n n n n n n n n n n n n n n n n n

Transkript

1 Landbruket i Dalane Dalane kjent for Innbyggere og areal Kjennetegner landbruket i Dalane Sysselsetting Verdiskapning og tilskudd Sau Melk Produksjon av kjøtt Jordbruksareal Landbruket i Rogaland Utfordringer i jordbruket Bygdeutviklingsmidler i Dalane Landbrukskontoret Samarbeid mellom landbrukskontor Prosjekter i landbruket Geopark betydning for landbruket Sluttord

2 Dalane - kjent for Dalane ukjent for mange utenom Rogaland. Ryfylke og Jæren er bedre kjent. Dalane er kjent for småkupert bergknauslandskap med lyngheier eller snaue bergknauser, bratte fjell og trange daler, lakseelver, mange fiskevann, nærhet til Nordsjøen, turmuligheter og sauer Dalane har meget kjente bedrifter : Aker Solutions,Titania, Sildoljeindustri, Nor Dan, Covent og Nortura (Norges største storfeslakteri). Regionens eneste by, Egersund, er en liten og koselig by med mye gammel og verneverdig trebebyggelse. Julebyen er populær. Vise-, bluesfestival og oktoberfestival arrangeres også.

3 Dalane - kjent for Sogndalsstrand, tettsted i Sokndal i havgapet med verneverdige bygninger, koselig hotell og amfi med konserter. Flere og flere oppdager Dalane, da det er kort veg fra Jæren/Stavanger Dalane har en svært interessant geologi, noe som har ført til opprettelsen av Magma Geopark. Bergartene Anortositt og Noritt m.fl. finnes i regionen. Dette kan gjøre Dalane mer kjent.

4 Bergknauslandskap på Dydland i Sokndal

5 Kystlandskap på Dydland i Sokndal

6 Dalane område og innbyggere Området omfatter de 4 kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal. Regionsenteret er byen Egersund. Området har innbyggere ( )

7 Dalane - Innbyggertall ( ) og areal (inkl. land og vann) Innbyggere Areal Land vann Eigersund ,7 km2 387,4 44,2 Sokndal ,8 km2 267,9 26,9 Lund ,5 km2 354,4 54,1 Bjerkreim ,6 km2 579,5 71,0 Eigersund har ca. 61% av innbyggertallet. Bjerkreim har ca. 11%. Utfordring vedr. samarbeid. Innbyggertall i Eigersund og Bjerkreim på vei opp. Lund stabilt. Sokndal på vei ned.

8 Dalane Innbyggere og areal I Dalane er det god plass! Mye areal pr. innbygger Mye areal er fjell/utmark Mye av totalarealet i kommunene består av vann. (I Lund hele 13,2 %)

9 Sitater om landbruk For å være en ordentlig nordmann bør du ha et visst forhold til landbruk på en eller annen måte (Jan Brøgger, sosialantropolog) Vet ikke om dette gjelder lengre. Mange har meninger om landbruket, men mange som vokser opp i dag har verken noe forhold eller kjennskap til landbruk. Det er en utfordring. Bøndene trenger venner/støttespillere utefor landbruket.

10 Kjennetegner landbruket i Dalane Relativt ensartet jordbruksproduksjon Hovedsakelig grovfôrbasert husdyrproduksjon med storfe og sau, gjerne i kombinasjon da produksjonene utfyller hverandre godt i dette området hvor mye av jordbruksarealet er beite og en stor del av fôrenhetene høstes i utmark. Økende produksjon av gris og slaktekylling.

11 Ammekyr på Veshovda

12 Villsau på Årosåsen ved Sogndalsstrand

13 Sysselsetting i Dalane Eigersund: 4% landbruk/fiske 25% industri/bergverk Bjerkreim: 19% landbruk/fiske 17% industri/bergverk Lund: 7% landbruk og fiske 34% industri og bergverk Sokndal: 6% landbruk og fiske 32% industri og bergverk

14 Sysselsatte i primærjordbruket (årsverk, 2010) Bjerkreim 363 Eigersund 231 Lund 105 Sokndal 52

15 Verdiskapning i jordbruket i Dalane 2010 Bjerkreim 87,2 mill. kr (51%) Eigersund 49,1 mill. kr (28,7%) Lund 24,3 mill. kr (14,2%) Sokndal 10,5 mill. kr (6,1%) Totalt 171,1 mill. kr Ca. 87% av inntektene kommer fra sau og melk

16 Utbetalt tilskudd av SLF Areal- og kulturlandskapstilskudd, husdyrtilskudd, avløsertilskudd, driftstillegg melk og andre tilskudd Bjerkreim Eigersund 68,5 mill. kr 50 mill. kr Lund 22 mill. kr Sokndal 12 mill. kr

17 Sauehold Mye sau i Dalane (t.o.m litt flere sau enn Jærkommunene Hå, Klepp, Time og Gjesdal til sammen). Antakelig største sauetetthet i Norge. Bjerkreim og Eigersund er henholdsvis nr. 1 og 3 i Norge etter antall vinterfôra sau.

18 Sauehold Sauer i Dalane pr (Vinterfôra sau over og under 1 år og villsau): Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Totalt Med stort og smått om sommeren var det pr hele: dyr. Sauetallet i Bjerkreim på vei opp. Sauetallet i Lund og Eigersund er stabilt. Sauetallet i Sokndal er på vei ned. I 1992 var det 6000 vinterfôra sau over og under 1 år i Sokndal. Nå

19 Gjengroing Selv om sauetallet i Dalane er høyt er det likevel gjengroing av utmarka i Dalane. Utmarka blir ikke like godt utnyttet av alle. Sauen går mest på innmarksbeite og spiser en del kraftfôr. Mange (1/3-del) har dessuten sauene i Sirdal og Åseral. Økt gjengroing skyldes også endret klima.

20 Sauesanking i Sirdal Sauer i Sirdal: Gode utmarksbeiter, ingen flått, ingen makkekurer og sosialt. Flere har dårlige utmarksbeiter hjemme. Men Sauer i Sirdal medfører utgifter med frakt og gjeting.

21 Produksjonstilskudd - antall Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim Søk.om prod. tilskudd 198 (40%) 71 (25%) 96 (30%) 199 (72%) Antall bruk Bruk er eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og minst 25 dekar produktivt skogareal.

22 Produksjonstilskudd - antall Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim Søk.om prod. tilskudd Søk. med melkepr. 41 (20,7%) 10 (14%) 25 (26%) 103 (51,8) Søk. med sau 159 (80,3%) 57 (80,3% ) 64 (66,7%) 162 (81,4) Søk. med ammekyr 49 (24,8%) 16 (22,5%) 32 (33,3%) 27 (13,6) Over halvdelen av bruka i Bjerkreim har melk og over 80% har sau.

23 Melkekvoter i Dalane 2011 Bjerkreim ca. 16,2 mill liter Eigersund ca. 7,0 mill. liter Lund ca. 4,6 mill. liter Sokndal ca. 1,0 mill liter Dalane ca. 28,8 mill. liter Melkeproduksjonen er forholdsvis stabil i Dalane, men antall melkebruk minker. Bjerkreim øker produksjonen noe, nå over dobbelt så stor produksjon som Eigersund Bjerkreim er nr. 12 i Norge etter total melkekvote.

24 Største melkekommuner i Norge kvote i mill. liter 2011 Hå kommune 63,2 mill liter Klepp kommune 34,2 mill liter Steinkjer kommune 33,3 mill liter Time kommune 30,0 mill liter Sandnes kommune 27,4 mill liter Levanger kommune 24,3 mill liter Ringsaker kommune 23,1 mill liter Vindafjord kommune 22,3 mill liter Voss kommune 19,4 mill liter Fræna kommune 19,2 mill liter Gausdal kommune 16,5 mill liter Bjerkreim kommune 16,2 mill liter Legg merke til: 6 av 12 fra Rogaland Eigersund 68. største melkekvote i Norge

25 Antall produksjonsdyr i Dalane Antall melkekyr og kjøttproduksjon av storfe på vei ned. Svineproduksjon på vei opp. Sauetallet er forholdsvis stabilt Antall ammekyr på vei opp, men forhindrer ikke nedgang i kjøttproduksjon Slaktekyllingproduksjonen er på vei opp

26 Utvikling - Antall ammekyr 1995 og Eigersund 56 Bjerkreim 98 Lund 39 Sokndal 33 Eigersund 664 Bjerkreim 327 Lund 464 Sokndal 94 Ammekutallet er stigende Bra for kulturlandskapet Bra for storfekjøttproduksjonen

27 Kjøttproduksjon i Dalane (tonn) Storfe/småfe/gris (fjørfe er ikke med) Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Dalane Høyest produksjon i 2010

28 Slaktekyllingproduksjon i Dalane (tonn) Bjerkreim 243,9 251,9 216,3 310,2 Eigersund 306,2 289,0 282,2 343,7 Lund 145,9 136,8 130,5 153,0 Sokndal ,8 Dalane , ,7

29 Produksjon i forhold til innbyggertall/forbruk i Dalane i 2012 Gjennomsnittsforbruk i Norge pr. innbygger pr. år Melk: 97 liter Storfekjøtt: 18,5 kg Svinekjøtt: 25,9 kg Sau/lam: 5,2 kg Fjørfekjøtt: 17,7 kg Landbruksproduksjon i Dalane pr. innbygger pr. år Melk: 1206 liter Storfekjøtt: 55,6 kg Svinekjøtt: 155,8 kg Sau/lam: 44,6 kg Fjørfekjøtt: 38,7 kg

30 Produksjon i forhold til folketall Dalane produserer nok melk til ca mennesker. Dalane produserer nok storfekjøtt til ca mennesker Dalane produserer nok svinekjøtt til ca mennesker Dalane produserer nok sauekjøtt til ca mennesker Dalane produserer nok slaktekylling til ca mennesker.

31 Jordbruksareal antall dekar Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim Jordbruksareal Fulldyr. jord Overfl. dyrk. Jord Innmarksbeite Mye av jordbruksarealet er innmarksbeite (viktig ressurs). Eigersund (65%), Sokndal (67%), Lund (49%), Bjerkreim (59%)

32 Rogaland stort landbruksfylke Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det. Ca bruk som søker produksjonstilskudd i jordbruket Landbruket i Rogaland har ca årsverk direkte knyttet til primærproduksjon. I 2010 hadde fylket 10 prosent av jordbruksarealet, mens det hadde 18 prosent av melkekyrne, 28 prosent av slaktegrisene og 19 prosent av slaktekyllingene. Innen veksthusproduksjonene tomat og agurk kom henholdsvis 85 prosent og 32 prosent fra bønder i Rogaland i I Rogaland, som i resten av landet, er det tydelige tegn på strukturendring i jordbruket. Det blir færre bønder mens areal og antall dyr per enhet øker. Også økt sentralisering.

33 Rogaland - melkeproduksjon Rogaland er størst i Norge på melk. Rogaland har melkekvoter på til sammen 288,3 mill. liter (1579 produsenter, gj. Kvote liter) i Nabofylket Vest Agder har eksempelvis kun 36,1 mill. liter (292 produsenter, gj. Kvote liter).

34 Melkeproduksjon på Bakkebø før nedlegging

35 Rogaland - Verdiskapning i landbruket Verdiskapningen i landbruket i Rogaland er beregnet til 1,8 mrd. for Melkeproduksjonen står for 52% av disse. Sauehold 13% og ammekyr 3%. Hå, Klepp og Time har høyest verdiskapning. Landbruket den største næringsgren etter oljeindustrien.

36 Verdiskapning i landbruket i Rogaland Jæren 1110,4 millioner (60,4%) Ryfylke 312,6 millioner (17%) Haugalandet 244,8 millioner (13,3%) Dalane 171,1 millioner (9,3%) Totalt 1838,9 mill. kr

37 Utfordringer for det tradisjonelle jordbruket i Rogaland Husdyrproduksjonen sentraliseres. Svekker muligheten om landbruk i hele fylket. Forsterker miljøutfordringer for eksempel på Jæren. Levende bygder/produsentmiljø/fagmiljø i fare - mange heltidsbønder slutter av særlig innen melkeproduksjon - færre bønder (Norge i 1979, i 2009) (Eigersund i 1979 og 212 i 2009) Ubalanse i markedet. For lite storfe og lam, for mye gris Driftsbygninger, mange gamle og lite rasjonelle, må tilfredsstille framtidige krav. Gjelder spesielt for storfe. Krav om løsdrift for storfe. Dyrt å bygge nytt. For lite gis i inv. tilskudd. For liten lønnsomhet. Mange slutter av. Kulturlandskap og utmark gror igjen, for få bønder, og de bruker for lite egen utmark.

38 Utfordringer for det tradisjonelle jordbruket Mye jordleie (lange avstander og mye kjøring, dyr leie, men fordel med 10 års avtaler) Gjerdehold. Mange gjerder er i dag dårlig vedlikeholdt. Det kan være uenighet om gjerdeplikt Rekruttering av bønder og avløsere For få går på landbruksskole. Færre har melkeproduksjon. Avløserkurs i skolen kan være viktig. Vanndirektivet. God økologisk tilstand i alt vatn i En utfordring, spesielt på Jæren. Kan bli større krav til spredeareal for husdyrgjødsel. Kan bli vanskeligere å nydyrke myrer i framtiden Økologisk landbruk- liten omlegging i Rogaland til økologisk drift. Kan åpne opp for import fra utlandet og føre til mindre produksjon generelt av mat fra Rogaland. Andre steder i landet gode på økologisk landbruk.

39 Utfordringer for det tradisjonelle jordbruket - muligheter Mer av jordbruksjorda bør kanskje nyttes til korn, potet, grønnsaker, frukt og bærproduksjon. Alle plantevekst trenger ikke gå igjennom kua for å bli mat. Melkeproduksjonen i distriktene bør opprettholdes.

40 Utfordringer i skogbruket Lite skogareal i Rogaland men gode vekstvilkår Stor hogst av ung granskog (gir dårlig økonomi) (utnytter ikke treet sitt potensiale for CO2 opptak og lagring) Liten vilje til fornying av hogstflater med kvalitetsskog Liten investeringsvilje i skogsveibygging og infrastruktur for å kunne ta ut hogsmoden skog.

41 Utfordringer i skogbruket - muligheter Bruk av mer trevirke til erstatning for annet byggemateriale. Mer lokal foredling av trevirke. Bioenergi

42 Bygdeutviklingsmidler i Dalane - Bedriftsrettede BU-midler i 2012 Rogaland ga 30,5 mill. kr. i tilskudd og rentestøtte på lån på kr. 69,8 mill. kr i Rogaland er misfornøyd med den rammen de får i forhold til dyretall. Får 8%, skulle hatt nærmere 20% i forhold til dyretall og produksjon Positivt for Dalane at distriktene i Rogaland skal få 70 % av midlene i Rogaland.

43 Bygdeutviklingsmidler i Dalane - bedriftsrettede BU-midler Rogaland i 2010 En kan få inntil 30% og maksimalt kr i tilskudd pr. søknad. For lite tilskudd (prosentvis) gis til de som vil satse videre og bygge nytt innen melkeproduksjon. At maksimalt tilskuddsbeløp er hevet til kr kr pr. søknad hjelper noe. I tradisjonelt landbruk gis det fortsatt bare midler til grovfôrbaserte produksjoner. Det gis ikke tilskudd til gris og fjørfe slik det gis i andre fylker. Det kunne vært gjort i distriktene i Rogaland. At inntil 40% av tilskudd og 15% av rentestøtte skal gå til tilleggsnæringer er ingen fordel for Dalane. Her går søkes det mest på tradisjonelt landbruk.

44 Bygdeutviklingsmidler i Dalane - bedriftsrettede BU-midler Prioriterte områder i Rogaland er: Mat Økologisk produksjon Trevirke Juletre Hest Kraftverk Inn på tunet Reiseliv og opplevelsesprodukter Det er ingen grunn til at Dalane ikke skal kunne satse på mat, inn på tunet og reiseliv med opplevelsesprodukter.

45 Bygdeutviklingsmidler i Dalane - tradisjonelt og tilleggsnæringer (prosentvis) fordelt på regioner i Rogaland 2012 Tilskudd Rentestøtte Jæren 24,7% 38,7% Nord-Rogaland 23,6% 15% Ryfylke 31,8% 22,1% Dalane 18,8% 24,2% Rogaland (felles) 1% 0%

46 Bygdeutviklingsmidler i Dalane Forholdsvis lite bygdeutviklingsmidler (både tradisjonelt og tilleggsnæring) går prosentvis til Dalane i forhold til andre regioner i Rogaland. Hva er årsaken til dette? færre bønder her God tilgang til arbeid utenom bruket

47 Landbrukskontoret - ansatte I dag har landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal 4 ansatte i 100% stilling. Eigersund kommune er arbeidsgiver. Sokndal kjøper tjenester av oss på landbruk. Bjerkreim kjøper skogbrukstjenester Jordbrukssjef Steinar Nordvoll, leder av kontoret Skogbrukssjef, Hans-Petter Tønnessen (Stillingen er fordelt på Eigersund og Bjerkreim med 40% hver og 20% på Sokndal.) Fagkonsulent, Johan Norum Konsulent, Marit Rødland Egeland Landbrukskontoret i Bjerkreim har har 1 jordbrukssjef i hel stilling og 1,5 stillinger med fagkonsulenter. Landbrukskontoret i Lund har en landbrukssjef i hel stilling og 0,5 stilling som konsulent.

48 Arbeidsoppgaver Kommunal landbruksforvaltning Landbrukskontorets oppgaver innbefatter både jordbruk og skogbruk Arbeider for det meste med lovpålagte oppgaver Kontoret skal bidra til at gjeldende landbrukspolitikk gjennomføres i praksis. Kontoret har fått delegert mye av ansvaret for lovforvaltningen og tilskuddsforvaltningen innen landbruket og har også kontrollfunksjoner i forhold til dette. Kontoret skal også drive med næringsutvikling

49 Landbrukssenteret SA

50 Samarbeid om landbruksforvaltning (fordeler) Bedre kompetanse og utnyttelse av ressurser. Erfaringsutveksling. Kan få spesialisering. Lettere å rekruttere og beholde kvalifisert personale. Større landbruksfaglig miljø. Mindre sårbare tjenester ved sjukdom, ferie og når noen slutter Plassering av felles landbrukskontor (på landbrukssenteret Helleland) i et landbruksmiljø med Norsk landbruksrådgivning Dalane, Tine produsenttjeneste, regnskapskontor, avløserlag osv.

51 Erfaringer med Sokndal om samarbeid Både brukere og administrasjonen i Sokndal/Sirdal/ Bjerkreim virker godt fornøyd med ordningen om felles landbruksforvaltning med Eigersund. Føler vi har god kontakt med grunneiere selv om vi kun har bare en kontordag i uka. Kontordag er helt avgjørende for få et godt samarbeid med resten av administrasjonen.

52 Forskjellige prosjekter i landbruket - Storfeprosjekt i Rogaland Fylkesmannen har tatt initiativ til en storfesatsing i Rogaland, der målet er å øke mengden av produsert storfekjøtt. Produksjon av storfekjøtt må bli mer rasjonell. En håper å gjøre produksjonen mer lønnsom for den enkelte bonden.prosjektledelsen ligger hos slakteriene Fatland, Nortura og Prima og prosjektansvaret ligger hos Fylkesmannen.

53 Melkeprosjekt i Dalane Melkeprosjekt (opprettholde produksjonen i dalane på 2011 nivå). Bønder kan søke om eff.kontroll, inv. Støtte, utredningsmidler og veivalgsrådgivning). Bønder er engasjert i sosiale og faglige treff. Mange nye fjøs er bygd. Optimisme. Prosjektet er nylig forlenget med 2 år til Etableringsveiledning/mobilisering/ prosesser

54 Tidligere prosjekt Folkefjøsprosjekt i Rogaland bygge rimeligere til melkekyr Saueprosjekt i Rogaland Øke produksjonen av sau

55 Landskap og berggrunn Dalane er et bølgende karrig landskap som geologisk domineres av Rogaland anortosittprovins med anortositt (dypbergart). Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner. I Dalane finnes også noritt, jotunitt, og de økonomisk viktige ilmenitt, mangeritt, apatitt og magnetitt. Berggrunn av anortositt gir skrinn jord. Områder med noritt og apatitt gir noe frodigere vegetasjon. Dalane har en svært interessant geologi, noe som har ført til opprettelsen av Magma Geopark

56 Sitat om naturen Jeg tror Vår Herre må ha hatt det moro når han skapte dette rare landet. ( Elisabeth Granneman, revyartist) Det passer godt for Dalane når en ser landskapet her

57 Fantastiske Eia i Sokndal

58 Spjodevatnet i Sokndal

59 Klokkesøte på Dydland i Sokndal

60 Geopark - betydning for landbruket Bøndene har bidratt med sitt: Godt utbygd med turstier i Dalane Natur og kulturlandskapet betyr mye for turister. Landbruket har derfor stor betydning for turisme ved å skjøtte landskapet. Vil bønder tjene noe på Geoparken? Bønder kan være guider Bønder kan bygge utleiehytter og selge lokalmat. Liten interesse for dette nå. Kan ta seg opp med økende turisme. Bønder kan ta betaling for parkering? Kan ikke ta betaling for å gå på stier. Bønder/bedrifter kan gå sammen om å lage pakkeløsninger

61 Sluttord De naturgitte forholdene i Dalane ligger godt til rette for melk-/ storfeproduksjon og sauehold. Dalane har fortsatt et godt fagmiljø og mange dyktige bønder. Støtteapparatet lokalt er bra. Videre drift på bruk er også avhengig av bevilgede myndigheter og internasjonale avtaler. Det er heller ingen grunn til at Dalane ikke skal kunne satse på tilleggsnæringer som lokalmat, inn på tunet og reiseliv med opplevelsesprodukter. Dalane har vakker natur, geopark, turstier og fiskemuligheter. Dalane mangler kanskje den lille ekstra attraksjonen for å lokke til seg mange folk. Mangler kanskje også en felles reiselivsaktør i Dalane. Tilgangen til arbeid utenom bruket har vært for god og derfor har det nok vært liten satsing på tilleggsnæringer.

62 Takk for meg! Spørsmål?