Referat fra møte i Avløpskomitéen

Transkript

1 Hamar, Referat fra møte i Avløpskomitéen Møtedato: kl. 10: , kl. 14:00 Sted: Kringler Gjestegård, Åsvegen 775, 2032 MAURA Møteleder: Anne Kristine Misund Deltakere: Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder) Arne Haarr, VEAS (nestleder) Kristine Akervold, Bergen kommune Eline Nilsen Furre, IVAR Jørgen Fidjeland, TAU Arne Eikefet, Lindås kommune Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune Steinar Muri, Powel Forfall: Ole Lien, Norsk Vann (sekretær) Steinar Nybruket, Norsk Vann (vara sekretær) Frode Hult, Oslo kommune, VAV (syk) Referatkontroll fra forrige møte Referatet ble godkjent med følgende justering i sak 12-11: Kristine Akervold skal ikke delta i styringsgruppe for prosjekt om vurdering og håndtering av risiko i forhold til ytre miljø ved avløpsanlegg Hvilke saker vil Avløpskomitéen fokusere på framover? Fortsettelse av sak 8-11 i forrige møte. I forrige møte satte vi opp en del fokusområder og underliggende satsingsområder for komitéen. På grunnlag av dette hadde sekretærene i etterkant laget et utkast til oversikt over dagens regelverk og eksisterende rapporter, veiledninger, nettsteder mm. Oversikten ble gjennomgått og kommentert punkt for punkt med følgende resultat: FOKUSOMRÅDE: FORURENSNING Påslipp: Statlige myndigheter (Klif/FM) stiller ofte ikke detaljerte nok krav overfor industribedrifter. Det forekommer ulik praksis mellom ulike fylkesmenn, og fylkesmennenes oppfølging med bedriftenes utslippskrav er ikke bestandig god nok. Det er et misforhold mellom nasjonale mål og kommunenes muligheter til påvirke og følge opp i hverdagen i form av hjemler. Miljøgifter er en annen type utfordringer. 33 stoffer er prioritert under vanndirektivet/vannforskriften, i tillegg foreligger forslag om ytterligere 18. Det må ventes økt fokus på miljøgifter framover, noe som i ytterste konsekvens kan resultere i krav om rensing av disse stoffene. Det vil i så Norsk Vann BA Vangsvegen 143, NO-2321 Hamar Telefon: Telefax: E-post: post@norskvann.no Internett: Organisasjonsnummer: NO MVA Bankgirokonto:

2 Side 2 av 12 fall kreve andre og mer avanserte rensemetoder en i dag, hvilket definitivt ikke er ønskelig fra avløpssektorens side. Vår strategi må være at disse stoffene skal stanses ved kilden slik at de ikke kommer ut i avløpssystemet. Likevel vil diffuse kilder (bl.a. fra vanlige forbrukere) være en utfordring, og overfor disse vil trolig forbud være eneste mulige strategi. Aktuelle tiltak er artikler (Bulletin, norskvann.no) og foredrag på fagtreff for å sette fokus på miljøgifter, spille inn FoU-behov, foreslå temaer for master-oppgaver mm. Transport Vi har mange veiledninger og verktøy, men det mangler gode nok intensiver til å forbedre ledningsnettet. I stedet er fokuset i stor grad rettet mot nye utbygginger. Kvaliteten på nye anlegg er ofte ikke god nok pga. at det gjøres feil under anleggsfasen, at sluttkontrollen er for dårlig og dessuten er dokumentasjonen av nye anlegg ofte mangelfull og vanskelig å få inn fra entreprenørene. Vi har lite på overvann og bruk av grønne løsninger. Det er også behov for bedre grunnlag/verktøy for å dimensjonere VA-systemer mht. klimaendringer (klimafaktor). Derfor må vår strategi være motivasjonsarbeid for at kvaliteten på ledningsanlegg skal bli god. Vi må få fram nytten ved å forbedre ledningsnettet. Aktuelle tiltak vil være artikler (Bulletin, norskvann.no) og foredrag på fagtreff der man viser gode eksempler, demonstrasjonsprosjekter som kommuniseres samt innføring av en indikator for fremmedvann og forurensningstap i bedreva. Avløpsrensing Laboratoriesituasjonen i Norge er ikke bra (nesten bare ett kommersielt lab.). Det registreres mange rare resultater og åpenbare feil ut fra forholdet mellom ulike parametere. Laboratoriene har ikke noe forhold til tallene og reagerer ikke på rare resultater. Vi må kunne stole på analyseresultatene da disse utgjør viktig beslutningsgrunnlag for investeringer. Noen av de store anleggseierne har egne lab. Aktuelle tiltak: Kartlegge/dokumentere problemstillingen nærmere i første omgang (alle er ikke misfornøyde). Deretter ta opp problemstillingene med Norsk Akkreditering og Klif (VEAS har tidligere informert NA og Klif mht. miljøgiftanalyser). Også aktuelt tema på fagtreff. Utslipp Inngår i avløpsrensing og avløp spredt. Slam Anses bra dekket opp i det som finnes og er igangsatt. Regelverket er under revisjon. Forurensningsregnskap Dette er mer et verktøy og tilhører helheten. Resipientundersøkelser vil bli mer aktuelt. Avløp i spredt bebyggelse Preges av mangel på ressurser og lav prioritering i mange kommuner. Regelverket gir adgang til finansiering gjennom et saksbehandlings- og

3 Side 3 av 12 kontrollgebyr. Anses ikke som noe stort tema for komiteen. FOKUSOMRÅDE: EFFEKTIVITET VA-modellering Et fagmiljø med de viktigste aktørene finnes. Det er et behov for å vise mulighetene med denne type verktøy (fagtreff). 3D-verktøy/3D-prosjektering/BIM 3-dimensjonal prosjektering med visualisering og digitalisering av all informasjon i et bygg er tatt i bruk innen byggteknikk og bør tas i bruk på prosessanlegg for VA. Gir bl.a. full oversikt over typer materialer, egenskaper, leverandører mm. Informasjonen bør med fordel kunne kobles til et FDV-system Hvordan? Et nettverk finnes: BA-nettverket - Energiøkonomisering Anses ivaretatt gjennom det som allerede finnes (energinettverket mm). Carbon-footprint Kan bl.a. knyttes opp mot fremmedvannsreduksjon. Aktuelt evalueringskriterium ved offentlige innkjøp. Vedlikehold/sanering Ivaretas under transport. Vannhusholdning Vil inngå under transport. Benchmarking/-verktøy Sorterer under Samfunnskomiteen. Indikator for fremmedvann bør inn, gjerne også carbon-footprint og tilføringsgrad. Totalutslipp bør også bli en indikator på sikt. Koordinering av gravearbeider Drives fram overfor myndighetene av Norsk Vann i samarbeid med andre rør- og kabelorganisasjoner. FOKUSOMRÅDE: BRUKERE/SERVICE/KUNDER Stikkledninger Et Norsk Vann prosjekt er på gang. Komiteen ønsker deltakelse i styringsgruppe. Avventer resultat av prosjektet. Lukt Hva skal vi gjøre med Norsk Vanns gamle luktdatabase? Neppe aktuelt å flytte denne til de nye nettsidene pga. at mange opplysninger er utdaterte. Vurderes nærmere. Klif skal ha laget retningslinjer knyttet til lukt, - dette sjekkes ut. Svenskt Vatten Utveckling har et luktprosjekt under planlegging, aktuelt å sjekke ut innholdet i dette nærmere. Måling av lukt utføres sjelden. IVAR har utført modellering av lukt ved hjelp av eksternt firma.

4 Side 4 av 12 Andre fokus/tiltak: - Arealplanlegging viktig i forhold til plassering av renseanlegg/boligbebyggelse for å unngå luktproblemer. - Luktreduksjon/-rensing, - hva fungerer, dimensjonering, drift og vedlikehold. Aktuelt tema på fagtreff. Forvaltning/dokumentasjon Ikke aktuelt satsingsområde for komiteen. EIERANSVAR FoU Danner grunnlag for det vi skal gjøre videre. Dekkes opp av bl.a. VAnnforsk og andre fora samt også internasjonalt. Kompetanseutvikling Dekkes opp gjennom Norsk Vanns prosjektsystem, kurstilbud, fagtreff og konferanser samt tilbud fra andre aktører. HMS 47 av dagens gjeldende forskrifter er nå samlet i 6 nye forskrifter som trer i kraft fra , se: Den nye strukturen innebærer ikke vesentlige materielle endringer. Et prosjekt om arbeidsmiljøkartlegging ved avløpsanlegg er vedtatt under Norsk Vanns prosjektsystem. Et STAMI-prosjekt om helserisiko ved arbeid med avløpsanlegg skal i gang. Steinar N. er kontaktperson mot STAMI. Steinar N. Rekruttering Ivaretas på andre måter. Ikke eget satsingsområde for komiteen. Kvalitet/kvalitetssikring Aktuelt å etablere kontakt med Maskinentreprenørenes forening (MEF) for å sikre god anleggsutførelse. Evt. andre standarder for prøvetaking som alternativ til akkreditering. Arbeidsgiveransvar Ikke satsingsområde for komiteen. Regelverk Ikke satsingsområde for komiteen. Påvirkning av nytt regelverk VALG AV SATSINGSOMRÅDER Etter gjennomgangen ble det plukket ut 10 satsingsområder: Påslipp Hovedfokus på miljøgifter, være støttegruppe for å stanse miljøgifter ved kilden, dårlig strategi å rense miljøgifter og konsekvenser ved en slik strategi.

5 Side 5 av 12 Transport/fremmedvann Strengere krav fra Klif vil være positivt, virke mer helhetlig og innebære en bedre forvaltning. Komitéen ønsker å være pådriver for en ny mal for utslippstillatelser med økt fokus på transportsystemet. Avløpsrensing Analyseusikkerhet (kontakt NA), fornyelse/ombygging av eldre renseanlegg (erfaringer) Benchmarking/forurensningsregnskap Bør få inn forurensningsregnskap i benchmarkingen (bedreva), å få pålitelige forurensningsregnskap vil kreve langsiktig jobbing. Lukt Oppdatering av database, erfaringer fra Sverige, aktuelt tema på fagtreff. Kvalitetssikring Gjelder spesielt kvalitet på nye ledningsanlegg, kvalitetskriterier og kontroll, samarbeid med MEF 3D-prosjektering /BIM / FDV Framtidig verktøy også for VA-anlegg, aktuelt tema på fagtreff. Klimaendringer/retningslinjer Dimensjoneringsretningslinjer, nedbørsmengder, havnivå. ROS-metodikk Prosjekt med veiledning på gang, se til vannforsyning. Overvann /grønne løsninger/ vann fra veger Mål å redusere overvannsmengdene som tilføres ledningsnettet. Verktøy vi har: Prosjektsystemet Fagseminarer Bulletin og norskvann.no Arbeidsgruppene FoU-institusjoner (formidle FoU-behov) Masteroppgaver HVORDAN JOBBER VI VIDERE? Til slutt foretok komitéen en prioritering av satsingsområdene og satte opp hvordan den vil følge opp og jobbe videre med disse: 1. Påslipp Hvordan jobbe for å hindre at miljøgifter kommer ut i miljøet? Hvem andre jobber med dette og som vi kan gjøre felles sak med (myndigheter, organisasjoner)? Ole sjekker. Som grunnlag i arbeidet mot at rensing av miljøgifter skal bli en løsning er det behov for utrede hva dette vil innebære og koste (sjekk bl.a. DANVA-rapport). Det utarbeides et prosjektforslag om dette til innen høstens frist. Kristine tar ansvar for denne. Ole Kristine

6 Side 6 av Transport/fremmedvann Komitéen foreslår at det opprettes en egen arbeidsgruppe for dette temaet. Sekretærene lager forslag til mandat. 3. Benchmarking/forurensningsregnskap Komitéen ønsker at indikatorer knyttet til fremmedvann og forurensningstap innarbeides i bedreva. Ole følger opp. (Stikkord: N er bedre parameter enn P) Forslag til masteroppgaver. Anne Kristine kontakter Sægrov, NTNU. 4. Klimaendringer/retningslinjer Her har vi egen arbeidsgruppe. Komitéen foreslår et prosjekt for å utarbeide dimensjoneringsretningslinjer (nedbørsmengder/-intensiteter, klimafaktorer, kriterier for havnivåstigning). Jf. også interessearbeid under sak Steinar N. og Ole Ole Anne Kristine 5. Overvann /grønne løsninger/ vann fra veger Utpeking av overvannsmyndighet er viktig interessearbeid. Behov for FoU vedr. grønne løsninger. Vann fra veger: Best at VA-etaten har ansvaret for vegsluk og tømming. (Stavanger kommune har fokus på vann fra veger.) Avløpsrensing Analyseresultater og pålitelighet, få i stand et møte med NA og Klif om dette. Eline lager et notat. 7. Lukt Steinar N. lager forslag til oppfølging med utgangspunkt i den gamle luktdatabasen og det planlagte prosjektet til Svenskt Vatten, samt sjekker status for retningslinjer fra Klif. 8. Kvalitetssikring av nye ledningsanlegg Målet er å sikre god utførelse og minst 100 års levetid! Få til et møte med MEF, rørleggerorganisasjoner og noen kommuner for å drøfte tiltak for å nå målet. Jørgen er vår kontaktperson. Andre stikkord: Hvordan sikre at man får de beste entreprenørene? Hvilke incitamenter har man? Tema på egen fagdag. Komitéen vil foreslå en egen arbeidsgruppe med tiltak for kvalitetssikring av ledningsanlegg som oppdrag. Arne E. lager forslag til mandat. 9. 3D-prosjektering /BIM / FDV Tema på egen fagdag. Det skrives en artikkel om temaet i Bulletin som kommer ut i forkant av fagdagen. Eline og Kristine lager artikkel. (Eline kontakter DDS v/stangeland, Kristine kontakter Norconsult). Mulig tema for egen arbeidsgruppe i neste omgang. Eline Steinar N. Jørgen Arne E. Eline og Kristine 10. ROS-metodikk Prosjekt med veiledning er på gang. Ingen annen aktivitet i denne omgang.

7 Side 7 av Norsk Vanns prosjektsystem vedtatte prosjekter 2012, innspill til rammer og innretning samt forslag til nye satsingsområder fra 2013 A) Det ble informert om prosjekter vedtatt av styret for Følgende prosjekter har relevans for komiteen: Arbeidsmiljøkartlegging ved avløpsanlegg. Her tok TAU og VEAS på seg å stille med representant i styringsgruppa. Stikkledninger ansvar og teknisk utforming. Her stiller Britt Jordhøy, Nøtterøy kommune i styringsgruppa. Planlegging av åpne flomveier gjennom byer. Her stiller Anne Kristine Misund, Trondheim kommune i styringsgruppa. Jørgen og Arne H. Britt Anne- Kristine B) Norsk Vanns styre gjorde følgende vedtak i sak 34-11: 1. Styret ber fagkomiteene vurdere rammer for, og innretning på, Norsk Vanns prosjektsystem med utgangspunkt i følgende spørsmål: a. Bør det være færre og større prosjekter? b. Hvordan kan markedsføring / implementering av prosjektresultatene bli bedre? c. Bør prosjektaktiviteten i større grad knyttes opp mot undervisning på høgskoler og universitet og/eller benyttes til opplæring av yngre medarbeidere hos andelseiere og rådgivere? d. Bør satsningsområdene gjøres smalere og mer presise (- evt. med en sekkepost hvor alle temaer kan foreslås)? e. Bør satsningsperioden reduseres fra 4 til 3 år? 2. Komiteene kan også vurdere om prosjektdeltakelsen fortsatt skal være frivillig for medlemmene i Norsk Vann og om behovet tilsier at prosjektkontingenten bør økes mer enn pris- og lønnsutviklingen 3. Uttalelse fra komiteene bør foreligge innen 1. mars Basert på komiteenes vurderinger vil styret utarbeide et prosessdokument for valg av nye satsningsområder Videre inviteres fagkomitéene til å komme med synspunkter på valg av satsningsområder for perioden fra Kommentarer fra komiteen til punktene over: 1a. Små prosjekter er også nyttig, og det er behov for både små og store prosjekter. Etter at vi fikk den nye komitéstrukturen er det ikke lenger midler til å kjøre småprosjekter i egen regi slik det var i de gamle faggruppene. På den annen side er det også viktig med noen store prosjekter. Fleksibilitet er nødvendig, og det er behov for ha en sekkepost i tillegg til de prioriterte satsingsområdene. 1b. Markedsføring og implementering anses stort sett ok som den er. 1c. Ja, i den grad det er praktisk for det enkelte prosjekt. Dette vil gjerne også kreve større prosjekter/større ressurser. I det hele tatt er det viktig å tenke hele bransjen og blant annet

8 Side 8 av 12 trekke på den kompetanse som fins hos rådgiverne. 1d. Ingen klare synspunkter mht. ev. smalere satsingsområder, men viktig med en generell sekkepost. Sekkeposten bør dessuten kunne disponeres av direktøren til små prosjekter i regi av komitéene. I dag tar det lang tid fra prosjektforslag til vedtak og gjennomføring. Det ble også reist spørsmål om prosjektutvalget (PU) bør legges ned. 1e. Meningene var delte mht. satsingsperiodens lengde, men de fleste heller nok til å beholde 4 år. 2. I og med at oppslutningen om prosjektsystemet er så bra som den er med frivillig deltakelse, mener komitéen at det ikke er grunn til å gjøre deltakelsen obligatorisk. Komitéen hadde følgende innspill til nye satsingsområder f.o.m. 2013: - Klimatilpasning/vannmiljø/energi - Mer effektive VA-tjenester (mer helhetlig forvaltning, opptre mer som en bedriftseier, tenke ressurser (energi, næringsstoffer)) - Overvannshåndtering i forbindelse med byfortetting - Fosfortilgjengelighet Sekretæren formidler komitéens kommentarer og innspill til direktøren. Ole Orientering om arbeidet med bransjenorm slam - status og utfordringer Arne H. og Steinar N. orienterte om bransjenormen. Målet med denne er: Vi må bli flinkere og skape troverdighet og tillitt utad Bygge opp kunnskap og vise at vi har den Felles forståelse av regelverk Felles holdninger til best praksis Ha et sted der normen videreutvikles Ny utfordring: slam er ikke lenger bare jordforbedringsmiddel skal også vurderes ut fra fosforgjødselvirkning Vanndirektivet Bransjenormen gir et kvalitetsstempel. Dessuten viktig med god kommunikasjon med Klif, Mattilsynet, Bondelaget m.fl. Hovedutfordringer: Selv om avsetningen i dag er god, finnes det skepsis hos brukerorganisasjonene særlig i forhold til nye stoffer. Fosfortilgjengelighet og avrenning er en annen utfordring. Per i dag har 3 anleggeseiere implementert normen og ytterligere 4 er på gang. Det er viktig å få flere til å ta i bruk bransjenormen.

9 Side 9 av Nye typer påslipp a. En ny type matavfallsmaskiner er på vei inn hos storhusholdninger bestående av en matavfallskvern, en bioreaktor og en fettutskiller. Væske fra matavfallet ledes til avløpssystemet, mens tørrstoffet fjernes på annet vis. Prøver tatt i Bergen viser meget høye konsentrasjoner av organisk stoff i den væsken som ledes til avløp. Et hovedproblem er at fettavskilleren neppe vil fungere med denne belastningen. Det er behov for en dialog med leverandører av fettavskillere om hvilken belastning som tåles. Kommunene bør kreve søknad om installering av slike typer maskiner, og det kan være aktuelt å kreve større fettavskiller, hyppigere tømming eller annen plassering. Lignende utstyr er også installert ved slakterier i Rogaland (tarmhakke). Komitéen vil gå ut med informasjon om denne problemstillingen gjennom en artikkel i Bulletin. Kristine og Steinar N. lager artikkel. Kristine, Steinar N b. En rekke kommuner har mottatt søknad fra Ringnes AS om å få tømme ødelagt/utgått øl i avløpet, se f.eks.: VEAS ønsker ikke slike påslipp pga. tilleggsbelastningen av organisk stoff, mens IVAR vil godta inntil 300 liter/døgn. IVAR har for øvrig målt konsentrasjonen av organisk stoff til 112 mg KOF/liter eller ca. 1 pe/liter. Andre i komitéen påpekte at vi tross alt også må godta en del typer påslipp. I dette tilfellet har vraket øl også tidligere blitt tømt i avløpet, men da uten at det har vært omsøkt. Komitéen vil gå ut med informasjon om denne problemstillingen gjennom en artikkel i Bulletin. Eline, Arne H. og Steinar N. lager artikkel. Eline, Arne H., Steinar N. c. Kongelig vintervask og sølvvask tilbys på bensinstasjoner. Spørsmålet om hva dette innebærer mht. kjemikaliebruk er bl.a. tatt opp med oljeselskapet av Skedsmo kommune som har fått svar tilbake om at det blå skummet er helt ufarlig og inneholder ikke sterkere stoffer enn tensid type L.E.S som er det samme som finnes i badeskum for barn. Det blå fargestoffet E133 er næringsmiddel godkjent. PH er 7. I prinsippet vil dette produktet tilfredsstille kravet for Svanemerket. Komitéen stiller spørsmål ved hvordan dette ev. påvirker oljeutskiller. Steinar N. sjekker med Promitek og ev. forum bilvask. Tidligere var det krav om at vaskemidler skal være godkjent i f.t. oljeutskillers funksjon. Ole sjekker ut omkring regelverk for dette. Steinar N. Ole

10 Side 10 av Orientering fra møte med Klif og videre oppfølging Her ble blant annet Norsk Vann invitert til å gi innspill til Klif på hva som ligger i eller tilsvarende kvalitetssystem i kravet om akkreditert prøvetaking. Per i dag er de fleste driftsassistansene på Østlandet, Sørlandet og i Hordaland akkreditert, samt Oslo kommune, VEAS, IVAR og Trondheim kommune. Alle anlegg under de enkelte driftsassistanser er imidlertid ikke inne ennå. Mange av de øvrige gjenstående akkrediteringspliktige anlegg befinner seg i mindre følsomt område i ht. forurensningsforskriften og hvor rensekravene er mindre strenge. Selv om en god del nå har fått akkreditering på plass, er det likevel frustrasjoner blant anleggseiere, f.eks. at NA nærmest blir å oppfatte som forurensningsmyndighet og at fylkesmannen står på sidelinjen, at ombygging av vannføringsmålere koster urimelig mye, at det er kostnadskrevende også å måtte ta prøver i helgene da belastningen er lavest. Det skal dessuten nevnes at akkreditering var tema under det årlige seminaret for landets driftsassistanser i januar. Sammenliknet med tidligere var inntrykket der at holdningen til akkrediteringskravet har endret seg fra å være veldig negativ tidligere til at enkelte nå mener at dette kan være positivt for avløpssektoren. Når det gjelder innspill til Klif, synes to alternative strategier mulig, enten å knytte kvalitetssystemet til ISO 9001 / ISO eller et tilsvarende kvalitetskrav som Klif har stilt til industrien med bl.a. tredjepartskontroll. Det er viktig å ta i betraktning at en del kommuner er små og har lite ressurser. For større anleggseiere som fra før har ISOsertifisering kan det synes nærliggende å bygge videre på denne. Det bør nok imidlertid spilles inn et forslag som kan benyttes av alle. Samtidig er det også viktig å være bevisst på at avløpssektoren selv trenger gode og pålitelige prøve- og analysedata. Jørgen vil utarbeide et notat som sendes komiteen for kommentarer. Vi bør ta sikte på å sende innspillet til Klif innen 20. mars. For øvrig er det avtalt nytt møte med Klif 17. april. Arne H. og Jørgen deltar fra komitéen samt Toril og Ole fra sekretariatet. Jørgen Arne H., Jørgen, Ole Fagtreff Evaluering av fagtreffet 9. februar: Gode tilbakemeldinger, temaet traff og utgjorde en helhet, dagligdagse problemstillinger som mange kjente seg igjen i, alle lærte noe nytt, foredragsholderne var gode og det var god kommunikasjon med deltakerne i salen.

11 Side 11 av 12 Konseptet med fagtreffuke ble godt mottatt. Stedsvalget var bra. Totalt var det nesten 130 deltakere inkl. foredragsholdere. I det hele tatt var fagtreffet en suksess! Hovedtema for høstens fagtreff 25. oktober: Slam og påslipp (inkl. miljøgifter). Programkomité: Kristine Akervold, Arne Haarr og Steinar Nybruket Det nye fagtreff-konseptet med 2 fagtreffuker årlig og 1 dag per fagkomité hver gang innebærer et redusert tilbud til medlemmene i forhold til den gamle ordningen. Komitéen ønsker derfor ekstra tilbud og foreslår en egen fagdag primo desember med 3Dprosjektering/BIM og kvalitetssikring av nyanlegg for ledningsnett som tema. Det er aktuelt å søke samarbeid med vannkomitéen om en slik fagdag. Sekretær sjekker med vannkomitéen. Saken tas opp igjen i senere møte. Kristine, Arne H., Steinar N. Ole Orientering om arbeidet i EUREAU Arne Haarr orienterte om dagsaktuelle saker i Eureau. End of waste er bl.a. aktuelt tema for tiden, dvs. når går et avfall over til å bli et produkt. Foreløpig er det forslag om at slamkompost ikke er et produkt, men fortsatt avfall. Arne sender over referat fra møtet i Praha i uke 6. Arne H Orienteringer Oversikt over interessesaker for Norsk Vann ble gjennomgått. Komitéen ønsker å gi innspill og bli orientert i forhold til revidert nasjonalbudsjett, herunder nasjonal overvannsmyndighet og vannforskriften og økonomiske incentiver. Videre ønsker komitéen å gi innspill til rammebetingelser for klimatilpasning når det gjelder dimensjoneringskriterier. Alle/Ole Alle/Ole Henvendelser/spørsmål/relevante nyheter mottatt av sekretariatet: Uttalelse fra Arbeidstilsynet vedr. CE-merking av avløpsrenseanlegg, den svenske regjeringen har gitt Naturdårdsverket et særskilt oppdrag om bærekraftig tilbakeføring av fosfor, nasjonal vannmiljøkonferanse i Oslo mars, avløpskonferanse spredt bebyggelse på UMB, Ås april Møter 2012: Mulig komitémøte Gardermoen 16. april hvis behov. Avgjøres før påske. Fellesmøte styret/komiteer + komitémøte mai på Høsbjør v/hamar Komitémøte i september, ev. i fm. årskonferansen september i Oslo Fagtreff 25. oktober på Gardermoen Alle

12 Side 12 av 12 Nordisk avløpskomitémøte i Norge november, holdes på/ved Gardermoen. Eventuelt Vi rakk ikke noe her, for da sto taxien klar for å transportere oss tilbake til Gardermoen. Takk for et meget bra møte med stort engasjement!!! Referat: Ole Lien