - Film: Bird av Clint Eastwood (1988). - D. Leon Wolff, Louis Armstrong "Bop Is Nowhere", Keeping Time, Readings in Jazz History, Robert Walser (Ed): Oxford University Press, 1999, s For de som vil vite mer: - Offisiell hjemmeside om Charlie Parker: - 17k - Biografi av Lauren Peterson: - 18k - - Klipp fra youtube: - Tribute page to Bird: Ellers, hvis man søker på Charlie Parker og Bebop på Internett, får man opp mange interessante treff.

Konsertinformasjon. Rikskonsertenes skolekonsertordning. Bebop Barents

Konsertinformasjon. Rikskonsertenes skolekonsertordning. Bebop Barents Konsertinformasjon Rikskonsertenes skolekonsertordning Bebop Barents Hallgeir Pedersen gitar Erik Nylander trommer tba - bass Konstantin Safyanov saksofon Klassetrinn: 8-10. klasse rneen er et samarbeid

Detaljer

RYTMISK MUSIKK RØTTER

RYTMISK MUSIKK RØTTER RØTTER SLAVEHANDELEN OG AFRIKA Slavehandelen / trekanthandelen Slavehandelen gjorde at en musikalsk arv fra Afrika ble tatt med til Amerika og utviklet der. Slavene fikk synge, og det var noe som gjorde

Detaljer

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg. info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok

Detaljer

The Only Way To Travel

The Only Way To Travel The Only Way To Travel Petter Wettre sax Jonas Westergaard (Danmark) - kontrabass Anders Mogensen (Danmark) trommer Konsert for 8. - 10. årstrinn : The Only Way To Travel PROGRAMMET Hva er improvisasjon?

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Fagplan for slagverkundervisning

Fagplan for slagverkundervisning Fagplan for slagverk Målet med elevens undervisningsforløp i kulturskolen er at eleven blir kjent med musikk og spilling av instrumenter. At ved hjelp av lek, herming og selvstudier opplever eleven fysisk

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med Sunde skole Fag/klasse/årstall HELÅRSPLAN MUSIKK 4.TRINN Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et Uke 35-40 Tema: Sanger- kjente og ukjente. Forberede blokkfløytespill.

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Lula, Mississippi. Fra Delta til Pop. Erik Harstad - gitar/bass Amund Maarud - gitar Henrik Maarud - gitar/vokal. Konsert for 8. - 10.

Lula, Mississippi. Fra Delta til Pop. Erik Harstad - gitar/bass Amund Maarud - gitar Henrik Maarud - gitar/vokal. Konsert for 8. - 10. Fra Delta til Pop Lula, Mississippi Erik Harstad - gitar/bass Amund Maarud - gitar Henrik Maarud - gitar/vokal Konsert for 8. - 10. årstrinn : Fra Delta til Pop OM PROGRAMMET Blues er en form for musikk

Detaljer

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt

Detaljer

Årsplan i Musikk for 6.årssteg 2010-2011. Tips

Årsplan i Musikk for 6.årssteg 2010-2011. Tips Årsplan i Musikk for 6.årssteg 2010-2011 Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Som eit supplement til dei gjennomgåande kompetansemåla i årsplana har elevane gjennomgått periodar

Detaljer

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse

Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN i Musikk FOR 5. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Gjertrud B. Sund Læreverk: UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 Just dance Innøving av sanger

Detaljer

Transjoik og Sher Miandad Khan. Sápmi møter Pakistan. Konsert for 8. - 10. årstrinn

Transjoik og Sher Miandad Khan. Sápmi møter Pakistan. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2012 2013 Transjoik og Sher Miandad Khan Sápmi møter Pakistan Konsert for 8. - 10. årstrinn programmet og utøverne Transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Sang, strupejoik, bønnerop,

Detaljer

Årsplan musikk, 10.trinn 16/17

Årsplan musikk, 10.trinn 16/17 Årsplan musikk, 10.trinn 16/17 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) 34-39 HEL KLASSE Øve inn og framføre et Jeg kjenner innholdet i Avklare forventninger

Detaljer

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2011 2012 JAZZINTRO Konsert for 8. - 10. årstrinn : Jazzintro programmet Hvor kommer musikk fra? Hva inspirerer musikere til å skape nye melodier og klanger? Med denne forestillingen vil de tre musikerne

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

Årsplan i Musikk for 2.årssteg

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Årsplan i Musikk for 2.årssteg Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 34-39 Musisere: -imitere rytmer og korte melodiar i ulike tempo, takt og toneart Songbøker som er

Detaljer

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette. NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Håvard Lund Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk

Detaljer

Konsertinformasjon. Bråkebøtta. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom.

Konsertinformasjon. Bråkebøtta. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom. Konsertinformasjon Rikskonsertenes Skolekonsertordning Bråkebøtta Petter Frost Fadnes, Chris Sharkey, Ståle Birkeland Klassetrinn: 1. 7. klasse Produksjonsnr. 109HL02 og 110VL02 Turneen er et samarbeid

Detaljer

++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016

++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016 Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 34 Delta i framføring med. 35 Delta i framføring med. 36 samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi,

Detaljer

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Vi improviserer! Hvor god er du til å finne på ting?

Vi improviserer! Hvor god er du til å finne på ting? 2012 2013 Vi improviserer! Hvor god er du til å finne på ting? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Vi improviserer programmet Å finne på ting kan stå som nøkkelord for denne konserten. Improvisasjon (fra italiensk

Detaljer

Det komplette musikkverket

Det komplette musikkverket Det komplette musikkverket i ny, revidert utgave! Ønsker du deg et musikkverk som er utprøvd på elever over lang tid? er i takt med den nye læreplanen? fokuserer på tema- og prosjektarbeid? har et elevvennlig

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Tomlene opp. Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon. Konsert for 1. - 7.

Tomlene opp. Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon. Konsert for 1. - 7. 2011 2012 Tomlene opp Per Jørgensen trompet/sang/perkusjon Thomas Dahl gitar/perkusjon Frank Jakobsen trommer/perkusjon Konsert for 1. - 7. årstrinn : Tomlene opp programmet Tomlene opp! er en konsert

Detaljer

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i Musikk 2007/2008 Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-35 Musisere - Spele enkle ostinat og melodiar etter gehør

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-35 Musisere - Spele enkle ostinat og melodiar etter gehør Årsplan i Musikk for 3.klasse Læreverk: Cappelen forlag: Musikkisum 3. elevbok og lærarrettleiing. CD «Vår musikk» «Kor arti`» «Kor arti`- ut på golvet» Sølvin Refvik: «Spilletrilleboka 1» Fellessong i

Detaljer

F O R M - F L I N K!

F O R M - F L I N K! - Tegne, rable og male - Se på bilder og film - Bygge og forme - Legge puslespill og løse oppgaver - Bruke/se form og farger - Dagdrømme - Gjenkjenne detaljer - Orientere deg inne og ute - Skape og bruke

Detaljer

Kontra Kulturskole. Ski kommunes egen kulturskole tilbyr i høst: Nye og stimulerende tilbud for

Kontra Kulturskole. Ski kommunes egen kulturskole tilbyr i høst: Nye og stimulerende tilbud for Kontra Kulturskole Ski kommunes egen kulturskole tilbyr i høst: Nye og stimulerende tilbud for BARN og UNGE Fra 3 19 år Musikklek for de yngste! Kor for de fleste! Nye instrumenttilbud! Nytt innhold i

Detaljer

Albatrosh & Andreas. Konsert for 8.-10. trinn

Albatrosh & Andreas. Konsert for 8.-10. trinn Albatrosh & Andreas Eyolf Dale (akustisk piano) André Roligheten (tenorsax, sopransax, marokkansk ghaita) Andreas Paleologos (tegning, video, animasjon) Konsert for 8.-10. trinn OM PROGRAMMET Både jazz

Detaljer

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere:

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: -imitere rytmer og korte melodiar i ulike tempo, takt og toneart

Detaljer

Konsertinformasjon. Musikk fra en blå dal. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom. Carl Petter Opsahl og Åsmund Reistad

Konsertinformasjon. Musikk fra en blå dal. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom. Carl Petter Opsahl og Åsmund Reistad Konsertinformasjon Rikskonsertenes Skolekonsertordning Carl Petter Opsahl og Åsmund Reistad Musikk fra en blå dal Klassetrinn: 1.-7. Om programmet og musikerne Langt langt borte, dit du bare kan komme

Detaljer

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1

BOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1 BOMTIKK 1 Et kurs i å spille rock, trinn 1 Utarbeidet av AKERSHUS MUSIKKRÅD, Fetveien 1E, 2007 Kjeller. Ide og tekst Øivind Nordal Jon G. Olsen Robert Skrolsvik Lillestrøm, mars 1989 Revidert av Roy Botten,

Detaljer

ZWAI MBULA. Du kan gjøre hva som helst med musikk og instrumenter, spørsmålet er hvordan du gjør det. Zwai Mbula. Konsert for 1. - 7.

ZWAI MBULA. Du kan gjøre hva som helst med musikk og instrumenter, spørsmålet er hvordan du gjør det. Zwai Mbula. Konsert for 1. - 7. 2011 2012 ZWAI MBULA Du kan gjøre hva som helst med musikk og instrumenter, spørsmålet er hvordan du gjør det Zwai Mbula Konsert for 1. - 7. årstrinn : ZWAI MBULA PROGRAMMET Zwai Mbula vokste opp i en

Detaljer

Årsplan i 9. klasse musikk 2015-2016

Årsplan i 9. klasse musikk 2015-2016 Antall timer pr uke: 3 Lærer: Judith E. Omland Årsplan i 9. klasse musikk 2015-2016 Læreverk: Opus, musikk for ungdomstrinnet, Det norske samlaget. Av glede lager vi musikk, Kirsti Ese. Stemmen danser

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Transjoik og Sher Miandad Khan. Transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Konsert for 8. - 10. årstrinn

Transjoik og Sher Miandad Khan. Transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Konsert for 8. - 10. årstrinn 2011 2012 Transjoik og Sher Miandad Khan Transjoik lager musikk som er opphissende, vital og kraftfull! Konsert for 8. - 10. årstrinn PROGRAMMET OG UTØVERNE Transjoik lager musikk som er opphissende, vital

Detaljer

Forord. Denne boka er et forsøk på å sette i system og forklare noe de fleste musikere og låtskrivere egentlig allerede vet. Og litt mer.

Forord. Denne boka er et forsøk på å sette i system og forklare noe de fleste musikere og låtskrivere egentlig allerede vet. Og litt mer. Forord Denne boka er et forsøk på å sette i system og forklare noe de fleste musikere og låtskrivere egentlig allerede vet. Og litt mer. Det finnes mange bøker om harmonilære. De fleste bygger på den klassiske

Detaljer

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk

Detaljer

BULDREBLUES OG BLÅSUS. Arle Hjelmeland vokal, munnspill Stein Urheim strengeinnstrumenter, vokal. Konsert for 1. - 7. årstrinn

BULDREBLUES OG BLÅSUS. Arle Hjelmeland vokal, munnspill Stein Urheim strengeinnstrumenter, vokal. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2010 2011 BULDREBLUES OG BLÅSUS Arle Hjelmeland vokal, munnspill Stein Urheim strengeinnstrumenter, vokal Konsert for 1. - 7. årstrinn programmet I dette programmet får vi oppleve to av landets fremste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Foto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Foto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for 1. - 7. årstrinn Foto John Hughes/Rikskonsertene Ila Auto En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto Konsert for 1. - 7. årstrinn : Ila Auto Om programmet Elevene får en livekonsert med fem musikere som gir

Detaljer

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk.

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk. Uke 34-36 Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill. Velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene. Øve inn og framføre et repertoar av

Detaljer

Bård & Bach. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Bård & Bach. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Bård & Bach Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Johann Sebastian Bachs cellosuiter har berørt og begeistret oss gjennom århundrer. Musikken har stått fjellstøtt og er selve klippen i cellistens

Detaljer

Elsker - Elsker ikke. Ragnhild Furholt - sang Jon Solberg - gitar Anders Erik Røine - munnharpe. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Elsker - Elsker ikke. Ragnhild Furholt - sang Jon Solberg - gitar Anders Erik Røine - munnharpe. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Elsker - Elsker ikke Ragnhild Furholt - sang Jon Solberg - gitar Anders Erik Røine - munnharpe Konsert for 1. - 7. årstrinn : Elsker - Elsker ikke PROGRAMMET Kjærlighet har i lang tid vært et

Detaljer

Elevoppgaver med fasit. Fysiker Andreas Wahl møter Oslo-Filharmonien som konferansier i en utforskende konsert om lyd, universet og det indre øret

Elevoppgaver med fasit. Fysiker Andreas Wahl møter Oslo-Filharmonien som konferansier i en utforskende konsert om lyd, universet og det indre øret 1 Elevoppgaver med fasit Svingninger Fysiker Andreas Wahl møter Oslo-Filharmonien som konferansier i en utforskende konsert om lyd, universet og det indre øret Konsert for 5. trinn i Osloskolen Oslo Konserthus

Detaljer

PRESENTASJON A Tribute To Stones - ATTS

PRESENTASJON A Tribute To Stones - ATTS STARTEN SENT PÅ HØSTEN 2012: Bakgrunnen for dette er et lyst øyeblikk som Rune Olsen hadde: Fae n guttær, Stones er jo 50 år i år! Runes uttalelse førte til prosjektet ATTS som er forkortelse for. Rune

Detaljer

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland 2009 Muntre Musikanter Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland - Lars Erik Krokstrand Muntre Musikanter 2009 Torbjørn Egners viser i Bluegrassdrakt Med utgangspunkt i kjente viser av Thorbjørn

Detaljer

Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master. Masteroppgave. Et studium i komposisjon. Masteroppgave i musikkvitenskap. Trondheim, våren 2012

Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master. Masteroppgave. Et studium i komposisjon. Masteroppgave i musikkvitenskap. Trondheim, våren 2012 Andreas Evjen Håkestad Andreas Evjen Håkestad Fra mester til master Masteroppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for musikk Fra mester til master

Detaljer

Elevoppgaver med fasit. Patty og ulven. Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012. www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1

Elevoppgaver med fasit. Patty og ulven. Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012. www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1 Elevoppgaver med fasit Patty og ulven Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012 www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1 Oppgaver som passer både før og etter konserten Hva er vi?

Detaljer

www.ukm.no/pl3730 @UKMTromso UKM Tromsø Program 934 19 278 22-28.Feb

www.ukm.no/pl3730 @UKMTromso UKM Tromsø Program 934 19 278 22-28.Feb Program 22-28.Feb 22.-24. Feb 13:00 konferansierkurs Lær deg å snakke til publikum på scenen! Kurset er ikke bare for de som ønsker å være konferansier under UKM, men for alle som ønsker å lære mer om

Detaljer

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E versjon 2.0 21 januar 2013 Til gitarelevene ved Hammerfest kulturskole Av Lars Rune Rebbestad Kontakt: Mobil: 900 91 531 - Epost: lars.rune@rebbestad.no - Nettside:

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Vi har ikke dårlig tid

Vi har ikke dårlig tid Vi har ikke dårlig tid Komponisten Asbjørn Schaathun er opptatt av at livet skal gå sakte. Årets Lindemanprisvinner mener at det som er viktig både bør og skal ta tid. I et intervju som han ga for en tid

Detaljer

Lyriaka. - en fantasiforestilling på ungdommenes premisser. Konsert for 8. - 10. årstrinn

Lyriaka. - en fantasiforestilling på ungdommenes premisser. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2012 2013 Lyriaka - en fantasiforestilling på ungdommenes premisser. Konsert for 8. - 10. årstrinn : Lyriaka programmet Lyriaka presenterer en fantasiforestilling inspirert av dikt og tekster skrevet av

Detaljer

Steve Dobrogosz (piano) & Anna Christoffersson (vokal)

Steve Dobrogosz (piano) & Anna Christoffersson (vokal) Steve Dobrogosz (piano) & Anna Christoffersson (vokal) Torsdag 24. september kl 20:00 i Kolben kulturhus, Kolbotn Superlativene haglet over Anna Christoffersson når hun debuterte sammen med Steve Dobrogosz

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR DISTRIKTSMESTERSKAP OG NORGESMESTERSKAP PÅ TREKKSPILL

RETNINGSLINJER FOR DISTRIKTSMESTERSKAP OG NORGESMESTERSKAP PÅ TREKKSPILL RETNINGSLINJER FOR DISTRIKTSMESTERSKAP OG NORGESMESTERSKAP PÅ TREKKSPILL (Revidert oktober 2012) 1. Generelt 1.1. Distriktsmesterskapene (DM) og Norgesmesterskapet (NM) er et tilbud Norske Trekkspilleres

Detaljer

75ÅR 1938-2013 BLA JAZZ

75ÅR 1938-2013 BLA JAZZ HORTEN JAZZ CLUB 75ÅR 1938-2013 BLA JAZZ Ulf Wakenius m/lars Jansson Tord Gustavsen Quartet Mathias Eick & Andreas Ulvo Rypdal - Storløkken - Vinnacia Laila Dalseth kvintett Music for a While Mopti Marius

Detaljer

Swannsong. Klassetrinn 8.- 10. klasse

Swannsong. Klassetrinn 8.- 10. klasse Swannsong Klassetrinn 8.- 10. klasse : Swannsong OM PROGRAMMET Betegnelsen svanesang kommer fra den eldgamle overtroen om at knoppsvanen er helt stum og betraktende gjennom hele sitt liv, bortsett fra

Detaljer

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

KARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E KARMØY KULTURSKOLE - UNDERVISNINGTILBUD 2013-2014 K U L T U R F O R S K O L E Vi vil at barna skal møte mangfoldet i både musikk, drama, tegning, form og farge gjennom egenaktivitet, lek og bevegelse.

Detaljer

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder.

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder. Januar 2013. Nytt år med kalde dager lokker alltid riksmediene til Tynset. På den kaldeste dagen hittil, tirsdag 15. januar, dukket både TV2 og Aftenposten opp. Se video fra Aftenposten her! Kunsten i

Detaljer

Josefine Visescene Onsdag 3. februar

Josefine Visescene Onsdag 3. februar Onsdag 3 februar Jan EGGUM Egne favorittviser han sjelden spiller Platesignering Ta med gamle lper! Onsdag 10 februar Geir Lunds orkester En salig blanding av godt og rått, stort og smått Norske tekster

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

Torsdag 30. september kl 20:00 i Kolben kulturhus, Kolbotn

Torsdag 30. september kl 20:00 i Kolben kulturhus, Kolbotn Høst 2010 MATHIAS EICK QUINTET Torsdag 30. september kl 20:00 i Kolben kulturhus, Kolbotn Trompetisten Mathias Eick har markert seg som en av de største talentene i norsk jazz de siste årene. Har han gitt

Detaljer

NYHETSBREV 21. Juni 2012. Halloen igjen!

NYHETSBREV 21. Juni 2012. Halloen igjen! NYHETSBREV 21. Juni 2012. Halloen igjen! Så er det tid for siste nyhetsbrev på denne siden av ferien. Siden sist har vi hatt siste klubbkveld for sesongen, styremøte og turen til Liverpool. En av sakene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

Fet kulturskole Sammen skaper vi! Fet kulturskole Sammen skaper vi! FAGPLAN FOR KORNETT/ TROMPET kornett trompet Organisering av undervisningen: Ukentlig undervisning 36 uker i året. Hovedsakelig enetimer på 22 minutter, men elevene kan

Detaljer

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk Utdanningssektoren Lokal læreplan i musikk Februar 2011 Innhold Innledning Side 3 Grunnleggende ferdigheter i musikk Side 3 Mål for 1. 4. trinn, musisere vokalt Side 4 Mål for 1. 4. trinn, musisere instrumentalt

Detaljer

Årsplan i musikk. timene: Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i 34-40. 41 Høstferie. Folkemusikk. Musisere

Årsplan i musikk. timene: Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i 34-40. 41 Høstferie. Folkemusikk. Musisere Årsplan i musikk Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: 34-40 Folkemusikk Lytte Fremføre sanger og viser fra eldre og nyere tid. Oppfatte og anvende puls, rytme, tempo

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

SETT AKKORDER TIL EN MELODI

SETT AKKORDER TIL EN MELODI SETT AKKORDER TIL EN MELODI Velkommen til dette ekurset! Her får du lære hvordan du kan harmonisere en melodi. Du får lære å finne frem til rette akkorder, bruke enkel harmonisering og hvordan du kan krydre

Detaljer

REGIONSTEVNE 2015 Tolga og Os i Østerdalen 12.-14. juni

REGIONSTEVNE 2015 Tolga og Os i Østerdalen 12.-14. juni Tolga 6. februar Hei alle påmeldte korps! Vi er strålende fornøyd med god påmelding, i skrivende stund har vi 18 korps påmeldt! Vil dere spille med solist? Som vi la fram i vårt infoskriv nr. 2 har vi

Detaljer

FAGPLAN KLASSETRINN: 9. trinn FAG: Musikk SKOLEÅRET:201-2013

FAGPLAN KLASSETRINN: 9. trinn FAG: Musikk SKOLEÅRET:201-2013 FAGPLAN KLASSETRINN: 9. trinn FAG: Musikk SKOLEÅRET:201-2013 Kompetansemål Tema / emne Lærestoff / Læremidler Bruke ens Rytmisk : Samspill med Boomwhackers Stensiler utlevert av pedagogisk fagsenter Youtube

Detaljer

Dirty Beasts Fryktelige dikt og traumatiske toner

Dirty Beasts Fryktelige dikt og traumatiske toner Dirty Beasts Fryktelige dikt og traumatiske toner Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Dirty Beasts er en tverrfaglig produksjon som smelter sammen musikk, scenekunst og litteratur i én skolekonsert.

Detaljer

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17 Klangbein Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17 PROGRAMMET Klangbein fortelle historier ved bruk av musikalske og visuelle elementer. Konsertens språk veksler

Detaljer