Økologisk Ku-Komfort

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økologisk Ku-Komfort"

Transkript

1 Foto: Ellen Kristin Syrstad Veileder til: Økologisk Ku-Komfort et rådgivingstilbud på velferd i økologisk melkeproduksjon av Lise Grøva, Britt I.F. Henriksen og Camilla Kielland

2 2

3 Innhold 1 Innledning og formål Oppbygging av Økologisk Ku-Komfort Sjekklister Rådgivingsbesøk Rapporter Grupperådgivingsmøter Sertifikat / bevis Sjekklister Del A Driftssystem A1 Spørsmål til gårdbruker A2 Fôringsstrategi A3 Systembeskrivelse A4 Beite Del B Atferd B1 Menneske-dyr-forhold: Unnvikelsestest og stereotypi B2 Atferd under melking B3 Reise-seg atferd Del C Individuelle dyret C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr, kviger og okser) C2 Holdvurderingsskjema Del D Hygiene og miljø D1 Hygiene og kvalitet D2 Miljø Del E Kalv og Ungdyr E1 Oversikt og fôring E2 Fôringsstrategi E3 Atferd enkeltboks E4 Atferd fellesbinge E5 Systembeskrivelse Huskelister Huskeliste rådgivingsbesøk Huskeliste rådgivingsbesøk

4 1 Innledning og formål Dette er en veileder som beskriver rådgivingsopplegget Økologisk Ku-Komfort - et rådgivingsopplegg på velferd i økologisk melkeproduksjon. Formålet med rådgiving på velferd er å sette fokus på dyrenes velferd. Det skal åpne for en fruktbar diskusjon mellom gårdbruker og hans rådgivere, og bidra til å konkretisere tanker rundt velferd. Rådgivingsopplegget gir mulighet for å vurdere fremgang på dyrevelferd. Hovedmålsetningen med utvikling av dette rådgivingsopplegget har vært å: Utvikle og etablere et varig rådgivingstilbud til husdyrbrukere for å sikre et høyt nivå på dyras helse og velferd i økologisk melkeproduksjon. Rådgivingsopplegget er utviklet av Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) i samarbeid med Norges Veterinærhøyskole (NVH), TINE produsentrådgiving, veterinærer og gårdbrukere. Det har også vært samarbeid med Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) samt Dansk Jordbrugsforskning (DJF) v/forsker Tine Rousing. Utviklingen av rådgivingsopplegget er finansiert av Statens Landbruksforvaltning (SLF) gjennom et treårig prosjekt ( ). Bilder og illustrasjoner fra University of Bristol er brukt med tillatelse 4

5 2 Oppbygging av Økologisk Ku-Komfort Rådgivingsopplegget Økologisk Ku-Komfort er bygd opp som følger: Sjekklister: Sjekklistene er et hjelpemiddel som rådgivere skal bruke for å vurdere dyrevelferd i besetningen. Rådgivingsbesøk 1: To rådgivere besøker gården under et fjøsstell, i innefôringssesongen. Rådgiverne skal vurdere dyrevelferd ut fra egen kunnskap, ved hjelp av sjekklister og i dialog med gårdbrukeren. Rapport 1: På bakgrunn av Rådgivingsbesøk 1 skal det skrives en rapport hvor status og råd i forhold til dyrevelferd og produksjon på gården beskrives. Konkrete tiltak foreslås. Grupperådgivingsmøter: Grupperådgivingsmøtene består av et kort faglig innlegg om et valgt tema (for eksempel velferd på kalv) og mest tid til dialog mellom gårdbrukerne om aktuelle temaet i forhold til egen drift. Rådgivingsbesøk 2: En av rådgiverne fra Rådgivingsbesøk 1 besøker gården under et fjøsstell omtrent et halvt år etter og helst i beitesesongen. Rådgiveren vurderer dyrevelferd spesielt i forhold til beitesesongen, og følger opp og evaluerer tiltak foreslått i Rapport 1. Rapport 2: På bakgrunn av Rådgivingsbesøk 2 skal det skrives en rapport hvor status og effekt av tiltak foreslått i Rapport 1 beskrives. Nye konkrete tiltak foreslås. Alt etter behov og ønske fra gårdbrukerne så kan rådgivingsopplegget følges opp med for eksempel årlige rådgivingsbesøk og jevnlige grupperådgivingsmøter. 2.1 Sjekklister Sjekklistene brukes av rådgiverne som et hjelpemiddel for å vurdere dyrevelferd i besetningen. Sjekklistene er bygd opp av følgende registreringsskjema: Melkekyr, kviger og okser A. Driftssystem A1 Spørreskjema til gårdbruker A2 Fôringsstrategi A3 Systembeskrivelse (båsfjøs / løsdrift) B. Atferd B1 Menneske dyr forhold (dyr oppbundet på bås / unnvikelsestest) B2 Atferd under melking B3 Reise-seg atferd C. Individobservasjoner C1 Generell inntrykk av besetningen (kyr, kviger og okser) C2 Holdvurderingsskjema D. Hygiene og miljø D1 Hygiene og kvalitet D2 Miljø Kalv og ungdyr E1 E2 E3 E4 E5 Oversikt og fôring Fôringsstrategi Atferd kalv i enkeltboks Atferd dyr i fellesbinge Systembeskrivelse kalv og ungdyr Beskrivelse av parametrene i sjekklisten følger i kapitel 3 Veiledning til sjekklister. 5

6 2.2 Rådgivingsbesøk Det skal gjennomføres to rådgivingsbesøk i form av gårdsbesøk i løpet av ett år. Rådgivingsbesøket må planlegges sammen med gårdbrukeren. Dette er nødvendig da det er store forskjeller mellom ulike gårdsbruk i rutiner og rekkefølge på arbeidsoppgaver. Generelle råd ved Rådgivingsbesøk gå rolig inn i de ulike rommene beveg deg sakte under hele besøket unngå brå bevegelser unngå bruk av for streke farger (gule veterinær- støvler egner seg ikke, overtrekks sko av plastikk er også uegnet p.g.a. for mye (og ukjent) støy) unngå sterk parfyme Rådgivingsbesøk 1 To rådgivere besøker gården under et fjøsstell. Besøket skal gjennomføres i innefôringsperioden, og innefôringsperioden skal ha vart i minst en måned. De to rådgiverne skal inneha spesialkompetanse på dyrevelferd, økologisk landbruk og bruk av sjekklistene, samt at den ene skal ha veterinærkompetanse (V) og den andre skal ha kompetanse som produksjonsrådgiver (R) (f.eks TINErådgiver). Denne sammensetningen av kompetanse er viktig for å få en helhetlig vurdering av velferd. Rådgiverne skal vurdere dyrevelferd ved hjelp av sjekklister, ut fra egen kunnskap, og i dialog med gårdbrukeren. Tidsbruken på Rådgivingsbesøk 1 er beregnet til mellom 3 ½ - 4 timer. I tabellen 1 er Type registreringer, tidspunkt i løpet av besøket, varighet og rådgiver beskrevet (V=veterinær, R=produksjonsrådgiver, G=gårdbruker). Tabell 1 Type registreringer Tidspunkt Ca. varighet Tilstede Del A (unntatt A4 Beite) før og under fjøsstell ½ time inne ½ time i fjøs V, R og G V eller R med G Del B 1 time V eller R med G B1 Før eller > ½ t etter fôring B2 Under melking B3 Før fjøsstell evt. på egnet tidspunkt etter avtale m gårdbruker Del C Etter avtale med gårdbruker ½ time V eller R Del D Vurderes ved besøket ½ time V eller R Kalv Etter avtale med gårdbruker 1 time V eller R Rådgivingsbesøk 2 En av rådgiverne fra Rådgivingsbesøk 1 besøker gården under et fjøsstell. Gårdbrukeren kan bestemme hvilken rådgiver han ønsker besøk av. Dette rådgivingsbesøket bør foregå omtrent et ½ år etter Rådgivingsbesøk 1, og i beitesesongen. Rådgiveren vurderer dyrevelferd spesielt i forhold til beitesesongen, og følger opp og evaluerer tiltak foreslått i Rapport 1 etter Rådgivingsbesøk 1. Tabell 2 Registreringstype Tidspunkt Ca. varighet Tilstede Del A: Driftsresultater og ½ time før melking ½ time V eller R beite vurdering Del B Se tabell 1 1 time V eller R med G Del C Etter avtale med gårdbruker ½ time V eller R Del D: hygiene og kvalitet Vurderes ved besøket 15 min V eller R Kalv Etter avtale med gårdbruker ½ time V eller R 6

7 Huskeliste for Rådgivingsbesøk Det er utarbeidet en huskeliste for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid i forhold til Rådgivingsbesøkene: Huskeliste for rådgivingsbesøk 1 og Huskeliste for rådgivingsbesøk 2. Disse listene er vedlagt denne veilederen, men er også inkludert som egen arkfane i Excellfilen med Sjekklistene. Det er viktig at besøket forberedes slik at selve besøket blir mest mulig effektivt og at vurderingen blir mest mulig standardisert. Dette for å kunne sammenligne besetninger. 2.3 Rapporter Etter Rådgivingsbesøk skal det utarbeides en skriftlig rapport fra rådgiverne til gårdbrukeren. Rapporten skal inneholde status for dyrevelferd og forslag til kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre dyrevelferden. Nødvendighet av tiltak umiddelbart og på lang sikt skal spesifiseres. Mal for Rapport følger Exelfilen med Sjekklister. 2.4 Grupperådgivingsmøter En gruppe på ca. 3 7 gårdbrukere som er med på rådgivingsopplegget Økologisk Ku-Komfort får tilbud om to eller flere grupperådgivingsmøter i løpet av det første året. Disse møtene bør gjennomføres etter Rådgivingsbesøk 1. Grupperådgivingsmøtene består av et kort faglig innlegg om et valgt tema (for eksempel kalvestell) og mest tid til dialog mellom gårdbrukerne om temaet i forhold til egen drift. Målet er at gårdbrukerne skal motivere og gi hverandre råd. Grupperådgivingsmøtene gjennomføres som et 2-3 timers møte, og kan være enten på formiddag (mellom fjøsstellet) eller på kveldstid. 2.5 Sertifikat / bevis Gjennomført rådgivingsopplegg skal kunne gi gårdbrukeren et sertifikat / bevis. Forslag til et slikt sertifikat / bevis følger i Exelfilen med Sjekklister. 7

8 3 Veiledning til sjekklister Her følger en forklaring og beskrivelse av parametrene som skal registreres ved hjelp av sjekklistene for å vurdere dyrevelferd (Excel fil). Hvert Excel ark omhandler et tema, og det skal utføres en vurdering: Bra, middels eller dårlig for hvert tema. Denne vurderingen er delvis en subjektiv vurdering av rådgiveren basert på registreringene. Det står i forklaringen hva som ansees som god, middels eller dårlig. Vurderingene blir sammenstilt på et eget ark som kan skrives ut som et sertifikat / bevis. I Excel filen er det, for enkelte tema, muligheter for at vurderingen utføres automatisk. Registreringene må i så fall fylles inn i Excel arket. Der det er behov for en klargjøring av parametrene i sjekklisten så blir det utdypet under avsnittet Klargjøring der dette er aktuelt. 3.1 Del A Driftssystem Det er viktig å få kartlagt driftssystemet for å forstå årsakssammenhenger i forhold til dyrevelferd. Spørsmål om målsetning, helsestatus, drift, fôringsstrategi, systembeskrivelse (innredning mv) og forhold ved beite inngår i denne delen. Listene baserer seg på at man kan svare på det meste ved å sette kryss, og med noe plass for utfyllende informasjon. Noen spørsmål er ment som bevisstgjøring av gårdbrukeren om visse tema, som for eksempel: Er du medlem av Aktiv Helsetjeneste for Storfe? Andre detaljerte spørsmål er med for å standardisere rådgivningsopplegget, slik at gjennomføringen blir mest mulig likt gjennomført av forskjellige rådgivere. Dette vil senere være til nytte dersom man ønsker å sammenligne de vurderinger mellom ulike gårdsbruk A1 Spørsmål til gårdbruker Målsetting Funksjonen er å kartlegge hva slags målsetting gårdbrukeren har med driften av gården. Her er det ikke viktig hva gårdbrukeren svarer, men det er viktig at han svarer og at svarene viser en bevist holdning til målsetning. Det er viktig at hovedmålsetningen med driften blir diskutert. Dette øker bevisstheten av hvorfor gårdbrukeren driver og hvor han vil i fremtiden. Svaret og holdningen til gårdbrukeren har senere innflytelse på typen råd som blir gitt. Klargjøring: Har du utdannelse i hold av dyr?: Med utdannelse menes formell skolegang med godkjent kursbevis. Helsestatus (og driftsresultater) Rådgivning i en besetning hvor det drives med produksjon, må inneholde en diskusjon om driftsresultater. Selv om god dyrevelferd ikke skal kobles til høy produksjon, så viser undersøkelser at produksjonen øker ved bedre dyrevelferd. Data på helsestatus er viktig å synliggjøre. God helsestatus er en viktig del av god dyrevelferd. Denne delen av skjema brukes til å diskutere helsestatus i sammenheng med driftsresultater, og for å se sterke og svake punkter i besetningen. Det er viktig å diskutere samt notere hvilke målsetninger gårdbrukeren har. Det er viktig å sette opp reelle mål, og at det blir uttrykt når målet skal oppnås. Dette kan for eksempel være til neste besøk, eller ved neste årsutskrift. Drift For å få en oversikt over besetningen fylles det ut informasjon om driften: Hvor mange kyr, bruk av gårdsokse, fostermor etc. Dette fylles inn ved første rådgivingsbesøk. Ved senere besøk skal denne informasjonen være tilgjengelig slik at rådgiver(e), evt. i samarbeid med andre, kan gjøre en god gjennomgang av besøket. Oversikt over driftsystemet er viktig å ha i forhold til rådgivning. Det er lagt inn spørsmål som ikke har til hensikt å få et svar, men å bevisstgjøre gårdbrukeren. F.eks spørsmålet: Følger du Godt Jur - plakaten? Ved å stille dette spørsmålet blir gårdbrukeren gjort oppmerksom at den finnes, samtidig som man kan starte en diskusjon av viktigheten av faste 8

9 rutiner. Spesielt ved bruk av forskjellige avløsere, kan det være viktig å påpeke at det finnes en slik plakat som bør følges. Klargjøring: Gjør du rutinemessig holdvurdering av dyra?: Med holdvurdering menes en vurdering av dyrene ved bruk av GENO sitt Holdvurderigsskjema for NRF-kyr, og at holdet blir notert skriftlig. Bonden bør få utdelt dette skjema (kan bestilles hos GENO). Gjennomfører du regelmessig klauvkontroll?: Med klauvkontroll menes at klauvene vurderes (vinkel og lengde) og at evt. lange klauver blir beskjært. Det er viktig at lange klauver blir beskjært raskt, uten at kua må gå lenge med lange klauver. Med regelmessig menes her minst to ganger per år. Vurdering av A1 Spørsmål til gårdbruker Bra: En bevist positiv holdning til drift og mål, og helsestatus over landsgjennomsnitt. Middels: En bevist holdning til drift og mål og helsestatus på landsgjennomsnitt. Dårlig: Uklar målsetning og mangler med driften, helsestatus under landsgjennomsnitt A2 Fôringsstrategi Kartlegging av fôringen gjøres for å få en oversikt over fôringspraksis i besetningen. Det er ikke snakk om en fullstendig fôringsutreding, men å få informasjon for å forstå gårdbrukers bevissthet i forhold til fôring. Mesteparten av kartleggingen kan gjøres før man går inn i fjøset, og et av målene med dette skjema er at en kan diskutere fôring og få et bilde av årsakssammenhenger der fôring kan være et element. Fokus på at det er positivt med fri fôrtilgang og mineraltilskudd er viktig. Det er viktig å observere faktisk fôrtilgang i fjøset. Klargjøring: Fri tilgang inne (på grovfôr): Med fri tildeling (appetittfôring) så menes det at det til en hver tid skal være fôrrester på fôrbrettet. Det er ikke nok at bonden svarer ja på spørsmål om fri tilgang på fôr. Dette skal observeres visuelt på besøket. Begrepet fri fôring / appetittfôring blir ofte misforstått og gårdbrukeren tror han tilbyr fri tilgang på fôr, selv når fôrbrettet blir så å si tomt. Et fôrbrett som lett kan kostes med et par drag med kosten er ikke fri fôrtilgang / appetittfôring. Den subjektive vurderingen av grovfôret er også viktig. Kvalitet av fôr: Kvalitet på fôr som ligger fremme: Lukt, struktur og fuktighet. Det skal gjøres en subjektiv, visuell vurdering av grovfôret som brukes på besøkstidspunktet. En praktisk vurdering av grovfôret innebærer: Lukt: Svak, lett syrlig lukt tyder på god surfôrkvalitet. Farge: Fargen på vellykket surfôr skal være lys olivengrønn, mørk farge kan komme av høy temperatur under gjæringen, høy N-gjødsling eller høyt kløverinnhold. Er mørkfargen resultat av høy gjæringstemperatur er dette en alvorlig kvalitetsfeil. Slikt mørkt surfôr har ofte også høyt ammoniakkinnhold. Struktur: Etter vellykket ensilering vil plantene holde på den opprinnelige strukturen. Smuldrende, mørkt surfôr tyder på varm gjæring og dårlig kvalitet. Bladene løsner lett fra stengelen. Vassen masse som gir lett etter for trykk, har manglende spenst og hvor avtrykket blir stående skyldes lufttilgang og uheldige komposterings-prosesser. Mugg: Mugg forekommer bare der det er/har vært luft-tilgang. I sterkt fortørka surfôr i rundballer er det ofte nok luft til at vi får mugg selv om plasten er tett. Mineraltilskudd ku, kvige og okse: Bruk av mineraltilskudd anbefales for alle dyr. Det er spesielt viktig for dyr som kun får hjemmeavlet fôr, eller ved mindre enn 2 kg kraftfôr. Vurdering av A2 Fôringsstrategi Bra: Fri fôrtilgang og mineraltilskudd til alle dyr, samt god oversikt over fôring til alle dyr og fôrkvalitet. Middels: God fôrtilgang, mineralttilskudd eller kraftfôr til alle dyr, samt oversikt over fôring til alle dyr. Dårlig: Begrenset fôrtilgang, mangelfull mineralfôring, og/eller manglende oversikt over fôring. 9

10 3.1.3 A3 Systembeskrivelse I en besetning er det en sammenheng mellom selve oppbyggingen av fjøset (systembeskrivelse) og driften av besetningen. Det blir umulig å gi en god vurdering av velferden ved å bare se på driftsystemet, uten å se på systembeskrivelsen. Ved å ta med systembeskrivelse, kan en også avdekke årsaker til dårlig velferd. Skjema er basert på at forskrifter, øko-regler og anbefalinger blir fulgt. Ut fra disse målingene, blir det gitt en vurdering om registreringen er dårligere, lik eller bedre enn det som er pålagt/anbefalt. Utfylling av dette skjema er tidskrevende, og det er mulig at gårdbrukeren selv kan fylle ut denne delen. Klargjøring: Spørsmål om vann: Det er viktig at alle dyr har tilgang til rikelig med drikkevann 24t i døgnet. For melkekyr skal vannstrømmen være minst 10 liter / minutt. Det er viktig at drikkekar er flate og brede med en god vannstrøm som ikke forårsaker for mye turbulens i vannet. Kyr drikker ved å suge opp vann, ikke ved å slikke det til seg. Alle dyr skal ha uforstyrret tilgang på vann. Liggeunderlag: Forskriften krever mykt og tett underlag til alle kyr og kviger som har mindre enn 2 mnd igjen før kalving. Mykheten bør ligge mellom mm nedsynking i løsdrift. Liggeunderlag beregnet til båsfjøs bør ligge rundt 16 mm. Underlag i båsfjøs kan ikke være så mjuke som underlag i løsdriftfjøs. Dette for at kua skal ha et stabilt underlag når hun står. I båsfjøs anbefales matter med knotter under, porøse/lette gummimatter eller helst to-lags matter. I løsdriftsfjøs anbefales porøse/lette gummimatter, to-lags matter eller aller helst madrass. Vurdering av A3 Systembeskrivelse Bra: Alle forskrifter og anbefalinger er oppfylt, samt at syke dyr har spesielt gode forhold. Middels: Alle forskrifter er oppfylt. Dårlig: Mangler i forhold til oppfylling av forskrifter A4 Beite Her skal det foretas en subjektiv vurdering av forhold ved beite. Dersom det er innefôringssesong ved besøket skal denne delen fylles ut ved å intervjue gårdbrukeren. Vurdering av A4 Beite Bra: Bra forhold på alle punkt. Middels: Akseptable forhold på alle punkt. Dårlig: Mangler på ett eller flere forhold ved beite. 10

11 3.2 Del B Atferd Menneske-dyr-forholdet dvs dyras tiltro/trygghet til mennesker, har stor betydning for atferd, velferd og produksjon. Genetisk disponering, innredning i fjøset samt kvalitet og kvantitet av kontakt mellom menneske og dyr er faktorer som påvirker forholdet mellom menneske og dyr. Dersom menneske-dyr-forholdet er belastet vil dyra føle ubehag eller frykt ved kontakt med mennesket. Det er utviklet ulike tester for å vurdere menneske-dyr-forholdet. Atferdsregistreringene som blir gjort i dette rådgivingsopplegget er en Unnvikelses test (en test for løsdrift og en annen for båsfjøs), atferd under melking og reise-seg-atferd B1 Menneske-dyr-forhold: Unnvikelsestest og stereotypi Unnvikelsestesten (Avoidance-test) er en test der en observerer dyret sin reaksjon på en person som sakte nærmer seg for deretter å prøve å ta på dyret. Denne testen er forskjellig fra båsfjøs til løsdrift. Minst 10 dyr, eller minst 50 % av melkekyrne testes. Rådgiver er testperson. Unnvikelsestest - Båsfjøs Testen kan gjøres når som helst unntatt rett etter utfôring. Da er dyrene mest motivert for å spise. Testpersonen går rolig bort og stiller seg foran dyret med armene ned, langs siden. Testen starter i det øyeblikk personen står stille (stoppeur startes = tid 0). Etter 10 og 20 sekunder registreres dyrets plassering. Etter 20 sekunder rekker testpersonen hånden frem og forsøker forsiktig å berøre dyret. Det registreres om dyret aksepterer berøring (står stille eller søker fremover), eller om dyret forsøker å unngå berøringen etter følgene gruppering: Gruppe 1: Hodet bak fôrhekk, kjetting utstrakt og hodet vendt vekk. Gruppe 2: Hodet bak fôrhekk og kjetting utstrakt. Gruppe 3: Hodet bak fôrhekk. Gruppe 4: Hodet foran fôrhekk. Gruppe 5: Fysisk kontakt. Testrekkefølgen tilrettelegges slik at nabodyr ikke testes umiddelbart etter hverandre. Om hodet er bak/foran fôrhekk bestemmes ut fra om kuas øyne er bak eller foran fôrhekken. Ta gjerne annen hvert dyr. Denne testen er en justert versjon av Unnvikelsestesten for bruk i løsdrift, og den er ikke verifisert. Unnvikelsestest - Løsdrift I et løsdriftssystem blir et tilfeldig utvalg av melkekyr testet for unnvikelsesreaksjoner overfor testperson som nærmer seg. Testpersonen nærmer seg kua på en standardisert måte. Dvs mer eller mindre direkte forfra, går sakte (ca. ett steg per sekund), ser mot kua uten å stirre den i øynene, holder armene langs siden. Testpersonen stopper, uten å snakke, ca 1-1 ½ m fra kua. Testperson venter til den aktuelle kua ser mot ham. Testperson strekker den ene hånden frem. Etter ca 10 sekunder skal testperson prøve å berøre nakken til kua. Testen avsluttes hvis/når kua trekker seg tilbake (tar noen steg tilbake). Kuas atferd registreres i følge nedenfor beskrevet grupper (dvs ifølge tid for unnvikelse etter avstand testperson ku, eller at kua godtar testpersonen som nærmer seg, eller ingen unnvikelse. Gruppe 1: Kua unnviker testpersonen ved en avstand store enn 2 m. Gruppe 2: Kua trekker seg tilbake fra testpersonen ved en avstand på 1,5 2 m. Gruppe 3: Kua unnviker testpersonen ved en avstand på mindre enn 1,5 m, men unngår testpersonen når han strekker ut hånden etter å ha stoppet i en avstand på 1 m. Gruppe 4: Kua godtar at testpersonen strekker ut hånden, men vil ikke bli berørt. Gruppe 5: Kua godtar berøring. Justert til norske forhold etter (Rousing and Waiblinger, 2004). Stereotypi Dyrene skal observeres i fem minutter etter utfôring for å observere stereotypisk atferd som for eksempel tungerulling. Det kan være vanskelig å fange opp stereotypisk atferd under et enkelt 11

12 fjøsbesøk. Det er viktig at gårdbrukeren får informasjon om stereotypisk atferd slik at han kan være oppmerksom på dette selv. Vurdering av B1 Unnvikelsestest Bra: Fravær av stereotypi og mer enn 50% av testede dyr i kategori 5. Middels: Fravær av stereotypi og mer enn 50% av testede dyr i kategori 3-5. Dårlig: Observasjon av stereotyp atferd og/eller mer enn 50% av testede dyr i kategori B2 Atferd under melking Melkingen er en rutinemessig aktivitet som gjentas hver dag. Det er derfor viktig at melkingen ikke oppleves som ubehagelig og dermed som en stress-situasjon for kyrne. For å registrere ubehag/stress blir dyrets atferd i forbindelse med melking registrert. Atferd som registreres er avvergingsatferd som tripping, unnvikelse, gjødsler/urinerer, spark, halepisk, avspark av melkemaskinen. Årsaken til slik atferd kan være sosialt stress knyttet til opphold på oppsamlingsplass (løsdrift) eller luftegård før melking, ubehag ved selve melkingen eller utrygghet/frykt for melkeren. For å utføre registreringer av dyrets atferd under melking er det viktig at besøket planlegges godt. Det er viktig å få med seg alt som skjer før og etter melkingen. Det er viktig at testperson forholder seg helt i ro slik at kyrnes atferd ikke påvirkes av testperson. Testen gir oss informasjon om individet sin atferd, men det danner også et bilde av flokken som helhet. Testen gir et godt uttrykk for dyrevelferd på gården. Resultatene fra denne testen gir mulighet for å sammenlikne mellom bruk. Vurdering av B2 Atferd under melking Bra: Mindre enn 30% av kyrne viser avvergingsatferd (tripping, unnvikelse etc.) en eller flere ganger. Middels: Mellom 30-50% av kyrne viser avvergingsatferd en eller flere ganger. Dårlig: Over 50% av kyrne viser avvergingsatferd en eller flere ganger B3 Reise-seg atferd Det er en utfordring å være i fjøset på et tidspunkt som gjør at man får registrert reise-seg atferd. Det er viktig å avtale med gårdbrukeren på forhand av besøket hvordan og når dette skal observeres. Det kan fungere godt å observere dette i god tid før normal fjøstid, altså når dyrene fortsatt ligger. Nedenfor er forklaring på reise-seg score og illustrasjoner på reise-seg atferd. 1 Lette og glidende bevegelser i en normal rekkefølge 2 Kort pause på knærne, normal rekkefølge 3 Lang pause på knærne, normal rekkefølge 4 Lang pause på knærne og vansker med å reise seg, dvs, kaster med kroppen, snur hodet sidevegs, bøyer kroppen og har vansker med å reise seg. 5 Unormal oppførsel, ingen tegn til normal reisnings rekkefølge, dvs. reiser seg med forbeina først. Normale bevegelser ved reise-seg atferd 2004 University of Bristol 12

13 Illustrasjon av plassbehov ved normal reise-seg atferd 2004 University of Bristol Sitte indikerer alvorlig restriksjon i reise-seg atferd 2004 University of Bristol Stall-Standing-Index Denne registreres kun i løsdriftsfjøs. Stall-Standing-Index (Cook, N. B. 2002) er et hjelpemiddel for å vurdere kvaliteten på liggebåsene og/eller om dyr har beinproblemer. Testen gjennomføres ved å telle antall kyr som står i liggebåsene, delt på det totale antall kyr som befant seg i liggebåsene (både liggende og stående) og multiplisere med hundre. Målsetningen er at dette tallet skal være under 15 %. Vurdering av B3 Reise-seg atferd Bra: Stall-Standing-Index < 15%, reise-seg score hos alle dyr på 1 2. Middels: Stall-Standing-Index mellom 10-20%, alle dyr med reise-seg score 3 eller bedre, og maks 10% med reise-seg score 3. Dårlig: Stall-Standing-Index > 15%, reise-seg score på 4 eller 5 hos ett eller flere dyr, > 10% med reise-seg score 3. 13

14 3.3 Del C Individuelle dyret Det er lagt vekt på viktigheten av å ha fokus på individet sin egenverdi. Selv om dyrevelferden i besetningen, sett under ett vurderes som bra, så er det viktig at velferden til enkeltindivid blir vurdert C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr, kviger og okser) Her utføres en individuell vurdering av alle kyr, kviger og okser. Holdpoeng, jur, helvelse i ledd, tilgrising, hudskader, atferd, klauver, avføring, luftveier og vomfylling vurderes på individnivå. Listen er basert på at det settes kryss ut ifra hva en registrerer på de ulike parametrene. Denne vurderingen danner også et bilde av besetningen som helhet. Individregistreringene vil både gi uttrykk for feil i driftssystemet og være et godt utgangspunkt for rådgiving. Klauv-vurdering og skjevhet i juret er eksempel på parametere som kan uttrykke mangler i driftssystemet. Holdvurdering er viktig i rådgivningsøyemed, og burde utføres med jevne mellomrom. Det vil være tidsbesparende at laktasjonsdag er ført inn i skjema på forhånd. Nedenfor følger en klargjøring av noen av parametrene som skal vurderes. Klargjøring: Holdpoeng: Holdet skal vurderes ved bruk av GENO sitt Holdvurderingsskjema for NRF-kyr, se nedenfor. Der det er andre raser enn NRF (slik som Jersey, Fjorfe mv) så må holdvurderingen ta høyde for rasevariasjoner. Holdet på hver enkelt ku skal vurderes. Et riktig hold er viktig, spesielt i økologisk landbruk, hvor grovfôropptak og forebyggende helsearbeid er sentralt. Et riktig hold i forhold til laktasjonskurve er viktig for å forebygge produksjonsrelaterte sykdommer. For feite kyr, spesielt rundt kalving, kan utvikle ketose og er mer utsatt for både mjølkefeber, mastitt, halthet, fruktbarhetsproblemer og kalvingsvansker. Det er heller ikke økonomisk å overfôre. Se vedlegg: Holdvurdering av NRF-kyr, av GENO. Jur: Skjevhet i jur registreres. Skjevheter i jur kan ha mange årsaker, men driftssystemet bør sees nærmere på dersom det er gjennomgående skjevheter i deler av besetningen. Jurets form betyr også mye for hvor lett juret blir utsatt for skader. Hevelse i ledd: Hevelse i ledd skal registreres og om det er i ett eller flere ledd. Hevelser i ledd er ofte et uttrykk for uheldige forhold i driftsopplegget, og spesielt at liggearealet ikke er komfortabelt nok. Hevelse i ledd henger også sammen med halthet. Nedenfor er hevelser i haseleddet illustrert. Ved vurdering av hevelse skal hevelser som er synlige på ca to meters avstand registreres. I et normalt haseledd vil alle anatomiske strukturer (bein, sener) være tydelige. tydelig hevelse i begge haser hevelse i ytre del av hase hevelse i indre del av hase 2004 University of Bristol Tilgrising: Skitne dyr skal registreres. Skitten hud gir irritert hud og gode forhold for utvendige parasitter (ektoparasitter). Skitne dyr kan indikere et skittent liggeareal, mangel på børsting, diaré el.l. Små områder med fersk skitt på sidene til dyret kan være vanskelig å unngå, men større områder og spesielt hard gammel møkk indikerer et problem. Ren side, bakpart og jur på kua er en god indikator for positiv helse. Nedenfor er de ulike delene på kroppen illustrert. 14

15 2004 University of Bristol Grad av tilgrising av dyret er delt inn i tre ulike kategorier: lite, noe og mye. Noe tilgrising vurderes å være tilgrisinger med fersk eller gammel møkk/jord som er omtrent på størrelse med ei handflate (10x15cm), og/eller vag tilgrising av hele siden, bakparten eller juret. Lite tilgrising er dyr som er mindre tilgriset enn beskrevet overfor. Mye tilgriset er dyr som er mer tilgriset enn beskrevet overfor. Nedenfor er illustrasjoner på dyr som er skitne University of Bristol Hudskader: Hudskader på nakke, skulder, kne, hase, hofte, halebein, ribbein og rygg skal observeres. Hudskader indikerer mangler ved miljøet / oppstalling. Illustrasjon av skader på ulike kroppsdeler sees nedenfor University of Bristol 15

16 2004 University of Bristol Atferd: Inntrykk av individenes atferd i forhold til om de er urolig eller rolig registreres. Klauver: Lange klauver kan føre til ubehag og smerte ved gange og fører ofte til halthet. Regelmessig kauvstell er avgjørende for å unngå halthet. Ubehag hos kua og halthet er også kostbart for gårdbrukeren i form av redusert ytelse, fruktbarhet og tidsbruk. Klauvene vurderes i kategoriene: Bra, noe forvokst og forvikste klauver. Forvokste klauver de overlapper i midten University of Bristol Alvorlig forvokste klauver. Avføring: Tynn, middels eller fast avføring registreres på de dyrene hvor dette lar seg gjøre. Tynn avføring bør ikke forekomme over lengre tid. 16

17 Luftveiene: Det registreres dersom man observerer snørr og hoste på dyr. Dette kan indikere at dyret har en infeksjon, lungeorm eller irritasjon forårsaket av dårlig luft kvalitet. Vurdering av C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr, kviger og okser) Bra: Ingen individer med anmerkninger som indikerer dårlig dyrevelferd. Middels: Ingen individer med alvorlige anmerkninger i forhold til dyrevelferd, og maks to dyr med anmerkninger i forhold til dyrevelferd. Dårlig: Flere enn to dyr med anmerkninger i forhold til dyrevelferd, C2 Holdvurderingsskjema Informasjon om hold og laktasjonsdag lastes automatisk inn for å illustrere hvordan dyrene ligger an i forhold til optimal holdvurdering. Vurdering av C2 Holdvurderingskjema Bra: Alle dyr i riktig hold i forhold til laktasjonskurve Middels: Hovedsakelig riktig hold på alle dyr og ingen dyr som er for tynne. Dårlig: Flere enn ett dyr utenom optimal holdkurve. 17

18 3.4 Del D Hygiene og miljø Hygiene og miljø registreringene burde utføres ved innefôring, og helst på et tidspunkt der forholdene for miljø og hygiene er på sitt mest utfordrende. Det er viktig å observere utfordringene med miljø og hygiene på tidspunkt hvor de oppstår. Ett av besøkene på gården bør foregå når dyrene står på innefôring og det er vintersesong. Det er viktig å få avdekket uheldige forhold. For å kunne gi råd om forbedring, kan det være nødvendig med en grundigere utredning av evt. en hygiene teknikker D1 Hygiene og kvalitet Her foretas en subjektiv vurdering av kvalitet og hygiene i ulike deler av fjøset. Vurdering av D1 Hygiene og kvalitet Bra: Bra kvalitet og bra hygiene på de fleste punkt Middels: Bra eller middels kvalitet og hygiene på alle punkt Dårlig: Dårlig kvalitet eller hygiene på ett eller flere punkt D2 Miljø Her foretas miljøregistreringer av temperatur, gasser, lys, lufthastighet, luftfuktighet, lufttransport og flueforekomst. Trekk på dyr er en viktig del av registreringene her, og illustreres godt med bruk av røyk. For å kunne gjennomføre miljøregistreringene, trenger man en miljø-koffert som inneholder følgende: Temperaturmåler Lufthastighetsmåler Luftfuktighetsmåler Lux måler Ampuller til måling av følgende gasser: o Ammoniakk o H2S o CO2 Røykapparat Vurdering av D2 Miljø Bra: Ingen dyr som står i uheldig trekk, og ellers gode miljø forhold. Middels: Ingen dyr som står i vesentlig uheldig trekk, og ellers forskriftsmessige miljøforhold. Dårlig: Dyr som står i uheldig trekk eller miljøforhold som avviker fra forskriften. 18

19 3.5 Del E Kalv og Ungdyr Sterke og sunne kalver og ungdyr utvikler seg til sterke og sunne kyr. Det er viktig at de ikke får noen knekk i oppveksten. Ved å gi kalvene en god start i livet ved å vokse opp i et sosialt miljø, ha en lunt, tørt og trekkfritt oppholdsplass, godt fôr og gode menneske-dyr-relasjoner, vil de ha et godt utgangspunkt for å bli ei god ku. Kalvene er ofte de mest forsømte dyrene i melkeproduksjon. Den nåværende verdien av en kalv er forholdsvis liten. Det er nettopp på grunn av dette at det er viktig å ha fokus på kalven sin velferd. Ingen dyregrupper skal oversees E1 Oversikt og fôring Her stilles spørsmål om driftsopplegget knyttet til kalving, forhold i binger, innendørs og utendørs forhold, handtering av syke dyr og helseregistreringer på individer. Det skal settes kryss i rubrikkene for Bra(Ja), Middels eller Dårlig (Nei). Klargjøring: Kalving: Det er viktig at kalvingsboksen er ren og at mulighet for tilsyn under kalving er god, og at det gis assistanse om nødvendig. Men dersom gårdbruker for ofte hjelper til under kalving så er dette uheldig, det øker blant annet risikoen for børbetennelse. Endret praksis og avlsstrategi kan være gode råd å gi. Sosial kontakt: Dersom gårdbruker har bevist kontakt med kalv så innebærer det kontakt utover for eksempel daglig rengjøring i bingen. Det er jevn størrelse i gruppen dersom dyrene ikke variere mer enn ca 1 mnd i alder. Innendørs: Kalvens fordøyelse er under utvikling og skal bli en god drøvtygger. Kalvekraftfôret har en annen proteinsammensetning og er vesentlig bedre egnet enn kukraftfôr. Fint høy, ikke for kraftig silo-fôring, gjerne ferskt gras, fri tilgang på rent vann, mineraltilskudd og smokkfôring på melk er positivt for kalven. Kalven skal ha ren, lun og trekkfri oppholdsplass, frisk luft, godt lys og god plass i bingen. Utendørs: Det er viktig at kalv og ungdyr kan overvåkes lett, har mulighet for skygge, ly og le og har slikkestein/mineraltilskudd, godt fôr og fri tilgang på rent vann. Viktig å være oppmerksom på sikring av vann i tørre perioder, tørr liggeplass i regnvær, tilleggsfôring om høsten når fôrkvaliteten da er vesentlig forringet. Syke dyr: Det er viktig at syke dyr blir tatt spesielt godt hand om, får ekstra godt tilsyn og at de får optimale oppstallingsforhold og stell. Syke dyr gjør valg som ikke nødvendigvis gagner sin egen tilstand. Individuelle vurderinger av kalv 0-6mnd og > 6mnd: Alle dyr vurderes og ørenummer på dyr som trenger inngrep noteres. Observasjon av tynne dyr og syke dyr innebærer at inngrep er nødvendig umiddelbart. Dyr skal heller ikke være tilgriset. Vurdering av E1 Oversikt og fôring Bra: Glansende, trivelige kalver i godt hold, og en bevist fokus på kalveholdet hos gårdbrukeren. Middels: Noen kritikkverdige forhold hos kalv, men gårdbrukeren har et bevist fokus på kalveholdet. Dårlig: Klaveholdet er kritikkverdig, ikke prioritert, og kalvene er utrivelige. 19

20 3.5.2 E2 Fôringsstrategi Kartlegging av fôring gjøres for å få en oversikt over fôringspraksis på kalv i besetningen. Det er viktig å få informasjon om fôringspraksis for å forstå gårdbrukerens bevissthet i forholdt til fôring. Klargjøring: Råmelksfôring: Det er svært viktig at kalven får i seg råmelk tidlig (innen 2 timer) og at man følger tilsyn med dette. Kalven bør få råmelk fra egen mor i fire døgn eller mer. Det er mest fysiologisk riktig for kalvene å drikke melk mange ganger i løpet døgnet. Minst tre tildelinger av melk må den ha. Det er viktig for kalvens fordøyelse og helse at melken har riktig temperatur (kroppstemperatur) ved tildeling. Melk er kalvens naturlige fôr i det første halve leveår. Gradvis vil kalven innta mer og mer av andre fôrmidler, men god tilgang på melk gir kalver som viser god trivsel. Råmelkshandtering: Å fôre kalvene direkte med fersk varm melk er absolutt å anbefale. Dette gjør at man sikrer at kalvene får riktig temperatur på melka og at man unngår uheldig bakterieoppblomstring. Ved oppbevaring og/eller syrning av melk så er det svært viktig at melken oppbevares slik at man unngår uheldige bakterier, samt at evt. syrning foregår riktig. Melkefôring: Kalvene skal drikke fra smokk til de er minst en måned gamle. I binger med 2-7 kalver anbefales melkebar. Mineraltilskudd anbefales. Vurdering av E2 Fôringsstrategi Bra: Ingen kritikkverdige forhold ved fôringen som påvirker dyrevelferden i besetningen. Middels: Ubetydelige kritikkverdige forhold ved fôringen som påvirker dyrevelferden i besetningen. Dårlig: Kritikkverdige forhold ved fôringen som påvirker dyrevelferden negativt i besetningen E3 Atferd enkeltboks Atferd til kalver i enkeltboks registreres. Her må rådgiver avtale med gårdbruker, slik at rådgiver er tilstede ved fôring. Under fôring skal testperson (som er rådgiver) stille seg opp foran kalven og registrere om kalven strekker seg tilbake eller ikke. Rett etter melkefôring skal suge- og slikkeatferd registreres. 15 min etter melkefôring utføres en frykttest hvor man tilnærmer seg kalven i et vist mønster og registrerer atferd. Suge- og slikkeatferd registreres nå også. Vurdering av E3 Atferd enkeltboks Bra: Tillitsfulle og rolige kalver med normal atferd. Middels: Normalt tillitsfulle kalver, suge- og slikkeatferd indikerer behov for forbedring. Dårlig: Sky kalver og/eller unormal suge- og slikkeatferd E4 Atferd fellesbinge Atferd til dyr i fellesbinge registreres. Gruppene kalver <6mnd i fellesbinge, kalver 6-12mnd og mnd skal observeres. Det utføres en menneske-dyr test i forbindelse med fôring. Fremgangsmåte er beskrevet i sjekklisten. Også her er rådgiver testperson. Det er viktig at dyrene er sultne før testen utføres, så rådgiver må gi beskjed om at dyrene ikke skal ha fått fôr de siste 2 timene før rådgivingsbesøket. Det er svært viktig å følge fremgangsmetoden til punkt å prikke for å sikre mulighet for sammenligning mellom besetninger og et entydig resultat. Suge- og slikkeatferd 15min etter fôring registreres. Atferd før du går ut av fjøset registreres også. Dette er liggeatferd og suge- og slikkeatferd. Vurdering av E4 Atferd fellesbinge Bra: Tillitsfulle dyr med normal atferd. Middels: Rolige dyr, ikke alvorlige avvik i suge- og slikkeatferd. Dårlig: Skvetne dyr og/eller unormal suge- og slikkeatferd. 20

21 3.5.5 E5 Systembeskrivelse Her skal det registreres at forskrifter, anbefalinger og øko-regler blir fulgt. Observasjonene som blir gjort vurderes så om de er lik, dårligere eller bedre enn det som kreves. Det er forholdsvis tidkrevende å registrere oppstallingsforhold ved ulike målinger. Det er viktig at alle dyr har god plass, en tørr og trekkfri oppholdsplass og fri tilgang på vann. Vurdering av E5 Systembeskrivelse Bra: Alle forskrifter og anbefalinger er oppfylt, samt at syke dyr har spesielt gode forhold. Middels: Alle forskrifter er oppfylt. Dårlig: Mangler i forhold til oppfylling av forskrifter. 21

22 22

23 4 Huskelister 4.1 Huskeliste rådgivingsbesøk 1 Produsent: Dato /tidspunkt første besøk: Antall bilag: Tilstede: Steg 1: Forberedelse til første besøk Kryss av: O Samle inn data fra: Helseutskrift Årsutskrift Periodeutskrift O Utstyr til miljøregistreringer tilgjengelig? O Gi beskjed til gårdbruker om å fjerne fôr til ungdyr O Avtal med gårdbruker når reise-seg atferd skal registreres (B3) O Lese igjennom menneske-dyr-testen O Ta med digital kamera O Ved båsfjøsbesøk, ta med menneske-dyr-testen fra løsdrift pakken Saker eller dyr som trenger ekstra oppmerksomhet ut fra informasjon fra forberedelsen: Steg 2: Rådgivingsbesøket SAMTALE INNE (Evt. begynner med å gå inn i fjøset og registrere reise-seg atferd) O Gjennomføre Del A: A1 Spørsmål til gårdbruker A2 Fôringsstrategi (deler av skjema) A4 Beite (dersom vintersesong) O Gå igjennom menneske-dyr-testene (B1, E3 og E4) og planlegg når disse skal gjennomføres (vær oppmerksom på at testene på kalv skal gjøres i forbindelse med fôring) O Gjennomføre Del E: Kalv og ungdyr 1 Oversikt og fôring kun deler av dette (kan også prate om dette i fjøset) 2 Fôringsstrategi kun deler av skjema (kan også prate om dette i fjøset) O Dele ut materiale til gårdbruker: Holdvurderingskjema (informer gårdbruker) Info-ark om stereotypier (gå igjennom innholdet) Saker eller dyr som trenger ekstra oppmerksomhet etter samtalen: 23

24 Steg 3: Rådgivingsbesøket FJØSBESØK O Gjennomføre Del A: A3 Systembeskrivelsen O Gjennomføre Del B: B1 Menneske-dyr-forhold, B2 Atferdsregistrering: Ku under melking B3 Reise-seg score (og Stall-standing index i løsdriftsfjøs) O Gjennomføre Del C: C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr,kviger og okser) (C2 Holdvurdering: Blir automatisk illustrert v/tasting av verdier) O Gjennomføre Del D: D1 Hygiene og kvalitet D2 Miljø O Gjennomføre resten av kalvepakken (Del E) O Ta bilder! Steg 4: ETTER Rådgivingsbesøket (Oppsummering og evaluering) O Fylle ut Rapport: Helse- og velferdsplan O Fylle ut holdvurderingsskjema og send det med O Sende rapport og Helseplan til gårdbruker, dato: Steg 5: Behov for mer informasjon / materiell? O Fôrprøver O Speneprøver O Blodprøver O Tilvekstmåling ungdyr O Registreringer fra gårdbruker: O Registreringer fra inseminør: O Registreringer fra dyrlege: O Annet: 24

25 4.2 Huskeliste rådgivingsbesøk 2 Produsent: Dato /tidspunkt første besøk: Antall bilag: Tilstede: Steg 1: Forberedelse til andre besøk Kryss av: O Samle inn all data fra: Helseutskrift Periodeutskrift O Utstyr til miljøregistreringer tilgjengelig? O Gi beskjed til gårdbruker om å fjerne fôr til ungdyr O Avtal med gårdbruker når reise-seg atferd skal registreres (B3) O Lese igjennom menneske-dyr-testen O Ta med digital kamera O Ved båsfjøsbesøk, ta med menneske-dyr-testen fra løsdrift pakken O Ta med aktuelle registreringer fra første rådgivingsbesøk Saker eller dyr som trenger ekstra oppmerksomhet etter forberedelsen: Steg 2: Rådgivingsbesøket SAMTALE INNE (Evt. begynner med å gå inn i fjøset og registrere reise-seg atferd) O Gå gjennom Rapport fra Rådgivingsbesøk 1. Diskuter tiltak og endringer siden sist. O Gå gjennom Fôringsstrategien på nytt dersom det er gjort forandringer O Gå igjennom menneske-dyr-testene (B1, E3 og E4) og planlegg når disse skal gjennomføres (vær oppmerksom på at testene på kalv skal gjøres i forbindelse med fôring) O Fylt ut eventuelt manglende informasjon fra første rådgivingsbesøk Saker eller dyr som trenger ekstra oppmerksomhet etter samtalen: 25

26 Steg 3: Rådgivingsbesøket FJØSBESØK O Gjennomføre Del A: A4 Beite Registrer også eventuelle endringer i fht første rådgivingsbesøk O Gjennomføre Del B: B1 Menneske-dyr-forhold, B2 Atferdsregistrering: Ku under melking B3 Reise-seg score (og Stall-standing index i løsdriftsfjøs) O Gjennomføre Del C: C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr,kviger og okser) (C2 Holdvurdering: Blir automatisk illustrert v/tasting av verdier) O Gjennomføre Del D: (muligens noe begrenset dersom dyr går ute på beite) D1 Hygiene og kvalitet D2 Miljø O Gjennomføre resten av kalvepakken (Del E) O Registrere endringer fra første Rådgivingsbesøk O Evt. tilvekstmåling ungdyr O Evt. uttak av prøver Steg 4: ETTER Rådgivingsbesøket (Oppsummering og evaluering) O Fylle ut Rapport: Helse- og velferdsplan O Fylle ut holdvurderingsskjema og send det med O Sende rapport og Helseplan til gårdbruker, dato: 26

27 Vedlegg 1: Holdvurdering av NRF-kyr, GENO Holdets innvirkning på helse og fruktbarhet Fettmetabolismen hos mjølkekyr i første tida etter kalving er sentral i forhold til opptreden av produksjonssjukdommer og fruktbarhetsproblemer. Feite kyr med stor vektnedgang etter kalving har størst risiko for å få stoffskiftesjukdommer som klinisk og subklinisk ketose, fettlever og mjølkefeber etter kalving. Kyr som er for magre ved kalving er også mer utsatt for ketose enn kyr i middels hold. Når det gjelder mjølkefeber har overfeite kyr større risiko for å bli liggende og trenger flere behandlinger for å restituere. Feite kyr er dessuten utsatt for muskelskader og varige lammelser enn kyr i middels hold. Fedme ved kalving ser dessuten ut til å øke risikoen for fødselsvansker, tilbakeholdt etterbyrd, børinfeksjoner, løpelidelser og mastitt. Beinlidelser har i enkelte undersøkelser vist seg å være et større problem både hos kyr som er for feite og for tynne ved kalving i forhold til kyr i middels hold. Negativ energibalanse og stoffskifteforstyrrelser har konsekvenser for kuas fruktbarhet. Gjenopptagelse av eggstokkfunksjonen, modningen av eggblæra, eggløsningen og kvaliteten og overlevelsesevnen til den befruktede eggcella (embryo) er forhold som påvirkes av negativ energibalanse. Feite kyr ved kalving har gjennomgående lengre tid til første brunst og første inseminasjon, flere tomdager og flere inseminasjoner per drektighet. Det er en økt risiko for brunstmangel og omløping hos slike dyr. Risikoen for utvikling av eggstokkcyster er også større hos kyr med sterk negativ energibalanse, og slike kyr har dessuten mindre tendens til spontan selvhelbredelse av cyster enn kyr i middels hold. Kyr som er for magre ved kalving har også økt risiko for fertilitetsproblemer. Brunstmangel og symptomløs omløping er de vanligste problemene hos slike kyr. Holdvurderingsmetode Til vurdering av dyras hold fins en enkel og grei metode med en skala fra 1-5 med intervall på 0,25 poeng. Holdpoeng 1 = Meget dårlig hold (avmagret, underernært), holdpoeng 2 = Dårlig hold (tynn, tydelige knokler), holdpoeng 3 = Middels hold (god balanse mellom knokler og vevstildekning), holdpoeng 4 = Feit (knokler mer tildekket enn synlige) og holdpoeng 5 = Alvorlig overfeit. Det finnes spesielle skjemaer og diagrammer for innlæring og praktisk utøvelse av holdvurdering. For å kunne beherske metoden kreves opplæring og jevnlig trening. Holdvariasjoner og anvendelse av holdvurdering Det anbefales som et minimum å bedømme kyrne i følgende faser i laktasjonen: Ved avsining, ved kalving, i tidlig laktasjon, i midt-laktasjon og eventuelt i sen-laktasjon. Dette vil gi en holdprofil som blir retningsgivende for riktig fôring. Det er utarbeidet optimale holdprofiler for høytytende mjølkekyr ved hjelp av holdvurderingsmetoder med skala fra 1-5. Både helse, fruktbarhet og ytelse ligger til grunn for de anbefalte holdprofiler. Ved kalving bør holdet være 3,25-4. Best hold på de mest høytytende kan være gunstig. Tap av hold bør bare skje de første 4-6 ukene etter kalving og maksimalt tap bør ikke overskride 0,75 poeng. Nedgang i hold på mindre enn 0,5 poeng kan imidlertid bety at kua ikke har utnyttet sitt produksjonspotensiale. Ingen kyr bør ha hold under 2,5 når energibalansen er stabilisert omkring tre måneder etter kalving. Fra ca tre måneder etter kalving er det viktig å fôre slik at holdet øker gradvis fram mot sinperioden. Stabilt hold på 3,25-4 i sintida synes gunstigst. Denne holdprofilen er foreløpig retningsgivende for NRF-kyr i konvensjonell drift. Pågående forskning vil avgjøre om justering av profilen er nødvendig. I økølogisk drift anbefales noe lavere grenser. Økologiske dyr bør ha holdpoeng rundt 3-3,5 ved kalving. I løpet av topplaktasjonen kan det aksepteres at de går ned til holdpoeng 2,5-3 for så å bygge seg opp igjen til 3-3,5 i siste del av laktasjonen. Ekstra magre kyr må i midt- og senlaktasjonen fôres slik at de bygger opp store nok fettreserver fram mot kalving, både for å minske risikoen for fruktbarhets- og sjukdomsproblemer og for å kunne utnytte sitt produksjonspotensiale. Feil fôring fra 3-4 måneder etter kalving og forlenget sintid angis som de viktigste årsakene til fedme ved kalving. Det anbefales gruppering i avdelinger i løsdriftsfjøs og omplasseringer i båsfjøs for å kunne differensiere grovfôropptaket på en hensiktsmessig og praktisk måte. Tap av hold i tidlig laktasjon influerer mer på helse, fruktbarhet og produksjon enn holdet ved kalving i seg sjøl. Feite kyr ved kalving krever stor dyktighet i riktig fôring etter kalving for å unngå holdnedgang med konsekvenser i tidlig laktasjon. 27

28 Holdpoeng 2,0 Holdpoeng 3,5 Holdpoeng 2,5 Holdpoeng 4,0 Holdpoeng 3,0 Holdpoeng 4,5 Alle foto: Per Gillund. 28

29 29

30 Foto: Ellen Kristin Syrstad Utarbeidet av Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) (Bioforsk Økologisk fra ) i samarbeid med Norges Veterinærhøyskole (NVH),

VEILEDER Sjekkliste for dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon

VEILEDER Sjekkliste for dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon VEILEDER Sjekkliste for dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon VEILEDER Sjekkliste for dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon Sjekklisten er utarbeidet som et hjelpemiddel for å avdekke og dokumentere

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Sårskader i løsdriftsfjøs

Sårskader i løsdriftsfjøs Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Rapport. God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon

Rapport. God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon Rapport God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon Av Lise Grøva og Britt I.F. Henriksen, NORSØK og Camilla Kielland, NVH God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 1 av 23 Innhold 1 Introduksjon...

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! tema storfe Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til

Detaljer

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel

Detaljer

Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007

Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007 Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007 Dette skjemaet er en del av kurstilbudet Dyrevelferd i storfeholdet og er et hjelpemiddel som kan brukes for å bedre dyrevelferden i ditt fjøs.

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i

Detaljer

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no Brunst og brunstkontroll www.geno.no For å oppnå et best mulig økonomisk resultat i melkeproduksjonen, ønsker de fleste at kua skal kalve en gang i året. Dette betyr at kua må være drektig senest 5 dager

Detaljer

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Velferdsvurderingar i LiA

Velferdsvurderingar i LiA Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 49 2008 Velferdsvurderingar i LiA Velferdsvurderingar av dyr i uisolerte fjøs knyta til prosjektet Landbruksbygg i Arktis Britt I. F. Henriksen 1, Inger Hansen 2, Jo Gjestvang

Detaljer

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 1.11.120 Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 Din løsning hver dag DeLaval kraftfôrstasjon i kombinasjon med systemet Feed First Det forventes at melkekyr skal produsere stadig økende mengde melk.

Detaljer

KOMFORT GRØNNKLEDD. Produserer 5 000 smågris i leide fjøs. GPS- og presisjonsutstyr

KOMFORT GRØNNKLEDD. Produserer 5 000 smågris i leide fjøs. GPS- og presisjonsutstyr Nr. 1-133. årgang 23. januar 2014 1 2014 JAKTEN PÅ LØNNSOMHETEN: Emil og Linda nådde avdråttsmålet Side 30 OPPGJØRETS TIME: De viktigste skatteendringene Side 42 BONDE UTEN FJØS: Produserer 5 000 smågris

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Adam D, Martin 1 Sindre T. Nelson og Olav Østerås 1 1 Norges Veterinærhøgskole Introduksjon De tre sykdommene som forårsaker de største økonomiske

Detaljer

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan

Detaljer

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Samling i Økologisk landbruk 6. 7. januar 2011 Britt I. F. Henriksen Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit

Detaljer

Drikkevanntildeling og inneklima glemte fokusområder?

Drikkevanntildeling og inneklima glemte fokusområder? Drikkevanntildeling og inneklima glemte fokusområder? Hans Kristian Hansen Høgskolen i Nord-Trøndelag Drikkevanntildeling Bakgrunn Rent drikkevann i tilstrekkelig mengde er en forutsetning for friske dyr

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Årsmelding og regnskap 2006 Tilrettelegging for inseminering og sjukdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger bør derfor vurderes

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Veileder for velferdsprotokollen ANIPLAN-kalv

Veileder for velferdsprotokollen ANIPLAN-kalv Veileder for velferdsprotokollen ANIPLAN-kalv Velferdsprotokollen ANIPLAN-kalv er en samling av sjekkpunkter for en systematisk gjennomgang av kalvers velferd (helse inkludert) på besetningsnivå. Protokollen

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for

Detaljer

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Helse og Velferd for småfe

Helse og Velferd for småfe Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd. Økologiske prinsipper i husdyrholdet. Et viktig prinsipp i økologisk landbruk er at husdyra skal sikres livsutfoldelse og trivsel i samsvar med sin fysiologiske og naturlige adferd. Husdyrhold vil alltid

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Grov flistalle til sau og storfe

Grov flistalle til sau og storfe Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

TKS FeedRobotSystem - bedre økonomi - bedre arbeidssituasjon

TKS FeedRobotSystem - bedre økonomi - bedre arbeidssituasjon NYHET! TKS FeedRobotSystem - bedre økonomi - bedre arbeidssituasjon AGRI www.tks-as.no TKS FeedRobotSystem Et unikt system for utfôring av grovfôr og kraftfôr i løsdrift eller båsfjøs. Den eneste automatiske

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Mer melk, friskere dyr. og en tilfreds. bonde med fri. Lely s fri kutrafikk. kutrafikk gjennom. www.lely.com. innovators in agriculture

Mer melk, friskere dyr. og en tilfreds. bonde med fri. Lely s fri kutrafikk. kutrafikk gjennom. www.lely.com. innovators in agriculture Mer melk, friskere dyr og en tilfreds Lely s fri kutrafikk bonde med fri kutrafikk gjennom www.lely.com innovators in agriculture Frihet = Tilfredshet Mer melk, friskere dyr og en tilfreds bonde med fri

Detaljer

Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd

Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2011 Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE

Detaljer

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Levetiden til ei ku er ved fødselen Perioden rundt kalving er full av farer, for både ku og kalv. Det er derfor vi tilbyr et komplett spekter

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012 Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 11/12 SONRE STOE NAALAN 1, GURO SVEBERG 2, MARIA STOSTA 3 1 Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap/ Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2 Helsetjenesten

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Norsk Landbruksrådgiving har 300 rådgivere som alle er i løpende kontakt med

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

Dyrevelferd hos storfe i automatiserte løsdriftsfjøs

Dyrevelferd hos storfe i automatiserte løsdriftsfjøs Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 114/2013 Dyrevelferd hos storfe i automatiserte løsdriftsfjøs En studie av atferd, reinhet, helse- og produksjonsparametere i overgangen fra båsfjøs til løsdrift

Detaljer

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift NSG - Norsk Sau og Geit Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift Forfatter Grethe Ringdal, Sauekontrollen, Animalia Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau, Animalia Sammendrag Det

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer