Saker til behandling. 28/14 14/ Årsrapport Vennesla kommune 3. 29/14 14/ Årsregnskap Vennesla kommune 5

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. I tilknytning til møtet innkalles det til generalforsamling i A3-ressurs AS. Denne vil bli holdt kl (etter møtet i administrasjonsutvalget). Kl er det avtalt befaring/orientering om virksomheten/lunsj på Hunsfos Næringspark. SAKSKART Side Saker til behandling 28/14 14/ Årsrapport Vennesla kommune 3 29/14 14/ Årsregnskap Vennesla kommune 5 30/14 13/ Endelig tilskudd til private barnehager for /14 13/ Ny svømmehall - orientering etter anbud /14 14/ Eierskapsmelding Avfall Sør AS - godkjenning 19 33/14 13/ /14 14/ Klokkerstua barnehage - plan og byggekomiteens rapport nr. 1 Omprioritering av midler utomhus Vennesla ungdomsskole

2 35/14 14/ /14 14/ Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel forslag til planprogram/varsel om oppstart av planarbeid. Seilas for ungdom under Tall Ships Races i Kristiansand /14 14/ Tilbud om deltakelse i lokaldemokratiundersøkelse 75 38/14 14/ /14 14/ Framtidig kommunereform - Ekspertutvalgets delrapport nr. 1 Referatsaker Oppstart av planarbeid for "Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder" /14 14/ Handlingsprogram for fylkesveg Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 28/14 Årsrapport Vennesla kommune Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 1 Bygg- og miljøutvalget /14 1 Levekårsutvalget /14 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Det vises til vedlagte årsrapport for Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar årsrapporten for 2013 til orientering. Vedlegg: 1 Årsrapport for Vennesla kommune 213 3

4 Bakgrunn for saken: I henhold til kommunelovens 48, samt forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal rådmannen hvert år avgi en årsberetning om kommunens økonomiske stilling og virksomhet for øvrig. Hensikten med årsrapporten er å legge frem en del økonomiske nøkkeltall som gir en mer lettfattelig fremstilling av regnskapet. Merknader: Det vises til årsrapporten som følger vedlagt. 4

5 29/14 Årsregnskap Vennesla kommune Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 200 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommunens driftsregnskap for 2013 viser et positivt netto driftsresultat på kr ,87. Regnskapsmessig mindreforbruk er på kr ,82. Dette foreslås avsatt til generelt disposisjonsfond. Investeringsregnskapet viser balanse, og disponert beløp er på kr. 0,-. Det er likevel slik at noen prosjekt har overforbruk og noen har innsparing. Overforbruket er dekket inn ved å bruke av budsjetterte midler til prosjekt med forsinket fremdrift, samt prosjekt med innsparing. Den delen som er dekket ved å bruke av budsjetterte midler til forsinkede prosjekter må finansieres. Dette betyr at rådmannen foreslår å dekke kr ,96 av det generelle investeringsfondet. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Kommunestyret vedtar det fremlagte årsregnskapet for Udisponert mindreforbruk i driftsregnskapet, kr ,82 settes av til generelt disposisjonsfond. 3 Finansieringsbehov i investeringsregnskapet dekkes som foreslått i saksframlegget. Kr ,96 foreslås dekket av det generelle investeringsfondet. 4 Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettreguleringer i henhold til saksframlegget. Vedlegg: 1 Regnskap for Kontrollutvalgets innstilling 5

6 Bakgrunn for saken: I følge kommunelovens 48, samt forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, skal kommunestyret behandle årsregnskapet innen 30. juni året etter regnskapsåret. Det er plan- og økonomiutvalget som skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Uttalelse fra kontrollutvalget skal foreligge før innstillingen behandles. Kontrollutvalget skal behandle saken i sitt møte 7. mai. Merknader: Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Det er likevel slik at noen prosjekt har overforbruk og noen har innsparing. Overforbruket er dekket inn ved å bruke av budsjetterte midler til prosjekt med forsinket fremdrift, samt prosjekt med innsparing. Den delen som er dekket ved å bruke av budsjetterte midler til forsinkede prosjekter må finansieres. Note 13 til regnskapet viser prosjekt med avvik i forhold til budsjettet, samt ferdigstilte prosjekt med udisponerte midler pr Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapets behov for finansiering, og hvordan rådmannen foreslår å løse dette. Investeringsregnskapet pr Beløp Prosjekt med udekket beløp, ikke avsluttet ,91 Ferdigsstilte prosjekt med overskridelse ,22 Finansieringsbehov ,13 Rådmannens forslag til finansiering: Ferdigsstilte prosjekt med besparelse ,49 Oppgjør Øvrebøhallen (forsikr., spillem.) ,96 Oppgjør sprinkling Hægelandsheimen (boligst.) ,33 Oppgjør kunstgressbane, Homme (Øvrebø I.L.) ,00 Skarpengland skole, budsjett ,39 Uteområde, Vennesla ungdomsskole, budsjett ,00 Rest behov for finansiering ,96 Herav: Overs kridels e div. vann- og avløps pros jekt, kr ,23 Netto overs kridels e ferdigs s tilte pros jekt, kr ,73 Sum finansiering ,13 Rådmannen foreslår at finansieringsbehovet pr i investeringsregnskapet dekkes som vist i tabellen ovenfor, og at administrasjonen gis fullmakt til å regulere budsjettet for 2014 i tråd med dette. Når vi tar hensyn til gjenstående oppgjør fra forsikring, spillemilder osv ser vi av tabellen at behovet for ny finansiering er kr ,96. Rådmannen foreslår at dette dekkes av generelt ubundet investeringsfond. Beholdningen på dette fondet vil etter dette være kr ,98. Som nevnt i årsrapporten er hovedårsaken til overskridelsen på diverse vann- og avløpsprosjekt gode værforhold. Det var ikke snø og is i høst, og det var dermed behov 6

7 for vintervedlikehold av veier osv. De ansatte jobbet dermed i større grad med investeringsprosjektene. Dette vises også som innsparing i driftsregnskapet. I tillegg skyldes overskridelsen at ombyggingen av gamle brannstasjonen ble satt på vent, og de som skulle jobbet med dette prosjektet isteden jobbet med vann- og avløpsprosjekt. I budsjettet for 2014 er det lagt inn 12,35 mill. kr. til diverse vann- og avløpsprosjekt. Dette er i tråd med enhetens planer og prioriteringer. Rådmannen ser at det vil være vanskelig å redusere dette beløpet for å dekke inn overskridelsen fra Det er derfor det foreslås at denne overskridelsen dekkes av det generelle investeringsfondet. Driftsregnskapet Driftsregnskapet for 2013 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,82. Selvkosttjenestene (vann, avløp, renovasjon og feiing) gikk til sammen med et overskudd på kr ,-. Avløpstjenesten hadde et akkumulert underskudd fra tidligere år, og kr ,- inngår dermed i det regnskapsmessige mindreforbruket. Se for øvrig note til regnskapet, samt kommentar i årsrapporten. I følge forskrift om likeverdig behandling skal tilskuddet til private barnehager avregnes etter kommunens faktiske utgifter til de kommunale barnehagene. Avregningen som er foretatt viser at de private barnehagene har fått kr ,- for mye utbetalt i tilskudd i Dette er ført i regnskapet for 2013, og er en del av det regnskapsmessige mindreforbruket. Det vises for øvrig til egen sak. Den urealiserte avkastningen på finanskapitalen ble høyere enn budsjettert i I henhold til kommunens finansreglement er meravkastningen i forhold til budsjettet, kr ,- avsatt til bufferfond og verdireguleringsfond med henholdsvis kr ,- og kr ,-. I vedtatt økonomireglement er hovedregelen at enheter skal få med seg 75 % av overskuddet til senere år, evt. dekke inn 100 % av underskuddet. Rådmannen mener det er viktig at disponeringen av kommunens regnskapsoverskudd ses i lys av kommunens økonomiske situasjon pr. i dag, og i forhold til prognoser i årene fremover. Det foreslås dermed at overskuddet fra 2012 settes av til disposisjonsfond, og at en tar en grundigere vurdering i 1. tertialrapport. Det samlede udisponerte mindreforbruket skal disponeres av kommunestyret. Rådmannen foreslår å sette av mindreforbruket, kr ,82, til generelt disposisjonsfond. Det vises til vedlagte årsregnskap for 2013 med revisjonsberetning, samt årsrapport fra rådmannen. Det er disse dokumentene som danner grunnlaget for denne saken. 7

8 30/14 Endelig tilskudd til private barnehager for 2013 Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Satser for tilskudd til private barnehager skal etterberegnes i forhold til kommunens endelige regnskap. Satsene pr. heltidsplass er beregnet til: Driftstilskudd, små barn, kr ,- Driftstilskudd, store barn, kr ,- Kapitaltilskudd, alle barn, kr ,- Dette betyr at de private barnehagene totalt har fått utbetalt ca. 3,8 mill. kr. for mye i tilskudd for På grunn av stor uforutsigbarhet, samt usikkerhet rundt regelverket, og hvilken pensjonspremie som skal legges til grunn foreslår rådmannen at det gis et ekstraordinært tilskudd til de private barnehagene på ca. 1,2 mill. kr. Dette betyr at ca. 2,6 mill. kr. av for mye utbetalt tilskudd må tilbakebetales. Dette forutsetter at de endelige satsene for 2013 blir fastsatt. Ved en eventuell klage over bruk av pensjonspremien som er lagt til grunn eller andre forhold, og vedtak om å endre satsene i henhold til dette, reduseres kompensasjonen tilsvarende. Tilskudd til familiebarnehagene gis utfra nasjonale satser, og berøres dermed ikke av denne saken. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret fastsetter følgende satser for tilskudd til ordinære private barnehager for 2013 (pr. heltidsplass): Driftstilskudd, små barn, kr ,- Driftstilskudd, store barn, kr ,- Kapitaltilskudd, alle barn, kr ,- 2. Det gis et ekstraordinært tilskudd til de ordinære private barnehager for 2013 på totalt kr ,-. Beløpet dekkes av generelt disposisjonsfond. 3. Det ekstraordinære tilskuddet forutsetter at satsene i pkt. 1 blir stående. Ved endrede satser som følge av klage e.l. avkortes tilskuddet tilsvarende. 8

9 Vedlegg: Vedlegg 1 Revisjonsuttalelse av Vedlegg 2 Fylkesmannen i Østfold sitt vedtak på klage fra PBL på etterberegning av tilskudd for 2012 i Sarpsborg kommune, av Vedlegg 3 Utdanningsdirektoratets vedtak om omgjøring av fylkesmannens vedtak, av Vedlegg 4 KS sin klage over Utdanningsdirektoratets vedtak, av

10 Bakgrunn for saken: Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager er gitt i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke kommunale barnehager. I tillegg har Utdanningsdirektoratet kommet med et rundskriv som mer utfyllende redegjør for innholdet i forskriften. Regelverket er i hovedtrekk slik: Ikke-kommunale barnehager (heretter kalt private barnehager) skal i 2013 få tilskudd tilsvarende minimum 93,67 % av det kommunale barnehager koster kommunen (utgifter minus foreldrebetaling). Det må altså lages en kommunal selvkostkalkyle. Faktiske kostnader i de private barnehagene har ikke betydning for størrelsen på tilskuddet. I Vennesla gis private barnehager 100 % av kommunal selvkost. Etter året er slutt skal det foretas en avregning mot virkelige kommunale kostnader. Tilskuddet består av et driftstilskudd (lønn og driftsmidler) og et kapitaltilskudd (avskriving og renter på bygninger og andre anleggsmidler). Det skal beregnes driftstilskudd separat for store og små barn (under 3 år). Kapitaltilskuddet skal utbetales med samme sats for alle barn uavhengig av alder. I Vennesla har vi ingen kommunale familiebarnehager, og dermed gis det tilskudd etter nasjonale satser til de private familiebarnehagene i kommunen. Det er dermed ingen etterberegning i forhold til kommunens regnskap når det gjelder familiebarnehagene. Denne saken gjelder dermed private barnehager ekskl. familiebarnehager. Merknader: I budsjettet for 2013 ble satsene pr. heltidsplass i Vennesla fastsatt til: Driftstilskudd, små barn, kr ,- Driftstilskudd, store barn, kr ,- Kapitaltilskudd, alle barn, kr ,- I henhold til forskriften skal kommunen beregne nytt tilskudd dersom kommunen har endret budsjettet til de kommunale barnehagene i løpet av året. Dette ble gjort høsten 2013 etter at budsjettet er regulert bl.a. som følge av lønnsoppgjøret. De korrigerte satsene pr. heltidsplass ble da: Driftstilskudd, små barn, kr ,- Driftstilskudd, store barn, kr ,- Kapitaltilskudd, alle barn, kr ,- Satsene pr. heltidsplass etter at endelig regnskap for 2013 foreligger er beregnet til: Driftstilskudd, små barn, kr ,- Driftstilskudd, store barn, kr ,- Kapitaltilskudd, alle barn, kr ,- 10

11 Årsaken til den store nedgangen i tilskuddssats er at kommunens nettoutgifter pr. heltidsplass i de kommunale barnehagene har vært lavere enn forventet. Det er noen utgifter som har vært høyere enn budsjettert, og noen lavere, men i hovedsak skyldes det to forhold 1 : 1. Faktiske antall barn i kommunale barnehager (omgjort til heltid) var høyere enn budsjettert. Isolert sett utgjør dette ca. kr ,- i lavere satser for små barn og ca. kr ,- lavere for store barn. 2. Lavere pensjonspremie enn lagt til grunn i budsjettet. Dette er en todelt sak: a. KLP sine prognoser som ble lagt til grunn i budsjettet var høyere enn faktisk innbetalt premie. De største avvikene her skyldes at reguleringspremien ble vesentlig lavere enn prognosen, samt at tilbakeført overskudd ble større enn forventet. I tillegg var pensjonsgrunnlaget høyere enn i prognosen. Isolert sett utgjør dette ca. kr ,- i lavere satser for små barn, og ca. kr ,- lavere for store barn. b. Særskilt beregning av pensjonspremien for ansatte i kommunale barnehager. I budsjettet ble det lagt til grunn en samlet pensjonspremie tilsvarende gjennomsnittet i kommunen. I forbindelse med regnskapet fikk vi faktisk pensjonspremie for de ansatte i kommunale barnehager. Som følge av Stortingets vedtak om full barnehagedekning har det de senere årene vært en betydelig utbygging av barnehager i kommunal og privat regi. Sysselsettingen innenfor barnehagesektoren har økt i takt med etableringen av nye barnehager. Mange ansatte i barnehagene er forholdsvis unge, og har kort opptjeningstid i pensjonsordningen. I tillegg er lønna relativt lav sammenlignet med mange andre yrkesgrupper i kommunen. Dette gjør at gjennomsnittlig pensjonspremie (reguleringspremie i prosent av pensjonsgrunnlaget) kan være vesentlig lavere for denne ansattegruppen enn gjennomsnittet for alle ansatte i en kommune. I etterberegningen av tilskudd har kommunen brukt faktisk pensjonspremie for de barnehageansatte. Isolert sett utgjør dette ca. kr ,- i lavere satser for små barn, og ca. kr ,- for store barn. I løpet av våren har det vært knyttet stor usikkerhet hvordan pensjonspremien som legges til grunn i tilskuddsberegningen skal beregnes. Viser i den sammenhengen til Private barnehagers landsforbund (PBL) klage på etterberegningen for 2012 i Sarpsborg kommune, Fylkesmann i Østfold sin behandling av klagen (vedlegg2), Utdanningsdirektoratets (Udir) behandling av anke (vedlegg 2), samt klage fra KS på Udirs vedtak (vedlegg 3). Denne saken er fortsatt ikke endelig avgjort, og rådmannen foreslår at kommunens pensjonsutgifter til de ansatte i barnehagene legges til grunn i beregningen av tilskudd for Endelige satser for ordinære private barnehager i 2013 fastsettes dermed til (pr. heltidsplass): 1 Summen av de nevnte forholdene tilsvarer ikke endring i sats. Dette er hovedårsakene, men det er andre utgifter og inntekter som avviker i forhold til budsjettet. Disse avvikene er imidlertid relativt små, og vurderes som naturlige avvik, og kommenteres ikke spesielt her. 11

12 Driftstilskudd, små barn, kr ,- Driftstilskudd, store barn, kr ,- Kapitaltilskudd, alle barn, kr ,- Dette gir følgende tilskudd, og avregning, til den enkelte private barnehage: Barnehage Utbetalt tilskudd Tilskudd ihht endelige satser For mye utbetalt Barnestua Hompetitten Mariknotten Søndagsbakken (jan-juli) Læringsverkstedet Søndagsb., (aug-des) Læringsverkstedet Erkleivvegen Øvrebø Læringsverkstedet Vennesla Snømyra Harestua Djupmyra Sum Rådmannen har ved flere anledninger beklaget den uforutsigbarheten som regelverket medfører, både for kommunen og for de private barnehagene. Til tross for dette må kommunen følge regelverket, og tilskuddet må beregnes i tråd med dette. Det er svært uheldig for de private barnehagene at tilskuddet for 2013 blir 6 % lavere, og at dette først blir klart våren De private barnehagene er varslet om dette pr. e- post , og ytterligere informasjon er sendt pr Ut fra en totalvurdering vil rådmannen foreslå å gi de private barnehagene en ekstraordinær kompensasjon ved å la være å kreve tilbake den delen av tilskuddet som kan tilskrives at kommunen har benyttet særskilt beregnede pensjonsutgifter for barnehageansatte (jfr. pkt. 2 b ovenfor). Dette forutsetter at de endelige satsene for 2013 blir fastsatt. Ved en eventuell klage over bruk av pensjonspremien som er lagt til grunn eller andre forhold, og vedtak om å endre satsene i henhold til dette, reduseres kompensasjonen tilsvarende. Dette betyr at krav om tilbakebetalt tilskudd utgjør til sammen kr ,-. Tabellen nedenfor viser effekten for den enkelte barnehage: Barnehage For mye utbetalt Trekkes tilbake Ekstraordinær kompensasjon Barnestua Hompetitten Mariknotten Søndagsbakken (jan-juli) Læringsverkstedet Søndagsb., (aug-des) Læringsverkstedet Erkleivvegen Øvrebø Læringsverkstedet Vennesla Snømyra Harestua Djupmyra Sum

13 Den ekstraordinære kompensasjonen foreslås dekket av generelt disposisjonsfond. Rådmannen vil understreke at kompensasjonen foreslås å være ekstraordinær, og at prinsippet med å beregne tilskudd ut fra særskilt pensjonsberegning for kommunalt ansatte i barnehagen benyttes for Dette vil selvfølgelig avhenge av endelig konklusjon i saken mellom Sarpsborg kommune og PBL, og hvordan regelverket skal forstås. 13

14 31/14 Ny svømmehall - orientering etter anbud. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 6/950 6/775 Saksbehandler Inger Cecilie Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Rådmannen viser til plan- og økonomiutvalgets behandling av saken i møte Det ble da presentert en rapport fra plan- og byggekomiteen som viste kalkyler før anbud med en betydelig overskridelse i forhold til vedtatt økonomisk ramme. Utvalget vedtok da at prosjektet skulle legges ut på anbud, men at de økonomiske rammene ikke skulle økes. Svømmehallen har en brutto vedtatt kostnadsramme på kr. 98 mill. kr. inkl. spillemidler. Tilbudene på ny svømmehall ble åpnet 25.april. Det ble bedt om priser på hele prosjektet og for opsjoner for enklere tilpasning. Bygging av ny svømmehall, sosialt rom og Moonlight samt nytt tak og vegger over dagens svømmehall (fase 1) har en total kostnad på 122,5 mill. Overskridelse i forhold til budsjettrammen er altså 24,5 mill. kr. Ved å bare bygge svømmehall med stupetårn og garderober vil kostnaden beløpe seg til 111,5 mill.kr. Overskridelse i forhold til budsjettrammen ved dette alternativet er 13,5 mill. kr. Som nevnt i saken vil et slikt alternativ ha store konsekvenser for det driftskonseptet en har lagt til grunn i økonomiplanen. Som det framgår av saksframstillingen er totale besparelser ved å la innredning av Moonlight utgå 2 mill. kr og sosialt rom/kantine 5,7 mill.kr. Til sammen 7,7mill.kr. På bakgrunn av de anbudstallene som nå foreligger finner ikke rådmannen å kunne anbefale at prosjektet, i den form det var planlagt, gjennomføres. Som alternativ foreslår rådmannen at plan- og byggekomiteen utarbeider et justert prosjekt der følgende forhold prioriteres: Universell utforming for adkomst/rømning og garderobeforholdene i dagens Venneslahall/svømmehall. Lett oppussing av dagens svømmehall. Rehabilitering av Venneslahallen. Bygging av kantine/lokaler for samling av ett trinn på ungdomsskolen. Lokaler som samtidlig forutsettes som lokaler for Moonlight. 14

15 Rådmannens forslag til innstilling: 1 Kommunestyret konstaterer at kostnadene for bygging av ny svømmehall overstiger vedtatt budsjettramme. På denne bakgrunn videreføres ikke planene om bygging av ny svømmehall. 2 Plan- og byggekomiteen bes arbeide ut et justert prosjekt som omfatter: Universell utforming for adkomst/rømning og garderobeforhold i dagens Venneslahall/svømmehall. Lett oppussing av dagens svømmehall Bygging av kantine/lokaler for samling av ett trinn på ungdomsskolen. Lokaler som samtidig forutsettes som lokaler for Moonlight. Rehabilitering av Venneslahallen. Vedlegg: Saksutskrift fra plan- og økonomiutvalget sak 8/14 inkl. saksframstilling. Saksutskrift fra kommunestyret sak 20/13 inkl. saksframstilling. 15

16 Bakgrunn for saken: I sak 8/14 gjorde plan og økonomiutvalget følgende vedtak (saksutskrift følger vedlagt): 1. Plan- og økonomiutvalget slutter seg til anbefaling fra plan- og byggekomiteen og legger prosjektet ut på anbud. 2. Økonomiske rammer som er vedtatt i budsjett- og økonomiplan endres ikke. Budsjettrammen for svømmehallen er 98 mill.kr. inkl. spillemidler. Disse anslås til ca. 18 mill.kr. Svømmehallen har i tillegg fått innvilget 5 mill.kr. i ekstraordinære spillemidler etter søknad. Det er tidligere vedtatt å ikke øke rammen tilsvarende. Følgende vedtak gjort av kommunestyret er innarbeidet i opsjonene: Sak 20/13 (saksutskrift følger vedlagt): En ber plan- og byggekomiteen innpasse lokaler til Moonlight i vedtatt byggeprosjekt. Følgende er skrevet om økonomi i saken: Å tilrettelegge lokalene for Moonlight vil koste noe ekstra. Det kommer utgifter til kontor, øvingsrom/ studio i kjelleren, samt en forøkning i utgiftene knyttet til det sosiale rommet i 1. etasje. Det er likevel forventet at en slik løsning vil frigjøre betydelige ressurser, som kan brukes til andre behov. Moonlight og Vennesla ungdomsskole betaler tilsammen kr i årlig leie. I tillegg kommer utgifter til strøm, vedlikehold, snørydding, kommunale avgifter og rengjøring. Dette dreier seg om til sammen over kr. Lokalene begynner å bli slitt og vi må forvente oss betydelige utgifter til oppussing av både lokalene og uteområdet i årene fremover. Samlet vil det, etter hva rådmannen kan se, være en betydelig økonomisk gevinst ved å flytte Moonlight s virksomhet til ungdomsskolen. Denne innsparingen på driften er forutsatt i gjeldende budsjett/økonomiplan. Sak 21/13: Plan og byggekomiteen får i oppdrag å vurdere og innpasse i svømmehallprosjektet et nytt ventilasjonsaggregat med varmegjenvinner for eksisterende idrettshall. Plan og byggekomiteen bes komme tilbake med evt. merkostnader. Kostnader etter tilbudsfrist 25.april. På grunn av den korte tiden mellom tilbud og behandlinger legges saken fram av rådmannen uten at det foreligger egen rapport fra plan- og byggekomiteen. Dette i forståelse med dennes leder. Tilbudet er beskrevet i deler og opsjoner slik at en lettere skal kunne velge gjennomføringsnivå. På hvert gjennomføringsnivå er kostnadene er oppgitt for «Huskostnad» (entreprisene eks.mva) og totalt. Total kostnad inkluderer all prosjektering (også for opsjonene), oppfølging i byggetid, inventar og utstyr, prisstigning fram til ferdigstillelse, allerede påløpte kostnader og mva. På samlet prosjekt utgjør disse kostnadene et tillegg på 16

17 huskostnad som tilsvarer ca. 62 % av huskostnad. Når det gjelder opsjonene vil dette variere. I skrivende stund er innkomne tilbud under vurdering. Det pågår en løpende vurdering av evt. nye endringer i materialer og løsninger, herunder alternative forslag fra entreprenørene for å redusere kostnader ytterligere. Kostnadene for de forskjellige alternativene er som følger: Hele prosjektet med ny svømmehall, sosialt rom og Moonlight samt nytt tak og vegger over dagens svømmehall. Huskostnad er 75,5 mill.kr. Total kostnad 122,5 mill. Opsjon a. Nytt overbygg inkl. tak/vegger over eksisterende basseng utgår. Det utføres tilpasningsarbeider for å beholde gammelt tak i stedet. Dagens tak har behov for rehabilitering og tåler kun 50 cm snø og må skuffes eller bygget må stenges når dette overskrides. Vind og rasforhold forventes fra nytt tak og medføre økt snømengde. Da eksisterende basseng er planlagt som et permanent varmtvannsbasseng vil det også snarlig være nødvendig å rehabilitere overbygget (tak og vegger) pga fuktbelastning. Å utsette dette vil medføre en betydelig investering om ganske få år. Total besparelse er beregnet til 3,2 mill.kr. Opsjon b. Innredning for Moonlight utgår Underetasje bygges som råbygg. Kostnader til prosjektering av dette er dekket inn i prosjektet. Total besparelse er beregnet til 2 mill.kr. Opsjon c. Kantine/sosialt rom og underetasje utgår Total besparelse er beregnet til 5,7 mill.kr. Alternativer for gjennomføring. «Ribbet versjon» - Kostnader for fase 1 minus opsjon C, dvs. kun ny svømmehall men inklusiv nytt tak/vegger over eksisterende svømmehall huskostnad er 72,7 mill.kr. Total kostnad 116,3 mill.kr. Beholdes dagens overbygg over eksisterende svømmehall blir huskostnad 69,0 mill. kr. og total kostnad 111,5 mill.kr. Det er usikkert hvordan valg av alternativer påvirker de ekstra innvilgede 5 mill. i spillemidler. Opsjon d. Utskifting av ventilasjonsanlegg i Venneslahallen inkl. utvidelse av teknisk rom i underetasje. Total kostnad 3,0 mill.kr. (tilbakebetaling gjennom innsparing på driften er tidligere beregnet til 3,5 år). 17

18 Opsjon e. Rehabilitering av eksisterende basseng Huskostnadene er 3,4 mill.kr. Total kostnad 4,9 mill.kr. Gjennomføring av opsjon a (nytt overbygg) og e forventes å kunne utløse spillemidler på ca. 3,5 mill. kr. Opsjon f. Ekstra innredning og utstyr Ekstra innredning med boblekar, badstu, iskulp og barnebasseng. Totalkostnad ca. 2 mill.kr. Merknader: Tilbudene for ny svømmehall viser at kostnadene ligger over tidligere avsatt ramme for gjennomføring av tiltaket. Dette gjelder enten man velger full utbygging eller man skulle velge å gå for en «ribbet» utbygging. Skulle man allikevel velge å gå for en ribbet utbygging er det dessuten stor usikkerhet knyttet til hvilke reduksjoner dette vil kunne gi i spillemidler. Den reelle investeringsrammen vil dermed kunne bli enda lavere enn det en har lagt til grunn tidligere. En må også stille spørsmål ved hvilke konsekvenser et slikt alternativ vil kunne få for billettinntektene. En må anta at et mindre attraktivt anlegg vil gi lavere besøkstall. En ribbet løsning uten kantine og lokaler for Moonlight vil også bety at driftskostnadene for eksterne lokaler til Moonlight vil måtte videreføres på dagens nivå, noe det ikke er dekning for i dagens økonomiplan. Rådmannen har tidligere vært klar på at investeringsrammen må holdes. Når dette nå ikke synes å være mulig kan man ikke anbefale å gå videre med noen av disse alternativene. Rådmannen vil derfor på nytt anbefale at prosjektet endres fra bygging av ny svømmehall til et prosjekt hvor følgende prioriteres: Universell utforming for adkomst/rømning og garderobeforhold i dagens Venneslahall/svømmehall. Lett oppussing av dagens svømmehall Bygging av kantine/lokaler for samling av ett trinn på ungdomsskolen. Lokaler som samtidig forutsettes som lokaler for Moonlight. Rehabilitering av Venneslahallen. 18

19 32/14 Eierskapsmelding Avfall Sør AS - godkjenning Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 120 Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: En eiermelding skal inneholde prinsipper for kommunens overordnede eierstrategi og rutiner for eierstyringen. En skal klargjøre intensjonen med eierskapet i det aktuelle selskapet, etablere forutsigbare og kontrollerbare mål og resultatkrav for virksomheten, klargjøre rutiner for rapportering og eventuelt også definere en klar og forutsigbar utbyttepolitikk. Strategien bør inneholde prioriteringer, tiltak og resultatkrav kommunen ønsker for det enkelte selskap, slik at selskapene vet hva de må gjøre for å ivareta eiernes målsettinger med sitt eierskap. Avfall Sør AS eies av kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen. I rådmannsutvalget 29. august 2012 ble det bestemt å sette ned en arbeidsgruppe til å utforme forslag på felles eierstrategi for Avfall Sør AS. Selskapet ble etablert i 1992 som et selskap med delt ansvar og navn Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen DA og overtok driftsoppgaver 1. januar I 2006 ble selskapet omdannet til aksjeselskap under samme navn og endret senere navn til Avfall Sør AS høsten 2009 med operativ oppstart 1. januar 2010 under nytt selskapsnavn. Avfall Sør AS sitt formål er, enten selv eller gjennom hel- eller deleide selskaper, å drive renovasjonsvirksomhet, herunder avfallsinnhenting og avfallsbehandling. Selskapet skal helt eller delvis utføre eierkommunenes oppgaver/forpliktelser i henhold til forurensingslovens 29 og 30. Virksomheten skal drives på en økonomisk, ressurs- og miljømessig god måte, i samsvar med gjeldende lover og regler. Styret i Avfall Sør behandlet utkast til sak om ny eierskapsmelding del 2 for Avfall Sør AS i styremøte 24. februar Resultatene fra styrebehandlingen er medtatt inn i saken i etterkant som nytt kapittel 8. Som et resultat av styrebehandlingen vedlegges derfor allerede nå, som et nytt moment i saken, forslag til ny aksjonæravtale med forslag om at ny aksjonæravtale for Avfall Sør AS godkjennes. Andre relevante endringer som er 19

20 kommet inn i saken etter styrebehandlingen gjelder konkretisering av antall styremedlemmer og at generalforsamlingen vedtar instruks for valgkomiteen. En av hovedhensiktene med denne eiermeldingen å utarbeide gode rutiner for eierstyringen av selskapet. Anbefalinger knyttet til rutiner for selskapet, styret og eierne som en ønsker vedtatt fremkommer som en del av anbefalingene summeres opp i kapittel 9. Videre er det og en del aktuelle problemstillinger som er relevante for selskapet som drøftes avslutningsvis i saken, hhv. forskriftsendring i selvkostregelverket, konkurranseutsetting eller egenregi/tildeling på kommunalt avfall og fastsetting av sats for kommunale gebyrer hvor anbefalinger rundt disse sakene og fremkommer avslutningsvis i kapittel 9. I tillegg tar saken for seg strategiske dokumenter og ser på ulike mål og metoder for å sammenligne virksomhet som opererer under selvkostregelverket. Resultatene som her fremkommer gjennom benchmarkingundersøkelsen innebærer at man ikke bare kikker økonomiske faktorer, men også ser på andre forhold som blant annet kundetilfredshet, tjenestestandard og miljøstandard når en sammenligner seg med andre selskap. Risiko, avkastningskrav, kapitalstruktur og utbytte er andre tema som berøres. Når det gjelder forslaget om forskriftsendring av selvkostregelverket så erkjenner rådmannen den usikkerhet selskapet står ovenfor. Det er betydelig egenkapital i selskapet (62,3 mill. kr i morselskapet kr pr. 31. desember 2012 og 84,2 mill. kr for konsernet samlet sett). Om salget av Avfall Sør Bedrift gjennomføres vil en få redusert selskapsrisiko på generell basis. En står da hovedsakelig igjen med usikkerheten rundt nye selvkostregler og usikkerhet knyttet til behov for eventuell kapitaltilførsel i Returkraft. Eier vil allerede nå sende sterke signaler om forventning om fremtidig utbytteutdeling gitt at salget av Avfall Sør Bedrift gjennomføres. Når saken om mulig endring av selvkostregelverket er avklart ønsker en at det innhentes en ekstern vurdering av selskapets økonomi. Dette for å vurdere ytterligere muligheter for utbytteuttak av selskapet utfra hensyn til vurdering av forsvarlig egenkapital, risiko og likviditet i selskapet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vennesla kommune vedtar ny eierskapsmelding for Avfall Sør AS og de foreslåtte anbefalinger i saken som oppsummeres i kapittel 9 implementeres av eierne og i selskapet. 20

21 2. Selskapet bes rapportere på generalforsamling i 2014 om hvordan de vil følge opp de av sakens anbefalinger i kapittel 9 som selskapet er ansvarlige for. 3. Forslag til ny aksjonæravtale for Avfall Sør AS godkjennes. Vedlegg: - Vedlegg 1 Beskrivelse av selskapene som inngår i Avfall Sør konsernet (inkludert tilknyttede selskap og andre eierposter). - Vedlegg 2 Årsrapport for Avfall Sør AS Vedlegg 3 Renovasjonsbenchmarking Vedlegg 4 Forslag til ny aksjonæravtale for Avfall Sør AS april Bakgrunn for saken: Rådmannsutvalget bestemte i august 2012 å sette ned en arbeidsgruppe til å utforme forslag på felles eierstrategi for Avfall Sør AS. Arbeidsgruppa sitt forslag til eierskapsmelding følger nedenfor. 21

22 Forslag til eierskapsmelding: Innhold 1. Innledning Bakgrunn og mandat Opprettelsen av Avfall Sør AS historikk, formål og valg av selskapsform Eierforhold Selskapskontroll og forvaltningsrevisjon Eierskapsmelding del Økonomisk analyse Risiko og avkastningskrav Regnskapsanalyse/nøkkeltall Kapital, avkastning og utbytte Avfallsmarkedet Strategiske dokumenter og kvalitet/tjenesteleveranse Nasjonal avfallsstrategi Avfallsplan Kostra-tall Renovasjonsbenchmarking Rutiner for eierstyring Prinsipper for god foretaksstyring KS sine anbefalinger Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi Forholdet mellom monopol- og konkurransevirksomhet Styrets sammensetning og kompetanse Valgkomité for styreutnevnelse Styresammensetning i konsernmodell Styrearbeid og rolleklarhet Etiske retningslinjer og samfunnsansvar Kommunikasjon/dialog mellom selskap og eier Rutiner for selskapsrapportering Generalforsamlingspapirer Eiermøter Ny virksomhet Åpenhet Selskapskontroll: eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon Oppsummering vedtekter og aksjonæravtale Aktuelle problemstillinger Forskriftsendring i selvkostregelverket Konkurranseutsetting eller egenregi/tildeling på kommunalt avfall Fastsetting av sats for kommunale gebyrer Salg av Avfall Sør Bedrift Styrets behandling av forslag til ny eierskapsmelding del 2 for selskapet Anbefalinger til selskapet, styret og eierne

23 1. Innledning. Rådmannsutvalget 2 i Knutepunkt Sørlandet etablerte i 2012 et administrativt eierforum for å bedre samordningen av eierstyringen i selskap som flere knutepunktkommuner helt eller delvis eier sammen. I den forbindelse ble det foretatt en grovmasket vurdering av hvilke selskaper det i første omgang syntes naturlig å starte med å lage felles selskapsspesifikke eierstrategier for. En så da hen til selskapenes størrelse og kompleksitet, kommunenes samlede eierandel i selskapene, samt gjorde en vurdering av kommunenes eierstyring og oppfølging av selskapene. Rådmennene prioriterte å starte med å få laget en felles eierstrategi for Avfall Sør AS Bakgrunn og mandat Avfall Sør AS eies av kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen. I rådmannsutvalget 29.august 2012 ble det bestemt å sette ned en arbeidsgruppe til å utforme forslag på felles eierstrategi for Avfall Sør AS. I arbeidsgruppen var alle kommunene representert hvorav Kristiansand kommune som største eier stod ansvarlig for utarbeidelsen av saksdokumentene. I arbeidsgruppen var ingeniørfaglig-, næringspolitisk-, økonomisk- og rådmannskompetanse representert. Videre hadde man også ekstern og juridisk kompetanse tilgjengelig ved behov. Arbeidsgruppen ble gitt mandat «å utforme forslag til felles eierstrategi for Avfall Sør AS, og slik at den kan vedtas av kommunestyrene før selskapets generalforsamling våren 2013». Prosessen med utarbeidelse av ny eierstrategi har av ulike grunner tatt lenger tid enn først forutsatt Opprettelsen av Avfall Sør AS historikk, formål og valg av selskapsform Selskapet ble etablert i 1992 som et selskap med delt ansvar og navn Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen DA og overtok driftsoppgaver 1. januar I 2006 ble selskapet omdannet til aksjeselskap under samme navn og endret senere navn til Avfall Sør AS høsten 2009 med operativ oppstart 1. januar 2010 med nytt selskapsnavn. Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen DA eksisterer fortsatt som hjemmelsselskap for det meste av eiendommene på Støleheia. I 2006 skilte RKR AS ut virksomhet knyttet til innsamling og mottak av næringsavfall i et eget datterselskap, RKR Næring AS (nå Avfall Sør Bedrift AS). Selskapet har som formål å drive med innsamling, mottak, bearbeiding og salg av næringsavfall. Dette omfatter ikke behandlingen av næringsavfall på Støleheia (deponi, kompostering mv.)

24 I 2009 kom Kommunerevisjonen med en rapport som blant annet pekte på problematikken rundt mulig kryssubsidiering 3 når lovpålagt virksomhet er skilt ut i et eget aksjeselskap som også driver innen næringsavfall. Revisjonen anbefalte at konsernstrukturen i Avfall Sør AS burde justeres og at prinsippet for kostnadsfordeling ved behandling av avfall på Støleheia burde endres. Som følge av dette ble Avfall Sør Husholdning AS opprettet. Husholdningsselskapet har som formål å drive med innsamling, mottak, bearbeiding og salg av husholdningsavfall. Avfall Sør AS sitt formål er, enten selv eller gjennom hel- eller deleide selskaper, å drive renovasjonsvirksomhet, herunder avfallsinnhenting og avfallsbehandling. Selskapet skal helt eller delvis utføre eierkommunenes forpliktelser iht. forurensingslovens 29 og 30. Virksomheten skal drives på en økonomisk, ressurs- og miljømessig god måte, i samsvar med gjeldende lover og regler Eierforhold Avfall Sør AS eies av Kristiansand kommune (73,3 %), Vennesla kommune (12,1 %), Søgne kommune (9,1 %) og Songdalen kommune (5,5 %). Selskapets konsernstruktur så pr. 1. januar 2014 ut som følger: Fra oppstart av driften i 1996 var all virksomhet organisert i ett selskap. I perioden frem til i dag har selskapet opprettet datterselskaper eller gått inn som deleier i en rekke selskaper ut fra de behov og utfordringer som har oppstått: Avfall Sør Bedrift (tidligere RKR Næring) ble etablert i 2005 som følge av en lovendring som gjorde det nødvendig med et klarere skille mellom virksomheten mot husholdningsavfall og virksomheten mot næringsavfall. Selskapet har opp gjennom årene levert gode økonomiske resultater. Høsten 2013 mente styret i Avfall Sør at tiden var inne til å selge seg ut av konkurranseutsatt avfallsinnsamling og konsentrere virksomheten mer om drift av behandlingsanlegget på Støleheia, samt de oppgavene kommunene har tildelt selskapet innen husholdningsavfall og slam. Avfall Sør Husholdning ble etablert høsten 2010 som følge av anbefalinger fra Kommunerevisjonen om klarere skille og rollefordeling mellom de ulike delene av Avfall Sørs samlede virksomhet. Samtidig som Avfall Sør Husholdning ble skilt ut 3 Selvkost og kryssubsidiering i RKR AS (2009): 24

25 fra morselskapet ble flere oppgaver samt ansatte fra Kristiansand kommune overført til selskapet. Når salget av Avfall Sør Bedrift er gjennomført vil all operativ virksomhet i konsernet og alle ansatte ligge under Avfall Sør Husholdning (se lenger nede i kapittel 1.3, samt kapittel 7.4 og vedlegg 1 for ytterligere informasjon rundt salget av Avfall Sør Bedrift AS). Mjåvannsveien 23 er et heleid datterselskap som ble etablert som eiendomsselskap da eiendommen i Mjåvannsveien ble kjøpt og utviklet som ny gjenvinningsstasjon og hovedanlegg for mottak og behandling av næringsavfall til gjenvinning. Ved salg av Avfall Sør Bedrift vil deler av lokalene bli ledige, men selskapet legger til grunn at dette er forbigående. Blant annet vil Avfall Sør Husholdning ha behov for deler av arealene. Grønn Vekst Sør (tidligere Agder Vekst) ble etablert for å sikre avsetning av jordog kompostprodukter fra Støleheia. I stedet for å bygge opp kapasitet og kompetanse med egne ansatte i RKR, valgte man et 50/50 samarbeid med et privat selskap med kompetanse innen blant annet agronomi. Dette har vært en løsning som har sikret nye oppgaver til selskapets ansatte og avsetning av kompost, samtidig som Grønn Vekst Sør har betalt aksjeutbytte til eier de fleste år. Støleheia Pukkverk ble etablert for å sikre uttak og salg av stein og pukk fra det som ble planlagt som fremtidig deponiområde uten kostnad for RKR. Også her valgte man en 50/50-modell med samarbeid med den største anleggs- og knuseverks-entreprenøren i landsdelen. Fremtidig deponiområde er sikret dersom dette skulle bli aktuelt, samtidig som driften medfører nye oppgaver til selskapets ansatte og har gitt aksjeutbytte til eier. Returkraft eies 49,9 % av Avfall Sør, og ble etablert som følge av varslet deponiforbud for nedbrytbar restavfall fra Selskapet eies av flere interkommunale avfallsselskaper i Agder, og i tillegg til avfallsbehandling er selskapet også en stor produsent av fjernvarme og elektrisitet. Endrede rammebetingelser og sterk konkurranse fra svenske forbrenningsanlegg etter finanskrisen i 2008 har gitt Returkraft og selskapets eiere betydelige økonomiske utfordringer, mens drift og utvikling for øvrig har fungert veldig bra. Retura Sør ble opprettet som franchisetaker i Agder for Retura Norge. RKR var en av stifterne og selskapets hovedformål var å kunne delta i anbudskonkurranser for innsamling og behandling av næringsavfall som dekket hele eller store deler av landet. Målet med etableringen ble oppnådd og selskapet har gitt god avkastning, men det har vært et økende problem at de fleste av eierne bak Retura Sør også hadde egen virksomhet som konkurrerte med Retura Sør. Et salg av aksjene i selskapet ble etter hvert ansett som den beste løsningen for alle parter. 25

26 Eierskapet i Rekom AS er en følge av at kommunale aktører over hele landet ønsket økt konkurranse og flere valgmuligheter når de skulle selge papp, papir og andre avfallsfraksjoner til gjenvinning. Her har Avfall Sør en mindre eierpost, men investeringen har vært positiv både i forhold til formålet, og mottatte aksjeutbytter. 9. desember 2013 godkjente styret i Avfall Sør avtale om salg av alle aksjene i Avfall Sør Bedrift til Norsk Gjenvinning AS, og eierne tok på et eiermøte 17. desember 2013 styrets vedtak om salg av aksjene til etterretning. Konkurransetilsynet vil vurdere kjøpet nærmere, og har pålagt Norsk Gjenvinning å sende en fullstendig melding om kjøpet. Saken var først ventet endelig avklart av Konkurransetilsynet i løpet av vinteren Den 4. mars 2014 varslet Konkurransetilsynet partene om at vedtak om inngrep mot foretakssammenslutningen mellom Norsk Gjenvinning AS og Avfall Sør Bedrift AS kan bli aktuelt, jf. konkurranseloven 20 annet ledd. Dette innebærer at gjennomføringsforbudet fortsatt gjelder så lenge Konkurransetilsynet behandler saken, jf. konkurranseloven 19 første ledd. Ift. videre behandling må Konkurransetilsynet senest innen 70 virkedager fra meldingen er mottatt fatte vedtak som stadfester fremsatt forslag til avhjelpende tiltak fra melderne eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak, jf. konkurranseloven 20 fjerde ledd første punktum. Et eventuelt forslag til forbudsvedtak må forelegges partene til uttalelse med en frist på 15 virkedager, jf. konkurranseloven 20 fjerde ledd tredje punktum. Dvs. endelig utfall av denne saken er ikke ventet kjent før tidligst i juli/august måned. Ytterligere informasjon om salget av Avfall Sør Bedrift AS er nærmere beskrevet i vedlegg 1. Økonomiske konsekvenser og vurderinger rundt bruken av realisert gevinst og økning i egenkapital for morselskapet som sådan drøftes og vurderes nærmere under kapittel 3.3. Videre solgte Maren, Agder Renovasjon og Avfall Sør den 27. januar 2014 sine aksjer i Retura Sør AS. Kjøpere er Midtstøl Transport, Peter Løvaas Transport, MBT Vigeland Transport og Gjenvinning Sørvest. For ytterligere informasjon om de ulike selskapene henvises til vedlegg 1 som gir en mer detaljert beskrivelse og gjennomgang av selskapene Avfall Sør AS har eierposisjoner i Selskapskontroll og forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er en særegen form for revisjon av offentlig virksomhet som i kommuneloven 77 nr. 4 blir definert som systematiske vurderinger av økonomi, 26

27 produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger 4. Forvaltningsrevisjonen skal på denne måten bidra til en bedre og mer effektiv forvaltning. Forvaltningsrevisjon er en del av Selskapskontrollen. Selskapskontroll innebærer også eierskapskontroll som er den obligatoriske delen av selskapskontroll 5. «Eierskapskontroll omfatter kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser, herunder å kontrollere om den som utøver eierinteressene gjør dette i samsvar med kommunestyrets/bystyrets vedtak og forutsetninger» 6. Etter en omfattende selskapskontroll og forvaltningsrevisjon gjennomført av Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS (Kommunerevisjonen) i henholdsvis og ble det gjennomført en rekke endringer i selskapet, en del av dem organisatoriske. Den lovpålagte virksomheten knyttet til husholdningsavfall og slam som var tillagt Avfall Sør AS gjennom tildeling av enerett fra eierkommunene ble skilt ut i et eget datterselskap, Avfall Sør Husholdning AS. For den konkurranseutsatte virksomheten som er organisert i Avfall Sør Bedrift AS (utskilt som et heleid datterselskap av Avfall Sør AS i 2005/2006) har verken daglig leder eller styremedlemmer i Avfall Sør AS styreverv. Skillet mellom konkurranseutsatt og lovpålagt virksomhet for eierkommunene ble derved tydeligere. Det ble også foreslått at kommunerevisjonens anbefalinger skulle innarbeides i avfallsplanen ved neste revisjon. Dette er fulgt opp gjennom årlig statusrapportering, og i arbeidet med ny avfallsplan. 2. Eierskapsmelding del 1 Kristiansand kommunes overordnede eierskapsmelding ble behandlet i bystyresak 175/08 og tok for seg alle foretakene og selskapene kommunen har eierandeler i, og stiftelser kommunen har initiert. Hovedessensen i meldingen var å sikre rutiner for systematisk politisk og administrativ oppfølging av foretak og selskap, slik at kommunen skulle bli en aktiv og langsiktig eier, samt å sikre at selskapene drev i tråd med vedtektene og politiske og administrative føringer. Kommunens eierstrategi og rutinger for eierstyringen ble ytterligere detaljert. Søgne kommune (kommunestyresak 62/09), Songdalen kommune (kommunestyresak 10/12) og Vennesla kommune (kommunestyresak 6/12) har alle utarbeidet tilsvarende eiermeldinger for sin kommune og sine respektive selskaper og eierposisjoner i årene etter. 4 Norges kommunerevisorforbund, forvaltningsrevisjon: 5 Norges kommunerevisorforbund, selskapskontroll: 6 Norges kommunerevisorforbund, selskapskontroll: 7 Kristiansand kommune, bystyresak 59/08. 8 Kristiansand kommune, bystyresak 142/09. 27

28 I den overordnede eierskapsmelding var det ikke anledning til å ta for seg store dype analyser og utredninger om det enkelte selskap, og det ble derfor lagt opp til at for enkelte av kommunens eierposisjoner skulle det lages en del 2 av eierskapsmeldingen som skulle forsøke å besvare spørsmål som: Er det valgt riktig selskapsform for de ulike selskapene? Bør kommunen kjøpe eller selge noen av sine posisjoner? Er det andre områder av kommunens virksomhet som ut fra premissene i del 1 bør organiseres på en annen måte? Er det virksomheter eller verdier som bør flyttes mellom selskaper eller mellom eier og selskaper. Gjennomgang av hvert enkelt selskap og foretak med formål å utvikle kommunens eierstrategi med selskapet/foretaket. Basert på denne malen lagde Kristiansand kommune på egenhånd ett notat/en sak som tok for seg nevnte forhold, med tillegg av ett par andre tema for Avfall Sør AS i Saken ble drøftet i kommunalutvalget 17. november 2009 og politikerne ga sin tilslutning til Rådmannens anbefalinger 9. Med bakgrunn i at dette notatet ble fremmet og drøftet i kommunalutvalget av Kristiansand kommune alene (som følge av at de øvrige eierkommunene ikke hadde utarbeidet sine overordnede eierskapsmeldinger (del 1) på gjeldende tidspunkt), og ikke ble behandlet av bystyret vil det være naturlig også for Kristiansand kommune at eierskapsmelding del 2 utredes og behandles politisk på ny i sammen med tilsvarende saker hos de tre andre eierkommunene i selskapet. 3. Økonomisk analyse På samme måte som avfallsmarkedet deles inn i husholdnings- og næringsavfall må man også skille mellom virksomhet underlagt selvkostregelverket og konkurranseutsatt virksomhet. Konkurranseutsatt virksomhet opererer fritt i ett marked og vil normalt være underlagt et avkastningskrav med forventning om å skape verdier og avkastning for eier. For virksomhet som er underlagt selvkostregelverket er det andre regler som gjelder («balanse i driften over en periode på 3-5 år» 10 ) og det er her heller ikke anledning til å ta ut utbytte. Det er likevel mulig å sette andre krav og gjennomføre målinger for selvkostvirksomhet på andre måter, noe som vil bli nærmere omtalt i kapittel 5.4 renovasjonsbenchmarking Protokoll fra kommunalutvalgets møte i Kristiansand kommune 17. november 2009: 10 Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Selvkostreglene innebærer blant annet at inntektene over noen år (3-5 år) ikke kan overstige kostnadene for disse årene samlet sett: 28