1 Fra taus kunnskap til doktorgrad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Fra taus kunnskap til doktorgrad"

Transkript

1 1 Fra taus kunnskap til doktorgrad I august begynner 2000 ungdommer på den videregående skolen i Troms, de har tatt steget fra ungdomsskolen og inn i den voksnes verden. Ungdommene er framtidens Nord-Norge, og kvaliteten på den skolen de møter vil være avgjørende for deres og samfunnets videre utvikling. Nord-Norge representerer en slags annerledeshet, både strukturelt, politisk, sosialt og økonomisk. Arktisk klima, lange avstander og spredt bosetting har lenge blitt sett på som et handicap, godt hjulpet av sentralt tankegods. I generasjoner har vi mestret mørketid, vær og klima som ville skapt katastrofetilstander lenger sør. Men denne kompetansen har ikke vært skriftliggjort, den har ikke kunnet dokumenteres i læreplaner og har ikke blitt verdsatt og formalisert av utdanningsinstitusjoner og myndigheter. Men med økt satsing på nordområdene vil denne kompetansen nettopp bli vårt pre vår regionale innsikt og kompetanse gjør oss attraktive. Når bonden ikke lenger er råvareprodusent, men initierer til høykompetente internasjonale forskningslaboratorier på landsbygda i Troms, har det skjedd noe med vår selvfølelse og andres oppfatning av oss. Skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner, den binder oss sammen og er felles. Den er ikke bare et sted for kunnskap, men fører også videre kultur og verdier fra en generasjon til den neste. Derfor må skolen også være bevisst lokal kunnskap, lokal kultur, lokal historie og lokale verdier. Skolen skal være bestandig, men samtidig ruste oss for framtiden. I et samfunn som raskt endrer seg vil ny kunnskap og erkjennelse utfordre skolen hele tiden. Skolen alene kan ikke endre og utvikle Nord-Norge. Men fravær av en skole i utvikling vil forsterke utkantbildet av landsdelen. Fylkesrådet vil arbeide for en skole som skaper en identitet som betyr kvalitet, som videreforedler den genuine arktiske kompetansen og gjør den attraktiv, og som gjør oss i stand til å forvalte landsdelens kultur, natur og ressurser i et evighetsperspektiv. Vi har et godt utgangspunkt. Stort sett alle starter på videregående opplæring etter endt ungdomsskole. Der møter de kompetente lærere, skoleledere og lærebedrifter som satser på kvalitet i opplæring, som satser på ny teknologi og som orienterer seg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Men vi har også utfordringer. Spredt bosetting og en desentralisert skolestruktur har resultert i mange små skoler. Dette har ført til uforholdsmessig mye bruk av penger på skolebygg og mindre på menneskene som står midt i læringsprosessen. Små skoler som lever med kniven på strupen er i en uholdbar situasjon. Fylkesrådet er derfor opptatt av forutsigbarhet i utdanningspolitikken, og vil satse på at de vedtatte strukturer vil følge tidshorisonten for denne meldinga, som vil være mot Kun dersom det skjer vesentlige endringer i demografi og elevtall, vil fylkesrådet ta den vedtatte skolestrukturen opp til vurdering igjen. Robuste skoler gir større muligheter for å møte et samfunn i endring. De lettere gir rom for mangfold i løsninger og arbeidsmåter tilpasset lokale forhold. For å nå våre mål må vi satse på kunnskap og kvalitet. Fylkeskommunen skal bidra med gode rammebetingelser, støtte og veiledning.

2 3

3 Innholdsfortegnelse 1 Fra taus kunnskap til doktorgrad Nord-Norge i dag Fylketsrådets konklusjoner En landsdel i endring Sysselsetting i Troms Bedring på arbeidsmarkedet i Flere ledige stillinger Aldring i befolkningen Fordelingen av kompetansegodene Utdanningsnivået i Nord-Norge Varierende utdanningsnivå i Troms Utdanning og ledighet Videregående opplæring i Troms Fylketsrådets konklusjoner Omfattende virksomhet Desentralisert skole- og tilbudsstruktur Opplæring i skole Opplæring i bedrift Hva velger ungdommen i Troms? Voksenopplæring Hjelpefunksjoner i skolen SMI-skolen - skolen for sosiale og medisinske institusjoner Kostnader Troms dyrest i landet Høyere kostnader bedre kvalitet? Andre utfordringer Nord-Norge i framtida Fylketsrådets konklusjoner Fra råvare til kunnskap Framtidas arbeidsmarked noen eksempler Det flerkulturelle Troms Kulturens plass i videregående opplæring Byene som ressurssentra i regionalt forankret kompetanseutvikling Arktisk kystkompetanse fra ulempefokus til unikhet En egen ny videregående skole for nordområdene Tilpassede fag og læreplaner for regionale forhold Tilpasset undervisning for alle Brobygging - naboskoler Nordnorsk videregående skole i Russland Videregående tilbud i samarbeid med Svalbard Videreutvikling av eksisterende samarbeid med nabofylker Internasjonalt entreprenørskap og gründersenter Høyere utdanning Kunnskaps- og nettverksmessig infrastruktur Regionale kompetansenettverk i Troms Kvalitet i opplæringen Fylkesrådets konklusjoner Hva er kvalitet i opplæringen?

4 5.3 Kvalitet i struktur, prosess og resultat - utdrag fra NOU 2003:16 I første rekke Kompetente og engasjerte lærere Lærernes læring Hva gir bedre resultater? Nye lærere Seniorpolitikk Samisk språk og kultur i videregående opplæring i Troms Fylketsrådets konklusjoner Utgangspunkter for opplæringen Institusjonalisering Samisk språk i skolene Opplæring om samisk kultur Innhold i opplæringen Struktur Et blikk mot morgendagen Realfag Fylketsrådets konklusjoner Økt behov for innbyggere med solid realfagskompetanse Hva gjør vi fremover? Den digitale skole Fylketsrådets konklusjoner Skolen i det digitale samfunn Begrepet digital kompetanse Hvorfor digital kompetanse i skolen? Videregående opplæring via partnerskap og ny teknologi i Troms Distribuerte tilbud Digital kompetanse - en av flere basisferdigheter Infrastruktur Bredbånd Digitale møterom PC til lærere, elever og lærlinger Kundestøtte, drift og vedlikehold Den digitale læringsarena Kompetanseutvikling Utfordringer Internasjonalisering Fylketsrådets konklusjoner En globalisert verden Internasjonalisering i et nordområdeperspektiv Muligheter for internasjonalisering/globalisering i videregående opplæring Internasjonalisering i videregående opplæring i dag Hvordan kan internasjonalisering prege all opplæring i Troms? Fremmedspråk Strategier for økt internasjonalisering ved de videregående skolene Ressurser og styringsorganer Fylketsrådets konklusjoner Samarbeid om videregående opplæring Utdanningsetatens administrative organisering Fylkeskommunale administrative oppgaver til skolene Styre for videregående skoler

5 10.5 Tildeling av ressurser til de videregående skolene i Troms Fremtidig budsjettinndeling Spesialundervisning og tilpasset opplæring Budsjettrutiner Skolebygg og arealeffektivitet Behov for mindre bygningsmessige arbeider Internat/hybelhus og kantiner Fagskoleutdanningen i Troms Fylketsrådets konklusjoner Innledning Fagskoletilbudene i Troms Organisering av fagskoleutdanningen i Troms Frafall og støttefunksjoner i videregående opplæring Fylketsrådets konklusjoner Fullføring av videregående opplæring Viktige innsatsområder Læringsstiler Samfunnsrettet mangfold Foreldre som ressurs Fremtidig organisering av støttefunksjoner i skolen Rådgivningstjenesten PP-tjenesten og OT Skolestruktur Fylketsrådets konklusjoner Behov for ny skolestruktur i Troms Elevtallsøkning Kunnskapsløftet Innholdet i Kunnskapsløftet Skolestørrelser Små skoler Eksempelet Sjøvegan vgs Oppfyllingsgrad og lærertetthet Kostnader Geografidirigering av søkere eller fritt skolevalg? Prinsipper for tilbudsstrukturen Prinsipper for ny skolestruktur Konsekvenser for Troms Sammenslåing av videregående skoler Regionmodellen Økonomiske innsparinger Nord-Troms Tromsø Midt-Troms Sør-Troms

6 7

7 2 Nord-Norge i dag 2.1 Fylketsrådets konklusjoner Det er en klar nedgang i andel yrker med manuelt arbeid og en sterk økning i kompetansekrevende bransjer og yrker som er tuftet på kultur og kreativitet. Nærmere 23 % av befolkning i Troms har høyere utdanning, dette er nær landsgjennomsnittet på 24 %. Det er flest kvinner som tar høyere utdanning. I Troms har 55 % av befolkningen utdanning på videregående skoles nivå, mens 22 % har kun grunnskole. I dag starter nesten alle åringer på videregående skole. Det er tildels store forskjeller mellom kommunene i Troms i utdanningsnivå. Det er fremdeles behov for betydelig innsats innen voksenopplæring. 2.2 En landsdel i endring Nord-Norge-begrepet er i endring. Fra å være en landsdel med ulempe-fokus, snakker vi nå om muligheter og unikhet. De enorme naturressursene og den politiske utviklingen i nordområdene har gitt oss fremtidstro og visjoner. Den kalde krigen samlet store forsvarskrefter i nord samtidig som det medførte sterke begrensninger på økonomisk samkvem med Sovjetunionen. Nå er øst-vest forholdet gått fra militært kappløp til et energipolitisk kappløp, der kunnskap og kompetanse vil være viktige faktorer for å lykkes og for å få til en god, bærekraftig forvaltning av nordområdene 1. Utviklingen gjenspeiles også i arbeids- og næringslivet i Nord-Norge. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser en klar nedgang i andel yrker med manuelt arbeid og en sterk økning i yrker basert på kunnskap, kultur og kreativitet. De siste årene har det blitt betydelig færre sysselsatte i primærnæringene og i den tradisjonelle industrien, mens antallet sysselsatte innen offentlig og privat tjenesteyting øker. Innenfor industrien vokser nye kompetansekrevende bransjer fram, men foreløpig befinner mange av disse seg fortsatt på utviklingsstadiet. Utdanning og forskning er forutsetninger for velutdannet arbeidskraft og høyt teknologinivå. En aktiv industri påvirker også utviklingen innen utdanning og forskning og bringer denne framover. Økt globalisering og internasjonalisering gjør at nord-norske bedrifter ikke bare vil møte kostnadsmessig konkurranse, men også konkurranse om høyt kompetent arbeidskraft. 2.3 Sysselsetting i Troms Offentlig sektor har stor betydning i Troms. Som figur 2.1 viser var over halvparten av arbeidstakerne i fylket sysselsatt i offentlig og privat tjenesteyting pr 2. kvartal Etter mange år med jevn økning i antall ansatte i offentlig sektor har det vært en stopp i sysselsettingsveksten fra begynnelsen av Anstrengt økonomi har preget mange kommuner og offentlige virksomheter de siste årene. Imidlertid har de siste månedene vist en utvikling med nedgang i ledigheten og økt etterspørsel etter arbeidskraft i offentlige virksomheter, blant annet innenfor helse, pleie og omsorg. 1 Kilde: Espen Barth Eide i Arena, bilag til Konjunkturbarometer for Nord-Norge, høst

8 Arbeidstakere år etter arbeidsstedskommune og næring 2. kvartal 2005 Jordbruk, skogbruk og fiske 1 % Industri og bergverksdrift 7 % Kraft og vannforsyning 1 % Bygg og anlegg 6 % Off og privat tjenesteyting 52 % Varehandel, hotell og restaurant 17 % Finans, forreetningsmessig tjenesteyting med mer 9 % Transport og kommunikasjon 7 % Figur 2.1 Kilde: SSB Forsvaret har de senere år vært preget av store omstillinger, og innen forsvarets aktivitet i Troms pågår fortsatt store omstillinger. Nord-Norge har en stor offentlig sektor. Som det blir påpekt i konjunktturbarometeret fra Sparebanken Nord-Norge kan offentlig sektor spille en viktig rolle i næringsutviklingen, blant annet gjennom tilrettelegging. Finans og forretningsmessige tjenester er blant de næringer som har hatt vekst i antall sysselsatte de siste 10 årene, herunder spesielt eiendom og utleie. God inntjening så langt i år vil trolig ikke gi stor økning i etterspørselen etter arbeidskraft. Bransjen har lenge vært preget av sammenslåinger og omorganiseringer som forventes å øke effektiviteten. Høyt kvalifisert arbeidskraft vil det likevel være etterspørsel etter. Varehandel, hotell og restaurant er en betydelig næring i fylket, med arbeidstakere pr 2. kvartal Det har imidlertid vært en nedgang i antallet arbeidstakere på ca 5,5 % siden I følge Aetats bedriftsundersøkelse som gjennomføres hvert år, forventer næringen selv en økning i antall sysselsatte i Bygg og anlegg sysselsatte pr 2. kvartal % av arbeidstakerne i Troms, og antallet arbeidstakere har vært om lag uendret de siste årene. Aktiviteten i næringen er stor, og har gjort næringen til en av drivkreftene i nord-norsk økonomi. Omsetningsstatistikk fra SSB viser at omsetningen i bygg og anlegg fra januar til august 2005 var 9 % større enn året før. Den høye aktiviteten ser ut til å vedvare neste år, men bransjen vil etter hvert trolig merke utflating på boligmarkedet samt færre store prosjekter. Innenfor jordbruk, skogbruk og fiske har det de siste årene vært nedgang i antall arbeidstakere. Som et svar på den langsiktig nedadgående tendensen, har jordbruket i Troms satset på utvikling av tilleggsnæringer som gårdsturisme og nisjeprodukter, merkevarer som 9

9 fokuserer på kvalitet og tradisjon. Gårder og sjø kan også sees som en alternativ arena for læring og omsorg, jf. for eksempel prosjektet Inn på tunet. Det har i mange år vært en årlig nedgang i antall fiskere og antall fartøy, og det er forventet at tendensen vil fortsette. På grunn av økte priser var eksportverdien av norsk fisk større i 2005 enn året før. Russland, Danmark, Frankrike og Japan er viktige eksportmarkeder. Verdien av eksporten til Polen og Ukraina har økt sammenlignet med Bedre lønnsomhet i fiskerinæringa. Ved utgangen av 2004 var det i Troms 86 konsesjoner for matfiskanlegg (laks og ørret), 10 flere enn året før. Gode priser på blant annet eksportlaks gjør at situasjonen for oppretterne på ett år har forandret seg mye i positiv retning. Innenfor andre fiskearter var det 39 konsesjoner, uendret fra året før. I tillegg er 35 konsesjoner innen oppdrett av skjell og skalldyr i aktiv drift. Industri. Pr 2. kvartal 2005 utgjorde andelen arbeidstakere sysselsatt i industri og bergverk 6,6 % av totalt antall arbeidstakere i fylket. Dette er noe lavere (260 færre) enn ett år tidligere. Fra 2000 er antall arbeidstakere i industrien redusert med nesten 10 %. Det siste året vært preget av konkurser i verkstedsindustrien og problemer i deler av fiskeindustrien. Nesten halvparten av arbeidstakerne er sysselsatt i næringsmiddelindustrien, hvor blant annet sviktende råstofftilgang og høyt kostnadsnivå har gitt lavere sysselsetting. Større andel av fisken blir eksportert direkte som råvare til markedene i Europa og Østen, og lavere bearbeidingsgrad bidrar også til færre sysselsatte. I perioder er det betydelig ledighet i industrien, men det kan også i perioder være vanskelig å rekruttere arbeidskraft. I rekeindustrien i Lyngen har det vært omfattende permitteringer de siste månedene, og det er usikkert om produksjonen blir videreført Bedring på arbeidsmarkedet i 2005 Norsk økonomi har de to siste årene vært inne i en høykonjunktur. Dette har på landsbasis gitt økt sysselsetting og redusert ledighet. Troms tok en periode ikke del i denne oppgangen. Bedringen i privat sektor fikk mindre betydning i Troms, hvor offentlig sektor står for en stor andel av sysselsettingen og var preget av effektivisering og omstilling. Figur 2.2 viser antall ledige i prosent av arbeidsstyrken i de tre nordligste fylkene og i landet, pr utgangen av oktober Ledighetsprosent pr utgangen av oktober ,0 % 5,0 % 5,1 % 4,0 % 4,1 % 3,4 % 3,3 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Kilde: Aetat Nordland Troms Finnmark Landet Figur

10 Også på arbeidsmarkedet i Troms har det vært bedring utover i 2005, med færre ledige innenfor de fleste yrker. Konjunkturoppgangen favner bredt med lavere ledighet i mange næringer. Den prosentvise nedgangen i ledigheten har vært størst innenfor naturvitenskapelige yrker som ingeniører og teknikere, samt innenfor merkantile yrker som kontormedarbeidere Flere ledige stillinger Samtidig med at ledigheten går ned er det flere ledige stillinger innenfor de fleste yrker, noe som indikerer større etterspørsel etter arbeidskraft. Fra januar til oktober i 2005 har antallet ledige stillinger i Troms vært 13 % høyere enn samme periode i fjor. Den prosentvise økningen i ledige stillinger har vært størst innenfor naturvitenskapelige yrker som ingeniører og teknikere, innen bygg og anlegg og innen kontorarbeid. 26 % (450) flere ledige stillinger innenfor helse, pleie og omsorg enn samme periode i fjor, viser at aktiviteten i det offentlige tar seg opp. Også innenfor administrativt og humanistisk arbeid har antallet ledige stillinger økt (+ 25 %) sammenlignet med Selv om flere forhold tyder på at veksten i norsk økonomi vil bli noen lavere i 2006 enn i 2005, forventer Aetat at den positive utviklingen på arbeidsmarkedet vil fortsette i Generelt reagerer arbeidsmarkedet tregt på konjunktursvingninger, og høy aktivitet i 2005 vil ha en viss effekt på arbeidsmarkedet i Aldring i befolkningen Andelen av befolkningen som er i jobb vil gå sterkt ned om noen år. Tilstrømningen av unge personer som melder seg på arbeidsmarkedet vil avta. Dette vil også bety at nyutdannede kan bli særlig ettertraktet. Imidlertid må man regne med at konjunkturene vil svinge også i fremtiden, og at mange vil oppleve kortere eller lengre perioder som arbeidsledig som følge av at behovet for arbeidskraft endres. I noen grad vil økt innvandring kunne påvirke aldersstrukturen i befolkningen. Innvandringen vil imidlertid trolig ikke bli større enn at andelen av befolkningen som er i jobb uansett vil avta sterkt. 2.4 Fordelingen av kompetansegodene Det er få goder som blir likt fordelt så også med utdanningsgodene. I det sentrale østlandsområdet, og i byene og tettstedene finner vi befolkningen med det høyeste utdanningsnivået. Universitet og høyskoler er oftest lokalisert i byene, der finnes også tyngden av arbeidsplasser og næringer som etterspør kompetanse. Men utdanningsstatistikk må ikke bare sees i sammenheng med arbeidsliv, utdanning har også en verdi utover det å kvalifisere seg til et arbeid. Utdanning er et velferdsgode som har en egenverdi for det enkelte individ og som bør være tilgjengelig for alle. 11

11 2.4.1 Utdanningsnivået i Nord-Norge Utdanningsnivået i Norge er stigende. I dag har 24 prosent av den norske befolkningen over 15 år utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Troms følger utdanningsrevolusjonen, og har som landet forøvrig nær fordoblet andelen med høyere utdanning i løpet de siste 20 årene. Andel høyere utdanning Utvikling , , ,7 19,8 18,1 Prosent ,4 17,1 15,8 Landsgjennomsnitt Troms Finnmark Nordland ,9 9, Figur 2.3 Kilde: SSB Troms har likevel ikke klart å nærme seg landsgjennomsnittet i løpet av de siste årene. Det samme gjelder for de to andre nordnorske fylkene. Dette skyldes i hovedsak at Nord-Norge, i motsetning til andre deler av landet, har en generasjon med eldre hvor få har høyere utdanning. Bildet ville blitt noe annet dersom statistikken gjaldt en yngre del av befolkningen. Av fylkene er det Oslo som har høyest andel innbyggere med universitets- eller høgskoleutdanning, med 38,8 prosent. I andre enden av skalaen finner vi Hedmark, Oppland og Nordland, med om lag 18 prosent innbyggere med utdanning på dette nivået. Det er kvinnene som leder an i utdanningskappløpet i alle fylker - med unntak av Oslo og Akershus. Jo mer distriktspreg et fylke har dess større forskjell i utdanningsnivå mellom kjønnene. Finnmark peker seg ut i særlig grad der er det kvinnene som bidrar til at fylket ligger såpass høyt på landsgjennomsnittet, da bare 16,1 % av mennene har høyere utdanning. 12

12 Figur 2.4 Kilde: SSB Kanskje vel så viktig som utdanningsnivå er hvilke fagfelt befolkningen tar utdanning i. Ser man på de nye utfordringer vi står overfor i nord, så blir kunnskap innen olje og gass, energisikkerhet, marine næringer, miljø og ressursforvaltning viktige kunnskapsområder. Barlindhaug sier i sin rapport Petroleumsvirksomhet i Barentshavet at tilstrekkelig og høy kompetanse antas å bli Norges største flaskehals i petroleumsutviklingen. 13

13 Studenter i Nord-Norge etter fagfelt Primærnærings- og vet erinærf ag Uoppgit t eller ikke spesif isert 2 % 4 % Lærerut danninger og ut danninger i pedagogikk 21 % Samf unnsf ag og juridiske f ag og Økonomiske og administ rat ive f ag 25 % Samf erdsels- og sikkerhet sf ag og andre servicef ag 3 % Håndverksf ag og t ekniske f ag 3 % Nat urvit enskapelige f ag 9 % Helse-, sosial- og idret t sf ag 25 % Figur 2.5 Humanist iske og est et iske f ag 8 % Kilde: SSB Innenfor høyere utdanning i Nord-Norge har det så langt vært helsevesenet, utdanningsinstitusjonene (lærerutdanning) og offentlig forvaltning som har stått for den største etterspørselen etter formell kompetanse i landsdelen. Disse områdene utgjør til sammen over 70 % av tilbudet innenfor høyere utdanning. Bare 3% velger høyere utdanning innen tekniske fag, noe som er halvparten av landsgjennomsnittet, mens landsdelen ligger nærmere landsgjennomsnittet på 11% innen naturviteskapelige fag. Kompetansemessig er det derfor et gap mellom utdanningsinstitusjonenes næringsrelevante kompetanse og særlig det petroleumsmiljøet har behov for Varierende utdanningsnivå i Troms Nord-Norge har lenge hatt en netto utflytting til andre deler av landet, samtidig som det har foregått en sentralisering i landsdelen. De største byene er nær fordoblet de siste 50 årene, og Tromsø har befestet seg som universitetsbyen i Nord-Norge. Som ellers i landet er det naturlig nok byene og tettstedene som har størst andel personer med høyere utdanning. Troms fylke ligger ikke langt unna landsgjennomsnittet med nærmere 23% av befolkningen med høyere utdanning. Her drar universitetsbyen Tromsø opp gjennomsnittet i fylket, da litt over 30% av Tromsøs befolkning har høyere utdanning. Over halvparten - 55% - av befolkningen i Troms har avsluttet sin utdanning på videregående skoles nivå, noe som er likt landet forøvrig. Det er grunn til å tro at denne gruppen i hovedsak har fagutdanning/yrkeskompetanse innenfor ett av de over 200 fagområdene som omfatter yrkesutdanningen på dette nivået. Den relativt høye andelen som har videregående utdanning i kommunene i Troms viser både godt politisk håndverk og at et regionalt ansvar har vært riktig. Det er ikke sikkert at et statlig ansvar hadde gitt like gode resultater i perifere strøk som Troms og Nord-Norge forøvrig. Blant de unge er utviklingen meget bra, i dag tar nesten alle videregående utdanning. 14

14 Utdanningsnivå i Troms Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning Andel i % Harstad 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen Grunnskole Videregående Høgskole Universitet 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1942 Nordreisa Figur 2.6 Kilde: SSB Universitet og høgskoler er sterkt medvirkende til at Tromsø kommer godt ut på utdanningsstatistikken. I tillegg ser vi at nabokommunene til Tromsø har det laveste utdanningsnivået i fylket. En mulig forklaring på dette kan være at utdanningsnivået gjenspeiler kommunenes næringsliv. Det er noe av forklaringen i det paradoksale at nabokommunene til Tromsø har det laveste utdanningsnivået i fylket. Eksempelvis har nærmere 45% av befolkningen i Karlsøy grunnskole som høyeste utdanningsnivå, men Tromsø ligger på 17%. Dersom man ser på utdanningsnivået blant de som er i arbeid, blir bildet noe endret, men ikke mye. Sammenlignet med landet har Troms i følge SSBs sysselsettingsstatistikk en noe høyere andel av de sysselsatte med kun grunnskole. Troms har større andel av de sysselsatte med høyere utdanning og lavere andel med kun grunnskole enn Nordland og Finnmark. Sysselsatte år, etter utdanningsnivå 4. kvartal 2004 Landet Troms Nordland Finnmark Grunnskole 10,1 % 11,4 % 12,8 % 14,6 % Videregående skole 57,7 % 57,1 % 61,4 % 56,2 % Høyere utdanning, inntil 4 år 22,1 % 21,6 % 19,9 % 21,1 % Høyee utdanning, over4 år 6,6 % 6,6 % 3,4 % 3,7 % Uoppgitt 3,5 % 3,3 % 2,5 % 4,4 % Kilde: SSB Tabell

15 2.4.3 Utdanning og ledighet Færrest ledige blant personer med høyere utdanning Registrerte arbeidsledighetstall på landsbasis per utgangen av august 2005 viser at arbeidsledigheten er lavere blant personer som har høyere utdanning enn personer som har utdanning inntil videregående skole. Blant personer med høyere utdanning 1-4 år og blant personer med høyere utdanning utover 4 år er arbeidsledigheten henholdsvis 2,4 og 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Blant personer med utdanning inntil 2-årig videregående skole er ledigheten 4,5 prosent, mens ledigheten er 3,3 prosent blant personer som har fullført 3-årig videregående skole. Til sammenligning var den samlede registrerte ledigheten ved utgangen av august ,7 % av arbeidsstyrken i landet og 4,1 % i Troms. Ved utgangen av 2005 har 52 % av de ledige i Troms kun grunnskole eller ikke fullført videregående skole. I landet er andelen 46%. Jobbmuligheter etter endt utdanning Det er vanskelig å gi et klart svar på hvilke utdanningsretninger som bør velges for å være sikret arbeid etter utdanningen. Arbeidsmarkedet innenfor et yrke som en ungdom velger å utdanne seg til i dag, vil avhenge av den generelle samfunnsutviklingen i årene som kommer og endringer i antall personer som blir nyutdannet innenfor de ulike utdanningsretningene. Det er ikke mulig å lage detaljerte prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet for mange år fremover, men Aetat kan peke på en del forhold ved samfunnsutviklingen som vil ha betydning for arbeidsmarkedet. Fullfør utdanningen Aetat anbefaler at ungdom i utgangspunktet bør velge utdanning etter interesse og fullføre utdanningen. Personer som har fullført en utdanning enten det er en fagutdanning eller en høyere utdanning, har langt mindre sannsynlighet for å være arbeidsledig over lengre tid enn andre. 16

16 3 Videregående opplæring i Troms 3.1 Fylketsrådets konklusjoner Det største tjenesteområdet for Troms fylkeskommune er videregående opplæring med ca 1400 ansatte. Fylkesrådet vil videreføre geografisk styring av elever for å sikre en regional balanse i fylket. Troms har landets dyreste videregående opplæring. Årsaken er hovedsaklig vår sterkt desentraliserte skolestruktur. Elevene i videregående skole i Troms trives godt, men opplever lav grad av medvirkning. Fylkesrådet vil fremme økt elevmedvirkning og styrke mulighetene for et aktivt elevdemokrati. Troms har høyt frafall i videregående opplæring. 32 % av elevene i Troms som startet på et grunnkurs i 1999 avbrøt utdanningen. Gjennomsnittet for landet lå på 24 %. Tiltakene mot frafall må forsterkes. Ungdommens yrkesvalg reflekterer ikke behovet i arbeidslivet i Troms. Det er for eksempel for få som velger helsefag. Fylkesrådet foreslår at det utarbeides en strategiplan for voksenopplæring i Troms. Fylkesrådet vil arbeide for å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. 3.2 Omfattende virksomhet Det største tjenesteområdet for Troms fylkeskommune er videregående opplæring. Fylket har ansvar for og driver 19 videregående skoler med ca elever pr. år og 1400 tilsatte. 2 De fleste skolene er kombinerte skoler, det vil si skoler som gir tilbud både innenfor allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Yrkesfaglige studieretninger kvalifiserer til yrker innenfor bl.a. industri, håndverk og omsorgsyrker, mens allmennfaglige studieretninger kvalifiserer til høyere utdanning. Et annet ansvarsområde er fagopplæring i arbeidslivet med 1100 lærlinger/lærekandidater, 3 fordelt på ca. 800 bedrifter. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for 1000 voksne som er under opplæring. Til sammen har Troms fylkeskommune opplæringsansvar for ca personer pr år. Fylkesrådet poengterer at begrepet skoler omfatter hele videregående opplæring inklusive lærebedrifter der det ikke naturlig framkommer noe annet. 3.3 Desentralisert skole- og tilbudsstruktur Fylkeskommunens ansvar og forpliktelser innenfor opplæringssektoren følger av Opplæringsloven. I dag har all ungdom som fullfører tiårig grunnskole eller tilsvarende en lovfestet rett til tre års videregående opplæring som skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Omentrent 100 % av elevene som går ut av 10. klasse i Troms fortsetter i videregående opplæring. 2 En av de 19 videregående skolene er SMI-skolen som er et tilbud innenfor sosiale og medisinske institusjoner i Troms. 3 Det tegnes ca. 550 nye lærekontrakter pr. år i Troms. 17

17 3.3.1 Opplæring i skole Den lovfestede retten gir ungdom mulighet til å få oppfylt ett av sine tre kursønsker. I Troms fikk 96% av søkerne oppfylt førsteønsket sitt skoleåret 2005/2006. Videregående opplæring i Troms gis innenfor 4 regioner: Region Kommuner Videregående skoler Region Sør-Troms Harstad, Skånland, Bjarkøy, Kvæfjord, og Ibestad Heggen, Stangnes, Skånland, Rå Region Midt-Troms: Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Dyrøy, Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Målselv og Sørreisa Sjøvegan, Bardufoss, Finnfjordbotn, Høgtun, Senja Region Tromsø og omegn Region Nord-Troms Tabell 3.1 Tromsø, Karlsøy, Storfjord, Balsfjord og Lyngen Kvænangen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa Breivang, Kongsbakken, Tromsdalen, Tromsø Maritime, Nordkjosbotn, Breivika, Kvaløya Nordreisa, Skjervøy Skoletilbudene i det enkelte fylke og ved den enkelte skole varierer. I Troms skal elevene som hovedregel søke om inntak ved den skolen som ligger nærmest i egen region. Fylkeskommunen står fritt til å bestemme hvor ulike kurstilbud skal gis og benytter seg av prinsippet om geografidirigering for å gi elevene et tilbud i sitt nærmiljø. For å kunne opprettholde et godt desentralisert skoletilbud i Troms, er det avgjørende at det gis et bredt og attraktivt fagtilbud i regionene. Særlig viktig har det vært å tilrettelegge for at ungdom skal få bo hjemme det første året på videregående skole. Ungdom i distriktene har, på samme måte som ungdom i byene, muligheten til å velge mellom mange ulike skoletilbud på grunnkursnivå. 4 Det er ikke mulig å opprettholde et like bredt fagtilbud i regionene i forhold til videregående kurs 1 og videregående kurs 2. En viss bredde i tilbudene er det likevel mulig å ha gjennom modellen med distribuerte klasser. 5 4 Skoleåret 2005/2006 er det bare tre tilbud på grunnkursnivå som ikke gis i alle skoleregionene (Nord-Troms, Tromsø m/omegn, Midt-Troms og Sør-Troms). Dette gjelder tilbud innenfor idrettsfag, kjemi- og prosessfag og musikk, dans, drama. 5 For nærmere beskrivelse av modellen distribuerte klasser se kapittel 9, pkt

18 Befolkningsgrunnlag og elevfordeling pr Regionvis 7 % 21 % 8 % 22 % Sør-Troms Befolkning Elevfordeling Midt-Troms Tromsø og omegn Nord-Troms 49 % 50 % 20 % 23 % Figur 3.1 Fig. 3.1 illustrerer at Troms fylkeskommune har lykkes med å gi ungdom et videregående opplæringstilbud nær hjemstedet. Eksempelvis har regionen Tromsø m/omegn halvparten av befolkningen i fylket og halvparten av elevmassen. Det er med andre ord godt samsvar mellom hvor elevene bor og vokser opp - og hvor opplæringen finner sted Opplæring i bedrift Videregående opplæring er inngangsporten til yrkeslivet og til videre studier. For å oppnå full yrkeskompetanse med fagbrev, foregår de siste to årene av utdanningen som lærling i bedrift. Lærlingers arbeidsadresse 0 % 6 % 0 % 14 % Andre fylker/ukjent Sør-Troms Midt-Troms 56 % 24 % Tromsø Nord-Troms Svalbard Figur 3.2 Bedriftene som har lærlinger samarbeider ofte om opplæringen, og dette samarbeidet er organisert i opplæringskontor og opplæringsringer. I Troms er nesten 80 % av bedriftene 6 I fig. 5.1 er elever som går ved ulike private videregående skoler ikke tatt med. For Midt-Troms betyr dette at elevfordelingen ville vært tilnærmet lik befolkningsgrunnlaget i regionen. 19

19 tilknyttet opplæringskontor/opplæringsringer. Disse har stor betydning for kvaliteten i opplæringen og er viktige samarbeidspartnere for fylkeskommunen. Opplæringskontorene vil få en viktig rolle i implementeringen av Kunnskapsløftet. Læreplassene er geografisk fordelt ut fra hvor det fins bedrifter som har mulighet til eller ønsker å ta inn lærlinger. Av figur 3.2 framgår det at 56 % av læreplassene er i Tromsø. I noen fag er det vanskelig å skaffe læreplasser i bedrift. Dette gjelder spesielt innen bilfag, elektrofag og frisørfag. Fylkeskommunen er forpliktet å gi elever som ikke får læreplass i bedrift en alternativ opplæring i skole som fører til fag-/svennebrev, eller et annet tilbud. Fylkesrådet ser det som svært uheldig at bedrifter som ansetter lærlinger må betale arbeidsgiveravgift for disse. Selv om en lærling gir en viss verdiskapning for bedriften, er hovedhensikten opplæring. Fylkesrådet synes det er meget betenkelig at enkelte aktører innen videregående opplæring må betale skatt for å utdanne framtidens ungdom. Av den grunn og for å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger vil fylkesrådet arbeide for å få fjernet arbeidsgiveravgiften for lærlinger. 3.4 Hva velger ungdommen i Troms? Studieretningsvalg 2004/2005 Troms fylke (antall elever i parantes) (128) Helse- og sosialfag (777) 13 % Formgivingsfag (383) 7 % Naturbruk 2 % Hotell- og næringsmiddelfag 5 %(315) Byggfag 3 % (197) Tekniske byggfag 1 % (61) Elektrofag 6 % (369) (233) Idrettsfag 4 % Musikk, dans, drama (227) 4 % Mekaniske fag 9 % (548) Kjemi- og prosessfag 1 % (30) Trearbeidsfag 0 % (4) Media- og kommunikasjon 2 % (125) Salg- og service 4 % (217) Øk.adm.fag 39 % (2205) Figur

20 Tradisjonelt skiller videregående opplæring mellom yrkesfaglige og allmennfaglige studieretninger. Yrkesfaglige retninger fører i hovedsak til yrker på fagarbeidernivå, mens allmennfaglige gir studiekompetanse. Figur 3.3 viser at 47% av elevene på videregående skole velger allmennfaglige studieretninger, som består av musikk, dans og drama, idrettsfag og økonomiske og administrative fag. I tillegg er det flere som har valgt yrkesfag som velger å ta et påbygningsår for å få studiekompetanse. Yrkesopplæring gis vanligvis i en 2+2 modell, med 2 års videregående skole og 2 års læretid i bedrift. Bedriftsopplæringen i Troms skjer innenfor ca 70 ulike lærefag, mens det fins godt over 200 fag å velge mellom på landsbasis. Yrkesvalgene reflekterer ikke nødvendigvis behovet i næringslivet i Troms. Innen en del fagområder som f.eks i helse- og sosialfagene, og produksjonstekniske fag (industriarbeidsfag) er det for få søkere. Ungdommen velger tradisjonelt. De klassiske håndverk og industrifagene domineres av gutter, mens jentene er i flertall i de myke fagene, som f.eks. helsefagene. Kjønn er imidlertid bare ett av forholdene som påvirker valg av utdanning. Utdanningsvalget kan også betraktes som en sosial og kulturell reproduksjon, hvor de unge blant annet påvirkes av egen familiesituasjon og det lokalsamfunnet de er en del av. De står ikke fritt til å velge selv, men påvirkes særlig av foreldrene, som fungerer som rådgivere og referansepunkt. Foreldrene har både en direkte og indirekte påvirkning av de unges utdanningsvalg (Illeris m.fl. 2002, Seljestad 2003). Direkte ved å gi klare råd og meninger i valgprosessen og indirekte ved at man gjennom oppdragelsen har formidlet verdier og holdninger som de unge bærer med seg når de foretar sine valg. I tillegg kan en se påvirkning fra media. Den store søkingen til kokkefaget har trolig sammenheng med at Jamie og kokkelandslaget stadig svinger opp på TV. Negativ medieomtale av enkeltnæringer gir også lett negativ effekt på søking til fagene de oppfattes å representere. 3.5 Voksenopplæring Gjennom Kompetansereformen (1999) fikk voksenopplæring et nasjonalt løft der opplæring på videregående skoles nivå ble satt i fokus. Fra 1. august 2000 fikk voksne som er født før 1978, 7 og som tidligere ikke har fullført videregående opplæring, en lovfestet rett til videregående opplæring som fører frem til yrkeskompetanse, studiekompetanse eller kompetanse på,lavere nivå. 8 Opplæringen skal være tilrettelagt for voksne og tilpasset den enkeltes realkompetanse og livssituasjon. I praksis betyr dette at voksne som ønsker videregående opplæring, skal få slikt tilbud der de bor og i en kombinasjon med arbeid og sosiale forpliktelser. Retten innebærer også muligheten til å få et avkortet opplæringsløp på bakgrunn av realkompetanse. Fylkeskommunen har ansvar for at voksnes rett til videregående opplæring blir ivaretatt og at voksne får veiledning i oppstarten av et opplæringsløp. I Troms er det etablert to 7 Departementet arbeider med å sette i kraft endringer i loven, slik at retten vil bli knyttet til alder (24 år) og ikke fødselsår. 8 Opplæringsloven 4A-3. 21

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring

Utdanningsmuligheter i videregående opplæring Utdanningsmuligheter i videregående opplæring Akershus fylkeskommune, Veiledningssenteret Romerike 1 Oktober 2016 Innhold Rett til videregående opplæring for ungdom side 3 Rett til videregående opplæring

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017 Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Høring - fagbrev på jobb

Høring - fagbrev på jobb Journalpost:17/40140 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato Høring - fagbrev på jobb Sammendrag Kunnskapsdepartementet ber i denne høringen om høringsinstansenes synspunkter på en

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

OPPLÆRINGSTILBUDET 2010/2011 - HØRINGSUTTALELSE SØR-TROMS REGIONRÅD

OPPLÆRINGSTILBUDET 2010/2011 - HØRINGSUTTALELSE SØR-TROMS REGIONRÅD Deres ref.: 09/1054-14 Deres dato: 03.11.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 20.11.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Troms fylkeskommune Utdanningsetaten Postboks 6600

Detaljer

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

5 Departementets forslag

5 Departementets forslag Videregående opplæring Vår ref.: 201606938-94 LILLEHAMMER, 16. mai 2017 Høringssvar - Fagbrev på jobb. Frist 19.5.2017 Oppland fylkeskommune har gjennomgått og svart på de punktene departementet har ønsket

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

"Samspill for økt gjennomføring" Lærerutdanningskonferansen April 2017

Samspill for økt gjennomføring Lærerutdanningskonferansen April 2017 "Samspill for økt gjennomføring" Lærerutdanningskonferansen 2017 20.April 2017 Utfordringen 10% Vg 3 skole 11% 8,6% 23,7% Påbygg GS VG1 VG 2 27,4% Læretid 40% 4,1 % 8,2% 14,7% 7,5% 28,8% 7% 11,3% Utvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset felles Gratangen kommune 959469415 1214 EHF 1292 Fylkeshuset

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV

Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Helhetlig oppfølging av ungdom og voksne i Hedmark Rådgiversamling 7. desember 2016 Forankring i overordnede strategier og planer i NAV og Hedmark

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Kompetanse Tromsbarnehagene 2014 - Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Utfordringer knyttet til kompetanseheving 2013 2014 Økonomi 85

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Ungdom, utdanning og kvalifisering

Ungdom, utdanning og kvalifisering Ungdom, utdanning og kvalifisering Ungdom Litt om ungdom i NAV OT-NAV-samarbeidet NAV-veileder i videregående skole Opplæringsmuligheter NAV, 09.11.2016 Side 2 1 000 personer Overskudd på 150 000 med kun

Detaljer

Nettverksarbeid i Troms: "Samspill for økt gjennomføring" «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune

Nettverksarbeid i Troms: Samspill for økt gjennomføring «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune Nettverksarbeid i Troms: "Samspill for økt gjennomføring" «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune Samarbeid Sjøvegan vgs - arbeidsliv Faget Yrkesfaglig fordypning (YFF)

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen

Kvalitet i fagopplæringen BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune bestilte i sak 13/17 forvaltningsrevisjon av kvalitet i fagopplæringen. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående

Detaljer

Kompetanseframskrivinger og utdanningspolitikk. Lars Nerdrum Avdeling for analyse, kompetansepolitikk og internasjonalt arbeid

Kompetanseframskrivinger og utdanningspolitikk. Lars Nerdrum Avdeling for analyse, kompetansepolitikk og internasjonalt arbeid Kompetanseframskrivinger og utdanningspolitikk Lars Nerdrum Avdeling for analyse, kompetansepolitikk og internasjonalt arbeid Kort om framskrivinger av arbeidskraft Kunnskapsdepartementet har vært initiativtaker

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Stadig flere unge faller ut av videregående utdanning og blir værende i et utenforskap

Stadig flere unge faller ut av videregående utdanning og blir værende i et utenforskap 1 Stadig flere unge faller ut av videregående utdanning og blir værende i et utenforskap 2 Unge mennesker med ulike funksjonsutfordringer, fysiske eller psykiske, og/eller med ulike typer lærevansker er

Detaljer

Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppland fylkeskommune

Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppland fylkeskommune Styringsdokument for pedagogisk-psykologisk tjeneste Oppland fylkeskommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Rammer og mål... 3 2.1 Rammer... 3 2.2 Mål... 4 3. Rolle og oppgaver... 4 3.1 Individrettet arbeid...

Detaljer