-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR NYTT NR Norske korrupsjonsregler. Kappløpet om Afrika.

Transkript

1 -nytt NYTT FRA Nr GAMBIA FORUT Mange julegaveidéer i nettbutikken forut.no PARTNER SIERRA LEONE PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR NYTT NR Norske korrupsjonsregler Kappløpet om Afrika Nytt skolesenter Det er ikke tanken som teller

2 NYTT FRA Denne utgaven inneholder: Kvinners rett og menns ansvar Denne lederen er en hyllest til Malala og alle andre kvinner som står opp og kjemper sin kamp mot urettferdighet og undertrykking. Det er en hyllest til de modige, som med fare for sitt liv egentlig bare ber om det som er selvfølgelig nemlig at jenter og kvinner skal ha de samme muligheter og PARTNER rettigheter som SIERRA LEONE sine brødre og ektemenn, fedre og onkler. PARTNER SIERRA LEONE Den femten år gamle pakistanske jenta Malala Yousafzai er elev og blogger fra Mingora i Swat-distriktet. Malala var bare elleve år da hun begynte å skrive dagbok anonymt for BBC på urdu. Femten år gammel var hun en kjent blogger som uttrykte sterk kritikk av det menneskefiendtlige Taliban-regimet. Hennes kamp for jenters rett til utdanning ble for sterk kost for ekstremistene. Hennes stemme måtte bringes til taushet. Heldigvis mislyktes de i sitt feige forsøk på å ta livet av henne. NYTT NR GAMBIA FORUT FORUT NYTT NR Det tradisjonelle likestillingsarbeidet har vært tuftet på iden om å styrke kvinner og kvinneorganisasjoner til å stå opp for sine rettigheter og kjempe for økt innflytelse. Det har vært å gi kvinner en stemme, å støtte kvinners økonomiske utvikling, sørge for lik rett til utdanning og støtte dem i kampen mot vold. Dette har vært og er en helt nødvendig del av kvinnekampen. Skal vi nå målet om reell likestilling, må imidlertid også menn involveres og inkluderes i arbeidet. 4 Nytt skolesenter 12 Kappløpet om Afrika Globalt sett er det menn som har makta og menn som legger premissene for politikk og samfunnsliv. Spesielt farlig blir det når menn definerer politikk ut ifra religion og fanatisk, religiøst ståsted. Det fører til grenseløs intoleranse og ekstremisme, uansett hvilken religion slik fanatisme springer ut fra. Det er derfor nødvendig å jobbe med menn, med deres oppfatning av mannsrollen og hvilken adferd menn definerer inn i begrepet maskulinitet. Solidaritet er å bry seg, solidaritet er å stå sammen med den som rammes, ikke bare i tanke og ord, men også i handling. Det er fristende å sitere et vers fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove», selv om diktet var skrevet i forbindelse med helt andre begivenheter enn det som omtales her: Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme! Menn verden over bør følge Arnulf Øverlands ord, og kritisk vurdere sin rolle og utøvelse av makt. De bør utfordre sine nedarvede og selvbestaltede privilegier, som fører til urett som rammer kvinner. 17 Norske korrupsjonsregler Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: forut@forut.no, Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Gry Thorleifsen, FORUT. Trykk: Grøset Forsidefoto: Morten Lønstad. Redaksjonen avsluttet 6. november Utgitt med støtte av Norad. Morten Lønstad, generalsekretær Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: GAVEKONTO:

3 Afrikanske ledere oppfordrer til å investere i arbeidsplasser og infrastruktur Kigali, Rwanda, 30. oktober 2012 En unik samling av eksperter og afrikanske statsoverhoder oppfordret næringslivet, lokalsamfunnet og politiske ledere til å hjelpe til med å kanalisere kontinentets imponerende vekst i økonomiske muligheter for vanlige borgere. Under åpningen av landets første afrikanske, økonomiske konferanse, sa Rwandas president Paul Kagame: I Rwanda har vi innsett at politikk og økonomi går hånd i hånd, og vi har gjort et bevisst valg for helhetlig utvikling basert på vår politiske virkelighet. Dette har stort sett gitt positive resultater. Fattigdomsnivået er betydelig redusert med 12 prosent fra 56,9 prosent til 44 prosent på fem år. Afrika har klart seg godt gjennom finanskrisen og oppnådd betydelige fremskritt på området fattigdomsbekjempelse og menneskelig utvikling. Imidlertid sliter regionen fortsatt med høy grad av fattigdom, sult, arbeidsledighet, ulikhet og ulik tilgang til ressurser. I det første tiåret av dette århundret, med unntak av 2008, opplevde Afrika usedvanlige økonomiske resultater og vekst i BNP per innbygger, sier Helen Clark i FNs utviklingsfond. Men mange land har langt igjen når det gjelder å omsette veksten i høyere menneskelig utvikling. Bevisste tiltak og målrettede investeringer er nødvendig for å gjøre vekst ikke bare rask, men også inkluderende og bærekraftig. Deltakere på åpningsdagen sa at den viktigste faktoren for kontinentet var å skifte fra en råvarebasert til en innovativ, allsidig økonomi i en tid da utenlandske direkteinvesteringer, bistand og pengeoverføringer tørker opp. Donald Kaberuka fra den afrikanske utviklingsbanken understreket behovet for langsiktige løsninger. Han foreslo at Afrikas vekst bør omfatte forskning på hvordan afrikanske land internt kunne finansiere egen utvikling og lære av hva som har gått galt globalt for å omstrukturere sin politikk. Afrika må investere i kvalitetsutdanning for å Olusegun Obasanjo, Nigeria hindre at fattigdommen arves fra generasjon til generasjon, sa Kaberuka. Inkluderende utvikling må inkludere likeverd, likestilling og folkelig deltakelse ikke bare i politikken, men også i økonomien, og selvfølgelig må det være åpenhet som gjør at de styrte tror og har tillit til dem som styrer dem, sa den tidligere presidenten i Nigeria, Olusegun Obasanjo. The African Economic Conference er organisert som en møteserie med åpne, tematiske debatter. Konferansen utgjør et unikt forum for politiske ledere, akademikere og nye talenter fra kontinentet for å diskutere løsninger på Afrikas presserende utviklingsspørsmål. (Kilde: FNs utviklingsfond) Paul Kagame, Rwanda forut nytt

4 India The Concerned for Working Children med omfattende utbygging i India: Økt innsats for barns rettigheter Siden tidlig på 1990-tallet har FORUT vært aktive i arbeidet mot barnearbeid og styrking av barns rettigheter. Av Ingvar Midthun Denne innsatsen pågår blant annet gjennom organisasjonen The Concerned for Working Children, CWC, i India. Innsatsen handler om organisering og mobilisering av barnearbeidere og andre unge som sentrale medspillere i kampen mot nettopp barnearbeid. Nå tas et nytt og romslig skole- og ressurssenter på sørvestkysten i bruk fordi en finansiering fra Norge kom på plass våren Åpning av første byggetrinn Det er 28 dampende varmegrader i utkanten av byen Kundapur i delstaten Karnataka denne oktoberdagen i Et tog av barn og voksne er på vei til en stor byggeplass som skal bli Namma Nalanda. Dette kan oversettes til lærestedet vårt. Namma Nalanda bygges ut med barnehage, grunnskole, et helsetilbud og et senter for yrkesutdannelse innen blant annet søm, håndverk og snekkerfag. I tillegg skal det gamle skolesenteret og boligkvarteret Namma Bhoomi rehabiliteres som et større boligog omsorgstilbud for tidligere barnearbeidere og andre unge som har falt ut av skolen. I dag har rundt 100 barn et tilbud på stedet. Når Namma Nalanda er ferdig bygget, vil det være plass til over dobbelt så mange. I tillegg kommer et omfattende feltarbeid som når fram til flere tusen unge og deres familier flere steder i regionen. Mer og bedre innsats CWC startet sitt arbeid blant barnearbeidere og fattige familier på 80-tallet. Siden starten har organisasjonen fokusert på barns medbestemmelse 4 forut nytt og et omfattende utviklingsarbeid rundt bærekraftig utvikling og videreføringen av gode indiske tradisjoner for nye generasjoner av unge. Det betyr at skolegangen også handler om indisk historie og videreføring av lokal tradisjon og byggeskikk i tillegg til målet om at alle barn skal gå på skolen og ikke droppe ut fordi fattigdom tvinger dem inn i lønnet arbeid altfor tidlig. Kavita Ratna i CWC er blant dem som stolt følger opptoget på vei til Namma Nalanda denne oktoberdagen. Hun gleder seg over at organisasjonen nå kan øke innsatsen for barns rettigheter. Vi når allerede fram til omlag barn årlig. Hele tiden har vi jobbet direkte med fattige barn og deres familier, samtidig som vi har drevet aktiv påvirkning av lokale og sentrale myndigheter som ikke gjør nok for at alle barn får skolegang i India. I 2012 ble vi nominert til Nobels fredspris sammen Kavita Ratna. med Redd Barna og Unicef, og det viser at vi er en seriøs og viktig organisasjon, sier Kavita. En bank flere bedriftskunder FORUT har støttet The Concerned for Working Children i en årrekke og sett resultatene av arbeidet som er gjort i forhold til enkeltfamilier og samfunnspåvirkning. I flere år har det vært et ønske at aktiviteten skulle trappes opp. Derfor søkte FORUT etter en økonomisk bidragsyter til utbyggingen av Namma Nalanda våren Sandnes Sparebank svarte på utfordringen, og sammen med et knippe næringslivskunder sørger de for en halv million kroner til utbyggingen av Namma Nalanda i Kavita forteller at denne økonomiske støtten har vært helt avgjørende for at første del av anlegget nå kan åpnes og tas i bruk. Vi har hatt planene liggende en stund, men med pengene fra Sandnes Sparebank og bedriftskundene har vi endelig kunnet sette i gang utbyggingen. Innen utgangen av 2012 skal lokaler til en barnehage og to klasserom være helt ferdigstilt, sammen med kjøkken, kontorer og toaletter. Flere bygninger tas i bruk etter hvert som de ferdistilles. Tigergutter og medbestemmelse Shekaj er 12 år og leopardgutt i anledning åpningen av det første bygget ved Namma Nalanda. Han freser sammen med andre klassekamerater som er helsminket og leder opptoget på vei til nybygget der mer musikk og underholdning venter. Normalt henger det apekatter i trærne rundt skolen, men leopard- og tigerguttene har nok skremt dem bort i dag. På det som etterhvert skal bli et komplett kjøkken på Namma Nalanda lages det i stand tradisjonell rice-and-curry til to

5 India hundre personer, og Shekaj gleder seg til festmaten. Shekajs familie har reist til Bangalore mange timer unna i jakten på arbeid, mens Shekaj skulle bo hos noen slektninger. Det ble vanskelig for unggutten som falt ut av den offentlige skolen. CWC fanget opp Shekaj gjennom sitt lokale feltarbeid og skaffet ham en skoleplass og en plass på elevinternatet. Der har Shekaj funnet seg vel til rette, og skolehverdagen er på plass igjen. - Men jeg savner familien min selv om jeg trives hos CWC, sier Shekaj gjennom leopardsminken. FORUT på nye veier For FORUT er samarbeidet med Sandnes Sparebank og bedriftskundene en ny og viktig erfaring, først og fremst fordi det skaffer friske penger til ny satsing i et stort og viktig utviklingsprosjekt i India. Dette arbeidet får nå et betydelig løft gjennom det som skjer ved Namma Nalanda. I tillegg til alle barna som knyttes til senteret er det meget viktig for FORUT at CWC nå blir styrket i arbeidet med å påvirke lokale og sentrale myndigheter i India. Her utøves både praktisk innsats og langsiktig påvirkning for å endre holdningene til barnearbeid og barns rettigheter i India. Det indiske kunnskapsløftet Selv om alle barn i alderen 6 til 14 år i India har lik rett til gratis utdanning etter en utdanningsreform som ble satt i gang i 2010, mangler millioner av barn skolegang. Over store deler av India sliter den offentlige skolen med mangel på kvalifiserte lærere, egnede bygninger, lærebøker, lekeplasser og toaletter. PISA-undersøkelser i delstatene Himachal og Tamil Nadu viser at barna i disse områdene er nest dårligst eller dårligst i hele verden på alle kunnskapstester. Viktige grunner til at barn ikke møter eller dropper ut av skolen i India er ekstrem fattigdom, barnearbeid, mangel på adskilte toaletter for gutter og jenter, krav til egenbetaling for materiell og uniform, mangel på mat og lange og utrygge skoleveier. For mange indere i middelklassen har den offentlige skolen lenge vært oppfattet som altfor svak. Derfor går en fjerdedel av indiske barn i privatskole. Det fører igjen til at offentlige skoler får et sviktende elevgrunnlag som i sin tur fører til nedleggelser av offentlige skoler. Dette rammer utdanningsmulighetene til millioner av fattige i India og kan på sikt få store følger for landets produktivitet og økonomiske og sosiale utvikling. Kilde: Aftenposten Innblikk, september 2012 Shekaj og de andre klassekameratene leder an opptoget i anledning åpningen av det første bygget ved Namma Nalanda. Feltarbeid og endringsprosess Innsatsen mot barnearbeid og for barns rettigheter handler om kombinasjonen av korte og lange linjer. I det daglige handler det om flere hundre barn fra svært fattige familier som får tilbud om skolegang, helsehjelp og bistand til å fremme krav om ytelser de faktisk har rett på fra lokale myndigheter. Svært mange lever i ekstrem fattigdom og har ikke engang identitetspapirene som trenges for at de iallfall får et minimum av mat- og helsehjelp. I en større sammenheng handler innsatsen om å endre en holdning som sier at det er greit at barn brukes i hardt arbeid med risiko for egen helse. Barns rett til selvbestemmelse The Concerned for Working Children (CWC) er del av ekspertgruppen i FN for barns rettigheter, med spesiell vekt på artikkel 12 og barns rett til å uttale seg. Håpet om ekte demokrati hviler i barna. Retten til selvbestemmelse er barns svakeste rettighet. Retten omfatter også kvaliteten på tiltak og beskyttelse som gjelder barn. De har rett til adgang til alle styringsorganer, også staten. En regjering står til ansvar overfor barn og, er ikke bare velgjører. Hvordan skal vi involvere barn? Hvem skal konsulteres? Hvem representerer de barna som blir involvert? Hvordan rapporterer de tilbake til barna de representerer? Hva innebærer demokrati? Mange spørsmål må utredes. Voksne og barn har ofte få «virkelige» erfaringer med demokrati. Voksne bringes til taushet. Barn lyttes ikke til. Demokratisk deltakelse styrker de svake og CWC tar opp disse store spørsmålene i en lang rekke møter og arrangementer med lokalbefolkningen i sine prosjektområder og med myndighetene i både delstaten Karnataka og med sentrale myndigheter i India. CWC har også et omfattende internasjonalt organisasjonssamarbeid med partnere i Afrika, Europa, USA og i Asia. Nå øker denne innsatsen med åpningen av Namma Nalanda, samtidig som et kurs- og ressurssenter for lærere skal bidra til en utvikling og styrking av den offentlige skolen over hele Karnataka. Nominasjonen til Nobels fredspris 2012 viser at arbeidet har bred støtte i Norge og ellers i verden. (Les mer på side 21). marginaliserte, innskjerper inkludering og deltakelse og ivaretar en kultur med sekularisme og likestilling. I mange land er ordet «politikk» et fyord. Barn må oppdras til å kjenne sine konstitusjonelle plikter og rettigheter. Det er klare paralleller mellom kvinnebevegelsen og barnebevegelsen. Myndighetene er ansvarlige også overfor barn. Derfor er også barnekommunestyrer viktig. Lokale myndigheter står barna nær og har det nødvendige mandat til å behandle barnesaker. De kjenner barnets historie, vet hvem familien er osv. Det må bli lettere for barn å få adgang til lokalt styre, ikke bare når det gjelder saker som angår barn alene, men også saker som gjelder lokalsamfunnet som helhet. CWC liker gjerne å vise til et utsagn fra Mahatma Gandhi: In a gentle way, you can shake the world. forut nytt

6 India Saminas nye liv En dag i august 2012 hadde Samina en mulighet. Sist hun rømte fra sin arbeidsgiver i Bangalore i India hadde hun blitt funnet igjen og banket opp så kraftig at skadene fortsatt er synlige. Av Ingvar Midthun Denne augustdagen i 2012 forsvant tiåringen på nytt på lette bein ut av butikken og inn i menneskemylderet, men der kunne hun ikke bli, så hun ba om hjelp hos en nabo. Samina visste det ikke da, men det skulle bli starten på hennes nye liv. Tjuefire timer i døgnet, året rundt er det full fart hos organisasjonen Association for Promoting Social Action, APSA, i Bangalore. I år har denne ustoppelige aktiviteten for hjelp til barn i krise pågått i tretti år i et evig mylder av redningsaksjoner, skolegang, omsorgsovertakelser og overgang til selvstendige liv. FORUTs støttespillere i Norge bidrar i denne daglige og livsviktige innsatsen for barn, unge og fattige familier i Bangalore. I årsmeldinger og andre rapporter handler det ofte om statistikker og store tall, men denne gangen handler det først og fremst om Samina. Døgnet rundt for barn og unge Hverdagen hos APSA handler om raske små bein og skyer av sand etter fotballen over skolegården, vaktene på SOS-telefonen som er bemannet døgnet 6 forut nytt rundt, leken på krisesenteret og jentene på internatet som ler og lærer om rettigheter, matstell og ansvar. Aktivitetene innebærer trygghet og læring for omlag 150 unge hver dag, men også en bevisst forberedelse til et selvstendig liv med eget arbeid og egen bolig. Barna som etterhvert fullfører grunnskolen går ofte videre på APSAs yrkesskole og flytter til overgangsboliger andre steder i byen. Hverdagen handler om at barn i akutt krise kommer inn hver uke og at ungdommene må selvstendiggjøres og vike plassen for nye barn. Denne augustdagen i 2012 skulle altså Samina bli en av dem. Ved hjelp av naboen ble hun kjørt til APSAs krisesenter. Seks år og barnearbeider De første dagene og ukene var Samina engstelig og sterkt preget av utryggheten og overgrepene hun hadde rømt fra, forteller Sheila Devaraj i APSA. Sheila er en av grunnleggerne av APSA og blant dem som tok i mot Samina om kvelden den 22. august. Etterhvert fortalte Samina at hun kom fra en familie med en far som hadde store alkoholproblemer. Han hadde to koner og fire barn og klarte ikke å ta vare på dem alle. Forklaringen til Samina tyder på at hun var seks år gammel da hun ble overlatt til en annen familie som lovet å gi henne husly og skolegang. Siden så hun ikke mer til familien sin. Det ble ingen skolegang, men lange dager med husarbeid i den nye familien og mange timer i gavebutikken til mannen i den nye familien. Hun vasket gulvene og klærne i en familie med to voksne og to egne barn. Når hun ikke jobbet godt nok, ble hun straffet med mindre mat og etterhvert med fysiske overgrep. Hun ble der i fire år før hun klarte å rømme. Som tiåring kan Samina vaske et hus alene og bære fram varer i butikken, men hun kan hverken lese, regne eller skrive. Veien videre Veldig ofte er det variasjoner over den samme historien som gjentar seg for Sheila og de andre i APSA. Hver gang satses det fullt ut på at hjelpen skal være effektiv, god og målrettet for barna. Vi kartlegger og dokumenterer barnas forklaringer og fysiske tilstand ved ankomsten så langt det er mulig og anmelder de som har holdt disse barna fanget i arbeid, forteller Sheila. Mange av sakene havner i retten, og etterhvert kommer familiemedlemmer og andre på banen med krav på tilbakeført omsorg. Noen ganger er en slik tilbakeføring mulig, andre ganger vinner APSA fram med at barna må beskyttes på en annen måte. FORUT har fortalt dramatiske historier om andre barn i APSAs varetekt som sakte men sikkert kommer seg videre i eget liv med tilrettelagt grunnskoleundervisning og en yrkesutdannelse. - Et tett samarbeid med andre organisasjoner og en lang rekke arbeidsgivere i millionbyen Bangalore fører til at alle ungdommene som ønsker seg lønnet arbeid, får det etter fullført yrkesutdanning hos oss, forteller Sheila. Bangalore er kjent som Indias viktigste by for IT-utvikling og programmeringsarbeid. Derfor satser APSA mye på en dataopplæring arbeidsmarkedet i byen etterspør. Vil ikke hjem savner hjemmet Ute i skolegården sitter Samina endelig i sin egen skoleuniform og ser bort på arbeidsgjengen av voksne som legger nye avløpsrør i bakken. Samina er fortsatt ny hos APSA og usikker på hvordan livet skal bli. Noen dager har hun gode dager Samina sammen med Sheila Devarasj i APSA.

7 India med venner og latter mens andre dager er fulle av usikkerhet, savn og sårhet. Statusen for Samina er at en lokal rettsinstans har gitt APSA en midlertidig omsorgsrolle mens saken hennes utredes videre med tanke på straffeforfølgelse av familien som holdt henne borte fra skolen fordi seksåringen skulle brukes til arbeid. - Det er et vanskelig liv for ei ung jente, sier Sheila ettertenksomt. Samina har gitt klart utrykk for at hun ikke vil flytte hjem til sin biologiske familie, men samtidig har hun sagt at hun mest av alt ønsker at hele familien kan flytte inn hos APSA. Sheila smiler mildt og legger armene rundt Samina. Saminas ønske viser hvor vanskelig og arbeidskrevende dette er for et lite menneske, men også for oss som organisasjon. Det finnes ingen enkle løsninger i disse sakene, det finnes bare løsninger der vi åpner for en lang rekke muligheter i samarbeid med hvert enkelt barn i arbeidet for ei bedre framtid. Vi må lage en god skolehverdag og være trygge voksenpersoner. Samtidig må vi være våkne for tilpasninger utfra hvordan hvert enkelt barn utvikler seg, sier Sheila. Med grunnskoleplass til 150 barn og andre prosjekter som berører flere hundre familier i Bangalore er APSA en viktig kilde til forandring for mange av byens aller fattigste. I tillegg arbeider APSA også overfor myndighetene slik at den samlede innsatsen for barnearbeidere og deres familier i Bangalore skal bli bedre. I en by med omlag ni millioner innbyggere kan det virke som at det er små skritt framover. APSA og FORUT kan stille opp med en hel del, men til slutt er det Saminas egen harde innsats det virkelig handler om. Durga (til venstre) og Sumitra. Durga og Sumitra Tidligere har du kanskje hørt om Durga og Sumitra i ulike FORUT-sammenhenger. Her er statusen for de to jentene som satt ved siden av hverandre på et skolearrangement hos APSA i oktober 2012: DURGA er snart 17 år og har vil i løpet av 2013 ha jobbet seg gjennom hele grunnskolepensumet på APSAs Drømmeskole i Bangalore. Hun har samtidig vært gjenstand for en dramatisk dragkamp mellom familien som holdt henne innesperret som hushjelp og APSA som har rettslig vedtak på at organisasjonen skal sørge for trygghet og skolegang for jenta. Durga sier at hun blir sliten og lei seg av alle avhørene og rettsprosessen, men at det også gir henne styrke til å satse hardt på skolegangen som hun vet er nøkkelen til et bedre liv. SUMITRA er 21 år og har vært gift i halvannet år. Hun flyttet inn hos mannens familie. Der var det så strenge regler at paret flyttet ut til en egen leilighet sommeren Mannen til Sumitra har trygg jobb i et telefonselskap i Bangalore, mens Sumitra har permisjon fra jobben som førskolelærer i en av APSAs barnehager i byen. Sumitra har også en fortid som barnehushjelp uten skolegang. Hun kom til APSA som barn og fullførte både grunnskole og yrkesskole i et nært samarbeid med organisasjonen som hadde omsorgen for henne gjennom hele skole- og utdanningsløpet. Sumitra smiler lurt når vi spør henne om framtidsplaner og svarer at målet er en sterk og fri familie. Så får tida vise om Sumitra kommer tilbake til APSA som førskolelærer. De gode ringvirkninger Fattige samfunn blir mindre fattige når kvinner får opplæring og deltar i spare- og lånegrupper. Sparing er porten til småskalavirksomhet som gir kjærkommen inntekt til familien. I mange år har APSA i Bangalore, India, organisert kvinner i storbyens slumområder. Sparing i grupper gir kapital til inntektsbringende aktiviteter. Konseptet er enkelt. Kvinner kommer sammen og sparer noen rupier hver uke. Når den samlede potten har nådd en viss størrelse, kan en og en kvinne søke om å få låne en sum som gjør at hun for eksempel kan kjøpe seg en håndkjerre og noen varer for salg. Penger hun tjener på virksomheten, øker familiens levestandard, og hun betaler tilbake lånet slik at nye medlemmer i spare- og lånegruppen kan ta opp lån. Det er obligatorisk for kvinner som ønsker å bli med i en spare- og lånegruppe, at barna deres må slutte å jobbe. Kvinnene må avlegge et løfte om dette og love at barna deres får gå på skolen. I juni i år var 175 av gruppene som APSA jobber med, barnearbeidsfrie. Hvis kvinnene ikke klarer å oppfylle kravet, får de hjelp til å finne en løsning. Kvinne med egen butikk i slummen (øverst). Kvinnegruppe i Bangalore. forut nytt

8 India Alarmen går hos APSA: Innesperret og grovt utnyttet Av Ingvar Midthun APSA, Association for Promoting Social Action, driver både feltarbeid og påvirkningsarbeid overfor myndighetene rundt tema fattigdom og grunnleggende rettigheter for sårbare grupper. Denne oktoberkvelden var det erfaringen i felt som var viktigst etter at en større gruppe voksne og barn ble funnet innesperret og grovt utnyttet på en fabrikk i byen. APSA har god rutine for utrykning i samarbeid med politiet til adresser der det er tipset om at noen holder barn og unge som arbeidere, men denne gangen var oppdraget større enn vanlig. Tipset var at 18 voksne og barn ble holdt innesperret på en mursteinfabrikk i utkanten av byen. Sammen med politiet og tre andre hjelpeorganisasjoner koordinerte APSA en utrykning til området og fraktet hele gruppen til sitt hovedkontor der det ble rigget opp midlertidig husly, helsekontroll og avhørsrom. Lurt inn i tvangsarbeid Under aksjonen mot fabrikken ble prosessen mot fabrikkeieren startet samtidig som de innesperrede ble hjulpet ut. De innledende avhørene avdekket at gruppen var rekruttert fra delstaten Orissa lengre nord med løfter om gode arbeidsforhold og god betaling. Dette skjedde i juni 2012, men straks etter ankomst til fabrikken forsto de at noe var veldig galt. Sikkerhetsvakter sørget for at de ikke på noe tidspunkt fikk forlate fabrikkområdet, og betalingen var svært dårlig. Arbeidsdagene varte fra sju om morgenen til åtte om kvelden seks dager i uka. Ved flere anledninger skal de voksne ha blitt slått, og barna fikk ikke medisinsk tilsyn ved sykdom ifølge flere av de avhørte. Bruk av trusler overfor barna skulle forhindre at voksne forsøkte å stikke av fra området. Vi ble lovet 500 rupier for 1000 produserte mursteiner, forteller Gauri, som står utenfor kontorene til APSA morgenen etter redningsaksjonen med sønnen Kunu på armen. Men i virkeligheten har vi fått rupier i måneden. Det tilsvarer norske kroner. Sammen med resten av gruppa er hun nå først og fremst lettet og glad for at et tips om forholdene ved fabrikken førte til at de har fått hjelp. Nå gleder alle seg over at de får hjelp med en anmeldelse av fabrikkeieren før de også hjelpes med hjemreisen til Orissa. Handling og holdning Sheila Devaraj i APSA er fornøyd med at en stor Førsteside i Deccan Herald Gauri med lille Kunu på armen ønsker seg raskest mulig hjem til landsbyen i Orissa. aksjon er gjennomført som planlagt sammen med flere samarbeidspartnere. Hun mener aksjonen viser styrken som ligger i at flere organisasjoner samarbeider tett med politiet. På den måten blir de påtalemessige og personlige sidene i en slik situasjon blir tatt ordentlig hånd om fra start. Samtidig som aksjonen pågikk ble også mediene tipset om saken, noe som førte til et større førstesideoppslag i blant annet Deccan Herald. Vår oppgave er å hjelpe barn og fattige familier som utsettes for slike krenkelser, sier Sheila, og legger til at medieomtalen også er viktig fordi den setter fokus på uakseptable forhold i arbeidslivet. På den måten blir sakene også viktige i det holdningsskapende arbeidet til APSA. - Vår organisasjon har arbeidet med slike saker i tretti år, og vi merker et økende engasjement overfor slik behandling av sårbare grupper i det indiske samfunnet. Oppdraget APSA og andre organisasjoner har påtatt seg er enormt i et land med 1,2 milliarder mennesker og en av verdens raskest voksende økonomier. FORUT har vært med på innsatsen gjennom APSA i mer enn to tiår, og den utgjør en avgjørende støtte for barn og deres familier hver eneste dag. Du kan lese mer om APSAs innsats på apsabangalore.org eller forut.no. 8 forut nytt

9 Sierra Leone Hyggelig gjensyn Hun var lett gjenkjennelig der hun kom gående mot meg i skolegården på Rural Secondary School i Waterloo, like utenfor Freetown i Sierra Leone. Det var åtte år siden sist vi møttes, og da var hun bare seks år. Nå var hun blitt 14 og ei flott, ung jente, men ansiktet var ikke til å ta feil av. Det var riktignok mer alvorstynget enn jeg var vant til, men hun var sikkert minst like spent på gjensynet som jeg. Det var Yebo! Av Morten Lønstad Første gang jeg møtte henne var i august 2003, i landsbyen Mabongisseh, der hun bodde med familien sin den gang. Jeg var på besøk for å drive såkalt research for den neste barneaksjonen som skulle utvikles. Jeg var på utkikk etter et spennende miljø og et barn som kunne være hovedperson i fortellingen til norsk barn om barns levekår i Sierra Leone. I den anledning deltok jeg på et stort folkemøte i landsbyens FORUT-bygde skole, og Yebos lille, blide ansikt tittet fram blant store og små i den relativt mørke salen. Der og da bestemte jeg meg for at hun og familien hennes måtte forespørres om hun kunne være barneaksjonens hovedperson. Yebo i skolegården. Mabinthi, Morten og Yebo. Jeg traff henne igjen i november samme år da vi startet produksjonen av barneaksjonen Sangen om Yebo. Året etter, høsten 2004, var inntil nå siste møte med henne og familien. Da var jeg på besøk for å lage flere videoopptak. Med meg hadde jeg også musikeren Geirr Lystrup, som året før hadde laget en kampanjesang om Yebo. Nå skulle han få møte henne og hente inspirasjon til å lage en hel CD om Yebo og livet i Mabongisseh. Historien som fulgte kjenner de fleste av FORUTnytts lesere. Yebo ble «kjendis» i Norge, og om lag barn har ikke bare lært henne å kjenne, men blitt venn med henne gjennom norske barnehagers deltakelse i FORUTs barneaksjon. Jeg husker jeg var på besøk i en barnehage der barna måtte bort og gi en klem til Yebo, som var avbildet på en stor plakat på veggen, når de kom til barnehagen om morgenen. Jeg våger å påstå at antall mennesker i Norge som har hørt om henne kanskje er mer enn dobbelt så mange, ikke minst fordi Yebo ble samtaleemne rundt mangt et middagsbord når barna kom hjem fra barnehagen. CD-en ble svært populær, og den fikk for øvrig Spellemannprisen for beste barneplate i Nå har hun, moren og søstrene flyttet til Waterloo. Det er nemlig ikke noe ungdomsskoletilbud i Mabongisseh. Faren bor fortsatt i landsbyen, der han er lærer ved barneskolen. Ved mitt besøk er han imidlertid sammen med familien. Både Yebo og storesøster Mabinthi går på Rural Secondary School. Lillesøster Raba, som var baby på mammas rygg i 2004, har også begynt på skolen. Faren kunne imidlertid fortelle den triste historien om lillebroren Ali, som brått døde for to år siden. Det er usikkert hva som feilte ham, men mye tyder på at han fikk hjernehinnebetennelse. Det minner meg om at avstanden mellom liv og død er mye kortere i Sierra Leone enn i Norge. Det ble et kort, men flott møte med Yebo og familien hennes. Til sommeren skal hun ta ungdomsskoleeksamen. Går det bra, venter forhåpentligvis nye skoleår på videregående skole. forut nytt

10 Tilbake etter 17 år Endelig kan livet starte på nytt. Familien har vært internt fordrevet i 17 år, og det føles nesten uvirkelig at vi nå er tilbake på hjemstedet vårt. Det sier Balasingham som er 59 år. FORUT-nytt møtte ham den dagen han fikk overlevert sitt nye, lille hus i Itavil helt sør på Jaffnahalvøya. Balasingham har fem døtre og to sønner. De yngste barna har aldri bodd i Itavil før. Nå ser han fram til å kunne dyrke jorda si igjen. De to sønnene hans er dagarbeidere, og sørger for familiens inntekt inntil jordbruksproduksjonen kaster av seg. Balsingham (59) sammen med en av sine døtre, Malarveli(22) foran det nye huset. Knebling av kritisk journalistikk Frederica Jansz, sjefredaktør av den regimekritiske avisen The Sunday Leader i Sri Lanka, er sparket fra stillingen etter at en ny eier har overtatt avisen. Dette er et nytt slag mot den frie journalistikken i Sri Lanka. Frederica Jansz overtok stillingen som sjefredaktør etter at den tidligere redaktøren, Lasantha Wickrematunge, ble drept i 2009 etter lengre tids kritisk journalistikk. - President Rajapakse og hans folk har nå klart å kvele den eneste uavhengige røsten som var igjen, den eneste avisen som fortsatt stilte dem til ansvar, uttaler Jansz i et intervju i Bistandsaktuelt. Jansz er en prisvinnende journalist og redaktør med lang erfaring i gravende journalistikk. Jansz har fått mange tusler gjennom sin tid som redaktør, inkludert dødstrusler. The Sunday Leader har vært 10 forut nytt ansett som den eneste gjenværende avisen som har gått myndighetene nærmere etter i sømmene på en uavhengig måte. Avisens (og uten tvil hennes) motto er «Unbowed and unafraid». Nå er det fare for at denne stemmen stilner. Den nye eieren, Asanga Seneviratne, har gitt ordre om at intet ufordelaktig må publiseres om presidentfamilien. Lederartikkelen som er skrevet etter at Jansz måtte gå, ligner nå til forveksling det man kan finne i alle andre aviser i Sri Lanka, sier FORUTs utenlandssjef Ståle Stavrum i en kommentar til redaktørutskiftningen. Det er åpenbart for alle at det kan medføre en høy personlig kostnad å signere artikler som er kritiske mot den sittende regjeringen. Resultatet er en stadig mer servil presse, fortsetter han. Avskjedigelsen av Frederica Jansz er dårlige nyheter for media i Sri Lanka, hevder Article 19*, som tidligere har advart menneskerettighetsorganer i FN om at presidentens folk var i ferd med å kjøpe opp privat presse og media for å få kontroll over redaksjonene. *Article 19: Organisasjon som kjemper for ytringsfriheten.

11 Bestemor Mamiakamo i Sierra Leone Mamiakamo bor i landsbyen Maronka i Sierra Leone. Det er ikke mange gamle folk å se i dette landet der forventet levealder er rundt 40 år, halvparten av det vi har i Norge. Av Annlaug Fludal Hvor gammel hun er, vet hun ikke helt selv. Hun tror hun er i slutten av 70-årene, kanskje til og med 80 år, sier ungdommene som hjelpsomt formidler spørsmålene. Maronka landsby ligger i nærheten av byen Port Loco der FORUT har et av de to feltkontorene. I dette området snakker de det lokale språket timne som er morsmålet til rundt en tredjedel av de nær seks millioner innbyggerne i Sierra Leone. Mamiakamo har født ni barn, men bare den yngste, sønnen Abilai Bengoa vokste opp. Alle de andre døde under fødselen eller av sykdommer mens de var små. Bestemor Mamiakamo er med og ser på når det blir bygd ny skole i landsbyen. FORUT Sierra Leone bygger to nye skolebygninger hvert år og organiserer innkjøp og utlevering av materialer til byggeplassen. På hver byggeplass blir det hyret inn en lønnet byggeleder og noen få arbeidere. I tillegg deltar mange fra landsbyen på frivillig basis. De får Bestemor Mamiakamo ikke lønn, men får utdelt mat. Sønnen til Mamiakamo er med på denne «work for food»- dugnaden. Kona er død og han har alle de tre barna med seg til byggeplassen denne dagen. Datteren Amatsoa på fem år gleder seg til å begynne på skolen når den er klar. Barn har gratis skolegang fra de er seks til de er tolv år gamle. Etter dette må foreldre eller noen andre betale skolepenger. Selv om de første årene er obligatoriske, er det mange, særlig jenter, som ikke blir sendt på skolen. Undervisningen skal foregå på engelsk, det offisielle språket i Sierra Leone, men innimellom må læreren likevel ta i bruk ett av de omtrent ti ulike, lokale språkene som finnes i landet. Egne toaletter, mindre seksuell trakassering Private toaletter gir ikke bare en helsegevinst, men viser seg også å skjerme kvinner mot voldtekt og annen seksuell trakassering. Dette året har FORUT gjennom partnerorganisasjonen RAHAMA bygget 320 private toaletter til hjemvendte internflyktninger i Sri Lanka. Sammen med toalettene er det også reist enkle, provisoriske hus som midlertidige boliger inntil eierne får råd til å bygge egne hus. De tidligere internflyktningene vender hjem til raserte hus og ødelagt infrastruktur, men gjenoppbyggingen er nå i full gang. Toalettene ble satt opp først og fremst ut ifra et hygiene- og helsehensyn, men de har også en annen viktig funksjon, nemlig at kvinner blir mindre utsatt for overgrep. Uten toaletter er eneste mulighet å gå ut i åkeren på naturens vegne, og dette har vært et stort problem fordi særlig enslige kvinner da har vært utsatt for voldtekt og annen seksuell trakassering. Et resultat av borgerkrigen er at det finnes mange enker i nordområdene, og i et samfunn som er preget av en sterk mannskultur, er dette i seg selv en utfordring. Det er vanskelig for en «kvinnestyrt» husholdning å klare seg økonomisk, men sysselsettingsprogram hjelper kvinnene å skaffe seg inntekter. forut nytt

12 Kappløpet om Afrika 130 år etter nå i nye former På slutten av 1800-tallet delte de europeiske stormaktene Afrika mellom seg. Det samme skjer i disse dager, men i nye former. Denne gangen er det multinasjonale bryggerier som er aktørene og øl som er redskapet. Av Dag Endal På slutten av 1800-tallet var alle de europeiske stormaktene på jakt etter landområder i Afrika; det som siden er blitt kalt «Kappløpet av Afrika». Rundt 1870 var ti prosent av afrikanske land kolonisert. Da 1. verdenskrig brøt ut i 1914, var det bare igjen to land som ikke var europeiske kolonier: Liberia og Abyssinia, det nåværende Etiopia. 12 forut nytt Den formelle oppdelingen av Afrika skjedde på Berlinkonferansen i , med den tyske kansleren Otto von Bismarck som vert. Da ble afrikakartet lagt ut over bordet og kontinentet fordelt mellom stormaktene med blyant og linjal. Nytt kappløp I disse dager er nye kappløp om Afrika på gang. Ett av dem handler om øl. Denne gangen er det multinasjonale selskaper som er aktørene, ikke europeiske stormakter. Kampen står ikke om landområder, men om kjøpekraften til den raskt voksende gruppen av unge, afrikanske forbrukere. Unge afrikanere er nå blitt til «lovende markeder» for direktørene i Heineken, Carlsberg, Guinness og SAB Miller. De unge i Afrika skal sikre overskudd for de multinasjonale når det går litt tregt med ølsalget i Vesten. Det skjer dramatiske endringer i Afrika. Kontinentet har fortsatt mye fattigdom, men et par andre utviklingstrekk er verdt å notere seg. Prognosene sier at halvparten av økningen i verdens befolkning de neste 20 årene, 700 millioner av 1,4 milliarder, vil komme i Afrika. Samtidig foregår det en rask økonomisk vekst i mange afrikanske land, sterkere enn i Østen, for eksempel. Seks av ti land med raskest voksende økonomi det siste tiåret befinner seg i Afrika. Dette er en svært fristende situasjon for multinasjonale selskaper som selger forbrukerprodukter: Mange nye forbrukere med økende kjøpekraft og

13 uten fastlagte kjøpevaner. Dette har også fire av de fem multinasjonale bryggeriselskapene notert seg. De er nå midt inne i en intens kamp om å kapre unge kunder i Afrika. «Brewers Scramble for Africa» kaller industrianalytikerne Just-Drinks fenomenet; bryggerienes kappløp om Afrika. Strategier utenom helsekonferansene Just-Drinks er et nettsted som rapporterer om den globale drikkevareindustrien. Der snakker industriens folk til markedet. Der får en høre planer og strategier som bryggeriene ikke legger fram på helsekonferanser. Regelmessig, siden rundt 2006, er direktører blitt sitert på at bryggerienes håp om framtidig profitt ligger i erobring av det afrikanske markedet. Direktørene viser til at ølforbruket har stagnert i mange andre deler av verden, mens Afrika bare har sett starten på en ventet sterk økning i øldrikking. Den som vil overleve som global øl-gigant, må sikre seg deler av denne økningen. «Very exiting indeed» er utrykk som blir brukt om framtidig vekst i ølforbruket i Afrika. Fire av dem fem store, Heineken, Carlsberg, Guinness og SAB Miller, har sine planer for hvordan de skal vinne kappløpet. De aller største, In-Bev AB, har valgt seg andre områder enn Afrika for å vokse. Bryggeriene bruker alle tilgjengelige metoder for å skaffe seg et forsprang foran konkurrentene. FORUT-nytt har tidligere omtalt hvordan industrien har forsøkt å ta kontrollen over alkoholpolitikken i sju-åtte land i det sørlige Afrika. Målet har vært å unngå at regjeringene setter i verk tiltak for å begrense selskapenes handlefrihet. Økonomiske og juridiske virkemidler Nå er det også avdekket at det blir brukt en lang rekke økonomiske og juridiske virkemidler for å vinne kappløpet. Oppkjøp av lokale bryggerier, sammenslåinger og samarbeidsavtaler er et knippe virkemidler som har vært viktige de siste tre-fire årene. «Enten sitter du ved bordet og spiser, eller så står du på spisekartet», som en analytiker har formulert det. Den som ikke klarer å kapre andre, blir spist selv. En del av oppkjøpsstrategien er å skaffe seg lokale produksjonsmuligheter, dvs bryggerier. Dette blir kombinert med en omlegging av råvarer fra importert malt til lokale vekster, for eksempel kassava. Dette sparer transport og penger, samtidig som det knytter titusener av småbønder til bryggerienes skjebne. Dette er allianser som bryggeriene vil bruke for alt de er verdt når det blir stilt spørsmål om helseproblemene som ølet skaper for fattigfolk. Markedsføring er naturlig nok et viktig virkemiddel, i alle dets former. Store plakater som lover fattigfolk både velstand, styrke, helse og suksess på kjønnsmarkedet om de velger riktig ølsort. Lotterier og konkurranser med luksuriøse premier, for eksempel Carlsbergs konkurranse i Malawi der premien var gratis privatfly jorda rundt i sju dager med sju venner. Å spille på nasjonale, patriotiske strenger er én markedsføringsstrategi, slik som for ølsortene Kilimanjaro i Tanzania og Nile i Uganda. Ølsorter i alle prisklasser er et annet viktig markedsføringsgrep, fra de veldig billige til de dyre, eksklusive merkene. Samfunnsprosjekter også kalt Corporate Social Responsibility - blir brukt bevisst for å skape goodwill hos politikere og i befolkningen. Bryggeriene bygger skoler og helsestasjoner, de driver kampanjer mot aids og malaria, de skaffer brønner til landsbyer osv. Gode tiltak for målgruppene, men samtidig et ledd i bygging av image for selskapene. Vannprosjekter får unektelig en liten bismak når en vet at ølbryggerier sluker millioner av liter vann hvert år. Og at for hver liter øl som kommer ut som drikkevare, går det kanskje med tre til seks liter i produksjonen. forut nytt

14 14 forut nytt

15 Vold i nære relasjoner Menns alkoholbruk Alkoholmisbruk, særlig fyll, er en annen viktig faktor som øker hyppigheten og graden av konemishandling. Fulle mannfolk og vold mot partneren forekommer i praktisk talt hver eneste undersøkelse som er utført. Ulike strategier har vist seg nyttige for å redusere denne formen for vold. Rådgivning, selvhjelpsgrupper og redusert tilgang til alkohol gjennom avgifter, åpningstider og salgsbegrensninger har en åpenbar effekt, påvist gjennom mange studier. Sammenlignet med alkoholmisbruk (der sammenhengen med partnervold er konsekvent), er økonomiske sammenhenger mye mer kompliserte når det gjelder faren for konemishandling. Aktuell forskning tyder på at kvinners økonomiske deltakelse i enkelte situasjoner bakvendt nok kan øke forekomsten av partnervold, i hvert fall på kort sikt. Dette gjelder særlig der mannen ikke er i stand til å oppfylle sin kjønnsbestemte rolle som forsørger og kvinnen bidrar relativt mer til familien, eller der kvinnen tar en jobb som fraviker den sosiale konvensjonen. Underlagsmaterialet i de fleste undersøkelser som er utført rundt vold i nære relasjoner stammer hovedsakelig fra høyinntektsland. Det er usikkert om funnene er relevante for middel- og lavinntektsland også, men det er i hvert fall sikkert at det foreløpig mangler forståelse for at kjønnsbasert vold har mange årsaker. Det er derfor nødvendig med mer forskning for å finne hvilke faktorer som fører til vold og overgrep. Gateteater som setter fokus på partnervold. Partnervold er den vanligste formen for vold. Debatten går sterkt, også i Norge, om hvordan slik vold kan reduseres. «Kan man klare å redusere partnervolden, er det et godt utgangspunkt for å redusere vold generelt sett.» Dette kommer fram i en rapport skrevet av den amerikanske samfunnsforskeren Lori L. Heise: What Works to Prevent Partner Violence? Lori Heise er leder for det store internasjonale forskningsprosjektet STRIVE, som blant annet skal se på hvordan endring av alkoholvaner kan bidra til redusert spredning av HIV/AIDS. FORUT sitter i faggruppa for STRIVE-prosjektet for å bidra med kunnskap om alkoholpolitikk. Årsaker til vold Forebygging må være bedre enn behandling. Hva er de viktigste årsakene til partnervold, spør Heise? Hun skriver at det ikke er mulig å peke på noen enkeltfaktor. Det er heller slik at sannsynligheten for at en mann skal bli voldsutøver eller at et samfunn vil ha en høyere grad av voldelig adferd enn andre, er et resultat av mange faktorer. Størstedelen av rapporten omhandler særlig tre temaer: Kjønnsroller, vold i barndommen og menns alkoholbruk. Kjønnsroller Det er sterke bevis for at normer som gjelder maskulin autoritet, aksept for konemishandling og kvinners lydighet påvirker graden av overgrep i ulike sammenhenger. Disse kan være familiehistorikken, traumer og personlighet som menn og kvinner bringer med seg inn i parforholdet samt den daglige situasjonen paret lever i. Her spiller også omgivelsene inn, for eksempel budskap og normer som venner, familiemedlemmer og samfunnsinstitusjoner forsterker eller at vold er godtatt i visse sammenhenger. Når volden utøves i familien, dannes også mønsteret for menneskelig adferd. For å redusere partnervold må en jobbe spesielt med kjønnsroller og kjønnsnormer. Konemishandling er akseptert i mange samfunn, og det er forventet at kvinner underordner seg menn. Dette øker risikoen for at menn utøver vold. Dertil kommer mannens rolle som forsørger, seksuell aktivitet som et uttrykk for maskulinitet og skammen ved skilsmisse. Vold i barndommen Medvirkende årsaker til vold i nære relasjoner er opplevelse av vold i barndommen. Gutter som utsettes for hard, fysisk avstraffelse, som selv blir utsatt for overgrep eller som er vitne til at moren blir slått, har større sannsynlighet for selv å bli konemishandlere senere i livet. Mønsteret lar seg imidlertid bryte, og det er viktig å finne ut hvilke genetiske, situasjonsbetingede, kulturelle og livsløpsfaktorer som skiller dem som blir voldelige fra dem som klarer å bryte mønsteret. Lori Heise Lovendringer Samarbeid mellom kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper har kunnet vise til svært gode resultater ved å få igjennom lovendringer når det gjelder familievold og voldtekt. Reformene har spredd seg over hele kloden, kanskje med unntak av Midtøsten og mange land i Afrika. Lovene er blitt utvidet til også å gjelde psykiske og økonomiske overgrep i tillegg til fysisk og seksuell vold. Selv om den juridiske definisjonen av partnervold er blitt teoretisk sterk, er det likevel ingen dokumentasjon som viser noen praksisendring. At dette ikke er blitt dokumentert, betyr likevel ikke at endringer ikke har forekommet, men slike forskningsstudier er hittil mangelvare. Det er i det hele tatt relativt lite forskning og dokumentasjon rundt vold i nære relasjoner, hevder Lori L. Heise, som sterkt oppfordrer til mer forskning om temaet slik at man har et godt grunnlag for å sette inn mottiltak mot voldsutøvelsen. forut nytt

16 Zambia Framganger og tilbakeslag i Zambia Deltagerne på alkoholseminar i Zambia. Zambia er FORUTs nyeste partnerland. Det første året har vært svært rikt på begivenheter, og FORUTs lokale partnere har opplevd både framganger og tilbakeslag. Av Dag Endal FORUTs samarbeid med Zambia er konsentrert om programmet Rus som utviklingshinder. Planen var å bygge opp et samarbeid med lokale partnere over to-tre år. Alle slike planer måtte legges til side fordi alt skjedde mye fortere enn planlagt. Allerede utpå våren i fjor, etter bare noen få måneders kontakt, hadde FORUT et samarbeid med fem-seks store og viktige lokale organisasjoner, inkludert Kirkens Nødhjelp i Zambia. Etter ytterligere noen måneder dannet disse organisasjonene en alkoholpolitisk allianse for å drive påvirkningsarbeid mot myndigheter og opinionen. Ny alkoholpolitikk Samtidig oppsto det en meget gunstig politisk situasjon, også dette mye raskere enn antatt. Zambia hadde siden 2006/2007 vært inne i en prosess for å utvikle en ny alkoholpolitikk. Denne prosessen hadde stoppet opp av flere grunner. Alkoholindustrien hadde overtatt prosessen, og de få frivillige organisasjonene som hadde deltatt, hadde trukket seg i protest. 16 forut nytt Med den nye alliansen av frivillige organisasjoner og et par nasjonale kurs arrangert av FORUT, så helsedepartementet muligheten for å invitere til en ny prosess. En ny tekst ble skrevet, der innspillene fra organisasjonene ble tillagt avgjørende vekt, og FORUT ble invitert til å skissere et nytt opplegg for alkoholbeskatning i Zambia. Parallelt med denne prosessen har den relativt nyinnsatte regjeringen vist handlekraft i alkoholpolitikken. De forbød tidligere i 2012 salg av brennevin i plastposer, og de begynte å håndheve skjenketidene nye og strengere salgs- og skjenketider. Disse begivenhetene har alarmert alkoholindustrien i Zambia. Mye står på spill for dem, og selskapene har de siste ukene drevet intens lobbyvirksomhet for spesielt å få omgjort håndheving av nye skjenketider. Midt i oktober valgte regjeringen å gi etter for industriens krav og trakk tilbake de nye bestemmelsene. Nå mobiliserer frivillig sektor til et motstøt. Under ledelse av KFUM i Zambia, og med støtte fra mange organiserer, skal folkemeningen i de større byene bli synliggjort. Mye har skjedd i alkoholpolitikken i Zambia det siste året. Sist ord er definitivt ikke sagt. Det er nå forbudt å selge spritposer i Zambia.