-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR NYTT NR Norske korrupsjonsregler. Kappløpet om Afrika.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR.4 1995 NYTT NR.4 1995. Norske korrupsjonsregler. Kappløpet om Afrika."

Transkript

1 -nytt NYTT FRA Nr GAMBIA FORUT Mange julegaveidéer i nettbutikken forut.no PARTNER SIERRA LEONE PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR NYTT NR Norske korrupsjonsregler Kappløpet om Afrika Nytt skolesenter Det er ikke tanken som teller

2 NYTT FRA Denne utgaven inneholder: Kvinners rett og menns ansvar Denne lederen er en hyllest til Malala og alle andre kvinner som står opp og kjemper sin kamp mot urettferdighet og undertrykking. Det er en hyllest til de modige, som med fare for sitt liv egentlig bare ber om det som er selvfølgelig nemlig at jenter og kvinner skal ha de samme muligheter og PARTNER rettigheter som SIERRA LEONE sine brødre og ektemenn, fedre og onkler. PARTNER SIERRA LEONE Den femten år gamle pakistanske jenta Malala Yousafzai er elev og blogger fra Mingora i Swat-distriktet. Malala var bare elleve år da hun begynte å skrive dagbok anonymt for BBC på urdu. Femten år gammel var hun en kjent blogger som uttrykte sterk kritikk av det menneskefiendtlige Taliban-regimet. Hennes kamp for jenters rett til utdanning ble for sterk kost for ekstremistene. Hennes stemme måtte bringes til taushet. Heldigvis mislyktes de i sitt feige forsøk på å ta livet av henne. NYTT NR GAMBIA FORUT FORUT NYTT NR Det tradisjonelle likestillingsarbeidet har vært tuftet på iden om å styrke kvinner og kvinneorganisasjoner til å stå opp for sine rettigheter og kjempe for økt innflytelse. Det har vært å gi kvinner en stemme, å støtte kvinners økonomiske utvikling, sørge for lik rett til utdanning og støtte dem i kampen mot vold. Dette har vært og er en helt nødvendig del av kvinnekampen. Skal vi nå målet om reell likestilling, må imidlertid også menn involveres og inkluderes i arbeidet. 4 Nytt skolesenter 12 Kappløpet om Afrika Globalt sett er det menn som har makta og menn som legger premissene for politikk og samfunnsliv. Spesielt farlig blir det når menn definerer politikk ut ifra religion og fanatisk, religiøst ståsted. Det fører til grenseløs intoleranse og ekstremisme, uansett hvilken religion slik fanatisme springer ut fra. Det er derfor nødvendig å jobbe med menn, med deres oppfatning av mannsrollen og hvilken adferd menn definerer inn i begrepet maskulinitet. Solidaritet er å bry seg, solidaritet er å stå sammen med den som rammes, ikke bare i tanke og ord, men også i handling. Det er fristende å sitere et vers fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove», selv om diktet var skrevet i forbindelse med helt andre begivenheter enn det som omtales her: Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme! Menn verden over bør følge Arnulf Øverlands ord, og kritisk vurdere sin rolle og utøvelse av makt. De bør utfordre sine nedarvede og selvbestaltede privilegier, som fører til urett som rammer kvinner. 17 Norske korrupsjonsregler Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Gry Thorleifsen, FORUT. Trykk: Grøset Forsidefoto: Morten Lønstad. Redaksjonen avsluttet 6. november Utgitt med støtte av Norad. Morten Lønstad, generalsekretær Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: GAVEKONTO:

3 Afrikanske ledere oppfordrer til å investere i arbeidsplasser og infrastruktur Kigali, Rwanda, 30. oktober 2012 En unik samling av eksperter og afrikanske statsoverhoder oppfordret næringslivet, lokalsamfunnet og politiske ledere til å hjelpe til med å kanalisere kontinentets imponerende vekst i økonomiske muligheter for vanlige borgere. Under åpningen av landets første afrikanske, økonomiske konferanse, sa Rwandas president Paul Kagame: I Rwanda har vi innsett at politikk og økonomi går hånd i hånd, og vi har gjort et bevisst valg for helhetlig utvikling basert på vår politiske virkelighet. Dette har stort sett gitt positive resultater. Fattigdomsnivået er betydelig redusert med 12 prosent fra 56,9 prosent til 44 prosent på fem år. Afrika har klart seg godt gjennom finanskrisen og oppnådd betydelige fremskritt på området fattigdomsbekjempelse og menneskelig utvikling. Imidlertid sliter regionen fortsatt med høy grad av fattigdom, sult, arbeidsledighet, ulikhet og ulik tilgang til ressurser. I det første tiåret av dette århundret, med unntak av 2008, opplevde Afrika usedvanlige økonomiske resultater og vekst i BNP per innbygger, sier Helen Clark i FNs utviklingsfond. Men mange land har langt igjen når det gjelder å omsette veksten i høyere menneskelig utvikling. Bevisste tiltak og målrettede investeringer er nødvendig for å gjøre vekst ikke bare rask, men også inkluderende og bærekraftig. Deltakere på åpningsdagen sa at den viktigste faktoren for kontinentet var å skifte fra en råvarebasert til en innovativ, allsidig økonomi i en tid da utenlandske direkteinvesteringer, bistand og pengeoverføringer tørker opp. Donald Kaberuka fra den afrikanske utviklingsbanken understreket behovet for langsiktige løsninger. Han foreslo at Afrikas vekst bør omfatte forskning på hvordan afrikanske land internt kunne finansiere egen utvikling og lære av hva som har gått galt globalt for å omstrukturere sin politikk. Afrika må investere i kvalitetsutdanning for å Olusegun Obasanjo, Nigeria hindre at fattigdommen arves fra generasjon til generasjon, sa Kaberuka. Inkluderende utvikling må inkludere likeverd, likestilling og folkelig deltakelse ikke bare i politikken, men også i økonomien, og selvfølgelig må det være åpenhet som gjør at de styrte tror og har tillit til dem som styrer dem, sa den tidligere presidenten i Nigeria, Olusegun Obasanjo. The African Economic Conference er organisert som en møteserie med åpne, tematiske debatter. Konferansen utgjør et unikt forum for politiske ledere, akademikere og nye talenter fra kontinentet for å diskutere løsninger på Afrikas presserende utviklingsspørsmål. (Kilde: FNs utviklingsfond) Paul Kagame, Rwanda forut nytt

4 India The Concerned for Working Children med omfattende utbygging i India: Økt innsats for barns rettigheter Siden tidlig på 1990-tallet har FORUT vært aktive i arbeidet mot barnearbeid og styrking av barns rettigheter. Av Ingvar Midthun Denne innsatsen pågår blant annet gjennom organisasjonen The Concerned for Working Children, CWC, i India. Innsatsen handler om organisering og mobilisering av barnearbeidere og andre unge som sentrale medspillere i kampen mot nettopp barnearbeid. Nå tas et nytt og romslig skole- og ressurssenter på sørvestkysten i bruk fordi en finansiering fra Norge kom på plass våren Åpning av første byggetrinn Det er 28 dampende varmegrader i utkanten av byen Kundapur i delstaten Karnataka denne oktoberdagen i Et tog av barn og voksne er på vei til en stor byggeplass som skal bli Namma Nalanda. Dette kan oversettes til lærestedet vårt. Namma Nalanda bygges ut med barnehage, grunnskole, et helsetilbud og et senter for yrkesutdannelse innen blant annet søm, håndverk og snekkerfag. I tillegg skal det gamle skolesenteret og boligkvarteret Namma Bhoomi rehabiliteres som et større boligog omsorgstilbud for tidligere barnearbeidere og andre unge som har falt ut av skolen. I dag har rundt 100 barn et tilbud på stedet. Når Namma Nalanda er ferdig bygget, vil det være plass til over dobbelt så mange. I tillegg kommer et omfattende feltarbeid som når fram til flere tusen unge og deres familier flere steder i regionen. Mer og bedre innsats CWC startet sitt arbeid blant barnearbeidere og fattige familier på 80-tallet. Siden starten har organisasjonen fokusert på barns medbestemmelse 4 forut nytt og et omfattende utviklingsarbeid rundt bærekraftig utvikling og videreføringen av gode indiske tradisjoner for nye generasjoner av unge. Det betyr at skolegangen også handler om indisk historie og videreføring av lokal tradisjon og byggeskikk i tillegg til målet om at alle barn skal gå på skolen og ikke droppe ut fordi fattigdom tvinger dem inn i lønnet arbeid altfor tidlig. Kavita Ratna i CWC er blant dem som stolt følger opptoget på vei til Namma Nalanda denne oktoberdagen. Hun gleder seg over at organisasjonen nå kan øke innsatsen for barns rettigheter. Vi når allerede fram til omlag barn årlig. Hele tiden har vi jobbet direkte med fattige barn og deres familier, samtidig som vi har drevet aktiv påvirkning av lokale og sentrale myndigheter som ikke gjør nok for at alle barn får skolegang i India. I 2012 ble vi nominert til Nobels fredspris sammen Kavita Ratna. med Redd Barna og Unicef, og det viser at vi er en seriøs og viktig organisasjon, sier Kavita. En bank flere bedriftskunder FORUT har støttet The Concerned for Working Children i en årrekke og sett resultatene av arbeidet som er gjort i forhold til enkeltfamilier og samfunnspåvirkning. I flere år har det vært et ønske at aktiviteten skulle trappes opp. Derfor søkte FORUT etter en økonomisk bidragsyter til utbyggingen av Namma Nalanda våren Sandnes Sparebank svarte på utfordringen, og sammen med et knippe næringslivskunder sørger de for en halv million kroner til utbyggingen av Namma Nalanda i Kavita forteller at denne økonomiske støtten har vært helt avgjørende for at første del av anlegget nå kan åpnes og tas i bruk. Vi har hatt planene liggende en stund, men med pengene fra Sandnes Sparebank og bedriftskundene har vi endelig kunnet sette i gang utbyggingen. Innen utgangen av 2012 skal lokaler til en barnehage og to klasserom være helt ferdigstilt, sammen med kjøkken, kontorer og toaletter. Flere bygninger tas i bruk etter hvert som de ferdistilles. Tigergutter og medbestemmelse Shekaj er 12 år og leopardgutt i anledning åpningen av det første bygget ved Namma Nalanda. Han freser sammen med andre klassekamerater som er helsminket og leder opptoget på vei til nybygget der mer musikk og underholdning venter. Normalt henger det apekatter i trærne rundt skolen, men leopard- og tigerguttene har nok skremt dem bort i dag. På det som etterhvert skal bli et komplett kjøkken på Namma Nalanda lages det i stand tradisjonell rice-and-curry til to

5 India hundre personer, og Shekaj gleder seg til festmaten. Shekajs familie har reist til Bangalore mange timer unna i jakten på arbeid, mens Shekaj skulle bo hos noen slektninger. Det ble vanskelig for unggutten som falt ut av den offentlige skolen. CWC fanget opp Shekaj gjennom sitt lokale feltarbeid og skaffet ham en skoleplass og en plass på elevinternatet. Der har Shekaj funnet seg vel til rette, og skolehverdagen er på plass igjen. - Men jeg savner familien min selv om jeg trives hos CWC, sier Shekaj gjennom leopardsminken. FORUT på nye veier For FORUT er samarbeidet med Sandnes Sparebank og bedriftskundene en ny og viktig erfaring, først og fremst fordi det skaffer friske penger til ny satsing i et stort og viktig utviklingsprosjekt i India. Dette arbeidet får nå et betydelig løft gjennom det som skjer ved Namma Nalanda. I tillegg til alle barna som knyttes til senteret er det meget viktig for FORUT at CWC nå blir styrket i arbeidet med å påvirke lokale og sentrale myndigheter i India. Her utøves både praktisk innsats og langsiktig påvirkning for å endre holdningene til barnearbeid og barns rettigheter i India. Det indiske kunnskapsløftet Selv om alle barn i alderen 6 til 14 år i India har lik rett til gratis utdanning etter en utdanningsreform som ble satt i gang i 2010, mangler millioner av barn skolegang. Over store deler av India sliter den offentlige skolen med mangel på kvalifiserte lærere, egnede bygninger, lærebøker, lekeplasser og toaletter. PISA-undersøkelser i delstatene Himachal og Tamil Nadu viser at barna i disse områdene er nest dårligst eller dårligst i hele verden på alle kunnskapstester. Viktige grunner til at barn ikke møter eller dropper ut av skolen i India er ekstrem fattigdom, barnearbeid, mangel på adskilte toaletter for gutter og jenter, krav til egenbetaling for materiell og uniform, mangel på mat og lange og utrygge skoleveier. For mange indere i middelklassen har den offentlige skolen lenge vært oppfattet som altfor svak. Derfor går en fjerdedel av indiske barn i privatskole. Det fører igjen til at offentlige skoler får et sviktende elevgrunnlag som i sin tur fører til nedleggelser av offentlige skoler. Dette rammer utdanningsmulighetene til millioner av fattige i India og kan på sikt få store følger for landets produktivitet og økonomiske og sosiale utvikling. Kilde: Aftenposten Innblikk, september 2012 Shekaj og de andre klassekameratene leder an opptoget i anledning åpningen av det første bygget ved Namma Nalanda. Feltarbeid og endringsprosess Innsatsen mot barnearbeid og for barns rettigheter handler om kombinasjonen av korte og lange linjer. I det daglige handler det om flere hundre barn fra svært fattige familier som får tilbud om skolegang, helsehjelp og bistand til å fremme krav om ytelser de faktisk har rett på fra lokale myndigheter. Svært mange lever i ekstrem fattigdom og har ikke engang identitetspapirene som trenges for at de iallfall får et minimum av mat- og helsehjelp. I en større sammenheng handler innsatsen om å endre en holdning som sier at det er greit at barn brukes i hardt arbeid med risiko for egen helse. Barns rett til selvbestemmelse The Concerned for Working Children (CWC) er del av ekspertgruppen i FN for barns rettigheter, med spesiell vekt på artikkel 12 og barns rett til å uttale seg. Håpet om ekte demokrati hviler i barna. Retten til selvbestemmelse er barns svakeste rettighet. Retten omfatter også kvaliteten på tiltak og beskyttelse som gjelder barn. De har rett til adgang til alle styringsorganer, også staten. En regjering står til ansvar overfor barn og, er ikke bare velgjører. Hvordan skal vi involvere barn? Hvem skal konsulteres? Hvem representerer de barna som blir involvert? Hvordan rapporterer de tilbake til barna de representerer? Hva innebærer demokrati? Mange spørsmål må utredes. Voksne og barn har ofte få «virkelige» erfaringer med demokrati. Voksne bringes til taushet. Barn lyttes ikke til. Demokratisk deltakelse styrker de svake og CWC tar opp disse store spørsmålene i en lang rekke møter og arrangementer med lokalbefolkningen i sine prosjektområder og med myndighetene i både delstaten Karnataka og med sentrale myndigheter i India. CWC har også et omfattende internasjonalt organisasjonssamarbeid med partnere i Afrika, Europa, USA og i Asia. Nå øker denne innsatsen med åpningen av Namma Nalanda, samtidig som et kurs- og ressurssenter for lærere skal bidra til en utvikling og styrking av den offentlige skolen over hele Karnataka. Nominasjonen til Nobels fredspris 2012 viser at arbeidet har bred støtte i Norge og ellers i verden. (Les mer på side 21). marginaliserte, innskjerper inkludering og deltakelse og ivaretar en kultur med sekularisme og likestilling. I mange land er ordet «politikk» et fyord. Barn må oppdras til å kjenne sine konstitusjonelle plikter og rettigheter. Det er klare paralleller mellom kvinnebevegelsen og barnebevegelsen. Myndighetene er ansvarlige også overfor barn. Derfor er også barnekommunestyrer viktig. Lokale myndigheter står barna nær og har det nødvendige mandat til å behandle barnesaker. De kjenner barnets historie, vet hvem familien er osv. Det må bli lettere for barn å få adgang til lokalt styre, ikke bare når det gjelder saker som angår barn alene, men også saker som gjelder lokalsamfunnet som helhet. CWC liker gjerne å vise til et utsagn fra Mahatma Gandhi: In a gentle way, you can shake the world. forut nytt

6 India Saminas nye liv En dag i august 2012 hadde Samina en mulighet. Sist hun rømte fra sin arbeidsgiver i Bangalore i India hadde hun blitt funnet igjen og banket opp så kraftig at skadene fortsatt er synlige. Av Ingvar Midthun Denne augustdagen i 2012 forsvant tiåringen på nytt på lette bein ut av butikken og inn i menneskemylderet, men der kunne hun ikke bli, så hun ba om hjelp hos en nabo. Samina visste det ikke da, men det skulle bli starten på hennes nye liv. Tjuefire timer i døgnet, året rundt er det full fart hos organisasjonen Association for Promoting Social Action, APSA, i Bangalore. I år har denne ustoppelige aktiviteten for hjelp til barn i krise pågått i tretti år i et evig mylder av redningsaksjoner, skolegang, omsorgsovertakelser og overgang til selvstendige liv. FORUTs støttespillere i Norge bidrar i denne daglige og livsviktige innsatsen for barn, unge og fattige familier i Bangalore. I årsmeldinger og andre rapporter handler det ofte om statistikker og store tall, men denne gangen handler det først og fremst om Samina. Døgnet rundt for barn og unge Hverdagen hos APSA handler om raske små bein og skyer av sand etter fotballen over skolegården, vaktene på SOS-telefonen som er bemannet døgnet 6 forut nytt rundt, leken på krisesenteret og jentene på internatet som ler og lærer om rettigheter, matstell og ansvar. Aktivitetene innebærer trygghet og læring for omlag 150 unge hver dag, men også en bevisst forberedelse til et selvstendig liv med eget arbeid og egen bolig. Barna som etterhvert fullfører grunnskolen går ofte videre på APSAs yrkesskole og flytter til overgangsboliger andre steder i byen. Hverdagen handler om at barn i akutt krise kommer inn hver uke og at ungdommene må selvstendiggjøres og vike plassen for nye barn. Denne augustdagen i 2012 skulle altså Samina bli en av dem. Ved hjelp av naboen ble hun kjørt til APSAs krisesenter. Seks år og barnearbeider De første dagene og ukene var Samina engstelig og sterkt preget av utryggheten og overgrepene hun hadde rømt fra, forteller Sheila Devaraj i APSA. Sheila er en av grunnleggerne av APSA og blant dem som tok i mot Samina om kvelden den 22. august. Etterhvert fortalte Samina at hun kom fra en familie med en far som hadde store alkoholproblemer. Han hadde to koner og fire barn og klarte ikke å ta vare på dem alle. Forklaringen til Samina tyder på at hun var seks år gammel da hun ble overlatt til en annen familie som lovet å gi henne husly og skolegang. Siden så hun ikke mer til familien sin. Det ble ingen skolegang, men lange dager med husarbeid i den nye familien og mange timer i gavebutikken til mannen i den nye familien. Hun vasket gulvene og klærne i en familie med to voksne og to egne barn. Når hun ikke jobbet godt nok, ble hun straffet med mindre mat og etterhvert med fysiske overgrep. Hun ble der i fire år før hun klarte å rømme. Som tiåring kan Samina vaske et hus alene og bære fram varer i butikken, men hun kan hverken lese, regne eller skrive. Veien videre Veldig ofte er det variasjoner over den samme historien som gjentar seg for Sheila og de andre i APSA. Hver gang satses det fullt ut på at hjelpen skal være effektiv, god og målrettet for barna. Vi kartlegger og dokumenterer barnas forklaringer og fysiske tilstand ved ankomsten så langt det er mulig og anmelder de som har holdt disse barna fanget i arbeid, forteller Sheila. Mange av sakene havner i retten, og etterhvert kommer familiemedlemmer og andre på banen med krav på tilbakeført omsorg. Noen ganger er en slik tilbakeføring mulig, andre ganger vinner APSA fram med at barna må beskyttes på en annen måte. FORUT har fortalt dramatiske historier om andre barn i APSAs varetekt som sakte men sikkert kommer seg videre i eget liv med tilrettelagt grunnskoleundervisning og en yrkesutdannelse. - Et tett samarbeid med andre organisasjoner og en lang rekke arbeidsgivere i millionbyen Bangalore fører til at alle ungdommene som ønsker seg lønnet arbeid, får det etter fullført yrkesutdanning hos oss, forteller Sheila. Bangalore er kjent som Indias viktigste by for IT-utvikling og programmeringsarbeid. Derfor satser APSA mye på en dataopplæring arbeidsmarkedet i byen etterspør. Vil ikke hjem savner hjemmet Ute i skolegården sitter Samina endelig i sin egen skoleuniform og ser bort på arbeidsgjengen av voksne som legger nye avløpsrør i bakken. Samina er fortsatt ny hos APSA og usikker på hvordan livet skal bli. Noen dager har hun gode dager Samina sammen med Sheila Devarasj i APSA.

7 India med venner og latter mens andre dager er fulle av usikkerhet, savn og sårhet. Statusen for Samina er at en lokal rettsinstans har gitt APSA en midlertidig omsorgsrolle mens saken hennes utredes videre med tanke på straffeforfølgelse av familien som holdt henne borte fra skolen fordi seksåringen skulle brukes til arbeid. - Det er et vanskelig liv for ei ung jente, sier Sheila ettertenksomt. Samina har gitt klart utrykk for at hun ikke vil flytte hjem til sin biologiske familie, men samtidig har hun sagt at hun mest av alt ønsker at hele familien kan flytte inn hos APSA. Sheila smiler mildt og legger armene rundt Samina. Saminas ønske viser hvor vanskelig og arbeidskrevende dette er for et lite menneske, men også for oss som organisasjon. Det finnes ingen enkle løsninger i disse sakene, det finnes bare løsninger der vi åpner for en lang rekke muligheter i samarbeid med hvert enkelt barn i arbeidet for ei bedre framtid. Vi må lage en god skolehverdag og være trygge voksenpersoner. Samtidig må vi være våkne for tilpasninger utfra hvordan hvert enkelt barn utvikler seg, sier Sheila. Med grunnskoleplass til 150 barn og andre prosjekter som berører flere hundre familier i Bangalore er APSA en viktig kilde til forandring for mange av byens aller fattigste. I tillegg arbeider APSA også overfor myndighetene slik at den samlede innsatsen for barnearbeidere og deres familier i Bangalore skal bli bedre. I en by med omlag ni millioner innbyggere kan det virke som at det er små skritt framover. APSA og FORUT kan stille opp med en hel del, men til slutt er det Saminas egen harde innsats det virkelig handler om. Durga (til venstre) og Sumitra. Durga og Sumitra Tidligere har du kanskje hørt om Durga og Sumitra i ulike FORUT-sammenhenger. Her er statusen for de to jentene som satt ved siden av hverandre på et skolearrangement hos APSA i oktober 2012: DURGA er snart 17 år og har vil i løpet av 2013 ha jobbet seg gjennom hele grunnskolepensumet på APSAs Drømmeskole i Bangalore. Hun har samtidig vært gjenstand for en dramatisk dragkamp mellom familien som holdt henne innesperret som hushjelp og APSA som har rettslig vedtak på at organisasjonen skal sørge for trygghet og skolegang for jenta. Durga sier at hun blir sliten og lei seg av alle avhørene og rettsprosessen, men at det også gir henne styrke til å satse hardt på skolegangen som hun vet er nøkkelen til et bedre liv. SUMITRA er 21 år og har vært gift i halvannet år. Hun flyttet inn hos mannens familie. Der var det så strenge regler at paret flyttet ut til en egen leilighet sommeren Mannen til Sumitra har trygg jobb i et telefonselskap i Bangalore, mens Sumitra har permisjon fra jobben som førskolelærer i en av APSAs barnehager i byen. Sumitra har også en fortid som barnehushjelp uten skolegang. Hun kom til APSA som barn og fullførte både grunnskole og yrkesskole i et nært samarbeid med organisasjonen som hadde omsorgen for henne gjennom hele skole- og utdanningsløpet. Sumitra smiler lurt når vi spør henne om framtidsplaner og svarer at målet er en sterk og fri familie. Så får tida vise om Sumitra kommer tilbake til APSA som førskolelærer. De gode ringvirkninger Fattige samfunn blir mindre fattige når kvinner får opplæring og deltar i spare- og lånegrupper. Sparing er porten til småskalavirksomhet som gir kjærkommen inntekt til familien. I mange år har APSA i Bangalore, India, organisert kvinner i storbyens slumområder. Sparing i grupper gir kapital til inntektsbringende aktiviteter. Konseptet er enkelt. Kvinner kommer sammen og sparer noen rupier hver uke. Når den samlede potten har nådd en viss størrelse, kan en og en kvinne søke om å få låne en sum som gjør at hun for eksempel kan kjøpe seg en håndkjerre og noen varer for salg. Penger hun tjener på virksomheten, øker familiens levestandard, og hun betaler tilbake lånet slik at nye medlemmer i spare- og lånegruppen kan ta opp lån. Det er obligatorisk for kvinner som ønsker å bli med i en spare- og lånegruppe, at barna deres må slutte å jobbe. Kvinnene må avlegge et løfte om dette og love at barna deres får gå på skolen. I juni i år var 175 av gruppene som APSA jobber med, barnearbeidsfrie. Hvis kvinnene ikke klarer å oppfylle kravet, får de hjelp til å finne en løsning. Kvinne med egen butikk i slummen (øverst). Kvinnegruppe i Bangalore. forut nytt

8 India Alarmen går hos APSA: Innesperret og grovt utnyttet Av Ingvar Midthun APSA, Association for Promoting Social Action, driver både feltarbeid og påvirkningsarbeid overfor myndighetene rundt tema fattigdom og grunnleggende rettigheter for sårbare grupper. Denne oktoberkvelden var det erfaringen i felt som var viktigst etter at en større gruppe voksne og barn ble funnet innesperret og grovt utnyttet på en fabrikk i byen. APSA har god rutine for utrykning i samarbeid med politiet til adresser der det er tipset om at noen holder barn og unge som arbeidere, men denne gangen var oppdraget større enn vanlig. Tipset var at 18 voksne og barn ble holdt innesperret på en mursteinfabrikk i utkanten av byen. Sammen med politiet og tre andre hjelpeorganisasjoner koordinerte APSA en utrykning til området og fraktet hele gruppen til sitt hovedkontor der det ble rigget opp midlertidig husly, helsekontroll og avhørsrom. Lurt inn i tvangsarbeid Under aksjonen mot fabrikken ble prosessen mot fabrikkeieren startet samtidig som de innesperrede ble hjulpet ut. De innledende avhørene avdekket at gruppen var rekruttert fra delstaten Orissa lengre nord med løfter om gode arbeidsforhold og god betaling. Dette skjedde i juni 2012, men straks etter ankomst til fabrikken forsto de at noe var veldig galt. Sikkerhetsvakter sørget for at de ikke på noe tidspunkt fikk forlate fabrikkområdet, og betalingen var svært dårlig. Arbeidsdagene varte fra sju om morgenen til åtte om kvelden seks dager i uka. Ved flere anledninger skal de voksne ha blitt slått, og barna fikk ikke medisinsk tilsyn ved sykdom ifølge flere av de avhørte. Bruk av trusler overfor barna skulle forhindre at voksne forsøkte å stikke av fra området. Vi ble lovet 500 rupier for 1000 produserte mursteiner, forteller Gauri, som står utenfor kontorene til APSA morgenen etter redningsaksjonen med sønnen Kunu på armen. Men i virkeligheten har vi fått rupier i måneden. Det tilsvarer norske kroner. Sammen med resten av gruppa er hun nå først og fremst lettet og glad for at et tips om forholdene ved fabrikken førte til at de har fått hjelp. Nå gleder alle seg over at de får hjelp med en anmeldelse av fabrikkeieren før de også hjelpes med hjemreisen til Orissa. Handling og holdning Sheila Devaraj i APSA er fornøyd med at en stor Førsteside i Deccan Herald Gauri med lille Kunu på armen ønsker seg raskest mulig hjem til landsbyen i Orissa. aksjon er gjennomført som planlagt sammen med flere samarbeidspartnere. Hun mener aksjonen viser styrken som ligger i at flere organisasjoner samarbeider tett med politiet. På den måten blir de påtalemessige og personlige sidene i en slik situasjon blir tatt ordentlig hånd om fra start. Samtidig som aksjonen pågikk ble også mediene tipset om saken, noe som førte til et større førstesideoppslag i blant annet Deccan Herald. Vår oppgave er å hjelpe barn og fattige familier som utsettes for slike krenkelser, sier Sheila, og legger til at medieomtalen også er viktig fordi den setter fokus på uakseptable forhold i arbeidslivet. På den måten blir sakene også viktige i det holdningsskapende arbeidet til APSA. - Vår organisasjon har arbeidet med slike saker i tretti år, og vi merker et økende engasjement overfor slik behandling av sårbare grupper i det indiske samfunnet. Oppdraget APSA og andre organisasjoner har påtatt seg er enormt i et land med 1,2 milliarder mennesker og en av verdens raskest voksende økonomier. FORUT har vært med på innsatsen gjennom APSA i mer enn to tiår, og den utgjør en avgjørende støtte for barn og deres familier hver eneste dag. Du kan lese mer om APSAs innsats på apsabangalore.org eller forut.no. 8 forut nytt

9 Sierra Leone Hyggelig gjensyn Hun var lett gjenkjennelig der hun kom gående mot meg i skolegården på Rural Secondary School i Waterloo, like utenfor Freetown i Sierra Leone. Det var åtte år siden sist vi møttes, og da var hun bare seks år. Nå var hun blitt 14 og ei flott, ung jente, men ansiktet var ikke til å ta feil av. Det var riktignok mer alvorstynget enn jeg var vant til, men hun var sikkert minst like spent på gjensynet som jeg. Det var Yebo! Av Morten Lønstad Første gang jeg møtte henne var i august 2003, i landsbyen Mabongisseh, der hun bodde med familien sin den gang. Jeg var på besøk for å drive såkalt research for den neste barneaksjonen som skulle utvikles. Jeg var på utkikk etter et spennende miljø og et barn som kunne være hovedperson i fortellingen til norsk barn om barns levekår i Sierra Leone. I den anledning deltok jeg på et stort folkemøte i landsbyens FORUT-bygde skole, og Yebos lille, blide ansikt tittet fram blant store og små i den relativt mørke salen. Der og da bestemte jeg meg for at hun og familien hennes måtte forespørres om hun kunne være barneaksjonens hovedperson. Yebo i skolegården. Mabinthi, Morten og Yebo. Jeg traff henne igjen i november samme år da vi startet produksjonen av barneaksjonen Sangen om Yebo. Året etter, høsten 2004, var inntil nå siste møte med henne og familien. Da var jeg på besøk for å lage flere videoopptak. Med meg hadde jeg også musikeren Geirr Lystrup, som året før hadde laget en kampanjesang om Yebo. Nå skulle han få møte henne og hente inspirasjon til å lage en hel CD om Yebo og livet i Mabongisseh. Historien som fulgte kjenner de fleste av FORUTnytts lesere. Yebo ble «kjendis» i Norge, og om lag barn har ikke bare lært henne å kjenne, men blitt venn med henne gjennom norske barnehagers deltakelse i FORUTs barneaksjon. Jeg husker jeg var på besøk i en barnehage der barna måtte bort og gi en klem til Yebo, som var avbildet på en stor plakat på veggen, når de kom til barnehagen om morgenen. Jeg våger å påstå at antall mennesker i Norge som har hørt om henne kanskje er mer enn dobbelt så mange, ikke minst fordi Yebo ble samtaleemne rundt mangt et middagsbord når barna kom hjem fra barnehagen. CD-en ble svært populær, og den fikk for øvrig Spellemannprisen for beste barneplate i Nå har hun, moren og søstrene flyttet til Waterloo. Det er nemlig ikke noe ungdomsskoletilbud i Mabongisseh. Faren bor fortsatt i landsbyen, der han er lærer ved barneskolen. Ved mitt besøk er han imidlertid sammen med familien. Både Yebo og storesøster Mabinthi går på Rural Secondary School. Lillesøster Raba, som var baby på mammas rygg i 2004, har også begynt på skolen. Faren kunne imidlertid fortelle den triste historien om lillebroren Ali, som brått døde for to år siden. Det er usikkert hva som feilte ham, men mye tyder på at han fikk hjernehinnebetennelse. Det minner meg om at avstanden mellom liv og død er mye kortere i Sierra Leone enn i Norge. Det ble et kort, men flott møte med Yebo og familien hennes. Til sommeren skal hun ta ungdomsskoleeksamen. Går det bra, venter forhåpentligvis nye skoleår på videregående skole. forut nytt

10 Tilbake etter 17 år Endelig kan livet starte på nytt. Familien har vært internt fordrevet i 17 år, og det føles nesten uvirkelig at vi nå er tilbake på hjemstedet vårt. Det sier Balasingham som er 59 år. FORUT-nytt møtte ham den dagen han fikk overlevert sitt nye, lille hus i Itavil helt sør på Jaffnahalvøya. Balasingham har fem døtre og to sønner. De yngste barna har aldri bodd i Itavil før. Nå ser han fram til å kunne dyrke jorda si igjen. De to sønnene hans er dagarbeidere, og sørger for familiens inntekt inntil jordbruksproduksjonen kaster av seg. Balsingham (59) sammen med en av sine døtre, Malarveli(22) foran det nye huset. Knebling av kritisk journalistikk Frederica Jansz, sjefredaktør av den regimekritiske avisen The Sunday Leader i Sri Lanka, er sparket fra stillingen etter at en ny eier har overtatt avisen. Dette er et nytt slag mot den frie journalistikken i Sri Lanka. Frederica Jansz overtok stillingen som sjefredaktør etter at den tidligere redaktøren, Lasantha Wickrematunge, ble drept i 2009 etter lengre tids kritisk journalistikk. - President Rajapakse og hans folk har nå klart å kvele den eneste uavhengige røsten som var igjen, den eneste avisen som fortsatt stilte dem til ansvar, uttaler Jansz i et intervju i Bistandsaktuelt. Jansz er en prisvinnende journalist og redaktør med lang erfaring i gravende journalistikk. Jansz har fått mange tusler gjennom sin tid som redaktør, inkludert dødstrusler. The Sunday Leader har vært 10 forut nytt ansett som den eneste gjenværende avisen som har gått myndighetene nærmere etter i sømmene på en uavhengig måte. Avisens (og uten tvil hennes) motto er «Unbowed and unafraid». Nå er det fare for at denne stemmen stilner. Den nye eieren, Asanga Seneviratne, har gitt ordre om at intet ufordelaktig må publiseres om presidentfamilien. Lederartikkelen som er skrevet etter at Jansz måtte gå, ligner nå til forveksling det man kan finne i alle andre aviser i Sri Lanka, sier FORUTs utenlandssjef Ståle Stavrum i en kommentar til redaktørutskiftningen. Det er åpenbart for alle at det kan medføre en høy personlig kostnad å signere artikler som er kritiske mot den sittende regjeringen. Resultatet er en stadig mer servil presse, fortsetter han. Avskjedigelsen av Frederica Jansz er dårlige nyheter for media i Sri Lanka, hevder Article 19*, som tidligere har advart menneskerettighetsorganer i FN om at presidentens folk var i ferd med å kjøpe opp privat presse og media for å få kontroll over redaksjonene. *Article 19: Organisasjon som kjemper for ytringsfriheten.

11 Bestemor Mamiakamo i Sierra Leone Mamiakamo bor i landsbyen Maronka i Sierra Leone. Det er ikke mange gamle folk å se i dette landet der forventet levealder er rundt 40 år, halvparten av det vi har i Norge. Av Annlaug Fludal Hvor gammel hun er, vet hun ikke helt selv. Hun tror hun er i slutten av 70-årene, kanskje til og med 80 år, sier ungdommene som hjelpsomt formidler spørsmålene. Maronka landsby ligger i nærheten av byen Port Loco der FORUT har et av de to feltkontorene. I dette området snakker de det lokale språket timne som er morsmålet til rundt en tredjedel av de nær seks millioner innbyggerne i Sierra Leone. Mamiakamo har født ni barn, men bare den yngste, sønnen Abilai Bengoa vokste opp. Alle de andre døde under fødselen eller av sykdommer mens de var små. Bestemor Mamiakamo er med og ser på når det blir bygd ny skole i landsbyen. FORUT Sierra Leone bygger to nye skolebygninger hvert år og organiserer innkjøp og utlevering av materialer til byggeplassen. På hver byggeplass blir det hyret inn en lønnet byggeleder og noen få arbeidere. I tillegg deltar mange fra landsbyen på frivillig basis. De får Bestemor Mamiakamo ikke lønn, men får utdelt mat. Sønnen til Mamiakamo er med på denne «work for food»- dugnaden. Kona er død og han har alle de tre barna med seg til byggeplassen denne dagen. Datteren Amatsoa på fem år gleder seg til å begynne på skolen når den er klar. Barn har gratis skolegang fra de er seks til de er tolv år gamle. Etter dette må foreldre eller noen andre betale skolepenger. Selv om de første årene er obligatoriske, er det mange, særlig jenter, som ikke blir sendt på skolen. Undervisningen skal foregå på engelsk, det offisielle språket i Sierra Leone, men innimellom må læreren likevel ta i bruk ett av de omtrent ti ulike, lokale språkene som finnes i landet. Egne toaletter, mindre seksuell trakassering Private toaletter gir ikke bare en helsegevinst, men viser seg også å skjerme kvinner mot voldtekt og annen seksuell trakassering. Dette året har FORUT gjennom partnerorganisasjonen RAHAMA bygget 320 private toaletter til hjemvendte internflyktninger i Sri Lanka. Sammen med toalettene er det også reist enkle, provisoriske hus som midlertidige boliger inntil eierne får råd til å bygge egne hus. De tidligere internflyktningene vender hjem til raserte hus og ødelagt infrastruktur, men gjenoppbyggingen er nå i full gang. Toalettene ble satt opp først og fremst ut ifra et hygiene- og helsehensyn, men de har også en annen viktig funksjon, nemlig at kvinner blir mindre utsatt for overgrep. Uten toaletter er eneste mulighet å gå ut i åkeren på naturens vegne, og dette har vært et stort problem fordi særlig enslige kvinner da har vært utsatt for voldtekt og annen seksuell trakassering. Et resultat av borgerkrigen er at det finnes mange enker i nordområdene, og i et samfunn som er preget av en sterk mannskultur, er dette i seg selv en utfordring. Det er vanskelig for en «kvinnestyrt» husholdning å klare seg økonomisk, men sysselsettingsprogram hjelper kvinnene å skaffe seg inntekter. forut nytt

12 Kappløpet om Afrika 130 år etter nå i nye former På slutten av 1800-tallet delte de europeiske stormaktene Afrika mellom seg. Det samme skjer i disse dager, men i nye former. Denne gangen er det multinasjonale bryggerier som er aktørene og øl som er redskapet. Av Dag Endal På slutten av 1800-tallet var alle de europeiske stormaktene på jakt etter landområder i Afrika; det som siden er blitt kalt «Kappløpet av Afrika». Rundt 1870 var ti prosent av afrikanske land kolonisert. Da 1. verdenskrig brøt ut i 1914, var det bare igjen to land som ikke var europeiske kolonier: Liberia og Abyssinia, det nåværende Etiopia. 12 forut nytt Den formelle oppdelingen av Afrika skjedde på Berlinkonferansen i , med den tyske kansleren Otto von Bismarck som vert. Da ble afrikakartet lagt ut over bordet og kontinentet fordelt mellom stormaktene med blyant og linjal. Nytt kappløp I disse dager er nye kappløp om Afrika på gang. Ett av dem handler om øl. Denne gangen er det multinasjonale selskaper som er aktørene, ikke europeiske stormakter. Kampen står ikke om landområder, men om kjøpekraften til den raskt voksende gruppen av unge, afrikanske forbrukere. Unge afrikanere er nå blitt til «lovende markeder» for direktørene i Heineken, Carlsberg, Guinness og SAB Miller. De unge i Afrika skal sikre overskudd for de multinasjonale når det går litt tregt med ølsalget i Vesten. Det skjer dramatiske endringer i Afrika. Kontinentet har fortsatt mye fattigdom, men et par andre utviklingstrekk er verdt å notere seg. Prognosene sier at halvparten av økningen i verdens befolkning de neste 20 årene, 700 millioner av 1,4 milliarder, vil komme i Afrika. Samtidig foregår det en rask økonomisk vekst i mange afrikanske land, sterkere enn i Østen, for eksempel. Seks av ti land med raskest voksende økonomi det siste tiåret befinner seg i Afrika. Dette er en svært fristende situasjon for multinasjonale selskaper som selger forbrukerprodukter: Mange nye forbrukere med økende kjøpekraft og

13 uten fastlagte kjøpevaner. Dette har også fire av de fem multinasjonale bryggeriselskapene notert seg. De er nå midt inne i en intens kamp om å kapre unge kunder i Afrika. «Brewers Scramble for Africa» kaller industrianalytikerne Just-Drinks fenomenet; bryggerienes kappløp om Afrika. Strategier utenom helsekonferansene Just-Drinks er et nettsted som rapporterer om den globale drikkevareindustrien. Der snakker industriens folk til markedet. Der får en høre planer og strategier som bryggeriene ikke legger fram på helsekonferanser. Regelmessig, siden rundt 2006, er direktører blitt sitert på at bryggerienes håp om framtidig profitt ligger i erobring av det afrikanske markedet. Direktørene viser til at ølforbruket har stagnert i mange andre deler av verden, mens Afrika bare har sett starten på en ventet sterk økning i øldrikking. Den som vil overleve som global øl-gigant, må sikre seg deler av denne økningen. «Very exiting indeed» er utrykk som blir brukt om framtidig vekst i ølforbruket i Afrika. Fire av dem fem store, Heineken, Carlsberg, Guinness og SAB Miller, har sine planer for hvordan de skal vinne kappløpet. De aller største, In-Bev AB, har valgt seg andre områder enn Afrika for å vokse. Bryggeriene bruker alle tilgjengelige metoder for å skaffe seg et forsprang foran konkurrentene. FORUT-nytt har tidligere omtalt hvordan industrien har forsøkt å ta kontrollen over alkoholpolitikken i sju-åtte land i det sørlige Afrika. Målet har vært å unngå at regjeringene setter i verk tiltak for å begrense selskapenes handlefrihet. Økonomiske og juridiske virkemidler Nå er det også avdekket at det blir brukt en lang rekke økonomiske og juridiske virkemidler for å vinne kappløpet. Oppkjøp av lokale bryggerier, sammenslåinger og samarbeidsavtaler er et knippe virkemidler som har vært viktige de siste tre-fire årene. «Enten sitter du ved bordet og spiser, eller så står du på spisekartet», som en analytiker har formulert det. Den som ikke klarer å kapre andre, blir spist selv. En del av oppkjøpsstrategien er å skaffe seg lokale produksjonsmuligheter, dvs bryggerier. Dette blir kombinert med en omlegging av råvarer fra importert malt til lokale vekster, for eksempel kassava. Dette sparer transport og penger, samtidig som det knytter titusener av småbønder til bryggerienes skjebne. Dette er allianser som bryggeriene vil bruke for alt de er verdt når det blir stilt spørsmål om helseproblemene som ølet skaper for fattigfolk. Markedsføring er naturlig nok et viktig virkemiddel, i alle dets former. Store plakater som lover fattigfolk både velstand, styrke, helse og suksess på kjønnsmarkedet om de velger riktig ølsort. Lotterier og konkurranser med luksuriøse premier, for eksempel Carlsbergs konkurranse i Malawi der premien var gratis privatfly jorda rundt i sju dager med sju venner. Å spille på nasjonale, patriotiske strenger er én markedsføringsstrategi, slik som for ølsortene Kilimanjaro i Tanzania og Nile i Uganda. Ølsorter i alle prisklasser er et annet viktig markedsføringsgrep, fra de veldig billige til de dyre, eksklusive merkene. Samfunnsprosjekter også kalt Corporate Social Responsibility - blir brukt bevisst for å skape goodwill hos politikere og i befolkningen. Bryggeriene bygger skoler og helsestasjoner, de driver kampanjer mot aids og malaria, de skaffer brønner til landsbyer osv. Gode tiltak for målgruppene, men samtidig et ledd i bygging av image for selskapene. Vannprosjekter får unektelig en liten bismak når en vet at ølbryggerier sluker millioner av liter vann hvert år. Og at for hver liter øl som kommer ut som drikkevare, går det kanskje med tre til seks liter i produksjonen. forut nytt

14 14 forut nytt

15 Vold i nære relasjoner Menns alkoholbruk Alkoholmisbruk, særlig fyll, er en annen viktig faktor som øker hyppigheten og graden av konemishandling. Fulle mannfolk og vold mot partneren forekommer i praktisk talt hver eneste undersøkelse som er utført. Ulike strategier har vist seg nyttige for å redusere denne formen for vold. Rådgivning, selvhjelpsgrupper og redusert tilgang til alkohol gjennom avgifter, åpningstider og salgsbegrensninger har en åpenbar effekt, påvist gjennom mange studier. Sammenlignet med alkoholmisbruk (der sammenhengen med partnervold er konsekvent), er økonomiske sammenhenger mye mer kompliserte når det gjelder faren for konemishandling. Aktuell forskning tyder på at kvinners økonomiske deltakelse i enkelte situasjoner bakvendt nok kan øke forekomsten av partnervold, i hvert fall på kort sikt. Dette gjelder særlig der mannen ikke er i stand til å oppfylle sin kjønnsbestemte rolle som forsørger og kvinnen bidrar relativt mer til familien, eller der kvinnen tar en jobb som fraviker den sosiale konvensjonen. Underlagsmaterialet i de fleste undersøkelser som er utført rundt vold i nære relasjoner stammer hovedsakelig fra høyinntektsland. Det er usikkert om funnene er relevante for middel- og lavinntektsland også, men det er i hvert fall sikkert at det foreløpig mangler forståelse for at kjønnsbasert vold har mange årsaker. Det er derfor nødvendig med mer forskning for å finne hvilke faktorer som fører til vold og overgrep. Gateteater som setter fokus på partnervold. Partnervold er den vanligste formen for vold. Debatten går sterkt, også i Norge, om hvordan slik vold kan reduseres. «Kan man klare å redusere partnervolden, er det et godt utgangspunkt for å redusere vold generelt sett.» Dette kommer fram i en rapport skrevet av den amerikanske samfunnsforskeren Lori L. Heise: What Works to Prevent Partner Violence? Lori Heise er leder for det store internasjonale forskningsprosjektet STRIVE, som blant annet skal se på hvordan endring av alkoholvaner kan bidra til redusert spredning av HIV/AIDS. FORUT sitter i faggruppa for STRIVE-prosjektet for å bidra med kunnskap om alkoholpolitikk. Årsaker til vold Forebygging må være bedre enn behandling. Hva er de viktigste årsakene til partnervold, spør Heise? Hun skriver at det ikke er mulig å peke på noen enkeltfaktor. Det er heller slik at sannsynligheten for at en mann skal bli voldsutøver eller at et samfunn vil ha en høyere grad av voldelig adferd enn andre, er et resultat av mange faktorer. Størstedelen av rapporten omhandler særlig tre temaer: Kjønnsroller, vold i barndommen og menns alkoholbruk. Kjønnsroller Det er sterke bevis for at normer som gjelder maskulin autoritet, aksept for konemishandling og kvinners lydighet påvirker graden av overgrep i ulike sammenhenger. Disse kan være familiehistorikken, traumer og personlighet som menn og kvinner bringer med seg inn i parforholdet samt den daglige situasjonen paret lever i. Her spiller også omgivelsene inn, for eksempel budskap og normer som venner, familiemedlemmer og samfunnsinstitusjoner forsterker eller at vold er godtatt i visse sammenhenger. Når volden utøves i familien, dannes også mønsteret for menneskelig adferd. For å redusere partnervold må en jobbe spesielt med kjønnsroller og kjønnsnormer. Konemishandling er akseptert i mange samfunn, og det er forventet at kvinner underordner seg menn. Dette øker risikoen for at menn utøver vold. Dertil kommer mannens rolle som forsørger, seksuell aktivitet som et uttrykk for maskulinitet og skammen ved skilsmisse. Vold i barndommen Medvirkende årsaker til vold i nære relasjoner er opplevelse av vold i barndommen. Gutter som utsettes for hard, fysisk avstraffelse, som selv blir utsatt for overgrep eller som er vitne til at moren blir slått, har større sannsynlighet for selv å bli konemishandlere senere i livet. Mønsteret lar seg imidlertid bryte, og det er viktig å finne ut hvilke genetiske, situasjonsbetingede, kulturelle og livsløpsfaktorer som skiller dem som blir voldelige fra dem som klarer å bryte mønsteret. Lori Heise Lovendringer Samarbeid mellom kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper har kunnet vise til svært gode resultater ved å få igjennom lovendringer når det gjelder familievold og voldtekt. Reformene har spredd seg over hele kloden, kanskje med unntak av Midtøsten og mange land i Afrika. Lovene er blitt utvidet til også å gjelde psykiske og økonomiske overgrep i tillegg til fysisk og seksuell vold. Selv om den juridiske definisjonen av partnervold er blitt teoretisk sterk, er det likevel ingen dokumentasjon som viser noen praksisendring. At dette ikke er blitt dokumentert, betyr likevel ikke at endringer ikke har forekommet, men slike forskningsstudier er hittil mangelvare. Det er i det hele tatt relativt lite forskning og dokumentasjon rundt vold i nære relasjoner, hevder Lori L. Heise, som sterkt oppfordrer til mer forskning om temaet slik at man har et godt grunnlag for å sette inn mottiltak mot voldsutøvelsen. forut nytt

16 Zambia Framganger og tilbakeslag i Zambia Deltagerne på alkoholseminar i Zambia. Zambia er FORUTs nyeste partnerland. Det første året har vært svært rikt på begivenheter, og FORUTs lokale partnere har opplevd både framganger og tilbakeslag. Av Dag Endal FORUTs samarbeid med Zambia er konsentrert om programmet Rus som utviklingshinder. Planen var å bygge opp et samarbeid med lokale partnere over to-tre år. Alle slike planer måtte legges til side fordi alt skjedde mye fortere enn planlagt. Allerede utpå våren i fjor, etter bare noen få måneders kontakt, hadde FORUT et samarbeid med fem-seks store og viktige lokale organisasjoner, inkludert Kirkens Nødhjelp i Zambia. Etter ytterligere noen måneder dannet disse organisasjonene en alkoholpolitisk allianse for å drive påvirkningsarbeid mot myndigheter og opinionen. Ny alkoholpolitikk Samtidig oppsto det en meget gunstig politisk situasjon, også dette mye raskere enn antatt. Zambia hadde siden 2006/2007 vært inne i en prosess for å utvikle en ny alkoholpolitikk. Denne prosessen hadde stoppet opp av flere grunner. Alkoholindustrien hadde overtatt prosessen, og de få frivillige organisasjonene som hadde deltatt, hadde trukket seg i protest. 16 forut nytt Med den nye alliansen av frivillige organisasjoner og et par nasjonale kurs arrangert av FORUT, så helsedepartementet muligheten for å invitere til en ny prosess. En ny tekst ble skrevet, der innspillene fra organisasjonene ble tillagt avgjørende vekt, og FORUT ble invitert til å skissere et nytt opplegg for alkoholbeskatning i Zambia. Parallelt med denne prosessen har den relativt nyinnsatte regjeringen vist handlekraft i alkoholpolitikken. De forbød tidligere i 2012 salg av brennevin i plastposer, og de begynte å håndheve skjenketidene nye og strengere salgs- og skjenketider. Disse begivenhetene har alarmert alkoholindustrien i Zambia. Mye står på spill for dem, og selskapene har de siste ukene drevet intens lobbyvirksomhet for spesielt å få omgjort håndheving av nye skjenketider. Midt i oktober valgte regjeringen å gi etter for industriens krav og trakk tilbake de nye bestemmelsene. Nå mobiliserer frivillig sektor til et motstøt. Under ledelse av KFUM i Zambia, og med støtte fra mange organiserer, skal folkemeningen i de større byene bli synliggjort. Mye har skjedd i alkoholpolitikken i Zambia det siste året. Sist ord er definitivt ikke sagt. Det er nå forbudt å selge spritposer i Zambia.

- utvikling for alle

- utvikling for alle - utvikling for alle FORUT FORUT en effektiv organisasjon med godt prosjektarbeid. Konsulentfirmaet Scanteam evaluerte FORUTs arbeid på oppdrag av Norad i 2008. I konklusjonen heter det blant annet: I

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV OG REIDSLIV FOTO: ILO /. KHEMK Før rollespillet starter, skal klassen deles i 6 grupper som inntar hvert sitt perspektiv. Rollegrupper vil være arbeidstakere, arbeidsgiver, SENRIO myndigheter, forbrukere,

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder

BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er FORUT-fadder BLI FORUT-FADDER! Ragnhild Sælthun Fjørtoft er Som betaler du 200 kroner i måneden. Registrer deg i dag på www.forutfadder.no eller bruk innmeldingsblanketten i denne folderen. FORUT er ein organisasjon

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Et arrangement av Hafrsfjordvikingene

Et arrangement av Hafrsfjordvikingene Et arrangement av Hafrsfjordvikingene Sist år (2007) arrangerte Hafrsfjordvikingene en stor og innholdsrik vikingfestival på øya Rott. I årene før dette har flere av oss vært ansvarlige for Hafrsfjordspillenes

Detaljer

CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7.

CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7. CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7. KOLIBRI UNDERVISNING GRUNNSKOLEHEFTE NR. 7. Teatergaten 18, 5010 Bergen -55 90 96 90 - info@kolibricarf.no - www.kolibricarf.no - Kontonr: 3411 22 82159

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo Dette opplegget kan brukes som en del av katekesen i Adventstiden med 1.-3. klasse. Målgruppen er både

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER.

HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER. SOS -BARNEBYER HERMANN GMEINER, FØDT 1919 I ØSTERRIKE, GRUNNLEGGER AV SOS BARNEBYER. FILOSOFI: DET BLIR IKKE FRED I VERDEN BARE VED AT NOEN POLITIKERE SETTER SINE SIGNATURER PÅ ET STYKKE PAPIR SOM DE KALLER

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer