Pasienten liggende, overkropp 30. Godt lys! Ta av overkropp, gjerne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasienten liggende, overkropp 30. Godt lys! Ta av overkropp, gjerne"

Transkript

1

2 Hjertet BH. Pasienten liggende, overkropp 30. Godt lys! Ta av overkropp, gjerne Be pasienten puste ut, så hører du bedre 1. Inspeksjon a. Synlig hjerteaktivitet b. Ødemer, halsvenestuvning, cyanose, arr, deformiteter c. Asymmetri d. Ictus hjertespissens anslag mot brystveggen 2. Palpasjon a. Finn apex ictus cordis. (5. intercostalrom, midtre cl. linje) b. Puls (sterk/svak, regelmessig, frekvens) c. Fremissement dirring på eller over sternum ved skade 3. Perkusjon a. Hjertets beliggenhet b. Størrelse 4. Auskultasjon a. Systematisk: 2hicr, 2vicr, vicr. (Identifiser systole, diastole, lytt etter bilyder, spaltet 2. tone. Lytt separat etter 1. og 2. tone. Beskriv styrke) b. Bilyder (mest teori): Systolisk, midtsystolisk, holosystolisk, diastolisk, tidligdiastolisk, midtdiastolisk, sendiastolisk. Form: crescendo, decrescendo, platå. Beskriv utstråling, intensitet, frekvens og kvalitet. Hvor hører man hva? 2hicr = Aortaklaffen 2vicr = Pulmonarklaffen 3-4-5vicr = Tricuspidalklaffen 5 vicr midtclavikulært = Mitralklaffen Huskeregel: ArbeiderPartiets TillitsMann

3 Lunge/Thorax Undersøkelsen foregår på sittende pasient. Bar overkropp, BH kan bli. 1. Inspeksjon a. Observer resp. Frekvens (normalt 12/min), dybde, rytme og anstrengelse. b. Lytt etter ulyder c. Se etter tegn på cyanose lepper og neglerot. d. Se etter thorax assymetrier e. Bevegelser ved respirasjon 2. Palpasjon a. Identifiser ømme områder gjør dette vondt? b. Stemmefremitus Si 333, hold på siden av thorax. c. Kjenn etter lymfeknuter på collum, supraclaviculært og axillært. 3. Perkusjon a. Undersøk begge sider systematisk, bestem lungegrenser. Perkuter i en s-form annhver gang på hver side. b. Normalt høres sonar perkusjonslyd, patologiske funn er hypersonar (veldig høy lyd = emfysem) eller dempning (lite lyd = vann, ødem mm). Finn diafragmademping. 4. Auskultasjon a. Systematisk på begge sider, begynn på ryggen. Lytt etter intensistet, varighet, styrke. Adskilt på inspirasjon og ekspirasjon. b. Vesikulær respirasjonslyd høres best ved basis, høyere ved inspirasjon. Bronkial respirasjonslyd høres best ved apex og over manubrium, høyere ved expirasjon. c. Patologiske lyder: i. Knatring: Væske i alveolene. Høres ved basis. Skyldes venstresidig hjertesvikt, pneumoni, fibrose mm. ii. Pipelyder: Trange luftveier. Høres ved apex, langs midtlinjen. Skyldes KOLS, astma mm. Rapportering av funn: Respirasjon normofrekvent og upåfallende. Thorax: Thorax finnes symmetrisk og med normal konfigurasjo. Normale respirasjonsbevegelser. Normale forhold ved mammae. Ingen spesifikk ømhet ved palpasjon. Lunger: Sonor perkusjonslyd, hjertedemping tilstede. Normale lungegrenser. Vesikulær respirasjonslyd, ingen fremmedlyd.

4 Abdomen Pasienten i god liggestilling, viktig å være avslappet. Bar overkropp, knepp opp bukse og dra den litt ned. Unngå full urinblære. Samspill med pasienten. Her auskulteres pasienten før palpasjonen, da hard berøring kan medføre unaturlig mye peristaltikk og bevegelse. H. Hypokondrie Epigastriet V. Hypokondriet. H. Flanke Umbilicus V. Flanke V. Inguinale Suprapubis H. Inguinale De 9 delene av magen. De loddrette linjene går fra brystvortene, den øverste går under ribbeinsbrusken, den nederste går mellom Spina Iliaca Anterior Superior. 1. Inspeksjon a. Hud (arr, striae strekkmerker, vener, utslett, farge tegninger) b. Umbilicus navlen c. Konturer d. Symmetri e. Peristaltikk f. Pulsasjon g. respirasjonsbevegelser 2. Auskultasjon a. Bedømme tarmmotilitet. Vanlig motilitet høres hvor som helst. b. Vaskulær obstruksjon Lytt 5 steder etter stenoselyder: aorta, aa renalis, aa iliaca. Karsus? c. Lever-tipset. Lytt og stryk fingeren over der leveren er. 3. Perkusjon a. Tympanisme (vindfull mage) b. Demping (ved full tarm) c. Øm? 4. Palpasjon a. Overfladisk kjenn etter ømhet, øm muskulatur mm. b. Dyp se etter oppfylling, ømhet ved direkte eller indirekte kontakt. c. Palper aorta abdominalis, med to hender for å kjenne etter aneurisme. Organundersøkelse: Lever Milt Nyrer Perkusjon: Demping, utbredelse. Palpasjon: Flate hender, fingre under costabuen. Dyp inspirasjon press inn og opp. Kjenn på konsistens, og overflate. Ømhet. Perkusjon: Kan muligens perkutere på v. side av costabuen. Bare kraftig forstørret milt er palpabel. Vanligvisk ikke palpabel eller perkuterbar. Kan lytte etter stenoser i a. Renalis fra hypokondriene. Ligger bak den 12. Costavertebrale vinkel. Ingen bankeømme nyrelosjer.

5 Rapportering av funn på abdomen: Inspeksjon: Abdomen er symmetrisk. Normale respirasjonsbevegelser. Normal konfigurasjon, hudfarge og tegninger. Ingen svulst, arr, brokk eller synlig peristaltikk. Auskultasjon: Normale tarmlyder. Ingen karsus. Perkusjon: Uøm, tympanittisk perkusjonslyd. Normal demping over lever og milt. Palpasjon: Ingen direkte eller indirekte smerte. Myk. Ingen hepatosplenomegali. Ingen oppfylling for øvrig. Ikke bankeømme nyrelosjer.

6 Perifer Sirkulasjon Liggende pasient, i undertøy. Må ta av sko og sokker også. 1. Inspeksjon a. Omkrets (på ekstremiteter) b. Symmetri c. Hevelse d. Venetegninger e. Hudfarge (blek/rød) f. Sår 2. Palpasjon a. Temperatur (tørr/klam) b. Ødemer - særlig i beina. c. Pitting når huden blir værende nede etter trykk d. Pulsundersøkelse identifiser puls, bestem styrke. i. a.carotis på halsen ii. a.brachialis medialt i fossa cubiti iii. a.radialis lateralt i hådnleddet iv. a.ulnaris medialt i håndleddet v. a.femoralis lysken, midtveis mellom symfyse og SIAS vi. a.poplitea i fossa poplitea vii. a.dorsalis pedis dorsalt på fotbadet, lat. for ext. pollicis viii. a.tibialis posterior bak/under mediale malleol 3. Auskultasjon a. Lytt til stenoselyder/karsus i. a.carotis på halsen ii. ao.abdominis rett over navlen iii. a.iliaca medialt for SIAS iv. a.femoralis lysken, midtveis mellom symfyse og SIAS

7 Lymfe Inspeksjon av fauces og palpasjon av lymfeknuter på collum og perifert på truncus er en del av den generelle somatiske undersøkelse. Patologiske lymfeknuter kan være reaksjoner på lokale prosesser eller ledd i generell sykdom. Bare de overfladiske lymfeknuter er tilgjengelige for palpasjon; de finner vi på collum, i axiller og albue og i lyske. Collum Inspeksjon og palpasjon av lymfeknuter: (figur). Beskriv: palpable eller ikke palpable, størrelse, form, begrensning, bevegelighet, konsistens, ømhet. 1. Preaurikulære kjertler 2. Posterior aurikulær 3. Occipital 4. Tonsillar 5. Submandibular 6. Submental 7. Cervikal superficiell 8. Cervikal posterior 9. Cervikal profund 10. Supraclavicular Axille 1. Sentrale (dypt i midten) 2. Laterale 3. Pektorale (anterior) 4. Subscapulær (posterior) (side 318) 5. Epitrokleare kjertler i albue (side 430) Lyske 1. Horisontal gruppe 2. Vertikal gruppe

8 Blodtrykksmåling Måling etter minutter hvile. Unngå koffein og nikotin 30 minutter før. Pasienten er sittende med underarm mot fast underlag. Vanligvis høyere arm. Klær løsnes eller tas av. Mansjetten tas rundt midten av overarm, 2-3 cm over albuen. Albuen holdes lett flektert. Palper a.brachialis. Stetoskopet over denne på hjertehøyde 4 icr. Viktig at mansjetten er tilpasset armens omkrets. Målingen: 1. Først kan man pumpe opp til palpatorisk radialispuls forsvinner. 2. Mansjetten pumpes til 30 mmhg over den verdien der den palpatorisk forsvinner over a. radialis. 3. Trykket reduseres langsomt 2-4 mmhg per sekund. 4. Systolisk blodtrykk når første tone høres. 5. Diastolisk blodtrykk når karlyden forsvinner helt. 6. Avrundes til nærmeste 0/5. Hos blodtrykkspasienter måles 3 ganger med en liten pause på minst 2 minutter mellom hver gang. Resultatet skrives ned som et gjennomsnitt av 2. og 3. måling.

9 Diagnostisk nytte av aktive og passive bevegelser 1. Aktive tester: Å finne ut i hvilket område smertene kommer fra og hvilket vev som må testes mer spesifikt. Aktive bevegelser er en kombinasjon av: a. Pasientens evne og vilje b. Størrelsen på bevegelsesutslaget c. Muskulær styrke 2. Passive tester: Det passive leddutslaget forteller oss om tilstanden til det ikke-kontraktile vevet (leddkapsel, ligamenter, menisker, bursaer osv). Pasienten vil da si når og hvor i bevegelsesbanen smertene oppstår. Den passive bevegelsen kan være normal, redusert eller forøket. Passiv forøket mobilitet kan indikere en skade av ligamenter og leddkapsel. 3. Isometriske tester: Disse gir informasjon om musklenes tilstand. Pasientene genererer full kraft mot motstand, oftest i leddets midtstilling. Den isometriske testen kan være smertefull, kraftutviklingen i muskelen kan være redusert, eller en kombinasjon av disse.

10 Hofte Kle av alt utenom undertøy. 1. Inspeksjon: Symmetri, gange. Obs trofi (a- og hyper-) 2. Palper: SIAS, trochanter major, bursa, lyskerommet. Ømhet, symmetri. 3. Trendelenburgs test: Stå på ett ben. Tester M. Gluteus Medius 4. Bevegelsestester alle tester utføres aktivt, passivt og isometrisk. a. Ryggleie i. Fleksjon med strakt kne (Lasegues test n. Ischiadicus) ii. Fleksjon med flektert kne legg en hånd under korsryggen iii. Abduksjon en hånd på SIAS for å kontrollere begegelsen iv. Adduksjon en hånd på SIAS for å kontrollere begegelsen v. Mål benlegde forskell fra SIAS til medial malleol b. Mageleie i. Ekstensjon strakt ben, legg en hånd på sacrum ii. Innadrotasjon flektert kne, legg en hånd på sacrum iii. Utadrotasjon - flektert kne, legg en hånd på sacrum Viktig med symmetriske utslag! Bevegelsesutslag: 1. Fleksjon Ekstensjon Abduksjon Adduksjon Innoverrotasjon (30-35) 6. Utoverrotasjon Fleksorgruppen: M. iliopsoas M. rectus. Femoris M. pectineus Ekstensorgruppen: M. gluteus maximus M. biceps femoris M. semitendinosus M. semimembranosus Abduksjon: M. gluteus medius Adduksjon: M. pectineus M. gracilis Mm. adductor longus, brevis et magnus Medial rotasjon: Mm. gluteus minimus et medius Lateralrotasjon: M. piriformis Mm. obturatorius internus et externus Mm. gemellus superior et inferior M. quadratus femoris

11 Skulder Kle av på overkroppen, BH kan bli. 1. Inspeksjon a. Observer gange, avkledning (spesielt bakfra) b. Symmetri c. Rødhet, hevelser, deformiteter d. Medbeveglighet av armer 2. Palpasjon a. Ømhet b. Hudvarme c. Lyder, krepitasjoner 3. Aktive bevegelser observer 6 bevegelser a. Abduksjon rett ut fra siden b. Adduksjon foran brystet c. Utadrotasjon foretas i 90 flektert albue d. Innadrotasjon foretas i 90 flektert albue e. Ekstensjon skyv armen bakover f. Fleksjon trekk armen rett foran deg 4. Passive bevegelser samme 6. Undersøkes med fiksert skulderblad dersom aktiv bevegelighet er nedsatt. 5. Isometrisk kontraksjon samme 6. Bevegelsesutslag: 7. Fleksjon Ekstensjon Abduksjon Adduksjon Innoverrotasjon Utoverrotasjon 70

12 Rygg Kle av helt utenom undertøy. 1. Stående a. Spontan bevegelse. Ved gange og avkledning. Hæl (L5) tågange (S1), hinke. Observer smerte. b. Ryggens krumninger. Cervikal lordose, torakal kyfose, lumbal lordose, sakral kyfose i saggitalplanet. Scoliose i frontalplanet. c. Bekkenstilling og skulderhøyde d. Sidebevegelighet, bakover- og fremoverbøyning, rotasjon med fiksert hofte. 2. Liggende a. Lasegues test: Fleksjon i hofte med strakt kne. (ryggleie, tester L5-S1) b. Omvendt Lasegues test: Ekstensjon i hofte med strakt kne (mageleie, tester L3-L4) c. Palpasjon av ryggen identifiser ryggvirvler og mellomvirvelrom. d. Registrer muskelkonsistens.

13 Reflekser Foretas sittende pasienten kler av seg til undertøy. 1. Bicepsrefleksen Slapp, lett flektert arm. Palper bicepssenen, legg din tommel på denne. Slå løst på tommelen din, og kjenn at muskelen kontraherer. Innerveres av n. Musculocutaneus tester C5-C6. 2. Brachioradialis Ha pasientens hånd slapp i ditt fang, hold hånden i din, trekk ned og medialt. Slå distalt på oversiden av radius. Innerveres av n. Radialis tester C5-C6. 3. Triceps Hold pasientens arm bøyd med underarm rett ned. Slå på tricepssenen, rett overfor olecranon. Innerveres av n. Radialis tester C6-C7 4. Pattelar Slå på quadricepssenen. Pasienten kan trekke hendene sine fra hverandre for å øke responsen. Innerveres av n. Femoralis tester L3- L4. 5. Akilles Dorsalflekter ankelleddet, ha pasientens legg på ditt lår. Slå på senen med skaftet. Innerveres av n. Tibialis tester S1-S2. 6. Plantarrefleksen Tærne skal plantarflekteres, dersom de dorsalflekteres tyder det på CNS skade. En refleksundersøkelse er en objektiv test. Meget sentral i en nevrologisk undersøkelse. I denne undersøkelsen slår vi på senen, strekker dermed muskelspolene som igjen aktiverer refleksen. Senerefleksene graderes 0 til ingen + moderat svekket refleks ++ normalt refleksutslag +++ forøket refleks +++(+) subklonus ++++ klonisk refleks (rytmisk ossillering mellom fleksjon og ekstensjon)

14 Motoriske funksjoner Kle av alt utenom undertøy, pasienten sittende på benken. Inspiser: a. Gange b. Symmetri c. Muskeltekstur/masse, atrofi d. Ufrivillige bevegelser fasikulasjoner,chorrea, tremor Palpasjon: Palper muskelmasse. Tester muskeltonus i hele overarmen. Pasienten er slapp, tester passivt i hele leddutslaget. Fingerledd, håndledd, albueledd og skulderledd. Motstand i hele bevegelsen rigiditet (basalganglier). Motstand i begynnelsen av bevegelsen spasmer (slag). Viktig å teste begge sider. Tester muskelstyrke i overarmen kjenner på kraften. Spriker med fingre du klemmer i mot Pasienten klemmer på din peke- og langfinger. Ekstensjon og fleksjon i håndleddet Ekstensjon og fleksjon i albueleddet Beina Styrken betegnes fra 0-5. For alle praktiske formål er det for vår del 5 i alle ledd. Grad 0: Grad 1: Grad 2: Grad 3: Grad 4: Grad 5: Ingen kontraksjon Synlig og/eller palpabel kontraksjon Bevegelse over ledd når tyngdekraften oppheves Bevegelse mot tyngdekraften eller lett motstand 50 75% av full kraft Full kraft.

15 Sensoriske funksjoner Pasienten kler av seg til undertøy, liggende på en benk. Tester begge sider etter hverandre. Normalt ville vi testet bestemte områder, nå tester vi overalt. a. Lett berøring: Bomullsdott test alle ekstremiteter både distalt og proximalt. b. Smerte: Stikk med noe spisst. Distalt og proximalt. c. Vibrasjon: På bein med stemmegaffel. Tester tær og fingre. Håndledd, mediale malleol. Nedsatt vibrasjonsfølelse kan komme av diabetes og alkoholisme. d. Propriosepsjon: Vis pasienten at du åpner og lukker fingerledd/tå. Lukk øynene og ta fingerledd opp og ned, be pasienten si hva du gjør. e. Diskriminerende sans: Prikk med noe spisst med to punkter. Finn den minimale avstand pasienten kan diskriminere at det er to punkter. f. Taktil lokalisering: Pasienten holder øynene lukket mens du prikker to steder på armen. Be pasienten gjengi hvor du peker.

16 Cerebellære funksjoner Gjerne fullt påkledt. Sittende til å begynne med. Først med øyne åpne, så med øyne lukkede. a. Finger til nese b. Kne til hel - hel på motsatt kne, gli nedover til stortå c. Rombergs test - står med føttene sammen sekunder.positivt utslag tyder på proprioceptiv svikt. Falltendens cellebelær hemisfærelesjon på samme side. d. Hurtig alternerende bevegelser Håndflater opp og ned fra lårene. Dystiadochokinesi. e. Gange, gå på linje tå til hel. Gå med åpne og lukkete øyne. Rapport av funn: Mental status: Våken, avslappet, medgjørlig. Orientert for person, tid og sted. Motorsyst: God muskelmasse og tonus. Styrke 5/5 alle steder undersøkt. Cerebellær: Raskt alternerende bevegelser, finger til neste, knæ-hel intakt. Ganglag normalt/upåfallende. Romberg beholder balanse med øyne lukket. Sensorisk: Nålestikk, lett berøring, posisjon, vibrasjon intakt. Refleks: 2 + og symmetrisk, nedadgående plantar refleks

17 Konsultasjonskartet 1. Åpningen motta pasienten, etablere kontakt og starte konsultasjonen Hils med fornavn og etternavn. Spør etter navn og alder. 2. Hva er problemet? Hva består det i? Hvilket omfang? Varighet? Hvorfor er du her i dag? Kan du fortelle litt mer? Når begynte det? Vondt i magen...? (gjensvar) Smerten, på en skala fra 1-10? Skal ha med: Art, varighet og omfang. 3. Hvilke konsekvenser har problemet? Fysiske, psykiske, sosiale, økonomiske, trygdemessige. Hva har dette ført til for deg? Hvilke konsekvenser har dette for deg? Oppfølging: Hvordan da? Hvordan påvirker dette deg i hverdagen? Hvordan er søvnen din? 4. Hvilke forestillinger har pasienten om problemets art? Hva er pasientens sykdomsbilde eller ide? Har pasienten bekymringer? Har pasienten erfaringer med tilsvarende problem tidligere? Hva har pasienten gjort med problemet så langt? Har du opplevd noe lignende før? Har du tenkt noe på hva dette kan være? Hva tror du det kan være? Er du redd for at det kan være noe annet? Er du redd for at det kan være kreft/hiv/graviditet osv? Har du gjort noe med problemet? Hvorfor kom du hit akkurat i dag? 5. Hvilken psykososial kontekst er pasienten i? Virker kontekst fremmende, hemmende eller indifferent på plager og helbredelse? Jeg skjønner at du er kommet hit for blablabla men nå kunne jeg

18 tenke meg å høre litt om din livssituasjon...? Kan du fortelle litt mer om familien din? Hvordan er forholdet til familien din? Hvordan vil du beskrive din psykiske helse? Du nevnte i sted at du ikke har vært på jobb i et par dager, hvor er det du egentlig jobber? Hva driver du med til daglig? Hvilket yrke har du? Hvordan har du det på jobben? Hva med fritiden din? Partner, familie, venner, jobb, miljø. 6. Hvilke forventninger har pasienten til konsultasjonen? Hva vil han at legen skal gjøre? Hvilke prøver skal tas? Undersøkelser? Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg i dag? Hva vil du at det skal komme ut av denne konsultasjonen? 7. Har pasienten kroniske sykdommer eller livsproblemer? Har disse betydning for aktuelle problem? Har du noen andre plager i dagliglivet? Har du vært innlagt på sykehus? Tar du noen faste medisiner? Hvordan er helsen din ellers? Røyker du? Hvor mye? Hvor lenge? Drikker du? Hvor mye? Hvor mye er litt? Hvor mye drikker du hver uke? 8. Kom frem til en felles forståelse med pasienten om problemet Da har jeg lyst til å oppsummere litt, for å se om jeg har gått glipp av noe. Har du noen andre bekymringer før vi avslutter? 9. Avslutte konsultasjonen Det viktigste er å avklare problemet! Man skal ikke drukne i sosialtemplaten, det aller viktigste er det aktuelle problemet! Bra om man tar tak i en kjerneopplysning

19 Kollegial rapport 1. Sosialtemplaten a. Kjønn b. Alder c. Samlivssituasjon d. Barn e. Boforhold f. Forhold i familien g. Yrke h. Forhold på arbeidsplassen i. Økonomi 2. Det presenterte problem og hva pasienten selv sier 3. Utdyping av det aktuelle problem a. Aktuell episode b. Varighet c. Konsekvenser av plagene d. Bekymringer e. Forventninger f. Oppfatninger g. Tiltak så langt 4. Tidligere sykdommer a. Samme eller andre relevante sykdommer b. Kroniske sykdommer c. Tidsrelasjon 5. Medikamenter 6. Andre relevante opplysninger a. Risikofaktorer b. Allergier c. Stimulantia d. Naturlige funksjoner Symptomattributter:

20 a. Lokalisering b. Kvalitet c. Kvantitet d. Tidsaspekt (når, frekvens, varighet) e. Sammenhenger f. Påvirkningsfaktorer g. Assosierte manifestasjoner Hovedmodus 1. Avgrenset modus (lukket modus) a. Spesifikke spørsmål (ja, nei) b. Orienterende utsagn (hvor, når) 2. Prosessmodus (åpen) a. Åpne hva/hvordan spørsmål b. Stimulerende uttrykk (hmm, fortell, si mer...) c. Refleksjon (gjenta eksakt) d. Reformulering (gjenta med andre ord) e. Klargjøring (forkortet tydeliggjøring) f. Oppsummering

Pasienten skal ligge på ryggen med overkropp ca. 30. Ta av klær på overkropp, samt sko og sokker, evt også bukse hvis den er trang.

Pasienten skal ligge på ryggen med overkropp ca. 30. Ta av klær på overkropp, samt sko og sokker, evt også bukse hvis den er trang. 1 HJERTE Pasienten skal ligge på ryggen med overkropp ca. 30. Ta av klær på overkropp, samt sko og sokker, evt også bukse hvis den er trang. 1. Inspeksjon Ødemer Venestuvning Cyanose (lepper + negler)

Detaljer

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2014 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Fleksjon Ekstensjon Proksimale radioulnar

Detaljer

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis:

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: Oppgave 1 a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: M. Erector spinae (den store ryggstrekker). Den er delt i to deler, en på hver side av ryggsøylen. Dersom

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi Onsdag 12. oktober 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Torsdag 10. oktober 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur)

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Muskulatur (x) Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Skjelettmuskulaturen; Viljestyrt Passerer ett eller flere ledd Festet til knokler via sener (utspring-feste)

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet.

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet. Eksamen kroppsøving Oppgave 1 a) M. erector spina (stor ryggstrekker) er spesielt ansvarlig for ekstensjon og lateralfleksjon i ryggen. Siden m. erector spina går over hele ryggen er det tosidig kontraksjon

Detaljer

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere Maren Stjernen Screening av idrettsutøvere Funksjonell screening av idrettsutøvere Hva? - Functional movement screen - 9 test screening battery Hvorfor? - Screene for kjente risikofaktorer for skade -

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Sikkerhetsinstruksjoner:

Sikkerhetsinstruksjoner: Sikkerhetsinstruksjoner: ADVARSEL! Dersom du har hatt en sykdom/skade eller det er lenge siden du har trent jevnlig, bør du kontakte lege før du starter treningen. Dette er ikke noe leketøy, la aldri barn

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Kandidat-ID: 1120 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn Impulsuka 2014 Sted/Dato/Navn NSFs teknikkoppbygging Crawl Teknikk på grunnleggende nivå (grovkoordinert) Kroppsposisjon: horisontal, rett, strømlinje, ansiktet i vannet Føtter og bein: på linje med kroppen;

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14 νννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν INNHOLD ννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν 5 Innhold Forord.........................................................

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Auskultasjon ved klaffefeil

Auskultasjon ved klaffefeil Auskultasjon ved klaffefeil Bilyden ved klaffefeil er ofte så karakteristik at ein kan stilla diagnosen åleine frå anamnese og auskultasjonsfunn. Stetoskopet: Ein kan bruke både membran- og klokkestetoskop.

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Satya Sharma, Rolland legesenter, Åslia 3, 5115 Ulset www.bmsklinikken.no

Satya Sharma, Rolland legesenter, Åslia 3, 5115 Ulset www.bmsklinikken.no Skulder kapsulitt Funn: Innskrenkning av passive bevegelser av skulderleddet i et kapsulært mønster. Mest innskrenkning av utad rotasjon, mindre av abduksjon og minst av innad rotasjon. Disse funn indikerer

Detaljer

Foten roten til alt vondt?

Foten roten til alt vondt? Foten roten til alt vondt? Hege Erichsen Godheim Idrettsfysioterapeut Løp- og Idrettsklinikken Program Funksjonell anatomi og biomekanik Rygg Bekken benlengdeforskjell Knær Naviculare dropp Artrose/slitasje

Detaljer

Modul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2

Modul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2 Modul 8 - dag 1 1 Hjertemeridianen Beliggenhet: Starter i sentrum av armhulen, nedover innsiden av armen til albuebøyningens fure. Så nedover underarmens innside og gjennom håndflaten til den mediale side

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Mål med undersøkelsen UNDERSØKELSE. Lumbalcolumna 21.02.2012. vevsdiagnose. funksjonsdiagnose. rehabiliteringspotensiale

Mål med undersøkelsen UNDERSØKELSE. Lumbalcolumna 21.02.2012. vevsdiagnose. funksjonsdiagnose. rehabiliteringspotensiale Mål med undersøkelsen vevsdiagnose funksjonsdiagnose rehabiliteringspotensiale avmystifisere(ikke bagatellisere) SKAPE ALIANSE BASIS FOR VALG AV BEH.-STRATEGI. Differensiere mellom Lumbalcolumna IS ledd

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER ONGO BEVEGELSESØVELSER ONGO -stolen fremmer aktiv sitting for å redusere anspenthet, styrke ryggmusklene og forbedre kroppsholdningen din. Den gjør det mulig å legge øvelser inn i dagliglivet, ikke bare

Detaljer

Personlig trenings program

Personlig trenings program Personlig trenings program Utformet av : Knut Stian Fjellestad Dato : 29.11.2007 Firefotstående. Veksel bensving bak. Hælsittende til knesittende. 1. Hælsittende, løft armene frem/opp. 2. Hold armene rett,

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus

Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus LHL Marius Altun, Psykomotorisk fysioterapeut 1 Agenda Alle kjenner noen med som har eller har hatt kreft også jeg gjør det Angst Depresjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 1

Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 1 Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 1 Versjon 1, 2014 Av Eli Stamnes, foto: Inge Stubdal Innholdsfortegnelse Tøyingsprogram... 3 Hvorfor skal vi tøye?... 3 Tøying på karatetrening...

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260 INNHOLD: VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON 1 DELEOVERSIKT 2 UTPAKKING 3 MONTERING 4-5 BETJENING AV COMPUTEREN 6 TRENINGSØVELSER 7-12 KOMPLETT

Detaljer

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter av Nils Erik Volden for utøvere av Acudo. Beskrivelsene av punkt lokaliseringene er praktiske. Det taes forbehold for eventuelle feil. Praktisk

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 2

Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 2 Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 2 Versjon 1, 2014 Av Eli Stamnes, foto: Inge Stubdal Innhold Styrkeprogram... 3 Hvorfor skal vi trene styrke... 3 Generell styrketrening... 3 Benløft

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx

Detaljer

Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer

Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer Local guidelines for University Hospital of Northern Norway Lise Balteskard, MD, PhD Dept of Radiotherapy Indikasjon for preoperativ strålebehandling

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

Lumbalcolumna Klinisk anatomi. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim

Lumbalcolumna Klinisk anatomi. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Lumbalcolumna Klinisk anatomi Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim 1 Den funksjonelle enhet i columna Fremre del: Rygghvirvelen - Intervertebralskiven Longitudinale ligamenter Pediklene Bakre del:

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1 Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015 14.09.2015 Knut Løken 1 Utdanning: Sagene Lærerskole Norges Idrettshøgskole Norges Musikkhøyskole Knut Løken 14.09.2015 Knut Løken 2 Hvordan drive bevegelighetstrening

Detaljer

Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Satya Sharma; www.bmsklinikken.no 1. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne

Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne. Satya Sharma; www.bmsklinikken.no 1. Anvendt anatomi - Kne. Anvendt anatomi - Kne Kne fungerer under aksial kompresjon under innflytelse fra tyngdekraften og må derfor ha kompromiss mellom: mobilitet stabilitet Beveglser: fleksjon ekstensjon Innadrotasjon (kreves 90 graders kne-fleksjon)

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Nevrologisk undersøkelse

Nevrologisk undersøkelse Nevrologisk undersøkelse Finnmark Legeforenings kurs i Karasjok Svein Ivar Mellgren 11.04.2008 University Hospital of North Norway Department of Neurology Nevrologisk undersøkelse Anamnese etiologisk diagnose

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Obs! Obs! Grep som anvendes: LYMFEPOSTEN 3/08. Oversatt av Elsebeth Peel Jarvis og Tone Guettler

Obs! Obs! Grep som anvendes: LYMFEPOSTEN 3/08. Oversatt av Elsebeth Peel Jarvis og Tone Guettler Selvdrenering av arm/ben Danske fysioterapeuter har laget fire brosjyrer om selvdrenering for venstre ben, for høyre ben, for venstre arm og for høyre arm. Brosjyrene ble presentert på den 3. Nordiske

Detaljer

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 BESTest Balance Evaluation Systems Test Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 F. Horak, D. M. Wrisley & J. Frank (2009) Phys. Ther. Vol. 89, nr.5, pp. 484-498, appendix Pasient: Dato: Tidspunkt: Tester: Fottøy:

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Grunnleggende skyteteknikk

Grunnleggende skyteteknikk Grunnleggende skyteteknikk Liggende skytestilling Et hovedprinsipp er at stillingen skal være uanstrengt og behagelig. For liggende skytestilling er følgende hovedpunkter viktig for å oppnå dette. 2 Kroppen

Detaljer

Egentreningsprogram for VK 2

Egentreningsprogram for VK 2 Egentreningsprogram for VK 2 Webmaster ( 30.09.04 09:34 ) Et egentrenignsprogram men for allmenn klasse, VK 2. Jeg anbefaler at det tegnes små enkle figurer i tabellene, slik at det er enklere å se hvordan

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. Benkøvelser Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. 2. Ikke belast beintreneren med mer enn 40 kg vektskiver. 30

Detaljer

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 02 Dato: 19.10.2005 Treningstid: 21.00-22.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Gross Motor Function Measure (GMFM) Skåringsark (GMFM-88 og GMFM-66 skåring) Barnets navn

Gross Motor Function Measure (GMFM) Skåringsark (GMFM-88 og GMFM-66 skåring) Barnets navn Gross Motor Function Measure (GMFM) Skåringsark (GMFM-88 og GMFM-66 skåring) Barnets navn ID Undersøkelsesdato GMFCS nivå I II III IV V Fødselsdato Kronologisk alder Terapeut Testforhold GMFM er et standardisert

Detaljer