Nærfellesskap. I Randesund misjonskirke

Transkript

1 Om Nærfellesskap I Randesund misjonskirke

2 1

3 Innholdsfortegnelse Om nærfellesskap... 4 Nærfellesskap som en strategisk satsing... 4 Nærfellesskap... 5 Mindre fellesskap i bibelen... 5 Mindre felleskap som viktig del av menigheten... 6 Hva er et nærfellesskap?... 6 Dette ønsker vi at fellesskapene skal inneholde:... 7 Hvordan vil vi gruppene skal fungere... 7 Hvordan vi vil gruppene skal være Våre verdier... 7 Rotfestet... 7 Raus... 8 Relevant... 8 Multipliserende... 8 Vi vil at alle grupper har leder og nestleder... 9 Gruppelederen... 9 Nestlederen... 9 Vi vil at alle grupper skal være multipliserende Hvordan ser en gruppe samling ut? Program Mat Gruppeavtalen Litteratur om gruppefellesskap

4 3

5 Om nærfellesskap Nærfellesskap som en strategisk satsing I 2014 vedtok Randesund Misjonskirke en fornyet vekststrategi som fikk navnet «Rom for videre vekst» her ble nærfellesskap pekt på som helt avgjørende for at de som ønsker å tilhøre vår menighet kan kjenne seg sett møtt og ivaretatt. I «Rom for videre vekst» har vi derfor sagt: «Vi vil være en menighet som har nærfellesskap som en avgjørende del av vår strategi, der vi deler Guds ord, liv og bønn i mindre fellesskap.» Derfor vil vi: Ha en helhetlig og strategisk tenkning om nærfellesskapsgruppene Etablere nye grupper, gjennom ulike former for multiplisering Etablere og implementere struktur for oppfølging av grupper Utruste lederne for gruppene Det er vårt mål at flest mulig, og helst alle, i Randesund misjonskirke også finne seg til rette i et nærfellesskap. Dette hefte er en kort presentasjon av hva vi tenker en nærfellesskapsgruppe er og hvordan den er tenkt å fungere. I tillegg til dette heftet er det også utviklet andre ressurser som er tenkt til bruk for nærfellesskapsledere og i gruppene. Jarle Råmunddal

6 Nærfellesskap Mindre fellesskap i bibelen I bibelen er det tydelig at i den første kristne menighet hadde to typer av fellesskap. Menigheten møttes både på større plasser i det offentlige, men også i mindre fellesskap i hjemmene. Apg 5:42 «.Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias.» Apg 2:46 De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. Apg 20:20 Ingen ting av det som kunne gagne dere, har jeg holdt tilbake, men jeg har forkynt og lært dere dette både offentlig og i hjemmene. Dette bildet av menigheten som var samlet dels «offentlig» på tempelplassen og samlinger i hjemmene må vi ha for oss når vi leser brevlitteraturen. I bibelen er det tydelig at i den første kristne menighet hadde to typer av fellesskap. Menigheten møttes både på større plasser i det offentlige men også i hjemmene. Ta for eksempel ordet i 1. Kor 14:26-28: «Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp. Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder. Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger tie, når menigheten er samlet. Han 5

7 kan tale for seg selv og for Gud.» Disse versene passer ikke nødvendigvis så godt på en stor forsamling f.eks. på tempelplassen, men det passer veldig god som veiledning til samling i hjemmene. Mindre fellesskap som viktig del av menigheten At de første kristne hadde ulike fellesskap er noe mer enn tilfeldig organisering. Ulike størrelse på fellesskap kan være til hjelp på ulik måte. De mindre fellesskapene hjelper oss til større nærhet og til å erfare felleskapets omsorg. En kristen psykolog har sagt: «Kanskje er kjernen i det kristne fellesskap å skape gode forbindelser mellom noen få? Når vanlige kristne lever sine liv sammen, vil vi oppnå det meste av de godene som vi nå stoler på at profesjonelle hjelpere skal skaffe til veie. Når mennesker finner sammen på måter som bare evangeliet kan skape, kan dette skje.» Videre er det mindre fellesskapet også viktig for vår åndelig vekst. I mindre fellesskap har vi noen å be sammen med, noen å samtale om biblene med, og medvandrere som kan holde oss ansvarlige på områder hvor vi trenger det. Velfungerende nærfellesskap vil bidra til å forandre liv og hjelpe mennesker til å leve som disipler i hverdagen. Hva er et nærfellesskap? Et nærfellesskap er en samlebetegnelse for ulike grupper, familie-, bibel- eller cellegrupper, tilknyttet Randesund misjonskirke. Et nærfellesskap er en samlebetegnelse for ulike grupper, familie-, bibel- eller cellegrupper, tilknyttet Randesund misjonskirke. 6

8 Et nærfellesskap er en gruppe mennesker som samles regelmessig for å lære Bibelen og hverandre bedre å kjenne. Vi snakker sant om livet og vår egen relasjon til Jesus, ber sammen og tjener mennesker i vårt nærmiljø. Fellesskapet er åpent og vokser ved at nye inviteres inn. Fellesskapene møtes primært i hjemmene. Dette ønsker vi at fellesskapene skal inneholde: Vi ønsker at gruppesamlingene skal integrere de ulike dimensjoner i det kristne liv. Vi kan tenke oss de ulike dimensjonene slik: Den vertikale dimensjon: Fra Gud til oss og fra oss til Gud Den horisontale dimensjon; fra du til meg. Samspillet mellom medlemmene i gruppen. Til sist den utadvendte dimensjon: Fra oss til dem. Åpenheten for å nå ut til omverdenen slik at kirkeuvante og kirkefremmede kan bli integrert inn i den livsnære gruppen. Når disse tre dimensjonene flyter sammen i gruppen får vi grupper som både er Jesus-fokuserte, livsnære og misjonale. Dette er helt avgjørende for å ha en velfungerende gruppe. Hvordan vil vi gruppene skal fungere Hvordan vi vil gruppene skal være Våre verdier Rotfestet, Raus og Relevant er verdiene til Randesund misjonskirke. Disse verdiene ønsker vi også skal gjennomsyre våre grupper, i tillegg har vi også lagt til verdien Multipliserende for gruppene. Når vi definere disse verdiene for gruppene tenker vi slik: Rotfestet Guds ord skal alltid deles i gruppene. Vi bruker tid på bønn og tilbedelse. 7

9 Raus I nærfellesskapet ønsker vi å hjelpe hverandre slik at vi kan likne mer og mer på Jesus i etterfølgelse av han. Vi faller alle i synd og mangler ofte gode vaner. Nærfellesskapet kan være et sted hvor man kan snakke om dette og holde hverandre ansvarlige. Fellesskapet i gruppene og muligheten for vekst er best hvis alle er tilstede og forplikter seg på fellesskapet. Fellesskapet skal være inkluderende. Alle skal føle seg velkommen og ivaretatt slik som de er. Det skal være rom for alle typer mennesker. Vi viser godhet, nåde og overbærenhet overfor hverandre. Vi tjener, støtter og ber for hverandre. Relevant Vi ønsker at gruppene skal være relevante og livsnære. Det vi deler har betydning og verdi i våre liv. Vi skal være ærlige med vårt liv overfor Gud, oss selv og andre mennesker. Jesus er sentrum for kvelden og vi tror på en Gud som er større enn våre omstendigheter og som kan hjelpe oss med dem. Vi ønsker å utruste hverandre til aktive hverdagskristne. Multipliserende Det er et prinsipp for alt liv, at det vokser og deler seg. Livet vi har fått av Gud har kraft i seg til å forvandle mennesker. Derfor ønsker vi at våre grupper er inviterende og åpne. Vi ønsker å se gruppene multiplisere seg på ulike måter, slik at flere kan få plass i et fellesskap. 8

10 Vi vil at alle grupper har leder og nestleder Gruppelederen Den viktigste nøkkelen til å ha en velfungerende nærfellesskapsgruppe er at gruppen har en leder som evner å lede gruppen på en god måte. Derfor vil vi at alle grupper har en som tar på seg oppgaven å lede gruppen. Noen ganger er det menigheten som utfordrer en til å være leder, andre ganger er det gruppen selv som utpeker en leder. Gruppelederens viktigste oppgaver er: å sørge for at alle deltakerne vet når og hvor gruppa skal samles (facebook- gruppe er et fint verktøy her) Se til at en starter presis, holder tidsskjemaet og ikke kommer ut på viddene å vite hva som er dagens tekst og ha forberedt gode spørsmål som får samtalen i gang og holder interessen ved like å oppmuntre den enkelte til å bidra med sine oppdagelser og sørge for at alle får ordet å hjelpe gruppa tilbake til teksten dersom samtalen har kommet ut på viddene eller dreier seg om noe teksten overhodet ikke sier noe om å bidra til at fellesskapet i gruppa styrkes Det at gruppa har en leder, betyr ikke at de andre er uansvarlig Huske den enkelte deltaker og gruppemøtene i bønn Trene en annen i gruppe (nestleder) til å kunne overta gruppelederoppgaven. Nestlederen Den viktigste nøkkelen til å ha en multipliserende gruppestruktur i vår menighet er at vi har en nestleder i alle grupper. Det er nemlig nestlederen som er «den neste lederen». Denne får gjennom å være nestleder trening og forståelse for hva det vil si å være gruppeleder, og kan ta over stafettpinnen enten ved å overta gruppa eller starte opp en ny. 9

11 Vi vil at alle grupper skal være multipliserende En gruppe fungere best når den ikke er flere enn 8-10 personer. Blir den større enn det vil det være vanskelig å få alle med i samme samtale. Eller bare i samtalen Vi ønsker at alle grupper skal ta ansvar for at flere som ønsker det kan inkluderes i våre grupper. Dette er noe som det bør snakkes regelmessig om på gruppene. Ikke at en hver gang skal stille spørsmålet om gruppen skal dele seg, men at en sammen kan kjenne på det ansvaret at mennesker trenger et nettverk, en gruppe, og at dette er noe en løfter frem i bønn. At gruppen deles, eller endres, vil også være positivt for gruppedynamikken. Om en har vært den samme gruppen i mer enn 2 år så vil roller og mønstre sette seg, og gruppen har ofte en tendens til å stagnere. Med nye mennesker inn vil en slik gruppe ofte oppleve en vitalisering. Vi ser at grupper er forskjellige, mennesker er forskjellige, og behovene er forskjellige. For noen grupper er det helt OK å invitere inn nye hele tiden for så å dele seg, og en kan gjøre dette ganske ofte og det fungere bra. Utfordringen kan da være at en slutter å dele liv, være åpen, fordi en vet at snart skal vi starte helt på nytt. Vi tenker derfor at multiplisering kan skje på ulik måte, og en må ta hensyn til den enkelte gruppe og den enkelte sitasjon. Ulike måter å multipliser på kan være: Alle grupper har et ansvar for å inkludere nye i våre grupper, men multiplisering kan skje på ulik måte og en må ta hensyn til den enkelte gruppe og den enkelte sitasjon. Gruppen deler seg i to, gruppeleder tar med seg halvdelen og nestleder tar den andre og det åpnes for nye En eller tro av gruppe deltagerne utfordres til å gå ut av gruppen og starte en ny. Da er det også rom for en eller to nye i den opprinnelige gruppen. 10

12 Gruppeleder eller nestleder går ut og starter opp en ny gruppe. Multiplikasjon kan altså skje på mange måter, men det understrekes at alle gruppene bør ha dette temaet opp på agendaen regelmessig. Hvordan ser en gruppesamling ut? Program For noen grupper er det best å ha en litt effektiv kveld der en ikke nødvendigvis bruker hele kvelden sammen, ikke minst i grupper som møtes ofte kan dette fungere bra. Da kan en kveld se for eksempel slik ut: Sosialt samvær og servering Samtale om kveldens tema Tid for personlig deling og bønn Avslutning, med kort oppsummering Om en ikke er sammen så ofte og vil bruke mer tid sammen, kan det se slik ut: Kort velkomst og introdusering til kvelden av leder Sosialt samvær og servering Samtale om kveldens tema Tid for personlig deling og bønn Avslutning, med kort oppsummering Slutt Et tredje alternativ som kan passe der man er sammen for eksempel hver uke er å presse alt inn på en drøy klokketime. Det kan passe rett etter jobb eller tidlig om morgenen. Da kan man bruke ti minutter til å snakke seg sammen. 30 minutter på deling av tekst eller tema og 20 minutter i bønn. Mat Gjør det gjerne enkelt. Det er viktig å bli enige om hvordan det gjøres i gruppen. 11

13 Noen grupper lar det være helt opp til den som har det hjemme hos seg om det er «middag» eller «kaffe og twist», men at den som har gruppen må gi tydelig beskjed om hva en kan forvente slik at en kommer passe sulten eller passe mett. Gruppeavtalen Det er viktig å ha en viss struktur på når og hvor gruppen skal samles. I starten av hvert semester gjøres det avtale om når og hvor gruppen samles, lurt også å planlegge for den første samling over juleferie / sommerferie. Da passer det også å snakke om hvilke tema / opplegg som en ønsker å bruke. En viktig samtale, særlig ved oppstart av en gruppe, er å snakke om hva som er viktig for den enkelte slik at det blir best mulig for alle i gruppen. Hvilke felles «kjøreregler» er det som gruppen blir enige om. Vi anbefaler at en slik samtale om felles kjøreregler kan munne ut i at man underskriver «gruppeavtalen» som fås som eget lite hefte. Litteratur om gruppefellesskap Bill Donahue og Russ Robinson: Bygg en menighet av smågrupper 2004, Lunde Forlag Gjerme, Øystein: Tusen hjem smågrupper i menigheten 2013, Hermon Forlag Tonje Haugeto Stang: Husfellesskap en vei til vekst Prokla Media Larry Osborne: Sticky Church, 2008, Zondervan Ed Stetzer og Eric Geiger: Transformational Groups, 2014, B&H Publishing Group Øyvind Augland, Yngve Kolltveit og Jan Gossner. «Bli mindre for å bli større», 2002 Side ved side forlag 12

14 Notater 13