STF23 A Gradering: Åpen. Medisinsk beredskap for dykkere UEJLuW UNIMED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STF23 A95062. Gradering: Åpen. Medisinsk beredskap for dykkere 1995-11-21. UEJLuW UNIMED"

Transkript

1 UNIMED STF23 A95062 Medisinsk beredskap for dykkere UEJLuW Gradering: Åpen

2 TflTEL UNIMED SINTEF UNIMED Ekstreme arbeidsmiljø Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrresgt. 3 Telefon: Telefax: Telex: sintf n Foretaksnr.: MEDISINSK BEREDSKAP FOR DYKKERE FORFA1TER) Brubakk, A.0.; Balstad, P.; Påsche, A. RAPPORTNR. GRADERING CPPDRAGSGIVERS REF. OMEGA (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) STP23 A95062 Åpen Cato Hordnes, Einar W Svendsen GRADERING 1. SIDE ISBN PROSJEKTNR. I ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE M:\WP61RAPPORTBAPAEOO1.W61 OPPDRAGSGIVER(E) FAGLIG ANSVARLIG Alf 0. Brubakk ARKIVKODE DATO ANSVARLIG SIGNAR Arvid Påsche g SAMMENDRAG Rapporten gir en kortfattet oppsummering av histqkk og tidlig re erfaring, samlet den eksisterende medisinske beredskap for dykking i dag. Mulige scenarier, behov for medisinsk beredskap og organisering av en eventuell virksomhet vurderes. Rapporten konkluderer at det ansees å være en risiko for alvorlige skader som kan kreve medisinsk behandling under metningsdylcking. Erfaringene tilsier at dette likevel er ekstremt sjeldent, og den reelle risikoen er derfor meget liten. En tilfredsstillende beredskap vurderes vanskelig opprettholdt på et hensiktsmessig høyt nivå pga. En forventet lav bruksfrekvens av denne tjenesten. Det understrekes viktig å etablere en god førstelinjeberedskap i form av sykepleiere og vaktieger, og med god kunnskap og trening for dykkerne. Etablere prosedyrer og tilgjengelig egnet behandlingsutstyr må til enhver tid være oppgradert og tilgjengelig. Det anbefales at det gjennomføres en realistisk Øvelse der alle sider ved en dykke-katastrofe kan belyses. GRUPPE i Helse Health GRUPPE 2 Dylcking Diving EGENVALGTE Behandling Treatment Skade Jnjury Beredskap Contingency

3 fli]1]ffi 2 UNIMD INNHOLDSFORTEGNELSE i INNLEDNING 3 2 HISTORIKK OG TIDLIGERE ERFARING 4 3 BEREDSKAPEN I DAG 5 4 MULIGE SCENARIO Ulykker som kan behandles av vaktiege/sykepleier Ulykker med dødelig utgang Ulykker som gir livstruende skader/sykdommer som krever kvalifisert medisinsk beredskap 7 5 BEHOV FOR MEDISINSK BEREDSKAP Førstehjelp Sykepleierordmngen Vaktiegeordningen Leger med spesialkomeptanse 9 6 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN Vaktiegeordningen 10 7 RISIKO VED BEREDSKAPSORDNINGEN 11 8 LOKALER OG UTSTYR 12 9 NØDVENDIGE PROSEDYRER KOSTNADER KONKLUSJON REFERANSER 16

4 () U1I 3 UNIMED i INNLEDNING Ifølge Forskrifter for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten skal der til enhver tid sørges for at det fmnes tilfredsstillende medisinsk beredskap for dykkere. Dette er nedfelt i 89 i forskriften: Plan for medisinsk beredskap. Før bemannede undervannsoperasjoner igangsettes, skal operatøren påse at det er utarbeidet en plan for å redde liv og begrense skadevirkningen av eventuelle medisinske katastrofer, ulykkes- og faresituasjoner eller sykdom. Beredskapsplanen skal blant annet beskrive hvordan en hyperbar evakuering skal gjøres, hvordan personalet skal bringes til oveifiatetrykk, og hvordan kvalifisert medisinsk behandlin& skal kunne is til personale inntil de er brakt til overflatetrvkk. Planen skal beskrive hvordan Øvelser skal gjennomføres for å kunne møte en ulykkes eller faresituasjon på forsvarlig måte. Beredskapen ivaretas ved at dykker-firmaene har vaktleger (se senere). I tillegg til dette har de fleste dykkerfartøy sykepleier om bord. I den senere tid har det kommet opp spørsmålet om denne medisinske beredskapen er tilfredsstillende, og om det bør etableres en vaktordning som også skal muliggj Øre at en kan behandle mer alvorlige tilstander under trykk.

5 1EI1i UNIMED 2 HISTORIKK OG TIDLIGERE ERFARING Dykkerne arbeider i et meget utsatt arbeidsmiljø, der det kan være betydelige muligheter for alvorlige ulykker. Ved siden av de åpenbare farer som skyldes det spesielle miljøet dykkeren er i, er det også en risiko for skader som følge av bruk av utstyr som vannjet og sag, risiko for skader som følge av fall av tunge gjenstander o.l. På tross av dette, og at det gjennom årene har vært en lang rekke nestenulykker, er antallet ulykker som har ført til medisinske skader meget lav. Etter vår kunnskap har det bare to ganger i hele dykkingens historie vært skader som har krevet avansert behandling i trykk kammer. Midt i 60-årene var det et tilfelle der en dykker på metning på ca. 60 meter ble utsatt for en ulykke mens han satt på toalettet. Ved en feil ble det åpnet direkte forbindelse til uten verdenen, og pasientens tarmer ble sugd ut av endetarmen. For å redde denne dykkeren var det nødvendig med operativt inngrep. Pasienten overlevde, men tilfellet krevde både betydelig kirurgisk innsats og en betydelig innsats av intensiv behandling under hele veien tilbake til overflaten. Det andre tilfellet hendte for noen få år siden da en dykker fikk revet av en arm av en vannjet på britisk sektor i Nordsjøen. Armen ble nesten fullstendig amputert av vannjeten, og pasienten ble viderebehandlet og forbundet av vaktlegen. I en lang rekke år var det i Aberdeen stasjonert et team av leger og anestesipersonale, som skulle kunne rykke ut i tilfelle ulykker. Det ble også etablert en vaktberedskap med et mobilt transportkammer, som skulle frakte skadede dykkere. Denne beredskapen ble opprettholdt i 15 år og ble aldri brukt noen gang. Eneste tilfelle der beredskapen ble utkalt, var i forbindelse med eksplosjonsulykken på Piper Alfa, men dette var altså en ulykke på overflaten, og ikke under trykk.

6 UflJ1I UNIMED 3 BEREDSKAPEN I DAG Alle dykkerfirma som opererer på norsk sokkel i Nordsjøen har en vaktiegeordning. Dette er leger som i de fleste tilfeller er godkjent som rådgivende leger for dykkerfirmaene, og som det er mulig å tilkalle på 24 timers basis. Disse legene har alle betydelig erfaring fra dykkeoperasjoner, og de fleste av dem har også lang medisinsk erfaring. Enkelte har også en del erfaring innen anestesi eller kirurgi, men ingen arbeider innen dette feltet i dag. I tillegg til dette har fartøyene sykepleiere om bord. Disse sykepleierne er vanligvis utdannet som anestesi/intensiv-sykepleiere, og har alle en betydelig erfaring. De fleste av dem har arbeidet i flere år innen dykkebransjen. Etter vår vurdering fungerer denne vaktordning bra, og har ført til at det er mulig å få kvalifisert medisinsk vurdering av alle tilfeller av mer eller mindre alvorlig grad av sykdom. Vaktberedskapen brukes både for dykkere under metning, og for alt annet personale om bord på dykkerskipene. Det må understrekes at det er usikkert om denne høye grad av beredskap kan opprettholdes med det nåværende arbeidsmønster i Nordsjøen.

7 z cn CI, G) cn 0 z G) III-. 0 ( (.9 (9 9.) (9 I-, 9-i 0 (9 0. (.9.. = I Cl:1 a rj Antall tilfeller Number of accldents -t tj cf) (9 -i fr-. Antall hendelser Number of accidental events 1985 i 1 0.< fl i Zç ( (9 I i-i ( a ti 1991 i G) I. z 1993 (9 0 ( Iii -. P3 P Aktivitet- Manntlmer I metnlng Actlvity - Manhours In saturatlen (x 1000) (9. o. (9 00 Ut P3 8 0I 0 8 Aktivitet - Mnntimer i metning Level of activity. Manhours in Baturatjon (x 1000)

8 ((() ULiLiiW UNIMED Av denne oversikten ser vi at antall skader har vært relativt konstant over årene relativt til antall metningstimer, og representerer ca. 20 antall hendelser pr metningstimer. Av figur 2 fremgår det klart at den vanligste hendelsen er ytre Øregangsinfeksjoner, mens forskjellige typer skader er relativt uvanlige. Med den aktivitet som planlegges i de nærmeste årene, er det lite sannsynlig at tallet vil bli noe vesentlig høyere. 4.1 Ulykker som kan behandles av vaktiege/sykepleier Som det fremgår av det ovenstående, har den vaktlegeordning vi har i dag vært i stand til å behandle alle skader og ulykker som har skjedd i Nordsjøen de siste 10 år. Såvidt vi er kjent med har det ikke i noe enkeittilfelle vært behov for å sende lege med spesiallcompetanse inn i trykk-kamrene. De ganger leger har vært sendt inn i trykkammer har det alltid dreiet seg om sykdommer som kan diagnostiseres og behandles av leger med vanlig basal medisinsk utdannelse, og med kjennskap til dykkermedisin. 4.2 Ulykker med dødelig utgang Siden eksplosjonsulykken i trykkammeret på Byford Dolphin i 1988 har det ikke vært ulykke med dødelig utgang hos dykkere på norsk sokkel. 4.3 Ulykker som gir livstruende skader/sykdommer som krever kvalifisert medisinsk beredskap I vedlegg i er det en utredning utarbeidet av Stolt Comex Seaway som viser en oversikt over de forskjeffige typer skader og ulykker og medisinske tilstander som en tenker seg kan være mulig kan skje i et trykkammer. Denne oversikten er laget uten å ta hensyn til sannsynligheten for at de enkelte sykdommene kan oppstå. Tabell 3 viser en oversikt over insidensen av en del alvorlige sykdommer og skader for den mannlige befolkning i Norge i Dette materialet gjelder hele året, insidensen i løpet av en to ukers metningsperiode er tilsvarende mindre.

9 Hjertearytmier 0,09 0,23 0,50 Hjerneblødning 0,05 0,18 0,37 Hjerteinfarkt 0,02 0,38 2,18 Magesår med blødning 0,04 0,02 0,08 Akutt apenciicitt 1,65 1,15 0,81 Kraniebrudd 0,14 0,12 0,10 Tabell 3 Insidens av diagnoser (%o) På bakgrunn av dette vil en anta at sjansen for at alvorlige medisinske sykdommer skal oppstå er meget liten. I tillegg til dette er dykicerne friske menn i alderen fra år, som alle har )1i UNIMED 8 kan tenke seg at dykicerne kan få. Risikoen for dette er en del høyere, men som nevnt ovenfor har slike tilfeller aldri inntrådt. Som det fremgår også av oversikten vil de fleste av disse redusert ved at dykkerselskapene har innført en regel om at alle dykkere som går i metning gjennomgått en medisinsk undersøkelse i året før dykket foretas. Risikoen blir ytterligere skal undersøkes av sykepleier før og etter at dykket skjer. Dette har som konsekvens at enkelte risiko for at det skal opptre alvorlige medisinske sykdommer i trykkamrene. Dersom dette dykkere blir stoppet før de går inn i metning, vanligvis på grunn av infeksjoner, på grunn av at likevel skulle skje, vil disse føre til døden uten mulighet for annen behandling (f.eks. hjerteeller respirasjonsstans) eller de kan behandles av sykepleier/vaktiege. de ikke føler seg vel eller liknende Etter vår vurdering fører dette til at det er en meget lav Som det fremgår av oversikten i tabell 3 og i vedlegg, er det også tatt med en rekke skader en råd fra lege utenfor kammeret. tilstandene kunne behandles av lege og sykepleier uten spesielle kvalifikasjoner, eventuelt med Lårbensbrudd 0,10 0,22 0,26 Brudd av rygg 0,29 0,33 0,34

10 I ethvert trykkammer skal det være minst en dykker som har gjennomgått avansert førstehjelps 5.2 Sykepleierordningen førstehjelp. og at dykkeme til enhver tid har den nødvendige kunnskap til å kunne gjøre avansert kurs. Det er å understreke betydningen av at dette førstehjelpskurset blir gjennomført skikkelig, 5.1 Førstehjelp 5 BEHOV FOR MEDISINSK BEREDSKAP dykkermedisin, og ha erfaring i å arbeide under trykk. Dette er en kompetanse som stadig må holdes ved like, og legene må ha godkjent helseattest for å kunne arbeide under trykk. anestesi. Dersom slik spesialkompetanse skal forefmnes, må disse legene spesielt bli trenet i I praksis vil det behovet som kan eksistere være for leger med kompetanse innen kirurgil 5.4 Leger med spesialkompetanse som først blir kontaktet. Det er viktig at vaktiegen har tilstrekkelig kompetanse til å kunne vurdere og evaluere skader under trykk. yed siden av kunnskaper om dykkermedisin, er det viktig at vaktiegen har tilstrekkelig klinisk erfaring innen relevante spesialiteter. Vaktiegen vil alltid være den person 5.3 Vaktiegeordningen må gis tilstrekkelig opplæring for å kunne yte assistanse, selv ved alvorlige ulykker. Denne sykepleieren må være kvalifisert for å kunne utføre behandling under trykk, og han/hun En viktig del av beredskapen er at det til enhver tid er en kvalifisert sykepleier om bord. UNIMED

11 UNIMED 10 6 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN 6.1 Vaktiegeordningen Ordningen i dag går ut på at hvert enkelt dykkerfirma har etablert sin egen vaktiegetjeneste. Denne vaktiegetjenesten vil sannsynligvis i fremtiden bli samordnet. Dette vil sikre en bedre Økonomi, og også muliggjøre en bedre opplæring av det personale som deltar i vakt beredskapen. Kirurgisk vaktberedskap vil måtte knyttes til et bestemt sykehus. Dersom det blir etablert, vil det være naturlig at dette knyttes til Det hyperbarmedisinske senteret ved Haukeland sykehus. Dersom en ulykke som krever kirurgisk behandling skjer, er det - basert på det scenario som er nevnt i appendiks, sannsynlig at en vil ha behov for slik hjelp relativt raskt. Vaktteamet må derfor være beredt til å rykke ut på et relativt kort varsel, og det må, dersom det går under trykk, måtte regne med å tilbringe en betydelig tid på dykkerskipet inntil kammeret kan dekomprimeres. Dette vil, dersom ulykken skulle skje på typiske dybder på Statfjord, dreie seg om 6-7 dager, på Ekofisk snakker vi om 3-4 dager.

12 UNIMED 11 7 RISIKO VED BEREDSKAPSORDNINGEN Dersom en skal vurdere en beredskapsordning må en også ta hensyn til den eventuelle risiko det innebærer. Det kirurgiske teamet må transporteres til ulykkesstedet i helikopter. Dette innebærer en risiko, spesielt dersom været er dårlig.

13 () Uj1fi UNIMED 12 8 LOKALER OG UTSTYR De fleste trykkammer er relativt små, og gir liten mulighet for behandling av alvorlige skadede eller syke dykkere. Størrelsen på kamrene er det vel lite å gjøre med, men det bør utarbeides klare retningslinjer for hvilket utstyr kamrene skal inneholde, og hvordan en på best måte kan tilpasse kamrene til å behandle alvorlig syke dykkere. En slik oversikt og tilpasning bør skje for alle dykkerfartøy som har oppdrag på norsk sokkel. I de aller fleste tilfeller, ned til de dyp som er aktuelle (180 m) vil vanlig kirurgisk utstyr kunne brukes (Se NUTEC-rapport 5-95). Det er enkelte unntak (ventilator, defibrillator), her bør tilfredsstillende alternativ evalueres. På dykkerfartøyene befinner det seg i dag kirurgisk utstyr for å kunne utføre mindre oppdrag. Mer omfattende medisinsk utstyr er tilgjengelig i katastrofekofferter som finnes ved alle større sykehus.

14 U1i1I 13 UNIMED 9 NØDVENDIGE PROSEDYRER Dykkeselskapene bør ha prosedyrer som beskriver i detalj hvordan det skal forholde seg ved alvorlige skader eller medisinske tilstander. Disse prosedyrene bør være en del av de medisinske prosedyrene som finnes hos dykkerfirmaene, og bør være gjenstand for regel messige revisjoner.

15 UNIMED KOSTNADER Kostnader ved en vaktberedskap som skal muliggjøre spesialisert kirurgisk behandling i trykk kammer er anslått til NOK Dette omfatter kompensasjon for trening, utstyrslån og avlønning (Risberg, 1995). I dette er ikke innbefattet kostnader til kurs og Øvelser. En eventuell beredskapsordning vil ikke beslaglegge ytterligere resurser dersom utrykning ikke skjer.

16 UHIMD KONKLUSJON Det anses å vær en risiko for alvorlige skader som kan kreve avansert medisinsk behandling under metningsdykking. Erfaringen har vist at dette likevel er ekstremt sjelden, og den reelle risikoen for at noe slikt skal skje er meget liten. I de tilfeller der alvorlige ulykker inntrer, vil ulykkene ofte skje så raskt og ha så store konsekvenser at det er vanskelig å tenke seg at det er mulig å etablere en medisinsk beredskap som kan hjelpe i slike situasjoner. De få tilfeller av alvorlig ulykke og/eller alvorlig sykdom som kan tenkes å inntreffe vil være så sjeldne at det anses for meget vanskelig å opprettholde en tilfredsstillende beredskap for dette. En viktig faktor ved enhver beredskap er at tjenesten blir brukt, og dersom tjenesten aldri blir tatt i bruk, vil den sannsynligvis etter en tid mangle både rekruttering og nødvendig trening hos personale. Det anses viktig at det er etablert en skikkelig førstelinjeberedskap i form av sykepleier og vaktleger, og at disse har en tilfredsstillende opplæring og trening. Det understrekes videre betydningen av at dykkerne har tilstrekkelig kunnskaper og trening for å kunne yte avansert førstehjelp dersom ulykker eller skader skulle inntreffe. Det understrekes betydningen av at det finnes prosedyrer for hvordan akutte medisinske tilstander skal håndteres, og at det medisinske utstyr som fmnes om bord er oppgradert og komplett til enhver tid. Det foreslås at dersom en akutt medisinsk tilstand opptrer som vil kreve kvalifisert personale i kammeret, så blir dette betraktet som en katastrofe, der en tillcaller alt tilgjengelige personale i Norge og/eller i England, som har kompetanse på dette området. Selv om den enkelte kirurg eller anestesilege ikke har erfaring med å arbeide under trykk, er det sannsynligvis mulig ved hjelp av veileding av erfarent personale og hjelpe legene slik at de kan utføre arbeid under trykk dersom dette er nødvendig. Det anbefales at det gjennomføres en realistisk Øvelse der alle sider ved en slik katastrofe kan belyses.

17 jjj1jfi 16 UNIMD 12 REFERANSER 1. Forskrift for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten. Fastsatt av Oljedirektoratet og Helsedirektoratet Risberg, I., et al: Hyperbaric medical emergency service. Evaluation of equipment, procedures and techniques. NUTEC-Report No

18 BE11J1i UNIMD VEDLEGG i BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING Analysen er utført av Helseavdelingen, Stolt Comex Seaway AIS og gjengis her etter tillatelse

19 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. - Evt. Medbehl.doc Side I av 33 Kasusnr.: 1.1 Dato: Kasus: UKOMPLISERT BRUDD I EKSTREMITETER Under Trykk På overlaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen opprettes. Transport til sykehus for nærmere - Immobilisering - Observere reponering under traksjon (dragning). undersøkelse og behandling: med laske/skinne Rtg., reposisjon, ev. operasjon. sirkulasjon og nervefunksjon. PERSONELL Lege/sykepleier dersom kontakt med kompetent En person som reisefølge. KVALIFIKASJONER lege (kirurg) er mulig. Dykker med avansert førstehjelpsutdanning under veiledning av legen. UTSTYR Spjelkemateriell + plasterstrekk, evt. gipsiaske, trekanttørkle. Båre eller krykker dersom underekstremitet er OG MEDISINER Medikamenter: Xylokain, Petidin, Paralgin Forte. skadet. IntravenØs veske dersom skaden er i store knokler. PLASSBEHOV/ Pasient må kunne ligge. Dersom ikke allmenntilstander krever det, kan vanlig HYGIENE Plass til 2 hjelpere. transport benyttes. TIDSFRISTER Grovreposisjon så snart som mulig ved alvorlig feilstilling, - Endelig behandling innen 7 sirkulasjonsforstyrrelse eller tegn til nerveskade. Ellers immobilisering innen 5 timer. VIDERE Hyppig observasjon av sirkulasjon generelt, samt observasjon Sykehusets ansvar. BEHANDLING lokalt av sirkulasjon og nervefunksjon. Ved Økende smerter: kontakt Vaktiegen. Referanse/Signatur: 10 dager i sykehus.

20 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc Side 2 av 33 Kasus nr.: 1.2 Kasus: KOMPLISERT BRUDD I EKSTREMITET Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiege og evt. kirurg opprettes snarest! Transport til sykehus for endelig behandling, gipsing Behandling etter legens ft)rordning; eller operasjon. Narkose sannsynlig nødvendig. - Grovreponering. - Tildekking - Immobilisering dersom nødvendig. av sår, dersom nødvendig. Evt. opr. under trykk? og observasjon. Stabiliseres før dekompresjon. PERSONELL Lege/sykepleier kan GROVREPONERE etter veiledning av Sykepleier eller lege følger pas. under transporten til KVALIFIKASJONER kirurg, samt immobilisere og observere inntil videre. I sykehus. nødstilfeller kan annen dykker grovreponere etter veiledning av Operasjon utføres av kirurg og evt. anestesilege. Vaktlegefkirurg. UTSTYR Spjelkemateriell: Luftspjelk, gips eller annet. Vanlig helikopter/ambulansehelikopter vurderes av OG MEDISINER Utstyr til evt. sårbehandling. Valctlegen. Medisiner: Petidin, Paralgin Forte, Xylocain, Primperan, Antibiotika og IntravenØs væske. PLASSBEHOV/ Under evt. GROVREPONERING må der være plass til 2 Sykehusets ansvar. HYGIENE hjelpere + pas. liggende. Pas. må kunne ligge stødig, med skadet ekstremitet høyt. Evt. åpent brudd må ha tørre og rene forhold. TIDSFRISTER Bør grovreponeres innen 3-5 timer. Endelig behandling innen 7 dager, på sykehus. VIDERE Observasjon kontinuerlig, sirkulasjon og allmenntilstand. Sykehusets ansvar. BEHANDLING IntravenØst v/behov. Smertestillende, kvalmestillende v/behov. Evt. antibiotika og evt. sårskift. Vask og pleie. Dato: Referanse/Signatur:

21 Kasus nr.: 1.3 sykehuset. Kasus: LÅRHALSBRUDD Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiege og evt. kirurg opprettes. Transport til sykehus for rtg. undersøkelse. Anleggelse av plasterstrekk, strekk vekt 10% av Operasjon sannsynlig kroppsvekten. PERSONELL Lege/sykepleier etter kirurgens forordninger. Ambulansehelikopter med sykepleier/lege under KVALIFIKASJONER transporten. Kirurg/ortoped, anestesilege på UTSTYR Plasterstrekk, Strekkmonitor f.eks. fiskevekt? Båreutstyr som gjør det mulig å få den skadde ut OG MEDISINER Skinne. fra kammer. Med.: Petidin, Paralgin Forte, Fragmin 2500 le, Diazepam. Ellers ambulansens og sykehusets ansvar. I.v. væske: Ringer, NaC1. PLASSBEHOV/ Pasient må ligge. Feste for strekk. Plass til 2 hjelpere Ambulansehelikopter nødvendig. HYGIENE TIDSFRISTER Bør anlegges i løpet av 5 timer. Endelig behandling innen 7-10 d. VIDERE Observasjon av sirkulasjon, generelt og lokalt i underekstremiteten. Sykehusets ansvar. BEHANDLING Smertestillende, kvalmestillende og intravenøs venøs væske v/behov. Dato: Referanse/Signatur: Medhehl.doc Side 3 av 33 fl c BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1.

22 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1., Under Medbehl.doc I Side 4 av 33 Kasus nr.: 1.4 Kasus: BEKKENBRUDD På sykehuset: Vurderes av ortoped/urolog. Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktlegen. Immobilisering, stabilisering. Transport til sykehus for røntgen undersøkelse, Intensiv observasjon blodtrykk. puls, diurese. stabilisering av bekkenring ev. operasjon. Obs uretra.skade. Blod i urinrørsåpning? Væskefblod balanse undersøkes/justeres. Obs Evt. opr. under trykk. uretraskade. PERSONELL Sykepleierllege under instruksjon av Vaktlegen, og evt. kirurg. Sykepleier eller lege må følge pas. under KVALIFIKASJONER Med-dykkere kan være hjelpere. transport til sykehus. UTSTYR Be.kkenslynge. Båre for transport ut av kammer. Egnet båre, som gjør at pasienten ikke må OG MEDISINER Suprapubisk kateter. flyttes/skifte båre med enn en gang. Lokal anestesi, f.eks. Xylocain inj. Urinpose med slange.. Petidin, intravenøs væske, urin pose. PLASSBEHOV/ Liggende pasient. Feste for bekkenslynge i tak. Ambulansehelikopter nødvendig dersom påvirket HYGIENE 2 hjelpere. allmenntilstand. TIDSFRISTER Viktig med både undersøkelse av skadet person, samt kontakt med Haster dersom generell sirkulasjon er påvirket. kyndig lege så fort som mulig, helst innen 1-2 timer. VIDERE Vurder mulighet for og planlegg evakuering til land så fort som Sykehus BEHANDLING mulig og faglig forsvarlig. Pasienten må observeres kontinuerlig med tanke på sirkulasjon, allmenntilstand, diurese, smerte- og kvalmestillende og intravenøs væske. Dato: Referanse/Signatur:

23 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc Side 5 av33 Kasus nr.: 1.5 Dato: Kasus: BRUDD I NAKKE/RYGG Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprett kontakt med ortoped, via Vaktiege. Transport til sykehus for rtg. undersøkelse og Anleggelse av stiv halskrage ved mistanke om nakicebrudd. evt. stabiliserende/avlastende operasjon. UndersØke på nevrologiske utfall inklusive ridebukseutfall. Stabil eller ustabil fraktur? Observasjon av allmenntilstand. PERSONELL Sykepleier/lege i samråd med ortoped/nevrokirurg. Følges av sykepleier eller lege under transport til KVALIFIKASJONER sykehus, hvor ortoped/nevrokirurg overtar UTSTYR Stiv halskrage. 6-8 puter for stabilisering. Stabil båre, unngå bevegelse på nakkelrygg Referanse/Signatur: ansvar. OG MEDISINER Fast leie for ryggskadede. under transport. Mannitol, Dekadron og Petidin i.v. og Paralgin Forte tbl. Båre. PLASSBEHOV/ Plass for ryggleie. Plass til solid båre i helikopter og ambulanse. HYGIENE 2 hjelpere. TIDSFRISTER Ved nevrologiske utfall evakuering til land så snart som mulig helst Selve transporten må utføres sikkert og forsiktig. innen 6-8 timer. Dersom ikke mulig, vurdere ytterligere behandling Viktigere å unngå ytterligere skade enn å komme i kammer etter samråd med nevrokirurg. fortest mulig frem til sykehus. VIDERE Ved tegn til nevrologisk utfall - BEHANDLING snart som mulig etter samråd med Nevrokirurg. evakuering til sentral institusjon, så Sykehusets ansvar.

24 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen opprettes. Observasjon av sirkulasjon. Ledningsanestesi og reposisjon. Observere sirkulasjon. Obs: Ekstensorseneskade/ulnare collateralligament-ruptur i Transporteres til sykehus for rtg. kontroll av tommel. reponert ledd. Immobiliseres i funksjonell stilling med skinne eller gipsiaske. PERSONELL Med-dykker. Trenger ikke spesielt følge under transport. KVALIFIKASJONER Lege/sykepleier i samråd med lege. UTSTYR og/eller button hole ekstensorseneskade bør operasjon foretas innen uke. Fingerskinne/gips + elastisk bandasje. Vanlig transport for oppegående person. OG MEDISINER Xylocain 1% adrenalin. Paralgin Forte. PLASSBEHOV/ Plass til liggende pasient. N/A HYGIENE 2 hjelpere. TIDSFRISTER Reposisjon så snart som mulig, helst innen 6 timer. Ved ruptur av ulnare kollateralligament i tommel VIDERE Smertestillende. Observasjon av lokal sirkulasjon. Sykehusets ansvar og vurdering. BEHANDLING Dekomprimering. Dato: Referanse/Signatur: Medbehl.doc Side6av33 fl Kasus nr.: 2.1 Kasus: LUKSASJON AV FINGRE/TÆR

25 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Med beh I.doc Side 7 av 33 fl Kasus nr.: dager på sykehus. Kasus: LUKSASJON AV ALBUE Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt Vaktlegen. Vanligst forekommende med bakre Transport til sykehus for rtg. undersøkelse og dislokasjon. Fiksert feilstilling. Reposisjon med albuen i samme videre vurdering av kirurg. stilling som den ligger, så lett fleksjon, samt strekk. Obs. sirkulasjon. PERSONELL Sykepleier/lege under veiledning av kirurg. N/A KVALIFIKASJONER Med-dykker. UTSTYR Xylocain 1% med adrenalin, Diazepam, Petidin inj. Paralgin Forte Vanlig transport som oppegående person. OG MEDISINER tbl. (Mitellae). TrekanttØrkle. PLASSBEHOV/ Liggende pasient. HYGIENE 2 hjelpere. TIDSFRISTER Reponeres lettest 0-3 timer etter skade. Bør kontrolleres med røntgen og av kirurg innen VIDERE Armslynge med albue i 90 fleksjon. Observere for nerve/karskade. Armslynge totalt 2-3 uker. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:

26 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc Side S av 33 fl Kasus nr.: 2.3 Kasus: SKULDERLUKSASJON Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktlege og evt. kirurg opprettes. Vanhigst Transporteres til sykehus for rtg. kontroll og forekommende er fremre luksasjon. Reponere ved Kocher- kontroll av kirurg. metoden. Observere for plexusskade. PERSONELL Sykepleier/lege under instruksjon av kirurg. N/A KVALIFIKASJONER Med-dykker. UTSTYR Petidin, Vival inj. Vanlig transport kan nyttes. OG MEDISINER Trekanttørkle/elastisk bind. PLASSBEHOV/ gjøres snarest ved ankomst sykehus, helst inne 7 dager etter skaden. Pasient liggende. HYGIENE 2 hjelpere. TIDSFRISTER 0-5 timer, jo snarere jo lettere og bedre Rtg. undersøkelse og kontroll av kirurg må VIDERE Observere sirkulasjon og nervefunksjon. Øvelse etter 2 uker. BEHANDLING Armen fiksert mot kroppen. Dato: Referanse/Signatur:

27 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc Side 9 av 33 0 fl Kasus nr.: 2.4 Kasus: BÅNDSKADER ANKEL/KNE Under Trykk På overflaten BEHANDLING Diagnostikk + grovreponering ved feilstilling, etter å ha opprettet Transport til legevaktisykehus dersom forsatt PERSONELL Med-dykker. kontakt med Vaktiege og kirurg. symptomer. Rtg. undersøkelse. Elastisk kompresjon og elevasjon. Avlastning. Artroskopi anbefales dersom hemartros. Ev. tappe kne for væske. Observasjon av sirkulasjon. KVALIFIKASJONER Lege/sykepleier under veiledning av lege. UTSTYR Petidin, Paralgin Forte Krykker. Evt. båre dersom allmenntilstand OG MEDISINER Xylocain krever det. El.bind, metall skinne, evt. gips, evt. steril oppdekning. PLASSBEHOV/ Liggende pasient. Mulighet for elevasjon av skadet legemsdel. Allmenntilstand bestemmer type transport. HYGIENE 2 hjelpere. T1DSFRISTER Feilstilling reponeres så snart som mulig. Obs Eventuell operativ behandling av kne inne 7-10 VIDERE Fortsatt elastisk kompresjon + avlastninglelevasjon. Ved hemartros; Artroskopi og evt. BEHANDLiNG Når hevelsen er gått ned på ankelskade: Taping. plastikk/rekonstruksjon. Avlastning og Dato: Referanse/Signatur: dager. rehabiitering.

28 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl doc Side 10 av 33 Kasus nr.: 3.1 og 3.2 avvikles normalt. Dersom skade/allmenntilstand tilsier det, må transport til sykehus skje Kasus: KRANIEBRUDD OG HJERNERYSTELSE Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprette kontakt med Vaktiegen umiddelbart. Transport til sykehus for videre behandling. Diagnostikk. evt. gi livreddende førstehjelp om nødvendig. Obs. av sirkulasjon. respirasjon. bevissthet og pupillestørrelse. Ro og kontinuerlig overvåkning. Beslutning om evt. behandling, dekompresjon tas av vaktiege i samarbeid med Nevrokirurg. PERSONELL Sykepleier/lege kan i samråd med Nervokirurg observere Sykepleier eller lege må følge pas. til sykehus. KVALIFIKASJONER kontinuerlig, og evt. drive livreddende førstehjelp. Bør være 2 personer for avlastning. Med-dykkere som assistenter. Dersom operasjon; må gjøres av Nevrokirurg/Anestesilege. UTSTYR Diagnostisk utstyr. Sterile bandasjer. Urinkateter evt. Båre. Transportabel oksygen. OG MEDISINER lntravenøs væske: Mannitol 20%, NaC1 0,9%. Petidin, Primperan, Adrenalin, Vival inj. PLASSBEHOV/ Sengeleie med lett hevet hodeende. Plass til 3 hjelpere. Ambulansehelikopter sannsynlig nødvendig. HYGIENE TIDSFRISTER Umiddelbar diagnostisering og opprettelse av kontakt med lege. Dersom tilstand er stabil, kan dekompresjon VIDERE Etter leges forordning/pasientens behov. så snart som mulig. Sykehusets ansvar. BEHANDLING IntravenØs væske, smerte- og kvalmestillende. Trepanasjon kan være aktuelt ved epiduralt hematom. Dato: Referanse/Signatur:

29 BEREDSKAPSANÅLYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. BEHANDLING Opprette kontakt med Vaktlegen umiddelbart. Diagnostikk, evt. Snarest mulig transport til sykehus. livreddende behandling. Rtg. undersøkelse. Evt. opr. Evt. dren. VIDERE Forts. ro. Operasjon om tilrådelig, avlastning i form av BEHANDLING Observere bevissthet, respirasjon og sirkulasjon. resp. beh. og ro til over akutt fase. Dekompresjon i samråd med lege. Evt. opptrening. Medbehl.doc Side 11 av 33 Kasus nr.: 3.3 Kasus: HJERNEBLØDNING Under Trykk På overflaten Ro! Obs. bevissthet, pupillereaksjon, respirasjon og sirkulasjon. Respirator/hyperventileres. Sedering. Sengeleie med litt hevet hodeleie (30%). PERSONELL Sykepleier/lege i samråd med nevrokirurg. Sykehus. Følges av lege/sykepleier. KVALIFIKASJ ONER UTSTYR Diagnostisk utstyr. Respirator, evt. 02 maske og bag. OG MEDISINER IntravenØst, Mannitol 20%. I.v. Mannitol 20%, seciering. Sedenng: Petidin/Vival. Urinkateter. Svelgtube, evt. tube 02 maske og bag. PLASSBEHOV/ Fullstendig ro! Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Behandling snarest mulig. Behandling i sykehus snarest mulig. Dato: Referanse/Signatur:

30 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc Side 12 av Kasus nr.: 4.1 Kasus: PNEUMOTHORAX Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprette kontakt med kirurg. Transporteres til sykehus. Innleggelse av thoraxdren i 3 eller 4 intercostalrom i fremre Vurderes av kirurg. Rtg. kontroll. axillærlinje ved dyspnoe, hypersonor perkusjonslyd og/eller manglende respirasjon. Ingen dekompresjon uten thoraxdren, evt. kan kompresjon være nødvendig. Dekompresjon må ikke starte før ansvarlig lege gir beskjed. PERSONELL Lege og sykepleier under ledelse av kirurg fra overflaten/pr. Følges av lege/sykepleier til sykehus. Kirurg KVALIFIKASJONER telefon. overtar ansvaret for par. Evt. beordres helikopter med lege. UTSTYR Vaskesett, sterile håndklær. Transportabel 02-apparat, svelgtube og OG MEDISINER Petidin, Paralgin Forte. Svelgtube, bag 02 ambubag kan være aktuelt og må være Xylocain 1% m/adrenalin. Klorhexidin. tilgjengelig under transporten. Thoraxdren nr.26-28, skalpell, sutur 0 Nylon. 3 pianger, pleura vac/vannlås, tilkoblingsslange. Evt. steril og tett bandasjering. PLASSBEHOV/ Halvt sittende pasient, plass til 2 ass. N/A HYGIENE TIDSFRISTER Stanse evt. dekompresjon straks. Så snart bendwatch er ferdig, transportere til Avhengig av symptomer: Dyspnoe. sykehus. (Bendwatch i sykehus?). VIDERE Kontrollere dekompresjon mens kontinuerlig observasjon av Dren kan stenges etter 3 dager, men kun etter BEHANDLING respirasjon - evakuere til land så snart som mulig. legens forordning. Dato: Referanse/Signatur:

31 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. V Diagnostikk. Medbehl.doc Side 13 av 33 Kasus nr.: 4.2 Kasus: ETSESKADE PÅ LUNGEVEVIFORGIFTNING VIA INHALASJON Under Trykk På overflaten BEHANDLING Snarest mulig opprette kontakt med Vaktiegen. Snarest mulig transport til sykehus. Evt. livreddende behandling. 02, evt. respiratorbehandling. Obs. respirasjon og sirkulasjon. Oksygentilførsel. Evt. bronchoscopi. Symptomatisk behandling. Hevet hodeende. Evt. intubering. PERSONELL Sykepleier/lege under veiledning av lungelege/anestesilege. Sykehustransport m/følge av lege/sykepleier. KVALIFIKASJONER UTSTYR Oksygen. Evt. svelgtube, maske og bag. Fortsette oksygentilførsel som under trykk. OG MEDISINER Evt. Furosemid. Evt. sedering. Utstyr for trachealsuging. Evt. intuberingsutstyr. PLASSBEHOV/ Plass for pasienten til å ligge med hevet hodeende/halvt sittende. HYGIENE +2 hjelpere. V TIDSFRISTER Behandling snarest mulig. Til sykehus snarest mulig. VIDERE Observere respirasjon og sirkulasjon. Respiratorbehandling i sykehus. BEHANDLING Dekompresjon i samråd med lege. Dato: Referanse/Signatur:

32 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbeh i.doc Side 14 av 33 fl Kasus nr.: 4.3 Kasus: ASPIRASJON AV SJØ VANN Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprette kontakt med Vaktiegen. Observere respirasjon, sirkulasjon og bevissthet. Evt. livredclende behandling. Transporteres til sykehus. Observere respirasjon, sirkulasjon og bevissthet. Oksygentilførsel. Rtg. thorax, evt, CT caput (v/bevissthetstap). PERSONELL Med-dykker. Sykehustransport m/følge av lege eller KVALIFIKASJONER Lege/sykepleier under veiledning av lege. sykepleier. UTSTYR Oksygen, maske og bag. Evt. intubasjonsutstyr. 02-kolbe, maske og bar. Svelgtube. OG MEDISINER Evt. utstyr for trachealsuging, evt. urinkateter. Som under trykk. Evt. Furosemid & Mannitol 20%, Tribonat. Evt. respirator. Diagnostikkutstyr. evt. Diazepam. Antibiotika. PLASSBEHOV/ Plass til 2 medhjelpere om alvorlig. HYGIENE TIDSFRISTER Situasjonsavhengig. Situasjonsavhengig. VIDERE Observere, dekompresjon (etter samråd med lege). Observasjon. BEHANDLING Obs. fare for sekundærdrukning, lungeatelektase og pneumoni. Symptomatisk behandling. Evt. antibiotika. Dato: Referanse/Signatur:

33 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Under Trykk På overflaten BEHANDLING Dekkes sterilt. Umiddelbar kontakt med lege/brannskadeavsnittet., Transport til sykehus, vurderes av kirurg. PERSONELL Sykepleier/lege/med-dykker. Allmenntilstand/symptom avgjør om KVALIFIKASJONER Kontakt og rådgivning fra Haukeland Sykehus. helsepersonell bør ledsage under transport. HYGIENE Strenge hygieniske forholdsregler. hygieniske forholdsregler. Medbeh i.doc 15.06,95 Side 15 av 33 c Kasusnr.: 5.1 Kasus: BRANNSÅR 3. GRAD Haukeland for vurdering og anbefalinger. Forebygge dehydrering og sirkulasjonsforstyrrelser. Forebygge infeksjon. Smertebeh. evt. oksygentilførsel (alltid kombinasjon, av 2. og 3. grad. UTSTYR Rikelig med sterile kompresser, sterile hansker og annet utstyr til Antibiotika. OG MEDISINER sårskift. Petidin. Ringeracetat. Antibiotika. Evt. Haemaccel? Utstyr til observasjon av sirkulasjon under I.v. væske, utstyr til bakt. u.s. prøver. Urinkateter. Tp-mål. transport. Evt. 02-maske og bag. Evt. utstyr til eskarotomilfaciotomi. Evt. Petidin. NaClfHibiscrub/grØnnsåpe for sårvask. Evt. intravenøs/antibiotika. PLASSBEHOV/ Isolering av pasient sammen med 2 hjelpere. Fortsatt forebygge infeksjon v/strenge TIDSFRISTER Førstehjelp straks. I.v. væske innen i time. Transport iverksettes så snart Bendwatch er Vanligvis nødvendig med kirurgisk revisjon etter 7-10 dager over. Dato: (snarest). (Bendwatch på Haukeland? Kompr.-kammer/ Referanse/Signatur: beredskap på Nutec Haakonsvem). VIDERE Revisjon ved behov. Revisjon & transpiantasjon v/behov. BEHANDLING

34 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Med beh i.doc Side 16 av 33 0 Kasus nr.: 5.2 Kasus: HUDBETENNELSE, ABCESSER, FLEGMONER Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprett kontakt med Vaktiegen. Transport til kyndig lege, evt. sykehus så snart Kartlegge infeksjon: Bendwatch tillater det. Flegmone: Antibiotika Abscess: Aspirasjon og skylling eller inscisjon. Hudbetennelse: Vask og desinfiserende omslag. Overføres til kammer og dekompresjon. PERSONELL Med-dykker. Evt. følges av sykepleier. KVALiFiKASJONER Sykepleier i sarn råd med lege. UTSTYR Antibiotika, Xylocain, Paralgiri Forte, Fucidin, Klorhexidin. Vurderes av lege/sykehus. OG MEDISINER Dyrkningsprøveutstyr. Sterile kompresser. Dato: Evt. antibiotika intravenøst. PLASSBEHOV/ Må kunne isoleres fra andre slik at nødvendig helsepersonell er i N/A HYGIENE samme kammer. TIDSFRISTER Etter infeksjonens karakter. Observere allmenntilstand og tegn til N/A sepsis. VIDERE Daglig skifting av åpnet abscess er nødvendig. Antibiotika og sårskift. BEHANDLING IntravenØs antibiotikabeh. til infeksjonen er under kontroll, på Legekontroll. retur. Referanse/Signatur:

35 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc Side 17 av 33 0 (d %S) Kasus nr.: 5.3 Kasus: ALVORLIGE, SMITTSQMME SYKDOMMER Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen opprettes. Transport til sykehus snarest mulig. Blodprøver, evt. spinalpr. til bakteriologisk undersøkelse. Anti biotika. Observere si rkulasj on, respirasjon og bevissthet. Symptomatisk behandling. PERSONELL Med-dykker Følges til sykehus av sykepleier/lege. KVALIFIKASJONER (Sykepleier/lege) UTSTYR Diagnostikkutstyr. Vurderes av lege/sykehus. OG MEDISINER Blodprøveutstyr, bakt. prøvetakingsutstyr, Antibiotika. Evt. Sedering. Evt. utstyr til 02-beh. PLASSBEHOV/ Isoleres med 2 hjelpere. HYGIENE TIDSFRISTER Snarest mulig antibiotika. VIDERE Nøye overvåking av sirkulasjon, respirasjon og bevissthet. Symptomatisk. BEHANDLING Fortsette antibiotikabehandling. Dekompresjon. Dato: Referanse/Signatur:

36 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Kasus nr.: 5.4, 5.6 og 6.1 Kasus: BLØDNINGER SOM ER VANSKELIG Å STOPPE. DYPE OG STORE KUTTSKADER, TRAUMATISK AMPUTASJON AV EKSTREMITETIDELER AV V EKSTREMITET Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprette kontakt med Vaktiege og evt. kirurg. Transport til sykehus, under kontinuerlig Stanse blødning. observasjon av helsepersonell. Revisjon av sår. Åpen, steril sårbehandling. Forebygge infeksjon. PERSONELL Lege/sykepleier med supervisjon av kirurg. Følges av lege eller sykepleier under transport. KVALIFIKASJONER Evt. kirurg ved revisjon av sår. UTSTYR Tilstrekkelig kirurgisk utstyr svarende til stor suturbrikke. Steril Smertestillende og evt. intravenøst etter behov. OG MEDISINER oppdekking. Blodtomhetsmansjett. Ekstra bandasjer. Ketalar, Petidin, Paralgin Forte, Antibiotika, evt. intravenøst. PLASSBEHOV/ Steril oppdekking mulig. Lys. Fortsatt strenge hygieniske forholdsregler. HYGIENE Plass til 2 hjelpere + liggende pas. Strenge hygieniske forholdsregler. TIDSFRISTER Blødning stanses og sår tildekkes umiddelbart. Så snart Bendwatch tillater. Revisjon og smertestillende så snart som mulig, helst innen 8 timer. VIDERE Forebygge infeksjon, sårskift, antibiotika og smertestillende samt Vurderes på sykehus av kirurg. BEHANDLING observasjon av temperatur og sirkulasjon. Ny revisjon mest sannsynlig. Dato: Referanse/Signatur: Medbehl.doc Side 18 av 33

37 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1.. Under VIDERE Følge sirkulasjon og respirasjon. Symptomatisk. BEHANDLING Dekompresjon etter samråd med lege. (Obs. pneumothorax) Dato: Referanse/Signatur: Medbehl.doc Side 19 av 33 c Kasus nr.: 5.5 og 6.3 SKADE PÅ ORGANER I BRYSTIMAGEREGION Kasus: INDRE BLØDNINGER I BRYST OG MAGEREGION Trykk På overflaten BEHANDLING Ta straks kontakt med Vaktiegen. Sykehustransport. Diagnostiser. Observer respirasjon og sirkulasjon. Ribbensbrudd? Avhengig av skaden - kirurg. Paradokse bevegelser? Pneumothorax? Åpne skader - tildekkes sterilt. Lukket skade? - BlØdn. - i.v. væsketilførsel. Evt. A.B. Evt. urinkat. Evt. magesonde. Evt. smertestillende og kvalmestillende. Evt. opr. under trykk. PERSONELL Med-dykker/sykepleier/lege i kontakt med spesialist. Følges av sykepleier/lege. KVALIFIKASJONER Evt. er operasjonsteam nødvendig. UTSTYR Sterile bandasjer v/åpne skader. Sykehus/lege vurderer. OG MEDISINER Rikelig mlintravenøse væsker (Ringer, NaC1, Macrodex) + Primperan. Urinkat., magesonde. Evt. operasjonsutstyr. PLASSBEHOV! Plass for liggende pas. + to hjelpere. HYGIENE TIDSFRISTER IntravenØs væsketilførsel straks v/blødninger.

38 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc Side 20 av 33 fl Kasus nr.: 6.2 Kasus: KNUSING/KLEMSKADER AV EKSTREMITET Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktlege. Til sykehus for rtg. undersøkelse og vurdering PERSONELL Med-dykker. KVALiFIKASJONER Sykepleier. Ro. elevert ekstremitet. Skinne for immobilisering. Smertestillende. av kirurg. Observere lokal sirkulasjon. Evt. operasjon. Evt. bandasjering (steril) v/åpne sår. UTSTYR Evt. bandasjer. Skinne. Isposer. Vurderes av kirurg/sykehus. OG MEDISINER Ekstra puter for elevering. Petidin. Paralgin Forte. PLASSBEHOV/ Plass for sengeleie + hjelper. HYGIENE TIDSFRISTER Nedkjøling og evt. bandasjering snarest. Dersom behov, trykksette sykepleier straks. VIDERE Langsom dekompresjon i samråd med lege, under nøye overvåking BEHANDLING av sirkulasjon (lokalt). Dato: Smertestillende. Elevert ekstremitet. Referanse/Signatur:

39 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. T1DSFR1STER Snarest mulig (straks!) ved etsing. Snarest mulig til øyelege/sykehus. Medbehl.doc Side2I av33 Kasus nr.: 7.1 Kasus: ØYESKADER PGA FREMMEDLEGEME/ETSING/INFEKSJON Under Trykk På ovrflaten BEHANDLING Lokalbedøvelse v/tjeming av fr.legemer. Dersom ikke lett å fjerne, Forts. behandlingen som under trykk. oppgi forsøket. Dekke m/band. - skader? Evt. A.B. Etsing - kontinuerlig Infeksjon - dekompresjon. Fargestoff - øyeskyll under hele dekompr. Evt. A.B. lokal, evt. generell A.B. - behandling. PERSONELL Med-dykker. Evt. sykehus. KVALiFIKASJONER Sykepleier under veiledning av lege. UTSTYR Godt lys! Lokalbedøvelse: Oxibuprokain. Vurderes av sykehus/lege. OG MEDISINER øyefargestoff: Fluoresceinnatrium. øyemagnet. Forstørrelsesglass. øyeskyllevæske. NaC1. Fin pinsett. øyelapp/bandasje. Evt. antibiotika (evt. i.v.dr.el.salve) PLASSBEHOV/ Dekke m/sterile bandasjer v/corneaskade. God hygiene v/infeksjon, HYGIENE forhindre spredning. VIDERE Avhengig av situasjon. BEHANDLING Dekompresjon og sykehusinnleggelse v/alvorlig infeksjon eller Dato: etseskade. Referanse/Signatur:

40 fl 0 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Under Trykk På overflaten Medbehl.doc Side 22 av 33 Kasus nr.: 7.2 Kasus: FREMMEDLEGEME I SPISERØR BEHANDLING Ta kontakt med Vaktiegen. Rtg. undersøkelse, evt. opr. ved perforasjon. Obs. av allmenntilstand ved fare for perforasjon. PERSONELL Sykepleier/lege. Hvis perforasjon, thoraxkirurg. KVALIFIKASJONER Med-dykker. UTSTYR Hvis perforasjon, i.v. væske, antibiotika, smertestillende, godt lys, Sykehus. OG MEDISINER pinsetter, Xylocain spray. PLASSBEHOV/ Liggende, plass til 2 hjelpere. Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Timer ved perforasjon. Evt. opr. under trykk. VIDERE Dekompresjon snarest mulig ved fare for perforasjon. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:

41 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbeh i.doc Side 23 av 33 fl Kasus nr.: 7.3 Kasus: FREMMEDLEGEME/ETSESKADE I LUFTRØR Under Trykk På overflaten BEHANDLING Vaktiegen kontaktes. Observasjon. Fr. legeme: Heimlich s manøver frie - Etseskade: Tracheostomi, i.v. luftveier. PERSONELL Med-dykker. Anestesi, kirurg. KVALIFIKASJONER Sykepleier/lege under veiledning av spesialist. UTSTYR Ved etseskader i.v. væske, evt. parenteral ernæring, Sykehus. OG MEDISINER tracheostomiutstyr. 02 PLASSBEHOV/ Liggende pasient + 2 hjelpere. Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Umiddelbart. VIDERE Stabilisering, dekompresjon. Sykehus. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:

42 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Med beh i.doc Side 24 av 33 0 Kasus nr.: 7.4 Kasus: MELLOMØREBETENNELSE Under Trykk På overflaten BEHANDLING Opprett kontakt med Vaktiegen. Antibiotika. Antibiotikabehandling (tbl.) Nesedråper (spray). Evt. smertestillende. Dekompresjon etter leges forordning. PERSONELL Med-dykker. 0NH-lege. KVALIFIKASJONER Sykepleier under veiledning av lege. UTSTYR Otoscop. Intet utover det under trykk ved mindi alvorlige OG MEDISINER Antibiotika. tilfeller, evt. sykehus. Iliadin nesedr./spray. Evt. Rinexin. Paracet, evt. Paralgin Forte. PLASSBEHOV/ Sittende pasient. N/A HYGIENE + hjelper. TIDSFRISTER Timer/dager N/A VIDERE Observasjon, dekompresjon. Sykehus hvis behov. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:

43 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. : Hjertekompresjon Med beh i.doc Side 25 av 33 fl fl fl Kasus nr.: 8.1 Kasus: HJERTE- OG/ELLER RESP1RASJONSSTANS Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen. Snarest mulig til sykehus, opprettholde beh. som og/eller assistert ventilasjon, under trykk. Tribonat. Adrenalin. (Lidocain?) Kontinuerlig observasjon av sirkulasjon, respirasjon og bevissthetstilstand. PERSONELL Med-dykker. Følge av/lege/sykepleier til sykehus. KVALiFIKASJONER Sykepleier/lege. UTSTYR Oksygenmaske/vent. maske og bag. Svelgtube/Intubasjonsutstyr. OG MEDISINER BT-apparat. Evt. hjerteovervåkingsutstyr. Heart-starter/pulsoksymeter el. lign. Tribonat. Adrenalin. Evt. Lidocain. PLASSBEHOV/ God plass for en sengeliggende og to hjelpere. HYGIENE TIDSFRISTER Førstehjelp straks. VIDERE Kontinuerlig observasjon og symptomatisk behandling. Sykehusbehandling. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:

44 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Kasus nr.: 8.2 Kasus: TORSIO TESTIS Under Trykk På ov- rflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiege og evt. kirurg opprettes. Operasjon. Smertestillende. Operasjon. PERSONELL Vaktiege. Kirurg + anestesilege + operasjonssykepleier. Kirurg. KVALIFIKASJONER Sykepleier og evt. med-dykker som assistenter. UTSTYR Operasjonsutstyr. Sykehus. OG MEDISINER Smertestillende. Kvalmestillende. PLASSBEHOVI Plass til operasjon. Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Timer. Timer. Medbehl.doc Side 26 av 33 fl (fl fl VIDERE Stabilisering, dekompresjon. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:

45 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. VIDERE Dekompresjon under nøye observasjon og operasjon. Dykkeforbud før operasjon er utført. BEHANDLING Medbehl.doc Side 27 av 33 Kasus nr.: 8.3 Kasus: INKARSERERT 1-IERN1E Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiegen. Sykehus snarest mulig. Diagnostisering. Forsøke å reponere brokket under veiledning av lege (evt. reponering først). Bandasjere. Ro! Dekompresjon. Evt. operasjon. Sm.still./kvalmestill. PERSONELL Med-dykker. Følges av sykepleier. KVALIFIKASJONER Lege/sykepleier (under veiledn.) Evt. operasjonsteam. UTSTYR Brokkbind/el. bandasjer. Sykehus. OG MEDISINER Petidin. Primperan. Evt. utstyr til operasjon. PLASSBEHOV/ Pasient må ha tilstrekkelig plass til ryggleie samt to hjelpere. Sykehus. HYGIENE Evt. operasjon krever eget kammer. TIDSFRISTER Snarest mulig. Snarest. Dato: Referanse/Signatur:

46 Medbehl.doc Side 28 av 33 fl BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Kasus nr.: 8.4 Kasus: APPENDISITT/PERITONITT Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt med Vaktiege og evt. kirurg opprettes. Til sykehus snarest mulig. Nasogastrisk sonde. I.v. væskebehandling. Smertestiflende/kvalmestillende. Overvåke sirkulasjon, obs. sjokkfare/sepsis. Antibiotika. Dekompresjon. Evt. operasjon i kammer. PERSONELL Sykepleier/lege. Følges av lege/sykepleier. KVALiFiKASJONER Evt. operasjonsteam. UTSTYR Sonde. BT-apparat. Vurderes av sykehusfkirurg. OG MEDISINER I.v. væske. Ringer/Macrodex (+ Promiten) Petidin. Primperan. Antibiotika. PLASSBEHOV/ Eget kammer m/to hjelpere, evt. m/tanke på operasjon. Sykehus. HYGIENE TIDSFRISTER Bør opereres innen 1-2 døgn (etter symptomdebut) Snarest! VIDERE Antibiotika dersom minus opr. behandl. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:

47 BEREDSKAPSANALYSE - MEDISINSK BEHANDLING - SKJEMA 1. Medbehl.doc Side 29 av 33 fl Kasus nr.: 8.5 Kasus: MEKANISK ILEUS (TARMSLYNG) Under Trykk På overflaten BEHANDLING Kontakt Vaktiegen. Intravenøs behandling. Smertestillende? Til sykehus. Nasogastrisk sonde. Kvalmestillende. Rtg. undersøkelse og vurdering av kirurg. Evt. operasjon. Obs. sirkulasjon. Evt. operasjon. PERSONELL Sykepleier/lege under veiledning av kirurg/anestesilege. Følge av sykepleier til sykehus. KVALIFiKASJONER UTSTYR Di agnostisk utstyr/operasjonsutstyr. Vurderes av kirurg/sykehus. OG MEDIS1NER I.v. væske. Smertestillende. Pn mperan. Nasogastrisk sonde m/pose. PLASSBEHOV/ Plass til operasjon. HYGIENE TIDSFRISTER Timer. VIDERE Obs.: Forverrelse kan ventes under dekompresjon. BEHANDLING Dato: Referanse/Signatur:

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Orientering om Operasjon med Kneprotese Orientering om Operasjon med Kneprotese Kneprotese er ett behandlingsalternativ ved artrose i kneet( se eget informasjonskriv ). Artrose-hva er det? Se illustrasjoner nedenfor! Artrose fører til 2 problemer:

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Behandling av luksasjoner Prehospitalt

Behandling av luksasjoner Prehospitalt Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål

Nyfødtkirurgi. Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Dr. Hans Skari Barnekirurgisk seksjon OUS-Ullevål Nyfødtkirurgi Nyfødt Alder 4 uker (28 dager) eller mindre Gestasjonsalder 44 uker eller mindre Eks. Prematur baby Født uke 30. Operert 13

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 1 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål SIKKERHETSHÅNDBOK Innholdsfortegnelse Side 3. Organisasjon Side 4. Dykkerfartøy Side 5. Formål Side 6. Ansvarsfordeling og plikter Daglig Leder Arbeidsleder Side 7. Dykkerleder Dykker Dykkerassistent Side

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Se på: Isolerte ortopediske skader på LA Kasuistikk bekkenskade Amputasjoner Isolerte

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Dagsplan. for deg som er operert i hofta Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Når traumesykehuset er evigheter unna. Når traumesykehuset er evigheter unna...og jeg vet om en god kirurg i nærheten- HVA DA? Svein Arne Monsen Medisinsk systemansvarlig Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset HF Side 1 Helse Nord har helt

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

Ortogeriatriske problemstillinger

Ortogeriatriske problemstillinger Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon

Detaljer

Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010

Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010 Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010 Kneartroskopi Pasienten ligger i ryggleie. Generell anestesi i form av TIVA ved hjelp av remifentanil og propofol. Alternativt kan spinalanestesi

Detaljer

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus? Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse

Detaljer

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner?

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Hilde Margrete Dahl Overlege ved Barnenevrologisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag OUS Aktuelle

Detaljer

Radio Medico Norway. Helsetjenesten for skip. Av Agnar Tveten, Leder Radio Medico Norway For Norsk forening for maritim medisin 19 Okt.

Radio Medico Norway. Helsetjenesten for skip. Av Agnar Tveten, Leder Radio Medico Norway For Norsk forening for maritim medisin 19 Okt. Radio Medico Norway Helsetjenesten for skip Av Agnar Tveten, Leder Radio Medico Norway For Norsk forening for maritim medisin 19 Okt. 2012 Kort om Radio Medico Norway Telemedisinløsningen Organisering

Detaljer

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp 1 Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 2 3 4 5 6 7 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort

Detaljer

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Bjarkøymodellen Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Bjarkøy kommune, Troms Ivar Aaraas, prof. UiT

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Pasientforløp Cholecystitt

Pasientforløp Cholecystitt Cholecystitt For pasient Utredning Behandling Kontroll Oppfølging Kontakter For henviser Administrative opplysninger Mål og resultatoppfølging Cholecystitt For pasient Helsebiblioteket Cholecystitt For

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien H O F T E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon hofteprotese Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 HOFTEPROTESE Velkommen til Ortopedisk avdeling Betanien Hospital.

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA

Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA Inn fra Antall Andel Annet sykehus 60 7,7 % Hjem 586 75,2 % Komm instit 40 5,1 % Poliklin. 26 3,3 % Ulykkessted 58 7,4 % Åpen retur 7 0,9 % Ikke

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat

Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat Barneortopedi Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat orthos = strak, rett paidion = barn 1741 - Nicolas Andry, fransk

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi

Detaljer

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1 Standard pleieplan Forrige side Operasjonsdag (på intensiv) Sirkulasjon Mål Tiltak Resultat Lårlange kompresjonsstrømper - grad I tas på av sykepleier (Fysioterapeut har tatt mål og lagt klart) Respirasjon

Detaljer