Lærerveiledning Tusenårsmålene en storyline for klasse
|
|
- Tine Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lærerveiledning Tusenårsmålene en storyline for klasse Innhold: 1. Innledning s Om storylinemetoden s Bakgrunnsinformasjon Tanzania s. 3 Sukumafolket s Storyline- Tusenårsmålene, Innledning og forberedelser s. 12 Kapittel 1 Landsbyen s. 13 Kapittel 2 Familiene s. 14 Kapittel 3 Livet i landsbyen s. 15 Kapittel 4 Tørke og miljøproblemer s. 16 Kapittel 5 Sykdom i landsbyen s. 16 Kapittel 6 Våre behov s. 17 Kapittel 7 Besøk s. 17 Kapittel 8 Evaluering s Aktuelle kompetansemål fra læreplanen s Matoppskrifter fra Tanzania s Sang s Brev fra UNEP, FN s Sukumanavn s Eventyr, Leoparden og haren s Miljøprosjektet i Shinyanga s. 25 1
2 1. Innledning om tusenårsmålene I år 2000 vedtok FN Tusenårsmålene, åtte mål for å utrydde fattigdom i verden innen år Disse var bygget på mange toppmøter i FNs regi på 90-tallet som kuliminerte i Tusenårstoppmøtet. Alle FNs medlemsland skrev under på erklæringen. Målene er konkrete og målbare, de forteller ikke bare hva som er problemområder, men også hvordan vi kan utrydde fattigdom. Hvert medlemsland forplikter seg til å arbeide for å nå målene og rapporterer tilbake til FN om framgangen de gjør. De rike landene forplikter seg til å bistå de fattige landene gjennom gjeldslette, bistand og bedre handelsavtaler. Et globalt partnerskap skal føre til at verden kan nå målsetningene. (For flere opplysninger: og Utviklingen er positiv mange steder i verden. Antallet barn som får skolegang er økende og vi ser ut til å nå målet om å halvere antall mennesker uten tilgang til rent drikkevann. Øst-Asia og Stillehavs-regionen er på god vei til å nå alle de åtte målene, men i Afrika sør for Sahara er det dessverre lang vei igjen. I noen land går kampen for å halvere fattigdom i feil retning. 2. Om Storyline-metoden Storyline-metoden, som ble utviklet i Skottland på 1960-tallet, er i ferd med å bli svært populær i norske klasserom. Med sin tverrfaglige og problemorienterte tilnærmingsmåte, er storyline en spennende undervisningsform både for lærere og elever. Skotten Steve Bell regnes som storyline-undervisningens far. Selv mener han at æren må deles blant annet med kollegene Sallie Harkness og Fred Rendell ved University of Strathclyde (tidligere Jordanhill College of Education) i Glasgow. Storyline-metoden er resultatet av arbeidet til en gruppe lærerveiledere i Skottland som i 1967 fikk i oppgave å integrere en rekke forskjellige fag i det den gang helt nye faget Environmental studies. Målet var å bringe livet inn i klasserommet ved å bruke deler av livet som eksempler. Lærerveilederne ønsket å gi elevene et eierforhold til noe de selv har laget, og å støtte dem i læringsprosessen. Ideen om å bruke fortellingen som ramme for undervisningen kom først et stykke ut i prosessen. Man tok utgangspunkt i at barn i lek lager historier som stadig utvides og tar nye retninger. En storyline er en slags temafortelling som lærer og elever lager i fellesskap. Sammen skaper de en oppdiktet verden som befolkes med personer (eller andre skapninger) som elevene kan identifisere seg med. Fortellingen gir barn en forutsigbar, lineær struktur og meningsfylt kontekst for læring. Selv om elevene får et eierforhold til stoffet, er det imidlertid bare læreren som kjenner til den røde tråden. Storyline er en relativt lærerstyrt metode på den måten at læreren har en plan med det som skjer. Overraskelser underveis er planlagt av læreren og fortellingen ledes dit han eller hun ønsker. Innenfor en trygg ramme får elevene i oppgave å takle ulike problemer. Dermed gir storylinemetoden rom for både medbestemmelse og kreativitet, til tross for at læreren trekker i trådene. Aktivitetene i en storyline er dessuten organisert på en slik måte at elevene føler at de lykkes og kjenner et eierforhold til arbeidet, samt at de synes at det de holder på med er gøy. Ifølge Liv Torunn Eik ved Høgskolen i Vestfold, er et sentralt kjennetegn ved storyline at elevene ikke belæres, men lærer gjennom selv å oppdage, reflektere og handle. Elevene utfordres til å ta stilling til påstander, skape sine egne bilder og forestillinger og innhente 2
3 informasjon om og argumentere for disse. Styrken i storylinemetoden er utvilsomt partnerskapet som oppstår mellom lærer og elev. I stedet for å være eksperten, inntar læreren i en storyline en rolle som tilrettelegger, ordstyrer, organisator og den som lager gode spørsmål. Storyline er ikke en metode som løser alle problemer, men den fungerer godt som et supplement til det øvrige innholdet i lærerens verktøykasse. Andre fordeler med storyline er mulighetene til å realisere mål i læreplanens generelle del, at det er mulig å trekke inn mange forskjellige sjangere og elevene lærer å samarbeide. Aktivitetene i en storyline resulterer dessuten i en rekke produkter, for eksempel veggfriser og skriftlige arbeid, som gir læreren et godt grunnlag for vurdering. En fare ved storyline er imidlertid at det kan bli mer klipp og lim enn faglig utbytte. En annen fare er at elevene forblir i sine vante forestillinger og gjennom veggfrisen får forsterket feilaktige oppfatninger. En vellykket storyline De viktigste kjennetegnene ved storyline-opplegg er at de har en start, en utvikling og en avslutning. Hovedelementene består av tid, sted, aktører og hendelser. Det er viktig med en god start som gjør at elevenes interesse fanges umiddelbart. I denne fasen dannes nemlig grunnlaget for alt som skjer videre i fortellingen. Sammen skaper elevene og læreren en fiktiv verden som skal befolkes med personer (eller andre vesener). Innenfor rammefortellingen man er blitt enig om, visualiserer elevene miljø og personer. Eierforhold som skapes til personene virker motiverende og engasjerende på elevene. Likevel er dette en form for rollespill som skaper en nyttig avstand til rollefigurene, noe som gjør det mulig å ta opp også følsomme temaer. Starten etterfølges av en rekke godt forberedte hendelser. Læreren lar det skje uventede ting som får temaet til å ta andre retninger. Det oppstår mange muligheter for skapende arbeid, lek og dramatiseringer. Temafortellingen drives framover av såkalte nøkkelspørsmål. Læreren bør benytte åpne spørsmål som gir elevene anledning til å bruke fantasien. Disse spørsmålene inviterer til samtale, diskusjon og problemløsning, og utfordrer elevenes nåværende kunnskaper og oppfatninger. Velbegrunnede og kreative tanker rundt temaene verdsettes, men også gale eller rare forslag og forestillinger får framsettes og diskuteres. I denne fasen av storylinen gis det rom for en hel rekke forskjellige aktiviteter; som å skrive, intervjue, undersøke etc. Gjennom disse aktivitetene synliggjøres elevenes kunnskaper og bygger videre på disse. Elevene samler inn, bearbeider og vurderer informasjon, tolker, fabulerer, gjetter og kommuniserer. En viktig del av denne prosessen er at elevene lærer å samarbeide. Det er rikelig anledning til å arbeide alene, men alt skal til slutt settes sammen. En vellykket storyline har et høydepunkt eller klimaks. Det er også viktig at fortellingen får en skikkelig avslutning, gjerne en stor fest eller liknende. 3. Bakgrunnsinformasjon Fakta om Tanzania Befolkning: 37,1 millioner Hovedstad: Dodoma. Dar es Salaam (2.5 millioner innbyggere) er økonomisk hovedstad Valuta: Tanzanianske Shilling 3
4 Språk: Kiswahili (offisielt), engelsk (offisielt), samt mange lokale språk Nasjonaldag: 26. april; Union Day Religion: Islam, kristendom og lokale trosretninger Beliggenhet: 6 82'S, 39 28'Ø Høyeste punkt: (Afrikas høyeste) Mt. Kilimanjaro (5,895 m) Areal: km2 25 Regioner: Arusha, Dar es Salaam, Dodoma, Iringa, Kagera, Kigoma, Kilimanjaro, Lindi, Mara, Mbeya, Morogoro, Mtwara, Mwanza, Pemba North, Pemba South, Pwani, Rukwa, Ruvuma, Shinyanga, Singida, Tabora, Tanga, Zanzibar Central/South, Zanzibar North and Zanzibar Urban/West. Tanzania er et vakkert land med mange severdigheter som Victoriasjøen, Afrikas høyeste fjell Kilimanjaro (5895moh), den kjente nasjonalparken Serengeti og øya Zanzibar i det Indiske hav. Tanzania er også et av verdens fattigste land. 51 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Forventet levealder gikk ned fra 50 år i 1990 til bare 43 år i Landet har mottatt mye bistand fra omverdenen, og har siden 1966 vært et prioritert land når det gjelder norsk bistand. Liten historikk fra nyere tid: I 1961 ble fastlandsdelen av Tanzania frigjort fra Britisk styre, under navnet Tanganyika. Zanzibar sluttet seg til i 1964, og unionen fikk navnet Tanzania. Under president Nyerere ( ) førte landet en selvstendig politikk som førte til at mange bistandsmidler kom inn i landet. Innenriks forsøkte Nyerere å utvikle en afrikansk sosialisme med opprettelse av jordbrukskollektiver og statseid industri, men det forventede resultatet uteble. Lån i utlandet ble tatt opp, noe som har ført til at utenlandsgjelden er stor. President Mwyni avtalte med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet å starte en privatiseringspolitikk og skjære ned på offentlig forbruk. Dette har ført til stor sosial uro. Først i 1992 ble det tillatt med flere partier i Tanzania, og under valget i 1995 vant Benjamin Mkapa en stor seier. I 2005 ble Jakaya Mrisho Kikwete landets president. Befolkning: Tanzania har 37,1 millioner innbyggere hvorav 80 prosent bor på landsbygda og 20 prosent i byer. Av bybeboerne bor 92,1 prosent i slumområder. 51 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensa og 49 prosent lever i ekstrem fattigdom. Utdanning: Tanzania har to offisielle språk, kiswahili og engelsk. I barneskolen undervises det på kiswahili og alle har undervisning også i engelsk. I all høyere utdanning er engelsk undervisningsspråket, men det undervises også i kiswahili. Andel barn som gikk i grunnskolen i 2003 var 88,5 prosent. Av disse fullfører 78, 1 prosent grunnskolen. Det er relativt jevnt antall gutter og jenter i grunnutdanningen, også blant de som fullfører. Lese- og skrivekyndigheten blant unge er 91,6 prosent mens 67, 8 prosent av den totale befolkningen kan lese og skrive. Helse: Forventet levealder i Tanzania er 43 år. 44 prosent av befolkningen er underernært og nesten 30 prosent av barna er undervektige. Barnedødeligheten er stor: 165 barn dør per 1000 levendefødte, og den er økende. Hovedårsaker til dette er sykdom, spesielt malaria, tuberkulose og hiv/aids. Utbredelse av hiv i aldersgruppen år er 8,8 % og flere kvinner enn menn blir smittet. Epidemien sprer seg raskt, en regner med at en ny person blir smittet hvert femte minutt. Dette er et alvorlig problem for utviklingen i Tanzania, blant annet fordi det senker produktiviteten, flere lærere faller fra og det er manglende kapasitet i det offentlige helsetilbudet. Det er 0,02 leger per 1000 innbyggere i Tanzania. 4
5 Jordbruk: Jordbruk er fundamentet i økonomien i landet. Det bringer inn rundt halvparten av brutto nasjonal produkt (BNP), utgjør ¾ av eksportvarer, og er kilde til mat og sysselsetting for 80 prosent av landets befolkning. Jordbruket er dominert av småbønder som dyrker områder på mellom 9 og 30 mål hver. Omtrent 70 prosent av landet blir dyrket med håndkraft, 20 prosent med plog og 10 prosent med hjelp av traktor. Kvinner utgjør hoveddelen av arbeidsstokken innen landbruket. Et hovedproblem innen jordbruket er fallende behov for arbeidskraft og fallende produktivitet pga. dårlig teknologi og avhengighet av upålitelige og uregelmessige værforhold. Både matvareproduksjonen og husdyrhold er negativt påvirket av periodiske tørketider. Irrigasjon (kunstig vanning) er nøkkelen til å stabilisere jordbruksproduksjonen i Tanzania. Potensialet er stort fordi det er tilgang til vannressurser som enda er benyttet i begrenset omfang. Det kunne lede til større matvaresikkerhet, øke bøndenes produktivitet og inntekt og også føre til produksjon av bedre betalte avlinger som grønnsaker og blomster. I Tanzania er hovedproduktene innen jordbruket: mais, durra, hirse, ris, hvete, belgvekster, kassava, poteter og bananer. Til eksport dyrkes kaffe, bomull, cashewnøtter, tobakk, te, oljefrø, hamp, nellik, hagevekster, blomster og krydder. Matvaresikkerhet: Jordbruksproduksjonen balanserer kritisk med matvarebehovet i landet. I mange år har jordbruket ikke klart å møte behovet og Tanzania har måttet importere mat og har mottatt bistand i form av mat. Landet eksporterer også mat. Med varierende priser på matvarer og en generell forverring av matvarepriser på verdensmarkedet har Tanzania problemer. Det var tidligere vanlig at jorda ble disponert av en større gruppe som en landsby eller en stamme. Når jorda ble fordelt la man vekt på behov, for eksempel skulle nygifte få den jorda de trengte. Hvis noen ikke benyttet jorda si ble den omfordelt. Hvilke familier som styrte jorda var bestemt av tradisjoner. I 1999 ble to nye lover for eierskap av jord vedtatt. Dette blir omtalt som Tanzanias jordreform. Lovene sier blant annet at den som eier jorda skal få papirer på dette. Myndighetene håper at jordeiere skal ta opp banklån og investere i for eksempel landbruksmaskiner, såkorn og gjødsel som på sikt kan gi større avlinger og bedre levekår for befolkningen. Vann: 7 prosent av landarealet i Tanzania er dekket av tre vann: Victoriasjøen, Tanganyikasjøen og Nyasasjøen, i tillegg kommer mange andre sjøer og store elver. Det er også tilgang på grunnvann. Men en tredjedel av landarealet i Tanzania får mindre enn 800 mm nedbør i året. I tillegg har landet en lang tørr sesong, normalt fra juni til oktober. Så mens deler av landet har god tilgang, har andre områder dårlig tilgang til vann på grunn av store forskjeller i topografi, nedbør og klima. Det finnes stort potensial for bedring av vannsituasjonen, men en stor andel av befolkningen er i dag likevel avhengige av lite utviklede kilder til vann som kommer fra elver, sjøer, små vann og åpne brønner. Utviklingen er positiv. I 1999 hadde bare 45 prosent av befolkningen på landsbygda (som utgjør 80 prosent av befolkningen) tilgang til rent vann, mens 68 prosent av bybefolkningen hadde tilgang til rent vann. Bare 7 prosent av folk på landsbygda var tilknyttet et kloakksystem. I dag har situasjonen blitt bedret betraktelig. Befolkning med tilgang til rent vann i byområder er 92 prosent, befolkning med tilgang til rent vann på landsbygda er 62 prosent, bybefolkning med tilgang til velutbygde sanitæranlegg 54 prosent og på landsbygda har 41 prosent tilgang til velutbygde sanitæranlegg. 5
6 Tilgang til rent drikkevann er essensielt for å få nedgang i fattigdommen og helseproblemene. De fleste fattige bor på landsbygda og har begrenset tilgang til rent vann både til husholdningen, til sanitære forhold og til jordbruket. Mange må bære vann over lange distanser. Helsen ville bedret seg dersom rent vann var tilgjengelig. Data om vannbårne og vannrelaterte sykdommer indikerer at de er mest utbredt der folk bruker forurenset vann eller har lite vann til daglig bruk. Sukumafolket Sukumafolket, Tanzanias største folkegruppe er på rundt 5,5 millioner mennesker. De fleste bor nordvest i Tanzania, vest eller sør for Victoriasjøen. Området blir kaldt Usukuma, Sukumaenes land. Usukuma er for det meste savanne og ligger på rundt 1000 til 1300 meter over havet. Befolkningen bor spredt utover i små landsbyer og på gårder og det er sparsom vegetasjon. De to viktigste byene er Mwanza ( innbyggere og voksende) og Shinyanga ( innbyggere). Innbyggerne er for en stor del fra sukumafolket. Det er bare i disse to byene folk har tilgang til elektrisitet. Infrastrukturen er lite utbygd. Det meste av veidekket i området er enten jord eller grus. Klima: Usukuma ligger sør for ekvator, og temperaturen ligger mellom 15 og 38 grader celsius. Det er korte regnperioder mellom september og november og en lengre regnperiode fra februar til mai. Etter regnperioden på høsten stiger temperaturen til heten igjen avbrytes i februar. Menneskene er avhengige av regnet for vanning av jorda og for drikke til dyrene. Landskapet i Usukuma har steinformasjoner, kopje. Landet er fruktbart i nord og nær Victoriasjøen. Lenger mot sør er det tørt. Får området en god regnperiode, kan en familie produsere nok mat for årets forbruk. Historie: Stamfedrene til Sukumafolket var del av en større immigrasjon til området rundt Victoriasjøen. Man mener at de har bodd i Usukuma fra rundt 1500 e.kr eller enda tidligere. De snakker et bantuspråk, og det ser ut til at de tilhører samme folkegruppe som bantuene vest i Uganda. En vanlig misforståelse er at Afrika er et kontinent uten en lang historie og at det ikke var politiske strukturer før kolonitiden. Det medfører ikke riktighet. Gjennom mange århundrer blomstret afrikanske sivilisasjoner og det ble skapt sterke kulturelle tradisjoner og styresett som ble ivaretatt fra generasjon til generasjon og fra leder til leder. Skikkene blant sukumafolket ble til på denne måten. Deres historie er påvirket av deres utholdenhet og evne til å assimilere kulturell påvirkning fra Afrika, araberverdenen og Europa, i dag også fra Amerika. Under Berlinkonferansen i 1890 delte europeiske stater kontinentet og skapte det moderne geografiske kartet av Afrika. For det meste har dette bestått til i dag. Inndelingen tok ikke hensyn til tradisjonelle grenser skapt av afrikanske språk, kulturer eller høvdingseter. Høvdingsetene i Usukuma befestet seg på 1600-tallet. Sukumafolket handlet med omliggende høvdingseter. Den første kontakt mellom europeere og sukumafolket kom i 1857 da John Hanning Speke reiste fra England til Victoriasjøen. Han ble fulgt av David Livingstone og siden både av katolske og protestantiske misjonærer. Carl Peters åpnet veien for The German East African Company som førte til kolonialisering av det området som ble Tanganyika. 6
7 Dette gjorde han gjennom overenskomster med høvdinger. Hans hensikt var å tjene økonomisk på det. Kolonimakten Tyskland var autoritær og tvang urettferdige lover over hodet på folket. De styrte ved hjelp av militærmakt. Deres styre ble satt på prøve gjennom mange opprør. Tyskland ble tvunget ut av landet etter tapet i første verdenskrig. Landet ble så satt under britisk styre. Tidlig på 1950-tallet ble TANU (Tanganyika African National Union) opprettet. Lederen het Julius Nyerere. TANU krevde frihet og enhet. I 1961 fikk landet sin frihet under navnet Tanganyika. I 1964 ble Zanzibar del av landet som så fikk navnet Tanzania. Den vanskeligste oppgaven landet nå sto overfor var å forene landets mange kulturer uten å ødelegge lokal identitet eller å tillate at enkelte grupper fikk dominere andre. I dag er det i Usukuma en fornyet inntresse for tradisjonell kultur blant tradisjonelle doktorer, høvdinger, artister og dansere. Språk: Kiswahili og engelsk er offisielle språk i Tanzania og kiswahili er undervisningsspråket i grunnskolen. Både kiswahili og sukumaenes språk, kisukuma er bantuspråk. Kultur: Flertallet av sukumafolket bor på landsbygda og dyrker grønnsaker, holder husdyr og samler ved. Det er vanlig at sukumakvinnene gjør hoveddelen av familiens arbeid. Mye av jordbruket er til eget bruk, men noen dyrker også bomull for salg. Kvinnene bærer de små barna på ryggen, og det er vanlig å bære kanner, ved med mer på hodet. Tradisjonelt var husene/hyttene bygget av stokker/staur som ble slått ned i jorda, greiner ble lagt på tvers og som et flettverk og leire ble fylt i mellomrommene. Taket var av strå. Hytta var rund og ville vært inndelt i avdelinger, et rom for foreldrene, et område til å koke mat inne når det var vått ute og en avdeling der barna sov, gjerne på geiteskinn. I godvær var kokeområdet ute. Enda bygges hytter på denne måten, men i dag er det mer vanlig at veggene er bygget av murstein med sement i om en har litt bedre råd, eller soltørket murstein av leire om en ikke har så god råd. Takene lages på den tradisjonelle måten, og å være taktekker er et eget yrke. Sukumafolket er ikke bare jordbrukere, de er også musikere og dansere. Naboer, kvinner og menn danner frivillige arbeidsgrupper og arbeider sammen for å dyrke og luke hverandres jorder. De bruker hakker, danner rekker og slår hakkene i jorda rytmisk og samstemt mens de synger og danser. Sangen ledes av en ningi, en sangleder som synger de første ordene i en strofe. Jordbrukerne svarer så med å synge hele strofen tilbake til ham. Det er mange stilarter innen musisk jordbruk i Usukuma. Mange bruker tromme til å slå rytmen, andre bjeller eller horn, noen har kadete fele, noen synger a cappella, og andre bruker kombinasjoner av dette. Magungulu er en dans der jordbrukerne fester 15 bjeller til håndleddet og slår dem mot stanga på hakka når de løfter hakka over hodet for å slå den i jorda. Sukumaenes dans og sang er ikke bare knyttet til jordbruket. Når innhøstningen er over i juni innledes en stor fest for å feire at neste års matbehov er dekket. Festen kan vare fra en dag opp til to måneder. Da konkurrerer dansegrupper som ofte består av unge kvinner og menn. Denne konkurransen ble startet på midten av 1800-tallet av to berømte danserer og komponister, Ngika og Gumha. Begge levde i mange år sammen med tradisjonelle doktorer for å få kunnskap om kraftfull medisin. Fordi de var dansere ble de oppmuntret til å konkurrere for å 7
8 se hvem som hadde den mest kraftfulle medisinen. Begge brukte magiske midler for å trekke publikum til sin side av danseplassen og bringe ulykke over de andre dansegruppene. Ngika ble leder for Bagika danseforbund, og Gumha ble leder for Bagalu. Disse eksisterer fremdeles og dansere hører til en av de to foreningene. Jordbruk: For mange i Usukuma er jordbruk hovednæringen. De fleste dyrker ris, kassava, poteter og mais. I tillegg dyrker enkelte bomull for eksport. På landsbygda er jordbruket ( shamba på kiswahili) en stor del av dagliglivet. Det dyrkes i to perioder: fra oktober til desember (Short rains) og fra mars til juni (Long rains). I dyrkningssesongen, når jorda forberedes for utplanting jobber hele familien sammen for å sikre en god avling. Arbeidet skal tradisjonelt ledes av mannen, overhodet i familien. Dette er ikke alltid tilfelle i dag, kvinnene gjør mye av arbeidet. Sukumafolket driver også kvegdrift. De slakter sjeldent kveg, men spiser døde dyr. Bare i spesielle tilfeller som bryllup eller begravelse slaktes kveg. Geiter, sauer og høns blir holdt som husdyr og disse slaktes for å konsum. Hunder og katter er også husdyr. Mennene på landsbygda er bønder om de ikke søker betalte jobber i byene, kvinnene har full jobb med å ivareta familiens behov. Likevel jobber mange kvinner i byene full tid utenfor hjemmet. Det er vanlig at kvinnene gjør mesteparten av familiens arbeid. For de fleste kvinnene på landsbygda starter en vanlig dag med en tur for å samle ved, så en tur til brønnen for å hente vann, videre å koke uguali, en slags stiv maisgrøt som er hovednæring i dietten deres. Så går de på markedet for å kjøpe varer eller til mølla for å knuse mais. Kvinnene jobber også med jorda. Barna hjelper moren sin med dagens arbeidsoppgaver som for eksempel å hente vann eller koste gården og huset. De bærer vann på hodet. Gutter er gjetere for kvegflokkene. Ofte må de gå langt for å finne godt beite og vannhull og kommer hjem først på kvelden. Dersom en familie ikke hadde hatt gutter ville unge jenter være gjetere. Mennene arbeider i jordbruket, bygger nye hytter og er med i styre og stell. De er ansvarlige for melking av kuer. Utdanning: Det er skoleplikt i Tanzania og mange barn går på skole (se fakta om Tanzania). Elevene må ha skoleuniform, og selv om det er meningen at staten skal betale kladdebøker, blyanter og annet utstyr, må familiene betale selv. En del barn går ikke på skole selv om det er skoleplikt. Mange av disse er foreldreløse barn som for eksempel bor hos besteforeldre eller en tante som ikke har råd til å betale for dem og som trenger inntekten de kan bringe inn for å klare seg. En del faller ut av skolen fordi de må se etter syke slektninger. Dette problemet er blitt stort etter at hiv/aids-pandemien rammet Tanzania. Det kan være langt å gå til skolen. Styresett: Fra gammelt av var tilhørighet knyttet til høvdinger heller enn til folkeslag. Det var rundt 50 lokale samfunn i Usukuma, hver styrt av en høvding som hadde magisk-religiøs og politisk makt. Som regel var høvdingen en mann, men det fantes også kvinnelige høvdinger. Høvdingene styrte ikke alene. De måtte styre i overensstemmelse med folkets vilje. Også grupper hadde privilegier og makt til å påvirke. De viktigste av disse var valgmenn (bananghoma) som var slektninger av de kongelige, men ikke selv kunne stille til valg, ledere for de eldre (banamhala) og ledere for de unge mennene (basumba batale). 8
9 Sukumafolket utviklet sin egen karakteristiske sosiale organisering som er unik i Øst-Afrika. Den ble organisert på basis av om en var ung eller gammel, mann eller kvinne og gift eller ugift. Alle familier var representert i styre og stell. I og på tvers av disse kategoriene og ofte med overlappinger, utviklet de en overflod av samarbeidende jordbrukere, danse- og sangforeninger og interesseorganisasjoner. Religion: Det store flertallet av sukumafolket praktiserer en tradisjonell religion. De tror på en gud som skaper av universet. Bønner blir lest til denne skaperen i håp om regn og framgang. De har ingen kirke eller moské, bønnene blir lest hjemme. De som praktiserer sukumafolkets tradisjonelle religion, ærer også sjelene til sine forfedre fordi sjelene lever evig. Når en person dør går sjelen over i en annen sfære. De døde blir æret med bønner og offer av øl og kukaker. Ølet representerer forfedrenes lokale brygg, og kukaker representerer familiens rikdom som er sterkt knyttet til størrelsen på kvegflokken. Mange tror at dersom en glemmer forfedrene, kan det føre til uhell og til og med sykdom i familien. Hvis et barn blir sykt kan foreldrene konsultere en tradisjonell doktor (nfumu). Hvis doktoren mener at sykdommen skyldes sinte eller fornærmede forfedre, kan kuren være spesielle offerfester eller å kalle om barnet etter en av forfedrene for å blidgjøre åndene. Barn i Usukuma blir ofte gitt et nytt navn ved livstruende sykdom. Islam står særlig sterkt på øya Zanzibar og i byene, svakere blant landsbygdbefolkningen. Kristendommen ble introdusert i området tidlig på 1900-tallet og man mener at rundt 10 prosent av sukumafolket er kristne. Det finnes også mennesker som ikke tilhører noen trosretning. Medisin og helbredelse: Strukturen for helsevesenet i Tanzania er bygget opp slik at hver landsby har en til to helsearbeidere som har fått litt trening og som kan bistå med helseopplysning, særlig preventivt. Neste nivå er små helsestasjoner som skal ivareta behovet for mellom 6000 og mennesker. Helsesentre ivaretar behovet for rundt mennesker. Videre har man i Tanzania distriktssykehus, regionale sykehus og fire sykehus som dekker hver sin fjerdedel av landet. Tradisjonelle doktorer spiller fremdeles en hovedrolle medisinsk og sosialt og kan være både kvinner og menn. I Usukuma kan du søke medisinsk hjelp fra en tradisjonell doktor, fra helsesenter eller sykehus. Ikke alle i Usukuma bruker en tradisjonell doktor, men mange mennesker har en sterk forbindelse til sin personlige helbreder. Doktoren bruker urtemedisin og forskjellige spådomskunster som bygger på en lang tradisjon. Disse doktorene blir konsultert for alt fra malaria, psykiske problemer, magesmerter til medisiner for hell og lykke. Doktorene kombinerer kunnskap om lokale planter og om forfedredyrking med sin erfaring i å lage medisiner av urter, og gir også amuletter og medikamenter for langvarig pleie. Det er mange forskjellige typer helbredere. Tradisjonelt ville man konsultere en ngemi wa mbula for informasjon og hjelp for å påkalle regn, en kylling-spåmann(kvinne) for å få råd hva gjelder framtida eller en manga for å få hjelp mot besettelse av onde ånder. Hver doktor har sine metoder, men de fleste tror at helbredelse er avhengig av forfedrenes velvilje. 9
10 Bulungute Muleka, leder for Bagula danseforening og en berømt tradisjonell doktor forklarer at forfedrene gir ham råd både når det gjelder hva som feiler en pasient og hvilken behandling som ville være den beste. Doktorene ofrer til forfedrene og søker medisinsk veiledning fra avdøde slektninger som også var tradisjonelle doktorer. Mange bruker shitongelejo som de har arvet for å få kontakt med forfedrene. Det er objekter som de mener innehar en overnaturlig kraft, fordi åndene til forfedrene bor i dem og gir objektet styrke og spirituell energi. Eksempel på shitongelejo kan være rangler laget av gresskar eller pannebånd dekorert med perler. De fleste tradisjonelle doktorer bor i et rundt hus med stråtak, og selv om stilen til hver enkelt kan variere har de fleste ringet inn eiendommen sin med en tykk, beskyttende hekk. På eiendommen kan det være forskjellige områder for helbredelse, ett for spådommer, ett for å tilberede urter og et annet for å forskrive medisiner. Mange doktorer tar imot pasienter i et rundt hus som kalles iduku, og som har stråtak fra toppen til bakken. Dermed kan forbipasserende se at det bor en doktor der. De fleste tradisjonelle doktorer har sin praksis på landsbygda. Byfolk kan ofte reise langt for å få en konsultasjon. Tradisjonelle doktorer har nok å gjøre, men moderne medisin og sykehus er også mye brukt i Usukuma. Noen tradisjonelle doktorer anerkjenner fordelene med moderne medisin. Mange mener at det er noen tilstander bare tradisjonelle doktorer kan kurere, mens det er andre sykdommer sykehusene kan gi raskere hjelp med fordi de har teknologi, medisiner og kan gi intravenøs veske. Realiteten rundt moderne medisin i Tanzania kan være vanskelig fordi tekniske hjelpemidler ofte er utdaterte og fordi sykehusene, særlig på landsbygda, mangler eller har for lite medisiner. Om en bor langt fra byer må en syk person ofte legge ut på en dagsreise for å komme til nærmeste klinikk. I byer som Dar es Salaam og Mwanza har sykehusene laboratorier, leger og medisinsk utstyr. På grunn av fornyet interesse for sukumafolkets tradisjonelle kultur, er mange interessert i å kombinere aspekter av moderne medisin med tradisjonell sukumahelbredelse. Vanlige sykdommer: De mest vanlige sykdommene er alminnelige smittsomme sykdommer, ikke som her i Norge velferdssykdommer. Det er vanskelig å kontrollere utbrudd i et fattig land som Tanzania. I Norge ville myndighetene gripe raskt inn dersom det oppsto et tilfelle av en alvorlig, smittsom sykdom, men Tanzania har ikke midler til det. I Tanzania er mange sykdommer også forårsaket av underernæring eller feilernæring. Det rammer særlig kvinner og barn og kan også være sesongbetinget fordi det i så-perioden noen ganger ikke er nok mat igjen fra forrige sesong. Noen av de vanlige sykdommene er malaria, halsbetennelse, diaré, øyebetennelse, innvollsorm, lungebetennelse og hivaids. Antall tilfeller av tuberkulose er økende. Malaria overføres til mennesker av mygg og er parasitter som lever i blodet. Symptomer kan inkludere en influensaliknende sykdom med frysetokter, hodepine, muskelsmerter, feber og utmattethet. Mange har kronisk malaria, det vil si at den blusser opp igjen og igjen. 1,3 millioner mennesker dør av malaria hvert år (WHO, 2004), 90 prosent av disse er barn under 5 år. Afrika sør for Sahara er overrepresentert. Men malaria kan kureres og forebygges. 10
11 Malariakontroll innebærer bruk av sengenett med insektsmiddel, vindusnett, myggspray, bruk av beskyttende klær med mer. Man kan også redusere antallet mygg gjennom biologisk kontroll som å spraye vannoverflater der larvene utvikler seg og gjennom irrigasjon. Når sykdommen har brutt ut, er det svært viktig at pasienten får behandling og medisiner i løpet av 24 timer fra symptomene viser seg, for å hindre at sykdommen utvikler seg til å bli svært alvorlig eller fører til for tidlig død. Diaré skyldes primært hygieniske forhold og er så vanlig at de fleste ikke går til doktor for det. Likevel dør hvert år 1,8 millioner mennesker av diaré (WHO, 2004). De fleste tilfeller av diaré skyldes urent drikkevann, manglende eller utilfredsstillende sanitæranlegg og manglende hygiene. 90 prosent av de som dør av diaré er barn under 5 år. Gode kilder for drikkevann, rensing av vann og generelt å forbedre kvaliteten på drikkevannet vil gi en øyeblikkelig virkning og forbedre livsvilkårene til de mennesker som nå er avhengige av vann fra forurensede elver, sjøer og i noen tilfeller utrygge brønner. Gode sanitæranlegg reduserer dødeligheten av diaré med 32 prosent, og opplæring i håndvask og hygiene kan redusere sykdomstilfellene med opp til 45 prosent ifølge WHO. Diaré behandles med rehydrasjonssalter. Tuberkulose er en smittsom lungesykdom. Den spres gjennom lufta på samme måte som forkjølelse. Når en som er smittet av tuberkulose hoster, nyser, spytter eller snakker, sendes bakterien ut i lufta. Man trenger bare å inhalere en liten mengde av disse bakteriene for å bli smittet. Dersom en ikke får behandling vil en person med tuberkulose smitte mellom 10 og 15 personer hvert år. Selv om man er smittet av tuberkulose kan en være frisk selv, men om immunforsvaret svekkes kan sykdommen blusse opp. Så mange som 1/3 av jordas befolkning er smittet av tuberkulose nå. Mellom 5 og 10 prosent av disse blir syke en gang i løpet av livet. Mennesker som har HIV har en mye større sjanse for å bli syke. Ca 1,7 millioner mennesker dør hvert år av tuberkulose (WHO, 2004). De høyeste tallene og den høyeste dødeligheten finner vi i Afrika. I Norge får alle barn tilbud om BCG vaksine, og det er relativt få tilfeller av tuberkulose. Sykdommen kureres vanligvis med antibiotika. Før antibiotika ble oppdaget var tuberkulose en vanlig dødsårsak også her i landet. Det internasjonalt anbefalte DOTS-programmet (Directly Observed Treatment Short Course) er en systematisk kontrollstrategi for å diagnostisere tuberkulose, standardisere behandling, måle resultater, vurdere effektiviteten og utvikle videre programmet når problemer blir identifisert. Hiv/aids: Hiv (Human Immunodeficiency Virus) bryter ned kroppens evne til å forsvare seg mot infeksjoner og sykdom. Når ikke immunforsvaret virker lenger, har man aids (Acquired Immunodeficiency Syndrome). Hiv er en seksuelt overførbar sykdom. Smitten kan også mottas gjennom blodoverføring og deling av infiserte sprøyter mellom narkomane. Den kan overføres fra mor til barn under svangerskapet, ved fødsel eller gjennom amming. Nyere forskning peker på at ¾ av de som er smittet har fått sykdommen via seksuell kontakt, spesielt heteroseksuell kontakt. Er helsen dårlig i utgangspunktet er sjansen for infeksjon høyere. Uten dyr behandling (ART, Anti-Retroviral Theraphy) er livsløpet fra smitte av HIV til død normalt mellom seks og åtte år. Hiv starter som en mild influensa som går over. Det kan ta flere år før den utvikler seg videre. 11
12 Det første tilfellet av aids i Tanzania ble diagnostisert i I dag regner en med at 8,8 prosent av befolkningen i alderen 15 til 49 år er smittet av hiv. I noen av byene snakker forskere om at så mange som 30 prosent i denne aldersgruppen er smittet. De menneskelige lidelsene er store, og det fører også til sosiale og økonomiske problemer. Død av aids er prematur død. Det endrer strukturen av befolkningen i landet, det er de unge og produktive som dør. Aids rammer alle befolkningsgrupper hardt, men spesielt hardt rammet er politiet, soldater og lærere. I utdanningssektoren kan dette føre til stor lærermangel og mange barn må slutte på skolen for å ta seg av syke slektninger. Aids-epidemien fører også til mange foreldreløse barn. Mellom og barn i Tanzania har mistet en eller begge foreldrene på grunn av Hiv/aids (UNAIDS/WHO, 2005). De siste årene har Tanzania satset mye på opplysningsarbeid for barn om AIDS. 4. Storyline Tusenårsmålene Innledning og forberedelser Storylinen Tusenårsmålene har sitt utgangspunkt i en landsby i Tanzania der befolkningen lever av jordbruk og kvegdrift, der vanntilgangen er vanskelig og der folk er fattige. Vi etablerer først landsbyen som ligger i Usukuma, sukumaenes land, og danner familier i kapittel 1 og 2, før vi introduserer hendelser som fører til utforskning av forholdene for fattige folk i Usukuma, Tanzania. Tusenårsmålene introduseres og klassen vurderer sin situasjon og sine behov i forhold til dem. Storylinen avsluttes med besøk av FN-delegater og fest i landsbyen. Beregn fem til seks uker til gjennomføringen. Kanskje vil du bytte ut deler av historien til fordel for ideer som dukker opp underveis eller legge til egne elementer. Det er også mulig å dele storylinen i to deler, og for eksempel ta ene delen om høsten og andre om våren, eller en del et skoleår og en del neste år. I så tilfelle bør begge delene ha en klar avslutning. Et forslag kan da være å avslutte første gjennomføring med takkefest for avlinger med dans og musikk og eventuelt invitere andre klasser på besøk. Så kan du avslutte andre gjennomføring med besøk av foreldre, servere mat og framføre dans og musikk. Vi integrerer fagene: norsk, engelsk, samfunnsfag, natur og miljøfag, kunst og håndverk, musikk, kroppsøving, mat og helse og KRL og forutsetter at alle, eller de aller fleste timene i disse fagene blir brukt. Vedlagt finner du et storylineskjema, en presentasjon av et miljøprosjekt som du kan vise elevene, faktaark til bruk i undervisningen og en sang om dere ikke vil lage deres egen. Når du begynner å arbeide med storyen vil barna bringe opp egne ideer, og du vil også ha egne ideer som kan berike historien ytterligere. Du kan la våre forslag fungere som et rammeverk og gjøre det hele levende gjennom din og barnas kreativitet. Det er lagt opp til tre elementer for presentasjon i klasserommet: Et bord med modell av landsbyen En presentasjonsvegg Det svarte hjørnet, et hjørne i klasserommet dekket med svart stoff, svart gartnerplast eller kartong der elevene kan øve på rollespill og framføringer. Før du skal gå i gang med storylinen må en del legges til rette. Les bakgrunnsinformasjonen om Tanzania, sukumafolket og aktuelle kompetansemål fra læreplanen. Tusenårsmålene leser du om på Kortversjonen her kan brukes som faktaark for elevene. 12
13 Lag en ås med steinformasjoner f. eks. av pappmasjé på en stor plate. Plasserer platen på et bord i klasserommet. Den må være stor nok til at det kan plasseres hytter og dyr i landsbyen og at den viser noe av terrenget rundt landsbyen med jordbruksareal og savanne. Gjør klar en presentasjonsvegg der elevenes produkter kan vises. Klargjør også et hjørne av klasserommet eller et tilstøtende område, for eksempel et grupperom eller gangarealet i tilknytning til klasserommet der veggen er dekket med svart stoff, gartnerplast eller farget papir/kartong. Dette hjørnet skal elevene ha tilgang til for å øve på framføringer i grupper og individuelt. Det kan også brukes som scene. Rekvisita og kostymer skal ha fast plass her, og hjørnet fylles opp etter hvert som historien utvikler seg. Hver gang noe skal framføres går klassen hit. Skaff til veie fargerike stoffer (kan kjøpes i innvandrerbutikker innen tekstil for dem som bor i nærheten av en slik butikk) og kosteskaft som kan brukes til kostymer. Kvinnene går kledd i fargerike skjørter eller kjoler, mennene i t-skjorte og bukser. Kanskje kan elevene ta med noe hjemmefra, eller dere kan spikke til store kjepper i stedet for kosteskaft. Utstyret anvendes i kapittel 2, så disse forberedelsene kan gjøres i samråd med eleven etter introduksjonen av storylinen. Kanskje har noen elever i klassen vært i Afrika? Eller kanskje har noen bøker, kunst, instrumenter eller lignende som de kan spørre om å låne hjemmefra? Finnes det private videoer som kan lånes? Storylinen er inndelt i kapitler: 1. Landsbyen 2. Familiene 3. Livet i landsbyen 4. Tørke og miljøproblemer 5. Sykdom i landsbyen 6. Våre behov 7. Besøk 8. Evaluering Kapittel 1: Landsbyen Utstyr: Eventyret, bilde av hytte med stråtak og landskap med savanne, strå, pinner, leire, maling. Som innledning kan læreren lese eventyret om leoparden og haren. Det handler om da leoparden og haren bygget hus og gir en pekepinn på materialet hyttene er bygget av. Etter at eventyret er lest kan læreren åpne for kommentarer til eventyret og eventuelt spørre klassen om hvor i verden de tror eventyret kommer fra. Det er ikke usannsynlig at klassen vil komme fram til at det må være i Afrika. De kan så ledes videre til Tanzania gjennom spørsmål og hvilke land i Afrika de kjenner til. Det vil være naturlig å snakke litt om Tanzania, finne ut hvor det ligger på kartet og undre seg over hvordan det kan være å bo der. Læreren forklarer så elevene at vi nå i en periode skal være beboere av en landsby i Usukuma, Tanzania. 13
14 Dermed er klassen i gang med kapittelet og spørsmålene: Hvordan ser landsbyen ut? Hvordan ligger den i terrenget? Hvordan ser husene/hyttene ut? Er det andre hus enn bolighus i landsbyen? (eventuelt hvilke?) Når elevene har kommet fram til en god løsning, kan de deles i grupper og lage en modell av landsbyen. Landsbyen plasseres på et bord i klasserommet og blir samlingspunktet hver gang gruppa arbeider med storylinen. En gruppe kan male modellen, en annen lage hytter og en gruppe kan jobbe med vegetasjonen. Dersom det er ønskelig kan en velge andre presentasjonsformer. Man kan lage et veggbilde av f. eks. grønn/gul og blå kartong til bakgrunnen og bruke papir og kartong og male eller tegne hyttene og landskapet i stedet. Kapittel 2: Familiene Utstyr: Kosteskaft eller hjemmespikkede lange stokker, fargerike stoffer til kjoler. Kartong, stivt papir til å skrive etternavn på familien og personlige data for hvert familiemedlem. Det første nøkkelspørsmålet er: Hvem bor i landsbyen?. Etter en liten prat deles elevene i grupper på fire til fem medlemmer. Hver gruppe danner en sammensatt familie, gjerne med onkel, tante, bestemor eller bestefar. Hvor gamle er dere? Hva heter dere? Hvilke interesser har dere? Disse spørsmålene leder elevene inn på en gruppeprosess der de lavmælt fordeler roller seg imellom og fantaserer rundt hvem de kan være og hvordan de er. De klargjør kostymer og kler seg ut. Så lager de en liten plakat hver der du skriver ned navn, alder, posisjon i familien og interesser. De dekorerer kantene av plakaten med mønstre de forbinder med afrikansk kunst eller mønstre som kan ligne en sjiraff eller stripene på en sebra. I etterkant av denne prosessen føres så et lite rollespill der familiene presenterer seg, slik at alle i landsbyen blir godt kjent. Det åpnes for spørsmål fra klassen, og læreren kan om nødvendig gå foran med å stille gode spørsmål slik at framføring gir godt innblikk i hvem de forskjellige er. Dette kan gjøres på flere måter: a) Hver familie har en lavmælt samtale. Yngste familiemedlem trer fram og presenterer alle i det levende bildet. b) Det er fire familiemedlemmer. De presenterer hverandre. Kone: Dette er min mann som... osv. c) Avansert rollespill: Hver familie skaper via handling, agering og replikk et rollespill der de får frem hvem alle er og hva de heter. De framfører dette gruppevis. Seansen kan avsluttes med at alle spiller sine familiepresentasjoner samtidig og skaper et yrende liv. De kan improvisere en slutt. Denne metoden gir mulighet for litt lek. Når dette kapittelet er avsluttet, henger klassen opp store plakater med familienavn, og under hver plakat henger en presentasjon av hvert enkelt familiemedlem. 14
15 I kapittel 1 og 2 kan barna til en stor grad bruke egen fantasi og kreativitet for å identifisere seg med sin person og bli kjent med de andre beboerne i landsbyen. Kapittel 3: Livet i landsbyen Utstyr: Leire, plastelina og/eller naturmaterialer, bøker med gode bilder av dyr fra området, flippover, faktaark 1til 6, CD- spiller, CD med afrikansk musikk eller trommer/bjeller, ark om Tusenårsmålene, stivt papir/kartong og PC med tilgang til Internett. Vi starter med å bringe livet i Usukuma enda nærmere gjennom å gi landsbyen vår et navn. Skal det være et fantasinavn, skal det ha en skjult betydning, skal klassen finne et navn som betyr noe på Kiswahili? Området bebos av andre enn mennesker. Det er husdyr og ville dyr i områdene rundt landsbyen. (Blant sukumafolket er rikdom fra gammelt av ensbetydende med store kvegflokker.) Det er også et rikt utvalg av ville dyr på savannen: løver, geparder, leoparder, elefanter, giraffer, neshorn, gnu, antiloper, aper og mye mer klassen vil like å utforske. Dersom landsbyen er laget av strå og leire er det kanskje naturlig å også lage dyrene av leire og brenne dem før de plasseres på bordet. Dette vil ta noe tid og kan utføres som del av kunst og håndverkfaget. Dersom alle lager et dyr hver, kan det kanskje være noe å ta med hjem som et lite minne etter at storylinen er ferdig. Hittil har vi brukt mye fantasi, men nå er det tid for å utforske nærmere ved hjelp av Internett, bøker og faktaark. Spørsmålet: Hvordan leves livet i landsbyen? kan dels besvares med den forhåndskunnskap elevene har, dels må de nå finne ut mer om sukumafolket. Bruk en flippover og lag to lister: Dette vet vi og Dette må vi finne ut mer om. Ut fra elevenes spørsmål kan en så starte å utforske mer om sukumafolket. Et søk på sukuma, sukumafolket og Tanzania på kvasir og google kan gi noen svar, og vi vedlegger også faktaark for elevene. Arbeidet kan ta noe tid, elevene kan tegne til det de skriver og øve seg litt på å fortelle hva de har funnet ut. Arbeidet munner ut i at elevene presenterer sine pent dekorerte, skriftlige arbeider med tegninger til. Alt henges opp på presentasjonsveggen. Så er det tid for familiene å møtes og fordele arbeid mellom seg. Hvem sitter i rådet? Hvilke oppgaver har hver enkelt? Hvordan utføres arbeidet? Har familien jord? Hvem arbeider på jordene? Har de kveg? Hvem passer kveget? Etter at oppgaver er fordelt skriver hver elev en dagbokside i jeg-form om en dag i sitt liv. Elevene har nå funnet ut at sukumafolket danser og synger mens de arbeider på jordene. De har også store dansekonkurranser i forbindelse med at årets avlinger er sikret. Hvordan ser en slik dans ut? Vi foreslår at barna lærer en sang og lager sin egen dans til den. Er det nok elever kan de kanskje deles i to grupper som lager hver sin dans. Kapittel 3 avsluttes med et besøk fra en ungdom fra landsbyen som går på skole i Mwanza. Har skolen en lærling eller sivilarbeider, kan kanskje han eller hun komme på besøk til landsbyen. Eller du kan selv være denne ungdommen. Dette bør skje mens elevene arbeider med storylinen. Man kan avtale med en av familiene at de har et familiemedlem som bor i byen allerede når familiene dannes. Det er glede i landsbyen over dette besøket og spørsmål om hvordan det går med ungdommen. Han/hun kommer hjem med et skriv han/hun har fått 15
16 tak i der det står om Tusenårsmålene, men vet ikke nok til å si så mye om dem. Kanskje kan du som lærer stille noen spørsmål som ikke blir besvart og få fram et forslag om å finne ut mer om Tusenårsmålene dersom elevene ikke bringer det på bane. Dette munner ut i et arbeid med førstehånds kjennskap til Tusenårsmålene. Elevene kan finne ut mer om Tusenårsmålene og skrive åtte plakater, ett for hvert av målene, og henge dem opp på presentasjonsveggen. Sett av plass under til å henge opp mer om målene senere i storylinen. Kapittel 4 Tørke og miljøproblemer Utstyr: internett, faktaark 7 Dette kapittelet starter med et lite rollespill (om dere er to lærere) eller monolog av læreren. Det kan være veldig forfriskende og inspirerende for elevene at læreren går inn og er med i hendelsene. Problemet som presenteres er at det er tørke, vanntilgangen er forverret for befolkningen, vannet er ikke rent, husdyrene får heller ikke nok vann og grønnsakene dere har dyrket tørker. Så gis en liten historikk (kanskje han/hun ikke selv har opplevd det, men hørt det av foreldre eller besteforeldre) om hvordan det var før i tiden da det var flere trær og busker som dekket området. Den tradisjonelle doktoren hentet medisinplanter fra naturen, det var mange flere vannkilder og man trengte ikke gå langt for å hente ved til husholdningen. Mye tid var spart. Grunnen til at buskas og trær ble fjernet bør også nevnes; det skjedde under britisk styre på 1920 og -30 tallet og videre på 70-tallet for å få bukt med tsetsefluer. De er nå utryddet. Rollespillet munner ut i en samtale rundt hvilke problemer landsbyen nå har, kanskje hver familie skal få uttale seg om hvordan de opplever denne situasjonen. Her kan enten familiene eller grupper som er dannet i landsbyen, ha møte. De diskuterer problemet, ser på øyeblikkelige og mer langsiktige løsninger. Lærerens rolle blir å stille spørsmål som kan lede til en prosses der elevene finner fram til forskjellige løsninger. Kan problemet løses internt, eller trengs det hjelp utenfra? Hvem kan vi i så fall be om hjelp? Dette spørsmålet kan lede til at klassen utforsker FN og land i nord sin rolle i forhold til tusenårsmål 8. Ut fra avgjørelsen klassen kommer fram til kan det avgjøres hvorvidt Shinyanga-prosjektet skal introduseres som en mulig løsning for landsbyen. Se presentasjonen av ngitili sukumaenes prosjekt for å gjenskape skog og slettelandskap sammen med klassen. Norad har bidratt til dette prosjektet. Klassen bør også se på tusenårsmål 7 og utforske situasjonen i Tanzania i forhold til bærekraftig utvikling. Se på Vi foreslår at elevene får anledning til å stille spørsmål til lærer eller en som kommer utenfra og øver seg på å intervjue. Til slutt i kapittelet har rådet et møte (rollespill innøvd i det svarte hjørnet) der de diskuterer og kommer fram til en avgjørelse for landsbyen. Kapittel 5 Sykdom i landsbyen Utstyr:Iinternetttilgang, faktaark 7a e og 8a og b En fin start på dette kapittelet kan være at to mødre er oppbrakte fordi et av barna deres er syke. Dette må læreren ha avtalt på forhånd med de to aktuelle elevene. Mødrene og barna må spille med, og de må ha fått instrukser hva gjelder symptomer. Spørsmålet: Hva kan feile barna? og Hvordan kan vi hjelpe barna? leder til at gruppen utforsker hvilke livstruende 16
17 sykdommer som er vanlige i Tanzania, hvilke helsetilbud som finnes. Dere kan bruke faktaarkene til dette. Ut fra det elevene finner fram til av opplysninger tar dere en avgjørelse om hva som bør gjøres. Man kan om man vil sette av tid til det, og dersom emnet engasjerer igjen ta et rollespill, eller man kan gå direkte videre og utforske tusenårsmål 4, 5 og 6 og se hvordan Tanzania ligger an i forhold til disse målene. Kapittel 6 Våre behov Utstyr: engelsk/norsk ordbok, flippover, tegneark, brev I dette kapittelet ser vi på menneskelige behov, rettigheter og FN sin rolle samt forbereder et besøk. Et tips kan være å la elevene kle seg i kostymer før idémyldringen for å forsterke stemningen. Et brev er kommet til landsbyen, skrevet på engelsk. En elev får i oppgave å lese brevet høyt. Det er kommet FN og FNs miljøprogram UNEP for øre at vi har arbeidet med et miljøprosjekt og utsendinger vil gjerne høre mer om prosjektet. De er også opptatt av hvordan situasjonen er i området og hvilke behov (sees i sammenheng med Tusenårsmålene) som står udekket for folk på landsbygda. Brevet inneholder vanskelige ord som må oversettes for at alle skal forstå innholdet av brevet. Bruk ordbok. Kanskje er dette en oppgave en kan gjøre i fellesskap. Nye ord kan innlæres. Hvilke behov har vi? Hva trenger vi å forbedre for at livet skal bli lettere? Spørsmålene leder til en idémyldring først i grupper og så i hel klasse. En ønskeliste skrives og henges opp på presentasjonsveggen. UNEP må få et svar på sin forespørsel, skrevet på engelsk. Der ønskes delegaten velkommen til landsbyen. Det skal skrives et utkast til et brev og listen over ønskede forbedringer skrives også på engelsk. Kanskje er dette oppgaver alle kunne skrive utkast til og samtidig få skrivetrening på engelsk. Neste økt starter med planlegging av besøket. Klassen idémyldrer og ideene skrives på flippover. Arbeidsoppgavene fordeles til grupper som har hver sine oppgaver. Parallelt med storylinen har det hele veien vært øvd på dans og sang, dette må finslipes, mat handles inn, rollespill innøves på nytt og fine invitasjoner skrives. Dere kan invitere en utsending fra et av FN-sambandets distriktskontorer. En journalist fra lokalpressen kan også inviteres. Foreldrene kan inviteres og dermed få innblikk i storyline-metoden. Kapittel 7 Besøk Utstyr: matvarer, CD, CD-spiller, kostymer m.m Avslutningen kan foregå på norsk eller engelsk. Selv om vi har forberedt oss som om det skulle foregå på engelsk, må vi her ta hensyn til nivået på engelskkunnskapene i klassen. Dersom klassen ikke er spesielt flinke i muntlig engelsk anbefaler vi at det meste av avslutningen foregår på norsk slik at elevene føler seg trygge nok til å snakke i forsamlingen. 17
18 Den dagen avslutningen av storylinen finner sted er det mye praktisk som skal ordnes. Mat skal forberedes, kanskje en siste gjennomgang av programmet, bord skal dekkes, klasserommet pyntes og det er alltid mye finpussing av detaljer. Få FN- delegatene til å spille med i forestillingen ved å stille spørsmål, svare på spørsmål og informere om hva FN kan bidra med for landsbyen. Når forestillingen er over avbrytes storylinen, men ikke besøket. Gjestene får se nærmere på presentasjonsveggen, og elever kan fortelle om arbeidsprosessen og hva klassen har lært. Kapittel 8 Evaluering Evalueringen bør finne sted dagen etter at storylinen er avviklet. Vi foreslår å la familiene svare på følgende spørsmål: Hvordan har denne storylinen vært? Begrunn svaret. Hva synes dere at dere har lært? Elevene kan svare skriftlig eller skrive stikkord til en muntlig evaluering i hel gruppe. Til slutt samles hele klassen til en felles evaluering bygget på hver enkelt gruppe sin oppsummering. Som alle storylineforløp har denne ett vell av muligheter. Vi har valgt å sette fokus på Tusenårsmålene, grundig kulturkunnskap fra en region og mener at elevene gjennom opplevelse vil kunne øke evnen til empati. Har man først gjort en slik storyline grundig, vil det være lettere å overføre kunnskapen og utvide evnen til empati også i forhold til andre kulturelle forhold. De vil kunne forstå at kunnskap er en nøkkel til forståelse. Videre håper vi at den bevissthet som skapes også vil føre til økt forståelse for medmennesker generelt og dypere evne til forståelse for andre også i lokalmiljøet. 18
19 5. Aktuelle kompetansemål fra læreplanen Fra Læringsplakaten: Pkt.4: Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. Kompetansemål etter 7. klassetrinn: Norsk: Muntlige tekster Opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesning, intervju og presentasjoner. Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. KRL: Filosofi og etikk Samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn. Engelsk: Kommunikasjon Uttrykke seg muntlig og skriftlig for å få hjelp til å forstå og bli forstått. Skrive tekster som forteller, beskriver eller formidler beskjeder. Kunst og håndverk: Design Lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon. Bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer. Samfunnsfag: Geografi Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levesett. Samfunnskunnskap Gi eksempler på hvordan Norge deltar i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjoner (også internasjonalt urfolksamarbeid). Mat og Helse: Mat og kultur Lage mat fra ulike kulturer. Kroppsøving: Idrettsaktivitet og dans Lage enkle danser og eksperimentere med rytmer og bevegelser. Musikk: Musisere Delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår. 19
20 6. Matoppskrifter fra Tanzania Mandazi Frityrstekte brød/kaker 6 porsjoner: 3 ½ kopp hvetemel ¼ kopp sukker 2 ts ghee eller smør 1 1/4 kopp kokosnøttmelk 6 knuste kardemommefrø uten skall 2ts bakepulver Matolje til fritering Kna alle ingrediensene til en jevn deig. Om nødvendig ha i mer mel. Del den i 4, rull og kjevle hver del til en ca. 15 cm stor kake. Varm olje. For å teste om oljen er varm nok kan du legge en liten bit mandazi i. Dersom den først synker og så flyter opp til overflaten er oljen varm nok. Frityrstek kaken på begge sider til den er gyllenbrun og legg den på kjøkkenpapir. Del hver kake i fire før servering. Kassava med kylling 4 porsjoner: 2-3 kassava (poteter er det nærmeste vi kommer om du ikke får tak i kassava, ca 8-10) 200 g kyllingfileter 1 boks kokosmelk 2 tomater 2 kanelstenger 2 kardemommefrø 2 fedd hvitløk 1 løk, hakket 1 ss matolje ½ ts karri 1 sitron salt vann Kok kassava til den er gjennomkokt. Sil fra vannet og mos kassavaen. Varm oljen og ha i kanel, hakket hvitløk og knuste kardemommefrø. Stek 1 minutt. Ha i hakket løk og stek til den er gylden. Ha i karri og stek 1 minutt til. Del kylling i terninger, bland den i sammen med litt vann og kok til kyllingen er mør. Bland med most kassava. Ha også i to kopper vann og kokosmelk. Rør godt og la blandingen koke til den tykner. Serveres varm. 20
I dag er det i Usukuma en fornyet inntresse for tradisjonell kultur blant tradisjonelle doktorer, høvdinger, artister og dansere.
Sukumafolket Sukumafolket, Tanzanias største folkegruppe er på rundt 5,5 millioner mennesker. De fleste bor nordvest i Tanzania, vest eller sør for Victoriasjøen. Området heter Usukuma. Usukuma er for
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerJune,Natalie og Freja
June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av
DetaljerTumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet
Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerFAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN
FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN 1 FAKTA Afganistan 4 099 452 Palestina 5 473 478 Sudan 3 856 158 Syria Colombia 6 617 581 11 718 429 MANGE PÅ FLUKT Aldri har det vært så mange mennesker på flukt i verden
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerFilmen EN DAG MED HATI
Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerFakta om hiv og aids. Bokmål
Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person
DetaljerDEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID
JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND
DetaljerUndervisningsopplegg trinn
Undervisningsopplegg 1.- 4. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Familiegalleri bevisstgjøring av familiemangfold,
Detaljerfakta om Blantyre, Malawi
fakta om Blantyre, Malawi For ungdomsskolen MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerSammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00
Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt
Detaljer1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst
1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med
DetaljerFAKTA OM TANZANIA. For ungdomsskolen TANZANIA TANZANIA
FAKTA OM TANZANIA For ungdomsskolen TANZANIA Hovedstad: Dodoma Størrelse: 945 087 km² Innbyggertall: 48 millioner Språk: Swahili og engelsk (offisielle språk) i tillegg til mange lokale språk Religion:
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerFakta om hiv og aids. Hindi/norsk
Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
Detaljer"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter
"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerHVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerDette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:
Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerVennebrev - februar 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia
Kjære venner Vennebrev - februar 2007 Nå er vi endelig kommet til ro i Jinka, flyttet inn i egen leilighet etter to måneder på diverse gjestehus og ett omflakkende liv i Øst-Afrika. I begynnelsen av februar
Detaljerfakta om ngabu, Malawi
fakta om ngabu, Malawi For ungdomsskolen MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk
DetaljerGrunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen
Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen
DetaljerÅ være barn på en te- plantasje i Bangladesh
Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerSkoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6
Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerNORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.
Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerHOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN
HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerGuatemala 2009. A trip to remember
Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne
DetaljerPROSJEKTRAPPORT, BASE 3
SNIPP-SNAPP-SNUTE, EVENTYRENE ER IKKE UTE PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 BASE 3 TIDSROM: Januar- februar-mars 2018 Hovedmål Barna skal bli kjent med innholdet i utvalgte eventyr Barna skal bruke språk, tekst,
DetaljerForsag til kreative øvelser
Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerVennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala
Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære
DetaljerFor oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.
Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerEn håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen
En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien
DetaljerManusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur
Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerSiggerud. Nede har vi 5-7 klasse og oppe har vi 8-10, rettere sagt ungdomskolen. Oppe har vi lærerværelse og rektors kontor.
Siggerud Vi fikk Siggerud skole i 2012 og nå er vi i 2014 så da er den to år gammel. Vi har 2 forskjellige skoler, en fra 1-4 og en fra 5-10. Det er to forskjellige etasjer en fra 5-7 og en fra 8-10. Nede
DetaljerNye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter
DetaljerForslag til kreative øvelser
Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerFester og høytid i Norge -bursdag
Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerUKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL
UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL 34-37 Ta vare på naturen -vite hva næringskjeder og kretsløp i naturen er -hva som skjer med døde planter og dyr i naturen, nedbrytere -hva du kan gjøre for å ta vare
DetaljerLIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN
LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerMånedspost for mars 2012. Bukkene Bruse
Månedspost for mars 2012 Bukkene Bruse Tilbakeblikk februar: Vi har jobbet med prosjektet om jorden og universet. Vi har dokumentert arbeidet vårt gjennom å lime de forskjellige planetene på gulvet. Dette
DetaljerArbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa
Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerGRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015
GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT: Januar har vært en fin og rolig måned på Grønn. Vi har hatt god tid til lek, og vi hadde turer i nærmiljøet og utelek «hjemme» i barnehagen. Gode dager! Vi
DetaljerAktiviteter til tema Hiv og aids
Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK
Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal
DetaljerÅ VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom
Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.
DetaljerHvis dine ører henger ned!
2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerGUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN
PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerGJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:
GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerReiseguide. Nyttig å vite om MALARIA
Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres
DetaljerHva vil det si å være buddhist?
KAPITTEL 2 Buddhismen 1 KORTTEKST Side 38 49 i grunnboka Hva vil det si å være buddhist? En verdensreligion som begynte i Nord-India Buddhismen begynte i Nord-India for nesten 2500 år siden. På den tiden
DetaljerTekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk
Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for
DetaljerINNHOLD KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER
LES Diamant INNHOLD DIALOG/SAMTALE.. 7 BOK... 29 FAKTA... 47 RELIGION/LIVSSYN.. 65 HISTORIE.. 95 SANG/DIKT 109 AVIS... 117 BREV... 129 RAPPORT.. 135 REFERAT.. 139 REKLAME.. 141 JOBB/CV. 143 KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerPeriodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet
Litt informasjon Førskoleklubben vil ha base på kjøkkenavdelingen dette barnehage året. Her vil alle få hver sin fasteplass ved bordene. Her er det god plass til å gjøre oppgaver, spise og leke. Rutinen
Detaljerbokmål fakta om hepatitt A, B og C
bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerMeg selv og de andre
Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,
Detaljerfakta om Blantyre, Malawi
fakta om Blantyre, Malawi MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk er offisielt språk
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerZippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?
Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.
DetaljerKoiKoi: Ritkompendiet
KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står
Detaljer