1 Fra taus kunnskap til doktorgrad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Fra taus kunnskap til doktorgrad"

Transkript

1 1 Fra taus kunnskap til doktorgrad I august begynner 2000 ungdommer på den videregående skolen i Troms, de har tatt steget fra ungdomsskolen og inn i den voksnes verden. Ungdommene er framtidens Nord-Norge, og kvaliteten på den skolen de møter vil være avgjørende for deres og samfunnets videre utvikling. Nord-Norge representerer en slags annerledeshet, både strukturelt, politisk, sosialt og økonomisk. Arktisk klima, lange avstander og spredt bosetting har lenge blitt sett på som et handicap, godt hjulpet av sentralt tankegods. I generasjoner har vi mestret mørketid, vær og klima som ville skapt katastrofetilstander lenger sør. Men denne kompetansen har ikke vært skriftliggjort, den har ikke kunnet dokumenteres i læreplaner og har ikke blitt verdsatt og formalisert av utdanningsinstitusjoner og myndigheter. Men med økt satsing på nordområdene vil denne kompetansen nettopp bli vårt pre vår regionale innsikt og kompetanse gjør oss attraktive. Når bonden ikke lenger er råvareprodusent, men initierer til høykompetente internasjonale forskningslaboratorier på landsbygda i Troms, har det skjedd noe med vår selvfølelse og andres oppfatning av oss. Skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner, den binder oss sammen og er felles. Den er ikke bare et sted for kunnskap, men fører også videre kultur og verdier fra en generasjon til den neste. Derfor må skolen også være bevisst lokal kunnskap, lokal kultur, lokal historie og lokale verdier. Skolen skal være bestandig, men samtidig ruste oss for framtiden. I et samfunn som raskt endrer seg vil ny kunnskap og erkjennelse utfordre skolen hele tiden. Skolen alene kan ikke endre og utvikle Nord-Norge. Men fravær av en skole i utvikling vil forsterke utkantbildet av landsdelen. Fylkesrådet vil arbeide for en skole som skaper en identitet som betyr kvalitet, som videreforedler den genuine arktiske kompetansen og gjør den attraktiv, og som gjør oss i stand til å forvalte landsdelens kultur, natur og ressurser i et evighetsperspektiv. Vi har et godt utgangspunkt. Stort sett alle starter på videregående opplæring etter endt ungdomsskole. Der møter de kompetente lærere, skoleledere og lærebedrifter som satser på kvalitet i opplæring, som satser på ny teknologi og som orienterer seg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Men vi har også utfordringer. Spredt bosetting og en desentralisert skolestruktur har resultert i mange små skoler. Dette har ført til uforholdsmessig mye bruk av penger på skolebygg og mindre på menneskene som står midt i læringsprosessen. Små skoler som lever med kniven på strupen er i en uholdbar situasjon. Fylkesrådet er derfor opptatt av forutsigbarhet i utdanningspolitikken, og vil satse på at de vedtatte strukturer vil følge tidshorisonten for denne meldinga, som vil være mot Kun dersom det skjer vesentlige endringer i demografi og elevtall, vil fylkesrådet ta den vedtatte skolestrukturen opp til vurdering igjen. Robuste skoler gir større muligheter for å møte et samfunn i endring. De lettere gir rom for mangfold i løsninger og arbeidsmåter tilpasset lokale forhold. For å nå våre mål må vi satse på kunnskap og kvalitet. Fylkeskommunen skal bidra med gode rammebetingelser, støtte og veiledning.

2 3

3 Innholdsfortegnelse 1 Fra taus kunnskap til doktorgrad Nord-Norge i dag Fylketsrådets konklusjoner En landsdel i endring Sysselsetting i Troms Bedring på arbeidsmarkedet i Flere ledige stillinger Aldring i befolkningen Fordelingen av kompetansegodene Utdanningsnivået i Nord-Norge Varierende utdanningsnivå i Troms Utdanning og ledighet Videregående opplæring i Troms Fylketsrådets konklusjoner Omfattende virksomhet Desentralisert skole- og tilbudsstruktur Opplæring i skole Opplæring i bedrift Hva velger ungdommen i Troms? Voksenopplæring Hjelpefunksjoner i skolen SMI-skolen - skolen for sosiale og medisinske institusjoner Kostnader Troms dyrest i landet Høyere kostnader bedre kvalitet? Andre utfordringer Nord-Norge i framtida Fylketsrådets konklusjoner Fra råvare til kunnskap Framtidas arbeidsmarked noen eksempler Det flerkulturelle Troms Kulturens plass i videregående opplæring Byene som ressurssentra i regionalt forankret kompetanseutvikling Arktisk kystkompetanse fra ulempefokus til unikhet En egen ny videregående skole for nordområdene Tilpassede fag og læreplaner for regionale forhold Tilpasset undervisning for alle Brobygging - naboskoler Nordnorsk videregående skole i Russland Videregående tilbud i samarbeid med Svalbard Videreutvikling av eksisterende samarbeid med nabofylker Internasjonalt entreprenørskap og gründersenter Høyere utdanning Kunnskaps- og nettverksmessig infrastruktur Regionale kompetansenettverk i Troms Kvalitet i opplæringen Fylkesrådets konklusjoner Hva er kvalitet i opplæringen?

4 5.3 Kvalitet i struktur, prosess og resultat - utdrag fra NOU 2003:16 I første rekke Kompetente og engasjerte lærere Lærernes læring Hva gir bedre resultater? Nye lærere Seniorpolitikk Samisk språk og kultur i videregående opplæring i Troms Fylketsrådets konklusjoner Utgangspunkter for opplæringen Institusjonalisering Samisk språk i skolene Opplæring om samisk kultur Innhold i opplæringen Struktur Et blikk mot morgendagen Realfag Fylketsrådets konklusjoner Økt behov for innbyggere med solid realfagskompetanse Hva gjør vi fremover? Den digitale skole Fylketsrådets konklusjoner Skolen i det digitale samfunn Begrepet digital kompetanse Hvorfor digital kompetanse i skolen? Videregående opplæring via partnerskap og ny teknologi i Troms Distribuerte tilbud Digital kompetanse - en av flere basisferdigheter Infrastruktur Bredbånd Digitale møterom PC til lærere, elever og lærlinger Kundestøtte, drift og vedlikehold Den digitale læringsarena Kompetanseutvikling Utfordringer Internasjonalisering Fylketsrådets konklusjoner En globalisert verden Internasjonalisering i et nordområdeperspektiv Muligheter for internasjonalisering/globalisering i videregående opplæring Internasjonalisering i videregående opplæring i dag Hvordan kan internasjonalisering prege all opplæring i Troms? Fremmedspråk Strategier for økt internasjonalisering ved de videregående skolene Ressurser og styringsorganer Fylketsrådets konklusjoner Samarbeid om videregående opplæring Utdanningsetatens administrative organisering Fylkeskommunale administrative oppgaver til skolene Styre for videregående skoler

5 10.5 Tildeling av ressurser til de videregående skolene i Troms Fremtidig budsjettinndeling Spesialundervisning og tilpasset opplæring Budsjettrutiner Skolebygg og arealeffektivitet Behov for mindre bygningsmessige arbeider Internat/hybelhus og kantiner Fagskoleutdanningen i Troms Fylketsrådets konklusjoner Innledning Fagskoletilbudene i Troms Organisering av fagskoleutdanningen i Troms Frafall og støttefunksjoner i videregående opplæring Fylketsrådets konklusjoner Fullføring av videregående opplæring Viktige innsatsområder Læringsstiler Samfunnsrettet mangfold Foreldre som ressurs Fremtidig organisering av støttefunksjoner i skolen Rådgivningstjenesten PP-tjenesten og OT Skolestruktur Fylketsrådets konklusjoner Behov for ny skolestruktur i Troms Elevtallsøkning Kunnskapsløftet Innholdet i Kunnskapsløftet Skolestørrelser Små skoler Eksempelet Sjøvegan vgs Oppfyllingsgrad og lærertetthet Kostnader Geografidirigering av søkere eller fritt skolevalg? Prinsipper for tilbudsstrukturen Prinsipper for ny skolestruktur Konsekvenser for Troms Sammenslåing av videregående skoler Regionmodellen Økonomiske innsparinger Nord-Troms Tromsø Midt-Troms Sør-Troms

6 7

7 2 Nord-Norge i dag 2.1 Fylketsrådets konklusjoner Det er en klar nedgang i andel yrker med manuelt arbeid og en sterk økning i kompetansekrevende bransjer og yrker som er tuftet på kultur og kreativitet. Nærmere 23 % av befolkning i Troms har høyere utdanning, dette er nær landsgjennomsnittet på 24 %. Det er flest kvinner som tar høyere utdanning. I Troms har 55 % av befolkningen utdanning på videregående skoles nivå, mens 22 % har kun grunnskole. I dag starter nesten alle åringer på videregående skole. Det er tildels store forskjeller mellom kommunene i Troms i utdanningsnivå. Det er fremdeles behov for betydelig innsats innen voksenopplæring. 2.2 En landsdel i endring Nord-Norge-begrepet er i endring. Fra å være en landsdel med ulempe-fokus, snakker vi nå om muligheter og unikhet. De enorme naturressursene og den politiske utviklingen i nordområdene har gitt oss fremtidstro og visjoner. Den kalde krigen samlet store forsvarskrefter i nord samtidig som det medførte sterke begrensninger på økonomisk samkvem med Sovjetunionen. Nå er øst-vest forholdet gått fra militært kappløp til et energipolitisk kappløp, der kunnskap og kompetanse vil være viktige faktorer for å lykkes og for å få til en god, bærekraftig forvaltning av nordområdene 1. Utviklingen gjenspeiles også i arbeids- og næringslivet i Nord-Norge. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser en klar nedgang i andel yrker med manuelt arbeid og en sterk økning i yrker basert på kunnskap, kultur og kreativitet. De siste årene har det blitt betydelig færre sysselsatte i primærnæringene og i den tradisjonelle industrien, mens antallet sysselsatte innen offentlig og privat tjenesteyting øker. Innenfor industrien vokser nye kompetansekrevende bransjer fram, men foreløpig befinner mange av disse seg fortsatt på utviklingsstadiet. Utdanning og forskning er forutsetninger for velutdannet arbeidskraft og høyt teknologinivå. En aktiv industri påvirker også utviklingen innen utdanning og forskning og bringer denne framover. Økt globalisering og internasjonalisering gjør at nord-norske bedrifter ikke bare vil møte kostnadsmessig konkurranse, men også konkurranse om høyt kompetent arbeidskraft. 2.3 Sysselsetting i Troms Offentlig sektor har stor betydning i Troms. Som figur 2.1 viser var over halvparten av arbeidstakerne i fylket sysselsatt i offentlig og privat tjenesteyting pr 2. kvartal Etter mange år med jevn økning i antall ansatte i offentlig sektor har det vært en stopp i sysselsettingsveksten fra begynnelsen av Anstrengt økonomi har preget mange kommuner og offentlige virksomheter de siste årene. Imidlertid har de siste månedene vist en utvikling med nedgang i ledigheten og økt etterspørsel etter arbeidskraft i offentlige virksomheter, blant annet innenfor helse, pleie og omsorg. 1 Kilde: Espen Barth Eide i Arena, bilag til Konjunkturbarometer for Nord-Norge, høst

8 Arbeidstakere år etter arbeidsstedskommune og næring 2. kvartal 2005 Jordbruk, skogbruk og fiske 1 % Industri og bergverksdrift 7 % Kraft og vannforsyning 1 % Bygg og anlegg 6 % Off og privat tjenesteyting 52 % Varehandel, hotell og restaurant 17 % Finans, forreetningsmessig tjenesteyting med mer 9 % Transport og kommunikasjon 7 % Figur 2.1 Kilde: SSB Forsvaret har de senere år vært preget av store omstillinger, og innen forsvarets aktivitet i Troms pågår fortsatt store omstillinger. Nord-Norge har en stor offentlig sektor. Som det blir påpekt i konjunktturbarometeret fra Sparebanken Nord-Norge kan offentlig sektor spille en viktig rolle i næringsutviklingen, blant annet gjennom tilrettelegging. Finans og forretningsmessige tjenester er blant de næringer som har hatt vekst i antall sysselsatte de siste 10 årene, herunder spesielt eiendom og utleie. God inntjening så langt i år vil trolig ikke gi stor økning i etterspørselen etter arbeidskraft. Bransjen har lenge vært preget av sammenslåinger og omorganiseringer som forventes å øke effektiviteten. Høyt kvalifisert arbeidskraft vil det likevel være etterspørsel etter. Varehandel, hotell og restaurant er en betydelig næring i fylket, med arbeidstakere pr 2. kvartal Det har imidlertid vært en nedgang i antallet arbeidstakere på ca 5,5 % siden I følge Aetats bedriftsundersøkelse som gjennomføres hvert år, forventer næringen selv en økning i antall sysselsatte i Bygg og anlegg sysselsatte pr 2. kvartal % av arbeidstakerne i Troms, og antallet arbeidstakere har vært om lag uendret de siste årene. Aktiviteten i næringen er stor, og har gjort næringen til en av drivkreftene i nord-norsk økonomi. Omsetningsstatistikk fra SSB viser at omsetningen i bygg og anlegg fra januar til august 2005 var 9 % større enn året før. Den høye aktiviteten ser ut til å vedvare neste år, men bransjen vil etter hvert trolig merke utflating på boligmarkedet samt færre store prosjekter. Innenfor jordbruk, skogbruk og fiske har det de siste årene vært nedgang i antall arbeidstakere. Som et svar på den langsiktig nedadgående tendensen, har jordbruket i Troms satset på utvikling av tilleggsnæringer som gårdsturisme og nisjeprodukter, merkevarer som 9

9 fokuserer på kvalitet og tradisjon. Gårder og sjø kan også sees som en alternativ arena for læring og omsorg, jf. for eksempel prosjektet Inn på tunet. Det har i mange år vært en årlig nedgang i antall fiskere og antall fartøy, og det er forventet at tendensen vil fortsette. På grunn av økte priser var eksportverdien av norsk fisk større i 2005 enn året før. Russland, Danmark, Frankrike og Japan er viktige eksportmarkeder. Verdien av eksporten til Polen og Ukraina har økt sammenlignet med Bedre lønnsomhet i fiskerinæringa. Ved utgangen av 2004 var det i Troms 86 konsesjoner for matfiskanlegg (laks og ørret), 10 flere enn året før. Gode priser på blant annet eksportlaks gjør at situasjonen for oppretterne på ett år har forandret seg mye i positiv retning. Innenfor andre fiskearter var det 39 konsesjoner, uendret fra året før. I tillegg er 35 konsesjoner innen oppdrett av skjell og skalldyr i aktiv drift. Industri. Pr 2. kvartal 2005 utgjorde andelen arbeidstakere sysselsatt i industri og bergverk 6,6 % av totalt antall arbeidstakere i fylket. Dette er noe lavere (260 færre) enn ett år tidligere. Fra 2000 er antall arbeidstakere i industrien redusert med nesten 10 %. Det siste året vært preget av konkurser i verkstedsindustrien og problemer i deler av fiskeindustrien. Nesten halvparten av arbeidstakerne er sysselsatt i næringsmiddelindustrien, hvor blant annet sviktende råstofftilgang og høyt kostnadsnivå har gitt lavere sysselsetting. Større andel av fisken blir eksportert direkte som råvare til markedene i Europa og Østen, og lavere bearbeidingsgrad bidrar også til færre sysselsatte. I perioder er det betydelig ledighet i industrien, men det kan også i perioder være vanskelig å rekruttere arbeidskraft. I rekeindustrien i Lyngen har det vært omfattende permitteringer de siste månedene, og det er usikkert om produksjonen blir videreført Bedring på arbeidsmarkedet i 2005 Norsk økonomi har de to siste årene vært inne i en høykonjunktur. Dette har på landsbasis gitt økt sysselsetting og redusert ledighet. Troms tok en periode ikke del i denne oppgangen. Bedringen i privat sektor fikk mindre betydning i Troms, hvor offentlig sektor står for en stor andel av sysselsettingen og var preget av effektivisering og omstilling. Figur 2.2 viser antall ledige i prosent av arbeidsstyrken i de tre nordligste fylkene og i landet, pr utgangen av oktober Ledighetsprosent pr utgangen av oktober ,0 % 5,0 % 5,1 % 4,0 % 4,1 % 3,4 % 3,3 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Kilde: Aetat Nordland Troms Finnmark Landet Figur

10 Også på arbeidsmarkedet i Troms har det vært bedring utover i 2005, med færre ledige innenfor de fleste yrker. Konjunkturoppgangen favner bredt med lavere ledighet i mange næringer. Den prosentvise nedgangen i ledigheten har vært størst innenfor naturvitenskapelige yrker som ingeniører og teknikere, samt innenfor merkantile yrker som kontormedarbeidere Flere ledige stillinger Samtidig med at ledigheten går ned er det flere ledige stillinger innenfor de fleste yrker, noe som indikerer større etterspørsel etter arbeidskraft. Fra januar til oktober i 2005 har antallet ledige stillinger i Troms vært 13 % høyere enn samme periode i fjor. Den prosentvise økningen i ledige stillinger har vært størst innenfor naturvitenskapelige yrker som ingeniører og teknikere, innen bygg og anlegg og innen kontorarbeid. 26 % (450) flere ledige stillinger innenfor helse, pleie og omsorg enn samme periode i fjor, viser at aktiviteten i det offentlige tar seg opp. Også innenfor administrativt og humanistisk arbeid har antallet ledige stillinger økt (+ 25 %) sammenlignet med Selv om flere forhold tyder på at veksten i norsk økonomi vil bli noen lavere i 2006 enn i 2005, forventer Aetat at den positive utviklingen på arbeidsmarkedet vil fortsette i Generelt reagerer arbeidsmarkedet tregt på konjunktursvingninger, og høy aktivitet i 2005 vil ha en viss effekt på arbeidsmarkedet i Aldring i befolkningen Andelen av befolkningen som er i jobb vil gå sterkt ned om noen år. Tilstrømningen av unge personer som melder seg på arbeidsmarkedet vil avta. Dette vil også bety at nyutdannede kan bli særlig ettertraktet. Imidlertid må man regne med at konjunkturene vil svinge også i fremtiden, og at mange vil oppleve kortere eller lengre perioder som arbeidsledig som følge av at behovet for arbeidskraft endres. I noen grad vil økt innvandring kunne påvirke aldersstrukturen i befolkningen. Innvandringen vil imidlertid trolig ikke bli større enn at andelen av befolkningen som er i jobb uansett vil avta sterkt. 2.4 Fordelingen av kompetansegodene Det er få goder som blir likt fordelt så også med utdanningsgodene. I det sentrale østlandsområdet, og i byene og tettstedene finner vi befolkningen med det høyeste utdanningsnivået. Universitet og høyskoler er oftest lokalisert i byene, der finnes også tyngden av arbeidsplasser og næringer som etterspør kompetanse. Men utdanningsstatistikk må ikke bare sees i sammenheng med arbeidsliv, utdanning har også en verdi utover det å kvalifisere seg til et arbeid. Utdanning er et velferdsgode som har en egenverdi for det enkelte individ og som bør være tilgjengelig for alle. 11

11 2.4.1 Utdanningsnivået i Nord-Norge Utdanningsnivået i Norge er stigende. I dag har 24 prosent av den norske befolkningen over 15 år utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Troms følger utdanningsrevolusjonen, og har som landet forøvrig nær fordoblet andelen med høyere utdanning i løpet de siste 20 årene. Andel høyere utdanning Utvikling , , ,7 19,8 18,1 Prosent ,4 17,1 15,8 Landsgjennomsnitt Troms Finnmark Nordland ,9 9, Figur 2.3 Kilde: SSB Troms har likevel ikke klart å nærme seg landsgjennomsnittet i løpet av de siste årene. Det samme gjelder for de to andre nordnorske fylkene. Dette skyldes i hovedsak at Nord-Norge, i motsetning til andre deler av landet, har en generasjon med eldre hvor få har høyere utdanning. Bildet ville blitt noe annet dersom statistikken gjaldt en yngre del av befolkningen. Av fylkene er det Oslo som har høyest andel innbyggere med universitets- eller høgskoleutdanning, med 38,8 prosent. I andre enden av skalaen finner vi Hedmark, Oppland og Nordland, med om lag 18 prosent innbyggere med utdanning på dette nivået. Det er kvinnene som leder an i utdanningskappløpet i alle fylker - med unntak av Oslo og Akershus. Jo mer distriktspreg et fylke har dess større forskjell i utdanningsnivå mellom kjønnene. Finnmark peker seg ut i særlig grad der er det kvinnene som bidrar til at fylket ligger såpass høyt på landsgjennomsnittet, da bare 16,1 % av mennene har høyere utdanning. 12

12 Figur 2.4 Kilde: SSB Kanskje vel så viktig som utdanningsnivå er hvilke fagfelt befolkningen tar utdanning i. Ser man på de nye utfordringer vi står overfor i nord, så blir kunnskap innen olje og gass, energisikkerhet, marine næringer, miljø og ressursforvaltning viktige kunnskapsområder. Barlindhaug sier i sin rapport Petroleumsvirksomhet i Barentshavet at tilstrekkelig og høy kompetanse antas å bli Norges største flaskehals i petroleumsutviklingen. 13

13 Studenter i Nord-Norge etter fagfelt Primærnærings- og vet erinærf ag Uoppgit t eller ikke spesif isert 2 % 4 % Lærerut danninger og ut danninger i pedagogikk 21 % Samf unnsf ag og juridiske f ag og Økonomiske og administ rat ive f ag 25 % Samf erdsels- og sikkerhet sf ag og andre servicef ag 3 % Håndverksf ag og t ekniske f ag 3 % Nat urvit enskapelige f ag 9 % Helse-, sosial- og idret t sf ag 25 % Figur 2.5 Humanist iske og est et iske f ag 8 % Kilde: SSB Innenfor høyere utdanning i Nord-Norge har det så langt vært helsevesenet, utdanningsinstitusjonene (lærerutdanning) og offentlig forvaltning som har stått for den største etterspørselen etter formell kompetanse i landsdelen. Disse områdene utgjør til sammen over 70 % av tilbudet innenfor høyere utdanning. Bare 3% velger høyere utdanning innen tekniske fag, noe som er halvparten av landsgjennomsnittet, mens landsdelen ligger nærmere landsgjennomsnittet på 11% innen naturviteskapelige fag. Kompetansemessig er det derfor et gap mellom utdanningsinstitusjonenes næringsrelevante kompetanse og særlig det petroleumsmiljøet har behov for Varierende utdanningsnivå i Troms Nord-Norge har lenge hatt en netto utflytting til andre deler av landet, samtidig som det har foregått en sentralisering i landsdelen. De største byene er nær fordoblet de siste 50 årene, og Tromsø har befestet seg som universitetsbyen i Nord-Norge. Som ellers i landet er det naturlig nok byene og tettstedene som har størst andel personer med høyere utdanning. Troms fylke ligger ikke langt unna landsgjennomsnittet med nærmere 23% av befolkningen med høyere utdanning. Her drar universitetsbyen Tromsø opp gjennomsnittet i fylket, da litt over 30% av Tromsøs befolkning har høyere utdanning. Over halvparten - 55% - av befolkningen i Troms har avsluttet sin utdanning på videregående skoles nivå, noe som er likt landet forøvrig. Det er grunn til å tro at denne gruppen i hovedsak har fagutdanning/yrkeskompetanse innenfor ett av de over 200 fagområdene som omfatter yrkesutdanningen på dette nivået. Den relativt høye andelen som har videregående utdanning i kommunene i Troms viser både godt politisk håndverk og at et regionalt ansvar har vært riktig. Det er ikke sikkert at et statlig ansvar hadde gitt like gode resultater i perifere strøk som Troms og Nord-Norge forøvrig. Blant de unge er utviklingen meget bra, i dag tar nesten alle videregående utdanning. 14

14 Utdanningsnivå i Troms Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning Andel i % Harstad 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen Grunnskole Videregående Høgskole Universitet 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1942 Nordreisa Figur 2.6 Kilde: SSB Universitet og høgskoler er sterkt medvirkende til at Tromsø kommer godt ut på utdanningsstatistikken. I tillegg ser vi at nabokommunene til Tromsø har det laveste utdanningsnivået i fylket. En mulig forklaring på dette kan være at utdanningsnivået gjenspeiler kommunenes næringsliv. Det er noe av forklaringen i det paradoksale at nabokommunene til Tromsø har det laveste utdanningsnivået i fylket. Eksempelvis har nærmere 45% av befolkningen i Karlsøy grunnskole som høyeste utdanningsnivå, men Tromsø ligger på 17%. Dersom man ser på utdanningsnivået blant de som er i arbeid, blir bildet noe endret, men ikke mye. Sammenlignet med landet har Troms i følge SSBs sysselsettingsstatistikk en noe høyere andel av de sysselsatte med kun grunnskole. Troms har større andel av de sysselsatte med høyere utdanning og lavere andel med kun grunnskole enn Nordland og Finnmark. Sysselsatte år, etter utdanningsnivå 4. kvartal 2004 Landet Troms Nordland Finnmark Grunnskole 10,1 % 11,4 % 12,8 % 14,6 % Videregående skole 57,7 % 57,1 % 61,4 % 56,2 % Høyere utdanning, inntil 4 år 22,1 % 21,6 % 19,9 % 21,1 % Høyee utdanning, over4 år 6,6 % 6,6 % 3,4 % 3,7 % Uoppgitt 3,5 % 3,3 % 2,5 % 4,4 % Kilde: SSB Tabell

15 2.4.3 Utdanning og ledighet Færrest ledige blant personer med høyere utdanning Registrerte arbeidsledighetstall på landsbasis per utgangen av august 2005 viser at arbeidsledigheten er lavere blant personer som har høyere utdanning enn personer som har utdanning inntil videregående skole. Blant personer med høyere utdanning 1-4 år og blant personer med høyere utdanning utover 4 år er arbeidsledigheten henholdsvis 2,4 og 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Blant personer med utdanning inntil 2-årig videregående skole er ledigheten 4,5 prosent, mens ledigheten er 3,3 prosent blant personer som har fullført 3-årig videregående skole. Til sammenligning var den samlede registrerte ledigheten ved utgangen av august ,7 % av arbeidsstyrken i landet og 4,1 % i Troms. Ved utgangen av 2005 har 52 % av de ledige i Troms kun grunnskole eller ikke fullført videregående skole. I landet er andelen 46%. Jobbmuligheter etter endt utdanning Det er vanskelig å gi et klart svar på hvilke utdanningsretninger som bør velges for å være sikret arbeid etter utdanningen. Arbeidsmarkedet innenfor et yrke som en ungdom velger å utdanne seg til i dag, vil avhenge av den generelle samfunnsutviklingen i årene som kommer og endringer i antall personer som blir nyutdannet innenfor de ulike utdanningsretningene. Det er ikke mulig å lage detaljerte prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet for mange år fremover, men Aetat kan peke på en del forhold ved samfunnsutviklingen som vil ha betydning for arbeidsmarkedet. Fullfør utdanningen Aetat anbefaler at ungdom i utgangspunktet bør velge utdanning etter interesse og fullføre utdanningen. Personer som har fullført en utdanning enten det er en fagutdanning eller en høyere utdanning, har langt mindre sannsynlighet for å være arbeidsledig over lengre tid enn andre. 16

16 3 Videregående opplæring i Troms 3.1 Fylketsrådets konklusjoner Det største tjenesteområdet for Troms fylkeskommune er videregående opplæring med ca 1400 ansatte. Fylkesrådet vil videreføre geografisk styring av elever for å sikre en regional balanse i fylket. Troms har landets dyreste videregående opplæring. Årsaken er hovedsaklig vår sterkt desentraliserte skolestruktur. Elevene i videregående skole i Troms trives godt, men opplever lav grad av medvirkning. Fylkesrådet vil fremme økt elevmedvirkning og styrke mulighetene for et aktivt elevdemokrati. Troms har høyt frafall i videregående opplæring. 32 % av elevene i Troms som startet på et grunnkurs i 1999 avbrøt utdanningen. Gjennomsnittet for landet lå på 24 %. Tiltakene mot frafall må forsterkes. Ungdommens yrkesvalg reflekterer ikke behovet i arbeidslivet i Troms. Det er for eksempel for få som velger helsefag. Fylkesrådet foreslår at det utarbeides en strategiplan for voksenopplæring i Troms. Fylkesrådet vil arbeide for å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. 3.2 Omfattende virksomhet Det største tjenesteområdet for Troms fylkeskommune er videregående opplæring. Fylket har ansvar for og driver 19 videregående skoler med ca elever pr. år og 1400 tilsatte. 2 De fleste skolene er kombinerte skoler, det vil si skoler som gir tilbud både innenfor allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Yrkesfaglige studieretninger kvalifiserer til yrker innenfor bl.a. industri, håndverk og omsorgsyrker, mens allmennfaglige studieretninger kvalifiserer til høyere utdanning. Et annet ansvarsområde er fagopplæring i arbeidslivet med 1100 lærlinger/lærekandidater, 3 fordelt på ca. 800 bedrifter. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for 1000 voksne som er under opplæring. Til sammen har Troms fylkeskommune opplæringsansvar for ca personer pr år. Fylkesrådet poengterer at begrepet skoler omfatter hele videregående opplæring inklusive lærebedrifter der det ikke naturlig framkommer noe annet. 3.3 Desentralisert skole- og tilbudsstruktur Fylkeskommunens ansvar og forpliktelser innenfor opplæringssektoren følger av Opplæringsloven. I dag har all ungdom som fullfører tiårig grunnskole eller tilsvarende en lovfestet rett til tre års videregående opplæring som skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Omentrent 100 % av elevene som går ut av 10. klasse i Troms fortsetter i videregående opplæring. 2 En av de 19 videregående skolene er SMI-skolen som er et tilbud innenfor sosiale og medisinske institusjoner i Troms. 3 Det tegnes ca. 550 nye lærekontrakter pr. år i Troms. 17

17 3.3.1 Opplæring i skole Den lovfestede retten gir ungdom mulighet til å få oppfylt ett av sine tre kursønsker. I Troms fikk 96% av søkerne oppfylt førsteønsket sitt skoleåret 2005/2006. Videregående opplæring i Troms gis innenfor 4 regioner: Region Kommuner Videregående skoler Region Sør-Troms Harstad, Skånland, Bjarkøy, Kvæfjord, og Ibestad Heggen, Stangnes, Skånland, Rå Region Midt-Troms: Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Dyrøy, Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Målselv og Sørreisa Sjøvegan, Bardufoss, Finnfjordbotn, Høgtun, Senja Region Tromsø og omegn Region Nord-Troms Tabell 3.1 Tromsø, Karlsøy, Storfjord, Balsfjord og Lyngen Kvænangen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa Breivang, Kongsbakken, Tromsdalen, Tromsø Maritime, Nordkjosbotn, Breivika, Kvaløya Nordreisa, Skjervøy Skoletilbudene i det enkelte fylke og ved den enkelte skole varierer. I Troms skal elevene som hovedregel søke om inntak ved den skolen som ligger nærmest i egen region. Fylkeskommunen står fritt til å bestemme hvor ulike kurstilbud skal gis og benytter seg av prinsippet om geografidirigering for å gi elevene et tilbud i sitt nærmiljø. For å kunne opprettholde et godt desentralisert skoletilbud i Troms, er det avgjørende at det gis et bredt og attraktivt fagtilbud i regionene. Særlig viktig har det vært å tilrettelegge for at ungdom skal få bo hjemme det første året på videregående skole. Ungdom i distriktene har, på samme måte som ungdom i byene, muligheten til å velge mellom mange ulike skoletilbud på grunnkursnivå. 4 Det er ikke mulig å opprettholde et like bredt fagtilbud i regionene i forhold til videregående kurs 1 og videregående kurs 2. En viss bredde i tilbudene er det likevel mulig å ha gjennom modellen med distribuerte klasser. 5 4 Skoleåret 2005/2006 er det bare tre tilbud på grunnkursnivå som ikke gis i alle skoleregionene (Nord-Troms, Tromsø m/omegn, Midt-Troms og Sør-Troms). Dette gjelder tilbud innenfor idrettsfag, kjemi- og prosessfag og musikk, dans, drama. 5 For nærmere beskrivelse av modellen distribuerte klasser se kapittel 9, pkt

18 Befolkningsgrunnlag og elevfordeling pr Regionvis 7 % 21 % 8 % 22 % Sør-Troms Befolkning Elevfordeling Midt-Troms Tromsø og omegn Nord-Troms 49 % 50 % 20 % 23 % Figur 3.1 Fig. 3.1 illustrerer at Troms fylkeskommune har lykkes med å gi ungdom et videregående opplæringstilbud nær hjemstedet. Eksempelvis har regionen Tromsø m/omegn halvparten av befolkningen i fylket og halvparten av elevmassen. Det er med andre ord godt samsvar mellom hvor elevene bor og vokser opp - og hvor opplæringen finner sted Opplæring i bedrift Videregående opplæring er inngangsporten til yrkeslivet og til videre studier. For å oppnå full yrkeskompetanse med fagbrev, foregår de siste to årene av utdanningen som lærling i bedrift. Lærlingers arbeidsadresse 0 % 6 % 0 % 14 % Andre fylker/ukjent Sør-Troms Midt-Troms 56 % 24 % Tromsø Nord-Troms Svalbard Figur 3.2 Bedriftene som har lærlinger samarbeider ofte om opplæringen, og dette samarbeidet er organisert i opplæringskontor og opplæringsringer. I Troms er nesten 80 % av bedriftene 6 I fig. 5.1 er elever som går ved ulike private videregående skoler ikke tatt med. For Midt-Troms betyr dette at elevfordelingen ville vært tilnærmet lik befolkningsgrunnlaget i regionen. 19

19 tilknyttet opplæringskontor/opplæringsringer. Disse har stor betydning for kvaliteten i opplæringen og er viktige samarbeidspartnere for fylkeskommunen. Opplæringskontorene vil få en viktig rolle i implementeringen av Kunnskapsløftet. Læreplassene er geografisk fordelt ut fra hvor det fins bedrifter som har mulighet til eller ønsker å ta inn lærlinger. Av figur 3.2 framgår det at 56 % av læreplassene er i Tromsø. I noen fag er det vanskelig å skaffe læreplasser i bedrift. Dette gjelder spesielt innen bilfag, elektrofag og frisørfag. Fylkeskommunen er forpliktet å gi elever som ikke får læreplass i bedrift en alternativ opplæring i skole som fører til fag-/svennebrev, eller et annet tilbud. Fylkesrådet ser det som svært uheldig at bedrifter som ansetter lærlinger må betale arbeidsgiveravgift for disse. Selv om en lærling gir en viss verdiskapning for bedriften, er hovedhensikten opplæring. Fylkesrådet synes det er meget betenkelig at enkelte aktører innen videregående opplæring må betale skatt for å utdanne framtidens ungdom. Av den grunn og for å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger vil fylkesrådet arbeide for å få fjernet arbeidsgiveravgiften for lærlinger. 3.4 Hva velger ungdommen i Troms? Studieretningsvalg 2004/2005 Troms fylke (antall elever i parantes) (128) Helse- og sosialfag (777) 13 % Formgivingsfag (383) 7 % Naturbruk 2 % Hotell- og næringsmiddelfag 5 %(315) Byggfag 3 % (197) Tekniske byggfag 1 % (61) Elektrofag 6 % (369) (233) Idrettsfag 4 % Musikk, dans, drama (227) 4 % Mekaniske fag 9 % (548) Kjemi- og prosessfag 1 % (30) Trearbeidsfag 0 % (4) Media- og kommunikasjon 2 % (125) Salg- og service 4 % (217) Øk.adm.fag 39 % (2205) Figur

20 Tradisjonelt skiller videregående opplæring mellom yrkesfaglige og allmennfaglige studieretninger. Yrkesfaglige retninger fører i hovedsak til yrker på fagarbeidernivå, mens allmennfaglige gir studiekompetanse. Figur 3.3 viser at 47% av elevene på videregående skole velger allmennfaglige studieretninger, som består av musikk, dans og drama, idrettsfag og økonomiske og administrative fag. I tillegg er det flere som har valgt yrkesfag som velger å ta et påbygningsår for å få studiekompetanse. Yrkesopplæring gis vanligvis i en 2+2 modell, med 2 års videregående skole og 2 års læretid i bedrift. Bedriftsopplæringen i Troms skjer innenfor ca 70 ulike lærefag, mens det fins godt over 200 fag å velge mellom på landsbasis. Yrkesvalgene reflekterer ikke nødvendigvis behovet i næringslivet i Troms. Innen en del fagområder som f.eks i helse- og sosialfagene, og produksjonstekniske fag (industriarbeidsfag) er det for få søkere. Ungdommen velger tradisjonelt. De klassiske håndverk og industrifagene domineres av gutter, mens jentene er i flertall i de myke fagene, som f.eks. helsefagene. Kjønn er imidlertid bare ett av forholdene som påvirker valg av utdanning. Utdanningsvalget kan også betraktes som en sosial og kulturell reproduksjon, hvor de unge blant annet påvirkes av egen familiesituasjon og det lokalsamfunnet de er en del av. De står ikke fritt til å velge selv, men påvirkes særlig av foreldrene, som fungerer som rådgivere og referansepunkt. Foreldrene har både en direkte og indirekte påvirkning av de unges utdanningsvalg (Illeris m.fl. 2002, Seljestad 2003). Direkte ved å gi klare råd og meninger i valgprosessen og indirekte ved at man gjennom oppdragelsen har formidlet verdier og holdninger som de unge bærer med seg når de foretar sine valg. I tillegg kan en se påvirkning fra media. Den store søkingen til kokkefaget har trolig sammenheng med at Jamie og kokkelandslaget stadig svinger opp på TV. Negativ medieomtale av enkeltnæringer gir også lett negativ effekt på søking til fagene de oppfattes å representere. 3.5 Voksenopplæring Gjennom Kompetansereformen (1999) fikk voksenopplæring et nasjonalt løft der opplæring på videregående skoles nivå ble satt i fokus. Fra 1. august 2000 fikk voksne som er født før 1978, 7 og som tidligere ikke har fullført videregående opplæring, en lovfestet rett til videregående opplæring som fører frem til yrkeskompetanse, studiekompetanse eller kompetanse på,lavere nivå. 8 Opplæringen skal være tilrettelagt for voksne og tilpasset den enkeltes realkompetanse og livssituasjon. I praksis betyr dette at voksne som ønsker videregående opplæring, skal få slikt tilbud der de bor og i en kombinasjon med arbeid og sosiale forpliktelser. Retten innebærer også muligheten til å få et avkortet opplæringsløp på bakgrunn av realkompetanse. Fylkeskommunen har ansvar for at voksnes rett til videregående opplæring blir ivaretatt og at voksne får veiledning i oppstarten av et opplæringsløp. I Troms er det etablert to 7 Departementet arbeider med å sette i kraft endringer i loven, slik at retten vil bli knyttet til alder (24 år) og ikke fødselsår. 8 Opplæringsloven 4A-3. 21

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

OPPLÆRINGSTILBUDET 2010/2011 - HØRINGSUTTALELSE SØR-TROMS REGIONRÅD

OPPLÆRINGSTILBUDET 2010/2011 - HØRINGSUTTALELSE SØR-TROMS REGIONRÅD Deres ref.: 09/1054-14 Deres dato: 03.11.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 20.11.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Troms fylkeskommune Utdanningsetaten Postboks 6600

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset felles Gratangen kommune 959469415 1214 EHF 1292 Fylkeshuset

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Kompetanse Tromsbarnehagene 2014 - Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Utfordringer knyttet til kompetanseheving 2013 2014 Økonomi 85

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

videregående opplæring og studiefinansiering

videregående opplæring og studiefinansiering videregående opplæring og studiefinansiering forvirra? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon som mange opplever når de skal velge yrke eller

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1 Håndbok for samarbeid om og tjenestetilbud til voksne døgnpasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Oppland fylkeskommune Del 1 beskriver ansvarsfordelingen og samarbeidsrutiner

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Rutiner for samarbeid om oppfølging av ungdom med lovfestet rett til videregående utdanning

Rutiner for samarbeid om oppfølging av ungdom med lovfestet rett til videregående utdanning Rutiner for samarbeid om oppfølging av ungdom med lovfestet rett til videregående utdanning Avtalen bygger på overordnet samarbeidsavtale på utdanningsområdet mellom Vest-Agder fylkeskommune og NAV Vest-Agder

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Skjervøy Formannskap Møtested: Kantina, Skjervøy Rådhus Dato: 25.10.2010 Tidspunkt: 19:30

Møteinnkalling. Utvalg: Skjervøy Formannskap Møtested: Kantina, Skjervøy Rådhus Dato: 25.10.2010 Tidspunkt: 19:30 Møteinnkalling Utvalg: Skjervøy Formannskap Møtested: Kantina, Skjervøy Rådhus Dato: 25.10.2010 Tidspunkt: 19:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 7777 5503. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer