Økologisk Ku-Komfort

Transkript

1 Foto: Ellen Kristin Syrstad Veileder til: Økologisk Ku-Komfort et rådgivingstilbud på velferd i økologisk melkeproduksjon av Lise Grøva, Britt I.F. Henriksen og Camilla Kielland

2 2

3 Innhold 1 Innledning og formål Oppbygging av Økologisk Ku-Komfort Sjekklister Rådgivingsbesøk Rapporter Grupperådgivingsmøter Sertifikat / bevis Sjekklister Del A Driftssystem A1 Spørsmål til gårdbruker A2 Fôringsstrategi A3 Systembeskrivelse A4 Beite Del B Atferd B1 Menneske-dyr-forhold: Unnvikelsestest og stereotypi B2 Atferd under melking B3 Reise-seg atferd Del C Individuelle dyret C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr, kviger og okser) C2 Holdvurderingsskjema Del D Hygiene og miljø D1 Hygiene og kvalitet D2 Miljø Del E Kalv og Ungdyr E1 Oversikt og fôring E2 Fôringsstrategi E3 Atferd enkeltboks E4 Atferd fellesbinge E5 Systembeskrivelse Huskelister Huskeliste rådgivingsbesøk Huskeliste rådgivingsbesøk

4 1 Innledning og formål Dette er en veileder som beskriver rådgivingsopplegget Økologisk Ku-Komfort - et rådgivingsopplegg på velferd i økologisk melkeproduksjon. Formålet med rådgiving på velferd er å sette fokus på dyrenes velferd. Det skal åpne for en fruktbar diskusjon mellom gårdbruker og hans rådgivere, og bidra til å konkretisere tanker rundt velferd. Rådgivingsopplegget gir mulighet for å vurdere fremgang på dyrevelferd. Hovedmålsetningen med utvikling av dette rådgivingsopplegget har vært å: Utvikle og etablere et varig rådgivingstilbud til husdyrbrukere for å sikre et høyt nivå på dyras helse og velferd i økologisk melkeproduksjon. Rådgivingsopplegget er utviklet av Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) i samarbeid med Norges Veterinærhøyskole (NVH), TINE produsentrådgiving, veterinærer og gårdbrukere. Det har også vært samarbeid med Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) samt Dansk Jordbrugsforskning (DJF) v/forsker Tine Rousing. Utviklingen av rådgivingsopplegget er finansiert av Statens Landbruksforvaltning (SLF) gjennom et treårig prosjekt ( ). Bilder og illustrasjoner fra University of Bristol er brukt med tillatelse 4

5 2 Oppbygging av Økologisk Ku-Komfort Rådgivingsopplegget Økologisk Ku-Komfort er bygd opp som følger: Sjekklister: Sjekklistene er et hjelpemiddel som rådgivere skal bruke for å vurdere dyrevelferd i besetningen. Rådgivingsbesøk 1: To rådgivere besøker gården under et fjøsstell, i innefôringssesongen. Rådgiverne skal vurdere dyrevelferd ut fra egen kunnskap, ved hjelp av sjekklister og i dialog med gårdbrukeren. Rapport 1: På bakgrunn av Rådgivingsbesøk 1 skal det skrives en rapport hvor status og råd i forhold til dyrevelferd og produksjon på gården beskrives. Konkrete tiltak foreslås. Grupperådgivingsmøter: Grupperådgivingsmøtene består av et kort faglig innlegg om et valgt tema (for eksempel velferd på kalv) og mest tid til dialog mellom gårdbrukerne om aktuelle temaet i forhold til egen drift. Rådgivingsbesøk 2: En av rådgiverne fra Rådgivingsbesøk 1 besøker gården under et fjøsstell omtrent et halvt år etter og helst i beitesesongen. Rådgiveren vurderer dyrevelferd spesielt i forhold til beitesesongen, og følger opp og evaluerer tiltak foreslått i Rapport 1. Rapport 2: På bakgrunn av Rådgivingsbesøk 2 skal det skrives en rapport hvor status og effekt av tiltak foreslått i Rapport 1 beskrives. Nye konkrete tiltak foreslås. Alt etter behov og ønske fra gårdbrukerne så kan rådgivingsopplegget følges opp med for eksempel årlige rådgivingsbesøk og jevnlige grupperådgivingsmøter. 2.1 Sjekklister Sjekklistene brukes av rådgiverne som et hjelpemiddel for å vurdere dyrevelferd i besetningen. Sjekklistene er bygd opp av følgende registreringsskjema: Melkekyr, kviger og okser A. Driftssystem A1 Spørreskjema til gårdbruker A2 Fôringsstrategi A3 Systembeskrivelse (båsfjøs / løsdrift) B. Atferd B1 Menneske dyr forhold (dyr oppbundet på bås / unnvikelsestest) B2 Atferd under melking B3 Reise-seg atferd C. Individobservasjoner C1 Generell inntrykk av besetningen (kyr, kviger og okser) C2 Holdvurderingsskjema D. Hygiene og miljø D1 Hygiene og kvalitet D2 Miljø Kalv og ungdyr E1 E2 E3 E4 E5 Oversikt og fôring Fôringsstrategi Atferd kalv i enkeltboks Atferd dyr i fellesbinge Systembeskrivelse kalv og ungdyr Beskrivelse av parametrene i sjekklisten følger i kapitel 3 Veiledning til sjekklister. 5

6 2.2 Rådgivingsbesøk Det skal gjennomføres to rådgivingsbesøk i form av gårdsbesøk i løpet av ett år. Rådgivingsbesøket må planlegges sammen med gårdbrukeren. Dette er nødvendig da det er store forskjeller mellom ulike gårdsbruk i rutiner og rekkefølge på arbeidsoppgaver. Generelle råd ved Rådgivingsbesøk gå rolig inn i de ulike rommene beveg deg sakte under hele besøket unngå brå bevegelser unngå bruk av for streke farger (gule veterinær- støvler egner seg ikke, overtrekks sko av plastikk er også uegnet p.g.a. for mye (og ukjent) støy) unngå sterk parfyme Rådgivingsbesøk 1 To rådgivere besøker gården under et fjøsstell. Besøket skal gjennomføres i innefôringsperioden, og innefôringsperioden skal ha vart i minst en måned. De to rådgiverne skal inneha spesialkompetanse på dyrevelferd, økologisk landbruk og bruk av sjekklistene, samt at den ene skal ha veterinærkompetanse (V) og den andre skal ha kompetanse som produksjonsrådgiver (R) (f.eks TINErådgiver). Denne sammensetningen av kompetanse er viktig for å få en helhetlig vurdering av velferd. Rådgiverne skal vurdere dyrevelferd ved hjelp av sjekklister, ut fra egen kunnskap, og i dialog med gårdbrukeren. Tidsbruken på Rådgivingsbesøk 1 er beregnet til mellom 3 ½ - 4 timer. I tabellen 1 er Type registreringer, tidspunkt i løpet av besøket, varighet og rådgiver beskrevet (V=veterinær, R=produksjonsrådgiver, G=gårdbruker). Tabell 1 Type registreringer Tidspunkt Ca. varighet Tilstede Del A (unntatt A4 Beite) før og under fjøsstell ½ time inne ½ time i fjøs V, R og G V eller R med G Del B 1 time V eller R med G B1 Før eller > ½ t etter fôring B2 Under melking B3 Før fjøsstell evt. på egnet tidspunkt etter avtale m gårdbruker Del C Etter avtale med gårdbruker ½ time V eller R Del D Vurderes ved besøket ½ time V eller R Kalv Etter avtale med gårdbruker 1 time V eller R Rådgivingsbesøk 2 En av rådgiverne fra Rådgivingsbesøk 1 besøker gården under et fjøsstell. Gårdbrukeren kan bestemme hvilken rådgiver han ønsker besøk av. Dette rådgivingsbesøket bør foregå omtrent et ½ år etter Rådgivingsbesøk 1, og i beitesesongen. Rådgiveren vurderer dyrevelferd spesielt i forhold til beitesesongen, og følger opp og evaluerer tiltak foreslått i Rapport 1 etter Rådgivingsbesøk 1. Tabell 2 Registreringstype Tidspunkt Ca. varighet Tilstede Del A: Driftsresultater og ½ time før melking ½ time V eller R beite vurdering Del B Se tabell 1 1 time V eller R med G Del C Etter avtale med gårdbruker ½ time V eller R Del D: hygiene og kvalitet Vurderes ved besøket 15 min V eller R Kalv Etter avtale med gårdbruker ½ time V eller R 6

7 Huskeliste for Rådgivingsbesøk Det er utarbeidet en huskeliste for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid i forhold til Rådgivingsbesøkene: Huskeliste for rådgivingsbesøk 1 og Huskeliste for rådgivingsbesøk 2. Disse listene er vedlagt denne veilederen, men er også inkludert som egen arkfane i Excellfilen med Sjekklistene. Det er viktig at besøket forberedes slik at selve besøket blir mest mulig effektivt og at vurderingen blir mest mulig standardisert. Dette for å kunne sammenligne besetninger. 2.3 Rapporter Etter Rådgivingsbesøk skal det utarbeides en skriftlig rapport fra rådgiverne til gårdbrukeren. Rapporten skal inneholde status for dyrevelferd og forslag til kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre dyrevelferden. Nødvendighet av tiltak umiddelbart og på lang sikt skal spesifiseres. Mal for Rapport følger Exelfilen med Sjekklister. 2.4 Grupperådgivingsmøter En gruppe på ca. 3 7 gårdbrukere som er med på rådgivingsopplegget Økologisk Ku-Komfort får tilbud om to eller flere grupperådgivingsmøter i løpet av det første året. Disse møtene bør gjennomføres etter Rådgivingsbesøk 1. Grupperådgivingsmøtene består av et kort faglig innlegg om et valgt tema (for eksempel kalvestell) og mest tid til dialog mellom gårdbrukerne om temaet i forhold til egen drift. Målet er at gårdbrukerne skal motivere og gi hverandre råd. Grupperådgivingsmøtene gjennomføres som et 2-3 timers møte, og kan være enten på formiddag (mellom fjøsstellet) eller på kveldstid. 2.5 Sertifikat / bevis Gjennomført rådgivingsopplegg skal kunne gi gårdbrukeren et sertifikat / bevis. Forslag til et slikt sertifikat / bevis følger i Exelfilen med Sjekklister. 7

8 3 Veiledning til sjekklister Her følger en forklaring og beskrivelse av parametrene som skal registreres ved hjelp av sjekklistene for å vurdere dyrevelferd (Excel fil). Hvert Excel ark omhandler et tema, og det skal utføres en vurdering: Bra, middels eller dårlig for hvert tema. Denne vurderingen er delvis en subjektiv vurdering av rådgiveren basert på registreringene. Det står i forklaringen hva som ansees som god, middels eller dårlig. Vurderingene blir sammenstilt på et eget ark som kan skrives ut som et sertifikat / bevis. I Excel filen er det, for enkelte tema, muligheter for at vurderingen utføres automatisk. Registreringene må i så fall fylles inn i Excel arket. Der det er behov for en klargjøring av parametrene i sjekklisten så blir det utdypet under avsnittet Klargjøring der dette er aktuelt. 3.1 Del A Driftssystem Det er viktig å få kartlagt driftssystemet for å forstå årsakssammenhenger i forhold til dyrevelferd. Spørsmål om målsetning, helsestatus, drift, fôringsstrategi, systembeskrivelse (innredning mv) og forhold ved beite inngår i denne delen. Listene baserer seg på at man kan svare på det meste ved å sette kryss, og med noe plass for utfyllende informasjon. Noen spørsmål er ment som bevisstgjøring av gårdbrukeren om visse tema, som for eksempel: Er du medlem av Aktiv Helsetjeneste for Storfe? Andre detaljerte spørsmål er med for å standardisere rådgivningsopplegget, slik at gjennomføringen blir mest mulig likt gjennomført av forskjellige rådgivere. Dette vil senere være til nytte dersom man ønsker å sammenligne de vurderinger mellom ulike gårdsbruk A1 Spørsmål til gårdbruker Målsetting Funksjonen er å kartlegge hva slags målsetting gårdbrukeren har med driften av gården. Her er det ikke viktig hva gårdbrukeren svarer, men det er viktig at han svarer og at svarene viser en bevist holdning til målsetning. Det er viktig at hovedmålsetningen med driften blir diskutert. Dette øker bevisstheten av hvorfor gårdbrukeren driver og hvor han vil i fremtiden. Svaret og holdningen til gårdbrukeren har senere innflytelse på typen råd som blir gitt. Klargjøring: Har du utdannelse i hold av dyr?: Med utdannelse menes formell skolegang med godkjent kursbevis. Helsestatus (og driftsresultater) Rådgivning i en besetning hvor det drives med produksjon, må inneholde en diskusjon om driftsresultater. Selv om god dyrevelferd ikke skal kobles til høy produksjon, så viser undersøkelser at produksjonen øker ved bedre dyrevelferd. Data på helsestatus er viktig å synliggjøre. God helsestatus er en viktig del av god dyrevelferd. Denne delen av skjema brukes til å diskutere helsestatus i sammenheng med driftsresultater, og for å se sterke og svake punkter i besetningen. Det er viktig å diskutere samt notere hvilke målsetninger gårdbrukeren har. Det er viktig å sette opp reelle mål, og at det blir uttrykt når målet skal oppnås. Dette kan for eksempel være til neste besøk, eller ved neste årsutskrift. Drift For å få en oversikt over besetningen fylles det ut informasjon om driften: Hvor mange kyr, bruk av gårdsokse, fostermor etc. Dette fylles inn ved første rådgivingsbesøk. Ved senere besøk skal denne informasjonen være tilgjengelig slik at rådgiver(e), evt. i samarbeid med andre, kan gjøre en god gjennomgang av besøket. Oversikt over driftsystemet er viktig å ha i forhold til rådgivning. Det er lagt inn spørsmål som ikke har til hensikt å få et svar, men å bevisstgjøre gårdbrukeren. F.eks spørsmålet: Følger du Godt Jur - plakaten? Ved å stille dette spørsmålet blir gårdbrukeren gjort oppmerksom at den finnes, samtidig som man kan starte en diskusjon av viktigheten av faste 8

9 rutiner. Spesielt ved bruk av forskjellige avløsere, kan det være viktig å påpeke at det finnes en slik plakat som bør følges. Klargjøring: Gjør du rutinemessig holdvurdering av dyra?: Med holdvurdering menes en vurdering av dyrene ved bruk av GENO sitt Holdvurderigsskjema for NRF-kyr, og at holdet blir notert skriftlig. Bonden bør få utdelt dette skjema (kan bestilles hos GENO). Gjennomfører du regelmessig klauvkontroll?: Med klauvkontroll menes at klauvene vurderes (vinkel og lengde) og at evt. lange klauver blir beskjært. Det er viktig at lange klauver blir beskjært raskt, uten at kua må gå lenge med lange klauver. Med regelmessig menes her minst to ganger per år. Vurdering av A1 Spørsmål til gårdbruker Bra: En bevist positiv holdning til drift og mål, og helsestatus over landsgjennomsnitt. Middels: En bevist holdning til drift og mål og helsestatus på landsgjennomsnitt. Dårlig: Uklar målsetning og mangler med driften, helsestatus under landsgjennomsnitt A2 Fôringsstrategi Kartlegging av fôringen gjøres for å få en oversikt over fôringspraksis i besetningen. Det er ikke snakk om en fullstendig fôringsutreding, men å få informasjon for å forstå gårdbrukers bevissthet i forhold til fôring. Mesteparten av kartleggingen kan gjøres før man går inn i fjøset, og et av målene med dette skjema er at en kan diskutere fôring og få et bilde av årsakssammenhenger der fôring kan være et element. Fokus på at det er positivt med fri fôrtilgang og mineraltilskudd er viktig. Det er viktig å observere faktisk fôrtilgang i fjøset. Klargjøring: Fri tilgang inne (på grovfôr): Med fri tildeling (appetittfôring) så menes det at det til en hver tid skal være fôrrester på fôrbrettet. Det er ikke nok at bonden svarer ja på spørsmål om fri tilgang på fôr. Dette skal observeres visuelt på besøket. Begrepet fri fôring / appetittfôring blir ofte misforstått og gårdbrukeren tror han tilbyr fri tilgang på fôr, selv når fôrbrettet blir så å si tomt. Et fôrbrett som lett kan kostes med et par drag med kosten er ikke fri fôrtilgang / appetittfôring. Den subjektive vurderingen av grovfôret er også viktig. Kvalitet av fôr: Kvalitet på fôr som ligger fremme: Lukt, struktur og fuktighet. Det skal gjøres en subjektiv, visuell vurdering av grovfôret som brukes på besøkstidspunktet. En praktisk vurdering av grovfôret innebærer: Lukt: Svak, lett syrlig lukt tyder på god surfôrkvalitet. Farge: Fargen på vellykket surfôr skal være lys olivengrønn, mørk farge kan komme av høy temperatur under gjæringen, høy N-gjødsling eller høyt kløverinnhold. Er mørkfargen resultat av høy gjæringstemperatur er dette en alvorlig kvalitetsfeil. Slikt mørkt surfôr har ofte også høyt ammoniakkinnhold. Struktur: Etter vellykket ensilering vil plantene holde på den opprinnelige strukturen. Smuldrende, mørkt surfôr tyder på varm gjæring og dårlig kvalitet. Bladene løsner lett fra stengelen. Vassen masse som gir lett etter for trykk, har manglende spenst og hvor avtrykket blir stående skyldes lufttilgang og uheldige komposterings-prosesser. Mugg: Mugg forekommer bare der det er/har vært luft-tilgang. I sterkt fortørka surfôr i rundballer er det ofte nok luft til at vi får mugg selv om plasten er tett. Mineraltilskudd ku, kvige og okse: Bruk av mineraltilskudd anbefales for alle dyr. Det er spesielt viktig for dyr som kun får hjemmeavlet fôr, eller ved mindre enn 2 kg kraftfôr. Vurdering av A2 Fôringsstrategi Bra: Fri fôrtilgang og mineraltilskudd til alle dyr, samt god oversikt over fôring til alle dyr og fôrkvalitet. Middels: God fôrtilgang, mineralttilskudd eller kraftfôr til alle dyr, samt oversikt over fôring til alle dyr. Dårlig: Begrenset fôrtilgang, mangelfull mineralfôring, og/eller manglende oversikt over fôring. 9

10 3.1.3 A3 Systembeskrivelse I en besetning er det en sammenheng mellom selve oppbyggingen av fjøset (systembeskrivelse) og driften av besetningen. Det blir umulig å gi en god vurdering av velferden ved å bare se på driftsystemet, uten å se på systembeskrivelsen. Ved å ta med systembeskrivelse, kan en også avdekke årsaker til dårlig velferd. Skjema er basert på at forskrifter, øko-regler og anbefalinger blir fulgt. Ut fra disse målingene, blir det gitt en vurdering om registreringen er dårligere, lik eller bedre enn det som er pålagt/anbefalt. Utfylling av dette skjema er tidskrevende, og det er mulig at gårdbrukeren selv kan fylle ut denne delen. Klargjøring: Spørsmål om vann: Det er viktig at alle dyr har tilgang til rikelig med drikkevann 24t i døgnet. For melkekyr skal vannstrømmen være minst 10 liter / minutt. Det er viktig at drikkekar er flate og brede med en god vannstrøm som ikke forårsaker for mye turbulens i vannet. Kyr drikker ved å suge opp vann, ikke ved å slikke det til seg. Alle dyr skal ha uforstyrret tilgang på vann. Liggeunderlag: Forskriften krever mykt og tett underlag til alle kyr og kviger som har mindre enn 2 mnd igjen før kalving. Mykheten bør ligge mellom mm nedsynking i løsdrift. Liggeunderlag beregnet til båsfjøs bør ligge rundt 16 mm. Underlag i båsfjøs kan ikke være så mjuke som underlag i løsdriftfjøs. Dette for at kua skal ha et stabilt underlag når hun står. I båsfjøs anbefales matter med knotter under, porøse/lette gummimatter eller helst to-lags matter. I løsdriftsfjøs anbefales porøse/lette gummimatter, to-lags matter eller aller helst madrass. Vurdering av A3 Systembeskrivelse Bra: Alle forskrifter og anbefalinger er oppfylt, samt at syke dyr har spesielt gode forhold. Middels: Alle forskrifter er oppfylt. Dårlig: Mangler i forhold til oppfylling av forskrifter A4 Beite Her skal det foretas en subjektiv vurdering av forhold ved beite. Dersom det er innefôringssesong ved besøket skal denne delen fylles ut ved å intervjue gårdbrukeren. Vurdering av A4 Beite Bra: Bra forhold på alle punkt. Middels: Akseptable forhold på alle punkt. Dårlig: Mangler på ett eller flere forhold ved beite. 10

11 3.2 Del B Atferd Menneske-dyr-forholdet dvs dyras tiltro/trygghet til mennesker, har stor betydning for atferd, velferd og produksjon. Genetisk disponering, innredning i fjøset samt kvalitet og kvantitet av kontakt mellom menneske og dyr er faktorer som påvirker forholdet mellom menneske og dyr. Dersom menneske-dyr-forholdet er belastet vil dyra føle ubehag eller frykt ved kontakt med mennesket. Det er utviklet ulike tester for å vurdere menneske-dyr-forholdet. Atferdsregistreringene som blir gjort i dette rådgivingsopplegget er en Unnvikelses test (en test for løsdrift og en annen for båsfjøs), atferd under melking og reise-seg-atferd B1 Menneske-dyr-forhold: Unnvikelsestest og stereotypi Unnvikelsestesten (Avoidance-test) er en test der en observerer dyret sin reaksjon på en person som sakte nærmer seg for deretter å prøve å ta på dyret. Denne testen er forskjellig fra båsfjøs til løsdrift. Minst 10 dyr, eller minst 50 % av melkekyrne testes. Rådgiver er testperson. Unnvikelsestest - Båsfjøs Testen kan gjøres når som helst unntatt rett etter utfôring. Da er dyrene mest motivert for å spise. Testpersonen går rolig bort og stiller seg foran dyret med armene ned, langs siden. Testen starter i det øyeblikk personen står stille (stoppeur startes = tid 0). Etter 10 og 20 sekunder registreres dyrets plassering. Etter 20 sekunder rekker testpersonen hånden frem og forsøker forsiktig å berøre dyret. Det registreres om dyret aksepterer berøring (står stille eller søker fremover), eller om dyret forsøker å unngå berøringen etter følgene gruppering: Gruppe 1: Hodet bak fôrhekk, kjetting utstrakt og hodet vendt vekk. Gruppe 2: Hodet bak fôrhekk og kjetting utstrakt. Gruppe 3: Hodet bak fôrhekk. Gruppe 4: Hodet foran fôrhekk. Gruppe 5: Fysisk kontakt. Testrekkefølgen tilrettelegges slik at nabodyr ikke testes umiddelbart etter hverandre. Om hodet er bak/foran fôrhekk bestemmes ut fra om kuas øyne er bak eller foran fôrhekken. Ta gjerne annen hvert dyr. Denne testen er en justert versjon av Unnvikelsestesten for bruk i løsdrift, og den er ikke verifisert. Unnvikelsestest - Løsdrift I et løsdriftssystem blir et tilfeldig utvalg av melkekyr testet for unnvikelsesreaksjoner overfor testperson som nærmer seg. Testpersonen nærmer seg kua på en standardisert måte. Dvs mer eller mindre direkte forfra, går sakte (ca. ett steg per sekund), ser mot kua uten å stirre den i øynene, holder armene langs siden. Testpersonen stopper, uten å snakke, ca 1-1 ½ m fra kua. Testperson venter til den aktuelle kua ser mot ham. Testperson strekker den ene hånden frem. Etter ca 10 sekunder skal testperson prøve å berøre nakken til kua. Testen avsluttes hvis/når kua trekker seg tilbake (tar noen steg tilbake). Kuas atferd registreres i følge nedenfor beskrevet grupper (dvs ifølge tid for unnvikelse etter avstand testperson ku, eller at kua godtar testpersonen som nærmer seg, eller ingen unnvikelse. Gruppe 1: Kua unnviker testpersonen ved en avstand store enn 2 m. Gruppe 2: Kua trekker seg tilbake fra testpersonen ved en avstand på 1,5 2 m. Gruppe 3: Kua unnviker testpersonen ved en avstand på mindre enn 1,5 m, men unngår testpersonen når han strekker ut hånden etter å ha stoppet i en avstand på 1 m. Gruppe 4: Kua godtar at testpersonen strekker ut hånden, men vil ikke bli berørt. Gruppe 5: Kua godtar berøring. Justert til norske forhold etter (Rousing and Waiblinger, 2004). Stereotypi Dyrene skal observeres i fem minutter etter utfôring for å observere stereotypisk atferd som for eksempel tungerulling. Det kan være vanskelig å fange opp stereotypisk atferd under et enkelt 11

12 fjøsbesøk. Det er viktig at gårdbrukeren får informasjon om stereotypisk atferd slik at han kan være oppmerksom på dette selv. Vurdering av B1 Unnvikelsestest Bra: Fravær av stereotypi og mer enn 50% av testede dyr i kategori 5. Middels: Fravær av stereotypi og mer enn 50% av testede dyr i kategori 3-5. Dårlig: Observasjon av stereotyp atferd og/eller mer enn 50% av testede dyr i kategori B2 Atferd under melking Melkingen er en rutinemessig aktivitet som gjentas hver dag. Det er derfor viktig at melkingen ikke oppleves som ubehagelig og dermed som en stress-situasjon for kyrne. For å registrere ubehag/stress blir dyrets atferd i forbindelse med melking registrert. Atferd som registreres er avvergingsatferd som tripping, unnvikelse, gjødsler/urinerer, spark, halepisk, avspark av melkemaskinen. Årsaken til slik atferd kan være sosialt stress knyttet til opphold på oppsamlingsplass (løsdrift) eller luftegård før melking, ubehag ved selve melkingen eller utrygghet/frykt for melkeren. For å utføre registreringer av dyrets atferd under melking er det viktig at besøket planlegges godt. Det er viktig å få med seg alt som skjer før og etter melkingen. Det er viktig at testperson forholder seg helt i ro slik at kyrnes atferd ikke påvirkes av testperson. Testen gir oss informasjon om individet sin atferd, men det danner også et bilde av flokken som helhet. Testen gir et godt uttrykk for dyrevelferd på gården. Resultatene fra denne testen gir mulighet for å sammenlikne mellom bruk. Vurdering av B2 Atferd under melking Bra: Mindre enn 30% av kyrne viser avvergingsatferd (tripping, unnvikelse etc.) en eller flere ganger. Middels: Mellom 30-50% av kyrne viser avvergingsatferd en eller flere ganger. Dårlig: Over 50% av kyrne viser avvergingsatferd en eller flere ganger B3 Reise-seg atferd Det er en utfordring å være i fjøset på et tidspunkt som gjør at man får registrert reise-seg atferd. Det er viktig å avtale med gårdbrukeren på forhand av besøket hvordan og når dette skal observeres. Det kan fungere godt å observere dette i god tid før normal fjøstid, altså når dyrene fortsatt ligger. Nedenfor er forklaring på reise-seg score og illustrasjoner på reise-seg atferd. 1 Lette og glidende bevegelser i en normal rekkefølge 2 Kort pause på knærne, normal rekkefølge 3 Lang pause på knærne, normal rekkefølge 4 Lang pause på knærne og vansker med å reise seg, dvs, kaster med kroppen, snur hodet sidevegs, bøyer kroppen og har vansker med å reise seg. 5 Unormal oppførsel, ingen tegn til normal reisnings rekkefølge, dvs. reiser seg med forbeina først. Normale bevegelser ved reise-seg atferd 2004 University of Bristol 12

13 Illustrasjon av plassbehov ved normal reise-seg atferd 2004 University of Bristol Sitte indikerer alvorlig restriksjon i reise-seg atferd 2004 University of Bristol Stall-Standing-Index Denne registreres kun i løsdriftsfjøs. Stall-Standing-Index (Cook, N. B. 2002) er et hjelpemiddel for å vurdere kvaliteten på liggebåsene og/eller om dyr har beinproblemer. Testen gjennomføres ved å telle antall kyr som står i liggebåsene, delt på det totale antall kyr som befant seg i liggebåsene (både liggende og stående) og multiplisere med hundre. Målsetningen er at dette tallet skal være under 15 %. Vurdering av B3 Reise-seg atferd Bra: Stall-Standing-Index < 15%, reise-seg score hos alle dyr på 1 2. Middels: Stall-Standing-Index mellom 10-20%, alle dyr med reise-seg score 3 eller bedre, og maks 10% med reise-seg score 3. Dårlig: Stall-Standing-Index > 15%, reise-seg score på 4 eller 5 hos ett eller flere dyr, > 10% med reise-seg score 3. 13

14 3.3 Del C Individuelle dyret Det er lagt vekt på viktigheten av å ha fokus på individet sin egenverdi. Selv om dyrevelferden i besetningen, sett under ett vurderes som bra, så er det viktig at velferden til enkeltindivid blir vurdert C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr, kviger og okser) Her utføres en individuell vurdering av alle kyr, kviger og okser. Holdpoeng, jur, helvelse i ledd, tilgrising, hudskader, atferd, klauver, avføring, luftveier og vomfylling vurderes på individnivå. Listen er basert på at det settes kryss ut ifra hva en registrerer på de ulike parametrene. Denne vurderingen danner også et bilde av besetningen som helhet. Individregistreringene vil både gi uttrykk for feil i driftssystemet og være et godt utgangspunkt for rådgiving. Klauv-vurdering og skjevhet i juret er eksempel på parametere som kan uttrykke mangler i driftssystemet. Holdvurdering er viktig i rådgivningsøyemed, og burde utføres med jevne mellomrom. Det vil være tidsbesparende at laktasjonsdag er ført inn i skjema på forhånd. Nedenfor følger en klargjøring av noen av parametrene som skal vurderes. Klargjøring: Holdpoeng: Holdet skal vurderes ved bruk av GENO sitt Holdvurderingsskjema for NRF-kyr, se nedenfor. Der det er andre raser enn NRF (slik som Jersey, Fjorfe mv) så må holdvurderingen ta høyde for rasevariasjoner. Holdet på hver enkelt ku skal vurderes. Et riktig hold er viktig, spesielt i økologisk landbruk, hvor grovfôropptak og forebyggende helsearbeid er sentralt. Et riktig hold i forhold til laktasjonskurve er viktig for å forebygge produksjonsrelaterte sykdommer. For feite kyr, spesielt rundt kalving, kan utvikle ketose og er mer utsatt for både mjølkefeber, mastitt, halthet, fruktbarhetsproblemer og kalvingsvansker. Det er heller ikke økonomisk å overfôre. Se vedlegg: Holdvurdering av NRF-kyr, av GENO. Jur: Skjevhet i jur registreres. Skjevheter i jur kan ha mange årsaker, men driftssystemet bør sees nærmere på dersom det er gjennomgående skjevheter i deler av besetningen. Jurets form betyr også mye for hvor lett juret blir utsatt for skader. Hevelse i ledd: Hevelse i ledd skal registreres og om det er i ett eller flere ledd. Hevelser i ledd er ofte et uttrykk for uheldige forhold i driftsopplegget, og spesielt at liggearealet ikke er komfortabelt nok. Hevelse i ledd henger også sammen med halthet. Nedenfor er hevelser i haseleddet illustrert. Ved vurdering av hevelse skal hevelser som er synlige på ca to meters avstand registreres. I et normalt haseledd vil alle anatomiske strukturer (bein, sener) være tydelige. tydelig hevelse i begge haser hevelse i ytre del av hase hevelse i indre del av hase 2004 University of Bristol Tilgrising: Skitne dyr skal registreres. Skitten hud gir irritert hud og gode forhold for utvendige parasitter (ektoparasitter). Skitne dyr kan indikere et skittent liggeareal, mangel på børsting, diaré el.l. Små områder med fersk skitt på sidene til dyret kan være vanskelig å unngå, men større områder og spesielt hard gammel møkk indikerer et problem. Ren side, bakpart og jur på kua er en god indikator for positiv helse. Nedenfor er de ulike delene på kroppen illustrert. 14

15 2004 University of Bristol Grad av tilgrising av dyret er delt inn i tre ulike kategorier: lite, noe og mye. Noe tilgrising vurderes å være tilgrisinger med fersk eller gammel møkk/jord som er omtrent på størrelse med ei handflate (10x15cm), og/eller vag tilgrising av hele siden, bakparten eller juret. Lite tilgrising er dyr som er mindre tilgriset enn beskrevet overfor. Mye tilgriset er dyr som er mer tilgriset enn beskrevet overfor. Nedenfor er illustrasjoner på dyr som er skitne University of Bristol Hudskader: Hudskader på nakke, skulder, kne, hase, hofte, halebein, ribbein og rygg skal observeres. Hudskader indikerer mangler ved miljøet / oppstalling. Illustrasjon av skader på ulike kroppsdeler sees nedenfor University of Bristol 15

16 2004 University of Bristol Atferd: Inntrykk av individenes atferd i forhold til om de er urolig eller rolig registreres. Klauver: Lange klauver kan føre til ubehag og smerte ved gange og fører ofte til halthet. Regelmessig kauvstell er avgjørende for å unngå halthet. Ubehag hos kua og halthet er også kostbart for gårdbrukeren i form av redusert ytelse, fruktbarhet og tidsbruk. Klauvene vurderes i kategoriene: Bra, noe forvokst og forvikste klauver. Forvokste klauver de overlapper i midten University of Bristol Alvorlig forvokste klauver. Avføring: Tynn, middels eller fast avføring registreres på de dyrene hvor dette lar seg gjøre. Tynn avføring bør ikke forekomme over lengre tid. 16

17 Luftveiene: Det registreres dersom man observerer snørr og hoste på dyr. Dette kan indikere at dyret har en infeksjon, lungeorm eller irritasjon forårsaket av dårlig luft kvalitet. Vurdering av C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr, kviger og okser) Bra: Ingen individer med anmerkninger som indikerer dårlig dyrevelferd. Middels: Ingen individer med alvorlige anmerkninger i forhold til dyrevelferd, og maks to dyr med anmerkninger i forhold til dyrevelferd. Dårlig: Flere enn to dyr med anmerkninger i forhold til dyrevelferd, C2 Holdvurderingsskjema Informasjon om hold og laktasjonsdag lastes automatisk inn for å illustrere hvordan dyrene ligger an i forhold til optimal holdvurdering. Vurdering av C2 Holdvurderingskjema Bra: Alle dyr i riktig hold i forhold til laktasjonskurve Middels: Hovedsakelig riktig hold på alle dyr og ingen dyr som er for tynne. Dårlig: Flere enn ett dyr utenom optimal holdkurve. 17

18 3.4 Del D Hygiene og miljø Hygiene og miljø registreringene burde utføres ved innefôring, og helst på et tidspunkt der forholdene for miljø og hygiene er på sitt mest utfordrende. Det er viktig å observere utfordringene med miljø og hygiene på tidspunkt hvor de oppstår. Ett av besøkene på gården bør foregå når dyrene står på innefôring og det er vintersesong. Det er viktig å få avdekket uheldige forhold. For å kunne gi råd om forbedring, kan det være nødvendig med en grundigere utredning av evt. en hygiene teknikker D1 Hygiene og kvalitet Her foretas en subjektiv vurdering av kvalitet og hygiene i ulike deler av fjøset. Vurdering av D1 Hygiene og kvalitet Bra: Bra kvalitet og bra hygiene på de fleste punkt Middels: Bra eller middels kvalitet og hygiene på alle punkt Dårlig: Dårlig kvalitet eller hygiene på ett eller flere punkt D2 Miljø Her foretas miljøregistreringer av temperatur, gasser, lys, lufthastighet, luftfuktighet, lufttransport og flueforekomst. Trekk på dyr er en viktig del av registreringene her, og illustreres godt med bruk av røyk. For å kunne gjennomføre miljøregistreringene, trenger man en miljø-koffert som inneholder følgende: Temperaturmåler Lufthastighetsmåler Luftfuktighetsmåler Lux måler Ampuller til måling av følgende gasser: o Ammoniakk o H2S o CO2 Røykapparat Vurdering av D2 Miljø Bra: Ingen dyr som står i uheldig trekk, og ellers gode miljø forhold. Middels: Ingen dyr som står i vesentlig uheldig trekk, og ellers forskriftsmessige miljøforhold. Dårlig: Dyr som står i uheldig trekk eller miljøforhold som avviker fra forskriften. 18

19 3.5 Del E Kalv og Ungdyr Sterke og sunne kalver og ungdyr utvikler seg til sterke og sunne kyr. Det er viktig at de ikke får noen knekk i oppveksten. Ved å gi kalvene en god start i livet ved å vokse opp i et sosialt miljø, ha en lunt, tørt og trekkfritt oppholdsplass, godt fôr og gode menneske-dyr-relasjoner, vil de ha et godt utgangspunkt for å bli ei god ku. Kalvene er ofte de mest forsømte dyrene i melkeproduksjon. Den nåværende verdien av en kalv er forholdsvis liten. Det er nettopp på grunn av dette at det er viktig å ha fokus på kalven sin velferd. Ingen dyregrupper skal oversees E1 Oversikt og fôring Her stilles spørsmål om driftsopplegget knyttet til kalving, forhold i binger, innendørs og utendørs forhold, handtering av syke dyr og helseregistreringer på individer. Det skal settes kryss i rubrikkene for Bra(Ja), Middels eller Dårlig (Nei). Klargjøring: Kalving: Det er viktig at kalvingsboksen er ren og at mulighet for tilsyn under kalving er god, og at det gis assistanse om nødvendig. Men dersom gårdbruker for ofte hjelper til under kalving så er dette uheldig, det øker blant annet risikoen for børbetennelse. Endret praksis og avlsstrategi kan være gode råd å gi. Sosial kontakt: Dersom gårdbruker har bevist kontakt med kalv så innebærer det kontakt utover for eksempel daglig rengjøring i bingen. Det er jevn størrelse i gruppen dersom dyrene ikke variere mer enn ca 1 mnd i alder. Innendørs: Kalvens fordøyelse er under utvikling og skal bli en god drøvtygger. Kalvekraftfôret har en annen proteinsammensetning og er vesentlig bedre egnet enn kukraftfôr. Fint høy, ikke for kraftig silo-fôring, gjerne ferskt gras, fri tilgang på rent vann, mineraltilskudd og smokkfôring på melk er positivt for kalven. Kalven skal ha ren, lun og trekkfri oppholdsplass, frisk luft, godt lys og god plass i bingen. Utendørs: Det er viktig at kalv og ungdyr kan overvåkes lett, har mulighet for skygge, ly og le og har slikkestein/mineraltilskudd, godt fôr og fri tilgang på rent vann. Viktig å være oppmerksom på sikring av vann i tørre perioder, tørr liggeplass i regnvær, tilleggsfôring om høsten når fôrkvaliteten da er vesentlig forringet. Syke dyr: Det er viktig at syke dyr blir tatt spesielt godt hand om, får ekstra godt tilsyn og at de får optimale oppstallingsforhold og stell. Syke dyr gjør valg som ikke nødvendigvis gagner sin egen tilstand. Individuelle vurderinger av kalv 0-6mnd og > 6mnd: Alle dyr vurderes og ørenummer på dyr som trenger inngrep noteres. Observasjon av tynne dyr og syke dyr innebærer at inngrep er nødvendig umiddelbart. Dyr skal heller ikke være tilgriset. Vurdering av E1 Oversikt og fôring Bra: Glansende, trivelige kalver i godt hold, og en bevist fokus på kalveholdet hos gårdbrukeren. Middels: Noen kritikkverdige forhold hos kalv, men gårdbrukeren har et bevist fokus på kalveholdet. Dårlig: Klaveholdet er kritikkverdig, ikke prioritert, og kalvene er utrivelige. 19

20 3.5.2 E2 Fôringsstrategi Kartlegging av fôring gjøres for å få en oversikt over fôringspraksis på kalv i besetningen. Det er viktig å få informasjon om fôringspraksis for å forstå gårdbrukerens bevissthet i forholdt til fôring. Klargjøring: Råmelksfôring: Det er svært viktig at kalven får i seg råmelk tidlig (innen 2 timer) og at man følger tilsyn med dette. Kalven bør få råmelk fra egen mor i fire døgn eller mer. Det er mest fysiologisk riktig for kalvene å drikke melk mange ganger i løpet døgnet. Minst tre tildelinger av melk må den ha. Det er viktig for kalvens fordøyelse og helse at melken har riktig temperatur (kroppstemperatur) ved tildeling. Melk er kalvens naturlige fôr i det første halve leveår. Gradvis vil kalven innta mer og mer av andre fôrmidler, men god tilgang på melk gir kalver som viser god trivsel. Råmelkshandtering: Å fôre kalvene direkte med fersk varm melk er absolutt å anbefale. Dette gjør at man sikrer at kalvene får riktig temperatur på melka og at man unngår uheldig bakterieoppblomstring. Ved oppbevaring og/eller syrning av melk så er det svært viktig at melken oppbevares slik at man unngår uheldige bakterier, samt at evt. syrning foregår riktig. Melkefôring: Kalvene skal drikke fra smokk til de er minst en måned gamle. I binger med 2-7 kalver anbefales melkebar. Mineraltilskudd anbefales. Vurdering av E2 Fôringsstrategi Bra: Ingen kritikkverdige forhold ved fôringen som påvirker dyrevelferden i besetningen. Middels: Ubetydelige kritikkverdige forhold ved fôringen som påvirker dyrevelferden i besetningen. Dårlig: Kritikkverdige forhold ved fôringen som påvirker dyrevelferden negativt i besetningen E3 Atferd enkeltboks Atferd til kalver i enkeltboks registreres. Her må rådgiver avtale med gårdbruker, slik at rådgiver er tilstede ved fôring. Under fôring skal testperson (som er rådgiver) stille seg opp foran kalven og registrere om kalven strekker seg tilbake eller ikke. Rett etter melkefôring skal suge- og slikkeatferd registreres. 15 min etter melkefôring utføres en frykttest hvor man tilnærmer seg kalven i et vist mønster og registrerer atferd. Suge- og slikkeatferd registreres nå også. Vurdering av E3 Atferd enkeltboks Bra: Tillitsfulle og rolige kalver med normal atferd. Middels: Normalt tillitsfulle kalver, suge- og slikkeatferd indikerer behov for forbedring. Dårlig: Sky kalver og/eller unormal suge- og slikkeatferd E4 Atferd fellesbinge Atferd til dyr i fellesbinge registreres. Gruppene kalver <6mnd i fellesbinge, kalver 6-12mnd og mnd skal observeres. Det utføres en menneske-dyr test i forbindelse med fôring. Fremgangsmåte er beskrevet i sjekklisten. Også her er rådgiver testperson. Det er viktig at dyrene er sultne før testen utføres, så rådgiver må gi beskjed om at dyrene ikke skal ha fått fôr de siste 2 timene før rådgivingsbesøket. Det er svært viktig å følge fremgangsmetoden til punkt å prikke for å sikre mulighet for sammenligning mellom besetninger og et entydig resultat. Suge- og slikkeatferd 15min etter fôring registreres. Atferd før du går ut av fjøset registreres også. Dette er liggeatferd og suge- og slikkeatferd. Vurdering av E4 Atferd fellesbinge Bra: Tillitsfulle dyr med normal atferd. Middels: Rolige dyr, ikke alvorlige avvik i suge- og slikkeatferd. Dårlig: Skvetne dyr og/eller unormal suge- og slikkeatferd. 20

21 3.5.5 E5 Systembeskrivelse Her skal det registreres at forskrifter, anbefalinger og øko-regler blir fulgt. Observasjonene som blir gjort vurderes så om de er lik, dårligere eller bedre enn det som kreves. Det er forholdsvis tidkrevende å registrere oppstallingsforhold ved ulike målinger. Det er viktig at alle dyr har god plass, en tørr og trekkfri oppholdsplass og fri tilgang på vann. Vurdering av E5 Systembeskrivelse Bra: Alle forskrifter og anbefalinger er oppfylt, samt at syke dyr har spesielt gode forhold. Middels: Alle forskrifter er oppfylt. Dårlig: Mangler i forhold til oppfylling av forskrifter. 21

22 22

23 4 Huskelister 4.1 Huskeliste rådgivingsbesøk 1 Produsent: Dato /tidspunkt første besøk: Antall bilag: Tilstede: Steg 1: Forberedelse til første besøk Kryss av: O Samle inn data fra: Helseutskrift Årsutskrift Periodeutskrift O Utstyr til miljøregistreringer tilgjengelig? O Gi beskjed til gårdbruker om å fjerne fôr til ungdyr O Avtal med gårdbruker når reise-seg atferd skal registreres (B3) O Lese igjennom menneske-dyr-testen O Ta med digital kamera O Ved båsfjøsbesøk, ta med menneske-dyr-testen fra løsdrift pakken Saker eller dyr som trenger ekstra oppmerksomhet ut fra informasjon fra forberedelsen: Steg 2: Rådgivingsbesøket SAMTALE INNE (Evt. begynner med å gå inn i fjøset og registrere reise-seg atferd) O Gjennomføre Del A: A1 Spørsmål til gårdbruker A2 Fôringsstrategi (deler av skjema) A4 Beite (dersom vintersesong) O Gå igjennom menneske-dyr-testene (B1, E3 og E4) og planlegg når disse skal gjennomføres (vær oppmerksom på at testene på kalv skal gjøres i forbindelse med fôring) O Gjennomføre Del E: Kalv og ungdyr 1 Oversikt og fôring kun deler av dette (kan også prate om dette i fjøset) 2 Fôringsstrategi kun deler av skjema (kan også prate om dette i fjøset) O Dele ut materiale til gårdbruker: Holdvurderingskjema (informer gårdbruker) Info-ark om stereotypier (gå igjennom innholdet) Saker eller dyr som trenger ekstra oppmerksomhet etter samtalen: 23

24 Steg 3: Rådgivingsbesøket FJØSBESØK O Gjennomføre Del A: A3 Systembeskrivelsen O Gjennomføre Del B: B1 Menneske-dyr-forhold, B2 Atferdsregistrering: Ku under melking B3 Reise-seg score (og Stall-standing index i løsdriftsfjøs) O Gjennomføre Del C: C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr,kviger og okser) (C2 Holdvurdering: Blir automatisk illustrert v/tasting av verdier) O Gjennomføre Del D: D1 Hygiene og kvalitet D2 Miljø O Gjennomføre resten av kalvepakken (Del E) O Ta bilder! Steg 4: ETTER Rådgivingsbesøket (Oppsummering og evaluering) O Fylle ut Rapport: Helse- og velferdsplan O Fylle ut holdvurderingsskjema og send det med O Sende rapport og Helseplan til gårdbruker, dato: Steg 5: Behov for mer informasjon / materiell? O Fôrprøver O Speneprøver O Blodprøver O Tilvekstmåling ungdyr O Registreringer fra gårdbruker: O Registreringer fra inseminør: O Registreringer fra dyrlege: O Annet: 24

25 4.2 Huskeliste rådgivingsbesøk 2 Produsent: Dato /tidspunkt første besøk: Antall bilag: Tilstede: Steg 1: Forberedelse til andre besøk Kryss av: O Samle inn all data fra: Helseutskrift Periodeutskrift O Utstyr til miljøregistreringer tilgjengelig? O Gi beskjed til gårdbruker om å fjerne fôr til ungdyr O Avtal med gårdbruker når reise-seg atferd skal registreres (B3) O Lese igjennom menneske-dyr-testen O Ta med digital kamera O Ved båsfjøsbesøk, ta med menneske-dyr-testen fra løsdrift pakken O Ta med aktuelle registreringer fra første rådgivingsbesøk Saker eller dyr som trenger ekstra oppmerksomhet etter forberedelsen: Steg 2: Rådgivingsbesøket SAMTALE INNE (Evt. begynner med å gå inn i fjøset og registrere reise-seg atferd) O Gå gjennom Rapport fra Rådgivingsbesøk 1. Diskuter tiltak og endringer siden sist. O Gå gjennom Fôringsstrategien på nytt dersom det er gjort forandringer O Gå igjennom menneske-dyr-testene (B1, E3 og E4) og planlegg når disse skal gjennomføres (vær oppmerksom på at testene på kalv skal gjøres i forbindelse med fôring) O Fylt ut eventuelt manglende informasjon fra første rådgivingsbesøk Saker eller dyr som trenger ekstra oppmerksomhet etter samtalen: 25

26 Steg 3: Rådgivingsbesøket FJØSBESØK O Gjennomføre Del A: A4 Beite Registrer også eventuelle endringer i fht første rådgivingsbesøk O Gjennomføre Del B: B1 Menneske-dyr-forhold, B2 Atferdsregistrering: Ku under melking B3 Reise-seg score (og Stall-standing index i løsdriftsfjøs) O Gjennomføre Del C: C1 Generelt inntrykk av besetningen (kyr,kviger og okser) (C2 Holdvurdering: Blir automatisk illustrert v/tasting av verdier) O Gjennomføre Del D: (muligens noe begrenset dersom dyr går ute på beite) D1 Hygiene og kvalitet D2 Miljø O Gjennomføre resten av kalvepakken (Del E) O Registrere endringer fra første Rådgivingsbesøk O Evt. tilvekstmåling ungdyr O Evt. uttak av prøver Steg 4: ETTER Rådgivingsbesøket (Oppsummering og evaluering) O Fylle ut Rapport: Helse- og velferdsplan O Fylle ut holdvurderingsskjema og send det med O Sende rapport og Helseplan til gårdbruker, dato: 26

27 Vedlegg 1: Holdvurdering av NRF-kyr, GENO Holdets innvirkning på helse og fruktbarhet Fettmetabolismen hos mjølkekyr i første tida etter kalving er sentral i forhold til opptreden av produksjonssjukdommer og fruktbarhetsproblemer. Feite kyr med stor vektnedgang etter kalving har størst risiko for å få stoffskiftesjukdommer som klinisk og subklinisk ketose, fettlever og mjølkefeber etter kalving. Kyr som er for magre ved kalving er også mer utsatt for ketose enn kyr i middels hold. Når det gjelder mjølkefeber har overfeite kyr større risiko for å bli liggende og trenger flere behandlinger for å restituere. Feite kyr er dessuten utsatt for muskelskader og varige lammelser enn kyr i middels hold. Fedme ved kalving ser dessuten ut til å øke risikoen for fødselsvansker, tilbakeholdt etterbyrd, børinfeksjoner, løpelidelser og mastitt. Beinlidelser har i enkelte undersøkelser vist seg å være et større problem både hos kyr som er for feite og for tynne ved kalving i forhold til kyr i middels hold. Negativ energibalanse og stoffskifteforstyrrelser har konsekvenser for kuas fruktbarhet. Gjenopptagelse av eggstokkfunksjonen, modningen av eggblæra, eggløsningen og kvaliteten og overlevelsesevnen til den befruktede eggcella (embryo) er forhold som påvirkes av negativ energibalanse. Feite kyr ved kalving har gjennomgående lengre tid til første brunst og første inseminasjon, flere tomdager og flere inseminasjoner per drektighet. Det er en økt risiko for brunstmangel og omløping hos slike dyr. Risikoen for utvikling av eggstokkcyster er også større hos kyr med sterk negativ energibalanse, og slike kyr har dessuten mindre tendens til spontan selvhelbredelse av cyster enn kyr i middels hold. Kyr som er for magre ved kalving har også økt risiko for fertilitetsproblemer. Brunstmangel og symptomløs omløping er de vanligste problemene hos slike kyr. Holdvurderingsmetode Til vurdering av dyras hold fins en enkel og grei metode med en skala fra 1-5 med intervall på 0,25 poeng. Holdpoeng 1 = Meget dårlig hold (avmagret, underernært), holdpoeng 2 = Dårlig hold (tynn, tydelige knokler), holdpoeng 3 = Middels hold (god balanse mellom knokler og vevstildekning), holdpoeng 4 = Feit (knokler mer tildekket enn synlige) og holdpoeng 5 = Alvorlig overfeit. Det finnes spesielle skjemaer og diagrammer for innlæring og praktisk utøvelse av holdvurdering. For å kunne beherske metoden kreves opplæring og jevnlig trening. Holdvariasjoner og anvendelse av holdvurdering Det anbefales som et minimum å bedømme kyrne i følgende faser i laktasjonen: Ved avsining, ved kalving, i tidlig laktasjon, i midt-laktasjon og eventuelt i sen-laktasjon. Dette vil gi en holdprofil som blir retningsgivende for riktig fôring. Det er utarbeidet optimale holdprofiler for høytytende mjølkekyr ved hjelp av holdvurderingsmetoder med skala fra 1-5. Både helse, fruktbarhet og ytelse ligger til grunn for de anbefalte holdprofiler. Ved kalving bør holdet være 3,25-4. Best hold på de mest høytytende kan være gunstig. Tap av hold bør bare skje de første 4-6 ukene etter kalving og maksimalt tap bør ikke overskride 0,75 poeng. Nedgang i hold på mindre enn 0,5 poeng kan imidlertid bety at kua ikke har utnyttet sitt produksjonspotensiale. Ingen kyr bør ha hold under 2,5 når energibalansen er stabilisert omkring tre måneder etter kalving. Fra ca tre måneder etter kalving er det viktig å fôre slik at holdet øker gradvis fram mot sinperioden. Stabilt hold på 3,25-4 i sintida synes gunstigst. Denne holdprofilen er foreløpig retningsgivende for NRF-kyr i konvensjonell drift. Pågående forskning vil avgjøre om justering av profilen er nødvendig. I økølogisk drift anbefales noe lavere grenser. Økologiske dyr bør ha holdpoeng rundt 3-3,5 ved kalving. I løpet av topplaktasjonen kan det aksepteres at de går ned til holdpoeng 2,5-3 for så å bygge seg opp igjen til 3-3,5 i siste del av laktasjonen. Ekstra magre kyr må i midt- og senlaktasjonen fôres slik at de bygger opp store nok fettreserver fram mot kalving, både for å minske risikoen for fruktbarhets- og sjukdomsproblemer og for å kunne utnytte sitt produksjonspotensiale. Feil fôring fra 3-4 måneder etter kalving og forlenget sintid angis som de viktigste årsakene til fedme ved kalving. Det anbefales gruppering i avdelinger i løsdriftsfjøs og omplasseringer i båsfjøs for å kunne differensiere grovfôropptaket på en hensiktsmessig og praktisk måte. Tap av hold i tidlig laktasjon influerer mer på helse, fruktbarhet og produksjon enn holdet ved kalving i seg sjøl. Feite kyr ved kalving krever stor dyktighet i riktig fôring etter kalving for å unngå holdnedgang med konsekvenser i tidlig laktasjon. 27

28 Holdpoeng 2,0 Holdpoeng 3,5 Holdpoeng 2,5 Holdpoeng 4,0 Holdpoeng 3,0 Holdpoeng 4,5 Alle foto: Per Gillund. 28

29 29

30 Foto: Ellen Kristin Syrstad Utarbeidet av Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) (Bioforsk Økologisk fra ) i samarbeid med Norges Veterinærhøyskole (NVH),