Rehabilitering etter korsbåndsskade og korsbåndskirurgi Ingrid Eitzen, PT/PhD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rehabilitering etter korsbåndsskade og korsbåndskirurgi Ingrid Eitzen, PT/PhD"

Transkript

1 Rehabilitering etter korsbåndsskade og korsbåndskirurgi Ingrid Eitzen, PT/PhD NFFs Faggruppe NOR årsmøteseminar, 15. mars 2012

2 Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) Etablert 2004 Hjelp24 NIMI Norges Idrettshøgskole Ortopedisk avd. OUS ACL, artrose i hofte- og kne, bruskskader i kne, osteoporose, hjerterehabilitering

3

4 Disposisjon 1. Skade og konsekvenser 2. Behandlingsalternativer 3. Screening/klassifisering 4. Rehabilitering 5. Retur til idrett Tidlig fase/pre-operativ forberedelse Post-operativ rehabilitering Ikke-operativ rehabilitering

5 Skaden og dens konsekvenser på kort og lang sikt

6 Skademekanisme Vridning, bøyning, valgus, hurtig retningsforandring med foten i bakken eller under landing Kontakt/ikke-kontakt (flest!) Store krefter - nesten aldri 100% isolert ACL-skade (Dargel et al. 2007; Boden et al. 2000)

7 Diagnose Vanskelig å undersøke i akuttfasen Ofte stor hevelse i leddet varierer Smerte varierer Redusert ROM varierer Supplerende undersøkelser: MR, røntgen

8 Diagnose Anamnese: Hva skjedde? I. Fikk en vridning i kneet II. Hørte en lyd/knekk/pop/smell III. Kjente at «noe var galt» Regnes som ACL-skade inntil det motsatte er bevist ALLTID undersøke begge knærne!

9 I. Mekanisk/strukturell konsekvens Økt translasjon av tibia i forhold til femur, både anteriørt og i rotasjon

10 II: Nevromuskulær konsekvens Skade på reseptorer i båndet og leddet Redusert prorpiosepsjon Inadekvate aktiveringsmønstre Inhibisjon

11 I+II = III: Funksjonell konsekvens STRUCTURAL NEURAL MUSCULAR

12 SKADE INSTABILITET SVIKTEPISODER SEKUNDÆRE SKADER PÅ BRUSK OG/ELLER MENISKER ARTROSE?

13 Prevalens av kneartrose >10 år etter ACL-ruptur Percent Meuffels2010 Neuman2008 Kessler2008 Meunier2007 Lohmander2004 Fink 0 Surgery No surgery Øiestad et al. (2010)

14 Behandlingsalternativer

15 Behandlingsalternativer 1. Rekonstruksjon 2. Ikke-operativ behandling I begge tilfeller: Systematisk rehabilitering essensielt for å gjenvinne dynamisk stabilitet

16 Hvem bør/skal opereres? Alder og aktivitetsnivå er de primære begrunnelsene for valg av kirurgi Betyr at pasienter i spennet fra dårlig funksjon til utmerket funksjon opereres Per i dag har vi ingen verktøy som klart kan anbefale hvem som bør opereres basert på funksjon

17 KOOS data: Egenvurdert knefunksjon (opr/ikke-opr) 100 NAR REHAB 2 y 90 NAR SURG 2 y Frobell 2008 Normals Frobell 2010 EARLY SURG 2 y Frobell 2010 DELAYED SURG 2 y Neuman 2008, REHAB 15 y Swirtun 2007, REHAB 6 y Swirtun 2007, SURG 6 y 50

18 Evidens for valg av behandling Ikke-operativ behandling: Lik eller bedre funksjon sammenlignet med opererte pasienter MEN: Gjelder ikke for alle! Aktivitetsnivå (type idrett, retur til idrett) Alder Dynamisk stabilitet, knefunksjon, svikt Trenger mer kunnskap om meniskskader hos ikke-opr Trenger bedre screeningverktøy for å identifisere hvem som får et godt langtidsutfall med ikke-operativ/operativ behandling

19 Screening/klassifisering

20 Multifaktoriell tilnærming Moderat til lav korrelasjon mellom selvrapportert og funksjonsbaserte utfallsmål Moderat til lav korrelasjon mellom ulike typer funksjonsbaserte tester Lav korrelasjon mellom kliniske tester for laksitet og funksjonsbaserte utfallsmål

21 Multifaktoriell tilnærming Moderat til lav korrelasjon mellom selvrapportert og funksjonsbaserte utfallsmål KIRURGI Moderat til lav korrelasjon mellom ulike typer funksjonsbaserte tester AKTIVITETS- NIVÅ SELV- RAPPORTERT SMERTE OG FUNKSJON Lav korrelasjon mellom kliniske tester for laksitet og funksjonsbaserte utfallsmål STATISK LAKSITET KNE- FUNKSJON MUSKEL- STYRKE HINKETESTER

22 Utfallsmål I. Kliniske II. Funksjonsbaserte III. Selv-rapporterte

23 Kliniske Statisk laksitet (Lachmann, Pivot shift, KT-1000) ROM Hevelse

24 Funksjonsbaserte Hinketester Muskelstyrke

25 One-leg hop for distance Triple-cross over hop for distance Triple-hop for distance 6-meter timed hop

26 One-leg hop for distance Triple-cross over hop for distance Triple hop for distance 6-meter timed hop

27 One-leg hop for distance Triple-cross over hop for distance Triple-hop for distance 6-meter timed hop

28 One-leg hop for distance Triple-cross over hop for distance Triple-hop for distance 6-meter timed hop

29 Selvrapportert funksjon Spørreskjemaer IKDC2000 KOS-ADLS KOOS Lysholm (ceiling effect) GROUP A GROUP B #REF! Global evaluering (smerte og funksjon) Numerisk skala VAS

30 Screening: Potential copers og non-copers Six-meter timed hop-test ( 80%) KOS-ADLS ( 80) Numerisk skala/vas funksjon ( 60) Antall sviktepisoder ( 1) Testbatteri utføres så snart pasientene er uten hevelse, har full ROM og er i stand til å hinke uten smerter

31 Potential copers og non-copers Screeningen utviklet for å identifisere kandidater for korttids ikke-operativ behandling Non-copers ikke tiltenkt kontinuerlig ikke-operativ behandling Moksnes et al. (2008): Pasienter klassifisert som noncopers hadde stort potensiale for å bli bra

32 Screening Non-operated ACL injured subjects SCREENING POTENTIAL COPERS (N=25) NON-COPERS (N=27) 1 ÅR TRUE COPERS (N=15) NON-COPERS (N=10) TRUE COPERS (N=19) NON-COPERS (N=8) 60% 40% 70% 30% Moksnes et al. (2008)

33 Oppsummert testbatterier Gode verktøy for å evaluere funksjon og status Enkelt å utføre i klinikken Tallfestet mål av progresjon Motiverende for pasientene Dokumentasjon og kvalitetssikring av behandling Kan IKKE brukes til å bestemme hvem som skal opereres men kan vi nyttig informasjon ift. timing av kirurgi

34 Rehabilitering

35 Ingen konsensus til hva som er det ideelle rehabiliteringsprogrammet etter ACL-ruptur og eventuell kirurgi

36 Quadriceps dysfunksjon vs. hamstrings: Mer uttalt både etter skade og kirurgi (Keays et al. 2003) Mer persistent over tid (Tsepis et al. 2006; Ageberg et al. 2007) Svak quadriceps prediktor for knefunksjon 2 år etter kirurgi (Eitzen et al., 2009) På sitt svakeste ca 6 mnd etter kirurgi svakere enn preoperativt (Palmieri-Smith et al. 2008; Ingersoll et al., 2008; de Jong et al. 2007; Keays et al. 2007) Mulig assosiert med senere utvikling av artrose (Keays et al )

37 Utvikling i muskelstyrke etter skade (LSI) Baseline 6 uker 6 mnd 1 år 2 år Quadricepsstyrke Hamstringsstyrke

38 Utvikling i muskelstyrke etter rekonstruksjon (LSI) Baseline 6 uker 6 mnd 1 år 2 år Quadricepsstyrke Hamstringsstyrke

39 FORSKJELL USKADET/SKADET SIDE (%) Quadriceps styrkeprofil etter ACL-ruptur (n=76) 20% Størst deficit ved knefleksjonsvinkler <40 15% 10% 5% 0% -5% KNEFLEKSJONSVINKEL ( ) Eitzen et al. (2010)

40 FORSKJELL USKADET/SKADET SIDE (%) Quadriceps kurveprofiler; copers og non-copers ACL NON-COPERS ACL COPERS 25% 15% 5% -5% KNEFLEKSJONSVINKEL ( ) Eitzen et al. (2010)

41 Rehabilitering i faser PHASE DESCRIPTION TIME MAIN AIM PRE-OP Optimize function before surgery 0-6 months post injury Restore 90% muscle strength and hop ability PHASE I: ACUTE PHASE Restore normal function in ADL 0-6 weeks postop Eliminate effusion, restore full ROM, minimize muscular athrophy PHASE II: REHABILITATION Increase muscle strength and dynamic stability 2-6 months postop Restore fully controlled extension with full weightbearing, 80% strength and hop ability within 6 months PHASE III: RETURN TO SPORTS Fully restore muscular symmetry and dynamic stability, sport specific exercise 6-12 months postop Restore 90% muscle strength and hop ability, build up adequate knee self-efficacy

42 Rehabilitering i faser Progresjon avhengig av funksjon: Kriteriebasert heller enn tidsbasert Vevsfysiologi Funksjonelle tester Smerte Hevelse

43 Fasene kan overføres til ikke-operativ behandling Tilsvarende milepæler Færre restriksjoner OBS: Svikt og sekundære skader Smerte Hevelse Svikt

44 Fasene Fase 1: Minimalisere hevelse, fjerne smerte, øke ROM, informasjon Fase 2: Progressiv og funksjonell fase, NMT, ADL-øvelser, muskulær funksjonstrening, selvstendiggjøring Fase 3: Styrketrening, hurtighet, eksplosivitet, idrettsspesifikke øvelser

45 Fasene Fase 1: Minimalisere hevelse, fjerne smerte, øke ROM, informasjon Fase 2: Progressiv og funksjonell fase, NMT, ADL-øvelser, muskulær funksjonstrening, selvstendiggjøring Fase 3: Styrketrening, hurtighet, eksplosivitet, idrettsspesifikke øvelser

46 Fasene Fase 1: Minimalisere hevelse, fjerne smerte, øke ROM, informasjon Fase 2: Progressiv og funksjonell fase, NMT, ADL-øvelser, muskulær funksjonstrening, selvstendiggjøring Fase 3: Styrketrening, hurtighet, eksplosivitet, idrettsspesifikke øvelser

47 Danske Fysioterapeuten, januar 2011

48 Treningsprogram fase 2 og 3: Nøkkelelementer Åpen og lukket kjede Eksentriske og konsentriske øvelser 4-8 repetisjoner 3-4 serier Progresjon etter +2 prinsippet Hopp og landinger Hink Pivotering Retningsforandring Ustabile underlag Perturbasjonstrening Balanse og stabilitet Bevegelige underlag

49 Treningsprogram fase 2 og 3: Nøkkelelementer Åpen og lukket kjede Eksentriske og konsentriske øvelser 4-8 repetisjoner 3-4 serier Progresjon etter +2 prinsippet Hopp og landinger Hink Pivotering Retningsforandring Ustabile underlag Perturbasjonstrening Balanse og stabilitet Bevegelige underlag

50 Eksempler på øvelser

51 Leg extension; skadet ben eksentrisk

52 Fraspark ( liggende hink )

53 Hamstringsøvelse på ball

54 Liggende gange for hamstrings

55 Hopp/vending på kasse

56 Ett-bens balanse på BOSU

57 Ett-bens knebøy/fremfall på BOSU

58 Hink på kryss

59 Sideveis retningsskift

60 Perturbering: Vippebrett

61 Perturbering: Plattform + rullebrett

62 Perturbering: Rullebrett

63

64 Hvor mye kan knefunksjonen forbedres i løpet av et 5-ukers intensivt treningsprogram? Er det noen vits i å trene hvis man har operasjonsdato noen uker frem i tid? Hva slags type øvelser og belastning tåler disse pasientene?

65 INKLUDERT n= kvinner, 44 menn Potential copers n=52, non-copers n=48 Alder (14-47) år Dager skade til inklusjon: 60.4 (23-96) Dager pre- til posttest: 34.9 (15-58) Snitt treningsøkter: 9.7 (8-10)* *Alternativ trening/egentrening ikke medregnet

66 Resultater p<0.001 ** p=0.02 ** p<0.001 ** Pre p<0.001 ** Post p<0.001 ** n= Quad Hamst KOS IKDC VAS **p<0.001 Eitzen et al 2009

67 Kliniske implikasjoner Alle pasienter med ACL-ruptur bør gå gjennom progressiv rehabilitering i tidlig fase etter skade - uavhengig av behandlingsplan (operasjon eller ikke) (Mer) intensive treningsprotokoller Tung styrketrening Plyometriske øvelser Perturbasjonstrening

68 Hva med tilleggskader? finnes egentlig isolerte korsbåndsskader?

69 Meniskskader blant pas. som har gjennomgått ACLR (n=68) PROSEDYRE ANTALL PASIENTER COMPLIANCE TIL REHABILITERINGS- PROGRAMMET INGEN MENISKKIRURGI SUTUR MEDIALE MENISK SUTUR LATERAL MENISK PARTIELL RESEKSJON MEDIALE MENISK PARTIELL RESEKSJON LATERALE MENISK KOMIBINERT SUTUR/RESEKSJON MEDIALE OG LATERALE MENISK JA NEI Eitzen et al. (2010)

70 Fase 3: Overgangsfase før retur til idrett Viktig å gå gradvis ut av komfortsonen i fase 3 Tørre å utfordre kneet med hopp, vendinger, retningsforandring Etterhvert gjøre øevlser uten å tenke på kneet Man kan ikke returnere til håndball hvis all trening har bestått av kontrollerte NMT- øvelser foran speilet med knær over tær og styrketrening i apparater!

71 Vær kreativ!! To ben, ett ben, blå matte, BOSU, røde puter sofapute, brettet pledd, hodepute Statisk (holde balansen) og dynamisk (balansere) Lett ball, tung ball, liten ball, stor ball eple, yoghurt, kast alene, stuss, i veggen, lek med barna Oppsteg, nedsteg, trapp, tape på gulvet, planke

72 Vær kreativ 2!! Prinsipper: To ben før ett ben Frem og tilbake før sideveis Sideveis før baklengs Baklengs før rotasjon/vendinger

73 HINDERLØYPE Hopp/hink opp ned på kasser, evt. med vendinger Balanse på rød pute med kast av liten ball 10 hink på BOSU STAR T Løp fra kjegle til kjegle med stopp og retningsforandring Ett-bens skøytehopp fra side til side 8 Løp i 8-tall; begge veier

74 Øvelses- og behandlingsvalg Innad i hver fase må behandlingen alltid tilpasses individuelt Krever tett oppfølging fra fysioterapeuten hands on! Krever også at man er faglig oppdatert

75 Lokalisering av skade sikre/smertefrie soner Kjenner man smerte/skadelokalisasjonen og kan sin biomekanikk kan man tilpasse mange øvelser i stedet for å utelate dem Eksemplifisert fra bruskskader men prinsippet kan benyttes for alle kneskader (Van Assche et al. 2010)

76 Eksempel A Fremre skade/reparasjon: Lav belastning mot ekstensjon men tillater tyngre belastning fra 45 til 90 knefleksjon

77 Eksempel B Skade/reparasjon i midtsonen: Lav belastning i midtsonen men tillater tyngre belastning mot full ekstensjon og ved knefleksjon over 80

78 Eksempel C Bakre skade/reparasjon: Lav belastning i fleksjon men tillater tyngre belastning fra 0 til 50 knefleksjon

79 Grafttype Samuelsson et al. (2009): Systematic review: Patellargraft gir mer fremre knesmerter enn hamstringsgraft men kun på kort sikt Styrke også affisert av graft valg men også dette kun på kort sikt

80 Grafttype Ingen sikker evidens på valg ift. utvikling av artrose Tenk distal hamstringsruptur de første 6-8 uker postoperativt ved bruk av hamstringsgraft! (Litteraturanbefaling: Carl Askling)

81 NMES i postoperativ rehabilitering Wright et al. (2008) systematisk oversikt (14 RCT er), Feil et al. (2011); Hasegawa et al. (2011): NMES bidrar til gjenvinning av muskelaktivering, volum og styrke i quadriceps Avhengig av høy intesitet og tidlig oppstart (første uken) postoperativt Ellers mye restriksjoner i denne fasen så hvorfor brukes ikke NMES mer?

82 Bruk av skinne Ikke evidens for effekt på smerte, ROM, graftstabilitet eller reskader (Systematiske oversiktsartikler: Wright and Fetzer (2007), Wright et al. (2008)) Minimal effekt på stabilitet og propriosepsjon (Pezzullo et al. (2010) Vi anbefaler av og til skinne ved ikke- operativ behandling for de som ønsker å stå på ski og spille ballspill

83 Retur til idrett

84 Retur til idrett Ingen klare kriterier men 90% cut-off ofte brukt Etablerte funksjonstester ikke sensitive eller krevende nok for å klarere utøveren for retur til idrett (Thomee et al., 2011)

85 Retur til idrett Aktive utøvere: 33% hadde forsøkt å utøve idrett på preoperativt nivå og 67% returnert til en form for sportsaktivitet 1 år etter ACLR Lav retur-rate til tross for god knefunksjon andre faktorer spiller inn (kneselvtillit, frykt for nye skader) (Ardern et al. 2011; Ardern et al. 2012)

86 Vårt ansvar som fysioterapeuter Skal alltid retur til idrett (fortest mulig) være målet? Er retur til idrett = suksess? Er sportslig suksess ved retur = trygg retur?

87 Adapters Personer som tilpasser sitt aktivitetsnivå, og unngår sviktepisoder Ofte de mest fornøyde pasientene Ikke en passiv livsstil!

88 Oppsummering

89 Styrketrening Eliminer hevelse før intensiv trening Tren uten (betydelig) smerte og hevelse Variasjon i belastning og øvelser Åpen og lukket kinetisk kjede Konsentriske og eksentriske øvelser NMES UNNGÅ STAGNASJON

90 Plyometrisk trening Smerter og hevelse styrer progresjon Ved instabilitet (ACL): Unngå svikt! Ved kombinerte brusk og/eller menisk skader: Unngå stor støtbelastning for tidlig

91 Nevromuskulær trening Gjennom hele forløpet Tolereres tidlig Prinsipp: Alltid finne et nivå pasienten mestrer så vidt OBS: Stabilisering av hofte (gl.med)

92 Postoperativ rehabilitering: 6-12 mnd Graftstyrke (første 12 uker) Morbiditet på høstingssted Annen samtidig kirurgisk intervensjon Restriksjoner Pre-operativ og ikke-operativ rehabilitering: Kortere tidsperiode Mer aggressiv progresjon Assosierte skader Ingen restriksjoner symptombasert tilpasning

93 Acknowledgements NIH Grant # 2 RO1 HD Helse Sør-Øst RHF Norges Forskningsråd ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering Oslo Universitetssykehus Hjelp24 NIMI Norges Idrettshøgskole

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon

Detaljer

Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers -

Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Hop Klassifisering av kne funksjon etter ACL skade - Copers eller non-copers - Norsk Artroskopiforening Hafjellkurset 2007 May Arna Risberg, dr.philos og fysioterapeut NAR, Ortopedisk senter, UUS, NIMI

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

REHABILITERINGS- PROTOKOLL

REHABILITERINGS- PROTOKOLL 00208.01 Rehab Norwegian indesign.indd 1 28-06-2011 13:57:41 REHABILITERINGS- PROTOKOLL ETTER IMPLANTASJON AV 00208.01 Rehab Norwegian indesign.indd 2 28-06-2011 13:57:41 For å garantere riktig utføring

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet

Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Behandling ved fremre korsbåndskade i kneet Anatomi: Kneleddet er som en hengsel, men har også rotasjons- og glidebevegelser. Leddet er stabilisert med leddbånd( ligamenter ): -Sidebåndene( MCL og LCL

Detaljer

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Rehabilitering etter ACL rekonstruksjon

Rehabilitering etter ACL rekonstruksjon Rehabilitering etter ACL rekonstruksjon Norsk Artroskopiforening Hafjellkurset 2007 May Arna Risberg, dr.philos og fysioterapeut NAR, Ortopedisk senter, UUS, NIMI og Norges Idrettshøgskole Innhold! ACL

Detaljer

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?

Detaljer

Bacheloroppgave. IDR600 Sport Management. Non operativ rehabilitering etter ACL ruptur. Veronica Liabø Johansen

Bacheloroppgave. IDR600 Sport Management. Non operativ rehabilitering etter ACL ruptur. Veronica Liabø Johansen Bacheloroppgave IDR600 Sport Management Non operativ rehabilitering etter ACL ruptur Veronica Liabø Johansen Totalt antall sider inkludert forsiden: 25 Molde, 20.05.2011 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Kartlegging av selvrapportert knefunksjon hos kvinnelige håndball- og fotballspillere på elitenivå i Norge

Kartlegging av selvrapportert knefunksjon hos kvinnelige håndball- og fotballspillere på elitenivå i Norge Mari Kristine Tyrdal Kartlegging av selvrapportert knefunksjon hos kvinnelige håndball- og fotballspillere på elitenivå i Norge En sammenlikning mellom tidligere ACL-opererte som har kommet tilbake på

Detaljer

Selvrapportert knefunksjon preoperativt og to år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd

Selvrapportert knefunksjon preoperativt og to år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd k Marie Vedelden Heitmann Selvrapportert knefunksjon preoperativt og to år etter rekonstruksjon av fremre korsbånd En sammenlignende studie mellom pasienter som har gjennomført et spesifikt rehabiliteringsprogram

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

REHABILITERINGS- PROTOKOLL

REHABILITERINGS- PROTOKOLL REHABILITERINGS- PROTOKOLL ETTER IMPLANTASJON AV For å garantere riktig utføring og korrekt rehabilitering av det opererte ereerde kneet, er det viktig at programmet i denne brosjyren utføres under onder

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Treningsprogram Asker skøyteklubb Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) Man 3.6 4.6 Ons 5.6 Tor 6.6 Fre 7.6 3x10 knebøy, belastning 85-90% av max Sprint 30 oppvarming inkl

Detaljer

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Treningsprogram Asker skøyteklubb Middels Hard Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) 30 jogg + 30 tøying 4.6 5.6 6.6 7.6 8.6 Knebøy m/hopp 4x6x 50kg Basis 2x10 kjøres 30 /30

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi

Rehabilitering ved multilevel kirurgi Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos ikke gående barn med cerebral parese (GMFCS nivå 4-5) Retningslinjer for fysioterapeuter og ergoterapeuter Generelle retningslinjer som må tilpasses individuelt

Detaljer

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus NASJONALT KORSBÅNDSREGISTER DATO: Nasjonalt Register for Leddproteser Helse Bergen HF, Ortopedisk FØDSELSNR (11 siffer): klinikk Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen Kompresjonsbehandling Oppstart på sykehuset eller når pas kommer til AFR Hensikt: redusere ødem og forme stumpen til en

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Styrke og balansetrening for eldre

Styrke og balansetrening for eldre Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Muskelfunksjon og rehabilitering -fra klinikk til forskning til klinikk-

Muskelfunksjon og rehabilitering -fra klinikk til forskning til klinikk- Oslo University Hospital Norwegian School Sport Sciences NIMI Muskelfunksjon og rehabilitering -fra klinikk til forskning til klinikk- Nasjonal Forskningskonferanse Muskelskjelett (MUSS) Gardermoen 15.-16.

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Treningsprogram Asker skøyteklubb Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) Man 14.5 15.5 16.5 Basis 2x10 kjøres 30 /30 SP=3 Jogg 45 S1 10 15 /15 Jogg 45 S1 Risenga 18.00 Fartslek

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Hoften fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Bedre i fjor- Den Trønderske Foten Hofter (og knær) fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Konsekvenser av du skal bare gå hjem og ta det med ro et par uker på muskelskjelttskader

Konsekvenser av du skal bare gå hjem og ta det med ro et par uker på muskelskjelttskader MST seminar: Opp av sofaen Fysisk aktivitet som årsak til og tiltak mot muskel- og skjelettlidelser Oslo University Hospital Norwegian School Sport Sciences Hjelp24 NIMI Konsekvenser av du skal bare gå

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Fysisk funksjon og livskvalitet hos kvinner med osteopeni med fokus på forebygging av fall og brudd, trening av muskelstyrke og balanse

Fysisk funksjon og livskvalitet hos kvinner med osteopeni med fokus på forebygging av fall og brudd, trening av muskelstyrke og balanse Fysisk funksjon og livskvalitet hos kvinner med osteopeni med fokus på forebygging av fall og brudd, trening av muskelstyrke og balanse Kari Anne Hakestad Sykepleier, PhD-student Ortopedisk avdeling, Oslo

Detaljer

Forebygging og behandling av arthrose. Sverre Mæhlum Sjeflege professor dr med Hjelp24/NIMI

Forebygging og behandling av arthrose. Sverre Mæhlum Sjeflege professor dr med Hjelp24/NIMI Forebygging og behandling av arthrose Sverre Mæhlum Sjeflege professor dr med Hjelp24/NIMI Jeg ønsker i denne forelesningen å si litt om Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og Forebygging g av arthrose

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Informasjon til deg med TFCC-skade

Informasjon til deg med TFCC-skade Informasjon til deg med TFCC-skade Hva er TFCC-skade? TFCC er en engelsk forkortning som står for «Triangular Fibro Cartilage Complex», og er et samlebegrep for leddbånd og menisker som stabiliserer håndleddet

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging

Detaljer

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere Maren Stjernen Screening av idrettsutøvere Funksjonell screening av idrettsutøvere Hva? - Functional movement screen - 9 test screening battery Hvorfor? - Screene for kjente risikofaktorer for skade -

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Fremre korsbåndskade og utvikling av sekundær artrose

Fremre korsbåndskade og utvikling av sekundær artrose Fremre korsbåndskade og utvikling av sekundær artrose MED- 3950 5.årsoppgave Profesjonsstudiet i Medisin ved Universitetet i Tromsø Stine Holm, Kull - 08 Veileder: Gunnar Knutsen, Overlege Ortopedisk avd.

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING. NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI. Korsbåndskirurgi Rehabilitering Utøvertriaden

NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING. NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI. Korsbåndskirurgi Rehabilitering Utøvertriaden NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI NUMMER 4-2004 19. ÅRGANG Korsbåndskirurgi Rehabilitering Utøvertriaden Korsryggsmerter Bokanmeldelser Styrene 2005 MINDRE SMERTE

Detaljer

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå! TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE Alder 4 år ØVELSE - Situps ball Fokus er å klemme på ballen mens man tar en jevn sit-up. Rolig opp og rolig ned. Nivå : 5 stk serier Nivå : 0 stk serier ØVELSE - Alle 4 Fokus er at hofte og korsrygg skal

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Treningsprogram Asker skøyteklubb Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr1 og må tilpasses for alle andre (spør hvis du lurer på noe) Man 23.4 24.4 Functional, se under 25.4 2-3t S1 26.4 3x5 knebøy, belastning 75-80% av max 2x6 1-bens

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2

Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2 Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2 UKE 23 3.6 4.6 Oppvarming, styrke, sklibrett Bakkeløp, intervall 5.6 6.6 7.6 Lør 8.6 Hjemme: Bruk balanseputa, ca 15 min + 15-20 min basistrening (mage, rygg,

Detaljer

Basistrening Jenteakademiet

Basistrening Jenteakademiet Basistrening Jenteakademiet Til spillere og foresatte på Jenteakademiet 2015/2016 Når man skal trene for å prestere godt i en idrett er det mange egenskaper og ferdigheter som er viktige for evnen til

Detaljer

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Barn i alderen 0-2 år Det første leveår kjennetegnes motorisk av store individuelle

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Treningsprogram Asker skøyteklubb Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr2, betyr minutter, betyr sekunder Man 1.6 2.6 3.6 4.6 5.6 Risenga 18.00; Trener Merethe Fartslek med intervaller S1 4x 6 lavarbeide + 3 løping (saksehopp-sidelavg-keessie-kontrollhopp-tutti

Detaljer

Fast-track revisjonskirurgi i hofte- og kneledd; Resultater fra Kvalitetsregisteret

Fast-track revisjonskirurgi i hofte- og kneledd; Resultater fra Kvalitetsregisteret Fast-track revisjonskirurgi i hofte- og kneledd; Resultater fra Kvalitetsregisteret Otto Schnell Husby, Dr. med., Seksjonsoverlege Proteseseksjonen, St.Olavs Hospital 1 Fast-track bygger på Lean Principles

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Prinsipper for spensttrening

Prinsipper for spensttrening Prinsipper for spensttrening Innledning Et høyt prestasjonsnivå innen friidrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens primære mål for idrettsutøvere og trenere er at treningen

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten Små i aktivitet Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Hvorfor er motorikk viktig i barnehagen? Barns utvikling Kultur og samfunn i konstant

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Sammenheng mellom smerte og styrke, funksjon og livskvalitet for pasienter med bruskskader i knær

Sammenheng mellom smerte og styrke, funksjon og livskvalitet for pasienter med bruskskader i knær k Patrick Jensen Sammenheng mellom smerte og styrke, funksjon og livskvalitet for pasienter med bruskskader i knær en analyse av et spesialdesignet rehabiliteringsprogram for fokale bruskskader Masteroppgave

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg 1.trinn stabilitet og balanse Periode 2, uke 2 Stiv heks Stasjonstrening

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no Lagtrening for håndballag www.osloidrettssenter.no Tren med ditt håndballag på Oslo Idrettssenter Oslo Idrettssenter (OIS) er et unikt treningssenter, der prestasjon står i fokus. Vi har spesialisert oss

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer