Lærerveiledning Tusenårsmålene en storyline for klasse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerveiledning Tusenårsmålene en storyline for 5. - 7. klasse"

Transkript

1 Lærerveiledning Tusenårsmålene en storyline for klasse Innhold: 1. Innledning s Om storylinemetoden s Bakgrunnsinformasjon Tanzania s. 3 Sukumafolket s Storyline- Tusenårsmålene, Innledning og forberedelser s. 12 Kapittel 1 Landsbyen s. 13 Kapittel 2 Familiene s. 14 Kapittel 3 Livet i landsbyen s. 15 Kapittel 4 Tørke og miljøproblemer s. 16 Kapittel 5 Sykdom i landsbyen s. 16 Kapittel 6 Våre behov s. 17 Kapittel 7 Besøk s. 17 Kapittel 8 Evaluering s Aktuelle kompetansemål fra læreplanen s Matoppskrifter fra Tanzania s Sang s Brev fra UNEP, FN s Sukumanavn s Eventyr, Leoparden og haren s Miljøprosjektet i Shinyanga s. 25 1

2 1. Innledning om tusenårsmålene I år 2000 vedtok FN Tusenårsmålene, åtte mål for å utrydde fattigdom i verden innen år Disse var bygget på mange toppmøter i FNs regi på 90-tallet som kuliminerte i Tusenårstoppmøtet. Alle FNs medlemsland skrev under på erklæringen. Målene er konkrete og målbare, de forteller ikke bare hva som er problemområder, men også hvordan vi kan utrydde fattigdom. Hvert medlemsland forplikter seg til å arbeide for å nå målene og rapporterer tilbake til FN om framgangen de gjør. De rike landene forplikter seg til å bistå de fattige landene gjennom gjeldslette, bistand og bedre handelsavtaler. Et globalt partnerskap skal føre til at verden kan nå målsetningene. (For flere opplysninger: og Utviklingen er positiv mange steder i verden. Antallet barn som får skolegang er økende og vi ser ut til å nå målet om å halvere antall mennesker uten tilgang til rent drikkevann. Øst-Asia og Stillehavs-regionen er på god vei til å nå alle de åtte målene, men i Afrika sør for Sahara er det dessverre lang vei igjen. I noen land går kampen for å halvere fattigdom i feil retning. 2. Om Storyline-metoden Storyline-metoden, som ble utviklet i Skottland på 1960-tallet, er i ferd med å bli svært populær i norske klasserom. Med sin tverrfaglige og problemorienterte tilnærmingsmåte, er storyline en spennende undervisningsform både for lærere og elever. Skotten Steve Bell regnes som storyline-undervisningens far. Selv mener han at æren må deles blant annet med kollegene Sallie Harkness og Fred Rendell ved University of Strathclyde (tidligere Jordanhill College of Education) i Glasgow. Storyline-metoden er resultatet av arbeidet til en gruppe lærerveiledere i Skottland som i 1967 fikk i oppgave å integrere en rekke forskjellige fag i det den gang helt nye faget Environmental studies. Målet var å bringe livet inn i klasserommet ved å bruke deler av livet som eksempler. Lærerveilederne ønsket å gi elevene et eierforhold til noe de selv har laget, og å støtte dem i læringsprosessen. Ideen om å bruke fortellingen som ramme for undervisningen kom først et stykke ut i prosessen. Man tok utgangspunkt i at barn i lek lager historier som stadig utvides og tar nye retninger. En storyline er en slags temafortelling som lærer og elever lager i fellesskap. Sammen skaper de en oppdiktet verden som befolkes med personer (eller andre skapninger) som elevene kan identifisere seg med. Fortellingen gir barn en forutsigbar, lineær struktur og meningsfylt kontekst for læring. Selv om elevene får et eierforhold til stoffet, er det imidlertid bare læreren som kjenner til den røde tråden. Storyline er en relativt lærerstyrt metode på den måten at læreren har en plan med det som skjer. Overraskelser underveis er planlagt av læreren og fortellingen ledes dit han eller hun ønsker. Innenfor en trygg ramme får elevene i oppgave å takle ulike problemer. Dermed gir storylinemetoden rom for både medbestemmelse og kreativitet, til tross for at læreren trekker i trådene. Aktivitetene i en storyline er dessuten organisert på en slik måte at elevene føler at de lykkes og kjenner et eierforhold til arbeidet, samt at de synes at det de holder på med er gøy. Ifølge Liv Torunn Eik ved Høgskolen i Vestfold, er et sentralt kjennetegn ved storyline at elevene ikke belæres, men lærer gjennom selv å oppdage, reflektere og handle. Elevene utfordres til å ta stilling til påstander, skape sine egne bilder og forestillinger og innhente 2

3 informasjon om og argumentere for disse. Styrken i storylinemetoden er utvilsomt partnerskapet som oppstår mellom lærer og elev. I stedet for å være eksperten, inntar læreren i en storyline en rolle som tilrettelegger, ordstyrer, organisator og den som lager gode spørsmål. Storyline er ikke en metode som løser alle problemer, men den fungerer godt som et supplement til det øvrige innholdet i lærerens verktøykasse. Andre fordeler med storyline er mulighetene til å realisere mål i læreplanens generelle del, at det er mulig å trekke inn mange forskjellige sjangere og elevene lærer å samarbeide. Aktivitetene i en storyline resulterer dessuten i en rekke produkter, for eksempel veggfriser og skriftlige arbeid, som gir læreren et godt grunnlag for vurdering. En fare ved storyline er imidlertid at det kan bli mer klipp og lim enn faglig utbytte. En annen fare er at elevene forblir i sine vante forestillinger og gjennom veggfrisen får forsterket feilaktige oppfatninger. En vellykket storyline De viktigste kjennetegnene ved storyline-opplegg er at de har en start, en utvikling og en avslutning. Hovedelementene består av tid, sted, aktører og hendelser. Det er viktig med en god start som gjør at elevenes interesse fanges umiddelbart. I denne fasen dannes nemlig grunnlaget for alt som skjer videre i fortellingen. Sammen skaper elevene og læreren en fiktiv verden som skal befolkes med personer (eller andre vesener). Innenfor rammefortellingen man er blitt enig om, visualiserer elevene miljø og personer. Eierforhold som skapes til personene virker motiverende og engasjerende på elevene. Likevel er dette en form for rollespill som skaper en nyttig avstand til rollefigurene, noe som gjør det mulig å ta opp også følsomme temaer. Starten etterfølges av en rekke godt forberedte hendelser. Læreren lar det skje uventede ting som får temaet til å ta andre retninger. Det oppstår mange muligheter for skapende arbeid, lek og dramatiseringer. Temafortellingen drives framover av såkalte nøkkelspørsmål. Læreren bør benytte åpne spørsmål som gir elevene anledning til å bruke fantasien. Disse spørsmålene inviterer til samtale, diskusjon og problemløsning, og utfordrer elevenes nåværende kunnskaper og oppfatninger. Velbegrunnede og kreative tanker rundt temaene verdsettes, men også gale eller rare forslag og forestillinger får framsettes og diskuteres. I denne fasen av storylinen gis det rom for en hel rekke forskjellige aktiviteter; som å skrive, intervjue, undersøke etc. Gjennom disse aktivitetene synliggjøres elevenes kunnskaper og bygger videre på disse. Elevene samler inn, bearbeider og vurderer informasjon, tolker, fabulerer, gjetter og kommuniserer. En viktig del av denne prosessen er at elevene lærer å samarbeide. Det er rikelig anledning til å arbeide alene, men alt skal til slutt settes sammen. En vellykket storyline har et høydepunkt eller klimaks. Det er også viktig at fortellingen får en skikkelig avslutning, gjerne en stor fest eller liknende. 3. Bakgrunnsinformasjon Fakta om Tanzania Befolkning: 37,1 millioner Hovedstad: Dodoma. Dar es Salaam (2.5 millioner innbyggere) er økonomisk hovedstad Valuta: Tanzanianske Shilling 3

4 Språk: Kiswahili (offisielt), engelsk (offisielt), samt mange lokale språk Nasjonaldag: 26. april; Union Day Religion: Islam, kristendom og lokale trosretninger Beliggenhet: 6 82'S, 39 28'Ø Høyeste punkt: (Afrikas høyeste) Mt. Kilimanjaro (5,895 m) Areal: km2 25 Regioner: Arusha, Dar es Salaam, Dodoma, Iringa, Kagera, Kigoma, Kilimanjaro, Lindi, Mara, Mbeya, Morogoro, Mtwara, Mwanza, Pemba North, Pemba South, Pwani, Rukwa, Ruvuma, Shinyanga, Singida, Tabora, Tanga, Zanzibar Central/South, Zanzibar North and Zanzibar Urban/West. Tanzania er et vakkert land med mange severdigheter som Victoriasjøen, Afrikas høyeste fjell Kilimanjaro (5895moh), den kjente nasjonalparken Serengeti og øya Zanzibar i det Indiske hav. Tanzania er også et av verdens fattigste land. 51 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Forventet levealder gikk ned fra 50 år i 1990 til bare 43 år i Landet har mottatt mye bistand fra omverdenen, og har siden 1966 vært et prioritert land når det gjelder norsk bistand. Liten historikk fra nyere tid: I 1961 ble fastlandsdelen av Tanzania frigjort fra Britisk styre, under navnet Tanganyika. Zanzibar sluttet seg til i 1964, og unionen fikk navnet Tanzania. Under president Nyerere ( ) førte landet en selvstendig politikk som førte til at mange bistandsmidler kom inn i landet. Innenriks forsøkte Nyerere å utvikle en afrikansk sosialisme med opprettelse av jordbrukskollektiver og statseid industri, men det forventede resultatet uteble. Lån i utlandet ble tatt opp, noe som har ført til at utenlandsgjelden er stor. President Mwyni avtalte med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet å starte en privatiseringspolitikk og skjære ned på offentlig forbruk. Dette har ført til stor sosial uro. Først i 1992 ble det tillatt med flere partier i Tanzania, og under valget i 1995 vant Benjamin Mkapa en stor seier. I 2005 ble Jakaya Mrisho Kikwete landets president. Befolkning: Tanzania har 37,1 millioner innbyggere hvorav 80 prosent bor på landsbygda og 20 prosent i byer. Av bybeboerne bor 92,1 prosent i slumområder. 51 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensa og 49 prosent lever i ekstrem fattigdom. Utdanning: Tanzania har to offisielle språk, kiswahili og engelsk. I barneskolen undervises det på kiswahili og alle har undervisning også i engelsk. I all høyere utdanning er engelsk undervisningsspråket, men det undervises også i kiswahili. Andel barn som gikk i grunnskolen i 2003 var 88,5 prosent. Av disse fullfører 78, 1 prosent grunnskolen. Det er relativt jevnt antall gutter og jenter i grunnutdanningen, også blant de som fullfører. Lese- og skrivekyndigheten blant unge er 91,6 prosent mens 67, 8 prosent av den totale befolkningen kan lese og skrive. Helse: Forventet levealder i Tanzania er 43 år. 44 prosent av befolkningen er underernært og nesten 30 prosent av barna er undervektige. Barnedødeligheten er stor: 165 barn dør per 1000 levendefødte, og den er økende. Hovedårsaker til dette er sykdom, spesielt malaria, tuberkulose og hiv/aids. Utbredelse av hiv i aldersgruppen år er 8,8 % og flere kvinner enn menn blir smittet. Epidemien sprer seg raskt, en regner med at en ny person blir smittet hvert femte minutt. Dette er et alvorlig problem for utviklingen i Tanzania, blant annet fordi det senker produktiviteten, flere lærere faller fra og det er manglende kapasitet i det offentlige helsetilbudet. Det er 0,02 leger per 1000 innbyggere i Tanzania. 4

5 Jordbruk: Jordbruk er fundamentet i økonomien i landet. Det bringer inn rundt halvparten av brutto nasjonal produkt (BNP), utgjør ¾ av eksportvarer, og er kilde til mat og sysselsetting for 80 prosent av landets befolkning. Jordbruket er dominert av småbønder som dyrker områder på mellom 9 og 30 mål hver. Omtrent 70 prosent av landet blir dyrket med håndkraft, 20 prosent med plog og 10 prosent med hjelp av traktor. Kvinner utgjør hoveddelen av arbeidsstokken innen landbruket. Et hovedproblem innen jordbruket er fallende behov for arbeidskraft og fallende produktivitet pga. dårlig teknologi og avhengighet av upålitelige og uregelmessige værforhold. Både matvareproduksjonen og husdyrhold er negativt påvirket av periodiske tørketider. Irrigasjon (kunstig vanning) er nøkkelen til å stabilisere jordbruksproduksjonen i Tanzania. Potensialet er stort fordi det er tilgang til vannressurser som enda er benyttet i begrenset omfang. Det kunne lede til større matvaresikkerhet, øke bøndenes produktivitet og inntekt og også føre til produksjon av bedre betalte avlinger som grønnsaker og blomster. I Tanzania er hovedproduktene innen jordbruket: mais, durra, hirse, ris, hvete, belgvekster, kassava, poteter og bananer. Til eksport dyrkes kaffe, bomull, cashewnøtter, tobakk, te, oljefrø, hamp, nellik, hagevekster, blomster og krydder. Matvaresikkerhet: Jordbruksproduksjonen balanserer kritisk med matvarebehovet i landet. I mange år har jordbruket ikke klart å møte behovet og Tanzania har måttet importere mat og har mottatt bistand i form av mat. Landet eksporterer også mat. Med varierende priser på matvarer og en generell forverring av matvarepriser på verdensmarkedet har Tanzania problemer. Det var tidligere vanlig at jorda ble disponert av en større gruppe som en landsby eller en stamme. Når jorda ble fordelt la man vekt på behov, for eksempel skulle nygifte få den jorda de trengte. Hvis noen ikke benyttet jorda si ble den omfordelt. Hvilke familier som styrte jorda var bestemt av tradisjoner. I 1999 ble to nye lover for eierskap av jord vedtatt. Dette blir omtalt som Tanzanias jordreform. Lovene sier blant annet at den som eier jorda skal få papirer på dette. Myndighetene håper at jordeiere skal ta opp banklån og investere i for eksempel landbruksmaskiner, såkorn og gjødsel som på sikt kan gi større avlinger og bedre levekår for befolkningen. Vann: 7 prosent av landarealet i Tanzania er dekket av tre vann: Victoriasjøen, Tanganyikasjøen og Nyasasjøen, i tillegg kommer mange andre sjøer og store elver. Det er også tilgang på grunnvann. Men en tredjedel av landarealet i Tanzania får mindre enn 800 mm nedbør i året. I tillegg har landet en lang tørr sesong, normalt fra juni til oktober. Så mens deler av landet har god tilgang, har andre områder dårlig tilgang til vann på grunn av store forskjeller i topografi, nedbør og klima. Det finnes stort potensial for bedring av vannsituasjonen, men en stor andel av befolkningen er i dag likevel avhengige av lite utviklede kilder til vann som kommer fra elver, sjøer, små vann og åpne brønner. Utviklingen er positiv. I 1999 hadde bare 45 prosent av befolkningen på landsbygda (som utgjør 80 prosent av befolkningen) tilgang til rent vann, mens 68 prosent av bybefolkningen hadde tilgang til rent vann. Bare 7 prosent av folk på landsbygda var tilknyttet et kloakksystem. I dag har situasjonen blitt bedret betraktelig. Befolkning med tilgang til rent vann i byområder er 92 prosent, befolkning med tilgang til rent vann på landsbygda er 62 prosent, bybefolkning med tilgang til velutbygde sanitæranlegg 54 prosent og på landsbygda har 41 prosent tilgang til velutbygde sanitæranlegg. 5

6 Tilgang til rent drikkevann er essensielt for å få nedgang i fattigdommen og helseproblemene. De fleste fattige bor på landsbygda og har begrenset tilgang til rent vann både til husholdningen, til sanitære forhold og til jordbruket. Mange må bære vann over lange distanser. Helsen ville bedret seg dersom rent vann var tilgjengelig. Data om vannbårne og vannrelaterte sykdommer indikerer at de er mest utbredt der folk bruker forurenset vann eller har lite vann til daglig bruk. Sukumafolket Sukumafolket, Tanzanias største folkegruppe er på rundt 5,5 millioner mennesker. De fleste bor nordvest i Tanzania, vest eller sør for Victoriasjøen. Området blir kaldt Usukuma, Sukumaenes land. Usukuma er for det meste savanne og ligger på rundt 1000 til 1300 meter over havet. Befolkningen bor spredt utover i små landsbyer og på gårder og det er sparsom vegetasjon. De to viktigste byene er Mwanza ( innbyggere og voksende) og Shinyanga ( innbyggere). Innbyggerne er for en stor del fra sukumafolket. Det er bare i disse to byene folk har tilgang til elektrisitet. Infrastrukturen er lite utbygd. Det meste av veidekket i området er enten jord eller grus. Klima: Usukuma ligger sør for ekvator, og temperaturen ligger mellom 15 og 38 grader celsius. Det er korte regnperioder mellom september og november og en lengre regnperiode fra februar til mai. Etter regnperioden på høsten stiger temperaturen til heten igjen avbrytes i februar. Menneskene er avhengige av regnet for vanning av jorda og for drikke til dyrene. Landskapet i Usukuma har steinformasjoner, kopje. Landet er fruktbart i nord og nær Victoriasjøen. Lenger mot sør er det tørt. Får området en god regnperiode, kan en familie produsere nok mat for årets forbruk. Historie: Stamfedrene til Sukumafolket var del av en større immigrasjon til området rundt Victoriasjøen. Man mener at de har bodd i Usukuma fra rundt 1500 e.kr eller enda tidligere. De snakker et bantuspråk, og det ser ut til at de tilhører samme folkegruppe som bantuene vest i Uganda. En vanlig misforståelse er at Afrika er et kontinent uten en lang historie og at det ikke var politiske strukturer før kolonitiden. Det medfører ikke riktighet. Gjennom mange århundrer blomstret afrikanske sivilisasjoner og det ble skapt sterke kulturelle tradisjoner og styresett som ble ivaretatt fra generasjon til generasjon og fra leder til leder. Skikkene blant sukumafolket ble til på denne måten. Deres historie er påvirket av deres utholdenhet og evne til å assimilere kulturell påvirkning fra Afrika, araberverdenen og Europa, i dag også fra Amerika. Under Berlinkonferansen i 1890 delte europeiske stater kontinentet og skapte det moderne geografiske kartet av Afrika. For det meste har dette bestått til i dag. Inndelingen tok ikke hensyn til tradisjonelle grenser skapt av afrikanske språk, kulturer eller høvdingseter. Høvdingsetene i Usukuma befestet seg på 1600-tallet. Sukumafolket handlet med omliggende høvdingseter. Den første kontakt mellom europeere og sukumafolket kom i 1857 da John Hanning Speke reiste fra England til Victoriasjøen. Han ble fulgt av David Livingstone og siden både av katolske og protestantiske misjonærer. Carl Peters åpnet veien for The German East African Company som førte til kolonialisering av det området som ble Tanganyika. 6

7 Dette gjorde han gjennom overenskomster med høvdinger. Hans hensikt var å tjene økonomisk på det. Kolonimakten Tyskland var autoritær og tvang urettferdige lover over hodet på folket. De styrte ved hjelp av militærmakt. Deres styre ble satt på prøve gjennom mange opprør. Tyskland ble tvunget ut av landet etter tapet i første verdenskrig. Landet ble så satt under britisk styre. Tidlig på 1950-tallet ble TANU (Tanganyika African National Union) opprettet. Lederen het Julius Nyerere. TANU krevde frihet og enhet. I 1961 fikk landet sin frihet under navnet Tanganyika. I 1964 ble Zanzibar del av landet som så fikk navnet Tanzania. Den vanskeligste oppgaven landet nå sto overfor var å forene landets mange kulturer uten å ødelegge lokal identitet eller å tillate at enkelte grupper fikk dominere andre. I dag er det i Usukuma en fornyet inntresse for tradisjonell kultur blant tradisjonelle doktorer, høvdinger, artister og dansere. Språk: Kiswahili og engelsk er offisielle språk i Tanzania og kiswahili er undervisningsspråket i grunnskolen. Både kiswahili og sukumaenes språk, kisukuma er bantuspråk. Kultur: Flertallet av sukumafolket bor på landsbygda og dyrker grønnsaker, holder husdyr og samler ved. Det er vanlig at sukumakvinnene gjør hoveddelen av familiens arbeid. Mye av jordbruket er til eget bruk, men noen dyrker også bomull for salg. Kvinnene bærer de små barna på ryggen, og det er vanlig å bære kanner, ved med mer på hodet. Tradisjonelt var husene/hyttene bygget av stokker/staur som ble slått ned i jorda, greiner ble lagt på tvers og som et flettverk og leire ble fylt i mellomrommene. Taket var av strå. Hytta var rund og ville vært inndelt i avdelinger, et rom for foreldrene, et område til å koke mat inne når det var vått ute og en avdeling der barna sov, gjerne på geiteskinn. I godvær var kokeområdet ute. Enda bygges hytter på denne måten, men i dag er det mer vanlig at veggene er bygget av murstein med sement i om en har litt bedre råd, eller soltørket murstein av leire om en ikke har så god råd. Takene lages på den tradisjonelle måten, og å være taktekker er et eget yrke. Sukumafolket er ikke bare jordbrukere, de er også musikere og dansere. Naboer, kvinner og menn danner frivillige arbeidsgrupper og arbeider sammen for å dyrke og luke hverandres jorder. De bruker hakker, danner rekker og slår hakkene i jorda rytmisk og samstemt mens de synger og danser. Sangen ledes av en ningi, en sangleder som synger de første ordene i en strofe. Jordbrukerne svarer så med å synge hele strofen tilbake til ham. Det er mange stilarter innen musisk jordbruk i Usukuma. Mange bruker tromme til å slå rytmen, andre bjeller eller horn, noen har kadete fele, noen synger a cappella, og andre bruker kombinasjoner av dette. Magungulu er en dans der jordbrukerne fester 15 bjeller til håndleddet og slår dem mot stanga på hakka når de løfter hakka over hodet for å slå den i jorda. Sukumaenes dans og sang er ikke bare knyttet til jordbruket. Når innhøstningen er over i juni innledes en stor fest for å feire at neste års matbehov er dekket. Festen kan vare fra en dag opp til to måneder. Da konkurrerer dansegrupper som ofte består av unge kvinner og menn. Denne konkurransen ble startet på midten av 1800-tallet av to berømte danserer og komponister, Ngika og Gumha. Begge levde i mange år sammen med tradisjonelle doktorer for å få kunnskap om kraftfull medisin. Fordi de var dansere ble de oppmuntret til å konkurrere for å 7

8 se hvem som hadde den mest kraftfulle medisinen. Begge brukte magiske midler for å trekke publikum til sin side av danseplassen og bringe ulykke over de andre dansegruppene. Ngika ble leder for Bagika danseforbund, og Gumha ble leder for Bagalu. Disse eksisterer fremdeles og dansere hører til en av de to foreningene. Jordbruk: For mange i Usukuma er jordbruk hovednæringen. De fleste dyrker ris, kassava, poteter og mais. I tillegg dyrker enkelte bomull for eksport. På landsbygda er jordbruket ( shamba på kiswahili) en stor del av dagliglivet. Det dyrkes i to perioder: fra oktober til desember (Short rains) og fra mars til juni (Long rains). I dyrkningssesongen, når jorda forberedes for utplanting jobber hele familien sammen for å sikre en god avling. Arbeidet skal tradisjonelt ledes av mannen, overhodet i familien. Dette er ikke alltid tilfelle i dag, kvinnene gjør mye av arbeidet. Sukumafolket driver også kvegdrift. De slakter sjeldent kveg, men spiser døde dyr. Bare i spesielle tilfeller som bryllup eller begravelse slaktes kveg. Geiter, sauer og høns blir holdt som husdyr og disse slaktes for å konsum. Hunder og katter er også husdyr. Mennene på landsbygda er bønder om de ikke søker betalte jobber i byene, kvinnene har full jobb med å ivareta familiens behov. Likevel jobber mange kvinner i byene full tid utenfor hjemmet. Det er vanlig at kvinnene gjør mesteparten av familiens arbeid. For de fleste kvinnene på landsbygda starter en vanlig dag med en tur for å samle ved, så en tur til brønnen for å hente vann, videre å koke uguali, en slags stiv maisgrøt som er hovednæring i dietten deres. Så går de på markedet for å kjøpe varer eller til mølla for å knuse mais. Kvinnene jobber også med jorda. Barna hjelper moren sin med dagens arbeidsoppgaver som for eksempel å hente vann eller koste gården og huset. De bærer vann på hodet. Gutter er gjetere for kvegflokkene. Ofte må de gå langt for å finne godt beite og vannhull og kommer hjem først på kvelden. Dersom en familie ikke hadde hatt gutter ville unge jenter være gjetere. Mennene arbeider i jordbruket, bygger nye hytter og er med i styre og stell. De er ansvarlige for melking av kuer. Utdanning: Det er skoleplikt i Tanzania og mange barn går på skole (se fakta om Tanzania). Elevene må ha skoleuniform, og selv om det er meningen at staten skal betale kladdebøker, blyanter og annet utstyr, må familiene betale selv. En del barn går ikke på skole selv om det er skoleplikt. Mange av disse er foreldreløse barn som for eksempel bor hos besteforeldre eller en tante som ikke har råd til å betale for dem og som trenger inntekten de kan bringe inn for å klare seg. En del faller ut av skolen fordi de må se etter syke slektninger. Dette problemet er blitt stort etter at hiv/aids-pandemien rammet Tanzania. Det kan være langt å gå til skolen. Styresett: Fra gammelt av var tilhørighet knyttet til høvdinger heller enn til folkeslag. Det var rundt 50 lokale samfunn i Usukuma, hver styrt av en høvding som hadde magisk-religiøs og politisk makt. Som regel var høvdingen en mann, men det fantes også kvinnelige høvdinger. Høvdingene styrte ikke alene. De måtte styre i overensstemmelse med folkets vilje. Også grupper hadde privilegier og makt til å påvirke. De viktigste av disse var valgmenn (bananghoma) som var slektninger av de kongelige, men ikke selv kunne stille til valg, ledere for de eldre (banamhala) og ledere for de unge mennene (basumba batale). 8

9 Sukumafolket utviklet sin egen karakteristiske sosiale organisering som er unik i Øst-Afrika. Den ble organisert på basis av om en var ung eller gammel, mann eller kvinne og gift eller ugift. Alle familier var representert i styre og stell. I og på tvers av disse kategoriene og ofte med overlappinger, utviklet de en overflod av samarbeidende jordbrukere, danse- og sangforeninger og interesseorganisasjoner. Religion: Det store flertallet av sukumafolket praktiserer en tradisjonell religion. De tror på en gud som skaper av universet. Bønner blir lest til denne skaperen i håp om regn og framgang. De har ingen kirke eller moské, bønnene blir lest hjemme. De som praktiserer sukumafolkets tradisjonelle religion, ærer også sjelene til sine forfedre fordi sjelene lever evig. Når en person dør går sjelen over i en annen sfære. De døde blir æret med bønner og offer av øl og kukaker. Ølet representerer forfedrenes lokale brygg, og kukaker representerer familiens rikdom som er sterkt knyttet til størrelsen på kvegflokken. Mange tror at dersom en glemmer forfedrene, kan det føre til uhell og til og med sykdom i familien. Hvis et barn blir sykt kan foreldrene konsultere en tradisjonell doktor (nfumu). Hvis doktoren mener at sykdommen skyldes sinte eller fornærmede forfedre, kan kuren være spesielle offerfester eller å kalle om barnet etter en av forfedrene for å blidgjøre åndene. Barn i Usukuma blir ofte gitt et nytt navn ved livstruende sykdom. Islam står særlig sterkt på øya Zanzibar og i byene, svakere blant landsbygdbefolkningen. Kristendommen ble introdusert i området tidlig på 1900-tallet og man mener at rundt 10 prosent av sukumafolket er kristne. Det finnes også mennesker som ikke tilhører noen trosretning. Medisin og helbredelse: Strukturen for helsevesenet i Tanzania er bygget opp slik at hver landsby har en til to helsearbeidere som har fått litt trening og som kan bistå med helseopplysning, særlig preventivt. Neste nivå er små helsestasjoner som skal ivareta behovet for mellom 6000 og mennesker. Helsesentre ivaretar behovet for rundt mennesker. Videre har man i Tanzania distriktssykehus, regionale sykehus og fire sykehus som dekker hver sin fjerdedel av landet. Tradisjonelle doktorer spiller fremdeles en hovedrolle medisinsk og sosialt og kan være både kvinner og menn. I Usukuma kan du søke medisinsk hjelp fra en tradisjonell doktor, fra helsesenter eller sykehus. Ikke alle i Usukuma bruker en tradisjonell doktor, men mange mennesker har en sterk forbindelse til sin personlige helbreder. Doktoren bruker urtemedisin og forskjellige spådomskunster som bygger på en lang tradisjon. Disse doktorene blir konsultert for alt fra malaria, psykiske problemer, magesmerter til medisiner for hell og lykke. Doktorene kombinerer kunnskap om lokale planter og om forfedredyrking med sin erfaring i å lage medisiner av urter, og gir også amuletter og medikamenter for langvarig pleie. Det er mange forskjellige typer helbredere. Tradisjonelt ville man konsultere en ngemi wa mbula for informasjon og hjelp for å påkalle regn, en kylling-spåmann(kvinne) for å få råd hva gjelder framtida eller en manga for å få hjelp mot besettelse av onde ånder. Hver doktor har sine metoder, men de fleste tror at helbredelse er avhengig av forfedrenes velvilje. 9

10 Bulungute Muleka, leder for Bagula danseforening og en berømt tradisjonell doktor forklarer at forfedrene gir ham råd både når det gjelder hva som feiler en pasient og hvilken behandling som ville være den beste. Doktorene ofrer til forfedrene og søker medisinsk veiledning fra avdøde slektninger som også var tradisjonelle doktorer. Mange bruker shitongelejo som de har arvet for å få kontakt med forfedrene. Det er objekter som de mener innehar en overnaturlig kraft, fordi åndene til forfedrene bor i dem og gir objektet styrke og spirituell energi. Eksempel på shitongelejo kan være rangler laget av gresskar eller pannebånd dekorert med perler. De fleste tradisjonelle doktorer bor i et rundt hus med stråtak, og selv om stilen til hver enkelt kan variere har de fleste ringet inn eiendommen sin med en tykk, beskyttende hekk. På eiendommen kan det være forskjellige områder for helbredelse, ett for spådommer, ett for å tilberede urter og et annet for å forskrive medisiner. Mange doktorer tar imot pasienter i et rundt hus som kalles iduku, og som har stråtak fra toppen til bakken. Dermed kan forbipasserende se at det bor en doktor der. De fleste tradisjonelle doktorer har sin praksis på landsbygda. Byfolk kan ofte reise langt for å få en konsultasjon. Tradisjonelle doktorer har nok å gjøre, men moderne medisin og sykehus er også mye brukt i Usukuma. Noen tradisjonelle doktorer anerkjenner fordelene med moderne medisin. Mange mener at det er noen tilstander bare tradisjonelle doktorer kan kurere, mens det er andre sykdommer sykehusene kan gi raskere hjelp med fordi de har teknologi, medisiner og kan gi intravenøs veske. Realiteten rundt moderne medisin i Tanzania kan være vanskelig fordi tekniske hjelpemidler ofte er utdaterte og fordi sykehusene, særlig på landsbygda, mangler eller har for lite medisiner. Om en bor langt fra byer må en syk person ofte legge ut på en dagsreise for å komme til nærmeste klinikk. I byer som Dar es Salaam og Mwanza har sykehusene laboratorier, leger og medisinsk utstyr. På grunn av fornyet interesse for sukumafolkets tradisjonelle kultur, er mange interessert i å kombinere aspekter av moderne medisin med tradisjonell sukumahelbredelse. Vanlige sykdommer: De mest vanlige sykdommene er alminnelige smittsomme sykdommer, ikke som her i Norge velferdssykdommer. Det er vanskelig å kontrollere utbrudd i et fattig land som Tanzania. I Norge ville myndighetene gripe raskt inn dersom det oppsto et tilfelle av en alvorlig, smittsom sykdom, men Tanzania har ikke midler til det. I Tanzania er mange sykdommer også forårsaket av underernæring eller feilernæring. Det rammer særlig kvinner og barn og kan også være sesongbetinget fordi det i så-perioden noen ganger ikke er nok mat igjen fra forrige sesong. Noen av de vanlige sykdommene er malaria, halsbetennelse, diaré, øyebetennelse, innvollsorm, lungebetennelse og hivaids. Antall tilfeller av tuberkulose er økende. Malaria overføres til mennesker av mygg og er parasitter som lever i blodet. Symptomer kan inkludere en influensaliknende sykdom med frysetokter, hodepine, muskelsmerter, feber og utmattethet. Mange har kronisk malaria, det vil si at den blusser opp igjen og igjen. 1,3 millioner mennesker dør av malaria hvert år (WHO, 2004), 90 prosent av disse er barn under 5 år. Afrika sør for Sahara er overrepresentert. Men malaria kan kureres og forebygges. 10

11 Malariakontroll innebærer bruk av sengenett med insektsmiddel, vindusnett, myggspray, bruk av beskyttende klær med mer. Man kan også redusere antallet mygg gjennom biologisk kontroll som å spraye vannoverflater der larvene utvikler seg og gjennom irrigasjon. Når sykdommen har brutt ut, er det svært viktig at pasienten får behandling og medisiner i løpet av 24 timer fra symptomene viser seg, for å hindre at sykdommen utvikler seg til å bli svært alvorlig eller fører til for tidlig død. Diaré skyldes primært hygieniske forhold og er så vanlig at de fleste ikke går til doktor for det. Likevel dør hvert år 1,8 millioner mennesker av diaré (WHO, 2004). De fleste tilfeller av diaré skyldes urent drikkevann, manglende eller utilfredsstillende sanitæranlegg og manglende hygiene. 90 prosent av de som dør av diaré er barn under 5 år. Gode kilder for drikkevann, rensing av vann og generelt å forbedre kvaliteten på drikkevannet vil gi en øyeblikkelig virkning og forbedre livsvilkårene til de mennesker som nå er avhengige av vann fra forurensede elver, sjøer og i noen tilfeller utrygge brønner. Gode sanitæranlegg reduserer dødeligheten av diaré med 32 prosent, og opplæring i håndvask og hygiene kan redusere sykdomstilfellene med opp til 45 prosent ifølge WHO. Diaré behandles med rehydrasjonssalter. Tuberkulose er en smittsom lungesykdom. Den spres gjennom lufta på samme måte som forkjølelse. Når en som er smittet av tuberkulose hoster, nyser, spytter eller snakker, sendes bakterien ut i lufta. Man trenger bare å inhalere en liten mengde av disse bakteriene for å bli smittet. Dersom en ikke får behandling vil en person med tuberkulose smitte mellom 10 og 15 personer hvert år. Selv om man er smittet av tuberkulose kan en være frisk selv, men om immunforsvaret svekkes kan sykdommen blusse opp. Så mange som 1/3 av jordas befolkning er smittet av tuberkulose nå. Mellom 5 og 10 prosent av disse blir syke en gang i løpet av livet. Mennesker som har HIV har en mye større sjanse for å bli syke. Ca 1,7 millioner mennesker dør hvert år av tuberkulose (WHO, 2004). De høyeste tallene og den høyeste dødeligheten finner vi i Afrika. I Norge får alle barn tilbud om BCG vaksine, og det er relativt få tilfeller av tuberkulose. Sykdommen kureres vanligvis med antibiotika. Før antibiotika ble oppdaget var tuberkulose en vanlig dødsårsak også her i landet. Det internasjonalt anbefalte DOTS-programmet (Directly Observed Treatment Short Course) er en systematisk kontrollstrategi for å diagnostisere tuberkulose, standardisere behandling, måle resultater, vurdere effektiviteten og utvikle videre programmet når problemer blir identifisert. Hiv/aids: Hiv (Human Immunodeficiency Virus) bryter ned kroppens evne til å forsvare seg mot infeksjoner og sykdom. Når ikke immunforsvaret virker lenger, har man aids (Acquired Immunodeficiency Syndrome). Hiv er en seksuelt overførbar sykdom. Smitten kan også mottas gjennom blodoverføring og deling av infiserte sprøyter mellom narkomane. Den kan overføres fra mor til barn under svangerskapet, ved fødsel eller gjennom amming. Nyere forskning peker på at ¾ av de som er smittet har fått sykdommen via seksuell kontakt, spesielt heteroseksuell kontakt. Er helsen dårlig i utgangspunktet er sjansen for infeksjon høyere. Uten dyr behandling (ART, Anti-Retroviral Theraphy) er livsløpet fra smitte av HIV til død normalt mellom seks og åtte år. Hiv starter som en mild influensa som går over. Det kan ta flere år før den utvikler seg videre. 11

12 Det første tilfellet av aids i Tanzania ble diagnostisert i I dag regner en med at 8,8 prosent av befolkningen i alderen 15 til 49 år er smittet av hiv. I noen av byene snakker forskere om at så mange som 30 prosent i denne aldersgruppen er smittet. De menneskelige lidelsene er store, og det fører også til sosiale og økonomiske problemer. Død av aids er prematur død. Det endrer strukturen av befolkningen i landet, det er de unge og produktive som dør. Aids rammer alle befolkningsgrupper hardt, men spesielt hardt rammet er politiet, soldater og lærere. I utdanningssektoren kan dette føre til stor lærermangel og mange barn må slutte på skolen for å ta seg av syke slektninger. Aids-epidemien fører også til mange foreldreløse barn. Mellom og barn i Tanzania har mistet en eller begge foreldrene på grunn av Hiv/aids (UNAIDS/WHO, 2005). De siste årene har Tanzania satset mye på opplysningsarbeid for barn om AIDS. 4. Storyline Tusenårsmålene Innledning og forberedelser Storylinen Tusenårsmålene har sitt utgangspunkt i en landsby i Tanzania der befolkningen lever av jordbruk og kvegdrift, der vanntilgangen er vanskelig og der folk er fattige. Vi etablerer først landsbyen som ligger i Usukuma, sukumaenes land, og danner familier i kapittel 1 og 2, før vi introduserer hendelser som fører til utforskning av forholdene for fattige folk i Usukuma, Tanzania. Tusenårsmålene introduseres og klassen vurderer sin situasjon og sine behov i forhold til dem. Storylinen avsluttes med besøk av FN-delegater og fest i landsbyen. Beregn fem til seks uker til gjennomføringen. Kanskje vil du bytte ut deler av historien til fordel for ideer som dukker opp underveis eller legge til egne elementer. Det er også mulig å dele storylinen i to deler, og for eksempel ta ene delen om høsten og andre om våren, eller en del et skoleår og en del neste år. I så tilfelle bør begge delene ha en klar avslutning. Et forslag kan da være å avslutte første gjennomføring med takkefest for avlinger med dans og musikk og eventuelt invitere andre klasser på besøk. Så kan du avslutte andre gjennomføring med besøk av foreldre, servere mat og framføre dans og musikk. Vi integrerer fagene: norsk, engelsk, samfunnsfag, natur og miljøfag, kunst og håndverk, musikk, kroppsøving, mat og helse og KRL og forutsetter at alle, eller de aller fleste timene i disse fagene blir brukt. Vedlagt finner du et storylineskjema, en presentasjon av et miljøprosjekt som du kan vise elevene, faktaark til bruk i undervisningen og en sang om dere ikke vil lage deres egen. Når du begynner å arbeide med storyen vil barna bringe opp egne ideer, og du vil også ha egne ideer som kan berike historien ytterligere. Du kan la våre forslag fungere som et rammeverk og gjøre det hele levende gjennom din og barnas kreativitet. Det er lagt opp til tre elementer for presentasjon i klasserommet: Et bord med modell av landsbyen En presentasjonsvegg Det svarte hjørnet, et hjørne i klasserommet dekket med svart stoff, svart gartnerplast eller kartong der elevene kan øve på rollespill og framføringer. Før du skal gå i gang med storylinen må en del legges til rette. Les bakgrunnsinformasjonen om Tanzania, sukumafolket og aktuelle kompetansemål fra læreplanen. Tusenårsmålene leser du om på Kortversjonen her kan brukes som faktaark for elevene. 12

13 Lag en ås med steinformasjoner f. eks. av pappmasjé på en stor plate. Plasserer platen på et bord i klasserommet. Den må være stor nok til at det kan plasseres hytter og dyr i landsbyen og at den viser noe av terrenget rundt landsbyen med jordbruksareal og savanne. Gjør klar en presentasjonsvegg der elevenes produkter kan vises. Klargjør også et hjørne av klasserommet eller et tilstøtende område, for eksempel et grupperom eller gangarealet i tilknytning til klasserommet der veggen er dekket med svart stoff, gartnerplast eller farget papir/kartong. Dette hjørnet skal elevene ha tilgang til for å øve på framføringer i grupper og individuelt. Det kan også brukes som scene. Rekvisita og kostymer skal ha fast plass her, og hjørnet fylles opp etter hvert som historien utvikler seg. Hver gang noe skal framføres går klassen hit. Skaff til veie fargerike stoffer (kan kjøpes i innvandrerbutikker innen tekstil for dem som bor i nærheten av en slik butikk) og kosteskaft som kan brukes til kostymer. Kvinnene går kledd i fargerike skjørter eller kjoler, mennene i t-skjorte og bukser. Kanskje kan elevene ta med noe hjemmefra, eller dere kan spikke til store kjepper i stedet for kosteskaft. Utstyret anvendes i kapittel 2, så disse forberedelsene kan gjøres i samråd med eleven etter introduksjonen av storylinen. Kanskje har noen elever i klassen vært i Afrika? Eller kanskje har noen bøker, kunst, instrumenter eller lignende som de kan spørre om å låne hjemmefra? Finnes det private videoer som kan lånes? Storylinen er inndelt i kapitler: 1. Landsbyen 2. Familiene 3. Livet i landsbyen 4. Tørke og miljøproblemer 5. Sykdom i landsbyen 6. Våre behov 7. Besøk 8. Evaluering Kapittel 1: Landsbyen Utstyr: Eventyret, bilde av hytte med stråtak og landskap med savanne, strå, pinner, leire, maling. Som innledning kan læreren lese eventyret om leoparden og haren. Det handler om da leoparden og haren bygget hus og gir en pekepinn på materialet hyttene er bygget av. Etter at eventyret er lest kan læreren åpne for kommentarer til eventyret og eventuelt spørre klassen om hvor i verden de tror eventyret kommer fra. Det er ikke usannsynlig at klassen vil komme fram til at det må være i Afrika. De kan så ledes videre til Tanzania gjennom spørsmål og hvilke land i Afrika de kjenner til. Det vil være naturlig å snakke litt om Tanzania, finne ut hvor det ligger på kartet og undre seg over hvordan det kan være å bo der. Læreren forklarer så elevene at vi nå i en periode skal være beboere av en landsby i Usukuma, Tanzania. 13

14 Dermed er klassen i gang med kapittelet og spørsmålene: Hvordan ser landsbyen ut? Hvordan ligger den i terrenget? Hvordan ser husene/hyttene ut? Er det andre hus enn bolighus i landsbyen? (eventuelt hvilke?) Når elevene har kommet fram til en god løsning, kan de deles i grupper og lage en modell av landsbyen. Landsbyen plasseres på et bord i klasserommet og blir samlingspunktet hver gang gruppa arbeider med storylinen. En gruppe kan male modellen, en annen lage hytter og en gruppe kan jobbe med vegetasjonen. Dersom det er ønskelig kan en velge andre presentasjonsformer. Man kan lage et veggbilde av f. eks. grønn/gul og blå kartong til bakgrunnen og bruke papir og kartong og male eller tegne hyttene og landskapet i stedet. Kapittel 2: Familiene Utstyr: Kosteskaft eller hjemmespikkede lange stokker, fargerike stoffer til kjoler. Kartong, stivt papir til å skrive etternavn på familien og personlige data for hvert familiemedlem. Det første nøkkelspørsmålet er: Hvem bor i landsbyen?. Etter en liten prat deles elevene i grupper på fire til fem medlemmer. Hver gruppe danner en sammensatt familie, gjerne med onkel, tante, bestemor eller bestefar. Hvor gamle er dere? Hva heter dere? Hvilke interesser har dere? Disse spørsmålene leder elevene inn på en gruppeprosess der de lavmælt fordeler roller seg imellom og fantaserer rundt hvem de kan være og hvordan de er. De klargjør kostymer og kler seg ut. Så lager de en liten plakat hver der du skriver ned navn, alder, posisjon i familien og interesser. De dekorerer kantene av plakaten med mønstre de forbinder med afrikansk kunst eller mønstre som kan ligne en sjiraff eller stripene på en sebra. I etterkant av denne prosessen føres så et lite rollespill der familiene presenterer seg, slik at alle i landsbyen blir godt kjent. Det åpnes for spørsmål fra klassen, og læreren kan om nødvendig gå foran med å stille gode spørsmål slik at framføring gir godt innblikk i hvem de forskjellige er. Dette kan gjøres på flere måter: a) Hver familie har en lavmælt samtale. Yngste familiemedlem trer fram og presenterer alle i det levende bildet. b) Det er fire familiemedlemmer. De presenterer hverandre. Kone: Dette er min mann som... osv. c) Avansert rollespill: Hver familie skaper via handling, agering og replikk et rollespill der de får frem hvem alle er og hva de heter. De framfører dette gruppevis. Seansen kan avsluttes med at alle spiller sine familiepresentasjoner samtidig og skaper et yrende liv. De kan improvisere en slutt. Denne metoden gir mulighet for litt lek. Når dette kapittelet er avsluttet, henger klassen opp store plakater med familienavn, og under hver plakat henger en presentasjon av hvert enkelt familiemedlem. 14

15 I kapittel 1 og 2 kan barna til en stor grad bruke egen fantasi og kreativitet for å identifisere seg med sin person og bli kjent med de andre beboerne i landsbyen. Kapittel 3: Livet i landsbyen Utstyr: Leire, plastelina og/eller naturmaterialer, bøker med gode bilder av dyr fra området, flippover, faktaark 1til 6, CD- spiller, CD med afrikansk musikk eller trommer/bjeller, ark om Tusenårsmålene, stivt papir/kartong og PC med tilgang til Internett. Vi starter med å bringe livet i Usukuma enda nærmere gjennom å gi landsbyen vår et navn. Skal det være et fantasinavn, skal det ha en skjult betydning, skal klassen finne et navn som betyr noe på Kiswahili? Området bebos av andre enn mennesker. Det er husdyr og ville dyr i områdene rundt landsbyen. (Blant sukumafolket er rikdom fra gammelt av ensbetydende med store kvegflokker.) Det er også et rikt utvalg av ville dyr på savannen: løver, geparder, leoparder, elefanter, giraffer, neshorn, gnu, antiloper, aper og mye mer klassen vil like å utforske. Dersom landsbyen er laget av strå og leire er det kanskje naturlig å også lage dyrene av leire og brenne dem før de plasseres på bordet. Dette vil ta noe tid og kan utføres som del av kunst og håndverkfaget. Dersom alle lager et dyr hver, kan det kanskje være noe å ta med hjem som et lite minne etter at storylinen er ferdig. Hittil har vi brukt mye fantasi, men nå er det tid for å utforske nærmere ved hjelp av Internett, bøker og faktaark. Spørsmålet: Hvordan leves livet i landsbyen? kan dels besvares med den forhåndskunnskap elevene har, dels må de nå finne ut mer om sukumafolket. Bruk en flippover og lag to lister: Dette vet vi og Dette må vi finne ut mer om. Ut fra elevenes spørsmål kan en så starte å utforske mer om sukumafolket. Et søk på sukuma, sukumafolket og Tanzania på kvasir og google kan gi noen svar, og vi vedlegger også faktaark for elevene. Arbeidet kan ta noe tid, elevene kan tegne til det de skriver og øve seg litt på å fortelle hva de har funnet ut. Arbeidet munner ut i at elevene presenterer sine pent dekorerte, skriftlige arbeider med tegninger til. Alt henges opp på presentasjonsveggen. Så er det tid for familiene å møtes og fordele arbeid mellom seg. Hvem sitter i rådet? Hvilke oppgaver har hver enkelt? Hvordan utføres arbeidet? Har familien jord? Hvem arbeider på jordene? Har de kveg? Hvem passer kveget? Etter at oppgaver er fordelt skriver hver elev en dagbokside i jeg-form om en dag i sitt liv. Elevene har nå funnet ut at sukumafolket danser og synger mens de arbeider på jordene. De har også store dansekonkurranser i forbindelse med at årets avlinger er sikret. Hvordan ser en slik dans ut? Vi foreslår at barna lærer en sang og lager sin egen dans til den. Er det nok elever kan de kanskje deles i to grupper som lager hver sin dans. Kapittel 3 avsluttes med et besøk fra en ungdom fra landsbyen som går på skole i Mwanza. Har skolen en lærling eller sivilarbeider, kan kanskje han eller hun komme på besøk til landsbyen. Eller du kan selv være denne ungdommen. Dette bør skje mens elevene arbeider med storylinen. Man kan avtale med en av familiene at de har et familiemedlem som bor i byen allerede når familiene dannes. Det er glede i landsbyen over dette besøket og spørsmål om hvordan det går med ungdommen. Han/hun kommer hjem med et skriv han/hun har fått 15

16 tak i der det står om Tusenårsmålene, men vet ikke nok til å si så mye om dem. Kanskje kan du som lærer stille noen spørsmål som ikke blir besvart og få fram et forslag om å finne ut mer om Tusenårsmålene dersom elevene ikke bringer det på bane. Dette munner ut i et arbeid med førstehånds kjennskap til Tusenårsmålene. Elevene kan finne ut mer om Tusenårsmålene og skrive åtte plakater, ett for hvert av målene, og henge dem opp på presentasjonsveggen. Sett av plass under til å henge opp mer om målene senere i storylinen. Kapittel 4 Tørke og miljøproblemer Utstyr: internett, faktaark 7 Dette kapittelet starter med et lite rollespill (om dere er to lærere) eller monolog av læreren. Det kan være veldig forfriskende og inspirerende for elevene at læreren går inn og er med i hendelsene. Problemet som presenteres er at det er tørke, vanntilgangen er forverret for befolkningen, vannet er ikke rent, husdyrene får heller ikke nok vann og grønnsakene dere har dyrket tørker. Så gis en liten historikk (kanskje han/hun ikke selv har opplevd det, men hørt det av foreldre eller besteforeldre) om hvordan det var før i tiden da det var flere trær og busker som dekket området. Den tradisjonelle doktoren hentet medisinplanter fra naturen, det var mange flere vannkilder og man trengte ikke gå langt for å hente ved til husholdningen. Mye tid var spart. Grunnen til at buskas og trær ble fjernet bør også nevnes; det skjedde under britisk styre på 1920 og -30 tallet og videre på 70-tallet for å få bukt med tsetsefluer. De er nå utryddet. Rollespillet munner ut i en samtale rundt hvilke problemer landsbyen nå har, kanskje hver familie skal få uttale seg om hvordan de opplever denne situasjonen. Her kan enten familiene eller grupper som er dannet i landsbyen, ha møte. De diskuterer problemet, ser på øyeblikkelige og mer langsiktige løsninger. Lærerens rolle blir å stille spørsmål som kan lede til en prosses der elevene finner fram til forskjellige løsninger. Kan problemet løses internt, eller trengs det hjelp utenfra? Hvem kan vi i så fall be om hjelp? Dette spørsmålet kan lede til at klassen utforsker FN og land i nord sin rolle i forhold til tusenårsmål 8. Ut fra avgjørelsen klassen kommer fram til kan det avgjøres hvorvidt Shinyanga-prosjektet skal introduseres som en mulig løsning for landsbyen. Se presentasjonen av ngitili sukumaenes prosjekt for å gjenskape skog og slettelandskap sammen med klassen. Norad har bidratt til dette prosjektet. Klassen bør også se på tusenårsmål 7 og utforske situasjonen i Tanzania i forhold til bærekraftig utvikling. Se på Vi foreslår at elevene får anledning til å stille spørsmål til lærer eller en som kommer utenfra og øver seg på å intervjue. Til slutt i kapittelet har rådet et møte (rollespill innøvd i det svarte hjørnet) der de diskuterer og kommer fram til en avgjørelse for landsbyen. Kapittel 5 Sykdom i landsbyen Utstyr:Iinternetttilgang, faktaark 7a e og 8a og b En fin start på dette kapittelet kan være at to mødre er oppbrakte fordi et av barna deres er syke. Dette må læreren ha avtalt på forhånd med de to aktuelle elevene. Mødrene og barna må spille med, og de må ha fått instrukser hva gjelder symptomer. Spørsmålet: Hva kan feile barna? og Hvordan kan vi hjelpe barna? leder til at gruppen utforsker hvilke livstruende 16

I dag er det i Usukuma en fornyet inntresse for tradisjonell kultur blant tradisjonelle doktorer, høvdinger, artister og dansere.

I dag er det i Usukuma en fornyet inntresse for tradisjonell kultur blant tradisjonelle doktorer, høvdinger, artister og dansere. Sukumafolket Sukumafolket, Tanzanias største folkegruppe er på rundt 5,5 millioner mennesker. De fleste bor nordvest i Tanzania, vest eller sør for Victoriasjøen. Området heter Usukuma. Usukuma er for

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

fakta om Blantyre, Malawi

fakta om Blantyre, Malawi fakta om Blantyre, Malawi For ungdomsskolen MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk

Detaljer

fakta om ngabu, Malawi

fakta om ngabu, Malawi fakta om ngabu, Malawi For ungdomsskolen MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

FAKTA OM TANZANIA. For ungdomsskolen TANZANIA TANZANIA

FAKTA OM TANZANIA. For ungdomsskolen TANZANIA TANZANIA FAKTA OM TANZANIA For ungdomsskolen TANZANIA Hovedstad: Dodoma Størrelse: 945 087 km² Innbyggertall: 48 millioner Språk: Swahili og engelsk (offisielle språk) i tillegg til mange lokale språk Religion:

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

fakta om Blantyre, Malawi

fakta om Blantyre, Malawi fakta om Blantyre, Malawi MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk er offisielt språk

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

fakta om ngabu, Malawi

fakta om ngabu, Malawi fakta om ngabu, Malawi MALAWI Hovedstad: Lilongwe Størrelse: 118 484 km², ca 1/3 av Norges størrelse Innbyggertall: 14,9 millioner Språk: Det vanligste språket er chichewa, og engelsk er offisielt språk

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING

PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA APRIL, MAI OG JUNI 2009 INNLEDNING Nå går det mot vår og store endringer i Frydenhaug barnehage. Den 29. mai skal den nye delen av barnehagen stå ferdig og vi skal flytte over

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007

EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007 Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007 Mandag 4. juni 2007, kl. 0900-1300 Antall oppnåelig poeng: 100, det kreves 65 poeng for å bestå eksamen Tillatte

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

HALVÅRSPLAN - Våren 2016 HALVÅRSPLAN - Våren 2016 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1 Vennskap Sosial kompetanse. Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August August Uke 34 Nye venner Satsingsområde: Sosial kompetanse Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på samarbeid og kommunikasjon mellom barn og voksne. Kunne samarbeide

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

KUL TUR Fra Østheim til Verden

KUL TUR Fra Østheim til Verden KUL TUR Fra Østheim til Verden Å undre seg over hva verden egentlig er, er spennende i seg selv. Barna opplever alt for første gang og vi voksne er heldige å få være der å forske og under oss sammen med

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Vennebrev - februar 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia

Vennebrev - februar 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia Kjære venner Vennebrev - februar 2007 Nå er vi endelig kommet til ro i Jinka, flyttet inn i egen leilighet etter to måneder på diverse gjestehus og ett omflakkende liv i Øst-Afrika. I begynnelsen av februar

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

Madagaskar. Av Oda, Dorthea og Tor Helge

Madagaskar. Av Oda, Dorthea og Tor Helge Madagaskar Av Oda, Dorthea og Tor Helge Verdenskart og detaljert kart Nasjonaldag Nasjonaldagen til Madagaskar er den 26. juni. Nasjonalsangen deres heter «Ry Tanindrazanay malala ô» Her er litt av den:

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER November-sangen: (mel: den gamle nissen) November er så trist og grå, men nyttig likevel for nå må barna tenke på, å lage moro selv! Vurdering Det er mye futt og fart

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul. Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Progresjonsplan : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi skal fordype oss i noen av arbeidene til Alf

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

ÅRSPLAN-Del A. Introduksjon av St Joseph Familiebarnehage

ÅRSPLAN-Del A. Introduksjon av St Joseph Familiebarnehage ÅRSPLAN-Del A St. Joseph Familiebarnehage :Veståsen 18A 1362 Hosle. Tlf : 67142569 Introduksjon av St Joseph Familiebarnehage St. Joseph familiebarnehage åpnet 17. august 1998. Den er en privat katolsk

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer