BEDRE RESULTATER ETTER 4 OG 12 MÅNEDER MED BIPOLAR SEMENTERT HEMIPROTESE ENN MED TO PARALLELLE SKRUER VED DISLOKERTE LÅRHALSBRUDD.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEDRE RESULTATER ETTER 4 OG 12 MÅNEDER MED BIPOLAR SEMENTERT HEMIPROTESE ENN MED TO PARALLELLE SKRUER VED DISLOKERTE LÅRHALSBRUDD."

Transkript

1 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 188 BEDRE RESULTATER ETTER 4 OG 12 MÅNEDER MED BIPOLAR SEMENTERT HEMIPROTESE ENN MED TO PARALLELLE SKRUER VED DISLOKERTE LÅRHALSBRUDD. Frede Frihagen, Lars Nordsletten, Jan Erik Madsen Ortopedisk avdeling, Bevegelsesdivisjonen, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Introduksjon: Parallelle skruer og (hemi)protese er de to mest vanlige måtene å behandle dislokerte lårhalsbrudd på. Det er fortsatt ikke klart hvilken behandling som gir best funksjonelle resultater. Metode: 217 konsekutive pasienter over 60 år med dislokerte intrakapsulære lårhalsbrudd ble randomisert til enten en Charnley/Hastings hemiprotese (n=106) eller osteosyntese (n=111) med to parallelle Olmedskruer. Ikke-ambulante pasienter ble ekskludert, men kognitiv svikt var ikke et eksklusjonskriterium. Pasientene ble etterundersøkt etter 4 og 12 måneder av fysioterapeut og sykepleier blindet for operasjonsmetode. Gjennomsnittsalder var 83 år (60-101) og det var 160 (74%) kvinner. Gruppene var sammenlignbare demografisk og med tanke på preoperative funksjon. 8 hofter i osteosyntesegruppen ble operert med hemiprotese pga irreponible brudd. Oppfølgingsandelen var 94% ved 4 måneder og 99% etter 12 måneder. Resultater: Osteosyntese Hemiprotese p Dødelighet 4 mnd 17 (15%) 19 (18%) 0,61 Dødelighet 12 mnd 23 (21%) 28 (26%) 0,32 Behandlingssvikt 43 (39%) 6 (6%) <0,001 Harris Hip Score 4 mnd (gjennomsnitt) ,001 Harris Hip Score 12 mnd (gjennomsnitt) ,006 Livskvalitet Eq5d VAS 4 mnd (gj.nitt) ,04 Livsvkvalitet Eq5d VAS 12 mnd (gj.snitt) ,06 Livskvalitet Eq5d index score 4 mnd 0,56 0,70 0,01 Livskvalitet Eq5d index score 12 mnd 0,52 0,70 0,01 Gangevne uten hjelpemidler 4 mnd 12 (14%) 28 (35%) 0,001 Gangevne uten hjelpemidler 12 mnd 28 (32%) 35 (48%) 0,04 Tabell: Resultater i behandlingsgruppene etter 4 og 12 måneder. Livskvalitetsresultatene er for pasienter med en Mini Mental Status (MMS-12) > hofter i osteosyntesegruppen ble reoperert, 39 av dem konvertert til hemiprotese. Alle tilfellene av behandlingssvikt i hemiprotesegruppen var infeksjoner. Det var 5 hemiproteser som lukserte, men alle forekom i osteosyntesegruppen etter konvertering til hemiprotese (p=0,03). Diskusjon: Det var flere komplikasjoner og reoperasjoner i osteosyntesegruppen, mens det var bedre funksjonelle resultater i hemiprotesegruppen etter 4 og 12 måneder.

2 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 189 TILFREDSHET, SMERTE OG LIVSKVALITET 4 MÅNEDER ETTER LÅRHALSFRAKTUR HOS PASIENTER BEHANDLET MED HEMIPROTESE ELLER SKRUER. Jonas Fevang, Jan-Erik Gjertsen, Stein Atle Lie, Tarjei Vinje, Leif Ivar Havelin, Kjersti Steindal, Ove Furnes, Lars B. Engesæter Nasjonalt Register for Leddproteser, Haukeland Universitetssykehus, 5021 BERGEN Hensikt: Å evaluere tilfredshet, livskvalitet og smerter hos pasienter med dislokerte lårhalsbrudd (Garden 3-4) behandlet med to skruer/pinner eller bipolar hemiprotese. Materiale og metode: I løpet av år 2005 rapporterte 53 av 55 sykehus til Hoftebruddregisteret. Standard registrerings-skjema utfylt av kirurg ble innsendt etter operasjon av hoftebrudd. Det ble registert 1054 pasienter med dislokerte lårhalsbrudd behandlet med pinner/skruer, mens 951 pasienter ble behandlet med bipolar hemiprotese. Et oppfølgingsskjema ble sendt ut til alle pasienter som fortsatt var i live 4 måneder etter primæroperasjonen. Dette inneholdt spørsmål om livskvalitet (EuroQol-5D), smerte (VAS) og tilfredshet (VAS). 642 (51%) pasienter besvarte og returnerte spørreskjemaet og 505 pasienter utfylte skjemaet korrekt hvorav 277 pasienter behandlet med skruer og 228 pasienter behandlet med bipolar hemiprotese. Resultater: Etter 4 måneder var pasientene som primært ble behandlet med hemiprotese mer fornøyd og de hadde signifikant mindre smerter enn pasienter operert med skruer/pinner. Tap av livskvalitet (EuroQol-5D) var signifikant mindre for pasienter som hadde fått hemiprotese sammenlignet med de som ble behandlet med skruer/pinner. Konklusjon: Pasienter som primært blir operert med hemiprotese etter dislokert lårhalsbrudd er mer fornøyd og har mindre smerter 4 måneder etter operasjonen enn de som blir behandlet med skruer/pinner.

3 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 190 SEMENTERT ELLER USEMENTERT HEMIPROTESE VED DISLOKERTE MEDIALE LÅRHALSBRUDD - TIDLIGE RESULTATER FRA EN PROSPEKTIV RANDOMISERT STUDIE Figved W 1, Opland V 2, Frihagen F 1, Jervidalo T 2, Madsen JE 1, Nordsletten L 1 1) Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo 2) Ortopedisk avdeling, Sykehuset Asker og Bærum, Postboks 83, 1309 Rud Innsetting av hemiprotese er en godt dokumentert og veletablert primærbehandling for dislokerte mediale lårhalsbrudd hos eldre, og er standardbehandling for denne pasientgruppen ved nær 2/3 av norske sykehus. Det finnes få gode studier som sammenlikner sementert og usementert hemiprotese ved behandling av lårhalsbrudd. Det er visse holdepunkter for at pasienter med sementert hemiprotese har mindre smerter. Det har vært rapportert alvorlige kardiovaskulære komplikasjoner og økt peroperativ dødelighet ved bruk av sement. Komplikasjonspanoramaet ved bruk av moderne usementerte hemiproteser er dårlig kartlagt. 230 dislokerte lårhalsbrudd hos 223 pasienter over 70 år ble inkludert i en prospektiv randomisert studie ved Sykehuset Asker og Bærum og Ullevål universitetssykehus fra til Pasientene ble randomisert til operasjon med en sementert (Spectron) eller usementert (Corail) bipolar hemiprotese og operert etter vanlige rutiner for øyeblikkelig hjelp. Pasientene blir fulgt med kontroller ved utreise fra sykehuset eller etter en uke, etter tre måneder og etter ett år. Studiens primære endepunkt er Harris hip score etter ett år. Fire pasienter i den usementerte gruppen ble konvertert til sementert protese peroperativt: En pga manglende protesestørrelse, to pga manglende rotasjonsstabilitet under preparering av femurkanalen og en fordi fracturen affiserte calcar. En pasient i den sementerte og to pasienter i den usementerte gruppen ble påført en periprotesisk fractur peroperativt. Det ble ikke registrert noen peroperative dødsfall, men en pasient fikk hjertestans og en fikk hjerteinfarkt under inngrepet, begge i den sementerte gruppen. Vi fant en signifikant forskjell i gjennomsnittlig operasjonstid som var 83 minutter (47-140) i den sementerte og 71 minutter (32-130) i den usementerte gruppen (p<0,001). Vi fant også en signifikant forskjell i gjennomsnittlig peroperativt blodtap som var 393 ml (0-1100) i den sementerte og 311 ml ( ) i den usementerte gruppen (P=0,001). Vi fant ingen signifikant forskjell mellom gruppene i antall liggedøgn, blødning på sårdren, totalt blodtap, transfusjonsbehov, behov for analgetika, Barthels ADL-index og grad av mobilisering etter en uke. Mortalitet en uke postoperativt var tre pasienter (2,7%) i hver gruppe. Vi presenterer de første data fra denne studien opp til en uke postoperativt. Resultatene av studien etter ett år vil foreligge høsten 2007.

4 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 191 BEHANDLING AV UDISLOSERTE OG MODERAT DISLOSERTE LÅRHALSBRUDD MED OLMEDSKRUER Bjørgul K 1 ; Reikerås O 2 1 Ortopedisk avdeling, Sykehuset Østfold, 1601 Fredrikstad; 2 Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, 0020 Oslo Lårhalsbrudd kan behandles ikke-operativt, med ostesyntese eller protese. For disloserte lårhalsbrudd anbefales ofte protese, mens osteosyntese er anbefalt for udisloserte brudd. Vi har sammenlignet brudd med antatt godt tilhelningspotensiale (moderat disloserte brudd) med udisloserte brudd som ble behandlet med to parallelle skruer (Olmed). Materiale og metode 225 udisloserte og 241 moderat disloserte frakturer ble fulgt prospektivt i 1-6 år. Vi sammenlignet reoperasjonsrate og mortalitet. Resultat Total reoperasjonsrate for udisloserte var 18,7 % og 32,8 % for moderat disloserte frakturer. For tilhelningskomplikasjoner var raten for udisloserte 8,9 % og 19,5 % for moderat disloserte. Det var ingen forskjell i mortaliteten mellom de to gruppene. Konklusjon Denne studien viser at det er signifikant øket risiko for reoperasjon etter osteosyntese for moderat disloserte brudd i forhold til udisloserte. Vi anbefaler hemiprotese for disloserte brudd med antatt nedsatt tilhelningspotensiale, og osteosyntese for udisloserte brudd. Den beste behandlingen for moderat disloserte brudd er uavklart.

5 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: ÅRS MORTALITET FOR PASIENTAR MED DISLOKERTE LÅRHALSBROT BEHANDLA MED TO SKRUER ELLER BIPOLAR HEMIPROTESE. T. Vinje, J. Fevang, J-E Gjertsen, S.A. Lie, K Steindal, L.B Engesæter, L.I. Havelin, K Matre, O. Furnes Nasjonalt register for Leddproteser, Ortopedisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Mål: Å finna eitt-års mortalitet etter dislokerte lårhalsbrot og identifisera faktorar assosiert med auka risiko for død. Pasientar: 2045 pasientar behandla for dislokerte lårhalsbrot (Garden 3 og 4) blei i 2005 rapportert til Nasjonalt Hoftebruddregister og inkludert i denne studien. Metode: I slutten av 2005 rapporterte 53 av 55 sjukehus operasjonar for proksimale femurfrakturar til hoftebruddregisteret. Pasientoverleving blei rekna ut ved hjelp av Kaplan- Meier overlevingsanalyse. Ulike faktorar sin påverknad for utfallet død blei estimert ved hjelp av Cox regresjon. Mortalitetsdata vart henta frå Folkeregisteret. Resultat: Av dei 2045 pasientane blei 1071 operert med 2 skruer og 974 med bipolar hemiprotese. 333 pasientar døyde i laupet av fyrste året etter operasjon, noko som gav samla eitt-års mortalitet etter dislokert lårhalsfraktur på 24%. Av desse var 170 opererte med 2 skruer og 163 med bipolar hemiprotese. Faktorar assosiert med auka risiko for død var høg alder, mannleg kjønn, demens og høg ASA klasse. Korkje operasjonsmetode eller preoperativ ventetid verka inn på risiko for død. Konklusjon: Det var ingen signifikant skilnad i eitt-års mortalitet mellom pasientar operert med 2 skruer og dei operert med bipolar hemiprotese.

6 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 193 INGEN MEDISINSKE HOLDEPUNKTER FOR AT PASIENTER MED HOFTEBRUDD MÅ OPERERES OM NATTEN Engesæter LB, Lie SA, Vinje T, Gjertsen JE, Fevang J, Furnes O og Havelin LI Nasjonalt Hoftebruddregister, Ortopedisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Hvor mye det haster med å få operert en pasient med hoftebrudd er uavklart. Nasjonalt Hoftebruddregister har nå vært i drift i vel 1½ år. Basert på data i dette registeret har vi sett på effekten av preoperativ ventetid på risiko for postoperativ død, på risiko for reoperasjon og på pasientene sin livskvalitet (EQ-5D) 4 og 12 måneder postoperativt. Metode: Siden januar 2005 har vi registrert operasjoner for proksimale femurfrakturer i Norge. I tillegg sender registeret et spørreskjema direkte til pasientene 4 og 12 måneder postoperativt. Dette skjemaet inneholder bl.a. opplysninger om livskvalitet vurdert med EQ-5D (funksjon, smerter og angst). Opplysninger om død er innhentet fra folkeregisteret. Analyser ble utfør ved Cox-regresjon med justering for kjønn, alder og ASA-gruppering. Resultater: Per var 8566 primære hoftebrudd rapportert. Gjennomsnittsalder ved fraktur var 81 år (8-104). 82 % var kvinner. 21 % (1777 pasienter) var døde og av de som var primæroperert etter januar 2005, var 5,7 % (491 hofter) reopererte av de utsendte 4-måneders skjemaer og 1284 av 12-måneders skjemaer var mottatt fra pasientene i utfylt stand. For 48 % (n=4115) var klokkeslettet for bruddet rapportert. Av disse var 98 % operert innen 4 døgn etter frakturen, med en gjennomsnittlig tid fra fraktur til operasjon på 19 timer (median 16 timer). Disse pasientene ble delt inn i 3 grupper etter tid fra fraktur til operasjon: <10 timer (1140 hofter, 28 %), timer (1282 hofter, 32 %) og >20 timer (1608 hofter, 40 %). Det var ingen forskjell mellom disse 3 gruppene i postoperativ mortalitet, i risiko for reoperasjon eller i livskvalitet 4 og 12 måneder postoperativ. Heller ikke i separate analyser for frakturene gruppert som mediale og pertrochantære var det noen forskjell. Konklusjon: Dataene i Hoftebruddregisteret viser ingen effekt av preoperativ ventetid på postoperativ mortalitet, på risiko for reoperasjon eller på livskvalitet 4 eller 12 måneder postoperativt.

7 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 194 EN ANALYSE AV 130 PASIENTER BEHANDLET FOR BRUDD I DISTALE FEMUR VED AKER UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN1999 TIL Trommer A, Clementsen T, Strømsøe K., Ortopedisk avdeling, Aker US Bakgrunn: I perioden 1999 til 2005 har man i alt behandlet 3846 pasienter for brudd i lårbeinet. Nærmere 2900 pasienter ble behandlet for brudd i proksimale lårbeinsende, mens 130 pasienter ble behandlet for brudd i nedre tredjedelen av lårbeinet. Som et ledd i kvalitetskontrollen av våre behandlingsrutiner har vi gjennomgått pasientmaterialet behandlet for brudd i denne delen av lårbeinet. Material og metode: Avdelingens eget hendelsesregister har dannet grunnlag for undersøkelsen. Alle pasienter innlagt ved ortopedisk avdeling blir fortløpende registrert med diagnose, tillegsdiagnoser, behandlinger og hendelser i form av komplikasjoner relatert til den aktuelle innleggelse. Pasientene ble fulgt opp etter en enhetlig protokoll og etterkontrollert frem til radiologisk bruddtilheling. Journalene og røntgenbildene til samtlige pasienter er gjennomgått for evalueringen av materialet. Resultater: I perioden man refererer har man i alt behandlet 130 pasienter, 120 kvinner og 10 menn, for brudd i nedre lårbeinsende. Median alder for gruppen var 85 (34-100) år. 120 pasienter hadde en eller flere tilleggsdiagnoser, hvorav hjerte-karlidelser var hyppigst. 63 pasienter ble behandlet konservativt mens 67 pasienter ble behandlet operativt. 6 pasienter var blitt behandlet ved annet sykehus og pga regiontilhørighet overflyttet til Aker universitetssykehus. Median liggetid for pasientene som gruppe var 8 (2-34) døgn (henholdsvis 4/14 konservativ/operativ). Av de 63 pasientene hvor en konservativ behandling ble innledet ble denne konvertert til operativ i løpet av de første 8 dagene hos 2 pasienter. 55 pasienter ble behandlet med blodig reposisjon og osteosyntese med en AO 95 0 kondylplate og 5 pasienter primært med lukket reposisjon og antegrad sperrenagling. En pasient med tidlig svikt etter distal sperrenagle (operert ved annet sykehus) ble reoperert 4 dager etter primæroperasjonen med fjerning av LIH nagler i proksimale femur og antegrad sperrenagling etter fjerning av den distale naglen. En pasient med en flere dager gammel, åpen grad 1 distal ekstraartikulær fraktur, ble operert med ekstern fiksasjon. To pasienter operert henholdvis med margnagle og vinkelplate, ble pga manglende tilheling operert med reosteosynthese og beintransplantasjon. 2 pasienter ble operert med en bred vinkelstabil LC-plate, hvorav en av disse ble reoperert med en AO kondylplate pga en svikt i den primære osteosyntesen. En pasient med bilaterale brudd døde under konservativ behandling tre dager etter innleggelsen Diskusjon: Det er fortrinnvis eldre pasienter, hovedsakelig kvinner, som tildrar seg brudd i nedre del av lårbeinet. De fleste pasientene har flere tilleggsdiagnoser og ofte betydelige riskofaktorer. Likevel tolererer disse pasientene åpen reposisjon og osteosyntese med en AO kondylplate godt. Relativt stabile brudd med manglende eller liten dislokasjon kan behandles konservativt. Ustabile dislokerte brudd som krever reposisjon i anestesi bør opereres. Velger man konservativ behandling må man raskt revurdere dette valget dersom pleie og omsorgsidealene ikke kan ivaretas tilfredstillende. AO 95 0 kondylplate er ved vår avdelingen fremdeles førstevalget som fiksasjonsalternativ i operativ behandling av denne pasientgruppen. Andre fiksasjonsmetoder må vurderes opp mot resultatene man har ved AOvinkelplate ved behandling av brudd i denne delen av lårbeinet.

8 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 195 EFFEKTEN AV HETEROTOP OSSIFIKASJON OG RESIDUAL DISLOKASJON PÅ KLINISKE RESULTATER 2 ÅR ETTER ACETABULARBRUDD Øvre S, Madsen JE, Røise O, Ortopedisk Senter, Ullevål universitetsykehus Bakgrunn: Heterotop ossifikasjon 3 og restdislokasjon etter kirurgisk behandling av acetabularbrudd er kjent for å gi et dårligere klinisk 1,2. Murphy og medarbeidere påviste en Odds Ratio på 1,41 for suboptimalt resultat ved heterotop ossifikasjon 4. Hensikten med denne studien var å evaluere om det forelå kvantitativ endring i klinisk outcome ved restdislokasjon og heterotop ossifikasjon etter kirurgisk behandling av acetabularbrudd. Pasienter og metode: I en 10-årig prospektiv kohort fra 1993 ble 450 pasienter behandlet. 41 døde initialt eller i løpet av de første 2 år. 201 pas. hadde 2 års follow-up. 13 ble eksludert pga. THR, 9 eksludert fordi outcome ble påvirket av andre skader enn acetabularbruddet og 72 pasienter ble konservativt behandlet. Dette gav 107 pasienter til studien. Harris hip score (HHS) ble brukt som instrument for klinisk outcome. Etter Brooker 3 var det 11 grad 1ektopisk beindannelse, 18 grad 2, 4 grad 3 og 1 grad 4. For 89 pasienter var det ingen residual dislokasjon i noen av de 3 røntgenprojeksjoner (ap, obturator og iliaca), mens 18 pas. hadde i gjennomsnitt et samlet step i de 3 på 3,9mm. Resultater: HHS Median Sd Min Max Opr.tid Snitt Alle (n=107) 88,2 93,0 14, min 1. Uten step, uten oss. (n=63) 90,6 96,0 13, min 2. Uten step, med oss. (n=26) 86,7 91,5 11, min 3. Med step, uten oss. (n=10) 90,1 96,0 12, min 4. Med step, med oss. (n=8) 71,8 79,5 20, min I gruppe 2 var Brooker grad 1,7 i snitt og 2,4 for gruppe 4. I gruppe 3 var det 4 enkle og 6 komplekse brudd og 1 enkel og 7 komplekse i gruppe 4. Operasjonstilgangene i gruppe 3 var 2 bakre, 6 fremre og 2 kombinerte. I gruppe 4 var det 2 bakre, 1 fremre, 1 kombinert og 4 med triradiær/annen tilgang. Konklusjoner: Heterotop ossifikasjon gir nedsatt outcome undersøkt etter 2 år. Kombinert med gjenværende step i acetabulum er reduksjonen betydelig. Step i seg selv kan ikke forklare reduksjonen, men oppfattes å være indikasjon på vanskelige håndterbare brudd med lang operasjonstid. Bruk av triradiær/annen operasjonstilgang ser ut til å være en selvstendig negativ faktor. 1. Matta JM. Fractures of the acetabulum: accuracy of reduction and clinical results in patients managed operatively within three weeks after the injury. J Bone Joint Surg Am 1996;78-11: Mears DC, Velyvis JH, Chang CP. Displaced acetabular fractures managed operatively: indicators of outcome. Clin Orthop : Brooker AF, Bowerman JW, Robinson RA, Riley LH, Jr. Ectopic ossification following total hip replacement. Incidence and a method of classification. J Bone Joint Surg Am 1973;55-8: Murphy D, Kaliszer M, Rice J, McElwain JP. Outcome after acetabular fracture. Prognostic factors and their inter-relationships. Injury 2003;34-7:512-7.

9 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 196 USTABILE SACRUMFRAKTURER - FUNKSJONELLE RESULTATER ET ÅR ETTER SKADEN Tötterman A, Glott T*, Madsen JE, Røise O Ullevål Universitetssykehus, Ortopedisk avdeling, Oslo *Sunnås sykehus, Forskningsenheten, Nesoddtangen Ustabile sacrumfrakturer er en spesiell utfordring i traumatologien, bland annet på grunn av den høye insidensen av tilleggskader. Lite er kjent om de funksjonelle resultatene etter slike frakturer og om faktorer som påvirker resultatene. Hensikten med denne studien var å beskrive funksjonelle resultater ett år etter skaden. Pasienter og metoder: 31 pasienter behandlet kirurgisk for ustabile sacrumfrakturer ble undersøkt gjennomsnittlig 1.4 ( ) år etter skaden i en prospektiv cohort studie. Arbeidsstatus, selvstendighet i ADL og SF-36 blev undersøkt. I tillegg undersøkte vi om det forelå sammenheng mellom funksjon og variablene: multitraume, frakturkarakteristika, utfall i naturlige funksjoner, gangevne og nerveskade. -1,56-1,31-1,03-0,82-0,76-0,74-0,3-0,44 Physical function Role physical Bodily pain General health Social function Mental health Vitality Role emotional -1,8-1,6-1,4-1,2-1 -0,8-0,6-0,4-0,2 0 Resultater: Pasientalder var 35 (19-63) år, 58 % (n=18) var multitraumatiserte. Det var 8 kvinner og 23 menn. 15 måneder etter skaden hadde 65 % av pasientene fått igjen normal ADL, men kun 33 % var tilbake i arbeid. Alle aspekter av selvopplevd helse var påvirket, spesielt de fysiske domenene (Se figur). Multitraume og problem i forhold til naturlige funksjoner hadde en negativ effekt på resultatene. Frakturkarakteristika var ikke assosiert med resultatene. Figur 1. Relativ reduksjon av SF-36 poeng hos pasienter med sacrumfraktur ett år etter skaden sammenlignet med Norsk referanse populasjon (Cohen effekt mål, stor effekt >0.8). Konklusjoner: Konsekvensene av en ustabil sacrumfraktur er betydelige ett år etter skaden, spesielt hos multitraumatiserte pasienter med utfall i naturlige funksjoner. Til tross for at majoriteten av pasientene oppnår selvstendighet i daglige funksjonene har ett flertal signifikante problemer mht arbeidsevne. Alle aspekter av selvopplevd helse (sosial-, mental- og fysisk-) er påvirket. I rehabiliteringen av disse pasienter bør alle aspekter av funksjonsnedsettelse identifiseres for å optimalisere etterbehandlingen.

10 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 197 KOMPLIKASJONER VED KIRURGISK BEHANDLING AV 149 ACHILLESSENERUPTURER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Natvik T, Fevang JM. Ortopedisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn: Ved HUS behandler vi de aller fleste achillessenerupturer operativt med senesutur og gipsing i plantarflektert stilling og overgang til ortose (evt. omgipsing til nøytral stilling) etter 2-3 uker. Total gips- og ortosetid 6-8 uker. Inngrepet gjøres enten på Sentraloperasjonsavdelingen (SOP) eller på poliklinikken i lokal eller spinalanestesi. Vi har hatt enkelte pasienter med svært ressurskrevende komplikasjoner. Vi ønsket derfor å se nærmere på insidensen av komplikasjoner og om anestesivalg eller operasjonssted hadde betydning for utfallet. Materiale og metode: Retrospektiv undersøkelse av alle pasienter behandlet operativt for achillesseneruptur i 2004 og Resultater: 149 pasienter ble operert i løpet av disse 2 årene, 123 (83%) menn og 26 (17%) kvinner. Alder 40 (20-84) år hos menn og 43 (26-89) år hos kvinner. 73 på venstre side, 76 på høyre side. 87 ble operert på SOP, og 62 på poliklinikken. 126 (85%) ble operert i lokalanestesi, og 23 (15%) i spinalanestesi. Blodtomhet ble brukt hos 20 pasienter. Komplikasjoner Total antall (%) SOP (%) Polikl. (%) Sårinfeksjon 3 (2,0) 2 (2,3) 1 (1,6) Sårruptur uten infeksjon 5 (3,4) 4 (4,6) 1 (1,6) DVT 2 (1,3) 2 (2,3) 0 Reruptur 2 (1,3) 1 (1,1) 1 (1,6) Kontroll ved annet sykehus 7 (4,7) 5 (5,7) 2 (3,2) Annet* 1 (0,7) 1 (1,1) 0 Ingen 129 (86,6) 72 (82,8) 57 (91,9) *Forlenget sene, senere reoperert med forkortning. Det var ingen forskjell i gjennomsnittlig ASA score mellom pasientene operert på SOP og poliklinikken (1,3). Gjennomsnittlig tid fra ruptur til operasjon hos pasienter operert på SOP og poliklinikken var hhv. 4,4 dager (0-62) og 1,8 dager (0-9). 90% av pasientene ble operert innen 5 døgn etter skaden. Hos disse var det ingen signifikant forskjell i komplikasjonsfrekvens mellom pasienter operert på SOP og poliklinikk. Imidlertid var det signifikant høyere komplikasjonsfrekvens hos pasienter operert med blodtomhet (p=0,02) og spinalanestesi (p=0,03). Konklusjon: Komplikasjonsfrekvensen er lav. Det var ikke økt komplikasjonsfrekvens hos pasienter operert på poliklinikk i lokalanestesi. Det var større komplikasjonsfrekvens hos pasienter som ble operert med blodtomhet og spinalanestesi.

11 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 198 PATELLA LUKSASJONER BEHANDLET VED ORTOPEDISK AVDELING AKER UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 1999 TIL 2005 E.F. Brouwer, K.Strømsøe. Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, Oslo, Norge Bakgrunn: Behandlingen av førstegangs traumatisk patellaluksasjon er omdiskutert. Vi ville se på korttids-resultatene av første gangs traumatisk patellaluksasjon operert med duplikasjon av det mediale patellaretinakelet i forbindelse med førstegangs luksasjon. Dette med bakgrunn i forestillingen om at en traumatisk luksasjon av patella fører til en femoropatellær instabilitet som disponerer for recidiverende luksasjon. Vi ønsket også å se på resultatene av sekundær stabilisering av en kronisk instabilitet i femoropatellær leddet ad modum Roux-Goldtwaith. Material og metode: Pasientene inkludert i denne undersøkelsen ble identifisert ved avdelingens hendelsesregister i perioden 1999 til Diagnosen ble verifisert anamnestisk og ved klinisk undersøkelse. Skaden ved førstegangsluksasjon ble videre dokumentert med en MRI undersøkelse. Behandlingen av førstegangsluksasjoner var operasjon med fjerning av eventuelle osteochondrale frakturfragmenter og duplikasjon av det mediane retinakelet. Leilighetsvis ble inngrepet kombinert med lateral kapsulotomi. Det ble på selekterte pasienter med mistanke om tilleggsskade gjort artroskopisk eksaminasjon av kneleddet. Kronisk instabilitet ble operert ad modum Roux Goldtwaith. Pasientenes journaler ble gjennomgått og der hvor ikke konklusiv avsluttende status var erkjennlig ble pasienten innkalt til en sluttvurdering. Resultater:Vi behandlet totalt 51 pasienter med median alder på 31 (16-96) år for patella luksasjoner. 36 var førstegangsluksasjoner hvorav 24 ble operert. 15 pasienter ble operert for residiverende patellaluksasjoner. Median alder for pasientene med førstegangsluksasjon var 35 (13-94) år mens den for gruppen med recidverende luksasjoner var 27 (16-64) år. Median liggetid for førstegangs-luksasjongruppen (N=36) var 4.6 (2-16) døgn mens median liggetid var 5,4 (2-15) døgn for pasientene operert med Roux-Goldtwaith (N=15).. Alle pasientene som ble operert ble operert i spinalanestesi. En alvorlig komplikasjon ble registrert i gruppen med residiverende instabilitet hvor en pasient fikk en post operativ artritt som krevde reoperasjoner i form av gjenntatte skyllninger og artroskopisk/åpen synovektomi. Det ble ikke observert reluksasjoner hos noen av de opererte pasientene. Forskjellen i opptreningstiden og tiden pasientene var sykemeldt var ikke signifikant forskjellig mellom pasientene operert for førstegangsluksasjon eller for en recidiverende luksasjon. Diskusjon: Det er ingen enighet om behandlingen av den primære traumatiske patellaluksasjonen. Recidiverende luksasjoner er imidlertid i dag gjenstand for operativ behandling. Da består behandlingen vanligvis i en medialisering av kreftene i femoropatellærleddets lengdeakse. Ved primær traumatisk patellaluksasjon, uten kjente disponerende faktorer, ødelegges strukturene i det mediale retinakelet og stabiliteten i femoropatellærleddet forandres. Det er derfor logisk å reparere skaden man mener disponerer for senere instabilitet med primær sutur. For å oppnå tilstrekkelig stramning medialt dupliseres retinakelet i tillegg med ca 1 cm. Preoperativ utredning med MR avdekker skadens omfang og eventuelle intraartikulære lesjoner som trenger behandling. Artroskopi er således kun i enkelte tilfeller nødvendig. Dersom MR undersøkelse ikke er mulig bør operasjonen regelmessig innledes med artroskopi. Resultatene etter stabiliserende medialisering av ligamentum patellae ved kronisk instabilitet viser seg også å gi resultater som er sammenlignbare med de man behandler med duplikasjon etter førstegangsluksasjonen. Usikkerheten omkring utviklingen av en mal tracking og retropatellær chondropati ved residiverende lukasjoner, gjør imidlertid at vi anbefaler duplikasjon ved den primære skaden fremfor å avvente en ny lukasjon. Pasientene vi har behandlet vil følges opp over tid for å se på utviklingen av retropatellær chondropati/artrose.

12 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 199 ETTERUNDERSØKELSE AV PASIENTER OPERERT FOR MANGLENDE TILHELING AV CLAVICULAFRACTUR Wensaas A, Madsen J. E Ortopedisk Senter, Ullevål universitetssykehus Bakgrunn: Platefiksasjon eventuelt med bentransplantasjon fra crista er etablert behandling ved symptomatiske claviculapseudartroser. Hensikten med denne studien er å kartlegge resultatene med denne behandlingen. Pasienter og metode: Studien er retrospektiv. Ved søk i sykehusets pasientregister er pasienter operert for claviculapseudartrose fra 1990 frem tom 2005 identifisert. Pasientene ble innkalt til klinisk og radiologisk etterundersøkelse. Disability of Arm Shoulder Hand (DASH) og Constant score ble registrert. Resultater: 23 pasienter ble i tidsrommet operert for claviculapseudartrose med platefiksasjon, 17 menn og 6 kvinner. To pasienter er senere DASH og Constant score hos 16 pasienter 25 mnd etter plateosteosyntese for claviculapseudartrose døde 120 av andre årsaker. Constant Gjennomsnittsalder var 42.1 ( score 61) år ved operasjon. Pasientene var operert 80 side operert i gjennomsnitt 27.7 (5 - Constant 180) mnd. etter skaden. 18 pasienter ble 60 score uoperert operert med DCP plate, en med 40 side LCP plate, en med T plate, en med DASH 20 score rekonstruksjonsplate og to med Hook plate. Bentransplantat fra crista ble 0 benyttet hos 14 pasienter pasienter ble reoperert pga komplikasjoner; en pga infeksjon på donorsted, to pga dyp infeksjon i operasjonssåret, en pga manglende tilheling, en pga en løsnet skrue og en med mistanke om dyp infeksjon hvor det viste seg å foreligge metastase fra storcellet lungecarcinom. 16 pasienter møtte til etterundersøkelse med gjennomsnittlig oppfølgingstid 25 (5-45) mnd. 15 av disse er tilhelet, mens en fortsatt har tydelig bruddspalte uten sikre tegn til tilheling. Gjennomsnittlig Constant score ved oppfølging er 81 (20-99) på operert side sammenlignet med 90,7 (70-100) på frisk side. Gjennomsnittlig DASH score ved oppfølging er 19,2 (0 63,3). Konklusjon: Undersøkelsen viser at metoden gir gode resultater med hensyn til tilheling. Constant score er noe lavere på operert enn på frisk side og DASH score er høyere enn i normalbefolkning. Dette indikerer at skulderfunksjonen ikke fullt ut normaliserer seg med denne behandlingen. Reoperasjonsraten pga komplikasjoner er høy, og infeksjoner er hovedproblemet.

13 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 200 AFFEKSJON AV PLEXUS BRACHIALIS ETTER PLATEFIKSASJON AV CLAVICULA- PSEUDARTHROSER Bråten M, Russwurm H, Benum P Ortopedisk avdeling, St. Olavs Hospital Trondheim Platefiksasjon av pseudarthroser i clavicula er et vanlig inngrep, og de publiserte resultater er gode. Til tross for den nære relasjon mellom clavicula og de underliggende nevrovaskulære strukturer er det rapportert få komplikasjoner fra disse strukturene. Vi har i løpet av de siste tre årene hatt tre pasienter med akutt plexusutfall etter platefiksasjon av clavicula-pseudarthroser, og presenterer våre erfaringer med disse. PASIENTER Pasient 1: 37 år gammel kvinne med hypertrofisk pseudarthrose midtre del av venstre clavicula. Ingen vesentlige nevrologiske fenomener preoperativt. Revisjon av pseudarthrose, reposisjon og fiksasjon med rekonstruksjonsplate. Ingen beintransplantasjon. Postoperativt komplett plexusutfall og paralytisk arm, normal sirkulasjon. Ny gransking av røntgenbilder ga mistanke om kompresjon fra callusklump under clavicula. Reoperert neste dag, det ble funnet en callusklump som ga kraftig kompresjon av plexus mot 1. costa. Etter at kompresjonen var eliminert hadde pasienten sakte klinisk framgang og hadde etter ett år bare moderate nevrologiske sekveler. Pasient 2: 29 år gammel mann med atrofisk pseudarthrose venstre side, ingen nevrologiske funn. Etter fiksasjon med rekonstruksjonsplate komplett radialisutfall, men noe motorisk funksjon i medianus og ulnaris. Normal sirkulasjon. Nærmere gransking av røntgenbilder ga mistanke om at en lite røntgentett beintapp på claviculas underside kunne være årsak til nerveutfallet. Dette ble verifisert ved reoperasjon samme kveld. Etter at kompresjonen var opphevet normaliserte den nevrologiske funksjon seg i løpet av få måneder. Pasient 3: 66 årig mann med pseudarthrose i midtskaftet av venstre clavicula. Fiksert med DCplate og beintransplantasjon. Postoperativt nummenhet i hele hånden, spesielt i ulnarisgebetet. Svekket gripekraft i hånd. Normal sirkulasjon. Tilstanden ekspektert i tre uker, men moderat nevrologisk forverring i denne perioden. Gransking av bilder ga mistanke om beinframspring under clavikula. Reoperasjon etter tre uker, beinknast som lå an mot plexus ble fjernet. Etter dette var det fortsatt noe trangt, trolig på grunn av at clavicula var for mye utrettet etter fiksasjon med DC-plate. Utført refiksasjon med rekonstruksjonsplate. Denne pasienten hadde senere en del fiksasjonsproblemer, men hadde jevn nevrologisk framgang etter første reoperasjon og er nå uten nevneverdige nevrologiske sekveler. DISKUSJON. Før operasjon av clavicula-pseudarthroser må en nøye vurdere om det foreligger callusmasser eller beinutspring under clavikula. Peroperativt må en forsikre seg om at plexus ikke ligger i klem etter platefiksasjonen. Hvis en pasient likevel får et signifikant nerveutfall postoperativt anbefaler vi tidlig reoperasjon hvis en komprimerende årsak ikke kan utelukkes. Akutte plexusutfall etter slike inngrep er selvfølgelig en meget alvorlig situasjon for både pasient og kirurg, men både den eksisterende litteratur samt våre erfaringer tyder på at prognosen er bra forutsatt at kompresjonen blir eliminert i tide.

14 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 201 ERFARING MED INTRAMEDULLÆR NAGLING AV FORKORTET MIDTRE CLAVICULAFRAKTUR VED SYKEHUSET ASKER OG BÆRUM HF Thorkildsen J, Hjall A, Opland V Sykehuset Asker og Bærum, Postboks 83, 1309 Rud Pasienter med lukket fractur i midtre tredjedel av clavicula med over 2 cm forkortning anbefales operativ behandling i deler av litteraturen, grunnet vedvarende plager hos mange pasienter som har vært behandlet konservativt. Disse pasientene har tradisjonelt vært behandlet konservativt ved vår avdeling, da plateosteosyntese også er forbundet med relativt hyppige komplikasjoner. Det har vært interesse for alternative operative metoder og på bakgrunn av dette har vi blitt kjent med Rockwood Clavicle Pin fra DePuy. Etter diskusjon i avdelingen har vi valgt å tilby denne intramedullære teknikken til pasienter med brudd i midtre tredjedel av clavicula med over 2cm forkortning som en akutt operasjon. Vi har forklart de aktuelle pasientene at dette er eksperimentell kirurgi, og informert om sannsynlige fordeler og ulemper. Pasientene har vært svært motiverte. I mai og juni i år har vi operert 7 voksne pasienter for 7 claviculafracturer. Vår erfaring så langt har vært at dette er en teknisk forholdsvis enkel operasjon, bortsett fra avbiting av naglen lateralt. Pasientene har svært lite smerter postoperativt og god funksjon. Pasientene virker å ha det såpass bra at de er i betydelig større aktivitet enn det vi har anbefalt dem. Vi har måttet fjerne to skruer tidlig grunnet perforasjon baktil. En pasient fikk en dyp infeksjon som er reoperert med intramedullær teknikk i to seanser. Han er nå infeksjonsfri og frakturen er tilhelet. Samtlige frakturer er tilhelet, nagler fjernet og alle pasientene angir at de er fornøyde med at de valgte operasjon. Vi har startet arbeidet for å iverksette en større prospektiv randomisert studie for å se nærmere på denne problemstillingen.

15 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 202 AC - LUKSASJONER BEHANDLET VED ORTOPEDISK AVDELING AKER UNIVERSITETSSYKEHUS I PERIODEN 1999 TIL 2005 A. Yayhaei, Ø. Paulsrud og K.Strømsøe. Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, Oslo, Norge Innledning: På høstmøtet i 2001 refererte vi våre preliminære erfaringer med bruk av temporær artrodese med en Baltzerplate og ligamentsutur ved laterale clavikulafrakturer og luksasjonser grad III i AC-leddet (Bjerre/Strømsøe). Våre erfaringene med behandling av ACluksasjoner grad III presenteres nå for perioden 1999 til Material og metode: Pasientene inkludert i denne undersøkelsen ble identifisert ved avdelingens hendelsesregister. Alle inngrepene ble utført i Beach chair leieog generell anestesi. Operasjonen besto i åpen reposisjon og temporær artrodese av AC- leddet med en Baltzerplate. Ligamentene mellom coracoid og kravebeienet ble regelmessig suturert når pasienten ble operert akutt. Pasienter med persisterende luksasjon av AC-leddet etter skade operert sekundært fikk utført reseksjon av laterale kravebeinende og en transpposisjonsplastikk av ligamentum coracoacromiale (a.m.veawer Dunn) i tilegg til den temporære artrodesen. Postoperativ behandling var den samme for pasientne som ble operert og de som ikke ble operert: Collar Cuff bandasje i noen dager, så aktiv understøttet fysioterapi. Pasientene ble fulgt opp med etterkontroller etter 14 dager, 3 måneder og platen ble fjernet dagkirurgisk etter 4 mndr. med påfølgende røntgen og klinisk vurdering. Etter platefjerning ble regelmessig fysioterapi rekvirert. De fleste av pasientene som ikke ble operert valgte selv et konservativt behandlingsopplegg. Resultater: I perioden 1999 til 2005 har vi behandlet 106 pasienter, 94 menn og 12 kvinner med median alder på 37 (22-78) år for AC luksasjoner grad III. Åttini pasienter, 77 menn og 12 kvinner ble behandlet med operasjon. 78 pasienter ble behandlet akutt mens 11 pasienter ble behandlet for en invertert skade. Median liggetid var 3 (2-13) døgn, med et total liggedøgnforbruk for alle pasientene på 389. Ingen perioperative komplikasjoner ble registrert. I oppfølningen av pasientene ble ingen sårkomplikasjoner med behov for behandling observert. Platen ble fjernet hos alle opererte pasienter på nær av en. Denne pasienten, en kvinne på 54 år, ønsket ikke en ny operasjon da hun hadde god bevegelse i skulderen og var smertefri. Det funksjonelle resultatet var godt hos alle pasientene bortsett fra to. Det ble hos disse to pasienter senere utført en reseksjon av laterale del av kravebeinet p.g.a smerter. Disse pasienten er nå uten vesentlige plager fra skulderen. Diskusjon: Indikasjonen til operativ behandling av dislokasjoner grad III i AC-leddet er omdiskutert. Retensjon av stillingen under funksjonell behandling har bydd på problemer ved behandling av denne type skader. Ved bruk av Baltzerplaten, som forbigående immobiliserer AC-leddet uten at gleno-humeral leddet blir immobilisert, viser våre erfaringer at man oppnår, både kosmetisk og funksjonelt, gode resultater. Inverterte skader med plager fra AC leddet profiterer av reseksjon av laterale kravebein og gjennoppretting av stabiliten med ligamentplastikk og temporær artrodese. Indikasjonen til akutt operasjon er relativ da resultatene ved inverterte skader også er god.

16 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 203 REPLANTASJON AV FINGRE PÅ BARN Hetland K R, Reigstad A, Waage S, Bye K, Haugstvedt J R, Myrseth L E, Røkkum M Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo Fra 1984 til 2000 ble 66 fingre replantert (36) eller revaskularisert (30) på 47 barn. Det var 39 gutter og 8 jenter med gjennomsnittsalder 8,3 år (20 måneder - 15 år). Skadefrekvensen var betydelig høyere i helgene enn på hverdagene. 34 skader skjedde hjemme, 12 på lekeplasser og 1 ved bilulykke. Hyppigste skadeårsak var vedkløyver (15). Det var 10 klemskader (2 dører), 6 skarpe amputasjoner (2 øks), 5 med sirkelsag, 4 med roterende redskap, 3 med landbruksmaskiner, 2 eksplosjonsskader og 2 ring- eller wire-avulsjoner. 52 fingre overlevde (79 %). Av 34 fingre med kompromittert sirkulasjon postoperativt ble 17 reoperert. 11 fingre fikk reanastomosert vener, og 3 ble dessuten behandlet med blodigler. 8 av disse 11 fingrene overlevde. 6 fingre ble operert med arterie-reanastomosering, og alle overlevde. Av 10 fingre som kun ble behandlet med igler, overlevde 6. De resterende 7 fingrene fikk ingen behandling og måtte etter hvert reamputeres. 1 5 år postoperativt var de funksjonelle resultatene etter Tamais scoringssystem: Excellent 65 %, Good 26 %, Fair 9 % og Poor 0 %. Fingerreplantasjon hos barn gir meget gode funksjonelle resultater. Postoperative sirkulasjonsforstyrrelser kan i storparten av tilfellene behandles vellykket med reoperasjon og/eller blodigler.

17 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 204 KAN NEDKJØLING AV AMPUTATET REDUSERE OVERLEVELSEN VED REPLANTASJON? Hetland K R, Røkkum M Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo Fra 1983 til 2000 ble det replantert eller revaskularisert 818 fingre hos 545 pasienter. Det var 482 (88 %) menn og 63 (12 %) kvinner med gjennomsnittsalder 38 år (1-81). Den samlede overlevelsen av de replanterte fingrene var 76 %. Overlevelsen av 203 tomler var 74 % og av 615 fingre 77 % (p=0,448). Skademekanismer som gav amputasjon med skarp avskjæring eller mild knusning (150 fingre) hadde en overlevelse på 94 %, mens amputasjon med grov knusning og avulsjoner (481 fingre) gav overlevelse på 72 % (p<0,001). Replantasjon gjennom eller proksimalt for midtledd/tommelens ytterledd (560 fingre) gav overlevelse på 80 % mot 68 % lenger distalt (p<0,001). 446 partielt amputerte fingre hadde høyere overlevelse (85 %) enn 372 komplett amputerte fingre (65 %) (p<0,001).det var ingen forskjell i ischemitid mellom fingrene som overlevde (gj.snitt 10,1 timer, 3-72) og de som gikk tapt (10,0 timer, 3-45). De 488 fingrene som hadde vært oppbevart i romtemperatur, hadde høyere overlevelse (86 %) enn de 330 fingrene som hadde vært nedkjølt (62 %) (p<0,001). Gruppen med romtemperatur hadde imidlertid en overrepresentasjon av partielle amputasjoner, hvilket kunne tenkes å bidra til den økede overlevelsen. Av de 372 komplett amputerte fingrene overlevde 78 % av de 61 fingrene med varm ischemi mot 63 % av de 311 fingrene med kald ischemi (p=0,018). Også de 446 partielt amputerte fingrene hadde imidlertid øket overlevelse ved varm ischemi (427 fingre, 87 %) sammenlignet med kald ischemi (19 fingre, 53 %) (p=0,001). Antallet nedkjølte partielt amputerte fingre er naturlig nok lavt. Resultatene kan imidlertid tyde på at amputerte fingre ikke bør nedkjøles i påvente av replantasjon.

18 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 205 REPLANTASJON AV ØRE Røkkum M Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo En 37 år gammel mann ble angrepet under dans på en restaurant. Hans høre øre ble bitt av og tygget på. Øret ble først sydd på avaskulært. Senere ble vår enhet kontaktet. Vi klippet av øret igjen, preparerte frem blodårer og replanterte øret med sutur av en arterie og en vene. Samlet varm ischemitid var 19 timer. Postoperativt kom det til noe anstrengt venøs drenasje, og det ble supplert med blodiglebehandling. Sirkulasjonsforholdene normaliserte seg gradvis. Alt replantert vev innhelet, og det kosmetiske resultatet ble meget tilfredsstillende.

19 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 206 BEHANDLING AV SCAPHOID FRAKTUR OG PSEUDARTHROSE I NORGE I 2006 Thorkildsen R, Reigstad O, Grimsgaard C Hånd- og mikrokirurgisk seksjon, Ortopedisk avdeling, 0027 Rikshospitalet Introduksjon: Fraktur i os scafoid forekommer hyppig. Årlig innsidens i Norge er tidligere anslått til ca Scaphoid fraktur er etter distal radius fraktur den hyppigst forekommende fraktur i underarmen. I løpet av siste 6 års periode har vår avdeling hatt en økning fra 8-10 pseudarthroser i året til De henviste pasientene har fått forskjellig primærbehandling, og vi ønsket derfor å kartlegge praksis ved norske sykehus i dag. Materiale og metode: Vi kontaktet 60 norske sykehusavdelinger inkludert skadepoliklinikker i storbyene, og innhentet opplysninger om rutiner ved scaphoid fraktur, mistanke om dette, og behandling av etablert scaphoid pseudarthrose. Resultat: 53 avdelinger behandler akutte scaphoid frakturer. Udislokerte frakturer behandles med lav underarmsgips ut på tommel. 9 avdelinger immobiliserer primært under 8 uker, 19 avdelinger fra 8-12 uker, 24 avdelinger i 12 uker. Ett lokalsykehus tilbyr skrueosteosyntese til udisloserte scaphoid frakturer. Alle avdelinger utvider gipsetiden ved manglende tilheling av frakturen. 5 avdelinger har 12 uker som maksimum gipsetid. 26 avdelinger utvider til 16 uker og 16 avdelinger gipser utover dette. Operasjonsindikasjon ved akutt scaphoid fraktur ved alle avdelinger er frakturer med dislokasjon eller diastase, med unntak av et lokalsykehus som gipsbehandler også disse frakturene. Ved klinisk mistanke om scaphoid fraktur og negativt røntgen gir 72 % av avdelingene gips i to uker før ny undersøkelse og billeddiagnostikk. 28 % avgjør i akuttfasen enten med MR (18 %), scintigrafi (4 %) eller CT (6 %). Tilheling vurderes ved klinisk- og røntgenologisk undersøkelse. Tvilstilfeller kontrolleres videre og utredes evt. med ytterligere billeddiagnostikk. 32 avdelinger behandler scaphoid pseudarthroser. 7 avdelinger behandler < 2 per år, 13 behandler 2-5, 8 behandler 6-10, 2 behandler og 2 behandler > 20. Av de avdelinger som opererer scaphoid pseudarthroser benytter 12 avdelinger seg av bentransplantasjon og pinnefiksasjon som sin standardmetode, 9 bruker Matti Russe metoden, 5 bruker hodeløskompresjonsskrue (Herbert) med eller uten bentransplantasjon, 3 bruker annen skrueosteosyntese med bentransplantasjon (1 AO skrue, 2 Acutrak) og 3 avdelinger angir flere standardmetoder avhengig av operatør. I forbindelse med pseuarthroseoperasjon gipser 13 avdelinger i 8-12 uker, 13 avdelinger i minst 12 uker og 2 avdelinger gipser i under 8 uker. 4 avdelinger var usikre eller hadde ingen standard gipsetid postoperativt. Diskusjon: Inntrykket er at sykehusavdelingene har gode rutiner for utredning og behandling av scaphoid frakturer. I litteraturen anbefales gipsbehandling av udisloserte scaphoid frakturer i 9-12 uker pga den langsomme tilhelingen i knokkelen og konservativ gipsbehandling av midtre og proksimale frakturer under 8 uker er det lite støtte for. Dislokerte frakturer bør opereres akutt. Operativ behandling av pseudarthroser i os scaphoid kan være teknisk vanskelig og det er ikke enighet om varigheten av den postoperative gipsimmobiliseringen. Få har lagt frem sine operative resultater i Norge, og man kan derfor ikke vurdere hvilken operasjonsmetode og etterbehandling som gir best resultat og hvorvidt operasjonsvolumet er stort nok ved den enkelte avdeling.

20 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 207 RESULTATER AV 83 SCAFOID PSEUDARTROSER FØRSTE GANG OPERERT VED RIKSHOSPITALET I PERIODEN Reigstad O, Grimsgaard C, Thorkildsen R Hånd- og mikrokirurgisk seksjon, Ortopedisk avdeling, 0027 Rikshospitalet Introduksjon: fraktur i os scafoid forekommer hyppig. Menn i alderen år er mest utsatt og skaden oppfattes ofte som en forstuvning. Adekvat primærbehandling er viktig. Tradisjonelt har en underarmsgips til IP ledd på tommel i 8 12 uker vært brukt. Dislokerte frakturer og fraktur som ledd i håndrotsluksasjoner har blitt operert. Korrekt forekomst av brudd er vanskelig å angi, mange brudd blir ikke diagnostisert akutt og avdekkes som etablerte pseudartroser senere ved røntgen undersøkelse for håndleddssmerter. Scafoid pseudartroser er plagsomme og disponerer for artrose i håndleddet. Pasienter og metode: alle pasienter henvist etter mislykket primærbehandling lokalt og manglende tilheling eller henvist med manifest scafoidpseudartrose ble identifisert ved gjennomgang av operasjonsprotokoller og datasystem. Etter eksklusjon av ferske frakturer (< 4 mnd) og av 2 og 3 gangs operasjoner fant vi 83 scafoid pseudartroser, 85 % menn 15 % kvinner. Alder median 27,9 (14,5-70,8) år. Skadetidspunkt var median 18 (4-144) mnd tidligere. 44 pasienter (53 %) kontaktet ikke lege i tilknytting til skaden, 15 (18 %) kontaktet lege der skaden ble tolket som forstuvning, 11 (13 %) kontaktet lege, røntgen tolket negativt og pasientkontakt avsluttet, 9 (11 %) fikk gips i varierende lengde fra skadetidspunkt, og 2 ble operert (en som ledd i håndrotsluksasjon, en etter 1 mnd), begge utviklet pseudartrose. 17 pasienter var forsøkt gipset 1-6 mnd etter skaden i inntil 3 mnd, ESWL forsøkt på to pasienter før henvisning til oss. Fraktur lokalisasjon: 30 % proksimale, 68 % midtscafoid og 2 % distale. Alle pasienter operert med volar tilgang, utskraping av spalte og cyster, bein fra crista (96,4 %) eller distale radius (3,6 %), pinnefiksasjon (96,4 %), T plate (2,4 %) eller Acutrak skrue (1,2 %). Gips først i 2 uker, så gipsskifte med suturfjerning og gips i minimum 3 mnd totalt. Pasienter er fulgt opp klinisk, røntgenbilder er vurdert av radiolog og seksjonens leger i plenum. Resultat: pasientene er fulgt opp i median 9 mnd (3-30 mnd). 2 pasienter pådro seg dyp infeksjon med behov for kirurgisk drenasje og langvarig antibiotika behandling, 2 pasienter fikk akutt eller subakutt CTS, operert uten videre problemer, 1 pasient ble behandlet for overfladisk sårinfeksjon. 75 (90 %) har tilhelt, 5 har ikke tilhelt, 3 er usikre. 7 av de 8 siste er proksimale frakturer. Av de ikke tilhelte har en fått håndleddsprotese, en utført firebeinsartrodese, en mislykket reoperert, en venter på reoperasjon og en er klinisk bra, ønsker ikke reoperasjon. De tre pasientene med usikker tilheling har ikke ønsket videre behandling. Hos de tilhelte har 2 i etterkant fjernet exostoser på scafoid og en fjernet processus styloideus radii. Diskusjon: resultatene etter operasjon er gode, beintransplantasjon og pinnefiksering er en pålitelig metode med forutsigbart resultat hos oss. Proksimale frakturer representerer en utfordring. Scafoid pseudartrose er et langvarig og alvorlig problem for en ung og aktiv pasient gruppe. Pasienter som presenterer håndleddssmerter etter traume må følges tett initialt for å fange opp okkulte brudd, og gipsbehandling ut i det akutte forløpet virker lite hensiktsmessig, de pasientene bør opereres eller henvises til operasjon.

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

Ortogeriatriske problemstillinger

Ortogeriatriske problemstillinger Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Anne Marie Fenstad Statistiker

Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Anne Marie Fenstad Statistiker Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Anne Marie Fenstad Statistiker Oversikt Om kompetansetjenesten og Leddproteseregisteret spesielt Deskriptiv statistikk og analyser til årsrapport

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Håvard Dale Ortopedisk kirurg Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssykehus Infeksjoner etter hofteproteseoperasjoner

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

HOFTEBRUDD FRA ORTOPEDENS SYNSVINKEL

HOFTEBRUDD FRA ORTOPEDENS SYNSVINKEL HOFTEBRUDD FRA ORTOPEDENS SYNSVINKEL Jan-Erik Gjertsen Overlege, PhD Ortopedisk avd Haukeland universitetssykehus Agenda Bakgrunn Diagnostikk av skader i hofteregionen Peri- og postoperativt forløp, opptrening

Detaljer

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid

Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Nasjonalt register for leddproteser Bruk av data i klinisk forbedringsarbeid Klinikkoverlege/professor Ove Furnes Leder Nasjonalt register for leddproteser Ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus,

Detaljer

Behandling av luksasjoner Prehospitalt

Behandling av luksasjoner Prehospitalt Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner

Detaljer

Akuttmedisin 2010 Karl R. Hetland Håndkirurgisk Seksjon Oslo Universitetssykehus. Traumatiske Amputasjoner

Akuttmedisin 2010 Karl R. Hetland Håndkirurgisk Seksjon Oslo Universitetssykehus. Traumatiske Amputasjoner Akuttmedisin 2010 Karl R. Hetland Håndkirurgisk Seksjon Oslo Universitetssykehus Traumatiske Amputasjoner Historikk Replantasjoner 1983 til 2006 Ved K.M.I. og Rikshospitalet Kronprinsesse Märthas Institutt

Detaljer

Surgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard

Surgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard Surgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard PhD Lecture Ole Reigstad Institute of Clinical Medicine/Faculty of Medicine

Detaljer

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Detaljer

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Skulderkirurgi Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Disposisjon Anatomi Akutte skader Impingement Rotatorcuffskader Labrumskader/SLAP Bicepsskader Artrose

Detaljer

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Leif Ivar Havelin Dekningsgradsanalyser for Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Analyse på: Hvor

Detaljer

Stabilitet viktigst. Coronoid frakturer 50% regelen 24.10.2014. 1. Coronoid < 50% = ustabil, uansett radius hode, MCL eller LUCL

Stabilitet viktigst. Coronoid frakturer 50% regelen 24.10.2014. 1. Coronoid < 50% = ustabil, uansett radius hode, MCL eller LUCL Stabilitet viktigst 1. Coronoid < 50% = ustabil, uansett radius hode, MCL eller LUCL Torstein Husby Oslo Universitetssykehus Ortopedisk avdeling Seksjon for overekstremitetskirurgi LUCL 2. LUCL = posterolat

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Se på: Isolerte ortopediske skader på LA Kasuistikk bekkenskade Amputasjoner Isolerte

Detaljer

HOFTE ASEPTISKE ÅRSAKER TIL REVISJON

HOFTE ASEPTISKE ÅRSAKER TIL REVISJON HOFTE ASEPTISKE ÅRSAKER TIL REVISJON Geir Hallan Trondheim, 3. april 2014 Sementert vs usementert NARA og NRL Andre registre Tidlige revisjoner 6 mnd NRL Noen nye analyser NARA;

Detaljer

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat Barneortopedi Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat orthos = strak, rett paidion = barn 1741 - Nicolas Andry, fransk

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Fast-track revisjonskirurgi i hofte- og kneledd; Resultater fra Kvalitetsregisteret

Fast-track revisjonskirurgi i hofte- og kneledd; Resultater fra Kvalitetsregisteret Fast-track revisjonskirurgi i hofte- og kneledd; Resultater fra Kvalitetsregisteret Otto Schnell Husby, Dr. med., Seksjonsoverlege Proteseseksjonen, St.Olavs Hospital 1 Fast-track bygger på Lean Principles

Detaljer

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Nasjonalt Hoftebruddregister Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak

Nasjonalt Hoftebruddregister Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak Nasjonalt Hoftebruddregister Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak LARS BIRGER ENGESÆTER JAN-ERIK GJERTSEN LISE B. KVAMSDAL Haukeland universitetssjukehus, Helse-Bergen HF 01.10.2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Kvalitetsindikatorer i kirurgien Hvordan måle det vi skal måle? Muligheter og tolkninger. Erfaringer fra en ortopedisk avdeling

Kvalitetsindikatorer i kirurgien Hvordan måle det vi skal måle? Muligheter og tolkninger. Erfaringer fra en ortopedisk avdeling Kvalitetsindikatorer i kirurgien Hvordan måle det vi skal måle? Muligheter og tolkninger. Erfaringer fra en ortopedisk avdeling Innlegg NSH april 2004 K.Strømsøe Ortopedisk avdeling, Aker universitetssykehus

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Hoften fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Bedre i fjor- Den Trønderske Foten Hofter (og knær) fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter for Leddproteser Nasjonalt Register for Leddproteser Nasjonalt Korsbåndsregister Nasjonalt Hoftebruddregister

Nasjonalt Kompetansesenter for Leddproteser Nasjonalt Register for Leddproteser Nasjonalt Korsbåndsregister Nasjonalt Hoftebruddregister RAPPORT 2009 Nasjonalt Kompetansesenter for Leddproteser Nasjonalt Register for Leddproteser Nasjonalt Korsbåndsregister Nasjonalt Hoftebruddregister Helse-Bergen HF, Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Utredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital

Utredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital Utredningsprotokoll for vond kneprotese Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital Agenda Historikk/bakgrunn Hvorfor ha protokoll? Hvordan? Historikk/bakgrunn Hva har historien lært oss

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Nasjonalt Hoftebruddregister

Nasjonalt Hoftebruddregister Norsk Epidemiologi 2006; 16 (2): 89-94 89 Nasjonalt Hoftebruddregister Jan-Erik Gjertsen 1, Jonas Fevang 1, Tarjei Vinje 1, Lars Birger Engesæter 1,2, Kjersti Steindal 1 og Ove Furnes 1 1) Nasjonalt Register

Detaljer

Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi 3 Amputasjon underekstremiteter 4 Ankelinstabilitet

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Ulike forbruksmønstre og behandlingsstrategier i ortopedi i Helse Nord

Ulike forbruksmønstre og behandlingsstrategier i ortopedi i Helse Nord Ulike forbruksmønstre og behandlingsstrategier i ortopedi i Helse Nord Seminar for ortopeder november 2010 Klinikksjef Jens Munch Ellingsen Bård Uleberg og Lise Balteskard, SKDE Er det forskjeller...i

Detaljer

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner

Detaljer

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Kliniske og radiologiske resultater etter behandling av lårhalsbrudd i god stilling

Kliniske og radiologiske resultater etter behandling av lårhalsbrudd i god stilling Kliniske og radiologiske resultater etter behandling av lårhalsbrudd i god stilling Stud. med. Øystein Drolsum Sandnes Veiledere: Dr. Ragnhild Øydna Støen Dr. Frede Frihagen Prof. Lars Nordsletten Juni

Detaljer

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Presentasjon av vår database Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Skal snakke om... Bakgrunn Prosjektet Organisering Datainnsamling Rapportering

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen.

Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen. PBL-oppgave # 12006: Adolfine Julie Persen Utarbeidet av Vilh. Finsen jan 98 Revidert feb.2002 Fagmiljø: Ortopedisk avdeling Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Artrose i hånd og håndledd

Artrose i hånd og håndledd Artrose i hånd og håndledd Rasmus Thorkildsen Takk for bilder/slides: Ole Reigstad, Magne Røkkum 1 Artrose, definisjon OA is joint failure, a disease in which all structures of the joint have undergone

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Kontroll av pasienter på riktig omsorgsnivå

Kontroll av pasienter på riktig omsorgsnivå Turid Loka, prosjektleder Valborg Sund, prosjektsjef Jobbglidningsseminar 24.09.2013 Bakgrunn for prosjektet Kontrollpasienter utgjør betydelig antall pasienter på poliklinikkene Lange ventetider for utredning

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter for Leddproteser Nasjonalt Register for Leddproteser Nasjonalt Korsbåndsregister Nasjonalt Hoftebruddregister

Nasjonalt Kompetansesenter for Leddproteser Nasjonalt Register for Leddproteser Nasjonalt Korsbåndsregister Nasjonalt Hoftebruddregister RAPPORT 2008 Nasjonalt Kompetansesenter for Leddproteser Nasjonalt Register for Leddproteser Nasjonalt Korsbåndsregister Nasjonalt Hoftebruddregister Helse-Bergen HF, Ortopedisk klinikk Haukeland Universitetssjukehus

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

TROCHANTERSMERTER OG GLUTEALSVIKT. Arild Aamodt. Ortopedisk avdeling Lovisenberg sykehus

TROCHANTERSMERTER OG GLUTEALSVIKT. Arild Aamodt. Ortopedisk avdeling Lovisenberg sykehus TROCHANTERSMERTER OG GLUTEALSVIKT Arild Aamodt Ortopedisk avdeling Lovisenberg sykehus 1 Trochantersmerter Greater Trochanter Pain Syndrome (GTPS) 1. Tendinose - bursitt 2. Kronisk, atraumatisk partiell

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

Lumbale prolaps. Indikasjon for kirurgisk behandling. Cauda equina syndrom. Prolapspasienter. Tidsramme for operasjon av CES.

Lumbale prolaps. Indikasjon for kirurgisk behandling. Cauda equina syndrom. Prolapspasienter. Tidsramme for operasjon av CES. Indikasjon for kirurgisk behandling Oliver Grundnes NIMI sykehus, Ullevål stadion Lumbale prolaps Ca. 95% i de to nederste nivå Ensidig rotaffeksjon Klinisk påvirkning av L5 eller S1 Midtstilte og/eller

Detaljer

Behandlingssvikt ved osteosyntese av lårhalsbrudd 1343 7

Behandlingssvikt ved osteosyntese av lårhalsbrudd 1343 7 Originalartikkel Behandlingssvikt ved osteosyntese av lårhalsbrudd 1343 7 Engelsk oversettelse på www.tidsskriftet.no Sammendrag Bakgrunn. Behandlingen av lårhalsbrudd domineres av to typer inngrep: osteosyntese

Detaljer

Achillesproblemer. Marius Molund Fot og ankelseksjonen, OUS Ullevål

Achillesproblemer. Marius Molund Fot og ankelseksjonen, OUS Ullevål Achillesproblemer Marius Molund Fot og ankelseksjonen, OUS Ullevål Disposisjon Anatomi/ mekanikk Undersøkelse - utredning Tilstander i achilles Kons Operativ Post op oppfølging Anatomi Anatomi Fellessene

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Juli 2013. Helse Bergen HF, Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus http://nrlweb.ihelse.net

Juli 2013. Helse Bergen HF, Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus http://nrlweb.ihelse.net RAPPORT Juli 2013 Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Nasjonalt Register for Leddproteser Nasjonalt Korsbåndregister Nasjonalt Hoftebruddregister Nasjonalt Barnehofteregister Helse

Detaljer

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Postoperativ infeksjon Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Mann 60år 5 uker etter margnagle for 4 år gammel pseudartrose Disposisjon Kasuistikk Definisjon Symptomer/ Funn Inndeling

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Columnaskader. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs. Hospital

Columnaskader. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs. Hospital Columnaskader Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling St Olavs Hospital Brudd i ryggsøylen Brudd i thoracolumbal columna Høyenergetiske skader Tenk på brudd i ryggen!! Fall fra høyde Trafikkulykker Idrett Vær

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger

Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger Astrid Buvik, overlege Avdeling for ortopedi og plastisk kirurgi, nevro-og ortopediklinikken Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske

Detaljer

Nasjonalt Register for Leddproteser. Lars B. Engesæter. Lars.engesaeter@helse-bergen.no. Helse Bergen. http://nrlweb.ihelse.net/

Nasjonalt Register for Leddproteser. Lars B. Engesæter. Lars.engesaeter@helse-bergen.no. Helse Bergen. http://nrlweb.ihelse.net/ Rapportering nasjonale kvalitetsregistre 2012 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt Register for Leddproteser Registeransvarlig Lars B. Engesæter Telefon 55975684 E-post Lars.engesaeter@helse-bergen.no

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

PULSDEFICIT VED SUPRAKONDYLÆRE HUMERUSFRAKTURER HOS BARN

PULSDEFICIT VED SUPRAKONDYLÆRE HUMERUSFRAKTURER HOS BARN 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 159 PULSDEFICIT VED SUPRAKONDYLÆRE HUMERUSFRAKTURER HOS BARN Vera Halvorsen og Terje Ugland Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus Introduksjon:Opptil

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

"Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer. Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum

Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer. Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum "Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum 1 Glutealsvikt etter THR Bakgrunn Modifisert Hardinge tilgang Rekonstruksjon ved glutealsvikt Resultater

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord HELSE NORD RHF

Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord HELSE NORD RHF Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF, SKDE, Helse Nord Rygglidelser Trange og nedslitte rygger, prolaps Ca 52 pasienter opereres årlig ved 47 sykehus Smerter og funksjonssvik Viktig årsak til arbeidsuførhet,

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

Oktober 2012. Helse Bergen HF, Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus http://nrlweb.ihelse.net ISBN: 978-82-91847-17-7 ISSN: 809-9405

Oktober 2012. Helse Bergen HF, Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus http://nrlweb.ihelse.net ISBN: 978-82-91847-17-7 ISSN: 809-9405 RAPPORT Oktober 202 Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Nasjonalt Register for Leddproteser Nasjonalt Korsbåndregister Nasjonalt Hoftebruddregister Nasjonalt Barnehofteregister Helse

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer