n n n n n n n n n n n n n n n n n

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "n n n n n n n n n n n n n n n n n"

Transkript

1 Landbruket i Dalane Dalane kjent for Innbyggere og areal Kjennetegner landbruket i Dalane Sysselsetting Verdiskapning og tilskudd Sau Melk Produksjon av kjøtt Jordbruksareal Landbruket i Rogaland Utfordringer i jordbruket Bygdeutviklingsmidler i Dalane Landbrukskontoret Samarbeid mellom landbrukskontor Prosjekter i landbruket Geopark betydning for landbruket Sluttord

2 Dalane - kjent for Dalane ukjent for mange utenom Rogaland. Ryfylke og Jæren er bedre kjent. Dalane er kjent for småkupert bergknauslandskap med lyngheier eller snaue bergknauser, bratte fjell og trange daler, lakseelver, mange fiskevann, nærhet til Nordsjøen, turmuligheter og sauer Dalane har meget kjente bedrifter : Aker Solutions,Titania, Sildoljeindustri, Nor Dan, Covent og Nortura (Norges største storfeslakteri). Regionens eneste by, Egersund, er en liten og koselig by med mye gammel og verneverdig trebebyggelse. Julebyen er populær. Vise-, bluesfestival og oktoberfestival arrangeres også.

3 Dalane - kjent for Sogndalsstrand, tettsted i Sokndal i havgapet med verneverdige bygninger, koselig hotell og amfi med konserter. Flere og flere oppdager Dalane, da det er kort veg fra Jæren/Stavanger Dalane har en svært interessant geologi, noe som har ført til opprettelsen av Magma Geopark. Bergartene Anortositt og Noritt m.fl. finnes i regionen. Dette kan gjøre Dalane mer kjent.

4 Bergknauslandskap på Dydland i Sokndal

5 Kystlandskap på Dydland i Sokndal

6 Dalane område og innbyggere Området omfatter de 4 kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal. Regionsenteret er byen Egersund. Området har innbyggere ( )

7 Dalane - Innbyggertall ( ) og areal (inkl. land og vann) Innbyggere Areal Land vann Eigersund ,7 km2 387,4 44,2 Sokndal ,8 km2 267,9 26,9 Lund ,5 km2 354,4 54,1 Bjerkreim ,6 km2 579,5 71,0 Eigersund har ca. 61% av innbyggertallet. Bjerkreim har ca. 11%. Utfordring vedr. samarbeid. Innbyggertall i Eigersund og Bjerkreim på vei opp. Lund stabilt. Sokndal på vei ned.

8 Dalane Innbyggere og areal I Dalane er det god plass! Mye areal pr. innbygger Mye areal er fjell/utmark Mye av totalarealet i kommunene består av vann. (I Lund hele 13,2 %)

9 Sitater om landbruk For å være en ordentlig nordmann bør du ha et visst forhold til landbruk på en eller annen måte (Jan Brøgger, sosialantropolog) Vet ikke om dette gjelder lengre. Mange har meninger om landbruket, men mange som vokser opp i dag har verken noe forhold eller kjennskap til landbruk. Det er en utfordring. Bøndene trenger venner/støttespillere utefor landbruket.

10 Kjennetegner landbruket i Dalane Relativt ensartet jordbruksproduksjon Hovedsakelig grovfôrbasert husdyrproduksjon med storfe og sau, gjerne i kombinasjon da produksjonene utfyller hverandre godt i dette området hvor mye av jordbruksarealet er beite og en stor del av fôrenhetene høstes i utmark. Økende produksjon av gris og slaktekylling.

11 Ammekyr på Veshovda

12 Villsau på Årosåsen ved Sogndalsstrand

13 Sysselsetting i Dalane Eigersund: 4% landbruk/fiske 25% industri/bergverk Bjerkreim: 19% landbruk/fiske 17% industri/bergverk Lund: 7% landbruk og fiske 34% industri og bergverk Sokndal: 6% landbruk og fiske 32% industri og bergverk

14 Sysselsatte i primærjordbruket (årsverk, 2010) Bjerkreim 363 Eigersund 231 Lund 105 Sokndal 52

15 Verdiskapning i jordbruket i Dalane 2010 Bjerkreim 87,2 mill. kr (51%) Eigersund 49,1 mill. kr (28,7%) Lund 24,3 mill. kr (14,2%) Sokndal 10,5 mill. kr (6,1%) Totalt 171,1 mill. kr Ca. 87% av inntektene kommer fra sau og melk

16 Utbetalt tilskudd av SLF Areal- og kulturlandskapstilskudd, husdyrtilskudd, avløsertilskudd, driftstillegg melk og andre tilskudd Bjerkreim Eigersund 68,5 mill. kr 50 mill. kr Lund 22 mill. kr Sokndal 12 mill. kr

17 Sauehold Mye sau i Dalane (t.o.m litt flere sau enn Jærkommunene Hå, Klepp, Time og Gjesdal til sammen). Antakelig største sauetetthet i Norge. Bjerkreim og Eigersund er henholdsvis nr. 1 og 3 i Norge etter antall vinterfôra sau.

18 Sauehold Sauer i Dalane pr (Vinterfôra sau over og under 1 år og villsau): Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Totalt Med stort og smått om sommeren var det pr hele: dyr. Sauetallet i Bjerkreim på vei opp. Sauetallet i Lund og Eigersund er stabilt. Sauetallet i Sokndal er på vei ned. I 1992 var det 6000 vinterfôra sau over og under 1 år i Sokndal. Nå

19 Gjengroing Selv om sauetallet i Dalane er høyt er det likevel gjengroing av utmarka i Dalane. Utmarka blir ikke like godt utnyttet av alle. Sauen går mest på innmarksbeite og spiser en del kraftfôr. Mange (1/3-del) har dessuten sauene i Sirdal og Åseral. Økt gjengroing skyldes også endret klima.

20 Sauesanking i Sirdal Sauer i Sirdal: Gode utmarksbeiter, ingen flått, ingen makkekurer og sosialt. Flere har dårlige utmarksbeiter hjemme. Men Sauer i Sirdal medfører utgifter med frakt og gjeting.

21 Produksjonstilskudd - antall Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim Søk.om prod. tilskudd 198 (40%) 71 (25%) 96 (30%) 199 (72%) Antall bruk Bruk er eiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og minst 25 dekar produktivt skogareal.

22 Produksjonstilskudd - antall Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim Søk.om prod. tilskudd Søk. med melkepr. 41 (20,7%) 10 (14%) 25 (26%) 103 (51,8) Søk. med sau 159 (80,3%) 57 (80,3% ) 64 (66,7%) 162 (81,4) Søk. med ammekyr 49 (24,8%) 16 (22,5%) 32 (33,3%) 27 (13,6) Over halvdelen av bruka i Bjerkreim har melk og over 80% har sau.

23 Melkekvoter i Dalane 2011 Bjerkreim ca. 16,2 mill liter Eigersund ca. 7,0 mill. liter Lund ca. 4,6 mill. liter Sokndal ca. 1,0 mill liter Dalane ca. 28,8 mill. liter Melkeproduksjonen er forholdsvis stabil i Dalane, men antall melkebruk minker. Bjerkreim øker produksjonen noe, nå over dobbelt så stor produksjon som Eigersund Bjerkreim er nr. 12 i Norge etter total melkekvote.

24 Største melkekommuner i Norge kvote i mill. liter 2011 Hå kommune 63,2 mill liter Klepp kommune 34,2 mill liter Steinkjer kommune 33,3 mill liter Time kommune 30,0 mill liter Sandnes kommune 27,4 mill liter Levanger kommune 24,3 mill liter Ringsaker kommune 23,1 mill liter Vindafjord kommune 22,3 mill liter Voss kommune 19,4 mill liter Fræna kommune 19,2 mill liter Gausdal kommune 16,5 mill liter Bjerkreim kommune 16,2 mill liter Legg merke til: 6 av 12 fra Rogaland Eigersund 68. største melkekvote i Norge

25 Antall produksjonsdyr i Dalane Antall melkekyr og kjøttproduksjon av storfe på vei ned. Svineproduksjon på vei opp. Sauetallet er forholdsvis stabilt Antall ammekyr på vei opp, men forhindrer ikke nedgang i kjøttproduksjon Slaktekyllingproduksjonen er på vei opp

26 Utvikling - Antall ammekyr 1995 og Eigersund 56 Bjerkreim 98 Lund 39 Sokndal 33 Eigersund 664 Bjerkreim 327 Lund 464 Sokndal 94 Ammekutallet er stigende Bra for kulturlandskapet Bra for storfekjøttproduksjonen

27 Kjøttproduksjon i Dalane (tonn) Storfe/småfe/gris (fjørfe er ikke med) Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Dalane Høyest produksjon i 2010

28 Slaktekyllingproduksjon i Dalane (tonn) Bjerkreim 243,9 251,9 216,3 310,2 Eigersund 306,2 289,0 282,2 343,7 Lund 145,9 136,8 130,5 153,0 Sokndal ,8 Dalane , ,7

29 Produksjon i forhold til innbyggertall/forbruk i Dalane i 2012 Gjennomsnittsforbruk i Norge pr. innbygger pr. år Melk: 97 liter Storfekjøtt: 18,5 kg Svinekjøtt: 25,9 kg Sau/lam: 5,2 kg Fjørfekjøtt: 17,7 kg Landbruksproduksjon i Dalane pr. innbygger pr. år Melk: 1206 liter Storfekjøtt: 55,6 kg Svinekjøtt: 155,8 kg Sau/lam: 44,6 kg Fjørfekjøtt: 38,7 kg

30 Produksjon i forhold til folketall Dalane produserer nok melk til ca mennesker. Dalane produserer nok storfekjøtt til ca mennesker Dalane produserer nok svinekjøtt til ca mennesker Dalane produserer nok sauekjøtt til ca mennesker Dalane produserer nok slaktekylling til ca mennesker.

31 Jordbruksareal antall dekar Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim Jordbruksareal Fulldyr. jord Overfl. dyrk. Jord Innmarksbeite Mye av jordbruksarealet er innmarksbeite (viktig ressurs). Eigersund (65%), Sokndal (67%), Lund (49%), Bjerkreim (59%)

32 Rogaland stort landbruksfylke Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det. Ca bruk som søker produksjonstilskudd i jordbruket Landbruket i Rogaland har ca årsverk direkte knyttet til primærproduksjon. I 2010 hadde fylket 10 prosent av jordbruksarealet, mens det hadde 18 prosent av melkekyrne, 28 prosent av slaktegrisene og 19 prosent av slaktekyllingene. Innen veksthusproduksjonene tomat og agurk kom henholdsvis 85 prosent og 32 prosent fra bønder i Rogaland i I Rogaland, som i resten av landet, er det tydelige tegn på strukturendring i jordbruket. Det blir færre bønder mens areal og antall dyr per enhet øker. Også økt sentralisering.

33 Rogaland - melkeproduksjon Rogaland er størst i Norge på melk. Rogaland har melkekvoter på til sammen 288,3 mill. liter (1579 produsenter, gj. Kvote liter) i Nabofylket Vest Agder har eksempelvis kun 36,1 mill. liter (292 produsenter, gj. Kvote liter).

34 Melkeproduksjon på Bakkebø før nedlegging

35 Rogaland - Verdiskapning i landbruket Verdiskapningen i landbruket i Rogaland er beregnet til 1,8 mrd. for Melkeproduksjonen står for 52% av disse. Sauehold 13% og ammekyr 3%. Hå, Klepp og Time har høyest verdiskapning. Landbruket den største næringsgren etter oljeindustrien.

36 Verdiskapning i landbruket i Rogaland Jæren 1110,4 millioner (60,4%) Ryfylke 312,6 millioner (17%) Haugalandet 244,8 millioner (13,3%) Dalane 171,1 millioner (9,3%) Totalt 1838,9 mill. kr

37 Utfordringer for det tradisjonelle jordbruket i Rogaland Husdyrproduksjonen sentraliseres. Svekker muligheten om landbruk i hele fylket. Forsterker miljøutfordringer for eksempel på Jæren. Levende bygder/produsentmiljø/fagmiljø i fare - mange heltidsbønder slutter av særlig innen melkeproduksjon - færre bønder (Norge i 1979, i 2009) (Eigersund i 1979 og 212 i 2009) Ubalanse i markedet. For lite storfe og lam, for mye gris Driftsbygninger, mange gamle og lite rasjonelle, må tilfredsstille framtidige krav. Gjelder spesielt for storfe. Krav om løsdrift for storfe. Dyrt å bygge nytt. For lite gis i inv. tilskudd. For liten lønnsomhet. Mange slutter av. Kulturlandskap og utmark gror igjen, for få bønder, og de bruker for lite egen utmark.

38 Utfordringer for det tradisjonelle jordbruket Mye jordleie (lange avstander og mye kjøring, dyr leie, men fordel med 10 års avtaler) Gjerdehold. Mange gjerder er i dag dårlig vedlikeholdt. Det kan være uenighet om gjerdeplikt Rekruttering av bønder og avløsere For få går på landbruksskole. Færre har melkeproduksjon. Avløserkurs i skolen kan være viktig. Vanndirektivet. God økologisk tilstand i alt vatn i En utfordring, spesielt på Jæren. Kan bli større krav til spredeareal for husdyrgjødsel. Kan bli vanskeligere å nydyrke myrer i framtiden Økologisk landbruk- liten omlegging i Rogaland til økologisk drift. Kan åpne opp for import fra utlandet og føre til mindre produksjon generelt av mat fra Rogaland. Andre steder i landet gode på økologisk landbruk.

39 Utfordringer for det tradisjonelle jordbruket - muligheter Mer av jordbruksjorda bør kanskje nyttes til korn, potet, grønnsaker, frukt og bærproduksjon. Alle plantevekst trenger ikke gå igjennom kua for å bli mat. Melkeproduksjonen i distriktene bør opprettholdes.

40 Utfordringer i skogbruket Lite skogareal i Rogaland men gode vekstvilkår Stor hogst av ung granskog (gir dårlig økonomi) (utnytter ikke treet sitt potensiale for CO2 opptak og lagring) Liten vilje til fornying av hogstflater med kvalitetsskog Liten investeringsvilje i skogsveibygging og infrastruktur for å kunne ta ut hogsmoden skog.

41 Utfordringer i skogbruket - muligheter Bruk av mer trevirke til erstatning for annet byggemateriale. Mer lokal foredling av trevirke. Bioenergi

42 Bygdeutviklingsmidler i Dalane - Bedriftsrettede BU-midler i 2012 Rogaland ga 30,5 mill. kr. i tilskudd og rentestøtte på lån på kr. 69,8 mill. kr i Rogaland er misfornøyd med den rammen de får i forhold til dyretall. Får 8%, skulle hatt nærmere 20% i forhold til dyretall og produksjon Positivt for Dalane at distriktene i Rogaland skal få 70 % av midlene i Rogaland.

43 Bygdeutviklingsmidler i Dalane - bedriftsrettede BU-midler Rogaland i 2010 En kan få inntil 30% og maksimalt kr i tilskudd pr. søknad. For lite tilskudd (prosentvis) gis til de som vil satse videre og bygge nytt innen melkeproduksjon. At maksimalt tilskuddsbeløp er hevet til kr kr pr. søknad hjelper noe. I tradisjonelt landbruk gis det fortsatt bare midler til grovfôrbaserte produksjoner. Det gis ikke tilskudd til gris og fjørfe slik det gis i andre fylker. Det kunne vært gjort i distriktene i Rogaland. At inntil 40% av tilskudd og 15% av rentestøtte skal gå til tilleggsnæringer er ingen fordel for Dalane. Her går søkes det mest på tradisjonelt landbruk.

44 Bygdeutviklingsmidler i Dalane - bedriftsrettede BU-midler Prioriterte områder i Rogaland er: Mat Økologisk produksjon Trevirke Juletre Hest Kraftverk Inn på tunet Reiseliv og opplevelsesprodukter Det er ingen grunn til at Dalane ikke skal kunne satse på mat, inn på tunet og reiseliv med opplevelsesprodukter.

45 Bygdeutviklingsmidler i Dalane - tradisjonelt og tilleggsnæringer (prosentvis) fordelt på regioner i Rogaland 2012 Tilskudd Rentestøtte Jæren 24,7% 38,7% Nord-Rogaland 23,6% 15% Ryfylke 31,8% 22,1% Dalane 18,8% 24,2% Rogaland (felles) 1% 0%

46 Bygdeutviklingsmidler i Dalane Forholdsvis lite bygdeutviklingsmidler (både tradisjonelt og tilleggsnæring) går prosentvis til Dalane i forhold til andre regioner i Rogaland. Hva er årsaken til dette? færre bønder her God tilgang til arbeid utenom bruket

47 Landbrukskontoret - ansatte I dag har landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal 4 ansatte i 100% stilling. Eigersund kommune er arbeidsgiver. Sokndal kjøper tjenester av oss på landbruk. Bjerkreim kjøper skogbrukstjenester Jordbrukssjef Steinar Nordvoll, leder av kontoret Skogbrukssjef, Hans-Petter Tønnessen (Stillingen er fordelt på Eigersund og Bjerkreim med 40% hver og 20% på Sokndal.) Fagkonsulent, Johan Norum Konsulent, Marit Rødland Egeland Landbrukskontoret i Bjerkreim har har 1 jordbrukssjef i hel stilling og 1,5 stillinger med fagkonsulenter. Landbrukskontoret i Lund har en landbrukssjef i hel stilling og 0,5 stilling som konsulent.

48 Arbeidsoppgaver Kommunal landbruksforvaltning Landbrukskontorets oppgaver innbefatter både jordbruk og skogbruk Arbeider for det meste med lovpålagte oppgaver Kontoret skal bidra til at gjeldende landbrukspolitikk gjennomføres i praksis. Kontoret har fått delegert mye av ansvaret for lovforvaltningen og tilskuddsforvaltningen innen landbruket og har også kontrollfunksjoner i forhold til dette. Kontoret skal også drive med næringsutvikling

49 Landbrukssenteret SA

50 Samarbeid om landbruksforvaltning (fordeler) Bedre kompetanse og utnyttelse av ressurser. Erfaringsutveksling. Kan få spesialisering. Lettere å rekruttere og beholde kvalifisert personale. Større landbruksfaglig miljø. Mindre sårbare tjenester ved sjukdom, ferie og når noen slutter Plassering av felles landbrukskontor (på landbrukssenteret Helleland) i et landbruksmiljø med Norsk landbruksrådgivning Dalane, Tine produsenttjeneste, regnskapskontor, avløserlag osv.

51 Erfaringer med Sokndal om samarbeid Både brukere og administrasjonen i Sokndal/Sirdal/ Bjerkreim virker godt fornøyd med ordningen om felles landbruksforvaltning med Eigersund. Føler vi har god kontakt med grunneiere selv om vi kun har bare en kontordag i uka. Kontordag er helt avgjørende for få et godt samarbeid med resten av administrasjonen.

52 Forskjellige prosjekter i landbruket - Storfeprosjekt i Rogaland Fylkesmannen har tatt initiativ til en storfesatsing i Rogaland, der målet er å øke mengden av produsert storfekjøtt. Produksjon av storfekjøtt må bli mer rasjonell. En håper å gjøre produksjonen mer lønnsom for den enkelte bonden.prosjektledelsen ligger hos slakteriene Fatland, Nortura og Prima og prosjektansvaret ligger hos Fylkesmannen.

53 Melkeprosjekt i Dalane Melkeprosjekt (opprettholde produksjonen i dalane på 2011 nivå). Bønder kan søke om eff.kontroll, inv. Støtte, utredningsmidler og veivalgsrådgivning). Bønder er engasjert i sosiale og faglige treff. Mange nye fjøs er bygd. Optimisme. Prosjektet er nylig forlenget med 2 år til Etableringsveiledning/mobilisering/ prosesser

54 Tidligere prosjekt Folkefjøsprosjekt i Rogaland bygge rimeligere til melkekyr Saueprosjekt i Rogaland Øke produksjonen av sau

55 Landskap og berggrunn Dalane er et bølgende karrig landskap som geologisk domineres av Rogaland anortosittprovins med anortositt (dypbergart). Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner. I Dalane finnes også noritt, jotunitt, og de økonomisk viktige ilmenitt, mangeritt, apatitt og magnetitt. Berggrunn av anortositt gir skrinn jord. Områder med noritt og apatitt gir noe frodigere vegetasjon. Dalane har en svært interessant geologi, noe som har ført til opprettelsen av Magma Geopark

56 Sitat om naturen Jeg tror Vår Herre må ha hatt det moro når han skapte dette rare landet. ( Elisabeth Granneman, revyartist) Det passer godt for Dalane når en ser landskapet her

57 Fantastiske Eia i Sokndal

58 Spjodevatnet i Sokndal

59 Klokkesøte på Dydland i Sokndal

60 Geopark - betydning for landbruket Bøndene har bidratt med sitt: Godt utbygd med turstier i Dalane Natur og kulturlandskapet betyr mye for turister. Landbruket har derfor stor betydning for turisme ved å skjøtte landskapet. Vil bønder tjene noe på Geoparken? Bønder kan være guider Bønder kan bygge utleiehytter og selge lokalmat. Liten interesse for dette nå. Kan ta seg opp med økende turisme. Bønder kan ta betaling for parkering? Kan ikke ta betaling for å gå på stier. Bønder/bedrifter kan gå sammen om å lage pakkeløsninger

61 Sluttord De naturgitte forholdene i Dalane ligger godt til rette for melk-/ storfeproduksjon og sauehold. Dalane har fortsatt et godt fagmiljø og mange dyktige bønder. Støtteapparatet lokalt er bra. Videre drift på bruk er også avhengig av bevilgede myndigheter og internasjonale avtaler. Det er heller ingen grunn til at Dalane ikke skal kunne satse på tilleggsnæringer som lokalmat, inn på tunet og reiseliv med opplevelsesprodukter. Dalane har vakker natur, geopark, turstier og fiskemuligheter. Dalane mangler kanskje den lille ekstra attraksjonen for å lokke til seg mange folk. Mangler kanskje også en felles reiselivsaktør i Dalane. Tilgangen til arbeid utenom bruket har vært for god og derfor har det nok vært liten satsing på tilleggsnæringer.

62 Takk for meg! Spørsmål?

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett:  Org. nr. NO MVA RAPPORT 3 Postboks 834, NO-468 Stavanger Telefon: +47 4 Besøksadresse: Telefaks: +47 4 3 Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@innovasjonnorge.no Prof. Olav Hanssens vei Internett: www.innovasjonnorge.no

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK for Nesseby kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN 1 Landbruket i Nesseby 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby

Detaljer

100 aktive og dyktige bønder produserer: -

100 aktive og dyktige bønder produserer: - Landbrukskommunen Alta MODERNE MELKEFJØS GODE AVLINGER OG DYR I ET VAKKERT KULTURLANDSKAP 100 aktive og dyktige bønder produserer: - 8 millioner liter melk 300 tonn kjøtt 170 tonn potet 90 100 mill i førstehåndsverdi

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Landbrukets verdiskaping i Buskerud Landbrukets verdiskaping i Buskerud Ledermøte i Buskerud Bondelag Sundvollen - 22.1.2013 Landbruksdirektør Astrid Aass Buskerud: Landets mest varierte landbruksfylke Jordbruksbedrifter i Buskerud Antall

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og. Resultatvurdering 2009 ligger som vedlegg i denne saken. Vedlegget er på 7 sider.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og. Resultatvurdering 2009 ligger som vedlegg i denne saken. Vedlegget er på 7 sider. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200701202 : E: 210 &34 : Daniela Dobbert Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 22.04.2010 04/10 innlandsfiskenemnd RESULTATVURDERING

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.10.2015 UTVIKLING AV JORDBRUKET SOM BÆREKRAFTIG NÆRING Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET.

FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. 14. Oktober 2014 Monica Dahlmo, rådgivar 1 Korleis oppnå miljømål? 2 Landbruket i Rogaland (2010 tall) 2,9 mrd kr i samla verdiskaping fra primærproduksjon (brutto) 2 mrd

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Utviklingen i Hedmarksjordbruket 2000-2008

Utviklingen i Hedmarksjordbruket 2000-2008 Fylkesmannen i Hedmark Utviklingen i Hedmarksjordbruket 2-28 Faktagrunnlaget er utarbeidet i samarbeid med: FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 1 Telefaks 62

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

V MASøYKOvrMUNE. Utvalg : 01.10.2013 Tid: Kl 12.00. snarest, og senest innen fredag 21.09!3 til tlf 78 42 40 03. I{øTEINNKALLING

V MASøYKOvrMUNE. Utvalg : 01.10.2013 Tid: Kl 12.00. snarest, og senest innen fredag 21.09!3 til tlf 78 42 40 03. I{øTEINNKALLING V MASøYKOvrMUNE I{øTEINNKALLING Utvalg : Møtested: Møtedato: Landbruksnemda i Måsøy Møterommet Teknisk sektor 01.10.2013 Tid: Kl 12.00 Representantene innkalles herved. Eventuell-e forfall bes meldt snarest,

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Jordbruk i Hordaland status og utsikter

Jordbruk i Hordaland status og utsikter Jordbruk i Hordaland status og utsikter Anne Bunger og Chr. A. Smedshaug, oktober 2013 Blant Hordalands 3 191 jordbruksforetak er de største produksjonene melk, lammekjøtt og frukt. Disse produksjonene

Detaljer

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett:  Org. nr. NO MVA NOTAT Postboks 8034, NO-4068 Stavanger Telefon: +47 51 54 51 00 Besøksadresse: Telefaks: +47 51 54 51 03 Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@invanor.no Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: www.invanor.no

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Anne Austrem Bunger Chr. Anton Smedshaug Rapport 8 2013 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Anne Austrem Bunger og Christian

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Næringsstrategi for økt matproduksjon i Rauma kommune

Næringsstrategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Næringsstrategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Vedtatt i Rauma kommunestyre Innhold Bakgrunn...2 Målsetting...3 Metode...4 Status...5 Status: Strategiområde produksjonsareal...8 Status: Strategiområde

Detaljer

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Landbrukskonferansen 2013 Landbrukspolitisk konferanse, Sandnes, 5. mars Ivar Pettersen En god historie Stor verdiskaping, stor satsing Er det verdt det? Stort potensial

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

jordbruk L A N D B R U K S K O M M U N E N A LT A

jordbruk L A N D B R U K S K O M M U N E N A LT A jordbruk L A N D B R U K S K O M M U N E N A LT A Innhold Fakta... 3 Et jordbruk i endring... 5 Kart... 8 Kua mi... 11 Kom skal vi klippe sauen...... 13... og i tillegg...... 15 Utgitt av Alta kommune,

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

SPESIELT FOR JORDBRUKET

SPESIELT FOR JORDBRUKET HAMAR KOMMUNE ÅRSMELDING FRA FAGGRUPPE LANDBRUK 25 Arbeidssituasjonen Ingen endringer i arbeidssituasjonen siste året. Rådgivningsoppgaver. Driftsplanlegging og søknader om BU-midler til bruksutbygging

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 08.06.2012 Arkiv: :GBR-112/5, gbr114/1, FA-V62, TI-&18 Arkivsaksnr.: 12/1265 Journalpostløpenr.: 12/16917 Saksnummer Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling:

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

ORDNINGENE OG VILKÅR

ORDNINGENE OG VILKÅR Ringerike kommune Produksjonstilskudd i jordbruket Miljøplan Regionale miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) ORDNINGENE OG VILKÅR 15.03.2012

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 Foto: Nils Erik Bjørholt/Terje Rakke/Anders Gjengedal/ Innovasjon Norge Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 IN Oslo, Akershus og Østfold Ingeborg Knevelsrud Disposisjon Innovasjon Norge Tjenestetyper

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer